K7 bulletin #6 2017

Page 1

Økonomi: Formuesskatt: For og imot

Magasin: Portrettet: Venstrenestleder Terje Breivik

SIDE 14-15

SIDE 26-28

Tirsdag 29. august 2017 • Årgang 54 • nr. 6 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN Alkohol på opptak:

Motbakke slutter med drikkeleker SIDE 2, 4-5

PIKEGYM TREKKER LODD – Vi ønsker å senke terskelen for opptaket vårt, sier Pikegym-leder Ingrid Eileen Stevens.

NY REKTOR

NYHETER: Full fart på Thøgersen

SIDE 9

– Håper Pikegym kan inspirere andre grupper, sier informasjonsansvarlig Jens Seip i SPU.

BSI RUMPELDUNK

SPORT: Fullkontaktsport for begge kjønn

SIDE 23

AKSJONSUKELEDEREN

TETT PÅ: Joachim Knudtsen Indrevik

SIDE 35


2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 29. august

ØMERKE ILJ T M

Daglig leder Marie Blekastad

Økonomiredaktør Jonas Hasle

An­svar­lig re­dak­tør Audun Flatebakken

Sportsredaktør Fredrik Tonning

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ma­ga­sin­re­dak­tør Vi søker

Jour­na­lis­ter Anne Lene Asche Carl Bache Caroline Grundekjøn

Eivind Langdal Elisabeth Daae Ellen Lie Mikhail Eek Mjelde Sebastian Valenzuela Torbjørn Sandmo Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Francesca Barberio

Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Fawziiyya Muhammad Gra­fisk ut­for­ming Anup Saha Bjørnar Schjelderup Tømmerås Dina Mikalsen Erik Shikerin Fabian Johnson Halvard Sandvik Jansen Henrik Eikefjord Hanna Reistad

Ingvild Rooth Mylinh Vu

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk Forsidebilde Francesca Barberio

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Magasinforside Haldor Åsheim

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

I fjor høst og vinter var det store og brede diskusjoner i NHHS om hvorvidt alkohol burde være en naturlig del av opptak i gruppene eller ikke. NHH-student og medlem av Studentpolitisk Utvalg, Jens Aare Seip, krevde at kjernestyret (KS) skulle legge til en sjette bestemmelse i NHHS’ retningslinjer for å forby alkohol ved opptak i NHHS. «Det er forbudt å konsumere alkohol som en del av opptaksprosessen. Dette gjelder både kandidaten, og ansettelsesgruppen», het det i Seips forslag. Seip fikk både medhold og krass kritikk fra alle kriker og kroker i studentforeningen. – I vårt syn er alkoholforbud en avsporing fra sakens kjerne, skrev

VELVILJE ER BRA...

...MEN REGLENE BØR TYDELIGGJØRES

Motbakke-leder Haakon Thorvald Bjørn-Hansen til K7 Bulletin i vinter. KS ga ikke uttrykk for en klinkende klar mening under debatten, men ville heller høre alle parters syn, før de omsider svarte på forslaget i et svar som kan sies å være nærmere Motbakkes synspunkt: «Det er Kjernestyrets mening at et totalt forbud mot alkohol på opptak ikke vil være en riktig måte å løse opptaksproblematikken. Det foreligger ikke et ønske fra Kjernestyret om å forby det som i NHHS kalles sosiale opptak, ei heller å forby at personer som er på opptak kan nyte mindre mengder alkohol i en ellers kanskje stressende situasjon», skrev de i årets siste tilgjengelige referat.

I stedet for et alkoholforbud, landet styret på en kompromissløsning, der «Personer som er med på å vurdere kandidater skal ikke nyte alkohol under opptak til gruppen». Kompromissløsninger er vel og greit. Diplomati kan sies å være nødvendig for å få et studentdemokrati til å fungere. Men om det fungerer er en helt annen sak... Nå som den første skikkelige rekrutteringsuken har gått av stabelen, gjenstår det å se om løsningen faktisk får den positive effekten alle parten angivelig ønsker, nemlig at opptak ved NHHS ikke skal oppleves som ubehagelige. Dette vil den årlige FKU-undersøkelsen gi et svar på.

Til den tid legger partene saken på is. Men det betyr ikke at kanonene ikke lades. Både Motbakke og Seips side sier det er rom for mer debatt. Og begge er enige om at dagens løsning ikke er optimal. De fleste er enige om at dagens bestemmelse er alt for vag. Dersom gruppene ønsker å gjennomføre opptakene helt likt som før, er det lite som hindrer dem. Det er ikke verre enn å ha en edruvakt som på papiret skal gjennomføre opptaket på egenhånd, mens resten av gruppen gjør alt som før - ingen kan ta dem på det.

K. Sy­vert­sen

Kommentar

DRIKKEKULTULL Det er ikke avvisning du bør være redd for på opptak disse ukene. Det er først når du hiver deg med feil gruppe at ting kan gå alvorlig galt.

Halla førstis, og velkommen til NHH! Fadderuken er historie og opptakene er godt i gang. For mange oppleves disse ukene som avgjørende for det sosiale livet deres de neste årene. Noen har kanskje også hørt noe liknende fra folk på tidligere kull. Dette er en heftig overdrivelse. Opptakene er ikke avgjørende, men de kan fort bli det om du spiller kortene dine feil. Mange gode initiativer har blitt tatt for å gjøre opptakene på NHH mer inkluderende og for å forebygge dårlige opplev-

elser. Sist ut er NHHI Pikegym som i år har opptak ved loddtrekning. Dette er forbilledlig, men dessverre velger mange grupper fremdeles nye medlemmer basert på hvordan de fester. Forrige studieår kom KS med et forbud mot alkoholinntak for dem som utfører opptak til grupper og idrettslag. I den forbindelse uttalte Motbakke-leder Haakon Thorvald Bjørn-Hansen at alkohol er en naturlig del av en sosial sammenkomst i mange idrettslag, og derfor ikke bør forbys fra opptak. Det er mye å kritisere i en sånn uttalelse, men ingen skal si at den ikke er ærlig. Hvis en gruppe har så stor vekt på drikkekultur at moderate festere ikke passer inn, er det vel bedre at de sier dette høyt enn at noen blir overrasket? Likevel kommer noen av dere til å bli nettopp overrasket. Denne kritikken er ikke myntet på NHHI Motbakke, som har gjort endringer av sine opptak og engasjert seg i debatten, men på andre grupper

som har gått stille i dørene for å kunne fortsette gammel praksis. På mange opptak vil du føle at den sportslige delen er en fadese, og at det er på festen etterpå nye medlemmer plukkes ut. Dette er ekstra brutalt fordi du blir avvist som person, i stedet for som utøver. Mange føler seg derfor nedfor flere ganger i løpet av disse to ukene. Det er det ingen grunn til. Med kanskje to-tre plasser som skal fylles og opp mot hundre på opptak sier det seg selv at mange blir skuffet, men avvisning er på ingen måte grunn til bekymring. På opptak til grupper som fremdeles praktiserer tungt drikkepress vil jeg heller si det er et sunnhetstegn. Det som derimot kan være farlig er om du ruser deg inn i et miljø du ikke ønsker å være i. Om alkohol er en viktig del av livet ditt, og fylla er en aktivitet du ønsker å bygge nettverket ditt rundt så skal du få lov til det. Det mener jeg helt oppriktig. Som ny student skal du likevel vite at det

er et spesifikt segment av studentmiljøet som markedsfører seg aller tyngst i fadderuken, og at ikke alle fadderbarn passer inn der. Om du etter to uker lurer på om du har valgt helt feil studium, er denne beskjeden til deg: Ikke gjør noe du ikke er komfortabel med for å imponere folk du ikke liker. Selv om det kanskje har virket sånn frem til nå, så trenger du ikke å leve bak en fasade for å passe inn på NHH. Det finnes rom for alle her. Det er greit å være festløve. Det er også greit å være løve på andre arenaer. Danseløve, leseløve, fjelløve, you name it! Start en egen flokk om du ikke finner det du leter etter. Det er bare én ting du kan gjøre feil denne uken, og det er å ikke være tro mot deg selv. Du har ikke lyst til å tilbringe de neste fem årene som et får i ulveklær. Dem har vi dessverre nok av allerede. Torbjørn Sandmo


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

3

BULLE #6 I DENNE UTGAVEN NYHETER 2 Leder 2 Kommentar: rekruttering 3 Velkommen til NHHS 4-5 Trekker lodd om opptak 6 Utvekslingsfaddere 7 Fadderuka 8 Mentorordningen 9 Full fart på Thøgersen 10-11 Master og forskning 12 Leserinnlegg 13 Briefing

ØKONOMI OG SAMFUNN 14-15 Formuesskatt

FOTO: AUDUN ROALD STRØM

16 Alkoholpolitikk

Leserinnlegg

VELKOMMEN TIL NHHS Hjertelig velkommen til NHH, og kanskje enda viktigere, til NHHS.

Som du kanskje har fått inntrykk av den siste tiden skjer det veldig mye på NHH. Det er ikke så rart, for vi har faktisk Norges mest aktive studentforening! Den består av rundt 130 grupper man kan være med i, så her burde det finnes noe for enhver smak. Og skulle du mot formodning se behovet for en ny gruppe kan du alltids søke Kjernestyret om å opprette den! Mange inntrykk Førstekullsuken er forbi og nå er det Rekrutteringsuken som pågår. Alle gruppene kappes om å promotere seg selv og med så mange grupper kan inntrykkene bli ganske overveldende. Selv husker jeg at inntrykkene var flere enn jeg kunne prosessere og jeg følte at uken var helt definerende for min tid på NHH. Jeg følte at jeg måtte være med i helt bestemte grupper for å passe inn på NHH. Når jeg nå ser tilbake på min tid på NHH er jeg glad at dette var helt feil! Jeg trodde for eksempel at man måtte

være med i Næringslivsutvalget for å få jobb. Ser vi på statistikken viser det seg at 3/4 NHH-studenter får jobb før de er ferdig å studere. Næringslivsutvalget jobber for at alle skal få seg jobb og er en av faktorene bak dette høye tallet. Som NHH-student kan du nyte godt av dette tilbudet, men du trenger altså ikke å være medlem selv for å få jobb! Selv dro jeg på opptak og flere av gruppene jeg trodde man måtte være med i ga meg avslag. Andre grupper derimot ga meg et ja. I dag er jeg veldig glad for at jeg ikke bare plukket meg ut noen få grupper, men dro på mange opptak. For i ja-gruppene har jeg funnet mine beste venner, og jeg har skapt minner for resten av livet. Dette i grupper jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle bli med i, men som jeg i dag ikke kunne sett for meg studietiden uten. Et «nei» er ikke et nederlag Selv om det svir å få nei, ikke se på det som et nederlag. Se på det som noe som

leder inn på en annen vei, for det er nettopp dette studietiden handler om. Utforske og prøve nye ting! Gjør du dette blir studietiden fantastisk, selv om du ikke skulle komme med i den gruppen du så for deg. Til sist vil jeg oppfordre deg til å bli med i prosjektorganisasjonene våres, UKEN, NHH Symposiet og Bergen Challenge. Dette er de største fellesskapene på skolen og som NHH-student blir jeg stolt av hva man får til. Det er ikke mange studentorganisasjoner som klarer å få alt fra statsministere og næringslivstopper til 50 Cent og DDE til skolen sin. Det klarer vi på NHH og disse organisasjonene har opptak i flere runder gjennom året! Lykke til med rekrutteringen!

Mats Erik Wøien, Leder i kjernestyret i NHHS

17 Hesteskoteorien 18-19 Enron-skandalen

INTERSECTION 20-21 You Win or You Die

SPORT 22 Student-EM 23 BSI Rumpeldunk

MAGASIN 24 Kulturkapital 25-28 Portrettet 30 Gourmetspalte 31 NHHS-spillet 32 Filmsommeren 2017 33 Quiz 34 Glimt* 35 Tett på: Aksjonsukeleder 36 Baksiden


4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

TREKKER LODD FOR NYE M NHHI Pikegym innfører loddtrekning for å gjøre opptaket mer inkluderende. – Det er kult at Pikegym tenker nytt, sier Motbakke-leder. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no

– Vi ønsker å senke terskelen for opptaket vårt. Alle skal være velkomne og det ønsker vi å overbevise dem om. Leder i NHHI Pikegym Ingrid Eileen Stevens går tredje kull på NHH. Hun er en av mange som er opptatt med å skaffe nye medlemmer under rekrutteringsuken. Men denne høsten har Pikegym valgt en tvist: – Dette året skal vi trekke lodd om hvem som endelig får bli med, sier Stevens. – Det vil først bli holdt en åpen trening i Lehmkuhlhallen, og deretter tar vi turen ned i Klubben på NHH for å mingle og bli bedre kjent med kandidatene, sier hun. Stevens forklarer at den åpne treningen og minglingen er likt som under tidligere år, men forskjellen er at det nå blir gjennomført en loddtrekning til slutt. – Vi kommer til å fortelle alle deltakerne om gruppen vår, hvem vi er og hva vi gjør. Deretter vil vi la alle som er interesserte få skrive seg opp på en liste, og så vil vi trekke medlemmene tilfeldig fra denne, sier Stevens. Stevens forteller at konklusjonen om å trekke lodd ble sluttet under Pikegyms generalforsamling ved starten av året. Pikegym ser nå for seg å hente inn omkring ti medlemmer ved loddtrekning. Hun forteller at laget ikke vil drikke alkohol under opptaket. Håper Pikegym kan inspirere NHH-student og informasjonsansvarlig i Studentpolitisk Utvalg ved NHHS, Jens Aarre Seip, er glad for at Pikegym viser at det finnes flere måter å gjennomføre opptak på. – Jeg synes det er veldig kult at de har kommet med et alternativ. Det er kjempeflott, sier Seip. – Jeg håper at dette er noe som kan inspirere andre grupper til å tenke alternativt. Om ikke alle velger loddtrekning, viser Pikegym at det finnes andre muligheter. Seip har selv vært svært engasjert i gjennomførelsen av opptak ved NHHS. Han skapte blant annet stor debatt internt i NHHS da han fremmet et forslag om å forby alkohol ved opptak i fjor høst. Kompromissløsning Men forslaget om alkoholforbud under opptak gikk ikke gjennom helt slik Seip hadde tenkt. Kjernestyret (KS) ved NHHS, da ledet av Vegard Bækkedal, kom i desember heller frem til en moderert løsning, etter å ha tatt med innspill fra begge sider av de-

FJORÅRETS ALKOHOLDEBATT I fjor høst fremmet NHH-student og informasjonsansvarlig i SPU, Jens Seip forslag om å forby opptak med alkohol i NHHS: «Det er forbudt å konsumere alkohol som en del av opptaksprosessen. Dette gjelder både kandidaten, og ansettelsesgruppen», lød forslaget Saken ble diskutert på Foreningsmøte og Strategisk Forum i fjor høst. Etter lang diskusjon konkluderte fjorårets KS om en kompromissløsning, som fremdeles er gjeldende i dag: «Personer som er med på å vurdere kandidater skal ikke nyte alkohol under opptak til gruppen.» Aktuelt: Dette er første rekrutteringsuke med den nye bestemmelsen. Flere grupper må nå justere sin opptaksprosess.

Tenker nytt: Innfører loddtrekning for å gjøre opptaket mindre ubehagelig. batten, for Seips forslag. Det nye leddet til retningslinjene for rekruttering lød slik: «Personer som er med på å vurdere kandidater skal ikke nyte alkohol under opptak til gruppen». Det ble ikke gjort noen endringer for øvrig. Løsningen ble av KS beskrevet som et kompromiss, og var ment for å «ivareta hensynet til de studentene som er på opptak, samtidig som man ikke legger store begrensninger på de lagene som i dag praktiserer opptak der det finnes alkohol». Motbakke fjerner drikkeleker! Leder i NHHI Motbakke, Haakon Thorvald Bjørn-Hansen, forteller at Motbakke vil rette seg etter den nye bestemmelsen. – Akkurat som før skal vi ta en løpetur på formiddagen, før vi igjen på kvelden møter kandidatene på Jacob Aall. Forskjellen er at

vi fjerner alt av drikkeleker. Vi har søkt nye måter å la kandidatene vise seg frem på, sier Bjørn-Hansen. Bjørn-Hansen forteller at alle i ledelsen vil holde seg edru under opptaket - totalt seks personer. Likevel er han klar på at fokuset for å fjerne alkohol ikke er det riktige, og han beskriver kompromisset bare som «greit». – Vi i Motbakke har vært klare på at vi mener alkoholen ikke er problemet i seg selv. Kjernen av problemet er at noen synes det er ubehagelig å være på opptak. Sånn skal det ikke være. Vi mener opptak bør være en hyggelig opplevelse - uansett om man kommer inn, eller ikke, sier Bjørn-Hansen. Motbakke-lederen forteller også at han savnet et klarere standpunkt fra forrige KS under fjorårets debatt, før bestemmelsen ble tatt.

– Det forrige KS tok ikke et ordentlig standpunkt i debatten i fjor. Det gjorde det vanskeligere for oss å finne en god løsning, fordi vi hadde lite å gå ut ifra, sier Bjørn-Hansen. Har tillit til KS Seip, som helst ønsket alkoholfrie opptak for å gjøre kandidatene mindre ubekvem, har nå tillit til at årets KS vil følge opp opptakene. – Jeg har merket meg at det nye KS har gitt uttrykk for at dette er en viktig sak. Og det er en god ting. Jeg har også for så vidt tillit til at de ønsker å følge opp dette, sier Seip. – Samtidig er jeg litt spent på hvordan det blir. – Er diskusjonen ferdig nå? – Nei, jeg tenker vi må se hvordan rundene går. Det skal være et mål at de nye


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

5

MEDLEMMER FOTO: FOTO NHHS

FOTO: CHARLOTTE L. BAADE, FOTO NHHS

Håpfull: Mats Wøien håper at den nye alkoholbestemmelsen gir effekt.

Mer debatt: Jens Seip mener det er rom for mer debatt. FOTO: FOTO NHHS

KS-LEDEREN: – ALL ÆRE TIL PIKEGYM

Mats Erik Wøien håper Pikegyms tiltak vil inspirere flere grupper. Med fjorårets alkoholkompromiss håper han også at flere studenter vil oppleve rekrutteringsuken som god. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no

FOTO: PAUL RUPPRICH, FOTO NHHS

studentene synes at dette opplegget fungerer. Og hvis det viser seg at det er fortsatt mange som synes det er ubehagelig, da tenker jeg at vi må se videre på saken. Er det alkoholen i seg selv som er problemet her? Eller er det sosialt press under opptakene? – Det er vanskelig å peke ut én enkelt ting som er viktigst, ettersom det er flere variabler som kan gjøre at noen opplever opptakene som ubehagelige. Seip forteller videre at han opplevde at det kom mye oppmerksomhet til gjennomførelsen av opptak i fjor, og debatten gjorde at flere ble engasjert. – Det er veldig gøy at flere nå ønsker å tenke nytt. Det er spennende at Pikegym nå har kommet med et alternativ. Ingen loddtrekning for motbakke Motbakke er enig med at det Pikegym

gjør er interessant, men Bjørn-Hansen forteller at de ikke har noen planer om å starte med loddtrekning. – Det er kult at Pikegym tenker nytt. Men det passer ikke alle grupper. Vi er helt avhengige av folk som kan trekke lasset. En loddtrekning blir for tilfeldig, og det er i hvert fall ikke rettferdig, sier Bjørn-Hansen. Stevens i Pikegym forteller at det ikke finnes noen klar fasit på hva som er det perfekte opptaket. Hun forteller at Pikegym vil vurdere i etterkant hvordan loddtrekning fungerte. Samtidig har hun et mål for opptaket: – Det er vi som skal overbevise kandidatene om at vi er en kjekk gruppe - ikke kandidatene som skal overbevise oss om at de bør få være med.

Nåværende leder i Kjernestyret (KS), Mats Erik Wøien, skriver i en mail til K7 Bulletin at han synes det er kult at Pikegym velger loddtrekning. – Utrolig kult med grupper som tør å prøve noe nytt, så all ære til Pikegym for det. Det blir veldig spennende å høre Pikegyms erfaringer med loddtrekning, skriver han. Synes dere flere grupper burde tenke alternative opptaksmodeller, om ikke loddtrekning? – Nå går Pikegym foran og viser at det er mulig å tenke annerledes. Forhåpentligvis kan dette også inspirere andre grupper til å tenke gjennom sine opptak, så kanskje vi neste år får se nye modeller. Det hadde vært spennende, skriver KSlederen. Tror gruppene respekterer fjorårets kompromiss Om alkohol-kompromisset for retningslinjene ved opptak i NHHS, tror Wøien at retningslinjene kommer til å bli fulgt:

– Vi opplever at gruppene har tilpasset seg og respekterer reglene, noe som er veldig bra. Vi håper på gode og rettferdige opptak, og at studentene som går på opptakene også føler det slik. Wøien forteller at han håper de oppdaterte retningslinjene vil gi effekt: – Vi håper de nye bestemmelsene vil gjøre at flere vil oppleve rekrutteringsprosessen som god, skriver han. KS, sammen med FKU-komiteen, vil evaluere hvordan de nye studentene har opplevd rekrutteringsuken i den årlige FKU-undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av høsten av NHHS Consulting. Wøien forteller at svaret på denne undersøkelsen vil gi grunnlaget for om det trengs mer debatt. – De nye studentenes opplevelse av rekrutteringsuken er kjempeviktig. Dersom det viser seg at nye studenter opplever ubehag knyttet til rekruttering er det selvfølgelig rom for diskusjon rundt temaet.

ENGLISH SUMMARY Pikegym, a sports group in NHHS, will have a randomized selection of candidates during their trials. This is unprecedented among NHH sport teams and student groups. The leader of the group says that they want to reduce the threshold for participating in the trials. The leader of the student executive board, Mats Wøien, praises Pikegym for finding a new way of recruiting members.


6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

REKORD I ANTALL UTVEKSLINGSFADDERE Aldri før har det vært så mange utvekslingsfaddere i førstekullsuken ved NHH. Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

Årets fadderuke kunne skilte med rekordmange utvekslingsfaddere. Totalt stilte 76 NHH-studenter som faddere for de innkommende utvekslingsstudentene, noe som er en solid økning fra i fjor da det kun var 13 faddere på over 200 fadderbarn. Videre er sammensetningen av utvekslingsfaddere gått fra å være hovedsakelig andre internasjonale studenter til å være en miks av internasjonale og norske NHH-studenter. Å få tilstrekkelig mange faddere for utvekslingstudentene som kommer til NHH har lenge vært et problem, og i følge Mari Larsen Sæther, prosjektansvarlig i kjernestyret (KS), er det flere grunner til dette. Den viktigste er at veldig mange NHH-studenter ikke er komfortable med å være i en situasjon hvor de må snakke engelsk. Videre trekker Sæther frem at det å være utvekslingsfadder lenge har hatt et dårlig rykte. Det at så få stiller gjør at de som er faddere får et veldig stort ansvar og mye arbeid. –Jeg tror at det tidligere har vært et problem at det å være internasjonal fadder har hatt et dårlig rykte, samtidig som at arbeidsmengden er for stor. Dette er et problem for fadderne samtidig som det reduserer tryggheten til fadderbarna. Endre holdninger Å øke antall internasjonale faddere har vært et mål for Sæther helt siden hun stilte til valg med KS i fjor, og er noe hele FKU-kommiteen har jobbet kontinuerlig med. I følge Kadir Keleş, en av to internasjonalansvarlige i FKU-kommiteen, har mye av arbeidet fokusert på å endre holdningen NHH-studenter har til å være utvekslingsfadder. FKU-kommiteen har stått på stand, besøkt forelesninger, og laget promofilmer. Hovedmålet var å senke terskelen for å søke om å være internasjonal fadder. Dette ble gjort både ved å fokusere på det positive ved å være utvekslingsfadder og ved å adressere bekymringene mange følte i forbindelse med fadderrollen. – Vi begynte tidlig både på stand og i forelesning med å senke terskelen for å være utvekslingsfadder. Vi følte at problemet lå i at mange var redd. Vi pratet mye om det og prøvde å senke terskelen. Det tror jeg har bidratt, uttaler Sæther.

Virkekraften til et påmeldingsskjema I forkant av årets fadderuke ble søknadsprossen for å være endre. Søkerne måtte nå lage prioriteringsliste over hvorvidt de ønsket å være fadder for bachelor-, master eller utvekslingsstudenter. Tidligere kunne man krysse av for at man ikke ville være utvekslingsfadder. Dette var noe som, ifølge Sæther, gjorde det enkelt å velge vekk å være internasjonal fadder. –Jeg tror folk er redde for å kaste seg ut i ting. Hvis de blir spurt direkte om de vil være internasjonal fadder sier de gjerne nei. Hvis de har fått tid til å tenke litt over det og egentlig har meldt seg på selv, blir terskelen for å si nei høyere - folk blir tøffere, sier Sæther. Veien videre Ifølge Sæther er utvekslingsstudentene i stor grad fornøyd med fadderuken og mottakelsen fra NHH så langt. Keleş er

imidlertid bekymret for resten av semesteret. Ifølge ham hjelper det lite at fadderuken har blitt mer inkluderende dersom dette ikke fortsetter utover høsten. Han oppfordrer NHH-studenter til å være mer inkluderende: –Det er en ting alle de norske studentene bør gjøre. De bør komme seg ut av komfortsonen sin, de bør snakke med internasjonale studenter, de bør vurdere å være på gruppe med internasjonale studenter i fagene sine, og de bør ta opp internasjonale studenter på lagene sine. Sæther er mer positiv. Hun ser økningen i utvekslingsfaddere som en del av internasjonaliseringen av både NHH og NHHS. Hun trekker også frem at når såpass mange NHH-studenter har vært utvekslingsfaddere så vil de være mer positiv til å inkludere utvekslingsstudenter også resten av semesteret. Samtidig trekker hun frem at dette er en del av en langvarig prosess.

–Arbeidet med å inkludere internasjonale studenter er en langvarig jobb, og selvfølgelig ikke noe som skjer over natten, men jeg tror at dette definitivt er et steg i riktig retning.

ENGLISH SUMMARY Never before has there been so many mentors for exchange students. There has been an increase from 13 to 76 mentors compared to last year´s welcome week. Lack of mentors has been a big problem for years, and it’s often been hard to recruit Norwegian NHH students to be mentors. Now it seems to have been solved.

Godt mottatt: Kjernestyret har fått gode tilbakemeldinger fra utvekslingsstudentene om fadderuken.

FOTO: NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

7

FOTO: XIAOYU ZHANG, FOTO NHHS Fornøyd: Leder av Vaktkorpset Martin-Andre er tilfreds med gjennomføringen av årets fadderuka.

ROLIGSTE FØRSTEKULLSUKE PÅ FLERE ÅR Alle de sentrale aktørene under førstekullsuken kan melde om en vellykket gjennomføring. Den beskrives som langt roligere enn på flere år. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Leder i Vaktkorpset (VK), Martin-André Dahl Røsok, opplevde at årets fadderuke, den fjerde i rekken for han, gikk rolig for seg. – Dette var kanskje den roligste fadderuken som jeg har opplevd. Jeg tror det kan skyldes at beruselsesnivået har gått ned de siste årene. Det er bra, sier Røsok. Urinering i Klubben VK-lederen kan bekrefte at én person urinerte i Klubben, hvilket førte til klipping av fadderbåndet. – Urinering i Klubben er ikke et nytt fenomen og har sammenheng med den lange køen inn til Klubben. Nye studenter kjenner ikke til resten av Kjelleren og stiller seg i kø inn dit. Samtidig var årets faddere flinke til å informere om de andre rommene i Kjelleren slik at trykket inn til Klubben ble lettet, forteller Røsok. Vaktkorpset er nødt til å sette en kø inn til lokalet av hensyn til brannvern. Røde Kors var også tilstede på skolen under fadderuken, slik som i fjor. – De håndterte diverse småskader, men ingen alvorlige hendelser, sier Røsok. Som VK-leder ønsker Røsok å rose ar-

beidet til kjernestyret (KS) og Klubb- og Kulturutvalget. – De har gjort en veldig god jobb og vi har kommunisert effektivt med begge parter.

kjernestyret planla vi for dette og la opp til Silent Disco i aulaen på mandagen, første dag i fadderuken. Dermed fikk vi spredt menneskene ut på flere arealer og unngikk de store kapasitetsproblemene.

Løste kapasitetsproblemer Leder for Klubb- og Kulturutvalg (KKU), Ingrid Reistad, er veldig fornøyd med årets fadderuke. – Jeg synes at alle som har vært med å organisere har vært veldig flinke. Vi i KKU har hatt et veldig godt samarbeid med Vaktkorpset, Førstekullskomiteen (FKU-komiteen) og kjernestyret. Det gikk veldig bra til tross for at vi var mange uerfarne mennesker, forteller Reistad og peker på at KKU-styret og FKU-komiteen i stor grad besto av mennesker som ikke hadde arrangert fadderuke på NHH tidligere. Under tidligere fadderuker har kapasiteten i Klubben til tider vært sprengt. Dette var ikke et problem i år, ifølge Reistad. – Vi var klar over at det tidligere har vært problemer med kapasiteten i Klubben. Sammen med FKU-komiteen og

Nøye planlegging ligger bak – Jeg er veldig fornøyd med årets fadderuke. Det var en svært rolig uke, forteller Mari Larsen Sæther, prosjektansvarlig i kjernestyret . Som leder av FKU-komiteen koordinerte Sæther planleggingen av fadderuken og hadde det øverste ansvaret underveis. Hun kan fortelle at det ikke oppsto noen alvorlige hendelser. Den eneste egentlige utfordringen var knyttet til nattbussene. – Avgangstidene for nattbussene kom ikke opp på Skyss-appen. Mange ble derfor usikre på hvorvidt bussene skulle gå eller ikke. Vi håper at Skyss rydder opp i slike feil til neste år. Vi skal gi tilbakemelding til de om dette, da vi er svært opptatt av studentene kommer seg trygt hjem. Har du noen ønsker for fremtidige fadderuker ved NHH? – Jeg håper på videre satsning på de al-

koholfrie arrangementene, at disse økes i omfang og antall. I tillegg tror jeg man kan forene nordmenn og utvekslingsstudenter i felles faddergrupper. Jeg håper kan skje i fremtiden, avslutter Sæther.

ENGLISH SUMMARY This year´s welcome week at NHH was a success and one of the most easy-going in years. The leader of the student guards reports of minor incidents, like one person was caught peeing in Klubben, but aside from that, there were no severe incidents. Mari Larsen Sæther was the head of the Welcome Week. In the future, she hopes that Norwegian and exchange students can be united in common mentor groups.


8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

FOTO: PRIVAT

Mentorer: Mentorordningen består av 13 mentorer i tillegg til leder Mari Larsen Sæther.

INKLUDERING OG TRYGGHET Mentorordningen NHHS startet på nytt nå i sommer. Ordningen har som mål å skape mer trygghet og å inkludere flere i studentforeningen. Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no Mentorordningen NHHS skal være en lavterskel spørsmåltjeneste som veileder studentene ved NHH om alt fra byen Bergen, studentforeningen og livet som student generelt. Ordningen er bemannet av 14 studenter med forskjellig erfaring, og skal svare på de fleste spørsmål stud. NHH kan ha. – Vi tar imot alle spørsmål, ingenting er for dumt, sier Mari Larsen Sæther, prosjektansvarlig i kjernestyret. Det første som ble gjort da ordningen startet opp i sommer var at alle som skulle starte, enten som førstekullist eller ekstern masterstudent, ble kontaktet av en mentor. De ble oppfordret til å ta kontakt dersom de hadde noen spørsmål. God respons Ifølge Sæther ble initiativet veldig godt tatt imot. Til nå har de tatt imot over 250 spørsmål, og har fått enda flere positive tilbakemeldinger. Det som overrasket henne mest er hvor mange masterstudenter som har benyttet seg av ordningen. – Vi har fått mye respons, både fra studenter som skal begynne på bachelor og på master. Det viser at det er et behov for en slik tjeneste, og at alle kanskje føler på litt utrygghet når de skal stud-

ere i en ny by og ikke kjenner noen. Lært av tidligere feil Dette er andre gang mentorordningen blir forsøkt gjennomført på NHH. Da ordningen ble lansert for første gang i 2015 mottok de kun to spørsmål i løpet av et år, og initativet ble følgelig avviklet. Forskjellen denne gangen er, ifølge Sæther, at terskelen for å ta kontakt med mentorene skal være mye lavere enn tidligere. I tillegg ble ordningen satt i gang rett etter at studentene fikk vite at de kom inn på NHH, som er da man forventer at informasjonsbehovet er størst. Generelt god trivsel Gjennom spørsmålene Mentorordningen til nå har mottatt har Sæther fått inntrykk av at det generelt er god stemning blant de som har begynt. – Vi har også fått mye god tilbakemedling på at folk føler seg velkomne i studentforeningen. Mange føler at fadderne har vært der for dem, mentorordningen har vært der, og at de trives på NHH allerede, sier Sæther. Sæther forteller videre at spørretjenestens popularitet vitner om at det definitivt er et behov for et slikt tilbud. At det er stor usikkerhet rundt starten av

et nytt studie er imidlertid noe hun ikke mener er spesielt negativt. – Usikkerhet trenger ikke nødvendigvis være en negativ ting, og i denne situasjonen er det helt naturlig. Vi er veldig glad for at vi ikke har fått noen henvendelser om at noen føler seg utenfor. Vi ønsker imidlertid å være til hjelp dersom vanskelige situasjoner oppstår, og oppfordrer alle til å ta kontakt. også hvis de opplever vanskelige ting i studiehverdagen. Alle skal med Til nå har Mentorordningen primært fokusert på de som begynner på NHH for første gang. Utover høsten vil de jobbe med å inkludere resten av studentmassen ved NHH. Sæther legger vekt på at tjenesten skal være et tilbud for alle studenter ved NHH, ikke bare de som nettopp har begynt. Grunnen til at mentorordningen ble startet var for å skape mer trygghet og å inkludere flere i studentforeningen Som et siste tips til nye studenter anbefaler Sæther alle å gå ut av komfortsonen sin, tørre å prøve nye ting, og huske og være seg selv. – Det er viktig å tørre å gå ut av komfortsonene sin. Jeg vil at alle skal tørre å prøve noe nytt. Studentforeningen og

NHH er et sted man kan prøve og feile uten å være redd for konsekvensene. Man kan prøve nye grupper og aktiviteter, og bli kjent med nye mennesker. I starten føler man kanskje at enkelte grupper er veldig kule, men etter hvert vil man forstå at det hovedsakelig handler om hvem man trives sammen med.

ENGLISH SUMMARY Mentorordningen NHHS is an initiative that is aimed at increasing students’ sense of security, and try to include even more in the student union. When they first started this summer they sent a message to all the students who got accepted, and encouraged them to ask questions to their mentor. So far the initiative has gotten great feedback, and over 250 questions.


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

9

FULL FART PÅ THØGERSEN Som nybakt rektor går Thøgersen ut med full fart. – Vi vil heller være for raske på avtrekkeren, enn for treige. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no Han har enda ikke sittet en hel måned ved roret. Men allerede er timeplanen full i lang tid fremover. – Jeg vil ikke at det skal være noe vakuum i starten, som det ofte er, sier rektor Øystein Thøgersen ved NHH, mens han viser frem kalenderen som er fylt til randen. Thøgersen, sammen med sitt nye rektorat, har en klar visjon om at ting nå skal skje i et høyt tempo: – Vi øker trykket på innovativ fagutvikling - intensiteten og hastigheten. Målet er at økt tempo på NHH skal føre oss helt i front av endringsprosessene i resten av samfunnet. Derfor går vi litt hardt ut i starten, slik at vi får opp pulsen, sier han. Han forteller at det nå vil gå mye raskere å sette sammen eller fornye kurs og profiler enn før. Dette vil gjøre det enklere å være maksimalt relevante, mener han. – Tidligere tok det ofte lang tid å utvikle og fornye kurs og profiler. Før kunne det ta kanskje et helt år å få et nytt kurs på plass. Det var en lang prosess som fulgte tunge organisatoriske prosesser. Nå skal vi klarer det samme på måneder, sier Thøgersen. Listen er lagt høyt med vilje, ifølge Thøgersen. – Hvis man alltid skal passe seg, eller hedge seg som man sier i finansbransjen, er det vanskeligere å få tilstrekkelig fornyelse, sier rektoren.

Substans og relevans Når man spør Thøgersen om hva han ønsker å få gjennom, er det særlig to nøkkelord som gjentar seg: det er «substans» og «relevans». Thøgersen vil at NHH skal få en enda sterkere faglig tyngde, samtidig som at institusjonen skal være hyperrelevant for næringslivet. Både når det gjelder det forsknings- og det utdanningsmessige. – Det fungerer ikke godt nok hvis vi blir oppfattet som trege i fornyelsesarbeidet. Vi trykker på for å øke kontakten med samfunnet og næringslivet ytterligere. Og det handler om mye mer enn bare mediekontakt. Vi ønsker en løpende interaksjon med næringslivet, sier Thøgersen. NHH tar del i flere innovasjonsklynger, for eksempel Media City Bergen og Maritime Cleantech. Et av samarbeidene det nå tas del i heter Finance Innovation, og er et samarbeid mellom akademia og næringslivet med fokus på finansteknologi, såkalt fintech. De viktigste bankene, samt de største konsulentselskapene og andre sentrale aktører i norsk næringsliv tar del i samarbeidet. Dette er nytt fra sommeren 2017, og er fremdeles under utvikling. I tillegg til innovasjonsklyngene, vektlegger Thøgersens rektorat å utvikle alumniarbeidet. – I oktober skal vi for eksempel arrangere en stor alumnikonferanse på Oslo

Plaza med plass til 600 deltakere. Her har vi hentet inspirasjon fra NHH-Symposiet for utførelsen av arrangementet. Et vitalisert alumni bidrar til den sterke interaksjonen med næringslivet som vi ønsker. Mange alumni skal også delta på scenen, og det nye rektoratet møter opp, sammen med styreleder i NHH og konserndirektør i DNB Kari Olrud Moen. – Vi skal ikke bli NTNU I tråd med sitt relevanskriterium, har Thøgersen og rektoratet nå stort fokus på å utvikle fag innen digitalisering, teknologi, IT og finansteknologi, såkalt fintech. – Fintech er et av områdene hvor vi har satt inn mye krefter. Her løper NHH fort. Vi har økt tilbudet så mye at vi nesten må passe på at det ikke blir for mange kurs i eksempelvis programmering. Vi må ikke miste vår egenart. Det er en balansegang. Men det er uten tvil potensiale for å gå denne veien, sier Thøgersen. Med dagens tekniske og digitale satsning, er Thøgersen sikker på at ferdigutdannede studenter fra NHH skal kunne være minst like attraktive for arbeidslivet som studenter fra indøk-utdanningen ved NTNU - selv når det gjelder de mer tekniske arbeidsplassene. – Vi skal ikke bli NTNU. Vi skal lage ledere og økonomer. Men studenter som velger disse retningene på NHH skal definitivt konkurrere fullt ut med en in-

døk-kandidatene langt inn på de mer tekniske arbeidsplassene. De skal definitivt være i samme gjengen, sier han. – Spennende å se Thøgersen er klar over at han har satt listen høyt for seg selv og rektoratet, men er sikker på at det er det riktige å gjøre. Nå synes han det vil bli spennende å se hva som kommer ut av det: – Vi vil heller være for raske på avtrekkeren, enn for treige. For NHH blir de neste årene spennende og preget av dynamikk og fagutvikling. Fullbooket: Thøgersen viser frem sin trange timeplan.

FOTO: ALICJA PIOTROWSKA, FOTO NHHS

Høyt tempo: Thøgersen er klar over at han har satt listen høyt for seg selv og rektoratet, men er sikker på at det er det riktige å gjøre.

FOTO: ALICJA PIOTROWSKA, FOTO NHHS


10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

ETTERLYSER TETTERE

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

Seniorforsker: Torstein Nesheim er opptatt av å knytte NHH-studenter tettere til forskningen.

Organisasjonsforsker Torstein Nesheim etterlyser tettere samarbeid mellom masterstudenter som skriver oppgave og forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH). Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Nesheim arbeider som seniorforsker ved Senter for samfunn- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH, i tillegg til å være professor 2 ved Høgskulen på Vestlandet. Han mener det finnes et stort potensiale i å knytte arbeidet med masteroppgaver til

forskning i NHH-miljøet. – Dette potensiale er ikke godt nok utnyttet i dag. Det er ikke et tydelig fokus på å koble masteroppgaver og forskning på NHH. Disse muligheten har ikke blitt synliggjort i særlig grad, mener Nesheim.

Motiverende for studentene Seniorforskeren har vært veileder for en rekke masterstudenter de seneste årene, særlig gjennom FOCUS. Dette er et forskningsprogram ved navn «Future-Oriented Corporate Solutions», og har som mål å undersøke hvordan nye organisatoriske løsninger kan gi konkurransefordeler for selskaper. Over 200 studenter har skrevet masteroppgave gjennom FOCUS. På bakgrunn av masteroppgavene Nesheim har veiledet, har han de siste årene publisert over 10 fagartikler i samarbeid med studenter. Arbeidet har også result-

ert i kronikker i f.eks Dagens Næringsliv, Klassekampen og diverse andre medieoppslag Tettere samarbeid mellom masterstudenter og forskere vil gi en rekke synergier og fordeler, ifølge Nesheim. – Jeg opplever at mulighetene for faglig publisering fungerer motiverende på studentene. De får oppmerksomhet rundt publisering. Samtidig er dette utviklende og kompetansegivende for studentene, sier Nesheim. – Jeg opplever at studenter som er tett koblet til et forskningsprogram og får del-


NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 29. august

FAGLIG SAMARBEID ta i publisering, får større utbytte og en bedre opplevelse. Det virker motiverende å være en del av et aktivt forskningsmiljø. Det kan også være med på å bedre studiekvaliteten, mener Nesheim. Også forskere vil nyte godt av et slikt tettere samarbeid tror Nesheim. – De vil være mer motiverende for de ansatte, da de kan veilede studenter på sine prioriterte fagområder. For min egen del, har ikke jeg tid til å gjør den «researchen» som masterstudentene gjør. De henter inn store datasett og gjennomfører omfattende intervjuer til sine masteroppgaver. Etter at oppgavene er sluttført kan

Det handler om å se potensialet til studentene, og følge opp hele veien fram mot endelig publisering. TORSTEIN NESHEIM

vi undersøke mulighetene for publisering i en faglig publikasjon eller et annet medium, sier Nesheim. Ingen enkel løsning Hva tror du er forklaringen på at potensialet for å knytte masteroppgaver og forskning ikke blir utnyttet til det fulle? – Det finnes ikke en uttalt målsetning om at det er viktig med publisering av masteroppgaver. Kompetente studenter blir ikke systematisk koblet til forskere og bedrifter. FOCUS er den eneste møteplassen jeg kjenner til på NHH, som bevisst og systematisk prøver å koble studenter, forskere og bedrifter, svarer Nesheim. Hvordan kan man løse opp i dette uforløste potensialet? – I dag er det i stor grad opp til hver enkelt veileder, hvorvidt han eller hun ønsker å arbeide mot publisering basert på

Jeg opplever at det har blitt mer fokus på å knytte studenter tettere til egen forskning de seneste årene THERESE E. SVERDRUP

en masteroppgave. Det krever litt ekstra av tankesettet til veileder. Det handler om å se potensialet til studentene, og følge opp hele veien fram mot endelig publisering, svarer Nesheim – Potensialet kan også bli utnyttet gjennom et forskningsprogram slik som FOCUS. Nesheim understreker at han ikke øn-

sker å pålegge hvordan andre forskere skal jobbe og at det heller ikke vil være like aktuelt for alle fag. – Samtidig opplever jeg at vi gjennom FOCUS-programmet har lykkes i arbeid vårt med å koble studenter, forskere og bedrifter. Jeg synes vi har fått det brukbart til og jeg tror andre også kan gjøre det. Torstein Nesheim tror ikke det finnes en enkel løsning på dette uforløste potensialet, og den vil ikke kunne komme ovenfra. – NHH-ledelsen kan ikke gjennomføre dette arbeidet fra toppen av. Ledelsen har mange saker de prioriterer. Kobling av masteroppgaver til forskning er et typisk faglig spørsmål som vokse frem nedenfra. Knytte studenter til forskning Førsteamanuensis Therese E. Sverdrup er prorektor for nyskaping og utviklingsarbeid ved NHH. Hun har også vært engasjert i å koble studenter, forskere og bedrifter på masternivå. – Jeg opplever at det har blitt mer fokus på å knytte studenter tettere til egen forskning de seneste årene, sier Sverdrup. Prorektoren forteller at dette ikke har vært et tema som den nyinnsatte ledelsen ved NHH har diskutert ennå, men som førsteamanuensis ser hun store fordeler ved et student-forsker samarbeid.

FOTO: NHH

Kobling av masteroppgaver til forskning er et typisk faglig spørsmål som vokse frem nedenfra. TORSTEIN NESHEIM

– Jeg tror at det er masse å hente på dette samarbeidet. Det er vinn-vinn situasjon slik som Torstein Nesheim beskriver det, sier Sverdrup. Inger Stensaker, professor ved institutt for strategi og ledelse, leder FOCUS-programmet. Hun understreker også viktigheten av å trekke studentene inn i forskningen. – Ved å gjøre dette ser studentene oppgaven sin inn i en større sammenheng. Gjennom FOCUS-programmet blir studentene satt til å undersøke spørsmål som forskere og bedriftsledere lurer på. Alle tre parter nyter godt av et slikt samarbeid, sier Stensaker. Stensaker er usikker på i hvilken grad studentene kjenner til mulighetene som blant andre FOCUS tilbyr. – Vi kan sikkert bli enda flinkere til å få informasjon ut til studentene. Samtidig er det studentene som må svare på hvor godt de kjennet til dette tilbudet. Vi vet at det er mye jungeltelegrafen blant studentene, forteller Stensaker.

FOTO: NHH

ENGLISH SUMMARY Senior researcher Torstein Nesheim believes there a large unrealized potential when it comes to connecting the work of master students writing theses and research at NHH. Nesheim thinks that both students and researchers will benefit from closer collaboration. He has supervised master students through a research program called FOCUS and later on published results from master theses. Professor Inger Stensaker agrees with Nesheim and says that NHH could improve how they market these opportunities towards students.


12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. august

Leserinnlegg

MINDRE LØNN, MEIR VELFERD! Hausten er her; med nye studentar, nye semesteravgifter, og nye muligheiter for studentpolitikarane i Bergen til å skape mest muleg studentvelferd for kronene som kjem inn. Det er krevande, men vi kan blant anna sjå på tilbodet om gratis psykolog, gode treningstilbod og helsefondet som teikn på at mykje blir gjort riktig. Likevel kan vi ikkje slå oss til ro med ein situasjon der vi bruker mesteparten av studentane sine pengar på lønn til enkeltpersonar. Vi som studerer på NHH og er aktive i NHHS, er vant til ein foreiningskultur med høg grad av engasjement, kvalitet, mangfald og frivillegheit. Dette er ikkje unikt for NHHS: desse karakteristikkane er tvert imot noko som pregar heile student-Bergen. Det er både gledeleg og imponerande at det er frivilleg arbeid som står bak det mangfaldige tilbodet studentane har i Bergen. Likevel er det ein politisk debatt om vi skal bruke studentane sine pengar på å lønne utvalgte verv, eller om desse pengane kunne skapt meir velferd ved alternativ disponering.

Urettferdig og inneffektivt Studentpolitisk utvalg i NHHS har lenge hatt reduksjon av lønna verv som ein av kjernesakane i møte med studentpolitikarar frå andre skolar i Bergen. Det er hovudsakleg to grunnar til dette. For det første er det grunnleggande urettferdig at studentaviser som Studvest, K7 Bulletin og Stoff gjer det samme arbeidet, men at det berre er den førstnevnte som får støtte til lønn frå Velferdstinget for å gjere dette arbeidet. I verste fall kan denne forskjellsbehandlinga føre til at den frivillege kulturen blir svekka. For det andre utgjer lønna verv over to millionar kroner kvart år av studentane sine pengar som ikkje kan brukast på legar, psykologar, treningssenter, boligar, rådgiving, arrangement eller alle andre gode formål som semesteravgifta skal gå til. Som forvaltarar av studentane sine pengar bør vi ha nok respekt til å få mest muleg velferd ut av kvar krone.

frivillege årsverk i studentforeiningane. Kva som driv ein, varierer naturlegvis frå person til person. For mange er det ønsket om å betre medstudentar sin kvardag som er viktigast, mens for andre kan det vere det sosiale miljøet ein får ta del i, eller rett og slett muligheiten til å pynte på CV’en sin. Alle desse faktorane er like viktige, sidan dei gjer at vi som studentar kan ta del i eit mangfaldig, tilgjengeleg og godt studentmiljø. Desse faktorane gjer også at det er konkurranse om å få slike verv, sjølv om dei ikkje er lønna. Ved kommande budsjettbehandling i Velferdstinget vil representantane frå Studentpolitisk Utvalg som vanleg jobbe for å halde andel lønna verv på eit minimumsnivå. Ikkje fordi vi ikkje verdsett innsatsen til dei som har desse verva, men fordi vi meiner at vi kan få meir studentvelferd for pengane ved å bruke dei andre stader.

Andre drivkrefter enn lønn Det er mange faktorar som fører til at det år etter år blir lagt ned enorme mengder

Kristoffer Bakke, Arrangementansvarleg i NHHS Studentpolitisk utvalg

FOTO: SIV-ELIN SKOGLUND

Vi søker ekstrahjelp til våre avdelinger på Horisont senter og Vestkanten Storsenter Instinct Menswear er et rent herrekonsept for den klesbevisste mann. Vi fører kjente merkevarer av god kvalitet. Du finner klær til både arbeid, fest og fritid, samt tilbehør som sko og vesker. Hos oss får du god service, fagkunnskap og en trivelig handleopplevelse. Vi fører merker som Tiger Of Sweden, Sand, Riccovero, J.Lindeberg, Tommy Hilfiger, Les Deux, Calvin Klein mf. Vi søker deg som er interessert i salg, service og ikke minst klær. Du er engasjert, motivert, utadvendt, resultatorientert og ønsker å bidra til god atmosfære i arbeidsteamet. Du tar ansvar for å være en engasjerende selger som bidrar til at butikken når sine mål hva angår resultat og kundeopplevelser. Din hovedarbeidsoppgave vil være salg og service, men også varepakking, styling av butikk og generell orden. Du kan jobbe kveld og helg. Ellers ved høytider, ferieavvikling og ved økende behov. Vi hører fra deg så fort som mulig! Ta kontakt med : Marit Hafås: marit@instinct.no Butikksjef, Instinct Horisont Camilla Hamre: camilla.hamre@instinct.no Butikksjef, Instinct Vestkanten


NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 29. august

BRIEFING Facts and figures

MAYWEATHER SEIRET I 10 RUNDE «Etter månedslange sekvenser av drittslenginger og barnsligheter kommer Mayweather seirende ut av det»

SHORTERE I NORWEGIAN

Bull

13 % positiv avkastning på en uke. 28 % av aksjene er shortet.

Bear

«Vi opplever en valutakrig mellom sentralbankene»

«Jeg håper vi kan få valgkampen tilbake til de politiske sakene.»

Sandra Navidi, sjef i BeyondGlobal

Erna Solberg om det unødvendige støyet rundt Støres bryggesak.

«Welcome Angel Di Maria to FC Barcelona!» FC Barcelonas offisielle twitter-bruker etter den ble hacket forrige uke.

67 %

«Vent, vent, vent! Ikke trykk!» Jonas Gahr Støre, i et forsøk på å reklamere for AP på snapchat.

Enige i påstanden: velferdsytelsene bør bli mer målrettet istedet for at ordningene skal være like for alle.


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 29. august

FORMUESSKATTEN,

Formuesskatten ser ut til å bli en av de viktigste temaene i årets valgkamp. Selv om skatten kun utgjør omtrent 16 milliarder kroner av statsbudsjettet, gjør den en vesentlig forskjell i partiblokkenes ideologi. Vi har fått to NHH-professorer til å komme med deres synspunkter om argumentene som gjentas i den offentlige debatten. Jonas Hasle oko@k7bulletin.no

Men hva er formuesskatten? I dag må personlige skatteytere betale formueskatt for 0,75 % av all nettoformue som overstiger 1,48 millioner. Hovedsakelig gjelder formuen økonomiske eiendeler hvor man trekker fra gjeld. Sentral i det offentlige ordskiftet Skatten er i den siste tiden blitt heftig debattert. Høyresiden generelt er for å redusere skatten, mens venstresiden vil beholde den, og muligens til og med øke den. Nærmere bestemt vil høyresiden fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler. Det som hovedsakelig blir diskutert er virkningen av skatten. Vil den gå utover bedrifters likviditet? Vil investeringer forsvinne til utlandet som følge av dårligere rammebetingelser i Norge? Dette er viktige spørsmål som kan utgjøre forskjeller for norges konkurranseevne. Finansprofessor Thore Johnsen og professor innen foretaksøkonomi, Jarle Møen, har delte syn på saken. Johnsen har en mer skeptisk tilnærming til effekten av skatten, mens Møen stiller seg positiv til skatten og dens påståtte konsekvenser.

1 Jarle Møen

De viktigste argumentene mot formuesskatten er at den hindrer opprettelsen av nye arbeidsplasser og at den rett og slett er urettferdig. Hvis kapitaleierne ikke måtte betalt formueskatt, kunne disse pengene i stedet gått til å investere i bedriften og dermed skape rom for flere arbeidsplasser.

– Formuesskatten er ikke til hinder for opprettelse av nye arbeidsplasser i Norge. Det er godt dokumentert at andre skatteletter vil ha vesentlig større effekt på investeringer og sysselsetting. De bedriftene som utløser formuesskatt er som hovedregel svært solide og vil ikke ha

problemer med å finansiere lønnsomme prosjekter. Normalt vil man for øvrig spare formuesskatt på å investere i bedrifter på grunn av at aksjer relativt sett har gunstige verdsettelsesregler. Mange småbedrifter utløser ikke formuesskatt for eierne i det hele tatt.

– Formuesskatten er en norsk personskatt, og betales derfor ikke av utlendinger. Formuesskatt trekker inn kjøpekraft og egenkapital på samme måte som alle andre skatter. Privatøkonomisk er det naturligvis gunstig for eierne om de slipper å betale skatt, og de vil da ha mer penger å reinvestere. Formueskatten gjør det imidlertid ikke lønnsomt å selge norske bedrifter til utlandet fordi da sitter eierne med kontanter som har høyere ligningsverdi enn aksjer. Formuesskatten gjør heller ikke at bedrifter med utenlandske eiere kan underby og utkonkurrere bedrifter med norske eiere. Effekten

av formuesskatten er at de norske eierne får lavere avkastning etter skatt enn dersom de slapp å betale formuesskatt. Om man synes dette er rettferdig eller ikke, er et fordelingspolitisk spørsmål. Dersom man mener at formuesskatten diskriminerer norske eiere følger det at Norge ikke kan ha en annen fordelingsprofil i skattesystemet enn utlandet, og man må i så fall ta stilling til hvilket utland vi skal måle skattebelastningen mot for å oppnå rettferdighet. Land har forskjellige skattesystemer, og i noen land som ikke har formuesskatt er utbytteskatten høyere enn i Norge.

Formueskatten en urettferdig skatt, fordi det er kun norske eiere som betaler skatten. Utenlandske eiere må ikke betale noe som helst, og dette gir dem en klar fordel i det norske markedet. Stein Erik Hagens datter, Caroline Hagen Kjos flyttet eksempelvis til Sveits for å unngå beskatningen. Ifølge Hagen sparte hun 2,2 milliarder kroner.

– Det er etter mitt skjønn ikke noe magisk med tallet null, og det er rimelig å regne inn det eiere betaler i skatt via sine selskaper. Spørsmålet er hvor sterkt vi ønsker å vektlegge evneprinsippet i skattepolitikken og hva vi synes er en rimelig fordeling av skatter mellom høytlønte som betaler opp mot 50 prosent marginalskatt på sine inntekter, og de som sitter på store formuer og primært betaler en

relativt lav selskapsskatt eller ingen skatt dersom selskapene ikke er i skatteposisjon. For meg er det ikke åpenbart at de som sitter på store formuer skal unntas fra å være med å finansiere fellesgoder i år der selskapene deres går med underskudd, men dette er et fordelingspolitisk og ikke et faglig synspunkt. De som sitter på gamle formuer vil bli veldig mildt beskattet om vi fjerner formuesskatten.

Nullskattyter? Men de alle skal bidra til felleskapet. Det finnes ikke mange politikere som ikke har en forakt for nullskattytere. Hvis formuesskatten vil fjernes kan man ende opp med enda flere personer som ikke betaler skatt, eller?

– Naturligvis går den sparte skatten i bedriftseiernes egne lommer, og naturligvis vil mye av dette bli reinvestert i egne eller andres selskaper og gi en avkastning der. Men skal formuesskatten kuttes, må andre skatter økes nå eller i framtiden. Basert på det vi vet om skadevirkningene

av ulike skatter vil disse skatteøkningene trolig gi større reduksjon i verdiskapningen enn det man vinner på å redusere formuesskatten. Det finnes ikke noe belegg i forskning for å tro at skatteletter fra dagens nivå er selvfinansierende gjennom dynamiske virkninger.

Drøsser penger til ”de rike” nedover? Spørsmålet som kan stilles er om denne formen for ”trickle-downeconomics” faktisk fungerer.

– Dette er korrekt.

Dokumentasjon på effekt av kutt: Det er ingen dokumentert effekt på at kutt i formuesskatten fører til flere arbeidsplasser. (En rapport bestilt av Finansdepartementet viser at kutt i selskapsskatt har større effekt)

Bulle spør NHH-professorene Jarle Møen og Thore Johnsen om deres syn på fem argumenter mot formuesskatt.

2

3

4 5


ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 29. august

ET NØDVENDIG ONDE? 1 De viktigste argumentene mot formuesskatten er at den hindrer opprettelsen av nye arbeidsplasser og at den rett og slett er urettferdig. Hvis kapitaleierne ikke måtte betalt formueskatt, kunne disse pengene i stedet gått til å investere i bedriften og dermed skape rom for flere arbeidsplasser.

2

Formueskatten en urettferdig skatt, fordi det er kun norske eiere som betaler skatten. Utenlandske eiere må ikke betale noe som helst, og dette gir dem en klar fordel i det norske markedet. Stein Erik Hagens datter, Caroline Hagen Kjos flyttet eksempelvis til Sveits for å unngå beskatningen. Ifølge Hagen sparte hun 2,2 milliarder kroner.

Thore Johnsen – Ja, dette riktig men effekten må veies opp mot den eventuelle merverdien av en offentlige bruken av skatteprovenyet* som avhenger av offentlig effektivitet. Eller veies opp mot eventuelle tap fra en alternativ skatt for å gi samme proveny. Netto effekten er et empirisk spørsmål som vi faktisk vet svært lite om, jfr. et spørsmål nedenfor. Påstanden fra en del

økonomer at investeringseffekten av formuesskatten er ubetydelige bygger i hvert fall ikke på økonomisk teori eller empiri. Den kanskje største uheldige effekten av formueskatten er at den kan påvirke entreprenørenes risikovilje og vanskeliggjøre tilførsel av mer egenkapital gjennom en børsnotering av en vellykket bedrift.

– Alle skatter kan oppfattes som urettferdige av dem som betaler skatten, og formueskatten er kanskje den mest problematiske i så måte. Dette gjelder beskatningen av ikke-børsnotert virksomhet hvor skatten øker risikoen fordi den må betales uavhengig av om inntjeningen er god eller dårlig. Dette kan bety at norsk eierskap svekkes i forhold til utenlandsk eierskap. Dette er ikke et problem for større børsnotert næringsvirksomhet – kapitalen kjenner ikke landegrenser og kapital er kapital, norsk

eller utenlandsk. Derimot er problemet potensielt stort for unotert virksomhet og spesielt oppstartvirksomhet. Svikter norsk kapitaltilførsel svekkes også selskapets vekstmuligheter. Problemet er knytte både til manglende finansiering og risikovilje og til kompetanse – for unoterte oppstartselskaper kan man ikke skille mellom kapital og kompetanse/innsikt ved å vise til perfekte kapitalmarkeder som forsvarerne gjør. Det paradoksale er at disse forsvarerne gjennomgående også er skeptiske til frie kapitalmarkeder.

– Viktig poeng for skattesystemets legitimitet. Men det er viktig å hensyn ta alle skatter, også de som betales av de selskapene investorene er engasjert i. Formue- og utbytteskatt er gjennomgående dobbelt-beskatning av næringsvirksomhet, som øker sterkt kapitalkostnaden for virksomhetene. Dette lærer dere mye om i studiet av finans.

«Alle skatter kan oppleves som urettferdige av dem som betaler skatten, og formuesskatten er kanskje den mest problematiske i så måte.»

– Det vet vi faktisk ikke noe om, jfr. ovenfor. De potensielle effektene av reduserte skatter (i) vil vise seg først langsiktig, (ii) investeringer er helt avhengig av tillit til at reduksjonen vil være permanent og

ikke bli reversert etter noen år (av Arbeiderpartiet, som har lovet dette) og (iii) vi vet jo ikke hva situasjonen ville vært uten skattekuttene (kontrafaktisk analyse er ikke lett).

– Samme som svaret på forrige spørsmål. Denne påstanden kommer gjerne fra politikere eller enkelte økonomer, men uten forskningsmessig grunnlag. Rapporten bestilt av Finansdepartementet

er dessverre ikke blitt kvalitetssikret og viktigste tallmessige anslagene bygger enten på gal metodebruk eller på rene gjetninger.

3 Nullskattyter? Men de alle skal bidra til felleskapet. Det finnes ikke mange politikere som ikke har en forakt for nullskattytere. Hvis formuesskatten vil fjernes kan man ende opp med enda flere personer som ikke betaler skatt, eller?

4 Drøsser penger til ”de rike” nedover? Spørsmålet som kan stilles er om denne formen for ”trickle-downeconomics” faktisk fungerer.

5 Dokumentasjon på effekt av kutt: Det er ingen dokumentert effekt på at kutt i formuesskatten fører til flere arbeidsplasser. (En rapport bestilt av Finansdepartementet viser at kutt i selskapsskatt har større effekt)

*Proveny: Utbytte / Statsinntekter


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

Kommentar

MER TILGJENGELIG OG BILLIGERE ALKOHOL - MINDRE FLATFYLL! I norsk drikkekultur har vi noe spesielt, det skjer dessverre litt for ofte, nemlig flatfylla. Det å «kose» seg med en øl eller et glass vin virker ofte å være ikke-eksisterende, spesielt for studenter. Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no Så hva skiller Norge fra andre land? Lønningene er gjennomsnittlig litt høyere og «alt» er litt dyrere. I Norge har vi også mange særavgifter (i likhet med mange land), samt alkoholavgift, tobakkavgift, veibruksavgift, og listen fortsetter i det uendelige på alt som er gøy, men også potensielt farlig. Særavgifter finnes hovedsakelig av to grunner: inntekter eller regulering av at-

ferd. I 2013 bidro særavgiftene med 160 milliarder kroner, eller 12 prosent av inntektene til staten. Dette er altså gigantiske avgifter som over tid blir til rene økonomiske inntekter. Men hvilken sammenheng har egentlig drikkekultur med særavgifter? I et interessant innlegg publisert i Fanaposten 22. august, forteller stortingsrepresentantene Erik Skutle (H) og Sondre Hansmark Persen (V) om deres ti punkter for å innføre ny drikkekultur. Blant punktene er sterkere lokal bestemmelsesrett over skjenketider, salg hos bryggerier og gårder, salg av øl opptil 5,5 prosent i butikk og lavere alkoholavgift. Ved første øyekast kan dette virke som om Skutle og Persen ønsker seg billigere turer på byen, men hensikten ifølge dem selv er å skape en ny drikkekultur. En drikkekultur som ikke handler om flatfyll, men det å kunne kose seg med en øl eller tre. Spørsmålet som man da stiller seg er da om lavere priser og mer tilgjengelighet fører til bedre alkoholkultur? I dag virker det som om mange ikke skal nyte, men drikke. Man skal opp og

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

frem så fort som mulig. Dette fører ofte til drikkeleker med både raskt og stort konsum, fordi by-alkohol er så dyrt. Hva skjer om prisene på byen hadde falt? Om prisen var 50 i stedet for 80 kr for 0,4L med øl? Hadde det redusert den enorme drikkingen på vorspiel? Selvfølgelig er dette rent hypotetisk, men jeg tror ikke mange hadde «chugget» resten når alle går ut, men heller latt den være igjen på vorspiel og heller kost seg med en øl ute. Likevel er det svært vanskelig å endre en kultur som ofte skyldes historisk og samfunnsmessig utvikling. Men spørsmålet er hvis man innfører tiltak som faktisk har effekt: kan det bidra til en kulturendring? Hvis man setter dette inn i en tenkt markedssituasjon, kan man potensielt skape arbeidsplasser. Avgiftslette (på alkohol) kan dermed ideelt sett føre folk ut av arbeidskø og inn i arbeid. Slik kan muligens en økonomisk byrde bli økonomisk gevinst. Dermed kan det Skutle skisserer, potensielt både skape bedre drikkekultur, som ikke trenger å være flatfyll, men også

økonomisk gevinst gjennom lavere samfunnskostnader. Et siste moment er utenlandshandel. I dag er det mange som reiser, ofte til land hvor alkohol er billigere enn i Norge. Om alkohol er et biprodukt eller hovedgrunn til turene vites ikke, men uansett reiser mange og handler alkohol i andre land enn Norge. Så hva betyr dette? Høye særavgifter som sikter på økonomisk inntjening og regulering av atferd kan miste den ønskede effekten. Så hva er da egentlig vitsen? En redusert avgift trenger nemlig ikke bety rene tapte kroner. Om det ikke skapes nye arbeidsplasser, om samfunnskostnadene ikke går ned, vil det fortsatt bety at gevinst/risiko-ratioen ved å reise til andre land reduseres. Siden mennesker strengt tatt er risikoaverse vil dette bety at flere vil handle i Norge og ikke i andre land, eller flere skatter til Norge gjennom å kjøpe i Norge. Med andre ord kan norske stive priser, som har til hensikt å redusere konsum, potensielt holde det stabilt eller øke det, fordi vi heller kjøper andre steder.


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 29. august

BULLE FORKLARER

HESTESKOTEORIEN Hesteskoteorien er en tese i statsvitenskap om at det politiske spekteret ikke er en akse, men heller en hestesko. I praksis betyr dette at ytre venstre og ytre høyre ikke er motpoler, men heller ytterliggående ideologier som har mer til felles med hverandre enn de har med det politiske sentrum. Teorien ble først foreslått av den franske filosofen Jean-Pierre Faye. Eivind Langdal el@k7bulletin.no

EKSEMPLER

KRITIKK AV TEORIEN

Kommuniststater som Sovjetunionen, Kina under Mao Zedong, Cuba under Fidel Castro, og Nord-Korea har ifølge teorien mye til felles med Nazi-Tyskland. Chile under Augusto Pinochet, Italia under Benito Mussolini og Spania under Francisco Franco. Alle disse regimene har mange likhetstrekk, blant annet en «sterk» (les: diktatorisk) leder, fokus på militærmakt, og konservativt syn på liberale verdier. Dette ble karikert av George Orwell i «Animal Farm» (1945).

Per dags dato er hesteskoteorien bare en teori, og ikke en veldig komplett en. Så ikke dra på biblioteket og forvent å finne mye informasjon i bøker om statsvitenskap. Utstrakt bruk av teorien kan også ha konsekvenser, da det på sikt vil føre til feilslutningen om at sannheten alltid finnes i midten av et emne, samt at optimum alltid er et kompromiss. Debatten om slaveri er et godt eksempel på hvorfor dette selvfølgelig ikke alltid holder mål.

Y YT T R E H Ø Ø Y Y R REE

VENSS TTRR EE

STSR RE TE N N E E V V E E R R YYTT

EE R

Hvite og svarte nasjonalister skulle i utgangspunktet ikke ville ha noe med hverandre å gjøre, men har i historien likevel klart å samarbeide. Et kjent eksempel forekom da grunnleggeren av det amerikanske nazistpartiet, George Lincoln Rockwell, holdt en tale for Nation of Islam i 1961. Selv om medlemmene i begge disse gruppene ikke kan utstå hverandre, fant de likevel ut at deres felles mål om total atskillelse av raser ga dem grobunn til å inngå våpenhvile. Et felles hat mot jøder og forkjempere av integrering (som Martin Luther King) hjalp selvfølgelig også.

MM SSEENNTTRRUU

Det gis ingen bonuspoeng for å gjette at de ytterliggående kreftene som omfattes av teorien ikke liker å bli assosiert med sine erkefiender. Person som identifiserer seg med ytre venstre og ytre høyre (samt alle andre ekstremposisjoner) er derfor naturlige kritikere. De som forsvarer teorien vil selvfølgelig peke på dette som bevis for at den stemmer, men dette kan ikke gjøres uten å ignorere hvorfor disse gruppene er fiender i utgangspunktet. Teorien kan derfor rettmessig anklages for å være for selektiv til å danne et komplett bilde av den politiske virkeligheten.

R YY HØØ H

Religiøse grupper har en tendens til å utvikle likhetstrekk jo mer ekstreme de blir. Nåtidens religiøse erkefiender, islamister og Vestens kristenkonservative, vil sannsynligvis aldri danne en allianse, men hvis de satte seg ned og pratet litt, ville de nok oppdaget at de hadde et ganske likt syn på homofili, abort, og en motvilje mot å se likhetstrekk med fienden. Sistnevnte er forklaringen på hvorfor alliansen aldri vil forekomme. Faktisk er islamhat også grunnen til at anti-feminister iblant blir mistenkelig feministisk når de skal kritisere muslimer.

Hesteskoteorien kan føre til falsk likhet, altså tesen om at «begge sider er like dritt» (for å si det kort og enkelt). Dette kom tydelig frem i den amerikanske valgkampen i høst, hvor valget mellom Hillary Clinton og Donald Trump ble presentert som et valg mellom to onder, hvor den minst onde fortjente å vinne. Etter sistnevntes prestasjon som president, er det virkelig noen som enda tror på at dette var tilfelle? Det er lov å tvile.


18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO Kriminelle: Jeffrey Skilling og Kenneth Lay var toppsjefer i Enron, og ble senere straffedømt.

– SPØR HVORFOR... RASSHØL Enron er skoleeksemplet på hvordan selv de største selskapene kan styrte. Men hva var det som egentlig skjedde? Eivind Langdal el@k7bulletin.no

I 2001 skrev Bethany McLean artikkelen «Er Enron overpriset?» i tidsskriftet Fortune. Der stilte hun et spørsmål som senere skulle vise seg å bli mer viktig enn hun ante: Hvordan tjener Enron sine penger? Hun påpekte at selv om de er et energiselskap, har de mer til felles med en Wall Street-bank enn det den beskrivelsen skulle tilsi. På 90-tallet kom selskapets inntekt først og fremst fra salg av strøm levert i

rør. Ti år senere var de blitt mer opptatt av å «megle energi», en beskrivelse som McLean sa var for vag til å gi detaljert innsikt. Analytikere i blant annet S&P og J.P. Morgan var like forvirret. De kalte selskapet en «svart boks», og sa at Enron holder for mye informasjon skjult til at noen på utsiden kunne klare å danne et helhetlig bilde av selskapet. Senere skulle det vise seg at hemmeligholdet bare var et skalkeskjul for en mer

dyster sannhet, nemlig at selskapet hadde gjort en rekke katastrofale investeringer, samt bygd opp et fjell av gjeld. På dette tidspunktet ble Enron-aksjen solgt for over 90 dollar. Et par år senere var den lavere enn én. Mannen med idéene For mange, inkludert Enron selv, kom artikkelen som et sjokk. Selskapet hadde allerede rukket å bli kåret til USAs mest

innovative flere år på rad. De var sexy. Mens andre teknologiaksjer stupte, ga de eierne av sine aksjer en årlig avkastning på 89 %. Fansen var mange, og McLean sammenligner dem med «It girls», altså superstjerner som alltid er å finne i rampelyset. Den største superstjernen av dem alle var Jeff Skilling, Harvard-studenten og McKinsey-konsulenten som hadde blitt dratt inn som CEO av selskapets styreled-


K7 Bulletin tirsdag 29. august

er, Kenneth Lay. Skilling var i forretningsverdenen blitt kjent som mannen med de store idéene, og ble tilskrevet mye av æren for Enrons suksess. Det var Skilling som sto bak utviklingen av Enrons forretningsmodell. Det var også han som insisterer på at selskapets verdier skulle føres opp til gjenanskaffelseskostnad, og ikke historisk kost, slik at inntektene i et prosjekt kunne føres som nåverdien av dets fremtidige kontantstrøm. På papiret ga det Enron muligheten til å loggføre inntekt som faktisk ikke eksisterte. Sannheten ble skjult i utenlandske kontoer, hvorav en av dem visstnok ble eid av en mann kalt M. Yass. «My ass», altså. Strømkrisen i California Historien om Enron handler like mye om politikk som forretning. På 90-tallet ble USAs energimarked kraftig deregulert, noe som ga selskapet muligheten til å tjene uante summer. En nær religiøs tro på markedets underverker spredte seg raskt innad, og på telefonen begynte etterhvert selskapets meglere å spekulere i om Kenneth Lay var en kandidat for å bli energiminister under George W. Bush. Det skjedde derimot aldri. Noe som senere er blitt påpekt, er at Enrons mange toppsjefer var tidligere nerder, og at de brukte sin høye status til å gjenoppbygge tidligere tapt selvtillit. Resultatet var likevel ikke så sympatisk som en skulle anta. Spesielt blant selskapets energimeglere ble det raskt dannet en brutal, alle-for-seg-selv-kultur. Bethany McLean har ved en senere anledning beskrevet disse meglerne som «de bøllene i skolen som selv rektor er redd for». Mens Jeff Skilling ga TV-intervjuer hvor han sa at Enron er på «englenes side», hadde han for lengst skapt et miljø innad som ga andre assosiasjoner. Skilling var nemlig en stor fan av Richard Dawkins bok «Det egoistiske genet» fra 1976, og brukte den som påskudd til å innføre et internt «rank and yank»-system. I all praksis betydde dette at de ansatte som ble rangert blant de dårligste 15 prosentene i selskapet ved slutten av året hadde to uker på å finne seg en ny stilling, eller få sparken. Dawkins selv har senere tatt avstand fra Skilling, som han sa misforstod budskapet i boken. Selskapets brutale internkultur fikk etter hvert konsekvenser for omverden. I 2000-2001 fikk Enron endelig utbetaling for sin overlegne tro på markedet, da deres lobbyvirksomhet for deregulering til slutt ble en katalysator for Californias strømkrise. Staten ble rammet av en rekke blackouts, samtidig som Enrons meglere ringte kraftverkene og ba dem om stenge ned driften, slik at tilbudet ble så kunstig lavt at prisene steg med svimlende 800 prosent. I avisene ble det skrevet opinionsartikler om at dereguleringen hadde gått for langt, samtidig som Kenneth Lay ga uttalelser om at den ikke hadde gått langt nok. På meglerrommet ble det spøkt om bestemødrene det ble stjålet strøm fra. Aksjefall og konkurs I 2001 gjode Richard Grubman, fra hedgefondet Highfield Capital, en påpekning om at Enron var den eneste finansinstitusjonen som ikke kunne

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

fremlegge en balanse og kontantstrøm. Trade Center, og ga allmennheten en disSkilling ga et svar som senere skulle bli traksjon fra det som var i ferd med å bli infamøst: «Takk for det, vi setter pris en gedigen skandale. Det varte ikke lenge. på det... rasshøl.» Ikke lenge etter laget 22. oktober falt aksjeprisen fra 20,65 meglerne i Enron et skilt som spilte på dollar til 5,40 på bare én dag, fordi myselskapets catch phrase, «Ask why», hvor ndighetene hadde annonsert at de hadde det nå sto «Ask why, asshole». Gesten var begynt å ta en nærmere kikk på selskament som en hyllest til Skilling, og ikke pet. Noen dager senere ble Enrons kredittvurdering redusert kritikk. Den 14. august til rett-over-søppel2001 meldte Jefstatus. En måned seSannheten ble skjult i frey Skilling fra at ble den redusert utenlandske kontoer, hvorav nere ytterligere, til ren han sa opp jobben som CEO, etter en av dem visstnok ble eid søppel. Aksjeprisen falt til 0,61 dollar, kun seks måneder av en mann kalt M. Yass. og Enron ble erklært i stillingen. Selv konkurs. Det totale om han fremdeles «My ass», altså. fallet fra aksjeprisen eide over en milsiden august (hvor lion aksjer i selskapet, påpekes det av mange at han allerede den var på 90 dollar), resulterte i et 11 hadde solgt 450.000 aksjer, til en verdi av milliarder dollar tap for eierne. 33 millioner dollar. Kenneth Lay tok over stillingen og prøvde å forsikre markedet Tiltale og ettermæle om at ingenting var galt, men allerede da En av de første som bukket under når ble det mistenkt at Titanic hadde truffet myndighetene begynte å ta grep, var CFO isfjellet og var på vei ned. Sannheten var Andy Fastow, som hadde blitt gitt hovemørkere: Enron hadde vært under vann dansvaret for å skjule selskapets tap. Kenneth Lay og Jeff Skilling ble dømt i 2006, lenge. Det var bare ingen som visste det. 11. september krasjet to fly i World for blant annet bedrageri og innsidehan-

del. Selskapet Arthur Anderson, som reviderte Enrons regnskap, ble også dømt etter å ha makulert bevis og slettet e-poster som knyttet dem til selskapets forbrytelser. På den tiden var de en av «de fem store», men gikk etter hvert under, som er grunnen til at vi idag bare refererer til «de fire store». Enron ble også dømt i allmennheten, hvor de ble sett på som et symbol på destruktiv grådighet. I «The Simpsons» ble de i en scene fremstilt som en berg-ogdal-bane som går sakte opp, for deretter å falle ned, ned, ned. Det var selskapets eiere som ble de største taperne. I de fire årene før konkursen, tapte de hele 75 milliarder dollar, hvor cirka 40-45 milliarder ble tilskrevet bedrageri. Til kreditorene skyldte Enron 67 milliarder. Sist, men ikke minst, var selskapets 20.000 ansatte, som tapte 2 milliarder i pensjoner. Ikke alle var like uheldige. En av Enrons toppsjefer, den kinesisk-amerikanske Lou Pai, trakk seg fra selskapet før det gikk ned, og unnslapp tiltale av noen form. Som om det ikke var nok, fikk han med seg 280 milliarder dollar, som han kunne dele med stripperen han gjorde gravid... og senere giftet seg med.

Basen: Enrons gamle hovedkvarter i Houston, Texas, fra denne bygningen svindlet Enron folk for milliarder

FOTO: FLICKR


INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday August 29

Ned’s followers keep on fighting in his name, which is more than can be said of the Lannisters. So Ned Stark isn’t the failure many paint him as.

YOU WIN OR YOU DIE

“Game of Thrones” might very well be the ultimate introduction to the political reality described by Machievelli. Eivind Langdal red@k7bulletin.no

“You don’t fight with honor,” Lysa Arryn tells Bronn in the first season of “Game of Thrones,” after he has sent his foe falling to his death. “No,” Bronn replies. “He did,” he continues, pointing down to his foe. This small exchange paints a vivid picture of the moral system displayed in the fantasy series, where good men die and the evil prosper. Some have called the show cynical, claiming it exists merely as a vehicle to make its audience feel bad. The reality, however, is a bit more complex. One of the things that make the series so enjoyable, is its subversion of tropes. Author George R.R. Martin once claimed the story was partially meant as a loving critique of “Lord of the Rings.” Though Martin is a fan of the classic books, he took umbrage at the idea in the story that the realm prospered simply because Aragorn was a good king. Ruling, he claimed, was too complex to be boiled down into being either good or bad.

When he started to write the book series the show is based on, “A Song of Ice and Fire,” Martin took an inspirational cue from Niccolò Machiavelli, the Italian political philosopher whose name has largely become associated with despotism and tyranny (and not entirely without cause). In Martin’s world, the Seven Kingdoms of Westeros, a ruler’s success can in many ways be measured by a Machiavellian standard. The Honorable Man In the first season of the show, we are introduced to our main character, Eddard “Ned” Stark. Ned is a just man, and honorable. He is summoned by the king, his old friend Robert Baratheon, to serve as Hand of the King. The idea doesn’t entice him, but he reluctantly agrees when he learns of a conspiracy to usurp the throne by the Lannisters, one of the kingdom’s most powerful families. When he arrives in the capital, King’s

Landing, Ned finds a city struck by corruption and deceit. It’s a new world to him, one the honorable man has little taste for. And because of his moral compass, the audience sympathizes with him, not realizing that Martin is trying to pull the rug out from under their feet. In “The Prince”, Machiavelli writes the following: "He who neglects what is done for what ought to be done, sooner effects his ruin than his preservation; for a man who wishes to act entirely up to his professions of virtue soon meets with what destroys him among so much that is evil." In other words: Ned might not be as moral as he thinks he is. To his credit, Ned does uncover the roots of the conspiracy, learning that the queen, Cersei Lannister, is cuckolding her husband with her brother, Jaime Lannister, and that all the king’s children are really theirs. In a scene that has been held up by the fandom as proof of his political failings, Ned goes to Cersei to tell her that

he knows her secret, wanting to spare her and the children from the wrath of the king. What follows is the first of many tragedies in the story. The king dies, secretly killed by Cersei, and Ned must find a way to stop her from usurping the throne. Lacking soldiers to aid him, he goes to the treasurer, Petyr “Littlefinger” Baelish, to hire the city’s watchmen, the Gold Cloaks. However, Littlefinger and the Gold Cloaks’ leader, Janos Slynt, are secretly on Cersei’s payroll, and they betray him. Though initially pardoned, Ned ultimately loses his head when the new king, Cersei’s psycho incest son Joffrey, orders him executed. Soon thereafter, the realm is enveloped in the War of Five Kings, underlining Machiavelli’s point that it’s better to consider consequences than principles. Yet, despite that, one cannot condemn Ned’s actions too harshly. A closer reading of the text reveals that the war might have started


INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday August 29

anyway (Ned’s death only made peace impossible, and it is unfair to blame him for his own beheading). In addition, as the story goes on, we learn that Ned’s followers keep on fighting in his name, which is more than can be said of the Lannisters (more on that later). So Ned Stark isn’t the failure many paint him as. This is a detail that was sadly omitted from the show, which goes a long way to explain why its cynical label has stuck. The Demon Monkey In the second season of the show, the dwarf Tyrion Lannister assumes the position as Hand of the King, and quickly establishes himself as antithetical to Ned. Tyrion does not share Ned’s sense of honor, and during his tenure, he uses cunning in a way that Machiavelli would have approved of. Instead of relying on Janos Slynt to protect him, Tyrion exiles and replaces him with his own man, quickly eradicating the possibility of being betrayed like Ned was. Indeed, had Ned done the same as Tyrion, the story might have turned out quite differently. This example does seem to prove an important point: that Ned never understood the powers of his position. Tyrion’s treatment of Janos Slynt is underhanded, but it is entirely justified not just according to Machiavellian logic, but also to his rights as Hand. When Tyrion later imprisons Grandmaester Pycelle for spying

on him on behalf of Cersei, the same logic applies. Machiavelli says: "Men ought either to be well treated or crushed, because they can avenge themselves of lighter injuries, of more serious ones they cannot." It is when Tyrion later releases Pycelle (and when he slaps Joffrey), that he does wrong, as he opens the door for himself to be avenged. Another skill that Tyrion bests Ned in, is his use of information. Whereas Ned is outplayed by skilled schemers like Littlefinger and Varys, Tyrion proves himself to be more adept. He rarely holds council meetings, preferring instead to meet with people one-on-one, which makes it easier to not only control information, but conceal his true intentions. Varys is even better than Tyrion, presenting a somewhat effeminate public persona that successfully hides exactly how dangerous he truly is. Though Tyrion is not decapitated like Ned, he does ultimately suffer his own fall from grace. At the end of his tenure, he saves the capital from a siege, and yet the public does not grant him the status of hero that he deserves. This happens because he fails to paint a public image of himself that is more truthful than the “demon monkey” moniker the common folk bestow upon him. Believing himself incapable of being loved, Tyrion realizes too late that people are more than happy to cheer for the “half-man”, thereby ig-

Another skill that Tyrion bests Ned in, is his use of information.

noring another important point by Machiavelli: “you can satisfy the people, for their object is more righteous than that of the nobles, the latter wishing to oppress, while the former only desire not to be oppressed.” The Mad Queen After Tyrion is removed from Hand of the King, his father Tywin assumes the position. Not burdened with the handicap of being a dwarf, Tywin quickly proves himself to be the ultimate Machiavellian ruler. As the head of house Lannister, he comes with a reputation as a man not to be trifled with, a lesson first learned by House Reyne of Castamere, whom Tywin completely annihilated after insubordination, just as Machiavelli would have recommended. He later gives a similar lesson to the Starks with the Red Wedding, finally ending the War of the Five Kings. Because of his victory and success, Tywin is held up as the gold standard of Machiavellian politics in the series’ story. But is it really that simple? His goal is to establish a “dynasty that last for a thousand years”, and yet he is killed by his own son, and his children end up tearing down everything he has built. Indeed, there might be an argument that Tywin leaned too hard on Machiavelli’s logic, which explains why people won’t fight in his name in the same way they do for Ned. They certainly won’t fight for Cersei,

who ends up governing the realm after him. Though she styles herself as Tywin’s heir, Cersei is easily one of the worst politicians in Westeros. While people chide Ned for telling her that he knows about her secret, too few blame her for the fact that she doesn’t even deny that she is sleeping with her brother in front of the second most powerful man in the kingdom. This is a person incapable of securing any long-lasting victories, who never seems to have understood Tywin’s words: “When your enemies defy you, you must serve them steel and fire. When they go to their knees, however, you must help them back to their feet. Elsewise no man will ever bend the knee to you.” Tywin is practically quoting Machiavelli’s most important quote here: "Whether it be better to be loved than feared or feared than loved? It may be answered that one should wish to be both, but, because it is difficult to unite them in one person, is much safer to be feared than loved, when, of the two, either must be dispensed with.” But even he seems to have forgotten the second part of the quote: “Nevertheless a prince ought to inspire fear in such a way that, if he does not win love, he avoids hatred; because he can endure very well being feared whilst he is not hated.” In other words: don’t underestimate the Starks just yet.


SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 29. august

STUDENT-FOTBALL PÅ TOPP NIVÅ Under årets Student-EM viste begge fotballagene fra NHH seg plassen verdig ved å komme seg videre til sluttspillet. Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no

Hvert år avholdes student-EM i fotball, og i år var lagene samlet i Porto, Portugal.

Turneringen samlet 12 kvinne- og 16 herrelag fra 23 ulike skoler. Denne gangen var Norge representert ved to NHH-lag, Fotballrypene og FK. – Det var kult at NHH representerte Norge både på gutte- og jentesiden. NHH er jo en ganske liten skole som viser at det er mange talentfulle spillere her, sier trener for FK, Mathias Fløtaker. Etter å ha kommet seg gjennom gruppespillet på en god måte gikk begge lag videre til kvartfinale. Dessverre endte dette med tap for Fotballrypene. – Det gikk bedre enn i fjor, men litt kjipt på grunn av kvartfinalen mot Rus-

FOTO: ALICJA PIOTROWSKA, FOTO NHHS

FOTO: MARIUS VIK TVEDTE

sland som vi burde vunnet. Det hadde sikret oss minst fjerdeplass, sier kaptein på Fotballrypene, Sunniva Lillestøl. Kvartfinalen mot Siberian Federal University endte til slutt 3-2. Dette betød syvende plass for Fotballrypene. – Totalt sett er vi fornøyd med syvende plass. Samtidig er vi tilfreds med at vi vant Fair Play-prisen, sier leder på Fotballrypene, Thea Marie Ottosen. Gutta på fjerde Etter å ha gått opp i ledelsen i første kamp mot University of Jyvaskyla, så FK seg knapt tilbake og slapp kun inn ett mål før

de møtte russiske Kuban State University i semifinalen. – Vi får 0-1 rett før pause som er en knekk. I andre omgang sliter vi med å skape noe særlig fordi de ligger veldig strukturert defensivt, sier Fløtaker. Til slutt endte kampen 0-3, og i bronsefinale ventet University of Bordeaux. Denne kampen endte 0-6 som betydde en sterk fjerdeplass for herrelaget fra NHH. – All den flyten vi hadde opplevd stoppet opp der. Vi var litt resignerte etter semifinaletapet, forteller Fløtaker. I garderoben etterpå gikk det kort tid før Fløtaker fikk opp moralen i gruppen. – Etter 10 minuter sa jeg til gutta at vi ikke kunne være misfornøyde med en fjerdeplass i et EM, sier Fløtaker. Fløtaker forteller også at resultatene har bidratt til å øke medieeksponeringen. – Vi har fått masse positive meldinger fra folk hjemme og lokalaviser. Vi har også økt «reachen» på Facebook ganske bra i løpet av mesterskapet. Store forskjeller Selv om det ble avholdt to ulike turneringer, hvor herre- og damelaget ble plassert ulike steder var det et godt samarbeid mellom lagene. – Så langt det gikk så vi hverandres kamper. Vi kunne samarbeide på forberedelsene om å skaffe sponsor og bestille flybilletter blant annet. Vi ble til slutt en veldig stor gjeng som siste dagen hadde en avslutning sammen, sier Ottosen. Selv om lagene arrangerte turen sammen, betød ikke dette et stort støtteapparatet. – De andre skolene var imponert over at vi kan var studenter som arrangerte dette. Vi hadde én som hadde ansvar for å organisere turen og én som var lagleder, sier Fløtaker. Dette skilte seg i vesentlig grad fra andre lag. – I Russland hvor studentidrett er stort er det annerledes. De hadde egen trener, videoteam, massør og mange innbytter som ikke spilte. Det er veldig forskjellig fra hvordan vi gjorde, avslutter Fløtaker, som fungerte som spillende trener. Bygge lagånd Årets tur har båret frukter, FK er klar for å gjenta dette igjen. – Vi tar sikte på å komme til Student-NM i Sogndal i pr også og dermed gjenta bedriften og gjøre dette til en tradisjon, sier Fløtaker. Ottosen forteller avslutningsvis at det er på turer som dette at man bygger lagånden. – Det har vært et av høydepunktene å spille på Fotballrypene, ikke bare turen til EM, men også turen til Sogndal hvor vi også får den lagfølelsen, avslutter hun.


SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 29. august

FOTO: FREDRIK TONNING

– VI VIL HA EN LOKAL RIVAL! Harry Potter lever fortsatt i beste velgående, nå i den virkelige verden gjennom sporten rumpeldunk.

Fredrik Tonningla sport@k7bulletin.no Rumpeldunk (engelsk: Quidditch) stammer fra Harry Potter-bøkene og har de siste årene blitt mer og mer populært. På banen har man tre jagere (chasers), to knakkere (beaters), én keeper og én speider (seeker). Leder i BSI Rumpeldunk, Remi Neverdal Birkenfeldt mener at rumpeldunk er unikt. – Det er jo gøyere enn all annen idrett fordi det er så annerledes og man flyr rundt på sopelimen, forteller Birkenfeldt. Han forteller at det er Harry Potter som har vært den avgjørende faktoren for hvorfor BSI Rumpeldunk ble startet opp. – Harry Potter er en lidenskap, vi er jo Harry Potter-generasjonen, men det var Dyveke som spurte om vi ikke skulle starte et rumpeldunk lag, sier Birkenfeldt. For begge kjønn Spillet er en fullkontaktsport og har mangfoldig med regler. I tillegg til mange tekniske regler kan det kun være fire av

samme kjønn til enhver tid på banen fra ett lag. – Det er et stort internasjonalt miljø og mange som holder på med rumpeldunk som er for begge kjønn, fortsetter trener for BSI Rumpeldunk, Dyveke Hatling. Hatling ønsker videre at folk skal utfordre sin egen komfortsone. – De som har lyst, men ikke tør og de som føler det er for teit eller tulletem tror jeg hadde opplevd det som helt fantastisk, fortsetter hun. Birkenfeldt innrømmer at sporten kan oppleves som snodig, men følger likevel opp. – Det ser litt rart ut, men når du først er der, og det er mange folk som deltar, er det bare dumt for alle de som står og ser på, sier Birkenfeldt. I tillegg til BSI Rumpeldunk er det flere andre skoler som tilbyr sporten. – I Norge er det åtte ganske aktive lag, Oslo og Trondheim er ekstremt gode og endte topp 10 i europacupen av 30 lag i

fjor begge to. De er veldig dyktige, forteller Hatling. Ønsker lokale rivaler Selv om det i dag er flere aktive lag i Norge, er det kun BSI Rumpeldunk i Bergen. Dette ønsker de å gjøre noe med. – Vi vil ha en lokal rival, sier Hatling Én lokal rival har eksistert i NHHI Rumpeldunk, som ble startet i 2013, men ble laget ble senere lagt ned i januar 2015. Tidligere treningsansvarlig i NHHI Rumpeldunk, Siri Bakken, forteller at flere faktorer spilte inn i nedleggelsen. – På grunn av et vanskelig semester med veldig labert oppmøte, lite dialog med andre lag i Norge følte jeg at vi var mer eller mindre alene om å drive med med det noen mener er en «tullete» sport. I 2015 besluttet vi å legge ned laget, forteller Bakken. Oppløsningen av laget førte samtidig at Bakken trakk seg bort fra sporten i en periode. I dag er Bakken økonomians-

varlig i BSI Rumpeldunk. Hun forteller at det var det gode miljøet som fikk henne tilbake til sporten. – Jeg fikk tilfeldigvis en flyer og møtte opp på introtreningene i fjor. Jeg møtte mange hyggelige folk og hadde det kjempegøy. I tillegg er det mye god trening i sporten, avslutter Bakken.

RUMPELDUNK Spillernes oppgaver: • jagere - poengsanker • knakkere - «forsvarere» • keeper • speider - fange gullsnoppen Poeng: • få sluffen gjennom en av de tre ringene (10 poeng) • fange gullsnoppen (30 poeng) - kampen avsluttes


24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

In the Company of Men (1997) Eivind Langdal el@k7bulletin.no

Denne filmen eksisterer for å provosere, men også for å skape debatt. To menn, Chad (Aaron Eckhart) og Howard (Matt Malloy) er begge nettopp blitt dumpet. De bestemmer seg for å ta hevn; ikke på sine ekser, men heller alle kvinner. Chad foreslår at de finner en usikker kvinne de kan date samtidig, overbevise henne om at de elsker henne, for deretter å dumpe så brutalt at hun blir knust. Ikke lenge senere støtter de på døve Christine (Stacy Edwards), og setter i gang planen. Om du leser dette og blir forferdet, frykt ikke. «In the Company of Men» er på ingen måte skapt for å forherlige machokulturen man finner i alskens hjørner av sam-

funnet, men heller for å fordømme den. Filmen er ikke lettfordøyelig; til det er den for ærlig om hvor langt visse menn kan strekke seg for å validere seg selv. At den gjør alt den kan for å normalisere handlingene til karakterene, gjør den ikke enklere å se. Mer enn noe annet er dette en film med et sentralt budskap: «Dette skjer. Hver dag.» Det har gått 20 år siden «In the Company of Men» ble gitt ut, men den har ikke blitt mindre relevant med årene. Tvert imot: Jo mer innflytelse kvinner får i samfunnet, jo mer vil visse menn stritte imot. Med andre ord: Desto mer likestilt vi blir, jo mer øker sjansen for at personer som Chad og Howard pønsker ut sine planer.

Kendrick Lamar – DAMN. Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no Compton-rapperens siste album er virkelig et mesterverk. I motsetning til hans tidligere album er det ikke en gjennomgående historie denne platen formidler, men heller bit på bit av det Lamar har endt opp med å bli til. For nå. Temaer som rasisme, religion og selvinnsikt er fremdeles fremtredende, og det på en måte som ikke gjør lytteren lei av å høre på DAMN. Det er som om en er tilbake til 1995 med denne platen, ettersom Lamar tar et stup inn i sitt eget sinn. Sangene DNA., HUMBLE. og LOYALTY. med Rihanna, gjenspeiler perfekt alle hans tanker rundt suksessen etter albumet To Pimp A Butterfly. Med heftige, tilnærmet a capella linjer i LUST. tar rapperen også et oppgjør med den generelle stemningen i USA etter at

Donald Trump ble president, hvilket gir et enda større perspektiv på hva albumet har å tilby. Fortvilelse og stolthet over hans etnisitet og sinn i dagens USA blir herlig akkompagnert av melodi fra Old School-rap. Tvers igjennom er DAMN. et mesterverk som stadfester Kendrick Lamars plass blant andre MC’s som Nas, Tupac, Notorious B.I.G og Eminem. Du føler deg både kul, samfunnsengasjert og fortvilt fra første gjennomhøring. Det beste er også at følelsene bare utvikler seg videre jo mer én hører. Det er nettopp dette én ønsker fra musikk, en følelsesmessig vekkelse. DAMN. er til syvende og sist en viktig plate, en alle trenger å høre.

Norwegian Wood av Haruki Murakami Ellen Lie el@k7bulletin.no

Haruki Murakami er en japansk forfatter som har gjort stor internasjonal suksess, og ikke uten grunn. Med både visdom og varme fører Murakami leseren gjennom mye av livets mørkeste terreng, med temaer som død, sorg og overgrep. Boken Norwegian Wood ble publisert først i Japan i 1987, hvor den ble veldig populær. Til forskjell fra hans andre mer mystiske og surrealistiske noveller, forteller Murakami en mer «coming of age»-aktig historie om en ung manns forhold til en schizofren jente. Boken innledes med at en vellykket forretningsmann, Toru Watanabe, hører en versjon av The Beatles’ «Norwegian Wood», og blir transportert 18 år tilbake til hans tid på universitetet. Etter at bestevennen Kizuki begår selvmord, blir Toru involvert med Kizukis kjæreste, Naoko. Hun sliter i økende grad med sin psykiske helse, og må dra på en institusjon for mentalt forstyrrede

oppe i fjellene, helt isolert fra verden. Toru forplikter seg til Naoko, men på universitetet møter han en ny kvinne. Det eneste å utsette på boken er den ene karakteren, Reiko, som nærmest virker konstruert for å få de ulike delene av historien til å henge sammen. Likevel mener jeg at Murakami på en god måte viser kompleksiteten ved psykisk sykdom og selvmord, ved bruken av hovedpersonen. Toru er et tomt lerret – han har problemer, men gjenspeiler for det meste all lidenskapen og bekymringen til menneskene rundt seg. Hans venner er underlige og interessante, mens han ser ut til å gå gjennom livet som en passiv observatør. Boken er mørk, men ikke overveldende; den forteller en sjarmerende, dyp og sexy historie om ung kjærlighet som er bundet til tragedie. Anbefales!


K7 MAGASIN

SKARPSKODD SPRINGER Vi møter Vestres nestleder, som skryter av å ha Stortingets høyeste oksygenopptak


26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

TRINES VENSTRE HÅND Med valgkamp-rock og løfter om å heve studiestøtten vil den tidligere skiskytteren og nestlederen i Venstre treffe fullt hus i valgkampen. Caroline Grunderskjøn Foto: Haldor Åsheim, Foto NHHS Terje Breiviks to rådgivere briefer ham om siste nytt og dagens gjøremål i hovedinngangen til NHH onsdag formiddag. Hordaland Venstres stortingskandidat møter opp til intervju en halvtime før avtalt tid. Også i miljøpolitikken blir Venstre ansett for å være forut for sin tid. Partiet er for eksempel sammen med KrF det eneste på borgerlig side som er imot oljeboring i Lofoten og vil holde landsdelen oljefritt for all fremtid.

Rockestjerne? Breivik, som er Venstres stortingskandidat i Hordaland, er i full gang med valgkampen, som for mange politikere er den mest slitsomme og stressende delen av jobben. Terje Breivik virker derimot tilsynelatende rolig. – Valgkampen er politikkens rockekonsert, sier han muntert mens vi beveger oss opp trappen og ut mot den grønne plassen foran skolen for å ta bilder til portrettet.

Han vet antageligvis hva han snakker om når han bruker rockekonsert som metafor. Ved siden av å sitte i finanskomiteen på Stortinget, spiller han i nettopp et rockeband. – Bandet vårt heter Skarpskodde menn, og det kommer av at vi alle er fans av ZZ Top og spesielt deres sang Sharp Dressed Man, forklarer Breivik. – Vi digger sangen! Derfor bestemte vi oss rett og slett


MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 29. august

Navn: Terje Breivik Fra: Ulvik, Hordaland Aktuell: 2. nestleder i Venstre, stortingskandidat for Venstre Bakgrunn: Stortingsrepresentant for Venstre (2013-d.d.), medlem av Finanskomiteen på Stortinget, tidligere ordfører i Ulvik (19952001), grunder

Skjorte og vest: Her poserer Breivik med oppsummering av Venstres hjertesaker i sin egen musikkvideo.

for å oversette tittelen til norsk, og oppkalle bandet vårt etter denne. Vi spiller dessuten samme type musikk som ZZ Top, skyter han inn mens han smiler skjevt og humrer litt. ZZ Top er altså det amerikanske 70-tallsrockebandet hvor samtlige medlemmer har langt, hvitt skjegg og ser innmari badass ut. Med dressjakke, skjorte og fine, hele jeans er det tydelig at Breivik ikke ønsker å imitere stilen til bandet, men musikksjangeren er den samme. Stemmejakt – Har du hørt valgkamprocken jeg har laget? – Nei, det har jeg ikke! Har du laget en egen valgkampsang, altså? – Ja, ja, ja. Og den er veldig bra. Breivik fisker mobilen opp fra lommen. Han er rask til å finne musikkvideoen som ligger ute på Venstres Facebookside, og spiller den stolt av for meg.

«Så bli med å slåss Vi må ha med alle når vi skal slåss for et bedre oss For det unike med Venstre er kort og godt det beste av både rødt og blått Trine er kjempejordnær og real og tvers igjennom liberal» Slik lyder refrenget på rockesangen han både har skrevet, komponert og laget musikkvideoen til selv. Breivik trommer med fingrene i takt med sangen. – Du finner den på Youtube, Spotify og Itunes, informerer han meg mens den fengende rockesangen som oppsummerer Venstres hjertesaker enda spiller. Venstre er ikke det eneste partiet som jakter stemmer med kreative påfunn på sosiale medier. Jonas Gahr Støre opptrer i parykk og dukker opp i Snapchat-storyen din, mens Erna Solberg deler Knut Arild Hareide-SMS-er på Facebook.

Det er virkelig høytid for folkeliggjøring av politikerne. Selv spiller Breivik gitar til sangen, og musikkvideoen viser Breivik, kledd en straight skjorte med en rocka vest over. I musikkvideoen viser han frem plakater med nøkkelordene i sangen. Han forteller etterpå at han er kjempefornøyd med de dyktige musikerne han hadde med seg på laget, og at han er ekstra fornøyd med trommisen han ved en tilfeldighet fikk med seg i studio; den tidligere trommeslageren til Iggy Pop. En ekte spreking Mens Breivik poserer i grønne, Venstre-vennlige omgivelser for fotografen, tar jeg en liten prat med rådgiverne hans. De forteller at Breivik gjerne spiller gitar i pausene mellom de harde slagene på møterommene på Stortinget. Sammen maler de et bilde av en veldig seriøs og dyktig - men også jordnær, artig og ekstremt sporty mann. – Noen ganger ringer han meg for å bekrefte møter og


28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

liknende mens han løper, forteller hans politiske rådgiver, Anine Moldskred. I et intervju gjort med NRK står det at Breivik trener 10-12 timer hver uke, noe som høres innmari mye ut. – Hvordan klarer du å trene så mye? – Det er en livsstil. Jeg har tidligere vært skiskytter på elitenivå, så for meg er trening en rutine omtrent som å pusse tenner, forklarer Breivik beskjedent. – Tidligere idrettsutøver eller ikke – 10-12 timer med trening er imponerende mye. Er det riktig å si at du er den sprekeste stortingsrepresentanten? ­– Njaaaa... Jeg tror det er korrekt å si at jeg drar opp snittet for oksygenopptak blant stortingsrepresentantene i hvert fall, smiler han.

– Etter to perioder som fritidspolitiker, ble jeg i 1995 grunnlag for nye industriprodukter, arbeidsplasser og ordfører i Ulvik og dermed fulltidspolitiker. verdiskapning. Siden da har Breivik forblitt fulltidspolitiker for VenVenstre er altså ikke kun et parti for dem som er stre. I 2013 ble han valgt inn på Stortinget, og han for- opptatt av miljø, men også for dem som ser viktigheten teller at de siste fire årene har vært ekstremt travle. av å satse på teknologi og utdanning. Tidligere denne – Men disse årene har også vært uken kåret Studvest Venstre til utrolig givende, særlig fordi vi har Jeg drar opp snittet for Norges beste parti for studenter, gjennomført mye av vår politikk blant annet grunnet innføringen av oksygenopptak blant gjennom å ha det gode borgerlige 11 måneder studiestøtte. samarbeidet, legger han til. – Generelt er vi svært opptatt av stortingsrepresentantene Han forteller videre at det har sterkere satsing på utdanning og vært ekstra spennende for Venstre forskning, og vi er veldig fornøyde å sitte med den maktposisjonen de har hatt de fire siste med å ha bidratt til at studiefinansieringen er blitt beårene, og at han selvsagt håper på fire nye år med borg- dre ved at studentene nå får finansiering på basis av erlig flertall. 11 måneder som studieår, bemerker Breivik og legger Fra fritidspolitiker til fulltidspolitiker avslutningsvis til. På spørsmål om hvordan han endte som politiker for Vil satse mer på utdanning – Neste jobb blir i denne sammenheng å øke studVestre, svarer Breivik at det var litt tilfeldig at det var net- – Hvilke politiske saker er du mest fornøyd med å ha fått iestøtten til 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden, journ. topp hos Venstre han begynte, men at hans tilknytning gjennom? anm.), som i dag vil si å gi studentene ca. 29.000 kroner til Venstre og partiets politikk er blitt sterkere og sterkere – Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk endret Olje- mer i året. frem til han altså i dag er en del av fondets investeringsmandat slik at Som stortingskandidater flest i ukene før valget, er partitoppen. fondet må vri porteføljen bort fra Breivik inne i en svært travel periode. Han vet at han må – Første gang jeg skulle stemme, Valgkampen er politikkens bedrifter engasjert i kullbransjen, haste videre til neste event, men han er skrubbsulten og var jeg i militæret i idrettstoppen svarer Breivik og fortsetter: vil gjerne få i seg en liten matbit. K7 Bulletins journalrockekonsert på Terningmoen. Jeg var veldig – En annen sak jeg vil ha nevnt, ist viser ham derfor kantinen, og Breivik virker genuint usikker på hvilket parti jeg var mest er at vi fikk flertall for å etablere et glad når han får høre ut at kantinen tilbyr mer enn bare enig med, men jeg visste at Venstre, som et sentrumspar- investeringsfond på hele 20 milliarder kroner for å øke baguetter. ti, var et trygt og godt valg. satsingen på ny teknologi, også i eksisterende bedrifter. – De serverer kun baguetter på møtene jeg går i, og Ikke mange år senere stod Breivik på kommunelisten i Vi i Venstre er svært opptatt av at det skjer mye på te- etter en lang valgkamp med uendelig mange møter, har Ulvik kommune for Venstre. Som 22-åring takket han ja knologiutvikling også i små og mellomstore bedrifter. jeg blitt lut lei av dem, forteller han. til å være Venstres ungdomskandidat, og han ble raskt en Utfordringen er at disse bedriftene ofte ikke har god nok Terje Breivik takker for intervjuet og småløper mot aktiv fritidspolitiker, som han selv kaller det. tilgang på langsiktig kapital til at denne utvikling kan gi den varme maten NHHs kantine tilbyr.

Aktiv: Terje Breivik jobber hardt i valgkampen frem til valget, og han håper det blir et borgerlig flertall med en sentrum-høyre regjering.


Karriere i Finansdepartementet

Hva kan vi tilby deg? Ansettelsesrunde september 2017: Som nyansatt hos oss har du en reell rolle i departementet fra første stund, og du vil få mye ansvar. Hos oss vil du kunne anvende og utvikle kunnskapen fra skolebenken på dagsaktuelle problemstillinger. Du fungerer som en selvstendig saksbehandler fra dag en, og gir råd til politisk ledelse i saker på ditt fagområde. Samtidig får du tett oppfølging av dyktige ledere og kollegaer som hører på dine synspunkter. Ditt arbeid er viktig for departementet, og du vil få en variert arbeidshverdag med høyt tempo. Nyoppstartet praktikantordning for økonomer 2018: Engasjementet er en god mulighet til å bli bedre kjent med Finansdepartementet. Samtidig får du anledning til å arbeide med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver i et sterkt fagmiljø, samt få et innblikk i samspillet mellom økonomi og politikk. Se søknadsfrister, og mer informasjon om praktikantordningen samt ansettelsesrunden på www.jobbifin.dep.no


30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

BROWNIES OG SALT KARAMELLSAUS

Oppskrift av Fredrik Andersen

Det er lite som slår en perfekt brownie med salt karamellsaus og en kule vaniljeis – enkelt, og sykt digg. Det er ikke vanskelig å lage denne brownien, men det er likevel noen ting man må passe på for å få et resultat som kan sies å være verdens beste brownie. Først og fremst er

det viktig å tilsette sjokoladen i tre omganger, på denne måten får man en kjempegod sjokoladesmak, og ulike konsistenser. Og skal man få den perfekte konsistensen, er det viktig å ikke røre for mye etter melet er tilsatt. Hvis man rører for mye blir konsistensen mer som en kake, og

man får ikke en fudgy seig brownie. Når man lager karamellen er det viktig at sukkerlaken karamelliseres ordentlig. Den skal ikke være for lys siden karamellsmaken da ikke vil være tilstede, men heller ikke for mørk da den blir veldig bitter jo mørkere karamellen er.

Brownies // For glutenfri variant kan melet erstattes med mandelmel // • • • • • • • •

250 gram smør 350 gram sukker 4 egg 200 gram melkesjokolade 200 gram mørk sjokolade 120 gram hvetemel 1 ts salt 45 gram kakao

1. Hakk opp sjokoladen i biter 2. Bland sammen mel, kakao og salt. 3. Smelt smøret. Når smøret er helt smeltet tilsettes sukkeret. Rør mens kjelen fremdeles står på varmen. Rør i 2 minutter. Ha blandingen over i en bolle. 4. Tilsett eggene og ca 1/3 av sjokoladen og rør til alt er godt blandet sammen. 5. Sikt inn de tørre ingrediensene og vend dette inn i massen sammen med 1/3 av sjokoladen (Bruk slikkepott). Ikke rør mer enn nødvendig. 6. Vend til slutt inn resten av sjokoladen. 7. Kle en form (30x35 cm) med bakepapir og hell deigen i formen 8. Stekes midt i ovnen på 180 grader i 30-40 minutter.

Salt karamellsaus • • • • •

200 gram sukker 70 gram lys sirup 150 gram (1,5 dl) fløte 100 gram smør 2-4 klyper salt

1. Ha sukker og sirup i en liten kjele. Smelt til det har en dyp brun karamellfarge. 2. Tilsett fløte. Nå kommer det til å koke veldig så vær forsiktig. Tilsett salt 3. Når karamellen og fløten er godt blandet sammen tilsett smøret og la koke i 3-4 minutter. Jo lengre du koker karamellsausen jo tykkere vil den bli når den avkjøles Serveres med is til.


Immatrikulering

Noen du kjenner dukket opp på NHHs Snapchat-konto. Få en slurk av den du tror blir nestemann.

Du døgna på lesesalen, og fortjener drikke. Få tre slurker fra tre personer.

Du brukte opp studielånet halvveis ut i fadderuka. Få en slurk i trøst av en big spender.

Du har valgt sal 6 som ditt lesested. Æsj. Gi bort slurker til fire personer.

Noen klarte å overbevise deg om å sove i kø for å få billetter. Gi en slurk til noen du hadde overbevist om det samme.

Du ble første mannlig person i Excel-docet. Ikke verst. Få slurker fra to personer som snart også dukker opp der.

Innlevering! Den er mindre forståelig enn den burde vært. Drikk en slurk kaffe eller energidrikk for å finne energi.

Du velger valgfag etter hvor lett det er å få karakter. Tsk tsk tsk! Gi bort slurker til alle som tar matematikk.

Siviløkonom!

Du booka to eksamener på samme dag. Fuck! I panikken går du på ingen av dem. Drikk med en distré person til du glemmer pensum.

Opps, eksamen var litt vanskelig. Ta to slurker med den som sannsynligvis må konte med deg.

DET STORE NHH-SPILLET Vi tørker støvet av en klassiker og gir den oppdatert innhold.

Du spyr gjennom vinduet i andre etasje på Kramboden. Kanskje ikke drikke noe mer?

Rekrutteringsuke! Du søkte på bare ni grupper. Gi bort to slurker til noen som blir opptatt i høst.

Stoltzen er som kjent obligatorisk for NHHstudenter, men du har ikke gått enda. Ta en slurk vann for ikke å bli dehydrert.

Sammen setter opp prisene i kantina, fordi «studentene kommer først». Himle med øynene og få en slurk av valgfri kakse.

Noen klarte å selge deg «PC-Bruk». Stå over en runde og føl på skammen med valgfri partner.

Bulle skriver en kjip forsidesak. Igjen. Få to slurker av en party pooper.

Et lettkledd bilde av deg havner på baksiden av Bulle. Tøm glasset sammen med en som har fin rumpe!

VK kasta deg ut av Klubben. Sånt skjer. Gi en slurk til en som snart lider samme skjebne.

Du klarte å selge noen «PC-Bruk». Bra jobba! Feir med en slurk med en keeg type!

Seksti grupper kom innom forelesning samtidig. Ta en slurk for hver gang de sa «det blir helt sinnsykt».

Du avtaler å møte Tinder-daten ved Den blå stein. Klisje! Gi bort slurker til de to som ville gjort det samme.

En NHH-student tør å starte en debatt. Bravo! Få en slurk av en samfunnsengasjert person.

Du blir full og kjøper noe flaut på Internaften. Få trøsteslurker av tre personer.

En person skremmende lik deg er beskrevet på en lite sjarmerende måte på Jodel. Gi en slurk til den du tror skrev det.

Du tok Per Manne i en feil. Ikke verst! Bare synd det var uttalelsen av navnet ditt. Få en slurk av person med rar dialekt.

Høstvalg! Kjernestyret har ikke konkurranse i år heller. Spis valgblekka med litt ketchup.

Stortingsvalg! I likhet med halvparten av NHH stemmer du Høyre. Gi bort slurk til valgfri person som skatt.

Rektor Thøgersen dukker opp i Kjelleren! Alle rundt bordet skåler og tømmer glasset!


32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. august

FILMSOMMEREN 2017 Sommeren var som et restaurantbesøk med grusom forrett, god hovedrett, og en fantastisk dessert. 2017 var særegen i den forstand at gapet mellom de beste og de verste filmene var større enn noen gang. Mikhali Eek Mjelde mem@k7bulletin.no

Planen var originalt å skrive et førsteutgaveinnlegg om mine synspunkter vedrørende Disneys beslutning om å gjenskape 25 av deres klassikerstemplete tegnefilmer i såkalt «live-action»-form. Dette er antakelig noe jeg vil skrive om siden, men jeg føler det er på sin plass å oppsummere årets filmsommer. En slik oppsummering har to formål. Det åpenbare er å gi en pekepinn på hvilke filmer som er verdt å leie i høst. Det andre er å kommentere hvilken retning filmindustrien er på vei. Burde vi glede oss over at popcornfilmene tar over kinoprogrammene, og at det visuelle trumfer god dialogføring? Eller er det en bekymring at oppfølgerfilmer slippes med 14 dagers mellomrom og at filmer som mottar smakløs kritikk fremdeles er de som håver inn mest penger? Forrett Inkludert i den grusomme forretten er filmer som «Pirates of the Carribean: Dead Men Tell No Tales», «The Mummy», og «Transformers: Last Knight». Jeg har et prinsipp om aldri å forlate en kinosal mens filmen spiller, men jeg var

ekstremt nære under den femte «Pirates of the Carribean». Maken til uinteressant, uengasjerende og klisje-tung film skal man lete lenge etter. Den hadde sikkert fungert bedre som en stumfilm, med tanke på hvor mye utrolig dumt som ble sagt. «The Mummy» var tålelig i 40 minutter, gitt at man klarer å se forbi unødvendig voice-over, og hyppige tilbakeblikk. Etter det tar filmen en 180-graders vending, og resten handler om å legge til rette for alle mulige oppfølgerne Universal Studios har planlagt i deres «Dark Universe». Det hele fremstår som ekstremt forvirrende og ufokusert. «Transformers: Last Knight» ønsker jeg ikke å snakke om. Hovedrett Hovedretten består av «Wonder Woman», «War of the Planet of the Apes» og «Spider-Man: Homecoming». Dette er gode filmer. Det finnes selvsagt argumenter for at filmer fra Marvel Cinematic Universe og DC comics kan virke oppskriftsmessige. Likevel satt jeg igjen med en følelse av å bli underholdt, og at pengene var verdt kinoopplevelsen. Dette

beviser at blockbustere og kvalitetsfilmer kan være synonymer. Dessert Årets dessert var perfekt balansert og består av «Dunkirk» og «Baby Driver». Av og til i historien kommer det en film som er med på å forme all fremtidig filmproduksjon. Sommeren 2017 tror jeg vi var så heldig å få to. «Dunkirk» med sin hyperrealistiske tolkning av redningsoppdraget på Dunkerque tidlig i andre verdenskrig beviser en gang for alle at «less is more». Med lite dialog, og et minimalistisk handlingsforløp etterlates det meste til seerne. Det er første gang på evig lenge jeg følte at ingen deler av historien ble dummet ned, og jeg krysser fingrene for at suksessen til «Dunkirk» er begynnelsen på en trend av høyrealistiske filmer med god fortellerteknikk. «Baby Driver» inkorporerer musikk i film på en måte aldri gjort før, og resultatet er hypnotiserende. Musikken er filmens puls, og absolutt alt skjer i takt med musikken; fra en gåtur langs gaten, til lukking av bildører og actionsekvenser.

Håpet mitt er ikke at alle fremtidige filmer kopierer stilen til «Baby Driver», men om filmskapere får et mer bevisst forhold til de positive sidene av god rytmeovergang mellom soundtrack og handling kan det endre måten vi lager film. Fremtidsutsikter Når det kommer til innleggets andre formål, forstår jeg at mine innledende formuleringer kan ha virket ledende. Likevel er bekymringen min reell. Hollywood har tatt rollen som et omvendt slaktehus hvor kun de store biffstykkene blir verdsatt. Imens har de glemt den virkelige verdien av indrefileten, som skrumper inn. Illustrerende er det at «La La Land» (kanskje årets beste film) allerede i 2010 hadde et ferdigskrevet manus. Det samme gjelder «Manchester By the Sea» som måtte gå til Amazon Studios for finansiering. Med tanke på at to av 2017s beste filmer måtte gjennom så mye finansieringstrøbbel, er det lett å forestille seg hvor mange filmer av ren indrefilet som rett og slett aldri blir produsert.


MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 29. august

BULLEQUIZ Nytt semester, ny redaktør. I denne utgaven av quizen skal vi se hvem av Bulles nye og gamle ansvarlige redaktør som kan mest om K7 Bulletin og andre aviser?

AUDUN FLATEBAKKEN ANSVARLIG REDAKTØR

VERSUS

EIVIND LANGDAL

TIDLIGERE ANSVARLIG REDAKTØR

NEI

Ehh, Fædrelandsvennen?

Hva er Norges eldste avis som fortsatt blir utgitt?

Aftenposten?

NEI

NEI

1971?

Hvilket år kom første utgave av K7 Bulletin?

1965?

NEI

JA

Pravda

Hva heter den kjente sovjetiske propagandaavisen grunnlagt av Lev Trotskij?

Hammeren og sigden?

NEI

NEI

2000?

Hvilket år ble VG.no opprettet? (+/- 2 år)

1997?

TJA

NEI

Jeg vet da faen?

Hvem eier selskapet FOX news er en del av?

Rupert Murdoch

JA

NEI

New York Times?

Hva er USAs største avis?

Har lyst til å si New York Times... Wall Street Journal?

JA

NEI

Et ukentlig tidsskrift?

Hva er en bulletin?

Er det et nyhetsoppslag?

NEI

2,5 av 7 QUIZ­MAS­TER: CARL BACHE FOTO: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

1. Adresseavisen, 2. 1968, 3. Pravda, 4. 1995, 5. Rupert Murdoch, 6. The Wall Street Journal, 7. En bulletin er et kort sammendrag av de siste nyhetene.

1 av 7


Henrik Eikefjord Foto NHHS F10 ISO 100

1/80 s 35 mm


MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 29. august

Aksjonsukeleder Joachim Knudtsen Indrevik Elisabeth Daae ed@k7bulletin.no Hvem er du? - Jeg ser på meg selv som en ganske energisk person. Jeg liker mennesker og å være sosial. Året før jeg kom inn på NHH var jeg avdelingstillitsvalgt i Garden, og da var jobben min å ha kontroll på 1300 mennesker. Da må man være litt sosialt oppegående, siden det er mange forskjellige personer å forholde seg til, og samtidig ha struktur. Jeg ser på meg selv som veldig strukturert sånn sett. Vi har hørt at du har beholdt ledertrøyen gjennom hele fadderuken. Er dette noe som inspirerte deg til å bli Aksjonsukeleder? - Det tror jeg ikke. Jeg har et enormt konkurranseinstinkt, som kanskje er litt for stort. Så når du kan vinne en ganske shiny gul trøye, så slo konkurranseinstinktet mitt inn, og jeg prøvde å vinne alle typer konkurranser. Jeg lagde til og med frivillig et heiarop om faddergruppen, med egne vers om hver fadder, for å ekstra poeng til ledertrøyen. Hvorfor er du den rette lederen for AID? / Hvordan skal du bidra til AID? - Jeg har jo fortiden min som avdelingstillitsvalgt i garden, sittet i AU i Hordaland Unge Høyre og har blant annet vært elevrådsleder siden barneskolen. Jeg vil nok spesielt trekke frem opplevelsen fra militæret, som kanskje gjør meg mest skikket til denne oppgaven. Det å ha kontroll på 1300 mennesker er ganske vanskelig, men det gikk overraskende greit. Det var en 08-22-jobb, fra jeg stod opp om morgenen til jeg gikk til sengs. Det var tungt, men veldig kjekt, og det er slik jeg tror det vil være i aksjonsuken også. Hva inspirerte deg til å bli Aksjonsukeleder? - Det å bli kjent med mange mennesker og det sosiale er nok den største pådriveren for at jeg søkte. Jeg har hørt det er to veldig bra uker, hvor du lærer utrolig mye. I tillegg er det selvfølgelig og at pengene går til et godt formål; Schools of Africa. Utdanning er jo en av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom. Hva tror du er de viktigste egenskapene for en AID-leder? Det å ha oversikt synes jeg er alfa omega. Hvis du ikke har oversikt over hva de ulike gruppene gjør i aksjonsuken, og ikke

FOTO: MARIA VATNØY

greier å koordinere de, da ligger du dårlig an. Videre bør positivitet selvfølgelig også nevnes; det kan bli tunge stunder og at ting ikke går slik det skal. Da er det viktig å se lyst på ting og ikke stresse, ta et skritt tilbake, og få oversikt igjen, og så angripe problemstillingen på en annen måte. I tillegg er det viktig å ha høy arbeidsmoral, siden det blir mye jobbing.

men vil det beste for Westeros. Liker så og si alle karakterene unntatt Cersei. Uff for en dame.

Hva tror du den neste måneden vil bringe? - Lange dager, mye stress, mye gøy og mye latter. Det kommer til å være hektisk, løping fra A til B og masse mennesker. Forhåpentligvis avsluttet vi med en sprakende internaften der vi får samlet inn masse penger.

Hva er din favorittmusikk? - Jeg er faktisk elendig og tidenes dårligste på musikk. Jeg hører på det som er på radioen eller topplisten til Spotify. Vennene mine er ganske oppgitt over hvor dårlig jeg er på musikk. Hvis noen har lyst å lære meg opp i musikk, så kan de gjerne få lov til det.

Hvilken person er du mest lik i Game of Thrones? - Det må bli min godeste Tyrion Lannister. Han er en flink og god type, som ikke er maktgal sånn som resten av gjengen,

På Circle K, velger du wiener for en tier eller superburger? - Da tar jeg superburger. Den er god, og når du først skal ut, da må du ha litt ordentlig nattmat.

Hvilken grønnsak er du? - Jeg vil si jeg er en potet. Kan brukes til det meste. Holdt på å si både delikate retter og mindre delikate retter. Jeg kan gjøre ganske mye forskjellig.

Hva er den høyeste summen du har brukt på nattmat etter en fuktig kveld på byen? - Jeg var en gang ute i Oslo med en del folk fra Garden. Da spanderte jeg ti kebaber. Vet ikke helt hva kebab pleier å ligge på, men det er vel rundt 50-60 kroner? Jeg er egentlig veldig nøysom med pengene, men når jeg virkelig spanderer går jeg all in.

FEM KJAPPE Alder: 20 IQ: Høy Meg selv som dyr: Rev, for jeg er lur Mental Alder: 20 Plan B: Rømme til Australia og finne på noe lurt.


ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 29. august 2017 Nummer: 6 Løssalg: Klassekampen Antall lesere: Førstekull

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

GUIDE TIL NHHS Finner du ikke fram i studentforeningsjungelen? Slapp av. Vi har vært der før, og kan vise vei.

I'm bringing sexy back!

Klager? Kontakt: 45 67 89 10

Under dynen: Venter Sebastian

Gruppe 47 <3

Annonser: Word

Nyheter: Gladsaker

I'm just lying on my sexy back!

My sexy back is being harassed by Super Mario!

Nøkkeltall

Kjernestyret: Fem kjernekarer og tre babes. Styrer foreninga. Representantskapet: For de som liker å pirke på ting. Dolores Umbridge i gruppeform. Backline: Har ansvar for konserter og sånt. MÅ booke Åge Aleksandersen snart. Studentpolitisk utvalg: Jobber med sentrumsstudenter. Tålmodige typer, altså. Markedsgruppen: Skaffer pizza. Næringslivsutvalget: Bærer pizza. Profileringsutvalget: Selger pizza. Fagutvalget: Hysjer på deg på lesesalen. Gir bort pizza. Grafisk: Spiser pizza. Foto: Er den kuleste gruppen. Nektet å ta flere bilder for oss før vi skrev det. Regnskapsgruppen: Liker Excel. it.gruppen: Forstår Excel. Svæveru: Liker også Excel, dog av andre grunner. K7 Bulletin: Party poopers uten makt. Tror Excel har noe med IT å gjøre. Vaktkorpset: Party poopers med makt. Tror folk er fullere enn de er. Navigatørene: Tror. K7 Minutter: Folk tror dessverre de er oss. Hytteutvalget: Klarer å få en hytte

med Auschwitz-soverom til å høres ut som det feteste stedet ever. Tydeligvis bedre på reklame enn innredning. Svømming: Har opptak på land. Lacrosse: Bare ligger der. Pikegym: Piker som driver med gymnastikk. Obviously. Gir deg lyst å være forbryter på Sveiseaften. Optimum: Kor med fokus på sang. Ja, dette finnes. FK: Fotballag med fokus på sport. Ja, dette finnes. Tennis Jenter: Det handler ikke om å vinne, men om å se bra ut. Tennis Gutter: Det handler om å vinne. Klatre- og Tindeklubb: Burde vært Tinderklubb. Softball: They don’t play hardball. Stafkom: Har ansvar for å løpe fra BI. Trenger en utfordring. ASAP: Står for «Alltid Seier, Alltid Promille». Holder det de lover. Frueklubben: Det nærmeste NHHS kommer feminisme. Sangria: Svarer ikke på meldingene mine. eXtravadance: Sluttet å svare på meldingene mine. Cheer: Har ikke sett super-liket mitt på Tinder enda. Klubb- og Kulturutvalget: Savner

flere dasser i Kjelleren. Muligens ikke Bullefans. Big Business Band: Er edru når de spiller. Du må være edru for å høre på. Direksjonsmusikken: Er dritings når de spiller. Du må være dritings for å høre på. UKEN: Dropper nok brannslukkingsapparat neste år. Sorry, not sorry. Motbakke: Det som skjer på Motbakke-opptak, blir på Motbakke-opptak. Bergen Challenge: Har bedre fyrverkeri enn Bergen kommune. Symposiet: Insisterer på at vi kaller dem NHH-Symposiet. Sorry, not sorry. Aid: Skjenker hvite folk dritings for å hjelpe svarte. Muligens ikke Bullefans. Økonomiformidlingen: Luksusfellen, programledere. Consulting: Luksusfellen, deltakere. Teknisk Gruppe: Disse tør vi ikke kødde med. Capitalistisk Folkeparti: Selvutnevnt NHH-elite. Selvutnevnt fordi alle andre vet at de bare er pappagutter med kort penis og tommelsugetendenser. Derfor anonymiteten.

Bulle Grafisk Foto Lars Lagerbäck NHH

Standasften PU PU Skal vi danse Klubben

RBK Rektoratet F.C. Barcelona Arbeiderpartiet Seadrill

+ medlemmer + medlemmer + medlemmer + samarbeid med idioter + studenter

- 1 time - kontroll - nklighet - mammaen + pissoar

+ avansement + Thøgersen + Angel Di Maria - oppslutning - det meste

Rema

Man United

Pikegym

Norske Skog

Vendela

Johaug

SiB

FKU

- markedsandeler

+ Zlatan

+ loddtrekning

+ utsettelser

+ Petter

- OL

- katt

+ utvekslingsfaddere


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.