Bo&Lev på Helgeland nr 3 2011 by Randi K. Lillealter

H el g eland . . . p책 MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG OKTOBERI 2011

Enkelt! Altibox fra Signal er fiberbredbånd, TV, telefon og filmleie - fra samme leverandør - med en regning

400 Mb internett, 150 tv-kanaler, alarm og gratis telefoni til hele Norden, bare for å nevne noe!

Sport

“For ytelsen på bredbånd, totaltilbudet av tjenester og potensiell videreutvikling av så vel ytelse som tjenester er fiber i en særklasse”. PC World, mai 2010.

Memory

Filmleie

Radio

Tidsinnstillt opptak

Spill & moro

Signal er stolt av å være leverandør av Altibox til det nordnorske markedet. Ved å velge oss får ditt borettslag fremtidens løsninger – allerede i dag! Vi er lokalisert på Mo i Rana, Fauske og i Bodø. Det gir oss nærhet til deg som kunde og mulighet for å yte smidig og effektiv kundeservice. Ta kontakt med vårt kontor i Fr.Nansens gate 6 på Mo, tlf. 75 13 70 54 eller petter.skatland@signal.no

www.signal.no

Medlemsblad for Mo og Omegn Boligbyggelag

Valg og forventninger OKTOBER 2011 Opplag 7.000 I redaksjonen: Thor Svartvatn Åse Fagerli Trond Kenneth Larsen Jan Steinar Mørk Utgitt av: Mo og Omegn Boligbyggelag Tlf. 75 13 70 00 E-post: mobo@mo.bbl.no Redaksjonelt innhold, tekst, foto: Jens Overvik/MIP Info Tlf. 75 13 61 38/90 67 07 41 E-post: jens.overvik@mip.no Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361 E-post: salg@xpresstrykk.no Grafisk design & produksjon: Xpresstrykk as, Mo i Rana Forsidebilde: Sjøgata i Mosjøen

Vi er så heldige at vi kan velge våre politikere / tillitsvalgte. Vi har klare forhåpninger til at de vil utvikle vår region slik at det fortsatt vil være attraktivt å bo her. Helgelendingen har nå avgitt stemmer til sine politiske kandidater / tillitsvalgte både lokalt og på fylkesnivå. For noen ble det ett godt valgresultat mens det for andre ble en nedtur. Uansett er dette resultatet av våre stemmer, og de tillitsvalgte har nå fire år til å bevise at de var tilliten verdig. Både Helgeland og Nordland er ved ett veiskille mht en fortsatt positiv utvikling av næringslivet og infrastruktur i regionen. Våre politikere hevder at Helgeland, som turistdestinasjon, har samme potensial som Lofoten. Vår herre har allerede levert kulissene og senen i form av en fantastisk natur. Resten av produktet må leveres av oss som bor her. Politisk samhandling for å oppnå felles mål og en positiv utvikling, for Helgland, har vært tilnærmet fraværende. Som velger håper jeg at de nyvalgte kvinner og menn nå sørger en endring. En endring som både synes og oppleves positivt av oss som bor og lever her. Hvis ikke vil andre få min stemme ved neste valg. Tenk over hvor stort potensial ett samlet Helgeland har. Tenk samtidig over hvor liten sjanse vi har for å lykkes hver for oss. MOBO og MBBL arrangerer i år felles styreseminar for sine tillitsvalgte og jeg håper at utbyttet fra dette også i år både blir faglig nyttig og sosialt vellykket for deltakerne. Boligsamvirket står sterkt på Helgeland

og har gode muligheter for en fortsatt vekst i årene som kommer. Dette betyr ikke at det ikke ligger utfordringer for boligbyggelagene i tiden som kommer. Mulighetene ligger like mye i å videreutvikle gode medlemstilbud og nye tjenester, som å bygge nye boliger. På landsbasis har NBBL en fin utvikling både mht medlemmer og boliger, mens antall boligbyggelag går ned og gjør det raskt. I 2004 da jeg begynte i MOBO var 92 boligbyggelag tilsluttet NBBL. Ved utgangen av 2011 vil antallet være under 60. Årsakene til dette er flere og kan være begrunnet i alt fra økonomi, krav fra det offentlige til begrensede muligheter /kapital / resurser for å kunne tilby medlemmene den service og de medlemstilbud som de skal ha. Nedgangen i antall boligbyggelag behøver, i seg selv, ikke være negativt for medlemmene så lenge deres interesser og behov ivaretas. MOBO har vært gjennom en tøff vekstperiode og har klart denne. Bedriften har en proff og effektiv organisasjon som yter bistand og service til boligselskaper i de fleste kommunene på Helgeland. Bedriftens ”helsetilstand” er god mht økonomi, marked og medlemsvekst. Som leder av MOBO er jeg nå på ”oppløpssiden” og klar til å overlevere stafettpinnen til den nye lederen. Det blir spennende å kunne følge MOBOs utvikling som ”tilskuer” og medlem i årene som kommer.

Thor Svartvatn Daglig leder MOBO

INNHOLD Restaurant Babettes Et godt sted å bo Oppvokst i Kvartal 48 Golfdilla og borettslag Et Stjernebygg blir skapt Bånd for livet Trivsel i glass Høstningstid

Side 4 Side 6 Side 8- 9 Side 10-11 Side 14-15 Side 16-17 Side 18-19 Side 22-23 3

Medlemsbedrift:

Restaurant Babettes AS En av Mobos medlemsbedrifter er Restaurant Babettes AS i Mo i Rana. Cafer Karan har overlatt roret til yngre krefter, og utover høsten og vinteren vil Babettes ha mye nytt å by på. – Vi har mange planer for driften framover, og det kommer som et resultat av at vi lytter til hva ranværingene vil ha gjennom tilbakemeldinger vi har fått, sier daglig leder Ali Karan, sønn til Cafer Karan. – Ønsker fra våre kunder er noe av det viktigste for våre driftsplaner, legger styreleder Azmi Arikan til. Blant annet har de planer om en facebookside hvor folk kan gi tilbakemeldinger.

