kunne ta kunsten ut av Vietnam. Burde Riksutstillinger kansellert utstillingen på prinsipielt grunnlag? S Da utstillingen startet sin turne i Norge, ble den møtt med demonstrasjoner fra vietnamesiske flyktninger bosatt i Norge. De mente den var en propaganda-utstilling av offisielt godkjent vietnamesisk kunst som lovpriste et ikke-demokratisk land. Denne oppfatningen ble gradvis svekket, og i slutten av turneen deltok norske vietnamesere med å servere vietnamesisk mat, etc. i forbindelse med utstillingen. Riksutstillinger, P.b. 4763 Sofienberg, 0506 Oslo. Tel. 22 99 10 70, fax 22 99 10 71, e-post: ru@riksut.no Internettadresse: www.riksut.no/
Kunst i Skolen: Selv nå r du gjerder inn din lille flik av jorden, blir markene vannet av regn fra fremmede land og varmet av solen fra det uendelige universet Utstillingen ble laget til organisasjonens 50-årsjubileum i 1998. Jeg var kurator og forfattet katalogen.70 Utstillingen kombinerer tre kunstnere med ulik bakgrunn. Den ene – Terje Grøstad – er en av Norges mest kjente skildrere av norsk natur og regnes som urnorsk. Han tilhører en generasjon som bygget videre på kunstnere som Henrik Sørensen og er nå rundt 70 år gammel. Den andre – Mai Cheng Zheng – er født, oppvokst og utdannet i Kina, men slo seg ned i Norge, bl.a. etter sterke inntrykk fra Munchs kunst. Hun er ca. 40 år gammel. Den tredje – Hé Marli – er født i England, vokste opp i Sri Lanka, har sin kunstutdannelse fra London og slo seg også ned i Norge, bl.a. med begeistring for norsk middelalderkunst. Hun er også rundt 40. Hensikten med utstillingen er å vise hvor sammensatt hver enkelts kunsthistoriske røtter er, og at disse inneholder overraskelser. Den rotnorske Grøstad fortsetter en tradisjon med japanske og franske hovedelementer, mens den kinesiske Cheng Zheng sannsynligvis er den som har sterkest bakgrunn i det europeiske 1800-tallsmaleriet via den sovjetiske ”sosialistiske realismen” som kom til Kina med kommunismen. Hé Marli fremstår som mest knyttet til former og farger fra sine forfedres Sri Lanka, men er den som har den mest rendyrkede modernistiske utdanningen. Utstillingen trekker opp store kunsthistoriske linjer fra Kina/Japan, det indiske kulturområdet og Europa, og understreker hver kunstners unike individualitet i forhold til røtter de har og impulser de velger. Kunst i Skolens utstillinger er små, fordi de skal brukes i skolenes egne rom. Hver utstilling vandrer i mange år. Denne utstillingen kan både fungere som et hele og kan deles i tre separate miniutstillinger. Kunst i Skolens utstillinger er alle laget for bruk på egen hånd. Det stilles derfor krav til materialet som følger utstillingene og til lærernes ferdigheter. Ulempen ved ikke å ha en medfølgende formidler oppveies mer eller mindre av fordelen ved å disponere utstillingene på egen hånd og kunne skreddersy opplegget etter eget behov. Denne utstillingen er spesielt tilpasset 10. klasse og kunst- og håndverksfaget. Elevene skal både skal gjøre seg kjent med arbeider til ulike kunstnere fra nyere tid, drøfte disse kunstnernes forhold til form, innhold og tradisjon, finne frem til ulike kulturers samtidskunst og se på hvordan ulike tradisjoner utvikler seg og danner grunnlag for nye former og uttrykk. Siden utstillingen er så ny, er det foreløpig ikke hentet inn mange erfaringer. Men noe kan antydes:
70
Per B. Rekdal, 1998: Selv når du gjerder inn din lille flik av jorden, blir markene vannet av regn fra fremmede land og varmet av solen fra det uendelige universet, Kunst i Skolen, Oslo.
108