Fjord1 Årsmelding 2015

ÅRSRAPPORT

2015

KVALITET, TRYGGLEIK, MILJØ

www.fjord1.no

Å R S R A P P O R T 2015

INNHALD

2

Dette er Fjord1

s. 3

Nøkkeltall for drifta

s. 3

Adm. direktør har ordet

s. 5

Visjon, verdiar og overordna ambisjonar i Fjord1

s. 6

Selskapsleiinga I Fjord1

s. 9

Organisasjonskart

s. 9

Verksemdstyring

s. 10

2015: Året som har gått

s. 12

Årsmelding 2015 for Fjord1 AS

s. 14

Styret i Fjord1 AS

s. 19

Årsrekneskap

s. 20

Resultatrekneskap

s. 22

Balanserekneskap

s. 23

Kontantstraumanalyse

s. 25

Rekneskapsprinsipp

s. 26

Notar

s. 31

Revisjonsmelding

s. 46

Fjord1 in brief

s. 48

Fartøyoversikt

s. 49

Dette er Fjord1 Fjord1 er eit av dei største transportselskapa i Norge, og er leiande innanfor ferjeverksemd.

Selskapet skal vere best på miljøvennleg og påliteleg transport, og jobbar kontinuerleg med utvikling av nybygg i verdsklasse. Selskapet har klare ambisjonar om å ha ein leiande posisjon innanfor det grøne skiftet.

Våre 20,7 millionar passasjerar utgjer fundamentet i verksemda vår, og gjennom imøtekommande og profesjonell service, skal Fjord1 sine tilsette gjere reisa på fjorden til ein sikker, komfortabel og saumlaus oppleving.

Fjord1 si kjerneverksemd er konsentrert om sjøtransport gjennom ferje- og hurtigbåtdrift, i tillegg til cateringverksemd. Selskapet har også aktivitet gjennom reisebyrå, finans- og eigendomsforvaltning. Gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA, satsar Fjord1 på reiselivsaktivitet på fjordane på Vestlandet. Fjord1 har ein eigardel i WF Holding AS på 34 %, noko som gjer selskapet til medeigar i Widerøe’s Flyveselskap AS. Fjord1 er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59 %), og Havilafjord (41 %). Ved vedtak av 23. november 2015 vedtok Sogn og Fjordane fylkeskommune å selje i første omgang 50 % av eigne aksjar i Fjord1 til Torghatten, med opsjon på dei resterande. Salet er for tida til handsaming hos Konkurransetilsynet.

• Tilsette • Tal på ferjer • Tal på hurtigbåtar og andre båtar • Tal på transporterte personar på båt og ferje • Tal på køyretøy på ferjene • Omsetnad • Balanse 31.12.15 • Eigenkapital 31.12.15 • Resultat før skatt • EBITDA • Investering

2015 1.235 61 7 20,7 mill.

10 mill.

2,2 mrd.

4,4 mill..

1,3 mill.

211,6 mill.

479 mill.

43,4 mill.

Å R S R A P P O R T 2015

Nøkkeltal for drifta

3

4

Ã… R S R A P P O R T 2015

Det grøne skiftet

I ferjenæringa går det mot låg- og nullutsleppsteknologi. Vi i Fjord1 var først ute i 2000 med den første gassdrivne (LNG) ferja MF «Glutra». Seinare har 11 nye LNG-ferjer kome til i selskapet. I 2015 sette vi i drift den første hybridferja som kan gå både på batteri og LNG. I 2016 skal vi konkurrere om nye kontraktar, der også nullutsleppsteknologi gjennom heil-elektriske ferjer skal realiserast. Vi er svært stolte over den leiande posisjonen vi har oppnådd i næringa på miljøteknologi. Denne posisjonen ønskjer vi behalde gjennom det grøne skiftet også dei kommande åra.

2015 var også året der vi flytta reiselivsaktivteten vår ut i eit eige selskap, «The Fjords», som vi eig saman med Flåm AS. Gjennom The Fjords transporterer vi turistar på verdsarvfjordane; Geiranger-, Nærøy,- og Lysefjorden.

Det er særs gledeleg at fjordane er reisemål nummer éin for turistane som vil oppleve Norge. Det grøne skiftet gjer seg også gjeldande i The Fjords. I 2015 har vi arbeidd med eit nytt innovativt passasjerfartøy som står klart til driftstart i juli, kor hybriddrift med batteri inngår som miljøvennleg løysing.

20,7 millionar passasjerar reiste med Fjord1 i 2015, og vel 10 millionar køyretøy vart frakta. Vi er stolte over at med så mange turar på fjorden leverer vi god regularitet for våre reisande. Vi i Fjord1 veit kor viktig det er at våre kundar kan stole på at ferje og lokalbåten går når det er venta. Visjonen vår er at kundane skal oppleve ei trygg, komfortabel og saumlaus reise med oss i Fjord1. Dette

er ein visjon som vi tek på høgste alvor, og vi jobbar kvar dag gjennom heile året med å gje våre kundar ei god oppleving. Vi jobbar stadig med å utvikle kundeopplevinga, og lanserer om kort tid ein app for smarttelefon som også inneheld oppdaterte driftsendringar for alle samband.

Kompetanseutvikling er kanskje det viktigaste tiltaket for ein kvar organisasjon som skal utvikle seg for å vere ein konkurransedyktig aktør. I Fjord1 har vi siste tida satsa sterkt på leiarutvikling, der alle leiarar til sjøs og lands er med i eit omfattande utviklingsprogram. Målet med programmet er å utvikle leiarkompetansen og gjennom dette auke organisasjonen sin evne til å møte framtida sine krav. Med dette meiner vi forventningar frå tilsette, reisande og kjøparane av våre tenester.

Næringa vår er tradisjonelt mannsdominerande, dette gjeld for dei fleste stillingskategoriar. Det er difor gledeleg at vi også i 2015 har rekruttert fleire kvinner i opplæringsstillingane, slik at vi over tid får tilført fleire kvinner inn i næringa. I administrasjonen har vi også medvite satsa på nye kvinnelege leiarar innan fleire fagområde. Vi har stor tru på at ein miks av begge kjønn skapar mangfald, kreativitet og eit godt arbeidsmiljø – det beste for både selskapet og våre reisande.

Velkommen om bord til oss!

André Høyset Konstituert administrerande direktør

Å R S R A P P O R T 2015

Det grøne skiftet er på full fart inn i ferje og lokalbåtmarknaden. Dei globale klimautsleppa tilseier at alle må vere med å ta ansvar for lågare miljøutslepp, og på dette området har Fjord1 klare ambisjonar om å vere leiande i næringa.

5

Visjon, verdiar og overordna ambisjonar i Fjord1 VISJONEN VÅR Best på miljøvennleg og påliteleg transport.

Fjord1 AS skal vere den sikraste og mest attraktive leverandøren av miljøvennleg ferje- og hurtigbåttransport for sine kundar, oppdragsgivarar og samarbeidspartnarar.

Gjennom imøtekommande og profesjonell service, skal Fjord1 sine tilsette gjere reisa på fjorden til ein sikker, komfortabel og saumlaus oppleving.

• Solide økonomiske resultat, sunn forretningsdrift, kvalitet i alle prosessar

VERDIANE Verdiane er rettleiande for korleis alle tilsette i selskapet opptrer i kvardagen, både ovanfor kollegaer og i møte med reisande.

• Vere ein moderne organisasjon

• Godt humør

• Skal kontinuerleg utvikle leiarane og medarbeidarane på alle nivå i organisasjonen

• Påliteleg og held lovnadar • Lønnsam • Samhandling og teamånd • Stolt

Å R S R A P P O R T 2015

VÅRE OVERORDNA AMBISJONAR • Bli det mest attraktive selskapet i næringa

MÅL OG STYRINGSPARAMETER • Vi skal vere best på miljøvennleg transport • Vi skal gi eigarane våre stabil, god avkastning på investert kapital • Vi skal halde det vi lovar kundane våre • Vi skal behandle dei tilsette på ein slik måte at dyktige folk har lyst til å arbeide her • Vi skal vere ein føretrukken samarbeidspartnar for oppdragsgivarane våre

• Open og ærleg

6

Våre 20,7 millionar reisande utgjer fundamentet i verksemda vår, og vi vil at alle som reiser med oss, skal få ei saumlaus og positiv reiseoppleving. Vi skal leggje til rette for at folk skal kunne planleggje dagen sin, kome fram i tide og kjenne seg trygge og tekne vare på anten dei reiser med ferje eller hurtigbåt. Dette skal vi gjere gjennom god informasjon, presise avgangar, korrekt opptreden og god service i alle ledd.

• Vinne anbod med god lønsemd • Sikkerheitsfokus og gode kundeopplevingar skal prege vår kvardag • Reindyrke Fjord1 identiteten, stolte Fjord1 medarbeidarar i heile organisasjonen • Fjord1 skal ha dei beste medarbeidarane i næringa

• Styrke/utvikle leiarutøvinga på alle nivå i organisasjonen

• Fjord1-merkevaren/ identiteten skal kjenneteiknast av modernisering, innovasjon og kvalitet

våreverdiar godt humør open og ærleg

påliteleg og held det vi lovar

samhandling og teamånd

lønnsam

stolt

Å R S R A P P O R T 2015

Fjord1 – slik gjer vi det

A til Å - www.atilaa.no I Foto: Photoevent

7

8

Ã… R S R A P P O R T 2015

Selskapsleiinga i Fjord1

André Høyset * Konstitiuert adm. direktør

Deon Mortensen Drifts- og sikkerheitsdirektør

Anne-Mari Sundal Bøe Økonomidirektør

Arild Austrheim Maritim teknisk direktør

Organisasjonskart i Fjord1 Adm. direktør

Sekretæriat

HR-direktør

Sikkerhetsdirektør

Prosjekt

Økonomidirektør

Driftsdirektør

Maritim teknisk direktør

Utpeika person

* André Høyset var HR direktør før han vart konst. adm dir. Ingen er førebels tredd inn i denne rolla på hans vegne.

Å R S R A P P O R T 2015

Rederiets fartøy

9

Verksemdstyring EIGARSTYRING OG SELSKAPSLEIING Standarden for eigarstyring og selskapsleiing gjeld for børsnoterte selskap. Fjord1 er ikkje børsnotert, men er stort og omfangsrikt og representerar store interesser både for eigarane og dei lokalsamfunna som verksemda opererer i. Såleis er det ønskjeleg å greie ut om selskapet si verksemdstyring.

UTGREIING OM EIGARSTYRING OG SELSKAPSLEIING Ei av dei viktigaste oppgåvene til styret i Fjord1 er å etablere klare linjer og rutiner til fordeling av ansvar og oppgåver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i eigar- og selskapsstrukturen i selskapet. Styret meiner at det er etablert ei føremålstenleg eigarstyring og selskapsleiing i selskapet.

Å R S R A P P O R T 2015

VERKSEMD Verksemda til selskapet er presentert i vedtektene § 2 på denne måten: «Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan òg engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrkje hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar.» Innanfor ramma av vedtektene har selskapet òg utarbeidd klare mål og strategiar for verksemda. Styret meiner at vedtektene og strategiplanen speglar aktivitetane til selskapet på ein tilfredsstillande måte.

10

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Fjord1 har ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil slik dei er i dag, men framtidige investeringsprogram som resultat av vunne anbodskontraktar kan endre dette. Styret har som mål å ha ein klar og føreseieleg utbyttepolitikk som grunnlag for dei utbytteforslaga som vert fremja for generalforsamlinga. Det vert likevel lagt til grunn at utbyttepolitikken må sjåast i samanheng med den eigenkapitalsituasjonen og dei finansielle utfordringane som til ei kvar tid rår.

LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIGARAR OG TRANSAKSJONAR MED NÆRSTÅANDE Selskapet har éin aksjeklasse. Det er etablert rutiner for handtering av alle vesentlege transaksjonar mellom selskapet og aksjeeigar, styremedlem, leiande tilsette eller nærståande av desse. Det skal vere laga ei verdivurdering frå ein uavhengig tredjepart. Selskapet har retningslinjer som sikrar at styremedlemmer og leiande tilsette melder frå til styret om dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av selskapet.

FRI OMSETNING AV AKSJAR Det er inga vedtektsfesta avgrensing av omsetninga av aksjane i selskapet.

GENERALFORSAMLING I samband med gjennomføring av generalforsamling i selskapet er det innarbeidd rutinar som sikrar at begge eigarane skal vere representerte.

VAL AV STYRE OG STYRELEIING Styret vert valt av generalforsamlinga (eigarrepresentantar) og dei tilsette (tilsetterepresentantar) i samsvar med aksjonæravtalen. Styret vel sjølv styreleiar og nestleiar i samsvar med reglar fastsette i aksjonæravtalen.

ARBEIDET TIL STYRET Styret fastset årleg ein plan for arbeidet sitt med særleg vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legg òg til grunn ei årleg evaluering både av arbeidet sitt og kompetansen sin. Den valde nestleiaren i styret fungerer når styreleiaren ikkje kan eller bør leie styrearbeidet.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Styret har etablert eit føremålstenleg system for risikostyring etter omfanget av og verksemda til selskapet.

Styret meiner at det er etablert tilfredsstillande system for risikostyring og intern kontroll.

GODTGJERSLE TIL STYRET Generalforsamlinga fastset årleg godtgjersla til styret.

Denne godtgjersla reflekterer styreansvaret, kompetansen, tidsbruken og kompleksiteten til verksemda.

Godtgjersla er fast og ikkje resultatavhengig. I årsrapporten vert det informert om alle godtgjersler til styret. Om det har vore gitt godtgjersle utover vanleg styrehonorar, vert dette spesifisert særskilt.