Ny meny

Det er 13 år siden Cafer Karan overtok Babettes, og menyen har vært uforandret i alle år. Fra 15. oktober vil de gradvis gå over til ny meny. – Det blir ny pizzameny, kebabmeny, lunsjmeny og restaurantmeny og så videre, med førsteklasses råvarer, forteller Ali Karan. De har spurt og lyttet til kundene for å prøve å komponere en meny folk vil ha. – Dessuten har vi tenkt å friske opp både

inne og ute, forteller styreleder Arikan.

Renovering og utbygging

– I januar begynner vi å renovere baren, vi vil lage en førsteklasses bar. Vi satser på et spennende interiør som vi tror gjestene våre vil like. Blant annet blir det ny storskjerm for de som kommer hit for å se fotballkamper, røper Azmi Arikan. De kommer også til å satse på konserter og annen liveopptreden omtrent annenhver uke i baren. Videre vil Babettes bygge ut uteserveringen, ved å lage et nytt oppvarmet glassoverbygg med 6070 sitteplasser som kan holde åpent hele året. Sommerstid vil uteserveringen ha kapasitet til hele 200 mennesker. Også de aller minste er tatt med i utbyggingsplanene. – Vi kommer til å lage en lekeplass for barn, slik at det kan være attraktivt for småbarnsforeldre å komme hit, smiler Ali Karan.

Azmi Arikan legger til at de også forbereder seg på å kunne ta imot studenter som ny kundegruppe når det nye høgskolesenteret blir etablert like ved restauranten. – Kanskje blir det egne rabattordninger for ungdom og studenter. Dette er jo folk som ikke har så god råd, og vi vil også tenke på dem, sier styrelederen. Mobomedlemmer har forøvrig 15 % rabatt hos Babettes.

Råd fra Cafer Karan

– Det siste min far sa før han flyttet til Tyrkia var at vi måtte ta vare på Mo i Rana for han; uansett hva vi gjorde så måtte vi tenke på ranværingene og lytte til deres ønsker. Det er et råd vi virkelig har tatt til oss, innspill fra kundene våre er det viktigste redskapet for at vi skal bli enda bedre, sier daglig leder Ali Karan.

Styreleder Azmi Arikan, t.v. og daglig leder Ali Karan utenfor Babettes.

HELGELAND SPAREBANK, MARKEDSAVDELINGEN - 2011

enjoy life!

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 90 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refinansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,60%, totalt kr. 3.016.090,- inkl. alle kostnader. BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING - DER DU HØRER HJEMME

Et godt sted å bo

Randi Gaare (70) fra Mosjøen valgte å selge huset sitt og ﬂytte inn i borettslagsleilighet. Det angrer hun ikke på. Nå ser hun fram til tilværelsen i det splitter nye Kirkegata Borettslag i Mosjøen. – Det er veldig stille og rolig her, helt herlig! Randi Gaare smiler og ser seg rundt i den nye leiligheten sin. Her flyttet hun inn i slutten av juli, og har det lyst og trivelig og akkurat passe med plass. – Jeg har vært enke i 16 år og følte at huset i Lundveien ble for stort for meg. Jeg var heldig og fikk kjøpe denne leiligheten og synes det er perfekt. Med to soverom kan jeg fortsatt ta imot familiebesøk, forteller Randi.

Gammelt og nytt

Den nye leiligheten har hun innredet med en harmonisk blanding av gammelt og nytt, og det er en hjemmekoselig atmosfære. Gardinene er trukket for. – Utsikten er ikke noe å skryte av, ler Randi og understreker at det var ikke for utsikten sin del hun valgte å flytte hit. – Utsikt og landlige omgivelser har jeg mer enn nok av i barndomsheimen min i Aldersundet, og der er jeg så ofte jeg får sjansen til det. Det som teller mest med denne leiligheten er at jeg bor i første etasje og veldig sentralt til det meste i byen, forteller hun.

Berømmer byggherrene

Ute i gangen står en splitter ny vedovn som skal installeres i leiligheten. Kirkegata Borettslag ble innflyttingsklar først i sommer, og enda gjenstår noe arbeid. Randi bor i et bygg med åtte boenheter, og i tillegg restaureres et gammelt bygg like ved som skal huse ytterligere to leiligheter. Byggherrer er Geir Nilsskog og Knut Olsrud. – Byggherrene fortjener skryt, de har vært veldig flinke til å stå på for oss. Det er første gangen jeg bor i et borettslag, men førsteinntrykket er veldig bra. Jeg tror definitivt jeg vil trives her, avslutter Randi Gaare med et fornøyd smil.

AvtaleGiro, e-Faktura, papirbasert faktura Spar miljøet for unødvendig papir…

Slik fungerer AvtaleGiro: AvtaleGiro er en tjeneste for automatisk betaling av faste regninger. Med AvtaleGiro belastes regningene direkte fra konto. Alle banker i Norge tilbyr tjenesten. Trekk med AvtaleGiro vil bli varslet på kontoutskriften din, eller direkte fra betalingsmottaker. Vi anbefaler at du setter maksimum beløpsgrense til 1,5 – 2 ganger det du betaler pr trekkmåned for å ta høyde for eventuelle fremtidige prisjusteringer og renteendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det faktiske fakturabeløpet.

E-fakturaene lagres i nettbanken din og du har til enhver tid oversikt over betalte og ubetalte regninger. Du kan også velge å bli varslet på e-post hver gang du mottar en ny e-Faktura. Papirbasert faktura: Det vil fra 01.01. 2012 bli innført et miljøgebyr på kr 25,- pr papirbasert faktura.

Slik fungerer e-Faktura: e-Faktura er ferdig utfylt med KID, kontonummer og beløp. Det eneste du trenger å gjøre i nettbanken er å godkjenne regningen når du skal betale.

