2004-10 by NATT&DAG

r-åT:

géM

'’ v *

. •

\yf |

; V

''i'f'r

|H^BM

«r 1! IL HHfJ" v'—-WW 1—

llvlililmll—' L 1—^^‘-l_ 7 1—

./'

Mim

BHV.j

• • •-•

% ,i#;

flflflp jt I EF øF um W- :»

V % ,, \

--.

M. JP m

/: Æy- -

:':' p|H§p|^^^|Hp^Lv.v JPflf||H|

sJl

«Be •'

'% -

'&i. r sSp% RJfiK 1%t? Jrm*

*%, fe

•''-'fefe i §1I|É :«* :'.. W *JP

' llfli' i

;ffV as,,

#• 'IfelÉF

.t:

pr ' '-Ät fl Jemltic i&r I WmJrut^M, %( JHM

Æ hm#*r

' f|

.**' ,v£1’ ./ f.

m•' 'v 'S

, *"

fe Ml%

flfc

ffiri fl

10 —

Jons

OnkiP -

Southpam J

.3P*

lil •ri

JaUfr

;jäXSsivi'- /'•*''/£y '

JÉ&Bsgllkx •

• ^yi

'%åå

, ..-.• " . j-iÆsm* p; * i,

f^r1

*’-

V;,

gjp^

H 8^w

SEI

.jdifl

&j«pgi»&3S

§'t?^

-’

-v. \ -

; ••

;

ffi?

«M

i§m$dm&&

' - ," 4-W^

':.

%"å

,:l %* /'' Wi fe

P®

f m±M ' - /'• ':""

;4,;

-;|

Å? V:

: ; ,: ::;: :;V:: --J

Ir '

- %/‘ c'<

;•/ ;> .,i.:r;

‘- 1

"•

ÆS

•

|||

' ff»' *;'<

HHBnp:

:ORÉA PARiS

#ls

fil ?mä

/ I

111111»

3flH « :J_y.v^så rv §”*

'^'lgpll iz

Majl

g I

ra E

'-vV#

El?

LjS

r~i

1El

NEW

> m

—

tJi

re rerø ra

]

—v|

:;|| Jigg

'fe Em

WtM

INVSrGEL >! fe. fe B l 'ilÉfe; ;fe

s 'sliÄ

’ \:

Long

fe'. ' :m

iH:

v •.

. \®f

•' •,:

• : itfl!.=SßHäk

Bl®fe

hold

residu MEGA

Äli

lasting

/ 1

“fe,.

STRONG

•

' 'f, &K

M— ,

igerofswetien.c

*> O# «|É|e Bp)%W

,/''

% \ \ W# x •' S> •«.

* «\ .*

jåfU i 'Æ.,i^;::i#iypÉP -’»• V!

'$$&'

' **$* 4

< '

...

;-.

TIGER OF SWEDEN

, a

&t " *>- x,**•- ll&LlwtiH «&& 3aæfe m

X.^^c4x' '*''•>Vi^;'; /<)?;^^v>':fe • w*- gæ$æ$|&& %**

ft^: 1 MÉM

>y -

jRH

-.a1

WmBSr

/ ? i'&z8&;,«.' A ' ~<é\

v-' r

V> '

JÉÉllplÉ^' &&-• v

:&*$

- <^y^jL"*" *"""'i

\ vsg&jiSw*1*

mV;

I i,

m lt

STIGER SWEDEN

/-” • .-

—mi iij Wi k »t

ø(,-

Éfa

å..

IBPilf

WM®

HHHU; av , /%1 k^V"' '

m. *"•<'

m^M-

'*gaB||B> ''iBU

« v

*<*

f> 1 f -

vi. 1 v--iv-i^ii) l^Y^'iiimT--i ,

9^8 -^-^81

Dk \

BY BJÖRN BORG

J||k V g 11 ||k Å „ , \JH|rL | .

Sil

9^| -

| '

-p \j

Concept Store Paleet Karl Johansgate 37-43 0162 Oslo

3 f» 5* ? 3 3 a» J£. o* 3 o 3 7T a» 3 T3 fl» 3 uh 3 3 ra -i a. c T3 fllo

fli 3 3 r» £ 3 o 5 | 3 1

2 |

i «I

f i

5 I > 3

cn g

1 >

2 i X 3.

Menns vold mot kvinner er vårt største menneskerettighetsproblem

Send: STOPP VOLD til 1960 -nå! Da er du med i Amnesty-kampanjen Stopp vold mot kvinner 3 kroner pr. sms-melding

»SS

>tfø

www.amnesty.no

40. lentor/kansert Slipknot vinner stadig mer aksept

12. Brev For et menneskesyn.

41. Klubb/kunst Housen: tidsrelevant eller en ana kronisme?

14. Simen Johan Beholder barnet i seg.

Salgssjef

Sjefredaktør Audun Vinger

Key Account Manager Bjørn Aune

Redaksjonssjef Nils Anker

Markedskonsulenter

42. Shopping Nesten like gøy som øyhopping, hiphopping eller namedropping.

Skulle egentlig slenge dritt om norsk hiphop. 18.Enquete Tulling, tulling på utestedet der, hvem er døvest i landet her?

44. møtesteder Hold deg unna Plata. 48. Skiver Raphael Saadiq overbeviser igjen. Særlig den shotgun-låta.

20. Ihnmns Dybdahl Dypsindig siddis.

24. Ilorges doueste falk Vi tør der andre tier.

54. Spill/lesning Det handler om å lese spillet.

28. Jeg fant, jeg fant! Fragmenter av liv.

56. film Han Tore Renberg er statist i den ene.

30.48 timer i Berlin 63. Sog® møter Bertne Zetlitz Twisted little star, du liksom.

39. Tidens Ond. “Poncho-feber”, kaller Aftenposten det.

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm Sverige red@nojesguiden.se

Bård Gullik Hagen Kjersti Hole

Økonomi

medianoijh

Synopus AS

Klubb-/kunstredaktør Peter Amdam

Utgiver

Teaterredaktør

Trykk

Bjarne Robberstad

Avis Trykk, Hamar

Skribenter

Scanning

Marit Andersen

Studio Technika

Silje Bekeng Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen Gaute Drevdal

86 000 eksemplarer

Isabell Langvatn Marius Lien Per Meland Gisle Normann Melhus Johanna Olofsson Sindre Olsson

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no

Torgrim Øyre

Stian Andersen Janna Gillen Marius Hauge Chris Holter Rune Kongsro Isabell Langvatn Sindre Olsson Anne Senstad Maria Svoren

Daglig leder Geir Eikenes

Media North Group Oy Lönnrotinkatu 32 A 6 00180 Helsinki puh. 0424 7251

Opplag

Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Gro Skorpen Ivar Winther

Natt&Dag er en del av Medi aNorth-gruppen

Natt&Dag Forlag AS

John Erik Frydenlund Janna Gillen Malin Johansen

Fotografer

Først tok vi Manhattan, så tok vi Berlin.

Jannicke Thommasen

Art direction Øyvind Boiand Frode da Costa Lia

16. Jnn9 & OnkIP

ISSN: 0805-0538

Omslagsfoto: Stian Andersen Fotoasssistent: Joachim Isaksen

Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55 bergen@nattogdag.no Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57 trondheim@nattogdag.no

Bombay ' pk

Darbar

Mr. Singh -1. kokk i Norge

ritfå U$j

Norges største og beste indiske restaurant! Utsikt til Karl Johansgt.! En ekte tandoori indisk restaurant hvor den erfarne kokk mr. Singh serverer eksotiske spesialiteter med kylling, lam, biff og reker samt veg eta r-rette r. Trolig landets mest utsøkte tandoori indiske restaurant. Sentralt på Egertorget, Karl Johansgt. 23b, 2. etg. Inng. Akersgt. Tlf. 22 33 63 72/73. www.bombavdarbar.no NB! Husk å bestille bord til 17. mai. i 10 NATT&DAG / OKTOBER

i1 m

5 f I I

lliÉlfjSS

/iar /e&mmet mr

Ferner Jacobsen t * * UNDERETASJEN

Q Juicy Couture • Rock & Republic • Chip & Pepper • Bruuns Bazaar • UGG • DKNY sko • Hugo • Petite bateau • Skipping Girl • Månestråle Cf Duffer • Juicy Couture • UGG • DKNY sko • Hugo • Hugo Boss • Armani Jeans • Bruuns Bazaar • Månestråle • Chip & Pepper

ier

Må

“

«gt»# ’• \ Øj B /Lm| |% A A A |uP rmwwll 1.1/1 M

æM mmA

gflft, flfQyy 1

mAfif W\ W ® \ ®

I§ É§

® 3

\ * M

m 1

få j§ f rfr,

Kjære Natt&Dag.|esere

A|l J_ nOmOTlie Øl (10 | møSt

Nei, det er artig med musikk.

Hei

bot av akkurat samme årsak! Skjønner? Med et kort jeg allerede hadde kjøpt med m/ne egne penger\\\ Never you mind at det

Kjære Natt&Dag-redaksjon!! Er det her man sender inn leserbrev? Skjønner ikke stort. Grunnen til at jeg jeg skriver er at jeg

Så i deres positive omtale av Muchu Mas at den er er eid eid av av en en tidlitidlichu Mas at den gere bassist i Wall of Voodoo. Dette medfører ikke riktighet. Han

“bare” var flexikort, jeg hadde kort, ikke stemplet stemplet ennå, ennå, kort| hadde hadde ikke og hvis jeg sier at jeg har, ok, g/emt % stemple, - regner jeg med

som eksilnordmann har et sårt ønske å komme komme med: med: kunne kunne der dere ønske å være så snille å oppdatere websiden litt oftere og i samme sleng-

spilte trommer-

å bli forstått! ADHD!!!! Ferdig, punktum, slutt.

en gjøre den en liten smule fyldigere? Avisen deres deres har har alltid alltid fyldigere? Avisen vært vært en en kjærkommen kjærkommen kilde kilde til til os os lostoff og topp underholdning gegr

S ™ "

du kaller restauranten Muchu Mas. Dette medfører ikke riktighet. Restauranten heter Mucho Mas.

Heisann. Kul ‘allo ‘allo-referanse, forresten. Har du ikke fatta noen verdensting? Det er jo synd på Oslo Sporveier. De er blitt så

Besserwisser, du lissom.

ræva at de nesten er kule. Ingen vi kjenner driver med sånn døll trikkesniking lenger. Man skal

venner som deg, hvem trenger fiender?

tremt utsatte for emosjonelle skadersom i altfor mange tilfeller

ter han si meining kun var strilar tilstades. Nazareth, Smokie, Sla-

j|8raR

fører til selvvalgt død -og det søppelet av homofobisk mobbing dere hele tiden presenterer kan

de, er døme på grupper under genren strilerock. Ein er litt nysgjerrig på denne genren, og etter

BBB

være dråpen som får begeret til å renne over. Siiutt med det da,

åha samanlikna genren med blipp/blopp/hip/hopp/og den

amøber, hvis dere “elsker homoer’’!! Mine egne holdninger til fengselsinnsatte er bevisste. For det første er det bare de uintelli-

sokalla bergensbylgja sine fremste musikalske misjonærar har ein kome til fylgjande konklusjon, for % nytta inspirasjon frå eit kjent

kw^liføfSSliCflilS _ ® hlSUlt IllUSikkøll-

gente forbryterne som blir tatt, de intelligente slipper unna. For det

slagord: Strilerock er “the real thing”, basert på arven frå Chuck

VH Pl fl ät"«IT SOIH IIICIUCH Cllj «Wlll

andre er mange mennesker ubegavete og har hatt darlige opp-

Berry Stones, og Beatles mm La det væra klart, at ute her på

rföl (XV I andre UCI Cl I aiiuie

om å skade andre mennesker slik

har, når dykk leikar “rockesosio-

alle forbrytere gjør. Homofile derimot, er de snilleste og mest harmløse mennesker som finnes

nomar” og skal anmelda alle dei som gjer uf ut CD-platar, under fana "bergensbylgja”. “bergensbylgja”. Her er dei mest

og de de som som prøver prøver åå skade skade dem dem,' slike slike som som dere dere ubegavelser ubegavelser ii Natt Natt & Dag, Da& er på linje med forbrytere: skadedyr. Når skal dere våkne

kjente som es eg saknar saknar seriøs seriøs ki ente som handsaming handsaming av av ii bergenspressa: bergenspressa: L Svigers- og 0gsvogersrocken svogersrocken (t.d kokt kok). saman i eit famileselskap,

OPP-

ska me begynna å spela igjen, eg har noko Creedence på lur so me

Æmmrn

ODDleV Amsterdam i sitt rette miljø

og etter djtt eget hode _

takket være

. _

lavprisbilletter fra det hollandske flyselskapet Basiq air. • Rpcfill din billett oå‘ DCÖUII Ul. U...CU «w w*

kunnskaper om homofili og lest kunnskaper om homofili og lest

Ja, det er her man sender inn leserbrev. Websiden er under om legging. Og hvem er egentlig du for en jævla dritt? “Ta en hånd jobb”? Neppe. Og ikke vet vi hva det er å “streame italo”, men det høres definitivt ikke bra ut. Med

lurar på om han tok DNA-test av dei par i-usen frammøtte, der et-

•

1 1 iMOi8• W Wl I 1 |

jHb

1 .

Hir «0 BBF fa Bj ,,(&i W B‘

W B M

sp,.,

|||

Anders Aas

yjå

PS: Det eneste morsomme i dette nummeret var anmeldelsen av

kw Transavla My 11 Ml w *

.. .

„r,

, „

andre avgifter er inkludert Prisen baseres på gjeldende eurokurs. Best.ll på basiqair.com eller ring Lysten på licante eller Malaga? Mer informasjon finner du på hjemmes.den,

12 NATT&DAG / OKTOBER

97.

kan p| anka ?) 2. Burning Heavy Metal (musikk som ligg ein oktav over dekkskriding med lavt lufttrykk| med gitarar blanda med steinsprut?. Fandens rock

restaurant Carib, der det heter

(dum og dej|ig, øl, øl, og meira øl,

" De1; betyr en hel bråte indiske (les pakistanske) restauranter og en god bunke asiatiske.” Hirr, hirr...

tekstliner). Det er sikkert fleire undergenrer, men dette ser eg på som ej oppgåve for dei som er “faglig utdanna" innan musikkiournalistikken til åta seg av. Det

Hei Anders. Denne gangen glem-

* Prisen gjelder enkeltbillett fra Gardermoen til Amsterdam (Rotterdam Airport) som bookes v,a internett Flyskatt og

, døt IKlCSØ _

faggrupper, og

Fortsatt irritert hilsen M

Vennlighilsen Nazi-Kenneth

vik S|St helg gjekk so langt at ein

Ajp

jkke sparke de som ligger nede.

Levekårsundersøkelsen og seiv-

B B Må

når man tørster etter litt news fra når man tørster etter 1 heimstaden. Ikke at jeg lider noen heimstaden. Ikke overlast - jeg sitter og streamer overlast-jeitalo og oppdaterer meg på As italoop straffic i skrivende stund, men stm som sagt; dere er savnet! Keep it real og ta håndjobbl!

mordsstatistikken ville dere visst at homofile ungdommer er eks-

røpf||k

BS ja jjjj

nerelt. Derfor er det trist å logge seg på uke etter uke og se de samme (og veldig få) artik1 artiklene

øm strilerockgenren og andre “undergenrer”. Rundt om i dei urbane hippe musikk redaksjonane set det ein del, |a ein kalla dei “strikkahuve skjeggebuss”-anmeldarar og kategoriserar ejf musikalsk fenomen kalla strilarock. BA sin Pulsen-anmeldar av Nazareth-konserten i Knart

51. Hadde dere hatt elementære

A/rr» 1 POrt)

ågJBB Hnl

Vennlig hilsen X

Hei Så i ditt brev om Mucho Mas at

f| f f)

*** BF fa B Jr .. Wk---

ler dyp hasjbrummel over hjelpeløse beats. Flammerocken har en stadig ekspanderende galli-

tet mitt. Etter den gangen har jeg fått bot etter bot etter bot etter

KristenfundamentalisTen (sto det i leserbrevet mitt, ikke m): I tilsvaret skriver dere at jeg preker for menigheten. Neppe. For det første var brevet primært myntet på leserne, ikke redaksjonen, men redaksjonen beviser også i septembernummeret hvor homofobiske dere er, se side 16,20 og

llt

Jeg kjørte T-banen med ustempletmånedskorttostasjoner, og da jeg gikk av på Grønland fikk

finnØSi

første’ det vil si telefont®rrorte' nåringer som slenger dritt om folk som tror de er noe, i fistel el-

renessansen for hulderpopen, som helt soleklart er i emning.

Ä Æl

ikke ut til å forsvinne med det ikke ut til å forsvinne med det første, det vil si telefonterrorte-

fra før av, ble jeg sint da jeg ikke fikk lov til å stemple månedskor-

Fortsett å gjøre den godejobben! Besserwisser

stått sterkt her i landet. Margarets, Number Seven Deli er representanter for dette fergeleie og “Ringe og Kinks-platesegmentet. Kinks-platesegmentet. “Ringe på på og og stikke stikke av-hip av-hip hopen” hopen” ser ser

mennesker som

Kristenfundamentalismen

pris fra

Hør nøye etter _(l ’ m only going t0 say fhis once)-mens jeg forteller dere den fulle sannheten:

jÆ _ & I mfå J$t| MB H V i IftflMJIl W

det 20. århundre og i rekken av prominente beundrere finner vi bl.a. Jean-Paul Sartre og Jacques Derrida.)

Hei Kurten, lenge siden. Det går bra i Lonevåg? Svelepopen har jo ien årrekke

1.'; w — P

Kurt Olav Helle 5282 Lonevåg.

onsfigur i Kristopher Schau. Og vi tør ikke engang tenke på

SSfåk Jfg nW MÆm wr W

•

for problembarn. Fengslet (for tyveri) første gang i 1943. Livnærte seg i lengre perioder som tyv og prostituert. Regnes blant Frankrikes største forfattere fra

jeg750,-ibot. Deterhelehistorien. Og iog med hvor fattig jeg var

Mfe

ikkje fylkeskommunen inn? Rugar ikkje dei på nokre stipend måveta som kan hjelpa på fagleg oppbyggjing?

harmlØSØ .

I# Ul VI Jf mr M ”

m Érn A H ll mily B

(Kjapp biografi, til orientering: Jean Genet (1910-1986). Fransk forfatter, dramatiker og forbryter. Tilbrakte mesteparten av oppveksten på diverse institusjoner

i I

g. É M* få fiBÆ M-IV1

Jm É[

M yi

s.kkanmeldarar, som det er i andre faggrupper, og kvifor grip

|—

I ... , 9 SnillØSfØ II. l-r

JF <Hg||ggr |T HHp'' PS ' I

|f fI# W

«fTTjJ

BmBB m lill 11 H J ", W

9H Hj

j å AÆ m i> É JÉ ifååk O m/w m ByB ØJØbTJQB » m

miihi

m M

W fg| 11 gl' 8|

hørt om Jean Genet?

rfu . skryte gv *du har dok.

for

. kup kategorisera

torgrad. Apropos dine holdninger t|| fengselsinnsatte, homofile,

grupper som t d Nazareth, Smosom kun strilerock. Er det

forbrytere og skadedyr: Har du

ikkje kvalitetssikring blant mu-

bifil»»* o>a>Sn llfluo KVIIOr glip IKlVjG

y n Atlfjunillllll I..IL munn 11 lyiKCSKOIllHlII11611 lyiltøSIvOlillllUlr aj j ow inn 11111 r

1. uofse^mniuwo>|

jfi 8 •is JL *P^ Mbm? t®#

.„

J|ff|

ZWmfåM «@F *

rn&m? M

«1HK

'SJfT

i/-'1 f?.-.

%}£'

f# / |

J-.

ijjS&Sær-^

+&& w* A'..'v-^#wf sf A-U vfeFil ” >W*? h % w®W®% »PlflPr; •f* TJLv

4 4 ölßp vi | «& « * *®l iUSt fllrffl

,**

h^æPg^^^w»^i8l?jg«rar srlår*MMgtaf^SjWr

,,4®!#!%

apfefi

Sp #5 J&tfr

«pir

*#r

æJr

*m*wIe

,ØR I y* . ffiffite. I'gaßy

0-?

,- ; 4'w

« y yp < '

. '-'

TI; iP®81!l

ISs”

J;-' 'fvZ kj

„w/

# -v: -, . " ,,-~y

.; '

:*^- v

T.:+v<

*ÆKp*ÆjKtjt& P

• - *" >

wMyjSS '

<•• »

. .

i1 ‘

’

‘Vi

jff8

> '^»‘^

r* <*

!• « 1

-vyv.

J%j *

,,' ••« «•*<

j,-’ v

. 1

1» vUSøsS ’ '"-Æ1? yj>^.:- j:

'\i£"

'•*' *'

" i

-•'*; I ’•’;

•:: .;.

•

iiL-.

„ -\j* r ? ...,-.. ; .

•

( ,_,.

F |

®il

;1W

£*'

";V

•T

.-' :/ >:

• - '' -1 '.. ' P

' '

«p— as&szmsme*

•••'.

-v«...

-****<*-

DDJSDUDJq ®I

EBllllllÉ

«li *k-

IfF

~~.~z\

Wn^1

dffg* SsyyBri-"

' 0R

* J

rjHHHI

JlA

Ri" £NT s <^- ;i

v •

jj|

E• *

—

-Æm

W 4:'

J||-|

• «

.M||Bp

1| £

’

,. . *

hH|4

':~ rcS* :\ %fe...iyr^,*!gSM t ;...... : -\. :- '

>-a «i :Srf®:;v

fe,.

' ,. Uv^:. S ?3«:--.-.V:>..: .; * >;. r

-I..-V;-.

.&$.

Ä :?i TEKST PETER ANIDAM FOTO ANNE SENSTAD

heller en nifs kvalitet. Død og fordervelse er liksom rett rundt hjørnet, - Barn er vel ikke uskyldige, seiv om de

Før i tiden, før alle snakket svensk og engelsk, kunne Johan være et belastende etternavn her i landet, “helt johan” tilsvarte da dagens adjektiv “harry”. Sannsynligvis merket ikke kunstner du jour Simen Johan mye til hans potensielt mobbe-genererende etternavn. Da han var seks år gammel flyttet han nemlig fra Oslo til sør-Sverige. 19 år gammel flyttet han like greit til NYC. I New York har gutten vært siden og norsken hans har blitt en smule gebrokken med tiden. Han er en av mange norske kunstnertyper som har fått dreisen på det borte i “eplet”, og har hatt en rekke separatutstillinger i kredible gallerier. Men barndommen har forfulgt Johan gjennom hele kunstnerskapet. “Barnet” har nemlig vært tungt til stede i hans kritikerroste fotografier, både som objekt og som implisert aktør. Fotografier av barn utstyrt med en rekke rekvisitter som trehjulssykkel, fotografiapparat, lekepistoler o.l. har vært med på å løfte Simen Johans virke opp og frem. Natt&Dag spør ham like godt om hvorfor han er så opptatt av barnet. - Vel, alle har vi vært barn en gang. Barn handler mer på impuls og intuisjon. De bruker fantasien for å forklare verden og for å få den til å henge sammen, begynner Simen Johan. Nå skulle en kanskje tro at det var snakk om en nesten idylliserende uskyldstilstand Johan snakker om her, men bildene hans innehar

nærmer seg verden på en mer uskyldig måte. Voksne er mer opptatt av kontroll og av å skju le seg. Du kan kanskje si at barn mer er ofre for sin egen menneskelighet. På sett og vis er barns forsøk på å gi verden mening parallelt med måten religionen og primitive kulturer gjør det på. Det er likheter mellom barns lek og ritualer, for eksempel. Barnet oppfatter at det er noe som heter død, men blir forvirret av den, fortsetter Simen Johan. For ham blir kun sten også en slags måte å undersøke og begri pe verden på. Sånn sett agerer han kanskje som et slags forrykt barn når han arbeider. I de siste års produksjon har imidlertid barnet som motiv försvunnet fra bildene. Hvorfor det? - Det har vært for mye fokus på “barnet per se når folk har snakket om bildene mine og det har føltes som en avsporing fra prosjek tet mitt. Ved å fjerne barnet fra bildene tillåter man tilskueren å forestille seg barnet. Det er viktigere for meg hva som fører til tanken enn selve tanken, forklarer Johan. De siste bildene hans, som også vil vises på Kunstnernes Hus i oktober, består av forseggjorte tablåer, være seg installasjoner amerikanske, skandinaviske og østerrikske landskaper eller konstruerte sett laget i atelieret. Gåtefulle scenarier, der en ved nærmere ettersyn kan oppdage små de taljer som matrester, leketøy, dyr, gule flekker i snøen, dukker og så videre. Dette kan være

14 NATT&DAG / OKTOBER

tÄ-A;;..

\ V

<*- >f tJ? #^

;» \ -

./ . / • /

jÄjMÉP .,jÉff"

. ' ..^ååø^JT • -

A , ttåmt r

-- '- • JlSShjw.

'^»gg^ ._*

-^^Kv

”t* produkter av et barns fantasi, og tidvis kan de forlatte rommene virke uhyggelige, ja, nesten som i Blair Witch Project. - Ja, jeg er nok opptatt av det “uhyggelige” og kartleggingen av det. Barn som leker på forlatte steder, ritualer, og dyrs territorielle markeringen Og alt er ikke bare lek. Det forekommer meg at både territoriell pissing og krig, for eksempel, handler om å avgrense og merke verden. Religion og vitenskap lager også förklaringsmodeller for verden, av det man ikke forstår, av det som er uhyggelig. Jeg håper at kunsten min kan komme opp på et slikt nivå, sier han. Han har tidligere uttalt at han er en slags psykolog og vi undrer hva slags psykolog han egentlig er. - He he, jeg har nok ingen bakgrunn fra psykologi. Jeg er opptatt av galskap og jeg prøver å forstå. Jeg føler at jeg er på vei til å forstå visse ting, sier Johan. Men når alt dette høyttravende er sagt er ikke kunstneren snauere enn at han innrømmer mundane tilskyndelser til sin kunstneriske virksomhet, som for eksempel at det ene bildet med spindelvev ble påbegynt etter at han hadde sett Spiderman på kino. Smart som han er, hevder han også i forkant av sin første utstilling i Oslo, at hans norske røtter har blitt en viktig kilde til inspirasjon. - Det slår meg at norske og skandinaviske kritikere plukker opp aspekter ved arbeidet mitt de amerikanske ikke ser. Spesielt gjelder dette de mørkere bildene, bilder med mytolo-

1^1 giske føringer. For eksempel var bildet med elefanthodeskallen i låven veldig viktig for nordmenn, mens amerikanerne ikke reagerte på det i det hele tatt. De er mer opptatt av de lysere bildene, forteller Johan. Så gjenstår det å se hva Oslo-publikummet hefter seg ved. At det ligger mye arbeid bak fotografiene skal ingen nekte for i alle fall. Mange av dem er ni tid behandlet i computer og kunstneren fortel ler at han ikke produserer mer enn ti arbeider i året. Andre fotografier er straight foto, men li kevel tidkrevende, da han jobber mye med iscenesettelsen. - Fotografiene er egentlig bare dokumente ring av en installasjon. Foto er bare en liten del av det jeg driver med, og merkelappen foto graf er jeg lite fornøyd med, avslutter New York-kunsteren som nå endelig får komme til Oslo for første gang siden han var fjorten. Wel come back, Johan. 0 — Simen Johan stiller ut foto sammen med Mette Tronvoll på Kunstnernes Hus, Oslo, fra 15 okto ber. Forbered deg på www.simenjohan.com

—1

STERKERE HAR DEG SOM ER AKTIV. R

FOR

GARNER FRUCTIS SHÅMPOO

Prøv Gam ier Frudis

% i \ X\ \ \

:f ;

Det er bevist at håret blir dobbelt

% '•

aktivt fruktkonseriTat!

så sterkt * Garnier Fructis henger

X \

med på en aktiv livsstil. \

iå 1

y^p.

>.'t:

».fvi' i f Bgf

\å?.\ ]{ ic IXJsO \L5L LO * Xi \'

'v '

HL \wk

'1 ;

||^

* m

MED AKWT

I m

pfciiS;fil?^^^RKEfsID£ SHAMPOO :WMrW

NORMALT HÅR CD

"CD TD TD CD E o ö) "Ö

i o

Vinn sportsutstyr for kr. 10.000! Hent konkurransekort i din butikk.

••*GARNIGR

ÉT

jir

'V' y: *:å%SlK

. / i',.;,

ndelogikk Jnn9 og Onklp diskuterer norsk hip hop TEKST IVAR WINTHER FOTO PER HEIMLY HIMMEL OG HAV, som tiden flyr. For å sitere Henning Kvitnes: “Tia er’e ingen som kan snu”. Cast i Equicez beskrev også tidens flyktighet ganske treffende med ordene “Så lenge hora er stein”. Norsk hip hop feirer tjue år i år. Vil du vite mer om dette, bør du lese Øyvind Holens eminente bok Hip hop-hoder. Et sam let kultur-Norge, med Kjartan Fløgstad i spissen, har endelig anerkjent rapping som en fornuftig måte å uttrykke seg på. Men hvordan ser norsk raps historie egentlig ut? Er det noe tess? Er det noen fete låter å snakke om? Fortiden er en stinkende haug av gamle minner som ikke kan brukes til noe som helst. ELLER??? Uten å vite noe om förtiden skjønner vi ikke det plukk av nåtiden. Derfor spilte vi noen utvalgte norske hip hop-låter for norsk raps new kids on the block, Jaa9 og OnkIP. DIAZ - “Motherfucker” Jaa9: Hm. OnkIP: Har du sett motherfucker-joggedressen min? Fet, ikke sant? Når jeg går rundt med den, så kommer folk og peker og synger “hva ville du gjort motherfucker?” Flyten hans er jo helt Rockwilder. Eller KRS 1, egentlig. Jaa9: Jeg liker det ikke. Denne lå jo som MP3 på Stress ganske lenge før den kom. OnklP: Han har noen interessante syngeflows. Hør der! Jaa9: Jeg foretrekker Diaz på engelsk. Men jeg skjønner jo ikke spansk, da. OnkIP: Det er lett å si noe dritt om Diaz, men hva er vitsen? Han er en fin fyr, og han er jo helt kompromissløs på stilen. WARLOCKS - “Flashbacks” OnkIP: Dette er barneskolen, femte eller sjette.

[~16 NATT&DAG / OKTOBER

Den var så rå, den er jo rå. De gutta er hardcore. Jaa9: Det var bra taggemusikk da vi bomba på Lillehammer og sånn. OnkIP: Det er en av de få ordentlige norske klassikerne. Vi visste ikke at det fantes noen bra norske greier før Warlocks. - Fin sang. Jaa9: Da den kom var produksjonen helt fin, med strykere og shit. Det lå jo i tida. Bra det her. KLOVNER I KAMP - “Nattens sønner” OnkIP: Oj. Jaa9: Denne låta her fikk jo en eller annen pris fra Språk-Norge eller noe sånt for å være den beste norske rapteksten som noen gang er laget. OnkIP: Han er veldig hard på enerne i takta, ikke sant? Bara-pa-PAMMIl! Pa-PAMMMM!!! Altså, det er jo en kul historie, det er bare det at jeg ikke får helt med meg hva den egentlig handler om. De holder seg jo innafor sin egen genre, det skal de ha. Vi gidder ikke å diskutere om det er hip hop eller ikke, de treffer jo sitt publikum, og alle er fornøyde. Jaa9: Jeg er ikke helt enig i at dette ef Norges beste tekst, altså. OnkIP: Men det er i det minste storytellerrap. Jeg hørte på den da jeg sto på snowboard på Hafjelll, da jeg kjøpte påmmfri. Dansken spanderte en pjolter på meg en gang. Jeg visste ikke hva det var en gang. Det var faktisk ganske ålreit. Alle skal pisse på Klovner, men jeg synes de er litt koselige. De står ikke i veien for det vi driver med. FREMMED RASE - “Fem flate øre” OnkIP: Banjo er FETT! Det her er jo mye bed re enn den dancehalldritten de driver med nå for tida. Trønderhardcore er bra, men ikke trønderdancehall. Og danseband. Danseband er fortida og framtida.

Jaa9: Det er store forskjeller innad i gruppa i forhold til poesi-nivået. For å si det mildt. Vi kjenner dem fra langt tilbake. Jeg er halvt nordmøring, så jeg synes ikke dialekta er så jævla pussig. Fremmed Rase kom med plate omtrent samtidig med Spetakkel, Diaz og den siste til Klovner, og da var plata deres den kul este OnkIP: Han der Apekatt er litt av en type. Han er tredve år og bor hos mora si, og det beste han vet å klatre i trær. En gang tok han løpefart og bare stanga huet i veggen. Helt sprø. Det beste er klatrestilen hans. Han klatrer opp

må jo være litt mer utfyllende lydbilde for at det skal funke. Herregud,

sånn lynraskt, sånn at ingen ser det. Plutselig sitter han høyt oppe i et tre, og ingen aner hvordan han kom seg opp dit. Jaa9: Den nye låta, “Trur du det” er en prøvelse. Den er sinnssykt ensformig. Og ganske heftjg.

te jo denne instrumentalen som kjennmgsme lodi for programmet. Det smeller, det her. Nord og Ned, den første skiva er den beste. Jørgen blir bedre og bedre for hver gang, men han skal liksom brife med teknikken. Han var mer suiten på første skiva. OnkIP: Før jeg hørte Tungtvann, var det bare

KLEEN CUT - “Hands Up” Jaa9: Jeg syntes så synd på Noelle da det sto i Dagbladet at det var henne som sang på denne låta. Det er det beste hun har gjort, liksom OnkIP: Dette er drit kjedelig. Jaa9: Jeg er ikke på den greia her, OnkIP: Han sier han har street clothes on, vel-

fuck rap på norsk. Men så stjal jeg den første plata, og syntes den var dødsfet. Nei vent, de hadde noen demoer på nettet, Jaa9: Vi begynte på norsk litt før Nord og Ned. OnkIP: Vi er fornøyd med å være på samme label, for da er ikke vi de eneste mongoene. Jeg tenker hjemmebrent. Dét er en bra greie å drikke når du hører på Tungtvann. Jeg følte på

dig smart. Jeg er også sånn - jeg går på scena, og da har jeg på meg mine stage clothes, når jeg sitter i stua, slapper jeg av i living room clothes, jeg går i butikken, og har på meg mine shop clothes. Hva tror du jeg har på meg når jeg jobber? Work clothes, så klart. Det er en jævla fordel å være backpacker, for da har jeg alle antrekkene stappa opppi ryggsekken, så kan jeg skifte klær etter anledningen. Han Kleen har skjønt det der med at når du går på gata, så har du faen meg på deg street clothes. Jaa9: Det er liksom minimalistisk, men det

en måte trangen til å drikke brent sprit, Jaa9: Tungtvann var viktige for oss. De fikk det til høres fett ut. OnkIP: Før det drev jeg og banka på hos Jaa9 hver dag og maste om åfå lov til å bruke stu dioet hans. Jeg la liksom seksti bars på eng elsk. Fett ass.

TUNGTVANN - “Bransjehora” OnkIP: Ja ja ja. Ånkli banger med smell, det her. Tungtvann lærte oss hvordan vi skulle hore rundt og melke bransjen. De bare tuller med innholdet i teksten, det er akkurat som med oss og Kjendisparty. Vi er jo på alle kjen dispartyene. Ifølge Jørgen vet vi ikke hva sel lout er engang. Vi har bola alle knepene deres. Jaa9: De Åpen post-opptredenene var kule, bare ett minutt med rap og så ferdig. De bruk

Jaa9 & OnkIPs debutplate Sjåre Brymæ er ute nå.

U ,,1 yj?

,^a

1jlfc£ S ’:'!

Ä’

i -

rilit-a

' '

“

’

,- s -|a, -5Æv ~* +

<| -

* "•,

-^.;, ,

,Tv v

i?i p

- J$L a

r ,

$ ,4 \v v\v> *

?XJ

VLÄ-rf

fc/ \ . t

'# -

Timberiand

fllpP^

4i^^^^:.::v-• • >-*

' '

ååtBm . {- * i ’V Æ

HHMH i|t

Æ&Ø*

wjåm

åf

Æåk. I

I- Du kan velge, Carl I. Hagen eller Bondevik. I You know the deal, liksom.

I I

isåi

lg:

B - Ola Nordmann. B

wBESSr

Jf\

_ Jeg har ikke no’ forkjærlighet for han foto-

I grafen, hva heter han? Per Heimly! Han er K Norges døveste fyr.

l>\ A

* _

R - Carl I. Hagen! E inte han KrF? Nei? Ok, en av

|| dom KrF****!

%m& ¥ SwK &M» $*n* S

jø**

''JmHB

%'»

j - Ketil, han med det brune håret som bor på

" jg***

- Kjell Magne Bondevik. Norges største partybrems. H

':, :^uMM:S^.-ii^? r

*5v£

' ~>7

I - Alla nordmenn.

”

s|-

'* f\ W?>

fl jK $*' J*|r

v•*"1 *

[

•.' véjffiR

I - Rune Bradtvedt. K ’*-" rø

t SwM. 8

R ~ Han 1 KrF- Han som laga alle de reglarK K Bondevik! -

rf’* b"e

18 NATT&DAG / OKTOBER I

v „ $ ~Æ’

77 "'$£>!

'«r

1 ' V'r

' Ix> |s||iP||Xf?f-

m,mf.ai

illlflllt'

4MWMF

Wl'giroMff

);, %y:’: WM! . * WS&*

—jfe.-.: / «gB: ;'

.* i

' $£*«!!?

“'-!i

.£

*«• »*> ?*$*&;

gBfflB,.mmmmM Baiaa6a&aBS«^SM^Sff?MmâBW^^ÎBBaM^^PfgaagB^^î;[

IW&iMB^^MWWWMHI r;'^; 5^^: . <&- *.

- <

I" J ;J;'v5 , .„M 4 J

'.II

# mmm» vfeA>

g|Éi^¥?y

' X*'*:' I

’*wBr

jfi i

Ä Si‘

' ^^KSfåfflSM'''-

ÆBHH|H|HHH|

TFirroniirroTTii:

1 i

II f!

t iru

lf-

BPviii, i3?%3Caa u

& r£

' > '- 7

, "'*%

fc'""'’-l

\* T & '

r. J§§f§£

jfiä>I ’'

ii „-:Æ nyP §W. Ats$F

I i I

20 NATT&DAG / OKTOBER

4 &

;

•

p? 0

I i . i

Denne måneden heter oktober. Thomas Dybdahl har laget musikken. TEKST AUDUN VINGER FOTO STIAN ANDERSEN

Pil»'.*,

alltid i Stavanger? Det regner aldri i DET regner l STAVANGER. Regner det sør-California, det har både Albert Hammond og Tony Toni Toné sunget for oss tidligere. Men her, nå i dag, mandag morgen, regner det i sjelen og Nike-skoene trekker til seg vann som om de var et tørkerammet land, som avisforsidene ikke forteller om.

*)åte

VVt/'* i

lagggjgv

&}*'

Vi, det vil si jeg, skal treffe en av landets mest populære musikere, det til tross for at han lager det meste av musikken hjemme i stua, blant tekopper, kniplingsduker og Alarm pristroféer. Thomas Dybdahl er et vakkert troll, som har klart å melde eierskap på en hel måned og alt den representerer. Dag Solstad og gutta kan skrive så mange og så lange setninger de bare vil - o/cfobertilhørerThomas Dybdahl. Han er nå fremme ved avslutningen av sin ok tobertrilogi, og vil da få mulighettil å komme seg videre i livet. One dayyou’ll dance for me New York City er den megetsigende, og slettes ikke ueffne titte len som ledsager den vakre og stemnings mettede musikken. Fra relativ obskuritettil å

bli norges favorittmelankoliker (hva skjedde med maleren Lars Hertervig, er ikke han inter essant nok lenger?), en slags norsk Ben Har per i sokkelesten. Fra roterommet i Stavanger har vibbene strømmet ut i et behagelig, beda gelig tempo. Helt til The National Bank kom og tuklet til det. Den mye omtalte supergruppen med alle de halvunge guttene føk rett til topps på ost bø-lista og ble der i tre uker. Sagnomsuste konserter på Øyafestivalen og Rockefeller har gjort hverdagen noe annerledes for gutten. Dybdahl er likevel ikke altfor redd for å ha tatt seg vann over hodet. -Jeg har uansett ikke så mye å si rent kre ativt i The National Bank, jeg bare synger. Men det har allerede blitt et slags luksuspro blem. Jeg skiller kraftig mellom min egen mu sikk og den med The National Bank, men det er slettes ikke sikkert alle andre gjør det. Kan skje folk blir lei av meg? Planen er likevel å være et band og spille inn musikk og gjøre gigs så lenge det er gøy. I konsertsammen heng er det ufattlig kjekt, det eneste som er awkward er et lite håndproblem, jeg blir stå ende litt som Joe Cocker, småspastisk, vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av hendene. Jeg merker at jeg savner gitaren, og det er flott. Det er jo gitarist jeg egentlig er. Jeg har jo bare sunget i fire år, mens jeg har spilt gitar i tolv. Du er en gjør-det-selv-gutt. Hvordan er det du går frem i prosessen med å skape musikk, er det ni-til-fire? - Jeg har forsøkt å jobbe med kontortid, men hvis jeg setter meg ned for å jobbe med låtskriving er det bare dritt som kommer ut. Nei, min filosofi er å forsøke og holde igjen så lenge som mulig. Derfor virker det så utrolig inspirerende å reise, for eksempel.

sÉ§|| jgjæ|| "

p|| ||| §|m |||

§j§

Wsmr ~ Ww

r»1

•

Wm Mpfifll

’

.' “T

* fiif/il T i r.l 1.1 k “N 'H Trfi W f 1

10*11!

~ '

'*ll

. ; 1

-: v .a

riWHHM

mmSmtmi'

;

:T: j

WBwm

Hiifca

VÄIIMftRVADAI ruiai

MrULLUi

NATT&DAG / OKTOBER

-v -

'• ci..KaJLL • W*-

>' l

. .«Si-

||L

<* ''. * \

]illliif

,,%

Vv^*'$^-r

jp$ j||1s

<#'

'"'

V t j&L. * *'m Sfr w WÆm '$%p. -m 1|'Hk.' t<Pl 3mWf 1

"•'%?

;

|''

'„^^W

.f?

i JH| V u.^ -‘i v*’

1ts|.;

IB " >km % /i jB§ %. %¥lm hRI rJfV' \ HMHHHcb» i -"« Hfe Mpærlkfc ffoasMaf n? ypm aMiM -jr ' —i ipp i i IMIU^Wi— HBKcf& / ;? 4 % IrlgSr Jf 1111111. « f V||s«nyM^^| MmI «BWf ,** iSligilKk Cv wliÉiÆ» #Mk, «|§1Sll %,, 'SllP •*4Ér f ii •' . *%*. mm % 9W -i . f ilsill - # *S * i\ IL v vf j: i 1B| 4"•->k'$l'\: A Wmm MF M - hHH9K‘

ÉMÉ

iWf

re&pT

“Det er i grunnen rart å tenke på at noen kan ha et levebrød på grunn av musikken min. Jeg blir aldri venner med norsksjefen i Universal for jeg vet jo at det bare er business alt sammen. Jeg liker å vite hvorfor folk smiler til meg, hvorfor folk liker meg.” Du har nå mange lyttere som er opptatt av deg og ditt sound. Føler du at musikken blir annerledes med vissheten om det? - Nei jeg håper ikke det Da vi begynte å gjøre disse EP-ene, var det jo helt andre di mensjoner på greiene. Vi trykte opp tusen ek semplarer, og var vel litt redde for at det var for mye. Nå trykker vi opp ti tusen, men må ten vår å jobbe på har ikke forandret seg stort. Det er svært givende å få være med og bygge opp noe fra starten. Det er viktig å holde det innen familien, rett og slett. Drømmen er vel å beholde den samme kontrollen ved en Euro pa-lansering. Det er i grunnen rart å tenke på at noen kan ha et levebrød på grunn av mu sikken min. Derfor blir det helt annerledes med The National Bank, og jegtrives ikke like godt i de rammene der. Jeg blir aldri venner med norsksjefen i Universal - for jeg vet jo at det bare er business alt sammen. Jeg liker å vite hvorfor folk smiler til meg, hvorfor folk li ker meg. Er det fordi det går bra med karrie ren? Nei, jeg tror jammen jeg trives best i trygge omgivelser. Plateselskapet vårt, CCAP, har gitt meg mye rom for prøving og feiling. Artisten på de EP’ene var på ingen måte fer dig utviklet. Thomas Dybdahl er av typen som liker å stikke seg bort, ikke stikke seg ut. Spørsmålet om musikken er et kall eller en karriere besva rer seg seiv fort. Man hører det vel også i den søkende musikken, som vel er melodiøs, men som oftest snirklende innover tillbake til av senderen. Føling, kaller man det gjerne, der som man er av den spottende typen. Han vil heller ikke medgå at det er så mye hokus po kus over det han holder på med.Han kjører rundt i en gammel svart Mercedes, alle som kjører Mercedes føler at de er med i en eller annen estetklubb, men det er likevel svært lite flashyness å spore hos ham. Bare et ønske om kos. Javel, den karakteristiske hatten henger til utstilling på en knagg hjemme i stua, og han liker å vise seg frem i en rutete skjorte, men det er musikken som skal representere Tho mas Dybdahl i offentligheten. - Det er ikke viktig å være kjent, det ligger ingen drivkraft i det. Men for hver halvside i VG mister man jo en stor bit av anonymitetet. Du mister en bit av sjela, skal jeg fortelle deg. - Får vel noen uvenner også, ja. Intet sted er vel bedre for et skapende (eller ikke-skapende) vesen å gjemme seg bort enn det store eplet, the greatest city in the world, som Paul Schaffers kompis kaller det. Dyb dahl har suget til seg mange inntrykk der bor te, som en svamp faktisk, og det blir til musikalsk uttrykk og menneskelig vekst. - New York er min muse - der finner jeg ar beidsro. Jeg har funnet et perfekt leilighets kompleks i Chelsea, billig jødisk korttidsutleie. Et stort studio med kjøkken og ei seng. Det er nok slik at kreative mennesker lever litt på hverandre, og sånn sett er New York perfekt. Denne gangen lot jeg meg overvelde av at jeg bare var en av en million som holder på med dette her. Jeg har lest statistikk, og der stod det noe sånt som at det til enhver tid eksister te 18 000 band på Manhattan. En av en milli on. Det er ikke vemod - det er aksept i den vissheten der. Det er dog faktisk ikke så mye av låtmaterialet på plata som stammer fra det oppholdet. Jeg ble jo frastjålet PC-en min med all musikken på, og måtte gjøre masse om igjen - det var litt av et lykketreff, a blessing in disguise. Jeg har svært vanskelig for å kaste ting. Katarsis. Går du med planer om å utvide skaperjeget?

- Nåvel, jeg har ikke gjort ferdig manifestet mitt. De siste ukene har jeg bare ligget på so faen og sett på The Simpsons. Jeg har ikke skapt en dritt. Jeg tror jeg skal tenke annerle des på form ved neste korsvei. Dette jeg har holdt på med til nå er et tilbakelagt stadium. Jeg vil legge alle fastsatte tanker om form til side, og lage noe som aldri repeterer seg, mu sikk som spinner rundt, og ikke kommer tilba ke til ett tema hele tiden. Rett og slett komme deg litt vekk fra melan kolikerstereotypien? - Jeg sa klart og tydelig i fra om at dette skulle være et avskjedverk, men det ble en lite ambisiøs plate. Noen vil kanskje mene at det er pompøst, men det er det faktisk langt der ifrå. I den første plata var en det en brukervei ledning i omslagsheftet, i den andre trykket vi tekstene. Denne gangen er det ingenting, bare noen tomme hvite sider. Opprinnelig skulle det stå noe om “plass for egne notater”. Folk kan få sine egne opplevelser av det. Thomas Dybdahl viser frem sin ringe bolig, i et fromt hvitt trehus. Han spiller noen CD-er han liker; Come-plata til Prince, Ben Folds Five (hurra!), soundtracket til The Straight Story. På bordet ligger en DVD av Lost in Translation, vi snakker litt om den, alle liker å snakke om den, viser det seg, seiv om man er lei. Vi, eller rettere sagt jeg, fører an i samtalen mens han følger på, snakker om misforholdet mellom karakter og skuespiller, den allstedværende fremmedgjøringen, følelsen av å være alene i hele verden, at hele vår generasjon kan føle det slik, at ting rett og slett ikke stemmer. Dyb dahl forteller han leser lite skjønnlitteratur for tiden, mye grunnet en biologitripp han har vært på. Han fikler litt med en etter sigende interessant bok av en Richard Dawkins, en nyDarwinist. Ja, det var dette med utvikling. - Det kunne vært interessant å lage en “or dentlig” plate, du vet, en som inneholder mo menter som Produsent, eller Studio. Jeg trenger noen som passer på meg. Slik at jeg ikke försvinner opp i mitt eget..., eller som passer på at jeg ikke tar noen snarveier. Den siste plata er spilt inn litt overalt, på hotellrom og sånt. Det blir litt geriljavirksomhet - alltid parat med to mikrofoner og laptop i sekken. Er det slik at uttrykket ditt vil bli temmet, bli mindre ekte i et studio? - Jeg merker at jeg er litt redd for studiosit uasjonen, redd for å måtte prestere på kom mando. Men nei, jeg mener ikke at studioet ødelegger musikken eller gjør den mindre real, tvert imot. Jeg vil muligens utvikle greiene litt etterhvert, men jeg er ikke et multitalent. På piano kan jeg kun spille det jeg har laget seiv. Jeg fungerer dårlig i jam-sammenheng. Ganske dårlig rundt leirbålet også. En ulv som hyler mot månen, slik er Dyb dahl, men ikke som midtpunktet.. -Jeg blir nok fortsatt sett på som en outsi der. Jeg vil helst prøve å ta vare på den fø lelsen der, tror den er viktig for meg og musikken. Jeg tenker på det av og til: Hvor mange kan egentlig like musikken min? Jeg mener jo bestemt at det ikke er smalt, men nei, jeg kommer nok til å være en evig “lille bror” av Morten Abel her i Stavanger. Jeg er helt komfortabel med det.

4 ~

‘-v

.-V

||f|j

\ W IP*

\v -A* \"r \ 0 f

fspHHp /

\ %

fRjMfrgg1

H j«e|

nmSgiy v # m $ . -

t f. a

jlL

>fi iMm

yjw '*~£

"ir JPS-lr

‘ i

\si 8® ,

Jli

(&*>

\L iA| ; i

wKSk

ppS#

jÆXm ]j||t mÆtm 111 ÆSsKSga

Noen dager senere agerer Dybdahl rocke stjerne, sammen med resten av The National Bank foran et fullsatt Rockefeller i Oslo, den store triumfen for artister som kommer ut av det norske intet. Lillebrødre blirvoksne, de også. 0 Thomas Dybdahls plate One Day You’ll Dance For Me New York City slippes 18 oktober

-.. . -

• •' '

-;j

ri f/- tfr j

NATT&DAG / OKTOBER 23

åMm>M*Wmk Éf '

ti-''r

fB STATSMINISTER KJELL MAGNE BONDEVIK U Går det an å ligne på en playmo-figur og samtidig være døv? Åpenbart ja. Det finnes ikke stort døvere folk i det ganske land enn vår egen statsminister. Da Valgerd tidlig var oppe til vurde ring i denne nitide utvelgelse, ble hun raskt förkastet. Hun mener da i det minste noe. Bondevik bare klamrer seg til denne posisjonen sin, koste hva de koste vil. At han brøt en konstitusjonell kutyme for å jåle med St. Olavsordenen skal vi ikke henge oss opp i. Ei heller at kvinnen som er ansvarlig for utnevnelsen også tilfeldigvis jobber ved Statsministerens kontor; Bondevik er kjent for sitt nære forhold til kolleger. At mannen nærmest er innbegrepet på det intetsigende, platte, servile, spyttslikkende og skinnhellige, kan vi imidlertid ikke komme utenom i en kåring som den ne. Høvdingen av døvinger. King of kings. Norges døveste mann.

HENNES KONGELIGE HØYHET KRONPRINSESSE METTE-MARIT Vi tør der andre tier. Før giftemålet var hun en ganske ordinær, men småskrullete jente som kledde seg brukbart og kompenserte for mangler forøvrig med en slags naturlig sjar me og, etter sigende, byens beste knips. Der etter grein hun seg til tilgivelse fra biskop Stålseth i dette drittbryllupet som kostet OSS ANDRE millioner av kroner. Hun hadde såle

* * /VCjf *./%

,l' *¥ ..»g|piE æ|Pi|p9|

wWipwii 1**'**'

|B||p^pp^ .V.'

; .-v -;

nORGES DØVESTE FOIK ö De er der ute. I offentligheten. Du møter dem hver dag. Mange av dem ville du ikke stått i samme heis som engang. De er døvere enn Norges døveforbund og Trond Giske tilsammen. Vi tar bladet fra munnen. Bli med på Natt&Dags kåring av Norges døveste mennesker. SHABANA REHMAN U Ikke bare døv, faktisk komplett ubruke lig. Hva skal man egentlig med en standup komiker som ikke engang er kjent for å være spesielt morsom? Eller med en samfunnsde battant som setter seg på bakbena ogfurter hver gang noen prøver å diskutere med hen ne? Og hva var egentlig opp med den uhyrlige kunstkritikken? Dessuten er det idioter som

des råd til å bli tilgitt. Andre, med lignende bakgrunn som HKH Mette-Marit, blir hundset av Staten livet ut. Forskjellen på fattig og rik blir med ett kvalmende tydelig. Nå ser hun mer og mer ut som en keitete, forvokst, prek tig og lutrygget attenårig barnehageassistent. Og hva er egentlig dealen med å være så gret ten? Eller at krompen svarer journalister på hennes vegne hele tiden? Du behøver vel ikke være stum, seiv om du er døv? Ja, det er sik kert drit kjedelig å være kronprinsesse. Men hun kan vel ihvertfall late som om hun bryr seg, bare litt? Greit, vi blir nok neppe invitert på den neste festen din, Tjessem-Høiby, igjen betalt av vanlige folk, men det driter vi i.

henne og Erna Solberg som (bokstaveligtalt ..) bærer ansvaret for at den fordømte idioten Mullah Krekar kan ta på seg offermasken og bli en spiselig maskot for popmarxister og resten av søplevånstern. Rødrussen Rehman får Siv Jenssen til å virke som en velartikulert venstreintellektuell. msk

DRILLO

ARNULF REFSNES

Ærlig talt; finnes det noe døvere enn mennesker som på ramme alvor får seg til å si at de ikke liker musikk? Det må i så fall

j|L

“'

*''

Jflplf|l

være kommunister som lar seg avbilde med alpelue og baguette i Se & Hør. Jada, du kan sikkert både flateinnholdet, hovedstaden og hovednæringsveien i.samtlige tidligere sovjet republikker på rams. Som om vi bryr oss. Men kan du stave “hykler”, Drillo? Kan du det? Gjennom sin aktive karriere som fotball trener gjorde denne mannen seg surmaget flid med å påpeke hvor lite han brydde seg om kritikk fra utenforstående synsere. Men greier han SELV å holde kjeft og la Hareide og gutan gjøre jobben sin i fred? Fat chance. For en helsikes grinebiter!

JOLE “En bøtte PAUSmed lys” heter sisteplata til Paus. En bøtte med dritt, sier nå vi. Ole Paus uttaler “kjæRRRlighet” med lang, rullende r. For en jåle! Verdikonservativisme forkledd som satire. Innbilsk inderlighet. Moralsk indig nasjon forkledd som besk maktkritikk. For en snobb! Han lager plate på Cuba. Han tolker salmer. Hvor døv går det an å bli? Nå er ikke Rimi-Hagen-sitater noe man bør slenge rundt seg med, men her er det faktisk på sin plass: “Paus har et ydmykt image, men han viser sitt sanne jeg. Han er tvers igjennom simpel.”

HIHt' \ 24

NATT&DAG / OKTOBER

«BHKCämBI

Qj Ærlig talt. Han er værmann. Han er ki ting-entusiast. Han er “male model”. Finnes det noe døvere? Nei, ikke i det hele tatt!! Ha ha ha ha ha!!! Éw||jjw': Si:- :

”'"il

‘^ilfeÉj

PER ORDERUD Grå. Vissen. Livets høst. Vaskeklut. Er y

dette ur-kjedelige dødsgispet av et menneske egentlig en plakat? Ingen vi kjenner har sett ham på orntli' og ryktet sier at ingen ser ham i fengselet heller? Aner vi en konspirasjon blant bar-nålene?

|É|t$

»i JlfJBL

Æbbl,, Æmljz

Neste gang han sitter og sipper i tv-ruta di, noter degfølgende: Ingen mimikk, ingen puls, blikket fastlåst ned mot venstre i tv-ruta, sam me sveis og ingen leppebevegelser. Per Orde rud er en papp-rekvisita! Og det en jævla døv en og.

Månedsavgift

12'),-

„%

: f\\

i/y%.vi

xtaj tL •..',, 1

-:: |. !, ..

.,| n

•,|-

- | :|!

I|: :!|I i[ i| • HHH

mms

2.5o

" " JSSSSSSSlSSRIB^^^S'

»‘tjjfc i*Sgpj|j

H KBBHHp fl

•'

isewMjrr w*s

1 B BJ^B

— iH r i

Norges mest trendfølsomme politiker? Eller bare den mestfølsomme? Vi har ihvertfall fått dele mye med Inga-Marte. Smil og tå-

’'

*"' * /ZÉV É, f 'Jmmtfj/

rer, bulimi og bryllup. Det er pussig at Norges ivrigste utepillspolitiker for tiden kommer fra et parti som til stadighet kritiserer høyrepopu-

,' jjwK; Jm *. mmr AJ*** i

lister for å drive med kyniske mediautspill og urealistisk overbudspolitikk. Men det er klart, følelsesladde mediautspill og utopisk overbudspolitikk er jo noe helt annet. Er vi reaksjo-

|HK

nære hvis vi kaller Thorkildsen for venstrefascismens menneskelige ansikt? Det får så være. Det føles bare sånn for oss nå, etter det indignerte innlegget hennes i skjønnhetsidealdebatten.

La oss ikke en gang snakke om den Danseband Svisj-videoen hennes, som ser ut som om den er filmet på danskebåten. Eller tekstene hennes. Eller musikken. Eller det faktum at vi har observert henne i livlig diskusjonsklinsj med sin gjensidige beundrer

Ä jfcvv

Thomas Rocco Hansen og i vill flørt med IdolKurt. Eller gifteringen som er fraværende på visse fotografier. Nei, la oss ikke snakke om dette. La oss snakke om en sånn innflytter-en-

. ~ |i /..«ÉÉIHIHkI ;

quete vi hadde med henne i forbindelse med vår overlevelsesguide for studenter i Oslo, hvor hun mente at den typiske Oslo-borger var en arbeidskvinne som lunsjer på café og går rundt med en caffe latte. “For en hore!”, han er vanligvis en sindig kar. §H

HHH lp**

.« -

i? UBULt I HEg fc tWÄ SjÉÉ

INGA-MARTETHORKILDSEN

rn ANDREAS VIESTAD UftJ “Hva? Har du ikke smakt kalvefitte?” Hadde havnet høyere opp på lista for ett år siden, nå har han i det minste sluttet å bable om alle professorene han har på middagsselskap hjemme hos seg. Og det er da noe. Joda, vi liker å lese om mat, seiv om det egentlig er mye smartere å bare spise den. Men kan du være så vennlig og slutte med det maset om den gården din, eller seter’n eller hva det nå enn var? Vi gir da vel faen. Og når du først er |TJ| KNUTSON igan& VENKE kan du ikke tørke vekk det fliret ditt? Nei, det er ikke gutteaktig sjarmerende, det er

Også kjent som Ali Reza. Og som “vår nye Nasjonalhumorist”, apparently. Men hva er egentlig grunnen til at Her Og Nå, Dagbla’, Skavlan, Gud og hvermann alle elsker den

-j 4L‘

hersens løsbarten til denne Tønne? Kan det være fordi det er så utrolig mye mer sosialt akseptabelt åle av pakkisvitser når det er en søt lita mørk jente som forteller dem? Det

gggpp?' ' ’ \ ' " ' , C '.-jf'**

handler uansett ikke om vitsene hennes. For de forta lte seiv Herodes Falsk bedre for fem-

v* Wjrm* v^ v fjjr " tC-

ten år siden. Nei, Gud hjelpe vårt arme fedre-

...JaÉ*

“

" vi ' ->

j+% ’

’ ‘"'*T * \

'rséÆww* ff #

I " 4mHHh

WKf k wf

VHK

Hip

trommeslageren, og slår markerte enkeltslag

kjøre et par låter. “Vi må takke DJen våres, Je-

HveSe

sus Christer,” sier Jaa9 og peker på Christer Falck som står parat til å sette på CDen med backingtracket. “Ja, ogsa han derre DJ Goldfinger. Han som er i Dagbladet. Han som snakkerom Kukken!” sier Onkl og nikker infamt

hvese); « NoW( can you p)ay THAT? -- Gode gamle Miles. Bergen kunne trengt noen som cjeg

m °t Klovner I Kamp-DJen, også kjent fra Dagbladet Fredags guttepanel, som spiller musikk mellom minikonsertene denne kvelden, og dermed fortsatt står ved siden av Falck bak platespillerne. To hundre fremmøtte hip hop-horer kniser i kor. En og en halv uke senere har Magnus Rønningen en tre siders reportasje i Dagbladet Fredag. Om kukken til DJ Goldfinger.

_***

riss®, mm ®a*ä aa© i@ge sm ma

fatter Mads Larsen. Ä være nettjournalist er nå én ting, politisk journalist en helt annen, men å vie sitt liv til å promovere sitt forfatterskap inneholdende lettbent standupsexologi staver BL *

r. w’

m H B

At hans betraktninger omkring den “skjeve fordelingen på kjønnsmarkedet" får spre se& er trist tilbakeslag for både manns- og Dette er gallionsfiguren for en armada av siklende menn i flatsko, og attitude-t-skjorter under blazeren. Og mannen som drepte sex.

26 NATT&DAG / OKTOBER

||| Tørk av deg det jævla gliset, muskla. Det er noe seriøst gæernt når en nasjon av norske menn klarer å bli enige om at dette er Norges sexsymbol nummer én. Det “sjokkerende” fit-

fn MADS LARSEN LJ For en dott! For en jævla gris! For en elendig kåtbukk! For en patetisk liten sutrebukk! Mye vondt kan sies om Pornopung-for-

-0

| goblere: Pia Tjelta, John Carew, Diaz, Tommy Steine, Jan Erik Vold, Gisli, Bianco Summer, Esther Pirelli, Aksel Hennie, Brita Møystad Engseth, Ingrid Bjørnov, Bård Tufte Johansen, DJ Løv, Trond Moi, g(ff Malibu, Marcel Leilenhof, Otto Jespersen, Odd Børretzen, Carl Ivar Hagen, Janove Ottesen, Don Martin, Han lille kjipingen med jakkebuttons i Unge Høyre, Viggo Johansen.

••*****••

kampanjen gjør at vi fra nå av kjøper rollerburgeren vårt et annet sted.

'hatefuiltsombare Mils kunne

-i-

tebildet var jo bare ekkelt, mens den 7-Elevenv

med synkoper ogoverfladisk fikse detaljer. står kvalmt, arrogant, og Miles nedlatende. urørlig og hører på. Etter ca. 1 minutt løfter han opp høyrehånda. Alle slutterøyeblikkelig a spille. Han tar stikkene ut av hendene på

GOLDFINGER "T Sg eneQrak^pPpf®sten til

skulle en gang være gjestesolist for det sventropper opp på øving/gjennomkjøring skal den forpulte fusionfjotten av en trommeslager på død og liv vise “skillsa” sine, og lesser på

gÉTUf

mm LISA TØNNE mmm BT*n|

mannsfunk? Vi vet ikke hvor sann denne historien er, men den er uansett god: Miles Davis

\ *

fTl HAN TROMMISEN I RALPH MYERZ & UiJ THE JACK HERREN BAND Finnes det noe som skriker “Streiting!” høyere enn kombinasjonen Kiss-t-skjorte og hvit-

.• *, • * * Ha ha, ikke jeg heller, *# • • *•

Bagdad-Åsne!!!

Mm?

*. *# . . •

*•.

jBIg

JJ(jj(PBjBIBBfiÄwBP®wi((SBSSSS*

Nå legges et nytt bygg i Teaterkvartalet på Grønland ut for salg. Siden de to første byggene gikk unna i rekordfart, bør du besøke vår visningsleilighet i Mandalsgate 6 så raskt som mulig. Tar du en tur innom på www.gronlandskvartalene.no, finner du også mye nyttig informasjon. Her kan du registrere deg og få tilsendt prospekt over leilighetene. Det nye bygget ligger inntil Teaterplassen, som blir seiv nerven i kvartalene. Alle leilighetene får balkong mot syd og tilgang til felles takterrasse på toppen av bygget. De lyse og luftige leilighetene er på 2-, 3- og 4-rom, og står ferdig til innflytting sommeren 2006. Drømmer du om en leilighet med alt du trenger rett utenfor døra, blir det ikke mer sentralt enn dette. Her får du Grønlands mange butikker, Det Åpne Teater samt konsertlokaler som nærmeste nabo. Visningssenteret er åpent torsdager 18.00 -19.00 og lørdager 15.00 - 16.00.

“Fbund

S°m gir ut fenzinen

°g tang som folk har funnet n/ e'lsatt sarn men av ting historie. Vi gikk en tur se,v dette" f « • uerre er noe av det vi fant. 2. I n 4^ gft

TEKST OLAV BREKKE MATHISEN Men? ir n heldig kombinasjon av As pergers syndrom, Djkemark? Det e r jammen ikke SÅ, HVA HARV.HE gate rangel? Westerdals g " liks gm_kreativitet nødvendig åsi0g stort, lett å si, og kanskje er deth®’ * ligger bak hvert en

langs betongvegger og bak vmdblåste kommunale søppelkasser si?:ää

en fryktelig stygg liten ™ sære trekk som vi ikke gar lille rotta har sikkert en haug med:sær seg a|, inn på nå, men en av uvanen papirlappen handle mulig slags søppel hanf"T®tt ® etfalmet fotografi, noti lister, istykkerrevne kiærlignetsb , hadde ser, en kvittering, Davy rrrite

grunge-^hSrS er U,gmed

J„rpi:rnÄSen,agn Zinehanpuh,iserte, nde

net. Nå lysner det G)enn0™ f

www.foundmagazine.com www.yesway.com

tøn tødde ,un. han opparbeidet

.. skatter”, og disse ble pre

seg en anselig samling rSpnd°aks^oneJ kommentar, annet enn sentert hel. omstendighetene rundt opplysninger om hva det gjaiui s hvor og når det ble funnet tøn hadde fjsket frem Side opp og side ned med ' ninger, skolestiler, fra under setet pa bussen. Resultatet var over hatelister og hemmel.ge kjær ghelt eksemplar. Opp popu,ært' a,tså-

°l"Ær.ingeren p» akkurat hva de, er S°H " eenet “ bedre grobunn nå som a„ ska, være

ting som fremmede brev og ann et rart De forfatteren Ted Botha s mongo-kulturen i New mo ngo. Uansett, dritsmarte forskjellige rettnmger innen

ien annensi f„ !n, Ved ä ™ opp M dafoCToS' a,9Stgädikte nere, som gar dette sä besrørenSv'

ikke ville ha vært kjære*genierklærte ham en

han digger, hater, er veldig interess ' valgte Davy å lage

søppel. Ørten internettsider er de det grodd frem spesialiserte gren menneskers fotografier er selvfølgelig på nettet. Den s» f k bok “Mongo -adventures n York. Mongo er NY-slang o P -

SS?£™~SS,

HHssis?'

rsssr

:r-—*—

Är£t»?s* med nå Det Pr 7 ,kke oss

l, ,

§an§ du er ute og går hold ot

DetkaTværfgu^aSJSinn^^0'

tet m/stet eller forlatt.

ttkas-

.-'

seppefog Ikke „oe "' SØPP'J fremsa som

'**8

'^^cl

J'"• ? .

*-':- -'>•

äs: £t

«ir £. "

skattejakt hv0r jU velene ligger tett iTetT

«c

*•* *«&

mm« v:i;. :|;||||>| '

, ; %’ : <HtL<u~ ''"fy

jfatorf/

jÉyj

* ' ,;Æ- +& ‘<~'Wv'v^

28 NATT&DAG / OKTOBER

—

•

h* v

Æj&fr

'"?? r •

,-* M,

LJKtKtKKtå

OM^£ek

A\iL

Wv~. iVS

&•

-•—~y mi

6)r& IL

W-'-

JHHj

y>~

Q l5

»’

„

.~*

’<in

yivy Uiffy\4 y*K

*«*.

J ;* v *«**,«»,

r9k gsi •* ri, k 4** l| s ,

*** *fc*„

4'"' J f

i: '^ :

•'. •

•*" ä*°* «n „

. 1

ile' e i» ,

i.-

Joi

£r

* »*«** fer ,

*“»*« fee

V'>r '

?a Ofe

“«fefe

y “****** m*y

'"•

p"~ p"' • *«. ;;:-

MålPl

-a - (At.

a»a«isBMia~ - . . '..

’ V* stlt^m "

So _ , Dnclf

att fen •«*, f

*JoJ aC“-

n *“

p4 „.

„

ftfee ?J

. JQ.g-

„

;*•»*

"Um"‘ et «* m

tV-Ji

* 5 c j.jj

«ny* * ’»«» « *** Qch 4

**«.

Pa «‘^e B

ÉIÄ«8 04 *««.

af *** h Qri V H«.

t>«« fe n

M*“

U^_

”a" ktSr -i* , ftjig sg

fct

w )**k

— hsjr

’

r-»^% "••w_j

<*fe „

Jaad * *fe*.

l. En venn av med tok med dette bildet

Wmfl *«fe

* *•» i«t«g. 0

** *«r J

"U5K

ieg bodde i tidligere lå ,•

k ‘foie„

f h°n Ofe

?ÄÄ^Ä IqT^^°^\T

ti'bate ”

fant de„„ e

** zyy* *

gs*-“

|| :v;,.i,t;j5liilipjaa

NATT&DAG / OKTOBER 29

Ba-

La4~J*WJ--i-S-"-f-1 l Iviii mye innm kan man ha i lopet av -18 limer? I <i-

1 kaiH I ja I I M n7#TT Bwpråag il §P» {

: H il | I

' lesu- ti [Himnn-nit: skil vi i s;nn;irl >eicl med vart: svenske ijj op finske venner i Nkijesauklen ta dep med li! de raesle .-.t..rl>vt:iH! I verden. Hu vel like ei >• It s*>m oss at vi vel nlt I om Oslo. Det er pa tide a utvide horisonten litt.

Æ »la? » f*wwr*

*• f,

1 i I

“ ‘‘d

tmmm

« *

NNHGrøv'«EMBfMr Jb* i"v .\r .' ™ lt-... "P 'm*. : , -m « -mm Él&$SP jMKl émråk wb« iSKSa-

ii 9p ,,;

I :j : JSL

mtmrnmL

•

»gl :

W y Hk

•

:7rw

jfP^

1 H

"1 WL JB||

J li

i|| I 1111 l

;;

1 *u/;A

‘'ii!?’

qB|HHHHHH|

- r*'*** ,a .

§!Æ&|

HHHHHHM ;

|Tjj

Det er mye å gjøre i Berlin. Du kan spise mat med bind for ... i o i 11 o i r* i i i 11 øynene, klippe J 11 haret eller vurdere a kjøpe * 1 trafikkskiltsouvermrer. Det gjorde i alle fall vår Utsendte skriverske.

står min venn Wyatt og jeg i full forvirring, IKKE TAXIbein I SIKTE. I minst fem minutter medEN støle og uten handlingskraft. Utenfor stedets eneste telefonkiosk sirkler det seg en lang kø, men vi vet hverken hvem eller hvorfor vi skal ringe så vi driter i det. Rundt oss står umoderne busser med endemål i Polen parkert. Bussterminalens eneste kiosk er stengt og barn gråter. Berlin ZOB er et uhyggelig sted og vi må vekk herfrå.

SAS Radissons hotell er mer enn et KJ hotell. Det er et gigantisk akvarium også. Helt sant. Bak de stive menn og kvinner i innsjekkingsskrankene reiser det seg en enorm

det nesten uhørlig sval house og lyset er lett inspirerte barer Frabaren høyttalerene kommer ultrafiolett. Jentaer.bak har farget håret svart, har svart eyeliner og en svart japansk kjole. Hun smiler ikke mer enn nødvendig og jeg antar at hun leker asiat. Ved siden av henne står en en alvorstung japaner og skjærer agurk tynnere enn papir. Alt er slitsomt konseptuelt og som de eneste gjestene i baren er det vanskelig å ikke være et forstyrrende eiement i det spartanske miljøet. Drinkmenyen, derimot, er langt fra spartansk, her finner vi lett et hundretalls ulike vannsorter og flere vodkamerker enn vi trodde eksisterte. Vi må teste. Med på kjøpet får vi fluffy rekechips, og for å stille den verste suiten bestiller vi et fat med perfekt skåret sashimi. Nyforelskede Kenji og Till forteller om hvordan de traff hverandre på internett, avtalte date i San Francisco, og skaffet seg leilighet i Berlin sammen bare et halvt år senere. Till har bodd her mesteparten av livet, mens Kenji nettopp har begynt å lære seg tysk. Alt høres perfekt ut og deres lykke smitter. Dermed bestiller vi nok en runde med klissete daquiris, i ren affekt.

sylinder som er fylt av vann og fisk. Lengst inne står en skoleklasse med kameraene trykket mot glassruten. Det er langt ifra like imponerende som vi hadde blitt lovet. Imponerende er heller ikke suiten vår, balkongen er bare to desimeter bred og rommet er like lite som hotellrom pleier å være. Sant nok har vi den gamle katedralen rett utenfor vinduet og Al Jazeera på plasma-TV’en, men vi lengter ut. Vi ringer vennene våre, Kenji og Till, som lover å møte oss i lobbyen om en halvtime. En dusj og en halvtime senere er vi på vei opp til rommet igjen. Kenji og Till vil gjerne se rommet vårt og vi vil gjerne by dem minibaren. Etter enda en time er vi endelig på vei ned igjen. Vi blir hengende fast i hotellbaren som er kjedsommelig japaninspirert. Det hele er selvsagt sterilt, strengt og alt annet som japan-

En halvtime etterpå befinner vi hos Monsieur Voung, en moderne vietnameser i bydelen Mitte. Ved en litt for tilfeldig tilfeldighet blir vi plassert ved enda et akvarium. Fra hvert eneste bord i lokalet høres slurping, da alle sitter med en gigantisk skål under ansiktet. På veggen henger det et oppblåst bilde av Monsieur Voung himself, han spenner musklene. Hele personalet har på seg like t-skjorter og samtlige virker stressa. Menyen over bardisken forteller oss at det i dag kan tilbys tre enkle retter. Jeg vil ha Pho, men det har de ikke og jeg må nøye meg med WonTon-suppe. Jeg føler meg en smule snurt og rekker akkurat å tenke at dette her er ingen ordentlig vietnamesisk restaurant, før jeg har en sånn gigantisk skål foran meg jeg også. Etter en munnfull suppe har jeg helt glemt å sutre. Suppen er perfekt. De små pastabuntene som

På hurtigtoget som skal frakte oss til mer siviliserte deler av byen er setene trukket med hysteriske pastellmønstre, reklamen er fra 80tallet og kvinnen som sitter overfor meg har på seg de desidert tykkeste nylonstrømpene jeg noensinne har sett. Star Uters-filmmusikkens første tre toner etterfølges av en rolig stemme som forklarer oss at det er på tide å skifte tog.

30 NATT&DAG / OKTOBER

som snur seg mot meg og sier “Hallo!”. En

stor °§ s' bartender ser hva som skjer og fyrenvekk.iyskebanneord. o+SII/n /vMvm* Jeg»/iukter Ava slåsskamp og spør stille etter drinkene våre. Denolme trekker og jeg skal bartenderen til å stikke derfrå da på denskuldrene lille grønne jenta dukker opp med fire limefylte glass.

mot meg og hvisker at den gamle mannen på svømmer klokkerene. Kenjiog lener seg bordet vedi den sidenerav er herr Voung jeg later som om jeg er imponert. Till finner et postkort med motivet fra veggen og før jeg skjønner hva som skjer har gamlingen på nabobordet skrevet autografen sin til meg. Næmmen, oi, tusen takk, sier jeg og bretter sammen kortet. Mannen vinker til meg når jeg snur meg. Snakkes. Vi sklir inn på 8mm Bar for en kjapp drink. I bakgrunnen viser de eksperimentell film og alle er lykkelige, om enn på en forvirret måte. Av og til er det live-band her, men i kveld er det en skrinn kar og skivene hans som står for underholdningen. Saksofonpunk spretter mellom veggene og noen danser på en stol til den går i stykker. Hver eneste jævel i lokalet røyker. Lufta er så tykk og seig at det virker som om den aldri orker å dra seg ned i lungene mine. Jeg fyrer opp en sigg i selvforsvar, men stumper den like fort. De andre vil dra og det vil jeg også. Till setter seg på scooteren mens Wyatt, Kenji og jeg hopper inn i en taxi. Kenji prøver å samtale med sjåføren, men sjåføren har ikke tålmodighet nok til nybegynnertysk. Uten å si ett ord kjører han oss til Kottbusser Damm. Vi i baksetet prater om Hanoi Rocks, Mötley Crue og Guns’n’Roses. Det er vakkert hvordan slea zerock forener mennesker verden over. Jeg forstår aldri helt hvorvidt Ankerklause er en båt eller ikke. Uansett har vi Land U wehrkanal på den andre siden av rekkverket og overalt rundt oss er det maritime gjenstander. Vi bestiller caipirinhas, som er kveldens drink, av en liten grønn jente, dekket av tattiser og piercinger, som försvinner ut gjennom en dør for aldri å vende tilbake. Rundt meg lekeslåss drita Berlinerkarer, ak kompagnert av alternativrocken som strøm mer ut av jukeboksen. Noen legger armen rundt nabojentas skuldre og drar henne vekk

der er det litt roligere. Vi finner oss et ledig bord på uteserveringen - Kringle! Pølse! - Hæ? - Vil dere kjøpe kringler og pølser? Alt går til veldedige formål, forteller en dame som kunne vært farmoren min for tjue år siden. - Eh, jeg vet ikke helt, eller OK, få ei kringle da. Jeg gir henne en halv euro og hun sier at dette vil de hjemløse bli glade for. Kenji spør om han kan ta et bilde av henne, og sier at hun dermed vil komme på trykk i hele Skandi navia. - Naturligvis, sier den gamle kjerringa og poserer rutinert med kurven på magen, - Dere har sikkert sett meg på TV der oppe

jpk

/***v

Jji

\ BBijffip§|gB f

/"» ° c

qWBfiML&fcB ft» :

X 'i-

f>lgfi»R .-

"' . _

WæmMIsmWM ipjF 4&ÉF*

jp§B **^1

Bllsll .„

J| «

> -BrfyP» w^ffi

HT 'lte

allerde, jeg har vært med overalt Mutti kaller dem meg og jeg har vært på MTV. Hun forteller at hun går rundt på Berlins mange barer hver kveld og selger nettopp kringler og pølser. For pengene kjøper hun mat som metter de hjemløse, de er vennene hennes. Alle kjenner Mutti. Kjempefint. Jeg går inn i baren for å skaffe flere caipirinhas, men den sinte mannen meddeler at de ikke lager flere av dem i kveld. Det tar for lang tid. - OK, kan jeg få fire øl, og en kvittering, takk? Muggen og bister tapper han fire øl og leter etter kvitteringsblokka i minst fem minutter. Jeg er overbevist om at det uleselige han har rablet ned på papiret er de groveste fornærmeiser, men Till kan forsikre meg at det bare betyr “diverse”. Jukeboksen spiller The Smiths og jeg vil dra. Vi tømmer glassene hurtig.

strie strømmer nedover panna hennes og jeg er sikker på at nå kommer jeg til å overvære et hjerteinfarkt for første gang i mitt liv. Med en hastighet og presisjon som ville gjort hvilken som helst industrirobot irrgrønn av misun neise snitter hun opp pølser og lesser på med stekt løk til hele Berlins sultne morgenberme. Etter en halvtime med køståing og påfølgende inntak av mitt livs første currywurst forstår jeg veldig godt hvorfor vi dro hit i ens ærend for å spise nettopp disse pølsene. De er usannsyn lig gode. Jeg vurderer faktisk å stille meg bakerst i køen for en reprise, men kommer heldigvis på bedre tanker. Nachspiel. Kenji og Till bor rett rundt hjørnet, hevder de. De har sprit og en splitter ny leilighet de gjerne vil vise frem. Vel fremme rekker jeg såvidt å tenke på IKEA før jeg får en dødsterk drink i hånden og sovner med klærne på.

En av Tills venninner driver en liten illegal bar som kun er åpen på torsdager, og det er dit vi skal nå. Det går rundt og rundt i hodet mitt og jeg mangler initiativ. Jeg er bare med dit de andre vil. Sett utenfra kunne dette vært en helt vanlig liten butikk. Men inne er det full fest på hver eneste av de femten kvadratmeterne. Ølen

Oi, faen, hotellet. Klokka er ti og vi burde befunnet oss i en helt annen del av byen. Men jeg ligger på en svær og fargerik sacco-sekk og stinker røyk. Med skallebank og gårsda gens klær. Kenji gir meg en kopp kaffe som selvfølgelig er altfor svak. Han tenner seg en sigg og jeg kan sverge på at jeg har fått lunge kreft. IKEA overalt.

koster 2.50, uavhengig av flaskestørrelse, 0.33 eller liter. Gjerrige meg peker selvfølgelig på den største flaska. Jeg lener meg og min halvdrukne litersflaske mot veggen og håper at dette gjør at jeg virker laidback, og ikke snydens. Tills vennine, hun som driver sjappa, presenterer seg. Hun har fått vite at jeg skal skrive en Berlin-guide og gir meg et knippe gode tips som jeg dessverre aldri vil huske. Jeg prøver å fokusere blikket, jeg prøver å formulere sammenhengende setninger og håper at jeg ikke virker like dum som jeg selvfølgelig gjør. En annen forteller meg at Berlin kryr av barer som dette, her treffes man for å drikke billig øl og høre på skiver. Dessuten finnes det restauranter som folk driver i egne hjem, her betaler man det man synes maten er verdt. Jeg kommer på at jeg er skrubbsulten og lurer på om noen av disse restaurantene er åpne. Det er de ikke, men jeg blir rådet til å teste currywurst - verdens beste nattmat. Snart sitter vi i atter en taxi, denne gang på vei mot de beste currypølsene i byen.

Eh, jeg tror vi må skynde oss tilbake til ho tellet. Burde sjekke ut snart... - Till har fiksa det der allerede. Moren hans jobber med hotellbooking og hun har gitt deg noen timer ekstra. Jeg orker ikke spørre hvordan. Jeg tar imot det store og myke håndkleet med takk og til bringer den neste halvtimen i dusjen i håp om å våkne. En time senere står vi og trykker nesen mot vinduet til plateselskapet Bungalow, fcJi Ingen hjemme, virker det som. Inne lig ger leketøy og Stereo Total-skiver strødd, i Ber lin går kitsch aldri av moten. Må ha frokost. Vi passerer et nytt sted som selvfølgelig heter Neu, tyskernes favorittord. Her selger U de skiver på dagtid og øl nattestid. Kreuzberg har ganske mange helt OK plate noen av c* em heter Logo, Schallplatten, Space Hall og Scratch. Men jeg er suiten og langt ifra sugen på skiver. På Kaiserstein blir vi servert frokost verdig en keiser. Flere brødsorter enn jeg kan telle og skinke fra alle Europas skinkeland. Den ferskpressede juicen føles som en familieboks med C-vitaminer og kaffin er køls vart. Et glass champagene på toppen gjør su sen og jeg er klar for en ny dag i Berlin. På vei

Utenfor Curry 36 er det lang kø. Sola MÆ har vært på vei oppover en god stund allerede, men den feite dama som befinner seg inne i gatekjøkkenet vet at det vil ta lang tid før hun kan få hvile seg. Svetten renner i

ppppi PPPPPPPB.

m yfT,

GET UP. GET OUT. DO SOMETHING.

gOU^BYAPOLLO. NATT&DAG / OKTOBER 31

IflP «pi

i"4 " .

111

“ •*

•

- Ä

l .IR-

~ '"^^^mBBK^mHBBBbhlim g*? '< IV ' '-irVii

‘«* iiitéinkaiUinHHKl'' iimn^^TlBH

WéM,

Allerede lenge for vi bestilte bord var jeg skeptisk. Eventyr er ikke min greie. Det å planlegge merksnodige restaurantopplevelser høres idiotisk ut i mine ører. Tills historie om en

f$ '

gang hun tygde på et gummibånd i fem minutter før hun skjønte at det ikke inngikk i retten hun hadde bestilt, skrudde heller ikke forventningene mine i været. Men jeg vil ikke virke sær og vanskelig og dermed går jeg med ffW et tilgjort smil inn pä Unsicht-Bar Berlin. Der blir vi plassert ved et lavt,

til t-banen går vi forbi en rekke trasige second (Faster Pussycat, Colours Kleidermarkt og Uko Fashion) fulle av blytunge parkas og trange polyester-klær. Jeg føler meg kjip nok i gårsdagens klær og har liten lyst til å kjøpe andre folks gamle klær. På hotellet dusjer jeg igjen, pusser tennene, skifter klær og så tar vi taxi vestover. Nærmere m bestemt til det tradisjonsrike Hotel Savoy. Noen forteller meg at det var her Greta Garbo bodde når hun var i byen. Hvorvidt det er sant eller ikke spiller ingen rolle, David Byrne har uansett skrevet et lite takkebrev som er å lese i det lille heftet på skrivebordet vårt. På gulvet er det et tykt, rødt heldekkende teppe og over sengen henger det en tung himmel i samme farge. Badekaret er sprukket og bidéet er litt ekkelt. Whatever, det er deilig å kunne slippe unna skandinavisk asia-svermeri. Etter en times powernap står vi uthvilte utenfor hotellet. Uten mål og mening spaserer 3vi store oppfornøyelse mot Kurfiirstendamm. ser jeg taket med Til min Mercedes-merket der Christiane F lekte til tonene av Bowie i BahnhofZoo-filmen. Der har UJ vi også den istykkersprengte kirken, millioner av skoleklasser og masse urtriste svenske butikker som Lindex og Kappahl. Vi bestemmer oss for å gå østover igjen. Vi kjører gjennom Tiergarten og forbi de berømte skandinaviske ambassadene. Hvorvidt det skyldes det berlinske vann eller at det er evigheter siden mitt siste frisørbesøk spiller liten rolle. Håret mitt er en uregjerl ig og vanskjøttet ball som trenger stell. Nå. Jeg bestemmer meg for å oppsøke første og beste sted for å fikse det. Men da det første og beste stedet åpenbarer seg - Vokuhila - angUJ rer jeg meg. Vokuhila betyr “vorne kurz hinten lang”, eller på godt norsk: hockeysveis. Helt siden Grand Royal kom ut med sitt legendariske “Mullet’’-issue har denne klassiske frisyren virket en smule døv. Jeg synes alle vitser om frisyren er kjedelige. Men, hva faen, jeg entrer det lille retrolokalet og spør en jente (som

per jeg meg en topp med TV-tårnet på seiv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke den. ffl Nuvel. Er innom det lokale kleslabelet Thatchers og hilser. Fortsetter på Kas tanienallee og sklir inn på Franz & Josef laM Scheiben, kjøper en bunke bruktskiver av en snill og stereotyp platesjappe-dude som det viser seg at sper på butikklønnen som Berlin-guide. Tvers over gata ligger Da LaJ Capo som jeg fra før av vet har tusenvis av gamle skiver. Idag har tydeligvis hele bestanden av Berlins 60 år gamle rock-entusiaster samlet seg her, og jeg orker ikke trengselen. Går inn på Station B iste denfor. Brother Danielsson siver ut av høytalerne og jeg forlater fornøyd stedet med Dat Politics’ siste under armen. Får et glimt av hårhelvetet mitt iet vindu. Fy faen så bad, jeg må klippe meg. Første og beste. Etter fem mi nutter dukker Haarstation opp- et sted jeg aldri i livet hadde satt mine bein på i hjemlandet, jeg kødder ikke. På Haarstation trekker man en kølapp og sitter Helt jævlig og venter og brutal ien ubekvem techno dundrer plastlenestol. ut av høyttalerne og hver eneste en av frisørene ser ut som et mislykket eksperiment. Plutselig er det min tur og en lang homo vasker håret mitt. Han spør meg hvor jeg kommer fra og da jeg sier Sverige nikker han og sier ikke et ord til. Etter tjue minutter med hodet innpakket i et håndklede er det endelig min tur. Selvfølgelig får jeg henne jeg minst ønsket; hun med gult, stygt og asymmetrisk hår. Panneluggen hennes ender omtrent ved hårtestet, mens min går ned til nesetippen. Jeg vil ikke bli som henne. Jeg signaliserer en centimeter med tommel og pekefinger, bare stusse litt. OK, sier hun og snart ligger halve håret på gulvet. Når hun skal ta luggen ber jeg henne igjen om å være forsiktig, forsiktig. - Straight? No fucked up? No, definitely no fucked up, please. Hun ser vonbroten ut, og som for å hevne seg klipper hun luggen min rett over øyenbry net. I speilet ser jeg mitt nye og forbausede ansikt.

absolutt ikke har hockey) om de har en ledig time til meg, hun rister oppgitt på hodet og jeg går lettet derifrå. I Prenzlauer Berg myldrer det av små butikker fulle av nye designere, second hand-sa-

CTT1 Vi går forbi kontoret til Chicks On (jyJJ Speed og fortsetter ned mot Mitte, Overalt ser jeg speilbildet av den nå altfor korCtt te panneluggen min. På Orlando Schu he kjøper jeg sandaler i rødt skinn og

Mker og skiver. Jeg glemmer fort håret og går inn på East Berlin. Her henger det fargeglade og godsinnede plagg med silketrykka østblokksymboler. Dum som jeg er kjø-

CCl på Pro Qm anskaffer jeg en bok med WaJ bilder fra Gamle Berlin. Ien slitsom ga vebutikk finner jeg en kortstokk med Berlins kebabkiosker. Det er snart middagstid.

32 NATT&DAG / OKTOBER

|';|j

JT,ii

vfj ¥J,tM

rundt bord ien dunkel bar. Jeg drikker to glass med rødt i håp om mere mot mens vi studerer menyen, som bestar av en haug därlige dikt. Ikke nok med at vi ikke kan se maten, vi

J I PMgp' I jgj 3 11

får heller ikke vite hva som egentlig venter oss. Jippi. Jeg gambler på en fire-retters med kalvetema, Wyatt satser på storfe. Plutslig blir jeg

JÉ * JÉ§ST I

grepet av entusiasme. Hvorvidt ärsaken staves vin eller sult aner jeg ikke, å spise i bekmørke

I y*. ®"«*«£&»rfl

er kanskje kjempefett. Kroppens forskjellige sanser og alt det der. - Hei, mitt navn er Sandy og jeg er deres kelner i kveld. Om et øyeblikk vil jeg føre dere inn i et rom som er helt mørkt, jeg vil fortelle dere nøyaktig hvor alt befinner seg på bordet og skulle dere ønske noe er det bare å rope på meg.

OK, svarer jeg og hører ikke et ord. Jeg banner på at hun ikke er blind i det hele tatt. Muligens svaksynt, men ikke blind. Hun så nemlig rett på meg da hun nærmet seg bordet vårt. Det at hun løper og manøvrerer seg rundt i lokalet uten problemer er også meget mistenke-

»fl

fl -f jj*

l||r-

:fcSflHHHflflfll

* J

fl - Plasser hendene dine på skuldrene mine, så går vi inn i matsalen. Jeg adlyder. Og Wyatt plasserer sine hender på mine skuldre. Vi snu bier inn i det totale mørke, jeg har aldri opp levd noe mørkere, som et lite tog. Jeg kan ikke la være å fnise. Sandy leder meg frem til stolen min og jeg setter meg keitete til rette. I de neste to minuttene sitter vi stumme overfor hverandre. Jeg venter på at man kan ane svake konturer i mørket. Men det skjer ingenting. Jeg lukker øynene og åpner dem. Ingen forskjell. Dette er helt klart en opplevelse. - OK. Here I am again, kommer det plutselig fra en kjent stemme. Sandy har dukket opp fra ingensteds og har med seg forrettene våre. Langsommere enn noen gang tidligere spiser jeg en helt poengløs salat med trist vinaigrette og krutonger. For å avspore meg seiv fra egen skuffelse gjemmer jeg ølglasset til Wyatt. Helt riktig, det er dødsfett. Men det er tid for suppen, også den en sørgelig skuffelse. Jeg prøver meg med samme knep igjen, men med skjeen hans denne gangen. Like morsomt. Hovedretten kommer inn. Vassen potetmos, smaksfattig kalv i skiver, og en brun saus som er nesten like ekkel som den i folkehøyskolekantina. Dessuten har en eller annen sluppet et lass med istykkerkokt broccoli over det hele. Jeg har ikke lyst til å gjemme flere ting, og jeg begynner å bli alvorlig tissetrengt.

Å rope en fremmeds navn rett ut i mørket er ikke bare-bare. Først forsøker jeg forsiktig. Sandy? Ingen svarer. Forsøker igjen. Ingen sva rer. Til slutt tar jeg i mer. Men Sandy synes ikke å være i nærheten. Jeg begynner å bli irri tert, men tør ikke klage. Blinde har jo som kjent minst hundre ganger så bra hørsel som oss andre. Dessuten er det meget mulig at hun står rett bak meg og tyvlytter. Når vi omsider blir geleidet ut av blindhe ten skal vi leke litt. Vi blir tildelt en ordentlig meny med fasit på det vi akkurat har gjettet at vi har spist. Alt riktig. Men det er knapt nok noe å glede seg over. Vi betaler og tipser mer enn vi noensinne har gjort i Berlin og føler oss som to seende kjøttpucker når vi spaserer ut døren. Jeg trenger noe sterkt for å komme på bed re tanker. Vi setter kurs for Oranienburgerstrasse og dens mange barer. Her står disse på merkverdig vis klonede tyske horene iført boblejakker, hotpants og minimale midjer snurpet igjen av fannypacks, hver eneste kveld. I kveld virker det som om de tiltaksløse horene kjeder seg mer gudsjammerlig enn noensinne. Jeg foreslår at vi tar en kjapp drink på

jjr

Fly billig fra Oslo tils

How about that?

Berlin Hir lliiir m m

v\i

Odd m •f»

Helt på egenhånd, uten en eneste sensor, har Gisli laget og spilt inn en av de feiteste og mest sjangerbreie knyttnevene siden Beck “Odelay”! Det handler selvsagt mye om talent, men også om å løsrive seg fra pop musikkens normer og regler: Gisli spiller pop med tekstene til en rapartist. Han spiller hiphop med formspråket til en rocker. Og han lager hit-pop på rein intuisjon, og med halvsure kassegitarer som eneste lagspillere. Hvem andre klarer å gape så høyt uten å slå kjevene ut av ledd? Ikke mange!” - Anders Finslo, Puls.no

Bergens Tidene

Plan B

Drammens Tidene

•

Sarpsborg* Arbeiderblad

•

# Fædrelandsvennen

fÄ *

—

Praha Stockholm

«** fm

en vei 299,* en vel

London/Stansted

494,* eti vei

llldapost

frm

599,- en vel

PISS

fra

809,* en vei

Ira

809,- en vel

Vi %r ikfe i V&an&og Pist eftet 31* efetbi».

Sjekk www.Rorwegian.no for andre gode Utbud! * Prisene er inkl. skatter og avgifter og gjelder kun lavpris med restriksjonen Prisen ovenfor gjelder kun for bestilling på www.norwegian.no Gebyr tilkommer ved bestilling på tlf. 815 21 815 eller hos ditt online reisebyrå. Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. i skolens høst-ferie kan det være få eller ingen billetter tilgjengelig til laveste pris. Barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om

Avisa• Nordland

JKL

•••

endrin»er

gP i>

...

j*VyCfrQ||Biy<| -dy smart!

V"“Æ':sf"Ss:SJ<,c;- i.: te::.® ~~~~

g/tUF

1 1

Avr lifll

' h'<t :

JÉSafeCj^\\.v\fr Mr 3, h

vjB

' ÆM

.* i (m _ MT

JBr

>3 %. (;E

mi '**%*

gni wm

Vinn

reise

for

2 | 0 f

til

Ber lin!

1 o 1 r* 1 c n M li -5 v.: £ s o E 1 Q *

Svarer du rett på følgende spørsmål er du med i trekningen av en reise for 2 til Berlin, levert av SOLFAKTOR.

M , k O «i , . M | M apørsmai: iMar rait oeninmuren r

*1] 1979 S3 1993 3] 1989 9

Delta via SMS: Skriv ND og rett svar (eks: ND 1989) og send til 1986. Det koster kr 10 per melding. Alle med rett svar får en gratis nedlastning fra sms operatøren Cellus. SOLFAK H

sLerog tFuøAdKrktensTsOteR www.solfa SbrnorOmest

,...'

jtgP^MMKn^^irr1

:jr *

'"'

Obst & Gemuse, en ganske trivelig bar som ligger i en gammel grønnsaksbutikk hvor jeg har vært tidligere. Vi passerer en drøss uteserveringer med kulørte lys på veien dit. Vel fremme merker jeg at stedet har gjennomgått en 3 det helt ut umotivert til at stedet ansiktsløftning. heter O&G og Nåinnredser ningen er prikk lik den man har sett i tusenvis av andre barer og jeg sukker skuffet atter en gang. Vi drar videre. Vi stanser ved Ambulance som sies å være populært på grunn av sine gode cocktails. Men en trist deephouse-jockey og fancy drinker hjelper ikke. Nesten uansett hvor man befinner seg i Berlin ser man TV-tårnet ved Alexanderplatz. Som dødsstjernen i Star Wars skuler den ondskapsfulle og futuristiske kula konstant ned på deg. Det er en fantastisk følelse. Dessuten er det et uslåelig holdepunkt hvis du har gått deg vill. Helt øverst i den blinkende ballen er det bar og restaurant, og det er dit vi nå er på vei. For å komme opp dit må man først betale noen euro til en vaskeekte østtysk kvinne, se på bilder av andre høye bygninger rundt om i verden, takke nei til å få håndskriften analysert og kjøre en vakker heis sammen med andre turister. Jeg elsker det. Restauranten er halvtom. Vi setter oss ned ved et vindu og slukker bordlampen for å få bedre utsikt. I begynnelsen blir man nesten sjøsjuk. I sakte fart roterer vi rundt den stillestående baren. Utenfor glir Berlin forbi. Vi bestiller martinis av en ny østtysk kvinne. Den imponerende rette paradegaten Karl Marx Alle försvinner langsomt ut av synsfeltet. Vi blir servert tidenes verste drinker, men det gjør ingenting. Dette er perfekt. Det er uvisst hvor musikken kommer fra, men noen spiller en ekstremt bra instrumentalversjon av Kylies “Can’t get you out of my head”. Vi snurrer bedagelig videre. Rett under oss ligger det som for lenge siden sikkert var det flotteste varehuset på denne siden av muren. Plutselig UJ dukker kilden til den deilige musikken opp. På et podium sitter det en mann i 60årsalderen, med hvitt skjegg og et keyboard fullt av fantastiske pre-sets. I ren glede bestiller vi hver vår kjipe drink som vi styrter idet vi kan konstantere at vi har rotert en hel runde. Det er på tide å gå.

_.jggisjipr^^

Noen prøver seg på den cineast-smarte looken. Jenta bak disken vil ikke veksle 20-euroseddelen min og begynner å plukke mynt ut av hånden til Wyatt. Som to grinete unger bæ rer vi hvert vårt store glass med weissbier ut i gården. Her sitter vi alene en stund. Jeg prøver å forklare hvorfor jeg ikke kan utstå Manic Street Preachers’ dier, men idet pompøse resonnementet og deprimerende mitt begynner melo å ta form blir jeg avbrutt av en hel horde med mennesker som har dukket opp ut av det blå. Det viser seg at de akkurat har sett skrekkfilmen fra virkeligheten, Supersize Me, som vises på kinoen ved siden av. Jeg prøver å tyvlytte til våre nye naboer en liten stund, men tysken min er så dårlig at jeg gir opp. Den store ølen foran meg virker uendelig. Jeg gir opp og vi reiser oss. På Rosenthaler Strasse er det fest overalt. Freshe tyskere, hurtige turister og høylytte tyrkere; alle er tilsynelatende på bar-til-bar-runde. Vi spaserer videre uten å være på vei noe sted. Inne På Ponybar bestiller vi hver vår flaske tynt øl og setter oss ned på hver vår skammel i den svære bakgården. Klientel let består hovedsakelig av hjemmelagde frisy rer og kule bruktklær. Jeg skal akkurat til å kommentere de mange unødvendig kompli serte syklene som er parkert utenfor, men lar være. Bestemmer meg for at det har vært nok sarkasmer for i dag og har det heller moro i tjue minutter. Da bestemmer vi oss for å dra til den andre siden av byen, til hotellet, for å sove. På drosjeradioen kan vi høre The Fall og Franz Ferdinand. Hmmm. Med godt skal ondt fordri ves og alt det der. Dagen derpå våkner jeg uthvilt i den store himmelsengen. Vurderer å bøffe den tykke morgenkåpen, men kommer på at den jo nep pe får plass i kofferten min.

Et par minutters spasertur fra Alexanderplatz ligger Hackescher Markt. Dette er et marerittaktig og pittoreskt sted sorn får folk som elsker små nusselige bakgårder til å sikle. Her finner du en haug triste bu-

KaDeWe står for Kaufhaus des Wes tens og er et gigantisk varehus på 60 000 kvadratmeter fordelt på åtte etasjer med et hundre år gammelt historisk sus. Her finnes alt fra skolisser til kjøkken redskap og flere av etasjene er sprekkfulle med merkeklær. Men alt dette virker nesten traurig sammenlignet med hva som befinner seg i toppetasjen. Da vest fortsatt var best var det nemlig hit de mest fornemme berlinerne gikk for å fylle sine shoppingvogner med delikatesser. På taket fantes det en egen landingsplass for helikoptre som fraktet ferske østers hit flere ganger om dagen. Her finnes mer enn 1300 ulike typer ost (halleluja!) og godt over hundre typer sen nep. Hvert år serveres det 120 000 glass champagne og hver uke selges det 450 le

pM tikker, alle med engelske “Closed”-skilt •U hengende i vinduet. Her finnes også en liten butikk som i sin helhet er tilegnet Øst-

vende hummer over disk. Vi nøyer oss med en vanvittig god croissantfrokost og går oss siden vill blant hyllene for amerikansk barbecuesaus.

NATT&DAG / OKTOBER

. “Nesten uansett nvor man

og på supersalg. Vi finner tre Slayer-plater vi ikke kan motstå da de ikke koster mer enn

|. 'Dr netinner seg i berim ser

seks euro stykket. Jeg er i ferd med å bli vanvittig lei av å gå i

™ ä ° M i , röf| man I V ,>,iarnei veu

fTI butikker, men jeg har lovet en venn w2m hjemme å sjekke ut Berlinomat på

Alexanderplatz

Frankfurter Allee. Et trettitalls høres lokale ut designere samlet på 250 kvadratmeter som noe

Som

dridsstiernen I Star Wsrs r }

jeg godt kan klare meg uten akkurat nå, men ria vi vi likevel likevel er er ii strøket strøket finner finner jeg iep veien veien dit. dit. Her Hf da

skuler den ondskapsfulle r

henger de samme som vi har cott honcro i kanckiokolleksjonene RO anrlro ciannor tiHlicrorö sett henge i kanskje 50 andre sjapper tidligere

og futuristiske kula 0

på dagen. Jeg prøver en kjole som ser heit miss ut på meg. Blar meg frem blant kitschy

konstant ned pa deg. “

tapeter og vurderer å kjøpe enda en bok med østtysk arkitektur, men dropper det. Det er snart på tide å komme seg hjem til hotellet og enda mer hjem derfrå. Men ikke uten döner. Dönerkebab er tyskernes uoffisielle nasjonal rett og hvert år kjøper de kjøtt i brød for to milliarder. Vi finner en liten og skitten Uaø imbiss rett ved Oberbaumbriicke, rundt oss er alt stygt og støyende. Fyren i luka synger om ulykkelig kjærlighet på tyrkisk og Berlin føles bra. 0

Litt senere befinner vi oss igjen på den andre siden av byen, i Friedrichhain. Dette er en type bydel som finnes i alle store byer, et område som inntil nylig tilhørte byens fattigste, men som plutselig har blitt hipt. Det går seivfølgelig fortsatt tretten crustpunkere med dreads og schæfer på dusinet her, men også mengder av nyrenoverte barer og spisesteder. IT5 Vi cruiser inn på Kopernikusstrasse og finner den lille butikken og sy-atelieret Liike der to jenter selger lommebøker i filt og jakkemerker med underfundige budskap. Et par dører lenger bort ligger Vinyl og der har de tusenvis av skiver i bruskasser

—————————— — — — — — — —' -|

; Adresseliste

_ 1. Berlin ZOB, Berlins Busscentral. 2. Sas Radisson, Karl-Liebnecht-Strasse 33. Monsieur Vuong, Alte I Schönhauser Strasse 46 4. 8mm Bar, Schönhauser Allee 177b 5. Ankerklause, Kottbusser Damm 104 6. Svartbar, jeg har faktisk ingen anelse om hvor baren ligger, men gjetter at det er et sted i Friedrichshain. * 7. Curry 36, Mehringdamm 36 8. Bungalow Records, Willibald-Alexis Strasse 20 9. Neu, Bergmannstrasse I 7 10. Logo, Bergmannstrasse 10 11. Mot Schallplatten, Bergmannstrasse 94 12. Space Hall, Zossener Strasse 33 13. Scratch, Kottbusser Damm 15 14. Kaiserstein, Mehringdamm 80 15. Faster Pussycat, MehI ringdamm 55 16. Dawn, Oranienstrasse 19 17. Colours Kleidermarkt, Bergmannstrasse 102 18. Uko Fas_ hion', Oranienstrasse 201 19. Savoy, Fasanenstrasse 9-10 20. Kurfiirstendamm 21. Kaiser Wilhelm I Gedächtniskirche 22. Tiergarten 23. Vokuhila, Kastanienallee 16-17 24. East Berlin, Kastanienallee 13 25. Thatchers, Kastanienallee 2 26. Franz & Josef Scheiben, Kastanienallee 48 27. Da Capo, Kastanienallee 96 B 28. Station B, Kastanienallee 29. Haarstation, Weinbergweg 2 30. Chicks on Speeds kontor, Rosenthaler I Strasse 3 31. Orlando Schuhe, Rosenthaler Strasse 48 32. Pro Qm, Alte Schönhauser Strasse 48 33. Un sicht-Bar Berlin, Gormannstrasse 14 34. O&G, Oranienburger Strasse 48-49 35. Ambulance, Oranienber | ger Strasse 27. 36. Fernsehturm, Panoramastrasse la 37. Alexanderplatz 38. Galeria Kaufhof, _ Alexanderplatz 9 39. Hackesche Höfe 40. Ampelmann Galerie Shop, Hackesche Höfe V. 41. Cinema Café, I Rosenthaler Strasse 39 42. Biograf, Rosenthaler Strasse 40-41 43. Pony Bar, Alte Schönhauser Strasse 44 44. KaDeWe, Tauentzienstrasse 21-24 45. Liike, Kopernikusstrasse 8 46. Vinyl, Kopernikusstrasse 10 47. * Berlinomat, Frankfurter Allee 89 48. Imbiss, Oberbaumbriicke

; _

| _ I 1

_ I

— w-wmmmmmw-mmwmmmmmMmmmmm—immmmmmmm — J

0-&ot%i,i^^v^^yJ^^'.^^y-y."^rJ‘^.ii-^>l

fåmå,

t&SjjfåkvPVf Afcft&røjrøw

«pi

jgigp

i^^Æ^SBfVi^rø^-oftiy'.

ttenclu Le.iLigh.eteX

-midt i

”brrWLQget ”på. cftajotetua

\ >te

fka kt 199.000\-

JSeåtiLLptospeAtpå

åmå;

Sen€L kodeotd hm til200h

vW'

kommer andel av botettslagelsfellesgjeldfra kr I IlH

W 1

]

Fellesgjelden betjenes via husleien. Husleie fra kr 1.734,- - 3.678,- pr. mnd. (nei-

- H

Norgespremiere 9. oktober

T: :,; r I

tfiil ' lill MØ > umu

I' -: 5| åø! IVI

J |ftv| i,;

Shakespeares komedie i en forrykende ballettversjon - med perfekt blanding av komedie, slapstick og fantastisk dans! jÉåfa

wHi

-ijj ' 4

Oslo City:

Lørdag 2/10 kl.15 Nasjonalballetten viser smakebiter fra Troll kan temmes

Aftertalk:

W Ét* i

f\ f,

Møt ba Nettsjefen på scenekanten etter forestillingen 13/10.

politisk ukorekt ballett, som kan gi krampe i lattermusklene!

é , u

H §ig '

u , '-p?c

'^^STXTÉ^3ää£^^SS^^&S^^^lSSäS^£^^,

* i «Jf

ja' **'

BUSK PÅ NORSK W Kun 7 % av Norges befolkning ønsker visstnok George W. Bush for fire nye år. Alle gremmer seg over Patriot Acts, terror-frykt, krig og amerikansk frihetsberøvelse. Samtidig virker det som om det er unison oppslutning om tendenser i norsk politikk som ville fått seiv hauker i DC til å stusse. Ytr ingsfriheten skal innskrenkes, fattige skal bli fattigere og politi et skal få våpen og grønt lys for total personovervåking. Det må være et tankekors når selverklært radikale Morgenbladet kjører en tosiders sak der det argumenteres for at overvåking politiet skal få frie tøyler og selveste Kåre Willoch i en egen boks får anbefale den samme utviklingen her som i USA. Og alt dette får stå uimotsagt.

‘ «k’

Jfift

.u %

, -t-

***

JjlSiÉL. Äffes j,

yr***’

OKTOBER OG “"MELANKOLI” Sånn, singer/sorigwriter-Norge. Nå er den endelig her. PONCHO HV Det er to typer mennesker som kler poncho. Landsby indianere, gjerne litt livstrøtte og alkoholiserte sådanne. Og Clint Eastwood. Men dette er ikke en landsby. Dette er Oslo, og du er hverken indianer eller Clint Eastwood. Du er en døll streiting med markeringsbehov. Bare gi opp. n MISS NORGE W Før i tiden var det alltid noen som kritiserte missekår ingene. På et eller annet tidspunkt ble det enighet om at det ikke lenger dreier seg om skjønnhetskonkurranser, men "per sonlighetskonkurranser". Dermed har man åpnet for at et hvert nek som måtte stikke seg fram i en missekåring automatisk er kvalifisert til rikssynsing. Bare noen av disse personlighetene åpner kjeften og lirer av seg de platteste og mest banale kjøpesenterkafé-sannheter, er dagsorden for den offentlige debatt satt, og forsiden trykt. Seiv om de ikke sier noe "om krig og fred og sånn" er det ikke dermed sagt at det er så helvetes interessant.

JlPlppir

,Vå HOUSE MV Det er mye house om dagen. Yes. Sommerens store Ibiza-hits og høstens radiotravere er bedre enn på lenge, vi kan nevne låter som Shapeshifters’ ”Lola’s Theme”, Stone bridges "Put Em high” og Eric Prydz’ ”Call On Me” - og det er bare begynnelsen. Er Mötley Crue-tiden over? NORSK FILMKRITIKK viv Kritisk stillstand. Hawaii, Oslo er nå oppe i et tjuetals seksere på landsbasis. Den er grei den, men hallo? Er dere tjukke i huet, eller bare hypp på å henge med de rette folka neste gang dere skal på filmfestival i Haugesund? Hva skal vi gjøre når det virkelig kommer en moderne klassiker oppi alle femmerne og sekserne? Sprenge skalaen? Snakk om å rope Ulv! Ulv! Skjønner dere ikke at dere faktisk undergraver norsk film når dere holder på sånn? BANANFLUER MV Sommerens vepseinvasjon er fort glemt. Alle som har jobbet på et utested kjenner til bananfluene og deres stand haftige oppførsel. Nå er de blitt en del av alles hverdag. Ingen blir spart, det er ikke bare urenslige TV-spill- og pizzaeskegutt er som er piaget. Her om dagen brukte vi store deler av et 3000-kronersmåltid på å vifte vekk faenskapet og møysommelig fiske det ut av chevreskumet. Kan noen ta grep? AKSEL HENNIE MV Alle snakker om hva Aksel Hennie egentlig har gjort. Hallo?! Leser dere ikke Natt&Dag, eller? Og faren hans var ikke dødssyk engang. FEITE AMERIKANERE MV Feite OG dumme amerikanere er liksom fritt vilt? Ingen vanlige føringerfor hva som betegnes som rasistisk omtale av andre folkeslag ser ut til å gjelde når man snakker om amer ikanere. Prøv å bytte ut ordet amerikaner med afrikaner neste gang du leser en notis i Dagbladet. "Feite afrikanere dummest i elev-test.”Forøvrig er sigøynere det suverent feiteste folke slaget i verden. Hvilket folkeslag som er dummest vet vi ikke, men i utviklingssammenheng står et par romantiserte hot tentotter i Amasonasjungelen farlig langt tilbake. Eller hva med samene? Tenk deg om, neste gang du henger ut et folke slag som “dumt”. Dummen. ,1 BOLIGANNONSER V Børstet stål. Limegrønne stoler. Nittitallets furupanel skaper kjip akkustikk på kjøkkenet og resultatet er færre kose lige kjøkkentreff på hjemmealene-fester. Det er jo på kjøkken et og badet all moroa skjer! Er det poeng å betale mer for en vare som er å betrakte som halvfabrikat? Et lite hint er å rygge unna alt som poengteres som fresht i boligannonser. Meglere, og selgere generelt, er blant de minst oppdaterte og oppegå ende folka som går fritt rundt. Boblere: Trenchcoats, Garden State, Ghetto Tech, skjerfsesong, kakao, böghögern, Grand TheftAuto San Andreas, Thomas Dolby-revival, R. Kelly & Jay-Z

Hun Kinne TEKST MARIT ANDERSEN FOTO CHRIS HOLTER Hvis du spør vennene dine hva som er Norges beste band, da har du lett satt i gang en debatt som kan bli lang, stygg og litt uinteressant. Sjansen for at samtlige kandidater befinner seg under paraplybegrepet rock, er overhengende. Nå har det seg imidlertid slik at fire middels unge menn har et soulband gående. Trommeslager Karim Sayed og gitarist Nikolai Eiiertsen har sammen med keyboardist David Wallumrød og vokalist Sindre Røyland startet bandet Southpaw. Og det er altså verken west coast, east coast eller dirrty south, men kommer rett fra hjertet, hvor enn det måtte befinne seg. De skal visstnok ikke spille Wilson Picket-covere eller kle seg i dress, hatt og solbriller heller. Men hvorfor soul egentlig? - Personlig så har jeg alltid ønsket å drive med soul, men jeg har ikke hatt noen å gjøre det med. Men da jeg kom i kontakt med disse gutta så var det helt naturlig. Jeg var litt skeptisk i starten, men da jeg hørte de låtene så var jeg ikke i tvil, sier Karim. For å ha det på det rene: Bandets medlemmer er kjente musikere fra mange ulike sammenhenger. Karim og Nikolai møttes i Big Bang. Nikolai, Sindre og David er gamle venner fra ungdomsdagene i Skotselv-distriktet i hjertet av Buskerud. De tre sistnevnte skriver musikken. Nikolai utdyper:

(

- Det er ikke sånn at vi er veldig bevisste på at det skal være soul, det er bare sånn det blir når vi spiller sammen. Jeg har alltid hørt masse på soul og Sindre har knapt hørt annet! Du kan for eksempel spille et kjent Beatles-riff for han og det er store sjanser for at han ikke har hørt det. Det er nesten litt søtt. Seiv om all musikk kan være en såkalt religiøs opplevelse, har Sindre faktisk litt mer å slå i bordet med der. Etter åha tilbrakt noen formative år i Kongo, kom han hjem til Skotselv og begynte med, av alle ting, gospel. Han har både skrevet og sunget siden. Men ikke i Oslo Gospel Choir. - De burde bare bytte navn til Oslo Choir, mener han. Enhver som har tittet innom NRK2 på lørdag formiddag, og sett for eksempel Kirk Franklin og vennene hans gaule løs på baptisttreff i Georgia, kan være enig i det. Begrepet “soulband” kan frembringe mange fordommer og pussige assosiasjoner: Alan Parker-filmen The Commitments, Dance With a Stranger, coverband på Smuget. I det hele tatt mange ting som kommer dårlig ut på den allmenne respekt-skalaen. Hva gjør dere for å unngå et sånt flinkis/Smuget-stempel? - For det første høres vi ikke sånn ut, seiv om vi prøver. For det andre spiller vi våre egne låter og da slipper man å bli sammenliknet med originalene til Stevie de Wonder og Al Green og sånne folk, og det

er jo veldig greit å slippe, konstaterer Nikolai. Man kan jo lure på hvordan hvit, norsk soul egentlig høres ut. Låter det amerikansk, britisk, eller kanskje svensk? Broderfolket har jo, om ikke en stolt tradi sjon, så i hvert fall en rekke gode utøvere innen sjangeren, - Bare ingen sier det låter dansk så er det greit! Men det er vanskelig åsi hvem vi kommer til å bli sammenliknet med, mener Karim, men innrømmer naturlig nok et visst hvitt bidrag, - Jeg har vel en slags hvit klang i stemmen, sier Sindre. - “Hvit klang", det kan bli albumtittel en, foreslår Karim, men blir møtt med en god og awisende latter. Ordet “southpaw” er amerikansk slang for å være venstrehendt, mye brukt innen baseball og boksing, men la ikke navnet lure deg, dette er ikke noe venstrehåndsprosjekt. Ikke noe selvrealise ringskos, seiv om de synes det er befriende å endelig få lage sånn musikk de liker best. Andre band, filosofistudier samt en lovende karriere innen helseve senet må finne seg i å bli prioritert bak Southpaw. Alle er enige om at dette er hjertebarnet og ønsker på sikt å gjøre musikken tilgjengelig for massene. De har stor tro på prosjektet. - Hvis folk synes det er halvparten så bra som det vi synes, så blir det en suk sess, avslutter Karim. Southpaw spiller på Blå, lørdag. 30. oktober.

NATT&DAG / OKTOBER 37~] fa

:Id

o B

“Sean Genet? Nei, det navnet sier meg r.: jjW ib

I i

1 Jr

fl f

Wt%

. •/;-.» .-'vN ,'A'L

C&8

I I

##•#% f5#!

1H*' lir

*'>4%f'- tVs ;.v

1183: «fån

’.'

,i,

SLAYER + SLIPKNOT

:Wfft Oslo Spektrum, 1 5 oktober De fleste som er interessert i musikk og dens muligheter til å bevege menneskesinnet, eller kun den fysiske kraften som bor i den, lar seg imponere over Slayer når de først hører dem. Bandet var med å definere speed ogtrash metal på åttitallet, men har fortsatt en enorm tyngde. Plater som Reign in Blood, South of Heaven og Seasons in the Abyss er sementert i de hardere kapitlene av rockhistorien. De improviserte gitarløpene til King og Hanneman er hælen fløtte meg ikke til å tro. Det er noe av en dubbelmacka her, med stadig mer kredibelt aksepterte Slipknot som co-headliner. Forståsegpåere benevner Iowa som et verk der oppe med Finnegans Wake eller The French Connection. DJ Goatboy, kjent fra Pyro på Petre, sendte oss en SMS: Det ser ut som om brikkene har fait på plass for Slayer. Dave Lombardo er tilbake bak trommene, Sentrum Scene er oppgradert til Spektrum, og de har jommen meg begynt å spille HELE Reign In Blood live. Og Slipknot må få være verdens beste supportband siden Tool spilte før Black Sabbath på Milton Keynes. Jeg anbefaler forresten alle å ta konsertvorspiel med den nesten uvirkelige Slayer dokumentaren Fans Rule fra Warfield-DVD-en.

|U| Ta med talkumpåsan på baklomma, vask ørene og gjør deg klar for månedens fest for deg med sans for virkelig god dansemusikk - til seks om morran. Resident DJ’s er Tommy, Gøran, Bjørn Espen & Christian B, noen av landets fremste eksperter og ambassadører for ekte soul og funk, på porøs syvtommer. Ikke noe for DJ Vibeke-fans med andre ord. Spesiell gjest er briten Jason Stirland, som driver rare funk-siten Witchsbrew, og som er en velkjent cat på scena der borte. Han spiller funk og modern soul. Dørene stenger klokka ett, husk å komme dere ut av vorspielet i tide med andre ord. For spillelister, manifester og liknende, gå til www.oslosoul.com for mer info. Keep on keeping on! MONKEY BUSINESS 2 ÅR: SLACKER Sikamikanico, lørdag 23. oktober Seiv om Nils Noa ser veldig ung ut har Monkey Businesskvelden hans på Sika rukket å bli to år gammel. Men musikken som spilles er alltid siste skrik. For å blåse ut lysene på kaka flyr han like gjerne inn prog-house-helten Slackerfra England. Men tro for all del ikke at Shem McCauley, som er Slackers egentlige navn, er en jypling og oppkomling. Allerede på midten av 80-tallet var han en eminent scratch-DJ og gikk under navnet Streets Ahead og visstnok herja han klubbscenen sammen med en viss Trevor “Madhatter” Nelson. Siden dengang har sounden blitt mer techa og progga og han har gitt ut mengder med kritikerrost musikk under aliasene Slacker og Head Honcho. En av "favorittene til Sasha” og dermed går det selvsagt rett hjem hos Monkey Biz-crewet også. Det blir lovet en live-framføring utenom det vanlige. Discjocking fra Noa og JE Haugfos fra Trondheim. Skræbbern med da’n, di ape. HARDSOUL Stratos, lørdag 16. oktober Word. Ved siden av Marshall Jefferson er dette månedens definitive tips for soulfulhouseheads. Fra i utgangspunktet forskjellig godtfolk som DJ Hassi via DJ Siv til Timmi Magic får Hardsoul to tomler opp. Den siste hitten hans, “BackTogether” med Ron Carrol på vokal, en megadigg pianohouser, har sattfyr på funky dansegulv verden over det siste året. Det er vanskelig å tro at mannen er fra Utrecht og ikke Amerikas østkyst når man hører Hardsouls produksjoner eller innsats i DJ-bua. Big-ups til Werner H og Geir Elgvin som gidder å få soulfulhouse-jockeys av dette kaliberet til landet. Good.

Mye bra på tapetet i Oslo første helgen i oktober, gitt. Duoen U Skansen, Non Idols,lørdag bestående 2. oktober av DJ Ariane og Morten Settlie, står bak konseptet "RED” på Skansen og det er selvfølgelig blodseriøst. Kveldens store attraksjon er New Yorkeren Gregory Shiff. Live. Mr. Shiff er ett av de heteste navnene på den mer alvorlige enden av house- techno himmelen for tiden og han kan vise til utgivelser både på Bedrock og Matter/Form. Alvorlig og alvorlig, fru Blom - det er oppløftende techy vibber dette her! For fashionistas med særlig øye for New York er Gregory Shiff virkelig et must åfå med seg... Elektrotech-twisten hans av “Another one bites the dust” trygler om å bli en catwalk-hit. HEAT: REDANKA Sikamikanico, lørdag 2. oktober UJæven. klubbenTop Heat. drawer Andybesøk Holt heter på progressive briten egentlig, og deep opprinnelig trance fra Stoke On Trent, og lager mye noise under navnet Redanka. Sammen med en viss Tarrentella har han pumpet ut en stringent rekke sterke dancefloor-børnere. Særlig ag deres siste ofring, “Waves”, har laget, tja,

HjjjHjj k.

(audio)visuelle appell, med keyboardist, kordamer, saksofonister, og mavedanserinner. Det kan være vel og bra, det, men i WE’s tilfelle treng er man egentlig ikke be om så mye mer enn bandet seiv. Kjernen i bandet er hva som har gjort at vi har lært det å kjenne som et av verd ens beste liveband, og det er vidunderet av et lydbilde som tre jordnære musikanter klarer å vri ut av tie-dyen og olabuksene sine. We er farlig, men også vennlig musikk, de tar oss jo med på en vidunderlig reise. Be nytt enhver anledning til å se We.

'ÄÉjM

Hvorfor er house relevant i 2004? - Fordi det er så mange mennesker over hele verden som er dedikerte, uavm W

HUSFRED Hw TEKST PETER AMDAM

gang Frankie Knuckles fikk nylig oppkalt en egen gate etter seg i Chicago. Og en offisiell Frankie Knuckle-dag! Hvis noe

Blå, 29. oktober Vi blir ikke ferdig med jazzens fremste leiesoldater med det JFME første. Det er ikte Ephemera, det er Free Music Ensemble. Snekker inekker og improbassist Nate McBride Mcßride fra Junaiten og vår egen trommegullgutt mmegullgutt Paal Nilssen-Love ble hanket inn av den crewcutklipte treblåseren blåseren Ken Vandermark, etter sigende fordi de kunne hjelpe ham med kunst ad å realisere et sett visjoner han hadde omkring musikkens og kunstens ,s mange muligheter, i én setting. Skjønner? Dette kan også bevitnes påito to fremragende plateinnspillinger. Det er musikalsk sprengstoff. Norgesvennen (hey!) (hey!) Vandermark opp måneden måneden etter etter også, også, Norgesvennen Vandermark dukker dukker opp den 15, november på Herr Nilsen, denne gang med konstellasjonen en 15, november på Herr Nilsen, denne gang med konstellasjonen Free Fall (med Håker Flaten og Wiik) ree Fall (med Håker Flaten og Wnk)

_ . . housemusikken er utryd. uex Sies ai nousemusiKKen er mryu mngstruet l USA, og pessimister legger gjerne til resten av verden. Hvorfor har det blitt slik og hva kan gjøres for a redde den? _ Det avhenger av hvem som snakker om housemusikkens skjebne. Housen har siste hatt sine opp- og nedturer j mye av det har gjøre med | over for nattklubber og at en del kj ente p| atese|skaper har bukket under.

livsstil. Hvordan lever du livet ditt etter

Garage Oslo, 20 .oktober Gavin Bryars, John Cale, Jack Nietzche, Keith Jarrett, Brian Oy R £ L10NHEART Wilson, Gud og Astrid BROTHERS Lindgren blir nevnt som heiter for norske The Lionheart Brothers. Store ord, men så later da heller ikke disse brødrene som de er Ugress eller annet pirk. Guddommelige My Bloody Valentine blir også nevnt, og da forstår dere hvilke urolige skyer disse gutta svever på. De er aktuelle med plate nummer to: Colour

visse deler av USA: Vi hadde for eksem pel en Soulmovement-turné i Florida i Men jeg mener sterkt sommer, og det at tokhousen av fra står Miami til i Tampa. Jeg var også i NYC og fikk med meg Danny Krivit og Ron Trent på deres nye k| ub b k\/e |d 718 Sessions på et sted snm heter DeeD Menneskene og vibben

(Brian Tappert og gjengen hans), Tony Humphries, Theo Parrish, Frankie KnucklKerri Chandler,Boys MAW, Soulfuric Family es, Basement Family, Marshall Jefferson og King Britt.

b 0 (elllg pTsl. Jeg kom

>• IIBbBPl

hengig av hvor de kommer fra eller befinner seg. Hvert eneste år blir flere og flere eksponert for musikken, og det på steder man ikke tenker på at finnes en-

slikt skulle hende i Norge, hvem burde b|i ti|de,t den æren? - Jeg har hørt masse positivt om °. . N m . npp har knmmpt g g g med solide bidrag Jeg synes r ktignok man burde oppkalle det etter klubbene som satte Oslo og Norge på kartet. Head On/Atomic Soul, Jazid og Skansen. En aveny med tre filer!

hjii

; - i|||BÉg|||

som brenner for housen sjansen til å gjøre ting for scenen i årene som kommer.

0slo gr ve |sjgnet mec) en rea | j|dsje | hva sou|fu , hQuse angår Ray Coker kommer eeentlig fra Florida der han kommer egentlig Tra rioriaa jobbet som DJ i11 ar, men har holdt til i Tigerstaden de siste par årene. Han star bak Soulmovement-konseptet og nå har han jommen klart å lokke selveste Gudfaren, Marshall Jefferson, til byen. I den anledning har vi stilt herr Coker et par spørsmål, om house selvfølgelig.

Conte5t S«k på Big Dipper, Torggat, og *p er du godt utrustet for ned kvelden. DJ-godteri fra gutta som gir den ut der. så vidunderet: Chewin Pine Records

, (AotH

B der borte. Housen er definitivt levende i k,: USA, men den gjennomgår en del forandringer om dagen. Det er viktig å gi -WM nye DJs, artister, promotorer og andre

|Hl

THE (INTERNATIONAL) NOISE CONSPIRACY John Dee, 6. oktober i Sveriges mest sexy mann. Det er ikke Jason Timbuktu eller I Aris Fioretos eller Stephen Simmonds. Ifølge svenske Elle er det nemlig Dennis Lyxzén, Lyxzén, frontfigur frontfigur ii The The (International) (International) Noise Noise ,g Dennis Conspiracy. cy. Dette Dette bandets bandets mest mest kjente kjente slogan slogan er er "Capitalism "Capitalism stole stole my my virginity”,', og og de de spiller spiller en en salig salig blanding blanding av av garasjerock, garasjerock, soulrock soulrock og og hardcore, e, med utadvendt, popvenstrepolitisk energi. Deres siste plate Armed Love .ove er produsert av selveste Rick Rubin, og mange har stor tro på dem.,. Hvordan er nå så denne sexy mannen? Jo: En del Torgny n, en del Bendik Wold, en del Elling "Gatas" Amdam, “Gatas” Borgersrud og Rolf Yngve fra Gluecifer, sistnevnte spiller da også kampsanger på plate før og etter er konserten. Seiv kaller Lyxzén seg en “tankande “tänkande punkare från Norrland”. Husk femidomet, jenter. X-lover X-lover spiller and”. Husk femidomet, jenter. spiller support. support.

RED: GREGORY SHIFF

meg fra 1 også Devotion-partyet som pumper hver H søndag i San Francisco og Club Shelter i NYC med Timmy Regisford har holdt det gående i 10 år nå. Dette er bare en liten håndfull av veldig sterke houseklubber

ferske triumf av en plate. Forrige gang de spilte på Blå var det tilløp til nakkeskader på bortimot 50 % av publikum, og etter Smugglers kommer nok skadeerstatningene til å hagle over bandet. Nå er togrepslåtene færre, og tempoet mer varierende, men det er fortsatt transcenderende rock'n’roll. Vi var så heldige å høre liveverdenspremiere av tittel kuttet her en formiddag: tolvstrengersanslaget til gitargeni Don Dons er et definerende øyeblikk i norsk rockhistorie.

f 38 NATT&DAG / OKTOBER

Jpf

OSLO SOUL EXPERIENCE ALLNIGHTER Bårdar Danseinstitutt, lørdag 30. oktober

Du hevder at housemusikken er en housens evangelier - Livet mitt hadde ikke vært det samme uten housemusikken. Housen har hjulpet meg i privatlivet jeg har fatt møte så mange mennesker, fått mange nye og gode venner. Dessuten anser jeg som familie en stor gruppe mennesker jeg har møtt når jeg har DJ’et og støttet housemusikken opp igjennom årene, Blant dem som virkelig inspirer meg er

åga*

IbLjBfi Soul Movement med the Godfather of House, Marshall Jefferson. Månefisken,

ÉWflBÉIk^

S3gve,en 23, tørdag 2. o«oder

gfi

a • ® • • • • ® a • 9 • a

... grafitti-og platebutikken Blackout har nettopp flyttet, fra den utrivelige Ibsentunnelen til koselige Schous Plass 6. Det kan vi sgu'li'. Stikk innom, kjøp noen cans, markere eller noe fet hip hop-vinyl (OBS! Sjekk ghetto tech-utvalget!!!). Og er du ekstra uheldig, møter du kanskje Aksel Hennie eller noen av statistene i filmen hans...

jPHl

; Alter Ego || Rocker (Nils Noas live §| Cycloops & CDJ 1000 mushup) (CD-R) Min egen lille runkeversion som ble gjort tilfeldig mens jeg drev og lekte i studio (du kan bli blind, Nils! - red. komm). Utrolig hva du kan gjøre med en Cycloops sampler, Pioneers CDJ 1000 og fritidsproblemer. Låten er forøvrig årets låt for meg. 1,1 D Ramirez Venus and March(Meat Katie & D Ramirez remix) (CD-R) D Ramirez (eks-Lisa Marie 3 Experience) harforandret stilen en smule ... Og godt er det. Funky electrotechno, med en sinnssyk basslinje!

• * • ® • • • • o • e • ® •

bølger i DJ-verdenen. Desyn Masiells, f.eks., bruker for sikkerhets skyld både A- og B-siden på den kommende Bedrock-miksen sin. Dyp, dyp og og funky house med et ordentlig progressive driv. Roland Lifjell spiller et proghouse-sett. Det samme gjør Jamie og Steffen Dahl.

ODYSSEY 3 ÅR: NIC FANCIULLI Maison Vika, fredag 29. oktober Jepp. Oktober er en gullmåned for de som liker housen sin pumpende, proggy og brit-orientert. Odyssey feirer tre år i business og ingen ringere enn Nic Fanciulli er kveldens store helt. 24åringen har på kort tid rukket å bli en av de mest omtalte jockeyene i den engelske klubbpressen. Han begynte virkelig å slå seg opp i premier league i fjor da hans “Porn house’’miks-CD fulgte med Mixmag og Pete Tong åpent sto frem som stor fan. Nic skvetter over store deler av houselerretet, men vær trygg på at det er dypt, hardt, og drivende. Han spilte på Sika i fjor og stemningen var elektrisk og han takler nok en større venue enn det i Oslo. Odyssey-support fra Omega og Noa. Vi bigger opp Odyssey-massiven og gratulerer. OLEG HABSTRACTOVITCH • JH Skansen, lørdag 23. oktober De av dere med leseferdighetene i orden ser nok at navnet VHBBHp Oleg Habstractovitch inneholder både Olle Abstract og g-Ha. På mystisk vis, tør ikke reflektere for mye over hvordan, har de to veteran-jockeyene gått opp i en høyere enhet, et tohodet technomonster. Dermed er det ihvertfall duket for to av byens beste discjockeys i herlig tospann. Hvorvidt de vil spille mest for å imponere hverandre eller for å imponere bertene på dansegulvet gjenstår å se, men vi kan i alle fall børste av støvet på våre gamle realshit- og Paper-tolvere på kveldens vorspiel. For å komme i riktig stemning, liksom. n SKY HIGH:JORI HULKONNEN • fl Stratos, lørdag 23. oktober Finlands store sønn og F-Communications recording artist, HHHH Jori Hulkkonen, er tilbake i Norge på grunn av "popular de mand”, som de sier. Europeisk house som er kvalifisert til EM og vel så det. Drittøff DJ er fyr en også. Hulkkonen spinner i toppetasjen på nikotinvennlige Stratos, godt hjulpet av "vår egen” g-Ha. I rom 2 spiller ingen ringere enn DJ Peer og Per Martinsen fra Mental Overdrive (nytt album i november!), vi forventer oss fråtsing i klassikere, mann!

•UJiTai ;{i Vår namedroppingstafett fortsetter. Vi begynte i.vin ter, med Jonas Ekeberg, å la folk i det norske kunst feltet trekke frem fem vik tige navn og utfordre en nestemann til å gjøre det samme. Hittil har direktør Sune Nordgren, direktør Gunnar Kvaran, kurator Per Hovdenakk, kunstner Børre Sæthre og kurator stjerneskudd Marianne Zamecznik vært i ilden. Unge Zamecznik utfordret sit måned like greit sin tid ligere lærer og mentor, Danuta Haremska, billed kunstner og førsteamanu ensis ved Kunsthøyskolen i Oslo, Fakultet for visuell kunst -Jeg befinner meg i kunstverdenen seiv og kanskje det er derfor jeg ofte går til andre ukunst neriske områder for å se

JEFF KOONS Astrup Fearnley Museet til 12. desember Over 4000 mennesker hadde i løpet av de få første dagene MW sett den store Koons-utstillingen på Astrup Fearnley. Om ikke annet så signaliserer dette ihvertfall at kunst kan være like gjevt som kinofilm. Selvfølgelig føles det også digg å se de kjente basketballene i vanntanken, sexstuciene med Cicciolina, harepusen, Nike-reklamene osv osv. Utover å få med seg de tidlige verkene og bli kjent med de senere års produksjon får man også flere påskudd til å reflektere over hvorfor Jeff Koons er så stor, hva som gjør kunsten hans så appellerende langt utover kunstverenens ofte strenge grenser og på hvilken måte mannens kunst er relevant i dag. Dronningens gate 4

fj DSj BB

ESS

;

åf ... '

«v Jll jf J** £ Pl? ii m"i ~ ~' *

verden fra andre perspek tiver/ vinkler. Zygmunt Bauman - Polsk-engelsk sosiolog og en av vår tids viktigste samfunnskritikere. Hans Flytende modernitet, Glo bariseringen, Savnet felles skap, Together, apart er bekymringsfulle, men også håpefulle taler for menn esker.

lektuelle personligheter; ledende teoretiker innen transpersonlig psykologi. Han forener filosofi, psyko logi, religion og sosiologi på en genial måte. I Norge er han dessverre ukjent.

Kongen har laget en feit techfunk-remiks som enkelt og greit rocker bigtime!

' I( Si®*»S®8SlIS

UKS BIENNALEN UKS Galleri, til 17. oktober You are here er tittelen på Unge Kunstneres Samfunds fjerde biennale og byene er det overbyggende tema. Ved inngangspartiet blir man møtt av Anders Wittusen og Arve Røds store skulptur UKS Plaza som ruver høyt og kan leses som en ironisk kommentar til corporate utsmykning. Et minimalt kamera forter dessuten rundt, langs og oppetter skulpturen og dets blikk projiseres inne i UKS-galleriet. Her finner man verker fra en rekke andre kunstnere, og et passe vidt spekter av uttrykk. Fra Eline Mugaas’ flotte fotografier via Knut Henrik Henriksens installasjon til videoer signert Katja Høst og Bodil Furu. Velkomponert biennale man forpliktes til å ta inn over seg. Lakkegata 55 J

Ken Wilber - en av USAs største intel

Vigi & Nectarious l, Guru (Meat Katie remix) (CD-R)

Nils “Alexandra" Noa spiller på Monkey Business, Sikamikanico laurdagen den 23. oktober og på Skansen ! laurdag 9, i lag med Geira.

SORIA MORIA DANCING J BLÅ, lørdag 16. oktober Et av byens mest populære og allsidige klubbkonsepter fortUHiVP' setter med cutting edge men ny-traust underholdning fra re sident DJ 99, samt gjest Rune Lindbæk og DJ Tøff. Cowboyaktiviteter loves også, inkl line-dance-kurs?! Hva skjer?

New Order Crystal (Lee Coombs remix) (CD-R) Har inkludert denne i hvert eneste sett de siste 6 månedene. Enorm remix!

Tarrentella & Redanka Columbia (Dean Mushin remix) Breakbeat-funkfra Dean Mushin her. Psycho breakdown!

5fc j%

SUNKISSED: LOSOUL aJy| BLÅ, lørdag 16. okotber SH*J||| Det viktigste plateselskapet for g-Ha og og Olanskii er HHPilP utvilsomt Playhouse. Andre vinylhunder har fått tatovert Stax-logoen rett i panna i årevis, nå drøyer det ikke lenge får Sunkissed gutta får Playhouse-blekk i pannebrasken. LoSoul AKA Peter Kremeier er en tulling og brillejesus fra Tyskland og et av de hippeste trynene fra nevnte Playhouse. Freaky, venstrevridd og funky house smaksatt med elektro, soul, jazztech og annet motekrydder. Ja, det høres ut som det er noe du har hørt før, men i LoSouls tilfelle dreier det seg mer enn velbrukte klisjéer. Oppvarming fra g-Ha og Olanskii, sjølsagt.

nok til hans minutiøse fotografier. Nå er han brennaktuell med to utstillinger samtidig. På Brandstrup viser han fotografier, mens han på Vigelandsmuseet også inkluderer film og lyd. Mest kjent er han for sine konstruerte landskapsbilder. Iscenesatte mikrolandskap (i 1:87 størrelse, visstnok); trær, mennesker, campingvogner, oljetårn og andre ting er avfotografert som om det skulle være faktiske landskap. Dette gir forunderlige effekter, bildene ser virkelige ut, men samtidig påpeker de virkelighetens kunstige konstruksjon. Sånn sett kan man vel kalle dette en slags postmoderne kommentar til fotografiets posisjon som virkelighetsgarantist. Madserud Allé 34, Nobels gt 32

11 B

KJELL BJØRGEENGEN ’ Museet for samtidskunst fra 9. oktober til 2. januar Dette er virkelig noe å glede seg til. Bjørgeengen er vår vikt igste videokunstner, og denne større presentasjonen av hans kunstnerskap omfatter både et utvalg av hans nye verk og tidligere ar beider. Men vær advart; dette her er hardkokte saker og hardcore mo dernisme. I stedet for den mer vanlige formen for videokunst som fokuser på dokumentasjon, fortelling, bilde og budskap går Kjell Bjørgeengen inn i den videomaterien som går forut for figurasjonen. Han utforsker gjerne mulige rom som for eksempel lyd og lys har på vi deobildet, og ofte i samarbeid med samtidsmusikere. Les gjerne Bjørggengen-intervjuet i Øye fortid (Unipax 2004) som oppvarming, det er inspirerende i all sin resignasjon. Bankplassen 4 JAN CHRISTENSEN Galleri MGM, fra 9. oktober til 21. november Jan Christensen er en av disse unge gutta som gjør det lynskarpt om dagen. Og som i tillegg er plukket opp av supergallerist Atle Gerhardsen og c/o. Selvfølgelig er han også situert i Berlin. Han har først og fremst skapt seg et navn gjennom smarte veggmalerier/installasjoner som er ganske så stedspesifikke, da de gjerne refererer direkte til galleriets/utstillingsstedets rom og plan. Eller så kan veggmaleriene hans være meget selvreferende med ord på ord som ofte viser til kunstverkets posisjon og materiale. Samtidig kan arbeidene hans også oppfattes som flashy, polerte ogfengende med sine klare farger og rene og arkitektoniske linjer. Odins gt 17 NILS OLAV BØE Galleri Brandstrup fra 1. til 24. oktober, Vigelandsmuseet fra 1 oktober til 9. januar Herr Bøe har vært med i gamet en stund og enkelte kjenner

Eminem - Marshall Mathers, rap peren full av finesse med briljante samfunnskritiser ende sanger. Bak storkjeft en gjemmer det seg et følsomt menneske. Kurt Johannessen - en av Norges mest inter essante performance kunstnere. Hans poetiske, minimalistiske formspråk setter virkeligheten i et dypere perspektiv. Nina Witoszek - antropolog, grenseover skridende samfunnsforsk er, professor ved Senter for utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo og Ox ford University. Hun er en lysskarp sannhetsjeger med presise uttalelser. Det er henne jeg utfordrer til navnedrops. Hun har sikk ert flere daimons rundt seg.

SLUTTSPILL Av Samuel Beckett, regi: Ragnar Lyth. I rollene: Kai Remlov og Bjørn Skagestad. Spilles på Amfiscenen på W Nationaltheatret 14.-16., 20.-21., 27.-28. oktober. Denne forestillingen er teaterårets forvokste, men svært velkomne pa rentes. Den har ingen ambisjoner om å forandre eller fornye, men nøyer seg med å bringe Beckett på banen igjen. Regissørens mest synlige grep er at han har kuttet bort to roller og nøyd seg med radarparet Hamm og Clov. Gjennom disse presenteres vi for en typisk beckettsk verden: Et te atralsk rom som regjeres av absolutt uvisshet og total mangel på fornuft. Eller med andre ord: Et tåpelig sted vi lett kan kjenne oss igjen i. Det evinnelige dominansespillet formidles fint av Kai Remlov og Bjørn Skagestad. Regissør Ragnar Lyth og scenograf Harald Lyth har skjøvet en enkel og renskåret Beckett inn på scenen. Dette er en av årets minste, men likefullt en av årets beste, teateroppsetninger. THOMASEVANGELIET Regi: Lars Øyno. I rollene: Robert Skjærstad, Hanne Dieserud, Silje Breivik, Martha Kjørven, Anne Kokkinn, Lars Brunborg, VHP Kristoffer Hivju. Musikk: Lars Pedersen fra When. Premiere 28. oktober på Hausmania, Hausmannsgate 34. Grusomhetens teater, som ble etablert av Lars Øyno for tolv år siden, er en av de få friteatergruppene i Oslo som består på tvers av tiårene. Dette er nok en viktig grunn til at de på ny har blitt innvilget offentlige midler til sitt virke. Disse midlene går med til å iscenesette ny avantgardistisk lidelse. Og hva er vel mer passende for et teater som beskjeftiger seg med slikt enn Den lidende seiv? Skjønt de autoriserte biografiene er selv sagt förkastet mot en mindre og uautorisert: Thomasevangeliet. Med ut gangspunkt i denne teksten, som består av 114 Jesus-sitater som ble funnet på en papyrusrull i Egypt i 1945, fortsetter Grusomhetens teater sitt kunstneriske oppdrag som de marginaliserte gruppers uttrykk. In spirasjonen trekker de fra avantgardismeikonet Antonin Artaud, som av viste det vestlige, logikkorienterte teatret. Resultatet er et fysisk uttrykk med mye hopp og sprett, sceneløping og tung pust. Utover dette er det vanskelig å si nøyaktig hva man får servert i gruppas lokaler på Haus mania, og det er vel det beste argumentet for å gå og se det. JOHN GABRIEL BORKMAN Av Henrik Ibsen, regi: Sebastian Hartmann. I rollene: Jan Grønli, Frøydis Armand, Anne Krigsvoll, Thorbjørn Harr, Trine Wiggen, Trond Brænne, Janne Formoe. Spilles på hovedscenen på Nationaltheatret 4.-5., 8.-9., 11., 13., 18.-19., 22.-23., 25.-26. oktober. Wenche Foss gikk i pausen. Kritikerne har rakket ned på den etter tur. NATT&DAG / OKTOBER 39

bare statusmerker som tufsene lenger oppi gata blåser meglerprovisjon en på. Utvalget virker reflektert, bevisst og grundig. Noen har tenkt for deg! Så digg. Fører også merker som Paul & Joe, Diesel, Erotoknitos, Patrizia Pepe, Odd Molly, Filippa K, LaCrosse m.m. Hegdehaugsveien 23, tlf 22 60 69 22

v \

f|§F

VÖGA Mye penger hjelper ikke alltid, snarere tvert imot, og her har nok mange gått ut - etter å ha kastet bort et beløp som kunne underholdtfire ukrainske småbarnfamilier en måned - seende ut som komplette tullinger. Har hatt mye “spissprodukter” og disse har en tendens til å bli misbrukt (se for deg Jon Arne Riise, John Carew eller Ari Behn med skjorta oppkneppet, snippen på utsida av en fargerik blazer, gjerne litt blomster, rysjer og blonder. For noen utspjåka harryfolk!) Knivseggen er sylskarp for når det tipper over. Nå har av en eller annen grunn utvalget blitt en smule mer anvendelig, uten at det av den grunn er blitt kjedeligere. Er uansett en slags “Rolls Royce” i fashion-Oslo, viktig som bare pokker og fører merker som D’Squared, Hussein Chalayan, Levi’s Red, Costume National, D&G og Andrew McKenzie. Bogstadv. 1, tlf 22 69 0 7 60

jEjS ¥

Det likes visst ikke her til røys at man tukler med vårt evige diktergeni. Sannheten er at det trengs. Noen stykker burde man gå ekstra hardt til verks på, hvis man noen gang skal klare å gjenoppvekke dem fra de døde. Det gjelder særlig for knekkebrødtørre John Gabriel Borkman, hvis dødsattest ble underskrevet av ledende teaterteoretikere allerede for et halvt århundre siden. Hartmanns revitalisering er bortimot en bragd. Ikke bare er forestillingen underholdende. Men under all videostaffasjen og slapstickhumoren har man også klart åfå fram noen aktuelle problemstillinger rundt livets uunnværlige og alltid aktuelle generasjonsskifter. CLOSER IAv og med Deep Blue (Avdal/Shinozaki/DeBoeck). Spilles på

TONICA Verdens enkleste ting må være å starte en secondhand-bu tikk. Å starte en bra secondhand-butikk er derimot verre. Tonica er sistnevnte. Her er skrot-prosenten betraktelig lavere enn i bruktsjapper flest. Vi skal ikke mase mer om at bikkja som flyr rundt der inne heter Chanel, men heller konsentrere oss om at det er her bemidla vestkantfruer dumper sine klesskap bestående av mer eller mindre interessante designerklær fra de föregående tiår. Heldiggriser kan skaffe seg originale Dior-vesker fra 60-tallet, kjoler etter kjente film divaer og jakka til Robin Williams (bildet av ham med jakka på, henger på veggen). Butikken har et eget stativ med ting som er kommet inn samme uke. Med andre ord: på Tonica er secondhand ferskvare. Schønings g. 14, tlf 22 60 22 06

#* • 10 grunner til å elske . DevinTheDude *1. "Anythang” -Devin The , Dude • 2. “Where Can We Go”* Alchemist feat. Devm The Dude 3. "Doobie Ashtray” -De• •=' UOODieAS • vin The Dude *

4. “Fuckfaces" -Scarface

•

feat Too Short & Devin

Forretningen er nok den desiderte favoritt blant byens hip H Stress hop-menighet er blitt litt ogavandre en klassiker, hengehuer. en institusjon Nøkkelen tili butikk-Oslo. suksessen ligger i at de er tro mot konseptet, at de selger en livsstil som etter hvert har vunnet bred appell. Stress er rett og slett en av de viktigste aktørene i hip hop-Norge og har etterhvert avla like mange rappere som jobben bak tappekranen på gamle Sowhat! har avla ulike indieprosjekter. Nå finnes det vel etter hvert de som helst skulle sett at Whimsical og Kleen Cut hadde holdt seg til dagjobben som skoselgere, men det skal vi ikke rippe opp i her. Fører viktige merker som: Triple Five Soul, Stussy, Car hartt, Nike, Sean John, Nike og Puma. Grensen 19, tlf 22 33 12 60

The Dude

®. The Dude 5. “F**k you" -Dr. Dre feat. • Devin The Dude & Snoop , Dogg •6. “Pussy” -Jay-Z & R * Kelly feat. Devin The Dude • 7.”Fa Sho”-Oddsquad • 8. "See What I Could Pull” • -Devin The Dude 9. “Poisonous” -Dilated • •

Peoples feat. Devin The Dude

BB APPELSINENE PÅ FAGERBORG

l • • •

10. “Just A Man” -Raphael Saadiq & Devin The Dude

W Birgitte Victoria Svendsen, Ivar Nørve, Eli Anne Linnestad, Erland H. Bakker, Morten M. Faidaas, Kaia hoss, steinar laarn sanae, iaa

COMINGNEXT Vi har sagt det før og vi sier det igjen: Nå begynner det virke lig å bli litt schwung på sakene. Norsk motedesign begynner sakte men sikkert å komme seg på beina, og det mest interressante finner du under samme tak, på Comingnext på Grunerløkka. Man kan nesten snakke om en ny særegen, norsk stil representert ved disse designerne. Vekk er tida da “design” betydde en t-skjorte med et hjemmemekka trykk eller noen "kreative” applikasjoner, en serviett og noen te-bagger påsydd en bestefartrøye, eller “festlige” ideer som å sy en jakke av en buksse o.l. Her selges fine og funksjonelle klær, dette er håndverk. Litt dyrt, men det koster å støtte hjemmenæringa. Designere som: Siri Findal, Jenny Maria Lindskog, Peter Løchstøer, Moi Schjelle, Arne & Carlos. Korsgata 25, tlf 22 04 00 22

Holten Worsøe. Spilles på Centralteatret 7.-9., 12., 14.-16., 19., 21.-23., Petter Næss har en egen evne til å finne fram til populært og identifiserbart stoff for både scene og lerret. Derfor samarbeider han ofte med x populære forfattere, som Ingvar Ambjørnsen eller Erlend Loe. Denne gangen presenterer han et stykke saabyesk teater med saabyeske mo tiver. Med forfatteren som sidekommentator, utfolder handlingen seg

åiM

STRESS

U Store på Blackbox Deep scene Blue består av den20.-21. norskeoktober. koreografen og danseren Heine Røsdal Avdal, den japanske danseren Yukiko Shinozaki og den belgiske komponisten Christophe De Boecks. Et av målene med forestillingen Closer er å bringe teatergåerne nærmere med et grep som tilsynelatende skulle virke motsatt: Publikum utstyres med hodetelefoner. Her blir man fanget inn i sin egen lydmessige glassklokke med syntetisk lyd på øret mens danserne driver med sitt der ute på scenen. Om du ikke har blitt klok av åse moderne dans før, kommer neppe noe til å forandre seg etter denne forestilingen. Men konseptet ser i hvert føll ut til å garantere for en annerledes teateropplevelse.

Av Lars Saabye Christensen, regi: Petter Næss. 1 rollene: Geir Kvarme. Ingar Helge Gimle, Anders Mordal, Bentine Holm,

JmIto'

3 H

ulike steder, fra saabyeske Oslo vest til Uruguay, mens den nøster opp

JjkSlj

Fagerborg-brødrenes historier. Det hele akkompagneres med musikk av

Jt#

KOMA Bogstadveien. Og det er fullt fortjent, butikken er vel, ved si den av kaffebaren, den eneste grunnen å entrei Magasinet. aKoma-posene er allerede blitt en del av til bybildet, hvert fall i Få norske designere har problemer med å dekke etterspørselen av klær. Det har Marte Krogh/Koma. Hjelper gjør det vel også at de fører merker som Fornarina, Acne, Replay, Seal Kay og E-play. Bogstadvn. 11, tlf 23 20 23 23 FERNER JACOBSEN det klassiske! Ikke bare synes han venstrevridde, utdaterte lærerfaren at du sier er døv, du all klarer også å ta avstand MDu skal ha din høstklær du?men Dropp døllingmoten, gå for fra alle karrieretullingene i “trendy” formelle klær og schtøgg brilleinnfatning. Denne høsten ønsker vi oss en god varm lue fra Ralph Lauren. Merker som: Hugo Boss, Lacoste, Duffer, Polo Ralph Lauren og Armani.

- mmsmmammmiiim ®®|||

Stortingsgaten 14, tlf 22 86 24 00

BRUUNS BAZAAR a"Jeg ene erelsker stive åunder stå ogBruuns se megBazaar-blazeren," i speilet og kjenneskal at brystvort han OB matskribenten Viestad visstnok ha skrevet et eller annet sted, Vi tviler ikke. Uansett er slike rykter nok til å bli skeptisk. Men det er det ikke noen grunn til. Bruuns Bazaar har vært en slags spydspiss i dansk klesdesign lenge, og det er fullt fortjent. Denne sesongen liker vi særlig godt den mer uformelle og anvendelige linjen BZR. Sjappa er dessuten kanskje byens fineste rene merkebutikk. Riddervoldsgl2,tlf 23 27 10 70

HBiiK SIRSS

•iPPPfÉ: '

IP.

En slags klassiker i Oslo, og da spesielt på litt moden highfashion. Har mye klær fra belgiske the Antwerp Six-designere MA (Ann Demuleemeister, Dries van Noten) og er en åpenbaring for jenter med mye spenn og et ønske om åse litt mer damete og sofistikerte ut. Butikken er stadig først ute med merker som blir populære over natta, og som så er skakkjørt etter en sesong (eksempelvis Punk Royal og Juicy Coture). Fører også merker som Paul Smith Women, Miu Miu, Mami og Wantanaby. Hegdehaugsv. 27, tlf 22 60 72 90

[ 40 NATT&DAG / OKTOBER

- det tikket inn en liten melding om NRK Lyd verkets flinke musikk- og

OKI DOKI B f I W Butikken som tidligere lå litt bortgjemt høyt oppe i Theresesgate har nå flyttet seg nærmere sentrum. Sjappa har stort utvalg, og da fortrinnsvis i hensiktsmessige street-/fritidsklær, hakket mer personlige enn de du finner i kjedebutikkene. Lokalene er

k •

Dersom du absolutt skal ha på deg stiletthælene motediva Mona B. Riise: dine når du går realt på byen, hadde det vært fint om du var litt mer obs på hvor du plasserer føttene dine. Med en dame av ditt kaliber kan det nemlig gå riktig så galt. En venn av denne spalten kom nylig hjem fra klubb med ikke bare ett, men hele to hull i den ene foten, hull som blodet kom fossende ut av. Vi vet at musikk-

; i

store og i andre etasje finner du hovedsakelig secondhand. Vi irriterer oss over litt for mye klær ute i sjappa, halvparten kunne hengt på lager-

# .

0ou^na ls er an ære nadeløse, men at skoene

et, det gir et litt sånn kjipt Carlings-preg, men dette blir bare småplukk. Fører et lass merker, deriblant: Re-Hash, Levi’s Vintage, Veslemøy Gilling

. .

deres er enda farligere ma vel være noe nytt...

og deres eget: Lullidawi. Pilestredet 47, 22 56 65 85

BjSÉW

t"VG; KEMT Flertallet av folk som starter klesbutikk har intensjoner om V å seige særegne plagg, men ender opp med å pushe lager-

• ® 9

—

• •* • * • *

..##•»»

•jg|

Sr|i' '

fcsvj

pgf;

MÆ

Wfå

'lsSjfe -.G

-1

ruv 1 f'.

r- \ ,&>-/? -ajftr' ,-.ä“ v- -'tJ-/'rW -c'*'-

v,v'

ryMWRTi

HillW

r r T7 n ''fl—H

i" 1 1

vf j

|kj| åk jA? w M Iwl ÆjL \yK FOR ÄNGELS & COWBOYS

replay, acne, fornarina, sealkay, we are, combo, secondhand og egendesign.

Ny butikk apnet i Tatlerhuset, Bogstadveien 11

"*«' Det skjer ting på Oslo vest om dagen. Og godt er det. La Suite er den siste perlen i k|edet som strekker seg fra Pa10 ia< - Grill v,a La Belle Sole ogvidere opp til Frognerve.en 6 Olle Thorvik, som tidligere har stått for nyvinninger som Tea Lounge og Kristiania, har gjort en moderne variant av hotellbarloungen, tydelig inspirert av moderne hotellbarer som Lydmars (Stockholm), Hotel Costes (Paris) og Metropolitan (London). Dype sofaer, proffe drinker og DJs som bare spiller på en platespiller er oppskriften som skal til for å skape kos på Oslo vest. I kjelleren ligger en fet lounge som kan brukes separat og leies for private arrangementer. Varmelamper ut mot gata sørger for nikotin-hygge enda en stund utover hosten. Og vegg i vegg åpner snart gourmet-restauranten Budbringeren. Godt jobba, folkens. Skoweien 1 5,

> .

f'- * B&flF ' vCfSn ~»fcp|fP^L^• • f^JBj %£&&. J j|j ?. JB ..T.. 'ZrPvtgjØtKKk 700*1«IbI U• . ‘ I• »w»Mm!Nb &ØK ]"

B&r £»* ®K|~_

'SMI

Wtk 4

. S vT(W

WUt #r

> > 1

BÉ

DELICATESSEN Snarere enn å være en tapasbar, er Delicatessen en by At folk SOm h °PPer fra byenS høyeste tak er kørka -

måt

mäter Morkorte livet sitt på Kokker, for eksempel, le følgende: Hva er det som får ellers oppegående, unge folk til å sette helse og sosialt liv på spill bare for a kunne stå på et kjøkken og lage mat for andre? Jør gen Kolderup (24) er en dritflink ung Oslo-kokk som

-» te»

ens minste barer og dermed også en av de triveligste. Ikke minst takket være et kobbel av entusiastiske og vennerike DJs. Musikken det går i er en schizofren miks av hiphop, disco og 90-tallshouse. La Belle Sole er et av de få stedene som kan få Oslo til å

mecj mange muligheter. Det er utrolig vanskelig å bli utlært. Retten Kolderup imponerte dommerne med var: lettrøkt kveite med karvecrust, ravioli med aniskokt

flater og beliggenheten i Arbeidernes hus er vel det nærmeste man kommer venstrepolitikk. Internasjonalen er som oftest et trygt sted for bra drinker og relativt oppegående musikk fra rocke-DJs som spiller alt annet enn rock. Det kuleste er faktisk sittegruppene, som

Det er noe som heter at man bare skal stole på feite kokker. Du er både slank og flink. Hvordan forklarer du det? - Hehe. Feite, slafsete kokker har en tendens tN å

Samme ord, liksom. “Hei, jeg har kjøpt meg ny leilighet på Parkteateret, drit rått strøk!" Eller “hun nye servitøren på Grunerløkka er dritfin!” Interiøret er raft 50-tallsaktig, som så mange andre steder på

prater oijn kapp med kaffeslarvende venninner,

Denne kjelleren var tidlig ute med rockere-spiller-favorittplater-konseptet, og mye av suksessen må tilsknves klubbkveldB er NYLO mednsentrale Oslo-scenesters bak platespillerne. Nylon er kanskje ikke like kompromissløs som sammenlignbare Last Train, men attituden og musikken holder i lange baner. I hvert fall for oss. Det er ofte dammer av pils og glasskår på gulvet, noe som skyldes at det er som å være ien en trykkkoker, halweis under bakken, med Slayer pa full guffe og beinhard heteroseksuell sjekking. Et minus: røykeloven far frem det verste i rockeren: B.O. Kan noen snart innføre prompebøter. Arbeidergata 2

noen är Pä baken, fortsetter Delicatessen ufortrødent a levere kvaklet til 11

dagen, men ventetiden pleier ikke å være så lang. Skuespiller Pia Tjelta har vært så mye på Delicatessen at hun nå går i ett med veggmaleriet på kortsiden. Se opp for mørkhudete og hardhudete hasjlangere i parken og gaten utenfor. Søndre gate 8, 22 71 45 46.

,^-r^ ' ||^HØØBy|j||

Hvordan er det å lage mat i en konkurransesituasj 0 n? . utrolig stress! Det er skikkelig hardt fordi det er

så mye som gfår på spill. Mediene er der; du haret

Beskriv stilen din. - Generelt har jeg ikke noen rød trad det jeg dri som gå gærnt. Det gjelder å holde enkelt. med.kan Akkurat nå prøver jeg bare a læredet sa mye som

Til tross for flere vellykkede avstikkere (Drammensveien, Nasjonalgalleriet) holder moderskipet Pascal i Tollbugata fremPASCAL deles koken Til tross for at Kvadraturen er under vedvarende beleiring av utelandske prostitusjonsligaer og gamle kåtinger i bil eller til fots Nå er ogs§ j un kiene på frifot etter at politiet brøt opp Plata-miljøet. Men på Pasca| sitter du fremdeles i en koselig og renhårig aura av yp per|j g fransk bakverk. Salatene, burgerne og sandwichene er overdådige, og kakene er i en klasse for seg: La oss kalle det verdensklasse. Kan noen rydde opp, værsåsnill? Bare litt? Tollbugata 11,224211 19.

imilig. Det med stil får komme senere. Men generelt e r jeg g| aci j å teste ut nye smakskombinasjoner. Finnes det noe du brenner for? Vanilje! Jeg er totalt fortapt i vanlije. Det er verdens herligste krydder. Det sies at man blir beroliget av bare å | u kte på en vaniljestang. Og det tror jeg det er noe . Jeg går gj erne med en vaniljestang i baklomma som jeg tar frem og snuser på i ny og ne. Vanilje kan brukes tri mer enn bare desserter: Vaniljerskum ten f.eks. være sinnssykt digg til en god fiskerett. Og linerboller! Det er jo helt sinnssykt godt.

|i|

I»} y

Med en personlig trener finner du motivasjonen til å komme i form. Gjennom trening får du overskudd til å takle stress og arbeidspress.

Ta kontakt på tlf; 96 231417 •

f 42 NATT&DAG / OKTOBER

delSCafé med tapas f mehn lTetteTat eTcafé haffåTkk

www.personligtrener.org

{

som

"il

Bø

01sen, Qa>de f. 0s|0 .slettene pä slutten a» 80-lallet hvor det, iwt fall så ut som om innehaveren hadde vært ute i verden og fått inspirasjon. Litchi, benytter seg av de samme lokalene, startet opp som

M FjH|

* på en lunchmeny som blant annet byr på mais-pannekaker med salat, skalldyrsuppe og cubansk burger går vi løs på forrettene og bestiller empanadas med

-- - -... <*. w w t * iJ |f

‘

r \ 4 | W WuL.

•; I

UnXettåQjfa

UnxettåQjj^

fem typer bønner og “jerk chicken” med papayasalsa. Begge rettene kommer med den samme salaten. Den ser fristende ut, men mangler det lille syrligheten

Kom og besøk oss i våre trivelige lokaler på Sankthanshaugen. Vi serverer mat og drikke til hyggelige priser. I vår matsal har vi ca 45 sitteplasser og den kan reserveres til bursdager, julebord 0.1. Det er ingen leie for lokalet. Åpningstider 12.00 - 01.00 alle dager.

/kle élOt ylade på (fyllete (typ Nye Colletts Café Colletsgate 33 0169 Oslo Tlf.: 22 60 19 29 www.collettscafe.no

høydepunkt. For seiv om Ovnsbakt havabbor med fritert cassava og en sandwich av kokebanan og paprika på papiret høres helt strålende ut, var det ingenting strålende over den retten som BUENA VISTA SOCIAL CLUB

kom på bordet Det er ienge siden vi har

rTTI Skulle likt å vite hvor mange utesteder i verden som heter Buena r A Vista Social Club. Det ironiske er at dess mer folk forsøker å servere noe som er “ekte”, “opprinnelig” og “urørt” (Cuba på 50-tallet i dette tilfellet), dess mer forutsigbar og jukseaktig blir verden. Det har vært spredte forsøk på å servere autentisk karibisk mat til Oslo-publikummet (nylig åpnet Carib på Løkka), men det er ingen som har forsøkt med samme vekt og innsatsvilje som Buena Vista Social Club i Hegdehaugssveien. Folkene bak stedet har klart å skape tilnærmet kos iet lokale som tidligere ble benyttet av en bensinstasjon og en ballongbutikk. Og uteserveringen under det tidligere bensinpumpe-taket er en liten genistrek: her kan vestkantfolket stå og pumpe på sigarettene sine under varmelampene til langt ut i november. Eller sigårene da, om de skal følge konseptetBortsett fra at menyen skjemmes av de vanlige skrivefeilene (“panestekt” fisk, anyone?), ser den i og for seg fristende ut. Etter å ha glodd litt

fPist noe som vært like tørt °g har vokst mye ' munnen som den melete banan-”sandwichen” og den friterte rotfrukten. Kjøkkenet kunne kanskje ha reddet seg inn ved å legge en skål med salsa på tallerkenen, men det nærmeste retten kom friskhet var en båt lime og en klynge korianderblader. I den andre hovedretten, Arroz con polio (kylling og rj s)i var det faktisk risen som ga mest smak, noe som er ganske sterkt når man serverver pannestekt, kryddermarinert kylling. Desserten: en ostekake med pasjonsfrukt, samt en is og sorbet (mango 0g kokos) var en liten opptur etter de to klumpene med tørr hovedrett som nå hadde tatt bolig i oss.Buena Vista Social Club har ambisjoner om å hente inn “vaskekte” cubanske gjestekokker (se egen sak) med tiden. Og seiv om vi er ganske sikre på at ikke alle som lager mat på Cuba lager bra mat, gleder vi oss til å legge alle autentusitetshysteriske fordommer til siden og sjekke ut ekte karibisk mat.

lounge/cocktailbar, men fikk raskt en meny med trivelig, italiensk cafémat Salater, sandwicher, spekemat og pizzaer, alt innenfor rimelige, økonomiske rammebetingelser, heh. Vinlisten er hakket hvassere enn

•

... Grunerløkka er visst

normalt på upretensiøse steder som dette, et faktum som også gjenspeiles ide noe hvassere prisene. Bogstadveien 8, 23 20 10 20.

* •

ikke over ennå. Siste nytt er at gamle Aker sparebank nederst i Trond-

„

heimsveien skal gjøres

I sommer fikk Dattera bevist at de kan by på en av byens fet3 este DATTERA uteserveringer TIL HAGEN (seiv om kjøkkenet stengte alt for tidlig! 21? Det er jo da vi står opp jo!). Men det er gode grunner til åta seg en tur innom Dattera om høsten også. Cafémenyen er ikke mindblowing, men god nok dersom du liker moderne cafémat som tunfiskburger med pesto og denslags. Overetasjen huser en bar skråstrek klubb, som gjerne har disco, reggae eller house på menyen. Grønland 10, 22 17 18 61.

* •. * • • • • ,

med café, restaurant, bar, om uteservering til et digert ogutested klubb i kjelleren. Foreløpig holdes kortene tett til brystet; det eneste vi vet er at planlagt åpning er i begynnelsen av neste år... ... etter fire år gjennomfører Café con Bar i disse

ONKEL DONALD Ja, vi vet. Onkel Donald er kommerst. Menyen er ganske døll. Likevel trives vi her. Kanskje er det på grunn av høyden under taket, eller de store ikke helt översiktlige lokalene. Eller det det gigantiske utvalget av blader og utenlandske aviser. Uansett: Onkel Donald er et bra sted åta uformelle lunchmøter, eller spise en god bak-

* • * • ® •

dager en liten ansiktsløftning. Det nye interiøret er bedre tilrettelagt for klubb når det måtte behøves. DJ-boksen blir mobil, og sittebordene skal kunne

fyllburger i rene og pene lokaler. En liten advarsel, riktignok: Se opp for gærninger som prøver å selge deg scientologiaktige mobilabonnemen ter som du skal tjene penger på. Universitetsgata 26, 23 35 63 10.

e • •

heves til ståbord i helgene. Den nye innmaten skal stå ferdig allerede 4. oktober...

I m

Live musikk onsdag-torsdag Dj med dansegulv ons-lør Harrys alt på 1 sted! sa

| i

Nyåpnet pakistansk restaurant I Kvadraturen, Tradisjonelle pakistanske spesialitetec som blant annet: Honntngniarinmte kyttfngvinger Lam med kremsaws ög konaiMiler' BWf roed

fal inl I m Mil

Scarap roéd iqittÉ StaMMet i hvlttøkssaus Safilge wgriarretter

Velkommen til en stilfull og minneverdig aften med utslit pakistansk mat og kultur

NATT&DAG / OKTOBER 43

;

lyst til å dra på litt går du for den mest eksklusive “lchiban”-menyen, som fritt översatt betyr "viljen “viljen til å være best”. Du bør heller ikke gå ut døra før du har fått smakt sashimien med Alex sin spesialsaus. Atmosfæren er avslappet og uformell til tross for høy vestkant-faktor. CortAdelers gate 2, 22 43 99 99.

Restauranteik ligger i første etasje på Savoy hotell, men er noe langt mer enn en traust hotellrestaurant. Eik er også et av de estetisk sett mest «TI F*. \

I I i [ ,fl

forseggjorte spisestedene i Oslo; selve restauranten er tegnet og innredet av Melby arkitektkontor. KjøkkensjefEikefjord (derav navnet) er opptatt av å bruke de til enhver tid beste råvarene, og det lave antallet retter på

9m femretters til bare 425,- er nesten gibort-pris sammenlignet med andre «rø’f J pl gourmetrestauranter i byen. Sist vi besøkte Eik fikk vi bl.a. lettrøkt ørret tmed vårløk, hvitvin/persillesmør og noen grillede nypoteter som smakte rødbeter og en wonton-pakke med sjampinjong, tomat og serranoskinke. \

Kalven kom på en aubergine-puré med en trad. peppersaus. Et frekt lite

QbL

mellom bordene og dermed velegnet for såvel (voksne) familietreff som

BALTAZAR - RISTORANTE & ENOTECA

Universitetsgata 11,22 36 07 10.

U/VT Den italienske topprestauranten Baltazar har vært en Natt&Dag-favoritt siden Dag Tjersland åpnet dørene til det wflflP rustikke lokalet i basarhallene ved Oslo domkirke i 1997. Tjersland har nå overlatt kjøkkensjef-ansvaret til engelskmannen Steven Hamilton (tidl. Aqua, Oro etc), og skal vi dømme etter vårt siste besøk, består Hamilton med glans. Baltazar fremstår idag som en av Oslos ypperste spisesteder, med et nivå på service, råvarer, vin og smak som ikke står tilbake for noen. Dersom det finnes noen rettferdighet her i verden (noe det jo ikke gjør, red komm.) er det ikke lenge før det vanker servitørene de

DllllIlfVDDIllCCDCIl DUUUHISltllllUdBESI

. ggtegg. må gk

TEKST GAUTE DREVDAL Det finnes dem som mener at det a spise god mat er en tilnærmet religiøs opplevelse. Det er ikke nødvendigvis slik restauratør Grethe Kjensli har tenkt når hun denne ineden åpner dørene til

er^støttet'^^

»V v

‘

4rn

...

klkéforå tro påhvérandre" "** "ØClVendi8Vi5 e " ror å understreke sitt budskap har Kjensli valgt å fylle opp restaurantlokalet med religiøse bilder og symboler av ymse slag. Ved hjelp av musikk og effekter er det meningen å skape en sakral stemning. Hun er såre klar over a\ enkelte kan komme til å føle seg pro-

kamskjell og trøffelvinaigrette herforiedea For ikke å snakke °m

Vosert av buddha-, madonna- og jesusfigurer i skjønn

brissel, hvitløkconfit og pancetta-viriaigretta Smaksbildet er rikt og velbalansert - aldri for heftig i den ene eller andre retningen, og vinanbefalingene som er hentet fra en obskønt velassortert vinliste, sitter som en kule. Hver gang. At Baltazar også brenner for italiensk vin er tydelig i vinbären ved inngangspartiet. Sjekk også ut Baltazars nye lunchmeny som serveres i den samme vinbären. Dronningens gate 27,

!°MeTmenlngen er ikke å provosere Gud og hver_ „ 0 . .. . .., . ... , mann ' Dette er vår måte a51 lfra På ' Nåt; man sier f takhøyden er så stor i kirken, stemmer ikke dette. Se bare på biskop Rosemarie Køhn; hun ble nylig nektet å tale i Hareide. Eller paven, som fremdeles fordømm-

s^v'omn

at en kveld påogMadserud kan skuffe. På grunn a,med de hersk.pelige omgivelsene det tradisjonelle mathandverket balanserte smaksbilder kan du sågar invitere med deg dine besteforeldre. Madserud ligger kanskje i øvre prisskikt, men det blir aldri umulig, eller kvalmende dyrt som på visse andre gourmetrestauranter i Oslo. En femretters Herregårdsmeny med et par overraskelser klokker for eksempel inn på akseptable 595,-. Og hvis du er bekymret for å overstige budsjettet ditt forteller du hvor mye du har når du bestiller bord. Legg inn en runde på Galleri Brandstrup før måltidet, og dere har et perfekt samtaleemne å starte en fin kveld med. Ny kjøkkensjef fra begynnelsen av august heter Ola Nilsson og har fartstid fra Bagatelle og Acqua. Nilsson er forresten nybakt verdensmester i østersåpnmg. Vi gratulerer! Madserud allé 34, 22 54 54 22.

Mats Larsson, en svenske som har ti år i Spania på baken, er mannen som har fått den svette oppgave det er å fylle O0R0 skoene til selveste Terje Ness, noe vi på Natt&Dag mener at han langt på vei får til. Larsson har allerede proklamert en forkjærlighet for norske råvarer som fugl og vilt, og med en fortid som veggis har mannen enorme kunnskaper om hva naturen har åby på. Det kan for eksempel gi seg utslag i at han danderer tallerkenene sine med spiselige blomster, eller at han bruker bark til å røyke kjøtt med. Vi lot oss imponere av en sjelden kompleksitet i både smak og presentasjon: seiv de minste entréene var like sammensatte som andres hovedretter. Og samtlige retter på menyen var så estetisk lagt opp at vi hadde dårlig samvittighet fordi vi satte gaffelen i dem. Noe av glamourfaktoren har kanskje blitt borte med Ness, men so what, det er maten vi kommer for, er det ikke? Oro er nemlig fremdeles stedet for ekstraordinære matopplevelser, men snippen er blitt løsere og miljøet hakket mer menneskelig. Dessuten er det også befriende å spise gourmetmat som for en gangs skyld ikke er inspirert av Hellstrøms Bagatelle-skole. Tordenskiolds gate 6 A, 23 01 02 40.

IjtBIl

tiMHR 1 '

nødvendigvis gourmet av den grunn. Det skal være en folkelig restaurant, med sa rimelige priser som vi kan klare. Kjøkkensjef er ingen ringere enn svenske Fredrik Rehnstrøm, som med fartstid fra steder som Wollans, Bar&Restaurant og nå sist Arcimboldo, har markert Dslns mpr nvtpnkpnrlp knkkpr L„|a|ene skal brukes både til frokost, lunch, middag :

***_

§1 j

; : ; ; ~ ; Budbringeren ligger i Skoweien 15 og apner altsa den

'Té:,,,,

m BAR & RESTAURANT H a"TfPl Det var med en klum P ' halsen vi mottok beskjeden om at Bar & Restaurant - Majorstuas eneste spisested som står til «

og som v,nbar 1 tllle§g kommer et chambre separe til lukkede selskaper. — Lunchen og frokosten kommer til å være enkel, grei og uformell. Et sted mellom Magma og Clodion, kanskje. på spørsmål om hun også har mot til å henge opp noe muslimsk nips, svarer hun: _j a for a || de | |q y j s v j foare fj n ner noe som er kult nok ’ Vi har faktisk slitt litt med akkurat den der.

mssmosst 5. oktober.

ÉÉ f**»"'*. 4 Ty,

Æå ifk

Ø--I .I

' SB*-’-

’’ W, f:

1»'. * * %

iTfll

a| S S

, ; * TJf W HPHRHp,

Alex Sushi er oppkalt etter filipineren Alex Cabiao, en mann som utvilsomt hadde vunnet norgesmesterskap i sushi Dalexsushi dersom det fantes noe slikt. Nøyaktig hva som gjør at rå fisk smaker så godt her at Alex ifølge en britisk avis lager den beste sushien utenfor Japan kan diskuteres, men vi tipper det har å gjøre med beinharde krav råvarer og en strekke sushibegrepet lenger enn Alex prøver bare en gammel japansk mattradisjon i Norge, de går også nye veier - eksperimenterer med råvarer og presentasjon. I stedet for å plukke bit for bit fra den store omfattende menyen, gjør du lurest i å bestille en av de fire ferdigkomponerte menyene. Da plukker kokkene de råvarene som til enhver tid er best, og du får overraskelser underveis i måltidet. Har du

jllirii

-Meny^

Namstad har vært gjennom det siste tiåret. Det er nemlig en ganske lang vei fra de kulinariske vågestykkene han og hans kompanjonger serverte på Palace Grill på midten av 90-tallet, til den solide herregårdsfilosofien som preger kjøkkenet på Madserud Gård i dag. Det dreier seg om klassisk mat med fransk aksent, en god bunke norske råvarer og en dash modernitet på toppen. “Moderne klassisk” har Namstad seiv døpt filosofien sin en gang. Det er vanskelig å førestille seg

[44 NATT&DAG / OKTOBER

c “

Budbringeren. Men tenkt har hun gjort.

utenom det vanlige anbefaler vi "La Tavola Del Cuoco", eller "kokkens bord” som det heter på godt norsk. Denne kommer som en fem- eller seks-retter og består av dagens småretter, dagens pasta eller risotto, dagens fisk og/eller dagens kjøtt, et utvalg italiensk ost pluss dagens dessert til slutt. Vi ble regelrett blåst vekk av en kantarellrisotto med

en berømt

... \

r* h Ka&éØi'-

i ,

SSe aj ddunte't^ttme^edefoteSer" ble ikke noe mindre da vi hørte at det unike arkitekttegnede lokalet er blitt solgt til selveste ondskapen seiv - Dolly Dimple. Ja, du hørte riktig: Fra nå av skal det ose mettede fettsyrer, stekt ost og slapp hvetedeig fra kjøkkenet i Kirkeveien 64. Det bekrefter en mistanke vi lenge har hatt: at vestkant-folket har forfalt, har degenerert så og si, ned til solariumsbrunede, hårblekede pizza-gomlere (er det ikke ironisk hvordan sansen for kvalitet gjerne er omvendt proporsjonal med størrelsen på lønningssjekken?). Men nok om det: Bar & Restaurant fortjener ågå ned med flagget til topps - noe også alt tyder på at de har til he" sik* å gjøre' Ettar at Fred.rik Rehnstrøm <som na er ™ed og starter opp Budbringeren i Skoweien) forlot grytene juni er det Thomas Berntsen som har tatt over ansvaret. Berntsen har fartstid fra diverse Stavanger-kjøkken og fortsetter den uredde og lett eksperimentelle gåseleversuppe med maissorbet? Eller tunfisk med vårløk-aske, tomatkompott og tomatvinaigrette? Verdt et besøk mens du ennå har kursen Rehnstrøm staket ut: Hva sier du for eksempel til en sjansen, Kirkeveien 64, 22 95 55 45. flHB KAMPEN BISTRO Kampen Bistro er en av de minst pretensiøse restaurantene i Oslo, og likevel en av de beste. Seiv om de ikke innrømmer det, er de fleste av byens gourmetkokker villige til ågå over lik for å få has på de beste råvarene. Kampen-kokkene har en stikk motsatt tilnærming. Hva er poenget med dyre råvarer hvis 1) ingen har råd til å kjøpe den ferdige maten 2) ingen smaker forskjell likevel? De fem kompisene som regjerer på Kampen-kjøkkenet konser på solid håndverk og smaksbalanse i rettene sine, innenfor et budsjett som de fleste av oss har råd til. Den sitron- og urtebakte kyllingen med tomatpaprikasaus og bakt selleri som vi nylig spiste er et godt eksempel på Kampen-filosofien: Det er viktigere at noe er diggenn at det for enhver pris skal være sofistikert. Menyen skiftes ut hver dag, og er du i det frilynte hjørnet kan du bestille dagens overraskelse og la det være herske blant spisegjestene. Her kan unge trendslaver kose seg side om side med pensjonerte livsnytere. Kampen Bistro vil gjerne være mer enn opp til kelneren Den upretensiøse tonenogsynes å restaurant. Husetå treffe funkervinvalg. som bydelshus og kulturcafé, med også ujevne mellomrom arrangeres konserter. Kampen feirer forresten treårsjubileum i høst. Følg med i dagspressen for program, Bøgata 21, 22 19 77 08 HAVSMAK BK. 8 ]?*&. Havsmak fikk av en eller annen grunn tilnavnet “avsmak" iajn a etter noen uheldige opplevelser og mer eller mindre BHHP kompetente slakt i riksavisene. Dette har kjøkkenet tydeligvis tatt til seg, og stedet fremstår i dag som en av hovedstadens mer habile,

}

mrffimimnsuRO

HK «'«

Ä oppkalle en tapasbar elter el sted hvor folk star og drar på som faen med heroin og rohypno er jo et ___J ganske sa bra utgangspunkt. Men det siste halvåret har det skjedd to ting: kokkeverdensmester Ferje Ness har forlatt skuta og junkiene har blitt fordrevel til bydels-helvetets kommunale "møteplasser”. Det er med andre ord på tide med en liten Natt&Dag-kontroll. Kornge gang v: besøkte Plata følte vi oss en smule shytt. Vi var lire personer som endte opp

TEKST REDAKSJONEN Hvem går mest på byen? Hvem er ute både til fest og hverdags? Det var spørsmålet da Natt&Dag i fjor kåret de 50 største festløvene i hovedstaden. Siden den gang har det imidlertid dukket opp en del nye, særdeles aktive fjes. I stedet for å trykke listen på nytt i sin helhet, presenterer vi her nykommerne og deres respektive plasseringer innen Topp 50. Vi skåler for dere!

eller fulle. Rare litt brisrie. Vi hadde på følelsen at Plata var en måte å finansiere de gastronomiske saltomortalene på Gro. Litt sånn: "I ler har dere noen klippfiskboller. Takk for 500lappen, nå rna jeg stikke. Jeg har noe foie gras og gullstøv jeg må servere i den ordentlige avcielingen." Al man benytter seg av restemat i et tapaskjøkken er det ingen ting a si på. Det er I ut i -kjøkkenet. Publikum møter dermed opp med voldsomme forvenlningcr og gjerne el nyinnkjøpt Versacc-plagg. De hrt tacky lokalene gjør også sitt til at stemningen aldri er helt på topp. Og når Plata i tillegg serverer hovedstadens clyreste og minste

som Kunstnernes l',sr § |0r:Hus '•ometorrikeiner ere som eder e - vedae " jjj

kroner. Om du går ned i antall retter går du opp i volum , så mett blir du garantert. Her finner du riktignok en rekke dresser med adresse ambassadestrøket, kanskje endog noen av de best betalte livvaktene fra den amerikanske beleiringen litt bort i gaten. Du kan sitte oppe på mezzaninen og gjemme deg bort, eller ta det enda lenger i et chambré separé, men å sitte med Slottsparken i synsfeltet er heller ikke å forakte. På sommerstid kan du gå rett ut og ta degen lur etter maten. ~ /i n„-,ooo nn Drammensveien 4, 24 13 38 00

mål med sin DJ-eks. Den festen Pia ikke er på er det ikke verdt a være Pa Ma dessverre se seg slatt av clen enda mer akkve

] med Dronning Sonja, Sjekk ut hennes helt personlige partyspalte i VG! h i I I

W n kIP BH 1 n . _ , mmm Histonen om OnkP . , , er historien om bygdegutt-

I Den tre etasjer store nattklubben Cosmopolitan var resultatet av en drøm om å skape en fast hangout for byens finans-og O MAI SON VIKAOg plasseringen mellom Oslo Konserthus | business-miljøer. og Vika Kino med kun gangavstand til Aker Brygge var langt fra tilfeldig. Men etter sviktende besøk stengte dørene omsider. Tidligere i år stengte

en og ble populær. Og det er cMp .to noe gærnt en som?k°tm ars* hovedstad#’ e ea en ransje es passere u en a an er as ei"

lokalene og åpnet igjen med nye eiere og presumptivt nytt klientell. Den midterste etasjen huser også en restaurant som bare holder åpent i helgene. Seiv kaller de konseptet “party dining”, noe som betyr mange, og små retter, perfekt for en lang kveld med rikelig med drikke. Kjøkkenkreftene er hentet inn fra Maneo i Hegdehaugsveien, og prinsippet om at man deler rettene mellom seg, for å skape en ekstra sosial setting, er beholdt I tillegg kommer en idé om at hver rett skal være inspirert av en utenlandsk mattradisjon. Resultatet er et ekstremt variert måltid, med mange forskjellige smaksbilder. Opplevelsene blir mange og svært forskjellige, noe som igjen betyr at man har mye å prate om. På grunn av den løse settingen og den røffe matfilosofien er Maison Vika et av de få stedene i byen hvor man kan tillate seg å akkompagnere en femretter med drinker Hikeggtil de obligatoriske

® anS I[leH ### 6 a '®ur' geera j° 1 e noe gærn me , e eer

I | 1 1 I 9

I flAfØnArø %ø fl

f m a r/j Ay En entusiast ' nærheten av kontoret vårt fikk nylig fatt ' en video hvor Aylar, som nylig ble diskvalifisert i Frøken Norge, gjør bade det ene og med to

kameraet sitt fra sine egne edlere deler, mot et innbrudd på Aker Brygge.

f”

HHBUralljiBlynlliliuralllSIllIallgmafl

Pia Skevik SrfH Forhenværende Dagbladet-skribent og

Itapasretter problemer. Stusslig: danner det Patata seg et ail bilde ail er av rettel og sted slett med sleide identitetspolet biter med salt. Crostini med gratinert okselunge er sa små at de får plass pä en knivsodd. Men det er ingenting å si på smakene (fritto mixto med boccaditos. empanadillas med tunfisk og bunuelos de baccalao er favoritter). Problemet er oss. Og lommeboka var Vi liker vare tapasbarer upretensiose og livlige, med fokus på

S^H^^HH|||BtfBHÉSHBÉ8H9É999i9H9R8BH9H9

Æ SfflT

| 1

••

ft I 9

I II I 1

Jr'% #11 %

fri.

Jmm

Ä *** '

B 9999 Cw v

B^B 9 9

fFil.

| a al111 —

T' ...z...—

WS&Bt/KjjBfc' a»åHHb\F 4| J >1 f —

—-

NATT&DAG / OKTOBER 45J

som feks ]

] M J J -

BEANS Shock City Maverick (warp/vme) # f Kort oppsummering: New York-trioen (eller kvartetten, alt etter som) Anti-Pop Consortium ga ut mye, og ikke minst mye rart, i løpet av den drøye tiårsperioden de var aktive, men det var først med de to siste utgivelsene på Warp de virkelig begynte å bli interessante, med elektroniske kunstdiscoproduksjoner som var like lekne og iørefallende som vokalen var kryptisk og utilnærmelig. Kort tid etter bruddet i 2002 slapp frontmann Beans en soloskive. Den lilla hanekammen han sporta på coveret var mot alle odds ganske kledelig, men skiva var ikke noe særlig å skrive hjem om. Kjedelig minimalistisk produksjon, og seivopptatte innadvendte tekster som ble avlevert altfor hektisk og heseblesende. På Shock City Maverick er han derimot på vei tilbake til gammel form. Mer fokusert produksjon denne gangen, og langt mer hodenikkende beats. Og ikke minst er vokalen mindre enerve rende og mye mer lyttervennlig. Såvel innhold som avlevering peker i de beste stundene her like mye (og like logisk) mot tidlig kunstrap alå Rammelzee som mot William S. Burroughs’ litterære teknikker. Tøft og skrudd, men litt pretensiøst og langtekkelig, med andre ord. Allikevel på w || æsTflKHURnTmrvFMff Assaii ; llr

i||ä

Diverse Artister § Country Got Soul Vol. 2 I (L0UPE> I Unity.

|j §|

Devin The Dude gl I Unity imm roTW'*' n?fM£’ Rap'A'Lo,lm'

Martin Bjørnersen

THE BLUES EXPLOSION Damage (mute/emij fTTl anmelderkollega i v y Akersgata kom meg på L^_J spooky vis i forkjøpet med Solan Gundersen-kraftuttrykk som referanse denne uka. Men "dra meg baklengs inn i fuglekassa” er dekkende for både Waits og denne her. Med den tilføyelse at for Damage sin del snakker vi definitivt forlengs. Altså motfjærs. Og det blir det enda mer spetakkel av. Jon Spencers BE har vist varierende formkurve de siste årene. De var liksom en av oppfinneme av den grisete uvaskede “nu-bluesen”, men enten det nå skyldtes økende konkurranse på markedet (de er for fanden gudfedre for mange av pinglene som holder på med, akk, garage og bluesrock i dag) eller slitasje på egen front, så er det en stund siden jeg har kicket skikkelig på dem. Det gikk rykter om et vanvittig bra sett på Kongsberg i år, og hvis den seansen var i nærheten av dette albumet, stemmer trolig sladderen. Og gjett hva? De har alliert seg med hip hop-folk, gitt, eller terrenget rundt, da. Forestill deg denne gjengen rattet av Dan The Automator, DJ Shadow og David Holmes (som har dratt inn Martina Topley-Bird). Eller med Chuck D på gjestevokal, for den saks skyld. Dumt? Ikke i det hele tatt, med unntak for et par småanonyme spor. Dan The Moustache Man har listet seg ut av rockeskapet før, men står ikke for det mest rivende her. DJ Shadow, derimot, drar gutta inn i fullstendig hysteri på “Fed Up And Low Down”, for sikkerhets skyld med James Chance på sax. Zepunk var aldri så tøft som dette. Men de virkelig bokstavelig talt rystende sporene er produsert av Steve Jordan (som jeg i farten ikke klarer plassere i det hele tatt) og bandet sjøl. Og denne trioen lager mye lyd. Sjekk f.eks. "Burn It Off” og "Mars, Arizona”. Jeg hadde aldeles glemt det: bråk er moro. John Erik Frydenlund

CHROMEO She’s In Control

# # Montreal-duoen Dave 1 ICTurbo/v2)og Pee Thug i Chromeo iricK uaaay reat. lii Jon & er oppdaget av og signa Tw 'sta til Tigas (han som covra Corey |: Let's Go Ä Harts “Sunglasses At Night” og Nellys "Hot In Herre”) Turbo I Trick Daddy over gammal J Records, og da skjønner man jo s|] Ozzy? Det er så logisk atte. gj fort hvor dette bærer hen. Jada, Chromeo er selvfølgelig enda et GaryWilson tulleband med seriøs 80-talls Newark Valley $ fetish, så det er helt klart lov til å være skeptisk. Tulleband eller I Verdens eldste angstfylte M ikke, Chromeos svært definerte og teenager? Nytt album r;: smale nisje innenfor denne sjangkommer mot slutten av eren er i det minste litt original; oktober. gutta lager nemlig gangsta-elektro. Vi snakker trommemaskiner, Plastic Little slap-funkbass, Prince, Cameo, j| Driz Hollerin (Screwed & hip-hop, disco, vocoder-synging I Chopped) || og omtrent samtlige synth-lyder karakteristisk for 80-tallet. Det pai Sånn låter det altså når | rodiske (som dette utvilsomt vil I indiekids oppdager crunk. bli oppfattet som) ligger tjukt uta| Sjekk også på alt de gjør, og litt morsomt er http://www.p!asticlittdet. Kvalitetsmessig holder | leraps.com for årets Chromeo overraskende jevn I kuleste konsertflyere og | standard, hele skiva er polert, so J mer spas. fistiskert og velprodusert. På de låtene hvor de kliner til med sup-

( 46 NATT&DAG / OKTOBER

med Apollyon

ene "Me & My Man" og

vokal. Sjakk Matt Jesu Krist

høyeste nivå er også dømt til å bli litt av en anstrengelse. Malin Johansen

(ya basta/vme) ' ' r^-^-] Pariser-trioen Gotan Project fikk en liten publik* I umsslager med debut-skiva La Revancha Del 7ango, litt uventet, ettersom de var komplett ukjente utenfor klubbsegmentet på forhånd. Deres tango møter dub og elektronika traff tydeligvis en nerve blant folk, kanskje mer enn det en såpass smal sjanger skulle tilsi. Men for all del, skiva var bra den, og den påfølgende salgssuksessen og live-etterspørselen var således vel fortjent. Siden har vi ikke hørt så mye fra den kanten, bortsett fra en del remixer for tolvtommermarkedet her og der Og siden det kan virke som om de ikke har brukt tida på å sette sammen en oppfølger, blir vi nå like gjerne presentert for denne samleplata med undertittelen A Gotan Project DJ Set, hvor da også en dj-turne tydeligvis hører med (de er i disse dager Oslo-aktuelle). En kjapp titt på tracklistinga på denne flott innpakkede cd’en får imidlertid mine varsellamper til å lyse rødt. Sju av tolv spor er de nemlig seiv involvert i. En mix-cd som de titulerer inspirasjon med bare deres egne ting? Snakk om melking. Nåvel, musikken skal jo få snakke for seg seiv, men den er dessverre heller ikke mye å skrive hjem om. Av mer tradisjonelle ting får vi feks Astor Piazzolla, helt greit, men som alle med et snev av interesse for tango kan høre

CRADLE OF FILTH Nymphetamine (Roadrunner/bonnieramigo) # # Cradle of Filth farter fra skanse til skanse i sin L_ U evige jakt på kommersiell suksess uten at gullkalven ser ut til å finne det for godt å logre nevneverdig med stussen av den grunn. Fjorårets Damnation and a Day viste et band komplett blottet for selvbeherskelse og resultatet var et album så svulstig og teatral -sk at ikke engang godeste Dag Kolsrud ville tatt i det med ildtang. Dimmu Borgir har vist at de klarer den hårfine balansegangen mellom det overdrevent pompøse og samtidig ha fokuset på kjernen og drivet i låtene. Cradle of Filth tippet ned langt inne på feil banehalvdel. Nymphetamine ynder å vise bandet fra en mer sober og nedstrippet side. De symfoniske elementene er der fortsatt, men har fått rollen som sammenbindende element. Selve låtene er fokusert rundt bandet og det er et adskillig ryddigere Cradle of Filth vi møter i dag. Hadde gutta vistat de kunne håndverket, skulle jeg applaudert. Denne lommevrengingen bidrar egentlig ikke til så mye annet enn å vise hvor svake låtskrivere dagens Cradle of Filth egentlig er. Det finnes ikke et riff som er over middels interessant og estetikken deres begynner å bli så utpult at man får litt vondt i hjertet på deres vegne når man sitter og blar i bookleten. Singelen med norske Liv-Kristine, tidligere Theatre of Tragedy, på vokal er et lite lyspunkt, men likevel milevis unna å redde dette albumet fra den evige avgrunn. Lykke til, gutter, jeg tror dere trenger det. Torgrim Øyre

DARKTHRONE Sardonic Wrath (moonfog/playground) Det ville være urettferdig mot Darkthrone å legge tidligere mesterverk som A Blaze in the Northern Sky og Under a Funeral Moon i grunn når dagens måltid skal smakes. Mytene på tidlig nittitall som var en avgjørende del av totalopplevelsDarkthrone viser like fullt en ukuelig vilje tilå ågjenskape, ripe i den men samme en er umulig rusten som den gangen. Og la det være sagt - det er fremdeles ingen som makter å gjøre mørket styggere og mer klaustrofobisk enn det disse guttene klarer å mane frem av en gitar, bass og et trommesett. At Fenriz har et godt lag med den sorte poesi, har aldri vært en hemmelighet og han fornekter seg slett ikke i denne omgangen heller, tillat meg å sitere; “Sveket av Jesus / forvirret av satan - står de utydelige liv, som saltstøtter i kokende hav”, videre “Man tenker sitt..., når tro rakner / Innkrøkt i seg seiv, kun klaustrofobi(en) er en redning”. Hellhammer og Bathory har alltid vært gode støttespillere når Nocturno Culto smir sine primitive riff men signaturen er alltid betryggende til stede. Hadde Darkthrone plukket det beste fra fjorårets Hate Them og erstattet Sardonic Wrath sine svakeste kutt med dem, hadde vi hatt en klassiker i hende. Sjekk "Hate is the

! “

med klassisk 60-talls pop satt opp den samme ihjelkjevla ligeremot 9 ganger. Bandets lefling tyggispunken de har formidlet de siste ti årene fremstår som like retningsløs som en japaner på fottur i Jotunheimen. På en tåkete dag, kan jeg supplere. Bandet føler seg åpenbart for stort for de rammene som har vært dem tilgodesett ved tidligere utflukter, og resultatet er et overpretensiøst konsept om amerikas forfall (yee ha!), uttrykt gjennom den ene pompøse vendingen enn den andre (musikalsk og verbalt). "Jesus of Suburbia” kapittel I- V anyone? American Idiot er fint produsert til tider og har et og annet enkeltstående parti som driver godt, men det er stort sett det hele. Jeg klarer ikke helt se hva Green Day ønsker å formidle her annet enn at de er tja, amerikanske idioter. Kjøp siste Blink-skiva i stedet, den har i det minste tilstedeværelse og en GOD idé i bunn. Torgrim Øyre

I’'*'

" |*s,

jfr

\ @?S K

jKps .

. |'Lål|||?

K”*’y |,A. “

P^,' i? (*|1h1É *

*. : i 'yv.y

Sy/

v’

“ JM

' muLåLåUmMÆJL

andre steder. Ellers er det deres remixer for andre og omvendt som er inkludert, og her er det mye rart. De som forventer lidenskapelig tango å smådanse til i stua kan bare glemme dét. Remix-låtene deres er ofte langdryge tango-elektronika-eksperimenter av svært liten allmenn interesse. Skikkelig rotete satt sammen er det også, og hvis dette er en indikasjon på hvordan de spiller plater er mitt råd å skygge langt unna. Malin Johansen

GREEN DAY American Idiots (reprise) I • • I Green Days første studioskive siden Warning L_ _J (2000) faller flatt på snørra før displayet har rukket å telle tallet 4og det forsøkes ytter-

/ „vk rWP tS»*

R.E.M. AroundTheSun (Warner) Det påstås at R.E.M. er, eller i det minste har * * vært, et “viktig band”. Jeg har aldri helt skjønt, eller fått noen forklaring på dette - viktig for hva? For hvem? Viktig for “rocken”? Hva er “rocken”? Ligger “den” på dødsleiet? I så fall - la den dø. Er R.E.M. viktig for deg? Hvordan da? Hvis du ble spurt om hva som var viktig i livet ditt, ville da et rockeband stå på lista? Det ville i så fall vært trist. Enda tristere enn denne plateutgivelsen, til og med. Bryter R.E.M. rammene som definerer populærmusikk, sier du? Er de snarere samfunnskommentatorer? Poeter? Vel, hvem er ikke det? De har laget mye fint. Før. Her står de på stedet hvil, for ikke å si: rygger, og tåler sikkert godt å unnvære en ikon-status de seiv ikke har bedt om. Førstesporet, singelen “Leaving New York”, er bortimot det mest fengende, og kan kanskje bli en traver her til lands, hvor dette bandet morbid nok blir oppfattet som et slags feelgood-band. “Losing My Religion” tyter ut av hver jævla jukeboks i alle landets stussligste pizzabuler og "barer” — skikkelig artig låt, det der. Stipe & Co er tenkende folk, men jeg skjønner ikke hva de har tenkt på her. Det er et forferdelig monotont album, hvor knapt et spor skiller seg ut fra de øvrige, jeg sitter fullstendig tom tilbake etter å ha spilt albumet i sin helhet en rekke ganger. Absolutt nada har festet seg. OK, Q-Tip er til stede på “The Outsi ders”, og den fyren er rett og slett aldri dårlig. OK, de har vettuge tekster, som handler om viktige ting i både mikro- og makroperspektiv, men det er fristende å antyde at prosalyrikk på papir ville vært et mer egnet format for akkurat denne utgivelsen. Jeg har aldri hørt bandet så uengasjert, med så anonyme låter. De fremstår som direkte preikete og overtydelige i f.eks. “Make It All OK”, mens de på “The Ascent”, med sitt patenterte yeahyeah-refreng (og bedehusorgel), høres genuint resignerte ut. Jeg har ikke noe imot verken tristhet eller resignasjon, begge deler er kjenninger av meg, men denne plata kommuniserer ikke engang disse tilstandene, den er nettopp trist, resignert. Sliten i sitt uttrykk. Matt og livløs. Og det er jo leit. Men så viktig er det vel strengt tatt ikke? John Erik Frydenlund

ED HARCOURT Strangers (heavenly/emi) II Herr Harcourt er mer enn __ en smule oppskrytt. Jepp, I han leverte en tidvis virkningsfull debut med Here Be Monsters i 2001 — det fantes et inderlig uttrykk iet slags kam merpop-landskap som allerede den gang var overbefolket, en mildt interessant (men ikke noe mer) stemme, og tekster som nok løftet seg litt over dagens drøv. Allerede på fjorårets From Every Sphere begynte han å kjede meg særrriøst, og årets gjør dessverre ikke mye for å rette opp inntryk ket. Det måtte eventuelt være innslagene av ikke ueffen støy, som på åpningssporet (men det er ikke mange av dem), og det kan ikke benektes at det klinger vakkert til tider, med glockenspiel og pumpeorgel og greier, men det er

_“

så enerverende ordinært. Ikke lar jeg meg bedåre av hans kritikerroste stemme, den er lys og “pen”, men hva så?, og tekstene hans treffer i hvert fall ikke meg. At noen skriver kjærlighetssanger med linjer som “society won't cage us” og blir beskrevet av anmelderkolleger som innehaver av "lyrisk åre" og “poputgaven av Tom Waits” står for meg som et mysterium. Lytt før du kjøper. John Erik Frydenlund

THE HAUNTED rEVOLVEr (century media/tuba) I# # I Med originalvokalist Peter Dolving reinstallert, er L_r_l The Haunted kraftsentrum som slår sjeldent hardt fra seg. Svenskene har jevnt over levert mye for pengene på sine tre föregående album, med rEVOLVEr legger de listen farlig høyt

IMI11IWW ' ' - ' y^^My'§r- IlIWMfiMMWmå jlHrø

1 H

' jÆL >»>

ifr HB

%'i $$/. ,, p >Br

ra v

S> I

SS , ffflrøp'* |IB:vWfv , >''£,?%& s #8£u $&&&*£> vf.fr Xm .Ty;

»tya p||

.: ®g|gBB|i)PP® Ä i JgHgh 0 4|f/ .fl v*

TW»

A, i

ei «Å*» '>*£'

fra

!‘ ;';;*j

*JU ««In» W W

første

W* i

1600

raann

tll

**^

til neste studiobesøk Fra første spadetak er det ingen bønn, Kreator i samsang med Slayer og Entombed, modernisert ved hjelp av Patrik Steen og Fredrik

være sagt: å covre Hank er en risikosport som betydelig mer høyprofilerte artister enn Hut har driti seg ut på. Hut gjør ikke det, han gjør låta til sin egen. Men de 10

Nordströms kyndige produsentfingrer, på toppen legger gutta en linje hardcore og legeringen er dermed fatal. The Haunted trekker frem den ene granaten etter den andre, ja, det er faen meg Molotov cocktails og hele jævla infanterietet som skal til pers før

andre har han altså seiv signert, og de står fjellstøtt, alle som en. Marhaug må gjerne fortsette ågi ut både to og tre album i året for min del. John Erik Frydenlund

kvintetten har sagt seg ferdig. “Sabotage”, “No Compromise” bring'em on, du trår ikke mye feil her. Ja, og så må det og nevnes at de har klart å skape dynamikk midt i alle kamphandlingene også. Hatten av. Torgrim Øyre

WILLIAM HUT & THE FASHION PARK RANGERS DaysTo Remember (banana party/tuba) Willy Marhaug har mye på hjertet. Denne gang er —' det country, og han fikser forsyne meg dét også. Med

JAA9 & ONKLP Sjåre Brymæ (c+crecords) I# # I Jeg burde egentlig elske _ __ dette. Ikke fordi Christer Falck og Frode også gir ut platene til det bandet jeg spiller i (OBS! Snuten -We Are The Future slippes 11. oktober! Kjempeskive! Terningkast 4!!) eller fordi han har lovet å tyne meg uavbrutt i seks måneder fremover hvis denne anmeldelsen kommer på trykk (er du klar over hva det betyr å ha han fyren der pustende i nakken din i seks måneder eller?). Men fordi Jaa9 og (kanskje spesielt) OnkIP har vært som en bondsk

hammondorgel. Mange godord er blitt ham til del for tidligere popperler (skaff deg Versus The End Of Fashion Park fra tidligere i år), men her bekrefter han altså at han er et oppkomme av meloditeft, og at han kan måle seg med det meste og beste internasjonalt hva lett melankolsk men uhyre fengende popsnekkeri angår. Spilt inn i Boston, Junaiten, dette, sammen med makker Bjørn Bones, som trakterer B3'en og andre tangenter; og det for an-

vitamininnsprøytning for norskspråklig hip hop. De har hatt litt av den samme funksjonen som Mobbade Barn-klikken hadde for broderfolket (samt en popsensibilitet og et ungdommelig overmot som Mobbade aldri har hatt), og satt rapfokuset tilbake der det ofte hører hjemme. På språket, serru. Dessuten er det masse Fernet Branca-referanser her, og det kan vi sgu' li'. Men som album holder dette ikke. Det erfem-seks kanonlater

ledningen opprettede “bandet” Fashion Park Rangers, som byr på ståbass, dobro, lapsteel og slikt. Det som skulle vært et tributtalbumtil Cash, HankogWaylon ble i stedet et rent Hut/Marhaugalbum, med unntak av en cover av Hanks “The Log Train”. La det

her, og det hadde vært en killer av en ER Men det erfor mye filler; for mange punchlines som ikke sitter som vi vet at de kan, for mange beats som nesten funker, for mange halvhjerta forsøk på å gjøre konseptlåler, ikke bare punchlinerap (skomaker?). Her

lf,

/: ;

Pharon feat. Miss E/ f The PTA Pass That Dutch/Dutch (pharon/throw away 12”) Mye Missy-bootlegs ute og går, men disse to fungerer bra. Pass That Dutch på en 80-talls disco-beat, mens Dutch er samme låta på en afro-funk-instrumental | I Dubben Raihna Do Dub (gamm 12 ') Latino-reggae på svenske Gamm som er på god vei til å bli en av mine favorittlabeler ( Martini Bros She’s Fleavy Metal (Prins Thomas remix) (poker flat 12 ) ; Dubdiscohelvete Lidell Townsell FH Make You Dance (rootssquare 12 ) s Hip-house-låt, opprinnelig fra 1988, får ny vår på Roots Square-etiketten J som spesialiserer seg på å nylansere “glemte” 80talls house-klassikere.

f 48 NATT&DAG / OKTOBER

;: fU

iSsf

jjjg

flHHk . . «.

svingene. Altså for et par-tre maneder siden fikk jeg høre to smakebiter herfrå; "Kjendisparty" og "Stank Ass Hoe Part 2" med Rune Rudberg. Jeg husker at jeg tenkte på den syltynne linjen mellom det folkelige og det tarvelige, og at dette bare såvidt landet på den rette siden. Men jeg tenkte også at skiva sikkert kom til å holde mål for det, de er jo så fordømrandes flinke. De to låtene er , , , nesten høydepunkter her. SkjønnEhar detMen kort gjestespillet sagt gått lovlig er du? fra fort Or- i

Mungo Hi-Fi Meets Brother Cuiture Ing (dubhead io”) For meg ukjente folk bak denne reggae-låta, utgitt pa britiske Dubhead. Lata er i alle fall såpass bra at j den stikker seg ut

§jj

ganism 12 (fra Mobbade) er logisk og fint, og ellers viser også låtene som Nutsons og Pass Itgjengen har levert at det er håp. At de fortsatt har et voldsomt potensiale inne. Og at neste album sikkert kommer til å kicke ass. Men sorry Christer og Frode (takk for skoene, forresten), det gjør ikke dette her. Martin Bjørnersen

KASABIAN Kasabian (rca/bmg) I • • I ! den rent ut vidunderlige samleplata med dyp I soulmusikk fra 60-tallet som veteran Dave Godin har satt sammen for fjerde gang, for enkelhets skyld kalt <l>Dave Godin presents deep soul treasures volume 4<P>, blir lytteren utsatt for en rekke emosjonelle knyttneveslag, påminnelser om at kjærligheten, eller snarere tankene og følelsene rundt den, ofte gir seg uttrykk i desperasjon, ensomhet, åndenød og stummende mørke. I hopen av obskure skatter dukker plutselig The Miracles opp med en av deres mest elskede låter. Sjelden har sjelen blitt speil|j ke sterkt gjennom møtet mellom enkel poesi og musikk. Når Smokey Robinson synger står tiden stille. "People say l'm the life of the party, cause I tell a joke or two, allthough i might be be laughing loud and hard, deep inside l'm blue, so take a good look at my face, you'11 see my smile looks out of place, if you look closer it's easy to see, the tracks of my tears". Spol frem til oktober 2004. De britiske listetoppene Kasabian kommer bevæpnet med rytmisk

Tuf

' . .

! Y f*-

fremragende bandet Blister. med en rekke av "forrige" generasjons Oslorockere inkl. godhetsklumpen Håvard Hernæs. Her, alene, faller musikken virkelig på plass for ham. Platen sender tankene til nittitallsband som Teenage Fanclub, Posies, og Lemonheads - det vil si hypersympatisk pop kastet ut i gråvær for å forkomme. Lundevall har ikke den malmfulleste av røster, men den fungerer svært godt i

j< • BEST RHHURHT ltd

|| |j g

denne sammenhengen -og i effekt er det adskillig mer vitalt enn hva deLillos har gjort i studio de siste årene. Dessuten er det en befrielse å høre norsk gitarpop uten dominerende strykerarrangementer. Audun Vinger

_ lcHYYQI*fl| Øllffi NO b lOCtO Ml ICl G » III UC IHE9H5 Wmwlmms -l tk.-

RAPHAEL SAADIQ AsRayRay (pookie/playground) • • Syngende bassister fins det mange av; . . Lemmy, Geddy Lee, Macca, Rolf Graf. Men L__J ingen slår Raphael Saadiq, fra Oakland, California. En særegen, svært sympatisk forvaltning av soul- og funkarven i 2004 er hans kjennemerke og han $etter « sjtt å mange av de bedre pro, , . „ , , ,

det m ' ns*e an a s l en§e kreativ dritt om dem. Mens de virkelige loungemeisteme her til lands, “Ralphene”, er såpass teknisk dyktige, formsikre og formsterke i det de gjør at du ikke helt kan avfeie det. Allikevel er de så forbaska kjedelige, så skreddersydde til classy bilreklamebrukat det er nesten helt umulig å skulle mene noe om det. Eller- JeS kunne med enkelhet slengt masse dritt om rland, “ Ra'Phf” Sellevolds hjelpeløse debut som vokalist og

U 0nen e r|2ar ®e ' . . Selskapet hans, Pookie, blir na distribuert pa indievis, men musikken har ikke tapt noe av sin rikdom, snarere tvert imot. Platen er minst like god som solodebuten Instant Vintage, som også ble belønnet med toppkarakteren i disse spalter. Saadiq har i utgangspunktet ingen bemerkelsesverdig men vet å føre den i retning av ekstase for lytter-

tekstforfatter på “Dubspace” (forøvrig årets mest hjelpeløse låttittel så langt). Men det er jo bare så utrolig 2001 åsi at "ironi er bare så utrolig 1999”. Seiv om det er sant. På piuss-siden kan vi notere at de i det minste har sluttet å radbrekke gamle klassikere (den

Mayfield-croon, men har definitivt en egen ka-rakter-

Tfink Twrice” pa var en förbrytelse mot såvel Donald Byrd som menneskeheten forøvrig). Men de har heller ikke lært seg å skrive låter seiv. Og når de på spor som avsluttende "Bergen” (halloen!?) prøver å fornye seg litt, gjør de det med pianotriller som minner vagt om “Eple” (bare ikke like fengende) smått tafatte discotrommer som er altfor slentrende synkoperte til a sette fyr pa noe som shamporeklameversjonen helst dansegulv. Det verste av er at eg mistenker dette for å være slags forsøk på å nikke mot kjølig og glamorøs electropop. Men det er jo hverken electro eller pop. Bare traust organisk oppvaskbenkgroove ‘til you drop. For all del, dette er “slettes ikke verst”, de sPi,'erl ik,f al P h M Verz-medleyer i helvete, for asi det slik. Men kanskje i heisen på vei ned. Martin Bjørnersen

' mye med hensyn til uttrykksform er dog ikke brakt til torgs her, men foredlingen av særpreget bare fortsetter. I albumets signaturkutt “Rifle Love” kommer Raffes gamle kolleger fra Lucy Pearl og Tony! Toni! Toné! på besøk. Rifleladningen kommer til å spre seg som en farsott på dansegulvet a la “Shake it like a Polaroid picture”. Tror jeg. En følelse av forelskelse vil den i alle , ... „ , , „ ........ fall avstedkomme. Og det er nettopp en slik lykkeføl. ... , , en. f « He, p Grown Folks” gjør han sitt beSte Curtis else Saadlcl s musikk gir; vissheten om mørkedagen !|gger 1 bunn - men tanngarden vinner likevel i perlehvit triumf. Når han i en annen favorittrusler, “Detroit Girl”, proklamerer sitt ønske om å gjøre “the hook-up” er det svært uanstrengt romantisk. Raphael Saadiq er ien klasse for seg seiv. Kjøper du ikke denne plata kan du umulig være interessert i hva SQm $kjer j kontern porær soul etcetera. Det setter jeg r I hl ,, • a P auren so ene mine pa. Audun Vinger

rockegods fra tidlig nittitall, og med et uttalt ønske om TALK LOUD. Greit med en dancerockrevival, jeg trenger ikke delta, men det ligger klart et energipotensiale der. De faller inn ien musikalsk tradisjon f.eks Primal Scream har gjort sitt for å utvikle, og ikke minst utdanne politisk, sosialt og musikalsk. Igjen står et skjelett, et tomt fundament som Kasabian tar bolig i, uten å bidra med noe som er i NÆRHETEN av å beskrive ungdomssinnet slik Primal Scream kan gjøre på sitt mest utagerende, eller slik Smokey Robinson gjorde det for en mannsalder siden. For eksempel. Kjipt perspektiv. Audun Vinger

TIFT MERRITT Tambourine (lost highway/universal) # # “Country got Soul”, ikke tvil om det, sjekk bare de L2ZHLJ to flotte samleplatene ved samme navn, og Tift leverer svært bra i dette tilsynelatende selvmotsigende feltet. Hun har med seg svært drevne folk som produsent George Drakoulias (Jayhawks etc), evig tilstedeværende (men ikke dårligere av den grunn) Mike Campbell, smågeniet Neal Casal

I på gitar, og Gary Louris og Maria McKee på kor. Så det så. Tift har en både grustøff og skjør stemme med både country-, blues-og soulkvaliteter, og når The Good Hearted Women Singers blåser gospel i røret funker jamen det også. Og når blåserne i ikke The Texas men The Texicali Horns står på sitt, kan en Bonnie Raitt være nærliggende å nevne, men Tift er saftigere enn Bonnie har vært på lenge, og alt i alt blir dette et album verdt å merke seg, med mange flotte spor. “Bilmusikk? We’ve got it!” Litt for mange anonyme låter trekker allikevel ned, og seiv om det er en urettferdig sammenligning, iog med atTifts prosjekt er mer tradisjonell country: Gillian Welch gjør deg søvnløs, og Lucinda Williams setter klørne i nerver du ikke visste du hadde. Men et sted må jo Tift begynne. John Erik Frydenlund

MR. SMITH Daysoffuzz cpilar/sonet) i# # i Nei, det er ikke Adam, konservatismens far. Det Ier Elliott Smith som er inspirasjonskilden bak DeLillos-gitarist Lars Lundevalls soloprosjekt. Han spiller også i det

JANOVE OTTOSEN Francis’ Lonely Nights <EM|) I denne gullalderen for patetisk og trist ekshibisjonisme er det noe nesten naturgitt sympatisk ved folk som ikke fremstår som så aldeles brekningsfremkallende ambisiøs e. Kaizers’ vokalist er en slik fyr på sitt soloprosjekt, men det er enten misforstått eller falsk beskjedenhet å nærmest avfeie sin egen plate med at man hadde lyst til å lage "bra bilmusikk”. Bilmusikk er nemlig en svært krevende sjanger, og mye avhenger av kjørerute, medpassasjerer og en rekke andre omstendigheter, men en fin, og overraskende snill, plate er dette blitt. Seiv om vi vel burde forventet at det bak det påståelige uttrykket med Kaizers lå en litt mer neddempet og vemodig tone hos Ottosen. Og det må nevnes at jeg nesten blir litt paff over hvor godt denne stemmen har festet seg, etter bare to album, ikke minst ide høye partiene er det umiskjennelig JOO, og han bruker den økonomisk og klokt hele veien her. Bra engelskuttale har han også, så vidt jeg kan bedømme — seiv om han på enkelte spor kan høres nesten litt forsert skotsk ut!? Irsk og skotsk kan det låte

jw] 'Æ/

JOHN ERIK FRYDENLUND

U RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND Your New Best Friends (emperor norton/tuba) i i Det er lenge siden jeg har vært så likegyldig innstilt til en skive. Si hva du vil om f.eks. Ugress, men det går da i

Saul Williams Mix (diverse) En privatmix jeg fikk tilsendt fra en munk i Burkina Fasos ørken, no kiddin’. Det råeste jeg har hørt i år. Kjøp alt du kommer over av Saul Williams

Tom Waits Real Gone (antivbonnier) Knurr. Screech. Mjukt som en spedbarnshånd Frankie Paul Fire Deh A Muss MussTail (GREEnsleeves 12” etc) Ai ai. Flashbacks

Diverse artister Studio One Funk (souljazz/bonnierj Jæskafanmeggiræifønk, je, | gett Jamaica rules. Som alltid Jon Spencer’s Blues Explosion Burn It Off (fra damage, Mute/piayground) Jøssenam

musikalsk ogsa, uten at det pa noen måte skjemmer. Melodimessig er ikke alt like uforglemmelig, men dette er langt mer solid enn mange genierklærte fjotter fra De britiske øyer de siste årene, Enkelte spor kan til og med minne om gode gamle Squeeze! — og det er store ord fra denne anmelderen. Det bør være mye radiomat her, ikke i minst i “Go Tell Her” og “Black and White Mo. „ 6 vie . John Erik Frydenlund

PAPA ROACH Getting Away With Murder (geffen) i 0 i Jacoby Shaddix førte PapaRoachtilnumetalhimmelen og multimillionsalg med majordebuten Infest, godt hjulpet av singelen “Last Resort”. På oppfølgeren LoveHateTragedy viste bandet åpen(-,are problemer med å bestemme seg for hvilket bein de skulle stå på. Nu-metallen var allerede et synkende skip og det ene etter det andre “suksessfulle” bandet fikk tuppen i ræven av sine respektive selskap. Den ene siden av LoveHateTragedy viste et band med hang til streitere amerkiansk rock manifestert gjennom singelen "Time and Time Again” og “Life Is a Bullet”, men altfor ofte tippet bandet over i gamle synder og krisen var et faktum. På Gefting Away With Murder har bandet klokelig valgt å rendyrke den førstnevnte retningen. Singelen ved samme navn er en groovy rockperle av dimensjoner, det øvrigelåtmaterialetholderuheldigvis langt fra samme nivå, men er i det minste gjennomført. Klarer bandet å skvise ut en god andre- og tredjesingel av "Not Listening” og "Be Free", kan allikevel mye være reddet for Jacoby og co i denne omgang. Torgrim Øyre

RAMMSTEIN Reise, Reise (universal) "Heute treff ich einen Herrn, Der hat mich zum ~ Fressen gern / Weiche Teile und auch harte, Stehen auf

der der Speisekarte”. Man kan med sikkerhet sikkerhet fastslå at bestialiteten i Rammsteins Rammsteins lyrikk ikke har avtatt med med årene. årene. Enten Enten det det er er manglende manglende seksualdrift eller mer komplekse komplekse sosiale relasjoner som kannibalen Armin Meiwes Meiwes omomkannibalen Armin gang gang med sin nyervervede internettkompis, ternettkompis, det er i tvetydigheten tvetydigheten mellom Rammsteins elegante fortellermåte og meningsinnholdets tidvis absurde art at tyskernes underfundige univers stiger frem. “Denn du bist, was du isst", isst”, joda - det blir artig underholdning av slikt også. Med Med andre andre ord, ord, åå forholde forholde seg seg til til Rammsteins musikk alene, blir en halvspist opplevelse. Det Det er er totalhalvspist opplevelse. totalpakken av alle de kontrasterende virkemidlene virkemidlene ii tekst tekst og og musikk musikk som virkelig gjør låtene til til levende levende som virkelig gjør låtene vesener. Det er litt brødrene Grimm i ny (rom)drakt her. Musikalsk sett er bandet en

finske schizo-hipsterne Uusi Fantasia, og her gjenopptar han triosamarbeidet med NilssenLove Love og og Ingebrigt Ingebrigt Håker Flåker Flaten, Flaten, som sist resulterte i den opp- . siktsvekkende vitale utblåsningen Scorch. Det Det låt låt som som en en arktisk arktisk Scorch. orkan (og ja, jeg vet at en arktisk orkan er en fysisk umulighet, men det skulle teoretisk sett også være fysisk umulig at fusionjazz kunne låte så friskt, så samtidig som Scorch gjorde). Luggumt (Flaten skal visst ha æren for tittelen, som vi liker luggumt godt) er en mer variert affære, med lange lange meditative meditative strekninger strekninger som som bringer tankene hen på zen og sånne ting. ting. Det Det låter låter finstemt sånne finstemt mystisk og (i dobbel forstand) skummelt skummelt fint. fint. Men Men når når de de gir gir seg seg ii kast kast med med de de krappe svingene er er krappe svingene det fortsatt frikjøring på høyeste oktan som gjelder. Og om dette ikke føles like livsviktig som for-

tanke rundere i kantene enn tidligere. Man vet fortsatt hva man får, men i all hovedsak er det et tyngre og mer uformelt Rammstein vi møter i 2004. Vokalen har fått en mer bærende rolle og de elektroniske elementene er i større grad benyttet som en stemningsskapende funksjon. Bandet går heller ikke av veien for en liten bluegrass-flørt pä plåtens artigste kutt, “Los”. Digger du ikke Rammstein, vil ikke denne platen forandre synet ditt pa bandet. Er du derimot fan, kan du glede deg stort til kutt som ‘‘Dalai Lama”, “Keine Lust" “Mein Teil", “Los” og “Amerika”, sistnevnte tematiserer våre venner over dammens verdisyn og imperialistiske tankegang på en

rige runde, står de heller ikke denne gangen med lua i hånda og tigger om din oppmerksomhet. De krever den, likefremt og kontant. Værsågod. Martin Bjørnersen

svært effektiv måte. “We’re all living m Amerika Efova-E.ola. Sometimes War / We’re all living in Amerika, Amerika, Amerika". Installer deg med headset og teksthefte, så blåser vi iat platen skjemmes av trekløveret "Morgenstern”, "Stein Um Stein" og

— KEN STRINGFELLOW Soft Commands (Rykobsk/vmf) ~ ” Om noen skulle ha gjort . . seg fortjent til OL-gull i popmangekamp, eller emotional olympics for den saks skyld, ville Seattlegutten KS stått langt fremme i køen. Han var hodet bak 90-tal lets beste tungpopband, The Posies, som rett og slett var for gode for sin samtid.

f |

ä B W

| 'jfsM

T- "

\ /mf

§£ åb|É;-'

%«fl@fegj|||| 134H43) BÉpfÉB [/ :'J.' Æ jlj s 1 .

B.^B— ry-

.... e e Techno-luringene frulz og Robin går stadig nye veier for hvert album de slipper. Der Mechanized World (2001) var strømlinjeformet danse-techno og Kaosmatisk (2003) ei eksperimentelt, sprikende og tungt dobbeltalbum, har den norsk-svenske-duoen nå til en viss grad lagt bak seg det innesluttede, dystre industrielle preget, og lagd det som er deres mest publikumsvennlige album til nå. Som et slags barometer på de

BH, 1

'' ~ '

- ~/j

-- VB . .T———jZ'^B

W. * ™ j' ‘ M• \ fllF*®!® W RØlf!

1 vl@fe iB^Bl |

f#yS-

\~-Sj|llB \

A «|jl 1

1 VTd

'* "9

• 1 AQ50 I »

'TflBk * Ti1

litSlillilM

}

BBB~~~~I BBANNIE

BTOM WAITS I Real Gone

||PS

*' 9

ser

å gå av med pensjon

Un^rpe*'

bandet har vist en overraskende

'j 1

formkurve på sine tre siste album, som alle er gjort for Nocturnal Art Productions. Det skal ikke stikkes under en stol at det lenge så mørkt ut for de hardtarbeidende industrirockerne. men etter at den Notoddenbaserte labelen tok dem under

ogimploderte med den bitre Success i 1998. Siden den gang har han vært involvert ien rekke prosjekter, blant annet har han fått stablet inspirasjonskilden Big Star på beina igjen, og er mer el-

vingene har de endelig fått mulighet til å skinne i det lyset de virke-

ler mindre medlem av mindre interessante R.E.M.

lig fortjener, noe som tydeligvis har gjort de kreative kreftene i bandet svært godt. Red Harvest meislerfremdeles ut ryggsøylen i hard granitt, draperer den med velregissert støy og monumentale beats Internal Punishment Programs fokuserer i større grad på tyngde og et mer direkte uttrykk enn sine forgjengere, nten at det noen gang er tvil om hvor gutta kommer fra. Trilogien Cold Dart Matter. Sick Transit Gloria Mundi og Internal Punishment Programs

Han har også produsert plater for Norges neste favorittband, Beesewax, og liknende band verden over. og denne, hans tredje soloplate, er jommen en triumf den også. Her er det tynne slipset erstattetavfløyelsjakkerogandre mjuke broderte plagg. Tidligere tiders låtskrivertradisjoner blir eltet rundt. Vi beveger oss på en måte fra Laurei Canyon til Goldstar Studios, fra Brill Building til Spamsh Harlem. Han behersker melodier som få andre, og har en personlig røst som binder

er utvilsomt noe av det mest slagkraftige som er produsert her til lands og skulle med det sikre Red Harvest førsteplassen på industripallen i lang tid fremover. Torgrim Øyre

sammen de mange retningene på dette prosjektet. Karibsoulrockeren “You become the dawn” er svært vel ly kket, men det er i det hele tatt masse å glede seg over her, mens vi venter på Kenneth Ishaks andre soloalbum. Den europeiske versjonen frister forøvrig med bonuscover av "Never My Love”, Association-låta som faktisk vel er en av de låtene

SCORCH TRIO Luggumt (rune gramofon) Hvis du teller hvor mange gangervi har nevnt navnet "Paal Nilssen-Love”

BK 8B4|»aflF

j| p i

JflMlfe. r | 1 '

i>v

1fllBB|jBg

-li

M lW

1 -M

fORGRHV! ØVRE

n, ' Tn T-fån ~ Tunn i r

vv A~ a UHl „|, t f , f -få.'' ' f I J ''7/yk r‘ ' -y Jk m

Jg fc 4 A Q50 I Tl -/

V' Ikci

jJ\ Q50 B I / — Bj BEN HARPER AND THE RI IND ROYS OF ALABAMA I BLIND BUT5 UF ALAÖAIVIM| Therø Will Be A Light

RALPH MYERZ & THE B lAri/ UERRFN RAND H JALK HtKKtN BAIMU H YOUT NeW Best FriendS _ HHBHI

The Haunted rEVOLVEr (cl N,URY MEDIA) En klassiker innen moderne thrash er født. CultofLuna Salvation cearache) De svenske noisecoreheltene følger opp The Beyond jj på utsøkt vis. Red Harvest C Internal Punishment Programs (NAP)

tangere (om ikke overgå) gjennomsnittlig salgstall for plateprosjektene han er involvert i. Men fortsetter maset, så lenge han er involvert i plater og konstellasjoner som dette her. Finskamerik-

JOSS STONE Mind, Body & Soul

Word Up (immortal/epic/sony) S.M.O.O.T.FI.

nuske Raoul Björkenheim er noe

er sa kontant som her. Joss

j| (UHIVI RSA1 ' Frem med

fusiongitarist. Men han har god smak når det kommer til medspillere, sist hørte vi han med de

ikke-by i England, skal kanskje ha ros fordi hun synger, i stedel for a bare være på fylla, slik hennes

ITT] Det er ofte faretruende når programerklæringen \' ' for hva du skal bli servert

“

T || 8

Red Harvest leverer igjen og igjen og igjen (som J.F. Karlsen ville sagt det.)

:j| . iblt-M

HIIIHÉHtT llft KI8HHBH

som er spilt mest på amerikansk radio ever. Audun Vinger

TT '/ gg(B - '-/SB (B

"- !|

B, Hg

RED HARVEST internal Punishrnenc Programs (NAP IUL!A)

MtQk

"C? N

•

Bfc. Bk "

Ts \ \\ \ \ I \ J

V» / j

TRULZ & ROBIN FEAT. BASEMAN Intersexual

Red

£ a\1/7 \ X

H (v

BBBBk'

“ 0hneD^h "’

9 c

medsøstre der borte er nå, om vi skal tro avisene. Den mye omtalte soulen er dog ikke mye å slå stift stiften en for. for. Flun Flun synger synger riktignok riktignok dypt dypt for alderen, men i sum er hun ikke noe annet enn en oppfrisket Hanne Boel, Boel, eller eller Torhild Torhild Hanne Sivertsen, eller et fantasiprodukt som Anastacia med The Roots som korrekt backingband. Sjoko Sjokolade, ruhet, sensualitet: den føles ikke riktig. Old school-ringlende "Dontcha “Dontcha wanna ride” ride og andre er antakelig digg å høre når du går inn på HMV i Oxford Street for å søke ly for for snøen snøen som som laver laver ned, ned, og og styre styre klar av mengden av Marks & Spencer-prydede juleshop Spencer-prydede juleshoppingnett. Men sett i forhold til alalbumaktuelle bumaktuelle Beverley Beverley Knight, Knight, hvis hvis UK-crossover- lydbilde lydbilde hun hun deler, UK-crossoverdeler, blir det her rett og slett for lite soulful, og for mye "soulful”. ogfor “soulful". Audun Vinger

* ' ,Wl

‘ F]HR 5 BhHP -SW 'S . Mißßj -,! j. t, v ,, . : . fejMBT n-' N>AW * *?/+ . lp -.vi j.FÄv 2t] VjC \ , j W ,I«ÄVC*#Vs

. Mm

fBB^i

jPr Wr JB Br Sm

BBBBBVBB B >S^B ,

_ „ 1 1

DamdOØ

>1 BBfBn

BBBBBr

RøiSS ReiSG

Rammstein Amerika

BBBHBBBHBBI^BP ~

NATT&DAG / OKTOBER 49 j

— _

f . l.

• <**. «•> •**

MlCHAf;»

samtidige strømningene i klubbOslo er altså de mest kompromissløse techno-taktene borte, og

Gumbo. Bossa. Rock steady. Tre fjerdedeler. Åtte fjortendelen Latin. Afrika. Blues Who cares?

til du hører medisinerte Wilson uttale navnet hans), og resten av The Wondermints, og ikke minst

såvel som acid-revivalen, og det er vidt helt greit, ettersom

vært hans sterke side. men inni dette steinbruddet av en vokal tør

Wilson i seg seiv som er "tilbake", det er støtteapparatet som er blitt

"Turn My Head” og “Crazy Be” var jo med på Kaosmatisk, hva

# # Weller er en av våre virkelig store soulvokalister, og

TOM WAITS Real Gone (ANTi-/BONNiF.R) ri "Ganske rølpete lyd-

gjøre stas på sine inspirasjons-" kilder, her har han laget en plate mecj u telukkende andres komposisjonen Ja, det kan føles litt

man" er vel de flotteste flakene pophistorien har produsert, men de skinner sterkere i sin opprinnelige imperfeksjon. Kjøp

unødvendig med brunstige co- .

denne plata, for ALL del, men

kalt sett (men inni der sklir en vår Chet Baker-aktig røst igjennom, Baker kunne ikke synge han heller). Waits har også et “band” og en lyd jeg må lete et stykke tilbake i Waits-tid for å finne maken til, hvis det da finnes. Mye av skylda, les: hederen, faller på utrolige Mare Ribot, en gitarist

Sister Sledge er vanskelig å tro. Mye av min hverdag de siste ukene har gått med til ä undres og gledes over hans tolkning av “Thinking about you”, den Chicskrevne brystkaramellen som finnes på We are family-albumet. Jeg så meg nødt til ågå av sykkelen første gang jeg hørte den,

J9HHHHI j|p£5T RKKURRT KR

som har spilt med ALLE, from Costello to Eternity, men som her gjør ting jeg fryser i nakken av. Ikke fordi han er så flink, det er mange som er flinke, men fordi han er så aldeles hensynsløst rå og brutal i sin lekenhet (og an-

utenfor Ila nærsenter grytidlig en skarp høstmorgen, av frykt for å bli overkjørt eller kanskje måtte gjennomgå en triple bypass. Discoperlen blir en sår, vemodig men stolt soulvise, med ståbass og spisse strykere. Sterkt.

tagelig har flirt fett i studio). Jeg har ikke hørt frekkere vreng siden, nei jeg vet ikke. Underfundige

Audun Vinger

Larry Taylor er stadig på bass og

BRIAN WILSON

kan ligne trommer eller perkusjon, og de gjør ikke atmosfæren mer rorbua-koselig, akkurat.

(nonesuch/warner) I # l Ja, så er den her, slik vi hørte det fremført i Oslo

Oppå dette har vi altså Waits, som i ledtog med partneren Kathleen Brennan har kokt ihop et

V Konserthus og litt til. Beach Boys’ siste gjenlevende Wilson har fått vind i seilene, og

brygg som jeg faktisk synes tangerer dobbeltutgivelsen Alice/ Blood Money fra et par år tilbake. Om det da ikke overgår disse to. Waits'utgangspunkt er så sært at hans uttrykk for lengst burde ha blitt en parodi på seg seiv, statistisk sett. Men slik er det ikke. I Iva denne fyren angår, handler det ikke om gjenkjennelse for lytteren, i trygghetsnarkoman forstand, men om å bli røsket tak i, og bli rørt ved. Jøssenam, han har levert enkelte likegyldige saker gjennom åra, men i motsetning til

har i tillegg til utstrakt turnering valgt å fullføre det aborterte Sm/7e-prosjektet fra 1967. Skjønnheten ved Sm//e-mytologien er det fragmentariske ved musikken, tanken på mulighetene, det uvisse, det ufullendte. Deltagelsesaspektet må heller ikke glemmes, de uttallige versjonene av de utallige partiene som har versert, har gjort tilhengerne til aktive lyttere, som tilnærmet har kunnet sette sammen sine egne Sm/7e-låter. Nå er fasiten her, fullbyrdelsen

Nick Cave (som jeg gjerne skulle jekket ned litt mer i forr. nummer) er Waits en artist som fortsatt er i utvikling, og klarer å formulere ,

av populærmusikkens største frelser sin vidunderlige drøm, og tidvis mareritt, spilt inn på nytt fra grunnen av § .i .. §

bilde?'’antydet hjæresten

‘

<$.

* » «• é V*® 5 J,T

' '

'a .,

*»» |||jyÉ? I.

| fr* m f ijaM »'

4* -4 £', &>, K aq (ij

99BR||W| jHHHHHUijHj H| r? * *

%, l(' -fv,

•'«•jfiSfcyir

WiÖBl

9HH||| jHHDBSK

R jfi B ll*| IjjpWi [yf TjFH f ~ ‘ I& 1 m

WmmL ' VffifP -g4lf| i R/$P

j-*f~

ÉÉjjÉp I

1 . t*fÄ' /I : <

V .A

Å i

JtfMSSil I p’ I | HHHHHHHHHh

HB W

L. ,

> f

' A'_.',

v»nneh av crano iURy.pa, /dOB*' vinnrr AV -?i s «soancs zoo) *«sci»». r , sbh Cannes 10o. r—-a» p.

[50 NATT&DAG / OKTOBER

”moderne teknologi" kom inn i bildet. Allikevel sitter jeg igjen

..fgf--. !jåf' _ JPf

5&"

Mr. Smith Daysoffuzz Uanstrengt, flott gitarpop |

( ) Dave Godin presents ... Deep soul treasures vo. 4 (kent/bonnier) Verdens beste samleserie. Musikk for resten av livet. The Saints All times through paradise (4 cd-boks/emij Australian table wines got a kick on’em like a mule

Anita Baker My Everything < BLU1 note/emi) Armagnac og petit fours fra voksensouldronningen, nesten Rapture- nivå R. Kelly Happy people/U saved me (Jive/bmg) “Now he's playing for the Chicago Bulls”

§g||gg|p| {'

'ir-

/.1 1 “ -.'-r

. jgf _ , :, 4."- V.

' .'• < ii§$ , ' :-t '“" /'v ~ ’ '.'* i r''*h:k'ir}/ tr?'^'"\ '< \< J ('^ r7,f^“T &Ä |A -V. A' ’‘ „:,'^'-^’A .i• ? **RMot*': . \ m m

|k 1

111

raff t

** ** \iÉv J; jgg s ' u,| ,t MMiPlP»,

v^^r'V^;-"v;' iPFV' *

& *11

: : . ; , /1 , :S>'; "

m u

|™-L: ‘.--.~iv-^ ; , lir

at det kan velges mellom hele åtte hovedpersoner med forskjel lige egenskaper. Det gir spillet lengre holdbarhet. Det er også mer tempo enn vi er vant til fra denne serien. Gisle Normann Melhus

SILENT HILL 4: THE ROOM Horror, PC, PS2, Xbox Konami Hvis du tror at du har det kjipt, bør du sende Henry Townshend en tanke. Plutselig en dag oppdager han at noen, eller kanskje noe, har lenket igjen døra til leiligheten hans med en masse kjetting. Ikke nok med det. Vinduene er også umulige å åpne, og dessuten er både tele fon og fjernsyn kaputt. Den en este måten Henry kan komme seg ut av hjemmet sitt på, er

fWf -Ä

rf r ,,

Hullet fører selvfølgelig til en rekke svært utrivelige locations. Deriblant til forskjellige steder i

september. Dermed er det nok en

feriebyen Silent Hill. Titt og ofte vender Henry tilbake til det lukkede rommet, som fungerer som en slags base camp og inneholder spillets eneste savepunkt Det kan bli litt repetitivt innimellom, men stort sett er stemmningen så guffen at man glemmer å bli irritert over det. Dessuten bør nesten all pionervirksomhet innenfor verdens mest plagierende bransje berømmes, synes jeg. Da får det heller være at grepene som er tatt for å knytte “The Room” historisk til resten av Silent Hill-serien er nokså krampaktige. Litt sånn - oppsann, vi må jammen huske på å putte inn litt Silent Hill her og der i manuset. Men hva er det egentlig man krever av et Silent Hill-spill? Jo, å bli skremt så man nesten urinerer i buksestasen. Og blir man det? Ja absolutt Grøss og gru så køddne de nye spøkelsene er. Gorillaene med doble babyansikter er ikke så kule de heller. Gisle Normann Melhus

Samlivssimulator, PC # #

The Sims 2er et spill som går ut på å manipuLl—U lere virtuelle mennesker. Her skal man sjonglere sine virtuelle alter egoers karriere, interiørdesign, venner og kroppsfunksjoner etter eget ønske. På samme måte som du nyter å dominere privatlivene til simmene dine, får utgiveren, i dette tilfellet Electronic Arts, tydeligvis et kick av å tvinge sin vilje over på sine kunder. The Sims 2 er nemlig utstyrt med en kopierings-beskyttelse som fører til at spillet nekter å starte dersom du har installert emulerings-software på din PC (programmer som Clone CD, Daemon-tools osv.). Det hjelper ikke åha disse programmene lukket, du må faktisk avinstallere dem fra harddisken for åfå spillet til å fungere... Hva for slags nazistisk tankegang er dette da, Electronic Arts? Mener dere som spill-selskap åha rett til a diktere hvilke programmer jeg som privatperson har liggende på min datamaskin? Jeg har förståelse for at spill-selskapene ønsker å komme piratkopiering til livs, men dette går over streken! Som en liten hevn over utgiveren lagde jeg et lite rom uten dører og vinduer; ingen møbler eller noe som kunne stimulere min lille Sim (som jeg kalte “Electro-nic Arts”). Sakte men sikkert så jeg vedkommende visne og dø i dammer av sin egen

ene. Når du etterhvert vinner kan du låse opp og spille som Justin.

avføring og kjedsomhet. Så absolutt en stimulerende opplev-

®r det god gammeldags råkjøring som er greia. Syns dette spillet er bedre lagd enn andre. Detaljrikdom og

Marius Torvaldsen

kjøreegenskapene på de forskjellige bilene. Så er spillet laget slik at du skal få det til når du er kløne også, men du må opp i vanskelighetsgradene for å få poen® kjøpe/åpne nye biler Noe som gjør at du etter hvert kan bli jævli god. Og da blir det bare morsommere 0g morsommere. En av radiokanalene i bi-

tjF

-T'

( 52 NATT&DAG / OKTOBER

/m* Wk JF

JHB j

ajr * \ :

y;|| ,.]

1 ggg

OUTBREAK ver eve se, Er det bare iee som er tr aet oare jeg som er Paranoid, eller kommer det nye Resident Evil-titler absolutt hele tiden? Uansett. Som vanlig har vitenskapen gått fullstendig amok og resultatet er horder av intimsoneoverskridende zombier. Vanligvis har dent-horroren utspilt seg i nokså perifere områder, men denne gangen befinner vi oss midt i tjukkeste eh ... Raccoon City. Det er mulig at Resident Evil: Outbreak, har noe å gjøre med filmen som hadde premiere for ikke så lenge siden, seiv om den heter Resident Evil: Apocalypse. Det høres i alle fall ut som handlingen er nokså lik. Men det kan jo være tilfeldig. Vel, det handler om å leve. Komme seg vekk. Bort fra zombiene og den infiserte byen. Kjennere av serien vil dra kjensel på de håpløse kameravinklene og de fantastisk lange loadesekvensene. Men det finnes e^se nyheter også. Spesielt nytt er det

vinterdager. Dette er klassisk norsk tristesse; søvnløse netter, tomme kjøkkenbord og Edward Hopper-ettermiddager på kaféer som ikke engang er brune. Viktig: disse sekvensene er rensket for den insisterende nostalgien som ofte preger slike skildringer i nor ske romaner. Samtidig, historiens lang somme fremdrift tvinger frem leserens kontemplasjon. Man får tid til å kjenne på følelser man vanligvis gjemmer unna. Hver mannsens famling med de store spørsmål viser seg dermed nok en gang å være en kunstnerisk innertier. Slikt gir meg tilbake trua på menneskeheten. Og jeg som trodde denne var borte for godt. Marius Lien

innholdet ligger”.

presjonen med golfpsykosen. Siden Tiger gir ut spillet sitt på årlig basis er det jo betimelig å spørre om årets utgave er bedre enn fjorårets. Ja, enda bedre er svaret på det. Dermed blir svaret på om det er noen vits i å kjøpe det i år, hvis man kjøpte det i fjor, det samme. Ok, Forskjellene fra 2004-årgangen, som var tilnærmet perfekt, er ikke så store at man detter av stolen med en gang. Men etterhvert merkes det at premieoppskriften erytterligere perfeksjonert. Kontroller, dramaturgi og spenningsoppbyggning fungerer like effektivt som alltid, men faktisk på en mer smakfull måte enn föregående år. Muligheten til å utforme din egen golfer, er dratt enda lenger ut i det ekstreme. Er du riktig tullerusk kan du faktisk bruke tid på å lage asymmetrisk størrelse på nesebor og øreflippen Mer matnyttig er Tiger-proofmg - funksjonen som gjør det mulig a skape dine egne sjokkvanskelige varianter av kjente og ukjente golfbaner. Først virker dette som noe man aldri gidder å bruke, med det er faktisk ganske kult. Men så til et av årets absolutte golfhøydepunkter: duellen mot ”The Hustler”. Det er golfalteregoet til selveste Justin Timberlake, og man blir nesten litt småfnisete av filmsnuttene med det peptalkende popgemet som kommer innimellom slag-

••

ble omtalt i lignende vendinger som "svastikaen var naturkreften es symbol fra uminnelige tider... og derfor også moder jords sym bol!”. Besigye står derfor overfor et velkjent problem. Poeten Paul Celan stod overfor noe tilsvar ende: hvordan skrive poesi på tysk, ondskapens og tilintetgjør elsens språk? For Besigye gjelder det altså å skrive utslettelsens supreme symbol tilbake i det godes tjeneste? Besigyes løsning er en fabel om denne Bejamin Black; en ung mann som får ov ernaturlige evner som setter ham i stand til å se inn i fremtiden og skue både verdens undergang og nasjonenens ursjel (tanken om nasjoners sjel er viktig for de fleste totalitære ideologier) i sterke, lyriske visjoner. Han tegn es som et slags sjablongpreget overmenneske og tørster vold somt etter sex, brandy, liv og død. Denne “kraften” han besitter står da i tett sammenheng med hakekorset. Urkraften og symbolet. Det hele er, nesten som forventet,

jf M Sa gikk det til M slutt slik at jeg \ gikk til anskaffelse av en spillkonsoll ien alder av 25 år. Har aldri brukt tid på tv/dataspill i oppveksten, så det er litt vanskelig å bli SÅ hekta gt det går med noe sær|jg tj d tj | dette „ . ... hondpr nå no ria får Hilrå På h Sl Har po faLk nl I’lr jeg dilla. Pa bilspill. Haren del spill, faktisk, og alt er bilspill. Nr. 2på lista over drømmejobber etter rockegitarist kommer bilracing. WCR, Fl, Indycar, Nascar ... ALT er fett! Men det ser vel ut til at jeg får nøye meg med tvspill-utgaven. Fl-spillet er vel egentlig ikke såå kult, men § kjøre Renault og hete Jarno Trulli er gøy nok det for Per, 4 år. Favorittsoillet er Proiect Gotham Racins 2så lånet Bilspill med story er sikkert kult det og men for meg Diispin mea story er slKKert KUlt aet og, men Tor meg

lene spiller faktisk en låt av ... Trail of Dead. Stort nluss P • ~ ; ; Cadlllacs nye, rabra skive Magnetic City er ute nå

er til at den ikke løser noe av det problemet vi nevnte innledningsg vis, men forsterker det heller. Virili tet-, urkraft-, og overmenneskeklisjéene står nem9|| lig i kø, og seiv om det finnes enkelte passasjer som kan åpne for sprekker, er de få og tettes straks '§ien sekvens som denne er ; temmelig flau og pinlig: "Svastikaen ga meg følelsen av at jeg kunne lure døden. Lure døden, slik rapperen 50 Cent som ble skutt 9 ganger, lurte døden og overlevde og deretter erobret hitlistene full av muskj elstrutt og livsmot.” Hvis noe M av prosjektet skal være å m redde svastikaen fra dens totM alitære historie, halter det når åk Æ "frelsen” skrives iet språk som hele tiden bukker under W I fordettotaliserendeogukriti iske. En annen ting er, og det er U|»J|F en smule paradoksalt, at romanen som de grader skal avsverge det grå og kjedelige liv og tørste etter livsutfoldelsen er så kjedelig å lese. Peter Amdam

JENS M, JOHANSSON Trøst (Tiden) # # Vi har alle hørt denne historien før Edvin 1- ~~ Strand, 33 år, slutter plutselig å elske sin kiæreste a en" norn ti år Kaia Dermed

YVONNE C. KUHN Det er trikken i ditt liv Gyldendal Det kan rykke litt i gebisset til noen og enhver når man får en av vinnerne i Gyldendals kjærlighetsromankonkurranse i hendene og det har knall rosa omslag. Kjærlighetsroman! Det er en ublu frimodighet over hele dette Gyldendal-prosjektet. Da konkurransen ble utlyst satt redaktør Kari Marstein på Skavlan og forsøkte å være offensiv på kjærlighetens vegne, og ble seende ut som et litt blomstrende kvinnfolk. Derfor var jeg på hennes parti. Følelser er flaut, og verden deler seg inn i dem som liker at noen snakker om kjærlighet uten å hekte på gåsetegn i lufta, og dem som mener det er et tegn på samfunnets endelige og totale forfall at folk skal føle så mye, også i offentligheten. Seiv hopper jeg paradis mellom kategoriene, med ambisjonen om å havne i den første Yvonne Kuhn har skrevet en roman som er spesja || aget for paradishoppere og skapromantikere (du vet, de som er de hardeste kynikerne - samme greia som at de verste machoene egentlig er homo). Det er flere grunner til dette. 1. Hovedpersonen i boka, Ritt' er så vran § at det §ir Den storekiærliehetenhunpipnnnm-

försvinner livslysten, gleden og håpet. Apatien overtar, Edvin blir

leverakkurÄsårnyemSpelsstryk du trenger for å kjøpe den.

k ''

ting. Han virrer rundt i byen, og er ikke helt ved sine fulle fem. Det er storyen i denne 500-siders boka. Stemningen er ofte svært trist. Setningene er nakne. Edvin og Kaja er helt vanlige mennesker

det som i bokklubbladet ville hett en “burlesk kvinneskikkelse”; kjefter på så mange gamle damer på trikken og er så generelt atal at hun blir elskelig. Derfor er det ikke pinlig at hun er forelska i

med vanlige jobber og vanlige liv. De er ikke sa mye. Vi far nesten ikke vite noenting om paret, og det er ingen spesielle grunner til at jeg skal føle noe sterkt for dem. Likevel blir jeg titt og ofte overmannet av en helt besynderlig og grenseløs sympati for dem. Jeg b|j r rey- og s| ey- g|acj j dem Qet ganske deilig. Imidlertid har jeg et ambivalent forhold til Trøst Jens M. Johansson, som for to år siden debutede mecj novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted, legger lista litt for høyt. Vi foretar gjentatte dypdykk ned i Edvins drømmeverden. Vi hopper fram og tilbake i tid, parallelle historier dukkeropp. Dettefølesavogtil ganske despo, og bokens “tragikomiske” scener er sjelden særlig komiske. Kutt bort noe av tåkepratet, og dette er et mesterverk. Forføtterens fikse innfall er ofte overflødige. Jeg vil heller lese om kjæresteparets mutte og iskalde redd, og begynner å gjøre rare

eksen seiv om hun har mann og barn. 2. Det er en realistisk roman fordi Ritt tilter, kanskje også et uttrykk for at den typen patologisk kjærlighet hun bedriver rett og slett ikke er av denne verden, seiv om vi alle dyrker den. 3 Boka er velskrevet og totalt usentimental, og lar kjærligheten overkomme sosialdemokratiseringen av livet, det serte samlivet, vennemiddager og henting i barnehagen. Det er jo veldig snilt. Fortellingen tar dessuten på alvor at mange kjærlighetsforhold er omgitt av bunnfrossen angst. Derfor er den romantisk. Les den. For Natt&Dag fra under det rosa ullpleddet: Gro Skorpen

§ v' -: ’ jfst Jf'

II I I

BERTRAND BESIGYE Svastikastjemen (Aschehoug) |# # | "Adolf Hitler was one of the first rock stars. Look at some of his films and see how he moved. I think he was quite as good as Jagger.” David Bowie Etter fjorårets noe uheldige diktsamling, Krystallisert Sollys, debuterer Bertrand Besigye som roautentisitet både grafisk og

manforfatter. Forrige bokomslag avbildet en frihetskjemper som strakte seg mot solen, denne gangen er solen byttet ut med et glødende hakekors. Romanen, og hovedpersonen, en viss Benjamin Black, sin ambisjon er å restituere og frigjøre hakekorset som ursymbolet for kraft, liv, verden og styrke etter nazistenes misbruk. Skjønt, ifølge offisiell nazistisk ideologi stod jo ikke hakekorset for ondskap og folkemord, men det lydmessig, og ikke minst Bi

Hun er en Concorde-ferd forbi

)

www.aschehoug.no

"''I i '"Â«ist .1 fr i ridfSi ii |1 *

|W|i.VivA M

ANDREASKORSET Regi: Martin Asphaug I rollene: Trond Fausa Aurvåg Stine Vårvin, Svante Martin, Sverre Anker Ousdal Uten noen form for forar beid og totalt mentalt uforberedt møter man til filmvisning, og gjør den feiltakel sen å gjennom den første halv timen av filmen tro at her sitter man og ser nok en film om sam livsproblemer, kuet seksualitet og ekteskapets tusen fallgruver. Den gang ei. Unge Herr og Fru Vellykka, An dreas og Liv, bor i en stor, ensom villa ute i noe som ikke kan være noe annet enn Gokk. At et par som akkurat dem bor et sted som det er fullstendig urealistisk, men pytt pytt Liv og Andreas er vel ikke de mest sannsynlige eller tro verdige rollefigurene i verden. Ikke er de spesielt sympatiske heller. De bruker asparges i forspillet sitt. Pytt pytt til det 6g. Etter at An dreas blir lam fra livet og ned etter en ulykke, har den ekte skapelige lykkerusen dempet seg noe, spesielt i forhold til sexlivet, og Liv kjeder seg. Stor frustrasjon for begge parter. Men plutselig dukker den svært maskuline Wagner opp for å installere hjelpemidler til den nylig funk sjonshemmede Andreas. Wagner er hyggelig. Han bygger og ord ner, mens Andreas og Liv forsøker å klippe og lime sammen restene av samlivet sitt. I sånne tunge tid er er det greit å ha en skikkelig ar beidskar i huset. Men han tar kanskje litt overhånd? Så demrer det for meg hvorfor Liv og Andreas bor i den usann synlig ensomt plasserte villaen i Gokk. Fordi det skal skje noe fælt med dem. Og fæle ting skjer med folk som bor i Gokk på film. Sa tan. Det hele utvikler seg til et rik tig ekkelt mareritt for det stakkars ekteparet, når mistenksomhet, sjalusi, dystre fortidshemmelig heter og mannlig impotens veves sammen i skyggefulle omgivelser. Regissør Martin Asphaug tar godt grep om denne filmen. Det skal jo faktisk litt til å binde sammen noe som strekker seg mellom å være et psykologisk drama om samliv-

Garden State Regi: Zach Braff Kvit ung manns blues. Gled dykker! Collateral Regi: Michael Mann Døden kjører drosje. Tilbake Regi: Andrei Zvyagintsev Papa don’t preach.

54 NATT&DAG / OKTOBER

ets mørkere kroker, til å bli en full stendig psykotisk thriller. Jah, ganske spennende det her. Silje Bekeng

jeg vil, at den skal være. Det største savnet har vær: 1) Nyanserte ogtroverdige rela sjoner mellom "den gode” og "den onde”. Elektrisiteten mellom Dr. Hannibal og FBI-agenten i Manhunter husker vi alle med skrekkblandet fryd. I Heat lekte Mann nok en gang i dette rom met mellom to menn, på hver sin side av loven. 2) Neonlys- og skyggelek. Mann har laget et moderne Film Noir-uttrykk. Vi må kanskje til Fel lini for å finne hans make. 3) Fantastiske actionscener. I Heat ble det brukt skarpe skudd for å få en autentisk følelse. Koreografen bak disse scenene har også gjort jobben på Collateral. Leiemorderen Vincent møter vi overraskende i “good guy” Tom Cruises skikkelse. Han har iskaldt blod i årene og er på rutineopp drag i LA. Fem tystere skal myr des i løpet av kvelden. Dagdrøm meren, og Vincents motpol, Max

? ..

ffipSPffi HERRMIIICR JvEKRRIIUCN

|ggf:;

~'" J •''••":

Aå \ÆWi j»

pUK Mb»HBBBik

CATWOMAN Regi: Pitof / rollene: Halle Berry, Sharon Stone, Alex Borstein, Frances Conroy # # Nei nei nei. Slem katt. Kyss meg i ræva. Halle li Berry i artig kostyme er ikke nok til å redde det her fra flause. Ikke på langt nær. Hun blir drept av noen skurker som jobber i kosmetikkindustrien, men en katt vekker henne til live, og dermed får hun kattesanser og kan hoppe omkring og greier. Denne filmen har noen heldige gjestespill, bl.a. fra Alex Borstein, bedre kjent som Miss Swan fra Mad TV, og mora i Six Feet Under spiller en allvitende kattedame. Hvilket er det beste man kan si om denne filmen. Berry er søt som klumsete kunstnerspire i begynnelsen, men utvikler seg kjapt til å bli en klisjétung og ufordragelig kattekvinne. Det er garantert grisepinlig når hun purrer som Eartha Kitt. Og alt dette feministmaset er av aller mest fjollete sort. Filmen handler ganske mye om at man må akseptere sitt eget utseende og la naturen gå sin gang. Så lenge man ser ut som Halle Berry. Ivar Winther

(Jamie Foxx) blir praia som sjåfør for kvelden, men blir mye viktigere enn taxisjåfører tenderer å bli på film. De fleste scenene i filmen har alle kvalitetene vi ønsker oss av regissøren. I tillegg fungerer de faktisk en og en, som en liten historie for seg seiv, ikke ulikt Bryans Singers The Usual Suspects. Ja, Mann er fortsatt vår mann; actionscenene er glatte, rene og fulle av selvtillit, han kjærtegner våre øyne med fluoriserende lys og skyggedans og forholdet mel lom Cruise og Foxx kunne fanget Dr. Phils interesse, for alt jeg vet. Dessverre taper filmen seg noe mot slutten, som føles lettvint og oppbrukt. En klassisk jakt gjen nom togkupéer, og oppgjør i siste vogn: Uoriginalt og middelmådig utført. Michael Mann overgår ikke seg seiv med denne filmen. Men det gjør Tom Cruise. Han er fullsten dig overbevisende som enmanns arméen Vincent. Ingen bevegelser er overflødige når han tilintetgjør sine ofre på Tarantino-vis. For å få bukt med kopimaskinselger-look en har Cruice fått grått hår og høyt hårfeste. Er du mann kan du jo håpe at du ser like kul ut, om det fenomenet rammer deg. Per Meland

COLLATERAL Regi: Michael Mann I rollene: Tom Cruise, Jamie Foxx, Jada Pinkett Smith, Mark Ruffalo Kongen av sofistikert action-thriller er tilbake, J.;, og til min barnlige glede har han tatt i bruk sitt gamle arsenal av knep og grep. Bevares, både The Insider og Ali er bra filmer, men Manns signatur er ikke like tydelig som den kan, og

DE-LOVELY Regi: Irwin Winkier I rollene: Kevin Kline, AshleyJudd, Jonathan Pryce I I Har du mye hår i ræva, kvinnef,liker 14.løkpølse, 1 i_ fl I. . fiendtlig flammerock og vet hva en spilloljedunk er, er ikke sjansene akkurat enorme for at denne filmen vil falle i smak. Den er nemlig ganske gay - de tanter og fjoller, synger og fjaser. Hatten

MONSTERTORSDAG Regi: Arild Østin Ommundsen I rollene: Vegar Hoel, Kim Bodnia, Andreas Cappelen, Iben Helje, Silje Salomonsen J # | Man skal ikke se bort fra at Stavanger-folk synes det er den naturligste ting i verden å utbryte ting som “dridas”, “fucked up” og endog “spikey i fittå” i tide og utide. Og man kan jo ikke nekte for at det - i likhet med surfing - er nokså ungdommelig og friskt. Men i Monstertorsdag blir det til slutt et irritasjonsmoment, en lyte som tidvis nesten punkterer troverdigheten, særlig når ting skal. være litt sårt. Og dette til tross for at filmen seiv driter ut fenomenet i en

en dagdriver. Han har et stort hjerte og en fin gammel Mercedes. Samspillet mellom Even (Vegar Hoel) og Beckstrøm (Andreas Cappelen) er nesten magisk, de må jo være kompiser i det virkelige liv. Flott! Denne Cappelen er enten utrolig godt castet til rollen, eller et formidabelt skuespillertalent. Det litt karslige filmmiljøet i Stavanger synes vel dessuten Kim Bodnia er “en jævlige råe mann”, han besitter noen av de kvalitetene som, i likhet med Clint Eastwood, gjør at mange heterofile gutter °g menn får et ikke-seksuelt crush på ham. Således også i filmen, han er en s'a Ss desillusjonert surfeguru og trenger

scene. Til og med de to stakkars danskene må jo bemerke at ditt og datt er “fucked". Nok om det. Siddisene er under en-

' kke gjøre stort. Iben Helje føles derimot ktt mer unødvendig, og ser vel strengt t3** ' kke helt god ut med den capsen og de brillene. Kristoffer Joner er også re

hver omstendighet i medvind for tida. De formelig strutter av selvtillit, og når Stavanger-folk gjør dét, ja, da strutter de. Det kom nylig en film, Alt for Egil het den, hvor det eneste premisset, motivasjonen så ut til å være at siddiser i seg seiv “e så løye”. Den stinka jo møkk. Monstertorsdag har heldigvis mer å by på. Filmen handler, i kjent norsk stil, om de “sorgmuntre” "hverdagsheltene”: Even, en ung apatisk ølentusiast ser seg nødt til å forlove vekk sin store kjærlighet til kompisen Tord, en nokså godmodig klyse som attpåtil har jobb og surfeskills. Men Tord er nok en anelse svakere enn

dusert til et kjent navn på rollelista. Han ska l s P'^e en erfaren lege som har sett mye vor| d død, sykdom og fordervelse, men ser f°r guttete ut, som om han er med i skoleteatret i litt for stor hvit frakk, Samma det: sekvensen funker greit uanblant annet grunnet god bruk av musikk. Dg den er ikke det eneste som funker ber: Det er flust med flotte scener, jeg både golfspilleren og de surrehuene ' campingvognen. Nydelige Jærkysten er dessuten makeløst fotografert. I likhet med studentfavoritten Mongoland viser Ommundsen at han, midt i en røre av

først antatt: En jobbtur til Singapore blir bemerkelsesverdig lang. Han får hetta, lar bruden gå gjennom svangerskapet alene. Vår anti-helt gjør det han kan for å imponere sin tapte kjærlighet, lærer seg til og med å surfe av lokallegenden “Skip”, spilt av Kim Bodnia. Med på laget er også et fortapt sjarmtroll, Beckstrøm, også han

potensielt irriterende faktorer, klarer å forte,ie en enkel - morsom, godhjertet og faktisk litt rørende historie. Jeg er ganske imponert, Nils Anker

på snei, din Unge Høyre-blei! Nuvel. Musikalen De-Lovely tar for seg komponisten Cole Porters leven og streben. Bitter og tilårskommen sitter han med engelen Gabriel og ser en cabaretoppsetningavsittegetliv. Han kommenterer underveis, ler og koser seg, en tåre funkler nå og da i øyekroken. I tillegg til Porters mest kjente musikk (en rekke kjente artister bidrar) fokuserer filmen i all hovedsak på hans ekteskap med Linda Lee Thomas. Et snodig som sådant: Porter var homofil og egenkjærlig, hun var bemidlet og overbærende. De hadde naturligvis sine problemer underveis. Beretningen klarer nesten å si noe viktig om kjærlighetens vesen. Det hele sklir greit, ja, som en

RS: Var det virkel 'g nødvendig å bruke Tore Renberg som statist?

kopp limonade på aftenterrassen (for å holde oss til filmens estetikk). Men limonaden er tynn og aftensolen varmer aldri noe særlig. Kevin Kline briljerer i kjent stil, men er det for mye å be om litt manneklining? Det hadde vært på sin plass. Filmen er så homo som det går an, men alle Porters beilere reduseres til corny, høyreiste, tause blonde statister i elegante cityshorts. Vi presenteres aldri for dem. De får kun en klem nå og da. Og forresten: Har du ikke koll på hvem Cole Porter var, gjør det ingenting. Synes du homofile er mer "fascinerende” enn andre mennesker kjøper du denne sossefilmen glætt. Nils Anker

ET BESVÆRLIG KYSS Regi: Ken Loach / rollene: Shamshad Akthar, Eva Birthistle f"' Det er godt vi har sånne som Ken Loach, som tar seg bryet med å lage grundige, samvittighetsfulle og samfunnsbevisste manifest år etter år. Bare synd han ikke lager litt bedre film. Et besværlig kyss åpner med et nærbilde av en ung pakistansk jente som snakker om hvordan det er å være multi kulturell, på tjukk Glasgow-dialekt. Dét i seg seiv er ganske morsomt. Resten av filmen er seig og skole flink, og er et Romeo og Julie opplegg, der en skotsk-pakistansk DJ forelsker seg i en katolsk skolelærerinne. Samfunnet rundt dem

i'"**

’"

....

• -*'

&** '

,|>

iJ"‘ i

/ '”*<•

.""

i'r*. y»

~“

t \

jN'» l¥ '

£^r

”

jaggy, *,

‘{'

*’l'1

*’’’ t'' i 1

»K^V

ijMf

|9MiBfBfe$..

mmH I

JRiBfefe.A^ÉI;

1m T F"!

mm -1

tT<

"~1J

fly

% al

W*fl ;

' "'

1 "

M-

“Fuck, jeg glemte '

”' JHH&"

i—

'tf

' ??

*v y

MCKIDD p-RAINSPOTTINC) i,

å?

,.. <---: ~

/ ,,

luiutuftHtma kjøiere

JAM5E "FITZ" SiVES [WIUBUR WANTS TO KH.L HIMSELF) „

v :

,.,

* * w^tiø

Ä>ft-

;-;: ' !1;

?f§ IH1 AfVHKH

i k p&

%» I

3 ' :; 1

- &.**"f*:$å/^^^^^M- '':<,,

JfjjSr

9 I

I ‘..mF l

*J'k r3BM msKt'

&ÉÉlÉ3syBKl£æiIfl

Hf'' «BBBr "

fjjy

JÉyjr -*éF B

i ,j i É

NATT&DAG / OKTOBER

BH» ,f@' Jb Bir (W

Pv 1 11

<V> >. \af Bffi jB *$£$ ( 15®

Mr^HBS/-”I.;

'Ô-^-^dK^^CBBr-jiwiwnii^wiÔTrî*

«H^fl Bi *w jjaMh* zr^SiL....^ W ||»||Kj^Ä

OASEN

tektsforsøk mot deres datter, som har

Regi: Chang-dong Lee I rollene: Kyung-gu Sol, So-ri Moon _ Koreansk lavbudsjettfilm med to i r—j timer og tretten minutter spilletid kommer neppe til lage kø opp trappa på Klingenbergkjelleren. Det er synd. Det er også et paradoks så lenge Oasen handier om fordommen

cerebral parese. Som du skjønner har dette til nå vært en tung, mørk og provoserende affære. Det er lov å grue seg til

Regissøren Chang-dong Lee forteller en historie om kjærlighet; like umulig som den er usannsynlig. Fortellinger om umulig kjærlighet er fortalt mange ganger før, men det gjør ingenting; for dette er den beste, på lenge, lenge. Joung Do har nettopp sluppet ut av fengsel, etter å ha sonet en dom for “bildrap”. Han går blakk rundt i byen, bommer røyk og spiser på restaurant uten å kunne betale for seg. Ved hjelp av sin evne til alltid å si “feil ting” havner han tilbake i de utøvende myndigheters klo, og det før sola har gått ned. Det er kanskje like greit, for Joung Do er et flyktig og irriterende vesen. Med et fjollet drag om munnen og innstendig snufsing treffer han en nerve som gjør ubehaget for oss i salen påtrengende. Og det skal bli verre. Ved hjelp av sin yngre bror slipper han ut igjen. Neste dag, når Joung Do, helt umotivert, drar hjem til den bildreptes familie for å be om unnskyldning, ender seansen med et vold-

vakreste filmøyeblikk inntreffer når Gong -* u plutselig reiser seg opp fra rullestolen °g begynner å flørte med Joung Do på trikken. Det er en kraftfull påminnelse om hvordan det kan opple-ves å være helt klar i hodet, men samtidig fysisk hjelpeløs. Resten av oss er jo gjerne rammet av et omvendt syndrom. Det er også det endelige beviset på at Gong Ju spilles av en funksjonsfrisk jente. Denne rollen er sa glimrende tolket at man faktisk er i tvil, fram til dette punktet. Så har også So-ri Moon vunnet en rekke priser for sitt skuespill, blant annet “beste kvinnelige skuespiller”, for rollen som Gong Ju, ved filmfestivalen i Venezia, Oasen handler om forfengelighet, for dommer, fremmedgjøring, sosial ignor anse °§ fangenskapet handikappede må f0l e> enten det er psykisk, iet friskt legeme, eller omvendt. Den er besk og påtrengende, samtidig frisk og myk, som sommerregn. Per Meland

synes ikke dette er noen god idé. Han er forlovet med en pakistansk jente han knapt har møtt, mens hun underviser på en skole med kristen formålsparagraf. På sitt beste er dette en vakker, rett-på-sak kjærlighetshistorie. De reiser til Spania, og har det fint. Det er noen cunnilingus-scener her som kan gi deg troen på kjærligheten tilbake. Men filmen er kjedelig. Og det virker som om Ken Loach i sin iver etter å kritisere katolikkene like mye som muslimene drar på litt for hardt, og ender opp med å konstruere problemstillinger som virker usannsynlige. Hele greia framstår som gammeldags, blind antirasisme. Du preker for menigheten, mann. Og den norske tittelen er jo helt på jordet. Besværlig? Er det i det hele tatt et ord? Ivar Winther

FROSKENES FABELAKTIGE SPÅDOM Regi: Jacques-Rémy Girerd I rollene: Chiku Ali, Jonas Roander, Ivar Nørve I I For et rot! Denne franske _ I animasjonsfilmen med I I norske stemmer har gjort

resten. Men etter en lang og dunkel inn ledning åpner historien seg; om kjærlig het mellom en småkriminell tullepikk og jenta med cerebral parese, satt mot et bakteppe av samfunnets uvilje. Arets

vei i vellinga på filmfestivaler. Hvilket kan tyde på at filmen en ten er knallgod, grensesprengende og frisk, eller at den er en pompøs, ekskluderende og døv. Froskenes fabelaktige spådom har mye for seg når den først kom mer i gang, men den lider dess verre av en lang rekke problemer. For det første er tegningene ikke mye å rope hurra for. Ikke sånn å forstå at de er dårlige, men men neskene ser altfor mye ut som en blanding av Gary Larson og en pekebok. Dette er en filosofisk film som tar opp store spørsmål. Den tar utgangspunkt i fortellingen om Noahs ark. Derfrå svinser den hit og dit, mellom problematikk som omfatter foreldreløshet, forræderi og hvem som har lov til å spise hvem. Men som sagt, det er bare rot, og jeg lærte ingenting. I det ene øyeblikket er moralen at alle er gode på bunnen, enten du er kjøtteter eller planteeter, i det neste er det en skilpadde som <er skyld i all verdens ondskap. Og det holder jo ikke vann. Men bortsett fra det, moro for unga, bakgrunnene er ganske kule, og filmen flyter bra. Ivar Winther

Fire nyanser av brunt Som franskmännen säjer:

mer heavy enn Chris De-

Bas-ert på S.fTrøst» -Che* «iu-svaras dagtwafcer fra en reise gjeirøom S«*-Amerfka

tågjEmjW '|É

-A '

'* fT ‘

BMM^^MBBi8IS8B?lnHEiiMgiffi}a^M^^BBlBM

• .;‘

k•'

""' -.

|M£

' "

J - .1

'‘'j& §f Æ

k\* *'

* ,-.

-*>:*’

ÉSÉBaBkk

- - ~3£$||||f ,

, ...

... .

%iHSÉr

... -Jg

|ij|p£

•”'•‘Hs.

v^Hy S

’ léi

. v

r, .......V..-

nHHHBHH^|H|HUBglQfirSViS^BV^VSiuTSi

' • '.• .; "

y' r vWä r^i|p^. ..^o:g' . fjijÉ£.

fÆ B^»i7y[^CiiMySiirali>Bi

enn ikke tror på den. Silje Bekeng

FØR SOLNEDGANG Regi: Richard Linklater I rollene: Ethan Hawke og Julie Delpy # # Akk, det skjebnebestemte paret, som dras v fra hverandre av de mektige kreftene i tid og avstand... I 1995 møttes Jesse og Celine i Linklaters Before Sunrise, og tilbrakte en natt sammen i Wien, en natt de aldri helt kom over. Ni år senere møtes de igjen når Celine dukker opp på Jesses boklansering i Paris, og alt ligger til rette for å tyte de neste åtti minuttene fulle av skjebner og stjerner og fortapte romanser. Jesse og Celine tilbringer den ene

GÅTEN JASON BOURNE Regi: Paul Greengrass / rollene: Matt Damon, Franka Potente, Brian Cox, Julia Stiles I #11 stedet for å kjede deg med betraktninger rundt denne filmen, la meg heller gjøre det med mitt stadig tilbakevendende ikke-eksisterende band som dukker opp i drømme, den joviale østlandsgjengen Marsipan 1/2 pris. Den (svært) oppmerksomme leser vil huske at jeg tidligere i disse spalt er har berettet om bandets allsangvennlige viser om fest, fyll,

~~S^S[^BpcBBBBR^wBMBMr. *f|| jBBr J^^KF^' t,

: SMWMW:

’

jpT'

m «fii&jgfc

AL1EN

aaeh atosi s^

;

? JB

\I •

Winl : ' <i

••*<**£ 'v':*^^mBBE^*fc ‘

dagen de har sammen, mens minuttene tikker mot Jesses av reise til New York, med å vandre rundt i Paris. Samtidig som de må oppdatere hverandre på de siste ni årene av sine liv, er det som om samtalen likevel bare fortsetter der den slapp den gangen. All applaus til manusforfatter og skuespillere. Filmens rolige, duse atmosfære i et Paris uten irriterende Eiffeltårn, croissanter og trekkspill på hvert gatehjørne ligger som et fint bakteppe, men det er dialogen det virkelig står på. For det skjer intet annet enn at de prater, prater, og prater. På kafé, gjennom gater, i drosje, på benk, i park, på båt. Og det blir jo ikke kjedelig! Årene de har tilbrakt fra hverandre hartrukket dem lenger fra drømmene de har, men likevel nærmere hverandre, og etter hvert som samtalen utvikler seg, åpnes gamle sår, gamle føl elserog nye innsikter. Før Solnedgang er en liten knyttneve av den velkjente angst en alle tusler rundt med. Angsten for å la Sjansen gå tapt, for så å forbli ensom, vellykka og bitter resten av sitt liv. Og da biter det jo litt i de vitale følelsessentrene i kroppen. Alt som involverer skjebnen gjør jo det. Hvor hardt vi

~ ’H|

'.a

I SILJE BEKENG

i É i 1

58 NATT&DAG / OKTOBER

Shrek 2 Regi: Andrew Adamson, Conrad Vernon, Kelly Asbury Pixar, folkeeventyr og Antonio Banderas som katt.

MEG ET INTIME BETROELSER Regi: Patrice Leconte I rollene: Fabrice Luchini, Sandrine Bonnaire, Michel Duchaussoy Aargh! Så vanvittig dørgende kjedelig. Her er en U lang, lang film om en samtale to grå mennesker fører inne på et stygt kontor. Et noe nervøst kvinnemenneske oppsø ker det hun tror er en psykolog, etter å ha spankulert litt for lenge på kanten av stupet pga. samlivs problemer. Psykologen er imidler tid bare en stakkars beklemt liten finansrådgiver på et, som sagt, utrolig stygt kontor, og før misfor ståelsen kan oppklares, har kvinn en allerede lempet alle sine problemer over på finansrådgiv eren. Jeg må få med litt mer om kontoret, fordi det gjør vold på alt annet filmen kunne tilbudt. Kon toret ser omtrent sånn ut: Alt er mørkt og tungt og lukter garan tert støv og tørt lær og innrøykte vegg-til-vegg-tepper. Møblene burde vært stasjonert på loppis en gang på åttitallet. Men dette er altså stedet denne kvinnen velger å folde ut sjela si på, og litt etter litt kan det se ut som om de to særdeles grå og inntørkede rosin menneskene blomstrer litt i hver andres nærvær. Nå blomstrer egentlig ikke rosiner, men hvis du legger dem i vann, blir de store og bløte, og det er vel egentlig en mer passende beskrivelse av hva som skjer med de to. Det skal den ha, filmen gjør et vanvittig vellykket forsøk på å skape en klam og utmattet atmo sfære for de to klamme og ut mattede rosin-menneskene og deres intime betroelser. Ganske så menneskelige er de da også. Trivielle og komplekse og for knytte til det kjedsommelige. Det eneste jeg ønsker er at de skal forlate det stygge kontoret, gå ut og gjøre et eller annet med de tufsete livene sine. Hva de to til slutt ender med å gjøre skal na turlig nok ikke nevnes her, men det tar altfor lang tid før det skjer. Silje Bekeng

Før solnedgang Regi:Richard Linklater Den andre sjansen med j den ene, når du for lengst T har gitt opp alt som har | med tro, håp og kjærlighet I å gjøre. Evig solskinn i et plettfritt sinn Regi:Michel Gondry v Utrolig forvirrende ibe "j gynnelsen, deretter bare U fantastisk bra.

slapp alkopikk, deilige sommer dager osv. Om hvorledes singelen “Kjære, jeg har tilbragt en natt i Melhus” innebar økonomisk ruin og ripe i lakken rundt millenium skiftet. Vel, for å forsøksvis til nærme meg noe som har med denne heltålreite actionfilmen å gjøre, må vi til bandets tromme slager. Bandets spøkefugl, den lille tykke med voksende rusbrus problemer og asscrack i haka. En liten, tykk, rødsprengt bror av Matt Damon. Sist vi møtte Matt Damon i Ja son Bournes skikkelse var i flotte Flvem var Jason Bourne?, en stor studioproduksjon med såkalt indie-sensibilitet, hvilket gjorde filmen nesten uselgelig. Den var rett og slett litt for god. Filmen, re gissert av mesterlige Doug Liman, fikk i det minste en slags oppreis ning, regnes i dag nærmest som en moderne klassiker av det dvd kjøpende publikum. Premisset var: Matt Damon lider av hu kommelsestap, aner ikke hvem han er, men finner tjue ulike pass, identiteter, nasjonaliteter og opp dager til sin forskrekkelse at han snakker en masse språk og er litt av en drapsmaskin. Noe stort, litt offentlig og politisk er ute etter å ta rotta på ham, han flykter rundt i Europa og oppdager til slutt at

han er Jason Bourne, tidligere léiemorder for CIA. Det funket som bare faen. Denne gang er filmen regissert av han briten som lagde Bloody Sunday, og Ja son Bourne vet at han er nettopp Jason Bourne og noe av magien er således borte. Denne flukten fra noe udefinerbart, offentlig og grufullt fortsetter, actionscenene er litt mer tufsete enn sist, men filmen er fortsatt langt bedre enn det meste av tanketomt piss som presenteres i samme sjanger. Nils Anker

y lL

som zombiejeger, og denne filmen har noe andre zombiefilmer mangler, nemlig en slags forkla-ring på hvorforfolk blir til zombier, og hva som er greia med at de smitter hverandre. Dette er jo basert på et spill, og dette spillet handler mye om framtidsangst, der et firma eksperimenterer med et skummelt virus som forvandler folk til levende døde, og blåser i konsekvensene. Forrige gang foregikk hele filmen i en kjeller, denne gangen prøver en gruppe over: levende å komme seg helskinnet og smittefrie ut av en liten by som er omringet av en lig enn den neste. Det blir etter høy sementmur. Dette er noe av SKY CAPTAIN AND THE hvert så besværlig at jeg tror til og det som funker best, vi får en WORLD OF TOMORROW med Aune Sand ville satt ned fotsolid følelse av hvor stor denne Regissør: Keny Conran en. Angelina Jolie har lite å forbyen er, og omtrent hvor vrient / rollene: Jude Law, Gwyneth svare, og gjør heller ikke det. Det det er å flykte. Paltrow, Angelina Jolie er også uoppdagelig hva Jude Dette er jo ingen ting mot i Michael Bay har en aldri Law tilfører, noe som indikerer at klassikerne eller Dawn of the Dead så liten rekord, i hvert fall Conran må bære skylden. fra tidligere i år, men filmen er 111 i min bok. Den står fortSå var det de dataanimerte passe spennende, klippingen er satt, men det er med nød og kulissene. Ubønnhørlig fjollete rehelt fantastisk, og sluttscenen neppe. For over 100 millioner doltro-andre-verdenskrig flyvendegenuint grusom. Helt kul på en lar laget han Pearl Harbor, en film skrapjern-med-haitenner... men søndag, helt uten underholdningsverdi, verst av alt er musikken. Den Ivar Winther kunstnerisk verdi eller noen annsynger fortsatt, som et tannlegein form for verdi, i hvert fall ikke bor, i mine ører. Soundtracket er for oss som så filmen. Debutrefaktisk å få tak i på CD. På TILBAKE gissør Kerry Conran har fått til det Amazon.com fant jeg følgende Regi: Andrei Zvyagintsev samme kunststykket, men for 70 beskrivelse: “arrangert og gjen/ rollene: Vladimir Garin, Ivan millioner dollar. Når jeg likevel nomført med en rik orkestral palDobronrarov hevder at det kan være rom for å ett og en endeløs energisk, # # Vozvrashcsheniye. Smak diskutere om lista på nytt er lagt dynamisk følelse". Endeløst er det .. på ordet. Det er original for hva det er mulig, eller ikke mui hvert fall. tittelen på dette russiske lig, å få til for penger, må man se Per Meland familiedramaet, som ikke er egnet det i sammenheng med at filmen for hverken sarte sjeler eller utålmodige folk. Dette er tunge saker. i sin helhet er filmet foran et blått lerret og kulissene er lagt på ved RESIDENT EVIL: To brødre, omtrent tolv og fjorten hjelp av dataanimasjon, noe som APOCALYPSE år, bor med moren sin ute på gjør det mulig å skyte hele filmen Regi: Alexander Witt landsbygda. En dag dukker pluti studio, og dermed har en stor / rollene: Milla Jovovich, Sienna selig faren deres opp, og flytter kostnadsbesparende effekt. Guillory, Oded Fehr inn med dem uten noen videre Historien er en slags gjenfortellIkke tro alt du leser i aviforklaring. Den yngste broren er ing av Indiana Jones and the Raid__ sen. Denne andre filmutsint fordi faren har vsert borte, og ers of the Lost Ark. Det er jo greit gaven av spillet ble reagerer med trass og furting, nok. Det er verre med skuespillslaktet i Akersgata, men det skal mens storebroren er glad for å få erne. Gwyneth Paltrow, viden ovdu ikke ta så tungt. Den er slett en mann i huset, og gjør sitt beste ervurdert, både som sexsymbol ikke verst, og i hvert fall mye, mye for åfå ham til å føle seg vel og skuespiller, lirer av seg den ene bedre enn, la oss si, Tomb Raider. kommen. Haken er at denne fa replikken mer erketeit og unaturMilla Jovovich er tøff nok i rollen ren er en kald og lite vennlig type.

don, geleidet av Nærmat-pene Kirsten Dunst i tennis-styling kan bli. Denne filmen nærmer seg dette punktet. Opplegget kjenner du så altfor godt: Stotrende, sjenert, "sjarmer ende”, “urbritisk” gentlemann møter brautende amerikansk kvinne som snakker fra levra, det blir en del pinlige situasjoner, fikl ing med bakhodet, sparking av småsten, litt sårhet og selvfølgelig behersket puling. Du så det i F/re bryllup og en gravferd, du så det i Notting Hill. Hugh Grant har ren dyrket dette uttrykket og det kan se ut til at Paul Bettany gjør sitt ytterste for å immitere det. Men mens Grant har flott skjortesamling og tykt, fluffy, glansfullt hår han smånervøst kan dra fingrene gjennom, har Paul Bettany fregnete underarmer, grisebust på øyelokkene og rødt nokså tynt hår han ikke kan bruke til en verdens ting. For noe tøys. Når det kommer til denne type filmer blir Bettany, i konkurranse mot Grant, en Hyundai Sonata stilt overfor en Mercedes E-klasse. Jaja. Bettany spiller altså en fallert tennisproff, det høyeste han har vært ranket i verden er en ellevteplass, mens han nå, som 31-åring, er helt nede på 119.plass. Han har fått et “wild

Han er faktisk ganske ekkel. De drar på fisketur. Guttene prøver å finne tonen med faren, men han virker ikke helt god. Det kan virke som om han ikke er interessert i fisk i det hele tatt. De drar ut på en øy. Alt går i snegletempo. Det eneste som egentlig skjer er at det er mye skiftende vær. Påhengsmotoren går i stykker. Dette høres sikkert gørr kjedelig ut. Og det er det også. Men oppi denne stillstanden får vi rikelig med tid til å lure på hva som kommer til å skje. Vi identifiserer oss med guttene, som ikke vet hvor faren har vært, og som ikke tør å spørre. Vi gruer oss for hva som kommer til å skje. Dette er helt mesterlig. De to guttene er sjokkerende dyktige skuespillere, til tross for sin unge alder. Bildene er vakre og stemningsfulle. Han faren er en jævla dritt. Denne filmen er subtil og smertefull, akkurat som livet seiv. Ivar Winther

WIMBLEDON Regi: Richard Loncraine I rollene: Paul Bettany, Kirsten Dunst Det er naturligvis begrenset hvor dårlig en film spilt inn på Wimble-

Mda mchandson

Jf /

gppgr

. R * .'v- —-— silt B *'> ****

.Y;' ** \

”• ’ ,'

*". s" * '*’fV-V , -‘: ;; \

M •’- • lt

,: :;Vjif* ** * .;> 'f-'’*'’ **

1** ' *' ’

’ jf’f ( • l ’*

*' jggv Jr > %

É m

Jm,* «

1% f

MBL A

1TC S^PMMI MMMP^Wl

• ’ W

’

|WH|

•’* ’ •.'

JMpP?

c fr>

Wmf-

#BL

en adomdnueD film HV 9CQTT SMITH

card” til Wimbledon, det skal bli hans siste turnring i en karriere som har vært mer preget av yd mykelser og skuffelser enn av medgang. Men så møter han Dunst da, hun spiller en kynisk ungjente på vei mot stjernehim melen, og hun funker bedre enn bloddoping på resultatene. Tenn isscenene er nokså gode, men de burde jobba litt mer med den serven til Dunst. Filmen fikk meg til å reflektere over én verdens ting: Jeg må se å gå til anskaffelse av den hvite Fred Perry-skjorta. Den med lyse og mørkeblå stripe på kragen. Klassikeren. Nils Anker

M» |

»*»• •"'*'“ .,

; i'’ "*,

I Metallica: Some kind of Monster Regi: Joe Berlinger, Bruce Sinofsky Søt ettertid.

•'?'

/Mm ||f

Eternal Sunshine of the Spotless Mind Regi: Michel Gondry Selektiv hukommelse.

callum kiiMi

11 ;VA.

Oasen Regi: Chang-dong Lee Umulig kjærlighet.

jH *

Faiiing nnoeis

eller 'HMorcicin Vt IcefW å

ofx enoen mot nær

PR KINO 22. OKTOBER j-

NATT&DAG / OKTOBER 59 |

EHSLIG SURIE TEKST IVAR WINTHER FOTO MARIUS E. HAUGE

tingene. Han har bl.a. jobbet som konsulent for det

grammet Svisj, som går på NRK2.

Husker du Dalsgården økologiske melk? Melk fra kuer som ikke fikk i seg antibiotika eller annet •nusk, og som ble klappet og kost med dagen lang? Hundrevis av øko-bevisste folk irriterte seg grundig over at giganten Tine Meierier prøvde å konkurrere Dalsgården ut av markedet. De sendte sinte brev, ba dem om å roe ned profittjaget, og heller tenke på framtiden i et helhetlig perspektiv. Posten flommet inn. La lille, idylliske Dalsgården lage ren melk i fred! Men det fantes ikke noen Dalsgård. Dalsgården var bare navnet på Tines økologiske melk. Én liten gård kan jo ikke levere melk til hele Norge. Denne vesle anekdoten illustrerer to ting: 1) At folk er noen brushoder som hisser seg opp og skriver brev uten grunn. 2) At folk ikke bare bryr seg om selve produktet, men også hvor det kommer fra og hvem som har laget det. Det er viktig å knytte følelser til tingene. Simen Svale Skogsrud vet en hel del om disse

private næringsliv. - Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville jobbe med kunst. Jeg ville jobbe med massemedia, og jeg ville unngå all den selvrettferdige moralismen som preget kapitalismekritikerne og alle de kjedelige, usexy venstreidealistene. Nå tar han likevel skrittet og gjør det alle skrivekyndige går rundt og fabulerer om - han skriver en roman. Pragma er en historie om en kar som jobber for et konsulentfirma, og som møter veggen og blir til en skjelvende klump av passivitet. Dette skjer på dagen tre år etter at kjæresten hans har begått selvmord. Ledelsen av firmaet ser på sammenbruddet som en ressurs, en mulighet til å lære mer om hva som rører seg oppe i hodene på folk når de bikker over. I tillegg møter vi en rekke tilpasningsdyktige, men forvirrede folk. Boka er sørgelig og morsom, og kan muligens leses som en øyen vitneskildring fra konsulentbransjen. Skogsrud hoppet av da han ble bedt om å utvikle TV-pro

- Jeg gikk inn i massemedia for å gjøre noe litt fint, for å bidra med noe meningsfylt, noe som gjorde verden et myggfitte hår bedre Men jeg endte opp som en av disse ålreite folka som lager all dritten, og Svisj var liksom dråpen. Jeg takket nei, gikk hjem og tok meg en må ned i tenkeboksen. Så be gynte jeg å skrive, sier Skogsrud. Han vil nødig framstå som en bitter surpomp, og understreker at privat sekt or ikke er det eneste stedet man finner kynisme, - Dette er akkurat den moralistiske, kapital ismekritiske, venstreidalist iske boka som jeg har brukt ti år på å prøve å unngå. Men takket være ti år som medskyldig tror jeg at jeg har klart å unngå den selvrettferdige tonen som ofte preger denne kritikken.

»'

( 60 NATT&DAG / OKTOBER

Simen Svale Skogsruds bok Pragma er utgitt av Tiden

S-Jffp -J ill

Spør OSS om rad. Nobel Clinic utfører flere hundre brystoperasjoner i året, og er spesialister på slike inngrep. Våre kirurger har 12 års utdannelse, samt mange ars erfaring. Uansett hvilke spørsmål du har om denne type operasjoner eller andre kirurgiske inngrep, gir vi deg svar på det du lurer på. Uforpliktende og diskret. Ring vår rådgivningstelefon på 23 38 41 OO.

NOBEL Q CLINIC p

Medisinsk ansv.: Petter Frode Amland • www.nobelclinic.no • post@nobelclinic.no

éwik

•

IBHHHgggg

Wfå&mL

”*a^^§|^K^&iw*,**,,,,,,®l,**l,,****

' |j|jp

fejtijBm £

' N *"^B

Sf? , > j£j*r*~’'~ • gr-V

~ i^'„

Bertme Zetlitz. Hun er fluffy som en teddybjørn, og hor minst like store og blnnke øyne. men huar stort er hjertet? [v] & 0 graver i sjela. tti Når kommer den neste boka di? *C7I

boskolen, Marienlyst De var de verste. Når jeg møtte dem på Majorstuahuset pleide de å

- Den kommer i 2011! Jeg tenkte jeg skulle vente litt med å gjenta den suksessen ...

rope “Fy faen, du er så støgg” i fleisen på meg. Til og med når de ikke opererte i flokk. Jeg møtte en gutt derfrå på bussen en gang, og

"öTöj Hva tenker du når jeg sier “Rebekka Kai» rijord”? - Björk.

han kjørte løpet helt ut da også. Seiv uten gjengen til stede. Men lærerne elsket meg. - - Enkelte har hevdet at du bare er en

Men vil du ta på deg et medansvar for alle disse alvelignende jentene som på død og liv skal påtvinge alle oss andre sitt innerste følelsesliv i tide og utide, på bar og på riksdekkende TV? Eller er det bare Bjørk sin skyld? - Nei, jeg kan godt ta på meg litt av skylda. Men hun Karijord er vel hakket mer teatralsk enn meg? “Spurte hun forsiktig” hihi... Hva sier du til frisøren din? - Gjør akkurat det du vil, pleide jeg å si. Men nå er jeg mer spesifikk. Og ber om klare trettitallsreferanser.

kvinnelig utgave av Øystein Greni? Stemmer dette? - Det tar jeg som en kompliment, må jeg innrømme. Men jeg er nok hakket mer leken enn Øystein.

ja , du har alltid hatt en aura av alternativ visdom rundt deg, hva synes du om homeopatidebatten som raser for tida? - Den har jeg ikke fått med meg.

singlene dine. Hva synes du om hip hop-kri gen i Oslo, du som liksom står med ett bein i hver leir? - Jeg føler at vi trenger hip hop-krigen. Mil

- Jeg er nok ikke helt der ennå. Men jeg likte det du sa om alternativ visdom, det er mer meg. Jeg er opptatt av åndelig føde. Og inn hold.

jøet virker litt tafatt, nå. Men seiv er jeg som et nøytralt Sveits. I midten.

oAo| Apropos innhold. I gjesteboka på www.bertine.com diskuteres det for ti-

- Dere skal hele tiden ha i gang en catfight, dere.

fåreskalle-fora som Svitsj og det rælet på TVNorge har folk som luker ut den slags. Er det på tide å stramme opp sensuren på nettsidene dine?

- - [°I°| Klabert! U=U UL. - Det har alltid vært mye styr rundt sånt, helt siden jeg og hun Aggie Frost dukket opp.

Jeg sliter fortsatt med noen slafsete Kafkapaperbacks.

- Muligens. Men det er da en spennende debatt.

Sist gang jeg slapp plate var det liksom bare meg og søstra til Bjørn Eidsvåg. Så det er mer stas med Annie.

EZJ tyskerbarnebarn? - Det er visst polsk-jødisk. Men jeg har det via Stavanger. Har du hørt om presten Jens Zetlitz fra Kvinesdal, som skrev drikkeviser?

STöl Betyr dette at du endelig kan få innpass JIU i det seriøse litteratur-Norge? - Jeg tror nok aldri at jeg vil få innpass der. Det toget har gått.

- - Nei, faen om jeg har. 1^=2. - Han skrev blant annet “Hvor såre lite skal det til, for lykkelig at være”. Og så er jeg i slekt med Alexander Kielland.

o4o Ja, den boka di var jo bare sentimentalt

-ÖJ] Du var med på Midt i Smørøyet da du 111 var kid. Jeg pleide å hate deg da, fordi du var så snusförnuftig og veslevoksen. Hatet andre barn deg like mye som jeg gjorde? -JA! Både de på skolen min og de på na

F”7! Electropopkrigen, da? Si noe stygt om Annie!

FJ1 Herr Greni har skrytt til journalister i —il!—• åtte år av at han leser Proust, men han har fortsatt ikke kommet lenger enn til andre bind. Har du kommet lenger? - Ham om det. Jeg har ikke engang begynt på Proust.

-TT] Har du fått med deg at Hanne Ørstavik har kopiert den gamle sveisen din? - Har hun det? Jeg ønsker alle som kommer etter hjertelig velkommen.

"cTcTI Hadde det ikke egentlig vært smartere JIU å gi den boka ut som en CD-booklet? Hvis det var tanken? - Jo, det kan du nok si.

pv°l Du har sunget med Oslo Fluid. Og Tom my Tee har remixet en av de gamle

5J1 Det har noe med autisme, glutenfri la111 sagne og vitenskapsteori å gjøre. ~= Ganske heftig, om vi skal si det seiv. Tirl

den hvorvidt det slår gnister fra fitta di. Seiv

Det navnet ditt, Zetlitz. Er du jøde eller

føleri, var det ikke det? - Det var et forsøk på lage en slags utvidet CD-booklet. Og vips!, så var jeg forfatter.

eneste busk. Men han har lært seg å bli litt rundere i kantene med tiden.

F"7] Nice! Men seiv er du oppfostret som Zen-buddhist? Stemmer ikke dette? - Åh, hjelp! Hvordan vet du det? We are journalists. We have research. UL. - Jo, det stemmer. Når jeg gikk på Foss måtte jeg holde foredrag om Zen for klasse trinnet over meg. Jeg viklet klokken min inn i

Ja, slår det gnister? FZ7|

Jomen, si noe stygt om henne da!!!

- Det hender det. Hvis jeg står opp veldig tidlig om morgenen.

ULJ ~ Ok, så hater jeg henne litt da ...

Men du. Er du ikke litt sent ute med den där tidsriktiga electropopen? - Jeg føler at det jeg driver med mer er en mykere songwriterversjon av electropop.

F7] Takk! Apropos kvinnelige nek; den nye LS=ZJ singelen din heter “Fake Your Beauty”. Er dette ditt innspill i den skjønnhetsideal debatten din medsøster Ingrid Bjørnov har dratt igang?

TF] For et utrolig kjedelig svar. Skjerp deg. <» Er du sint på hun Bergens-tøyta som stjal Richard X fra deg? Hun Annie? - Jeg er ferdig med han der, jeg. Så værsågod.

- NEI! For guds skyld. For et kulturellt sleiv spark! Folk får bestemme seiv. Låta kunne like gjerne hett “Shake Your Booty", men den titte len var opptatt.

111

Han derre Fred Ball som du jobber med JIU nå da, er han like kjedelig som han ser ut som? - Nei, han er en flott, underholdende og søt mann.

håret, og brukte de første ti minuttene på å komme løs. Det var veldig traumatisk. Jeg tenkte på det senest i går, faktisk,

Ö7] Du har uttalt at du ikke har noen meULJ ninger lenger. Stemmer dette? - Ja. Denne gangen har jeg ikke så mye på hjertet. Bertine Zetlitz slipper sitt album Roiierskating denne måned

Du er klar over at mannen din, Egil Pay, sannsynligvis kommer til å lese dette her? - Ja, han ligger stort sett på vakt bak hver

NATT&DAG / OKTOBER 57

Depotbibliotekel

HB MBifeiji^^HkSP 1t fc% ™

iP ;• * HBJIF;

yUliUMre1" 4k "''fcHH '!*«