NATT&DAG Bergen januar 2014 by NATT&DAG

BERGEN 01 - JANUAR 2014 // ÅRETS BESTE

LOKAL ARRANGØR KLUBBKONSEPT SCENEKUNST RESTAURANT LITTERATUR UTESTED KUNST STEMME SKIVE LIVE FILM NAVN

Modell: Rebekka Samira/Heartbreak // Foto: Christian Belgaux // Styling: Emma Christine

WWW.ND.NO

GI DIN STEMME!

Natt&Dag - Siden 1988

M O T E H U S

SUNDT MOTEHUS Man - Fre 9 - 21 & LĂ¸r 9 - 18 www.sundtmotehus.no www.facebook.com/sundtmotehus

FREE WIFI

Norges stĂ¸rste formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

Sjefredaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no

Redaksjonssjef HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no

Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no

Musikk- og Nettredaktør MALIN KULSETH kulseth@nattogdag.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nattogdag.no Redaksjonssekretær AGNES MAARJA agnes@nattogdag.no Art direction ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Skribenter AKSEL KIELLAND DANIEL RAMBERG EMIL FINNERUD ERIK JØRGENSEN FRIDE HERFJORD GEIR HVIDSTEN GUSTAV S. BORGERSEN HILDE S. LILLEØREN HELENE NORSETH HELGE OLAV ØKSENDAL HÅVARD NYHUS INGRID SALTVIK FAANES KARIMA FURUSETH KASPER L. GULBRANDSEN KRISTIAN WIESE LARS OLE KRISTIANSEN LENA JOHNSEN MALIN KULSETH MAREN MOSAKER MARTIN GEDDE-DAHL MARI JØRGENSEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN MARIUS S. ANDRESEN MARTIN T. JOHANNESSEN MARTIN ØSMUNDSET MORTEN HAGEN TVEIT PELLE BAMLE SONDRE ÅKERVIK SVEIN STRØMMEN TORA M. OPTUN TORE ANDVIG TORSTEIN HØE Fotografer ANN-IREN ØDEBY CHRISTIAN BELGAUX MARI HALVORSEN MILLE FRØMYHR ØYSTEIN G. HAARA ANDREA LYKKEN KITTILSEN

NATT&DAG Event JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nattogdag.no

Økonomi MARTIN ESPELAND okonomi@nattogdag.no Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO Opplag 69.000 distribusjon@nattogdag.no REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim

ÅRETS ÅND ............................................................................................................................................................................... 08 INTERVJU .................................................................................................................................................................................. 10 ÅRETS FLAUESTE ØYEBLIKK .............................................................................................................................................. 13 ÅRETS NAVN ............................................................................................................................................................................. 16 ÅRETS UTESTED ..................................................................................................................................................................... 18 ÅRETS KLUBBKONSEPT ....................................................................................................................................................... 22 ÅRETS RESTAURANT ............................................................................................................................................................ 26 ÅRETS KUNST ......................................................................................................................................................................... 30 ÅRETS SCENEKUNST ............................................................................................................................................................ 34 ÅRETS LOKALARRANGEMENT ........................................................................................................................................... 38 ÅRETS SKIVE ............................................................................................................................................................................ 41 ÅRETS LIVE ............................................................................................................................................................................... 42 ÅRETS FILM .............................................................................................................................................................................. 46 ÅRTES LITTERATUR ............................................................................................................................................................... 48 ÅRETS STEMME ...................................................................................................................................................................... 52 SMIL & GIFT MØTER TORGNY AMDAM ............................................................................................................................ 54

For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

WWW.ND.NO

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Modell: Rebekka Samira/Heartbreak Foto: Christian Belgaux Styling: Emma Christine Takk til Christine Pedersen for lån av medaljer

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

besøk utdanningsmessen! Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema.

LILLESTRØM 7. - 8. JANUAR HALDEN 9. - 10. JANUAR STAVANGER 13. - 14. JANUAR SANDEFJORD 16. - 17. JANUAR

01/2014

BODØ 20. - 21. JANUAR TROMSØ 23. - 24. JANUAR ÅLESUND 27. - 28. JANUAR TRONDHEIM 30. - 31. JANUAR

KRISTIANSAND 3. - 4. FEBRUAR OSLO 11. - 12. FEBRUAR BERGEN 18. - 19.FEBRUAR

Åpningstider, utstillerliste og mer info om messene: www.tautdanning.no

RICKS PRESENTERER: Ricks www.ricks.no

POGOPOPS presenterer Quiz-nights with

www.ricks.no

Anthony Hill miami

REIDAR OG DE

vice machine

IS! R P T EN STUD DAGER S TOR 0,10

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

OBS!

ONSD AGER E

TORSD R UT! AGE ER INN R !

KL 20.00 FREDAG 27.12 KL. 22.00

VE24.00 WAKL. IZ PÅ20.12 2.JULEDAG  26.12 KL. 22.00 FREDAG GIRLSQU FREDAG 21.12 KL. 24.00 20.30

MANDAGER -

www.standupbergen.no

UTSOLGT OVER HELE LANDET SETT AV 90,000! Årets Julepresang!

“For et show! For en entertainer!” P4 Årets morsomste! Vinner av Publikumsprisen Komiprisen 2012

NYE EKSTRASHOW 2014 I SALG NÅ!

RICK’S TEATER BERGEN FREDAG 21. MARS KL 21.00 FÅ BILLETTER FREDAG 21. MARS KL. 21:00 EKSTRA!! UTSOLGT! LØRDAG 22. MARS KL. 21:00 FÅ BILLETTER FREDAG 28. MARS EKSTRA!! KL. 21:00 LØRDAG 29. MARS UTSOLGT! KL. 21:00 EKSTRA!!

LØRDAG 22. MARS KL 19.00 LØRDAG 22. MARS KL 21.00 FREDAG 28. MARS KL 21.00 LØRDAG 29. MARS KL 19.00 LØRDAG 29. MARS KL 21.00 FREDAG 4. APRIL KL 21.00 LØRDAG 5. APRIL KL 21.00

www.billettservice.no Tlf. 815 33 133 www.standupbergen.no WWW.RICKS.NO

EKSTRA!!

Mer informasjon på www.kristianvalen.no

Vi kan forstå at det er lett å miste gangsynet i kronikkskrivetåka som melder seg når mediefolk blir utsatt for kriminalitet.

DAX18 Februar

SOME Mars

Er det mulig med for mye samfunnsdebatt? Er det antidemokratisk å i det hele tatt føle på kroppen at ikke alt og alle fortjener en debatt? Desto mer idiotisk ideen er (Kardemommeby ødelegger ungene!), desto mer evig-uløselig «debatten» kommer til å bli (la oss definere Norsk Kultur, dere!), jo mer spalteplass og oppmerksomhet ser det ut til at saken og den påfølgende meningsutvekslingen får. Er det muligens en logikk i det at jo bedre unntaksfolket nordmenn har det proporsjonalt i forhold til resten av verden, jo mer trivielle ting og tang vil diskuteres i den særnorske offentligheten? Man velger som kjent å diskutere noe på bekostning av noe annet. Nå ser det ut som det er underholdningsfaktoren som avgjør. Og underholdning er per definisjon ufarlig.

PARAJUMPER Februar Det er ingen på hele kloden som er mer trendslaver enn middelklassekids fra Oslo Vest. De ordentlig rike kjører enten «laidback anti-trend» eller «føkk-u-harryrik-stilen», mens resten av vestkantflokken desper alltid med den siste tilpasningen. Her om dagen tok vi to pils på Elise og talte, uten å overdrive, nitten stykk Frogner-barn med den PARAJUMPER-jakken. Tror du vi overdriver, så kan du bare slå det opp i Google Trend og så vil den beinharde empirien fortelle deg at Norge har 100 på søkevolumindeksen i VERDEN når det kommer til å google denne svindyre jakka fra Alaska.

MASKULINISTER Mars Vi har i det siste sett flere mer eller mindre patetiske forsøk på menn som skal «hevde manndommen» (altså, kjønnet, ikke tissen) i dette stadig mer «feminiserte» samfunnet vårt. Promp&pils-programmet Mannegruppen Ottar på MAX er så over the top at det nesten er litt søtt. Nettmagasinet «Harvest - Man & Nature» er i så forstand mer deprimerende ettersom det faktisk er seriøst. Eias kritikk av feminiseringen av TV er vel først og fremst en påminnelse for alle oss andre om at arbeidsoppgavene til en «TV-kjendis» til tider er like stilige som en dotømmers daglige sysler. Så betyr dette at Mannen nå innrømmer at slaget er tapt? Tja. En annen hypotese er at dette nok en gang er et eksempel på at mediene ikke evner å rapportere om de samfunnsfenomenene som skjuler seg bak det nordmenn instinktivt kaller «feminiseringen av samfunnet». Trøtte selvsagtheter frem og tilbake i en debatt for og imot «kvinner» og «menn» er kanskje et uttrykk for en annen mer grunnleggende misnøye som vi journalister er alt for dumme til å hverken skjønne eller formidle videre til publikum?

Forkortelse for sosiale medier som har slått an bredere enn «SM» (hæ, bedriften vår må bli bedre på aktiv viralbygging av merkevaren via sadomasochisme?). Får deg til å høres ut som en Profesjonell som er i kontakt med Tiden. GIF-PORNO April Vi gikk fra å se filmer med handling, til å se scener med handling, til å se scener uten handling, til å se en samling av små glimt fra en haug med scener. GIFs er den nye måten å nyte porno på. De overdrevne valgmulighetene nettet har gitt oss har ført til at vi sitter og besudler oss sjøl til små lydløse firesekunders snutter av AKKURAT det øyeblikket i en pornoscene som tenner oss mest. Det handler om den ultimate utvelgelsen. Det er for øvrig litt interessant at det var tenåringsjentenes besettelse med hardcore-posterboy James Deen som fikk GIFporno-trenden til å virkelig xxxplodere.

01/2014

BITCOIN Mai Jepp, 90-tallets Cypherpunk-drøm om en egen kryptovaluta har ikke bare blitt en realitet, men blir nå regnet som et faktisk alternativ til etablerte valutaer! Den digitale valutaen Bitcoin er punk i den forstand at den «henger sammen» via peer-to-peer-baserte nettverk (som Torrentz), samt at fraværet av noen form for sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon. Bitcoin tillater med andre ord anonymt eierskap og anonyme overføringer. Slik at du kan kjøpe snuskete ting på darkweb.

HASHTAG-KROPPER Juni Sommerkroppen 2013 er modellert etter #thinspo- og #fitspo-hashtagger på sosiale medier. Mens Clara Delavignes #thighgap (oversatt til norsk: mellomrommet mellom lårene) har fått en egen twitterkonto, trykker tusenvis av jenter på hashtags på jakt etter bilder av perfeksjonerte kroppsdeler og kloke inspirasjons-slagord som skal holde dem på riktig kjøl (for eksempel denne herlige fornektelsen: «It’s not society’s idea of beauty, it’s my idea of my own happiness»). Det er dette verden er kommet til: vi hyller tomrommet mellom pikenes lår.

OPPTØYER Juni «Hallååå! Nu tycker jag att vi gemensamt i denna sal sjunger ’We shall overcome’». Slik prøvde den svenske «invandrarministern» Birgit Friggebo å roe gemyttene under en het debatt i Stockholms-forstaden Rinkeby i 1992. Sannsynligvis satt svenske politikere og holdt hender med den samme låta på repeat i mai, samtidig som klassikeren «Ooa hela natten» var soundtracket til årets store svenske happening; Rinkeby var en av flere forsteder der marginaliserte, håpløse ungdommer brant opp alt fra biler til barnehager, mens de pælma stein på rasist-Aina og knulla-din-morsa-brannvesenet. Wikipediartikkelen om 2013 Stockholm riots finnes nå på 13 språk, og opptøyene tiltrakk seg oppmerksomhet fra medier over hele verden, men kun én uke etter at gemyttene roet seg var de forsvunnet fra overskriftene. Den skandinaviske utopien slår sprekker, men svenskene møter dette med like normaliserende strategier som vi selv gjorde med 22. juli (hva er egentlig forskjellen på rosetog og «We shall overcome?»).

folk og tigging handler om avstand. Avstand mellom «oss» og «dem», men like mye handler den om en annen avstand: Nemlig avstanden mellom de som styrer og de som kommenterer de som styrer. De som styrer står overfor nesten umulige avveininger og dilemmaer, mens kommentatorene og «teltaksjonistene» mest demonstrerer sin egen tilværelses uutholdelige letthet.

3D-VÅPEN Mai En faktisk reell og potensielt massivt destabiliserende trussel, eller bare den nye og bare litt skumlere MiniDiscen?

EN NY REAKSJONÆR ERA? Mai Vi håper PST følger med litt bedre enn de gjorde sist. For under den sanksjonerte offentlige debatten der selvsagtheter flyter frem og tilbake mellom partier og politiske motstandere som når alt kommer til alt ikke er så veldig uenige om noen verdens ting, blusser det opp stadig nye blogger og nettverk av tenkere som har det til felles at de ønsker demokratiet dødt. En annen ting de har til felles, enten de er fra USA, Singapore eller Norge, er at de ikke akkurat fordømmer ABB. Mange av dem er dessverre også skremmende intelligente. Creepy greier.

TIGGING OG MORAL Juni Speil, speil, hvem er mest moralsk i landet her? En gruppe prester og SU-ere (politics make strange bedfellows) har overnattet i en park for å vise sin solidaritet med romfolket – og, som de selv sier, for å bringe «etikken inn i debatten». De uttalte selv at det var lett å latterliggjøre aksjonen, og ja, det er det. Men nok om det. Debatten om rom-

TWERKING August Det kan virke som hele USA rister rumpene sine i takt og utakt om dagen. Miley Cyrus, Iggy Azelia, Labanna Babalon, Brooke Candy og en hel bråte andre hvite artistjenter prøver alle å stjele en bit av black girl-swag med mer eller mindre vellykkede rumpeferdigheter og twerking-konkurranser på scenen.

SJABLONGER September Ordet «klisjé» er selv blitt klisjé. Nå snakker alle om «sjablonger».

TRIBAL-REVIVAL September Tribal-tatoveringen har stått opp fra harryhetens gravplass, og omfavnes igjen av trendorienterte mennesker (primært i klesform). Samtidig rapporterte en N&D-utsendt korrespondent fra Øyafestivalen om at sleeve er den nye trampstampen. Tatoveringsmotens tyranni holder stand.

VIRALE FORDOMMER Desember Nattogdag.no satte nylig besøksrekord! Endelig har vi knekt koden for hva som får norske internettkonsumenter til å klikke. Glem sex, kjendiser og dyrenyheter – den virkelige klikkgeneratoren er (trommevirvel) bilder av rare folk fra Øst-Europa! Og mens dere ler av hvor fattige/ nyrike/stygge/harry/osv. Igor og Svetlana er, ler vi hele veien til banken. Men «journalistikk som appellerer til latente fordommer»-markedet begrenser seg ikke til østblokken: En featureartikkel i The Guardian om at «japanere har sluttet å ha sex» spredte seg nylig som ild i tørt sosiale medier-gress, og ble fulgt opp som nyhetsstoff i så og si alle store amerikanske medier – til tross for at statistikken tilsier at japanere har mer sex enn noensinne. Kanskje skyldes det beskrivelser av stearinbasert sexterapi og robotfetisjer. Eller kanskje er det fordi japanere bor langt nok unna og ser tilstrekkelig ikke-vestlige ut, til at vi er villige til å ukritisk sluke omtrent hvilken som helst wacky Japan-myte om «kulturforskjeller». Hvem bryr seg uansett? De er jo tross alt bare gule, lave avvikere som spiser hunder. Stygge som afrikanere og dumme som russere! Klikk, klikk, klikk, klikk, klikk, klikk.

vi fornemmer at utrivelige følelser nærmer seg. Det betyr at vi heller ikke kan føle reell glede, ettersom vi ikke tør å føle på hele spekteret av menneskelige emosjoner, som henger sammen med det angstfylte men uunngåelige faktum at hver og en av oss, når alt kommer til alt, er alene på kloden. Det Louis frykter mer enn noe annet er den tålelige median-sinnsstemningen som dingsene muliggjør med et (fortvilet) tastetrykk: «You never feel completely sad or completely happy. You just feel kind of satisfied with your product, and then you die. So that’s why I don’t want to get a phone for my kids.»

jonen har tyllet i seg siden 1988! Eller, vent. Vi tar til takke med et glass champagne. Vi er blitt voksne nå.

DOMMEDAG & KONSPIRASJON September Hjeeeeeeelp!! Massiv NSA-overvåkingen, klimakatastrofe og overbefolkning, begynnelsen på tredjeverdenskrig når USA sender ut de første Tomahawk-rakettene retning Syria! Står vi ovenfor en ny dommedagsbølge? Hysteri eller virkelighet? Kanskje verden i mye større grad faktisk skal forstås som en rekke sammensvergelser og komplotter? Litt paranoia er vel greit nå? Stadig flere, som ikke er Nyhetspeilet-idioter, skuer i hvert fall utover verden med noe mer pessimist-konspiratoriske briller for tiden. Til og med Oxford-professorer sier rett ut: «I think we’re fucked». Så What If I Told You … at beinaplantet-på-jorda-jordnærheten bare er en behagelig illusjon. Ta den RØDE pillen!

LOUIS CK OM SMARTTELEFONER Oktober Verdens beste standup-komiker i dag, Louis CK, sa nylig noe litt epokedefinerende om smarttelefon-æraen. Det var som gjest hos Conan O’Brien Louis forklarte hvorfor han ikke vil kjøpe smarttelefoner til døtrene sine. Han mener de er «toxic», spesielt for barn, fordi de i stadig større grad fungerer som erstatning for det å føle ekte menneskelige følelser. Louis mener at vi halvdesperate henter frem telefonen, distraherer oss selv, straks

«UTENLANDSKE» MEDIER Oktober Det er som om visse «angrep» på Norge automatisk trigger en dypsittende og sippefølsom skoleindoktrinert forsvarsmekanisme hos oss alle, på tvers av politiske skillelinjer. Nå sist da den «utenlandske» pressen undret seg over at det høyrepopulistiske partiet som terroristen Breivik var medlem av i ti år, to år etter 22. juli, kommer til makten. Én sak er at dekningen kunne vært mer nyansert (når kan den ikke det?), en annen sak er den tilsvarende steile og håpløst bastante avvisningen av den europeiske undringen over valgresultatet. Hvorfor kommenterer vi utenlandsk politikk i det vide og det brede, mens utenlandske journalister umiddelbart er «overfladiske» og generelt «helt på jordet» når de ser mot Norge? Hvor kommer den selvtilliten/usikkerheten fra? Kanskje aller verst var Morgenbladet, som i sin første utgave etter valget, skrev at omtalen i internasjonal presse selvsagt ikke på noen som helst måte treffer den norske virkeligheten («bildet kan være så usant det bare vil, men det finnes der ute»). Ja, det finnes der ute, i verden, som tross alt utgjør storparten av virkeligheten rent statistisk sett. NATT&DAG 25 ÅR Oktober HUUUUUURRRRA!!! La oss gjøre dette til en minneverdig bursdagsfeiring! La oss innta den TOTALE mengden rusmidler redaks-

«DRØYT» November SLUTT! VÆRSÅSNILL! PLIS! Hvis vi leser en eneste kronikk til om Miley, så spyr vi glidemiddel og flytende MDMA! La oss slippe! Men før vi legger Miley-kapittelet HELT dødt, la oss klare opp i én sak: Vi begynner med et tankeeksperiment: prøv å gjenskape alle bilder som har flashet over retinaen din den siste måneden, og så sammenlikner du dette med Mileys «drøye» musikkvideoer, sceneopptredener og fotoshoots. Mye drøyhet igjen, eller? Miley-opplegget står igjen som i verste fall drøyt klønete. Sex har ærlig talt ikke vært drøyt siden syttitallet. Dagens popstjerner sjonglerer kåt-13-åring og S/M-image med like stort engasjement som andre skifter skismøring. Det er blitt en obligatorisk del av popstjernejobben, som enkelte klarer å gjøre sexy fordi de har et minimum av x-faktor, stil og tilsynelatende kjærlighet til egen seksualitet (les: Rihanna), mens andre får det til å se ut som hun usikre, goofy jenta i klassen som gjør alt for å få oppmerksomhet og suger guttene etter tur på do mens hun har en trist følelse inni seg. At folk har latt seg rive med av sensasjonskjøret, skyldes at det «drøye» imaget til Miley, ribbet for faktisk sensualitet eller edge eller sexiness, er så ubehagelig å se på. Det er ubehagelig fordi sexen man ser ikke lenger ser ut som sex, men som flau, krampaktig og tom kommersialisme som skriker etter oppmerksomhet. Med en trist følelse inni.

KULTURRELATIVISME 2.0 Desember Oops, så var det visst ingen ransbølge, men det betyr vel ikke at vi ikke hadde fortjent en? Neida, «ransbølge som fortjent»-forfatterne har blitt latterliggjort nok. Vi kan dessuten forstå at det er lett å miste gangsynet i kronikkskrivetåka som melder seg når mediefolk blir utsatt for kriminalitet. At du da slumper til å forstå overgriperne dine så godt at du mellom linjene konkluderer med at fattige innvandrere er moralsk utilregnelige og uten evne til å skille mellom rett og galt, vel, pytt sann! En annen innvandrer som har møtt mye velment forståelse i det siste er den britisksomaliske aktivisten Leyla Hussein, som i en tv-dokumentar ville teste grensene for politisk korrekthet. Utstyrt med skjult kamera og argumentet «its just genital mutilation!» spurte hun forbipasserende om å skrive under på et opprop til støtte for omskjæring av jentebarn. Etter en halvtime avbrøt Hussein, som selv er omskåret, forsøket i avsky. 19 hadde 20 skrevet under.

BOBLERE: Selfie, løftebrudd, squatting, darkweb, overvåking, NSA, PRISM, kultursutring over borgerlig regjering, juicing, Vine, cammo, Spring Breakers, jentevold, YOLO-tattiser, dårlig humor, anti-molly, molly, Grumpy Cat, FEMEN, binge watching, menn i tights, vegetasjon i kunsten, entropi, X-art, Miley Cyrus, Silk road, The Act of Killing, Magnus Carlsen-baris, sparkesykkel, speedo’s, Chelsea Manning, Tinder, accelerationism, naturvitenskap vs humaniora for 100. gang, skating på catwalken for 100. gang, Leipzig, botox-makeover av Frp.

Det er ingen på hele kloden som er mer trendslaver enn middelklassekids fra Oslo Vest.

