RB-10162 Kursmanual Videregående skredredning 7.12.20

Page 1

Kursmanual:

Videregående Skredredning VEILEDNINGSHEFTE FOR KURSSTAB

1


Kurset «Videregående skredredning» er utviklet i tråd med Røde Kors’ mål om å bygge kapasitet og kompetanse som aktør i redningstjenesten. Videregående skredredning er plassert midt på kursstigen til Røde Kors innenfor fagfeltet skredredning. Nederst på stigen er «KSOR vinter». Det er en fordel at deltakerne har kjennskap til ferdsel vinter. Øverst på stigen er «Fagkurs skred» som utdanner mannskap til rollen som – Fagleder skred. Denne kursmanualen er et veiledningshefte for kursstab ved gjennomføring av opplæring i «Videregående skredredning». Kursmanualen er utviklet i samarbeid med Ressursgruppe Skred. Fredrik Christoffersen ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge har bidratt i utviklingen av kursmateriellet mht. faglig og pedagogisk innhold. Kursmateriellet benytter seg noe av figurer og informasjon hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Der informasjon fra NVE er benyttet, er det tydelig henvist til dette i kursdokumentene. NVE er ikke ansvarlig for hvordan illustrasjoner og informasjon fra NVE benyttes i kursmaterialet. Kursmanualen er utviklet etter tilbakemeldinger fra pilotgjennomføring av kurset «Redning skred» vinteren 2019.

Røde Kors Versjon 1 – 2020

Foto: Bjørn R. Sodeland, “Triage”, Tuddal 2018

2


Innholdsfortegnelse Kursbeskrivelse .................................................................................................................................... 4 Orientering til kursstab ........................................................................................................................ 6 Tidsplan .............................................................................................................................................. 8 Introduksjon........................................................................................................................................ 9 Fagbolk: skredredninng .................................................................................................................... 15 Gjennomføring av ringløype ............................................................................................................. 22 Avsluttende øvelse ........................................................................................................................... 26 Avslutning......................................................................................................................................... 27 Symbolforklaringer ........................................................................................................................... 28

3


Kursbeskrivelse KURSNAVN Videregående skredredning HENSIKT Hensikten med kurset er å gjøre deltakerne trygge på, og i stand til å utføre skredrelatert arbeid, bekle enkeltoppgaver i en skredaksjon og lede mannskap etter riktig metodikk. MÅLGRUPPE Skredinteresserte medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps med fullført kurs KSOR vinter. Personen må være innstilt på å bidra lokalt på aktiviteter og skredaksjoner. ANTALL DELTAKERE Anbefalt antall deltakere er minimum 8 personer og maksimum 24. Dersom det er svært gode forhold for logistikk, undervisningsfasiliteter og tilgang på veiledere, kan det vurderes å øke deltakerantallet noe. INNHOLD 1. Skredteori 2. Ringløype 3. Avsluttende skredøvelse LÆRINGSMÅL

Etter endt kurs skal deltakerne ha: • • •

Kunnskap om de ulike fasene og funksjonene innen skredredning Trent på å lede elementer av redningsarbeid på metodisk nivå Trent på gjennomføring av søk og hvordan lede mannskap etter riktig metodikk

TID OG VARIGHET Kurset går over 2,5 dager, vanligvis fra fredag kveld til søndag. KRAV TIL FORKUNNSKAPER Deltakere fra Røde Kors skal ha bestått KSOR vinter eller tilsvarende kompetanse. Det er viktig at skredkompetansen har blitt holdt ved like gjennom aksjoner, øvelser, medlemskvelder eller andre skredrelaterte aktiviteter. Røde Kors-deltakere og eventuelt eksterne deltakere skal: • Kunne søke med sender / mottaker (S/M) • Kunne gjennomføre 3-punkt grovsøk • Kjenne til og ha trent på fasene i et skredsøk • Være utstyrt og i stand til å være ute 8 timer • Kunne forflytte seg på ski med stor sekk • Det anbefales å ha gjennomført ferdselskurs vinter eller inneha tilsvarende kompetanse Det er ikke et inntakskrav at deltakere har fullført LSOR. Dette skyldes at Videregående Skredredning er et metodisk kurs, og ikke et ledelseskurs. Man utfører ledelse ut ifra korrekt utførelse av metodikk, og kan korrigere mannskap til rett metodisk gjennomføring av et søk. Deltakere skal før kurset lese minimum Røde Kors’ skredkort og Snøskredskolen på www.varsom.no. Deltakerne må ha utstyr for opphold ute på vinterstid samt skredutstyr (se utstyrsliste på høyre side på kurssiden på Korsveien).

4


OPPTAK AV DELTAKERE Opptak av deltakere gjøres ved at aktuelle korpsledere får tilsendt liste over hvem som har meldt seg på kurset, og gir godkjenning til kursledelsen ut ifra vurderingskriteriene; kompetanse, egnethet og fysiske form for å kunne delta på dette kurset. UNDERVISNINGSFORM Plenumsundervisning, gruppearbeid, erfaringslæring, ringløype og øvelse. KRITERIER FOR GODKJENT KURS Kursbevis forutsetter aktiv deltakelse gjennom hele kurset, og at læringsmål for kurset oppnås.