GODTGJERSLE TIL LEIANDE TILSETTE Fastsetjing av løn og anna godtgjersle til dagleg leiar vert gjort av styret i møte. Administrerande direktør fastset løn og godtgjersle til andre leiande tilsette. Det er ikkje etablert noko opsjonsprogram eller ordningar om tildeling av aksjar til tilsette i selskapet.

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Styret har fastsett retningslinjer for korleis selskapet skal rapportere finansiell og annan informasjon. Det vert kommunisert ope om delårsrapportar. Informasjon til eigarane skjer gjennom generalforsamlingar og gjennom andre møte og fortløpande kommunikasjon etter initiativ frå styret og/eller leiande eigarrepresentantar.

REVISOR Revisor deltek i styremøte som behandlar årsrekneskapen. I desse møta går revisor gjennom eventuelle vesentlege endringar i rekneskapsprinsippa til selskapet, vurdering av vesentlege rekneskapsestimat og alle vesentlege forhold der det måtte ha vore usemje mellom revisor og administrasjonen. I samband med dette møtet er det òg etablert ein praksis der revisor går gjennom internkontrollen i selskapet, for eksempel identifiserte svake sider og forslag til forbetringar. I ordinær generalforsamling orienterer styret om godtgjersla til revisor fordelt på revisjon og andre tenester. I sitt årlege engasjementsbrev gir revisor ei stadfesting på at han har eit uavhengig forhold til selskapet. Engasjementsbrevet gir òg ei oversikt over andre tenester enn revisjon som kan leverast til selskapet. Både revisor og styreleiar stadfester dette skriftleg.

Å R S R A P P O R T 2015

VALKOMITÉ Selskapet har ingen valkomité, og det er heller ikkje vedtektsfesta at selskapet skal ha ein valkomité. Innstilling av kandidatar til styre er regulert i aksjonæravtale og avtale med tilsette.

11

2015: Året som har gått JANUAR – FJORD1 KONTRAHERER TO NYE FERJER Fartøya er planlagde for å trafikkere sambanda i ytre Nordfjord og ytre Sogn, med basis i at Fjord1 i 2014 sikra seg drifta for ein ny periode av Fylkesvegsambanda i Sogn og Fjordane. Ferjene som er kontraherte er systerskip og skal trafikkere sambanda Måløy – Oldeide, og Krakhella – Rutledal – Rysjedalsvika.

For sambandet i Nordfjord er det start av ny anbodsperiode 1. januar 2017, medan sambandet ytst i Sognefjorden startar eit år seinare. Ein tar likevel sikte på å ta ferjene i bruk etterkvart som dei blir leverte og mannskapet blir utsjekka.

MARS – FJORD1 PÅ KARRIEREMESSE Det har vore publikumsrekordar på messene i året som har gått, og Fjord1 har vore i dialog med mange spennande ungdommar som kan tenke seg ei framtid i selskapet.

I 2015 har Fjord1 også for første gong tilsett ein nyutdanna trainee. Dette skjer via Framtidsfylket Trainee, som er eit fylkesdekkande trainee-program.

APRIL – LEIARUTVIKLINGSPROGRAM I FJORD1 Alle leiarane i administrasjonen, dei hovudtillitsvalde og 180 kapteinar i flåten starta våren 2015 på eit toårig leiarutviklingsprogram, der fokuset er retta mot felles forståing av korleis ein utøvarleiarrolla; korleis utvikle seg sjølv som leiar, og sine medarbeidarar, til det beste for selskapet. I løpet av 2015 og 2016 skal alle med leiarrolle i selskapet gjennom totalt fire samlingar.

I tillegg til å utvikle og motivere til godt leiarskap ønskjer ein at leiarutviklingsprogrammet skal bidra til å forankre Fjord1 sine overordna verdiar og ambisjonar enda sterkare i heile selskapet.

MAI – THE FJORDS Fjord1 flytta reiselivsaktivteten over i eit eige selskap, «The Fjords», som vi eig saman med Flåm AS. Gjennom The Fjords transporterer vi turistar på verdsarvfjordane. Desse fjordane er reisemål nummer éin for turistar som vil oppleve Norge, og i 2015 starta arbeidet med eit nytt, innovativt fartøy tilpassa både dei reisande og verdsarvparken. Det nye fartøyet, som er tilpassa eit «sightseeing-konsept», står etter planen klart i juni 2016.

Å R S R A P P O R T 2015

JUNI – FJORD1 GÅR MED OVERSKOT Halvårsrekneskapen for Fjord1 viste eit overskot på 31,1 millionar kroner. Med dette halvårsresultatet leverte Fjord1 eit resultat som, korrigert for salsgevinstar i 2014, er 40 millionar kroner betre enn for tilsvarande periode i 2014. Resultatframgangen skuldast mellom anna betre styring og inntening i kontraktane.

12

Fjord1 på karrieremesse.

Fjord1 starta eit toåring leiarutviklingsprogram i 2015.

SEPTEMBER – TRYGGLEIK ER FØRSTE PRIORITET Ei undersøking utført av SafeTec, viser at Fjord1 har færre kontaktskadar og grunnstøytingar enn gjennomsnittet. Dei fleste registrerte skipsulykker på ferjer er nettopp grunnstøyting og kontaktskader. Fjord1 har ein lågare del av slike hendingar pr. million turar enn gjennomsnittet for andre selskap som Fjord1 er samanlikna med i rapporten. Tryggleiken til våre reisande og tilsette er alltid første prioritet i Fjord1.

NOVEMBER – VEDTAK OM SAL AV AKSJAR Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok i november å selje 50 % av aksjane i F1 Holding AS til Torghatten.

Avtalen opnar for at Torghatten ASA kan overta den resterande aksjeposten seinast innan 2019. F1 Holding AS er selskapet som innehar fylkeskommunen sin del av aksjane i Fjord1 AS. I etterkant av denne avgjerda trekte store delar av styret i Fjord1 seg, i tillegg til adm. direktør Dagfinn Neteland. I desember var nytt styre på plass med Pål W. Lorentzen som styreleiar, og André Høyset vart konstituert adm. direktør.

Den andre eigaren av Fjord1, Havilafjord AS meiner at ein har forkjøpsrett til aksjane og har varsla at ein vil ha rettsleg vurdering av saka. Konkurransetilsynet vurderer dei marknadsmessige tilhøva ved at Torghatten får kjøpe aksjane til majoritetseigar. Det er forventa av Konkurransetilsynet har eit endeleg vedtak i saka innan 1. juli 2016.

OKTOBER – DET GRØNE SKIFTET GJER SEG GJELDANE I 2015 sette Fjord1 i drift den første hybridferja som kan operere både på batteri og LNG. Det vart også kjent at Fjord1 blir verdas første ferjeselskap som skal nytte fornybar diesel (biodrivstoff av HVO-typen) til framdrift av ferjer, teknologien nyttast til drift av eit samband i Indre Sogn frå 1.1.2016. Med bakgrunn i Stortinget sitt krav til låg- og nullutsleppsteknologi i framtidige ferjeanbod er dette svært viktige steg for Fjord1.

DESEMBER – ÅRETS JULEGÅVE TIL KREFTFOREININGA Kreftforeininga vart tildelt årets julegåve på 100 000 kroner. Fjord1 har i tildelinga lagt føringar for at gåva utelukkande skal gå til forsking. Mange foreldre, besteforeldre, born, vener og kollegaer har fått oppleve fleire morgondagar, takka vere forsking på kreft og målet er at enda fleire skal overleve kreft. Med denne gåva ønskjer Fjord1 å bidra til å finne betre og meir skånsame behandlingsmetodar.

Mange ønskjer seg kadett- og lærlingplass i Fjord1.

Årets julegåve til Kreftforeninga.

Å R S R A P P O R T 2015

AUGUST – STØRSTE OPPLÆRINGSBEDRIFTA I NORGE Fjord1 er det reiarlaget i Norge som tek inn flest lærlingar innan matros- og motormannfaget. I 2015 har selskapet teke inn 36 % meir lærlingar og kadettar enn planlagd. Samstundes som store delar av den maritime næringa er under sterkt press og inne i nedgangstider, ønskjer Fjord1 å ta ansvar. Fjord1 har omlag 80 opplæringsstillingar per i dag, noko som tilseier at godt over 6 % av stillingane i Fjord1 er reine opplæringsstillingar.

13

Årsmelding 2015 for Fjord1 AS Fjord1-konsernet er eitt av dei største transportselskapa i Norge.

Fjord1 AS har 1.235 årsverk og hadde ein samla trafikkvekst på 2,6 prosent på ferjerutene samanlikna med 2014.

Fjord1 AS si kjerneverksemd er konsentrert om sjøtransport gjennom ferje- og hurtigbåtdrift, samt cateringverksemd. I tillegg har selskapet aktivitet gjennom reisebyrå, finans- og eigedomsforvaltning.

Å R S R A P P O R T 2015

Selskapet har sjøretta verksemd frå Buskerud i sør til Finnmark i nord. Innan sjøtransport utgjer ferjedrift kjerneverksemda for selskapet. Fjord1 AS sitt

14

engasjement på hurtigbåtområdet er konsentrert til lokale hurtigbåtruter i Sogn og Fjordane. I tillegg er Fjord1 AS engasjert i hurtigbåtdrift mellom Kristiansund og Trondheim i samarbeid med Fosen Namsos Sjø AS gjennom selskapet Kystekspressen ANS. Fjord1 satsar gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA på reiselivsaktivitet på fjordane på Vestlandet.

Gjennom selskapet WF Holding AS er Fjord1 AS medeigar i Widerøe`s Flyveselskap AS. Fjord1 AS har ein eigardel på 34 prosent i WF Holding AS. Selskapet sitt hovudkontor ligg i Florø.

Årsrekneskapen 2015

GRUNNLAG FOR VIDARE DRIFT Den framlagde resultatrekneskapen og balansen pr. 31. desember 2015 gir etter styret sitt syn eit godt og rettvisande bilete av den reelle statusen for Fjord1 AS ved årsskiftet. Det har ikkje skjedd noko etter avslutninga av rekneskapen i det nye året som har hatt innverknad på denne vurderinga.

Grunnlaget for vidare drift er til stades, og rekneskapen for selskapet er sett opp under denne føresetnaden. Til grunn for desse vurderingane ligg resultatprognosar for 2016 og konsernet sine langsiktige prognosar for åra framover.

Styret og leiinga vil fortsetje sitt arbeid med å betre resultatet og likviditet i selskapet og konsernet. Forbetringsprosessar er i arbeid på fleire område, noko som har medverka til auka lønsemd i 2015, og som òg vil kunne betre lønsemda framover.

Selskapet har ein eigenkapitalprosent på 29,7 prosent ved utgangen av 2015. Stillinga til selskapet er tilfredsstillande både med omsyn til likviditet og soliditet.

HENDINGAR ETTER ÅRSSKIFTE OG UTSIKTER FRAMOVER Det har ikkje oppstått hendingar etter rekneskapsåret sin utgang som påverkar vurderinga av den framlagde rekneskapen, utover dei tilhøva som er nemnde i årsmeldinga.

Konsernet viser ei positiv utvikling i resultat og lønsemd, og utsiktene for 2016 er tilfredsstillande.

KONSERNRESULTATET Resultatet før skattekostnad viser eit overskot på 211,6 millionar kroner for 2015. Tilsvarande var resultatet i 2014 eit overskot på 111,4 millionar kroner.

Selskapet har hatt ei betring resultatet frå 2014 til 2015 på 100,2 millionar kroner. Fallande oljepris og rentenivå i 2015 har saman med fokus på kostnadskontroll og inntening i kontraktane vore medverkande til resultatet i 2015.

Driftsresultat før avskriving og nedskriving (EBITDA) for 2015 blei 479 millionar kroner, mot 456 millionar kroner i 2014.

Styret og leiinga har gjennom året gjort vurderingar knytte til grunnlaget for nedskrivingar på skipsverdiar samt avsetjingar for moglege framtidige tap på kontraktar.

Styret meiner at årsrekneskapen gir eit rettvisande bilete av eigedelar, gjeld, finansiell stilling og resultat for Fjord1 AS. KONTANTSTRAUM Resultat før skatt på 212 millionar kroner, medan likvidar tilført frå drifta i 2015 er 386 millionar kroner.

Ordinære avskrivingar på 207 millionar kroner utgjer det største avviket.

Likvidar brukt til investeringar utgjer 82 millionar kroner. Midlane er gått til lån og investering i tilknytta selskap med 46 millionar kroner, medan brukte likvidar på 36 millionar kroner er gått til investering i driftsmidlar. Det er nedbetalt 230 millionar kroner i avdrag på langsiktig gjeld. Netto tilført likvidar i året med 24 millionar kroner.

FORSKING OG UTVIKLING Selskapet har ambisjon om å vere best på miljøvennleg og påliteleg transport. Fjord1 AS har derfor kontinuerleg fokus på vidareutvikling av teknologi. Selskapet er i dag verdsleiande på drift av naturgassferjer og har spesielt høg kompetanse på dette området. Det blir også arbeidd aktivt med andre miljøvennlege løysingar i samarbeid med ulike leverandørar på forskings- og utviklingsområdet.

Å R S R A P P O R T 2015

KONSOLIDERING AV REKNESKAPEN Det blir berre utarbeidd konsernrekneskap på Fjord1 nivå.

15

Fjord1 AS har i seinare tid arbeidd med utviklingsprosjekt knytt til framtidas ferjer med spesielt fokus på batteri og hybridferjer. Dette arbeidet har mellom anna resultert i verdas fyrste naturgass-batterihybrid fartøy.

MF «Fannefjord» vart sett i drift etter ombygging våren 2015, og ein ser no gode resultat av dette tiltaket.

Fjord1 AS har og gjennom sitt eigarskap i The Fjords DA tatt i bruk hybrid- og batteriteknologi på nye områder.