01/2014

Mye kan forandre seg på ett år. Carmen Villain ga ut album, flyttet hjem og sluttet å rømme fra seg selv. TEKST HANNE CHRISTIANSEN FOTO CHRISTIAN BELGAUX – DET ER OFTE JEG synes det er utrolig kjedelig å gå på konsert, medga Carmen Villain da N&D møtte henne under Iceland Airwaves i høst. Det er ikke det at Carmen ikke tar seg tid til livemusikk. Tvert imot har hun brukt mesteparten av året som gikk på promokonserter og festivalopptredener i kjølvannet av debutalbumet Sleeper, som kom ut på Smalltown Supersound i mars. Det hun derimot ikke har tid til, er å se band servere det de tror publikum helst vil høre. – Det er så mye livemusikk som blir for flinkt, for gjennomført og kalkulert. Jeg tror ikke på 95 prosent av det jeg ser. Kanskje var det et savn etter det autentiske som gjorde at 29-åringen bestemte seg for å spille nesten alle instrumentene på Sleeper selv, til tross for at hun under innspillingen hadde flust med tilgang på noen av byens dyktigste musikere. Det er mulig det lå en slags lavmælt protest i den nesten narkotiske gjennomførelsen, eller i valget om aldri helt å skjære gjennom den slørete tåken Sleeper ligger svøpt i. Men selv om Carmen ikke forsøkte å favne bredt, var nedslagsfeltet stort nok. Både her hjemme og i internasjonal musikkpresse høstet hun anstendige anmeldelser, med hedersomtale fra blant andre Rough Trade og SPIN. Det britiske musikkmagasinet The Wire ryddet til og med plass til det utstrakte støygitarsporet «Obedience» (manet fram i samarbeid med den ellers så diskoorienterte Prins Thomas) på sin kompilasjonsserie Wire Tapper – en slags Absolute Music for blodfans av musikk fra undergrunnens mest obskure avkroker. MELLOM KASSETTSTØY OG METALLISK samtidsklirr skled Carmens hypnotiske nynning overraskende bekvemt inn, litt som en outsider som finner sin egen form for tilhørighet blant alle de andre raringene.

01/2014

Da Sleeper kom ut bodde norsk-meksikanske Carmen fortsatt i London, men i høst flyttet hun tilbake til Oslo for første gang siden hun forlot landet til fordel for New York som 17-åring. Siden har hun sluppet en 12” med remikser gjort av blant andre det eksperimentelle ekteparet Peaking Lights, og det ryktes at en 7” med nytt materiale er å vente på nyåret. Det kan med andre ord virke som om det var et innholdsrikt år for Carmen Villain. – Det har vært ganske hektisk, ja. I tillegg til å gi ut plata, har nok det å flytte til Oslo vært det største som hendte i 2013. VI MØTER HENNE igjen på en kafé på Grünerløkka, et drøyt steinkast unna leiligheten hun flyttet inn i i august. Hun nipper til kaffen sin under en bustete manke, iført flere lag med skittenglitrende lurex og raggete sort fuskepels. – Også var det veldig spesielt å reise til New York i april for å spille. Det var den første spillejobben jeg gjorde etter at albumet kom ut, men jeg hadde ikke råd til å ta med meg bandet mitt! Settet var jo ikke lagt opp til at jeg skulle spille alene, så jeg kunne bare fremføre tre sanger. Jeg følte meg som tidenes dust, men det viste seg å være et veldig kult publikum, så det endte med å bli en fantastisk opplevelse av å trå over den første store terskelen. Etter det har alt virket mye enklere. Apropos New York, da vi møtte deg på Island i høst så nevnte du at du begynner å erkjenne at du egentlig alltid har vært litt «på rømmen». Hva er det du har prøvd å unngå? – Hehe, det har nok kanskje bare vært meg selv jeg har løpt fra hele tiden – uten å helt forstå det selv. Jeg har aldri følt noe sterk tilhørighet til noen av stedene jeg har bodd, det var blant annet én av grunnene til at jeg reiste fra Norge da jeg var 17. Etter en stund i New York ble jeg lei av meg selv der, så da flyttet jeg til et annet sted – og siden har jeg egentlig fortsatt sånn. Men nå er du klar til å slå deg ned her? – Jeg begynner å føle at det er på tide, ja. Oslo føles veldig riktig i forhold til alt som skjer

i livet mitt for tiden. Folkene jeg jobber med her er inne i en veldig kul, kreativ vibe som inspirerer meg enormt. I forhold til musikken, så føltes London ofte veldig hardt og ekskluderende, samtidig som jeg synes det var mye snevert og overfladisk materiale ute og gikk. Det føles enklere å se under overflaten her i Oslo – kanskje fordi miljøet er mindre? Det er mulig å føle seg inkludert selv om man ikke alltid involverer seg i alt. Du kan ta del i noe og samtidig være komfortabel med å sitte i din egen boble og skrive. Når du lytter gjennom Sleeper nå, synes du platen høres veldig annerledes ut enn for ett år siden? – Jeg har nesten ikke hørt på den! Her forleden var jeg hos foreldrene mine, og pappa satte den som vanlig på fullt volum i stuen, så jeg ble tvunget til å høre på meg selv synge. Tortur … ha! Jeg er litt lei av sangene etter å ha spilt dem live i et år, men jeg er helt klart stolt av albumet. Jeg ville ikke gjort noe annerledes. Har det vært frustrerende for deg at du ofte blir introdusert som «eksmodellen Carmen», gjerne med en påfølgende disclaimer om at du likevel har prestert å lage et fint album? – Hehe, ja helt klart. Det har selvsagt gitt meg muligheten til å snakke med folk om albumet, men der det begynner å bli utrolig frustrerende, er når folk tar seg friheten til å tyde platen i lys av hva jeg gjorde før. For eksempel når anmeldere påstår at de vet hva en låt handler om, og drar inn modelljobbingen som en slags forklaring på at noe kanskje låter dystert eller tungt. Det finnes virkelig

ingen referanser til den delen av livet mitt på Sleeper. Mest av alt er det bare overraskende at folk synes et såpass svakt utgangspunkt er interessant. Overgangen fra motebransjen til å drive med musikk – kan du tenke deg noe kjipere å skrive en plate om?! Hvordan synes du selv du har utviklet deg i løpet av året som har gått, musikalsk sett? – I tillegg til at jeg har fått jobbet masse med spillingen, så har jeg kanskje litt klarere idéer om hva jeg vil frem til når jeg skriver låter. I begynnelsen var alt veldig messy og intuitivt. Nå redigerer jeg aktivt i mye større grad, og jobber tydeligere mot én spesiell helhet, eller en tanke jeg har om hva jeg vil det skal bli. I løpet av de siste årene har du lært deg å håndtere de fleste av instrumentene som brukes på albumet, og satt deg inn i alt fra opptaksutstyr til miksing. Handlet det på noe vis om å skape sin helt egen prosess? – Ja, jeg har sittet mye alene og nerdet med alt dette siden jeg var i slutten av tenårene. Det begynte med at jeg plukket opp gitaren igjen, og gikk til innkjøp av noe helt enkelt innspillingsutstyr. Sakte men sikkert har jeg lært meg mer og mer, og stolt på intuisjon underveis. Jeg har kanskje ikke lært så mye som jeg burde, men noen ganger kan det være digg å ha begrensede kunnskaper. Det gir deg visse rammer å eksperimentere med. Blir det da ekstra utfordrende å levere fra seg resultatet? – Denne platen var på mange måter mitt ultimate kontrollprosjekt, så det er selvfølgelig skummelt å gi det fra seg. Men jeg hadde gledet meg sånn til at det skulle komme ut. Når jeg har bestemt meg for noe, så vil jeg helst at det skal skje jævlig fort. Dessuten er jeg veldig obs på å ikke tviholde på noe ting, heller prøve å gå videre så fort som mulig.

Overgangen fra motebransjen til å drive med musikk – kan du tenke deg noe kjipere å skrive en plate om?!

01/2014

JANUARSALG LONDON Direkte fra Haugesund

3* l e t o H s St. Gile etter 2n – FRE M

NS / O – N A

, 0 149 ste

228,-

t ss bille e r p x E d

ONS/ O

S – FRE Tur / re tur Fra kr.

ON S

Fra kr.

an inkl. St

MAN –

Fly

t t/r

* Pris pr. person i delt dobbeltrom m/ frokost

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud! Guri

Mette

Pia

Silje

Venke

Haugesund Travel/goTO og Ryanair Service Desk, Tlf: +47 52 85 78 00, post@goto.no

DIN REISEPORTAL

ÅRETS VERSTE

LINDMO Barolo-baronen, den angrende satanisten, og den malplasserte black metal-talsmannen Sigurd Wongraven (Satyricon), høyaktuell med Sivert Høyem-duett og greier, gjester NRKs «Lindmo» i et ubetalelig trekløver med stilikonene Moods of Norway og dyslektikeren som ble statsminister, selveste Erna Solberg. Ingenting interessant blir sagt. Et middelmådighetens «meeting of minds»!

HALVBROREN «Det lukter fitte av trynet ditt!». Og vi er i gang! Norsk tv-drama er i krise – «Halvbroren» kommer til unnsetning. Anmelderne en unisone: Dette er «helstøpt», terningkast fem! Seerne strømmer også til. En million nordmenn følger filmatiseringen av Saabye Christensens familiedrama hver søndag. Joda, alle kan se noen mangler, men glem nå det, her er jo såå mye som er bra: Kostymer og kulisser er «tidstypiske», det er mange statister involvert (imponerende logistikk!), ganske fine farger, ser dyrt ut, han ene skuespilleren har pene øyne, det er alltid gøy å se hvordan ting var i gamle dager, dialektene er stort sett nesten ok og jammen har ikke manusforfatter forandret litt på rekkefølgen ting skjer i. Godt grep, mange flinke folk, her er det MYE SOM ER BRA.

1 1

7 1

SAMMENTREFF Maria Mena topper VG-lista for første gang samme uke som Høyre-KrF-FrP-V brakvinner valget. En bedre illustrasjon av den spradende, dansende tomhetens appell til de grå, uformelige massene, har vi ikke fantasi til å forestille oss. Her ser vi demokratiet strippet ned til sitt pissegule skjelett!

2 1

NORE NOIR Aslak Nore plasserer ordet «noir» etter et bynavn to ganger samme uke. Først om Stavanger, idet han selv kaller tidenes beste Tore Renberg-intervju; deretter i en kronikk om narkolangernes belastende migrering i Oslo-mørket. Nevner like greit fjernsynsprogrammet The Wire begge ganger.

4 1

VALGET Erna Solberg står barbeint på linoleum. Mannen hennes, Sindre Finnes (et helt fantastisk navn på en lavmælt, liten mann dømt til å leve i skyggen av sin kone), klamrer seg til henne og ser forskremt inn i kamera. Dagbladet Magasinet har tatt oss med inn i stua til vår neste statsminister, som villig bretter ut folkeligheten sin i all sin velde, slik moderne Høyre-folk tydeligvis skal. Vinflasker i taxfree-nett i bokhylla, henslengt tenåringssønn, håpløst interiør og generelt rot. En 17. mai-sløyfe henger fra et oppslått strykebrett midt på stuegulvet. I juli. I et land hvor det kristelige partiet knapt vil være et parti for kristne, hvorfor forvente at partiet for de rike og privilegerte skal ha klasse? Nei da, dette matleie sosialdemokratiet vil ha en høyrebølge for folk flest. Er det mulig å tenke seg noe døvere? Hadde ikke alternativet vært et legendarisk usexy minste felles multiplum med «styringsdyktig» som kronargument, hadde kanskje noen som ikke får betalt for det orket å engasjere seg. Ingen kan forklare hvorfor vi har gått fra SV til FrP i finansdepartementet i løpet av én periode, ingen tror det vil ha noe særlig å si. Ja, ja, det blir sikkert helt forbanna greit med Erna. Ingen smak, ingen kultur, ingen visjoner. Ingen forskjell.

6 1

TONE-PARASITTENS FORMUE Tone Damli lanserer gravidkampanje med konkursrammet doddegutt fra villastrøk. Media hopper på sjansen til å sammenligne den nye Tone-parasittens formue med Aksel Hennies. Ingen vinner.

3 1

«RANSBØLGEN» Akkurat mens vi grupperunket over glødende «idrettsprestasjoner» i brettspill, fikk vi sjansen til å meske oss i det internasjonale toppsjiktet, med en god gammeldags medieskapt innbilt krim-epidemi-agurksesong. Stikk i strid med statistikken, sier du? Intet reelt fenomen, mener du? HAR DU IKKE LEST AVISEN?

5 1

FOTBALLFRUE-DEBATTEN Fra mekanismene som ga deg «Harald Eia har sæd på brillene» og «Tone Damlifeminismen»: «Fotballfrue-selfie-debatten»! Feminisme, I Love You But You’re Bringing Me Down. Vi er helt enig i at Caroline Berg Eriksen burde tatt litt ansvar: Lettkledde bilder etter fødsel fører helt klart til økt kronikkpress på unge jenter. Vi synes imidlertid det er synd ingen benyttet anledningen til å oppfordre jenter til rett og slett bare slutte å lese fotballprodukt-bloggen (så radikalt!), da kilden til all den ville provokasjonen kunne miste livsgrunnlag og annonseinntekter og Norges mest leste blogg kunne legges død en gang for alle. Sier vi «Fotballfrue.no – fordi du fortjener det»? Ja, det sier vi.

8 1

01/2014

ÅRETS VERSTE DREAMON VS. GREVE Kaveh-manager Gunnar Greve får slakte låta til Dreamon på P3. Dreamon blir lei seg fordi han føler «at alt jeg gjør liksom er dritt og liksom at jeg er helt håpløs og elendig», og straffer P3 ved å i siste øyeblikk nekte å covre Justin Timberlake. Smak på det: Gunnar Greve sårer Dreamon, så han ikke orker å covre Justin Timberlake på P3. Jevnt lavt nivå.

9 1

ÅRETS ONANIST CHRISTIAN RINGNES Ingen over, ingen ved siden. Alltid for seg selv, hehe. Ronkesti og horejubilerende flaskemuseum til side: Han «sealet dealen» i sin opptreden på TVNorge-talkshowet «Else», da han gjennom et slags genetisk imperativ, i en appell fra det nederste laget i reptilhjernens løk, ikke kunne dy seg fra å daske til bakenden til hun derre komikerblondinen som var på Nytt på nytt i sin tid. Vi applauderer med vår ledige hånd!

DAGBLADET KALLER OLAV THON «TIDENES JULENISSE» 11111111111111111111 11111111111111111111 11111111111111111111

16 1

DYPE SPØRSMÅL VGs Mats A. Andersen i kjent signaturstil, den liksom-undrende inderligheten, skrudd på full styrke, mens han stirrer Per Sandberg dypt inn i øynene og spør – med alvorlig stemme – om han ville vært med i … Skal vi danse?

17 1 VOLCOM-CAPSEN HARALD EIA HAR PÅ HODET I BYLINE-BILDET I «FEMININE MENN I VERDENS LYKKELIGSTE LAND»-KRONIKKEN X-tremt fete fakta, dude!

10 1

KRONIKKEN «FEMININE MENN I VERDENS LYKKELIGSTE LAND» OG ALT SOM BLE SKREVET OM DEN ...

NEIMEN SÅ DYRE KLÆR BARNA DINE HAR Når NRK skal diskutere dyre dunjakker og kalde moteskjerf i beste sendetid og ikke får tak i bedre debattanter enn Trine Grung og Charlotte Thorstvedt, da er det kanskje på tide å revurdere hele denne kulturen og prøve å finne på noe nytt og spennende.

18 1

11 1

IT’S ALIVE! Det skvulpet i formaldehydet og knitret i sikringene da dr. Frankenstein gjenopplivet Carl I. Hagens kone/mor/sekretær, Eli Hagen, til å delta i pute-TV-programmet «Skal vi danse». Ingen vi kjenner våget se på.

12 1

ÅRETS MUNCH-ØYEBLIKK

Foto: screenshot NRK

(SYK STEMNING VED SOLNEDGANG)

#HEYGIRLAUDUNLYSBAKKEN Fra den mørkeste kroken på det mørkeste kontoret i bunkersen til mikropartiet SV: En PR-kampanje smidd over et helt sjukt blodfattig Ryan Gosling-meme. HVORFOR? HVORFOR? Tristere enn systematisk undertrykkelse av folkegrupper, døllere enn SV til vanlig. Vi stemte Høyre i protest.

13 1

«Kunstikonet» Marina Abramovic og pengeknekten Christian Ringnes installerer «Skrik»-ramme på Ekeberg og 270 osloborgere møter opp for å bli videofilmet mens de gauler alt de orker inn i rammen, i en imitasjon av et 120 år gammelt maleri om angst og eksistensialistisk forkrøpling. Midt i Munchs 150-årsjubileum, har vi endelig forstått den gamle grinebiteren? Eller har vi nådd en misforståelsens formtopp? DRØFT. (Er du ikke kjent med Abramovic’ kunstnerkarriere? Vi kan by på et ekte sitat fra NRKs dekning av opplegget: «Tidligere har Marina Abramovic rørt en hel verden ved å stirre gråtende mennesker inn i øynene i New York.»)

ET FJELL AV SAND Sint Sandberg gir seg i FrP. Aggressiv Sandberg fillerister partifelle. Skamløs Sandberg juger i bok. Oppgitt Sandberg overnatter hos narkoman på TV 2. Lei Sandberg drar inn NATT&DAG til Pressens faglige utvalg, hehe.

14 1

KUL SKJORTE Et av de kleineste, klammeste og mest motbydelige øyeblikkene i Grünerløkkahistorien. En rekke fullt bevisste mennesker stiller seg i kø når sykkel/barberhøvel/herreskjorte-butikken Dapper åpner dørene første dag. Aftenposten Osloby ordner lanseringsintervju. Sprekt sitat fra innehaver: «Jeg har bodd litt i Berlin, og der kan du lett finne en kul skjorte til 500 kroner.»

15 1

ÅRETS AVISOVERSKRIFT

ÅRETS SKUMLESTE BOBLEJAKKE

ÅRETS REFRENG

FOLK VI IKKE ENGANG ORKER Å LAGE LISTE FOR

VERDENS SPREKESTE FILOSOF Det har kommet oss for øre at en crossfit-klubb i hovedstaden ferdes offentlig i gensere med et Nietzsche-sitat på ryggen. «De sterke er de overlegne», visstnok. Vi ønsker dem lykke til i skumringen!

19 1

ÅRETS VERSTE BOBLERE

BOBLERE: Stoltenbergs Lou Reed-tweet, samtlige Lou Reed-kronikker, Jarle Bernhoft og KORK, ABBs favorittartist Helene Bøksle tolker «Bad Girls» av M.I.A. på Stjernekamp, KulturQuiz med Siss Vik, Imsdal-reklamen, Pioneren, Medgangs-supportere, moren til Toji angriper Thomas Hylland Eriksen og gir ham skylden for ABB, Lilyhammer, Segway-debatten, Rolness og Seltzers indignerte reaksjoner over Nobelkonsertens bookingvalg, Oppdrag Lykke, «Er den siste Solstad-boka en roman eller ikke?», Øystein Greni i rollen som Stein Torleif Bjella, «Er uteblivelse fra fødselsdag den nye mobbingen?», den western-aktige musikkvideoen til Tone Damli, Jan Bøhlers valgkampvideo, da vi besøkte Ullern Mansion, da vi så norske forsøk på footwork da DJ Rashad spilte, Pingvin-kostymet til Hank i Stjernekamp, Live Nelviks helle-vann-utenfor-blomsterbedet-sketsj på Underholdningsavdelingen (eller var det barne-tv?), Lise Karlsnes i Stjernene på slottet, Forsøk på å kalle Sigrid Bonde Tusvik-intervju for «eksklusivt», da Charlotte Thorstvedt, noe forsert, siterte Oscar Wilde under Debatten på NRK, da den norske journalisten på pressekonferanse med Zlatan spør: «Hva synes DU om Magnus Carlsen?» 14

01/2014

«Rappdappdappdada, dada, dadeira»

Kjetil Østli og Magasinet Harvest – Mennesket & naturen // Hun derre venninna til Märtha // Trine Grung

PROUDLY PRESENTS:

22 feb 25 feb 12 mars 15 mars 29 mars mars 30 22 mai LIVENATIONNORWAY

JAMES ARTHUR · JOHN DEE CITY AND COLOUR · ROCKEFELLER ERIC CHURCH · ROCKEFELLER RUFUS WAINWRIGHT · SENTRUM SCENE MIKE TYSON · FOLKETEATERET STU LARSEN · PARKTEATRET SCENE TORI AMOS · SENTRUM SCENE LIVENATIONNORGE

LIVENATIONNORGE

ÅRETS NAVN ER NATT&DAGS HEDERSPRIS FOR LANG OG TRO TJENESTE. I ÅR ER DET LESERNE SOM HAR NOMINERT KANDIDATENE. VI HAR SETT ETTER DEM SOM INVESTERER TID, KREFTER, VILJE OG TALENT I BYEN SIN. EN SOM GJØR BYEN BEDRE. EN SOM VILLE ETTERLATT SEG ET STORT, SORT HULL. EN SOM BYGGER, BRENNER, BRETTER OG BEREDER – FORAN, OVER, UNDER ELLER BAK SCENEN. ALTFOR MANGE AV DE «STILLE HELTENE» GÅR UBEMERKET HEN. VI VILLE SE DERE NOMINERE DISSE OGSÅ. DE SOM GÅR STILLE I DØRENE, MEN ALLTID ER DER. ROLAND LIFJELL Roland Lifjell er Klubb-Oslos svar på Ray Romano (alle elsker ham). Han er en fyr som gjør lite ut av seg, men som alle DJs og musikkprodusenter har å takke for et eller annet, en eller annen gang. Minst flere vi kjenner har opplevd å få en hjelpende hånd fra Roland, det være seg at de fikk krite utstyr hos ham da Filter Musikk fortsatt lå i Operapassasjen for ti år siden, eller han lærte dem å spille skiver da de vanket på fritidsklubb som 16-åringer. Roland tilhører en sjelden art som har vært en aktiv del av rave/house/techno-scenen helt siden den kom til byen – og fortsatt er det i dag. Han har arrangert fester og klubbkonsepter siden begynnelsen av nittitallet, men aldri gitt etter for trender. Han driver den mest oppdaterte house-platesjappen i byen (nevnte Filter), hvor du kan kjøpe både vinylplater og utstyret du trenger til å lage og spille musikk. I tillegg har han drevet dj-kurs på frivillig basis i en årrekke og lært opp mange av hovedstadens dj-er og gitt mange flere bedre og bredere forståelse av elektronisk musikk. Sannsynligvis er Roland teknisk sett blant de aller beste dj-ene i landet. Og sist, men ikke minst: Han er aldri blitt cocky og har aldri solgt sjela si.