5


Orientering til kursstab KURSMANUALEN Kursmanualen du sitter med nå er ment å være et levende dokument som du må gjøre til ditt eget ved å legge til eller fjerne tekst – dog viktig at alle læringsmål og momenter er med. Gjør deg godt kjent med denne kursmanualen, og powerpointen som tilhører kurset (se kurssiden på Korsveien). De kan brukes som arbeidsdokumenter i forberedelsene dine. Tider satt i veilederen er estimater og må vurderes deretter. Justere materialet på en slik måte at det gir deltakerne et godt faglig utbytte av kurset.

KRAV TIL KURSSTAB • • • • •

Faglig leder skal ha bestått kurset «Fagkurs skred» og være oppdatert på siste endringer i «Veileder for redningstjeneste ved snøskredulykker» Hovedveiledere skal ha bestått «Fagkurs skred» og ha holdt kunnskapen fra kurset vedlike Hjelpeveileder (veileder nr. 2 på et lag) skal minimum ha gjennomført kurset «Redning skred»/ «Videregående skredredning» Kursleder skal ha kontroll på det administrative, f.eks. invitasjon, påmelding, overnatting, servering osv. Det er viktig å ha personer i stab som er ansvarlige for logistikken med transport, innkjøp og kontroll på at man har nødvendig utstyr Det anbefales 4-6 deltakere pr gruppe/hovedveileder.

KRAV TIL KURSSTED OG TERRENG • • • • •

Stedet der kurset gjennomføres (ute) må inneholde en del skredterreng, men må være trygt plassert. Med trygt plassert menes i denne sammenheng: Løsneområde under 30 grader bratt, utløpsområde etter 1:3 regelen Det må være nok snø til at man kan grave ned dukke/figurant, lage ringløype og legge til rette for skredøvelse Det er en stor fordel om det er korte avstander, slik at man unngår lang transporttid og mye scooterkjøring Lagene skal ha med nødvendig utstyr og være mest mulig selvgående med hensyn til transport Det er mulig å kjøre kurset med deltakere på snøscooter, hvis det er lokale behov og forholdene er lagt til rette for det

RAMMER FOR GJENNOMFØRING Kurset går over 2,5 dager. Det er anbefalt å starte kurset fredag kveld og bruke hele lørdag og søndag til kurset. Det anbefales å kjøre kurset regionalt med overnatting og matservering. Det er mulig med lokale gjennomføringer der kursdagen blir avsluttet på kvelden og deltakerne sover hjemme.

KRAV TIL UTSTYR • •

Se egen utstyrsliste for kursstab (se kurssiden på Korsveien). Husk å bestille/skaffe utstyr i god tid (skredkort, øvingssett s/m, recco, merkeflagg, dukker mm). Vær obs på lang leveringstid

FORBEREDELSER FØR KURSSTART Forberedelser til kurset ute: Dra ut (fysisk) for å vurdere egnede steder for ringløype og skredøvelse, sjekk at alt av utstyr er på plass og at forholdene fremdeles er sikre. Merk: Det er tidkrevende å «lage et skred», sørg for å ha eget frivillig mannskap til denne jobben (kan gjøres mens deltakerne har gjennomgang av teoretisk stoff). Forberedelser til kurset inne: 6


Ha kart over området, oversikt over lag, og programmet ferdigskrevet før kursstart på tavle/flippover, så deltakerne kan følge med på programmet.

SJEKKLISTE FOR KURSLEDER Utarbeid og send invitasjon til deltakere. Forslag til invitasjon finner du på kurssiden på Korsveien) Sjekk at invitasjon er sendt ut med informasjon om opptakskrav, krav til forberedelser og informasjon om kurset Opprett påmeldingsskjema hvor deltakerne skal legge inn kompetanse i henhold til opptakskrav (ressurssystemet per 1.1.2020) Invitasjon til veiledere sendes ut med informasjon om kurset samt eget oppmøtetidspunkt Påmeldte deltakere sjekkes mot opptakskravene av Faglig leder Deltakere som består opptakskravene tildeles plass I tildelingse-post til deltakerne sendes eventuelle forberedelsesoppgaver til kurset og lenke til anbefalt litteratur/Røde Kors skredkort/Snøskredskolen og utstyrsliste (se forslag til epost på kurssiden på Korsveien) I e-post til veiledere som skal delta sendes eventuelle forberedelsesoppgaver, utstyrsliste samt informasjon som er sendt deltagere med lenke til anbefalt litteratur (se forslag til epost på kurssiden på Korsveien) Gå igjennom og tilpass veilederheftet, power point og øvelser ut fra deltakerforutsetninger og rammefaktorer. Veilederheftet er ment som et levende dokument med mulighet for tilpassing av kursholdere. Tiden på hver post må estimeres ut fra deltakerantall og rammefaktorer I god tid før kursstart (senest 14 dager før) sendtes det en e-post til deltakerne med praktisk informasjon (se forslag til epost på kurssiden på Korsveien) Sett sammen et skredmakerlaug – egen gruppe som kan forberede skredøvelsen, Sjekk at alt utstyr er på plass/bestilt i henhold til liste og i god tid før kursoppstart. Listen finner du på kurssiden på Korsveien. Det kan ta tid å skaffe en del av utstyret. Sett sammen lagene. Tenk på at gjennomføringen av kurset skal være god for alle deltakerne. Sørg for god spredning av kompetanse på lagene, det gir deltakerne mulighet til å lære av hverandre Skriv ut kursmateriale, kursbevis og evt. evalueringsskjema (om det gjøres manuelt) tilsvarende antall påmeldte. Se kurssiden på Korsveien.