De t er so m ulyk ke sf ug l

du se r fo rd el en av

e n g o d b il fo rs ik ri n g

----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----

ll. som skje r ette r et uhe d en fors ikri ng er det t. 24 lp hje De t alle r vikt igs te me du får g ela ing fra Norske Boligbygg Som kunde hos Forsikr på 032 15 nå! oss g Rin . ling and ras k beh i døg net og gar ant ert

De t er so m ulyk ke sf ug l

du se r fo rd el en av

e n g o d in n b o fo rs ik ri n g

----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----

r ette r et uhe ll. rsik ring er det som skje

Fotograf Ketil Born:

Oppvokst i Kvartal 48

- Vi kan godt si at å vokse opp i Kvartal 48 medførte en kreativ barndom, humrer Ketil Born. Han har gode minner fra å vokse opp i borettslag, og utelukker ikke at det har formet han til den han er i dag. Samtidig innrømmer han lett at mange av de kreative innslagene kanskje ikke ble satt like stor pris på av alle. 8

Ketil på samme sted utenfor blokka der han vokste opp, tatt i september 2011. Selvportrett.

Ketil Born er født i 1959, og er et barn av en voksende industrikultur i Mo i Rana. – I Kvartal 48 var det barn i alle leilighetene, gjerne minst 2-3 unger i hver familie. Vi var en hel haug unger som var for det meste utendørs og fant på aktiviteter, sommer som vinter. Det var jo Jernverket som preget byen i oppveksten min på 1960- og 70 tallet, selv om vi ungene kanskje ikke hadde så sterkt forhold til industrien. Det var jo et litt mer stereotypisk kjønnsrollemønster den gangen, og jeg husker at jeg brukte å sitte ved vinduet og se etter far som kom hjem til middag fra arbeid oppe på Jernverket, minnes Born.

Rampestreker

Kvartal 48 er den dag i dag et av de større borettslagene i Mo i Rana, og er nærmest blitt et ikon i byen. Selv om det ikke er like mye røre der som før, ifølge Ketil. – Det er mer stille der nå enn da jeg vokste opp. Det er en annen tid nå, ikke så mye barnefamilier som før, erkjenner han. Ketil Born gliser og minnes noe av det som skapte liv og røre, og ikke alt egner seg til å gjengis, flirer han. – Se her, et bilde av unge lovende Born på vei til sin første skoledag, fotografert av pappa, sier han og viser fram et svart/hvitbilde av en ung variant av ham selv. – Veldig uskyldig, men det bodde mer pek og fantestreker i den skrotten, flirer han. Av de mer uskyldige tingene de fant på av rampestreker var å gni med harpiks mot vinduer og vinduskanter. Det skapte en skjærende og ufordragelig ulyd som kunne få de mest sindige mennesker til å eksplodere. Eller den tradisjonelle med å ringe på dørene og stikke de forteste de vant nedover trappene. – En videreutvikling av denne var å binde sammen to inngangsdører på samme vegg med tau og ringe på begge to. Der sto da to naboer og kjempet for å få åpnet dørene kan man si, men da vi så brødknivene komme fram i dørsprekka for å kutte tauet var det på tide å stikke, minnes Ketil og ler godt da som nå av episoden.

Ketil på vei til første skoledag i 1966. Foto: Privat.

Mørkerom på badet

Kvartal 48 har også fått sin egen facebookgruppe. Der finnes det mange morsomme anekdoter fra livet i Kvartal 48. Ketil Borns far hadde mørkerom på badet

hjemme, og en ung fotografspire fulgte nysgjerrig med da pappa tryllet fram bilder. – Jeg likte også å tegne, særlig i mattetimene, og til sammen fikk vel dette fram det kreative i meg, sier Born.

Ketil Born er en anerkjent fotograf som for lengst har rukket å skape seg et navn. Han er mest kjent for sine svart/hvitt-bilder og dramatisk bruk av lys og kontraster, men også som portrettfotograf og for sine erotiske bilder med kunstnerisk snitt, samt en rekke andre stilarter. Wikipedia om Ketil Born: Ketil Robert Born (født 1959) er en norsk fotograf, bosatt i Mo i Rana. Hans fotografering på Jernverket i Mo resulterte i 2008 i prosjektet Av jern, med bok-utgivelse, CDutgivelse og utstilling som ble vist i flere byer i Nord-Norge. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med forfatter Laila Stien og komponist Sverre Knut Johansen. Born er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Websted: http://born.no Foto: Privat.

Det gode liv:

Golfdilla og borettslag

Borettslag i kombinasjon med golfdilla og hytte i Sverige gir masse kvalitetstid, skal vi tro Thor Gunnar JarnĂŚs fra MosjĂ¸en.

– Smakk! Golfballen treffes perfekt og suser et par hundre meter avgårde. Thor Gunnar Jarnæs putter golfkølla i golfbagen og rusler etter i bedagelig tempo. – Golf er ikke kondisjonskrevende, men det krever konsentrasjon, forklarer han. Før han korrigerer seg sjøl litt: – Man spiller jo gjerne i opptil 4-5 timer, så det krever jo at man bruker kroppen litt da.

Golfbanen på Gulljordet er under utbedring, og det skjer med dugnadsinnsats som viktigste ingrediens. – Vi har bygd opp nye tee-er (der man slår utslaget for hvert hull, journ. anm.) og lagt på kunstgress der, vi holder på å installere vanningsanlegg, og det er laget nye bunkere med sand. Nytt klubbhus og garasje skal også bygges, forteller Thor Gunnar Jarnæs. – Vanningsanlegg i Nord-Norge? spør vi. – He he ja det høres kanskje merkelig ut, men det er faktisk nødvendig på greenen. Det kortklipte gresset der, helt ned i 2-3 mm, er veldig sårbart for tørke. Fairwayen, altså resten av gressbanen, er ikke like sårbar og klarer seg bra med den nedbøren vi får, forklarer Jarnæs. Greenen klippes for øvrig hver dag sesongen gjennom, og består av spesialgress som tåler å holdes pinnkort. Sesongen på golfbanen varer fra mai til oktober, litt væravhengig.