Kontrahering av eit nytt opplevings-fartøy for bruk på Nærøyfjorden kombinerer batteri-teknologi og lokal spesialkunnskap innan bygging med karbonfiber til eit heilt nytt unikt konsept for turistopplevingar på fjordane.

Selskapet vil framover satse aktivt på utvikling og innføring av ny teknologi, med spesielt fokus på det grøne skiftet sine krav til energieffektivisering og utsleppsreduksjonar.

MARKNADSRISIKO Marknadsrisiko definert som konsekvensen av variasjon i marknadsfaktorar som oljepris, rente og valuta kan virke inn på kostnadane til selskapet.

Fjord1 AS sin noværande strategi er bruk av finansielle instrument som ledd i sikring av kontantstraumar.

Selskapet sine kontraktar med oppdragsgjevar tar i større grad omsyn til svingingar i oljepris og andre kostnadskomponentar gjennom regulering av kontraktane.

Å R S R A P P O R T 2015

Fjord1 AS er eksponert direkte for valutavariasjonar gjennom skipsbyggingskontraktar teikna i EUR, og indirekte gjennom innkjøp av olje notert i USD. Fjord1 AS har gjennom nærmare retningslinjer fastsette av styret sikringsforretningar som reduserer konsekvensane av endringar i marknadsfaktorane nemnd ovanfor.

16

KREDITTRISIKO Risikoen for at kundar og kontraktpartnarar ikkje har økonomisk evne til å gjere opp for seg, er vurdert til å vere låg. Historisk sett har selskapet hatt låge tap på krav. Brutto kredittrisiko pr. 31.12.2015 utgjer 71,7 millionar kroner for konsernet. Det er ikkje inngått avtalar som reduserer denne risikoen.

LIKVIDITETSRISIKO Styret vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillande basert på budsjett for 2016 og langtidsplaner som over 3-5 år. Selskapet har avtale om bank- og finansieringstenester med Nordea.

Fjord1 AS har rammeavtaler med sine største leverandørar der mellom anna betalingsvilkår er definerte.

Selskapet har, med unntak av offentlege oppdragsgivarar, få store enkeltkundar.

DEI ULIKE FORRETNINGSOMRÅDA Ferjedrift For ferjedrifta var dei underliggjande driftsresultata i 2015 betre enn for året før. Bidraga frå dei ulike kontraktområda i ferjedrifta har vore varierande.

Det er inngått forlik med Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag om oppgjer for bortfall av trafikkinntekter i sambandet Flakk – Rørvik.

Kontraktane selskapet har hatt om drift av sambanda i Balestrand og Mannheller – Fodnes gjekk ut 31.12.2015. Ny kontrakt starta opp på desse sambanda 1.1.2016. Frå same dato starta også ny kontrakt for Fylkesvegsambanda i Sogn og Fjordane opp som planlagt.

Det var utlyst anbodskonkurranse på ferjesambanda Halhjem – Sandvikvåg og Arsvågen – Mortavika i 2015.

Fjord1 AS deltok i denne anbodskonkurranse. Tilbodet vart avvist og selskapet er invitert til vidare forhandlingar med oppdragsgivar om drift av sambanda for åra 2017 og 2018.

Utlyste anbodskonkurransar i 2015 er vesentleg skjerpa med omsyn til utslepp og energieffektivitet.

Fjord1 AS har dette året levert tilbod basert på biodrivstoff som energiberar. I 2016 er det forventa at fleire ferjestrekningar i Noreg vert lyste ut på anbod. Fjord1 AS er posisjonert for å delta ved utlysing av nye anbod.

Fjord1 AS har rett til kompensasjon for bortfall av trafikkinntekter som følgje av at oppdragsgivar endrar føresetnadene knytte til rabattstruktur og takstsoner utover det som var lagt til grunn i anbodet. Frå og med

Hurtigbåtdrift Fjord1 AS driv hurtigbåtruter i Sogn og Fjordane.

Resultata for forretningsområdet hurtigbåt var tilfredstillande i 2015.

Catering Catering er eit viktig område for Fjord1. Gjennom konseptet Ferdamat har Fjord1 satsa på utvikling av eit høgkvalitetstilbod, samt et visuelt uttrykk som gjer at kundane kjenner seg igjen på alle Fjord1-samband.

Denne målretta satsing over fleire år har gitt gode resultat. Talet på utsalsstadar er redusert tilsvarande 10 prosent av tidlegare omsetning, men resultata tilfredsstillande i 2015.

KVALITET, TRYGGLEIK OG MILJØ Kvalitets- og driftsstyringssystem Fokus på tryggleik i alle ledd er grunnleggjande i Fjord1 AS. Frå 2012 til 2015 har Fjord1 AS har hatt reduksjon i driftsavbrot og kontaktskadar (kai-kollisjon og grunnstøyting) på over 65 prosent. Det blir arbeidd med fleire tiltak for å fremje sikker drift ytterlegare. Det gode resultatet innan kontaktskader er eit resultat av eit langsiktig arbeid med å utvikle tryggleiks- og styringssystemet. Selskapet vil i 2016 halde fram med arbeidet knytt til å utvikle tryggleikskulturen i Fjord1 AS. I nært samarbeid med mannskapet arbeider selskapet med å implementere barrierar og utvikle operasjonsprosedyrar om bord.

I 2015 blei det transportert 20,7 millionar passasjerar på ferjene og hurtigbåtane til selskapet. Det blei registrert til saman 11 personskadar (dei fleste mindre kutt-, klem- og fallskadar) mot ni personskadar i 2014.

Ruteproduksjonen og trafikkavviklinga i Fjord1 AS blei i 2015 gjennomført på ein trygg og god måte.

Arbeidsmiljø og likestilling I 2015 var det 1235 årsverk i konsernet (inkl. underliggjande selskap). Kvinnedelen av dei tilsette i Fjord1 AS var på 18,2 prosent. Tilsvarande tal for 2014 var 18,6 prosent.

Vi har god tilgang på kompetent arbeidskraft og arbeidet med å sikre tilstrekkeleg og kompetent arbeidskraft er ikkje lenger like krevjande som tidlegare. Vi skal likevel halde fram med det langsiktige og målretta rekrutteringsarbeidet slik at vi kan oppretthalde sikker og stabil drift.

Den låge kvinnedelen må sjåast i samanheng med at kvinner tradisjonelt ikkje har valt å utdanne seg i maritim retning. Det blir framleis arbeidd for å auke rekrutteringa av kvinner til maritime yrke. Dette er eit langsiktig arbeid. I selskapet sitt styre sit ei kvinne av åtte medlemmer.

Fjord1 AS ønskjer å ha fokus på trivsel og arbeidsmiljø gjennom systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid.

Verne- og miljøutvalet registrerte i 2015 til saman 16 fråværsskadar på eigne tilsette mot 14 fråværsskadar i 2014 og 19 i 2013. To av skadane i 2015 vart melde til Sjøfartsdirektoratet. Skadane var i stor grad fall-, skli-, kutt- og brannskadar. Det er ei prioritert oppgåve å få ned fråværet på grunn av skadar.

Arbeidsmiljøet i Fjord1 AS er generelt godt, og arbeidsstokken er på dei fleste områda stabil. Sjukefråværet var 8,25 prosent i 2015. Tilsvarande tal i 2014 var 7,92 prosent. Selskapet har sett i verk nye sjukeoppfølgingsrutinar og tettare oppfølging av sjuke for å få dei raskare tilbake i redusert eller heil stilling.

Diskriminering Føremålet til Diskrimineringslova er å fremme likestilling, sikre like rettar og hindre diskriminering på grunn av etnisk eller nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Fjord1 AS arbeider aktivt og målretta for å fremme føremålet til lova.

Å R S R A P P O R T 2015

2010 er det for ein del kontraktar ikkje gjennomført endeleg oppgjer frå oppdragsgivar. For desse kontraktane vert det utbetalt ein årleg kompensasjon som blir inntektsført etter same prinsipp som tidlegare år. Styret forventar at dei uavklarte sakene vil kunne løysast gjennom dialog med oppdragsgivar.

17

Fjord1 AS er inkluderande arbeidslivsbedrift (IA) og har utarbeida eigen IA plan. Selskapet har som mål å vere ein arbeidsplass der det ikkje skjer diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Selskapet arbeider for å utforme og leggje til rette dei fysiske tilhøva slik at dei ulike funksjonane i verksemda kan nyttast av flest mogleg. For arbeidstakarar og arbeidssøkjarar med nedsett funksjonsevne blir det gjort individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgåver.

YTRE MILJØ Transportverksemd medfører ureining av det ytre miljøet. Ureininga er særleg knytt til bruk av fossilt brensel med utslepp av NOx og CO2. Gjennom samarbeid i næringa, med motorleverandørar og forskingsmiljø søkjer Fjord1 AS å finne tiltak som kan redusere nivået på uheldige utslepp til luft. Selskapet sine utslepp ligg innanfor alle formelle krav som styresmaktene stiller.

I 2015 vart Fjord1 AS det fyrste selskapet i verda som inngjekk avtale om å drive skip på 100 prosent biodiesel. Frå 2016 nyttar to av selskapet sine ferjer fornybart bio-drivstoff som energikjelde i normal rutedrift.

Bruken av fornybar energi gjev store reduksjonar i utslepp av CO2 samanlikna med fossilt brennstoff.

Å R S R A P P O R T 2015

Fjord1 AS vil framleis vere dominerande på drift av naturgassdrivne ferjer, som reduserer NOx-utsleppa med 90 prosent og CO2-utsleppa med 25–30 prosent samanlikna med konvensjonelle dieselferjer.

18

Selskapet held fram arbeidet med å skifte ut gamle motorar til nye Tier II-sertifiserte motorar. Dette gir vesentleg reduksjon i NOx-utslepp, med over 40 prosent reduksjon for fleire av fartøya. I perioden 2013 – 2015 er det gjennomført motorbytte for 12 fartøy, og fleire vil kome i 2016.

Det er og gjennomført tiltak på nokre fartøy ved å bytte ut tradisjonell belysning med LED-lys, som reduserer energiforbruk til lys med 50–80 prosent. Slike tiltak vil ein held fram med i 2016.

Fjord1 AS har aktivt nytta, og vil fortsatt nytte NOxfondet for å gjennomføre tiltak for å redusere sine utslepp til luft. Selskapet har inngått avtale om levering av miljøfarleg avfall, mellom anna spillolje, til godkjende mottakarar.

DISPONERING AV RESULTAT I MORSELSKAPET Fjord1 AS føreset i det strategiske fundamentet at det skal leggjast til rette for ein eigarvenleg, balansert og langsiktig utbyttepolitikk. Styret har vurdert det slik at det kan delast ut utbytte for 2015.

Styret tilrår med dette følgjande disponering av årsresultatet: Utbytte Overført til annan eigenkapital Sum disponering

50, 000 millionar kr.

79, 687 millionar kr.

129, 687 millionar kr.

Pål W. Lorentzen Styreleiar Bergen

Vegard Sævik Nestleiar Leinøy

Per Sævik Styremedlem Leinøy

Arvid Andenæs Styremedlem Førde

Bente Nesse Styremedlem Hyllestad

Vidar Grønnevik Styremedlem Florø

Atle Olav Trollebø Styremedlem (tilsetterepresentant) Måløy

Arnstein Åmås Styremedlem (tilsetterepresentant) Ellingsøy

Øyvind Oksnes Observatør (tilsetterepresentant) Hafslo

Daniel Nedrelid Observatør (tilsetterepresentant) Florø

Pål W. Lorentzen Styreleiar

Vegard Sævik Nestleiar

Vidar Grønnevik Styremedlem

Bente Nesse Styremedlem

Arvid Andenæs Styremedlem

Per Sævik Styremedlem

Arnstein Aamås Styremedlem

André Høyset Konst. adm. dir.

