KVALIFISERT TAUREDNING
Røde Kors Versjon oktober 2020
Tegninger: Petzl Foto: Robert Kamben, Sebastian S. Bjerkvik, Kjetil Høidal Forside foto: Sebastian S. Bjerkvik © Dette heftet og deler av det kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
TAUREDNING I RØDE KORS
OM FAGHEFTET Dette metodeheftet og metodekurset i tauredning er utarbeidet av ressursgruppe tauredning. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i metodeheftet.
ADVARSEL! Informasjon som gis i dette metodehefte er ikke utfyllende og kan ikke erstatte nødvendig instruksjon utført av kyndig personell og informasjon gitt fra produsent eller leverandør av utstyret. Arbeid i høyden er potensielt farlig. Konsekvensen av feilbruk, feil utstyr eller dårlig vedlikehold kan føre til alvorlige skader. Lokalt hjelpekorps skal sørge for at mannskap har nødvendig opplæring i bruk av utstyret gjennom kurs godkjent av ressursgruppe tauredning. Bruker har selv likevel det største ansvar gjennom å bruke utstyret slik det er tiltenkt, oppbevare det forsvarlig og gjennomføre jevnlig inspeksjon og vedlikehold. av feilbruk, feil utstyr eller dårlig vedlikehold kan føre til alvorlige skader. Lokalt hjelpekorps skal sørge for at mannskap har nødvendig opplæring i bruk av utstyret gjennom kurs godkjent av ressursgruppe tauredning. Bruker har selv likevel det største ansvar gjennom å bruke utstyret slik det er tiltenkt, oppbevare det forsvarlig og gjennomføre jevnlig inspeksjon og vedlikehold.
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 6
1.1 Hva er et tauredningslag?................................................................................................................................7 1.2 Hva er tauredning i Røde Kors?....................................................................................................................9 1.3 Metoder for søk og redning............................................................................................................................9 1.4 Egensikkerhet og pasientbehandling......................................................................................................10
SIKRINGS- OG REDNINGSUTSTYR
12
2.1 Personlig sele...........................................................................................................................................................13 2.2 Støttestropp..............................................................................................................................................................14 2.3 Tauklemme med håndtak................................................................................................................................16 2.4 Taubrems....................................................................................................................................................................17 2.5 Karabiner.....................................................................................................................................................................18 2.6 Slynger..........................................................................................................................................................................19 2.7 Tau...................................................................................................................................................................................20 2.8 Trinser............................................................................................................................................................................20 2.9 Riggeplate..................................................................................................................................................................20 2.10 Hjelm..........................................................................................................................................................................21 2.11redningssele............................................................................................................................................................21 2.12 Båre..............................................................................................................................................................................22 2.13 Fotslynge..................................................................................................................................................................24 2.14 Sekker.........................................................................................................................................................................24
PROSEDYRER 26
3.1 Knuter...........................................................................................................................................................................27 3.2 Forankringspunkt..................................................................................................................................................27 3.3 Tomannslag...............................................................................................................................................................31 3.3.1 Oppsett....................................................................................................................................................................32 3.3.2 Rappellering..........................................................................................................................................................33 3.3.3 Oppstigning..........................................................................................................................................................35 3.3.4 Heising......................................................................................................................................................................37 3.3.5 Redning...................................................................................................................................................................38 3.3.5.1 Rappellering med pasient........................................................................................................................40 3.3.5.2 Oppstigning med pasient........................................................................................................................40 3.4 Tre- til firemannslag ..........................................................................................................................................42 3.4.1 Oppsett ..................................................................................................................................................................43 3.4.2 Søk og redning ...................................................................................................................................................44
KONTROLL OG VEDLIKEHOLD AV UTSTYR
50
4.1 Kontrollregimet.......................................................................................................................................................51 4.1.1 Generelle kontrollpunkt .........................................................................................................................52 4.1.2 Periodisk kontroll ...........................................................................................................................................53 4.1.3 Varighet på utstyr ..........................................................................................................................................53 4.2 Kontroll av utstyr ................................................................................................................................................53 4.2.1 Mykt utstyr ...........................................................................................................................................................53 4.2. Hardt utstyr...............................................................................................................................................................56 4.4 Oppbevaring og vedlikehold.........................................................................................................................57 4.4.1 Utstyrslogg.............................................................................................................................................................58 4.4.2 Vedlikehold............................................................................................................................................................58 4.4.3 Rengjøring.............................................................................................................................................................58 4.4.3 Rengjøring.............................................................................................................................................................58 4.5 Utstyrssett..................................................................................................................................................................59
DEL 1:
INNLEDNING
1.1 Hva er et tauredningslag?
1.2 Hva er tauredning i Røde Kors?
1.3 Metoder for søk og redning
1.4 Egensikkerhet og pasientbehandling
INNLEDNING Norges Røde Kors Hjelpekorps er en stor og sentral aktør i den norske redningstjenesten. Vi deltar hvert år på flere hundre redningsaksjoner. Norge er et langstrakt land med mye bratte fjell. Med våre lange avstander og mye dårlig vær er det behov for en redningstjeneste som er godt forankret lokalt og har kompetanse på mange ulike typer søk og redningsoppdrag. Innen feltet fjellredning, som innbefatter bruk av tau og sikringsmidler for å ta seg frem til en skadet eller savnet person i bratt terreng finnes det flere ressurser. Norske Alpine Redningsgrupper (NARG) tar seg av redning i alpine områder og trener jevnlig med helikopterressurser. I brann- og redningstjenestene finnes spesialgrupper for tauredning. Norges Røde Kors hjelpekorps sin ressurs i tauredning er de lokale tauredningsgruppene. NRKH har gjennom mange år arrangert sentrale redningskurs for medlemmer i disse redningsgruppene. Kursene har gått på bre og klippe og ressursgruppe tauredning har stått som arrangør. Ressursgruppe tauredning sitt mandat består blant annet i å drive opplæring, forvalte metoden og bistå grupper i tauredning.
