K7 Bulletin #4 2018

Mandag 17. september 2018 • Årgang 55 • nr. 4 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

SVIKTENDE JENTEANDEL PÅ NHH

PSYKISKE PLAGER

UTVEKSLING

INTERNAFTEN

ØKONOMI OG SAMFUNN: SIDE 16-17

NYHETER: SIDE 10

NYHETER: SIDE 8-9

Flere studenter sliter

NHH knuser BI

Ideelt med alkohol?

2

LEDER

K7 Bulletin mandag 17. september

12-17 ØKONOMI OG SAMFUNN

3-11 NYHETER 3

LEDER

12-13

ARBEIDSTID & PRODUKTIVITET

3

KOMMENTAR

14-15

OPPDRETT & MILJØKONSEKVENSER

4-5

JENTEANDELEN PÅ NHH

16-17

SHOT-UNDERSØKELSEN

Where them girls at?

Ledelsen tar tak, ikke slipp det

Jentene takket nei og møtte ikke opp

6

BRIEFING

8-9

INTERNAFTEN

10

UTVEKSLING

11

GLIMT

Oppdrettsnæringens voksesmerter går stadig hardere utover naturen

Studenter har mer å rutte med, men sliter mer psykisk

Fokus på Finanskrisen

Aid-sjef: – Ideelt med auksjon uten alkohol

NHH knuser BI på utveksling

Blinkskudd fra våre fotografer

18 INTERSECTION 18

Sekstimersdag – utopisk eller realistisk?

EU opposition among NHH students

Daglig leder Jarand Reiersen

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

19-21 PORTRETT: TROND-VIGGO TORGERSEN Én mann, flere titler

22

TETT PÅ: ÅSNE LOVISE TVEITERÅS

23

VERDT Å FÅ MED SEG

24

INTERSECTION

K7

19-24 KULTURBULLE

An­svar­lig re­dak­tør Erik Bucher Johannessen Nyhetsredaktør Eirik Helgaker Økonomiredaktør Håkon Frisell Krattum Ma­ga­sin­re­dak­tør Aarcha Zenya Intersectionredaktør Tobias Biller Jour­na­lis­ter Audun Flatebakken

Leder for den nyoppstartede gruppen NHHI Active

Hva skjer i Bergen fremover?

BAKSIDEN

Intervju med brannalarmen som nektet å gå av da en PC eksploderte i Aud Max

Eirik Aronsveen Eirik Helgaker Erling Østgård Hermann Stange Lene Johannessen Lise Riska Marte Blix Iversen Merry Ho Odin Alnæs Vilde Nakkim Mar­keds­an­svar­lig Ikke besatt Fo­to­re­dak­tør Benedetta Bellotti Art Director Maria Vatnøy

Gra­fisk ut­for­ming Abbera Ramanan Ala Piotrowska Carl Henrik Stensvehagen Bache Chanthiya Kandiah Daria Alexandrova Elisabeth Spilde Erik Shikerin Fabian Johnson Fan Ye Fernanda Peña Fred Roaldsøy Hedda Sofie Borgen Helene Nitteberg Nordstad Ingrid Beisland Jennifer Maria Forfang Jinhua Fang Johanne Weum Margaux Snoeck

Minty Chenthanyakorn Moa Grundström Niclas Assmann Sahil Sadana Sebastian Valenzuela Tuja Mano Forsidebilde Jennifer Maria Forfang Magasinforside Emilie Pemzec Trykk Schib­sted Trykk ØMERKE ILJ T M

24

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

FOTO: MAGNUS TORVUND, FOTO NHHS

59

1 Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

9

LEDER

K7 Bulletin mandag 17. september

LEDER

WHERE THEM GIRLS AT? enteandelen blant de nye bachelorstudentene er igjen under minstemålet til skolen på 40 prosent.

NHH-rektor Øystein Thøgersen var storfornøyd etter at tallene til Samordna opptak viste at andelen jenter som ble tilbudt studieplass, var 40,4 prosent. Opptaksrapporten til skolen viser derimot at blant de oppmøtte studentene var jenteandelen kun 34,2 prosent.

Realiteten er at NHH har hatt en sviktende jenteandel på bachelorprogrammet over flere år. De siste årene har jenteandelen som har møtt, gått ned hvert eneste år, fra 41,3 prosent i 2014 til 34,2 prosent i 2018.

Det er rart at NHH har kommunisert jenteandelen blant tilbudt plass såpass tydelig eksternt.

Jenteandelen som har møtt har gått kraftig ned de siste årene ,og det har hele tiden vært store avvik mellom tilbudt og møtt. Den lave andelen burde derfor ikke komme som noen overraskelse på noen. På masternivå ser det litt bedre ut, der er den møtte jenteandelen blant interne og eksterne kandidater på henholdsvis 42,7 og 38,2 prosent.

På landsbasis er jenteandelen blant søkerne til økonomiske og administrative fag (ØKADM-fag) på 46,2 prosent. Det er langt høyere enn på NHH, noe skolen selv skriver i opptaksrapporten: «Andelen kvinner som har ØKADM-fag som førstevalg er altså betydelig høyere enn kvinneandelen blant studentene som møter på BØA på NHH», heter det.

Det viser at det ikke skorter på interesse for økonomi blant norske jenter. Rektoratet trenger å få flere av dem som søker seg til NHH til å faktisk begynne her. Tallenes tale er klar.

Tiltakene rettet mot jenterekruttering har ikke oppnådd ønsket effekt. Det må derfor tenkes nytt rundt jenterekruttering hvis skolen skal klare minstemålet på 40 prosent.

For det første må skolen kartlegge hvorfor møttandelen blant jentene er så mye lavere enn tilbudsandelen. Man kan for eksempel prøve å kontakte jentene som ikke møtte opp til studiestart og høre om hva som var grunnen.

Deretter må det legges ytterligere trykk på rekrutteringsfronten. De siste årene har NHH arrangert Jentekveld i Oslo der de har invitert jenter til å komme og lære mer om økonomi og NHH, faglig og sosialt. Her kan man vurdere om initiativet også bør arrangeres i andre norske byer.

Studentrepresentant i NHH-styret, Frid Helén Hop, foreslår å øke satsingen på arrangementet Åpen dag som skolen arrangerer. Det er positivt. Samtidig bør det tilrettelegges for at kandidater utenfor Bergen og Hordaland i større grad kan delta.

Et av tiltakene som bør vurderes er å gjeninnføre Jentedagen. Prosjektet foregikk hvert år i perioden 2007-2015, og var et tiltak der NHH fløy inn jenter fra hele landet for å gi dem et nærmere bilde av studiehverdagen på NHH med både faglige og sosiale impulser.

Hvilke tiltak som vil gi best effekt er usikkert. Det er det opp til skolen å finne ut av. Det som er sikkert, er at NHH har en betydelig oppgave foran seg med å klare snu trenden.

K. Syvertsen

KOMMENTAR

LEDELSEN TAR TAK, IKKE SLIPP DET Siden Sander Eilertsen satte startskuddet for diskusjonen om hvordan man ønsker å ha det på NHH, har det blitt iverksatt en betydelig oppvask internt. Både ledelsen og studentforeningen har hatt storfokus på å forbedre kulturen. Helt ut til interessegruppene og idrettslagene har det forgrenet seg tiltak og oppmerksomhet for å bedre miljøet på skolen.

Under fadderuken ble det eksempelvis innført obligatorisk oppmøte på morgenen for å lette trykket på nattlige aktiviteter. Prorektorene Therese Sverdup og Linda Nøstbakken var synlige på mystoryen på NHH-snapchatkanalen, der de gikk i refleksvester i sentrum på kvelden i fadderuken og passet på de ferske studentene. Nylig har ledelsen, i samarbeid med studentene, også kommet frem til trivselsreglene «Slik vil vi ha det på NHH». Der er det kommet ni teser med tilhørende underpunkter, som stadfester hvordan studenter og ansatte skal opptre på NHH.

Det er gledelig å se at det blir satt stort fokus på en så viktig problemstilling, og det er gledelig at det virker som at så mange har tatt til seg at det trengs forbedring. Såklart er det flere endringer som kan gjøres, og enda flere kan aktivt gjøre tiltak, men det har vært en god start. Særlig fortjener NHH og ledelsen skryt for måten de aktivt har gått inn for å være synlige. At Nøstbakken og Sverdrup filmer seg sammen på toalettet for å promotere de nye trivselsreglene er lite stivt og viser at de ikke er redde for å bli skitne på hendene (det er snakk om jentedoen i gamlebygget) for å fremme budskapet sitt. Det er det ikke gitt at et rektorat vil gjøre.

Nå er det viktig at trykket ikke lettes for å bedre miljøet på skolen. Bevisstgjørelsen og tiltakene som så langt er blitt innført er en start. For å skape en langvarig endring som setter spor kan man ikke sette punktum nå.

Det er enkelt å lage en liste med punkter over

hvordan man vil ha det på NHH, det kan man klare på en times tid. Det er jobben med å realisere dem som tar tid og er vanskelig – og det er den som starter nå.