1 1

KARI GRAN Kari Gran har i flere år vært leder av Møtestedet, bymisjonens gatetilbud i Oslo for mennesker i rus- og gatemiljøet. På Møtestedet får folk som har minst og trenger mest, mat til en billig penge, overnattingstilbud og ikke minst tillit når de har sluttet å tro på at noen ønsker å hjelpe dem. Kari holder liv i engasjementet til de frivillige og i 2013 hadde Møtestedet besøk fra nærmere 60 ulike land. Kari er også synlig i mediene, og fremstår som en fornuftig, kritisk og velinformert kilde når paniske tabloidoverskrifter presser på. Da oslopolitiet i sommer spådde «tiggerinvasjon» (som raskt ble avblåst), var Gran tidlig ute med å si ifra om at dette var overdrevet. Gran motarbeider feilaktige stereotypier om minoriteter, hun har tatt til orde for en mer effektiv rusomsorg, og hun har kritisert Norge for hvordan vi behandler tiggere og hjemløse («Her i Norge kaster man tingene til folk som sover ute. I Berlin kjører man dem til et overnattingssted (…) Der er det ikke noe man diskuterer om folk har rett til, når de beveger seg rundt i Europa på lovlig grunnlag»). Kari er en ildsjel som viser oss viktigheten av å løfte rumpa fra kontorstolen og arbeide ute i «felten».

2 1

JOAR NICOLAISEN Hovedgründer bak Ujevnt bar (Christies gate) og en av flere primus motorer bak det nye Lysverket, bar/restauranten i Rasmus Meyers Allé. Ikke nok med det, om for eksempel Of & With setter opp et popup-butikk for klesmerket Ætt i Østre skostredet og trenger en bar litt fortere enn svint, vel, da er Joar og hans kumpaner der. Alltid på pletten. Allting i rute. Alltid i godt humør. Honorar? Næh, ting jevner seg ut i lengden. Tenk om flere var slik! Snille og ærgjerrige. Begge deler. Som Lysverket-kollega Fredrik Saroea har uttalt: «Han går fra idé til gjennomføring med supermannkraft.»

1 1

ANDREAS OG ØYVIND VIK Brødreparet driver Victoria kafe & pub, som i en årrekke har vært et arnested for byens uetablerte musikkscene. Det er også et av få steder i byen – om ikke det eneste – som ikke krever en del av cc-cuten om små, håpefulle band med virketrang vil invitere til konsert. Det er også et av få steder i byen – om ikke det eneste – hvor det er mulig å få høre litt halvobskur britpop, typ The Charlatans. Men nok om det. Sammen med Jacobs og Tillsammans har Victoria bidratt med sårt tiltrengt liv i Kong Oscars gate, en stolt gate som dessverre har ligget litt i stabilt sideleie. Nå er også Jacobs borte. Det betyr at Victoria bare blir viktigere enn noensinne. Stå på!

2 1

IDA FALDBAKKEN Hun holder en lav profil, men uten Ida Faldbakken er vi ganske sikre på at livskvalitetsbarometeret i Oslo hadde vært flere hakk lavere. Ida er en frilans kulturaktør og ildsjel. Hun startet opp Sunday Digestive på Parkteateret. Hun kom med et tidlig første bidrag til den nåværende cocktailkulturen i Oslo med Oslo Cocktail Conference. Hun har driftet Parkteateret og Grünerløkka Brygghus og sørget for det beste ølutvalget i byen i sin tid; hun har driftet Tilt og ga shuffleboard og flipper til folket; og hun har vært daglig leder for sommerens beste utested, Sukkerbiten. Hun konseptualiserte Mersmak og er prosjektleder og pådriver for Musikkbyen Oslo. Generelt: Hun har lang og vid erfaring med produksjon av kulturarrangementer. For tiden jobber Ida med NORWEGIAN Fashion HUB og «maser» daglig på Oslo kommune om at (tverrfaglig) kultur er en forutsetning for byutvikling – så vi selv slipper å gjøre det. Flere lesere påpekte at det er på tide at Ida får kred for alt det flotte arbeidet hun gjør for Oslo, og vi er enige.

3 1

ARILD KNUTSEN Oslo kan være et mørkt og kaldt sted, bakrusen etter festkarrierer som har gått skeis likeså. I løpet av ti år har vi hatt over 3000 overdosedødsfall i Norge, flertallet her i byen. Det er flere ofre enn i trafikken. Tusenvis av mennesker lever og dør under totalt uverdige forhold, år etter år, rett foran øynene på oss i verdens rikeste storby – uten at det har ført til noen vesentlig politikkendring eller opprør fra de fleste av oss. Arild Knutsen er et vandrende bevis på at det ikke er fordi handling ikke nytter: Gjennom sitt arbeid først i Narkotikapolitisk Forening, og senere som grunnlegger og leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, har han ikke bare gitt mange et bedre liv, men også reddet liv. Gjennom mange år med utrettelig engasjement har han markert seg som en sterk stemme for en gruppe

4 1

UKS Unge Kunstneres Samfund (UKS) er både en fagpolitisk interesseorganisasjon og et galleri for samtidskunst. I november satt UKS – med daglig leder Johanne Nordby Wernø i spissen – til langt på natt med personer plassert sentralt i den nye regjeringen og klarte å unngå kutt og bevare langvarige stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Vi minnes også for noen år tilbake da organisasjonen sørget for millioner i støtte til de kunstnerdrevne stedene. UKS er uredde, aggressive og strategiske. De får ting til å skje og er en av de mest synlige av de unge kulturorganisasjonene. Dessuten har de holdt på i nesten en evighet, nemlig siden 1921, og fortjener litt honnør etter lang og tro tjeneste for unge kunstnere, og for dem som setter pris på ung kunst.

1 5

01/2014

ÅSE LØVGREN Hvis du tror at ting skjer av seg selv, så tar du feil. Bak alle arrangementene du har frekventert, står det arbeid, planlegging og … visjoner. Åse Løvgren er blant dem som har gjort Bergen til et solid sted for opplevelse og ettertanke. Hun har som kurator for Landmark, kunstner og halvdel av kunst- og kuratorduoen Rakett, gjennom mange år gjort Bergen til et mer interessant sted å være. Og nå har hun gitt seg. Hulk. Men desto større grunn til å hedre henne her og nå.

3 1

HONORABLE MENTIONS:

T-MICHAEL // Holder åpent i Skostredet, støtt og stadig, selv på dager der ingen av de andre butikkene gidder. Vi våger påstanden: Uten oppstarten til denne butikken for 15 år siden – neppe denne oppblomstringen i Vågsbunnen vi alle har bevitnet og gledet oss over. IREM MÜFTÜOGLU // Ny leder for Bergen internasjonale musikkfestival (BIMF). Fikk i løpet av kort tid og ved hjelp av noen strategiske grep festivalen opp i stående igjen. STINE FANTOFT BERG OG MAREN STETTE MOSAKER // FIN-jentene bak FIN nettmagasin og Galleriet TRE, et samarbeidsprosjekt mellom FIN og modellbyrået Wabi Sabi. PASCAL SIMON // Han som driver Tillsammans og alltid er blid. Byens hyggeligste kjøpmann.

AXEL VINDENES // Stikkord: Kakkmaddafakka, Klubben og Kvitter podkast. Artig skrue. TOR FOSSE // BIFF-general. En mann Bergen ikke har råd til å miste. JAN RICHTER LORENTZEN // Driver Kaffemisjonen og Blom. Medisinstudenten som endte med å drive folkeopplysning. Om kaffe. En mann Bergen ikke har råd til å miste. GJERT MOLDESTAD // Redaktør for brannmagasinet Den 12. mann. Jobber målrettet mot homofobi og sexisme i fotballen generelt og i Brann mer spesielt. ALWYNNE PRITCHARD // Borealis-generalen som gir fra seg spakene i en festival som har markert seg internasjonalt med kunst- og samtidsmusikk i verdensklasse. En stor kapasitet!

ERFJORDGT. 8 Kulturfellesskapet i Erfjordgt. 8, aka Foreningen Normanns, kaller seg Stavangers første kreative inkubator og består av både atelierplasser, prosjektrom og kontorplasser til utleie. I motsetning til mange andre kulturinitiativ i Stavanger (var det noen som nevnte atelierhus på Tou?) har ikke inkubatoren i Erfjordgt. i Østre Bydel tatt årevis med penger og uendelige runddanser i byråkratiet. Etter at fellesskapet, anført av daglig leder Helene Ødegaard, fant lokalet på vårparten, har tempoet vært høyt – og i høst var atelierene klare for innflytting og utstillingsåpning med den venezuelanske kunstneren Eugenio Espinoza. Prosjektet har allerede fått lokal og nasjonal anerkjennelse, og har mottatt betydelig pengestøtte både fra Stavanger kommune og Kulturrådet. Erfjordgt. 8 er et ypperlig eksempel på hvordan kulturfolk kan realisere betydelige prosjekt på eget initiativ.

1 1

LEIV ASPÉN Leiv Aspén har i en årrekke vist stort engasjement og innsatsvilje for å fremme midt-norsk musikk både i det ganske land og utland. Med eget label har Aspén sluppet over 15 utgivelser og hatt management for mange av disse med stor suksess. Aspén har et dypt og ekte engasjement for musikkscenen i Midt-Norge og er involvert i diverse musikkfestivaler og institusjoner som har skapt en kjempeoppsving for musikkutøvere i hele regionen.

1 1

MARGARET BERGER 2013 var året Margaret Berger kledde på seg en kondomdrakt, vant Melodi Grand Prix, havnet på fjerdeplass i Eurovision, og attpåtil fikk platekontrakt i statene. Enda mer heder og ære fortjener «hele Norges Margaret» (å, fysj!) for at hun fortsatt har tilholdssted i Trondheim. Sammen med jurymedlem Marie Komissar vant hun prisen for Årets Klubb for utelivskonseptet Cloudbusting ved fjorårets prisutdeling. I år seiler Hitrajenta alene mot det gjeveste av det gjeve.

2 1

MORTEN FAGERVIK Morten er direkte eller indirekte involvert i det meste som rører seg i trøndersk musikkliv. Om han ikke er på turné med et eller annet band, er han å finne som scenemester på en eller annen konsertscene i Trøndelag. Han går stille i dørene og gjør en fantastisk jobb med alt fra Åge til Motorpsycho. Morten har dessuten vært et stilikon for generasjoner på Blæst.

GEIR HARALDSETH Haraldseth har kommet inn som sjef ved Rogaland Kunstsenter, og fullstendig renovert både utstillingsprogram, profil og ambisjonsnivå i løpet av året. Resultatet har vært en dramatisk forbedring i utstillingsprogrammet, og et utvidet blikk, som manifesterte seg i at designkollektivet HAiK gjestet kunstsenteret i et todelt prosjekt. Yngve Holens separatutstilling var også et høydepunkt, hvor Haraldseth hentet en kunstner som er aktiv på det øverste internasjonale nivå. Forbedringen har altså vært enorm, og gjør Rogaland Kunstsenter til et lysende forbilde for kunstmuseet. Haraldseth har en solid og variert bakgrunn og er utdannet ved the Center for Curatorial Studies i New York og Central Saint Martin’s i London. I desember ble han oppnevnt som nytt, fast, medlem av Norsk kulturråd, men Stavanger mister ham heldigvis ikke enda.

2 1

3 1

AUSTMANN BRYGGERI Bare i løpet av et halvt år har Austmann håndverksbryggeri tatt Trondheim og Norge med storm. Ølguttene, med tilholdssted på Byneset, har gjort alt på egenhånd og kan skilte med opptil flere øltyper på lista på polet. De er underdogen som har bjeffa høyt nok til å bli tatt inn i varmen. I tillegg smaker brygget bedre enn Dahls (hysj!). Austmann bryggeri er en outsider som ikke har vært like lenge med i gamet som de øvrige nominerte, men som like fullt fortjener en nominasjon.

4 1

RAW JUICE Basskometene Alexander Nerayo og Eirik Tilleri i Raw Juice står bak de feteste klubbkveldene i Trondheim og kronet 2013 med å bringe Just Blaze til Supa i november. I tillegg til å ha introdusert det trønderske publikumet for grensesprengende musikk de siste fire årene, har Raw Juice også sitt eget plateselskap og har blant annet produsert musikk for hiphop-krølltoppen Arif. Gutta er allerede nominert i kategorien Årets klubbkonsept, men hører naturligvis også med i kampen om den aller største pokalen.

5 1

SILJE SALOMONSEN OG ARILD ØSTIN OMMUNDSEN Ekteparet er kanskje den viktigste grunnen til at det i det hele tatt er et filmmiljø i Stavanger-regionen i dag. Helt fra den første Stavanger-bølgen med Mongoland rundt tusenårsskiftet har Salomonsen og Østin Ommundsen vært sentrale skikkelser, og har vært involvert i en rekke produksjoner. Med Eventyrland, hvor Salomonsen spiller hovedrollen og Østin Ommundsen står for regi, foto og manus (og jævlig mye annet), leverte de en av årets beste filmer og fikk nok en gang nasjonal oppmerksomhet. Filmen ble nominert til fem Amanda-statuer og ble godt besøkt på kino. Eventyrland fikk sin internasjonale premiere på filmfestivalen i Montreal i august.

3 1

KJETIL BRANDSDAL Kjetil Brandsdal er først og fremst en glimrende musiker, kunstner og fyr. Sånn sett er han den rake motsetning til en by som består av folk som går på Hall Toll, Rogafest og Gladmat. Brandsdal er en kvalitetsgaranti, enten det er med band som Noxagt og Ultralyd eller når han lager skjorter og vinyl med firmaet Drid machine. 40-åringen har i årevis vært en bauta på den lokale musikkscenen, og dukker alltid opp når noe nytt og sært eller bare jævlig bra spiller konsert. Selv om det kanskje bare er fem andre i salen. Trykk- og designinitiativet hans gjør også at vi lokalt kan produsere fysiske objekter som kan måle seg med hva som helst. Karer som Hr. Brandsdal er det som bygger et musikkmiljø, og uten Kjetil hadde Stavanger-regionen vært en langt tristere plass.

4 1

01/2014

KONRADS KÅK Bedre kamuflert inngang kan selv ikke Chagall diske opp med. Selv når du vet hvor Konrads Kåk ligger, så må du fremdeles konsentrere deg for ikke å ende opp på Elefanten. Interiøret fortoner seg som en improvisert cowboyfilm. Begynner du å speide etter et solid bourbonutvalg som passer til cowboystilen, blir du fort skuffet. Fortsetter du å speide, så finner du derimot flere typer fernet. Og det er jo ikke helt feil. Dette er ikke plassen for en real fest med gjengen. Det er heller plassen for å drikke stødig uten for mye mas. Som du av og til trenger. Pluss for: Husets doc-shots og fernet.

1 1

MORGENSTIERNE Man kan skylde nedturen på litt av hvert, men det hjalp ikke på St. Lars’ allerede dalende kvalitetskurve at barsjef Benjamin Lee takket for seg og rettet limebåten mot Alexander Kiellands plass. Den romslige ingefærprinsen serverer nå Oslos beste drinker på knøttlille Morgenstierne i etasjen over Tranen. Det går gjetord i redaksjonen om NATT&DAG-ansatte som har sneket seg ut fra sin egen hjemmefest i Thranesgate og bort på Morgenstierne for å nyte flytende høydare som Narco Julep og The Curious Case of Benjamin’s Butthole. Hvis alle i denne byen var sånn cirka like flinke til jobben sin som hedersmannen herr Lee, så hadde Oslo vært sånn cirka best i alt. Årets mest velkomne nykommer i hovedstaden, uansett kategori.

1 1

NO STRESS Når du kommer inn her etter klokken åtte, så er som regel sittebåsene opptatt av mannfolk som drikker tysk pilsner fra flaske og damer som drikker chili martini. No Stress har en solid cocktailmeny med en del egne kreasjoner som er basert på husets siruper. Dersom du er glad i smaksrike cocktails som heller mot den søte siden av fenomenet, er denne baren en sikker vinner. No Stress har også et lekent utvalg av ymse brenneviner du ikke finner andre steder i Bergen. Innerst i lokalet har de snekret opp byens trangeste djbooth hvor de hyppig booker et solid utvalg av lokale DJs som spiller alt fra motown til 90s gangsta-rap. Det kan vi like. Mocktails for 59$ er derimot litt stivt. Pluss for: god Bloody Mary.

2 1

BETTOLA De lærde strides om hvorvidt marihuana faktisk gir slapp banana, men det kan fort føre til kommunikasjonskrøll mellom en student fra Mo i Rana og en servitør fra Ghana. Eller i vårt tilfelle, en utelivsskribent fra Trondheim og en bartender fra Sør-Afrika. En frisinnet N&D-frilanser dro på cocktailbaren Bettola med vapen full av Silver Haze, og endte opp med å bruke 20 minutter og tre forsøk på å få bestilt i baren. Til gjengjeld var drinkene dødsgode, så gode at vi prøvde alt på cocktailmenyen minst tre ganger. Så gulpet en i følget på bardisken og kvelden endte på Blaze hvor vi forsynte oss hemningsløst av gratis roastbeef og Pepsi Max til stengetid. Kanskje. Full, ass.

2 1

BARKOLLEKTIVET Barkollektivet har i en tidligere anmeldelse fått tyn for bardisken sin. Det kom fra samme person som sa at Aroma var blant byens fem beste lunsjsteder. På Barkollektivet har de shuffleboards i kjelleren, burgermeny, en enkel cocktailmeny og et trygt utvalg av moderne øl. En grei miks for en fin kveld. Dersom du virkelig elsker shuffleboards. Det er også noen store chesterfieldmøbler her, men de er alltid opptatt. Stedet virker fremdeles litt nyåpnet, selv om det ikke er det. At du alltid finner et smil bak baren veier opp. Pluss for: Shuffleboard.

3 1

SEEDS Hvis Quentin Tarantino skulle lage en film om utelivs-Oslo kunne den for eksempel hett Rølp Fiction og utspilt seg på Seeds. Her hadde noen av Oslos beste DJs kjørt debatt om Burger King vs. McDonalds mens de gafler i seg 10-kronersburgere under platespillerne til frokost kl 23. En og annen svensk gimp på Emma dukker opp, men heldigvis trenger ingen å bli voldtatt i rumpa hvis de ikke vil (John Tra-voldta). Arvtageren til den avdøde utelivsklassikeren Fugazi plukker opp der Fugga slapp, med fokus på dyktige, lokale house-DJs, og en og annen hakket mer kommers hip-hop/R&B-booking for å helgardere sentrums-storeslem. Minus et par strøk maling og et splitter nytt Funktion One-anlegg er det meste som før, og det er egentlig vel så greit. Et sjarmerende rølpete, men sårt trengt innslag av en forfylla fargeklatt i Oslo sentrum. Fugga er død. Seeds lenge leve.

3 1

01/2014

LYSVERKET (Bar og klubb fredag og lørdag) Du trenger faktisk ikke bestille bord og spise 5-retters for å henge ut på Lysverket. De har heller ikke dresscode. Det virker som om folk har begynt å skjønne dette. Hver fredag og lørdag spiller som regel Kannibal-Geir, Skatebård og Teddy Touch, men det hender at andre får slippe til óg. Baren på Lysverket kan skilte med en cocktailmeny som kanskje er byens beste. Kombinert med et gjennomtenkt utvalg av både kjent og ukjent håndverksøl, et solid vinkart og Hansa på tapp, så skal hvem som helst greie å finne noe de kan drikke på her. Helgekveldene fortoner seg som regel som en veldig feststemt lounge. Klientellet er som regel en blanding av brisne voksne i pene klær og Landmark-gjester som trenger en pust i bakken. Pluss for: Deledrinkene og eikelagret Negroni (!).

4 1

01/2014

DISKOTEKET Carl Johans gate 3 Det begynner å bli et par år siden Diskoteket tok over stafettpinnen til Vista i Carl Johans gate, og siden den spede starten har baren virkelig tatt form som en av de ypperste utesteder/nattklubber i Trondheim. God stemning og bredt utvalg av ulike ølsorter og trivelige ansatte, er andre beskrivende stikkord. Klubbkonseptet Blåmandag ble ikke nominert til årets klubbkonsept i NATT&DAGs Trondheimspris 2012 uten grunn, og med den nye after work taco-buffeten hver fredag, kjent under flagget Apefredag, begynner det å bli et par gjengangere å notere seg i kalenderen.

1 1

MELLOMVEIEN Mellomveien 16 Fotballpuben Mellomveien er en nykommer i utelivs-Trondheim, og et sårt etterlengtet alternativ til klamme og lugubre sportsbarer her i byen. Stilfullt interiørdesign i klassisk sportsbar-ånd kjennetegner det som tidligere var en sliten Mix-kiosk. Vi snakker trekledde vegger, bar dekt i grønne puter og mer enn nok av store TV-skjermer på veggene – en slags koalisjon av hytte og pub. I trivelige omgivelser kan du ta deg en halvliter og holde deg oppdatert på de siste fotballkampene. Fungerer utmerket selv om du ikke er fanatisk opptatt av fotball.

KLUBB STING Stavangers beste (og eneste) spot for undergrunns klubbmusikk har hatt et tøft år, men har vist en vilje til å satse på kompetente og talentfulle folk, i tillegg til å være modige med sin egen booking. I tillegg til å støtte lokalt talent og promotere for eksempel Unauthorized og Carib Music Fest, har de nå begynt å satse på fete internasjonale bookinger som Copia Doble Systema. Et kompetent og godt personale er også med å gjøre Klubb Sting verdig denne nominasjonen.

1 1

2 1

KULTURLABORATORIET (K-LAB) I juli stengte K-Lab dørene for godt, etter fem år med gentrifiseringstrossende drift midt i østre bydel. I løpet av disse fem årene gjorde DIY-stedet og kollektivet seg til en definerende institusjon for undergrunnsscener av alle typer i Stavanger. K-Lab huset band som Upskirts, Kvelertak og flere andre sterke lokale band i øvingslokalene sine. Samtidig fungerte det og som venue for hardcorekonserter med fri aldersgrense og en arena for undergrunns klubbmusikk. K-Lab opererte helt utenfor den vanlige utelivsøkologien og sa seg villige til å være et sted for fri utfoldelse av alternativ kultur.