Kjendismedlem

Golf for alle

Vi er på Gulljordet i Helfjell i Vefsn kommune, hvor Helgeland Golfklubb har sin 9-hulls golfbane. Banen har et areal på ca 40 mål, og er 5 km lang om man følger alle hullene. Banen ble bygd med 6 hull i 1997, og utvidet i 2003. Jarnæs karakteriserer den som en liten dugnadsbane, der man er avhengig av medlemmenes frivillige innsats. – Ole Sagen, far til skihopper Anette Sagen, var initiativtaker til golfbanen, og er også grunneier her. Anette Sagen er forresten også medlem, smiler Jarnæs. Helgeland Golfklubb har i dag et hundretalls medlemmer, og de ønsker seg flere. – Det er et uformelt og hyggelig miljø, hvor nybegynnere kan få hjelp og opplæring. Tidligere måtte man ha kurs, både teoretisk og praktisk, men det er det ikke krav om nå. Dette er heller ingen ”direktørsport” understreker Jarnæs, som er kasserer i klubben. – Før kunne man vel kalle det en slags rikmannssport, men nå er golf for hvem som helst, sier Jarnæs. Inngangsbilletten er heller ikke avskrekkende: Medlemskap i Helgeland Golfklubb koster 2500 kroner i året, for juniorer er det bare 300 kroner. Et greit begynnersett med 5-6 golfkøller koster fra ca 1000-1500 kroner og oppover.

– Hvem er den typiske golfspilleren da? – Det er mest voksne folk, lite ungdom dessverre. Derfor er det bestemt at det skal være et veldig billig medlemskap for juniorer slik at vi kan få litt rekruttering, forteller Jarnæs, som understreker at golf passer for alle. Han skal putte i det siste hullet for dagen, og med stø hånd seiler golfballen ned i hullet.

Golfklubber i Nordland Her er golfklubbene i Nordland: Lofoten Golfklubb Salten Golfklubb Narvik Golfklubb Helgeland Golfklubb Polarsirkelen Golfklubb Vesterålen Golfklubb Alsten Golfklubb Bodø Golfklubb

9 hull 18 hull 18 hull 9 hull 6 hull 6 hull 6 hull 9 hull

– Bare kom og prøv! Inviterer han til de som har lyst. – Utstyr for å prøve litt får man lånt her på banen, kanskje blir dette en fengende opplevelse? Undertegnede får prøve noen utslag på treningsbanen, og etter et par dårlige treffer klarer også jeg å frambringe det myke ”smakket” som forteller at man har truffet riktig. Ballen suser ca 130 meter av gårde med denne kølla, og jeg skal medgi at dette kan være noe som fenger...

Det gode liv

Vi rusler mot neste hull, og mens blikket følger golfballens bane fanges det av en fjellvåk som svever over skogen litt lenger bort. Fjellvåkens karakteristiske villmarksskrik lyder over den ellers stille golfbanen. Javisst kan golf være en naturopplevelse også. – Dette er det gode liv, smiler Jarnæs. – Jeg liker spillet, den friske lufta, det å være utendørs noen timer. Jeg har hytte i Sverige og bor i Gildevangen borettslag på Olderskog, og da kan jeg ha masse kvalitetstid på hytta og på golfbanen. I borettslaget trenger jeg jo ikke å bruke mye tid på stell av hage og fasade, og det passer meg perfekt, sier han med et glimt i øyet.

Tlf. 75 12 78 80

5.990,NIAGARA - dusjen som passer alle norske baderom.

www.nilsson.no Nilsson Mo A/S ble oppkjøpt av Elektro Bodø i 2001. Selskapet har 32 ansatte inkludert industriavdeling som ligger i Industriparken. Her er det en avdelingsleder og 7 Industrirørleggere. Vi markedsfører en lang rekke produkter og tjenester.

12 12

Vi leverer og monterer varmeanlegg, sanitæranlegg, dampanlegg, sprinkleranlegg, trykkluftanlegg, vannbehandlingsanlegg, bioenergianlegg, vedovner og stålpiper. Bedriften har sentral godkjenning Fra statens Byggtekniske etat.

Vegar Bergli

Satser mot

IBU-cup I oppkjøringa til denne sesongen har skiskytter Vegar Bergli endret litt på treningsopplegget og trent mer enn noen gang gjennom sommeren. Resultatmålet for kommende sesong er å kvalifisere seg til IBU-cup for første gang, samt forbedre fjorårets 9. plass i senior-NM.

– Det aller viktigste målet for denne sesongen er å forbedre den fysiske kapasiteten, mener Bergli. Gjennom det vil forhåpentligvis også de sportslige resultatene komme et steg videre, og Vegar Bergli har lagt om litt på treningsprogrammet for å se hvilken effekt det gir.

Skadefri sommer

– Jeg startet den nye sesongen 1. mai. Den første drøye måneden ble litt amputert siden jeg hadde en bihulebetennelse som satt lenge i kroppen. Siden midten av juni har treningen derimot gått strålende; jeg har holdt meg helt skadefri, omtrent ikke vært syk og samtidig trent mer enn noen gang. I både juli og august var jeg nær 90 timer fysisk trening, og inkludert skyting var nok den totale treningstiden på i overkant 100 timer begge måneder. I tillegg til mer trening totalt sett har jeg også lagt inn mer løping, i all hovedsak på bekostning av sykling, forteller Bergli. Om sesongoppkjøringa som skal danne grunnlaget for vinterens konkurranser forteller Bergli: – En vanlig treningsmåned for meg på

sommeren/tidlig høst består av 30-35 timer rulleskiskøyting og 30 timer løping, så dette er uten tvil de to viktigste bevegelsesformene jeg bruker. I tillegg har jeg 5-10 timer klassisk og 5-10 timer staking, ca 5 timer sykkel og 5-10 timer styrketrening (i størst grad kjerne-/ stabili-seringsmuskulatur i mage og rygg) per måned. Skytemessig har fokuset vært på kvalitet - jeg jobber hardt for å unngå de dårlige skyteøktene/seriene! Siden basisskytingen (det vil si innskyting før renn og skyting generelt med hvilepuls) har vært veldig stabil de siste par årene har jeg også nedprioritert dette, og forsøker nå å kombinere flest mulig av intervalløktene med skyting. Utover høsten blir det også enda mer av dette. Liggendeskytingen har vært veldig stabil i lang tid, så utfordringen på skytebanen er utvilsomt stående skyting, der prestasjonene varierer litt mer. Jeg håper å ta enda et steg på dette området i tiden frem mot sesongstart, forteller Vegar.