Audun Flatebakken

3

4

NYHETER

K7 Bulletin mandag 17. september

41,8 % 41,3 %

41,2 % 40,2 %

39,0 %

38,7 %

36,0 %

35,1 %

40,6 % Jenteandelen som fikk tilbud om studieplass på bachelor på NHH

34,2 %

Jenteandelen blant bachelorstudentene som møtte til studiestart

JENTENE TAKKET NEI OG MØTTE IKKE OPP

2014

2015

2016

NHH tilbød 40 prosent av studieplassene på bachelorprogrammet til kvinner. Nå viser det seg at andelen som møtte til studiestart bare var 34 prosent.

Audun Flatebakken af@k7bulletin.no 19. juli kom tallene fra Samordna Opptak som viste at NHH kunne klappe seg på skulderen for å ha tilfredsstilt kravet om en kvinneandel på minst 40 prosent, med 40,4 prosent kvinner tilbudt plass på bachelornivå. Rektoratet var fornøyd med andelen, og den gledelige nyheten skapte overskrifter i flere aviser.

Nå viser det seg derimot at andelen kvinner som faktisk møtte opp til skolestart var betydelig lavere: bare 34,2 prosent møtte. Av dem som takket ja var bare 36,4 prosent jenter.

– Kvinneandelen blant BØA-studentene som møtte til studiestart i høst er for lav, og vi vil jobbe hardt for å snu dette,

2017

skriver prorektor for utdanning Linda Nøstbakken i en mail til K7 Bulletin.

– NHH sitt mål er å ha en kjønnsfordeling på minst 40/60, men ideelt sett bør vi ligge på 50/50, forteller Nøstbakken.

Tallene for antall oppmøtte ble lagt frem for NHH-styret torsdag, og styret har enda ikke rukket å analysere hva som er årsaken til at kvinneandelen som møter til studiestart synker dramatisk, forteller Nøstbakken. Tallet på 34,2 prosent oppmøtte er heller ikke endelig før utgangen av måneden.

Nøstbakken ønsker ikke å spekulere i hva som kan være årsaken til fenomenet, og har ikke kommet tilbake til K7 Bulletin på spørsmål om hvorfor dette har skjedd tidligere år også.

2018

– Kan ikke oppnås av seg selv Studentrepresentant Frid Helén Hop i NHH-styret forteller at man ikke vet hvorfor jenteandelen som møter opp er under målet: – Hadde det vært et entydig svar på det, ville det vært enkelt å finne en løsning, men dette kan være sammensatt. Det må derfor brukes ressurser på å undersøke hva som kan være de bakenforliggende årsakene, skriver Hop til K7 Bulletin.

– Hva kan man gjøre for at flere kvinner møter opp?

– Det er tydelig at ønsket kvinneandel ikke oppnås av seg selv. Dette må derfor jobbes med kontinuerlig. Rektoratet har signalisert tydelig til styret at de tar dette på alvor, og det blir sett på ytterligere tilt-

NYHETER

K7 Bulletin mandag 17. september

5

ak for å snu dette til neste år – blant annet gjennom å rekruttere målrettet fra hele landet.

Hop forteller at det ikke er nok å kun være synlige for elevene i videregående skole våren før man skal begynne på høyere utdanning, men gjennom hele skoletiden.

– I tillegg tror jeg det kunne vært en god idé å øke satsingen på åpen dag, slik at flere jenter får muligheten til å se hvordan vi faktisk har det her på NHH med egne øyne. Dette var nok den store fordelen med Jentedagen i sin tid, forteller hun.

– Mange har nok ikke god nok innsikt i hvilke muligheter man har her, og hvilken bredde vi tilbyr, spesielt på master.

– Kan man si seg fornøyd med å nå opptaksmålet på 40 prosent, når det kun er ned mot 34 prosent som møter opp?

– Vi er langt fra fornøyde med dette, og styret er helt klare på at dette må jobbes målrettet med, slik at vi kommer oss opp dit vi ønsker. Det å nå en jenteandel på minst 40 prosent er viktig for et mangfoldig, godt og sterkt læringsmiljø, sier Hop. – Sentralt for et godt læringsmiljø Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHHS og leder av Studentutvalget ved NHH, Ingelin Uthaug, mener som Hop at dersom man hadde visst årsaken til den lave kvinneandelen, så ville ikke saken vært noe problem i det hele tatt.

På spørsmål om hvordan man kan heve kvinneandelen, svarer Uthaug at det kreves systematisk og målrettet jobbing: – Med en kvinneandel på 34,2 prosent er det etter Studentutvalgets mening ikke lenger et spørsmål om man må øke ressursbruken eller ikke. Her må det jobbes systematisk og målrettet, da en jevn kjønnsfordeling er sentralt for å skape et godt læringsmiljø, skriver hun til K7 Bulletin.

Jentedag et alternativ Et av de mest spissede prosjektene NHH har iverksatt for å heve kvinneandelen har vært Jentedagen. Prosjektet varte fra 2007 til 2015, der jenter ble fløyet inn fra hele landet for å få et nærmere bilde av studiehverdagen i Bergen. I 2013 brukte NHH om lag 300.000 kroner på Jentedagen.

– Da kandidatene vi utdanner her ved NHH ofte er de som vil fylle viktige lederstillinger i norsk næringsliv, vil kvinneandelen hos oss også være med på å forme kjønnsfordelingen i viktige stillinger og verv i fremtiden. Dette er et ansvar vi må ta på alvor, mener Uthaug.

Uthaug forteller at et aspekt som en jentedag hadde, som ikke dagens skoleturneer kan dekke på samme måte, er innblikket man får av å besøke NHH: – Det gir en trygghet å ha vært på campus tidligere, møte likesinnede som vurderer å ta samme valg som deg og ikke minst få se hvor aktiv og fylt med muligheter studentforeningen er. Det er særs viktig å ikke undervurdere effekten av dette. Det arrangeres Åpen dag ved NHH for videregåendeelever, men det er etter vår mening nødvendig med reisestipend for å kunne tiltrekke seg studenter fra hele landet. Dette er viktig for å oppnå mangfold i studentmassen, som er ett av målene i NHHs nye strategi, argumenterer Uthaug.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Immatrikulering: Blant de nye bachelorstudentene som møtte til studiestart var 34,2 prosent av dem jenter.

Det er det laveste tallet på flere år.

SUMMARY LESS GIRLS STARTING AT NHH The share of women who attended school start for bachelor in the five years integrated degree was only 34,2 percent. This is despite 40,6 percent of those offered a spot were women.

The reason for the drop in women showing up for school start is unclear.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Fra venstre: Rektor Øystein Thøgersen, prorektor for utdanning Linda Nøstbakken og prorektor for forskning Kenneth Fjell.

6

NYHETER

K7 Bulletin mandag 17. september

BULL

BRIEFING APPLE LANSERTE NYE IPHONE, INGEN UNDER 10 000 KRONER

BEAR

KRAFT-TRADER EINAR AAS ER PERSONLIG KONKURS

– Vanskeligere å håndtere en ny finanskrise. ØKONOMIPROFESSOR JOSEPH STIGLITZ TIL DN OM SENTRALBANKERS OG REGJERINGERS EVNE TIL Å HÅNDTERE EN FREMTID FINANSKRISE.

– Asiatiske aksjer har havnet midt i de økende handelsspenningene.

MARKEDSSJEF, NADER NAEIMI, HOS AMP CAPITAL INVESTORS TIL BLOOMBERG NEWS, OM DE SISTE DAGERS BØRSNEDGANG I ASIA.

– I enhver oppgangsperiode ligger det et monster som vil våkne en dag.

LAWRENCE MCDONALD, TIDLIGERE ANSATT I LEHMAN BROTHERS, OM HVA HAN TENKER OM MARKEDSUTVIKLINGEN PÅ VERDENS BØRSER.

- 25%

Siden januar har nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen falt med over 25 prosent.

K7 Bulletin mandag 17. september

Karriere i Finansdepartementet

NYHETER

Hva kan vi tilby deg?

Som nyansatt hos oss har du en reell rolle i departementet fra første stund, og du vil få mye ansvar. Hos oss vil du kunne anvende og utvikle kunnskapen fra skolebenken på dagsaktuelle problemstillinger.

Du fungerer som en selvstendig saksbehandler fra dag en, og gir råd til politisk ledelse i saker på ditt fagområde. Samtidig får du tett oppfølging av dyktige ledere og kollegaer som hører på dine synspunkter. Ditt arbeid er viktig for departementet, og du vil få en variert arbeidshverdag med høyt tempo.

Studentengasjement for økonomer 2019: Engasjementet er en god mulighet til å bli bedre kjent med Finansdepartementet. Samtidig får du anledning til å arbeide med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver i et sterkt fagmiljø, samt få et innblikk i samspillet mellom økonomi og politikk.

