Mitt Jaktblad nr. 2/2015 by Mitt Jaktblad

2. utgave • mai 2015 • 2. årgang

Storoksenes hjemland Jakt på steinbukk i Sibir Vinterjakt på tiur

En spesiell dag - råbukk Beverjakt - en perfekt kveld Revejakt - aldri trøtt 1

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommendende utgaver. 920 89 873 morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/ANNONSESALG Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, selger han annonser og samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og en god avtale! 909 76 058 annonser@mittjaktblad.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

Storoksene hjemland

020-0

es d

029

INNHOLD

Nummer 02/2015

Lederen: Ny redaktør.............................. 004-005 Test: Action kamera GoPro4................ 008-009 En spesiell dag - råbukk..................010-017 Storoksenes hjemland............................020-029 Test: Morakniven........................................ 030-035 Steinbukkjakt i Sibir.............................036-047 Test: Solcellelader.................................... 048-048 Beverjakt...........................................................050-058 Toppjakt på tiur.........................................060-067 Villsvinjakt i Tyrkia........................... 068-075 Revejakt - aldri trøtt........................... 076-086 Mat: Røkt elg.................................................... 088-093 Drikke: Jærakevitt..................................... 094-097 Presentasjon: Blaser R8-Argali.... 098-101

LEDEREN

Ny redaktør - veien videre ...

Som nyinnsatt redaktør for Mitt Jaktblad er det med stor ydmykhet og spenning jeg tar over arbeidet etter Morten Hetland. Han har gjort en formidabel jobb med oppstart og utvikling av jaktbladet sammen med initiativtaker og daglig leder Håkon Kyllesø. Fra oppstarten i august i fjor har det raskt øket på med både sideantall og antall lesere. Mitt Jaktblad er nå satt på kartet blant jaktmagasinene i Norge og det er tid for å feste grepet enda bedre i tiden som kommer. Mulighetene er mange for nettbaserte magasiner i dag og det er viktig å benytte de virkemidlene som finnes på den digitale plattformen. Hvis du vil hjelpe til med å bidra til å gjøre magasinet enda bedre kjent blant kamerater, kolleger, venner og kjente – så skal vi forsøke å gi deg et så variert og spennende innhold som mulig. Som jeger er det mange saker som opptar oss i dag. Alt fra blysaken, bekymringsmeldinger rundt rypebestanden, for og i mot villsvin i norsk fauna og selvfølgelig årets praktiske jakt. Det er jo det siste vi lever for? Er det ikke? Vi skal i redaksjonen forsøke å gi deg de gode historiene på dette området. Denne utgaven av Mitt Jaktblad har en variasjon av artikler – synes vi, som spenner seg fra jakt på elg, råbukk, bever og jakt på fugl – til villsvin og jakt på steinbukk i Sibir. Innimellom har vi også gitt plass til noen tester og selvfølgelig litt matstoff. Vi har heller ikke glemt god drikke. En typisk Mitt Jaktblad miks. Hva synes du?

Morten Brekke redaktør Mitt Jaktblad

GOPROTEASER

T E K S T O G F OTO : M I N J A K T. S E

cool

GOPRO4 BLACK ADVENTURE

For proffene!

Raskere prosessor, pekeskjerm og mulighet for å filme i 4K-oppløsning med 30 bilder/s mot forgjengerens maksimalt15 bilder/s.

oPros små actionkameraer anvendes av Gog stillbilder. både proffer og amatører til både film Den nye Hero4 Black Adven-

per sekund, men uten mulighet til å justere eksponeringen mellon bildene. 4K-video er ekstra anvendelig da du kan hente ut stillture er en modell som retter seg mer mot bilder med 8,3 megapixels oppløsning. proffene. I den nye Hero 4-serien finnes det Lydopptaket er revidert siden Hero3+ også en modell for mer amatører (silver) og med en fordobling av dynamikkområdet. en enda enklere innstegsmodell (Hero). I Andre forbedringer er slow motion med både black- og silver-modellen har proses- 1080/120 bilder per sekund, nye kontrollsorkraften øket med det dobbelte og Wifi muligheter for farger, ISO og eksponering, hastigheten har steget med 50%. utvidet funksjon for bruk av GoPro App, Gopro Hero 4 Black Adventure anses full live view og fjernstyring via mobil eller for å være den modellen som kommer nettbrett med en rekkevidde opp till 180 til å trekke til seg flest kjøpere, da den meter. Dessuten har den stillbildeinnstilling har alle finesser og en oppløsning som er med 12 Mpixel og seriebildeopptak med 30 interessant , og det for kun en tusenlapp b/s, automatisk justering av hastigheten mer enn Silver som ligger på cirka 3 500 i forhold til lysforholdene, samt nattfokr. Hero modellen ligger på cirka 1 300 kr, to-modus og timelapse med maksimal så den kommer sikkert til å tiltrekke seg lukkertid på 30 s. mange som ønsker å komme i gang med GOPRO HERO4 BLACK ADVENTURE action-kamera filming. Ved hjelp av den kraftigere prosessoren Pris fra kr: 4 490 kr (Black Adventure), 3 499 kr (Silver) og 1 290 kr (Hero) kan man nå altså få ut 4K i 30 b/s, 2,7K i 50 b/s, 1080p i120 b/s samt 720p i 120 b/s. www.gopro.com Kameraet kan til og med ta 30 stillbilder 9

En spesiell d

bukkejakt TEKST OG FOTO ALEXANDRA HELLSTRÖM

dag

11 8â&#x20AC;˘9

DEN FØRSTE BUKKEN

ukkejaktstart den 16. august i Sverige har for meg blitt helt hellig. Det er en stor dag for mange svenske jegere, en fin start på høstens jakt. I år hadde jeg utålmodig sett frem til jaktstart og tanken på å snike meg gjennom skogen med lokkefløyta. Kanskje var det fordi, det gikk så bra i fjor, hvor jeg dagen etter jaktstart fikk en fin bukk? På jaktstartmorgenen ringte klokken tidlig. Det meste av utstyret var forlengst gjort klart til avreise. Jeg ventet på morgengryet. Det er helt unødvendig at gå ut når du ikke kan se viltet, en risikerer bare å skremme bort dyr, som en ville ha oppdaget, hvis det var lyst nok.

