Jettegryter - hva er det?

Foto av jettegryter: Guri Venvik, NGU

HVA ER EN JETTEGRYTE

OG HVORDAN DANNES DE?

Jettegryter er runde former i fjellet som ofte kan være dype. Navnet kommer av troen på at dette var kjelen til «Jetten», trollet eller kjempen. På engelsk har de fått navnet «Giant`s kettle».

Jettegryter dannes av vann som «rører rundt» stein, altså stein i bevegelse som maler rundt og rundt på fjellet. De kan dannes av isbreer, elver og bølger. Jettegrytene på Galtneset er trolig dannet under isbreen som dekket området under siste istid, som var fra 100 000 til 12 000 år siden. På sitt største, dekket denne isbreen Norden og deler av Europa og gikk helt ut til kontinental sokkelen i Norge.

Utbredelse av isbreen under siste istid, fra 100 000 år til 20 000 år før nåtid.

Under isbreen er det store elver som fører vann med veldig høy hastighet og trykk. Vannet tar med seg sedimenter, det vil si sand, grus og stein, fra bakerst /øverst på isbreen og frem til kanten av isbreen. Det er mest smeltevann under isbreen om sommeren og mindre om vinteren. Dette kan du se på isbreer i dag også, som for eksempel Jostedalsbreen.

Steiner som skurer seg med i fjellet som en kvernstein

Vannet setter steiner i bevegelse. Etter hvert har steinene laget en forsenkning i fjellet. Over tid kan disse forsenkningen bli både dype og store.

Figuren viser hvordan vann og stein lager jette gryter i fjell. Luftbobler i vannet kan få fjellet til å sprekke eller slå hull, slik at flere jettegryter kan henge sammen eller være i kjede.

Her er deler av jettegryta borte. Deler av jettegryta kan ha vært isbre som er smeltet bort.

ISBRE BREELV

Vann i bevegelse

Her ser vi tydelig en breelv under isbreen, hvor vannet tar med seg sedimenter/steiner på vei ut.

Superhellebreen i Balestrand, Vestland, fra 1888. Foto: K. Knudsen. NGU Fotoarkiv.

Hvorfor dannes jettegrytene akkurat her på Galtneset?

Fjellet på Galtneset består av granittisk gneis, vist i bildet. Her er bergarten veldig ensartet, det vil si at den har liten variasjon. Bergarten er hard og derfor ikke spesielt lett «å grave» i, men siden den er så lik i alle retninger kan sirkler dannes. Perfekte blokker av stein gir fine skulpturer.

EN SAMLING AV BERGARTER

En samling steiner viser mangfoldet av type bergarter. Disse steinene er flyttblokker, steiner fraktet med isen fra «nabolaget» og lagt igjen i området da isbreen smeltet. De forskjellige steinene viser variasjonen i berggrunnen. Mønster og farger forteller hvilke typer bergart steinen er.

Steinene som er fraktet med isbreen viser en stor varias jon i bergarter.

Den «rosa» er øyegneis, den «stripete grå» er en granittisk gneis, den «mørkegrå» er en glimmerskifer og den «lysegrå» er en sandstein.

Alle steiner har sin egen historie, den skal vi fortelle.

Alle foto: Guri Venvik. NGU

Hvilke bergarter finner vi?

Rosa stein med svarte striper, dette er bergarten i fjellet på Galtneset. Den heter granittisk gneis. Bergarten inneholder mineralene feltspat (rosa), kvarts (grå) og biotitt (brun-svart).

Granitt er en magmatisk bergart som er dannet i dypet av en vulkan. Dette var en gang flytende magma, på minst 1300 grader Celsius, som har brukt lang tid på å størkne og bli til stein. Det ser vi i de store mineralkornene med feltspat og kvarts. Senere har denne bergarten blitt skvist sammen under den urgamle fjellkjeden Kaledonierne for ca. 400 millioner år siden. Det ser vi av de svarte båndene av mineralet biotitt som har blitt dratt ut i sammenhengende bånd, under metamorfose som betyr omdanning, til bergarten granittisk gneis.

Granittisk gneis på Galtneset. Store krystaller av mineralet feltspat med lys rosa farge sammen med mindre grå kvartsmineraler og bånd av biotitt med brunsvart farge.

Svart og hvitprikkete – denne bergarten kalles dioritt og består av mineralene feltspat (hvit) og hornblende (brun-svart).

Dioritt er også en magmatisk bergart som er dannet i dypet av en vulkan. Dette var en gang flytende magma, på minst 1300 grader Celsius, som har brukt lang tid på å størkne, bli til stein. Det ser vi i de store mineralkornene som feltspat og hornblende.

Lag på lag steiner med mange forskjellige farger, er bergarten omvandlet sandstein også kalt kvartsitt. Dette har en gang vært en sandstrand eller på bunnen av en fjord eller innsjø. Bruker du lupe eller forstørrelsesglass kan du se sandkornene. Lag med sandkorn og leire som over tid har blitt presset sammen og forstenet. De kan ha mange forskjellige utsender, som vist på bildene.

De grå-grønne steinene har en gang være leire på havbunnen. De er rundt 400 millioner år gamle og på sin historiske vandring har de gått fra leirslam, til sammenpresset leirstein (sedimentær bergart). Leirsteinen har videre blitt med i en fjellkjededannelse, Kaledonidene, og er nå en omvandlet bergart som kalles glimmerskifer. Den grønne fargen kommer av mineralet kloritt som har grønn farge. De hvite stripene er rester av sandkorn, som består av mineralet kvarts.

MINE NOTATER!

Turen til Galtneset

Fra parkeringen er det ca. 2 km på turvei. Stien er laget på dugnad og sponset av Grasrotas Tippemidler.

Kart over turen. Jettegrytene er i området markert med gul stjerne. Det er ca. 2 km turvei fra parkering.

Geologiens Dag arrangeres årlig nasjonalt av Norsk Geologiske Forening (NGF) med støtte fra geomiljøet i Norge.

Se mer på nettsidene www.geologiensdag.no og www.geologi.no

Foto: Edvin Wiggen Dahl

Foto; Anna Aune

Jettegryter som er lett synlig på Galtneset i Nærøysund kommune. Her ligger flere på rad. Alle foto: Guri Venvik, NGU. www.ngu.no www.geologi.no