VURDERING AV DELTAKERE Deltagere vurderes kontinuerlig opp mot læringsmålene og vil få daglige tilbakemeldinger fra veileder. Deltakere skal fortløpende informeres om de står i fare for ikke å bestå kurset. Det er viktig at deltakerne får beskjed om hvordan de vurderes og er gjort kjent med utsjekksskjemaet (se kurssiden på Korsveien). Kursdeltakere for utdelt kursbevis i personlig merket konvolutt på slutten av kurset. Vi anbefaler at veilederne har et møte lørdag kveld (etter ringløypa) for gjennomgang av lagene og deltakernes prestasjoner så langt. Dette gir mulighet til å legge en plan for deltakere som står i fare for å stryke kurset.

ETTERARBEID FOR KURSLEDER Kursleder sender ut/deler ut et evalueringsskjema til hver av deltakerne. Kursleder har ansvar for å ta imot og sammenstille tilbakemeldingene fra kursdeltakerne, og gi en samlet evaluering av kurset i dette evalueringsskjemaet. Skjemaene finner du på kurssiden på Korsveien. Kursleder har ansvar for at deltakerne som har bestått kurset får registrert kompetansen på sin Røde Kors CV.

7


Tidsplan TID

INNHOLD

1 time

1. INTRODUKSJON • • • • •

1,5 timer

2. FAGBOLK: SKREDREDNING

• • 8 timer

• •

• •

Forberedelser til ringløypa

+ lagbyggende aktivitet på 30-120 min Deltakerne skal lære metodikk for skredredning samt forberede seg på neste dags øvelse ved hjelp av metoden.

Post 1: førsteinnsats, hurtigsøk med sender/mottaker (S/M), grundig overflatesøk Post 2: S/M Recco Post 3: Demonstrere uttak av primær søketeig og trene på 3-punkt grovsøk, punktsøk Post 4: utgravning og pasientbehandling Oppsummering

Deltakerne skal få praktisk øving i metodikk for skredredning med veiledning underveis.

4. AVSLUTTENDE ØVELSE • •

1,5 timer

Metodikk for skredredning

Deltakerne skal bli kjent med kursstab, veiledere og hverandre, og skape grunnlaget for et trygt læringsmiljø.

3. GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE •

4 timer

Presentasjon av kurset, Presentasjon av kursstab, deltagere og laginndeling Forventninger Læringsmål og metode Program for kurset

HENSIKT/LÆRINGSMÅL

Sikre at deltakerne har metodekunnskap om skredredning Vise at de kan lede enkeltelementer i skredredning uten veiledning

Deltakerne skal vise at de kan ta ledelse av enkeltelementer i skredredning etter rett metodikk.

5. AVSLUTNING • • • •

Oppsummering Gjennomgang av forventninger Refleksjonsrunde og evaluering Kursbevis

Deltakerne skal få reflektere over kurset og læringsutbyttet de har hatt.

8


1. INTRODUKSJON

Introduksjon TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

1t

INTRODUKSJON

En god start er viktig!

(3)

Presentasjon av kurset

Sett inn sted, dato og navn på kursholder

1/2 min

Røde Kors holder kurset «Videregående skredredning» for å styrke kompetansenivået på skredfaget hos sine mannskaper som er en uvurderlig ressurs i redningstjenesten i Norge. Samtidig er det et mål å øke den generelle forståelsen for skred og redning i Røde Kors på organisasjonsnivå.

1/2 min

Hensikten med kurset er å gi deltakerne metodisk trygghet, gjøre dem i stand til å utføre skredrelatert arbeid lokalt samt bekle enkeltoppgaver i en skredaksjon. Deltakerne skal få trening i skredrelatert arbeid og slik bidra til å heve nivået på kandidater som på sikt ønsker å ta kurset Fagkurs skred.

1 min

Kursets målgruppe Si noe om hvem kurset er ment for. Informer også om plassering på kursstigen • KSOR vinter – grunnleggende / nivå 1 • Ferdsel vinter – nivå 2 • Videregående skredredning – nivå 2 • Fagkurs skred – nivå 3 Både Videregående skredredning og Ferdsel må være bestått for å ta Fagkurs skred

1 min

Overordnede læremål

Bruk fagkunnskapen din til å utdype punktene på sliden.

9


1. INTRODUKSJON

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

(25)

Presentasjon av stab, egenpresentasjon og laginndeling

Tid styres av ant. deltagere

5 min

Presentasjon av kursstab

Kursstab og veiledere presenterer seg selv ved navn og rolle i Røde Kors, eventuelt yrke.

Deltakerne skal bli kjent med kursstab og de andre deltakerne.

SI GJERNE: Et godt kurs avhenger av at du/dere som deltaker(e) er aktive og bidrar til å skape et godt og trygt læringsmiljø. Derfor er det viktig at vi blir kjent med, og trygge på hverandre.

