K7 Bulletin #3 2022

Page 1

Tirsdag 27. september 2022 • Årgang 59 • Utgave nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole K7 BULLETIN Stupet - NHHs hemmelige rom NHH-kjendisene som ikke valgte å bli revisorer eller konsulenter Leder: Kan McKinsey risikere å drepe studentforeningen? Aksjonsukens stjerner Hegnar om hvordan han ble god for 3, 5 mrd. NHH-ringen ingen kjøper

Ansvarlig redaktør Emma W. B. Helgevold

Nyhetsredaktør Maren Køste

Økonomi & samfunnsredaktør Eilev Klokk

Magasinredaktør Ine Ervik

Journalister Aksel B. Lindberg Bendik Skarpnes Eilev Klokk

Eliat Furnes

Emma W. B. Helgevold Eva Camilla Knutsen Halvor Grøstad Henriette Dale

Ine Ervik

Ine Njærheim Jørgensen

Inga Rosendahl

Jonas Stockkamp

Jonatan Nesse

Kenan Viteskic Magnus Hovda

Maria Borghans Karlsen

Marius Trovaag Ole Henrik Sæve

Ragnild Tiller

Simen Lillevik

Art Directors Robin Rauecker Natalia Gullaksen

Grafisk utforming Angelica Helene Ness

Florin Andrei Rusu

Freya Conneely Henriette Dale Jenny Holme Oscar Klaussen

Robin Rauecker Rose Gullaksen

Trisha Shenoy Tujavanty Markandu Vebjørn Kydland Serenne Vikebø Magnus Hovda Halvor Grøstad Trykk Schibsted

INNHOLD K7 Bulletin tirsdag 27 september2 www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen
Kontakt oss på: red@k7bulletin.no MLJØMERKET 241 599 Trykksak PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
Økonomiansvarlig
Trykk RET1 flyttes til første semester Sammens singletforbud skal undersøkes Aksjonsukens stjerner Antirasistisk senter om NHHS' høstball Venter prisøkning på medlemskap hos Sammen 4 5 6 - 7 8 9 NYHETER ØKONOMI & SAMFUNN NHH-kjendisene som ikke valgte å bli revisorer eller konsulenter Slik ble Trygve Hegnar en mediekonge Wolden Bache om å være sentralbanksjef Skolens auditorier får nye navn - hedrer NHHs kvinnelige pionerer 10 - 11 12 - 13 14 - 15 16 - 17 MAGASIN NHHs representasjonsrom Vintage-guide Ringenes Herre: NHH-edition 18 - 21 22 23 Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

LEDER: KAN MCKINSEY RISIKERE Å DREPE STUDENTFORENINGEN?

Torsdag forrige uke arrangerte McKinsey & Company felles bedriftspresentasjon for studenter ved Norges han delshøyskole (NHH), og studenter ved medisinsk og ju ridisk fakultet på Universitetet i Bergen (UiB).

De valgte å arrangere høstens bedriftspresentasjon uten om Næringslivsutvalget (NU). Det samme har skjedd i Trondheim. McKinsey har også der valgt å holde bed riftspresentasjon på egen hånd, og ikke gjennom Bind eleddet som tilsvarer NU for NTNU-studenter.

Det er godt mulig det er tilfeldig, og ikke en del av en langsiktig strategi fra deres side.

Hva skjer dersom flere aktører finner ut av at det er like greit å gjennomføre slike arrangementer på egen hånd?

Hva hvis NU og Bindeleddet bare er et fordyrende mel lomledd og ekstra mennesker og støy bedriftene må for holde seg til?

La oss håpe det ikke er tilfellet. Det er nemlig ingen hem melighet at NU så å si finansierer hele studentforeningen ved NHH. Velferden vi nyter godt av, kommer i stor grad på grunn av dem. Inntektene kommer stort sett fra ar rangementer der næringslivet blir koblet sammen med NHH-studentene.

Da vil NHH-studentene stå i en skikkelig knipe.

De største og mest profilerte bedriftene vil alltid klare å trekke til seg folk. Torsdagens bedriftspresentasjon var selvsagt full. Det kan gi mersmak for McKinsey, og andre bedrifter kan bli inspirerte. McKinsey viser at det faktisk er mulig å få tilgang til de mest ettertraktede studentene på arbeidsmarkedet på egen hånd.

Ved å dukke opp på bedriftspresentasjoner som ikke er arrangertgjennomNU,kanvi,NHH-studentene,risikere å drepe vår egen studentforening. Norges mest aktive

studentforening, NHHS, er noe av det viktigste ved tiden på NHH og tilbyr verdifull erfaring, kompetanse og net tverksbygging.

Dersom man ikke dukker opp på bedriftspresentas jonene risikerer man at medstudenter, og konkurrenter, får bedre muligheter for jobb og nettverk gjennom ar rangementene. Studentene havner i et fangens dilemma.

Et umulig valg. Det beste for alle er jo egentlig å boikotte bedriftspresentasjoner som gjennomføres uavhengig. Men det kommer jo ikke til å skje.

LEDERK7 Bulletin tirsdag 27. september 3
Eller?
FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

RET1 FLYTTES TIL FØRSTE SEMESTER ETTER TILBAKEMELDINGER FRA STUDENTENE

I høst er det derfor to kull, over 700 studenter, som skal kjempe om plassene i AudMax. Dette er NHHs største auditorium med 450 plasser.

Henriette Dale og Magnus Hovda

K7 Bulletin tok kontakt med programansvarlig for bachelorpro grammet i økonomi og administrasjon, Trond Vegard Johannessen, for å finne ut av hvorfor.

Studentene ønsket endring

Johannessen forteller at noe av bakgrunnen for å flytte emnet var et ønske fra studentene. Han legger til at mange studenter synes det var utfordrende å velge valgemne første semester.

– Det var ingenting som hindret studentene fra å melde seg opp i RET1 allerede i første semester, selv om kurset var plassert i tredje semester.

En annen grunn til å flytte emnet var det uforutsigbare antallet stu denter som meldte seg opp i emnet, sier han. Siden i fjor har antall oppmeldte økt med 200 studenter.

– Det store antallet studenter har bidratt til at planleggingen og gjen nomføringen av kurset har vært vanskelig, fordi man ikke kunne forutsi hvor mange som ville melde seg opp i emnet. Dette skapte problemer med tanke på ansettelse av nok studentassistenter, res surser og valg av undervisningsform.

Skapte problemer for språkfagene

Det høye antallet studenter som har valgt RET1 i første semester, fremfor tredje semester, har også vært problematisk for språkfagene, spesielt engelsk.

– Språkforeleserne har vært bekymret for tilstrømningen av nye stu denter, ettersom studentene valgte RET1 fremfor språkfagene.

For å få språkfagene godkjent må man gjennomføre to moduler, den første på høsten, og den andre på våren.

Studenter som valgte RET1 første semester kunne derfor ikke begy nne på et språkfag før tredje semester. Fremover blir det annerledes. Fra våren 2023, vil språkfagenes oppstartssemester være vårse mesteret.

– Hvis man er en femtesemester-student som ønsker å ta språk, skal man ha mulighet til å gjøre det. Denne høsten er siste mulighet til å ta språk på høsten, forteller Johannesen.

Ettersom det er flere studenter i emnet, enn det AudMax har kapa sitet til, blir faget gjennomført digitalt.

– Det har vært diskutert i institutt for regnskap, revisjon og retts vitenskap, hvor de har sett på dette her, og har landet på at de skal kjøre det samme opplegget som de har hatt tidligere semestre. Fra og med neste år håper vi at det blir mer normale tall, så det blir lettere å tilpasse undervisningen.

Trond Vegard Johannessen er programansvarlig for bach elor i økonomi og administrasjon på Norges Handelshøys kole. FOTO: NHH AudMax er NHHs største auditorium. FOTO: HALVOR GRØSTAD
PÅ NHH K7 Bulletin tirsdag 27. september4

SAMMEN SKAL UNDERSØKE HVA STUDENTENE MENER, MEN ER VELDIG TRAVLE

– Denne regelen er gammeldags og utdatert, sier Elisabeth Fjelltun Nilsen, eksternansvarlig i Kjer nestyret (KS) og leder av Studentpolitisk Utvalg NHHS.

Simen Lillevik og Aksel Lindberg

På vårsemesterets siste Velferdstingsmøte ble det blant annet vedtatt at Velferdstinget fremover skulle arbeide for å få opphevet singlet forbudet på Sammens treningssentre.