Atle Olav Trollebø Styremedlem

Å R S R A P P O R T 2015

Florø, 17. mars 2016

19

Å R S R A P P O R T 2015

ÅRSREKNESKAP 2015

20

21

Ã… R S R A P P O R T 2015

RESULTATREKNESKAP 2015

MORSELSKAP 2014

KONSERN

2015

1 446 228

1 332 332

856 055

855 106

Notar DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salsinntekter

28

Kontraktsinntekter rutedrift

39 333

47 356

Andre driftsinntekter

2 341 616

2 234 794

Sum driftsinntekter

84 492

69 350

823 831

748 060

Løn og sosiale kostnader

198 368

191 462

Avskrivingar

21 400

(11 048)

Nedskriving av varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar

1 027 118

988 496

Andre driftskostnader

2 155 209

1 986 320

Sum driftskostnader

186 407

248 474

5 211

6 791

27 705

0

1/26/27/28/29

2015

2014

1 338 803

1 453 523

855 106

856 055

48 570

39 835

2 242 479

2 349 413

Driftskostnader Varekostnad

8

70 725

86 884

15/19

863 375

930 499

1

207 325

214 989

1/26

(11 048)

21 400

9/20/23

829 473

875 990

1 959 849

2 129 762

282 630

219 651

0

0

0

21 878

Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Inntekt/utbytte på investering i dotterselskap Inntekt/utbytte på investering i anna føretak i same konsern

2/25

0

0

Inntekt på investering i tilknytte selskap

3

37 735

13 254

– 2 102

0

Nedskriving på finansielle anleggsmidlar

21

0

– 2 102

4 734

5 236

11/22

9 402

3 777

0

0

24

121 685

149 039

4 901

4 350

Anna renteinntekt

3 613

9 402

Anna finansinntekt

581

528

134 361

108 598

Renteinntekt frå selskap i same konsern Anna rentekostnad

1 272

1 219

Anna finanskostnad

1 228

1 290

– 95 724

– 88 746

Netto finanspostar

– 71 041

– 108 286

90 683

159 727

211 589

111 365

14 078

30 040

29 656

16 272

Ordinært resultat før skatt Skattekostnad

14

76 605

129 687

Resultat etter skatt

181 933

95 093

76 605

129 687

Årsresultat

181 933

95 093

126

– 1 782

181 807

96 875

Minoriteten sin del Årsresultat etter minoriteten sin del

Å R S R A P P O R T 2015

Overføring og disponering

22

0

0

Avsetjing til fond for vurderingsskilnader

0

0

50 000

50 000

Foreslått utbytte

0

0

26 605

79 687

Overført til/frå annan eigenkapital

181 807

96 875

76 605

129 687

181 807

96 875

Sum disponert

BALANSEREKNESKAP 2015

MORSELSKAP 31.12.14

KONSERN

31.12.15

Notar

31.12.15

31.12.14

EIGEDELAR Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar 0

0

Utsett skattefordel

0

0

Sum immaterielle eigedelar

14

279

266

279

266

1/17

86 460

91 513 3 613 956

Varige driftsmidlar 41 759

38 345

3 297 375

3 157 180

423

65

21 963

20 911

3 361 520

3 216 500

80 389

80 389

191 982

213 012

Tomter, bygningar og annan fast eigedom

1/17/26

3 459 829

Transportmiddel

1/17

65

423

Driftslausøyre, inventar, verktøy og liknande

1/17

22 277

23 385

3 568 631

3 729 277

Skip

Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Investeringar i dotterselskap

2

0

0

Investeringar i tilknytte selskap

3

280 698

221 932

4/21

3 322

3 222

5

1 331

5 653

3 207

3 307

Investeringar i aksjar og partar

5 653

1 331

Obligasjonar og andre fordringar

21 148

20 482

0

0

3 202 379

318 521

3 663 899

3 535 021

19 406

12 969

Varer

8

13 049

19 511

86 077

69 968

Kundefordringar

9

71 705

88 397

Langsiktig fordring til konsernselskap Pensjonsmidlar

6/7

0

0

15

3 764

3 457

289 116

234 264

3 858 025

3 963 807

Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar

5 361

5 424

7/10

0

0

11 445

100 472

Andre kortsiktige fordringar

Kortsiktig fordring på konsernselskap

10

100 853

12 168

306 923

322 691

Bankinnskot, kontantar o.l.

17

358 516

334 244

429 212

511 524

Sum omløpsmidlar

544 122

454 320

4 093 111

4 046 545

4 402 148

4 418 127

SUM EIGEDELAR

Å R S R A P P O R T 2015

Omløpsmidlar

23

BALANSEREKNESKAP 2015 MORSELSKAP 31.12.14

KONSERN 31.12.15

EIGENKAPITAL OG GJELD

250 000

250 000

Eigenkapital Innskoten eigenkapital Aksjekapital

360 924

360 924

Overkurs

610 924

610 924

Sum innskoten eigenkapital

31.12.15

11/12

31.12.14

250 000

250 000

360 924

360 924

610 924

610 924

0

0

Opptent eigenkapital Annan eigenkapital 522 134

601 822

0

0

522 134

601 822

0

0

1 133 058

1 212 746

Annan eigenkapital

12

Annan konsernkapital

12

692 624

561 228

692 624

561 228

12/13

3 744

3 629

12

1 307 293

1 175 781

Utsett skatt

14

235 911

204 223

Pensjonsforpliktingar

15

1 056

13 906

16/26

26 839

32 665

263 806

250 794

2 078 441

2 308 296

Sum opptent eigenkapital Minoritetsinteresser Sum eigenkapital Gjeld Avsetjing for forpliktingar

163 501

193 541

11 968

72

32 665

26 839

208 134

220 452

2 079 296

1 873 441

Andre avsetjingar for forpliktingar Sum avsetjing for forpliktingar Anna langsiktig gjeld

17

Gjeld til kredittinstitusjonar

14 644

0

2 093 940

1 873 441

Gjeld til konsernselskap

0

20 294

Gjeld til konsernselskap

65 615

85 725

Skuldige offentlege avgifter

53 809

91 961

0

0

50 000

50 000

488 555

491 927

2 960 053

2 833 799

4 093 111

4 046 545

7

Sum anna langsiktig gjeld

0

0

2 078 441

2 308 296

Kortsiktig gjeld 7

Leverandørgjeld

0

0

93 373

73 959

94 767

56 483

Betalbar skatt

14

301

132

Utbytte

12

50 000

50 000

Anna kortsiktig gjeld

18

514 168

502 684

Sum gjeld

3 094 855

3 242 348

SUM EIGENKAPITAL OG GJELD

4 402 148

4 418 129

Å R S R A P P O R T 2015

Florø, 17. mars 2016

24

Pål W. Lorentzen styreleiar

Vegard Sævik nestleiar

Vidar Grønnevik styremedlem

Per Sævik styremedlem

Atle Olav Trollebø Styremedlem

Arvid Andenæs styremedlem

Arnstein Aamås Styremedlem

André Høyset Konst. adm. dir.

Bente Nesse styremedlem

KONTANTSTRAUMANALYSE 2015 MORSELSKAP 31.12.14

KONSERN

31.12.15

31.12.2015

31.12.2014

211 589 169 –

111 367 – 267 – 1 938

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 90 682 0 – 1 938

159 727 0 10 718

– 27 410

– 1 000

– 5 505

0

Resultat før skatt Betalt skatt Vinst/tap ved sal av eigedelar Vinst ved sal av aksjar og andelar Resultat frå investering i tilknytte selskap

–

– 27 410

– 37 735

– 13 254 214 989

198 367

191 462

Ordinære avskrivingar

207 325

21 400

– 11 048

Nedskriving på anleggsmidlar

– 11 048

21 400

– 6 940

– 10 109

Skilnad mellom kostnadsført pensjon og inn/utbetalingar

– 12 850

– 6 940

– 64 025

21 351

Endring i vareleverandørgjeld

38 284

– 65 679

– 3 840

11 681

Endring i varer og kundekrav

23 154

– 3 452

71 011

– 8 814

Endring i andre tidsavgrensingspostar

– 33 001

79 817

271 802

363 968

Netto likviditetsendring frå verksemda

385 886

308 633

– 34 385

– 49 956

Investeringar i varige driftsmidlar

– 35 630

– 35 440

– 5 313

– 21 130

Utbetaling ved kjøp av aksjar og partar

– 21 130

– 5 313

22 278

1 824

Sal av varige driftsmidlar (salssum)

–

22 278

33 646

1 000

Innbetaling ved sal av aksjar / partar

–

33 646

8 071

917

Innbetalingar på lånefordringar (korts./langs)

–

940

– 1 236

0

Utbetaling andre lånefordringar (korts./langs)

–

– 1 236

– 25 000

–

– 81 760

14 875

– 229 855

– 233 927

– 50 000

–

– 279 855

– 233 927

24 271

89 581

334 244

244 663

358 515

334 244

Likvidar tilført / brukt på investeringar:

– 25 000

Utbetaling lån til tilknytte selskap

23 061

– 92 345

Netto likviditetsendring frå investeringar

– 208 128

– 205 855

Nedbetaling av gammal gjeld

0

– 50 000

– 208 128

– 255 855

86 735

15 768

220 188

306 923

306 923

322 691

Utbyte (utbetalt) Netto likviditetsendring frå finansiering Netto endring i likvidar i året Kontantar og bankinnskot pr 01.01.

Likviditetsbeholdning pr 31.12.

322 691

358 516

–

0

Å R S R A P P O R T 2015

Likvidar tilført / brukt på finansiering:

25

REKNESKAPSPRINSIPP

Å R S R A P P O R T 2015

Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med Rekneskapslova og god rekneskapsskikk.

26

KONSOLIDERINGSPRINSIPP Dotterselskap blir konsoliderte frå det tidspunktet kontrollen er overført til konsernet (kjøpstidspunktet).

BRUK AV ESTIMAT Utarbeiding av rekneskap i samsvar med rekneskapslova krev bruk av estimat. Vidare krev bruk av selskapet sine rekneskapsprinsipp at leiinga må utøve skjønn. Område som i stor grad inneheld slike skjønnsmessige vurderingar, høg grad av kompleksitet, eller område der føresetnader og estimat er vesentlege for årsrekneskapen, er gjort greie for i notane.

I konsernrekneskapen erstattar vi posten aksjar i dotterselskap med dotterselskapet sine eigedelar og gjeld. Konsernrekneskapen blir utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Interne transaksjonar, urealisert forteneste og andre mellomverande mellom selskapa i konsernet blir eliminerte.

REKNESKAPSPRINSIPP FOR AKSJAR I DOTTERSELSKAP OG TILKNYTTE SELSKAP Dotterselskap er selskap der morselskapet har kontroll og dermed avgjerande innverknad på selskapet sin finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eige meir enn halvparten av den røysteføre kapitalen. Investeringar i selskap der Fjord1 eig 20–50% av den røysteføre kapitalen og har vesentleg påverknad, blir definerte som tilknytte selskap. For oversikt over selskap som inngår i konsernet 31. desember 2015, sjå note 2 og note 3.

Kjøpte dotterselskap rekneskapsfører vi i konsernrekneskapen basert på morselskapet sin kjøpskost. Kjøpskost blir tilordna identifiserbare eigedelar og gjeld i dotterselskapet, som blir oppført i konsernrekneskapen til verkeleg verdi på kjøpstidspunktet. Eventuell meirverdi ut over kva som kan tilførast til identifiserbare eigedelar og gjeld, balansefører vi som goodwill. Goodwill blir behandla som ein residual post og blir balanseført med den delen som er observert i kjøpstransaksjonen. Meirverdiar i konsernrekneskapen blir avskrivne over forventa levetid til dei oppkjøpte eigedelane.

Investeringar i selskap vurderer vi til kjøpskost for aksjane, med mindre nedskriving har vore naudsynt. Konsernbidrag til dotterselskap, med frådrag for skatt, fører vi som auka kostpris for aksjane. Utbyte/konsernbidrag er inntektsført same året som det er avsett i rekneskapen for dotterselskapet/ det tilknytte selskapet. Når utbyte/konsernbidrag vesentleg overstig del av resultat som er halde tilbake i selskapet etter kjøpet, vurderer vi den overskytande delen som tilbakebetaling av investert kapital og trekkjer den frå verdien på investeringa i balansen.

DRIFTSINNTEKTER Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet.

Tenester blir inntektsførte i takt med utføringa.

I konsernrekneskapen brukar vi eigenkapitalmetoden som prinsipp for investeringar i tilknytte selskap. Bruk av metoden fører til at rekneskapsført verdi i balansen tilsvarar delen av eigenkapital i det tilknytte selskapet, korrigert for eventuelle attverande meirverdiar frå kjøpet og urealiserte internvinstar. Resultatdelen i resultatrekneskapen er basert på delen av resultatet etter skatt i det tilknytte selskapet og korrigert for eventuelle avskrivingar på meirverdiar og urealiserte vinstar.

I resultatrekneskapen blir resultatdelen vist under finanspostar.

Sal av verdikort for passasjerar og køyrety i ferjerutene vert inntektsført på brukstidspunktet der selskapa har ansvaret for unytta verdiar. Unytta verdiar blir klassifiserte som anna kortsiktig gjeld i balansen.

Driftsinntekter, bil-, passasjer- og godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktbetaling frå offentlege oppdragsgjevarar er inntektsførte i det året dei gjeld.

Kontraktbetalinga er balanseført som fordring dersom den ikkje fullt ut er innbetalt pr. årsskiftet.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTAR Eigedelar meint til varig eige eller bruk, klassifiserer vi som anleggsmiddel. Eigedelar som er knytt til varekretsløpet, klassifiserer vi som omløpsmiddel. Fordringar blir klassifiserte som omløpsmiddel dersom dei skal tilbakebetalast i løpet av eitt år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legg vi analoge kriterium til grunn.

REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD

Anleggsmiddel vurderer vi til kjøpskost. I kjøpskost på driftsmiddel med lang tilverkingstid inngår også lånekostnader knytte til tilverkinga av driftsmiddelet. Varige anleggsmiddel som fell i verdi, blir avskrivne lineært over forventa økonomisk levetid.

Anleggsmiddel blir nedskrivne til verkeleg verdi ved verdifall, dersom rekneskapsreglane krev dette. Langsiktig gjeld i norske kroner blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetjingar blir neddiskonterte dersom renteelementet er vesentleg.

IMMATERIELLE EIGEDELAR Utgifter til forsking og utvikling blir balanseført i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte. Det betyr at forskings- og utviklingskostnader blir balanseførte når vi vurderer det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har kome fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen.

Balanseført forsking og utvikling blir avskrive lineært over forventa levetid.

Utgifter til andre immaterielle eigedelar blir balanseført i den utstrekning kriteria for balanseføring er oppfylte.

Dette inneber at utgifter til andre immaterielle eigedelar blir balanseført når ein ser det som sannsynleg at dei framtidige økonomiske fordelane knytte til eigedelen vil tilflyte selskapet og vi har kome fram til ei påliteleg måling av kjøpskost for eigedelen.

VARIGE DRIFTSMIDDEL Varige driftsmiddel blir balanseført og avskrivne lineært over driftsmidla si forventa levetid dersom dei har ei forventa levetid på meir enn 3 år og har ein kostpris som overstig kr 15.000. Når det gjeld avskrivingstid på investeringar/ påkostingar/større utskiftingar, vil desse følgje antatt levetid på driftsmiddlet.

Vedlikehald av driftsmiddel blir kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkostingar eller forbetringar blir tillagt driftsmiddelet sin kostpris og blir avskrive i takt med driftsmiddelet. Skilnaden mellom vedlikehald og påkosting/ forbetring reknar vi i høve til driftsmiddelet sin tekniske stand ved kjøp av middelet.