Se søknadsfrister, og mer informasjon om studentengasjement samt ansettelser på www.jobbifin.dep.no

7

NYHETER

8

K7 Bulletin mandag 17. september

Aid-sjefen:

– IDEELT MED AUKSJON UTE Auksjonen til årets Internaften samlet inn 172 500 kroner.

Lederen for NHH Aid skulle helst sett at det hadde foregått uten alkohol.

Eirik Aronsveen ao@k7bulletin.no

– Ideelt sett burde man hatt en auksjon uten at det er alkohol inne i bildet.

Slik at man faktisk sikrer at folk står bak det de sier at de vil bidra med, sier leder av NHH AID, Joachim Knudtsen Indrevik.

For to år siden ble Internaften slaktet av eksperter innenfor psykologi og etikk. De var ikke særlig imponert over auksjonen. Professor i psykologi ved Universitet i Bergen og forsker på beslutningstaking, Torill Lindstrøm, var blant dem.

– Det høres ut som en sammensurium av sleipe metoder for å lure penger ut av folk. At dette foregår på et sted som skal utdanne morgendagens ledere og økonomer gjør det hele enda verre, sa Lindstrøm til K7 Bulletin den gangen.

FOTO: SINDIJA LIEPINA, FOTO NHHS

To stykker trakk seg fra kjøpet Under auksjonen ble én pakke solgt to ganger, men begge budene ble trukket. Dette gjorde at pakken ikke ble solgt i det hele tatt.

– Han ene kom inn og trodde han hadde bydd noe annet og ble veldig fortvilet. Det er ingen krav eller

REKTORPAKKEN • • • • • • •

10 billetter jubileumsrevy Kjellerfesten etter revyen Mottakelse før revyen Reserverte plasser i Aulaen Intimkonsert med ukekoret Optimum på ditt vors 5 billetter trampolinepark

• • • • • •

Fire backstage billetter Klovner i kamp 4 t-skjorte fra klovner To billetter Di Derre MUSIKKPAKKEN Signert Di Derre LP To wireless earphones KYGO To billetter Led Zeppelin Masters

OPTIMUM, JUBILEUMSPAKKEN

• Kjøretur med rektor to pers • Lunsj med rektor to pers • Goodiebag Akademika

KJARTAN LAURITZEN • Taco med Kjartan

SYMPOSIET • • • •

Fire flasker vin Åtte billetter Symposiet-fest To reserverte billetter til Symposiet En dag på Stortinget + lunsj + omvisning + møt stortingsrepresentant

NYHETER

K7 Bulletin mandag 17. september

EN ALKOHOL juridiske rammer for at du må betale for denne pakken. Den andre gangen løp personen ut av salen. Vi fulgte ikke etter personen som har bydd, det er ikke noe heksejakt vi holder på med, det er jo veldedighet, forteller Indrevik.

Tidligere måtte studentene som la inn sluttbudet kjøpe pakken uansett. I år ble denne praksisen endret.

– Tidligere har det vært kutyme for at man betaler for det man har bydd på. Det har jeg satt ned foten for. Jeg har full forståelse for at folk lett kan bli revet med når de er der. Jeg har inntrykk av at det tidligere ble dårlig stemning dersom man ikke betalte, sier han.

Gjorde endringer Arrangementet fikk blant annet kritikk for å avholde auksjon med berusede deltakere. Skal vi tro Aidlederen ble det gjort forandringer på årets Internaften for å legge en bedre ramme rundt kvelden.

– Da jeg arrangerte Aksjonsuken i fjor så jeg at det var en del mangler vi burde ta tak i. Vi hadde en ganske streng policy på at dersom noen ønsker å trekke seg fra noe, så går det fint. sier Indrevik I tillegg til å la studenter få trekke seg fra kjøpet, gikk de inn for å begrense salget av alkohol.

– I år stengte vi alle kjellerrommene og salg av alkohol i Klubben. Det var bare én bar man kunne kjøpe alkohol i. Det sier seg selv at når pausene er på 20 minutter får ikke alle tid til å fylle opp. Vi vil ikke bruke alkohol som et incentiv for å få folk til å by mer.

Slapp pakker i forkant Indrevik trekker også frem at de slapp pakkene man kunne kjøpe i forkant av arrangement. Dette var for å dempe gruppepresset som kan oppstå under budrundene.

– Vi hadde fokus på å slippe så mange pakker som mulig da de ble klare for at folk skal kunne se seg ut pakker før de kom på auksjonen. Da unngår man at noen kjøper noe de egentlig ikke har lyst til å kjøpe, sier Indrevik.

Til tross for forbedringene ved årets arrangement anerkjenner Indrevik at det fortsatt er utfordringer knyttet til Internaften.

– Målet må være at man samler inn penger på en god måte og at folk er villig til å bidra, og ikke at man samler inn penger for at folk skal vise seg frem, sier lederen.

ENGLISH SUMMARY

AKVARIET I BERGEN • Drømmedag for 3 personer • Kystsafari med 6 kanoer • Q-meieriene goodiebag

This year’s Internaften brought in 172 500 kroner.

The leader of NHH Aid, Joachim Indrevik, which organized the event through Aksjonsuken, says that ideally alcohol should not have been present during the auction. Students bid on different packs that are on auction. This year for more than 10 000 kroner. All the money goes to a UNICEF project in Malawi.

• • • • • •

KS-PAKKEN PWC

• Hytta på Bekkjarvik 16 pers • Peppes Pizza gavekort 5 valgfri pizza • To biler med plass til 16

• Billetter Kurt Nilsen julekonsert • Gavekort Potetkjelleren

SJØKRIGSSKOLEN

KKU/ BACKLINE • To fasttrack billetter Cezinando • Kryssespriser Cez • To pizzaer • To kasser med Tuborg • 15 billetter oktoberfest og reserverte bord • 4 billetter 5.kullshow

KLEINEPAKKEN SANGRIA • Vaske og rydde etter vors • Kaffekopp med kaffeavtale • Gavekort • Valgfri lunsj for to • Frokost for to • Gavekort middag for to

Gavekort SQUAD-PAKKEN 10 surfetimer 2 * 5 timer shuffelboard 4 billetter Staysman og Lazz i Oslo Gavekort paintball field Gavekort 2 valgfrie pizza

FOTBALLPAKKEN • To billetter Manchester United – Juventus • Tre drakter Manchester United • Brann goodiebag • 2 flybilletter Norwegian

9

DATE MED INTERNAFTENANSVARLIG • Date med internaftenansvarlig

• Drømmedag med Sjøkrigsskolen

VAKTKORPSPAKKEN • Skyte 20 paintball skudd på tre vakter fra VK

EKSTREMSPORTPAKKEN • Div. Aktiviteter på Voss • Hotel på Fleischer hotell

CARPOOL MED KJELLEMANN • Carpool 4 stk, direkte sendt radio • Gavekort 7stk • To termokopper Circle K

10 NYHETER

K7 Bulletin mandag 17. september

NHH KNUSER BI PÅ UTVEKSLING Omtrent tre prosent av BI-studentene reiste på utveksling i forrige skoleår. På NHH var tallet 15 prosent.

Erling Østgård eo@k7bulletin.no

– Vi er veldig fornøyde med utvekslingstallene våre, forteller Linda Nøstbakken, prorektor for utdanning ved NHH. Hun forklarer tallene med at høyskolen har hatt en lang tradisjon for å sende studenter ut på utveksling.

– Vi jobber for å ha utvekslingsavtaler med mange gode skoler og institusjoner over hele verden. Det er noe vi har lange tradisjoner for på NHH. Vi var tidlig ute med å se viktigheten av internasjonale relasjoner.

BI har ikke hatt mulighet til å kommentere tallene, da internasjonalt kontor har vært på utflukt til Sveits.

Andrekullist på NHH, Adrian Rabben, er en av studentene som nå har fått innvilget utveksling for neste vårsemester.

Han har fått skoleplass på Keio University i Japan.

– Det blir spennende å oppleve japansk kultur. De har en mye høyere befolkningstetthet, i motsetning til her i Norge hvor få mennesker lever i et stort land, sier Rabben.

Kombinerer utveksling med internship I forbindelse med utvekslingen har Rabben fått internship hos det norske selskapet Laerdal Medical på deres kontorer i Japan. Der skal han jobbe i nesten to måneder før skolen starter mars.

– Det blir kult å få ta del i den japanske hverdagen, jobbe til ni på kvelden, for deretter å gå ut og spise ramen med kollegaene mine, sier Rabben.

Han er bestemt på at han vil dra på utveksling, men kan forstå at enkelte ønsker å bli hjemme.

– Utveksling er jo ikke for alle, og ikke alle liker å reise. Samtidig mister man muligheten til å ta enkelte valgfag, da spesielt finansfag. Så må det også nevnes at det er litt dyrere enn å bli hjemme.

Vil ha alle på utveksling – Vi er best i klassen. Ingen i Norge er i nærheten av NHH på utveksling, sier Nøstbakken.

Nøstbakken lar ikke dette være en hvilepute, hun ønsker at tallene skal opp og vil ha flere ut på utveksling.