10 min

Presentasjonsrunde for deltakerne

Alle deltakerne presenterer seg selv • • •

Kort hvem de er Hvor de kommer fra Deres motivasjon for å ta kurset

Forklar deltakerne at de KORT skal presentere seg selv og at relevant informasjon er punktene over. Det bør beregnes ca. 30 sekunder pr/person. 10 min

Lagsammensetning med veileder

Deltakerne får vite hvem de er på lag med og hvem veileder(ne) på laget deres er.

TID

Informasjon til kursstab: Det er viktig at arbeidet med å sette sammen lagene er gjort på forhånd. Lagene og sammensetningen av disse er viktig for å sikre godt læringsutbytte og god gjennomføring av kurset.

Det er ellers en fare for at dette blir en veldig tidkrevende prosess som spiser mye av kurstiden.

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

10


1. INTRODUKSJON

(20)

Forventninger og forventningsstyring

10 min

Kursdeltakernes forventninger til kurset Be deltakerne sette seg sammen i lagene de er blitt delt inn i.

Lagene setter seg sammen og får utdelt et flippover-ark og tusjer. Hver gruppe idémyldrer seg imellom, rundt forventninger de har til kurset.

I plenumsgjennomgangen går man igjennom gruppenes forventninger og henger opp flippover-arkene til alle gruppene på egnet sted i undervisningslokalet. 10 min

Viktig: Det viktig at dette plukkes opp igjen i avslutningen av kurset.

Gjennomgang av forventningene i plenum Avklaring av hva kurset er og ikke er – forventningsstyring. • Kursets plan – forklare hva kurset inneholder av aktiviteter etc. Hva forventer vi av dere? Aktive og delaktige, byr på seg selv, er med i spillet (øvelsene) der det kreves

Nå har det gått ca. 45 minutter, så ta gjerne en 10 min pause. (2)

Vurdering av deltakerne

2 min

Hvordan vurderes deltakerne på kurset

Tips: Ha kaffen klar!

Deltagere vurderes opp mot læringsmålene for kurset av veileder og faglig leder, og vil få daglige tilbakemeldinger fra veileder. Dette er prosessen for utsjekk • Forklar litt om hvordan utsjekken foregår • Forklar litt om løpende tilbakemelding/vurdering • Forklar hvordan tilbakemeldinger om ikke bestått kurs gjøres og eventuelle advarsler som gis i forhold til dette

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

11


1. INTRODUKSJON

(7)

Tilrettelegging for læring og programmets oppbygging

1 min

Hvordan tilrettelegger vi for læringen Kurset er satt sammen av teoretisk fagstoff og praktisk øving (erfaringslæring) med veiledning. For å styrke læringsutbyttet er det lagt inn rom for refleksjon, oppsummeringer og daglige tilbakemeldinger til deltakerne.

(Her kan du beholde slide VURDERING AV DELTAKERE og klikke en fram – da forsvinne kulepunktene)

Kurset skal gi deltakerne metodisk trygghet i skredrelatert arbeid, dette oppnår vi ved hjelp av praktisk trening av ferdigheter etter erfaringslæringsmodellen. 1 min

5 min

Program – opp mot hensikt For å sikre best mulig læringsutbytte har vi bygget opp kurset med • Teori - Gjennomgang av fagstoff • Praksis med veiledning - Øve ferdigheter med korrigeringer der det er behov • Øvelse (test av ferdigheter) - Sjekk av kunnskap og ferdigheter opp mot læringsmål • Oppsummering - Mulighet for refleksjon

(Som over; her kan du beholde slide VURDERING AV DELTAKERE og klikke en fram – da forsvinne kulepunktene)

Erfaringslæring på kurset: Vis deltakerne flytskjemaet og forklar hvordan metoden brukes under kurset.

(her er det ingen slide, bruk tavle / flippover om du har behov for det det)

Hvorfor er programmet lagt opp på den måten og hvordan bidrar det til god læring?

Bruk metoden for tilbakemeldinger etter alle postene i ringløypa slik: Deltakerne jobber mest mulig selvstendig uten tilbakemeldinger fra veileder underveis i øvelsen. Unntak: Dersom øvelsen utvikler seg på en slik Forklar kort om erfaringslæring og

måte at målet med øvelsen ikke nås, bør veileder vurdere om øvelsen bør avbrytes og startes på nytt (hvis det er tidsmessig mulig og av verdi). Når innsatstiden er over, bruker alle (også veileder) 1 minutt på å skrive for seg selv i stikkordsform; • Hva gjorde du bra/riktig? o Hva førte det til/hvorfor var det bra? • Hva kunne du gjort annerledes/forbedring? o Hvorfor? o Hva bør du jobbe med på neste post? Alle får litt taletid (f.eks. 40 sekunder) og presenterer sine punkter. Punktene skal ikke kommenteres på dette tidspunktet. Når alle har presentert er det veileder sin tur – presenterer i korte trekk. Veileder styrer videre diskusjon i gruppa.