Siden det har Velferdstinget fått resolusjonen inn i arbeidspro grammet sitt, forteller Ida Lutro, leder av Velferdstinget Vest:

– I tiden fremover vil vi følge opp og påvirke Sammen i retning av slik studentene ønsker det.

Svar fra undersøkelse ble sett bort fra Slik Lutro oppfatter saken, er Sammen veldig giret på å undersøke saken. Det siste hun hørte fra Sammen, er at de arbeider med en un dersøkelse som skal gi svar på hva brukerne av deres treningssentre mener om trivselsreglementet.

– Men Sammen hadde ute en lignende undersøkelse i våres. Den trakk de, fordi de mente den hadde for liten svarprosent, sier Lutro.

Bård Johansen, direktør for trening i Sammen, sier til K7 Bulletin at de har valgt å se vekk fra undersøkelsen.

– Det var noe feil med hvordan resultatene ble hentet inn. Jeg har ikke sett resultatene fra den selv engang, forklarer han.

Johansen sier videre at de opprinnelig skulle ha en ny undersøkelse denne høsten. Det er foreløpig satt på vent.

– I utgangspunktet skulle vi lage en undersøkelse med en som forsker på dette med kroppspress. Hun trakk seg. Siden det har det rett og slett ikke vært tid til å gå i gang med nytt arbeid på en ny un dersøkelse. Vi holder på med å bygge to nye idrettsbygg, og er veldig travle, sier han.

Undersøkelsen skulle ta for seg blant annet trivselsreglementet og kleskode.

Ida Lutro, leder av Velferdstinget vest, er posi tiv til at Sammen vil undersøke hva studentene mener om bekledning på deres treningssentre.

– Vi ønsker å finne ut om kroppspress og bekledning har en sam menheng. Ut fra andre undersøkelser har vi sett antydninger, og at treningssentre er en kilde til dette, forklarer han.

– Ikke langt fra singletforbud til kroppspress Lutro opplever at debatten om bekledning på treningssentre rører innom et vanskelig tema. Kroppspress.

– Det er ikke langt fra singletforbud til debatten om kroppspress. Jeg synes det er en veldig vanskelig debatt, forteller hun.

Lutro er imidlertid klar på at det må ligge en hensikt bak disse reglene. De må ikke være der for syns skyld.

– Derfor synes jeg det er bra at Sammen arbeider for å få finne ut hva brukerne deres mener om trivselsreglementet.

– Regelen er utdatert Elisabeth Fjelltun Nilsen sier til K7 Bulletin at det er synd at gjen nomgangen settes på vent på grunn av manglende ressurser.

– Velferdstinget, den mest demokratiske studentstemmen med representanter fra hele Vestland, var i våres samlet om at denne rege len er gammeldags og utdatert, fortsetter hun.

Etter vedtaket fremmet av Nilsen og resten av SpU ble vedtatt i Velferdstinget denne våren, har Sammen lovet å gå gjennom trivsel sreglene, forteller Nilsen.

– Vi har overlatt det til arbeidsutvalget til VT å jobbe videre med saken opp mot Sammen Trening, men vi jobber også med å legge press på Sammen-styret for at de skal prioritere saken.

FOTO: TRULS SKRAM LERØ
SINGLETFORBUDET:
PÅ NHHK7 Bulletin tirsdag 27. september 5

AKSJONSUKENS STJERNER: DISSE IDRETTSLAGENE HAR SAMLET INN MEST TIL MALAWI DE SISTE ÅRENE

Hvert år legger NHH-studentene inn stor innsats til inntekt for Malawi, her fra Bistandsløpet i 2011. FOTO: ARILD HARTVEIT

Aksjonsuken er en studentdrevet innsamlingsaksjon ved NHH som arrangeres av NHH Aid. Under denne uken samles det inn penger til UNICEFs utdanningsprosjekter i Malawi.

kroner hvert år.

Onsdag kveld møtte vi en sprudlende Henrik Løken i Aulaen. Han hadde nettopp vært på pubquiz der han hadde forsøkt å vinne bil letter til Internaften. Det er disse billettene mye handler om denne uken.

– Vi har en som vokset hele kroppen sin –Hvordangårderefremforåpromotereinnsamlingenderes?

– Helt siden 2013 har vi engasjert alle i klubben for å samle inn mest mulig penger. Vi oppfordrer alle til å dele spleisen med familie og venner, forteller Løken.

Prosjektet har hatt stor suksess hvor de regelmessig har klart å samle inn over én million kroner. Blant idrettslagene har NHHI Baseball og NHHI Futsaljentene vært noen av de beste pengeinnsamlerne de siste årene.

Bulle har tatt en prat med Henrik Moltubak Løken, fra Baseball-la get, og Karen Sofie Johansen, fra Futsaljentene, for å høre om de har en hemmelighet for å klare samle inn summer på opp mot 100.000 Kenan Viteskic og Jonas Stockkamp

– I tillegg har vi gått dør til dør med bøsse, slik at folk utenom NHH får muligheten til å støtte prosjektet. Dette er en av aktivitetene vi har samlet inn mest penger på opp gjennom årene.

Han forklarer at mulighetene for bøssebæring har vært reduserte eller ikke-eksisterende de siste to-tre årene på grunn av korona pandemien.

Selv om Aid i år har droppet bøssebæringen forteller han at de har tatt opp igjen «dør-til-dør»-taktikken. De har nesten fulltallig gått på kveldstid med ark med QR-kode til spleisen deres, slik at folk kan

PÅ NHH K7 Bulletin tirsdag 27. september6

– Hvilke krav stiller dere til medlemmene i baseball under Aks jonsuken?

– Det er ingen krav i det hele tatt. Alt vi har gjort er å oppfordre alle til å bidra. Vi ønsker på etisk vis å samle inn så mye penger som vi kan.

Aksjonsuken har pleid å være en positiv opplevelse og god bond ing experience hvor man blir godt kjent med hverandre, forteller baseballprofilen.

–Gjørderenoensyketingforåsamleinnpenger?

– Vi har blant annet hatt interne utfordringer som en av gutta må

er ikke noe press i det hele tatt, bare en hyggelig greie.

På Aksjonsukens nest siste dag ringte vi Karen Sofie Johansen fra Futsaljentene. Også i år er de blant lagene som har samlet inn mest penger til sin spleis. Lørdag ettermiddag har beløpet bikket 43.000 kroner. Vi er spente på hvordan de angriper Aksjonsuken.

– En på laget løp 40 kilometer

–HarderenoenstandsellerkonkurranserunderAksjonsuken?

– Nei, egentlig ikke. Det er vel hovedsakelig engasjementet i grup pa til å være med på alt NHH Aid arrangerer som drev innsamlin gen.

Oversikt over de tre gruppene som har samlet inn mest de tre siste årene.

Oversikt over hvor mye som totalt ble samlet inn de tre siste årene.

utføre hvis spleisen vår når en viss sum. Den som skal utføre utfor dringen må selvfølgelig melde seg frivillig, men det er en tradisjon vi synes er gøy!

–Vildusiatderehargjortnoeskamløstidisseutfordringene?

– Vi har en som vokset hele kroppen sin, alt fra hals og ned. Det var veldig gøy, og det var også hans eget forslag, flirer han. Det er tydelig at han synes dette var en bra utfordring.

Han forteller videre at han tok kontakt med en veldedig tante som han ikke hadde snakket med på flere år, i håp om å få donasjoner til spleisen.

– Jeg har jo fått UNICEF-gaver mange ganger fra henne til jul. Nå eier jeg fem meter med asfalt i Afghanistan. Et annet år så fikk jeg eie en halv geit.

Baseball har i skrivende stund samlet inn drøye 60.000 kroner til Malawi.

–Hvaerderesstørstemotivasjonforåsamleinnsåmyepenger?

– Vi ønsker å dyrke god moral i klubben. Vi synes at Aksjonsuken er en ypperlig anledning til å gjøre dette på. Samtidig prøver vi å gjøre det til en morsom og koselig opplevelse for alle sammen. Det

–Hardereenerkerivalunderinnsamlingensomderehvertårøn sker å slå?

– Haha, det blir jo bare generelt de som er på topp.

– Såderekjennerlittpåkonkurranseinstinktetitetkampen?

– Når vi nærmet oss 100.000 kroner i 2021 kjente vi virkelig at det bare var å legge inn de siste kreftene, smiler hun.

–Hvaerdetlengstederehargåttforåsamleinnpenger?

– Det er jo for det meste Bistandsløpet hvor vi har gjort det bra. Det var ganske rått når en på laget, Maja Lundeby, løp 40 kilometer. Folk var veldig engasjerte. Spesielt førstekullistene har et ansvar. De har dratt mye av lasset.