Alle skip inngår i eit årleg vedlikehaldsprogram. Klassifikasjonskostnader og vedlikehaldskostnader blir utgiftsførte i samband med det årlege vedlikehaldsprogrammet med unntak av thrustarar og tilhøyrande utstyr. Kostnader til dette blir balanseført og avskrive over perioden fram til neste periodiske vedlikehald, normalt kvart 5. år. Kostnadene blir balanseførte i balansen under skip og er spesifisert i note 1.

Ved levering av nybygg balansefører ein del av kostpris som periodisk vedlikehald og det blir avskrive ved første periodiske vedlikehald.

LEASING Ein leigeavtale blir klassifisert som finansiell eller operasjonell i samsvar med den enkelte avtalen sitt reelle innhald. Dersom det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll knytt til det underliggande leigeobjektet er gått over på leigetakar, blir avtalen klassifisert som finansiell. Andre leigeavtalar blir klassifiserte som operasjonelle.

Driftsmiddel knytt til leigeavtalar vurdert som finansiell leasing, blir aktivert i balansen til verdien av vederlaget i leigeavtalen og blir avskrive som varige driftsmiddel. Avdragsdelen av leigevederlaget blir vist som langsiktig gjeld. Det samla vederlaget blir redusert med betalt leige etter frådrag for berekna rentekostnad.

For avtalar som blir klassifiserte som operasjonell leasing, blir leigebetalingane handsama som ein driftskostnad som blir fordelt systematisk over heile leigeperioden.

ANDRE LANGSIKTIGE AKSJEINVESTERINGAR Kostmetoden blir brukt som prinsipp for investeringar i andre aksjar m.v. Utdelingar blir rekneskapsført i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelinga er vedteken.

Å R S R A P P O R T 2015

Omløpsmiddel blir vurdert til det lågaste av kjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld i norske kroner blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

27

REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD

Dersom utdelingane vesentleg overstig ein del av opptent eigenkapital etter kjøpet, blir det overskytande ført til reduksjon av kostprisen.

NEDSKRIVING AV ANLEGGSMIDLAR Ved indikasjon på at balanseført verdi av eit anleggsmiddel er høgare enn verkeleg verdi, gjennomfører vi test for verdifall. Vi vurderer om gjenvinningsbeløpet på anleggsmidla relatert til den tilhøyrande vurderingseininga overstig balanseført verdi. Testen blir gjennomført for det lågaste nivået av anleggsmiddel som har sjølvstendige kontantstraumar.

Attvinningsbeløp blir utrekna som det høgaste av vurderingseininga sin bruksverdi og netto salsverdi.

Med bruksverdi meiner vi noverdien av framtidige kontantstraumar som er forventa å oppstå frå vurderingseininga, medan netto salsverdi blir definert som skilnaden mellom marknadsverdi på balansedagen og estimerte salskostnader.

I dei tilfella anleggsmidla i vurderingseininga er bundne opp i kontraktar og ikkje kan realiserast utan at kontraktbrot blir hevda av avtaleparten, brukar ein berre bruksverdi som eit alternativ for attvinningsbeløp. Framtidige kontantstraumar omfattar vurderingseininga sine kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar samt tilhøyrande anleggsmiddel sin terminalverdi ved utgang av dei kontraktane som eventuelt er grunnlaget for vurderingseininga.

Dersom balanseført verdi er høgare enn både salsverdi og attvinningsbeløp, blir det gjennomført nedskriving til høgaste av salsverdi og attvinningsbeløp.

Tidlegare nedskrivingar blir reverserte dersom føresetnadene for nedskrivinga ikkje lenger er til stades (med unnatak for nedskriving av goodwill).

SIKRING Konsernet har ikkje nytta verdisikring.

Å R S R A P P O R T 2015

KONTANTSTRAUMSIKRING Terminkontraktar som sikrar framtidige inn- og utbetalingar, blir rekneskapsførte ved realisasjon av terminkontraktane.

Verdiendring på sikringsinstrumentet blir ikkje rekneskapsført. Sikringsobjektet blir rekneskapsført på transaksjonstidspunktet.

28

Konsernet nyttar ulike sikringsinstrument og fastprisavtalar for å sikre kontantstraumane, då særleg innan ulike typar drivstoff og renter. Bruk av sikringsinstrument vurderer konsernet opp mot reguleringsklausulane i dei aktuelle kontraktane. Om aktuelle reguleringsklausular for ein kontrakt ikkje blir vurdert til å gje tilfredsstillande dekning for prisutviklinga på aktuell innsatsfaktor, vil konsernet kunne bruke tilgjengelege sikringsinstrument for å redusere eller eliminere prisutviklingsrisikoen.

DRIVSTOFF Konsernet brukar terminkontraktar for å redusere prisrisikoen i drivstoffmanknaden for dei kontraktene som ikkje har reguleringsmekanisme for prisendring. I månadar der aktuell marknadspris ligg over sikringsprisen, vil konsernet få utbetalt skilnaden frå motparten. I månader der aktuell marknadspris ligg under sikringsprisen, vil konsernet betale skilnaden til motparten. For aktuelt avtala volum, vil konsernet ha ein fastpris for avtalt periode.

RENTER Konsernet brukar rentebyteavtalar der vi avtalar renter og nedbetalingstid med ein motpart. I månader der aktuell marknadsrente ligg over nivået som vi har gjort sikringsavtale for, vil konsernet få utbetalt skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol frå motparten. I månadar der aktuell marknadsrente ligg under nivået vi har gjort sikringsavtale for vil konsernet betale skilnaden rekna etter resterande del av hovudstol til motparten. For avtalt beløp og periode vil konsernet ha fast rente gjennom slike avtalar.

Konsernet har i mindre grad gjort seg bruk av avtalar der vi er sikra ein pris- eller rentekorridor. Målet med slike avtalar er å sikre seg mot konsekvensar ved ekstreme utslag på underliggande prisutvikling.

VARER Lager av innkjøpte varer blir vurdert til det lågaste av kjøpskost etter FIFO-prinsippet og verkeleg verdi. Det blir gjennomført nedskriving for pårekneleg ukurans.

FORDRINGAR Kundefordringar og andre fordringar blir førte opp i balansen til pålydande etter frådrag for avsetjing til forventa tap.

Avsetjing til tap blir gjennomført på grunnlag av individuelle

REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD

vurderingar av dei enkelte fordringane. I tillegg gjennomfører vi ei uspesifisert avsetjing for å dekke forventa tap på andre fordringar.

ing av anleggsmidlane vurdert. Dette betyr at ein først gjer nedskriving på anleggsmidlane, før ein eventuelt gjere avsetjing for tapskontraktar.

Andre fordringar, både omløpsfordringar og anleggsfordringar, blir førte opp til det lågaste av pålydande og verkeleg verdi. Verkeleg verdi er noverdien av forventa framtidige innbetalingar. Det blir likevel ikkje gjennomført neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentleg for rekneskapen. Avsetjing til tap blir vurdert på same måte som for kundefordringar.

Eventuell avsetjing for tapskontraktar, blir balanseført under avsetjing for forpliktingar (langsiktig gjeld). Avsetjing for tapskontraktar knytt til varekretsløpet eller som har forventa oppgjerstidspunkt innan eit år frå balansedagen, blir klassifisert som anna kortsiktig gjeld.

Avsetjinga/nedskrivinga blir reversert i takt med eventuell reduksjon av negativ noverdi i seinare periodar.

KORTSIKTIGE PLASSERINGAR Kortsiktige plasseringar (aksjar og partar som er omløpsmiddel) blir vurderte til det lågaste av gjennomsnittleg kjøpskost og verkeleg verdi på balansedagen. Motteke utbyte og andre utdelingar blir inntektsførte som anna finansinntekt.

Ved ny utlysing av kontrakt på enkeltsamband innan ein eksisterande anbodspakke, gjer ein ei konkret vurdering om dette/desse sambanda kan vurderast som ein del av den opphavlege kontantgenererande eininga.

GARANTIANSVAR Venta utgifter til framtidige garantiarbeid knytt til sal/avslutta prosjekt er kostnadsført og ført som avsetjing i balansen.

Avsetjing blir basert på historiske erfaringstal for garantiar.

På fleire av anbodskontraktane har oppdragsgjevar opsjon på framhald av kontraktane. Det blir gjort ei vurdering om opsjonen vil bli utøvd og dermed skal inngå i kontantstraumane knytt til den kontantgenererande eininga.

TAPSKONTRAKTAR/NEDSKRIVING AV ANLEGGSMIDLAR Konsernet si verksemd inneber mellom anna at det blir inngått kontraktar med det offentlege om levering av kollektivtenester. For fleire av desse kontraktane har selskapet ein stor del av risikoen for utviklinga i fleire kostnadsartar (t.d. løn, rente og drivstoff), utan at inntektene blir endra tilsvarande. Dette kan resultere i at kontraktane blir ulønsame dersom kostnadene aukar i større omfang enn inntektene. Selskapet målar difor noverdien av framtidige forventa kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar i den enkelte kontrakt, der estimerte utbetalingar omfattar alle uunngåelege framtidige betalbare driftskostnader. Av- og nedskrivingar og finanskostnader er ikkje inkluderte.

VALUTA Pengepostar i utanlandsk valuta blir vurdert etter kursen ved slutten av rekneskapsåret.

INNSKOTSPLANAR Ved innskotsplanar betaler konsernet innskot til offentlege eller privat administrerte forsikringsplanar/-selskap. Konsernet har inga ytterlegare betalingsplikt etter at innskota er betalte. Innskota blir rekneskapsførte som personalkostnad.

Eventuelle forskotsbetalte innskot blir balanseførte som eigedel (pensjonsmidlar) i den grad innskotet kan refunderast eller redusere framtidige innbetalingar.

Å R S R A P P O R T 2015

I den grad den enkelte kontrakt blir rekna som ei kontantgenererande eining, blir kontantstraumen definert på same måten som den som blir lagt til grunn i nedskrivningstestar for anleggsmidla, med unnatak av at anleggsmidla sin terminalverdi ved utgangen av kontraktane ikkje blir tatt med. Dersom utrekningane viser ein negativ noverdi, balansefører vi dette beløpet som ei avsetjing. Før det eventuelt blir føreteke avsetjing for tapskontraktar, blir behovet for å gjere nedskriv-

PENSJONAR Konsernet har ulike pensjonsordningar. Pensjonsordningane er finansierte gjennom innbetalingar til offentleg eller privat administrerte forsikringsplanar/-selskap, med unnatak av AFP-ordningar og nokre ordningar som er dekte over drift.

Selskapet har både innskotsplanar og ytingsplanar.

29

REKNESKAPSPRINSIPP, FRAMHALD

YTINGSPLANAR Ein ytingsplan er ei pensjonsordning som ikkje er ein innskotsplan. Typisk er ein ytingsplan ei pensjonsordning som definerer ei pensjonsutbetaling som ein tilsett vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalinga er normalt avhengig av fleire faktorar, som alder, tal år i selskapet og løn. Den balanseførte forpliktinga knytt til ytingsplanar er noverdien av dei definerte ytingane på balansedagen, minus verkeleg verdi av pensjonsmidlane (innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikkje resultatførte estimatavvik og ikkje resultatførte kostnader knytte til pensjonsopptening i tidlegare periodar.

Pensjonsforpliktinga blir utrekna årleg av ein uavhengig aktuar ved bruk av ein lineær oppteningsmetode.

Planendringar blir amortiserte over forventa attverande oppteningstid. Det same gjeld estimatavvik som skuldast ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadene, i den grad dei overstig 10% av den største av pensjonsforpliktingane og pensjonsmidlane (korridor).

Å R S R A P P O R T 2015

SKATT Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både den betalbare skatten i perioden og endring i utsett skatt. Utsett skatt blir rekna med aktuell skattesats (25%) på grunnlag av dei mellombelse skilnader som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar samt eventuelt likningsmessig underskot til framføring ved utgangen av rekneskapsåret. Skatteaukande og skattereduserande mellombelse skil-

30

nader som blir reverserte eller kan reverserast i same periode, blir utlikna. Oppføring av utsett skattefordel på netto skattereduserande skilnader som ikkje kan utliknast og er underskot til framføring, er grunna ut frå venta framtidig inntening.

Utsett skatt og skattefordel som kan balanseførast, er oppført netto i balansen.

Ved oppkjøp av selskap vurderer ein om ein skal bruke noverdien av den utsette skatten på dei mellombelse skilnadene.

Skatt på avgitt konsernbidrag som blir ført som auka kostpris på aksjar i andre selskap og skatt på motteke konsernbidrag som blir ført direkte mot eigenkapitalen, fører vi direkte mot skatt i balansen (føringa skjer mot betalbar skatt dersom konsernbidraget har verknad på betalbar skatt og mot utsett skatt om konsernbidraget har verknad på utsett skatt).

KONTANTSTRAUMOPPSTILLING Kontantstraumoppstillinga blir utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalentar omfattar kontantar, bankinnskot og andre kortsiktige, likvide plasseringar som omgåande og med uvesentleg kursrisiko kan konverterast til kjende kontantbeløp og med forfallsdato kortare enn tre månader frå opphavsdato. Ved avgang av dotterselskap er balanseendringane som følgje av salet handsama på lik linje med andre balanseendringar i konsernet (i konsernet si kontantstraumoppstilling). Ein viser dermed ikkje netto kontantinnbetaling ved avgangen.

NOTAR 2015

Note 1. VARIGE DRIFTSMIDDEL

VARIGE DRIFTSMIDDEL MOR Kostpris og ordinære avskrivingar Kostpris 01.01

Bygningar, eigedom og tomt

Skip

Skip under oppføring

Transportmiddel

Driftslausøyre, verkty, inventar m.m.