TID

INNHOLD

hvordan metoden brukes i praksis på kurset. NB: Forklaring av modellen/bruk på kurset må mest sannsynlig gjentas før man starter opp med ringløypa på lørdag

TIPS OG NOTATER

12


1. INTRODUKSJON

(4)

Læringsmål

1 min

Læringsmål – dette kan dere forvente å lære • Kunne lede elementer av skredredningsarbeid på metodisk nivå • Trygg på hvordan søk gjennomføres • Kunne lede mannskap etter rett metodikk

(Ingen egen slide, men første klikk på slide om LÆRINGSMÅL kan brukes)

Gi deltakerne en innføring i læringsmålene for kurset. 2 min

Redning Deltakerne skal kjenne til de ulike funksjoner og kunne lede oppgaver innen skredredning: 1. Lede gruppesjekk med Sender/ Mottaker (S/M) før avgang 2. Mestre søk med egen S/M 3. Ha grunnleggende kjennskap til Røde Kors’ skredkort 4. Kjenne til og kunne lede: a. Hurtigsøk, inkludert punktsøk b. Grundig overflatesøk c. 3-punkt grovsøk d. Fremgraving e. Førstehjelp av skredtatte f. Transport 5. Reflektere over fremdrift og nøyaktighet i ulike søksmetoder 6. Kjenne til begrepet primær søketeig 7. Forklare rollene til ulike aktører i redningstjenesten innen skredsøk 8. Kjenne til styrker og svakheter for ulike hjelpemidler, bl.a. Recco (skredrefleks) 9. Kjenne til de ulike funksjonene ved organisert skredredning

1 min

Egensikkerhet 1. Forstå viktigheten og betydningen av sikker utrykning 2. Kjenne til risikoreduserende tiltak

(Se slide om EGENSIKKERHET i presentasjonen)

Tiltakene: • Utstyr: spade, søkestang, s/m og evt. skredballong. • Avstand til hverandre ved kryssing av utløpsområde. • Utplassert skredvarsler.

Om erfaringslæring: 13


1. INTRODUKSJON

Dette er en kontinuerlig prosess som handler om at man bygger videre på tidligere erfaringer for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter. Målet er helhetsforståelse, og modellen baserer seg på praktiske eksempler og øvelser. Det er viktig å dele personlige erfaringer og det er en forutsetning at deltakerne er aktive på kurset. Det må skapes rom for dialog og det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent og trygge på hverandre. Læring med erfaring handler om både tanker, følelser og handlinger. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart, samt en vurdering av egen innsats.

Figuren over viser erfaringslære som flytskjema.

14


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

Fagbolk: skredredning TID

INNHOLD

1,5 t

FAGBOLK: SKREDREDNING

(2)

Innledning til metodikk for skredredning

2 min

Hvorfor går vi igjennom dette? (hensikt med bolken) Si noe om hvorfor det er viktig å lære stoffet som teori før man trener på det i praksis.

Si noe om hvordan vi skal komme oss igjennom de neste timene og knytt det sammen med læringsmål for kurset. (8)

Ankomst, varsling og andre ressurser i skredsøk

4 min

Ankomst • STOPP! SE! TENK! Vurder! • Sikkert veivalg – plassering av ytre funksjoner? • Fluktveg og Skredvarsler

TIPS OG NOTATER

(Se slide med overskrift SKREDREDNING, den viser de første skredkortene som en innledning til fagstoffet)

(Se første slide om VARSLING)

Varsling (1) Se tekst i slide og bruk fagkunnskapen din til å utdype. 2 min

Varsling (2) Se tekst i slide og bruk fagkunnskapen din til å utdype.

(Se andre slide om VARSLING)

2 min

Andre ressurser i skredsøk

Se slide om ANDRE RESSURSER I SKREDSØK)

S/M og RECCO Ulike søksformer kan gjennomføres parallelt Hund Fort inn i søk Punktsøk ved markering av hund

Se tekst i slide og bruk fagkunnskapen din til å utdype.

15


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

TID

INNHOLD

(15)

Hurtigsøk, søk med sender/mottaker og punktsøk

2 min

TIPS OG NOTATER

(Se slide om HURTIGSØK MED S/M OG PUNKTSØK)

2 min

1. Hurtigsøk • Få oversikt • Tydelig ledelse • S/M søk • Prioriter fremdrift • Fokus på å finne større gjenstander først • Punktsøk ved funn av gjenstander • Etterretning

(Se slide om 1. HURTIGSØK)

2 min

Viktige momenter i hurtigsøk • Tydelig ledelse • Hurtig søk på overflaten • Nødvendig antall med S/M • Fokus på store gjenstander • Kontroller gjenstander • Punktsøk hurtig • Merk funn med merkeflagg evt. staver trinsen opp

(Se slide om S/M (husk, tiden går)

3 min

Søker/mottaker-søk med en person

(Se slide om S/M SØK EN PERSON)

Bruk fagkunnskapen din til å utdype. Se illustrasjon og tekst i slide. 3 min

Søker/mottaker-søk med flere personer

(Se slide om S/M SØK FLERE PERSONER)

Det er viktig å påse: • at ingen har S/M på send ved oppstart • og være obs på at enkelte S/M går over til send etter en periode i søk 3 min

Søker/mottaker-søk på ski

(Se slide om S/M SØK PÅ SKI)

Se illustrasjons-gif og tekst i slide og bruk fagkunnskapen din til å utdype. I S/M-søk på ski bør man bruke lappekast eventuelt en kort-sving ved hver vending slik at vendingen ikke får en for stor radius, med den følge at man får for lang avstand i søkeområdet

16


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

TID

INNHOLD

(10)