– Hvor skamløse er dere i å spørre fjern og nær om penger til spleisen?

– Det er jo folk som har spurt lærere fra før de gikk på ungdomss kolen. Da tør de ikke å si nei, sier hun humrende.

På spørsmål om hva som er de største motivasjonsfaktorene under Aksjonsuken nevner de lagånd, å knuse de andre lagene, og å sikre billetter til Internaften. Og de er klare på at de skal gi en like god innsats neste år!

PÅ NHHK7 Bulletin tirsdag 27. september 7 vippse.

ANTIRASISTISK SENTER OM NHHS' HØSTBALL: –IKKE KULTURELL APPROPRIASJON

Spørsmål om hva som er greit av utkledning er ikke et nytt fenomen.

I 2017 kom Siv Jensen på fest med Finansdepartementet ikledd indianerkostyme. Dagen derpå fulgte en større offentlig debatt som handlet om hvorvidt dette var greit.

Hvordan vi skal forholde oss til kostymer som skal forestille klær fra andre kulturer er en debatt som har vært i det offentlige ordskifte opptil flere ganger de siste årene.

«Et helt spesielt og spicy ball»

Lørdag 10. september inviterte Prosjektgruppen (PG), sammen med KPMG, til «et helt spesielt og spicy ball». Det ble servert norsk taco og delt ut sombrerohatter til alle.

I forkant av arrangementet hadde Prosjektgruppen løpende dialog innad og med Kjernestyret om Mexico-temaet, forteller Eira Sofie Tvedten. Tvedten er økonomiansvarlig og nestleder i Prosjektgruppen.

Vi hadde et bevisst forhold til at vi ikke ville arrangere et ball som virket støtende for noen.

Ikke hele kulturen

Antirasistisk senter ser ikke på det meksikanske temaet som alvorlig i det hele tatt.

Man skjønner at taco og sombrerohatter ikke er hele kulturen til meksikanere, sier fungerende daglig leder Hatem Ben Mansour.

Videre trekker han frem Oktoberfest som et eksempel på at det kan være greit med kulturelle uttrykk på fest. Han er også klar på at enkelte kulturelle plagg er innafor å bruke.

Latterliggjøring Mansour mener grensen for å kle seg ut i plagg hentet fra andre kulturer er i de sammenhenger kostymet brukes i den hensikt om å latterliggjøre.

Hva er latterliggjøring?

–Jeg mener latterliggjøring er hvis man tydelig sparker stereotypier inn i bås. Gjerne hvis man nedverdiger ved kulturen ved å ha på veldig mange kostymer, svarer Mansour.

Han forteller videre at hvis Prosjektgruppen for eksempel også hadde delt ut store falske barter, og spilt på det, så ville Antirasistisk senter vært skeptisk.

FOTO: LUKAS ANDLAUER, FOTO NHHS
PÅ NHH K7 Bulletin tirsdag 27. september8

VENTER PRISØKNING PÅ TRENINGSMEDLEMSKAP HOS SAMMEN

På Studentsenteret på Nygårdshøyden er temperaturen i bassenget senket med noen grader og to badstuer er allerede stengt ned.

– Vi varmer fortsatt opp badstuene, men stenger noen ned midlertidig for å spare kostnader. På Lehmkuhl vil badstuen fortsatt være varm.

Videre forteller Johansen at Sammen tar de økte kostnadene på alvor, og jobber forebyggende for å senke forbruket. Alle dusjer er sparedusjer, og de oppfordrer studenter til å begrense tiden i dusjen.

– Ingen av våre tilbud blir stengt helt ned. Vi oppfordrer likevel studentene til å dusje kortere, og generelt være energibevisste.

Det er Sammen sin boavdeling som forhandler strømavtaler på vegne av Sammen sine treningssentre. De har inngått flere avtaler, og har en kombinasjon av fast- og spotpris på strømavtalene. I til legg bruker de fjernvarme fra energianlegget i Rådalen.

– Fjernvarmen fra Rådalen er mest miljøvennlig, men også dyrest.

Johansen forklarer at Sammen ikke får strømstøtte og må dekke økte kostnader selv. Medlemsprisene i år er allerede vedtatt i buds jett, og vil ikke endres som følge av økte kostnader. Sammen vil avholde budsjettseminar for det kommende året i november hvor økte kostnader og medlemspriser vil bli diskutert.

– Vi har ikke økt prisene på medlemskap på over to år. Det har vi rom for å gjøre nå.

Ifølge Johansen er det spesielt tre faktorer som påvirker kost nadene til Sammen. - Det siste året har vi hatt økte personalkost nader, økte strømkostnader og nå øker også rentekostnadene våre. De økte kostnadene må dekkes inn.

Avslutningsvis peker Bård på utvidelsen av Lehmkuhl med kost nader på over 40 millioner kroner.

– Det er naturlig at prisene øker noe når tilbudet blir bedre.

Strømkostnadene våre har tredoblet seg. Hvis det fortsetter må vi øke prisen på medlemskapene våre, sier Bård Johansen, direktør for trening i Sammen.
FOTO: BEATE FELDE Direktør Sammen Trening: Bård Johansen
PÅ NHHK7 Bulletin tirsdag 27. septemeber 9

NHH-KJENDISENE SOM IKKE VALGTE Å BLI REVISORER ELLER KONSULENTER

Hva har Siv Jensen, Luksusfellen-Hallgeir og mannen som omtales som Ernas høyre hånd - Sindre Finnes til felles? De har alle tatt en utradisjonell karrierevei etter fullført utdanning på NHH.

Eilat Furnes og Ine Njærheim Jørgensen

Hallgeir Kvadsheim: Luksusfellen-programleder og privatøkonom

Vi hilser på Hallgeir, og får assosiasjoner til ord som «tvangsmulkt», «namsmann» og «høyrentelån». Ikke mer skal til for å skremme vettet av to økonomistudenter. Hallgeir selv er vennlig, men tydelig. Vi drister oss derfor til å spørre om hans privatøkonomi fra hans tid som NHH-student.

Vi sitter klare for å arrestere Hallgeir for en vill pengebruk.

HaddeNHH-Hallgeiretbalansertforholdtilsinprivatøkonomi?

–Ja, jeg vil påstå det. Jeg begynte å kjøpe aksjer før jeg startet på NHH, og var opptatt av å tjene egne penger. Jeg brukte nok ikke minst av mine studievenner likevel, fordi jeg hadde seiling som hobby og det var litt dyrt, sier han.

Vi tenker over egen studentøkonomi, og husker at studielånet begynneråminkepåkonto.HarHallgeirnoenrådtilossforåunngå en opptreden i sesong 25 av Luksusfellen?

Luksusfellen-veteranen presiserer at studenter typisk ikke er i fare for å bli luksusfellen-kandidater.

Studenter har likevel mange flere faste utgifter i dag enn da jeg gikk på NHH. Netflix, TV2 Play og SATS kan gjøre at man mister oversikt, og kontoen går tom.

Vi lytter til jærbuen mens vi febrilsk melder oss ut av samtlige strømmetjenester.

– I en episode av Luksusfellen fortalte du at du ble varm om hjertet når dere passerte Helleveien, hva var det som gjorde at du trivdes så godt her?

Det var studiemiljøet. Jeg fant meg veldig til rette i NHHS Back line, Backline er på en måte et ekteskap som varer fra du starter til du slutter. Jeg er også veldig glad i Bergen, det er bare synd at det ikke er flere økonomijobber i byen – da hadde jeg kanskje endt opp med å bo der.

NHH på 90-tallet: Ifølge Hallgeir var det sosiale miljøet like aktivt på NHH i 1992 som i dag, kanskje ikke rart at dedikterte studenter også må ty til skippertak?

FOTO: BULLE ARKIV / INKASSOREGISTERET

Sindre Finnes: Organisasjonsleder og gift med Erna Solberg

Bulle kontakter Finnes på kvelden, og avbryter han midt i en utendørs treningsøkt. Til tross for avbrytelsen virker han positiv, og går med på å prate med oss allerede morgenen etter.

Om en måned gir du ut boken «Ved Ernas Side». Hva kan vi forvente? Er det en «page turner» som vil lede til at Erna om få år må krype til korset og gi ut boken «Ved Sindres Side»?

Nei, det tror jeg ikke. Min bok forteller om de morsomme his toriene vi har opplevd både i Norge og i utlandet når vi har vært ute og reist på vegne av Norge. Hva sa Bill Clinton, Donald Trump og Joe Biden, for eksempel.

