Kvalifisert sjøredning Kursmanual
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kvalifisert kurs i sjøredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe vannredning. Faginnholdet bygger på kursplan fra 2008 og senere oppdateringen. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.
Røde Kors Versjon 1 – mai 2015
© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
2 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kurs i sjøredning på kvalifisert nivå Kompetanse i kvalifisert sjøredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning på og ved vann
Foto: Sven Bruun
Versjon 1 – mai 2015
Side | 3
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
4 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Innhold Orientering til kursleder og instruktør ...................................................
7
Åpning ...................................................................................................... 1 Lagmøte ........................................................................................ 2 Sjø og vann som søkselement .................................................... Vannet som søkselement .......................................................... Redningsaksjon ......................................................................... Søk etter antatt omkommet ........................................................ 3 Sikkerhet og utstyr ...................................................................... Røde Kors Hjelpekorps regelverk om vannredning .................... Personlig utstyr .......................................................................... Sikkerhet og utstyr ved båtsøk ................................................... Sikkerhet og utstyr ved strandsøk .............................................. Spesielt søkeutstyr .................................................................... 4 Knuter og stikk ............................................................................. 5 Søke- og redningsteknikker og sikring ....................................... Søketeknikker ............................................................................ Bruk av båt ................................................................................. Bruk av kasteline ........................................................................ 6 Vedlikehold, fortøyning og peiling ............................................. Vedlikehold av båt og utstyr ....................................................... Fortøyning av båt ....................................................................... Peiling ........................................................................................ 7 Mentale forberedelser .................................................................. 8 Forebyggende arbeid .................................................................. Statistikk ..................................................................................... Forebyggende arbeid .................................................................. Kursavslutning ........................................................................................
17 18 21 21 22 22 24 24 25 25 26 26 28 32 32 35 35 37 37 38 39 41 43 43 44 46
Versjon 1 – mai 2015
Side | 5
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
6 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Orientering til kursleder og instruktører Hensikt Kurset skal gi deltakerne nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne utføre søk ved aksjoner i tilknytning til sjø/vann.
Hovedmål Etter gjennomført kurs skal deltakerne • kunne delta som mannskap under søk og redningsaksjon på/ved sjø/vann på en sikker måte • kunne bistå vannredningsleder med å lage beredskapsplaner for denne virksomheten samt bistå i opplæring av andre innen Røde Kors Hjelpekorps på dette feltet • kjenne til nødvendigheten av forebyggende arbeid på dette området og ut fra lokale forhold kunne bistå ledelsen med å gjennomføre kampanjer og andre tiltak
Målgruppe Aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta på redningsaksjoner på og ved vann.
Krav til kursdeltakerne • •
Godkjent hjelpekorpsmedlem Være svømmedyktig i henhold til øvelse 1 (svømmeferdighetstest)
Arrangør Kurset bør arrangeres på områdeplan, men et lokalt hjelpekorps kan stå som teknisk arrangør med hensyn til utstyr, båter, klargjøring av øvelsesområde og forlegning. Kurset bør legges på en slik plass at øvelsene ikke står i fare for å bli avlyst grunnet dårlig vær og at transporttid reduseres til et minimum.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 7
Utsjekkskjemaet samsvarer med denne målsettingen for hele kurset
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Gjennomføring Kurset er på 23½ timer fordelt på 15 timer undervisning inkludert kursåpning og avslutning og 8½ timer øvelser (fire øvelser). Det er praktisk rettet slik at deltakernes utvikling i stor grad bygger på egne erfaringer gjort underveis (erfaringslæringsmodellen). Kurset har fokus på å gi praktisk erfaring i det å kunne ivareta egen sikkerhet og være søksmannskap. Det må derfor settes av mest tid til praktiske oppgaver som øvelser og gruppeoppgaver. Kurset gjennomføres med faste lag på fire - fem personer. Her må det tas hensyn til båtstørrelse. Kurset bør ikke kjøres for mer enn 24 deltakere. Det anbefales heller ikke å kjøre kurset for mindre enn 8 deltakere. Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomgang av det som skjer. Det er en forutsetning at gjennomgått teori repeteres og kobles sammen med de praktiske øvelsene og deltakernes erfaringer og opplevelser underveis i kurset. Evaluering og gjennomgang av øvelsene bør foretas så nær opp til et øvelsesmoment som mulig. Man bør derfor bruke ca. 10 minutter i slutten av hver øvelse der veileder gjennomgår øvelsen med laget. Bruk deltakerheftet aktivt! Kurset anbefales kjørt over en helg der en eksempelvis starter fredag kveld og holder på til søndag ettermiddag. En kan også dele opp kurset, men dette anbefales ikke ettersom det erfaringsvis byr på problemer for deltagerne og det blir mye ekstra arbeid og omkostninger for arrangør. Søkemetoder, teknikker og utstyr skal standardiseres, dog med lokale tilpasninger. På den måten blir det lettere å samarbeide hjelpekorpsene imellom.
Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik: Hovedtema
Tid
1 – Lagmøte
½ time
2 – Sjø og vann som søkselement
½ time
3 – Sikkerhet og utstyr
2 timer
4 – Knuter og stikk
2 timer
5 – Søke- og redningsteknikker og sikring
4 timer
6 – Vedlikehold, fortøyning og peiling
3 timer
7 – Mentale forberedelser
½ time
8 – Forebyggende arbeid
1 time
Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser er inkludert og tas etter behov.
8 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kursleder, instruktører og veiledere For at kurset skal gjennomføres på en kvalitetsmessig og skikkelig måte, bør kursstaben ha følgende personell: • Kursleder • Faglig leder • Veiledere (én veileder per lag) • Depotleder • Faginstruktører etter behov Kursleder og faglig leder kan være samme person og bør godkjennes av korpsledelsen. Personer fra andre organisasjoner og bedrifter eller andre ressurspersoner med kunnskap om og kompetanse i vannredning kan brukes som instruktører og veiledere i de enkelte temaene.