Grundig overflatesøk

10 min

2. Grundig overflatesøk • Fingerspiss mot fingerspiss • Flere overdekninger – flere retninger i skredet • Snu på snøblokker om nødvendig

TIPS OG NOTATER

(Se slide om GRUNDIG OVERFLATESØK)

Punktsøk – Rundt trær, steiner, bakevjer (10)

Organisert søk (del 1)

2 min

3. Organisert søk • Ta ut primærteig • Funn, skispor, «tause vitner» • Strømningslinjer, hindringer, bakevjer • Etterretning: vitner, tidspunkt, observasjoner, utstyr, S/M • Velg en primær søketeig • Gjennomfør 3-punkts grovsøk • Planlegg for flere teiger for videre søk • Tegn inn på en kartskisse

2 min

Skredets dynamikk

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

2 min

Etterretning

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

2 min

Overflatefunn (1)

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

17


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

TID

INNHOLD

2 min

Overflatefunn (2)

TIPS OG NOTATER

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

Nå har det gått ca. 45 minutter, så ta gjerne en 10 min pause. (10)

Organisert søk (del 2)

1 min

Hva skal vi vektlegge? (1)

Tips: Ha kaffen klar!

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

1 min

Hva skal vi vektlegge? (2)

Bruk fagkunnskapen din til å utdype teksten i slide.

2 min

Illustrasjon - søketeiger (1)

Bruk fagkunnskapen din til å forklare og utdype illustrasjonen.

2 min

Illustrasjon - søketeiger (2)

Bruk fagkunnskapen din til å forklare og utdype illustrasjonen.

2 min

Illustrasjon - søketeiger (3)

Bruk fagkunnskapen din til å forklare og utdype illustrasjonen.

18


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

2 min

3-punkts grovsøk

(Se slide om 3-PUNKTS GROVSØK)

Bruk fagkunnskapen din til å forklare og utdype temaet. (3)

Utgraving av skredtatt

(Se slide om UTGRAVING)

Bruk fagkunnskapen din til å forklare og utdype temaet. (7)

Pasientbehandling og transport av skredtatt

3 min

ABC

(Se første slide om PASIENTBEHANDLING)

Bruk fagkompetansen din til å forklare elementene i pasientbehandling knyttet til skredredning. 2 min

Flytskjema i pasientbehandling

(Se andre slide om PASIENTBEHANDLING)

Bruk fagkompetansen din til å forklare elementene og flyten i pasientbehandling knyttet til skredredning. 2 min

Transport av skredtatt

(Se slide om TRANSPORT AV SKREDTATT)

Bruk fagkompetansen din til å forklare elementene i transport av skredtatt / pasienttransport knyttet til skredredning.

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

19


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

(2)

Ytre funksjoner (organisering)

2 min

(Se slide om YTRE FUNKSJONER (ORGANISERING) Bruk fagkompetansen din til å forklare organiseringen av og alle elementene i en skredredningsaksjon.

(15-20)

Planlegging / forberedelse til ringløype lørdag

• •

• • • •

Oppmøtested Informer om viktigheten av erfaringsdeling (refleksjonsrunde) o Forbered deltakerne på at de under ringløypa skal vurdere forbedringspunkter og tenke på suksessfaktorer knyttet til skredredning Deltakerne noterer i stikkordsform; • Hva gjorde du bra/riktig? o Hva førte det til/hvorfor var det bra? • Hva kunne du gjort annerledes/forbedring? o Hvorfor? o Hva bør du jobbe med på neste post? Forberede deltakere på 8 timer ute med ringløype Gjennomgang og kontroll av eget utstyr

Husk under refleksjonsrunde: Alle får litt taletid (f.eks. 40 sekunder) og presenterer sine punkter. Punktene skal ikke kommenteres på dette tidspunktet. Når alle har presentert er det veileder sin tur – presenterer i korte trekk. Veileder styrer videre diskusjon i gruppa.

Værmelding Be deltagere se igjennom skredkort til neste dag

Nå har det gått ca. 45 minutter, så ta gjerne en 10 min pause.

Tips: Ha kaffen klar!

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

(30-120)

Lagbyggende aktivitet

Fredag kveld

20


2. FAGBOLK: SKREDREDNING

Vår anbefaling er å bygge lagånd ved å ha en eller annen form for lagøvelse etter fagstoffet. 30-60 min

Tips til kort øvelse: Skredkort-rebus, skredkort-orienteringsløype eller annen gruppeoppgave som krever samarbeid (quiz, løse en oppgave/case)

1-2 timer

Tips til lenger øvelse: Trening på 1. innsats (eller annen egnet aktivitet) hvor man oppfrisker forkunnskapene ute i terrenget på fredag kveld. Da fungerer det som en oppvarming og en mulighet for deltakerne til å bil kjent med hverandre.