Allerede et par uker tidligere, i begynnel-

sen av august - var min tålmodighet slutt. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å teste lokkeplassen min hjemme på gården. Etter kun 15 minutters lokking dunket min far, som satt sammen med meg, på skulderen min og hvisket ”bukk!” og pekte i retning av skogen. Bukken sprang frem og tilbake for å lokalisere hvor lyden kom fra. Den var tydelig opphisset og sterkt oppsatt på å finne ”geita”. Like plutselig som den dukket opp, ble den borte i skogen igjen. Der var en stund ikke noe rådyr å se, men vi ble i mellomtiden underholdt av en støyende dåhjort-kolle, som forsvant i skogen på typisk hoppende dåhjort manerer. Etter noen minutter forsøkte vi med lokkefløyta igjen. Det gikk ikke lang tid, før den samme bukken kom frem igjen og stilte seg opp på en høyde bare 80 meter fra tårnet. Jeg fikk kameraet opp og fikk flere bilder 12

av bukken, som var så interessert i lokkelydene, at den ble i området i flere minutter. Da de atter forsvant i skogen, satt jeg bare og gledet meg til et nytt møte på jaktstart et par uker senere. Det ville ha vært fantastisk å se igjen den samme bukken på film og gjennom riflekikkerten!

NÅ VAR JAKTA endelig i gang, og da jeg klatret opp i tårnet, som står rett under en høyspentlinje, økte spenningen ytterligere. Det var på samme sted jeg hadde sett og filmet geita et par uker tidligere. Lokkefløyta r var selvfølgelig med, og det var nesten helt rolig, kun en liten bris. Jeg hadde på meg kamuflasje fra topp til tå og var klar! På vei ut, hadde jeg møtt en gruppe med 6-8 dåhjort-koller og kalver. Heldigvis dro de i motsatt retning, enn den jeg hadde planlagt å gå. På plass i tårnet speidet jeg omhyggelig rundt omkring før jeg begynte å lokke. Den samme flokken med dåhjort, som jeg møtte på vei ut, kom langsomt ut av skogen og begynte å beite langs det gamle jernbanesporet, som går gjennom skogen. Jeg begynte å lokke og lagde en serie med enkle kontaktlyder. Gruppen med dåhjort reagerte umiddelbart. De sluttet å beite og lyttet oppmerksomt. Etter et par minutter lokket jeg igjen, og kunne umiddelbart høre bevegelse bak tårnet. Noe kom opp mot meg, greiner og kvister knakk i skogbunnen. Pulsen steg umiddelbart og nådde et toppnivå i løpet av sekunder. Viltradaren startet automatisk og jeg skannet febrilsk hver busk

bukkejakt

DEN FØRSTE BUKKEN

i skogen bak tårnet. Plutselig skimtet jeg en skygge mellom bjørkene. Så kom konturene frem i skyggene, det måtte være et klovvilt, men kroppen var mørk og for stort til å være et rådyr. En svart dåhjort-kolle kom frem av buskene bare 30 meter borte. Hun stod med bredsiden mot og strakte hals for å lokalisere lyden fra lokkefløyten min. Med stive skritt bevegde hun seg målrettet ut i lysningen. Hver gang jeg blåste, stilte hun seg perfekt opp med bredsiden til. Hadde det bare vært bukken! Omsider ante hun uråd og gikk forsiktig tilbake til skogen. Heldigvis var vinden 14

gunstig - det menneskelige tilstedeværelsen gikk aldri opp for henne. Jeg hadde vært ute siden klokken 05:00. Litt sent, men det var overskyet og morgenlyset hadde problemer med å bryte gjennom. Selv før klokken 06:00 hadde jeg sett mye vilt! Jeg forsøkte nå en serie av angstlyder på lokkefløyta. Det lokket en revevalp ut av skogen i full firsprang, men den forsvant i samme tempo, før jeg rakk å reagere. Jeg så også en grevling-unge den samme morgenen, men det dukket aldri opp noen skuddsjanse, siden den aldri stanset opp innenfor skuddhold.

DEN FØRSTE BUKKEN

TIL TROSS FOR manglende skuddsjanser, var jeg glad for å ha sett så mye vilt. Jeg fikk også besøk av en geit med to kalver, men hun reagerte ikke i det hele tatt på lokkingen. Hun stanset kun et øyeblikk opp for å lytte, før hun fortsatte. Mens den lille familien gikk foran tårnet begynte et kraftig uvær. Lyn, torden og øsregn tvang geita og kalven hennes til å søke ly i nærmeste grantykning. Jeg ble sittende i tårnet. Med regnet som trommet mot taket, var det ingen god idé å dra hjem, så jeg kunne like gjerne bli for å fortsette å lokke. Det var jo også en sjanse for

at det klarnet opp og tordenen stanset relativt raskt. Det fortsatte derimot å regne i lang tid. Jeg holdt likevel motet oppe og fortsatte å lokke med skiftende mellomrom. Det lengste oppholdet var på 45 minutter. Da klokken ble 07:50, begynte jeg å bli litt lei. Regnet begynte å gi seg og jeg gjorde meg klar til å sette kursen hjemover. Jeg hadde ikke før tenkt tanken før jeg så noe rødt bevege seg i buskene 50 meter fra tårnet. Jeg var usikker på hva det var, da hodet var skjult av vegetasjon. Jeg løftet kikkerten for å undersøke nærmere. I det samme løftet dyret, 15

DEN FØRSTE BUKKEN

som jeg kunne se var et rådyr, hodet. Pulsen økte umiddelbart. Dette var bukken jeg hadde sett tidligere!

JEG SENKET KIKKERTEN og strakte meg forsiktig etter riflen, som sto lent mot veggen, siden ingenting hadde skjedd på en lang stund. Da jeg bøyde meg fremover, så jeg at bukken stirret i min retning. Regnet 16

trommet fortsatt på taket, slik at den ikke kunne ha hørt meg. Kanskje jeg beveget meg for raskt? Redningen min var nok at jeg var kledd i kamuflasje, som også dekket ansiktet og hendene. Jeg ventet med å løfte riflen til bukken igjen hadde falt til ro og spiste av vegetasjonen. Jeg fikk riflen opp i skytestilling og hadde et godt anlegg. Dessverre stod bukken og spiste

DEN FØRSTE BUKKEN

med speilet mot meg. Det var ingen sjanse for skudd i den vinkelen. Plutselig løftet bukken hodet og så i retning av meg. Den lyttet og stirret intenst. Pulsen min var rimelig under kontroll, mens jeg prøvde å tyde bukken som ikke virket nevneverdig usikker. Den begynte å bevege seg gjennom buskene. Jeg forsøkte meg med lokkefløyta og slapp et kontaktlåt fra tårnet. Bukken stoppet på stedet, men vred bare hodet i min retning. Den lyttet i noen sekunder og gjenopptok sin søken etter mat - fortsatt i en dårlig skuddvinkel. Heldigvis virket det som om bukken ønsket å gå mer mot høyre. Kroppen dreide seg sakte og avslørte mer og mer av bredsiden. Jeg så stadig mer av bukken og plutselig stod han i en vinkel hvor kulen ville gå gjennom bogen. Dette var min sjanse, og jeg tok rask sikte. Bukkefeberen kom som lyn fra klar himmel. Jeg trakk pusten dypt for å roe ned og presset forsiktig på avtrekkeren. Skuddet gikk og bukken forsvant i buskene. Knall og fall. Jeg tok raskt ladegrep og holdt siktet på skuddplassen. Etter noen sekunder så jeg gresset bevege seg og hørte bukken sparke fra seg. Jeg ble sittende i tårnet og så hvordan bevegelsen i gresset raskt avtok, før stillheten senket seg. Regnet hadde også begynt å stilne. Jeg tømte riflen og samlet utstyret for å klatre ned og undersøke. Selv om det ikke var langt fra tårnet til skuddplassen, så føltes det langt å gå. Bukkefeberen bruste fortsatt i kroppen og jeg kunne liksom ikke fatte at det var sant.