i sesongen, og oktober brukes derfor til hardere intervalløkter og flere testrenn. Uttaksløpene til IBU-cupen er også før jul, og det blir et nåløye å komme gjennom der. – Det er nok ca 30 løpere bak verdenscupløperne som har en målsetting om å kvalifisere seg for en av de seks plassene i IBU-cupen, så for å klare dette må jeg både være i form relativt tidlig, samt ha klaff på de viktigste uttaksløpene som går før jul. Time will show om vi lykkes med den strategien, men om jeg ikke skulle kvalifisere meg til IBU-cup i år vil det ikke være noen krise. Planen hvis så ikke skjer blir å trene enda mer i månedene desember – februar, noe som kan gå litt ut over formtoppingen i disse månedene, men som vil ha en positiv effekt i et lengre perspektiv (blant annet neste sesong). Hvis jeg går for sistnevnte opplegg vil jeg uansett legge opp til en formtopp frem mot Senior-NM som går i slutten av mars, avslutter Vegar Bergli.

Sesongstart på Beitostølen

Sesongstarten er på Beitostølen i midten av november. Tradisjonelt sett har ikke Bergli vært i den beste formen så tidlig

Et Stjernebygg

blir skapt

Foto: MIP Info

Stjernebyggene. Navnet hadde en dåm av eventyr. Og eventyret hadde de også gitt seg i vold, de som var kommer fra øyer, veiløse bygder, små og store steder i nord og sør for å plassere ﬂyttelasset og familien sin i de spillernye, pastellfarga blokkene og sjøl få seg godt betalt arbeid på Norges største arbeidsplass. Jernverket hadde blinka som ei stjerne i det fjerne, og så hadde de pakka sammen og dradd. (Laila Stien. «Mo i knean, Mo i sjela, Mo i Rana» fra Nord-Norsk kulturhistorie, bind 2.) Kronikk: Jan Birger Johansen

Historisk tilbakeblikk

For de av oss som var barn og unge og ikke like heldige å få bo under slike ”stjerneforhold” så med undring og misunnelse på at leilighetene hadde varmt og kaldt vann, bad, vannklosett, vaskekjeller og søppelsjakt. Lite forsto vi hva hverdagslivet i et bofellesskap kunne bety av endringer i folks vaner og verdier og som skulle tilpasse seg det tette og uvanlige samlivet med andre.

Unge mennesker som var med å etablere Jernverket etter andre verdenskrig ble neppe fristet til Mo i Rana med kulturtil-

bud, barnehage, bolig eller byggeklare hustomter. Dette er i dagens samfunn blitt krav og premisser for nyetableringer og folkeflyttinger. Tradisjonelt har Rana som industrisamfunn lite erfaring med å tilby sosiale og kulturelle aktiviteter der industribyggingen stilte få spørsmål til annet enn fast arbeid og inntekt. Kanskje overskygget dette den gang selvfølgeligheten til husvære, velvære og fritidsaktivitet for de som ble innflyttere. For den enkelte som kom fra karrige kår i utkantsområdene med lite rom for etablering og fremtidshåp, ble det å være med på utvikling av et urbant industrisamfunn fristende. Det meste ble

Samfunnet er i endring, også for Rana som industrisamfunn. Etter flere tiår ble statens medvirkning i A/S Norsk Jernverk vedtatt å opphøre. Sammen med Norsk Koksverk ble begge industriforetakene nedlagt i 1988. Med nedleggingen av industrien i Rana ble det gitt statlige midler til omstilling. Statlige foretak ble vedtatt flyttet til industribyen. Det var stor motstand fra de etablerte miljøer mot å flytte statlige tiltak fra Osloområdet til Rana. Dette ga også store kommunale utfordringer knyttet til å motta familier og mennesker med høyt utdanningsnivå og kompe-tanse.

Foto: MIP Info

endret i Mo som kommune og Ranasamfunnet generelt. Fra å være planlagt som en hageby innrammet i idyllisk natur i midten på 1920-tallet, ble planene forkastet og i stedet lagt til rette for en ekspansjon fra hage og park til industripark. Fra å bevare det idylliske ble hele Mo-samfunnet i sin helhet planlagt med Jernverksbyen i fokus. Veger, havner og bebyggelse ble regulert ut fra industrielle behov til infrastruktur. Av en arbeidsstyrke på 1400 som startet driften ved Jernverket i 1955, var en stor andel under 40 år og bare 200 var ugifte. Det oppsto raskt bolignød da det store antallet med familier strømmet til Mo. I første omgang bosatte mange seg i tyskerbrakker som var bygd om til leiligheter med innlagt vann, men uten avløp. Flere i sin mangel på husvære bodde i hytter. I denne første tiden hadde ikke Mo kommune økonomi til å følge opp de krav som fulgte den voldsomme tilflyttinga. Ordføreren skrev brev til daværende statsminister Gerhardsen og etterlyste regjeringens vilje til å bygge den mønsterbyen myndighetene og befolkningen ønsket seg. Med statlig hjelp og støtte ble Stjernebyggene bygd.