Kursleder Kursleder er den administrativt ansvarlige for gjennomføringen av kurset og skal plukke ut faglig leder og samarbeide tett med denne før, under og etter kurset. Kursleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført kurset «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) • ha gjennomført kurset «Kvalifisert vannredning». Kursleder har ansvar for utsendelse av invitasjon, utarbeidelse av timeplan, tilse at området der kurset skal arrangeres er tilstrekkelig både inne og ute. Det er også kursleders ansvar å sørge for at deltakerne får den informasjonen de trenger i forkant av kurset og at tilstrekkelig med undervisningsmateriell er tilgjengelig. Kursleder informerer også kursarrangør fortløpende, gjennomfører stabsmøter, minimum ett møte i forkant av kurset og ett ved slutten av hver dag samt et evalueringsmøte i etterkant. Kursleder må sjekke at deltakerne tilfredsstiller kravene for deltakelse på kurset.
Fagleder Fagleder er ansvarlig for den faglige gjennomføringen av kurset. Fagleder skal skaffe veiledere og eventuelle faginstruktører som har nødvendig kunnskap på det de skal undervise og veilede i. Fagleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert vannredning» eller tilsvarende • ha gjennomført «Videregående vannredning» eller tilsvarende • ha vært veileder på minimum ett kurs «Kvalifisert vannredning» • ha vært lagleder på minimum to (2) vannrelaterte aksjoner siste tre år eller vært fagleder på minimum ett kurs i «Kvalifisert vannredning» siste to år
Versjon 1 – mai 2015
Side | 9
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Med tanke på rekruttering av nye instruktører og veiledere i vannredning, bør fagleder også finne én til to personer som skal være som «instruktør/veileder under opplæring» under kurset.
Veileder Veileders fagkunnskaper har stor betydning for deltakernes utbytte av kurset. Det er derfor viktig å ha veiledere med så god fagkunnskap og erfaring som mulig innen feltet vannredning. Veileder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert vannredning» eller tilsvarende • ha deltatt som «veileder under opplæring» i minst ett kurs «Kvalifisert vannredning» Veilederen skal hele tiden evaluere og følge med deltakerne og gi kontinuerlig tilbakemeldinger på deltakernes innsats. Tilbakemeldingene skal være på en slik måte at deltakerne selv kan formidle hva som gikk bra og mindre bra og hva som eventuelt bør endres på. Få deltakerne til å begrunne sine valg («Hvorfor gjorde du dette?»). Unngå å opptre som «fasit» i faglige spørsmål, selv om dette noen ganger kan være nødvendig. Hvis en deltaker står i fare for å «stryke» på kurset, må dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig slik at han/hun får anledning til å endre seg. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet til å bestå kurset. Opptre derfor på en slik måte at det skaper motivasjon til endring. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp deltakeren tett. Under hele kurset skal veilederen har fokus på sikkerhet og sørge for at ingen på laget går på akkord med sikkerheten.
NB! Viktig!
Kursmateriell / øvingsmateriell Utstyr per deltager og veileder: • 1 redningsvest eller godkjent flyteplagg per deltager • Kasteline • Hjelm • Kniv • Fløyte • 1 lykt til hvert lagmedlem • Hansker • Skrivesaker – husk blyant og viskelær • Deltakerhefte til hver deltaker • Varme klær og sko for utendørs bruk • Røde Kors refleksvest
10 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps punkt 27.4.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Utstyr per lag • 1 samband • 1 kartmappe med kompass, blyant, viskelær, notatblokk, blyantspisser • 1 kikkert • 1 GPS • 1 M711 kart (1:50.000) over aktuelt område • 1 laminert farget sjøkart (utsnitt) over aktuelt område • Strandsøkeutstyr1 • 1 søkestav/båtshake • 1 sort, rød og blå tusj per lag • 1 sjøkart over aktuelt område • Våt-/tørrdrakter Utstyr per båt (det regnes én båt per to lag) • 1 egnet båt m/motor, årer, båtshake og bensintank • 1 pumpe, hvis gummibåt • 2 vannkikkerter • 1 bunnmarkør komplett • 1 dregg tilpasset båten • Ekstra olje og bensin til båtene
Utstyr per kurs • 1 sett tusjer, 4 farger • Projektor • Whiteboard-tavle eller lignende • PC for framvisning
Litteratur • • • • • •
1
MSAR manual, Røde Kors Hjelpekorps Kompendium søkemetoder på land, Røde Kors Hjelpekorps Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps IMO: IAMSAR vol. III, IMO Veien til Båtførerprøven, ISBN 978820233204, siste utgave Hefter og klistremerker «Vis sjøvett» fra Sjøfartsdirektoratet, siste utgave
Se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps, punkt 27.4.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 11
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Evaluering Evaluering av kurset For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør legges i kursmappen sammen med annet materiell. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg eller etter at kurset er ferdig. Husk da å sette av tid til dette i avslutningen av kurset. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.
For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget et excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se under). I excelarket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på USB-pennen som følger med kursmanualen. For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer elektronisk i excel-arket.
Evaluering av kursdeltakerne For å få kurset godkjent og få kursbevis må kursdeltakerne oppfylle målene i de enkelte temaene samt å kunne ivareta sin egen sikkerhet og kunne samarbeide med andre. Dette er et kurs med «Bestått» eller «Ikke bestått» i henhold til utsjekkskjemaet. Det er kursleder sammen med fagleder og veilederne som tar denne avgjørelsen om hvem som får kurset godkjent eller ikke. I evaluering av den enkelte deltaker er det viktig at kravene ikke legges altfor høyt, men at en tar utgangspunkt i at den enkelte skal kunne fungere i et lokalt korps som mannskap, da med mangel på erfaring.