Sum varige driftsmiddel

66 109

5 612 328

8 917

2 815

176 037

5 866 206

+ tilgang i år

0

0

41 797

0

4 954

46 751

+ tilgang overført av ferdige driftsmidlar

0

38 206

(38 206)

0

0

0

– avgang i år

176

25 374

–

665

17 118

43 333

Kostpris 31.12.

65 933

5 625 160

12 508

2 150

163 873

5 869 624

Akkumulerte ordinære avskrivingar 31.12.

Akkumulert nedskriving 31.12.

27 588 0

2 243 125 237 363

0 0

2 085 0

142 963 0

2 415 761 237 363

Rekneskapsmessig bokført verdi 31.12.

38 345

3 144 672

12 508

65

20 910

3 216 500

3 414 0

181 922 – 11 048

0 0

119 0

6 006 0

191 461 – 11 048

Ordinære lineære avskrivingar (%)

10%

3,33%–20%

10–20%

10–20%

20–33,33%

VARIGE DRIFTSMIDDEL KONSERN

Bygningar, eigedom og tomt

Skip

Skip under oppføring

Transportmiddel

Driftslausøyre, verkty, inventar m.m.

Sum varige driftsmiddel

Årets avskrivingar Årets nedskrivingar

Kostpris og ordinære avskrivingar Kostpris 01.01

128 516

5 984 617

8 917

2 815

179 648

6 304 513

+ tilgang i år

9

0

41 797

0

5 210

47 016

+ tilgang ovf av ferdige driftsmidlar

0

38 206

– 38 206

0

0

176

25 374

0

665

17 118

43 333

128 349

5 997 449

12 508

2 150

167 740

6 308 196

Akkumulerte ordinære avskrivingar 31.12.

Akkumulerte nedskrivingar 31.12. *

41 889 0

2 312 765 237 363

0 0

2 085 0

145 463 0

2 502 202 237 363

Rekneskapsmessig bokført verdi 31.12.

86 460

3 447 321

12 508

65

22 277

3 568 631

5 035 0

195 854 – 11 048

0 0

119 0

6 317 0

207 325 – 11 048

3–20%

3,33–10%

10–20%

10–20%

13–33,33%

– avgang i år Kostpris 31.12.

Årets avskrivingar Årets nedskrivingar Ordinære lineære avskrivingar (%)

Pr. 31.12.15 er det føreteke ei vurdering av verdien av Fjord1 AS sine varige driftsmidlar basert på framtidig EBITDA for den enkelte anbodskontrakt der det er indikasjon på verdifall.

Restverdien som er nytta er selskapet sitt beste estimat på verdien av varige driftsmidlar ved utgangen av anbodsperioden.

Eventuelle uavklarte opsjonar på kontraktsforlenging er ikkje teke omsyn til i nedskrivingsvurderingane.

Det er nytta eit vekta avkastingskrav for totalkapitalen på 5,5% etter skatt i berekninga.

Det er utført sensitivitetsanalysar der det er indikasjon på verdireduksjon og der det er gjort nedskriving.

Fleire av kontraktene er sensitive for endring i estimata.

Gevinst ved sal av driftsmiddel er klassifisert som andre driftsinntekter.

Å R S R A P P O R T 2015

Ein stor del av inntektene i selskapet er, og vil bli knytt til langsiktige kontraktar (anbod).

31

Note 1. VARIGE DRIFTSMIDLAR, FRAMHALD Investeringar og sal (salssum) for varige driftsmiddel (konsern) 2015 Investering

2014 Sal

Investering

2013 Sal

Investering

2012 Sal

Investering

2011 Sal

Goodwill Fou Maskinar, inventar og transportmiddel Skip Bygningar

Investering

Sal

588 0 5 210

322

13 043

1 878

13 781

38 206

1 000

19 497

20 400

367 788

9

600

2 900

4 746

43 425

1 922

5 808

24

105 142

3 699

20 001

275 224

67 012

595 132

9 548

28 000

7 598

970

13 417

14 250

Internt sal bussar/bilar Sum

35 440 22 278

386 315 48 001

288 630 68 006

714 279 27 496

Note 2. OPPLYSNINGAR OM DOTTERSELSKAP Dotterselskap Hareid Trafikkterminal AS F1 Administrasjon AS

Kontorstad

Eigardel

Røysterett

Hareid Florø

63 % 100 %

63 % 100 %

Florø

100 %

100 %

Molde

100 %

100 %

Sognefjord Cruise AS – under avvikling Bolsønes Verft AS ÅB Eigedom AS

Årdal

66 %

66 %

Måløy Reisebyrå AS

Måløy

100 %

100 %

Fanafjord AS

Florø

100 %

100 %

Fanafjord KS

Florø

90 %

90 %

Aksje-/ selskapskapital

Totalt antall aksjar

Vår tal på aksjar

Eigenkapital i datterselskap

Resultat i dotterselskap

Bokført verdi

1 200 1 500

1 200 15 000

710 15 000

3 185 3 568

304 3 308

768 4 082

Sognefjord Cruise AS – under avvikling

280

560

560

338

1 000

280

Bolsønes Verft AS

100

100

100

3 749

563

23 000 6 038

Dotterselskap Hareid Trafikkterminal AS F1 Administrasjon AS

Å R S R A P P O R T 2015

ÅB Eigedom AS

32

2 750

2 750

1 814

7 015

154

Måløy Reisebyrå AS

300

50

50

1 942

813

1 777

Fanafjord AS

400

400

400

4 573

856

4 407

Fanafjord KS

30 000

93 458

15 415

40 036

117 828

22 413

80 388

Avgjeven utbytte

Avgjeven konsernbidrag

3 750

1 113

4 863

Note 3. AKSJAR I TILKNYTTE SELSKAP Forretningskontor

Eigardel / stemmedel

Kostpris

The Fjords Farty I DA Sognefjorden Farty I AS

Flåm Flåm

50,0 % 50,0 %

13 000 3 030

The Fjords DA

Flåm

50,0 %

5 000

Tilknytte selskap

Partsrederiet Kystekspressen ANS WF Holding AS

25 973 5 999 12 915

8 853

25 866 40 099

49,0 %

13 382

5 083

2 491

Bodø

34,0 %

178 600

95 940

26 392

213 012

113 938

37 735

2015

97 937

2014

Sognefjorden Farty I AS

The Fjords Farty I DA

The Fjords DA

WF Holding

0 3 030

0 13 000

0 5 000

Bokført verdi 01.01 Netto kjøp

Bokført eigenkapital 31.12.15

Andel resultat

Trondheim

Sum

Endring i bokført verdi tilknytta selskap

Resultat i 2015

Andre

Sum

WF Holding

Andre

Sum

204 775

17 158 0

221 933 21 030

191 946 0

8 709 0

200 655 0

Tilgang som følge av avtaleendring Andel resultat Utbytte

0

0

0

0

0

0

0

8 820

8 820

0

8 853 0

26 392 0

2 491

0

37 735 0

12 829 0

426 0

13 255 0

Salg selskap

0

0

0

0

0

0

0

– 797

– 797

3 030

13 000

13 853

231 167

19 649 280 698

204 775

17 158

221 933

Bokført verdi 31.12.12

Selskap Fjord Invest AS Fjord Invest Sørvest AS

Morselskap Marknadsverdi

Bokført verdi

Konsernselskap Antall aksjar / andelar

100 300

9 134 0

Eigardel

Kostpris

Bokført verdi

9 075 300

100 300

Fjord Invest Industri AS

0

6 160

100

0

Møre og Romsdal Såkornfond AS

0

20 000

2 000

0

BookNorway AS

0

0

0

0

Norway Bussekspress AS

0

0

12 %

1 000

0

Fergebo AS

0

0

50 %

533

0

Fjord Tours AS

1 231

230

31 %

1 327

1 231

Geiranger Fjordservice AS

1 000

0

1 500

1 000

Andre aksjar og andelar

676

0

1 126

691

Sum aksjar og andelar

3 307

16 961

3 322

Å R S R A P P O R T 2015

Note 4. INVESTERINGAR I AKSJAR OG ANDELAR

33

Note 5. ANDRE FORDRINGAR MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

Lån tilsette Andre langsiktige fordringar

1 094 237

1 453 4 200

1 094 237

1 453 4 200

Sum andre fordringar

1 331

5 653

1 331

5 653

Note 6. LANGSIKTIGE FORDRINGAR TIL KONSERNSELSKAP, MORSELSKAP 2015

2014

Interne lån, trekk på konsernkontoen Lån til datterselskap

1 636 18 845

2 136 19 012

Sum langsiktige fordringar til konsernselskap

20 481

21 148

Note 7. MELLOMVERANDE MELLOM SELSKAP I SAME KONSERN MORSELSKAPET Kortsiktig fordring

Føretak i same konsern

2014

2015

2014

5 424

5 361

20 482

21 148

Kortsiktig gjeld

Føretak i same konsern

Langsiktige fordringar

2015

Langsiktig gjeld

2015

2014

2015

2014

20 294

14 644

0

0

Note 8. VARER Varelager består av varer kjøpt inn for vidare sal. Det er ikkje gjort nedskriving for ukurans.

Note 9. KUNDEFORDRINGAR

Å R S R A P P O R T 2015

MORSELSKAP

34

KONSERNSELSKAP

2015

2014

2015

2014

Kundefordringar til pålydande 31.12.

Delkredereavsetning 31.12.

70 877 – 1 692

87 769 – 1 692

83 446 – 1 692

90 099 – 1 702

Kundefordringar 31.12.

69 185

86 077

81 754

88 397

Årets faktiske tap på fordringar

246

551

246

551

Tap på fordringar

246

551

246

551

Tap på fordringar inngår i posten andre driftskostnader.

Note 10. ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGAR MORSELSKAP 2015

2014

Motteke konsernbidrag Andre fordringar på konsernselskap

4 863 561

5 211 150

Kortsiktige fordringar til konsernselskap

5 425

5 361

MORSELSKAP

Forskotsbetalingar Andre fordringar Andre periodiseringar – inntekter Havarikrav Tilgode meirverdiavgift Andre kortsiktige fordringar 31.12.

KONSERNSELSKAP

2015

2014

2015

2014

38 466 48 714

5 365 3 261

38 786 48 731

5 527 3 808

0

8 627

0

8 627

14 135

– 4 132

14 135

– 4 132

– 843

– 1 676

– 798

– 1 662

100 472

11 445

100 854

12 168

Antall

Pålydande

Pålydande verdi

Andel-røysterett

59 000 41 000

2 500 2 500

147 500 102 500

59 % 41 %

100 000

2 500

250 000

100 %

NOTE 11. AKSJEKAPITAL OG EIGARSTRUKTUR F1 Holding AS Havilafjord AS Sum

Note 12. EIGENKAPITAL Endring av eigenkapital i året:

Eigenkapital 01.01.2015 Årets resultat Avsett utbyte

250 000

360 924

Anna Eigenkapital 31.12.15

250 000

360 924

MORSELSKAP Minioritetsinteresser

Sum eiegenkapital

561 227 181 807 – 50 000

3 628 126 0

1 175 780 181 933 – 50 000

– 408

– 11

– 419

692 626

3 744

1 307 294

Aksjekapital

Overkurs

250 000

360 924

250 000

360 924

Anna eigenkapital

SUM

522 134 129 687 – 50 000

1 133 058 129 687 – 50 000

0

0

601 821

1 212 745

Å R S R A P P O R T 2015

Aksjekapital

KONSERN Anna konsernOverkapital kurs

35

Note 13. MINORITETSINTERESSER 2015

Minoritetsinteresser 1.1.

2014

3 629

8 594

Minoriteten sin andel av resultat

126

– 1 782

Tilgang/avgang minoritetsinteresser

– 11

– 3 183

3 744

3 629

Minoritetsinteresser 31.12.

Note 14. REKNESKAPSMESSIG HANDSAMING AV SKATT MORSELSKAP 2015

Betalbar skatt kjem fram slik: Ordinært resultat før skatt Permanente skilnader

KONSERN

2014

159 727

90 682

8 655

– 30 657

Grunnlag betalbar skatt

168 382

60 025

Endring i midlertidige resultatskilander

– 94 576

– 114 035

4 863

– 5 449

– 821 269 – 742 600

– 59 459

+/÷ Motteke/avgjeve konsernbidrag Fremførbart underskudd Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt)

2015

2014

300

2 354

Årets skattekostnad kjem fram slik: Betalbar skatt på årets resultat Skatteeffekt av konsernbidrag Justering utsatt skatt 2014

1 313 3 233

3 233

Endring utsett skatt/skattefordel i balansen

26 807

14 078

24 810

13 920

Årets totale skattekostnad

30 040

14 078

29 655

16 274

300

494

Skatteverknad av konsernbidrag

301

– 362

Sum betalbar skatt

600

132

Betalbar skatt i balansen kjem fram slik: Betalbar skatt på årets resultat

Spesifikasjon av grunnlag for utsett skatt: Skilnader som vert utligna: Driftsmiddel

1 491 892

1 393 761

1 496 820

1 398 702

Fordringar

– 1 692

– 1 692

– 1 733

– 1 719

Vinst – og tapskonto

55 779

70 448

55 725

70 380

– 26 839

– 32 665

– 26 839

– 32 665

– 72

– 11 968

– 1 056

– 13 906

– 2 306

12 098

11 539

25 177

Periodisering kontraktsbetaling Pensjonar Andelar i deltakerliknande selskap Underskot til framføring som følgje av fusjon

0

0

0

– 8 544

– 742 599

– 824 423

– 750 718

– 824 789

Grunnlag for utsett skatt/skattefordel i balansen

774 163

605 559

783 737

612 636

Utsett skattefordel/utsett skatt

193 541

163 501

195 934

165 412

39 698 279

38 545 266

235 911

204 223

Å R S R A P P O R T 2015

Underskot og godtgjersle til framføring

36

Eliminering Fanafjord KS og Fanafjord AS Utsett skattefordel i rekneskapen Utsett skatt

193 541

163 501

Note 15. PENSJONSPLIKTAR MORSELSKAP/KONSERN Tenestepensjonsordninger Fjord1 AS og F1 Administrasjon AS har kollektive tenestepensjonsordningar for alle tilsette. Ordningane oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon.