Vi føler oss litt små i det vi hører så store navn og lurer på om Sindre var like nervøs da han møtte de, som vi er nå.

Jeg har jobbet 25 år i NHO og tok jobb der med tanke på at vi skulle ha barn, fordi arbeidsoppgavene der er veldig oversiktlige. Deretter fikk vi flere barn, og da overtok jeg mye av innsatsen på hjemmebane da min kone ble statsråd.

ØKONOMI OG SAMFUNN K7 Bulletin tirsdag 27. september10

Vi undres om det finnes noen andre uteksaminerte menn fra NHH som har valgt å ta mesteparten av innsatsen på hjemmebane, og legge til rette for konens karriere som leder.

Mange studenter har sine beste minner i studietiden, hva husker du best fra tiden din på NHH?

Jeg husker svært godt det gode sosiale miljøet, og jeg har mange av mine venner fra NHH. Sindre forteller at han blant annet deltok i Bergensbaneløpet, stafetten mellom BI Oslo og NHH.

Mange NHH ere flytter fra Bergen etter studiet, og vi har en liten mistanke om hvorfor Sindre ble igjen.

Var det Bergen by sin sjarm eller Ernas sjarm som fikk deg til å bli her?

Sindre er ikke i tvil. Det var Erna som gjorde at han ble i Bergen. Sindre prater med oss fra et kontor på Majorstua. Han forteller at han og Erna har bodd nærmest like mye i Oslo og Bergen. Likevel forteller han at han setter pris på en fjelltur i Bergen, både på Runde manen og Blåmanen.

Vi googler Blåmanen, og konkluderer med at vi ikke er så kjent blant Bergens fjellandskap som vi trodde.

Siv Jensen: Tidligere finansminister og partileder for FrP Førvarhunensynligskikkelseidetpolitiskelandskapet.Idagfinner du henne både på TV-skjermen med hunden Karma og som leder i Flyt, en organisasjon som skal redusere antall drukningsulykker i Norge.

Du er kjent med å ha mange jern i ilden, og sånn kan det også føles for oss studenter innimellom. Har du noen gode studieteknikker og tips til å få struktur på en hektisk uke?

Det viktigste synes jeg, er å ikke være i situasjoner som gjør at du blir avbrutt hele tiden, men å konsentrere seg, og få arbeide sam

menhengende med det man holder på med. Når man blir sliten er det lurt å ta gode pauser, og gjerne gå en tur. For meg hjelper det å være ute i frisk luft.

Vi har enda ikke rukket å slette TV 2 Play etter vi snakket med Luksusfellen-Hallgeir,derforvetviatSivsineturernåogsåinkluder erKarma,enfinsklapphundsomhardeltattiprogrammet“GiLabb”

Mange studenter har sine beste minner i studietiden, hva husker du best fra tiden din på NHH?

Jeg studerte jo på en avdeling ved NHH som var i Oslo på et tidspunkt, der var det ikke helt det samme studentmiljøet som i Ber gen. Jeg brukte tiden min til å studere, og var kanskje ikke en veldig sosial student. Mange vet ikke at NHH har en avdeling i Oslo, og i dag brukes den mest til seminarer.

Hva var det viktigste du lærte i din rolle som finansminister?

–Den viktigste lærdommen var å stå støtt selv om det blåser fra alle kanter, du får alltid mye kjeft og det er alltid mange som vil at ting skal gjøres på en annen måte. Men det er bare å stå rakrygget og gjennomføre de riktige tiltakene for å få økonomien på riktig kjør. Detåværefinansministerinestensyvår,gjørnoemeddeg.Summen av det jeg har gjort har gitt meg erfaring og kunnskap som jeg kan bringe videre nå som jeg jobber i næringslivet.

I dag holder Siv blant annet på med å bygge opp en frivillig organ isasjon som skal forebygge drukningsulykker.

– Har du noen råd til unge kvinner som ønsker å søke seg til lederstillinger?

Det er bare å gønne på! Vi damer er litt sånn skrudd sammen at vi vil mestre ting 120 prosent før vi tar på oss en oppgave, mens menn er lært opp til at det holder å mestre 70 prosent. Det går ikke an å ferdigutdanne seg til å bli en god leder, det er noe man lærer gjennom erfaring.

Kanskje Siv Jensen fikk et glimt av NHH-miljøet som manglet hos avdeling Oslo ved sitt besøk i 2017? FOTO: (SVETLANA OLONINA/FOTO NHHS)
ØKONOMI OG SAMFUNNK7 Bulletin tirsdag 27. september 11

GOD FOR MILLIARDER

KRONER – SLIK BLE TRYGVE HEGNAR EN MEDIEKONGE

Det er få personer i Norge som er kjent for sine meninger slik Trygve Hegnar er. Gjennom sine artikler i Finansavisen og Kapital har han bygget opp et image for å ha en stemme om alt, og han har gjentatte ganger vist at han ikke er redd for å tråkke på tærne til andre for å tydeliggjøre det. Dette har kostet forholdet til mange bekjente, men til gjengjeld har han fått en høyt respektert og tydelig stemme i dagens samfunn. Hegnars ledere i Finansavisen leses av de fleste ledende personene i næringslivet, og har mange ganger bidratt til å bygge opp debatter og diskusjoner om kontroversielle temaer ingen andre tør å snakke om.

Men hvem er egentlig Trygve Hegnar? Og hvordan har han klart å bygge opp en helt ny avis ikke bare én, men to ganger? Da Hegnar var på NHH i forbindelse med Karrieredagene i starten av september, tok K7 Bulletin en prat med den sjarmerende og litt mystiske mannen, for å finne ut.

11.000 ledere

–Man må ha disiplin til å stå på og holde ut hver dag. Hegnar påpeker at dette er den ene viktigste egenskapen man må ha, dersom man skal lykkes som gründer. Evnen til å drive med prosjektet sitt dag ut og dag inn, selv når det står på som verst, er kritisk for at selskapet skal overleve.

–Å være gründer er ingen lett sak, og de fleste får det ikke til, sier han.

–Det vanskeligste er å estimere hvordan det vil gå. Det er så mange faktorer man ikke styrer. Man vet ikke om marke det tar produktet ditt, hvor lang tid det tar, hvor mye penger det vil koste. Da jeg startet Kapital ante jeg ikke hvor mye vi kom til å selge, om det var tusen eller ti tusen.

Når Hegnar sier at han jobber hver dag, overdrives det ikke. Han har skrevet lederartikler hver dag siden Finan savisen ble startet i 1992. Totalt har det blitt over 11.000 artikler. På datterens bryllupsdag tidligere i sommer skrev han en lederartikkel. Dagen da han var gjennom en større kneoperasjon, ble det også skrevet leder.

SUKSESSFULL: Trygve Hegnar har hatt en meget suksessrik karriere som gründer.

FOTO: (BAHAR YILDIRIM/FOTO NHHS)

Halvor Grøstad
ØKONOMI OG SAMFUNN K7 Bulletin tirsdag 27. september12
3,5
Trygve Hegnars lidenskap for økonomijournalistikk har vært grunnlaget for to av Norges mest lønnsomme og raskest voksende aviser. Til K7 Bulletin deler han sine synspunkter på hvorfor han har lykkes som gründer.

Utdanning sentralt

Når man leser om gründere som lykkes med å danne de største sel skapene, kommer gjerne historiene frem om de som droppet ut av universitetet for å jage drømmene, eller startet rett opp fra foreld renes garasje uten hjelp.

Her i Norge er Kjell Inge Røkke og John Fredriksen to eksempler på skoletapere som har gjort det stort. Men Hegnar understreker at slike suksesshistorier er høyst usedvanlige, og mener at gjennomført skolegang er essensielt til suksess.

–I våre dager må man ha en god utdannelse. Man må forstå sam menhengene, markedet, valuta og beregninger. Jeg har vært heldig som tok utdannelse i faget jeg interesserte meg for, sier han

–Når man er ferdig å studere, er det viktig at man jobber i over kant mye de første årene. At blir god med en gang, ikke om 5-10 år. De første årene er de viktigste, da må man stå på fra start.

– Også lærer man selvsagt underveis. Det er umulig å bli styreleder i et stort selskap uten å ha både faglig og praktisk grunnlag. Du skal vite så jævlig mye.

Røkke har klart seg greit uten utdannelse?

–Kjell Inge er så unntak som det går an. Han har en utrolig vilje, som gjør opp for den manglende utdannelsen. Han er helt ustoppelig når han først har bestemt seg.