12 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:
Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!
Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.
Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.
Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.
Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 13
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. Mesteparten av aktivitetene i dette kurset dreier seg om praktiske øvelser i grupper ute i felt.
AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre.
I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler:
Lysark med tekst og/eller bilde
Lysark med video
Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg. Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren.
Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne. Se også generelt om kursmateriell under punktet Øvingsmateriell og Annet materiell foran.
Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet. Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.
14 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over. Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.
Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.
Kursmappe (forslag) I tillegg til deltakerheftet bør det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde • • • • • •
Informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Deltakerliste Evalueringsskjema for kurset Ev. lokale dokumenter som gjelder eget hjelpekorps
Følgende materiell kan med fordel sendes kursdeltakerne (forslag) • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Skriv om hva hver enkelt må ta med seg av personlig utstyr • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) • Deltakerhefte med oppfordring til deltakere om å sette seg inn i fagstoffet (spesielt knuter) før kursstart.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 15
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
16 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kursåpning Varighet 30 minutter.
Mål Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne • forstå kursets oppbygning, rammer og mål • ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon • ha fått innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset
Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne og er kursets innedel.
Kursinnhold • • • •
Velkommen Presentasjon av stab og deltakere Orientere om kursprogrammet og målsettingen med kurset Praktiske opplysninger
Velkommen 1
Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.
Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 17
Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på dette vannredningskurset.
Orientering om programmet og målsetting med kurset Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet og arbeidsmetodene i kurset. Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.
Praktiske opplysninger Felles administrative opplysninger • Overnatting • Bespisning • Nødutganger, brannslokkere brannvakt etc. • Ingen bruk av alkohol • Røyking • Medisinbruk hos deltakere • Gjennomgang av kursprogram og arbeidsmetoder kurset • Oppdatering av deltakerliste • Laginndelingen • Evalueringsskjema Lagene hver for seg – gruppesnakk • Bli bedre kjent innad i laget og med veileder • Veileder snakker litt om sine oppgaver oppimot laget
Informasjon Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse. Kursåpningen gjøres av kursleder og veiledere.
Aktivitet •
«Icebreakers»
18 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Presentasjon av deltakerne kan gjerne gjøres i lagene.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 1
Kursmateriell • •
Deltakerhefte Kursperm med bl.a. kursprogram og kursevalueringsskjema
Versjon 1 – mai 2015
Side | 19
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
1
Lagmøte
Varighet 30 minutter.
Mål Etter gjennomført lagmøte skal deltakerne • ha blitt kjent med hverandre og gruppens veileder • fått avklart forventninger i laget
Undervisningsform Uformell gruppesamtale i hvert mellom deltakerne og veilederen i laget.
Kursinnhold •
Lagmøte
Lagmøte Lagmøte gjøres så uformelt som mulig som en samtale/dialog mellom deltakerne gruppeveileder. Sør for at alle i gruppen deltar i samtalen og at ingen dominerer.
Aktivitet • •
Gruppesamtale mellom deltakere i veileder Gruppeoppgave: Lag tre «lagregler»!
Kursmateriell • •
Deltakerhefte side 11 Skrivesaker
20 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Øvelse 1 gjennomføres etter at lagmøtet er gjennomført.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
2
Sjø og vann som søkselement
Varighet 30 minutter.
Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til utfordringer ved søk i og ved vann • kjenne til sjøredningstjenesten i Norge
Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne
Kursinnhold • • •
Vannet som søkselement Redningsaksjon Søk etter antatt omkommet
Vannet som søkselement 2
Gjøre rede for vannet som søksmedium. Si litt om topografi under vann, topografi i strandsonen, sikt i ulike typer vann og ulike tider på året, hindringer vi kan komme ut for samt søkets begrensninger og utfordringer i strøm og bølger. Ta utgangspunkt i lokale forhold der majoriteten av kursdeltagerne er fra. Elementer som kan påvirke søket i vann: • Strøm, vind, vær, siktforhold over og under vann Strøm og vind kan gå mot hverandre, krysse hverandre og gå samme vei • Is, ferskvann, saltvann og brakkvann • Topografien over og under vann og bunnforhold • Objektet/personen vi leter etter Stor båt påvirkes av vind. Mennesket i vannet påvirkes av strømmer • Tiden siden savnet ble sett sist
Versjon 1 – mai 2015
Side | 21
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Redningsaksjon Ved en redningsaksjon tar en som utgangspunkt at den ettersøkte er i live. Redningsaksjonen har som mål å redde liv. Da er tiden en viktig faktor.
3
Forberedelser til søk Forklar for deltakerne hvordan vi kan forberede oss til et søk. Ta med begrensende faktorer og si litt om konsentrasjonsproblematikken. Trekk også fram viktigheten med bruk av lue, hansker og solbriller. • • • •
4
Klargjøring av båt – drivstoff, utstyr, etc. Klargjøring av personell – påkledning, mat og drikke, personlig utstyr etc. Viktig å beskyttes seg mot elementene – bruk av lue og hansker, solbriller og evt. solkrem Ta pauser innimellom
Fysiske belastninger De fysiske belastningene for mannskapene ved redningsaksjon på og ved vann kan være: • Glatt og ulendt terreng • Krevende søksområder • Krever mer utstyr som seler og tau etc. • Vær og vind NB! Ved dårlig vær kan sjøen kan slå inn over land. En må derfor hele tiden være på vakt for farene ved og i strandkanten og på svaberg • Mørke og dårlig lys • Stor belastning på bein og ankler. Ha fokus på rett fottøy!