– Vi jobber for at de aller fleste skal reise ut, sier hun.

Tidligere valgte skolen å legge reglene om slik at man kan velge å kun ta valgfag på utveksling. Dette mener Nøstbakken legger til rette slik at ingen skal føle at det er et hinder å reise ut.

– Vi tilrettelegger studieløpet så det passer uten at man må ofre så mye, forteller Nøstbakken.

Gir nyttig erfaring Rabben har vært i Japan tre ganger tidligere, to ganger på ferie, men også én gang i regi av japansk valgfag som han har tatt på NHH. For han var Japan det naturlige valget.

Rabben tror at utveksling kommer godt med på CV-en og at han vil kunne skille seg ut blant arbeidssøkerne.

– Etter et opphold i utlandet vil man få nye synspunkter. Man vil også få nye innfallsvinkler og man viser at man er fleksibel. Samtidig vil man bygge et internasjonalt nettverk.

Oppholdet blir finansiert gjennom Lånekassen og Rabben forteller at det faktisk vil koste han mindre å bo der enn i regnfulle Sandviken.

– Er det ikke dyrt å reise på utveksling til Japan?

– Nei, ikke noe spesielt. Jeg betaler ikke skolepenger, kun den vanlige semesteravgiften her hjemme. Så får man jo også ekstra støtte fra Lånekassen og reisestipend, forteller Rabben.

– Du er ikke redd du kommer til å angre?

– Nei. Jeg er ikke en person som angrer.

Dessuten vil jeg heller angre på å ha reist, enn på å ikke ha gjort det, avslutter han.

FOTO: VILDE ULRIKSEN, FOTO NHHS

Til Japan: Andrekullist Adrian Rabben skal på utveksling.

NHH

BI

3 500

15 000

Antall på utveksling høst 2017

86

344

Antall på utveksling vår 2018

429

78

Totalt skoleåret 2017/2018

515

422

14,71 %

2,81 %

Heltidsstudenter: Grovt overslag

Andel på utveksling skoleåret 2017/2018

K7 Bulletin mandag 17. september

NYHETER 11

FRANCESCO SPOLAOR, LOVATNET ISO: 100 S: 1/125 A: 4.5

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

Mandag 17. september

SEKSTIMERSDAGEN Utopisk eller realistisk?

Hva vil en sekstimersdag innebære i økte skattesatser for husholdningene?

Siden midten av 1970-tallet har det vært diskusjoner om å innføre sekstimers-arbeidsdag. I dag er det igjen et tema, og diskusjonen er fremdeles delt. Er sekstimersdagen et realistisk tiltak som lønner seg, eller er det litt for godt til å være sant?

Leder i Finanskomiteen på Stortinget, Henrik Asheim

Hermann Stange hs@k7bulletin.no

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN, WIKIPEDIA COMMONS

Innføring av sekstimersdag kan bety en økning i skatten til husholdningene på mellom 8 og 11 prosentpoeng.

Finansminister Siv Jensen

FOTO: ALEXANDER HELBERG, IC HENDEL

I et land med en ventende eldrebølge trenger vi ikke å jobbe mindre, men mer om vi skal dekke kostnadene eldrebølgen vil stå for. Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen FOTO: NHH

PRØVEPROSJEKT SEKSTIMERSDAG I 2006 ble sekstimersdagen innført som et prøveprosjekt hos Tines hovedlager på Heimdal: •

Produktivitetsøkning på 30 prosent.

•

Ifølge forskning (AFI og FAFO): økt livskvalitet.

•

Sykefraværet redusert fra 11,5 prosent i 2006 til 5,9 prosent i 2013.

En av hovedideene bak forslaget om sekstimersdagen er at arbeidstakernes livskvalitet vil øke som følge av mer fritid. Dette antas å gi økt motivasjon, og dermed høyere effektivitet, slik at man havner på et nivå hvor produksjonen i virksomheten er like stor som ved en åttetimers arbeidsdag.

En annen bonus ved mer fritid er i mange tilfeller redusert stress og forbedret søvnkvalitet. Det viser en studie gjort på sykepleiere, av institutt for stressforskning i Stockholm. Ordningen kan hjelpe familier i oppstartsfasen, og de ansatte kan få frem mer i arbeidet de gjør, hevder tilhengere av sekstimersdagen. Om den psykiske og fysiske helsen til de ansatte blir forbedret kan det være med på å senke det allerede høye antallet av sykemeldte og uføretrygdede, noe som reduserer kostnadene for staten.

Dyrt for samfunnet Øivind Anti Nilsen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH, tror at sekstimersdag vil være dyrt for samfunnet. Videre peker han på et paradoks. Om sekstimersdagen øker produktiviteten, hvorfor ser vi ikke en større anvendelse av det i det frie marked? Han viser deretter til prisen på arbeidskraft, og hvordan den på kort sikt vil øke med 20 % om man går fra syv og en halv time til seks som standard, med full lønnskompensasjon, altså at årslønnen blir det samme.

– I et land med en ventende eldrebølge trenger vi ikke å jobbe mindre, men mer om vi skal dekke kostnadene eldrebølgen vil stå for, sier Anti Nilsen.

Nilsen spør videre, gitt at arbeidstidsreduksjonen ikke er sannsynlig i privat sektor, hvordan vil det eventuelt fungere i offentlig sektor? Hvor skal man ta pengene fra? Har vi råd til å innføre en slik ordning når det er så stor usikkerhet rundt forholdet mellom hvor mye mer nytte vi oppnår av ordningen og hvor stor den ekstra kostnaden som inntreffer skattebetaleren er?

Vil føre til økt skattetrykk Det er nettopp den ekstra skattekostnaden som Finansdepartementet har regnet på. Høyres stortingsrepresentant, Henrik Asheim, stilte spørsmålet om hva en sekstimersdag ville innebære i økte skattekostnader. I sitt tilsvar skriver finansminister Siv Jensen at dette isolert

sett vil kunne bety en økning i skattesatsen for husholdningene på mellom 8 og 11 prosent, ifølge E24.

Videre skriver finansministeren i tilsvaret at: «En arbeidstidsreduksjon fra 7,5 til 6 timers arbeidsdag vil isolert sett kunne redusere gjennomsnittlig arbeidstid og tilgangen på arbeidskraft med 15,8 prosentpoeng.»

Tine innførte sekstimersdag Tine er en bedrift som har hatt stor suksess med sekstimersdag. I 2006 ble ordningen innført som et prøveprosjekt hos Tines hovedlager på Heimdal. Ordningen har nå blitt permanent. I en artikkel i FriFagbevegelse fant man at sykefraværet hadde sunket fra 11,5 prosent i 2006 til 5,9 prosent i 2013. De fant også en økning på 30 prosent i produktiviteten samt en oppfylling av Tines satte mål for fabrikken. Heimdal blir sett på som et eksempel på en vellykket innføring av sekstimersdagen. Om ordningen vil fungere like godt i andre fabrikker eller virksomheter er spørsmålet. Daglig leder ved fabrikken, Henning N. Martinsen mener at: «Det handler om en god og kreativ samarbeidsform mellom ansatte og ledelse, [ ...] kompetanseheving og medbestemmelse for de ansatte til beste for bedriften.»

Flere deler på én jobb Et annet argument for innføring av sekstimersdagen finner vi i timene som ikke blir fylt. Om hver person jobber færre timer, vil det – spesielt i sektorer som omsorg og helse, der det er nødvendig med monitorering av pasienter – kreves flere ansatte som fyller de tapte timene. Mette Nord i Fagforbundet, uttaler i en lengre artikkel om sekstimersdagen i Morgenbladet: – Hvis vi alle jobbet litt mindre, kunne vi delt på arbeidet.

I sitt essay «The Economic Possibilities of Our Grandchildren» fra 1930 spår John Maynard Keynes at en kun ville trenge å jobbe tre timer om dagen hundre år frem i tid. Han begrunner dette med at økt produktivitet vil føre til mer fritid for den enkelte arbeider, og at vi bør se oss tilfreds med det materielle nivået vi da vil være på. I essayet skriver han om nettopp viktigheten av at flere ansatte kan dele på én jobb: «[ ...] we shall endeavour

ØKONOMI OG SAMFUNN 13

K7 Bulletin mandag 17. september

to spread the bread thin on the butter-to make what work there is still to be done to be as widely shared as possible».

En undersøkelse gjennomført blant sykepleiere i Sverige over en 18-måneders periode viser på sin side at det kan være store kostnader knyttet til å la flere dele på én stilling. I undersøkelsen lot man 354 ansatte i helse- og skolesektoren jobbe 25 prosent mindre, mens de beholdt lønnen.

Funnene viste at deltakerne blant annet sov bedre og hadde et lavere sykefravær.