Penger avgjør

Man kan ikke slappe av når man har kommet i gang med et nytt selskap. For Hegnars del har det betydd over 50 år med daglig arbeid for å gjøre bedriftene så gode som overhodet mulig.

–Det er ikke bare å starte bedriften, for man må ville bli best. Jeg har presentasjonsdriv. Kapital, Finansavisen og de andre prosjektene mine skal alltid bli bedre, påpeker han.

Men det er ikke enkelt å bli bedre, og man er avhengige av en rekke faktorer. Penger spiller en essensiell del, selv om man som gründer ofte opplever at kassa er bunnskrapt.

– Vi hadde ikke penger da vi startet opp, eller de første ti årene. Jeg var opptatt av at produktene var noe annerledes, og da var pengene likegyldige. Det spilte ikke noen rolle om vi tjente noe, vi måtte bare ha penger til å holde på, og vi måtte ikke tape penger, forklarer han.

Strategien har fungert bra, ettersom han har blitt en gjenganger på listen over Norges 400 rikeste, utgitt av hans eget blad Kapital. For 2022 var ligningsformuen på 3,5 milliarder kroner, nok til en 119. plass på listen.

–Etter at vi kom ut av startfasen har jeg gjort fornuftige ting, og det har blitt penger av det. Jeg har tjent penger på det meste ved å være konservativ og fornuftig. Men alt jeg har gjort har aldri vært avhengig av pengene.

Ingen fritid

Det er ingen hemmelighet at det koster å komme til toppen. Idrettsutøvere, næringslivsledere og andre høytstående personer vet godt at veien til å bli best, betyr at ting som familie, venner og fritid må ofres.

Dette har heller ikke Hegnar sluppet unna. Siden han startet Kapital i 1971 har det blitt svært få fridager. Dette angrer han ikke på.

–Jeg savner ikke fritiden siden jeg har det så gøy på jobb. Jeg kan sikkert ringe inn en dag og si at jeg ikke gidder å skrive, men for meg hadde det vært en nedtur, forklarer han.

Samtidig har ikke 78-åringen lagt fra seg alle andre interesser. Lidenskapen for kunst er velkjent, og hans kolleksjon av verk fra Ludvig Karsten er landets største. I tillegg står deler av hans samling på 11 biler, deriblant klassiske modeller fra Rolls-Royce og legenda riske Jaguar E-type, utstilt på Holmen Fjordhotell i Asker.

–Burde jeg kanskje brukt tiden på å spille mer golf, eller dratt oftere på fisketur, eller vært mer forelsket? Kanskje, men nå er det uansett for sent.

– Skal du gi deg noen gang?

Jeg håper ikke det!

Artikkelforfatter har tidligere vært ansatt i Finansavisen/Hegnar Media, et selskap som eies 100 prosent av Trygve Hegnar gjennom hans investeringsselskap Periscopus.

TYDELIG STEMME: Hegnars bestemte uttrykk har vun net han mange forhandlinger gjennom årene. FOTO: (BAHAR YILDIRIM/FOTO NHHS) IKKE PLANLEGG KARRIEREN: Hegnars budskap til studentene under karrieredagene var tydelig. FOTO: (BAHAR YILDIRIM/FOTO NHHS)
ØKONOMI OG SAMFUNNK7 Bulletin tirsdag 27. september 13

Inflasjon, stabilitet og forutsigbarhet

Under foredraget gikk Bache gjennom rentekutt som følge av pandemien. Hun fortalte at offent lige støttetiltak og lave renter styrket etterspørselen. Flaskehalser i globale forsyningskjeder og høy etter spørsel etter varer førte til at prisstigningen tikket av gårde fra Norges Bank sine mål. I tillegg har Russ lands invasjon av Ukraina gitt en rekke forsyning sproblemer, blant annet har de europeiske energipris ene skutt i været.

For å få bukt med den løpske inflasjonen hevet der for Norges Bank rentene.

Alternativt kunne man løst problemene på tilbuds siden i energisektoren gjennom å investere i fornybar energi og energieffektivisering.

Så jeg stiller et kanskje enfoldig spørsmål:

–Nårdetertilbudssidensomdriverinflasjonen,villedet ikkeværtlurereåleggetilretteforåbyggeutfornybaren ergi og investere i energieffektivisering, i stedet for å øke rentene ?

– Det vil kreve store investeringer å bygge ut nød vendig infrastruktur til å løse problemene på tilbuds siden. Jeg tenker det viktigste bidraget sentralbanken kan gi for å løse disse problemene er stabil økonomisk utvikling. Det innebærer en jevn og lav

ØKONOMI OG SAMFUNN K7 Bulletin tirsdag 27. september14
prisvekst over konjunkturene, som danner forutsigbare økonomiske forhold for bedriftene som ønsker å investere, sier hun. WOLDEN BACHE OM Å VÆRE SENTRALBANKSJEF: – MAN KAN IKKE HA ET ØNSKE OM Å BLI POPULÆR Torsdag 8. september kom sentralbanksjefen, Ida Wolden Bache, til NHH for å holde sitt populærforedrag «Hvorfor er lav og stabil inflasjon viktig, og hva er egentlig penger?». Eilev Klokk og Inga Rosendahl BAHAR YILDIRIM/FOTO NHHS

Inflasjons-kuriosa

Jeg føler meg på dypt vann når jeg skal prøve å arrestere sen tralbanksjefen på hvorfor hun har hevet rentene, når jeg selv ikke har hatt makro engang. Så da tar vi for oss det grunnleg gende.

–Hvorforkanviikkehasterklønns-ogprisvekst?

Til tross for at spørsmålet er enkelt, nikker hun fortsatt forståelsesfullt. Hun trekker riktignok litt på smilebåndet. Det er på en måte det samme smilet man får om man forteller en 5. kullistjente i kjelleren at man selv går 1. kull. Til forskjell fra 5.kullister, mister ikke sentralbanksjefen interessen for sam talen.

– Et godt spørsmål. Hvis vi ser på historiske data fra land med høy pris- og lønnsvekst ser vi at prisene blir svært volatile og uforutsigbare. Når prisene er usystematisk volatile blir det vanskelig å plukke opp prissignalene markedet sender oss.

Hun fortsetter:

– For noen priser skal øke. Er det knapphet på energi, er det viktig at energiprisene øker, slik at det blir investert mer i denne sektoren.

– Men, hvis prisene og lønningene løper av gårde, er det vanskelig å skille prissignalene fra den generelle prisveksten. Gjennom historien har vi mange slike eksempler, legger Wold en Bache til.

– Hvorfor er inflasjonsmålet to prosent egentlig? Hvorfor akkurat 2,0?

– Ja, det er et godt spørsmål det også. Vi hadde 2,5 prosent, men etter 2018 ble det endret til 2 prosent. Det er egentlig fryktelig vanskelig å tallfeste et inflasjonsmål.

Hun tenker litt.

– De fleste andre land har 2 prosent. Det er noen fordeler knyttet til å heve renten når andre land gjør det i forhold til

kronekurs og sånt, så det er et viktig argument. I tillegg er det gunstig med litt inflasjon, for det smører økonomien. Så det er nok en konsekvens av at det er nivået de fleste land har landet på.

– Men Norge velger selv altså, skyter hun inn.

Ansvaret som sentralbanksjef - sånn egentlig Siden hun overtok rollen som sentralbanksjef har hun måtte heve renten tre ganger. Et valg med mange kvaler.

– Når dere vedtar å heve renten har det direkte effekt på økonomien til nordmenn. Baserer det seg kun på iskald matematikk?Oggjørdetatmannærmestmåhausympatiske egenskaperforåværesentralbanksjef?

Hun og teamet hennes begynner å le. Jeg sukker lettet. Spørsmålet falt i god jord, de har humor.

– Haha, jeg håper ikke det. Men man kan ikke ha et ønske om å bli populær i alle fall.

Hun setter seg opp i stolen. Det virker som hun kjenner etter på ansvaret som hviler på skuldrene hennes.

– Vi har fått et klart mandat fra myndighetene: Å sette rent en for å nå inflasjonsmålet. Når vi justerer renten er det fordi vi mener det er det beste bidraget for velferd på sikt. Det vil ramme enkelthusholdninger på kort sikt, men det gagner oss alle i det lange løpet.

– Samtidig er det klart at vi kjenner på ansvaret når vi fat ter slike beslutninger, siden det påvirker folk. For det er et krevende ansvar, forteller hun.

–Menerduoptimistiskforfremtiden?