Søk etter antatt omkommet Ved søk etter antatt omkommet tar en som utgangspunkt at den ettersøkte er død. Målet med søket er ikke å redde liv, men å finne vedkommende. Her er tiden ikke avgjørende og søker kan som regel planlegges i god tid. På de oppdragene vi kommer ut for kan det noen ganger være en glidende overgang mellom «redningsaksjon» og «søk etter savnet».
5
Få deltakerne til å forstå hva som er forskjellen på disse to typer søk
Forberedelser til søk Forklar for deltakerne hvordan vi kan forberede oss til et slikt søk. Ta med begrensende faktorer og si litt om konsentrasjonsproblematikken. Trekk også fram viktigheten med bruk av lue, hansker og solbriller. Undervannsutstyr blir ofte brukt ved slike søk. ✓ Hvordan og når planlegges dette (helg eller ukedag)? ✓ Hvordan er værforholdene? Etc.
22 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Drøft med deltakerne!
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Informasjon I undervisningen legges vekt på utfordringene ved søk på og ved vann slik at deltakerne forstår viktigheten av å ha fokus på sikkerhet.
Aktivitet •
Øvelse 2 og 3 gjennomføres etter at tema 2, 3, 4 og 5 er gjennomgått.
Noe drøfting i forbindelse med teoriundervisningen
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 2 – 5
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 12 – 13
Versjon 1 – mai 2015
Side | 23
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
3
Sikkerhet og utstyr
Varighet 2 timer.
Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til gjeldende regelverk for vannredning og hvor det finnes • kjenne til personlig sikkerhetsutstyr ved vannredning • kjenne til risiko og utstyr ved båtsøk • kjenne til risiko og utstyr ved strandsøk
Undervisningsform Praktisk undervisning og demonstrasjon av utstyret inne i kurslokalet. Under dette temaet er det også utdeling av utstyr til lagene.
Kursinnhold • • • • •
Røde Kors regelverk for vannredning Personlig utstyr Sikkerhet og utstyr ved båtsøk Sikkerhet og utstyr ved strandsøk Spesielt søkeutstyr
Røde Kors Hjelpekorps regelverk for vannredning 6
Gjør deltakerne kjent med at det finnes et regelverk i Norges Røde Kors Hjelpekorps innen området vannredning. Trekk fram det viktigste innholdet i dette regelverket. Minstekrav til utførelse av tjeneste på, i og ved vann, sjø eller elv er beskrevet i regelverket kapittel 27.
24 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Personlig utstyr
7
Personlig sikkerhetsutstyr • Hjelm. • Godkjent flyteplagg (spesielt krav ved strandsøk) • Kasteline • Kniv • Fløyte
8
Annet personlig utstyr • Søkestang v/strandsøk • Dykkermaske • Svømmeføtter • Snorkel • Våt/tørr drakt
Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps punkt 27.4.
Sikkerhet og utstyr ved båtsøk
9
10
11
Sikkerhet ved båtsøk • Rolige bevegelser ved forflytning og en person beveger seg av gangen i mindre båter • Dødmannsknapp skal brukes • Alle om bord skal bruke godkjent flyteplagg • Alt utstyr skal stå forsvarlig og sikret hvis mulig • Avpass fart etter forhold Slurv med sikkerheten kan få følger La deltakerne forså hvilke konsekvenser det kan føre til dersom en slurver med sikkerheten, som for eksempel: • Kan oppstå brann ved bensin- og oljesøl • Mann over bord (MOB) • Kantring ved for rask eller feil forflytning av personer • Grunnstøting • Kollisjon ved fei eller /manglende lanterneføring
Utstyr ved båtsøk • Båt med motor • Vannkikkert • Kikkert • Ulltepper • Samband • Båtshake • Div. tau • Dregg • Kart, kompass, GPS • Førstehjelpsutstyr
Versjon 1 – mai 2015
Side | 25
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Sikkerhet og utstyr ved strandsøk • 12
13 a
13 b
• • • •
Rolige bevegelser ved forflytning og én person beveger seg av gangen. Minimumsutstyr skal brukes Godt fotfeste før forflytning Konsentrasjon og overblikk Avpass søksområdet etter evne
Slurv med sikkerheten kan få følger La deltakerne forså hvilke konsekvenser det kan føre til dersom en slurver med sikkerheten, som for eksempel: • Mann på sjøen • Alvorlig personskade • Ineffektivt søk
Utstyr ved strandsøk • Sikringsutstyr • Kart, kompass, GPS • Samband • Førstehjelpsutstyr
Spesielt søkeutstyr 14
Av spesielt søkeutstyr til vannredning kan nevnes: • Thermokamera • Undervannskamera/rov • Nattkikkert • UAV/drone
26 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps punkt 27.4.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Informasjon Ha fokus på egensikkerhet og viktigheten av sikkerhetsutstyret. Legg størst vekt på det utstyret som skal brukes under kurset. Du bør også forklare deltakerne viktigheten av å lære seg å kjenne utstyr i eget hjelpekorps. Ikke gå i detaljer på dette. Det blir nok av tid til å bruke utstyret senere i kurset. Instruktør i dette tema bør være vannredningsinstruktør eller annen med god utstyrskunnskap.
Aktivitet • •
Øvelse 2 og 3 gjennomføres etter at tema 2, 3, 4 og 5 er gjennomgått.
Gjøre seg kjent med utstyret som er beskrevet Utdeling av utstyr til lagene
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 6 – 14
Kursmateriell • •
Deltakerhefte side 14 – 17 Utstyret som er beskrevet
Litteratur •
Produsentenes bruksanvisninger til produktene som er beskrevet
Versjon 1 – mai 2015
Side | 27
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
4
Knuter og stikk
Varighet 2 timer.