Sosiale utfordringer

Unge familier etablerte seg i stort antall og mange barn var i samspill med hverandre. Selv om vi ikke hadde grøntareal utenfor husveggen, ble det meste spennende for oss barn. Vi lekte ute og bygde lekehytter og sykkelstier i grusen. Kommunen sprøyta forballbanen til skøytebane og om sommeren la vi an fotballøkke. Mye fant vi på og hver blokk hadde sin ”personlighet”. Noen fikk navn alt etter hvem som bodde der og aktivitetene i oppgangene. I oppstarten og monteringa av verket ble flere av tilreisende montørene samlet i ”montørhjemmet”. Utenfor og i en annen blokk hørte vi trekkspillmusikk og glade toner fra unge familier. Matlukt og høylytte stemmer ga signal om aktivitetene. I de støyende oppgangene ble vi oppdradd til å forstå at skiftgangen, ørk og helg, gjorde oss oppmerksomme på at det hele tiden var en far som sov etter ei arbeidsøkt inne på det mystiske jernverket. Flere enn vår egen mor gjorde oss oppmerksomme på hvordan vi skulle oppføre oss. Riktignok ble sosialiseringen et uvirkelig press for mange. Den uvanlige store barneveksten ga seg utslag i asosialitet for noen. Mo og etter hvert Rana

Foto: MIP Info

kommune ble et utsatt samfunn med relativt høy ungdomskriminalitet. Dette ble ekstra tydelig på slutten av 1950-tallet og utover i de første årene på 1960tallet. Den sosiale utviklingen ble mangelfullt ivaretatt og enkelte familier slet i mangel på hjelp og støtte. I 1963 var over 40 % av befolknin-

gen under 20 år. Dermed var Mo landets yngste by. Indremisjonen involverte seg i ulike forebyggende tiltak. Barn fra arbeiderklassen ble sent på sommerleir og politiet patruljerte for å passe på at barna var hus til rett tid. Kirkeklokken ringte når det var på tide å komme seg hjem og var vi ikke var inne etter klokken åtte om kvelden kunne vi risikere å bli tilsnakket.

Lengsel til fellesskapet?

Vi alle har historier og fortellinger fra oppvekst og barndom som er med å skape ulike sett av sosiale normer og verdier som preger oss på godt og ondt. Hva er det som gjør at vi som er vokset opp med nærhet til andres hverdag tenker at vi har hatt en berikende barndom selv om husene var iskalde og betongveggene ga gjenklang av all lyd inne og ute? Og hva er det som gjør at Langmoheia og bofellesskapet blir sett på med ”nye øyne” og nysgjerrighet? Det kan vel hende at moderniseringen og endringene til bedre bo-kvalitet gjør at leilighetene ”endelig” ble tilfredsstillende boliger. Kanskje kan utskifting av vindu, etterisolering, fasade og glassveranda, plenanlegg, asfalterte inngangsparti, garasje og forsamlingshus, være det som skaper vilje til å bo i nærhet til byen. Egen vaktmester og servicetjeneste innebærer ivaretakelse av utvendig hus og fellesareal. Snørydding og fiffing rundt veggene blir ikke lenger et enkeltforetak som vi kjenner igjen fra eget hus og hage. Når jeg nå sitter i egen leilighet i tredje etasje mangler det likevel noen markante lyder. Det er den store lyden av barn i lek rundt blokkene og i oppgangene. Barnefamiliene er i fåtall nå. Jeg ble oppmerksom på mangelen på barn i lek når mine barnebarn hadde moro av å rope i gangen for å høre ekkoet og gjenklangen. Erfaringene fra egen barndom slo meg i en plutselig panikk – hvem blir vekket av støyen nå?

Bånd for livet

- Det mest spesielle med folkehøgskole? Jo, man bor tett på mange jevnaldrende og får 80-90 nye venner for livet i løpet av et skoleår, smiler Ole Jakop Fjellheim (20) fra Åfjord i Trøndelag. 16

Maten servert

Hege Kristin Berg (19) fra Sandefjord følger opp: - Man får på en måte en helt ny start på livet. Ingen kjenner bakgrunnen din når man begynner her, for eksempel kan mobbeofre få en helt annen frihetsfølelse av den grunn. Det er lite eller ingen mobbing på folkehøgskole, og det er et veldig aksepterende og sosialt liv, forteller hun. Vi er på Vefsn Folkehøgskole, populært kalt Toppen, i Mosjøen for å se litt på denne boformen. Her er det internatliv og dobbeltrom som er normen, noe som er både krevende og givende, mener de to. Som forresten ble kjærester i første skoleår på Toppen, og nå som 2. klassinger er de samboere på internatet.

Krevende, men givende

– Vanligvis er det gutterom og jenterom, det er obligatorisk for alle som går

Ungdommer fra hele Norge Bodil Nystad er undervisningsleder på Vefsn Folkehøgskole Toppen, og har jobbet der i hele 31 år. – Vi har ungdommer fra alle fylkene i Norge her, og det er jo fantastisk. Og så er det litt spesielt i folkehøgskolesammenheng at vi har litt flere gutter enn jenter blant de 85 elevene. Det skyldes kanskje en liten overvekt i gutterelaterte linjer, mener Nystad. Linjene man har på Toppen er (i tillegg til en rekke valgfag): - Band - Lyd/Lys/Scene - Teater - Idrett - Friluftsliv - Volleyball Vefsn Folkehøgskole er politisk og religiøst uavhengig. Skoleåret begynner i slutten av august og varer til henimot midt i mai måned. Det er 18 års aldersgrense på skolen. Mer om skolen finner du på vefsn.fhs.no.

