Mitt forskningsprosjekt historier om samlingen sin – har Cleveland Mu seum of Art blitt hyllet innen feltet. Også her får besøkende tilgang på tidligere programmerte omvisninger. Utover det har museet hentet sosiale mediers like-funksjon inn i en app for nettbrett. Her markerer man med hjertesymbol hvilke objekter fra museets samling man vil vite mer om, og finner samtidig ut hvor på museet det stilles ut. Selve Gallery One er utstyrt med seks interaktive stasjoner, der blant annet én stasjon oppmuntrer besøkende til å pos ere som statuer i samlingen. – Vi gjorde noe lignende i Munch-rommet vårt uten at vi var klar over planene i Cleveland, forteller Pierroux. – Vi oppdaget, gjennom observasjon, at kropp og gester er svært viktige i tolknings
prosesser. Besøkende bruker hele kroppen når de skal tolke kunstverk. De hjalp hverandre med poseringen, alle så nøyere på kunstverket og de ble engasjert i å fange kunstnerens og motivets uttrykk. Å bruke nye teknologier kan gi flere tolkningsmuligheter.
kuratorene ofte klarer eller er villige til å gi dem i en gallerisetting. I dag må man tenke på et gal lerirom som mer enn kunstverk og små tekster.
Likevel forteller Pierroux at det enda er et styk ke igjen før forskning kan tilby konkrete svar på akkurat hva som skjer i møtet mellom unge og digitale teknologier i museumssettinger. Et empirisk spørsmål – Det er et mål for museene å skape større engasjement og deltagelse blant publikum Et spørsmål som melder seg, er om man på gjennom bruk av teknologier. denne måten begrenser læring Men det er et empirisk spørsmål ved å ha veldig klare linjer for Kristina Ketola Bore (f. 1986) om det fungerer eller ikke. Man akkurat hva som skal læres? – har en master i designkritikk fra London College of Communi kan ikke bare si at «ja, det gjør Besøkende ønsker informasjon cation. Hun arbeider som frilans det». Man må ha forskning på fra kunstmuseene, det vet vi. skribent og gjesteforelser på hva som egentlig skjer. — De ønsker mer informasjon enn Kunsthøgskolen i Oslo.
33
– I studien så vi på hvordan ungdommer i grupper forholder seg til kunstverk. Hvordan de bruker kroppen og tekst ene. Det handler ikke bare om skjerm, sie Palmyre Pierroux, amanuensis ved Universitetet i Oslo.