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne slå de mest aktuelle knuter og stikk og • vite hvilke bruksområder og begrensninger de har
Undervisningsform Praktisk undervisning i laget med veileder – demonstrasjon og etterfølgende øving.
Kursinnhold •
Knuter og stikk
Knuter og stikk Lær deltakerne hvordan de kan slå en rekke knuter. De bør minimum kunne halvstikk over fast gjenstand, halvstikk rundt egen tau, dobbel åttetall og tredd åttetall, pålestikk samt båndknute for knyting av slyngebånd. De skal kunne knutene så godt at de kan gjøre det i mørke. Forklar bruksområdene for de enkelte knutene og fordelene og ulempene ved hver enkelt av dem.
Tauverk Av ulike typer tau som er aktuelle kan nevnes: 15
Dynamisk tau Dynamisk tau er konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Det brukes som klatretau Statisk tau Dette er tau som er laget for tilkomstteknikk, redning og heising.
28 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Gi deltakerne nok tid til å øve
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Treslått tau Treslått tau er tre tauelementer som er spundet sammen til ett tau. Det brukes til fortøyning av båt og innbinding av utstyr. Lengden på sikringstau bør være 21 meter.
Pålestikk Hvordan lage pålestikk 1) Legg tauet som vist på bilde 1 2) Legg tampen under tauet, over og inn i løkken som vist på bilde 2 3) Ta tak i tauet øverst til høyre i bildet. Ta deretter tak i tampen og tauet parallelt med denne og stram til. Se bilde 3.
16
1
17 a
17 b
18 ab
2
3
Hvordan åpne pålestikk Ta tak i stikket som vist under og «brekk» løkken vedkommende holder i sin høyre hånd (blå pil) nedover og stikket (rød pil) «faller fra hverandre».
Pålestikk med dobbel rundtørn Dersom stikket skal tåle stor påkjenning og røff behandling, bør man slå et pålestikk med dobbel rundtørn i starten (rød pil på bildet til høyre) Dette pålestikk har en bruddstyrke på 70 – 75 % og er derfor sterkere og sikrere enn det enkle pålestikket.
Fordeler og ulemper ved pålestikk Fordeler: Lager et permanent øye som er lett å løse opp og som samtidig er en sikker måte å lage et øye på uten spleis.
Ulemper: Kan redusere bruddstyrken på tauet betraktelig, opptil 40%, og kan ved store belastninger fungere som en saks som klipper av tauet.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 29
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
19 ab
Dobbelt halvstikk Skal man legge et dobbelt halvstikk over en stolpe,holder man tauet i begge hender, så lager men en løkke på tauet ved å legge høyre hånd oppå venstre. Dette gjentar man en gang til, men den siste løkka puttes under den første (se bildet til høyre). Nå kan man tre begge løkkene over stolpen og stramme til. Fordeler og ulemper ved dobbel halvstikk Fordeler: En sikker knute for å fortøye mindre båt eller sikring av utstyr.
Ulemper: Kan være vanskelig å få opp igjen hvis knuten blir utsatt for stor belastning eller harde rykk.
Dobbel åttetattsknute Brukes for innfesting av utstyr. 20
Lag en sløyfe på tauet (1), legg ei løkke under (2), gjennomfør i løkka (3). Stram til og knuten er ferdig (4).
3
2
21
Dobbel åttetallsknute med karabin Her ser du en åttetallsknute med bruk av karabin.
Tredd åttetallsknute Brukes for å knyte sen sikringssele. Knuten er tidkrevende å lage.
22
23 a
1
Båtmannsknopp Brukes for å skjøte tau av lik tykkelse. Det er lett å åpne
30 | Side
Versjon 1 – mai 2015
4
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Trompetstikk Brukes for å korte inn tau. Det kan ikke brukes på belastet tau. 23 b
Flaggstikk Brukes for å skjøte tau av ulik tykkelse.
24
Informasjon La treningstauene ligge i kurslokalet under hele kurset slik at deltakerne får anledning til å øve når de får lyst. Øvelse gjør mester!
Aktivitet •
Øvelse 2 og 3 gjennomføres etter at tema 2, 3, 4 og 5 er gjennomgått.
Praktisk trening i å knyte knuter
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 15 – 24
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 18 – 21
Litteratur •
Ulike knuteapper for smarttelefon
Versjon 1 – mai 2015
Side | 31
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
5
Søke- og redningsteknikker og sikring
Varighet 4 timer.
Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til og kunne utføre de vanligste søketeknikker vi bruker i skjermede farvann og flomål • kunne sikre seg og sjekke at sine lagmedlemmer er sikret ut fra de forskjellige metodene som er i bruk i dag • beherske bruk av kasteline • beherske effektive metoder for ilandføring med kasteline
Undervisningsform Praktisk trening i lagene ute i felt.
Kursinnhold • • •
Søketeknikker Bruk av båt Bruk av kasteline
Søketeknikker Forklar og demonstrer følgende søketeknikker og få deltakerne til å se forskjellen på disse og fordeler og ulemper ved de enkelte søketeknikkene:
25 a
• • • •
Strandsøk Flomålssøk Søk med vannkikkert Overflatesøk med svømmer og med båt
32 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Strandsøk Forklar og vis oppbygging og funksjonen til et strandsøk. Ta med antall personer i et strandsøk og vis plassering av og funksjonen til søkekjede og utkikk.
• 25 b
• • • •
Søkekjede med 5 personer
Én har utkikk, én er sambandsmann og tre mannskaper i søkekjede I ulendt terreng skal det sikres med tau, sele og hjelm Vær obs på dønninger, bølger og glatte svaberg! Tenk egensikkerhet! Vurdering av terreng og forsvarlighet Er det kun dere som er ute i terrenget som kan gjøre dette? Meld fra til KO hvis dere ikke mener det er forsvarlig!