Bidragsbaserte pensjonsordningar Kollektive tenestepensjonsordningar Kollektive bidragsbaserte pensjonsordningar blir handsama rekneskapsmessig i samsvar med norsk standard for pensjonar.

Ordningane gjev rett til definerte framtidige bidrag. Desse er i hovudsak avhengig av talet på oppteningsår, lønsnivå, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og storleiken på ytinga frå folketrygda. Forpliktinga er dekt gjennom ei ordning i KLP og ordningar i forsikringsselskap.

Pensjonskostnad og forplikting/midlar er i noten vist under sikra pensjonsordningar.

Frå og med 1. januar 2011 er det etablert ei felles kollektiv tenestepensjonsordning for dei som er tilsette i konsernet etter 1. januar 2011.

Innskotsbaserte pensjonsordningar Innskotspensjon Innskotsbaserte pensjonar er ordningar der selskapet forpliktar seg til å betale ein årleg premie. Pensjon er avhengig av innbetalte midlar og avkastninga på desse. For selskapet er årets kostnad lik årets premie.

Pensjonsordningar for landbaserte tilsette i F1 Administrasjon AS Bidragsbasert pensjonsordning for landtilsette i F1 Administrasjon AS omfattar alderpensjon frå 67 år.

Ordninga inkluderar uførepensjon, og det vert gitt premiefritak ved arbeidsuføre.

Forpliktingane i dei bidragsbaserte ordningane er dekka gjennom ordningar i KLP og forskringsselskap.

Dei bidragsbaserte ordningane som er lukka for nye medlemmer frå og med 31. desember 2010, omfattar 30 aktive tilsette og 114 pensjonistar i 2015.

Pensjonsordningar for seglande tilsette i Fjord1 AS Seglande personell har eigen taiffesta tenestepensjonsordning.

Ordninga er sikra og omfattar 853 aktive tilsette samt 184 pensjonistar.

I tillegg til tariffesta tenestepensjon er det oppretta ei innskotsordning for sjøtilsette etter lov om tenestepensjon.

Ordninga yt pensjon frå fylte 67 år ved 2% årleg tilskot for kvart medlem.

Selskapet sine sjøtilsette kan gå av ved fylte 60 år. Dei har då rett på sjømannspensjon. Denne er finansiert ved trekk i løn og ved at selskapet betaler inn ein del. Selskapet sin del er klassifiert som innskotspensjon.

Avtalefesta pensjon Dei fleste tilsette utanom sjøtilsette er tilslutta ordninga om Avtalefesta Førtidspensjon (AFP) frå 62 til 67 år.

AFP-ordninga for 10 tilsette og 97 pensjonistar blir administrert gjennom KLP. Ca 50% av denne ordninga er sikra gjennom KLP og ca 50% tek selskapet over drifta. KLP klarer ikkje å skilje ut den sikra frå den usikra forpliktinga på AFP-delen. Difor klarer ein ikkje å skilje mellom sikra og usikra bidragsbaserte pensjonordningar, og dei blir difor presenterte saman som sikra ordning.

Den nye AFP-ordninga, som gjeld frå og med 1. januar 2011 er å sjå som ei ytingsbaserte fleirføretaksordning, men rekneskapsførast som ei innskotsordning fram til det føreligg påliteleg og tilstrekkeleg informasjon slik at selskapet kan rekneskapsføre sin proporsjonale del av pensjonskostnad, pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar i ordninga. Konsernet si forplikting er dermed ikkje balanseført som gjeld.

Å R S R A P P O R T 2015

AFP-forpliktinga etter den gamle ordninga var balanseført som gjeld (bidragsbasert ordning), og vart inntektsført i 2010, med unntak for den forpliktinga som knyt seg til tidlegare tilsette som no er pensjonistar i denne ordninga.

I noten for pensjonskostnader er ordninga vist som ein usikra pensjonsordning då denne ordninga ikkje er sikra i eit forsikringsselskap.

37

NOTE 15. PENSJONSPLIKTAR, framhald Pensjonar over drift I konsernet er det tre personar som får betalt pensjonar over drift. Kostnader og forpliktingar dette representerer er i noten vist under usikra pensjonsordningar. Konsernet har førtidspensjonsavtale med tidlegare konsernsjef og utbetalar 66% av løn frå fylte 65 til 67 år.

Denne ordninga er ikkje sikra og blir dekt av selskapet si drift.

Pensjonskostnad bidragsbaserte ordningar MORSELSKAP Sikra

Pensjonskostnad

2015

2014

Noverdi av pensjonsopptening i året

6 005

6 635

0

1 347

2 592

– 1 283

Rentekostnad av pensjonsforpliktingane Forventa avkastning på pensjonsmidlane

KONSERN

Usikra

Sikra

2015 2014

TOTALT Usikra

2015

2014

2015

2014

2015

2014

0

8 208

8 712

319

344

8 527

9 056

0

0

5 816

9 328

77

147

5 893

9 474

– 1 546

0

0

– 5 153

– 6 731

0

0

– 5 153

– 6 731

Resultatført planendring

0

0

0

0

0

– 14 285

0

0

Resultatføring av estimatavvik

0

313

0

0

2 682

3 047

32

–6

2 715

3 041

Arbeidsgjevaravgift

0

1 089

0

0

325

1 552

56

69

380

1 621

6 069

9 083

0

0

11 878

1 622

484

554

12 362

2 176

59 037

240 173

0

0

252 678

240 173

3 774

4 873

6 005

6 635

0

0

8 208

8 712

319

344

1 347

2 274 0

0 0

0 0

5 816 – 11 384

9 009 – 12 520

77 0

147 0

– 7 247

– 6 412

0

0

– 9 377

– 1 667

– 70

– 675

– 9 448

– 2 342

– 910

– 183 035 – 598

0 0

0 0

0 – 1 606

16 266 – 7 297

0 – 824

0 – 686

0 – 2 430

16 266 – 7 983

58 233

59 037

0

0

244 335 252 676

3 275

4 003

247 610 256 679

46 899

174 986

0

0

189 471

174 986

0

0

189 471 174 986

0 – 5 103

0 – 1 321

0 0

0 0

0 2 979

0 2 576

0 0

0 0

0 2 979

0 2 576

1 283

1 227

0

0

5 609

6 790

0

0

5 609

6 790

0 – 133 348

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

– 334

0

0

0

– 334 0

17 941

0 5 953

0 0

0 0

– 394 23 267

0 12 751

0 0

0 51

– 394 23 267

12 802

– 910

– 598

0

0

– 1 606

– 7 297

0

– 51

– 1 606

– 7 348

Verkeleg verdi av pensjonsmidlane ved utgangen av året 60 110

46 899

0

0

219 326 189 472

0

0

Netto pensjonskostnad

0 – 14 285

Endring i påløpt forplikting Påløpt forplikting ved byrjinga av året Noverdi av pensjonsoppteninga i året Rentekostnad på pensjonsforpliktingane Planendring Estimatendringar Opphøyr av ordning/ovf av forplikting frå dotterselskap Utbetalte ytingar frå ordningane Påløpt forplikting ved utgangen av året

256 452 245 046 8 527

9 056

5 893 9 156 – 11 384 – 12 520

Endring i pensjonsmidlar Verkeleg verdi av pensjonsmidlane ved byrjinga av året Oppjustering pensjonsmidler opptjent ek i pensjonskasse Estimatendringar Avkastning på pensjonsmidlane

Å R S R A P P O R T 2015

Opphøyr av ordning/ ovf av midlar frå dotterselskap

38

Overteke midlar frå DS etter organisasjonsendring Midlar ved planendring/ avkortning Innbetalt Utbetalte pensjonar frå ordningane

219 326 189 472

NOTE 15. PENSJONSPLIKTAR, framhald Avstemming av pensjonsordningane sin finansierte status mot beløp i balansen MORSELSKAP Sikra

Netto pensjonsforplikting Arbeidsgjevaravgift Ikkje resultatførde estimatavvik

2015

2014

1 878 – 1 950

Ikkje resultatførde planendringar Sum netto pensjonsmidlar (+) forplikting (–)

KONSERN

Usikra

Usikra

TOTALT

2014

2015

2014

2015

2014

– 12 162 – 1 711

0 0

– 25 008 – 3 791

– 63 206 – 8 912

– 3 275 – 462

– 4 003 – 532

1 905

0

31 836

63 014

0

– 257

31 836

62 757

0

0

0

0

– 356

14

– 356

14

– 72 – 11 968

2015

Sikra

0

0

3 037 – 14 438

2015

2014

– 28 283 – 67 209 – 4 253 – 9 444

– 4 093 – 4 778

– 1 056 – 13 882

– 9 103

– 4 093

– 4 778

– 4 093 – 13 881

– 4 093 – 4 778

– 1 056 – 13 881

Sum netto pensjonsmidlar (+) forplikting (–) er i rekneskapet balanseført som Overfinansierte ordningar

0

0

0

0

Underfinansierte ordningar

– 72

– 11 968

0

0

Sum netto pensjonsmidlar (+) forplikting (–)

– 72 – 11 968

0

0

3 037

– 9 103

853

1 013

0

0

883

1 075

30

30

184

177

0

0

298

292

2

1

Tal aktive tilsette i ordninga som inngår i pensjonsberekningane: Tal pensjonistar i ordninga som inngår i pensjonsberekningane:

3 037

0

3 037

0

Konsernet sine totale pensjonskostnader (bidragsbaserte og innskotsbaserte) Kostnad bidragsbaserte ordninger ifølgje note Kostnad innskotsbaserte ordningar

32 789 39 203

36 486

39 203

Sum pensjonskostnad

38 858 48 286

48 848

49 652

2015

2014

6 069 9 083

12 362

2 176

Avstemming av konsernet sine pensjonsmidlar/forplikting mot balansen SIKRA

Midlar Overfinansierte bidragsbaserte ordningar Sum pensjonsmidlar oppført som eigendel i balansen

2015

SIKRA 2014

2015

2014

0 0

0

Underfinansierte ordningar

– 72

– 11 968

Sum pensjonsforplikting oppførte som gjeld i balansen

– 72 – 11 968

0 0

0

0 0

0

Forplikting

0

0

– 1 052 – 13 881

0

– 1 052 – 13 881

Diskonteringsrente Forventa regulering av løn Forventa auke av pensjonar under utbetaling Forventa G-regulering Forventa avkastning på pensjonsmidlar

2015 i %

2014 i %

2,70 % 2,50 %

2,30 % 2,75 %

0,00 % 2,25 %

0,6-3.5% 2,50 %

3,30 %

3,20 %

Å R S R A P P O R T 2015

Økonomiske føresetnader for berekning av bidragsbasert pensjon

39

Note 16. ANDRE AVSETNINGAR MORSELSKAP 2015

KONSERN

2014

2015

2014

Avsett konstraktsbetaling

26 839

32 665

26 839

32 665

Sum andre avsetningar

26 839

32 665

26 839

32 665

Note 17. PANTSTILLING, GARANTIANSVAR OG LIKNANDE MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

Krav med forfall seinare enn eit år: Andre langsiktige krav

0

20 212

0

0

Sum

0

20 212

0

0

1 873 441

2 079 296

2 078 441

2 308 296

1 873 441

2 079 296

2 078 441

2 308 296

Sum gjeld med løpetid lengre enn 5 år

361 225

1 322 681

462 225

1 322 681

Sum garantiansvar, kausjonsansvar, garanti for trafikkløyve o.l.

374 613

165 638

379 613

480 638

Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjonar Sum gjeld

Bokført verdi av eigedelar som er stilte mot sikring: Maskinar, inventar og transportmateriell

0

423

0

423

38 345

41 759

56 696

41 759

Skip

3 157 180

3 297 375

3 459 829

3 613 956

Sum

3 195 525

3 339 557

3 516 525

3 656 138

Bygningar og tomter

Fjord1-konsernet sin likviditet er organisert i ei tredeling mellom ei konsernkonto-ordning, eit langsiktig låneengasjement for å ivareta eldre lån hos konsernselskapa og eit langsiktig engasjement for å ivareta finansiering av nye låneopptrekk knytt til nytt materiell generelt og gassferjene spesielt. Alle desse engasjementa er samla hos Nordea.

Dotterselskapa sine underkonti blir formelt handsama som krav, og gjeld på morselskapet Fjord1 AS. Innskot på konsernkontoen er klassifisert som krav på konsernselskap i balansen, medan trekk på konsernkontoen er klassifisert som gjeld til konsernselskap i balansen.

Selskapet sine krav er stilt som sikring for total gjeld i konsernkonto-ordninga. Total tilgodehavande i konsernet si konsernkonto-ordning per 31.12.15 er kr 333,0 millionar kroner.

Når det gjeld skattetrekkskonti har Nordea gjeve ei garanti til dei respektive kontorkommunar for skatteansvaret. på NOK 5 mill.

Utanom denne ordninga er det per 31.12.15 ikkje bundne skattetrekksmidlar.

Å R S R A P P O R T 2015

Langsiktig gjeld i tilknyttning til konsernavtale er per 31.12.15 på 1 873 millionar kroner. Gjeld knytta til ferjer og hurtigbåtar er pantsett i enkelte fartøy. For anna langsiktig gjeld er pantet knytta til vognpark, eigedomar og andre eigendelar i det enkelte selskap i konsernet.