2 1

ILA BRAINNSTASJON Ilevollen 32 b Ila Brainnstasjon er noe for alle og enhver, og med så godt som daglige events er det alltid noe som skjer. Her arrangeres kurs i norsk, quiz, improteater og jazzkonserter hver søndag, for å nevne noe. Plassen er et godt alternativ til Antikvariatet og Mormors Stuer, og du er velkommen om du bare vil ta en kaffe og lese litt eller om du vil ta en bayer og prate god gammeldags skit. Det geniale konseptet med gratisbokhylle gjør også at du kan ta med deg en bok og alternativt legge igjen én.

3 1

01/2014

GNU Fjorårets vinnere stiller like sterkt i år. Gjestenes lojalitet kjenner ingen grenser når det kommer til Gnu. For det er ikke et utested som preges av arrangementer, her handler det om tilhørighet og hjemmebane. De unike og koselige lokalene, sammen med et gnureligiøst barpersonale, gjør Gnu til et utested som etter alle solemerker vil ha klippekort på disse nominasjonene i flere år framover.

3 1

14 sees p책 konsert.

asf.uib.no

01/2014

KLUBBKONSEPT

OSLO

RETRO Jaeger Er Daniel Gude egentlig tre personer? Dani, Elg og Ude? Hvordan forklarer man ellers at én noenog-tredve år gammel småbarnspappa klarer å sjonglere 23 spillejobber i uka med 6000 pending Facebook-venneforespørsler, utrettelig klubbkonsept-promo og nachspielgløden til en våryr blåruss? Kanskje forklaringen ligger i spillegleden som formelig stråler fra det karakteristiske bebifjeset der han står og gøtter seg i DJ-boksen med Retro-makker Nico Coltsfoot hver torsdag. For én ting skal Gude ha: Uansett hvor mange timer han (ikke) har sovet de siste to ukene, trenger han sjelden mer enn en timinutters dukkert på Farris Bad før han gladelig er tilbake på jobb. Retro-programmet i fjor var en variert og smakfull affære: Her snakker vi alt fra innenriks innertiere som Full Pupp-label night med Omar V & Robin C, Tella (André Brattens livedebut), Magnus International & Blackbelt Anderson, Sex Tags Mania-label night med livesett fra Bjørn Torske og Skatebård/Skateboard, til utenlandsbookinger som Photek, Karizma, DJ Pierre, Kirk Degiorgio, DJ EZ, Luke Slater, Eric Duncan og DJ Spen, med flere. Og det endelige klimakset for mange kom via sør-afrikanske Black Coffee i november (mer SA house i Oslo i 2014, plis?). Bookingbonanzaet fortsetter sterkt i år med storstilt Detroit-hattrick når Seth Troxler, Juan Atkins og Carl Craig tar over dansegulvet på Jaeger i februar og mars. Slapp’a, pappa = Ikke så lenge sjappa er stappa.

1 1

JACKS KANTINE Dattera Til Hagen Mens publikumsfavoritt Mattis With mingler med RBMA-fiffen i London, skulle det bare mangle at hans Lot Lot-BFF Jonas Wiik alias JSN sysselsetter seg framfor å spionere misunnelig på Mattis’ Instagram. En av fjorårets desidert beste nykommere på klubbfronten i Oslo, var konseptet Jacks Kantine, som SEFF holder hus på Dattera, og som ikke like seff uttales på norsk (ikke «Djækks Kæntiin», altså). I kantina til Jack rynkes det på nesa av uinspirert pytt-i-panne, og det serveres utelukkende skamdigg cuisine som får selv den mest pretto matmons til å ville Jack off på de søte servitørene i baren. Med unntak av juni og juli kjørte primus motor Jonas og klubbkantinen på hver måned fra april med bookinger som Makam (Dekmantel), Workshop-gutta Kassem Mosse og Lowtec, samt South London Ordnance og Lando fra Hotflush Recordings. Årets siste måltid ble servert 28. desember med André Bratten, juleferie-Mattis og JSN sjøl over grytene, og det ryktes om mange spennende bookinger i kantina i 2014.

2 1

UNTZDAG Jaeger I høst loddet vi ut en premie til den som kunne fortelle oss hvilket ukentlig klubbkonsept som benytter seg av den stigmatiserte bokstaven Z i navnet sitt. ALLE svarte Frank Znort Quartet, bortsett fra Øyvind Morken og Gaute Haaversen, som har arrangert UntZdag på Jaeger til et storfornøyd klientell siden januar 2012. Duoen har sørget for at onsdag har seilt opp som en av de aller beste utekveldene i Oslo, og fjorårets Untzdag-program kunne skilte med flotte bookinger som Ron Morelli, Solomun, A Guy Called Gerald, Tom Trago, Rick Wade, Young Marco og hele to besøk fra Moderna (Ghostly International). Gaute er en ressurssterk kjernekar, og herr Morken er litt som DJ-Oslos svar på Illegal Burger: Elsket av de fleste, hatet av få, og respektert av alle – selv av dem med helt usaklige preferanser for Grill’s Ville og Beach Club. Hver uke spiller Morken et syvtimers sett som starter med psych, blues, fusion, rock, jazz, folk og andre rare ting, før det glir over i mer dansbare ting etter midnatt. Dette kombinert med stødige bookinger og Oslos mest elskverdige resident DJs, gjør Untzdag til en må-gå-på-klubb for både kresne house-purister og den jevne fyllafant i gata som later som om han kan tekstene på Morkens Kakemonsteret-EP utenat. Det er ikke ofte det er allsang på Grensen, men det er ofte på grensen til allsang.

3 1

01/2014

KLUBBKONSEPT

BERGEN

MAKSIMAL Admir Korjenic har samlet sammen pengene sine fra TV2-jobben, og hentet inn storartister til Landmark og Østre for å gi ut plater og fremme bra klubbmusikk fra Bergen. En kveld (17. august) kan for eksempel se slik ut: Blondes, Telephones, Pandreas, The Glue, Admir Kenan og VJ Birk. Et fortjenestfullt prosjekt som påkrever all den begeistring og ære vi kan mobilisere. www.soundcloud.com/ maksimallyd

1 1

SNOP Girson deler ut snop til barna hver bidige torsdag («med unntak av ferie og lignende»), på Tabu. Hip-hop trenger fest og glede, men kjekt at det gjøres på en dag som er for heads og ikke bare for fest. Hva det går i? Som Girson sier: «min trademark hip hop og R&B, nytt og gammelt, samt nokke funk, soul og dancehall». Det hender vi har blitt litt oppgitt over denne event- og facebookspammingen, men Girson, alt er tilgitt! www.facebook.com/ TabuBergenHipHop

1 2

BERGEN D.I.Y. Bergen har endelig fått et bra hardcore og punk-konsept på gang. En kveld, for eksempel på Folkens i Nygårdsgaten, for eksempel på 13. desember, for eksempel i tospann med Totalagenda Crew, kan for eksempel se slik ut: Knuste ruter, Vestindien, Fight, A.C.A.B. og AGGRESSO! NATT&DAG applauderer, og takker for innsatsen med denne nominasjonen. www.bdiy.tumblr.com

3 1

KLUBB KAVALÉR Klubbkulturen trenger nye idéer. Elektrohouse er fint det, men det finnes jo mange andre kilder å hente dansemusikk fra også. Storband-musikken fra trettitallet for eksempel. Og da danset man pardans. Klubb Kavalér er ikke tenkt som et retro-arrangement, men mer som en best of-kavalkade over klubbkulturens historie. Og en annen ting: Stemningen er bedre tidligere på kvelden. Folk er gladere før de begynner å bli trøtte og for fulle. Bergen har dessverre lagt seg til den idiotiske vanen at ingen dansegulv begynner før klokken ett om natten. På Klubb Kavalér er det slutt klokken elleve. www.facebook.com/ KlubbKavaler

4 1

01/2014

KLUBBKONSEPT

TRONDHEIM

STANDING ON THE VERGE OF GETTING IT ON Røttene er i Melbourne, men det har ikke hindret Dj Henry Banks fra å etablere konseptet sitt i Trondheim. Og det med stadig større hell. Med seg selv som warmup presenterer han nye og her til lands ofte ukjente Dj’s innen glitch, electro og annet dansbart materiale fra hele verden. Slik har han bidratt til å løfte nivået i byen vår.

1 1

KLUBBKONSEPT

STAVANGER

UNTZUNTZ Tarjei Nygård og UntzUntz har i 2013 vist hvordan det skal gjøres på Klubb Sting. Tarjei er en tungvekter i miljøet og har hentet inn folk i (nesten) sin egen vektklasse, som for eksempel Skatebård og Bjørn Torske, men samtidig latt lokale talent som for eksempel 1912 slippe til. Musikken han selv spiller viser at han ikke er redd for å grave dypt i platebagen. Dette plasserer klubbkveldene hans i en klasse for seg selv.

1 1

YOURS TRULY Med sin kontinentale tilnærming til partykultur, har Yours Truly i løpet av året invitert til mang en ulovlig, dog velarrangert, rave på hemmelige steder i byen, og hver gang har det vært fullt hus. Med overraskelses-Dj’s fra hele byens uteliv har de revet taket av nedlagte bygninger og tuneller helt gratis, til glede for alle som én, og samtidig fått alle til å lure: Hvem faen er Truls Gjørli?

2 1

NITE SITE I løpet av 2013 har Nite Site vært fast inventar på Klubb Sting, hvor han etterhvert har begynt å spille med de ekstremt habile Lillo og Mellocat. Dyp kunnskap om deep house og techno gjør Nite Site til en essensiell Stavanger-dj. Trioen avsluttet 2013 med en kjempebooking på Tou Scene, da de tok med seg Fold fra London bak platespillerne.

2 1

RAW JUICE Alex Aria og Eirik Tillerli utgjør spissduoen når Raw Juice inviterer større Dj’s fra inn- og utland til byen som spiller fletta av oss. I tillegg har kollektivet flere produsenter og Dj’s i stallen. På tampen av året har de dessuten klart å stable et plateselskap på bena. Første utgivelse var i desember. Eminente visuals og partybangers i fleng sikrer at festen er bænkers hver gang.

3 1 24

01/2014

CARIB MUSIC FEST Som vanlig holder veteranene i CMF det gående gjennom hele året. Det er alltid tett og god stemning når Carib Music Fest står som arrangører. Ekspertisen deres skinner i musikken de selv spiller, og i artistene de booker. I år har de som vanlig hatt solide bookinger (absolutt høydepunkt: Klumben & Raske Penge med Pharfar som dj) og stappfullt hus, hver eneste gang.

3 1

01/2014

FAUNA Årets definitive nykommer. Kjøkkensjefene Svensson og Klakegg har skapt noe unikt i Oslos restaurantverden med denne nye stjernen. Restauranten er umulig å sette i bås med sin tekniske overlegenhet og spanske alkymi innpakket i en streng nordisk fasade, toppet av gode kortreiste råvarer. Når prisen på en femretter med vinmeny er relativt beskjedne 1445,- kroner, må Arakataka finne seg i å ha fått en verdig konkurrent når det kommer til å servere best mat per krone i hovedstadens restaurantjungel. Da NATT&DAG var innom i høst, imponerte Fauna ved å minne om hvor elegant et lam kan bli, bare det tilberedes riktig, i tillegg til å vekke til live for lengst glemte minner om de første blåskjellene man grillet på hytta.

1 1

ARAKATAKA Var lenge den ubestridte lederen i konkurransen om å servere best mat per krone. Selv om Arakataka nå har fått konkurranse på den fronten, er dette likevel stedet i Oslo hvor du får den mest elegante gourmetmaten (inkludert vin) til under tusenlappen. Som eneste restaurant i Oslos toppsjikt tilbys muligheten for å sette sammen din egen femretter til 545,- kroner, i tillegg til dagens meny (fireretter til 475,eller 525,- dersom du vil ha ostefat). Maten holder toppnivå og selv om du ikke alltid finner de dyreste råvarene på menyen – det bugner nemlig ikke over av retter med morkler og trøfler – er det gjennomgående råvarer av topp kvalitet og teknisk relativt avansert matkunst som kjennetegner denne aldrende kjempen. Det er en bragd å holde seg både rimelig og god over så mange år.

2 1

Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

ORO Oro er den gamle mesterkokken Terje Ness sitt lenge neglisjerte barn, men nå har restauranten igjen fått den oppmerksomheten den fortjener, og det av superkokkene Marius Martinsen (tidligere kjøkkensjef på Mezzanine) og Alex Berg (tidligere kjøkkensjef på Palace grill). Selv om det nye teamet ikke har blitt helt tørre bak ørene ennå, seiler Oro igjen opp mot det absolutte toppsjiktet blant Oslos restauranter. I motsetning til sine nærmeste konkurrenter på restaurantenes adelskalender satser ikke Oro på den minimale nye nordiske stilen. På Oro er det fortsatt hummer og smør som gjelder, men med en moderne og leken tvist. Like imponerende er den røde tråden i en meny som sakte bygger seg opp mot et klimaks – akkurat som et godt dj-sett. Måltidet begynner på et tilsynelatende imponerende høyt nivå, men hver rett overgår den forrige – og avsluttes med et nytt toppunkt.

3 1

01/2014

t s n u k r Stude K T D d e v ni Kunstfagskole

BARE RESTAURANT Nedre Ole Bulls Plass 4 Tlf. 40002455 Det nærmeste du kommer Michelin-nivå i Bergen i dag. Ferdig snakka. Bare Restaurant er den nye gourmetrestauranten på Hotel Norge, etter at Søtt + Salt trakk seg ut og overlot driften til en tidligere medeier. Fisk fra havdypet, villsau fra kysten, grønt fra småbruk langs fjorden, vilt fra fjellet og sopp og bær fra skogen. Menyen speiler fylket som omgir oss, og sesongens naturlige rytme. Metoden er eksperimentell utforskning, en remiksing av hundreårige tradisjoner, internasjonale impulser, andres erfaringer og egne smaksteorier. Restauranten jobber tett med lokale kvalitetsprodusenter. Og kudos for at eieren (Ellingsen) går rundt i sin rutete dress og serverer. Det vitner om dedikasjon – både på kjøkken og i spisesalen. Åpningstider: Tirs-lør. 17-22. Søn-man. Stengt. www.barerestaurant.no

1 1

Bærum

Gjennom undervisning og workshops i fotografi, tegning, maleri og skulptur tilrettelegger DTK for en utforskende tilnærming til samtidskunst, kunsthistorie og teorier. DTK er en toåring kunstfagskole, som gir mulighet for et tredje fordyptningsår.

« RUCCOLA CAFÉ & RESTAURANT Vetrlidsallmenningen 7 Tlf. 48346707 Ingen takbelysning, bare begrenset belysning fra små bordlamper. Beskjedne noen-og-tyve kroner for en halvliter cola. En skulle nesten tro at Ruccola Café & Restaurant siktet seg inn mot det stadig voksende Tinder-markedet, der unge mennesker med nøktern økonomi kan gjøre sine sonderinger uten at det koster for mye. Men de var før vi smakte på maten. Hurra! For den bærer vitnesbyrd om at Ruccola også henvender seg til et kjøpesterkt og kresent publikum; der begeistringen gjerne sitter litt lenger inne. Mange restauranter har kræsjet i dette lokale. Måtte livet fare varsomt med Ruccola. Åpningstider: Tirs-ons. 17-23, Tors-fre. 17-24, Lør. 10-24, Søn. 10-23.

De 3 årene på skolen var de mest fantastiske av alle de årene jeg har gått på skole. – Inger, tidligere student ved DTK

2 1

Godkjent for støtte fra Lånekassen t kjen e d o G kol s g a f som OKUT N hos

BRAZIL CHURRASCARIA Olav Kyrres gt. 39 Tlf. 48305555 Dropp garnityret, forretten og salatene. Gå rett på kjøttet. For det er det som gjelder på Brazil Churrascaria. Det kommer direkte fra den sørlige delstaten Rio Grande do Sul, og serveres churrasco-style – altså grillet. For dette er Brazil Churrascariasin sin fremste forse: deilig kjøtt fresende fra enorme spyd: Lam, svin, kalkun, kylling, indrefilet, roastbeef. Også den lukta, da gitt! Morrissey og andre vegetarianere får ha oss unnskyldt: For herregud så godt det kan være med et solid stykke kjøtt. Er det virkelig meningen at vi skal avstå fra denne gleden? Unn deg en treretter til overkommelige 395,Åpningstider: Man-tor. 11-22, Fre-lør. 11-23 Søn. 12-22. www.brazilbergen.no

3 1

DTK

kunstfagskolen i Bærum

For mer informasjon se www.kunstskole.com For veiledning om søknad og opptak 67 53 78 77

01/2014

BENJA SIAM Ravelsveita 6 www.benja-siam.no Denne bortgjemte restauranten har eksistert i knappe to år, men er vel verdt et besøk. For en autentisk thaiopplevelse er det ingen som kan konkurrere. Koselige og korrekt innredete lokaler med smilende servitører som bukker ved bordene fullfører konseptet. At lommeboka ikke får hardere tyn er også positivt.

1 1

BRYGGEN ASIAN COOKING Øvre Bakklandet 66 www.bryggenasiancooking.no Med sin eksklusive innredning og sans for kvalitetsvarer fra Asia kombinert med kortreiste godsaker, har Bryggen klart å etablere seg som en av de beste restaurantene i Trondheim, både når det kommer til tradisjonelle asiatiske retter og ikke minst byens beste sushi.

2 1

TO ROM OG KJØKKEN Carl Johans gate 5 www.toromogkjokken.no Hildonens hjertebarn og gammel traver i Trondheim leverer varene år etter år, og er ikke til å komme unna i årets kåring. Glimrende råvarer og håndverk med servitører som kan faget sitt rundt vin og øl uten at det blir pretensiøst av den grunn. Her får du alt fra en rask hovedrett til en flere timers helaften, som gjerne blir til en god fest med supre drinker i helgene.

3 1 28

01/2014

TANGO BAR&KJØKKEN Nedre Strandgate 25, Stavanger www.tango-bk.no Tango leverer år etter år. Vil du ha en topp matopplevelse med super vin og eksemplarisk service i en lun atmosfære, så er restauranten nederst i huset til Cementen og Gnu plassen å gå. Bestill tre retter, eller tre retter med ost, samt vinpakke; resten overlater du til kokker og servitører. Restauranten benytter seg av det som til enhver tid er de beste råvarene matfylket Rogaland har å by på, vinen er i hovedsak fra Frankrike, Italia og Tyskland. Er det ikke tid og anledning til den store festmiddagen, så anbefaler vi byens beste pizza som de passende nok serverer i baren. Tango nomineres ikke bare fordi den er en av byens sterkeste restauranter, men også fordi folkene bak virkelig har vært med å sette Stavanger og Rogaland på matkartet.

1 1

SABI SUSHI Storgata 42, Sandnes // www.sabi.no Utmerket kvalitet på maten kombinert med uformell og hyggelig service er en unik kombinasjon som vi setter pris på. Sabi plusser på med koselig interiør, stor takhøyde og gratis wifi, og er vår favoritt i Sandnes. Plusspoeng til restauranten for å spre sushi i toppklassen utover hele fylket. Fra oppstarten med den lille take away-plassen i Pedersgata, har de utvidet til skikkelige restauranter på Forus, Sandnes, Kristiansand, Bryne og Hinna. I Haugesund åpner de i 2014. Får vi snart en flaggskiprestaurant i Stavanger sentrum?

2 1

RENAA: MATBAREN Breitorget, Stavanger www.restaurantrenaa.no Restauranthuset til Renaa består av Xpress (cafe), Restaurant (for de spesielle anledningene) og Matbaren (den uformelle restauranten). Matbaren er vår favoritt, da den scorer veldig høyt mellom aksene for kvalitet og pris. Menyen oser av kompetanse, kreativitet og gode råvarer. Renaa byr på hyggelig og veldig profesjonell service, og de er generøse med innsyn til rene og pene kokker i det åpne kjøkkenet. Det er gått noen år siden Matbaren åpnet, men de er stadig like skjerpet. Vi er glad for at mesterkokken fra Trøndelag har besørget siddiser med nye matopplevelser, og gleder oss til han åpner i Kulturhuset også.

3 1

PROUDLY PRESENTS:

22 feb 25 feb 12 mars 15 mars 29 mars mars 30 22 mai LIVENATIONNORWAY

LIVENATIONNORGE

KOPFKINO AV LENE BERG Henie Onstad Kunstsenter I pietistiske Norge overrasket Lene Berg med utstillingen Kopfkino og filmen ved samme navn. Filmen tar utgangspunkt i åtte kvinner som jobber – eller har jobbet – med å iscenesette andres seksuelle fantasier, enten som dominaer eller slaver. Kvinnene utveksler historier og diskuterer sine erfaringer i en iscenesatt ramme. Mange av historiene er forøvrig ganske komiske, som for eksempel den om mannen som ville være skittentøy og henges til tørk, men for all del ikke strykes. Eller den triste historien om den eldre mannen som antagelig har sittet i konsentrasjonsleir, og som går til en domina for å gjenskape ydmykelsene han opplevde som liten jødisk gutt. De fleste av de involverte jobber i SM eller fetisj-studioer. I filmen er de utkledd som ulike klisjéer: en skolepike, en general, en prinsesse, en sirkusdirektør og så videre. Forventningene disse rollebekledningen skaper skiller seg sterkt fra det kvinnene forteller, og ikke minst måten de forteller det på. Berg klarer i våre øyne å bidra til å nyansere synet på kvinnenes liv og arbeid.

1 1

ALT DU KAN BÆRE Av Ida Ekblad, Institutt for Degenerert Kunst, Eli Marie Johnsen, Anders Nordby, Klara Semb, Eirik Sæther, Unn Sønju og Arild Tveito Utstillingstekster: Peter J. Amdam og Ida Eritsland. Performance og minikonsert: Thomas Takes No Shit. Galleri Vl Vll Utstillingen med den noe uvanlige og gammelmodige tittelen har sitt opphav i noe enda mer uvanlig: et besøk i Norsk Folkemuseum på Bygdøy! Sprøtt. Der fikk nemlig de som står bak denne utstillingen vite at i riktig gamle dager, da folk gikk i bunad UTEN Oakley-briller, tupert hår og to kilo sminke, var det status å lesse på med så mye sølvjuggel og påsydde ornamenter som overhodet mulig. Derav tittelen, altså: «Alt du kan bære». En annen tolkning av tittelen er noe i retning av: «Hvor mye mentalt kan en orke å bære». En tredje tolkning av uttrykket finner du dersom du blar opp ordet «drakt», som i bunad, i en etymologisk ordbok. Tror du ikke det OGSÅ betyr noe sånt som: «hvor mye du kan bære på én gang». Herregud. Uansett, utstillingen kjørte sikksakk mellom overvåkningsvideoer av tyver som lesser posene fulle, sarte akvareller av ugress, handlekurver med metallskrot og raffe tekstilarbeider av kvinnelige kunstnere født på 20- og 30-tallet. Med tanke på sistnevnte vil vi spesielt framheve Eli Marie Johnsens arbeid «Skattefuten» fra 1980 (se bildet). Tross denne utstillingens noe vinglete kjøring og sære opphav, synes vi den som helhet var en av de bedre gruppeutstillingene byen vår bød på i 2013.