Konklusjonen var likevel den at det var for kostbart, da fordelen ved økt søvnkvaliteten og nedgangen i sykefraværet ikke var signifikant nok. Det kan være store initielle kostnader i å ansette og utdanne nye arbeidere, samt å holde den dekkende arbeidskraften i stilling når man må fylle dette rommet. Det blir en utgift for bedriften som muligens er større enn penger spart for samfunnet.

Et spørsmål om hva en verdsetter Diskusjonen rundt sekstimersdagen er en omstridt én. På den ene siden har man ønsket om økt lønnsomhet og økt materiell velstand. På den andre siden har man ønsket om mer fritid og mer frihet. Med andre ord er det et spørsmål om hva en verdsetter høyest: fritid eller materiell velstand?

Sekstimersdagen vil medføre betydelig økte kostnader for samfunnet på kort sikt, og som professor Nilsen spør: Har vi råd til å innføre en slik ordning når vi ikke vet utfallet av nytte versus kostnad? Og hvor skal vi få pengene fra? De spørsmålene er ennå ikke besvart.

?

? ?

$

$

??

Mer fritid eller økt materiell velstand?

Annonse

Write with style from anywhere

Register and download text proofing tools from www.lingofy.com/nhh

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 17. september

OPPDRETTSNÆRINGENS VOKSESMERTER GÅR STADIG HARDERE UTOVER NATUREN En av Tysklands største aviser, Die Zeit, skrev i august en artikkel med navn «Der gefährlichste Fisch der Welt». Er det virkelig slik som den riksdekkende tyske ukeavisen sier, er norsk oppdrettslaks verdens farligste?

Odin Alnæs oa@k7bulletin.no

Den norske lakseoppdrettsnæringen blir gjerne trukket frem som et av eksemplene på hva som skal bli «den nye oljen» – ­­­­ en grønn og framtidsrettet næring med gode vekstmuligheter fremover. Men i skyggen av galopperende lakseaksjer finnes det faresignaler. Fiskesykdommer, lakselus og tilhørende utslipp av miljøgifter er bare noen av problemene næringen står overfor.

Lakseoppdrett er en relativt ung

næring i Norge, men den har hatt en svært sterk vekst de siste tiårene. I 1969, det samme året som vi fant Nordsjøens største oljefelt, Ekofisk, startet pionerarbeidet innen norsk oppdrettsindustri. Siden den gang har den vært å se på våre matfat, og matfatene til millioner av mennesker over hele verden. Ikke minst har den støttet opp under en eksponert, sårbar og oljeavhengig norsk økonomi.

Ved årtusenskiftet hadde Norge, ifølge SSB, totalt en produksjon verdt omkring syv milliarder norske kroner. I 2017 var dette tallet kommet opp i godt over 60 milliarder kroner.

Norge er et lite land, ikke minst når det kommer til matproduksjon. For de fleste alminnelige landbruksprodukter har vi en produksjon som på det meste dekker etterspørselen her hjemme. Til tross for, eller kanskje heller nettopp på grunn av dets beskjedne størrelse, har norsk landbruk og husdyrhold blitt kjent for å ha gode standarder og høy kvalitet. Vi har i liten grad bruk av uønskede stoffer, som f.eks. plantevernmidler og antibiotika, i forhold til andre land. Som Kristin Taraldsrud Hoff, Direktør for næringspolitikk i Norsk Landbrukssamvirke sier det: – Norske husdyr er de friskeste i verden.

Norsk landbruk bruker minst antibiotika i Europa.

Så hvorfor er det ikke slik med laksen vår?

Oppdrettsnæringen i Norge er hovedsakelig eksportrettet, og må være konkurransedyktig internasjonalt, i motsetning til alminnelig, beskyttet norsk landbruk.

Et sterkt fokus på å drive ned kostnader, har resultert i høy laksetetthet på anleggene, rett og slett mye laks på liten plass.

Det kan imidlertid se ut til at stordriften og effektiviseringsdrivet også har medført noen uheldige bivirkninger. Å plassere et stort antall laks på et unaturlig lite område gjør, slik som med alle andre dyr, fisken sårbar for pandemiske utbrudd.

Fiskesykdommer og lakselus, som sjeldent opptrer i naturen, dukker opp i oppdrettsanlegg til stadighet. Lakselus, eller Lepeophtheirus salmonis, er en art av typen hoppekreps som lever parasittisk på laks. Parasitten fortærer laksens skinn så vel som blod og slim, og kan gi stygge og potensielt fatale skader på laksen. Før oppdrettslaks ble utbredt, var lakselusen sjelden å se. I dag er lusen et så stort problem at det er en av næringens aller største kostnader, og en rekke forskere og selskaper jobber daglig for å finne en løsning på problemet. Norske myndigheter stiller i dag krav til at oppdrettere må ha lakselusen under kontroll før de får tillatelse til å utvide sin produksjon.

Lus og reke i én smekk En av metodene for å fjerne lusen er å kjøre en kur med hydrogenperoksid, et stoff mest kjent som blekemiddel. Kuren har vist seg å være effektiv mot lus, men det kan finnes grunn til bekymring. Flere rekefiskere har i en lengre periode anklaget dumpingen av stoffet for å redusere rekebestanden. 10. september 2018 publiserte NRK en artikkel hvor konsekvensene av hydrogenperoksid-forurensing i havet drøftes. Nylig ble det nemlig publisert en forskningsartikkel som tok for seg forholdet.

– Halvparten av rekene døde da de fikk to timer eksponering for en 100 ganger fortynnet oppløsning i forhold til det som brukes i oppdrett, altså 15 mg per liter, uttaler seniorforsker Renée Bechmann.

Uttalelser som denne føyer seg inn i en rekke av anklager mot oppdrettsnæringen hva angår miljø og bærekraft. K7 Bulletin ønsket å høre deres tanker rundt tematikken. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Sjømatråd, Dag Sørli, svarer følgende i en e-post til K7 Bulletin: – Norsk oppdrettsnæring er en av Norges mest gjennomkontrollerte næringer, noe som skal sikre at produksjonen tar tilstrekkelig hensyn til miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket,

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin mandag 17. september

Fylkesmannen og NVE har blant annet viktige kontrollfunksjoner når det gjelder å sørge for at miljøpåvirkningene fra en oppdrettslokalitet til enhver tid er lavest mulig. I tillegg bidrar også matloven og akvakulturloven til å sikre at all havbruksaktivitet drives på en trygg og forsvarlig måte.

Urent fiskemel i posen Ikke alle er helt enige i bildet Sjømatrådet tegner. Ifølge Morgenbladet, har Norge jobbet for å heve grenseverdiene for fôrtilsetninger av helseskadelige stoffer som kvikksølv, fluor, arsen og dioksiner i EU i over 20 år. Det samme gjelder stoffet ethoxyquin, som er tilsatt i importert fiskemel og som tilsettes for å hindre melet i å eksplodere under transport. EU har nå vedtatt å forby stoffet, som ifølge forskningsartikler kan gi leverskader.

Frem til forbudet trer i kraft i 2020 vil stoffet etter all sannsynlighet fortsatt være å finne i laksefôret.

Går hardt ut mot næringen I tillegg til fiskemel, får laks kraftfôr, som vanligvis er basert på soya, importert fra land som Brasil. Miljø - og utviklingsorganisasjonen Spire, er blant mange miljøorganisasjoner som er skeptiske til laksenæringens fôrforbruk.

– Vi ser flere problemer med lakseoppdretten slik den er i dag. Med hensyn

til bærekraftig ressursbruk så ser vi to hovedproblemer: Fôret og avføringen.

Soyaproduksjonen i Brasil er ekstremt lite bærekraftig. Det er en produksjon som fører til landran, overgrep mot urfolks rettigheter, forgiftning av elver og indirekte hogst av regnskogen. Soya brukes som en del av fôret til de fleste husdyr i Norge men det dyret med høyest andel soya i fôret er oppdrettslaksen, skriver Kjetil Marstrander fra Spires matutvalg.

Norges Sjømatråd skriver til K7 Bulletin at fôret norske oppdrettere bruker er bærekraftsertifisert, og at den norske sjømatnæringen dermed bidrar til å redusere avskogingen av regnskog.

– Det er også verdt å merke seg at det forskes mye på nye fôringredienser. Insektmel, alger, plankton, bakterier som eter CO2 og treflis, er noe av det som i fremtiden kan erstatte soya, skriver kommunikasjonsrådgiveren.

Dette er noe Spire synes høres lovende ut. På spørsmål om næringens fremtid er de heller ikke pessimistiske.

– Oppdrettsnæringen er allerede blant våre viktigste næringer. Det er viktig at fisken fra oppdrettsnæringen også ilandføres og bearbeides lokalt. Dersom vi klarer å få bukt med mange av problemene som ligger i næringa i dag, er dette også et av mange alternativer til olje- og gassproduksjonen som vi raskt må utfase, skriver Kjetil Marstrander.

FOTO: NORGES SJØMATRÅD

Norges Sjømatråd: Dag Sørli forteller at oppdrettsnæringen i Norge er en av de mest gjennomkontrollerte næringene i landet.