Tilgjengelig tid styrer hvilket alternativ man går for

21


3. GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE

Gjennomføring av ringløype TID

INNHOLD

8t

GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE

(3 t)

Gjennomføring av ringløype – del 1

90 min

POST 1(09.15 – 10.45): FØRSTEINNSATS, HURTIGSØK MED SENDER / MOTTAKER (S/M), GRUNDIG OVERFLATESØK

Skredkort: Tema adkomst, hurtigsøk, grundig overflatesøk • Legg noen twist-biter i snøen • Snakk om egensikkerhet, sikre veivalg og plassering av ytre funksjoner. Bruk skredkortet • Gjennomfør hurtigsøk med Sender / Mottaker (S/M). Øynene på skredet. Er det noen som tar ledelsen? • Rask overgang til grundig overflatesøk (det som skjer etter grundig overflatesøk blir gjennomgått på post 3) • Fokuser på at noen må avgjøre når en fase er gjennomført med god kvalitet og man kan gå videre til neste fase i søket • Stopp øvelsen og start på nytt flere ganger. Hva kan forbedres?

TIPS OG NOTATER

Veiledere tar ansvar for hver sin post. Bruk vedlegg med post-beskrivelse Tips: Ved ledig tid denne kurshelgen kan lagleder arrangere kjappe øvelser med førsteinnsats.

Vi anbefaler å bruke erfaringslæringsmodellen og legge opp til refleksjonsstopp i løpet av øvelsen.

Se forklaring av metode over. Ta gjerne en pause på 15 min 90 min

Tips: Ha drikke og snacks tilgjengelig

POST 2 (11.00- 12.30): S/M, RECCO

Skredkort: Tema S/M og Recco • Legg ut Easy Searcher-kofferter før gruppen kommer • Forklar at lyd, pil og avstandstall skal finne den skredtatte • La alle prøve å finne en koffert. Tren på innflygingsmetode

Tips: Marker et «skred» med f.eks. fire staver og sett i gang, med eller uten funn i snøen.

Til slutt kan Recco demonstreres: forklar hvordan Recco krever mer trening og er mindre intuitiv enn en S/M. Deltakerne skal forstå virkemåten: det er ikke et mål at deltakerne skal bli gode på bruk av Recco, men at de skal forstå fordeler og ulemper ved å bruke det. Det er et mål at de skal «mestre bruk av egen S/M»

Dette er et godt tidspunkt å ta en lengere pause på 45 min

Tips: Lunsjen smaker best ute

22


3. GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE

TID

INNHOLD

(3 t)

Gjennomføring av ringløype – del 2

90 min

POST 3 (13.30 – 15.00): DEMONSTRERE UTTAK AV PRIMÆR SØKETEIG OG TRENE PÅ 3-PUNKT GROVSØK, PUNKTSØK

TIPS OG NOTATER

Skredkort: Tema organisert søk, merking, søk med søkestang • Ha et ferdig merket skred klart * • Her er det ikke gjort funn av skredtatt med Hurtigsøk med S/M og Grundig overflatesøk (kun gjenstander er funnet) • Vis prinsipp med funn av ski/stav/skispor/vitne-observasjon • Vis primær søketeig • Iverksett 3-punkt grovsøk i henhold til grønne flagg • La deltakerne bytte på å være søkelinjeleder • Fokuser på kvaliteten i starten, det er lett å ikke kjenne godt nok figurant. Anbefaler to hender på søkestang, stikk loddrett og maks 2 meter dybde. Øk tempo etter hvert

* Her anbefales det å skrive ut bratthetskart fra NVE, NGI. Man kan også lage en blanco skisse i tillegg, hvor deltagerne kan legge inn eventuelle funn for å ha bedre oversikt over hvor de bør ta ut primær søketeig.

Ta gjerne en pause på ca. 15 min

Tips: Ha drikke og snacks tilgjengelig

23


3. GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

90 min

POST 4 (15.15 – 16.45): UTGRAVING OG PASIENTBEHANDLING

Skredkort: Tema fremgraving og primærundersøkelse 1. Lag en enkel grop/figurantgrop på forhånd (helst i skavl/brøytekant) som er solid nok til at deltakerne kan bytte på å stå oppå og kjenne funn på person. Bytt på å stikke og ligge i gropa 2. Sett søkestang 1 meter ned i snøen •

La deltakerlagene grave til de ser spissen på søkestanga. Kjør konkurranse hvor man tar tiden på hvert lag. Fokuser på tidspress, graveteknikk, rullering, kvalitet på graving, innretning. Stopp klokka når du ser spissen

Grav ned en dukke, ikke altfor dypt. Dukka kan være nesten fremgravd, men ikke synlig ABC: (se tiltakskort Røde Kors)

-

-

Grav frem munn og nese først, så brystkasse A: gi frie luftveier B: fjern snø fra brystkasse og sjekk om pasienten puster. Stopp nedkjøling, ha klar duk/teppe/shelter. Legg en plan for hvordan uttransport skal skje. Pasient som blir gravd frem etter kort tid er mindre hypoterm enn en som har ligget lenge C: sirkulasjon, blødning, hudstatus Tenk alltid et trinn frem Kan ha kontakt med AMK under fremgraving (veileder kan være AMK)

Ta gjerne en pause på ca. 15 min her

TID

INNHOLD

TIPS OG NOTATER

24


3. GJENNOMFØRING AV RINGLØYPE

(2 t)

Oppsummering

60 min

Ringløype • Vil deltakerne dele noe de har lært? - Lagene kan tenke ut «2 stars and a wish» × To gode ting og ett ønske om forbedring • Gå gjennom post for post - Hva er uklart? - Viktige lærepunkter kursstab har observert

På tide med en pause på ca. 15 min 60 min

Bruk god tid her. Dette er en viktig mulighet til refleksjon og læringsoverføring mellom deltakere.