første året her, forteller Ole Jakop. Han og Hege Kristin er imidlertid ikke elever i vanlig forstand; de er såkalte andreårsstipendiater og er nærmest for ansatte å regne. De får dekt kost og losji, samt får en månedlig sum til lommepenger. Dette er en ordning man kan søke om. De er med på å forberede det nye skoleåret og følger opp den læreplanen som er satt, og er veiledere for førsteklassingene i den daglige undervisningen. – Det er verdifull trening i ansvar og arbeid og en ordning vi er veldig fornøyd med, smiler Ole Jakop. De har ett års erfaring i å bo tett innpå andre, og mener boformen altså er givende, men krever tilpasninger. – Det er utrolig hvor fort man glir inn i en rutine. Man knytter bånd allerede etter en uke, og de som kanskje var skeptisk til å bo på dobbeltrom angrer ikke et sekund, forteller Hege Kristin. – Man må være kreativ for å finne plass til bagasje og saker for et år på et lite dobbeltrom, men man lærer å ta hensyn til hverandre. En av oppgavene for oss andreårselever er å sette sammen en romfordeling basert på type folk, interesser og lignende. Faglinjene blandes imidlertid, slik at man danner en samhørighet på tvers av dem, forteller hun.

Vi blir med en runde på skolen og ser på fasilitetene. Noen er i ferd med å pakke ut en ny flatskjerm-TV til avdelingen sin. Kjøkkenet ser fint ut, her kan elevene ordne seg mat utenom de faste måltidene om de vil. Alle måltider får de imidlertid servert i matsalen til faste tider, en av luksusene ved å bo og være på folkehøgskole. – Det er jo litt deilig da, man blir en smule bortskjemt, gliser Ole Jakop. Hvorfor ville dere gå på folkehøgskole, og hvorfor Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen? – Jeg var nysgjerrig på folkehøgskole, og når jeg først bestemte meg så ville jeg reise langt, forteller sandefjordingen Hege Kristin. – Jeg har søsken som har gått her, og jeg var på besøk den gangen. Da var valget mitt enkelt, forteller trønderen Ole Jakop.

Folk + skole

Hege Kristin går på linja Teater, mens Ole Jakop er på Lyd/Lys/Scene. Begge har lært veldig mye føler de, men likevel er det en annen type lærdom som de føler er mest verdifull. – Det er alt man lærer om seg selv, og fra andre. Toleranse og Livets Skole er stikkord man gjerne kan bruke. Jeg velge å tenke på at ordet folkehøgskole inneholder ordene folk + skole, og det er noe der som er veldig riktig, filosoferer Hege Kristin Berg til slutt.

Trivsel i glass Anne-Marie Fredriksen er styreleder i Lyngheim borettslag, og kjempefornøyd med de nye innglassede balkongene i de 48 leilighetene. – Ja vi må si at vi er kjempefornøyd, selv om det mangler en del småting som må utbedres ennå, smiler Anne Marie Fredriksen. Hun inviterer ut på balkongen sin, og setter på litt varme for å holde høsttemperaturen litt i sjakk. – Balkongen blir nok ikke å brukes så mye nå utover som i sommer, men jeg lurer på å få installert noe permanent oppvarming her ute slik at sesongen kan strekkes iallfall, forteller Fredriksen. Hun er styreleder i Lyngheim borettslag, og forteller litt om balkongprosjektet. – Arbeidene ble påbegynt i fjor høst, og skulle egentlig stå ferdig i vår. Men uforutsette ting, ikke minst den strenge vinteren vi hadde, medførte en del forsinkelser. Det meste av arbeidet ble derfor ferdigstilt i sommer, forteller hun. Enkelte ting må utbedres ennå, blant annet går avløpet fra takrenne rett ned på asfalten foran blokka, og det vil skape farlige forhold med is når kulda kommer.

Symbolsk påslag

Borettslaget har lånt de 5-6 millionene som trengtes for

bygging av glassbalkongene, og beboerne har fått et symbolsk påslag i husleie på 2-300 kroner i måneden. Lånet har 20 års nedbetalingstid. Balkongene har skyvevinduer i fasaden, slik at man kan åpne opp til en vindusbredde. Da får man både sol og luft sommerstid. – Likevel blir det drivhus om sommeren, for varmt når sola står rett på, forteller Anne-Marie. Lyngheim borettslag har en flott uteplass som har vært et samlingssted på dager med aktiviteter og godvær. – Jeg fryktet at disse nye balkongene ville føre til at folk ikke samles i like stor grad som før ute, og det har vist seg å stemme til en viss grad. Folk sitter heller i balkongene sine nå, men jeg håper det sosiale vil bli som det en gang var, smiler AnneMarie Fredriksen. Ormenget borettslag i Krokveien og Engveien på Selfors har også fått nye innglassede balkonger. Disse ble ferdigstilt i oktober 2010, på de 54 leilighetene der. – Det virker som om folk her er godt fornøyd med balkongene, forteller vaktmester Gunnar Søreng.

Anne-Marie Fredriksen på sin flotte glassveranda.

Gunnar Søreng ved Ormenget borettslag på Selfors er fornøyd med de innglassede balkongene som kom i fjor.

Anne-Marie trives kjempegodt på den nye glassverandan sin i Lyngheim borettslag.

Glassbalkongene på Lyngheim.

Og tror du det var ensomt og ferd slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære for det er blant mennesker at ensomhet blir til Helge Ingstad

Husk!

Har du en mobiltelefon av typen Apple iPhone? Noen raske tommeltrykk på tastaturet, ja så finner du raskt fram alle medlemsfordelene du som MOBOmedlem kan benytte deg av. 1.juni ble den nye oppjusterte hjemmesiden til MOBO klar til bruk. Adressen er: www.moborana.no Her finner du bl.a. linken til forkjøpsrett på første side. Du finner oss også på Facebook.

Alle disse blide jentene og guttene treffer du i butikken vår i Vika.

Hos oss får du inspirasjon og gode idéer

La oss hjelpe deg med valg av farger og produkter. Våre håndverkere gjør jobben om du trenger det. Service og kvalitet er vårt motto!