Da jeg fikk se bukken mellom buskene, følte jeg meg overveldet. Jeg var utrolig takknemlig for å møte dyret igjen, og at den hadde kommet til tårnet etter to timer med lokkejakt. Bukken må ha stått og lyttet blant trærne, da det regnet som verst - for til slutt å komme ut og spise nær kilden til lokketonene. Noen ganger kan det lønne seg å vente. Jeg lokket bukken til stedet hvor jeg hadde filmet den tidligere denne måneden for å fotografere den en siste gang. Jeg tenkte at i fremtiden vil det være et godt minne, når jeg ser på bildet. En fantastisk slutt på jaktstart-morgenen, som ikke kunne ha gått noe bedre.

Utstyret mitt Lokkefløyta jeg brukte, er en Clausen roedeMIT er call. JegUDSTYR har nedlagt to bukker med denne. En jaktstarts-bukk i år og en bukk i fjor som kom løpende rett mot lokkefløyta. Den fungerer overbevisende, men det krever litt trening med de ulike lokketonene. Klærne mine er satt sammen av et Swedteam Northern Mesh 3-D kamuflasjesett. Det er lett, behagelig og stille, perfekt for både jakt og fotografering. Settet finnes i både høstfarger og en grønnere versjon for sommerbruk. Hetten er en 3-D-modell fra Deerhunter, som har et innebygget kamuflasjenett for ansiktet. Jeg har selv skåret ut hull til øynene, ellers ville jeg ha fått problemer i dårlig lys. Camo-hanskene er fra produsenten Brunst i Norge. De er stille og laget av et tynnere materiale i avtrekkerfingeren for bedre følelse. Riflen min er en Browning X-Bolt i kaliber .30-06.

Foto: Åsgeir Størdal

Soundscope pro-tect iHunt Det originale aktive hørselsvernet for jegere og skyttere.

NB! Vær klar til jakta begynner. Beregn 2 til 3 ukers leveringstid. •

Typegodkjent

•

Automatisk demping av vindsus

•

Lang batterilevetid

•

4 programmer

•

Medlemspris NJFF: Kun kr. 3990,-

Starkey Norway AS 1800 80 Tlf: 51 82 E-post: info@starkey.no • web: www.starkey.no

DRIVJAKT POLEN

Villsvin - Hjort - Rådyr 4 overnattinger, 3 dager jakt Fri avskyting av villsvin, hunndyr hjort/rådyr og 2 hjortebukker opptil 5kg gevir. EURO 1700*

BJØRNEJAKT

UTAH - MED HUND 7 dager - 5 dager opphold Spike camp - jakt 2:1 Ink. lisens på 1 svartbjørn USD 2500*

RÅDYRJAKT POLEN 4 dager - 3 dager jakt (6 turer) 1:1 - Opphold transport Ink. 2 rådyrbukker

JAKT I NAMIBIA

8 dager - 6 dager jakt 2:1! Inkludert 3 trofedyr: Oryx, Duiker og Impala. Og 3 Cullingdyr: Hartebeest, Eland, Blue Wildebeest!

EURO 1300*

*inkluderer ikke flybillett

SPØR OSS OM JAKTREISE

EURO 2950*

VI SKREDDERSYR DIN DRØMMETUR!

www.enjoyhunting.no 19

STRÖMSJÖNÄS

20 20

STOROKSENE HJEMLAN

ES ND

PEDER VAHLBERG strekker frem neven og gratulerer Kjell-Erik ร strรถm med storoksen. 21 21

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

Alle jegere i Strömsjönäs minnes høsten 1978. De, som ikke selv var med, har med all sannsynlighet hørt om jaktdagen da sju store elgokser datt i bakken – i løpet av 40 minutter. 101 tagger fordelt på syv dyr gjorde at bygda fikk navnet storoksenes hjemland. 30 år senere var vi tilbake for å se om stedet skulle leve opp til sitt navn ... TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND W W W. P R E S S P R O M E D I A . S E

e ni jegerne som var med denne regnfulle oktobermorgenen visste ikke at også denne jaktdagen skulle gå over i jakthistorien. Det var en morgen hvor normale (les ikke-jaktinteresserte) fremdeles lå og sov i sengen – for dette skulle bli nok en våt dag denne regnfulle høsten. En etter en samlet jegerne seg rundt varmen i den lille hytta ved byens slaktehus. En varm kopp kaffe gjorde godt, mens regnet slo mot taket og dagens jaktplan begynte å ta form. Det lille stedet Strömsjönäs har kun ni innbyggere og ligger cirka tre mil fra Vindeln i Västerbotten. Jaktområdet omfatter 2 477 hektar og Peder Vahlberg har alltid kommet tilbake for 22 22

å jakte på sin mors hjemsted. Denne morgenen ble det besluttet at han skulle slippe den seksårige jämthunden sin Tric syd for innsjøen, mens KjellErik Åström skulle slippe sin 17 måneder gamle hund på et smalt parti i en annen del av området. Peder Vahlberg har hatt flere jaktchampions og har felt nesten 400 elg. Nesten alle skutt for en av hundene hans, og den 48-årige bygningssnekkeren kunne like gjerne lagt til storjeger på visittkortet sitt. Men han var ikke alene om å eie en ekstraordinær hund.