Tips: Behov for påfyll av mat og drikke?

Forberedelse til øvelse søndag • Hva skal vi ha fokus på for å gjøre en best mulig jobb? • Utstyr deltagerne skal ha med seg • Tilgjengelig skredutstyr • Oppmøte • Tildeling av roller - gå igjennom skredkort og snakk litt om roller/arbeidsfordeling/ansvar mellom alle aktørene i skred (ikke bare Røde Kors)

25


4. AVSLUTTENDE ØVELSE

Avsluttende øvelse TID

INNHOLD

4t

AVSLUTTENDE ØVELSE

TIPS OG NOTATER

(4 t) 30 min

Forklar avsluttende øvelse Hva skal gjøres? - Hvilke øvelser fokuseres det på, hvem gjør hva (etter behov?) Hvorfor øves det? - Kan man kalle det en test av ferdigheter? Sikre at deltager kan utsjekkes på kompetansen i læringsmålene.

3,5 t

Avsluttende øvelse: Se på læringsmålene for å få tips til momenter og nivå. Målet med øvelsen er at deltakeren skal få prøve seg på å lede deloppgaver.

Om øvelsen: • Det er viktig at ikke alle markører blir funnet for fort. For å få litt mengdetrening på å lede 3-punkt grovsøk og fremgraving, må det være nok markører og markører uten elektroniske søkemidler * • Det anbefales å benytte dukke til nedgravning samt HLR. Dukken byttes ut med levende figurant umiddelbart ved funn Det er anbefalt å: • Invitere andre aktører som er en naturlig del av skredredningstjenesten til stedet der øvelsen holdes • Bruke lokale ressurser til å lage øvelsen/området • * Ved bruk av Easy searcher S/M trenings utstyr anbefales det å legge ut noen bokser i søkestangmodus slik at man oppnår å komme til 3 punkts grovsøk

Det er viktig å ta pauser, legg inn pauser på ca. 10 min hvert 45 min

Viktig! Røde Kors anbefaler kun bruk av dukker som nedgravde markører. Hvis hund er med, finnes retningslinjer for nedgravning av levende figurant på fagside skred på Korsveien Tips: Helikopter er kult – men ofte forstyrrende for deltakerne, og det gir dermed et lavt læringsutbytte Husk at det er deltakerne på kurset som skal ha mest mulig trening under øvelsen, og at dette skal være hovedfokus under planleggingen av øvelsen

Tips: Tilgjengelig drikke og snacks

26


5. Avslutning

Avslutning TID

INNHOLD

1,5 t

AVSLUTNING

(45)

Oppsummering av kurset

45 min

Formålet med kurset • Hvorfor er denne kompetansen viktig (igjen)? • Forventninger til deltakerne (igjen) Teori • Hovedpunkter • Uklarheter / spørsmål? Ringløype • Viktigste lærepunkter • Uklarheter / spørsmål? Øvelse • Viktigste lærepunkter • Uklarheter / spørsmål?

TIPS OG NOTATER

Tips: Bruk god tid her. Dette er en viktig mulighet til refleksjon og læringsoverføring mellom deltakere.

På tide med en pause på ca. 15 min 15 min

Vil deltakerne dele noe de har lært? • Deltakerne kan tenke ut «2 starts and a wish» for kurset

15 min

Evaluering av kurset Kursdeltakerne skal evaluere kursets gjennomføring, rammer og hvorvidt læringsmålene er oppnådd.

Evalueringsskjema fylles ut digitalt eller med penn og papir.

Evalueringsskjema fylles ut av alle deltakere, også stab.

NB! Også kursleder/faglig leder skal evaluere.

(Resultatene sammenstilles av kursleder/faglig leder som beskrevet i etterarbeid for kursleder/stab) 15 min

Utdeling av kursbevis

Tips! Det kan skje at noen ikke består. Vi anbefaler derfor at alle kursbevis deles ut i personlig konvolutt merket med navn. Deltaker som har strøket får konvolutt med blankt ark, og er varslet om dette på forhånd.

27


Symboler og ikoner

Symbolforklaringer

Dialog

Energiskaper

Angir når det skal brukes dialog som metode i undervisningen. For eksempel øvelse som krever dialog mellom enten kursholderen og deltakerne eller deltakerne seg imellom. Brukes for å markere en aktivitet eller oppgave som har til hensikt å løse opp stemningen i gruppen. Ofte en lek eller annen form for morsom oppgave som får folk til å slappe av og ”våkne”. Brukes ofte som start på dagen, etter lunsj og ellers når deltakerne begynner ”å falle av”.

Flippover

Bruk av flippover.

Gruppe

Alle former for gruppearbeid. Ikonet kan brukes for hele sekvensen som er beskrevet i veilederen.

Idémyldring

Monolog

Øvelse

Kreativ idéskaping, i grupper og når kursholderen, i plenum åpner opp for at deltakerne kan komme med ulike forslag etc. Markerer bruk av monolog som undervisningsmetode. Monolog er en mer ”åpen” form enn forelesning, deltakerne har anledning til for eksempel å kommentere eller stille spørsmål. Angir bruk av deltakerøvelse.

Kursbevis Bakgrunnsfarge

Markerer at det er pause i kurset

28


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.