2 1

Nå kan du få Søstrene Hagelins sunne og gode fiskemat også midt på natten. Cirka 100 meter nedenfor Fløibanen har Søstrene Hagelin nylig åpnet nytt utsalg med all den gode og sunne fiskematen som de er så kjent for. Med åpent til sent på kveld og langt på natt. Mandag til torsdag er det åpent til klokken 22.00. Fra fredag og lørdag stenger dørene først klokken 04.00 om natten.

Gyldne øyeblikk med sunne smaksopplevelser

BATTLE NR. 13 AV BÅRD ASK (OG LARS BREKKE) Galleri Pink Cube Mer prostitusjon og realistisk griseri, gitt. Her vil vi fokusere på Bård Ask sitt bidrag i denne battle-utstillingen på Pink Cube. Som i Lene Bergs film er også disse prostituerte bosatt i Berlin og dukker opp i nordmenns videokunst. Denne gangen er det imidlertid snakk om gutter. Videoinstallasjonen til Ask består av tre tv-skjermer med tre onanerende gutteprostituerte, samt tre sorte lerreter montert på vegg. Filmens aktører ble funnet via en tysk eskorteside på nettet. De er filmet fra torsoen og opp, med fokus mot ansiktene. Etter en del subtile og smått animalske grimaser, kan betrakteren, utfra ansiktene å dømme, resonere seg frem til at guttene ejakulerer. Sæden treffer de sortmalte lerretene som befinner seg under dem – med ett stakkars unntak hvor gutten ikke får det til, og lerretet forblir sort og flekkløst. Etter hva vi vet, er ikke arbeidet intensjonelt politisk eller teoretisk. Asks interesser går mer i retning av prosessen, eksperimentet, stemningen og utfallet av den noe uavklarte situasjonen som oppsto da de prostituerte dumpet inn i leiligheten hans i Berlin. Ask legger heller ikke føringer på hvordan du som betrakter skal lese arbeidet, noe vi setter pris på. Filmen veksler mellom interessant, trist og ikke minst veldig morsom. De sorte lerretene med hvite sædflekker komplimenterer videoen godt og er kronen på et gjennomført og særegent verk.

3 1 Du finner oss i Kong Oscars gate 2A

01/2014

www.sostrenehagelin.no

Kategorien presenteres i samarbeid med BLOKK, et kunstnerstyrt visningsrom og atelierfellesskap i Bergen. www.blokkbergen.no

VÅREN 2014 DILLAN MARSH: JUNE TWENTY-FIRST Entrée // www.entreebergen.no Dillan Marsh har vært synlig gjennom flere utstillinger og prosjekter her i byen de siste årene. Han har utviklet et særegent formspråk med en egen indre logikk, som ofte låner visuelle elementer fra reklame, branding og logo-estetikk. I utstillingen «June Twenty-First», som åpnet 21. juni, på årets lengste dag/ korteste natt, ble hele Entrée (forøvrig en stabil leverandør av gode utstillinger) bygget inn i en totalinstallasjon fylt til randen av symboler og objekter. Stikkord: Små hendelser som del av større sammenhenger, ritualer, repetisjon, distraksjon. Sånt liker vi.

1 1

POTSYD Tilfluktsrom på Nordnes // Nykirkeallmenningen/Galgebakken // www.potsyd.com Kuratert av Rasmus Hungnes og Ellen Ringstad. Med utgangspunkt i Ludvig Holbergs fortelling om Niels Klims reise til den underjordiske verden, en tidlig science-fiction klassiker, har de to kuratorene tatt med seg et knippe dyktige bergensbaserte kunstnere ned i et tilfluktsrom under Nordnes. Der nede har de skapt et samtidig vrengebilde av Holbergs samfunnssatire, den dystopiske staten Potsyd, et fuktig og ubehagelig sted der ingenting ser ut til å fungere som det skal, men som likevel virker merkelig tiltrekkende. Utstillingen ble arrangert parallelt med Bergen Assembly, som et alternativ med fokus på kunstnere med lokal tilknytning, og oppnådde både rikelig med pressedekning og gode besøkstall.

2 1

BERGEN ART BOOK FAIR Bergen Kjøtt // www.bergenartbookfair.no Dette var på tide. Bergens første kunstbokmesse noensinne, arrangert av Bergen Zines, Grafill Bergen, Drabant og Bergen Kjøtt. En hektisk helg i november ble Bergen Kjøtt fylt opp med artist-books, fanziner og andre publikasjoner fra inn og utland, i tillegg til utstillinger, konserter og foredrag om relevante temaer. Helstøpt. Vi gleder oss til neste gang.

3 1

100 ÅR! Diverse visningssteder // Hele året // www.hundreaar.no Kuratert av Maya Økland, Hilde Jørgensen, Annine Birkeland, Malin Barth, Helga Nyman og Heidi Nikolaisen. Det er alltid bra når noen som allerede får til bra ting hver for seg setter hodene sammen i form av samarbeidsprosjekter som dette. Denne gangen med hundreårsjubileet for stemmerett for kvinner som utgangspunkt. Gjennom blant annet utstillinger på Knipsu, performance på Landmark og seminar på Bergen Offentlige Bibliotek, har prosjektet «100 år!» gjennom hele 2013 diskutert viktige temaer som stemmerett, aktivisme, likestilling, makt og representasjon.

1 4

Ginungagap Foto: KAZAK: kazak av NONcompany

23. – 24. januar | Kl 19.00 | Studio Bergen | Teater Michael Laub (Be/Kh) Portrait series Battambang/ Galaxy Khmer

Billetter bestilles på billettservice.no / 815 33 133 / Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer informasjon: Tlf 55 23 22 35 og info@bit-teatergarasjen.no / Følg oss på: Instagram: @bitteatergarasjen Facebook: @BITTeatergarasjen / Twitter: @teatergarasjen

BTkortet

01/2014

THE FOUR LETTER WORD RICHIE CULVER Skur2 Etter først å ha kommet til byen i forbindelse med Tore Jensens Faro Symposium, har Richie Culver etablert seg som en alternativ figur i Stavangers kunstscene. Utstillingen på Skur2 bød på no waveaktige tegninger, nærbilder av blomster i kjempestørrelse, store malerier og et svært fotografi gjemt bak mørkt fleksiglass. Verkene ga oss en opplevelsesparkfølelse, siden vi ikke kunne forutse hva som ville dukke opp på neste vegg. Utstillingen i Stavanger markerte slutten på et Norges-prosjekt som hadde gått over flere år, og Culvers evne til å knytte sammen opplevelser i Stavanger og hjembyen Hull ga ekstra dybde til noen av arbeidene. Utstillingen står igjen som en av årets største publikumssuksesser.

1 1

CONSTANT.DECAY. RAKE I hele oktober trakk dette bygårdsstuntet i Elgesetergate rekordstore publikumstall. Hvem vet hva prosjektet Constant.Decay.s ettermæle vil bli. Var det et aktivistisk stunt? Et overflødighetshorn av uredd virketrang? Et samlingspunkt for en ny og bredere kunstscene i byen? Svarene er nok flere enn deltagerne. Men ett er sikkert: Kreftene bak RAKE kan legge 2013 bak seg, vel vitende om at de på tredje året har vokst seg enda større. Det er nå tydeligere enn noen gang tidligere at RAKE trengs. rake.trondheim.no

1 1

TINGING LINA VISTE GRØNLI Kunsthall Stavanger Kunsthall-kurator Hanne Mugaas har uttalt at hun umiddelbart tenkte på Lina Viste Grønli da hun fikk muligheten til å hente en kunstner til kunsthallen. Utstillingen viser blant annet en rekke metallskulpturer med barnlige klistremerker (det å gjennomføre en barneworkshop hvor kidsa kunne lage sin egen klistremerke-skulptur åpnet derimot opp for altfor mange «ungen min kunne laga det der»vitser). Tittelen «tinging» tar for seg spenningen som oppstår når en tillegger en kids ting (klistremerket) til tingen (skupturen), og dermed gjør skulpturen sin egen. Kunsthallen er også en av regionens mest krevende visningsrom å arbeide med, siden du både disponerer en stor flate å fylle, i tillegg til at rommene slett ikke er optimale for å vise samtidskunst. Spesielt hovedsalen sliter med arkitekturen, med sitt overvintra teppe og visuelt forstyrrende takbjelker. Likevel klarte Viste Grønlis metallskulpturer umiddelbart å fange interessen vår. Den sofistikerte formen kombinert med de banale klistremerkene ble til et utvalg verk som var visuelt tilfredsstillende uten å bli endimensjonale.

2 1

UNFORGETTABLE VISION OF DARKNESS EDVINE LARSSEN Trøndelag Senter for Samtidskunst Det kan synes lett å anta at Edvine Larssens suksess denne høsten kan tilskrives det faktum at slikt noe er sjelden kost i denne delen av landet. På den annen side øker dette kanskje også fallhøyden, særlig med tanke på at kunstneren gikk ut i forkant og fortalte at hun har planlagt dette nøye i over ett år. Slik stiller man seg lagelig til for hugg. Nominasjonen taler likevel for seg. Byens vanskeligste visningsrom ble med ett forvandlet til et av byens mest interessante. Edvine Larssen innfridde. Bra jobba. www.samtidskunst.no

3 1

LORCH SCHIVE KUNSTPRISUTSTILLING Trondheim Kunstmuseum «En knust brakke i midten av et rom. So what?», «Er det forventet at man skal sitte å bruke halve livet for å se alt av videokunst her, eller?», «Hvor ble det av maleriet!?», «Virkelig? Kunstnerne har tydeligvis gått over på litt mer heavy stoffer i det siste». Det har vært herlig å følge knehønekommentarene i etterkant av nominasjonene til Lorch Schive Kunstpris. De nominerte stilte, i samarbeid med Trondheim Kunstmuseum, opp med dødelig presise installasjoner, stram montering og videokunst av ypperlig merke. Måtte den bratte læringskurven aldri flate ut. trondheimkunstmuseum.no

SCREEN CITY FESTIVAL Kuratert av Daniela Arriado og Mirjam Struppek // Ulike lokasjoner Stavanger/Sandnes Videokunst blir ofte borte i mylderet, eller henvist til perifere visningsrom med marginale besøkstall. Med Screen City-festivalen tok Daniela Arriado grep og satte sammen et tettpakket program som viste videoverk av høy klasse over en periode på flere dager i høst. Videomapping-prosjektet på Domkirken fikk mye oppmerksomhet, og klarte å trekke publikum som ellers aldri går på kunstutstilling. Stavanger kuleste gate, Pedersgata, ble også aktivert med flere visninger du ikke kunne unngå om du gikk fra sentrum og mot østre bydel. Festivalen bød også på kveldsarrangement på Tou Scene, og et ypperlig program på KinoKino i Sandnes hvor du kunne høre noen veldig smarte mennesker presentere og diskutere både videokunst gjennom historien og måten offentlig kunst kan påvirke et nærområde. Om du var mer interessert i å se videokunst i en tradisjonell setting, kunne du få med deg et spesialkuratert program som ble vist på kinoen. Og kanskje mest imponerende av alt: Alt dette kunne du få med deg helt gratis.

2 1

3 1

01/2014

MIRAMICHI SVERRE WYLLER Galleri Opdahl Sverre Wyller bød på årets mest monumentale utstilling. Han har lenge vært anerkjent som en av Norges viktigste kunstnere, og hans Paterson-prosjekt, bestående av en rekke store malerier utarbeidet over en tiårsperiode, ble blant annet vist ved Stavanger museum for noen år tilbake. Denne gang var utstillingstittelen hentet fra samme sted som materialene, en nedlagt papirfabrikk i Miramichi, New Brunswick i Canada. Skrapet gjenoppstod i ny og levende form, og det forkastede og rustende stålet våknet til liv med organisk energi. I en by hvor kunstmuseet skuffer med importerte utstillinger gang på gang, er det avgjørende at en – per definisjon – kommersiell aktør som Galleri Opdahl byr på utstillinger på internasjonalt nivå. Stavanger har i løpet av det siste året blitt en ålreit plass for å se nyskapende og utprøvende kunst, men utstillinger som Miramichi viser hva som kan bli resultatet når en fjellstø kunstner blir invitert på besøk.

4 1

Sverre Koren Bjertnæs, Happiness of Henry Darger No 2, 2011 Foto: Dag Fosse

KODE SAMTID Ny presentasjon av samtidskunst fra museets egen samling KUNSTNERE Bjarne Melgaard Fabrice Hyber Frodo Mikkelsen Gardar Eide Einarsson Hamish Fulton Heidi Kennedy Skjerve Hilde Vemren Jan Groth Kjell Erik Killi Olsen Kjell Torriset Kjetil Kausland Laila Haugan Lotte Konow Lund Odd Nerdrum Per Teljer Sverre Koren Bjertnæs Terje Nicolaisen Thomas Pihl Tom S. Kosmo Tony Matelli Toril Johannessen

KODE 2 Rasmus Meyers allé 3 Åpent kl. 11–16 alle dager

01/2014

Yaniv Cohen foto

Knowit.no | design

X-ON IVO DIMCHEV Black Box Teater Ivo Dimchev har gjestet Black Box to ganger i år. Første gang var under vårens Oslo Internasjonale Teaterfestival (tidligere Marstrand). Da viste han forestillingene Som Faves, som var et særdeles vakkert portrett, og P-Project, hvor Dimchev tilbød publikum fem tusen kroner for å pule på scenen. Dessverre sa ingen seg villige til å gjennomføre akten. Det synes vi i NATT&DAG er rart, siden minst 80 prosent av publikummerne på Black Box kommer dit ene og alene fordi de har et hemmelig ønske om å bli revet ut av sin normale eksistens og ta del i en hemningsløs orgie. På tross av dette «mislykkede» forsøket på å frigjøre oss fra våre seksuelle hemninger, er Dimchev fremdeles en av de kuleste i klassen. Dette var noe han også beviste under scenekunstsamtalen som ble arrangert under festivalen. En av spørsmålsstillerne var veldig interessert i å vite hva Dimchevs kunst handlet om, hvorpå Dimchev gav det nå sagnomsuste svaret: «Kunsten min får snakke for seg selv. Jeg vil bare svare på personlige spørsmål». Det er mange grunner til å hylle Dimchev, men forestillingen som møtte mest åtgaum hos NATT&DAG, er høstens X-On, som utforsket hva som ville skjedd dersom vi tok museumskuratorer og kunstnere på ordet når de oppfordrer til interaksjon med kunsten.

1 1

COELACANTH ALAN LUCIEN ØYEN Den Norske Opera og Ballett Burde Osloprisen gå til en fem timers lang forestilling med et navn det er pokkers umulig å uttale? Ja, det burde den. Alan Lucien Øyens mastodont av en teaterforestilling, Coelacanth, som av ukjente grunner er oppkalt etter en dypvannsfisk, var et av årets definitive høydepunkt teaterwise. Teksten, som Øyen har skrevet sammen med Andrew Wale, er en av de bedre som er skrevet for norsk teater på en lang, lang stund. Coelacanth var en intelligent og upretensiøs metafortelling om tospannets søken etter en historie, deres skriveprosess og arbeidet med forestillingen. Heller enn å fungere som et påklistret svadaistisk grep, var refleksjonene omkring den noe glidende overgangen mellom virkelighet og fiksjon med på å avdekke hvor fint og samtidig problematisk det er å lage fortellinger av folks liv. Coelacanth var en perfekt kombinasjon av overfladiskhet og dybde, og fortjener derfor nominasjonen årets teaterforestilling.

2 1

carte blanche

TELL ME LOVE IS REAL – OBERZAN FESTIVAL ZACHARY OBERZAN Black Box Teater For rundt tre år siden inngikk teatersjefen ved Black Box, Jon Refsdal Moe, et veddemål med den New York-baserte skuespilleren/regissøren/one-man-band/show Zachary Oberzan; Hvem ville levere doktorgraden først? Moe ved universitetet i Oslo, eller Oberzan ved universitetet i Schmeckandorf? Moe leverte og disputerte nå i høst, og den tapende Oberzan var derfor tvunget til å ta turen til Black Box med Tell Me Love is Real. I tillegg viste Black Box Oberzans to filmer: Your Brother. Remember?, en dypt personlig film om Jean Claude Van Damme og Oberzans bror Gator, og Flooding with Love for the Kid, som Oberzan beskriver som sin «one man cinematic war». Black Boxs Oberzanfestival var definitivt en av høstens fineste begivenheter. Fikk du ikke med deg forestillingen, ryktes det at Oberzan vil dukke opp på Teaterhuset Avant Garden i Trondheim i vår.

3 1

DOBBELFORESTILLINGEN PITE | SHARIFI

GRIEGSALEN, GRIEGHALLEN 26. JANuAR kL 19.00 Billetter: 55 21 61 50 | post@revyogteater.no | billetservice.no carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx

Carte Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

01/2014

A THING OF BEAUTY ØYSTEIN JOHANSEN Black Box Teater I A Thing of Beauty ga wonderkid Øystein Johansen oss et portrett av voldtektsmannen, seriemorderen og kannibalen Jeffery Dahmer. Dahmers morderiske tendenser ble ikke avslørt før i 1992, men kunne spores tilbake til barndommen og hans noe makabre interesse for å samle på døde dyr som han møysommelig lemlestet og lagret på glass. I A Thing of Beauty lot Johansen publikum føle på hvordan det må ha vært for Dahmers ofre da de begynte å innse at denne hyggelige mannen som inviterte dem inn i huset sitt var mer enn skrudd. Og da Johansen AKA Dahmer med rolig stemme spurte publikum, som satt pent og pyntelig rundt den lille scenen, om han kunne ta et bilde, svarte alle som en «ja», selv om de visste

4 1

(fordi de i forkant av forestillingen hadde lest wikipediaartikkelen om Dahmer) at mannen som spurte dem var en gal morder som tok polaroidbilder av alle sine ofre. Øystein Johansen beviste med

A Thing of Beauty at han er en vanvittig god skuespiller, og en mester i å frike folk fullstendig ut. Det var en imponerende guffen stemning i salen, og det fortjener en nominasjon.

Denne kategorien presenteras i samarbeid med Frontlosjen. www.frontlosjen.com

Den listige lille reven Bergen nasjonale opera Grieghallen Regi og koreografi: Inbal Pinto og Avshalom Pollak Lenge før Ylvis: Den listige lille reven skreiv Leoš Janácek basert på ei teikneseriestripe i ei tsjekkisk avis. Operaen som handla om menneska, dyra og den store livssyklusen vi alle er ein del av hausta lovord frå kritikarane da den hadde si norgespremiere i Bergen i september. I dette dristige og rå eventyret for vaksne har Bergen Nasjonale Opera tøygd seg sjølv lengre, og lyktas med det. Utruleg flotte og leikande kostyme, snedig og eventyrleg scenografi og særs dyktige prestasjonar. Også samspelet mellom musikk, koreografi og scenografi er heilstøypt.

1 1

Mørketid Den Nationale Scene Regi: Petter Næss Det irske familiedramaet som gikk på Den Nationale Scene i januar og februar var ei gjennomført framsyning der alt klaffa. Mørketid er skrive av den engelske forfattaren Rebekka Lenkiewicz og regissert av Petter Næss, mellom anna kjent som regissør av store filmar som «Bare Bea». På scena stod Reny Marie Gaasand, Eirik del Barco Soleglad, Gerald Pettersen, Ellen Birgitte Winther, Thea Borring Lande, Ragnhild Hjorthøy og Frode Bjorøy, og publikum fekk komme tett inn på karakterane som ein følte at ein kjende etter dei to og ein halv timane framsyninga varte. Fleire store skodespelarprestasjonar og eit prakteksemplar av dyktig enseblespill. Vakker og allsidig scenografi; eit abstrakt titteskap som sprengjer sine eigne rammar. Eit rørande lyspunkt i mørketida.

2 1

De selektive Teaterterminalen Cornerteatret Regi: Mari Sofie Andreassen Frigruppa Teaterterminalen med kunstnarisk leiar Mari Sofie Andreassen har base i Bergen, og fleire av aktørane både på og av scena har bakgrunn frå Studentteatret Immaturus. Førestellinga fekk særs gode kritikkar frå media. Vårt Land skreiv mellom anna at «aktørene er strålende representanter for et tidstypisk politisk samtidsteater […]. De makter å få oss til å røpe vårt menneskesyn og brette ut vår moralske agenda». Det var ikkje akkurat ein enkel tematikk Andreassen hadde valt seg. Førestellinga stiller eksistensielle spørsmål om selektiv abort og sorteringssamfunnet – eit tema som både regissør og aktørar taklar med nyansar, overblikk og humor. Dette er vanskeleg tematikk, men eit utroleg godt samansett ensemble evnar å kome i hamn med ei god og tankevekkjande framsyning.

3 1

Far, far away Kristine Nilsen Oma Korskirken Regi og koreografi: Kristine Nilsen Oma Den bergensbaserte dansekunstnaren Kristine Nilsen Oma har lyktast i å få mannen i gata til å sjå samtidsdans, spesielt gjennom samarbeidet med Bergen bymisjon i Korskirken. Det høgst personlege verket om oppveksten med ein narkoman far har hausta lovord frå publikum, og blir omtala som gripande og ektefølt, nakent og ærleg. Nilsen Oma gir dei som er råka i rusdebatten eit ansikt. Samspelet mellom dansekunstnar og musikar Øyvind Hegg-Lunde er i seg sjølv nok til å bli rørt til tårar.

4 1

No rd i s k I n s t i t u t t for Scene o g Stu dio

01/2014

1537 – Dansketid Statsteatret/Rogaland Teater Regi: Yngve Sundvor www.statsteatret.no Vi setter pris på nasjonale foretak som legger sin elsk på Stavanger. Statsteatret sitt prosjekt «Norge 1066-2066» skal presentere fortellingen om Norge, fritt etter historiebøkene, i ti stykker over ti år. I april var de kommet til tredje del. Det betydde premiere i byen for tredje gang, denne gangen med det komiske kjærlighetsdramaet Dansketid.