Forklar hvilke begrensende faktorer vi kan møte på slik som bratte og utilgjengelige områder, vær, bølger, sikt og utslitte mannskap. Få deltakerne til å forstå at det er viktig med pauser og rullering.
Strandsøk med sikring Strandsøk med sikring skal som hovedregel alltid benyttes når man går strandsøk. I enkelte områder der risiko ved fall er veldig lav, eller området er flatt og lite kupert, kan det aksepteres strandsøk uten sikring. En skal likevel stille seg opp på samme viset og ha kasteliner i beredskap dersom en skulle falle i vann. Dersom det er dårlig vær og mye sjø aksepteres ikke strandsøk uten sikring i noen omstendigheter.
26 a
26 b
Et lag består av 4 – 5 personer og stilles opp slik bildet til høyre viser. De tre nederste personene er sikret med sele og skal ideelt sett alltid være i en linje 90 grader på strandlinjen. Disse tre telles som person 1, 2 og 3 fra sjøen og opp og kalles ofte for søkekjeden. Person 4 og eventuelt person 5 innehar lagledelse, samband, overblikk og utkikk mot de i søkekjeden som funksjon. Person 4 og 5 skal stå så langt oppe på land at de ikke kan falle på sjøen, selv ved et uhell. Når person 4 og 5 skal skifte sted for overblikk, skal søkekjeden (person 1, 2 og 3) holde seg i ro. Kun en del av søkekjeden beveger seg av gangen mens de andre sikrer og forholder seg i ro. På bildet til venstre er person 1 i ro, person 2 beveger seg til et sted med godt fotfeste for å kunne sikre person 1. Person 3 sikrer for person 2.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 33
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
27 a
På bildet til høyre søker person 1 i strandlinjen (også kaldt flomålet) mens spesielt person 2 og også person 3 sikrer. Tauet skal være stramt hele tiden. Vi skal ikke miste folk på sjøen! Dersom sikrer skulle glippe eget grep på tauet, så vil bremsen holde igjen. I flomålet er det veldig glatt og vanskelig. Det er derfor en fordel at person 1 er lett og smidig. Det er veldig viktig at forankringspunktet er i selen. En del vester kommer med krok i ryggen som en kan feste seg i. Dette er bare et sekundært feste og kan ryke. Dersom dette skjer skal vi ha festet i selen i behold.
27 b
28 a
28 b
28 c
Sikring uten tau Demonstrer og forklar for deltakerne hvordan en også kan sikre seg uten bruk av tau/sele, men med kasteliner, og når dette er forsvarlig og kan brukes. Det er viktig at deltakerne får nok tid til å prøve teknikkene slik at vi sikrer at de kan bruke det.
Flomålsøk • Båt i samarbeid med strandsøkelag • Båten plasseres i flomålet • Det bør være fire mannskaper i båten, én er båtfører og tre holder utkikk • Bør avpasse farten etter de på land. Det skal ikke gå fort! • God kommunikasjon med søkekjeden på land er viktig
Søk med vannkikkert • Søk fra båt med vannkikkert • Mannskapene bør rullere på å bruke vannkikkerten(e) • Liten fart og god kontroll på båten er viktig for å få et godt søk
34 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
29
Overflatesøk med svømmer (enkel forklaring) • Overflatesvømmer med snorkel, maske og svømmeføtter • Bruk av overflatesvømmer kan være mer hensiktsmessig enn bruk av vannkikkert, da man søker et større område • Kan henge etter båten ved hjelp av tau eller svømme for egen kraft. Svømmer kan også henge på utsiden av båten ved hjelp av en stanganordning. • Vær obs ved bruk av overflatesvømmer eller dykker i forhold til båt og propell! I dette kurset er det lagt opp til en enkel innføring i overflateredning slik at deltakerne etter kurset skal være i stand til å redde personer som ligger i vannet (se øvelse 4).
Bruk av båt Få deltagerne til å forstå hvilken rolle en båt har i flomålet (flomålsøk) og hvordan vi bruker den i søk, også hvordan den kan brukes i flomål sammen med lag i strandsonen, og hvilke fordeler dette har. NB!! Poengter at kommunikasjon er veldig viktig her!
30
Si også litt om antall mannskaper som bør være i en båt og plassering av disse i båten. Ta med forhold som fartstilpasning ved bruk av vannkikkert og overflatesøk, når det brukes vannkikkert og når en søker overflate.
Bruk av kasteline 31 a
Med kasteline skal en kunne nå en person i sjø/vann ca. 15 meter fra land. Det krever trening å bruke kasteline så sett av nok tid til å lære deltagerne hvordan de kan bruke kasteline, herunder kasteteknikk. En bør kunne treffe en person i vann +/- 1 meter til siden, som ligger minst 15 meter borte. Det finnes forskjellige typer kasteliner. Ikke kjøp de billigste. Erfaringsmessig holder ikke disse mål.
Ilandføringsteknikker Lær deltakerne ilandføringsteknikker for kasteline.
•
Ilandføring av våkne: Tau over skulderen, enkelt grep rundt tauet.
31 b
•
Ilandføring av livløse: Trekk de inn ved hjelp av posens vekt.
Versjon 1 – mai 2015
Standard kasteline med flytetau med ca. 15 – 25 meter langt tau
Side | 35
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Informasjon Undervisningen i dette temaet skal være praktisk rettet og bør foregå utendørs. Det kan være en fordel og dele kurset inn i tre eller seks grupper og dele undervisningen i tre: 1 – Kasteline og ilandføring 2 – Strandsøk 3 – Båtsøk La deltagerne gå rundt som i en ringløype.