TO ÅR TIDLIGERE hadde Kjell-Erik Åström kjøpt en jämthundsvalp, av jaktlederen og oppdretteren Kent-Ove

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

BUKÅPNEREN og kniven som nettopp er brukt, får tørke omgitt av vakre høstfarger. 23 23

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

Långström, som driver Strömsjölidens kennel. Det skulle vise seg å være et godt valg. Den dengang 15 måneder gamle jämthundsvalpen, innledet sin karriere med å begynne å lose på elggeviret, som hang på sommerhusets utedass. Hunden fortsatte i samme stil og under høstens elgjakt ble det skutt fire elger for valpen. Men det skulle komme mer – og mye større. Postjegerne la i vei, mens Kjell-Erik og Peder ventet femten minutter med å kjøre, slik at jaktkompisene skulle rekke frem til postene før hundene ble sluppet. Når Kjell-Erik slapp Rapp i utkanten av den cirka 700 meter smale landstripen, som gikk mellom den lille bygdeveien og Strömsjön kunne han bare vente og håpe det beste. Foran ham lå en skog som førte tanken hen til John Bauers historie hvor det bare tok ti minutter før den vakre skogen ble fylt en lyd, som er som musikk i hver elghundjegers ører. Rapp hadde funnet elg bare 600 meter unna, og det var ingen tvil om at den loset i uttaket.

PEDER VAHLBERGS TRIC hadde samtidig funnet elg den også, og nå loset to jämthunder i hver sin del av området. De jaktinteresserte landsbyboerne kunne nå skru ned morgenradioen og i stedet åpne vinduet og nyte en direktesending med hunder som loste fra storoksenes hjemland. Peder Vahlberg var den som først fikk en skuddsjanse. Tric hadde funnet en kolle med kalv, men den rutinerte elgkua, som formodentlig før hadde vært i samme situasjon, tok til å bruke alle knepene – den hadde. Men når hun til tross for to svømmeturer ikke hadde lykkes med å riste av seg sin forfølger, valgte hun å stille seg inne i et tett buskas. Peder smøg seg nærmere og til sist kom skuddsjansen han hadde ventet på. Da han kom frem etter å ha avfyrt det dødelige skuddet, kunne han høre Rapps losing cirka fem kilometer borte.

ETTER AT UNGHUNDEN RAPP hadde jobbet cirka 40 minutter

med elgen, kunne Kjell-Erik begynne å stille innpå, noe som skulle vise seg å bli en opplevelse for livet. Da han var under hundre meter borte, hørte han elgen grynte. - Jeg både gikk og krøp og endelig fikk jeg et glimt av elgkua, sier Kjell-Erik. 24 24

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

PEDER VAHLBERG har nettopp skutt en elgkalv.

MED EN SISTE krampetrekning sendte elgkalven som Peder Vahlberg skjøt, en kaskade av vann som traff en allerede våt fotograf. 25

TOE KS ST E AN V DRE I FSLEENKTR YV KI LK EGRL E M M E

Noen sekunder senere hørte han en annen lyd og han speidet mot en stor gran og bak treet, kunne han se noen kvister som flyttet på seg og deretter så han noe mørkt og stort som beveget seg. Da så han noe som gjorde at hjertet hoppet over et par slag, for deretter å slå mye raskere. Bak den tette vegetasjonen av barnåler dukket det opp et stort elggevir. - Jeg tenkte nå ”hei, hei - her må du være forsiktig.” Jeg så jo at elgfjøla var stor, og regnet med at det kunne være en okse med et gevir på en 14 – 15 takker. Jeg var så fokusert på hvor hunden var og hvor vinden kom fra og hadde derfor ikke så mye oppmerksomhet på den faktiske størrelsen på elgen, sier han.

ELGOKSEN SENKET geviret og gjorde deretter et utfall mot

hunden, som bare stod på tre-fire meters hold. – Det bare dundret i bakken, det var en mektig opplevelse. Rapp stod nære, men han var årvåken og bare danset unna, sier Kjell-Erik. Den unge hannhunden gjødde med en frekvens på cirka 90 ganger i minuttet og Kjell-Erik kunne sakte snike seg nærmere, etter som begge elgenes fokus var rettet mot hunden. Av erfaring, så visste Kjell-Erik at et enkelt feiltrinn med en kvist som knakk under føttene hans – med stor sannsynlighet ville spolere sjansene hans i løpet av brøkdelen av et sekund. Han var derfor ekstra forsiktig og sjekket skogbunnen for hvert steg han nærmet seg. Forsiktigheten bar frukt og skuddsjansen kom da han var en 30 - 40 meter unna elgene. Noen grankvister stengte for et rent skudd og han måtte legge seg ned på en tue med blåbærris for å få inn et godt skudd. – Normalt ville jeg ha skutt elgen i nakken, men med en slik okse, så vil jo en ikke risikere noe, sier han. Skuddet satt perfekt, godt plassert i hjerteregionen. 26

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

NOEN GANGER ER det praktisk å ha kamera på mobiltelefonen.

Elgkua snudde seg og forsvant – med Rapp i helene. Oksen derimot, tverrvendte og forsvant som et lokomotiv inn i granskogen. – Det bare knaket i greiner når oksen pløyde seg gjennom den tette skogen. Jeg kunne bare håpe på at det gikk bra. Det kjentes jo bra ut, men en vet jo aldri, forsetter Kjell-Erik. Da han senere steg fram, trodde han ikke sine egne øyne. Cirka 60 meter inne i skogen lå enkjempestor elg, som kun var sekunder fra å vandre til elgenes himmel. Det var ingen tvil. Det var virkelig skogens konge som lå der. – Den var så stor. Da jeg hadde telt til åtte-ti takker på den ene fjøla og fortsatte på den andre siden, tenkte jeg at «dette er for godt til å være sant».

HAN TOK OPP mobiltelefonen og ringte Kent-Ove Långström. I løpet av ti minutter hadde to elger blitt skutt og jakta ble avbrutt. Da Kent-Ove møtte Peder ved slaktehuset fortalte han: – Kjell-Erik har skutt et monster av en elgokse. Sakte ble den trolske granskogen

TAGGENE TELTES og de erfarne tilskuerne slo omgående fast at dette var et gullgevir.