1 1

Jeanne D’Arc Trøndelag Teater Regi: Kjersti Haugen Trøndelag Teater satte i høst opp Jean Anhuils Lerken, men da under navnet til dets hovedperson og heltinne, hærføreren Jeanne D’Arc. Begrunnelsen var helt enkelt populistisk orientert; tittelen Jeanne D’Arc trekker flere folk fordi folk vet hvem dama er. (Fun fact: Forestillingen ble spilt i et tidligere tukthus, som så ble kirke, som så ble lagmannsrett, som så ble teater). Der Nationaltheatrets forsøk på å aktualisere Jeanne D’Arc post 22/7 var et overveldende mislykket sammensurium av tematikker og «innovative» sceniske virkemidler, er Trøndelag Teaters Jeanne D’Arc et bevis på at det enkle noen ganger er det beste. Jeane D’Arc nomineres fordi det var en velspilt farse over Jeannes liv og levner, som brøt med den berømte fjerde veggen og lot revyhumoren infisere kroppene til intetanende tilskuere.

1 1

Arbeidstittel: Innsatt Folkenteatret Regi: Oddvard Kvaal Pedersen www.folkenteateret.com Folkenteatret leverer alltid, og etter en ulovlig lang sommerferie, spilte det lille ensemblet i november et tidsriktig og utfordrende stykke de selv har skapt. Folkenteatret stakk av med prisen for beste scenekunst i fjor, klarer de å gjenta bragden?

2 1

De Nære Ting Trøndelag Teater Manus: Tor Gunnar Heggem og ensemblet. Regi: Kristian Seltun  Også Trøndelag Teaters De Nære Ting nomineres fordi denne står som eksempel på at Trøndelagsregionen stadig arbeider mot å perfeksjonere folkelig teater. Jon Selthun, som nå er sjef for Trøndelag teater, men som tidligere var sjef for «alternativ scenen» Black Box, har endelig realisert drømmen om å lage musikalsk teater basert på duoen Kurt Forss og Reidar Bøe, bedre kjent som Radiofantomene. Det å ta utgangspunkt i to fyrer hvis musikk alle elsker er vågalt. Synes du slikt mot fortjener en pris, stem på De Nære Ting.

2 1

Bastardfestival Teaterhuset Avant Garde Festivaler er i vinden. Ikke bare fordi det er en grei måte å få penger fra staten, men fordi det er praktisk og gøy å se masse kunst sammen med masse folk i en avgrenset periode. Også er det alltids en mulighet for at festivalstemningen gjør at publikummere og kunstnere bryter ut i litt festivitas. Bastardfestivalen har vært nominert før, av den enkle grunn at festivalen samler et kaleidoskop av minneverdige teaterforestillinger. NATT&DAG ser ingen grunn til at nominasjonen ikke bør gjentas i 2013. Særlig fordi årets festival hadde mye bra på programmet, blant annet Manah Depauws «King Dom» og WORK IN PROGRESS av Morten Traavik. Så stem på Teaterhuset Avant Gardens Bastardfestival dersom du liker god scenekunst og festing.

3 1

01/2014

Teaterkonsert Beethoven Rogaland Teater Regi: Nikolaj Cederholm www.rogaland-teater.no Den første norskproduserte teaterkonserten har vært en publikumssuksess hele høsten, og er noe av det sterkeste vi har opplevd på en scene her i byen både musikalsk og visuelt i år. Teaterkonsert Beethoven nomineres for mot, kreativitet og en stor andel galskap.

3 1

6. februar Ă&#x2DC;stre

01/2014

ULTIMA Nordens største samtidsmusikkfestival Ultima har blitt tjueto år gammel, men er langt mer voksen, intellektuell og kvalitetsbevisst enn de fleste andre på samme alder. Festivalen har til gangs vist at det er en av de mest pålitelige institusjonene og premissleverandørene for underskogen av det som rører seg på siden av hitlistene. Til tross for at Ultima ved første øyekast kan fremstå som landets største mønstring for Prada-briller og tilsynelatende er den skreddersydde festivalen for snobbete arkitekter av den gamle skolen, har den noe kulturelitistiske profilen en folkelig og bred appell også. Bookingene er uredde innenfor alt fra klassisk, avant-garde, elektronisk musikk, pop, performance, dans og teater; alltid formidlet på en måte som inkluderer selv de som ikke visste at samtidsmusikk var noe som lå ens hjerte nært. Denne overgangen fra «spesielt interesserte» til «allemannseie» må direktør og kunstnerisk leder Lars Petter Hagen krediteres for. Ultima er noe for enhver smak, enten du vil ta et dypdykk i arven etter Arne Nordheim, eller er fascinert av Nils Bechs forunderlige tilnærming til pop.

1 1

BIFF www.biff.no Traveren Bergen Internasjonale Filmfestival vokser stadig. At festivalen nå er Norges største både i antall filmer og besøkende, har imidlertid ikke gått utover kvaliteten, noe årets program levner liten tvil om. Festivalen har kanskje aldri vært bedre. Det er ellers verdt å merke seg at blant årets vel 53.000 besøkende, var det 20.000 skoleungdommer, et resultat av en festivalledelse som aktivt har gått inn for å dra fremtidens festivalpublikummere fra klasserommene og inn i kinomørkets møte med verden der ute. Det bunnsolide dokumentarfilmprogrammet kunne sikkert båret festivalen alene. Men i tillegg kommer kortfilmer og spillefilmer fra land vi nesten hadde glemt eksisterte. BIFF er gode på møter uten rød løper eller høy stjernefaktor, og konsentrerer seg i stedet om det de er best på: å servere overdådige mengder kvalitetsfilm til helt vanlige folk. Skal vi se … var det ikke noe annet og? Jo, det holdt vi på å glemme, de er også verdens beste nachspiel-arrangører.

1 1

METEOR www.bit-teatergarasjen.no Hvis du ikke har hørt om Meteor, bør du vurdere å komme deg ut mer. Annet hvert år arrangeres Meteor parallelt med Oktoberdans i regi av BIT Teatergarasjen. Festivalen har fokus på samtidsteater, men rommer også dans, musikk og poesi samt seminarer og workshops. Festivalen har med god grunn opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse og har også lyktes med å eksponere norske utøvere for et internasjonalt publikum. I år sammenfalt festivalen med BITs 30-årsjubileum, og vi benytter anledningen til å minne om at uten dette fyrtårnet av en teaterinstitusjon, hadde byen mistet sitt internasjonale alibi innenfor den alternative danse- og teaterscenen for lengst. BIT samproduserer og presenterer norsk og internasjonal scenekunst på høyt nivå, og med Meteor får vi en ettertrykkelig påminnelse om dette. I år stod som vanlig høydepunktene i kø: Vi kan blant annet nevne Verk produksjoners Stalker, Verdensteaterets Lab og selvsagt Tore Vagn Lid og Transiteaterets Judasevangeliet. Vi bøyer oss i meteorstøvet.

2 1

GUT FEELINGS Gut Feelings ble startet i fjor, og ble samme år nominert til Årets Lokalfestival etter to vellykkede grasrotnivå-festivaler på Revolver og Parkteatret. Det er med en viss selvbevisst fryd NATT&DAG kan briske seg med at den flåsete festivalfremsyntheten «vi har en gut feeling på at 2013 vil bli et enda bedre år» fra fjorårets nominasjonstekst har gut i oppfyllelse. Også i 2013 har Gut Feelings klart å blande sjarme (selvheklede festivalbånd!) og profesjonalitet; stort engasjement for lokalmiljøet; gode, relevante og overraskende bookinger og snille, rimelige priser på en måte som gjør at de for alvor har markert seg som en stabil og viktig aktør i festival-Oslo. Alt tilsier at vi kan ha en gut feeling for 2014 også.

2 1

BOREALIS www.borealisfestival.no Samtidsmusikk er et ord som får mange til å grøsse, står det å lese i en anmeldelse på Borealis’ egne nettsider. Jaja, sånn er livet, men det finnes også forbausende mange der ute som trosser advarslene og finner veien til denne cocktailen av en samtidsfestival. Og Borealis har det med å åpne opp nye verdener for den som virkelig er åpen for å … lytte. Festivalen klarer det vanskelige kunststykket å kombinere upretensiøs med overskridende, og i 2013 tok de like godt for seg vår tids største tabu: Døden. Tema var altså The End, og vi ble lovet apokalyptiske verk inspirert av alderdom, foreldelse og forråtnelse. Det føles nesten befriende. For lite passer vel bedre enn et lydbilde av forråtnelse ispedd et svakt håp om en ny oppstandelse når vi sleper oss lutryggete ut av den nitriste måneden mars. Borealis holdt selvsagt ord og tok sitt publikum med til kapeller, sykehus og avfallsstasjoner; dit vi og det vi omgir oss med går for å dø. Borealis er kjent for sine utradisjonelle valg av venues, men 2013-utgaven tok det hele et skritt videre. Støymesteren Lasse Marhaug tok for eksempel bestillingsverket Søppelmusikk inn på avfallsstasjonen i Rådalen. På Haukeland sykehus kunne et eksklusivt publikum på fire personer om gangen oppleve hvordan lyd høres ut når den absorberes i stedet for å reflekteres i et ekkofritt rom. Deilig klaustrofobisk. Vi trenger festivaler som dette for ikke å gro fast i tilværelsens uutholdelige forutsigbarhet.

3 1 OSLO PSYCH FEST Én ting er sikkert: Det arrangeres IKKE for få festivaler i Norge. Hvert år får tusenvis av festivaler masse spenn for å sette Oslo Ess og/eller Datarock på plakaten i en eller annen obskur bygd. Det er en uting, både kulturelt og økonomisk. Da er det godt med nye tilskudd som Oslo Psych Fest: Et DIY-prosjekt som fikk lurt band som Disappears, Wolf People, Los Plantronics og chilenske Holydrug Couple ned i kjelleren på Revolver første helgen i desember. Norge har altså fått sin første festival for psykedelisk rock, etter modell av veletablerte Austin Psych Fest. Vi håper revolvermennene ikke ble slått personlig konkurs og gleder oss til en enda bedre Psych Fest neste desember!

3 1

01/2014

RIVNINGSFEST K-LAB Kulturlaboratoriet K-Lab var et forfriskende alternativ til alt snobberiet i Stavanger. En gammel revningstruet fabrikk, med øvingsrom, atelier, bar og scene, kom til live. Kort fortalt: en liten stund hadde Stavanger sitt eget Blitz. Også de som opptrådde der da! Morten H B (resident), Nite Site, Midchill. Klasse. Men 21. juni var det slutt. Det er nesten en umulig oppgave å oppdrive noe konkret informasjon om arrangementet, hverken fra arrangører, deltakere eller på nett, men alle som var der husker. Inni seg. For alltid.

1 1

VERSUS En tennismatch der alt er lov. Slik beskrev kunstnerne Rashid Akim og Ståle Gerhardsen utstillingen Versus. Over en lengre periode sendte gutta illustrasjoner frem og tilbake til hverandre, før de endelig bestemte seg for å stille ut alt sammen og koke opp en skikkelig fest for anledningen. I Trondheim gikk det hele ned på Bakklandet Sløyd, akkompagnert av musikk signert DJ Juri Gargarin og hjemmebrygga øl signert Gerhardsen. En inkluderende affære, både for publikum som kom for kunsten og for publikum som kom for hygge, brygg og god musikk.

1 1

SCREEN CITY Moving image festival Hvordan opplever vi byen vår? Hvordan erkjenner vi den? Stavanger har, som alle andre byer, godt av å bli sett på nytt. Dette er Screen City sin kongstanke. Åpningen var av det spektakulære slaget. Kunstnergruppen Bordos Artwork, som driver med architectual mapping, projiserte 3D-animasjoner på ulike fasader, blant annet Domkirken. Den timelange forvandlingen av kirken markerte åpningen på kunstfestivalen, der video, animasjon og andre levende bildesjangere ble vist på ulike steder i byens uterom. Blant annet ble en rekke videokunstverk vist i vinduene i tomme lokaler i Pedersgata på kveldstid. Takk for nye perspektiver!

2 1

POPLUDIUM – EN MUSIKALSK UNNTAKSTILSTAND Sa du konsert i fem dager? Da debatten om kulturbyen Trondheim stod på som verst, arrangerte Trondheim Voices «Popludium – en musikalsk unntakstilstand» i Postgården. Konvensjonelle tanker om konsertscenen ble visket ut, og i fem dager til ende sang og danset utøverne mens publikum ankom, gikk og deltok som de selv ønsket. Arrangementet var et kroneksempel på at aktører i Trondheim våger å utfordre etablerte kulturuttrykk og ble kronet med seks øyne på terningen i Adresseavisen. Dessuten var begivenheten et ypperlig eksempel på at Postgården har et uutnyttet potensiale som kulturell arena.

2 1

SVARTLAMODAGEN Der hvor fjorårsvinneren Eat The Rich sørger for at vi blir kjent med festkulturen på Svartlamon, sørger denne dagen for at vi kommer tettere inn på kulturen i en bredere forstand. Under Svartlamodagen var pønkere, hippier og andre alternative fjes samlet for et arrangement myntet på både store og små, med kurs, marked, bar, lotteri, basseturnering og så videre. Selv om mange trondheimere er kjent med Svartlamon fra før av, er dette en dag som minsker terskelen for å besøke strøket.

3 1

XPLOSIF HIPHOPFESTIVAL Xplosif ble arrangert for første gang i august 2004 på Kjerringholmen i Stavanger. I løpet av det siste tiåret har Xplosif blitt den desidert største hiphop-arrangøren i Rogaland, og har i tillegg til å arrangere selve festivalen, stått bak utallige enkeltkonserter, workshops, battles og andre arrangementer. Årets festival, den tiende i rekken, ga festivalen ytterligere et løft og viste god balanse i presentasjonen. Det var litt for alle (blant annet gratis konserter på utescener), i tillegg til et finere utvalg for the accustomed. Glemte vi noe? Her er en påminning: Havoc (Mobb Deep), Equicez, Rodney P, DJ Skitz, Yoguttene og Lars Vaular.

3 1

01/2014

FESTIVALDESIGN · RUNE MORTENSEN OG FRODE SKAREN

FESTIVALSESONGEN STARTER I FEBRUAR

HAR DU SIKRET DEG FESTIVALPASS TIL BYLARM? PASSET KJØPER DU PÅ BILLETTSERVICE.NO ABIDAZ (SE) ALL WE ARE (NO) ANDRÉ BRATTEN (NO) ANGELICA’S ELEGY (NO) ARIF (NO) ARSHAD MAIMOUNI (NO) AURORA AKSNES (NO) AWAY (NO) BABY IN VAIN (DK) BEASTMILK (FI) CARNIVAL KIDS (NO) CHARLOTTE QVALE (NO) COMET KID (NO) DANIEL KVAMMEN (NO) DANNY MAROC (NO) DEATH BY UNGA BUNGA (NO) DEATHCRUSH (NO) DISA (ICL) ELSA & EMILIE (NO) EMILIE NICOLAS (NO)

ERLEND ØYE & HJALMAR (NO/ICL) FARAO (NO) FIRST AID KIT (SE) FOLKE (NO) FRK. FRYD (NO) GIRL ARMY (NO) HANNE KOLSTØ (NO) HJERTESLAG (NO) IAMPSYCIENCEFICTION (NO) INE HOEM (NO) JAAKKO EINO KALEVI (FIN) JENNY WILSON (SE) KAJA GUNNUFSEN (NO) KATE BOY (SE) KILL J (DK) KLISH (NO) KONSFORRADARE (SE) LEMAITRE (NO) LINKOBAN (DK) LITTLE CHILDREN (SE)

LOVELOVELOVE (NO) LOWER (DK) LOWING (SE) LUST FOR YOUTH (SE/DK) MAN TEAR (SE) NAOMI PILGRIM (SE) OH! (NO) ONKLP & DE FJERNE SLEKTINGENE (NO) OSKAR LINNROS (SE) PANDA DA PANDA (SE) PIXEL (NO) PROVIANT AUDIO (NO) RUMBLE IN RHODOS (NO) SAMSAYA (NO) SASSYBEAT (NO) SATELLITE STORIES (FI) SEA CHANGE (NO) SEINABO SEY (SE) SHINE 2009 (FI) SHY FOR SHORE (NO)

SIBILLE ATTAR (SE) SIDE EFFECTS (SE) SIGURD JULIUS (NO) SIN COS TAN (FI) SISY EY (ICL) THE SOUTH (NO) SUMIE (SE) TARAGANA PYJARAMA (DK) TEAM ME (NO) THE WOLVES (NO) TIGER BELL (SE) TORKELSEN (NO) TOVE LO (SE) TREMORO TARANTURA (NO) TRULS (NO) TUSSILAGO (SE) VILDE TUV (NO) WHEN SAINTS GO MACHINE (DK) YOGUTTENE (NO) ZHALA (SE)

MANGE FLERE ARTISTER BLIR LANSERT DE NESTE UKENE! FØLG OSS PÅ WWW.FACEBOOK.NO/BYLARM

Foto: Erik Five Gunnerud

1001 HJEM LARS VAULAR Fra den spede, Steez-dyppede starten i duoen Tiern & Lars har Vaular vokst til en folkekjær og innovativ artist, og har hanket inn alt fra Dialektprisen til Spellemann i hiphop-klassen (som nå, i et Spellemann-typisk bakstreversk grep, er blitt til klassen «urban». Vaular er nominert i den òg.). Det er en prestasjon å sjonglere rollene som landeplagende hit-maskin med kompromissløs kvalitet, men Vaular klarer det, og spesielt på årets utgivelse 1001 Hjem, som ble sluppet stykkevis og delt via artistens egne hjemmeside, blander han det ambisiøse med det lettfattelige. Vekselsvis outsiderens og enkeltindividets talsmann som ser ti sider av samme sak, før han på enkelt vis virrer seg inn i det barnlige og nynnevennlige på «Nonsens». 1001 hjem viser frem mange enkeltskjebner, men kanskje viktigere: mange sider av allerede allsidige Lars Vaular. Daniel Ramberg

ROSSO KING MIDAS Hvis vi skulle laget vår egen versjon av Tigerstaden ville vi byttet ut Carina Dahl og Linni Meister og de andre to, og heller fulgt Ando Woltmann og resten av King Midas på deres reise i storbyjungelen. Location i de fleste episodene ville vært Robinet, og handlingen ville i stor grad basert seg på dype samtaler preget av angstmarinerte sinn og inntak av et utall enheter rødvin, snitt og fernet. Førstesporet «A Ship Glides Through The Night» setter stemningen og gjør det nesten umulig å ikke høre resten av plata. Ring 2-kongene King Midas’ plater representerer alltid et motstykke til tidens strømninger, og du kan nesten lese samtiden ut fra den aktuelle utgivelsen. Det vitner om en musikalsk virtuositet som med stor presisjon maler ut ulike lag menneskelig grums. Malin Kulseth

NO HAUST

FJORDKLODEN FJORDEN BABY! Med sin tredje og hittil aller beste plate beveger bandet seg enda lenger inn i sitt eget univers av vekselvis smakfulle og smakløse popreferanser, og smått geniale tekster om drabantbynostalgi og destruktive kjærlighetsforhold. Frontfigur Sturle Kvilekval er i storform og tar oss med på en reise der noen vil føle seg hjemme og andre vil føle seg helt forkomne. Man trenger ikke ha én favorittlåt på denne plata, med mindre man har dårlig tid og bare kan høre en låt (da anbefales «Nattåpent»), men som helhet er plata nesten perfekt. Vi bryr oss ikke nevneverdig om Spellemannprisen, men når til og med VG mener at Fjorden Baby! har gitt ut årets plate, er det både en skam og for gale at Spellemannkomitéen har greid å overse denne. Anyways, RIP Spellemann, vi stikker til Fjordkloden. Malin Kulseth

1 1

FY FAEN så kjipt det er med den blandingen av løv og skitt som sauser seg sammen med regnpytter og surklevann når man med tunge steg og store sko skal manøvrere seg gjennom Norsk Høstmørke™. Haust er litt som den blandingen – bare med positivt fortegn. Nekropunkbandets tredjeskive NO blander punk-, metal- og hardcore-tendensene sammen til en vellykket egenart, båret frem av den Smeagolsnerrende vokalen til hvitmannsafro-frontmann Vebjørn Guttormsgaard Møllberg, hvis karakteristiske rullende rrrrrrer er dynamoen i det buldrende tannhjulet som er Haust. Det er ikke kooooselig med Haust eller NO – som dyrker et nihilistisk avmot – men det er et velrettet, strukturert sinne som munner ut i en halv time misantropimusikk som det gjør godt å senke seg ned i. Daniel Ramberg

3 1

2 1

4 1

01/2014

TODD TERJE Selv om arrangørene av Todd Terjes konsert på Sukkerbiten tilsynelatende forholdt seg til noen ukonvensjonelle ideer om hvordan man skal rette seg etter utesteders de facto kapasitet, og ikke sprenge den med tohundre prosent, kvalifiserer ikke dette til århundrets fiasko. Snarere tvert i mot. Konserten er langt unna et parentes i vårt kollektive festivalminne fra året som gikk, kanskje nettopp fordi det var en bittersøt kombinasjon av totalt mørke og verdens morsomste konsert. Alle som har vært på den legendariske hjemmealene-festen hvor ALT gikk til helvete, vet hvordan det som der og da kanskje var overtramp mot intimgrensene, i retrospekt føles ut som the time of your life. Om ikke annet fikk den mest kyndige DJ’en vi har her til lands bryne seg på hvordan man forvandler ekstremt usaklige premisser om til noe som ligner pur magi. Dermed er Todd Terje ikke bare festivalårets Oddvar Brå, men også en tastemaker av rang man gladelig utstår føtter i ansiktet og øl på skjorta for å få oppleve live. Karima Furuseth

1 1

ARIF Han er fin å se på, han er god å høre på og han er sikkert god å ta på også. Hvertfall på håret. Vi har hørt at noen piker ble skuffet over at han hadde fått seg fletter på slippkonserten sin nå nylig, men live skuffer han ikke og han er en artist som tar publikum på alvor. Han spilte for oss på Osloprisen i fjor, og ble en umiddelbar favoritt for mange. Helt nylig gjorde han en mer enn anstendig figur på sin egen stjernespekkede slippfest på Parkteatret. Selv med Karpe Diem og Truls som gjester var det ingen som tok Arif sin shine. Til det leverer han låtene sine med altfor mye smittende energi og får alle i publikum til å føle seg som gale bitches. Malin Kulseth

2 1

DARK TIMES Dark Times er blitt karakterisert som «et Ramones i bakrus» (som egentlig – i Ramones-sammenheng – må ansees som en kompliment) i en famøs musikkanmeldelse som resulterte i både kommentarfeltstorm og innlegg i Morgenbladet. Likevel, bandets hissige og tunge punkrock er så langt fra den bakrus-sedate kommentariatføden man kan komme. Med kun noen få EP-utgivelser bak seg – samt den fantastisk feilslåtte anmeldelsen – er det imponerende hvor mye trioen får ut av låtmaterialet på scenen. Potent punk med fresk vokal blandet med tung bass og en core så hard som Werther’s Original-drops gir en liveopplevelse som er røff og upolert, gimmick-løs og befriende upretensiøst; Dark Times fokuserer mindre på å spille bra, og mer på å være bra. Daniel Ramberg

3 1

01/2014

ALEXANDER VON MEHREN Tenk deg: Besnærende «bibliotekmusikk» med innslag av fransk chambre pop og italiensk filmscore; prunkløs og hjemmeavlet omgang med NATT&DAG-helter som High Llamas og Stereolab, alt sammen orkestrert i et på samme tid yndig og storslagent lydbilde. Hva mer kan du forlange? Dette er Hopgutten og lingvisten Alexander Von Mehren. Og alt dette klarer han attpåtil – med hjelp av blant annet Chris Holm og Nathalie Nordnes – å gjenskape live. Bravo!