Solgt mengde og førstehåndsverdi av laks Tonn

MNOK

1 800 000

63 000

1 600 000

56 000

Tonn Millioner kroner

1 400 000

49 000

1 200 000

42 000

1 000 000

35 000

800 000

28 000

600 000

21 000

400 000

14 000

200 000

7 000 0

0 1997 1999

2001 2003 2005 2007 2009 2011

*Foreløpige tall Kilde: Akvakultur. Statistisk sentralbyrå

2013

2015 2017*

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 17. september

KRAFTIG ØKNING I PLAGER BLANT STU Studenter har mer å rutte med, men sliter mer psykisk. Det viser årets resultater fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT). Hva kan være årsaken til dette?

Lise Riska lr@k7bulletin.no

Undersøkelsen viser at 42 prosent av studentene rapporterer om psykiske plager. Andelen med det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske symptomplager har økt fra nesten hver 6. student i 2010, til hver 5. student i 2014, og til mer enn hver 4. student i 2018.

– Den negative utviklingen vi ser i SHoT 18 når det gjelder psykiske plager hos studenter sammenfaller med funn i andre undersøkelser som er gjennomført på unge og psykisk helse. Noe av bakgrunnen for økningen kan kanskje også være knyttet til større åpenhet omkring psykisk helse i samfunnet generelt, sier Hege Råkil, direktør Sammen Råd & Helse.

Råkil mener at bakgrunnen for at så mange studenter opplever psykiske plager er sammensatt og skyldes en kombinasjon av flere forhold.

– Mange skal bo for seg selv for første gang og ta ansvar for egen økonomi. Og i tillegg skal en håndtere nye krav og forventninger i selve studiesituasjonen.

Totalt sett oppleves denne overgangen og studenttilværelsen som krevende for mange, legger hun til.

Råkil sier at studentene henvender seg til deres tjenester av ulike årsaker.

– Det å være ung voksen innebærer en tid der mange viktige valg skal tas. Det å bli student i høyere utdanning representerer en stor overgang i livet, der en skal bryte opp hjemmefra og reetablere seg i et helt nytt miljø. En skal bli kjent på et nytt sted og finne nye venner.

Hun legger til at mange strever med angst og nedstemthet og med en opplevelse av ensomhet, stress og manglende mestring.

av den økonomiske robustheten blant Færre rapporterer problemer med studentene (8 prosent i 2018 mot 12 løpende utgifter Samtidig avdekker undersøkelsen at prosent i 2014, og 9 prosent i 2010). færre studenter rapporterer problemer med løpende utgifter. Andelen student- Studiestøtten utgjør en tredjedel av inntekten er som rapporIfølge en unterer at de ofte har hatt probledersøkelse fra 42 prosent av Statistisk Sentrmer med å klare løpende utgifter albyrå (SSB) utgstudentmassen det siste året har jør den offentlige rapporterer om blitt redusert. studiestøtten 35 Bare 8 prosent av prosent av inpsykiske plager. studentene som ntekten til bortesvarte, rapportboende studenterte at de ofte er. Inntekt fra har hatt problemer med å klare løpende arbeid utgjør derimot 45 prosent, og er utgifter. Sammenlignet med de to siste dermed den viktigste inntektskilden til SHoT-undersøkelsene (2010 og 2014), borteboende studenter. Mens studiestøtrepresenterer disse tallene en forbedring ten utgjør en tredjedel av inntekten, ut-

gjør boutgiftene 40 prosent av utgiftene.

Til tross for betydelige utgifter, er utgiftene mindre enn summen av inntektene.

Med andre ord har studentene litt penger igjen på slutten av måneden.

Rapporten viser også at 86 prosent av studentene som svarte har hatt inntektsgivende arbeid siste året. 80 prosent svarte at de har hatt en inntekt (utenom studiestøtten) det siste år mellom 11 000 og 200 000 kroner, hvorav 32 prosent tjente mellom 51 000 og 100 000 kroner.

– Det å jobbe ved siden av studiene kan gi positive og verdifulle erfaringer, sier Råkil.

Hun påpeker likevel at mye jobb kan være en stressfaktor og gå på bekostning av studiene og tid til fordypning.

– Generelt kan økonomisk sårbarhet

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin mandag 17. september

PSYKISKE UDENTER

Bare 8 prosent av studentene som svarte, rapporterte at de ofte har hatt problemer med å klare løpende utgifter.

og vansker med å håndtere løpende utgifter gi seg utslag i bekymring og slik påvirke psykisk helse. Økonomien er trang for mange studenter, og noen studenter henvender seg til våre tjenester med dette som problem. Økonomi- og jusstudenter jobber mest ved siden av Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) jobber en av fem heltidsstudenter mer enn ti timer per uke. Videre undersøkelse viser at når tiden brukt på arbeid overskrider 10 timer per uke, ser man en nedgang i gjennomsnittlig tidsbruk på studiene. Med 10 timer i uken er det studenter innenfor «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» som bruker mest tid på betalt arbeid ved siden av studiene, mens gjennomsnittet ligger på 7,93 timer i uken.

Sammen-direktør: Større åpenhet rundt psykisk helse kan være årsak til økningen i studenter som rapporterer om psykiske plager, tror direktør i Sammen Råd & Helse, Hege Råkil.

TID BRUKT PÅ STUDIER OG JOBB ETTER FAGFELT Heltidsstudenter. Timer per uke.

Alle studenter

Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag

Naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi

Helsefag eller sosialfag

Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag

Annet

Humanistiske og estetiske fag

Informasjons- og datateknologi

Lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk

TIMER PER UKE

Perfeksjonisme blant studenter Årets SHoT-undersøkelse viser at mange studenter skårer høyt på perfeksjonismeskalaen. 47 prosent svarer at de alltid/svært ofte har veldig høye mål for seg selv, og at 32 prosent at de alltid/ svært ofte gjør alt de kan for å ikke skuffe foreldrene sine. 29 prosent svarer at bare de beste resultater er godt nok, og at 24 prosent hater å ikke være best.

– Mange studenter stiller svært høye krav til seg selv og dette kan føre til en opplevelse av press og utilstrekkelighet, sier Råkil.

Hun legger til at dette er et tema de har vært oppmerksomme på de senere årene.

– I vårt møte med studentene er vi opptatt av viktigheten av å legge lista passelig høyt, og at det å streve og oppleve motgang ikke er et tegn på utilstrekkelighet, men en naturlig del av livet.

FOTO: SAMMEN

Samfunnsfag eller juridiske fag

0

10

30

20 Jobb

40 Undervisning

50 Egenstudier

INTERSECTION

K7 Bulletin

Monday September 17

HIGH EU OPPOSITION AMONG NHH STUDENTS The vast majority of Norwegian NHH students are against an EU membership.

Are there still legitimate reasons for Norway to join the EU? Tobias E. Biller intersection@k7bulletin.no In the framework of the two referendums in 1974 and 1992, the people in Norway decided against the EU accession and even today the majority of the Norwegians seems to reject an EU membership.

On Monday, September 10, 2018, there was an anonymous survey conducted at NHH, asking 64 randomly picked Norwegian NHH students the question whether they would like Norway to join the EU if there was a referendum today.

The results showed that about 78 percent of the respondents would vote against and about 8 percent for joining the EU, whereas about 14 percent were not sure.

Even if it is important to mention that the survey was not representative, it can be concluded that the vast majority of Norwegian NHH students are against the EU membership.

Norway’s status Basically, Norway’s current status corresponds to the one of an EU member, excluding obligations in the areas Common Agriculture and Fisheries Policies, Customs Union, Common Trade Policy, Common Foreign and Security Policy, Justice and Home Affairs and Economic and Monetary Union (EMU). On the other hand, Norway does not have formal access to the EU decision making process and is only able to give input during the preparatory phase.

Norway gained a lot of advantages from the current special status as a member of the EEA and not of the EU. For instance, there is no obligation for Norway to share its fishing resources with other countries because the Common Fisheries Policies are excluded from the agreement. Moreover, Norway’s legislation is formally independent of the EU bureaucracy and the monetary policy and currency are also sovereign.

Reasons for not joining According to the survey, the main reason for not becoming an EU member is the preservation of independence, as stated by about one third of the 50 participants who rejected the membership.

Obviously, that is reasonable because Norway’s freedom has often been restricted in history due to occupations by other countries. However, the second most popular reason is the avoidance of high costs, which is basically ground-

34%

26%

16% 24%

Preservation of independence Maintenance of Norwegian culture and values Avoidance of high costs Excessive bureaucracy

Survey: The distribution of the justifications for not joining the EU in an anonymous survey among the Norwegian NHH-students. less, because according to The Guardian, Norway’s per capita contributions to the EU institutions right now are almost as high as the ones of a regular EU member. Excessive bureaucracy, which also got almost one fourth of the votes, seems to be a legitimate reason for no EU accession. On the other hand, one has to consider that the EU institutions have to find a consensus across 28 diverse sovereign countries on taking actions and creating new legislation. In fact, according to Nordic Business Insider, "Norway does not formally participate in Brussels decision-making but has incorporated around 75% of EU law into its national legislation". Therefore, one could argue that the Norwegians are actually highly dependent on the EU legislation even if they have no influence on it (this also counts for the Brexit negotiations).