Jegerne som trosset regnet med en storokse de sent vil glemme. 27

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

om storoksen han fylt med glade felte på 70-tallet. jaktkolleger og Paul Det ble naturligJohansson, som er vis snakk om den en av de eldste på uforglemmelige dalaget, rekte fram gen da syv elgokser neven. ble skutt i løpet av – Oi, oi. Gratulerer. 40 minutter. Og PeDen her var stor, der Vahlberg, som sier han og ler. 87 ÅR GAMLE Sixten Långström var en jeger av rang Han hadde selv besøkte lagets hytte. Det ble snakk og den som hadde skutt en 22-takker om alle de store elgoksene som var skutt flest elg av på 80-tallet og sam- skutt av laget opp gjennom årene. alle rundt ilden, var men med Bo Eriksstrålende glad. son begynte han – Det er flere elg vi kan jakte på, men umiddelbart å telle takkene på geviret. på en slik dag som dette bør vi avbryAt dette var et gullgevir var temmelig te og istedenfor glede oss sammen, sikkert og først så det ut til å være en sier han. ujevn 26-takker, men senere ble de Og Kjell-Erik måtte gang på gang enige om at det var 24 takker i den beskrive historien om storoksens staselige kronen. fall og når vi tenkte etter stod det Da elgen var vommet ut og festet klart for oss at vi hadde fått vært på jernhesten tok Kent-Ove Långström med på noe historisk. Det hadde blitt det store hjertet i nærmere øyesyn. skutt stor elg her tidligere også, men – For et hjerte. Det er jo mat for en spørsmålet var om det noen gang var familie en hel uke. Det er dobbelt så skutt en som var like stor. stort som et normalt elghjerte, sier Storoksen i Strömsjönäs får leve han. lenge i jegernes minne. Og Kjell-Erik Elgoksen hadde i prinsippet tom Åström kommer ikke til å glemme mage og den hadde kanskje gått ned den dagen da Rapp fikk los og han cirka 60 kilo i løpet av brunsten. Like fikk anledning til å skyte en elg i fult hadde den en mektig kropp. særklasse. – Sier jeg 300 kilo har jeg nok ikke tatt – Det bildet sitter som etset i bevissti for mye. Før brunsten var dette en heten min. Dette tar jeg med meg så riktig så staselig kar, sier Kjell-Erik. lenge jeg lever. Og troféet? DA ELGEN TIL slutt hang i slaktehuset – Det skal stoppes ut. Senere skal det samlet alle seg rundt ilden inne i stua. få henge over sengen, sier Kjell-Erik. Landsbyens eldste innbygger, storjegeren Sixten Långström kikket innom og Kent-Ove Långström minnet ham 28

OKSEN DE SENT VIL GLEMME

ALLEREDE PÅ SLUTTEN av 70-tallet fikk Lövö-Strömsjönäs navnet Storoksenes hjemland. De som trosset regnet denne morgeenen fikk være med på en jakt de sent skulle glemme.

DENNE REGNFULLE oktobermorgenen vil Kjell-Erik Åström aldri glemme. Det var han som felte storoksen i Strömsjönäs. 29

MORAKNIV

Den beste ja Du har sikkert hørt en jaktkompis uttale seg med myndig røst under jaktfrokosten: ”Pris og kvalitet henger alltid sammen. Men gjør det alltid det? AV JENS ULRIK HØGH

et er ikke mer enn noen måneder siden, at jeg hadde en europeisk produsent av dyre jaktkniver (fra kr. 2.000,- og oppover) på telefonen. Han var ganske bestemt på at han produserer verdens beste kniver og det gjør han muligens også – ut fra sine egne snevre kriterier. Han var, helt uprovosert - direkte nedlatende overfor sine billigere konkurrenter, som hans produkter i følge ham selv - ”ikke tåler noen som helst sammenligning med”. Jeg skulle avgårde på en lengre jaktreise til Kamtsjatka og hadde egentlig bestemt 30

aktkniven? meg for å prøve en av de dyre knivene hans på turen. Samtalen vi hadde provoserte meg til å gå helt i grøfta på den andre siden og i stedet kaste et nytt blikk på min gamle venn Mora-kniven – en av de billigste bruksknivene på markedet. HVA KJENNETEGNER en riktig god brukskniv? Som det verktøy kniven er, skal den selvfølgelig løse oppgaven, den er konstruert til. Knivens form og bruksegenskaper er derfor ytterst viktige. Stålet i bladet er dessuten et vesentlig kvalitetsparameter. Hvor lenge forblir kniven skarp? Hvor lett er den å sette opp når den blir sløv? Hvor fort ruster den? Prisen er heller ikke uvesentlig. Hvor dyr er kniven å erstatte, hvis du mister den? Jeg har først og fremst bruk for en allround kniv til å vomme ut, flå og partere et nedlagt bytte. I an-

nen rekke fungerer kniven min som et verktøy til å kutte over tau, åpne emballasje, splitte opptenningsved, til matlagning osv. Jeg bruker kniven min mye. Den klassiske Mora-kniven er nettopp designet for allround bruk. Utseende er et uttrykk for århundrers praktisk erfaring høstet i hendene på herdede friluftsmennesker i dype svenske skoger. Designet har i den grad bevist sin verdi og den har derfor ikke utviklet seg nevneverdig de siste årtiene. På nyere utgaver er det derimot lagt til et sikkert gummibelagt grep, hvilket er en stor fordel, likedan er signalfarger meget praktisk, når kniven brukes på slakteplassen med mye blod og blant vegetasjonen i skogen. Stålkvaliteten (og herdingen) avgjør, hvor lenge en kniv holder seg skarp og hvor enkelt det er å slipe den opp. Dessverre har disse 31

to egenskapene en tendens til å motarbeide hverandre. Avanserte ”superståltyper”, som virkelig kan holde seg skarp over tid, er som oftest betydelig vanskeligere å få skikkelig skarpe, når de blir sløve. Som jeger har jeg bruk for en balanse, som til dels gjør det mulig for meg å slakte dyr uten å slipe kniven, men som også må kunne tillate, at jeg relativt enkelt og hurtig kan få kniven skarp i en fei.

MORA-KNIVEN FINNES med tre forskjelli-

ge typer bladstål. Kullstoffstål (som ruster raskt), laminert kullstoffstål (med samme problem) og rustfritt stål. Jeg orker ikke kniver, som ruster og det innsnevrer Mora-utvalget til kniver med blad av Sandvik 12C27 – et rustfritt svensk knivstål, som har bevist sin verdi gjennom årtier, spesielt til brukskniver, til skøytestål og isbor. Dette stålet er kjent over hele verden, som et fremragende valg til knivblader og anvendes i stor utstrekning av både produsenter og knivmakere. Det er smidig til tross for en god hardhet og det er lett å slipe opp, og holder faktisk skarpheten ganske lenge. At det i forhold til andre mer eksotiske stållegeringer også er relativt billig, gjør jo ikke stålet mindre interessant for hverken masseprodusenten eller sluttbrukeren. Det er nok ingen tilfeldighet, at Mora har valgt nettopp dette stålet til produksjon av langt over to millioner kniver i året. Det

er heller ingen tilfeldighet, at den svenske knivprodusenten har nådd slike svimlende produksjonstall. Mora-knivene fungerer i sin enkelhet – og har gjort det i generasjoner. Selv har jeg gjennom årtier hatt et utall av Mora-kniver. Ofte har det vært snakk om den helt enkle varianten fra byggemarkedet med blått kunststoffgrep til en femtilapp eller mindre. Det har aldri lykkes meg å slite ut en, men jeg har glemt en del av dem på skogbunnen, i slaktehuset, i bagasjerommet og Gudene vet hvor. De har også en lei tendens til å forsvinne når jeg har hatt dem med på jaktreiser, eftersom guider og trackere ofte utmerket kjenner den svenske knivens brukskvaliteter og ser sultent på dem, når jeg skal hjem.