– Jeg er optimistisk. Jeg tenker mye, sentralbanksjefer gjør det. Bekymrer seg mye. Men, grunnleggende er jeg optimis tisk. Vi er heldig stilt i Norge og har et utgangspunkt som er bedre enn mange andre land hvor utfordringene er større.

BAHAR YILDIRIM/FOTO NHHS
ØKONOMI OG SAMFUNNK7 Bulletin tirsdag 27. september 15

SKOLENS AUDITORIER FÅR NYE NAVN – SKAL HEDRE NHHS KVINNELIGE

PIONERER

I 2020 ba rektor Øystein Thøgersen om innspill til navnsetting av auditorier. Nå er navnene klare.

Jonatan Nesse

I fjor ble en arbeidsgruppe satt ned for å komme med konkrete forslag til navnsetting av auditorier. I juli ble forslaget fra arbeidsgruppen vedtatt.

Skal synliggjøre gode rollemodeller Ingen auditorier eller rom på NHH har tidligere vært oppkalt etter en kvinne. Det ville arbeidsgruppen endre på: «NHH og økonomifagene har en utfordring med å rekruttere og beholde dyktige kvinner. Det er derfor viktig å synliggjøre gode rollemodeller. Arbeidsgruppen foreslår derfor at navnepro-grammet skal legge særlig vekt på løfte fram de kvinnene som har brutt viktige barrierer og gjort NHH til en mer mangfoldig og likestilt institusjon», står det skrevet i forslaget.

Hele 16 rom får nye navn i forbindelse med rehabiliteringen av skolen.

KVINNENE SOM SKAL FÅ AUDITORIER ELLER ROM OPPKALT ETTER SEG:

Den første kvinnelige studenten: Siviløkonom Anne-Johann Loe Whist

Den første kvinnelige foreleseren: Professor Aina Uhde

Den første kvinnen som ble dr.oecon: Professor Anna Mette Fuglseth

Den første kvinnelige instituttlederen: Professor Ingrid Simonnæss

Den første kvinnelige avdelingslederen: Høyskolebibliotekar Anna Aars Dahl

Den første kvinnen i kollegiet: Førstekonsulent Gabrielle Kielland Welle-Strand 1989 1990

Den første kvinnelige professoren: Professor Siri Pettersen Strandenes

FOTO: VARDE SOLUTIONS
ØKONOMI OG SAMFUNN K7 Bulletin tirsdag 27. september16
1936 1953 1968
1972
2002

Professor Anna Mette Fuglseth (t.v) ble NHHs første kvinnelige dr. oecon. i 1989. I 2002 ble Siri Pettersen StrandenesNHHs første kvinnelige professor.

FOTO: HALVOR GRØSTAD/FOTO NHHS OG JONATAN NESSE.

Rent konkret blir NHHs tredje største auditorium, Aud D, til Au ditorium Anna Mette Fuglseth. Det nye undervisningsrommet i bibliotekets andre etasje blir til Anna Dahl-rommet. Aud Q ved siden av Mossin, Sandmo og Kydland blir til Auditorium Siri Pettersen Strandenes.

Ønsker å motivere

Leder av den oppnevnte arbeidsgruppen, Jarle Møen, forteller til K7 Bulletin at mye av hensikten med fokuset på mangfold er å motivere studenter og ansatte.

Jeg tenker det er verdifullt for både studenter og ansatte å ha gode rollemodeller. Det er viktig å synliggjøre at det har vært et mangfoldig NHH også opp gjennom historien. Vi har lagt vekt på pioneraspektetogløftetframkvinnersomharbruttviktigebarrierer. Det er i seg selv prestasjoner vi ønsker å sette fokus på. Vi har også vært opptatt av å få fram bredden i NHHs fagområder og å synligg jøre flere grupper enn de vitenskapelig ansatte.

Er det viktigere å hylle den første kvinnen i kollegiet framfor svært anerkjente mannlige professorer?

Det vil sikkert finnes delte meninger om det. Vi har et begren set antall auditorier, og det er mange ansatte ved NHH som kunne fortjene å bli løftet fram. I prosessen ble hele organisasjonen invitert til å gi innspill, og på bakgrunn av det fremmet vi et forslag som har blitt grundig diskutert i ulike fora på NHH. Vi mener at vi fant fram viktige og gode historier å fortelle.

Han utdyper:

–Bak alle forslagene ligger det en grundig gjennomgang av kandi datenes karriere. Når du trekker fram «den første kvinne i kollegiet», så vil plaketten som snart kommer opp vise at hun var en markant personlighet og sentral drivkraft i NHHs administrasjon gjennom mange tiår.

Godt i gang

Det skal monteres plaketter utenfor de aktuelle lokalene med tekst på norsk og engelsk. Seniorrådgiver Hallvard Lyssand i seksjon for kommunikasjon og markedsføring forteller at de er godt i gang med dette.

–Omtrent halvparten av plakettene er på plass utenfor audito riene. De resterende er levert, og de fleste vil bli montert straks vi har kapasitet. Noen få av de aktuelle rommene er under ombygging, så her kommer det plaketter når byggearbeidene er ferdige. Lyssand forteller videre at auditoriene beholder bokstavnavnene sine.

–For auditoriene blir det altså ikke regelrett navneendring, men et tillegg, f.eks. slik: Aud. A – Auditorium Victor Norman. Dette er blant annet fordi det er en alfabetisk logikk i plasseringen av rom mene.

SYNLIGGJØRING AV NHHS KVINNELIGE PIONÉRER

• Auditorium Q (tidligere Hansen) blir til Auditorium Siri Pettersen Strandenes

• Auditorium D blir til Auditorium Anna Mette Fuglseth.

• Auditorium L (tidligere 24) blir til Auditorium In grid Simonnæs.

• Auditorium J (i 2. etg lavblokk) blir til Auditorium Aina Uhde

• Det nye, store undervisningsrommet i 2. etasje i biblioteket blir til Anna Dahl-rommet.

• Personalkantinen blir til Gabrielle gruppearbeids rom etter ombygging sommeren 2022

• Vrimleområdet A101 («Mellomrommet») blir til Møteplass Anne-Jo.

ØKONOMI OG SAMFUNNK7 Bulletin tirsdag 27. september 17

«Stupet», lokalisert i murbygget til høyre for Høyblokka, er spekket med historiske skatter. At den gjengse NHH-student får komme inn og se, er foreløpig ikke aktuelt.

–Når man ser Handelshøyskolen utenfra, venter man ikke at det finnes et rom som Stupet på innsiden, forteller Frøystein Gjesdal, professor ved NHH og tidligere rektor.

Rommet med navnet «Stupet» er innredet som en spisestue, og er oppkalt etter villaen som interiøret opprinnelig tilhørte. Ikledd strik kegensere tar Kjernestyret bilder til sine karakteristiske julekort her.

–De er blant de få studentene som slipper til, sier Ellinor Arntzen Ryssevik, seniorkonsulent ved NHH. Sammen med Gjesdal har hun godtatt K7 Bulletins forespørsel om en omvisning i det herskapelige, men lite omtalte rommet.

Ragnild Tiller og Marius Trovaag Spisestuen. I bakgrunnen henger et glassmaleri som forestiller Olav den Hellige og hans vikinger, etter tegning av Gerhard Munthe (1849-1929). FOTO: (ROBIN RAUECKER/FOTO NHHS) Maleri av Gerhard Munthe fra 1903. Viser kong Sverre og birkebeinerne på vandring ned Drivdalen i Trøndelag. FOTO: (ROBIN RAUECKER/FOTO NHHS)
MAGASIN K7 Bulletin tirsdag 27. september18 NHHS REPRESENTASJONSROM: – FORDI DET ER ET MUSEUM, ER DET IKKE NATURLIG Å OVERDRIVE BRUKEN

Spisestue i donasjon

Gjesdal forteller at villaen med samme navn ble reist i 1897 av forret ningsmannen Conrad Mohr. Allerede i 1959 ble den ærverdige vil laen revet, med begrunnelsen at huset var for stort og upraktisk. Den ene av Conrad Mohrs sønner, Anton Mohr, underviste ved NHH som professor, og hadde vært tilknyttet institusjonen i en årrekke.

–Det var Anton Mohr som var arvtaker, og som sørget for at spis estuen kom til Handelshøyskolen i form av at han donerte den, sier Gjesdal.

–Da rivingen skjedde var NHH i planleggingsfasen med å flytte lokalene sine fra sentrum til Sandviken. Anton Mohr tenkte vel at rommet kunne passe godt inn her, forteller Gjesdal.