Gammelt eller nytt - inne eller ute... Vi hjelper deg med de riktige valgene Vi leverer • Parkett og laminatgulv • Gulvbelegg, tepper og løpere • Maling og lakk • Tapeter • Fliser og tilbehør Vi utfører • Håndtverkstjenester • Maler- og tapetserfaget • Gulvlegging (også våtrom) • Flislegging • Snekkerarbeid

BELEGGSENTERET AS Søderlundmyra 58, Vika 8622 Mo i Rana Tlf. 75 15 25 65

Våre tapeter er avpasset til hverandre, slik at du kan kombinere flere mønstre i samme farveskala. Kom innom og ta en titt.

Åpningstider: Hverdager Torsdag Lørdag

09 - 17 09 - 19 10 - 14 21

Rådyrkjeet stiller seg opp 40 meter unna.

Høstningstid – Der! Vi ser ei rådyrgeit med et kje komme trippende over haugen rett mot oss. Sansene skjerpes, bare litt til så… Sommerens frukter høstes nå, enten det er bær, sopp eller jakt. For mange er høstjakta årets begivenhet. På Helgelandskysten er det mange jegere som har fokus på en rik rådyrstamme. I bakgrunnen hører vi hunden komme nærmere, dette er definitivt de to rådyrene bikkja er på sporet av, los som det kalles. Bikkja er omtrent to minutter etter rådyrene. Ved bekken 50 meter fra oss og bak en liten haug skvetter geita til sides mens kjeet kommer og stiller seg opp 40 meter unna. Jegeren sikter seg inn, og kjeet løper bare noen meter før det faller dødt om. Alt skjedde så fort, nå kan vi trekke pusten igjen… Rådyrjakt med såkalt ”løs på drevet halsende hund” er en ikke så veldig utbredt jaktform på Helgeland, men det øker i popularitet. Det handler om så mye mer enn det å felle dyret. Samspillet mellom hund og jeger, hundens arbeid i skogen, spenninga med om bikkja finner dyr, og ikke minst det sosiale i jaktlaget.

Når losen går i skogen så glemmes regn og vind; vil rådyret komme på posten…? Det er ikke alltid man lykkes, men det er en del av jakta. Rådyrene har alle fordeler, det er de som bestemmer hvor losen går, de er lommekjente i terrenget og tre ganger så raske som de kortbeinte hundene som brukes til rådyrjakt. Forbausende mange ganger ser man rådyr som står og venter på hunden, beiter gjerne litt, før de traver videre. Blir de leie av å ha hunden etter seg så vasser de gjerne oppover en bekk eller flyr over et gjerde, og bikkja må gi seg. Høstjakta i naturens fargeprakt gir mange gode opplevelser for kropp og sinn, og rådyrsteik er definitivt noe av det beste man kan få på matbordet!

Rådyr er vårt minste hjortevilt, med en slaktevekt på vanligvis 14-18 kg for voksne dyr. Jakta øker i popularitet på Helgelandskysten.

Petit basset griffon vendeen er en populær hunderase til rådyrjakt.

Baconkledd indrefilet av rådyr

Bilder og oppskrifter fra kokeboken Polarsirkelmat med Svein Jæger Hansen

Ingredienser: Ca 160 gram indrefilet av rådyr 1 skive med bacon/ villsvinbacon Ca 30 gram rødløk Ca 30 gram kantarell Ca 30 gram steinsopp Melange Ca 200 gram poteter 1/3 dl fløte Hvitost Jægermiks fra Santa Maria Salt og pepper Friske urter

Fløtegratinerte poteter: 8 poteter 2 fedd hvitløk 1/3 dl fløte 0,5 dl H-melk Revet ost Salt og pepper

Fremgangsmåte: Potetene skrelles og skjæres i tynne skiver før de legges over i en smurt ildfast form. Dryss så over finhakket hvitløk, salt og pepper. Hell over fløten. Formen settes inn i oppvarmet stek ovn, ca 200 grader. Beregn steiketiden til vel 1 time. Ca. 30 minutter før formen tas ut, drysses det over et lag med reven ost.

Serveringsforslag: Denne retten er god med en kremet viltsaus og nyrørte tyttebær eller ripsgele

Vintips: Amarone Museum Real Reserva 23

Vi ÅPNER 27. oktober! Kom å se hvor flott vår nye butikk er blitt! Mye lekkert i flis og belegg, både til gulv og vegg. Mange gode tilbud på åpningsdagen! fargehjørnet

Flis&Gulv

Selforsveien 22 8613 Mo i Rana Tlf. 918 27 000

Kunnskap og kvalitet side ved side Når kvalitet teller...

Trenger du hjelp, råd eller veiledning når det gjelder oppussing hjemme eller på hytta? Vi stiller opp med ekspertisen når du trenger det! Ta kontakt for tilbud på tlf. 918 27000

Kryssord

Sudoku

Enkel

Middels

Disney-Mix EN DEL ER BORTE! Klodrik har tatt fra hverandre motorsykkelen sin, men han har mistet en del. Hvilken?

UNDER VANN Våre venner utforsker havbunnen, men hva sitter de i?

11 10 8 7 9

16 17

18 4

19 21 20 22 3

23 26 33

29 32

30 31

GISP! Fargelegg alle feltene med en prikk så får du vite hva Donald synes bråker så forferdelig.

44 43 42

LØSNINGER Nevøene som leker.

Stangen til pedalen.

GISP!

EN DEL ER BORTE!

De sitter i en u-båt.

UNDER VANN

Løsninger

Vanskelig Enkel

Middels

Vanskelig

Sandnessjøen FLATØY MØBLER AS

Brønnøy SALHUS

www.spirenett.no • foto: www.myeimedia.no

SAMMEN sikrer vi målet om HUSKJØPET

Kjøp, salg og finansiering under samme tak. Nordahl Griegs gt 10, 8622 Mo i Rana

Tlf.: 08900 • post@nordlandsbanken.no

Tlf.: 75 13 70 00 • mobo@mo.bbl.no