SENEST HADDE JEG som nevnt en Mora-kniv

med meg til Kamtsjatka. Denne gang hadde valget falt på en ”Bushcraft Survival” som ut over å ha et kraftig blad og et godt gli-sikkert grep, har en slire med en diamant-bryne og holder til et ildstål. Vi skjøt to elger i løpet av kort tid og dyra som var på henholdsvis 650 og 800 kilo måtte vommes ut, flås og grovparteres i en fart, da mørket senket seg og temperaturen lå på minus 30 grader. Sjefsguiden vår Evgenij gikk energisk i gang med rutinert erfaring, men med en håpløs sløv kniv. Jeg rakte ham derfor Mora-kniven, som han øyeblikkelig gjenkjente som en ”svensk kniv”.

En Morakniv er et arbeidsredskap – og et raffinert sådan! Kniven vommet ut og parterte to store elger uten å bli sløv. Det er bra nok for meg! 33

EN PRAKTISK JAKTKNIV

I løpet av 45 minutter var de store dyrene befridd for skinn og innvoller og oppdelt for transport. Evgenij – som ikke var vant til at en kniv var så skarp som denne – hadde et ”hell” med å kutte seg i de kalde fingrene sine et par ganger underveis. Allikevel smilte han over hele ansiktet. Smilet ble heller ikke mindre, da jeg etter å ha konstatert at kniven fremdeles var ganske skarp, overrakte den til ham. De færreste av oss har de samme praktiske kniv-behov som en russisk jeger. Vi trenger et verktøy, som fungerer upåklagelig og som kan settes opp med et primitivt sliperedskap i en fart. Det må også gjerne være så billig, at det ikke er verdens undergang, hvis vi mister kniven i kampens hete. Jeg har flere ”finere” kniver enn Mora-knivene. De er alle sammen vesentlig flottere og har en betydelig høyere NIF-verdi (Nabo-Imponerings-Faktor). En del av dem – men langt fra alle - holder kanskje skarpheten litt bedre, men de kan ikke uten videre settes opp med kalde og blodige fingre i lyset fra hodelykten et sted i villmarka. En sløv kniv er en sløv kniv uansett, hvor dyr den måtte være! Alle de ”flotte” knivene i skuffen har også kostet vesentlig mer. Ofte koster de 10 eller 20 ganger så mye og alene av den grunn, er det alltid arbeidskniven som må ta den verste støyten. Min påstand er, at ingen kniv i verden oppfyller mine behov for en god allround jaktkniv bedre enn en massefremstilt Mora-kniv. Pris og kvalitet henger ikke alltid uløselig sammen. 34 34

EN PRAKTISK JAKTKNIV

Evgenij setter pris på Mora-kniven og dens praktiske Evgenij er vild medbruksegenskaper. Moraknive og deres Det erpraktiske ganskebrugsegenskaber. imponerende, Det at ryktet er ganske om disse prisbillige svenske knivene imponerende, at rygtet om disse prisbillige forlengst de fjerneste svenske har knivenådd forlængst har nået deavfjerneskrokerteav verden. Det Måske henger kanskje afkroge i verden. hænger det i nosammen at med, Moraatproduserer gen gradmed, sammen Mora producerer cirka3,53,5milioner millioner i året? cirka knivekniver om året?

35 35 34•35

Jakt p책 stein

36 36

nbukk i Sibir Det er over tjue år siden de første nordiske jegerne begynte å reise til Russland for å jakte i tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Dette er historien om en norsk jaktgruppe som reiser på en slik tur for å jakte ibex - steinbukk i den russiske bjørnens rike. Tekst og foto: Morten Brekke

37 37

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

et første møtet med Sibir blir som et kontrastfullt blikk tilbake i historieboka. En trengsel av gråkledte russere og mongoler med dressjakker i femtitallssnitt. Hilsener, rop og gjensynsscener. Flyet fra Moskva har nettopp landet. Fem slitne norske jegere med grønne jaktklær og hver sin moderne «hitech» våpenkoffert. Møtestedet er det marmorkledte gulvet i ankomsthallen på den lokale flyplassen i Abakan – syd i Russland mot grensen til Mongolia. Jaktleder Ansten Østbye har vært gjennom dette mange ganger tidligere, mens Jan Erik Hellum, Nils Bjørn Katevoll, Lars Ingdal og fotografen Morten Brekke observerer omgivelsene med nysgjerrig blikk. Kjell Magne Lavik var i Russland i fjor og skjøt to sibirske brunbjørner. Introduksjonen med sjåføren Genadi er snart gjort, bagasjen er på plass i den gamle bussen og kursen settes sydover fra Abakan.

JAKTOMRÅDET LIGGER inne i de østlige

Sayan-fjellene i republikken Tuva. En reise 200 kilometer mot syd. Problemet i år er at våren er sent ute i syd-Sibir. Isen ligger fremdeles på vann og elver. Ingen veier går inn i villmarka til jaktområdet. Helikopter er upraktisk, så eneste løsning er å reise 600 kilometer med bussen rundt de høyeste fjellene i området – for så å seile med båt ned Jenisejelven nordover - etter som isen smelter. Jegerne drar først 150 kilometer med buss til Susenskoye der jakt-administrasjonen ligger. Formalitetene er snart i orden. Neste etappe blir 450 kilometer på kronglete veier gjennom fjellene. Det er fremdeles bare midten av mai. En snøstorm legger veien og landskapet i et farlig hvitt, sørpete slør. Steppene avløses av løvskog, furu og senere lerke- og sedertrær etter hvert som veien slynger seg oppover i fjellene.

utenlan

På sydsiden av fjellene går jegerne over i en båt som skal frakte dem nordover til jaktleiren langs Jenisei-elven. 38 38