40

Note 18. ANNA KORTSIKTIG GJELD MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

325 024 123 484

313 556 128 100

325 024 133 356

313 556 129 206

Påløpt rente/sikringsforretningar

10 513

10 461

11 937

10 461

Anna kortsiktig gjeld

32 907

36 438

43 851

49 461

491 927

488 555

514 167

502 684

Kortdatabase, sjøselskapa Skuldig / opptjent løn og feriep¸engar

Sum anna kortsiktig gjeld

Note 19. LØN- OG SOSIALE KOSTNADAR MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

Løn Arbeidsgjevaravgift

592 985 93 217

662 418 96 392

684 268 107 148

751 895 110 046

Pensjonskostnadar

38 885

41 242

48 848

45 553

Andre ytingar

22 972

23 779

23 110

23 005

748 060

823 831

863 374

930 499

1 119

1 151

1 248

1 350

Sum lønskostnadar Antal sysselsette årsverk

Ordningane er dekka gjennom forsikringsselskap og KLP. Totalt er det kostnadsført ein pensjonskostnad på kr 39.552 i Fjord1 AS. Konsernet sine pensjonsordningar tilfredsstiller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon.

Det er ikkje ytt lån/stilt trygd til administrerande direktør, styreleiar eller andre nærståande partar.

Det er ikkje ytt lån/stilt trygd som utgjer meir enn 5% av selskapets eigenkapital.

Ytingar til leiande personar Løn Pensjonsutgifter inkludert aktuarberegna kostnad for 2015 Andre godtgjeringar

Konsernsjef

Styret/bedriftsforsamling

2 115 055 65 749

897 145

133 056

Administrerande direktør er tilsett og mottek løn frå F1 Administrasjon AS. Det gis ikkje særskilte vederlaga ved endringer av ansettelse eller verv til administrerende direktør og styreleder.

Lovpålagd revisjon (inkludert teknisk bistand med årsrekneskap) Skatterådgjeving (inkludert teknisk bistand med likningspapir) Attestasjonstenester Andre tenester Tenestekjøp hos revisor

MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

1 235 6

2 520 49

101 0

2 709 49

0

35

0

35

168

145

18

156

1 409

2 749

119

2 949

Å R S R A P P O R T 2015

Revisor (i tusen kroner)

41

Note 20. POSTAR SOM ER SAMANSLEGNE I REKNESKAPEN MORSELSKAP

Andre driftskostnadar Rutekostnadar Skipskostnadar

KONSERN

2015

2014

2015

2014

21 113 581 287

21 816 615 434

21 113 532 244

21 816 615 434

Andre driftskostnadar

386 097

389 868

276 117

238 740

Sum andre driftskostnadar

988 496

1 027 118

829 473

875 990

Note 21. NEDSKRIVING FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

Fjord Invest AS Andre

0 0

1 133 969

0 0

1 133 969

Sum nedskriving finansielle anleggsmidlar

0

2 102

0

2 102

Note 22. ANNA FINANSINNTEKT MORSELSKAP

KONSERN

2015

2014

2015

2014

Valutagevinst Aksje-/ kundeutbyte

3 632 4 770

457 3 156

3 632 4 770

457 3 156

Anna finansinntekt

1 000

0

1 000

164

Sum anna finansinntekt

9 402

3 613

9 402

3 777

Å R S R A P P O R T 2015

Note 23. LEIGEAVTALAR

42

Varighet

Kostnadsført leige

Konsernet har ved utgangen av 2014 ymse leigeavtalar på skip og øvrige driftmidlar Leigavtaler skip

2020

61 885

I tillegg leiger konsernet ferja MS «Fanafjord»

2020

41 245

Leasingavtaler biler

2017

618

Note 24. SIKRINGSKONTRAKTAR Rente: Rentebærande gjeld med fast rente (kontanstraumssikring)

2015

2014

1 355 851

1 683 072

63 395

120 988

2015

2014

22 % – 22 242

42 % 2 664

Den faste renta i konsernet sine avtalar varierar og avtalane har varierande lengde fram til og med 2019 Urealisert ikkje rekneskapsført tap på rentebyteavtalar utgjer: Olje og LNG: Gjennomsnittleg sikra volum av olje og LNG i perioden 2013–2019 Urealisert ikkje rekneskapsført vinst/tap på sikringsavtalar utgjer:

Note 25. TRANSAKSJONAR OG MELLOMVÆRANDE MED NÆRSTÅANDE PARTAR Etter avtale inngår fylkeskommunen kontrakt om kjøp av tenester knytt til drift av ferje, båt- og bilruter.

Transaksjonar med nærståande part:

2015

2014

Kontraktskjøp Andre inntekter

101 075 3 981

97 011 3 015

Sum inntekter

105 056

100 026

2 035

2 523

0

0

Mellomværande med nærståande part: Fordringar per 31.12 Gjeld per 31.12

Note 26. ANBODSKONTRAKTAR KONSERN

Nedskriving av varige driftsmidlar Inntektsført periodisert inntekt knytt til varige driftsmidlar (anna driftsinntekt) Reversering nedskriving av varige driftsmidler Sum kostnad knytt til anbodskontraktar

2015

2014

40 000 0

55 100 0

– 51 048

– 33 700

– 11 048

21 400

Note 27. ANDRE OPPLYSNINGAR Fjord1 har rett til kompensasjon for bortfall av trafikkinntekter som følgje av at oppdragsgjevar endrar føresetnadane knytt til rabattstruktur og takstsoner utover det som var lagt til grunn i anbodet.

Utbetalingane frå oppdragsgjevar er frå og med 2010 gjort med atterhald. Val av modell som skal leggjast til grunn vil kunne påverke det endelege kompensasjonsnivået.

Selskapet sitt beste estimat er lagt til grunn, dvs at utbetalt rabattkompensasjon er inntektsført.

Å R S R A P P O R T 2015

Frå og med 2010 er det for ein del kontrakter ikkje gjennomført endeleg oppgjer frå oppdragsgjevar. For desse kontraktene vert det utbetalt ein årleg kompensasjon som blir inntektsført.

43

Note 28. REKNESKAP FOR VERKSEMDENE I KONSERNET Ferje

Driftsinntekter Driftskostnadar

Passasjerbåt

Catering

Gods

2015

2014

2015

2014

2015

2014

2015

2014

1 907 939 1 657 716

1 916 940 1 750 174

103 695 99 791

99 689 98 066

189 744 161 188

205 980 172 170

– –

– –

Ordinære avskrivingar/ nedskrivingar Driftsresultat

176 843

149 812

6 868

5 633

3 244

2 974

–

–

250 223

166 766

3 903

1 623

28 556

33 810

–

–

–

Driftsmidlar Investeringar

38 206

349 063

5 913

22 163

1 829

10 343

–

Bokført verdi

3 422 471

3 690 060

109 728

145 125

8 519

10 593

– 1 209

Andre forretningsområde / elimineringar

Reiseliv

Driftsinntekter Driftskostnadar Ordinære avskrivingar/ nedskrivingar Driftsresultat

Sum Norge

2015

2014

2015

2014

2015

2014

20 763 24 711

78 070 75 373

20 338 16 443

48 734 33 980

2 242 479 1 959 849

2 349 413 2 129 763

56

1 699

9 266

54 871

196 277

214 989

– 3 948

2 697

3 895

14 754

282 630

219 650

Driftsmidlar Investeringar

–

–

3 991

4 746

35 440

386 315

Bokført verdi

–

790

188 559

106 896

3 729 277

3 954 673

Note 29. NØKKELTAL 2015

2014

Totalkapitalrentabilitet (1) Driftsmargin (2)

KONSERN % %

6,9 % 12,6 %

5,4 % 9,3 %

Egenkapitalandel (3)

%

29,7 %

26,6 %

Eigenkapitalrentabilitet (4)

%

13,9 %

8,1 % 66,5 %

Likviditetsgrad (5) Gjeldsnedbetalingsevne (6)

Å R S R A P P O R T 2015

Marknadsfinansiering (7)

44

%

72,3 %

i år

7,98

8,85

%

61,9 %

63,6 %

1) : Totalkapitalrentabilitet

Årsresultat + finanskostnadar/ gjennomsnittleg totalkapital

2) : Driftsmargin

Resultat etter avskrivningar/sum driftsinntekter

3) Eigenkapitalandel

Eigenkapital/totalkapital

4) Eigenkapitalrentabilitet

Årsresultat/gjennomsnittleg eigenkapital

5) Likviditetsgrad

Omløpsmidlar/kortsiktig gjeld

6) Gjeldsbeteningsevne

Gjennomsnittleg netto renteberande gjeld/ årsresultat + ordinære avskrivingar

7) Marknadsfinansiering

Sum driftsinntekter – kontraktsinntekter rutedrift/sum driftsinntekter

45

Ã… R S R A P P O R T 2015

Ă… R S R A P P O R T 2015

Revisjonsmelding

46

47

Ã… R S R A P P O R T 2015

The Fjord1 Group in brief The Fjord1 Group is one of the major transportation companies in Norway. In the fiscal year of 2015 the company had a net profit of NOK 211.6 million, with an operating income of NOK 2.3 billion. This is a considerable improvement compared to 2014 with a net profit of NOK 111.4 million and an operating income of NOK 2.5 billion. The company had 1 235 employees at the end of the fiscal year 2015.

OWNERSHIP AND MANAGEMENT Fjord 1 is owned by F1 holding (59 %) and Havilafjord AS (41 %). The County council of Sogn and Fjordane owns F1 Holding AS, late in 2015 50 % of F1 Holding AS was sold to Torghatten ASA. This sale is disputed by the minority owner who claims first refusal on the shares. The Norwegian Competition Authority is assessing the market effects of the sale and is expected to make a decision by 1. July 2016.

FERRIES- AND PASSENGER BOATS The core operational area for the company is sea-based transport, by ferries- and passenger boats. In addition the company has operations in relation to catering, travel agency, and property management.

The ferries that connects islands to the mainland as well as roads across fjords, is an important part of public transportation and the infrastructure of western Norway. During 2015 there was an overall increase in traffic of 2.6 % on our ferry routes.

SAFETY AND ENVIRONMENT In the period from 2012 to present day Fjord1 has reduced the number of operational disruptions by more than 65 %. This is a significant reduction. The company will continue to make new efforts in order to uphold this positive development.

Income/ cash flow (million NOK)

2015

2014

Operating income

2.243

2.349

Operating profit before depreciation

490

435

Operating profit

283

220

Profit before taxes

212

111

Net profit

182

95

Net cash flow form operating services

386

309

50

50

3.858

3.964

Dividend Balance sheet (thousand NOK) Fixed assets Current assets

544

454

4.402

4.418

Equity

1.307

1.176

Long term liabilities

2.342

2.559

753

683

4.402

4.418

Total assets

Current liabilities Total equity and liabilities

Å R S R A P P O R T 2015

Key financial figures

48

Equity ratio

29,7 %

26,6 %

Return on asset

6,90 %

4,50 %

Return on equity

13,9 %

8,1 %

Ferries – passengers

20,7

21,5

Ferries – vehicles

10,0

10,5

Traffic development

Fartøyoversikt FARTØYNAMN BYGGJEÅR PBE Dryna 2005 35 Harøy 2006 35 Lote 2006 120 Bergensfjord 2006 212 Fanafjord 2007 212 Mastrafjord 2007 212 Raunefjord 2007 212 Stavangerfjord 2007 212 Årdal 2008 108 Davik 2009 45 Vågsøy 2009 42 Moldefjord 2009 128 Fannefjord 2010 128 Korsfjord 2010 128 Lifjord 2010 110 Norangsfjord 2010 120 Romsdalsfjord 2010 128 Boknafjord 2011 242 Hjørundfjord 2011 122 Storfjord 2011 122 Edøyfjord 2012 50

BÅTAR Skagastøl Fjordglytt Sylvarnes Vetlefjord Tansøy Fjordprins Solundir

BYGGJEÅR PASS.

1970 384 2000 81 2000 70 2002 70 2007 96 2011 295 2013 48

SKIP UNDER BYGGING PLAN LEVERING Hornelen 3. kv. 2016 Losna 3. kv. 2016

PBE

60 60

Å R S R A P P O R T 2015

FARTØYNAMN BYGGJEÅR PBE Driva 1963 29 Ørsta 1964 25 Goma 1968 29 Nårasund 1968 11 Bolsøy 1971 38 Tingvoll 1972 35 Fanaraaken 1973 29 Veøy 1974 50 Sykkylvsfjord 1975 36 Kvernes 1976 35 Aurland 1977 35 Solnør 1977 36 Tustna 1977 30 Aukra 1978 36 Eid 1978 35 Nordmøre 1978 52 Sunnfjord 1978 46 Bjørnsund 1979 61 Geiranger 1979 36 Stordal 1979 51 Stryn 1979 81 Solskjel 1981 35 Sogn 1982 110 Sognefjord 1984 64 Dalsfjord 1986 28 Selje 1987 72 Rauma 1988 73 Romsdal 1988 87 Gulen 1989 83 Tresfjord 1991 124 Svanøy 1992 89 Ivar Aasen 1997 76 Lærdal 1997 77 Glutra 2000 120 Åfjord 2000 35 Nordfjord 2001 54 Eira 2002 100 Hålogaland 2002 75 Volda 2002 100 Julsund 2004 99

49

50

Ã… R S R A P P O R T 2015

51

Ã… R S R A P P O R T 2015

GRAFISK PRODUKSJON: E. NATVIK PRENTEVERAK AS, FLORØ

GODT HUMØR | OPEN OG ÆRLEG | PÅLITELEG OG HELD LOVNADAR | LØNNSAM SAMHANDLING OG TEAMÅND | STOLT

www.fjord1.no