Reasons to join After a detailed investigation of most of the commonly given reasons against joining the EU, one finds a lot of contradictions within the arguments because the connections between Norway and the EU are already deeper and more wideranging than most people would expect. Of course, there are a lot of good reasons for maintaining the status quo, but there are also several for an EU accession. Especially now, in the framework of the Brexit, it would be an important and strong sign for the rest of Europe if Norway would support the idea of the European Union by becoming a member and actively taking responsibility for the EU decisions as a decision maker instead of a taker. Norway needs a strong EU, both for economic as well as for peace political reasons. At the same time, the strength of the EU could be recovered by the accession of a strong new member like Norway.

FOTO: KEVIN WHITE

#4

Én mann, flere titler

– Planen min er egentlig å være helt jevn fremover, og så plutselig dø.

KULTURBULLE Kåre Syvertsens kulturmagasin

20 KULTUR

K7 Bulletin mandag 17. september

ALTMULIGMANN

Trond-Viggo Torgersen har hatt uendelig mange roller.

Selv mener han at tilfeldigheter har gjort at han har snublet oppi ting.

Aarcha Zenya magasin@k7bulletin.no

Marte Blix Iversen mbi@k7bulletin.no

En regnværsdag treffer vi Trond-Viggo Torgersen over en kopp kaffe i Bergen sentrum. En skulle tro mannen vi kjenner som alt fra lege til musiker, komiker, programleder og barneombud, alltid er på jakt etter det grønnere gresset på den andre siden. Likevel mener han at lykken ikke er å løpe etter karriere og penger.

Nysgjerrigtrond Torgersen fullførte legestudiet i 1971.

– Jeg strevde med å komme inn på medisin, så da jeg først kom inn, så tenkte jeg at dette her skal jeg i hvert fall få til!

Han forteller at han ikke var god i alt på studiet, men at han var og fortsatt er veldig nysgjerrig. Som student trengte Torgersen penger. Han søkte derfor jobb i NRK

da de holdt til like ved skolen. Der fikk han jobb som «hallodame,» altså kanalvert. Senere ble han spurt om han kunne bidra med andre ting. Som utdannet lege begynte han å forske på blandings-feltet mellom psykologi og medisin.

– Det var jeg ikke noe god på, så jeg tok jobb som bedriftslege, sier han.

Plutselig fikk Torgersen en henvendelse fra departementet om han kunne tenke seg å søke på stillingen som barneombud. Selv om han aldri hadde tenkt på det før, takket han ja, og begynte å pendle til Oslo.

– Jeg lærte ekstremt mye i den tiden, men når man velger noe så taper man noe annet, forteller han og innrømmer at en del hjemmetid med barna gikk bort.

Snømåker – Blir det ikke stressende å ha så mye i hodet?

– Det er hyggelig stress på en måte, smiler han og forteller at han har oppdaget etter hvert at han er en litt engstelig person.

– Jeg gruer meg litt mer til ting enn jeg burde. Men så er jeg flink til å mestre og å få ting til med nerver, for det piffer meg opp på en måte.

Torgersen har mye planer den neste uken, men sier han ikke tenker på det nå.

– Jeg prokrastinerer. Når det er mye å gjøre gjelder det å finne en metode for at alt ikke skal hope seg opp, forteller han og sammenligner det med å måke en haug med snø foran seg.

– Jeg måker litt og lar det smelte, så måker jeg litt til.

Menneskelige feil På et tidspunkt fikk Torgersen nok, og slet med angst.

Han roser kona si for gode samtaler, men fikk også profesjonell hjelp. Angsten henger til tider litt igjen, men Torgersen synes det å være fri for engstelse høres fryktelig kjedelig ut.

– Da blir man ikke like glad etterpå når man har fått det til.

KULTUR 21

K7 Bulletin mandag 17. september

NEN OM ALT MULIG

– Jeg gruer meg litt mer til ting enn jeg burde.

FOTO: EMILIE PEMZEC, FOTO NHHS

– Mennesket gjør feil hele tiden.

FOTO: SIMON VAN KAH, FOTO NHHS

Torgersen forklarer videre at han, som alle andre, har gjort noen feilvurderinger i legeyrket sitt.

– Jeg har overdiagnostisert noen mennesker. Etterpå så tenkte jeg at det var fryktelig dumt, men hva skulle jeg ha gjort? Jeg prøvde så godt jeg kunne, men det er ubehagelig å vite at man har utsatt noen for plager. Det var ment godt, men det gikk galt. Mennesket gjør feil hele tiden.

Torgersen anbefaler å øve litt på det man skal gjøre når man gjør noe feil.

– Da er det egentlig bare å stå for det og beklage, og prøve å finne ut hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang for å mildne ubehaget.

Stiftemaskiner i Frankrike Neste uke skal Torgersen og kona en uke på ferie til Sør-Frankrike, der de har kjøpt seg en leilighet i en liten by.

– Det høres veldig flott ut når man sier man har fått seg et sted i Frankrike, det høres nesten ut som et lite slott. Men det er egentlig en lusen liten leilighet som vi har pusset opp i en liten bygård, i en bitte liten by, forteller Torgersen.

Selv om han innrømmer at det var lettere å lære seg språk som ung, forklarer Torgersen at han holder på å lære seg fransk.

– Vi trengte å kjøpe en stiftemaskin da vi pusset opp leiligheten, og da lærte jeg meg ordet «agrafeuse».

Jeg brukte ordet i en butikk, og det var veldig tilfredsstillende siden jeg ble forstått, smiler han spøkefullt.

Dø med et «poof» På spørsmål om når han tenker å ta det fullstendig med ro, svarer Torgersen at han tror at det å ta det helt med ro ikke er lurt.

– I utgangspunktet skal jeg ha denne jobben i NRK til jeg blir 70 år, som er fire år til. Etter det må jeg tenke nytt. Den største utfordringen når man blir eldre er å holde både hjernen, kroppen og det sosiale i fart. Jeg skal ikke bli bedre til noen ting, men jeg skal heller ikke bli dårligere til noen ting, forteller han.

Også planen for avslutningen har Torgersen klar: – Planen min er egentlig å være helt jevn fremover også plutselig dø, sånn «poof». Hvis det går an da. Hvis ikke får jeg bare ta det som det kommer.

22 KULTUR

K7 Bulletin mandag 17. september

Åsne Lovise Tveiterås Leder for NHHI Active

FOTO: VILDE ULRIKSEN, FOTO NHHS

Lene Johannessen lsj@k7bulletin.no

– Først og fremst: hvem er Åsne?

– Jeg er en engasjert jente på fjerdekull som føler at jeg har funnet meg selv i studentforeningen. Jeg er veldig glad i å organisere ting, og har hatt veldig mye glede av å holde på med ting ved siden av studiene. Jeg er glad og positiv, og liker å ha litt å gjøre. Så har jeg spesielt funnet ut at jeg liker å gjøre ting som jeg vet at andre får glede av. Det gir meg veldig mye å se at noe jeg har jobbet med kan gi andre gode opplevelser.

– Hva er NHHI Active?

– NHHI Active er en gruppe som skal tilby helt åpne lavterskeltreninger for alle NHH-studenter, og i tillegg skal vi organisere turer og andre sosiale aktiviteter. Det er noe jeg virkelig føler har vært etterlengtet på NHH. Du har jo for eksempel litt smalere interessegrupper som StafKom, men da må man kanskje føle at man kan løpe litt. Jeg har tenkt at jeg skulle ønske jeg likte å løpe, fordi jeg synes det ser så gøy ut å være med i StafKom, men det hadde jeg jo aldri turt, for jeg hater å løpe. Jeg tenker at dette er et mye bredere tilbud som kan nå ut til mange flere studenter, og spesielt de som savner å spille de tingene man ofte gjorde på videregående, de som føler

at de trenger en vei inn i studentforeningen, og de som kanskje bare tenker at de ikke vil binde seg til noe.

– Hva gleder du deg mest til med NHHI Active i høst?

– Jeg gleder meg veldig til de turene vi skal ha. Jeg er jo veldig glad i gå på tur, men jeg kjenner at jeg noen ganger trenger et spark bak for å komme meg ut. Og så gleder jeg meg egentlig bare til variasjonen i det vi skal drive med. Målet er å kunne tilby varierte aktiviteter, sånn at alle kan finne noe de liker og ha muligheten til å stille med like forutsetninger.

– Har du en hjertesak som du brenner litt ekstra for?

– Jeg føler at jeg brenner veldig for det som NHHI Active står for. Det er noe med det at folk skal føle at det er et tilbud for dem, og at man prøver å inkludere alle, sånn at alle kan finne noe de trives med. Så jeg brenner veldig for at flere skal finne sin plass i det sosiale livet på NHH!