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

Først neste morgen, ute på steppelandskapet på andre siden av fjellene, i republikken Tuva, dukker Jenisejelven opp igjen. En frakteog tømmerbåt skal frakte utstyr og jegere 200 kilometer inn i Sayan-fjellene hvor jaktguidene venter. Busker og småtrær med nyutsprungne skudd glir forbi på elvebredden. Dalen smalner etter hvert inn og elven slynger seg vekselvis mellom gressletter og bratte fjellklipper. Jegerne ligger avslappet på dekk i varmen fra ettermiddagssolen. Kikkertene rettes mot fjellskråningene og gutta peker stadig inn mot bredden. Rovfugler, jakokser og halvville mongolske hester står som kontraster til det halvtørre og gråbrune landskapet. Jegerne oppdager de første ibex-geitene like før solnedgang. Flere store flokker med hunndyr og killinger. Innimellom noen småflokker med hanner. Et kast eller to med de

nds jakt

praktfulle horna og de er borte mellom klippene. Når solen glir bak fjellene blir det raskt kaldere. Et iskaldt gufs, som et siste minne fra den kalde Sibirvinteren – stryker langsetter elven. To av jegerne, Kjell Magne og Lars, settes i land ved midnatt. De russiske guidene Ivan og Vladimir venter inne på bredden ved en liten tømmerkoie. Med småbåter skal de jakte med hver sin guide de neste par dagene. Resten av båtfølget fortsetter nedover elven mellom stadig høyere fjell. En mørk natt uten måne. Selv stjernene virker små inne blant fjellene i Sibir. Et lite lys dukker opp i mørket. Snart ett til, deretter flere hytter på en høyde ovenfor elven. Båten legger inn til elvebredden og straks dukker ansikter opp i mørket. Velkomstkomiteen består av resten av de russiske guidene. Nordmennene innlosjeres i en hytte sammen med Sergei, tolken fra Moskva.

Midt på natten kommer jegerne frem til jaktleiren og blir møtt av blant annet guidene Victor, Sergei og Vasili. 39

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

Lenger nede er Jenisei-elven demmet opp - hvor et av verdens største kraftverk ligger.

utenlands jakt 40 40

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

På en frodig slette ovenfor elven ligger jaktleiren som guidene og jegerne skal bo i under jakta. Men maten spiser de på båten. 41

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

JAKTA STARTER KLOKKEN fem neste morgen.

Et rødlig skjær i fjellene i øst forteller at en ny dag er på vei. Noen småfugler synger dagens første strofer og et par av laika-hundene bjeffer den nye dagen og nordmennene velkommen. Etter en rask frokost på båten skiller jegerne lag. Ansten og Nils Bjørn skal jakte med hver sin guide, guiden Sergei og Vasili. De vil bruke små aluminiums-båter for å komme til jaktområdet i fjellene langs elven. Tømmerbåten skal brukes som base, samt til å frakte noen av jegerne opp og ned langs elven. Nå skal de jakte oppover elven. Jan Erik og guiden hans Victor, den eldste og den mest erfarne av guidene, sitter langs rekka med hver sin rifle. Jan Erik med en Parker .30-06 med kikkertsikte. Victor med sin 7.62 militærkarabin fra den andre verdenskrig. Båten følger den venstre bredden – østsiden av elven. Det er grensen for jaktområdet. På den andre siden av elven ligger et naturreservat og jakt der er selvfølgelig ulovlig. Victor gransker klippene inne på bredden i det tidlige morgenlyset. «Haukøye» kaller Jan Erik ham. Kikkert trenger han ikke. Han ser erfarent alle bevegelser etter et langt liv i villmarka. Victor peker mot en flokk med steinbukk-hunner og killinger. Pelsen er i nyanser av grått og brunt og går nesten i ett med terrenget. Nysgjerrig iakttar dyra båten 200 meter under dem før de med sikre trinn springer fra klippe til klippe og blir borte. Jaktområdet langs Jenisejelven går fra elven 400 meter over havet og opp til cirka 2000 meter. Det innebærer mye klatring så snart en beveger seg bort fra elven. Både Ansten, Nils Bjørn og guidene har en stri og resultatløs jakttørn den første dagen. Styggbratt terreng og en litt uvant gange på smale geitetråkk. Litt annerledes enn den typiske jakta i Norge. Det er bratt på Vestlandet også, men våre hjemlige fjell er mye frodigere enn de tørre og for42

utenlan

Jan Erik Hellum speider opp i fjelle

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

nds jakt

ene etter stor steinbukk.

revne klippefjellene i Sibir.

NESTE MORGEN JAKTER Nils Bjørn, Jan Erik

og Victor fra båten langs elven som dagen før. Fotografen Morten følger Nils Bjørn og Jan Erik de første dagene for å filme og fotografere. Ivrige ansikter speider i morgenlyset gjennom kikkerten mot de skarpskårne, bratte fjellskråningene med sparsom vegetasjon. Rovdyr som ulv og bjørn utgjør den største faren for steinbukkene. De søker derfor til typisk steinbukk-terreng som dette. Nesten utilgjengelig for andre enn dem selv, bortsett fra en 180 grains kule fra en moderne rifle med kikkertsikte. Likedan en god jeger med sin erfarne guide. Spenningen er stor når de første steinbukkene dukker opp. Det er enten hunner eller små bukkeflokker. Morgenlyset jager de lange skyggene på flukt og Nils Bjørn ser plutselig en flokk på 10-12 dyr med større hanner. Kapteinen legger båten inn til bredden. Nils Bjørn og Victor hopper i land. Nils Bjørn tar raskt anlegg på en stein i den bratte ura og prøver å få et av de større dyra inn i trådkorset. Victor er utålmodig og roper: - Skyt, skyt! Hvordan finner man det største dyret i en bevegelig flokk med dyr 200 meter unna i en bratt bergside? Det neste momentet blir å kompensere for den bratte hellingen og å få lagt dyret i bakken med det første skuddet. Tikka’n slår endelig mot skulderen til Nils Bjørn og skuddet gjaller med ekko mellom klippeveggene. En av bukkene slår kollbøtte ned fjellskråningen og stanser i et kratt nedenfor. Et perfekt bogskudd. Victor peker på vekstmarkeringene på horna og sier med en blanding av russisk og tysk: - Bukken er cirka seks år gammel. Jan Erik er ikke snauere han heller enn at han litt senere legger ned en større bukk lengre opp langs elven. I en stor flokk på 30-40 dyr smeller han til med et velrettet skudd fra 43 43

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

250 meters hold. Bukken har en slaktevekt på rundt 40 – 50 kilo og har dessuten horn som måler 93 centimeter fra base til spiss. Allerede andre jaktdag har jegerne felt tre dyr, viser det seg når jegerne kommer tilbake til hovedleiren. Lars og guiden Vladimir er også tilbake med en stor og flott steinbukk. Guidene flår dyrene på båten, og skallene koker de ut for montering og utstopping hos en preparant i Norge. Til middag den kvelden serverer kokken Georgio steinbukk-stuing, en ny og spennende rett for de fleste. Jakta så langt har gått over all forventning, nesten litt for raskt og glatt. Guidene har også noen jakttillatelser på sibirsk brunbjørn. De jegerne som allerede har skutt sin steinbukk-kvote får tilbud om å forsøke å nedlegge hver sin bjørn. Disse skal de forsøke å felle i en av de mange frodige dalførene inn fra elven.