Aktivitet • • •
Praktisk trening i å bruke kasteline og ilandføring Praktisk trening i strandsøk Praktisk trening i båtsøk
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 25 – 31
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 22 – 25
36 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Øvelse 2 og 3 gjennomføres etter at tema 2, 3, 4 og 5 er gjennomgått.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
6
Vedlikehold, fortøyning og peiling
Varighet 3 timer.
Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • vite hvordan man krysspeiler en observasjon og hvordan strømmer i vann spiller inn på oss • kunne markere et funn • kjenne til enkle metoder for vedlikehold av båt og utstyr
Undervisningsform Undervisningen i dette tema skal være praktisk rettet og bør foregå utendørs. Det kan være en fordel å dele deltakerne inn i tre eller seks grupper (avhengig av hvor mange det er). Selve undervisningen kan foregå ved at deltakerne gruppevis går fra post til post som i en ringløype: Post 1: Post 2: Post 3:
Peiling, strømføring og markering av funn Vedlikehold av båt og utstyr Fortøyning av båt
Kursinnhold • • •
Vedlikehold av båt og utstyr Fortøyning av båt Peiling
Vedlikehold av båt og utstyr Forklar deltageren hvorfor utstyr som har vært i kontakt med saltvann eller annet forurenset vann skal rengjøres etter bruk. Demonstrer og forklar hvordan man rengjør utstyret som f.eks. spyling, vasking, tørking og lignende. Deltageren skal også vite hvilket utstyr en må være oppmerksom på og varsom med. Vis og forklar hvordan ulike rutiner for eventuell kassering av tau etter bruk.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 37
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Når det gjelder vedlikehold av påhengsmotor demonstrer du og forklarer følgende: • 32 • •
Sjekke, rengjøre og skifte aktuelle komponenter - Tennplugger - Propell - Bensinfilter Hvordan en kan forhindre korrosjon inni og utenpå motoren Drivstofftank, slange og tilkobling
Fortøyning av båt Demonstrer og forklar hvordan en skal fortøye en småbåt på forskjellige måter. Deltageren skal vite at vær, tidevann og hvor lenge båten skal være fortøyd er en utgjørende faktor
33 a
Vis også hvordan en bruker dregg til fortøyning, både alene og for å holde båten fra land. Deltakerne skal få kjennskap til forskjellige typer dregger og anker og hvilke bruksområder de har Båt er objekt i bevegelse. Forklar for deltakerne på hvilken måte strømninger på sjø og vann påvirker bevegelse av båten, at den vil drive osv.
33 b
Fortøyning til brygge Når båten kommer parallelt inn mot bryggen, må en person sendes i land for å motta fortøyningene eller man må få hjelp av en person på kaien. Først baug (1) og så akter (2). Ved fortøyning i permanent plass er det ofte krav til enten strekkfjær eller sjokkdemper av gummi. Ved bruk av fjær husk å bruke sikkerhetsline. Fortøyning til brygge
38 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Peiling Demonstrer og forklar for deltagerne hvordan en foretar en visuell krysspeiling på vann og sjø (egen posisjon) når det blir gjort en observasjon, bl.a. hvordan en peiler i den retningen observasjonen ble gjort. Det er viktig å få deltakerne til å forstå viktigheten av øyeblikkelig og kontinuerlig peiling ved observasjoner og funn og «mann over bord»situasjoner.
Tiltak ved «mann over bord» (MOB). Bildene under illustrerer tiltak dersom man mister personell over bord. Disse tiltakene skal også brukes dersom man gjør funn av personer i sjø, eller har andre interessante objekt en vil peile på. Ved mann over bord skal personen som ser dette umiddelbart peke på personen som ligger i sjøen og har som oppgave å peke kontinuerlig på personen. Et sekunds uoppmerksomhet kan føre til at vi mister personen som ligger i sjøen, noe som ikke må skje. Dersom en gjør funn i sjø så er det samme prosedyre – den som finner personen peker.
34 a
Båtfører manøvrerer båten rundt og opptil personen som ligger i sjøen. En vil alltid ha pasienten på le side. De andre i båten klargjør for opptak.
34 b
35
Når vi har pasienten på le side, tar vi pasienten om bord så effektivt som mulig. Å dra pasienten om bord er en anbefalt og enkel metode. Bruk av «draconett»/redningsnett er ikke lengre en anbefalt metode. Det kan benyttes på mors. NB! Pass på vektfordeling i båten når du drar opp pasienten så du ikke kantrer selv.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 39
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Bunnmarkører Forklar også hvordan og hvorfor man bunnmarkører.
40
Bunnmarkører brukes for å markere interessante objekter/funn under vann. Markøren kan være en tung gjenstand (f.eks. 2-liters plastkanne m/sand) festet med tau til blåse i overflaten. Bunnmarkøren må være klar i båten så den kan kastes ut øyeblikkelig ved funn.
Informasjon Veilederne tar seg av undervisningen. La deltakerne få prøve seg selv.
Aktivitet •
Øvelse 4 anbefales gjennomført etter at tema 6, 7 og 8 er gjennomgått.
Ringløype med tre poster
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 32 – 35
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 26 – 28
Litteratur •
Brukerveiledninger til de ulike produktene
40 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
7
Mental forberedelse
Varighet ½ time.
Mål Etter gjennomført undervisning skal deltakerne • ha kjennskap til hva en kan oppleve i vannredningstjenesten
Undervisningsform Undervisning inne med dialog og samtale i gruppene. Veileder i laget starter og styrer samtalen.
Kursinnhold •
Mentale forberedelser
Mentale forberedelser Noen punkter i dialogen og samtalen i gruppen. Samtalen skal ikke styres for mye. Husk at det er deltakernes egne tanker om det de har vært med på som skal komme fram, ikke lederens. Her er noen elementer:
36
Ved alarmering ✓ Hva tenker du og hva gjør du når du får en alarm? ✓ Hvordan er dagsform og motivasjon? Under «utrykning» ✓ Hvilke tanker farer gjennom hodet? Ved utdeling av oppdrag ✓ Hva leter vi etter (alder, kjønn etc.)? ✓ Hvor skal vi lete ✓ Hva slags type oppdrag er dette? – redningsaksjon eller søk etter antatt omkommet? I søk ✓ Hva leter vi faktisk etter? ✓ Hva gjør vi ved funn?
Versjon 1 – mai 2015
Side | 41
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
37
Ved funn ✓ Hvordan ser det ut? ✓ Varsling til KO Debrief En uformell gjennomgang av oppdraget som er utført. Hjemreise ✓ Hvilke egne tanker sitter du med på veg hjem? Uken etter ✓ Gjentakende tanker ✓ Forsvinner du fra miljøet ✓ Røde Kors-kurs i ettersamtale
Informasjon Det er viktig å fortelle deltagerne at det er mulighet å få hjelp og hvor de kan få hjelp. Det er verken tegn på nederlag eller svakhet og si fra at «en sliter» og trenger hjelp. Spill med åpne kort og fortell i klartekst at denne tjenesten innebærer mye funn av døde personer.
Aktivitet •
Øvelse 4 anbefales gjennomført etter at tema 6, 7 og 8 er gjennomgått.
Samtale og dialog i laget
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 36 – 37
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 29 – 30
Litteratur •
Kurs i ettersamtale, Røde Kors
42 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
8
Forebyggende arbeid
Varighet 1 time.
Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til viktigheten av det å bedrive forebyggende arbeid • kunne være med å utføre forebyggende kampanjer/aktiviteter • kjenne til drukningsstatistikken til Norsk Folkehjelp
Undervisningsform Teoriundervisning i plenum.
Kursinnhold • •
Statistikk Forebyggende arbeid
Statistikk Vis til statistikk som viser hvor mange ulykker og dødsfall som forekommer til sjøs, spesielt i lystbåt flåten.
38-39
Forslag til statistikk kan være • Totalt drukningsulykker i landet • Fylkesvis drukningsstatistikk • Aldersfordeling på drukning
Det finnes oppdatert info på Norsk Folkehjelp sine nettsider.
Statistikken bør oppdateres hvert år.
Versjon 1 – mai 2015
Side | 43
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Forebyggende arbeid Kan vi gjøre noe for å bedre statistikken? Svaret er JA!!
Om å være et godt forbilde Få deltakerne til å forstå viktigheten av at Røde Kors Hjelpekorps og det enkelte hjelpekorpsmedlem går foran som et godt forbilde og er synlige i positiv forstand. En Røde Kors-er følger sjøvett-reglene!
40
Forebyggende aktiviteter Gå gjennom ulike måter å drive forebyggende arbeid på. Ta med kampanjer, utlevering av brosjyremateriell til båtfolket, besøk på skoler og båtforeninger, tilstedeværelse på sjø- og vannfestivaler og lignende samt ha kontakt med aktuelle samarbeidspartnere. Si også litt om båtførerprøven som et forebyggende tiltak.
Viktigst av alt: Vis at du er fra Røde Kors, oppfør deg skikkelig og gå foran med et godt eksempel! Dette gjelder på aksjoner, øvelser, vakter, og forebyggende arbeid.
44 | Side
Versjon 1 – mai 2015
Få deltakerne til å forstå viktigheten av dette med å drive forebyggende arbeide.
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Informasjon Instruktører i dette tema bør være en Røde Korser.
Aktivitet •
Øvelse 4 anbefales gjennomført etter at tema 6, 7 og 8 er gjennomgått.
Oppgave: ✓ Lag en enkel forebyggende kampanje for sjøvett Tid: 20 minutter ✓ Presenter kampanjen i plenum. Tid: 10 minutter
AudioVisuelt •
PowerPoint lysark 38 – 40
Kursmateriell •
Deltakerhefte side 31 – 33
Litteratur • • •
Norsk Folkehjelp (www.folkehjelp.no) – drukningsstatistikk Sjøfartsdirektoratet (www.sjofartsdir.no) – diverse brosjyrer og hefter om sjøvett Av og til (www.avogtil.no) – klar for sjøen
Versjon 1 – mai 2015
Side | 45
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Kursavslutning Varighet 1 time.
Mål •
Oppsummering av kurset som helhet
Undervisningsform Plenum inne.
Kursinnhold • • • •
Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Utdeling av kursbevis Avslutning
Oppsummering og utveksling av erfaringer Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset, gjerne med utgangspunkt i timeplanen. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset som helhet, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset. Motiver deltakerne til å være aktiv i eget hjelpekorps når de kommer tilbake fra kurs slik at de får vedlikeholdt kunnskapene. Oppfordre de også til å videreformidle sine kunnskaper fra kurset til de andre hjelpekorpsmedlemmene i eget hjelpekorps.
Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene. Hvis disse ikke er utfylt i løpet av kurset, må du sørge for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene nå. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.
46 | Side
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – KURSMANUAL
Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført grunnkurs i søk og redning. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på. Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne! Hvis dette blir problematisk, kan kursbevisene til alle deltakerne sendt i posten.
Avslutning I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.
Informasjon Selv om deltakerne har levert inn evalueringsskjema er det viktig å ta en avsluttende runde med de for å avklare eventuelle misforståelser etc. Det er laget et ferdig excel-ark som kan brukes til registrering av kursevalueringsskjemaene. Det vil være naturlig at kursleder tar denne timen.
Aktivitet • •
Utfylling av evalueringsskjemaet Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne
Kursmateriell • •
Evalueringsskjema Kursbevis
Versjon 1 – mai 2015
Side | 47