Brukt en halv million på Frida Hansen-gardiner På spørsmål om hvilke gjenstander vi særlig bør merke oss, peker Gjesdal på gardinene.

– De er vevd av Frida Hansen. Hun var og er en stor, internasjonalt kjent norsk kunstner, forteller han.

– Det var først da vi fikk gjester fra KODE at jeg skjønte hvor spesi elle de er, sier Gjesdal.

Ryssevik forteller at de har anskaffet persienner som skal beskytte gardinene mot sollys.

–Etter dialog med fagfolk har vi reparert og forsterket gardinene for en halv million. Det meste av inventaret på Stupet har vi måttet restaurere, sier hun.

–Det er en utfordring å bruke tingene samtidig som vi tar vare på dem.

Gjesdal trekker også frem maleriene i andre enden av rommet. –De er av Gerhard Munthe. Hans arbeider henger i Nasjonalmu seet også, sier han.

I en katalog som ligger tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket sine nettsider, kan vi lese om flere av gjenstandene på Stupet, i tillegg til historien med Conrad og Anton Mohr. Det største maleriet på Stu pet er av Gerhard Munthe, og viser kong Sverre og birkebeinerne på vei ned Drivdalen i Trøndelag.

– Det var Gerhard Munthe som sto for mesteparten av utsmyknin gen av spisestuen, forteller Gjesdal.

Gardiner av Frida Hansen (1855-1937), vevet i den såkalte transparentteknikken. Hansen regnes i dag som en av de fremste art nouveau-kunstnerne. FOTO: (HALVOR GRØSTAD/FOTO NHHS)

MAGASINK7 Bulletin tirsdag 27. september 19

Typisk de med tillitsverv i NHHS som får tilgang

Ryssevik forteller at det er NHH som er vertskap når det kom mer til bruken av Stupet.

–Av studenter er det er typisk de i som har tillitsverv i NHHS som får tilgang, sier hun.

–De slipper ikke inn på egenhånd. De spør om de får låne rom met, og så gjør vi en vurdering.

–HvorforerikkerommetåpentsåalleNHH-studenterkanse?

Ryssevik forsvarer valget med at det kan bli slitasje på rommet.

– Fordi det er et museum, er det ikke naturlig å overdrive bruken, sier hun.

–Rommet har en kapasitet på 100 personer. Det ville krevd en del organisering om alle skulle fått omvisning.

–Kandetbliaktueltmedmertilgjengelighetifremtiden?

Ryssevik svarer at problemstillingen ikke har vært oppe før, og at eventuelle omvisninger vil avhenge av at studentene er interessert i det.

–Det vil i så fall være spennende å se om det er etterspørsel etter noe sånt, sier hun.

Representasjonsrom Ryssevik forteller at i dag brukes rommet til lukkede arrangement er.

–Stupet er rommet der NHH tar imot eksterne gjester, såkalte representasjonsarrangementer.

Hun viser til døren som leder ut til kjøkkenet.

–Hvis vi for eksempel får gjester fra utlandet, eller det kommer kongelige på besøk, spiser vi lunsj eller middag her, sier hun.

I tillegg brukes rommet i forbindelse med 60-årsdagene til an satte ved NHH, og når de går av med pensjon.

–Det er aldri åpne arrangementer her, forteller Ryssevik.

“Kongebenken”, laget i Stavanger av Knut Andreas Eriksen, er fra rundt århundreskiftet 1800/1900. Over henger portrett av Conrad Mohr, malt av skagenmaler Peder Severin Krøyer. FOTO: (HALVOR GRØSTAD/FOTO NHHS) Skap med tysk opprinnelse, fra 1500-tallet. Skal ha hengt i en kirke. FOTO: (HALVOR GRØSTAD/FOTO NHHS)
MAGASIN K7 Bulletin tirsdag 27. september20

Gjesdal peker på at rommet ble hyppigere brukt før i tiden.

– Alltid når man hadde en prominent gjest, var det lunsj på Stupet, forteller han.

Også i forbindelse med immatrikulering av utvekslingsstudenter, var rommet lenge i bruk.

–Nå som de er blitt så mange, bruker man andre lokaler i stedet, sier Gjesdal.

–Alt her inne er verdifullt

Gjesdal forteller at Conrad Mohr hadde tjent seg rik på kornim port fra Øst-Europa, og at han var en svært velstående mann. Mohr var god venn med både Christian Michelsen og Kristofer Lehmkuhl.

–Han var nok den av dem med mest penger. Du finner en statue av ham i Byparken. De tre var på turer sammen rundt i Europa, for teller Gjesdal.

Han peker på en høy trebenk med rygg, og forteller at den går under navnet «Kongebenken».

– Mohr var gift tre ganger, og hans siste kone, som levde i mange år etter ham, var en nær venn av Kong Håkon, sier Gjesdal.

–Kong Håkon var ofte innom Stupet, og han hadde så lange ben at han kunne sitte på benken og samtidig nå i gulvet med føttene. De færreste kunne dette, sier han.

Gjesdal forteller at også keiser Vilhelm II, som var keiser av Tysk land under første verdenskrig, var mye på besøk hjemme hos dem. –Keiser Vilhelm og Conrad hadde et ganske nært forhold, sier han.

–Det med høyest økonomisk verdi må nok være veggskapet som henger mellom vinduene, sier Ryssevik.

Hun forteller at det skal ha hengt i en kirke.

–Men alt her inne er verdifullt. Hyllen som henger over skapet i hjørnet er enda eldre.

Glassmaleri etter tegning av Gerhard Munthe. FOTO: (ROBIN RAUECKER/FOTO NHHS) Hylle hvor man før oppbevarte dekketøy. FOTO: (HALVOR GRØSTAD/FOTO NHHS)
MAGASINK7 Bulletin tirsdag 27. september 21

EN GUIDE TIL BRUKT OG VINTAGE I BERGEN

Når studentbudsjettet begynner å føles litt vel stramt ut i forhold til shoppingbehovet, eller om man ønsker å handle litt mer miljøvennlig, kan brukthandel være svaret. K7 Bulletin tar deg gjennom det Bergen sentrum har å by på av brukt og vintage.

Vitti Vintage Veiten 2A

Kategori: Brukt og vintage

Prisklasse: Middels

Paulina Vintage Boutique Domkirkegaten 3

Kategori: Vintage

Prisklasse: Middels - Høy

Miljømarkedet Bruktbygg

Professor Hansteens gate 55

Kategori: Brukt og antikk

Prisklasse: Lav

Livid

Torgallmenningen 8

Kategori: Vintage (og brukt)

Prisklasse: Høy

Trenger du stoler til kollektivet, nytt teservise eller noe spenstig vinyl til platespilleren? Miljømarkedet har det meste, men det kan være lurt å smøre seg med en god dose tålmodighet før man begir seg ut på oppdagelsesferd gjennom det hvite husets fire etasjer. «En manns skrot er en annen manns skatt» oppsummerer nemlig bruktbygget godt.

Livid-butikken på Galleriet har blitt godt kjent siden åpningen i 2021. Men visste du at de har en egen vintageavdeling i underetasjen? Her kan du finne alt fra olabukser fra Levi’s, til blomstrede sommerkjoler, samt et generøst utvalg av merker som Polo og Dickies.

Magnussens Brukt og Antikk

Øvregaten 6

Kategori: Antikk (og litt brukt)

Prisklasse: Lav

I denne brukt- og antikkbutikken er det virkelig mulig å bruke mye tid hvis man ønsker. Den som tør å begi seg inn i jungelen av gjen stander, vil møte på de mest forunderlige og utrolige ting. Kanskje vender du hjem med et ikke-så-nytt par 90-talls solbriller, eller en sjarmerende lampe til skrivebordet?

Som den yngste av vintagebutikkene på listen, har Vitti Vintage al lerede markert sin plass i vintagemiljøet i Bergen. Den fargerike bu tikken tilbyr alt fra håndlagde smykker, til spennende kjoler, hatter og vesker. I tillegg er det mulig å levere klær til reparasjon, og å låne symaskin til en billig penge i butikken.

Paulina Vintage Boutique har muligens en noe mer voksen stil enn de andre aktørene på listen, men det er likevel fullt mulig å finne noen perler her. Silkenattkjoler, pelskåper og strikkeplagg er blant noe av det du kan finne på klesstativene i denne vintagebutikken stjerne i margen.

Fretex

Lars Hilles gate 14 Kategori: Brukt

Prisklasse: Lav

Slit’an Christian Michelsens gate 7 Kategori: Vintage

Prisklasse: Middels - Høy

Fretex er kanskje den mest kjente og tilgjengelige bruktbutik ken i Bergen. Som en av de mest ryddige Fretex-butikkene denne Bulle-journalisten har vært borti, kan du fint ta en handletur hit uten å bli helt svimmel. Med et ålreit utvalg av bruktklær, bøker og kjøk ken- og pyntegjenstander, vil studentlommeboken smile hver gang du gjør et kupp her.

Hvis du ønsker å piffe opp garderoben litt, finner du garantert et par unike plagg hos Slit’an. Korsetter, high-end merker og klær fra alle mulige tiår, pryder butikkens vegger fra gulv til tak. Den dyktige bu tikkeieren som alltid slår av en prat med kundene, tilfører en ekstra stjerne i margen.

Maria Borghans Karlsen
MAGASIN K7 Bulletin tirsdag 27 september22

RINGENES HERRE: NHH-EDITION

I motsetning til NTNU sin berømte NTH-ring, som selger bedre enn noensinne, kjøper stadig færre NHHs kandidatring.

Helt siden 1950-tallet har alle med godkjent siviløkonomutdannelse fra Norges Handelshøyskole hatt muligheten til å bes-tille kandidatring – et gyllent symbol på mastergrad ved landets kanskje mest populære utdanningsinstitusjon (eller som trøst for at en, heller ikke i år, ble fridd til).

Likevelsynesdetåværeenminimalandelstudentersomvelgerågåtilinnkjøpavringen.Detertroligikkefordi majoritetenav nyutdannede NHH-ere er gift, så hvorfor har det seg slik?

Ine Ervik og Eva Camilla Knutsen

NHH versus NTNU - “The War of the Ring” NTNU selger i underkant av 1.000 ringer hvert år, som står i sterk kontrast til NHH sine salg. Fra 2019 til 2021 ble det solgt henholdsvis 32, 30 og 25 stykk og det er foreløpig bare 12 NHH-ere som har gått til innkjøp av ringen i år. Skal vi tro på profetien om stadig synkende salgstall, vil nok ikke produsenten bli overveldet med bestillinger fremover.

Lederen av NHH Alumni, Morten Hilt, forteller at det ikke er planer om å oppgradere designet på ringen. Grunnen til dette er at NHH har et ønske om å videreføre sine tradis joner ved å bevare designet. Det kan dog bemerkes at pro duksjonen ikke lengre foregår lokalt ettersom den originale produsenten gikk av med pensjon. I dag blir ringene (på noe utradisjonelt vis) smidd i Hønefoss. Det er prøvd å bevare ringens historie ved å bruke de originale stansene.

Videre utdyper Hilt at den eneste formen for markedsføring per dags dato er fremvisning av ringene ved uteksaminering, på tilsendte brosjyrer og på stands, som alumnikonferansen i Oslo.

I Trondheim er det andre boller når det kommer til markeds føring. Den lokale gullsmeden reklamerer årlig med en stor

plakat hvor NTH-ringen skinner, som får enhver forbi passerende sivilingeniør- og arkitektstudent (og, for så vidt, trønder eller turist) til å måpe.

Videre er selve overleveringen av ringen en seremoni i seg selv: studentene kommer innom gullsmeden med cham pagne for å feire, noe som kan få NHH-studenters gange til postkassen til å føles ut som en «walk of shame».

Gode på pris Siden ringene kjøpes direkte fra produsenten er ringene lavere priset i henhold til gullinnhold i forhold til den ge nerelle varebeholdningen til andre gullsmeder i landet. Dameringen koster 4.050 kroner i hvitt gull og 2.894 kroner i gult gull. Herreringens priser er på 5.956 kroner for hvitt gull, og 4.195 kroner for gult gull.

“You shall not pass” For å runde av visen og samtidig gjøre oss i Helleveien enda mer unike, er det verdt å notere seg bak øret at BI en gang i tiden spurte om tillatelse til at deres ferdigutdannede siv iløkonomer kunne få bære NHH sin kandidatring. Dette fikk de ikke gjennomslag for.

MAGASINK7 Bulletin tirsdag 27 september 23
UKRTYUIHSFASVNUTRGSAVTRASGHN
UKRTYUIHSFASVNUTRGSAVTRASGHN

STOR ØKNING I KJØNNSOPERASJONER PÅ NAAAHH

Det siste semesteret har antall studenter som skifter kjønn fra gutt til jente økt kraftig. Femi Forvaltning, det nye favorittbarnet i norsk finansmiljø, er skyldige.

Aktiviteten innen finans på NAAAHH har skiftet i en feminin retning. Femi Forvaltning, skolens kvinnelige investeringsgruppe, har tatt over alt av finansdager og inves teringskurs. Nå ansetter de største meglerhusene utelukkende fra jen tegruppen.

Dette har ført til et underlig fenomen på NAAAHH. Det merkes en stor pågang i antall mannlige studenter som vil skifte kjønn til kvinne.

Hvem skifter kjønn?

Som vanlig når Bulle-Batman skal intervjue kandidater, løper alle vekk med en gang de får øye på oss.

Til slutt klarer vi å få tak i en som vil stille til intervju. Tredjekullist Andrea Trang-Gang (tidligere An dré Lang-Stang) har nylig gjennom ført overgangen fra gutt til jente. Hun bekrefter at det økte fokuset på kvinner i finans bidro til valget.

Blødninger viktig Celine Isabella Von VinSmaking, leder i Femi Forvaltning, forteller at de naturligvis er fornøyde med ut viklingen.

–Vi ser at finansinstitusjonene vil redusere sigarføringen og øke sminkeføringen. Derfor går de nå til de vakre babesene i Femi, i stedet for de gretne gubbene i Børseklub ben!

–Det er helt fint for oss at tidlig ere gutter vil bli med i Femi. Våre eneste krav, for å sikre rettferdighet mellom medlemmene, er jevnlige magesmerter og blødninger en gang i måneden.

Vurderer drastiske tiltak Leder i Børseklubben, Carl-Fred erich Cubancigar deler ikke dette synet. På pen Bærumsdialekt utt rykker han bekymring.

–Dette er ukeegt. Bransjen velger blondinene som ikke kan smaks forskjellen ved forskjellig årgang av Dom Perignon. Det eneste de vet er hvordan man ligger seg til sjefsstill ingen.

for å få en jobb der jeg kan dek ke nødvendige utgifter som Patek Philippe og Giorgio Armani.

Stor pågang På Laus, mannskoret Snubleru’s kjellerlokale, har over 75 gutter gjennomført kjønnsoperasjoner hit til i semesteret. Leder Hans A. Borg forteller om stor pågang.

–Det er helt spinnville tall. Siden Femi tok over som meglerbransjens favoritt har antallet operasjoner fra gutt til jente gått “to the moon”.

–Etterpå kommer det en fra LaLegokloss som desperat ønsker sommerinternshippet i Antarctic Securities, og det er bare en måte å få det på!

Borg forklarer at de henter store mengder østrogen fra Xtravas kalvidanse. Overskudds-testoster onet beholder de selv. På heite af tener i kjelleren går det gjerne ned et par doser.

–Jeg kan gjerne vise deg hvordan jeg gjennomfører operasjonen, hvis du vil legge deg ned mens jeg finner høygaffelen!

Forelesninger

–Jeg blir snart nødt til å kappe av meg min kjære generalmajor kun

–I dagens samfunn kan man umulig få seg jobb i Investment Banking og Private Equity hvis man har en penis. Klokk Ida Bank

Bulle-Batman tar beina i nakken og konkluderer dagens reportasje.

Når du finner analt glidemiddel i goodiebagen fra Karrieredagene. Ingen kommentar. Bulle-Batman NHHI Racketklubben og NHHI Squashjentene har valgt en alter nativ utgave av Whose line is it anyway? NHHI Lacrosse jobber aktivt for et nytt obligatorisk kurs som skal erstatte BED1 første semester.
NUMMER: 75 GUTTER LØSSALG: ÉN INTERNAFTEN-OPSJON OPPLAG: FLERE ENN NHH-RINGEN TIRSDAG 27.SEPTEMBER 2022 Sveits NHH AudMax NHH Ansred Lesesaler + Røkke - Opptak av forelesninger - Sitteplasser + Finansavisen + Indøk + LamperNyheter: Sist ute Annonser: Hør med NU Under dynen: Indøk Klager? NHH Aid Nøkkeltall
- Fysiske
Kvinnehelse + Nomi Eilev
+
Wolden Norges
+ Renteheving Storbritannia - Dronning Elizabeth II AudMax - Wifi
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.