utenlan

ANSTEN OG KJELL MAGNE reiser til fjells med

guidene sine allerede neste morgen. Når tre

Båten legger til land for at jegerne skal gå i land for å jakte. 44

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

nds jakt

av jegerne allerede har skutt hvert sitt flotte eksemplar av en steinbukk, øker presset og forventningene på de siste to jegerne. De neste par dagene blir et sammenhengende blodslit. Det blir væromslag til tropevarme, forflytning i et meget vanskelig tilgjengelig område for alt annet enn steinbukk, og en sann kamp mot blodsugende flått. Slitet gir til slutt en god uttelling for Ansten og guiden Sergei. Svett, sulten og dødssliten kommer Ansten tilbake til leiren med jaktas foreløpige største bukk. Horna måler 95 centimeter. Ikke rekordstor, men en «pensioner» som Sergei kaller den, altså en bukk med en alder på over 12 år. Sayan-fjellkjeden ligger på samme breddegrad som nord-Tyskland og det ser nå ut som om godværet med tropevarme har festet sitt grep på villmarka. Tidlig neste morgen drar nesten alle jegerne nedover elven – mot nord med hovedbåten. Her er vegetasjonen i dalsidene ned mot elven rikere, «bagulnik’en» eller rododendronen står i full blomst – nå i

Ansten skyter to steinbukker på den første turen i dette området. 45

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

Kjell Magne kommer tilbake på kvelden med både steinbukk og en sibirsk brunbjørn - skutt samme dag oppe i fjellet. andre halvdel av mai. Dette er et typisk godt vegetasjonsområde for brunbjørnen. De andre vil jakte bjørn her, mens Kjell Magne og guiden Ivan drar langt opp i fjellet for at Kjell Magne skal få skutt sin steinbukk.

ETTER NOK EN dag i villmarka legger plutselig

Kjell Magne og Ivan den lille båten opp langs skutesiden på tømmerbåten. Middagsmåltidet skyves til side for en stund når Kjell Magne slenger et bjørneskinn over rekka mot gutta og dytter et par ibex-horn i nevene på Lars, som står nærmest rekka. Steinbukk-horna er jaktas lengste med 103 centimeter. Kanskje ikke så stort sammenlignet med rekorden i området på 137 centimeter, men allikevel stort nok. På vei ned fra fjellet i dag hadde Kjell Magne og guiden fått bjørnen opp i fanget på 200 meters hold i et dypt dalføre. Skuddet smalt 46

Ansten med ibex nummer to.

I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

og bjørnen deiset ned bak et klippefremspring. – En fulltreffer, mente Ivan. Et vanskelig søk gjenstod da de måtte klatre ned i dalen og opp på den andre siden. Men bjørnen lå og ventet på dem bak klippen med et velrettet skudd i hjerteregionen. Ansten har i løpet av den siste dagen skutt steinbukk nummer to, enda et pent eksemplar. Fem jegere har skudd seks steinbukker og en bjørn. Et bra jaktresultat tatt i betraktning av at de russiske guidene har tidlige-

re hatt liten erfaring med vestlige jegere og deres kvalitetskrav. Dessuten var dette området også nettopp blitt åpnet opp for jakt for vestlige jegere. På båten tilbake mot Sushenskoye og sivilisasjonen er jegerne enige i at det har vært en fantastisk opplevelse med en spennende jakt og et hyggelig møte med gjestfrie russere. Kjell Magne uttrykker det slik: - Det er ikke siste gang villmarka i Sibir får besøk av denne karen!

Fra venstre Jan Erik, Kjell Magne, Lars, Nils Bjørn og jaktleder Ansten med hvert sitt trofè - skutt i den russiske villmarka. 47

KICKR IV

UTSTYRSTEST TEKST OG FOTO RICKARD FAIVRE

Fleksibel og robust smart SOLCELLELADER E

n smart, effektiv og miljøvenlig lader for utstyret ditt når du er på tur, på jakt, på stranden, på reise eller helt enkelt der du ikke har et strømuttak, men noe lys tilgjengelig. Det behøver ikke nødvendigvis være sollys. Sitter du for eksempel på en buss eller tog uten uttak, men belysningen er på, så er det nok for å begynne å lade telefonen eller et ekstra batteri som du har med deg. Panelet har også kraftige fester og det følger med strikk slik at du kan henge opp på et passende sted. Hvorfor ikke feste den til ryggesekken, slik at du hele tiden lader mens det er lyst. Den er regn og værbestandig. Du trenger ikke pakke den ned i dårlig vær, men det er en fordel å dekke til USB-koblingen - hvis noe står til lading. Vi testet panelet på forskjellig utstyr som vi hadde hjemme. Det fungerte aldeles utmerket på iPhone 5s, GoPro Hero3, Astro 320, flere ulike batterier med USB utgang. Derimot ville ikke iPhone 5 eller iPad mini ta imot noe strøm. Vi fikk beskjed om at tilbehøret ikke var støttet, selv om vi brukte originale tilkoblinger. Det hadde noe å gjøre med dagens iOS-versjon. Så noen begrensninger finnes avhengig av hva slags utstyr du bruker. 48

KICKR

Mål: Sammenholdet 225 x 185 x 2 mm, utfelt 774 x 185 x 2 mm Vekt: 290 g Effekt: 6 watt, 5V Ut 1,2 Amp USB port Pris: 1 095 SEK, www.heck-pack.se (Sekken inngår ikke i produktet)

Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

beverjakt En perfekt k 50 50

kveld

HVIS BEVERJEGEREN Björn Isaksson kan velge - så tilbringer han vårdagene nede ved sin barndoms elv, Aleån. 51 51 22•23

VÅRJAKT PÅ BEVER

Spørsmålet er om det finnes noe bedre sted å tilbringe de første vårkveldene - enn ved et flott vassdrag? Snøen er nesten helt borte, isen har brutt opp og det er full fart på beverne. TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND W W W. P R E S S P R O. S E

nøen har akkurat sluppet grepet på Norrbotten og folk i den lille byen Ale utenfor Luleå arbeider for fullt med å rake løv og rydde opp det som har ligget skjult under snøen. Nede ved byens gamle mølle brenner et bål på grillplassen og femten meter bortenfor renner Aleån.

PLUTSELIG KUNNE vi skimte en plog i vannspeilet. Beveren kom svømmende rett mot oss.

MEN DET ER FLERE som er ute i det fine vårværet. Den 22-årige Björn Isaksson tok over sine besteforeldres hus i Ale for et halvt år siden og er i ferd med å renovere garasjen, der det skal støpes et betonggulv istedenfor det gamle tregulvet. