Sandkassa Norges Handelshøyskoles Studentforening 75 år Utdrag fra NHHS’ jubileumsbok Bergen, august 2011
Introduksjon:
NHHS 1930 – 1960 Da Norges Handelshøyskole omsider kunne åpne dørene 7. september 1936 var det etter nesten 20 års hard jobbing, fra både Storting, myndigheter og, ikke minst, Foreningen til opprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen sin side. Å opprette en studentforening, derimot, var gjort i en håndvending. Fire dager etter at Kong Haakon erklærte Norges Handelshøyskole for åpnet var Studentutvalget på plass. Dette skulle tjene som et bindeledd mellom høyskolen og studentene. Man kan derfor på mange måter si at Fagutvalget er eldre enn selve NHHS, siden Studentutvalget kom til å fylle rollen Fagutvalget senere overtok.
At den nystiftede forening først valgte sin formann, og at denne så fikk myndighet til å utpeke sine medarbeidere.
Den 16. september møttes så studentene igjen i Klubben, denne gang for å drøfte opprettelsen av et «Studentersamfund». Alternativene var å gå inn i det to år gamle Studentersamfundet i Bergen, eller å opprette en egen forening. Sistnevnte ble enstemmig vedtatt. Deretter skulle de konstitusjonelle rammer settes. Vi henviser til referatet: «Wollert Holst foreslo så:
«Styret, som skal bestå av 4, velges ved skriftlig valg og almindelig flertall, derefter velges formannen blant de 4 av forsamlingen.».
1936
At forsamlingen gikk til stiftelse av ’Norges Handelshøiskoles Studenterforening’, hvis formål skulde være å virke for et utviklende Kameratslig samvær mellem Handelshøiskolens studenter;
2
7. september. Norges Handelshøyskole åpnes av H. M. Kong Haakon VII. 11. september. Studentene holder møte og etablerer et studentutvalg som skal være et bindeledd mellom fagstab og studenter. Studentene Skott, Holst (sekretær) og Haugan (formann) velges til styre. Utvalget kommer til å eksistere i 25 år. I tillegg vedtar man å holde konstituerende generalforsamling for NHHS uken etter. 16. september. Norges Handelshøiskoles Student-
forening konstitueres. Odd Viig velges til første formann. Det vedtas at alle immatrikulerte studenter ved NHH er obligatorisk medlem av foreningen. Samme kveld får studentene gode nyheter fra Foreningen til opprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen (heretter kalt Foreningen for), som ønsker å skjenke en hytte til NHHS. Det første møtet går i hovedsak med til å bli enige om formål, valgprinsipp og valg av styre. September. Semesteravgiften første skoleår er hele 250 kroner. 7. oktober. Otto Fodstad rapporterer
Nils Skott pointerte at det her fremsatte forslag var Holsts personlige og ikke Studentutvalgets. Elias Rekkedal protesterte bestemt mot innførelse av førerprinsippet innen Handelshøiskolens studenterforening, og henviste til de mindre gode følger dette prinsipp hadde hatt i Juristforeningen ved Universitetet [Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo].» Etter en lengre debatt ble følgende ordlyd enstemmig vedtatt:
I det påfølgende valget ble så Odd Viig, som senere forfattet referatet, valgt til NHHS´ første formann. Ut fra referatet kan en tolke det dit hen at ca. 50 av de 60 første studentene deltok på møtet. Allerede under det første foreningsmøtet ble det også informert om at Foreningen for ønsket å skjenke studentene en sportshytte. Kramboden kan slik sett sies å ha vært en del av foreningen siden første stund.
fra foreningsmøtet: «Man har funnet riktig tone til møtene, som formannen antydet, med snadden midt i kjeften og bena på bordet. Det er all right. - Men det må ikke flyte ut. Man bør ikke ta det så nonchalant at man spaserer op og ned på gulvet under debatten, at styret konfererer temmelig høilytt og sjenerende sig imellem mens et medlem er oppe og har ordet, der bør ikke fra et kortbord i sideværelset være tillatt å komme med bemerkninger til debatten. Hvilket alt hendte på forrige møte.»
6. november. Studentene, gjennom NHHS, tar initiativ til å endre fagkretsen i studiet, slik at antall fag blir redusert fra fem til fire. På foreningsmøet diskuterer man også NHHS' nye merke. «Det er synd at man vil skjerme foreningsmerket Uglen mot bokstaver, men det er ennu mere synd at resultatet av avstemningen om dette spørsmål skal bli mottatt med ville indianerhyl av de opprinnelige forslagsstillerne, som i dette tilfelle var Tandberg-Olsen og Treschow» rapporterer Fredrik Bugge.
Slik starter historien. Aktiviteten den første tiden bestod stort sett av møtevirksomhet, på styreeller foreningsnivå. Sakene dreiet seg stort sett om å få prinsippene for foreningen på plass, som for eksempel en relativt lang debatt om foreningens første emblem. Referatene er for øvrig munter lesning, og kritikk av foreningsmøtene ble skrevet på rundgang blant medlemmene. De må nok tolkes med et nokså lett sinn, selv med tanke på den historiske epoken de ble skrevet i. NHHS var et opplest og vedtatt upolitisk organ, noe som blant annet kommer til syne etter at NHHS ved Odd Viig er med og konstituerer Norsk Studentersamband, en forløper til dagens NSO. Sarkasmene i referatene florerer, og utsagn av typen «Dette [styret] er, som man vil se, en nydelig bukett, som nok vil kaste glans og heder over foreningen og sig selv i kommende semester. Heil og sæl!» og «Det er forlengst slått fast at styret vårt hører til de håpløse sådanne». En annen gjenganger er å gi på pukkelen til de studentene som til stadighet sitter i naborommet og spiller høylydt bridge fremfor å delta på møter. Så skjer en del nybrottsarbeid. Studentkontoret blir etablert (´37), og den første utgaven av Vi begynner på NHH kommer ut. Vi får Klubbutvalg, og i 1938 innvies Krambua, eller Kramboden som den kalles i dag, og Hytteutvalget kommer til. I 1939 opprettes Idrettsutvalget, og samme år etablerer de første uteksaminerte kandidatene Bedriftsøkonomisk forening, samt medlemsbladet Bedriftsøkonomen i Oslo. En annen fanesak helt fra starten var tanken om praktikantutveksling mellom de nordiske landene. NHHS ble derfor naturligvis en av medstifterne når AIESEC etableres i 1948/49. Så ble det krig. Naturlig nok gikk nå studentak-
18. november. Axel Sømme holder foredrag i store auditorium for NHHS og representanter for næringslivet. Formann Odd Viig holder en «strålende, veloppbygd og journalistisk formfullendt innledningstale som var bindeleddet mellem kateter og auditorium, en velkomsttale som blev påhørt med krampaktig oppmerksomhet, og som kastet glans og respekt over studenterforeningen vår» sier referatet. Viig røper blant annet at Kristofer Lehmkuhl enstemmig har blitt valgt til det første æresmedlem av NHHS. Hansa stiller for øvrig med aftenens forfriskninger, noe som blir
tiviteten ned, men man holdt ball i november 1940, hvor formannen i foreningen Per Palmer ble utnevnt til den første Ridder av De Niidkiære Kremmere. Dette ballet finnes det for øvrig levende film fra, og er i ettertiden kjent som «Kriseballet». Livet på NHH virker tilsynelatende å ha gått sin gang det første hele krigsåret. I 1942 ble situasjonen mer alvorlig, og på grunn av den prekære mangelen på brensel drar hele 1941-kullet til Aga i Hardanger en hel måned våren ’42 for å hogge ved. Våren 1943 tok alle tillitsmennene i NHHS hovedeksamen, og på grunn av foreningens høyst usikre situasjon vedtok man å sette ned et interimsstyre bestående av tre bergenske stud.NHH. De skulle sørge for å få NHHS opp på bena igjen når situasjonen ble mer avklart, og allerede i oktober ble nytt styre valgt. For dem som nå var igjen i byen ble neste store milepæl den store eksplosjonsulykken i april 1944. Her satte studentene og studentforeningen alle ressurser inn i hjelpearbeidet, og tilbød blant annet arbeidskraft og lokaler til disposisjon i arbeidet. Dette var noe av det siste som skjedde i NHHS-regi i krigsårene. Så kom freden. Etterkrigsoptimismen grep også fatt i studentene, ikke minst hjulpet av at Bergen Universitet (BU) ble vedtatt opprettet i 1946, og formelt åpnet i 1948. Det hadde allerede før krigen vært en del studerende ved Muséet, NHHs nærmeste nabo på Nygårdshøyden. Studentersamfunnet ble etablert allerede i ’34, og Aktive Studenters Forening i 1940. Det første store fellesprosjektet studentforeningene imellom ble å arrangere en studentrevy i mars 1946. Her var NHHS selvsagt med. Dette ble kimen til en fast tradisjon annet hvert år helt frem til 1972, og er forløperen til dagens UKEN. Navnet UKEN tok man offisielt i bruk i 1966, selv om opplegget rundt
bejublet fra de fleste hold.
revyen allerede i mange år før det hadde form av en studenterUKE. UKEN 66 varte for øvrig i 17 dager og brukte grønt som «sin» farge. Ikke alt her i verden er tilfeldig… Studentene i Bergen fikk også sin egen avis rett etter krigen. Ånd og Vilje startet i 1945, tok navnet Studvest i 1961, og med NHHS som medutgiver fra 1951. Den generelle utviklingen i årene etter krigen var at de retningslinjene og utvalgene som var på plass allerede før krigen ble ytterligere sementert. De store årsballene ble supplert med løvsprett- og løvfallsfester, foreningsmøtene gikk sin gang, foreningsstyrene kom og gikk og bridgespillingen gikk sin vante gang rundt bordene i Klubben. I 1950 dukket Svæveru’-koret opp for første gang, og ble et yndet innslag i foreningen. Korets aktivitet de første ti årene må kunne sies å være sporadisk, men det ble fast tradisjon på 50-tallet at det stod opp fra de døde i forbindelse med juleballene. I tillegg gjorde Svæveru’ stor suksess på den mye omtalte Lofoten-turnéen i 1952, da hele høyskolen dro til Nord-Norge på ekskursjon med MS Midnattsol. I 1955 ble første kvinne valgt inn i styret for NHHS – Unni Ekren. 1950-tallet markerte også en noe mer løssluppen tilnærming til studentlivet og de første kuriøse interesseforeningene dukket opp. Lag som Westernklubben, Sælskabet til fræmme av bedre Drikkekultur og Donaldklubben underholdt tidvis både seg selv og byens befolkning med sine påfunn. Med rektor Waaler på plass mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at et nybygg i Breiviken nå var på trappene. Det neste tiåret kom til å bli ekspansivt, på mange måter.
av NHHS.
25. november. Fru Annik Saxegaard kåserer i Klubben over Mannen - skapt av kvinnen. Dette er oppvarmingen til en festlig aften på Muséplass, hvor en også har funnet det passende å invitere inn et antall av byens piker. Stemningen later til å ha vært lettere trykket under foredraget. 30. november. Kristofer Lehmkuhl får utdelt diplomet som bevis på at han er det første æresmedlemmet
3