1 1

VILDE TUV Utelukkende utstyrt med sin egen stemme, gitar og en basstromme, er Vilde Tuv blitt sitt eget band, noe som også har skapt et særegent live-uttrykk. Det er som om Kings of Convenience sitt gamle mantra «quiet is the new loud» er tilbake. For når Tuvs spinkle vokal føyer seg sammen med den mørke og stumpe bassen, er det ikke til å unngå at man fengsles. Hver gang. Tuvs beskjedne og stillfarne vesen – i naken live-taping – gjør dessuten at tekstene trer enda tydeligere frem. Og de er dritbra.

2 1

JORDEN RUNDT FRA 10. 950,FRIVILLIG ARBEID HJERTESLAG Frontet av en karismatisk vokalist som vet hva han driver med på en scene, er pønkerne i Hjerteslag å regne som et av Bergens mest fremadstormende band. Det kan minne en hel del om svensk åttitalspønk á la Broder Daniel, men de flørter også med klassisk britisk nittitallspop. Robbie Lie Eideviks rispende stemme røsker tak i sjelens irrganger, mens de andre medlemmene skaper en vegg av støyete lyd – men alltid trygt forankret i poprøttene. I live-sammenheng er de et fascinerende, om enn noe uferdig stykke, som – på sikt – kanskje kan forvalte noe av arven fra John Olav Nilsen & Gjengen.

3 1

WORKING HOLIDAY RUNDREISER OPPLEVELSESTURER

Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter FJORDEN BABY! Siden debuten i 2009 har Loddefjords eget alternative skrangleorkester sakte, men sikkert fått en solid posisjon i norsk rock (selv om Spellemannkomiteen vil det annerledes). Fjorden Baby! leverte fjorårets kanskje beste norske album med Fjordkloden, en moden tredjeplate som varsler at bandet fremdeles har sine beste ting foran seg. De svetteste dansegulvrytmene er nå tonet ned til fordel for mer analoge foregangsfigurer, som forgangne tiders psykedelia og postrock. Men live er synthen til Nam fremdeles det bærende elementet, og vokalist Sturle Kvilekvals maniske sceneopptreden er fremdeles Norges beste Ian Brown-emulering.

4 1

23 31 61 00

WWW.STATRAVEL.NO 01/2014

HOLD FAST Hold Fast har vært det synligste bandet på stavangerscenen i år. De har vist en glimrende evne til å generere buzz rundt konsertene sine, som resulterte i en superenergisk og stappfull lanseringskonsert på Martinique. At de fikk spille support for selveste Suicidal Tendencies på Rockefeller, var fullt fortjent. Ellers har gutta spilt en haug med konserter Norge rundt, i de skitneste undergrunnsvenuene i Europa og gitt ut en solid EP. Alt i alt et fantastisk utgangspunkt for å satse videre i 2014. En Hold Fast-konsert er alltid en høyoktanaffære med mange svette mennesker – for uansett hvor de spiller eller hvem som ser på, tar bandet ansvar for å virkelig å involvere publikum. Upretensiøst og dedikert som vi liker det. Up the punks!

1 1

BARREN WOMB Det er lite som tilsier at et tomannsorkester bestående av en trommeslager og en gitarist kan sparke så hardt som Barren Womb. Men på Trondheim Calling serverte de en fandenivoldsk og deilig energisk konsert uten sidestykke i Supa-kjelleren. Som vi sa etter konserten den gangen: «I løpet av en halvtimes langt eldorado dyttes vi fra seige gitarpartier og sludgeaktige trommer til høyintensiv og beinknusende skråling, og jeg synes det er passe halvsjukt når jeg innser at et hardcoreband ikke trenger mer enn to medlemmer for å være akkurat som det skal være». La det være klart: Vi står ved den uttalelsen fremdeles.

1 1

TØNES Omsider kom suksessen. Med fjorårets skive Sån av Salve har Frank Tønnesen fortsatt å gjøre det han alltid har gjort – nemlig å spille jævlig bra konserter. Når du har holdt på så lenge som Frank, har du aldri en dårlig dag. Opptredenene i Stavanger konserthus har for alvor vist hvor dyktig han er både som sanger og formidler, og med et rutinert band er pakka komplett. Fullt forståelig har mannen blitt omtalt som et musikalsk tekstgeni, og enten det er som humorist eller inderlig sanger, klarer Tønnesen å gripe publikum og holde fast. Sokndølen har ikke bygga en karriere på ambisiøs bransjesmisking og forretningsplaner i tre kopier, og den naturlige stein-for-stein-utviklinga har resultert i en fjellstø og finslipt konsertpakke få matcher.

1 2

JOHNDOE Det ble utsolgt kjappere enn man kunne si «Rastløs Rock’n’Roll» da Johndoe proklamerte scenecomeback to dager på rad på Blæst i september, og Blæst var duggvått av svette og dedikasjon etterpå. Allsangfaktoren var høy, og Johndoe er som et høyoktanmaskineri som alltid kjører på i femte gir. Etter Blæst-konsertene kjenner man også litt ekstra på tomrommet et Johndoe-hiatus har etterlatt seg i norskspråklig rock. Derfor: vi håper på stadig gjentakelse!

2 1

Foto: Erik Furulund

DRINK YOUR POISON At Drink Your Poison og Hold Fast har gjort flere opptredener sammen er lett å forstå. Ikke bare er DYPtrommis Espen Håland også vokalist i Hold Fast, men uttrykk og opptreden er heller ikke milevis unna hverandre. Gutta kjører en kul stil, og har bra referanser. Ikke minst mistenker vi at de har hørt mye på The Bronx da de laget Last Man Standing. Drink Your Poison fyller et sjangertomrom i distriktet, og har potensiale til å bli den neste store Rogalands-hypen. Vi gleder oss stort til å se hva de finner på i 2014, og NATT&DAG har troa på den gjengen her.

3 1

IDA JENSHUS Slik kan en Jenshus-konsert forløpe: Etter et støy-preludium, innledes den smekre «Not for love anymore». Allerede her oppviser bandet den sensibiliteten som karakteriserer deres uanstrengte omgang med countryrocksjangeren. Det følsomme, det utemmede og det drivende avløser hverandre – ikke minst i konsertens høydepunkt: mektige «Only Human». Den starter spartansk, nesten a capella, bygger opp et mektig klimaks med en vegg av stakkato-gitar, før det hele tas ned igjen. Også var det denne stemmen, da! Jenshus er så feiret for sin låtskriverkunst at man nesten har glemt at bare stemmen hadde vært nok å bygge en karriere på. Legg til gitarsoloene til medlåtskriver Alexander Pettersen, og vi kan slå fast at autoriteten til denne gjengen er etablert.

1 3

01/2014

STAER Å se Staer spille live er en intens affære. Vi ble blåst avgårde, akkurat som de andre som har hatt muligheten til å se trioen opptre. Etter å ha livedebutert med Noxagt i 2010, har bandet rukket å spille en voldsom mengde konserter i over 25 land. I løpet av de to siste årene har det naturligvis blitt en bråte opptredener på mindre venues i Øst-Europa, akkurat som det bør være for et undergrunnsband i utvikling. I tillegg til intens turnering har Staer rukket å gi ut den Jørgen Træen-produserte andreskiva Daughters. Vinylen kom ut på anerkjente Gaffer, og stod for en imponerende videreutvikling. Vi har tro på at trioen kommer til å fortsette å levere kraftfull og ekstrem musikk også i 2014, og anbefaler alle som er keen på avant-rock og power-noise sjekke ut et av Norges aller beste liveband.

1 4

01/2014

girls sesOng 3 Lena Dunham så et stort hull mellom kvinneportretteringene i Sex and the City og Gossip Girl, og da hun satte ut for å bringe Girls til skjermen, var det fundert på et ønske om å fylle dette hullet. Med seg på laget fikk hun ingen ringere enn Judd Apatow, den ukronede kongen av den moderne mainstream-komedien, som produsent. Dunham skriver, regisserer, produserer og spiller selv hovedrollen som Hannah i serien, som tar for seg fire amerikanske middelklassejenter i tjueårene som etter beste evne forsøker å få orden på livene sine. Girls presenterer romantiske relasjoner som er hakket mer nyanserte enn hva man er vant med å se mellom 20-åringer på TV, og krydrer med imponerende oppriktige skildringer av sex slik sex gjerne fortoner seg sett utenfra; klønete og kleint. Det har nærmest blitt kastet statuetter og priser etter Girls, som har premiere på sin etterlengtede tredje sesong 13. januar. sesong 3 har premiere 13. januar sesong 1-2 tilgjengelig nå

true detective «This is a world where nothing is solved.» De beste filmskuespillerne fortsetter å strømme fra kinolerretet til flatskjermen i stua. I krimdramaet True Detective har Matthew McConaughey og Woody Harrelson hovedrollene som henholdsvis Rust Cohle og Martin Hart, politimenn som hentes inn til avhør for å nøste opp i en bisarr, ritualistisk mordsak de hadde i 1995, som etter sigende ble løst. Historien om den 17 år lange jakten på en seriemorder fortelles vekselvis i nåtidsintervjuer med etterforskerne Cohle og Hart og i tilbakeblikk til den gang da, og det blir gradvis uklart hvem som egentlig har hevd på sannheten. True Detective er planlagt å bli en antologiserie med nye karakterer hver sesong, á la American Horror Story. Denne åtte episoder lange første sesongen er skapt og ført i pennen av Nic Pizzolatto, som tidligere har skrevet episoder av The Killing, den amerikanske nyinnspillingen av Forbrytelsen. Premiere 13. januar

lOOking En trio av homofile menn i 30-åra utforsker de ofte overveldende mulighetene en har som moderne homo/samtidshomo: Patrick (Jonathan Groff fra Glee) er en spilldesigner som vil tilbake i singelgamet i kjølvannet av eksens annonserte forlovelse; kunstnerspiren Augustin begynner å betvile monogami som idé mens han etablerer seg med kjæresten; og den eldste av dem, Dom, er i ferd med å møte 40-åra som erfaren kelner med mildt sagt uforløst potensiale innen karriere og kjærlighetsliv. Historiene deres flettes sammen idet de søker etter lykke og intimitet i San Fransisco, hvor en progressiv, uforutsigbar og seksuelt åpen kultur råder. Serieskaper og nykommer Michael Lannan utviklet serien basert på sin egen kortfilm Lorimer. Alle de åtte episodene som utgjør første sesong, er regissert av Andrew Haigh, som skrev og regisserte det prisbelønte, romantiske dramaet Weekend fra 2011. Premiere 20. januar

Besøk hBOnOrdic.cOm. 79,- krOner i måneden, ingen Bindingstid.

hbonordic.com

01/2014

EVENTYRLAND Regi: Arild Østin Ommundsen Skuespillere: Silje Salomonsen, Tomas Alf Larsen, Fredrik S. Hana, Ole Romsdal Eventyrland stikker seg ut i den norske filmfloraen med sin søkende, impresjonistiske stil og vilje til å la det audiovisuelle spille førstefiolin, sammen med Silje Salomonsens uttrykksfulle ansikt og troverdige innlevelse. Det konvensjonelle plottet og de karikerte birollene kommer heldigvis i skyggen av selve filmskapingen her. Og vi snakker åpenbart om en som kan sitt håndverk, for regissør Arild Østin Ommundsen er selv kreditert som både manusforfatter, fotograf, klipper og produksjonsdesigner. I seg selv en bragd i en bransje der mange sliter med å sette et personlig avtrykk på filmene som lages. Eventyrland kommer fra hjertet, ikke «bare» fra kaffemøter med søknadsskriving, idémyldring og tankekart – og det merkes.

2 1

PORNOPUNG Regi: Johan Kaos Skuespillere: Ole Christoffer Ertvaag, Herbert Nordrum, Anders Rydning, Gitte Witt, Ingar Helge Gimle Pornopung er en bragd av en film, både på bakgrunn av dens kronglete tilblivelse, filmen selv og det nådeløse etterspillet. Fra den unge filmskaperen Johan Kaos får vi en pulserende dramakomedie som i likhet med Mads Larsens roman våger å stå med en fot i det latterlige og en annen i det hjerteskjærende – og lykkes med det. At Pornopung skulle bli en film som dveler mer ved mannekroppen enn ved kvinnekroppen, var vel de færreste forberedt på, men det er bare å applaudere sommerens innslag av svingende slo mo-penis. Samtidig bør en ha i bakhodet at dette prakteksemplaret (filmen, altså) har nådd oss på tross av, ikke på grunn av NFI. Etter drøssevis med søknadsavslag skred unggutta i Feil Film selv til verket og hjertebarnproduserte filmen via crowd-funding og brødsmulesanking, og det som i norsk filmsammenheng er en publikumssuksess risikerer nå konkurs-by-datoglipp med vennlig hilsen byråkratiet i samme institusjon. Om en ser bort fra de 65 000 kinobesøkende, er Pornopung den norske filmen ingen vil ha.

1 1

EN SOM DEG Regi: Eirik Svensson Skuespillere: Espen Klouman Høiner, Pamela Tola, Pihla Viitala, Mattis Herman Nyquist, Audun Hjort, Laura Birn Stilsikker sjangerøvelse med formsans og uttalt interesse for å la filmfotografiets språk tangere innholdet. Godt drevet frem av et henvendt og sammensveiset lag med skuespillere (norsk dialog som «sitter» og ikke kjennes forsert. Hurra!). Pluss også for tematikken som er dagsaktuell og med åpenbar interesse for unge voksne som oss: Den globaliseringsrelaterte – tilgi det tørre ordvalget – opplevelsen av rotløs ensomhet både på vei mot og på vei fra et annet menneske. Parforhold som det eneste egentlige middelet mot ensomhet, men også ensomhet som en forstyrrende del av tosomheten. Finske Kajsas og to norske menns liv løst og usikkert flettet sammen via forelskelse, flukt og fornektelse i et filmspråk som helt bokstavelig passer inn under genrebegrepet «poetisk realisme». En som deg er vakker å se på, er tuftet på solid regiarbeid og er dyktig spilt av hovedrolleinnehaverne med Pamela Tola i en særstilling. Ros også til Mattis Herman Nyquist som alltid vet å levere linjene sine og en fortjent honnør til nykommer/amatør Audun Hjort.

3 1

Banshee - sesOng 2 Alan Ball, TV-drama-trollmannen som skapte Six Feet Under og True Blood, takket for seg etter fem sesonger av sistnevnte for å begynne å jobbe med Banshee. Første sesong introduserte oss for mestertyven Lucas Hood (Anthony Starr), som slipper ut av fengsel etter femten år og bevitner drapet på en nyansatt sheriff som ikke har begynt i jobben. Hood begår et lite identitetstyveri og blir lovens mann i amish-bygda Banshee, hvor voldshandlinger er vanligere enn sokker på føttene. Han innfører sin særegne versjon av lov og rett mens han gjør sitt beste for å holde den lokale sjefsskurken Kai Proctor (Ulrich Thomsen) i sjakk og skjule seg for Mr. Rabbit (Ben Cross), en ukrainsk galning som bærer en hel del nag. Banshee er en mørk fantasi for fans av fartsfylt actiondrama befolket av over-the-top-karakterer. Sex og vold er hovedingredienser i smart og forførende historiefortelling, og sesong to bringer mer av alt for nåværende og fremtidige «fanshees». sesong 2 har premiere 11. januar sesong 1 tilgjengelig nå.

Black sails Hadde det ikke vært moro om Michael Bay produserte et episk eventyrdrama om pirater? Ja, og om det ble satt til et par tiår før handlingen i romanen Treasure Island? La oss si at serieskaperen var en ringrev med noe steinbra på CV-en – la oss for diskusjonens skyld si Jericho – og om en Game of Thrones-regissør á la Neil Marshalls kaliber ble med på laget (man kan jo drømme) … hadde ikke det vært noe? Åpenbart var vi flere som tenkte dette, for nå er Black Sails her. Toby Stephens spiller kaptein Flint, den mest fryktede av piratkapteinene som kontrollerer den lovløse New Providence Island. Når den britiske flåten kommer for å plante flagget, allierer kaptein Flint seg med Eleanor, datteren til den lokale forbryterlederen, for å jakte på storskatten og sikre overlevelse. Misunnelige kapteinkolleger, Eleanors ambisiøse far og den nylig rekrutterte jyplingen John Silver stikker imidlertid stadig kjepper i hjulene for dem. Premiere 26. januar

herBlOck: the Black & the White Denne drøyt halvannen time lange dokumentaren er et inderlig portrett av den kanskje største politiske serietegneren i amerikansk historie. Herbert Blocks karriere hos The Washington Post varte i femtifem år. På den tiden fikk han tre Pulitzer-priser i labben, Presidentens frihetsmedalje rundt halsen og ikke minst spilte «Herblock» en sentral rolle i Nixons avgang. Blocks tegninger holdt Washington-politikere på tå hev gjennom tretten presidenter. Han var en moralsk stemme for amerikanere i avgjørende øyeblikk eller perioder, som Den store depresjonen, andre verdenskrig, Vietnam, Watergate og Lewinsky-skandalen. Kolleger, venner og tilhengere forteller om Blocks liv og hans uvurderlige bidrag til amerikansk satire. Blant stemmene er Jon Stewart, NBC-anker Tom Brokaw, samt Bob Woodward og Carl Bernstein (Watergate-journalistene portrettert av Robert Redford og Dustin Hoffman i All the President’s Men). Den innbydende dokumentaren Herblock: The Black & The White er regissert av mange ganger Emmy-belønte Michael Stevens. Premiere 28. januar

Besøk hBOnOrdic.cOm. 79,- krOner i måneden, ingen Bindingstid.

hbonordic.com

01/2014

FUGLETRIBUNALET AV AGNES RAVATN (F. 1983) I Fugletribunalet møter vi Allis, en tidligere rikskjendis/tv-dame som stikker av fra rampelyset og en trasig utroskapsskandale for å jobbe som gartner og hushjelp hos en eldre, litt mystisk mann som heter Sigurd. Gjennom korte dialoger følger vi de to karakterene mens de prøver å finne ut hvem de er og hvor de hører til. Forholdet mellom dem skildres med omsorg og humor, og ikke minst med et presist språk. Med denne boka

tar Ravatn oss i en ny og overraskende retning. I den hemmelighetsfulle hagen hvor Allis klønete slår gresset, kommer vi tett på både dyrelivet og naturen mellom svarte fjellvegger. Og selv om nyansene i teksten er blitt flere og det undertrykte har fått større plass, gir ikke Ravatn helt slipp på sitt komiske talent. Heldigvis. «Med Fugletribunalet viser Agnes Ravatn at hun ikke bare er en skarp observatør, men en fullblods skjønnlitterær forfatter. Det er ikke så mange som klarer å kombinere kulestøt og sprint på elitenivå», skrev Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv.

UNG JENTE, VOKSEN MANN AV ELINE LUND FJÆREN (F. 1994) Mye er blitt skrevet om (den lave) alderen til Eline Lund Fjæren, og selv om den kan være naturlig å framheve med tanke på bokens tittel og tematikk, skal vi la det ligge her. Subtilt og sensuelt over 121 sider beskriver Ung jente, voksen mann en ung jentes forhold til en eldre mann. Hvem som er et offer for den andre er imidlertid ikke opplagt. Slik er det kanskje nødt til å være. Både offeret og den forelskede frarøves friheten, friheten til kun

å tilhøre seg selv. Her er mannen fysisk avhengig av forholdet, han henter næring til eget selvbilde ved å omfavne hennes omgivelser. Jenta, på sin side, er bevisst sin seksuelle makt, men makten er også flyktig og sårbar. Bernhard Ellefsen i Morgenbladet skriver: «Ung jente, voksen mann [er ikke] en tekst fylt av frykt for den katastrofale avsløringen. I stedet brukes den forbrytersk store aldersforskjellen til å forsterke det forferdelige – og vakre! – ved kjærligheten som sådan (…) Den vellykkede utforskningen av dette grunnleggende aspektet ved kjærligheten – som Slavoj Zizek kaller ’voldelig’ – gjør romanen til en flott debut.»

1 1

3 1

01/2014

HER INNE ET STED AV ROSKVA KORITZINSKY (F. 1989) Roskva Koritzinsky novellesamling Her inne et sted har markert seg som en av årets mest bejublede debutantbøker. I de tolv novellene som utgjør boken, er personenes hang til observasjon og tilbaketrekning oftere sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærligheten ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Med sine drøye hundre sider er dette en tilsynelatende liten novellesamling, men om det tar kort tid å lese historiene, blir de desto lenger sittende igjen

hos leseren. Koritzinsky skriver med en imponerende modenhet, og hennes knappe, underspilte syntaks er samtidig rik på følelser, observasjoner og livsvisdom. I et vakkert språk lar hun historiene utvikle seg slik at de oppleves som både dypt personlige og allmennmenneskelige. Omtrent slik lød dommen da Norsk Kritikerlag kåret Koritzinsky til månedens debutant i oktober. Margunn Vikingstad i Morgenbladet hadde dette å si om boken: «Kroppsleg teft pregar Roskva Koritizinskys fine novelledebut. (…) Det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste.»