5 KJAPPE •

– Etter å ha undersøkt litt, så jeg at du har vært ferskvaremedarbeider på Meny. Hva er din morsomste kundeopplevelse fra denne jobben?

– Jeg har opplevd at kunder har kommet inn på vaskerommet og sett seg rundt. En gang så opplevde jeg at det var en mann som lente seg over disken og plukket opp en krabbe, før han la den ned, tok seg rundt munnen, og plukket opp en ny før jeg rakk å komme bort til han.

Det finnes folk som ikke alltid tenker seg så veldig nøye om.

• • •

•

Mentale alder: Oi… Har alltid følt meg litt eldre enn jeg er, så det må bli 26 Oslo eller Bergen: Oslo Plan B: Ingen plan B Hvilket dyr ville du sammenlignet deg med? Det må være hund: trofast, lojal og samvittighetsfull Hvilket TV-program ville du vært med på? «Skal vi danse»

KULTUR 23

K7 Bulletin mandag 17. september

Merry Ho mh@k7bulletin.no

VERDT Å FÅ MED SEG Foredrag: Den forbudte byen

Panelsamtale: Ta tak, generasjon prestasjon!

Den 24. september kan du tre inn i Den forbudte byen med direktøren for Palassmuseet i Beijing, Dr. Shan Jixiang! Med lang erfaring og enda lengre flytur bak seg, skal direktøren holde et fascinerende foredrag om det tidligere keiserpalasset med nesten 600 års historie, 1.68 millioner kunstgjenstander og 15 millioner besøkende hvert år. Navnet «Den forbudte by» kommer av at området var avgrenset for vanlige folk i keisertiden, men på dette foredraget trenger du ikke å bekymre deg for å trenge blått blod: det er nemlig gratis inngang for alle.

Det er vanskelig å være student i dag. Press, stress og forventninger er nøkkelordene for vår generasjon. Stadig flere undersøkelser viser at studenter er preget av stress og psykiske vansker som følge av dette, men er det oss selv eller samfunnet som må roe seg litt ned i prestasjonsfronten? Både professorer og studenter samles i en felles samtale den 26. september for å diskutere mestringskravet til barn og unge. Kjenner du deg igjen i trangen til å oppnå perfeksjon i studietiden? Da er dette noe for deg!

KODE 1

Tinder – The Musical Cornerteateret

Ikke ennå funnet lykken på Tinder? Du finner i hvert fall latteren på denne komediemusikalen.

Møt Eivind, en håpefull ungkar i jakten på den store kjærligheten i en liten mobilapp. I 40 minutter følger vi Eivind gjennom hans forskjellige (og for noen, smertefullt familiære) tinderdater. Blir det høyresveip, venstresveip, score eller sang? Det finner du ut på forestillingene som tar sted 17.–19. oktober.

Dubioza Kolektiv (BiH) Garage

Balkan møter Bergen i en livekonsert! Øst-Europas mest populære band, Dubioza Kolektiv med opprinnelse fra Bosnia og Hercegovina har lagt seg ut på en Europa-turné og svinger innom Bergen den 28. september. Med flere priser i baksetet, politisk ukorrekte sangtekster og en musikalsk innflytelse fra punk, reggae, elektronisk, hiphop og ska, kan man forvente en kveld med Dubioza Koletiv til å inneholde mye sprell og god stemning. Vi gleder oss!

Litteraturhuset

EdTech HVL

Tør du å utfordre tenkehatten? På idémesterskapet EdTech har du muligheten til å vise frem din kreativitet og løsningsevner i en lavterskel konkurranse. Her kan du melde deg på som individ eller team med andre studenter, og jobbe med en bedriftscase fra 18. til 24. oktober. Altfor langt unna NHH, sier du? Kanskje kan premien gjøre opp for bussturene: vinnerpotten er nemlig på 10 000 kr!

Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) Bergen Kino

Sett Netflix-maratonen på pause og ta en tur innom kinosalen mellom 26. september og 4. oktober. Da er det nemlig Norges største filmfestival som er på programmet!

På festivalen presenterer BIFF over 150 dokumentar- og fiksjonsfilmer. Her har du alt av kåring av beste norske musikkvideoer, førpremiere av kommende kinofilmer, virtual reality-program og mye mer. God grunn til å reise seg fra sofaen?

Mandag 17. september 2018 Nummer: 34,2 % Løssalg: 1500 Antall lesere: Bergen studentvelforening

ILLUSTRASJON: BENEDETTA BELLOTTI & FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

BRYTER STILLHETEN

Look at us, we are clowns

Look at me and my weird posing.

Klager? Ignoreres

Under dynen: Studvest sin nettside

– Hvorfor valgte Brannalarmen å ikke gå av?

– Jeg gidder rett og slett ikke lenger.

Ingenting forandrer seg. Man kan fortsatt hooke i sladderuken, vi faller på rankingen, idrettsslag på NAAAH kan fortsatt ikke snakke eller skrive kinesisk, NAAAH Klasking tar ikke opp klaskere, men montebellos, vi drikker mer smoothi enn andre skoler gjør, stud.

NAAAH tar helikopter til skolen og nekter å sykle, jente-barometeret er sprengt, alle 5.pulister vil inn i de fire horer.

Norges Aller Aller Aller Høyeste må rett og slett gå planken.

– Hva er årsaken til at NAAAH faller på rankingen?

– King Ildstein Børatheon sier grunnen til at vi faller er lav lønnsvekst og kronekluss, men egentlig er det grunnet det høye konsumet av smoothi og at stud. NAAAH enda ikke klarer å snakke kinesisk. Akkurat sistnevnte trodde jeg skulle bedre seg etter diskusjonen i våres, men de internasjonale må fortsatt være tilskuere. For ikke å snak-

Vi angrer på at vi ble et AS

Annonser: Vi tar hva som helst

Nyheter: Hvor ble av jentene ah?

Onsdag 5. september sto en PC i Aud Norman i fyrende flammer i flere timer.

Brannalarmen nektet å gå. Nå forteller hen hvorfor i et rykende ferskt og eksklusivt intervju med Bulle Batman.

Kjetil Borch Bulle Kjelleren Uheldig student Jan Ubøe

Look at me and my boyfriend.

Nøkkeltall

+ VM-gull i roing + Nettside + Fuktighet/vann - Skole-PC + Valp

ke om den skyhøye jenteandelen, de må brennes på bålet, det er den eneste løsningen. Da vil nok NAAAH stige på rankingen og bli høye igjen. Jeg var ganske nær denne gangen med å lage et stort nok bål.

– Hvorfor var det så få brannslukningsapparat tilgjengelige?

– Jeg hadde rett og slett gjemt dem. Studentene på NAAAH trenger litt real life experience, som erfaringen de får på Love Ildland, eller i SSBe. Da funker det ikke bare å bruke et brannslukningsapparat. Om vi skal unngå at fremtidens 5.pulister kun går etter de fire horer må vi starte tidlig. De trenger et spark bak for å forstå at det finnes så utrolig mange flere der ute. King Ildstein bør være fornøyd med meg. Han sa vi skulle skape en ildovasjonskultur da han fikk Thronen og jeg syns det å gjemme brannslukningsapparatene var ganske ildovativt. Nå klarte jeg dessverre ikke å gjemme dem godt nok. Tyrion kom selvfølgelig til unnsetning og redda dagen alt for tidlig.

Theresa May Thøgersen Filip Ingebrigtsen KKU Aulaen

- Selvinnsikt for dans + Solbriller + Giftemål + 55 + Cezinando

– Hva er grunnen til at du valgte akkurat timen SOL7?

– Det måtte bli et SOL-fag, det sier seg selv i navnet. Med SAM-fag hadde det vært for mye samhold og med BEDfag hadde det blitt for mye being, eller blomster. Faget Horeinstitusjonsteori ble et naturlig valg ettersom det er her stud.

NAAAH sliter mest, både på grunn av innholdet og fordi det går på kinesisk.

Det må innføres hooke-forbud i sladderuken sånn som på NTSNOW, i tillegg til bålbrenning som nevnt over.

– Ut ifra dine svar høres det ut at PC-en som eksploderte og begynte å brenne ikke var en tilfeldig ulykke. Hadde du noe å gjøre med brannen?

– What? Har du gjennomskuet meg på Jodel? Er ikke det anonymt? Jeg trodde jeg kunne skrive hva jeg vil der om hvem jeg ville uten at jeg trengte å stå frem med navn. Ja ja, jeg får ta et helikopter, eller kanskje en drage, og rømme til BI!

Thøgers Studvest Trump «Ex on the Beach»-Melinda Aune Sand

+ Fremtiden - Nettside + Kina-toll + Låt + «Skal vi danse»

Skarstein

Einar Aas

Maraton

NHH

Joshua King

Brann

Frank Løke

Aud Max

+ Verdensrekord

- Flu$

+ Ny verdensrekord

- Jenteandel

+ Mål + assist

+ 3 poeng

- Klær

+ PC-eksplosjon