1.1 HVA ER ET TAUREDNINGSLAG? Et tauredningslag består av fire personer som har fått opplæring i bruk av spesialutstyr for søk og redning med tausystemer. De som bemanner slike lag er ikke nødvendigvis fjellklatrere og vil derfor ha operasjonsbegrensninger gitt av lende og av tilgangen på kjente festepunkt.
Tauredning i Røde Kors
Side 8
1.2 HVA ER TAUREDNING I RØDE KORS? Tauredning er bruk av tau og tausystemer for å sikre mannskaper og pasient i terreng der tau er nødvendig for å bevege seg trygt.
heng. Grunnen til dette er at systemets arbeidsbelastning er begrenset til 250 kg og denne grensen kan bli overskredet hvis tre personer henger samtidig i tauet. Systemene blir forklart i kapittel 3.3 og 3.4. Valg av metode avhenger av situasjon og må gjøres før operasjonen starter.
1.3 METODER FOR SØK OG REDNING Metoden er basert på at man til enhver tid er festet i to-tausystem m ed hvert sitt festepunkt. Det er et system beregnet for utfiring og oppheising og ikke beregnet på at en skal falle eller klatre på tau som ikke er stramme. Bruk av to uavhengige tau er en viktig del av sikkerheten både for redningsmannskap og pasient. De fungerer som barrierer mellom de feilene vi mennesker begår og konsekvensene det får for oss. Fjerner man denne viktige barrieren vil en feil kunne bli katastrofal. I tauredning kan vi bruke to forskjellige systemer i søk og redning. For søk og enkel redning kan vi bruke arbeidstau og sikringstau der en person rappellerer ned og en person sikrer fra toppen. Denne metoden er egnet for søk og enkel redning der pasient kan gå selv, sikret med tau. For avansert redning som innebærer heising eller nedfiring og ved bruk av båre skal vi bruke to like stramme tau. Ved bruk av båre skal det ikke være mer enn 2-3 meter sammenhengende loddrett klippe eller over-
Tauredning i Røde Kors
1.4 EGENSIKKERHET OG PASIENTBEHANDLING Egensikkerhet for mannskap er et svært viktig prinsipp i enhver redningsaksjon. I tauredning skal mannskap aldri oppholde seg på steder som innebærer risiko for fall uten å være sikret. Redningsmann skal alltid ha kombinasjonssele, men sikrere og de som oppholder seg i risikoområde kan ha kun sittesele. Gruppen må definere trygge områder og områder der en må være sikret. Før enhver operasjon der mannskap skal ut i tau skal det gjennomføres en kameratsjekk og funksjonstest av sikringskjeden. Mannskapet skal også ha gått gjennom planen for operasjonen, den enkeltes rolle og vurdert terreng i forhold til løse steiner og andre farer.
En vurdering av skadeomfang vil være viktig i forhold til om man kan flytte pasienten eller ikke. Dersom pasienten er uskadd eller lettere skadd og kan gå selv, kan man starte evakuering av personen. En pasient man mistenker kan miste bevisstheten under heising eller nedfiring bør evakueres med båre.
I situasjoner som er for krevende å håndtere sikrer man pasienten, yter førstehjelp og venter på kompetent bistand.
Gruppen må være utstyrt for pasientbehandling, noe som betyr at en må ha med seg relevant førstehjelpsutstyr og utstyr for å beskytte pasient mot nedkjøling.
Side 10
NOTATER
Tauredning i Røde Kors
DEL 2:
SIKRINGS- OG REDNINGSUTSTYR
Side 12
2.1 PERSONLIG SELE Til søk og redning benyttes en sittesele eller en kombinasjonssele. Kombinasjonssele består av en sittesele og en brystsele. Når disse to delene brukes sammen, gir det to innkoblingspunkt – ett høyt (brysthøyde) og ett lavt (hoftehøyde). Sitteselen har utstyrsløkker på sidene. Disse brukes til å feste utstyr på og må under ingen omstendighet brukes til forankring. Kombinasjonssele har som funksjon å sørge for at en blir hengende i riktig posisjon etter et fall. Redningsmann skal alltid ha kombinasjonssele, men sikrere og de som oppholder seg i risikoområde kan ha kun sittesele.
Slik tar du på brystselen
Sittesele
Brystselen kobles til sitteselen med fastmontert karabin
Brystsele
Tauredning i Røde Kors
2.2 STØTTESTROPP Formålet med denne aktive utstyrskomponenten er å sikre pasient eller å koble seg selv til sikringssystem. Den er justerbar ved at tauet går gjennom en taubrems som bruker kan betjene for å tilpasse lengden på stroppen. I sikringsenden skal det benyttes en låsbar karabin og i tilkoblingspunktet skal bruker koble den til selen med en låsbar karabin.
Støttestropp skal være godkjent i henhold til EN 358
Stroppen skal være avsluttet slik at den ikke utilsiktet kan løpe ut av taubrems
Bruk av kort støttestropp
Side 14
70%
Bruk av lang støttestropp
Lang støttestropp
Tauredning i Røde Kors
2.3 TAUKLEMME MED HÅNDTAK En tauklemme er konstruert for å gripe på tauet. Den kan med letthet skyves frem eller opp på et tau for så å låse ved belastning i motsatt retning. Det er ikke mulig å frigjøre tauet ved fullbelastning. Tauklemmen er et hjelpemiddel for oppstigning på et arbeidstau, for å sikre en pasient til sikringstauet og for å bygge utvekslinger i et taljesystem.
Tauklemmen er utstyrt med skarpe pigger som griper tak i tauet ved låsing. Ved stor belastning, ca. 400 kg, vil disse taggene kunne rive og ødelegge strømpen på tauet.
Skal kun brukes med tau godkjent etter EN 1891 Tauklemme skal være godkjent i henhold til EN 12841 Tauklemme
Side 16
2.4 TAUBREMS Selvlåsende taubrems egner seg svært godt som sikringsbrems. Den låser automatisk ved rykk, er relativt enkel i bruk og har gode sikkerhetsfunksjoner. Vi har valgt å anbefale Petzl i`D da dette er en av få taubremser på markedet som både tåler den belastning vi opererer med samt har panikkfunksjon. Taubrems brukes til rappell, oppstigning, sikring, utfiring og heising.
Taubrems skal være godkjent i henhold til EN 341,
Taubrems
type 2 klasse A Dimensjon på
Maks belastning:
tau: 10-11,5 mm
250 kg
Tauredning i Røde Kors
2.5 KARABINER Karabiner brukes for å koble seg til og koble sammen komponenter i taussystemer. De kan enten være integrert i et fast system eller de brukes selvstendig. Karabiner produseres i aluminium eller stål. Aluminium er et lett og sterkt materiale og egner seg godt til bruk i fallsikring og redning. Aluminium har ikke den samme styrken som stål og er spesielt utsatt ved tverr- og trepunktsbelastninger og stål er å foretrekke når systemet er i kontakt med fjellet.
Det finnes flere forskjellige låsefunksjoner på karabiner. De vanligste er: Skrulås Twist lock (Vrilås) Tri lock (vri-/løftelås) Karabinere skal være godkjent i henhold til EN 362 I tauredning brukes bare tri lock, men det kan forekomme både skrulås og vrilås montert på seler.
bilde 13 - 1
Bruddstyrke på karabin alu
Aluminiumskarabin med tri-lock
Stålkarabin med trilock
Side 18
Bruddstyrke på karabin stål
2.6 SLYNGER Slynger brukes på lik linje med karabiner for å koble sammen ulike komponenter i et taussystem. Dersom det er behov for å skjøte sammen flere slynger, så kan dette f.eks. gjøres med karabiner, koblingstykker eller slynge i slynge. Det skal ikke brukes ankerstikk ved skjøting av slynger. Ferdigsydde slynger leveres i standar lengder: 150 cm, 120 cm og 60 cm. Lengre slynger kan også brukes.
Figuren viser hvor mye en slynge tåler ved ulike måter å legge den rundt et objekt. I dette eksemplet har slyngen i utgangspunktet en bruddstyrke på 22 kN
MATERIALER Slynger kan være produsert enten i nylon, polyester, aramid eller dynema. Felles for disse er at de er myke, sterke og lette å jobbe med. Likevel har disse materialene svært forskjellige egenskaper som vil ha mye å si for bruken av disse. Det er svært viktig å gjøre seg kjent med brukerveiledningen til slikt utstyr nettopp fordi egenskapene kan være forskjellig fra slynger man har brukt tidligere. Primært bruker vi polyester i Røde Kors tauredning.
Slynger skal være godkjent i henhold til EN 785 B eller EN 566
Tauredning i Røde Kors
2.7 TAU Til redning brukes semistatiske tau. Tauene strekker seg mindre enn dynamiske tau som brukes i klatring. Dynamiske tau er laget for å absorbere fall slik at belastningen alltid er innenfor det kroppen tåler ved fall. Dette er ikke tilfelle ved semistatiske tau. Disse er laget for å strekke seg lite slik at en kan henge i tauene uten at det blir mye «gynging» og heising blir
mer effektiv. Konsekvensen av dette er et en aldri må klatre opp uten at tauet er stramt. Semistatiske tau brukes aldri til ledklatring.
Semistatisk tau 60 m
Tau til redning skal være godkjent i henhold til EN 1891 Kan ikke brukes til klatring 2.8 TRINSER
2.9 RIGGEPLATE
Trinser brukes for å minske friksjon i et taljesystem.
Riggeplate brukes når flere elementer kobles sammen. Må være CE godkjent.
Trinser til redning skal være godkjent i henhold til EN 12278
Må være CE-godkjent
Trinse
Side 20
Riggeplate
2.10 HJELM Hjelm skal alltid brukes når man er koblet inn i tau.
Hjelm til redning skal være godkjent i henhold til EN 12492 Hjelm
2.11REDNINGSSELE Redningssele brukes til sikring og evakuering av personer som ikke har på seg egen sele. Det finnes flere typer og varianter av disse redningselene men stort sett dreier det seg om to typer konstruksjoner:
Felles for disse er at de ikke bør brukes på personer som er bevisstløse eller har store skader. Dette er av flere grunner, bl.a.:
Bevisstløse personer vil kunne skli ut av eller tippe rundt i selen Trekantkonstruksjon Løfteslyngekonstruksjon
Det kan være vanskelig å opprettholde frie luftveier på en bevisstløs person
Tauredning i Røde Kors
Ved store skader vil det være særdeles smertefullt for pasienten å bli løftet i en slik sele.
Redningssele skal være godkjent i henhold til EN 1497 Redningssele
2.12 BÅRE Det finnes mange bårer som er egnet til redning fra ulike produsenter. En vakuummadrass kan legges i båren for å stabilisere og beskytte pasienten.
Basketbåre (Ferno Maritime Model 71 S)
Side 22
FjellredningsbĂĽre (Tyromont mountain stretcher light)
Tauredning i Røde Kors
2.13 FOTSLYNGE
Fotslynge brukes til oppstigning på tau
Ryggsekk I kraftig PVC (Beal Pro Work 45)
2.14 SEKKER Det finnes mange sekker på markedet som er egnet til søk og redning. Hovedfunksjon bør være å ta vare på utstyret og at de er gode å bære. Det er også en fordel å bruke egne tausekker slik at tauet ikke kveiles, men stappes ned i sekken klar til bruk. Mange sekker oppfyller begge funksjoner.
Klatresekk 50 liter (Haglöfs ROC Rescue)
Side 24
NOTATER
Tauredning i Røde Kors
DEL 3:
PROSEDYRER
Side 26
3.1 KNUTER Vi bruker dobbel åttetallsknute til innbinding og forankring av tau.
3.2 FORANKRINGSPUNKT Et forankringspunkt skal tåle minimum 1500 kg. Aktuelle forankringer for et tauredningslag er: • Solide friske trær – lårtykkelse • Godkjente ekspansjonsbolter for klatring, EN 959 • Sikker bolting krever kunnskaper om hvordan arbeidet skal gjøres for å sikre at forankringene sitter som de skal • Autovern (bruk taubeskyttelse!) • Stolpe • Lyktestolper • Andre konstruksjoner som er sterke nok • Pass på vinkel og skarpe kanter for slynge • Tauet skal ligge tilnærmet i fallinjen • Unngå skarpe kanter for tauet • Dersom det ikke er mulig å unngå dem helt så bør du beskytte tauet med en taubeskytter eller lignende
Læring i Røde Kors
Forankring i ett solid tre
Bilde av slynger i ekspansjonsbolt
Bilde av forankring i autovern
Side 28
MAKVISE - UNDERVISNINGSPRINSIPPENE
To mindre trær utlignet i én forankring. Maksimalt 60° vinkel mellom slyngene
Ekspansjonsbolt
Læring i Røde Kors
To uavhengige forankringer:
Har man ikke mulighet for to uavhengige forankringer, kan man fravike denne prosedyren dersom man bruker ett forankringspunkt som tĂĽler dobbelt, altsĂĽ 3000 kg, for eksempel samme autovern eller en telefonstolpe.
Side 30
Bruk av taubrems til sikring.
3.3 TOMANNSLAG Tomannslag brukes i søk med en redningsmann og i redning der redningsmann og pasient kan gå selv. I denne klassiske metoden brukes rappellering på et fast arbeidstau og sikring med et frittløpende sikringstau. Metoden gir større frihet til at redningsmannen kan styre farten sin selv og stoppe eller klatre opp når det trengs. Bruk av denne metoden stiller krav til oppmerksomhet fra sikrer oppe og god kommunikasjon mellom sikrer og redningsmann. Ved behov kan redningsmann bli heist med sikringstauet. Hvis heising av pasient er nødvendig, skal vi bruke metode med to like stramme tau.
Læring i Røde Kors
Det er svært viktig å beskytte tauet mot skarpe kanter siden arbeidstauet vil ligge på samme plassen og gnage under hele operasjonen.
3.3.1 OPPSETT STANDPLASS • •
Arbeidstauet festes i egen forankring Taubrems festes i egen forankring: Nå brukes taubrems som sikringsbrems Sikringstauet legges inn i taubrems Husk åttetallsknute på den frie enden av tauet
• •
REDNINGSMANN • • • • • • • •
Side 32
Sikringstauet knyttes i høyt festepunkt på selen Taubremsen festes i lavt festepunkt på selen Nå brukes taubrems som rappellbrems Arbeidstauet legges inn i taubrems Tauet plasseres i tausekk og henges på selen Husk åttetallsknute på den frie enden av tauet Støttestropp kobles i nedre festepunkt klar til bruk Ha med redningssele, hjelm og 2 karabiner
bilde 35
bilde 36
3.3.2 RAPPELLERING Redningsmann sørger for egen nedstigning ved å rappellere med taubrems. Sikringstauet fungerer som backup hvis noe skulle gå galt med arbeidstauet eller rappelleringen.
Før rappellen starter skal det foretas kameratsjekk og funksjonstest.
Læring i Røde Kors
STANDPLASS • •
Sikrer styrer taubrems på sikringstau Hold alltid en hånd på sikringstauet med korrekt håndgrep
REDNINGSMANN • • •
Side 34
Rappellerer ved bruk av taubrems Har tauet i en sekk festet på selen Passer på å legge taubeskyttelse på utsatte plasser
3.3.3 OPPSTIGNING Redningsmann kan foreta oppstigning selv i mange tilfeller. Under er det beskrevet en metode for oppstigning med tauklemme og fotslynge, men hvis forholdene ligger til rette for det kan redningsmann gå/klyve og kun ta inn slakk på taubremsen. Husk å legge tauet tilbake i tausekken under oppstigning, ellers vil bukten på tauet kunne henge seg fast.
STANDPLASS • •
Sikrer inn slakk på taubrems etter hvert som redningsmann stiger opp Avtal med redningsmann når oppstigning skal begynner
REDNINGSMANN •
Innkobling av tauklemme og fotslynge Feste tauklemme på arbeidstauet Koble inn tau i karabin i øvre hull på tauklemme Dette er en 3:1 utveksling Koble inn fotløkke i nedre hull på tauklemme • Metode for å klatre på tau Start med all vekt på taubrems Skyv tauklemmen oppover tauet (løft foten) Dra i tauet og tauklemmen og stig opp i fotslyngen Overfør vekt til taubrems Gjenta Legg tauet tilbake i tausekken
Læring i Røde Kors
Oppstigning. Tau fra taubrems i karabin i øverste hull pü tauklemme.
Side 36
3.3.4 HEISING
Heising bruker vi når det er for bratt eller glatt for at redningsmann kan gå eller klyve selv. Sikringstau og arbeidstau vil ved heising bytte roller.
STANDPLASS • •
Bygg 3:1 talje med tauklemme og trinse Start heising etter avtale med redningsmann
REDNINGSMANN • • • • •
Fest tauklemme på sikringstau Koble støttestropp til tauklemme Slakt sikringstau mellom tauklemme og øvre festepunkt på selen Ta inn slakk på arbeidstau gjennom taubrems Legg tau tilbake i sekken for å unngå bukt
bilde 41
bilde 42
Læring i Røde Kors
3.3.5 REDNING Redning av pasient kan være en komplisert operasjon. I tomanns taulag skal vi bare foreta enkel evakuering der pasient kan gå selv. For redning som involverer heising skal vi alltid bruke to like stramme tau på grunn av den høye belastningen i systemet (kapittel 3.4). Vi har to måter å evakuere pasienten på: oppstigning når det er mulig å klyve eller gå, og rappellering hvis førstnevnte ikke er mulig og hvis det er trygt å evakuere nedover. Her er det viktig å passe på at det er trygg grunn under og at tauene er lange nok til å rekke ned. Det er viktig å gjøre en vurdering av situasjonen før evakuering igangsettes:
• Er pasienten skadet? • Hvor skal pasienten evakueres? • Hvilken metode skal brukes for evakuering? • Kan vi løse oppgaven eller trenger vi andre ressurser? • Kan vi ta pasienten ned til en trygg plass, starte pasientbehandling og vente på hjelp?
Side 38
Selen har en trekantform med d-ringer i hvert hjørne og skulderstropper. Ta først de to skulderstroppene på pasienten. Legg deretter de to blå/sorte stroppene rundt pasienten og ta den gule stroppen opp mellom bena. Nå legges de tre d-ringene sammen og de kobles sammen med en karabin til heise-/firesystemet. Selen tilpasses til pasienten ved å bruke selens justeringsspenner. Selen tilpasses til pasienten ved å bruke selens justeringsspenner. Legg merke til plassering av innbindingspunkt.
Læring i Røde Kors
3.3.5.1 RAPPELLERING MED PASIENT STANDPLASS • • •
Låse taubrems mens redningsmann klargjør pasient Avtale med redningsmann når rappell starter Videre prosedyre som for rappellering (3.3.2)
REDNINGSMANN •
Sikring av pasient Ta på redningssele og hjelm • Koble pasient til karabin på taubrems med støttestropp • Start rappell etter avtale med sikrer • Vurder posisjonering i forhold til pasient • Videre prosedyre som 3.3.2
3.3.5.2 OPPSTIGNING MED PASIENT Denne metoden brukes kun når det er mulig for både redningsmann og pasient å gå eller klyve.
STANDPLASS • • •
Side 40
Låse taubrems mens redningsmann klargjør pasient Avtale med redningsmann når oppstigning starter Videre prosedyre som for oppstigning (3.3.3)
REDNINGSMANN •
Sikring av pasient Ta på redningssele og hjelm • Koble pasient til karabin på taubrems med støttestropp • Start oppstigning etter avtale med sikrer • Posisjonering i forhold til pasient • Hjelp pasient under oppstigning • Ta inn slakk på arbeidstau gjennom taubrems • Legg tau tilbake i tausekk
Pasient som er koblet på redningsmann
Læring i Røde Kors
3.4 TRE- TIL FIREMANNSLAG Ved heising av pasient og ved all bruk av båre skal det brukes to like stramme tau. Da trengs det mer mannskap for å håndtere begge tauene. Man må ofte gjøre en vurdering om man skal ta pasienten opp eller ned. Generelt vil det alltid være lettest å jobbe med tyngdekraften, altså nedover framfor å heise opp. Viktige spørsmål som man må stille seg selv før man velger å gå ned er:
•
Er terrenget under innenfor mitt kompetanseområde?
•
Har jeg lange nok tau til å rekke ned til trygt terreng?
•
Hvordan er videre evakueringsvei når jeg er nede?
I noen tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å heise pasienten opp til utgangspunktet. Det kan være flere grunner til det, men de vanligste er: •
Det er relativt kort distanse opp
•
Det er ikke lange nok tau til å rekke ned
•
Terrenget under er for krevende
•
Ingen trygg evakueringsvei under
En heiseoperasjon vil kunne være en svært fysisk krevende prosess. Det er derfor viktig at pasienten kan bidra med å hjelpe til der det er mulig. Steinsprang kan skje når et belastet tau river ut stein på grunn av bevegelsen i tauet. Da kan steinen komme høyt oppe fra og få stor fart og den vil med stor sannsynlighet falle direkte i loddlinjen til tauet. Vær oppmerksom på dette når det velges nedfiringsvei! Alt utstyr skal klargjøres oppe før redningsmann/-menn går over kanten.
Side 42
HUSK KAMERATSJEKK OG FUNKSJONSTEST FØR NEDFIRING.
3.4.1 OPPSETT STANDPLASS • • • •
Taubremser i hvert sitt uavhengige forankringspunkt Tau legges inn i taubrems Åttetalsknute på den frie enden av tauene Begge tau kobles til riggeplate med hver sin karabin
ÉN REDNINGSMANN MED REDNINGSSELE • •
Redningsmann kobler støttestropp til riggeplate Ha med redningssele, hjelm til pasient, 60 cm slynge og 2 karabinere
TO REDNINGSMENN MED BÅRE • • • •
Redningsmenn kobler hver sin støttestropp til riggeplate Båre koblet til riggeplate med to slynger Båre klargjøres for å legge pasient rett oppi Skal ha med redningssele i tillegg til båre
Læring i Røde Kors
Funksjonstest før nedfiring
Bilde av oppsett
3.4.2 SØK OG REDNING I dette oppsettet blir jobben for sikrere oppe lik i både søk, redning med redningssele og redning med båre. Svært viktig med god kommunikasjon, helst ved bruk av samband.
STANDPLASS •
Nedfiring Tau i bremsekarabin på begge taubrems Fire ut likt på begge tau • Heising 3:1 talje på begge tau Dra likt på begge tau
Side 44
Standplass ved nedfiring
3-1 talje
REDNINGSMANN I SØK • • •
Bruke blikket Posisjonering med støttestropp Kommunisere nedfiring og heising med sikrere
Pasient i utsatt terreng
Læring i Røde Kors
REDNING MED REDNINGSSELE • Sikring av pasient Ta på redningssele
Innkobling av pasient til riggeplate med 60 cm slynge • Kommunisere nedfiring eller heising med sikrere • Posisjonering med støttestropp i forhold til pasient
REDNING MED BÅRE •
Sikring og stabilisering av pasient Sikre pasient med redningssele Førstehjelp Hjelm • Pasient på båre Innpakking av pasient Plassering og sikring på båre • Avtal heising eller nedfiring med sikrere • Håndtering og stabilisering av båre Pass på at båre ikke velter Hjelp båre over hindringer Posisjonering i forhold til båre
Side 46
Pasient i terreng
HĂĽndtering og stabilisering av bĂĽre
Tauredning i Røde Kors
Kameratsjekk er en siste kontroll for å se om alt utstyr er montert korrekt. Dette er en systematisk gjennomgang som skal utføres hver gang redningsmann har tatt på utstyr. 1. Sjekk at hjelm er justert og sitter godt på hodet og at hakereim er festet 2. Sjekk at brystselen ikke er vridd og at ryggdelen ikke er for langt opp i nakken 3. Sjekk at brystselen er korrekt festet i sentralpunkt og at karabinen er skrudd igjen 4. Sjekk at hoftebeltet på sitteselen er høyt nok (hoftekam), stramt nok og at justeringsstroppene er festet 5. Sjekk at sentralpunket vender ut fra selen 6. Sjekk at lårløkkene er stramme nok og uten vridning 7. Sjekk at støttestropp er korrekt festet til selen og at karabin er låst
Før nedfiring eller rappell: 1. Sjekk begge festepunktene 2. Sjekk at begge taubremser er tredd korrekt, og at bremseenden av tau går igjennom karabin ved nedfiring 3. Funksjonstest. 4. Sjekk at støttestropp er korrekt festet i riggeplaten 5. Sjekk at alle karabiner i riggeplaten er låst og at åpningen venderpp 6. Sjekk at eventuell taubeskytter ligger korrekt og festet 7. Sjekk at slynger ligger som avtalt
Side 48
NOTATER
Tauredning i Røde Kors
DEL 4:
KONTROLL OG VEDLIKEHOLD AV UTSTYR
Side 50
4.1 KONTROLLREGIMET I dette tema skal du lære å foreta en enkel, men viktig kontroll av det utstyret du har lært å bruke. Først litt om kontrollregimet slik vi mener det bør være. Figuren viser en skjematisk framstilling av hyppigheten av de ulike kontrollene fra skjemaet. Kontroll
P
Periodisk
B
Bruker
Omfang - Svært grundig - Fysisk - Merking - Dokumentasjon - Grundig - Fysisk - Merking dersom utstyret er personlig
K
Kameratsjekk
- Overflatisk - Sele
F
Funksjonstest
- Funksjon - Overflatisk visuell
Frekvens
Ansvar
- Arbeidsgiver Minimum hver - Utføres av 12. måned kompetent person
Hensikt - Overordnet kvalitetssikring - Kassere utstyr utløpt på dato
Jevnlig, alt etter bruk
- Arbeidsgiver - Bruker
- Skader - Slitasje
Ved hver påtaking
Bruker
- Feil påtaking - Grove mangler
Før hver bruk
Bruker
- Feil bruk - Grove mangler
Tauredning i Røde Kors
4.1.1 GENERELLE KONTROLLPUNKT 1. Merking
• Produsentens navn eller logo
• Produktets modell- eller typebetegnelse
• Produktets serie- eller unike nummer
• CE merke
• Oppfordring til bruker om å lese brukerveiledningen
2. Brukerveiledning
• Tilgjengelig for brukerne
• På norsk
3. Logg som inneholder:
• Sporbarhetsdata for objekt (tilsvarende merking på objekt)
• Produksjonsår
• Dato for første gangs bruk (ut av emballasje)
• Dato for periodiske kontroller
Side 52
4.1.2 PERIODISK KONTROLL Utstyret til tauredning skal gjennom en årlig periodisk kontroll. Denne kontrollen må gjennomføres av en kompetent person. Kompetent person er et begrep på person med gjennomført kurs i kontroll av utstyr. Tjenesten kan handles eksternt fra leverandører av fallsikringsutstyr. Noen personer i Røde Kors har denne kompetansen.
4.1.3 VARIGHET PÅ UTSTYR Det er produsent eller eventuelt leverandør som bestemmer levetiden for fallsikringsutstyr. Man skiller vanligvis mellom levetid og brukstid. Levetid er tiden fra utstyret er produsert til det skal kasseres selv om det ikke har vært i bruk. Brukstid er maks levetid i bruk, altså fra ”først brukt dato” til det skal kasseres. For mykt utstyr (fiber) er det ganske vanlig med 10 års levetid og 5 års brukstid. For hardt utstyr (metall) er det vanlig med 10 år på begge eller 10 år brukstid og ingen begrensning på levetid.
4.2 KONTROLL AV UTSTYR Dette er ingen heksekunst. Man bruker øyne, fingre og sunn fornuft. Hvorvidt et kasseringskriterie er oppfylt er en skjønnsvurdering som man blir flinkere til etter hvert, men er du i tvil så skal du kassere! Metodisk lønner det seg å starte med å teste utstyrets funksjon.De groveste manglende avdekkes ofte allerede der. Deretter går man over utstyret visuelt. Tau bør kontrolleres ved å klemme på det i hele dets lengde samtidig som man ser etter skader.
4.2.1 MYKT UTSTYR Mykt utstyr som sele og tauet i støttestroppen er laget av syntetfiber. Disse komponentene har ganske like egenskaper hva gjelder slitestyrke og motstandsdyktighet mot forskjellige ytre påvirkninger. Derfor er det naturlig å gå igjennom kasseringskriteriene samlet for dette utstyret.
Læring i Røde Kors
Skadet tau der kjernen synes gjennom strømpen
Tilkoblingspunktet og spenner
Kasseringskriterier generelt
Årsak
Overbelastning
Fall eller lignende belastning
Varmeskader
- Friksjon - Kontakt med varmekilde
Misfarging
- UV
Unormal konsistens
- UV
Kutt og rifter i tråd
- Skarp kant - Friksjon/slitasje
Permanent tilgrising
Kreosot, jord, kvae etc.
Brudd i bærende søm
- Ytre påvirkning - Tørr, sprø tråd Kan skyldes UV, varme m.m.
Side 54
Anmerkning
Hvis redusert funksjon etter vask
Sele
Årsak
Spenner – som hardt utstyr Skade på tilkoblingsløkke
Anmerkning Se de neste sidene
Slitasje
Særlig utsatt og viktig å kon trollere
Støttestropp
Årsak
Kutt i strømpe slik at kjernen synes
Kutt i strømpe pga. ytre påvirkning
Kjernen har svært ujevn konsistens eller tykkelse
Kjernen er skadet pga. skarp gjenstand eller høy belastning
Skade på endeterminering
- Ytre påvirkning - Fallbelastning eller tilsv.
Anmerkning
ADVARSEL! KASSERT UTSTYR BØR UMIDDELBART DESTRUERES. DERSOM DET IKKE LAR SEG GJØRE, SKAL DET MERKES TYDELIG OG TAS UT AV BRUK. DET ER SVÆRT VIKTIG Å HA GODE RUTINER PÅ DETTE. KASSABELT UTSTYR PÅ AVVEIE (I BRUK) ER LIVSFARLIG!
Tauredning i Røde Kors
4.2. HARDT UTSTYR Kasseringskriterier
Årsak
Overbelastning
Fall eller lignende belastning
Nedsatt funksjon
- Deformasjon - Korrosjon - Defekte komponenter - Godsreduksjon (taubrems)
Varmeskader
- Kontakt med varmekilde
Deformasjon
Godsreduksjon Hakk og sår Korrosjon
- Generell slitasje - Friksjon mot tau eller lignende i bevegelse - Ytre påvirkning - Mistet i bakken fra høyde - Salt miljø - Har vært eksponert for
«elementene» i lang tid
Årsak
Nedsatt funksjon på lukkearm
Se nedsatt funksjon over
Skade på eller manglende låsepinner
Slag eller annen ytre påvirkning
Side 56
Dersom det ikke kan vaskes av
- Ytre påvirkning - Slitasje - Fabrikasjonsfeil
Karabiner
Skade på låsemuffe/låsefunksjon
Kan også skyldes smuss og dårlig smøring
- Overbelastning - Skeivbelastning/vridning - Feil bruk
- Dårlige lagringsforhold Defekt(e) komponent(er)
Anmerkning
- Skade på gjenger - Manglende eller defekt stoppering Se nedsatt funksjon over
Anmerkning Disse er ekstra sårbare
Karabiner
Årsak
Nedsatt funksjon på lukkearm
Se nedsatt funksjon over
Skade på eller manglende låsepinner
Slag eller annen ytre påvirkning
Skade på låsemuffe/låsefunksjon
Justeringsanordninger
Anmerkning
- Skade på gjenger - Manglende eller defekt stoppering Se nedsatt funksjon over
Årsak
Anmerkning
Deformasjon ved tilkoblingspunkt for karabin
Se deformasjon i den øverste tabellen
Skarpe kanter, «grader», hakk og lignende i/ved spor for tau
- Slitasje - Tau med mye partikler som sand, metall m.m.
Skade på eller manglende bolter
Disse er ekstra sårbare
Kan skade tauet
- Slag eller annen ytre påvirkning - Skeivbelastning/vridning
4.4 OPPBEVARING OG VEDLIKEHOLD For å sikre at utstyret har de egenskapene vi forventer gjennom hele levetiden, er det viktig med gode rammer rundt bruken. Disse rammene består av regelmessige kontroller, nødvendig vedlikehold og riktig oppbevaring. For å sikre at alt utstyret blir fulgt opp på denne måten, fører vi individuelle loggskjema for de ulike komponentene eller utstyrssettene. På loggskjemaet for utstyret føres alle periodiske kontroller og annet av betydning. Gruppene er ansvarlig for at slike rammer finnes og til enhver tid blir fulgt opp. De kan selvsagt delegere selve utførelsen og oppfølgingen til andre.
Tauredning i Røde Kors
4.4.1 UTSTYRSLOGG Skjema for periodisk kontroll brukes som utstyrslogg. Skjemaet ligger på gruppens område på Teams og inneholder: • Produksjonsdato
• •
Først brukt dato (ut av emballasje) Unik merking for identifikasjon: Ofte et serienummer
I tillegg føres utskiftinger av deler/komponenter samt informasjon om bruken som kan være til nytte for kontrolløren som skal gjennomføre periodisk kontroll.
4.4.2 VEDLIKEHOLD
Som en hovedregel kan vi si at vedlikehold begrenser seg til rengjøring og ev. smøring av utstyret. Unntakene er tau som kan kappes til ny lengde. Tau skal alltid være merket med unikt nummer og lengde i begge ender. Enkelte mekaniske justeringsanordninger for tau har utskiftbare deler. Alt av modifikasjoner er strengt forbudt!
4.4.3 RENGJØRING
Det myke utstyret kan vaskes i maskin på 40 °C. Flytende såpe kan brukes og noen tauprodusenter har egne vaskemiddel for tauvask. Det harde utstyret blåses eller skylles rent. Bevegelige deler bør smøres lett.
4.4.3 RENGJØRING
Tenk vin – tørt, mørkt og kjølig. Vær særlig påpasselig ved transport og forsendelse. Under følger noen former for påvirkning som det er viktig å beskytte utstyret mot. Påvirkning
Hvorfor
Kilde
UV stråler
Bryter ned syntetfiber
Sol
Varme
- Smelting - Uttørking
- Sol gjennom vindu - Ovn
Fuktighet
- Korrosjon - Råte (nedbrytning)
- Fuktig og salt atmosfære - Direkte eksponering
Skarpe kanter
Kan gi skader i form av rifter, hakk, sømbrudd
- Verktøy - Andre kolli ved transport
Side 58
ADVARSEL! LEGG ALDRI FUKTIG FALLSIKRINGSUTSTYR I OPPBEVARINGSSEKKER ELLER KASSER. DETTE KAN FØRE TIL AT DE MYKE KOMPONENTENE FÅR FUKTSKADER (RÅTE), OG TIL AT DE HARDE KORRODERER. TØRK FØRST, PAKK ETTERPÅ! VIKTIG! Når vått utstyr skal tørkes, er det viktig å gjøre dette i romtemperatur. Sterk varme kan føre til at utstyret blir tørt og stivt. Dette nedsetter funksjonen og kan på sikt også svekke styrken til det myke utstyret.
4.5 UTSTYRSSETT Når utkallingen kommer er det for sent å begynne å lete etter utstyr som mangler. Vi anbefaler at taurednings-settet til enhver tid er ferdig pakket og klar til bruk. Man bør med jevne mellomrom forsikre seg om at alt nødvendig utstyr er på plass og at utstyret er riktig pakket. Det anbefales at utstyret lagres ferdig pakket i egnede bager slik at det kan overføres til den enkeltes personlige sekk når man kommer ut. Innholdet i tauredning-settet er nøye plukket ut for å oppfylle tre kriterier:
SIKKERT ENKELT ALLSIDIG
Tauredning i Røde Kors
NOTATER
Side 60
NOTATER
Læring i Røde Kors