TUNGEN OG TÅREN, ET DIKT AV GUNNAR WÆRNESS (F. 1971) Tungen og tåren er en liten diktsamling som rommer mye. Her viser Wærness en tydeligere politisk, sosial og religiøs dimensjon enn tidligere. Samtidig reflekterer han utdypende om menneskets ondskap, og om hva vi gjør for å komme over store voldshandlinger og traumer. I et dikt søkes det etter et poetisk språk som kan gi uttrykk for den fortvilelsen, sorgen og sinnet vi følte etter 22.

juli. Tungen og tåren forholder seg til det mytiske og det historiske med det samme blikket. Den mytiske tiden er en klangkropp for samtiden – når begynner historien, med hvem, for hvem? Poeten drømmer historien som om den aldri har hendt, og insisterer på at det gammeltestamentlige ørkenlandskapet kan fortelle noe om samtidens mest øde trakter. «Wærness er ein kanonpoet. Ein poet for den framtidige, litterære kanon. Og med Tungen og tåren er han heilt på høgde med seg sjølv.» Dette skrev Klassekampens kritiker, Hadle Oftedal Andersen.

2 1

4 1

20.000 Titler på lager

Kjøp dine lærebøker på haugenbok.no Kjapt, trygt og enkelt.

980 10 0

LOUD AND CLEAR AS - Foto: iStockphoto

1020 10

1060 108

mb mb 9

* Ingen tillegg - uansett betalingsmåte * Portofritt - på alle ordrer over kr. 248,* Rabatt - på mange lærebøker

DINE STUDENTFORDELER

Norges beste bokhandel 2013

RENTE - OG GEBYRFRIE BETALINGSMÅTER * Betalingsutsettelse - kjøp bøkene nå, utsett betalingen til 21. mars * Avbetaling - fra kr. 200,– pr. mnd. (ved kjøp over kr. 750,-) * Faktura - 21 dagers betalingsfrist

haugenbok.no - Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

ÅRETS BESTE

01/2014

Absolutt mørke er kun teoretisk mulig. 5 øre per eske går til Hjelpestikkefondet.

AMAL ADEN (F. 1983) Amal Aden kom til Norge fra Somalia som 13-åring. Bak seg hadde hun større prøvelser enn de fleste opplever på en livstid. Foran seg et tøft møte med en ny kultur: Rus, gjengkriminalitet, brudd med familien, perioder som uteligger og et barnevern som ikke maktet å hjelpe. 15 år gammel bestemte hun seg for å lære å skrive. I 2008 kom debutboka «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne», et kraftig oppgjør med problematiske sider ved det norsk-somaliske miljøet. Siden har det blitt fire til. Om integrering, likestilling og homofiles rettigheter. I 2013 har Aden stevnet frem med sitt utrettelige engasjement, blant annet gjennom sin faste spalte i Dag og Tid, og vist at hun ikke lar seg stilne. Dagen etter at hun bar flagget fremst i årets homoparade, våknet hun til 146 trusler på telefonen. På vei til et oppdrag på Stabekk skole i november ble hun slått ned på åpen gate. Før hun lot seg kjøre til legen, gjennomførte hun foredraget som planlagt. Amal Aden er nominert for sitt unike arbeid for frihet og like rettigheter på tvers av etnisitet, kjønn og legning. Og fordi hun ikke lar seg knekke.

1 1

RASMUS HANSSON (F. 1954) Hvem hadde trodd en 59 år gammel biolog kunne gjøre gammeldags miljøvern til 2013s store politiske overraskelse? I 2009 fikk Miljøpartiet De Grønne 0,3 prosent oppslutning på landsbasis, i 2013 økte partiet til 2,8 prosent. I Oslo fikk de hele 5,5 prosent av stemmene, og førstekandidat Rasmus Hansson ble valgt inn som partiets første stortingsrepresentant noensinne. Den tidligere WWF-generalsekretæren er ikke noe nytt navn i norsk miljødebatt, men som frontfigur for MDGs gjennombrudd i 2013, har han det siste året bidratt til å revitalisere den. Rasmus Hansson er nominert til Årets Stemme for å ha tvunget klima, miljø og naturvern på dagsorden under valgkampen. Og for å ha sikret seg en posisjon hvor han kan fortsette å gjøre det.

2 1

BJØRN STÆRK (F. 1978) Vi er ofte helt uenige med ham, likevel leser vi ham alltid med interesse. Bjørn Stærk er noe så sjeldent som en FrP-sympatisør som (stort sett) nyter respekt langt ut på venstresiden. Forklaringen ligger nok i hans intellektuelle redelighet, og viljen til å forandre mening i møte med et bedre argument. Stærk begynte sin skribentkarriere i det islamkritiske bloggmiljøet som spiret etter 11. september. Her deltok han i diskusjoner med høyreradikale kontrajihadistiske stemmer som «Fjordman», og advarte mot disse flere år før de nådde offentligheten i kjølvannet av 22. juli. I 2013 tok han steget over i de tradisjonelle mediene som fast spaltist i Aftenposten og forfatter av to bøker. Fortsatt befinner han seg godt til høyre for sentrum, men repertoaret er betydelig utvidet: Enten det dreier seg om konservative kristne, klimaforandringer, ytringsfrihet eller innvandring, byr tekstene alltid på kunnskapsrik analyse og friske tanker. Bjørn Stærk er nominert til Årets Stemme fordi han med sin prinsippfaste og redelige tilnærming til debatt bidrar til noe som iblant føles som en mangelvare: Opplyst og fornuftig samtale på tvers av politiske skillelinjer.

3 1

01/2014

ANINE KIERULF (F. 1974) «Sitt stille, skriv avhandlingen din og hold kjeft», er beskjeden Anine Kierulf ifølge Universitas fikk av Institutt for offentlig rett. Den frittalende stipendiaten leverer etter planen sin doktorgradsavhandling om norsk ytringsfrihet i februar 2014, og mener instituttet ønsker å hindre henne fra å snakke med media før det. Det gir Kierulf heldigvis blaffen i: Gjennom hele 2013 har hun vært en aktiv formidler av faget sitt – enten det er som kronikkskribent, kommentator i Dagsnytt 18 eller paneldeltaker i Trygdekontoret. Anine Kierulf er nominert fordi som en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia.

4 1

Norges stĂ¸rste formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

Er backstick analt samleie eller er det doggystyle? Det er den store spårklige undringen jeg har båret med meg i tyve år.

TORGNY AMDAM (F. 1974) Artist, låtskriver og produsent. Frontmann i bandet Amulet gjennom 14 år. For tiden aktuell som soloartist med albumet Oil Panic (N&Ds anmelder trillet stort smil og skrev: «Det høres jævlig vondt ut, men det må være en grunn til at så mange synes det er digg å bli dasket på stumpen»). Har studert idéhistorie, psykologi og medievitenskap. I forbindelse medOsloprisen 2013 sitter Torgny i juryen som skal avgjøre Årets Navn, sammen med musiker Chirag Patel, programleder Helle Vaagland, arkitekt og skribent Gaute Brochmann, NATT&DAGs musikk- og nettredaktør Malin Kulseth og NATT&DAGssjefredaktør Marie-Alix Isdahl Voisin.

01/2014

Han mener mamma og pappa er med oss når vi knuller. Han hater kjekk- og greifaktene i norsk kulturliv. Og når du snakker med ham, går energinivået ca sånn her: BAMBAMBAMBAMBAMBAMBAM!!!!!!! TEKST REDAKSJONEN FOTO CHRISTIAN BELGAUX

6 1 6

Du har vært skater, punker, kunstner, buddhist … – Hare Krishna protegé! Ja, whatever.

Du har inntatt mange roller. Hvem er du egentlig, Torgny Amdam? – Haha! Skal jeg prøve å være morsom nå,

eller? Gråter du bak klovnemasken eller skjuler du bare enda en maske? – Jeg er bare en fyr som prøver å uttrykke meg så godt jeg kan. Jeg har vært den samme hele veien. Det er det samme uttrykksbehovet som ligger i bunn, sammen med en nysgjerrighet og et ønske om å bidra med noe. Likevel er jeg alltid i utvikling. Jeg er ikke en sånn fyr som landa på en klesstil da han var 21 år og kjørte den, liksom. Det er sikkert mange som tenker sitt om at jeg først drev med hardcore og nå med elektronisk musikk, at det er så jævlig rart. For meg har det vært en naturlig utvikling.

Har du ADHD eller bare en ADHD-persona? – Det siste. Det var mye prat om det da jeg var liten, men moren min avviste det siden jeg også har evnen til å fordype meg om jeg virkelig vil. Jeg tror det handler om en generell rastløshet.

Hvorfor søker du alltid mot ytterpunktene? – Jeg tror det har med menneskenaturen å gjøre: Noen synes det er nok å ha det stabilt, jeg har alltid søkt utover. Jeg må ha mye stimuli. Ofte får jeg kjeft for å være dårlig til å skjule at jeg kjeder meg. Verden må være litt DER. Dessuten elsker jeg reaksjoner.

Hva får hardcore-gutter til å begynne med Hare Krishna? – Hardcore-folk er opptatt av det ekstreme. Det er fysisk, stage diving og alt det der. Vi var jo med i straight edge-bevegelsen, hvor folk begynte med Krishna. Det var vel derfor vi begynte å vanke i tempelet på Ris og ble kjent med dem. Jeg jobbet i restauranten der i årevis.

Var det ikke ganske snuskete greier, det tempelet der? Det går rykter om perverse munker. – Jeg kjenner ikke hele historien, men jo. Noen av de største åndelige lederne internasjonalt viste seg å være totalt dekadente og forfalne. De hadde fått masse makt i et system, men viste seg å stå for det motsatte av det de talte om.

Apropos: Finnes musikkbransjen fortsatt? – Både ja og nei. Jeg vet egentlig ikke. Det har blitt en sånn arbeiderparti-greie. Fokus på distriktspolitikk og middelkultur. Uff.

6 1

Hvor er din plass i musikkbransjen? – Godt spørsmål. Hva synes dere?

Du er en liten maskot. – Du er så frekk! FAEN, jeg er ikke mye maskot! Jeg er en fyr som … Jeg er ensom. Jeg er ikke en del av oslodiscoen, jeg er ikke en del av rocken, jeg har ikke noe band. Jeg er bare en crazy mofo som charger rundt på egenhånd. Men det er BRA! Det er BRA DET. Jeg står på. Jeg har én kapital: Jeg har 110% INTEGRITET på skivene mine. Men du liker å være en klovn? – NEI! Jeg liker å få reaksjoner. Å se mennesker le, kjenne energien deres. Jeg driter i klovnen. Jeg er ikke selvhøytidelig … Jeg leser Montaigne (Michel de, red. anm.) om dagen. Menn, særlig gutter, er opptatt av å fremstå så jævlig smarte. Namedroppe det og det, fremstå intellektuelle, rike, ha cash, fine i tøyet. Montaigne sier: Jeg er ferdig med det der, vet du hva jeg frykter? Jeg er redd for at folk ikke skal vite akkurat hvem jeg er! Akkurat hvordan jeg har det! Jeg vil stå frem med min skrøpelighet, for det er den jeg er. Det er så jævlig mange som skal fremstå så smarte. Ugh, sånne forknytte folk som på småborgerlig og karrieristisk vis skal si de riktige tingene. COMON! Jazz it up! Jeg har gjennomskua deg for lenge siden, så bare slapp av.

Var du opptatt av det tidligere? Rikdom, karriere og annerkjennelse? – Jeg vil selvsagt ha til livets opphold. Problemet er sånn selvhøytidelig engstelse etter å være inne med de riktige tingene: Er det her kult? Er det her kult? Nei, du er allerede ukul. Du engster deg for mye. Også har det med alderen å gjøre. Du blir mer shameless. Mer shameless i seksualiteten, mer shameless i måten du er sosial på. Jeg tror mennesker blir mer og mer seg selv. Psykologisk forskning viser at det skal veldig mye til for å forandre personligheten din etter du er tjuefem. Om hele familien din dør i en trafikkulykke, forandrer du deg kanskje. Hvis ikke noe sånt skjer, skal det det jævlig mye til. Det er noe vi må leve med. Vi må bare jazze rundt i verden og ha det gøy uten å såre for mange.

Forakter du middelmådighet? – Ja og nei. De fleste føler vel de fortjener noe mer enn det middelmådige i livet. På den annen side er det noe pretto og forknytt i å gå rundt å forakte det middelmådige.

Men du hater egentlig den tilfredse middelkulturen? – Ja, altså, hva ER middelkultur? Ja, jo, ja, å LIKSOM snakke enkelt om de store tingene? Åååå.

Mellomsnerket, som din fetter Peter Amdam (kunstkritiker, kurator og musiker, red. anm.) kaller det. – Jeg blir rastløs av det. Jeg blir rastløs av den kjekke og greie kulturen. “Alle skal med hele tiden”-kulturen. Den gode smak er jo egentlig kunstens fiende. Det er derfor jeg virker kroppsfiksert og er naken på pressebildene mine. Det er så jævlig kjedelig med sånt kjekt og greit artistbilde. Jeg HATER kjekt og greit artisteri! Ikke stå der og smil sånn «Å, se på den fine sangen min». Faen! Lag en fin sang, la lytteren få oppleve det. Og kom med noen striking bilder i tillegg, som står på egne ben.

«The only game»-råner-musikkvideoen din (regissert av Emil Trier, red.anm.) kan vel kanskje karakteriseres som mellomsnerk?

– HAHA! Det er jo å si noe stort med noe lite. Pen og naivistisk estetikk. – Jeg synes hele triologien bærer preg av et aggressivt blikk. Alle sier det er så mye varme i videoen … what the fuck?! VARME?! Det er høygravide bondekjerringer på seksten, bortskjemte dekadente vestkantjenter som spyr, sånn samisk … Jeg vet ikke hva, det var helt drøyt oppi der. Det er mye aggresjon i det. Jeg vil ikke si det er mellomsnerk, men jeg vet da faen hva ettertiden vil si.

Når tok du drugs sist? – Jeg røyka så mye hasj i tyveårene at jeg ikke husker. Haha! Neida, men jeg har fått veldig respekt for drugs. Jeg var aldri noen rusromantiker, men en del av nysgjerrigheten min går ut på å prøve alt. Flere av de jeg prøvde sammen med betalte veldig dyrt for det, i form av å kaste bort ti år av livet sitt på overdoser og det som er.

6 6

Hva er yndlingsdopet ditt? – Haha! Jeg digger dette. Hva er ditt a?

Nå står du og skuer utover Plata mens du vurderer hva som er favorittdopet ditt. Haha! Men det dølleste druget er hasj. I all sin TILSYNELATENDE uskyldighet tror jeg også det er det farligste. Heroin er ganske greit: «Jeg er digg og ganske ufarlig mot organene dine, men du kommer til å bli GRISEHEKTA, og i et land som Norge får du det kjipt og du kan dø av det.» Speed er ærlig: «Jeg RÆVKJØRER de indre organene dine og FUCKER utseende ditt». Hasj derimot kommer snikende og sier: «Jeg er bare hyggelig, se på tv-serier og ha sex og alt er ekstra koselig». Jeg hadde en sjelsettende prat med en taxisjåfør en gang, som hadde røyka hver dag i tredve år og derfor aldri ble noe mer enn taxisjåfør, selv om han ville. Du blir så jævlig content. Bare du får den lullete kosen om kvelden, er du villig til å spise samfunnets bæsj..

Hva ER du avhengig av, da? Sex? – Jeg vil ikke si jeg er sexavhengig, men jeg er i kontakt med seksualiteten min.

Hvem i norsk kulturliv har du sett onanere? – Haha, hva dere har klart å grave opp. Hei, forresten, en gang på nittitallet så jeg Bertrand Besigye sitte på bar og råkline med en mann på 55 år.

6 6 1 6

Eh, hva? – Ja, en skalla fyr. Jeg visste ikke at han var homofil en gang. Er han det, da? – Nei, jeg tror han bare drev med sånn derre konseptuell utforskning av verden. Det er jo sånt du driver med. Har du gjort noe seksuelt med en mann? – Ja, jeg har hatt barnesex …

BARNESEX?! – Ja, da JEG var barn, altså. Vi var kompiser som stroka hverandre, koste og sånn. Men det utviklet seg aldri, og jeg er veldig heterofil. Var det Joachim Trier du hadde runkering med? Det virker som dere har et veldig ømt forhold. – Nei, det var en prominent mann i norsk næringsliv. Jeg sier ikke mer.

Du klina med Anders Danielsen Lie backstage på Osloprisen i fjor. – Det stemmer! Vi bonda så jævlig over sluttscenen i en film (Beau Travail, red. anm.). Plutselig klina vi og bare «Æææ! Hva skjedde nå? Det er en kunstgreie, det er innafor, bromance!»

Osloprisen, ja! Det var jo det vi egentlig skulle snakke med deg om. Du skal være jurymedlem i år. Hva synes du det kreves av årets osloborger? – Det er mange som fortjener det, som er vidt forskjellige folk. Det kan være die hard tverre jævler som har stått på sitt gjennom kulturgreier, folk i politikken eller kanskje noen som gjør noe gjøglete. Det er hyggelig å bli spurt. Jeg har jo tilbrakt veldig mye tid i denne byen.

Føler du på en sterk osloidentitet? – Ja, jeg gjør vel det. Noen ganger kan jeg bli overveldet av kjærlighet for Oslo. Noen ganger føler jeg et voldsomt hat. Jeg har en ambivalens til Oslo, og har en helt annen erfaring enn det en innflytter kan ha.

Folk snakker mye om at Oslo har et eget mørke. – Det er sant. Det er kjipe energier her, men også noen veldige fine. Jeg har mye mer elsk for sentrum vest enn sentrum øst. Det blir bedre når du kommer over til gamlebyen, men fy faen – jeg HATER Brugata stasjon, Nord-Europas kjipeste sted. Carl Berners Plass har jeg heller ikke så mye kjærlighet for.

Kan du plassere deg selv politisk? – Jeg synes realpolitikk er ganske kjedelig. Jo eldre jeg blir, jo gladere blir jeg for at noen vil drive med de greiene der. Når folk begynner å mase om markagrensa, lenger jeg etter Althusser, Adorno og sånne ting. Jeg vil mye heller drive med ideologikritikk.

Du må vel mene noe om det skjer. Hva stemte du? – Jeg stemte De grønne, men jeg vet da faen jeg. Det var kanskje ikke så lurt.

6 6 1

Hvorfor ikke? – De hakke peiling. Men gi ungene en sjanse, ass. Vi har sett deg mye på Voldsløkka i høst.

Er du noen ganger redd når du går ute? Ja. Jeg ble faktisk ranet i 2008. Jeg gikk sammen med en kompis, så kom det en speeda

gjeng med pakistanske ungdommer med kniv. De var på en rampage, og angrep fire andre etter oss. Det gikk bra, men Oslo kan ha en helt drøy darkness. Og det som er jævlig DARK, er de folka som har makt og bor i gated community-aktige opplegg i Holmenkollen eller whatnot. De ser ikke hvor drøyt det er. Oslo er ikke stor nok til å ha egne områder for darkness, så plutselig går alt fra å være kjekt og greit til at nedre Grünerløkka er en fuckings crazy ghetto. Kan du plassere deg selv politisk? – – Jeg synes realpolitikk er ganske kjedelig. Jo eldre jeg blir, jo gladere blir jeg for at noen vil drive med det. Når folk begynner å diskutere handlingsregelen eller noe, lentger jeg etter Althusser, Adorno og sånne ting. Jeg vil mye heller drive med ideologikritikk.

Venner har beskrevet looken din for ti år siden som «han dusten i Black Eyed Peas». – HAHA! Han dusten?! Kanskje fordi jeg kjørte uniformjakke og sånn. Ja, ok, de hadde kanskje rett.

Hvem er ditt stilikon nå? – Jeg har blitt veldig flink til å søke innover og ikke utover. Jeg er ikke pastisjmusiker som er «litt den æraen», «litt ham, litt henne», «litt den gitaren møter det og det». Jeg er ikke sånn. Stilen min kommer innenfra. Det henger sammen med at jeg har gått til psykoanalyse i seks år.

6 1

Ble du frisk?

6 6

Hvordan er moren og faren din med deg … – Når jeg tar backstick?

6 6 1

Vi skal holde oss i dette området. – Det anale arealet er undervurdert som diskursiv flate!

HEHE – Nei, det er det som er med analysen. Den bare åpner såret, og lærer deg å stå i det med all gædden og pusset. Jeg tror det gir deg et mer interessant liv, men det heler ingenting. Hvis du skal ta et oppgjør med ting du virkelig sliter med – forholdet ditt til kvinner for eksempel – må du virkelig deep down in the dirt. Til moren og faren din. Så freudiansk er jeg. Vi har med oss mor og far uansett. Når vi står på en scene er de der, når vi er sosiale er de der. Mamma og pappa er der når vi KNULLER! You gotta deal with that shit!

Haha, ja! – Hva ER egentlig backstick, forresten? Der har du diskusjonen, ikke sant: Er det analt samleie eller er det doggystyle? Det er den store språklige undringen jeg har båret med meg i tyve år.

Dyp samtale!

Neeeeida, det skal handle om runking IGJEN: Vi hørte at noen har sett deg onanere i baksetet i bilen til svigerforeldrene dine mens de satt foran og dama di satt ved siden av. – Fyyy faen, DET er funny. Fordi det er sant? – Nei. Men jeg har runka en gang i en bil, da jeg var high school-student i USA. Vi kjørte rundt med en stor skategjeng på kvelden og jeg bare runka på fun. Jeg husker det var en italiener som sa «I promise you, I can come in twenty seconds if I jerk of now» og så gikk han bare ned på kne. Også har jeg gjort det på turne mens alle ligger og sover. Men ikke foran svigerforeldrene mine, nei nei nei.

Når gråt du sist? – Jeg klarer ikke gråte av det jeg virkelig bryr meg om, det er et problem for meg. Jeg gråter bare av helt patetiske ting. Jeg driter i sport, men kan gråte av at noen får en OL-medalje for eksempel. Tårer er jo kapital, ikke sant? Hvis du krangler med noen kan du gråte for å vise at det er alvor. Jeg sliter jævlig med det. Jeg pleier å rope «Nå gråter jeg! Nå gråter jeg!». Var det ikke dette vi snakket om i stad? Fy faen, der fant vi kilden til hvorfor jeg er den jeg er: Gråten er i alt det andre!

Den gode smak er kunstens fiende. 01/2014

07.01.14

20:24

sunny in the s m ay

ns ntai ou

It is a lw

Jeilo-A3-DJ-Januar-2014.pdf

Every Tuesday at CafĂ¨ Contra Bar

07.01.14 14.01.14 21.01.14 28.01.14

Sam Marriott Thomazi Dj Girson Frank Xerox

Antrekk: Lusekofte er tillatt Alder: 20 + (ikke for mye +) Holdning: HĂ¸yt contra.as|facebook.com/jeilo|utetrend.no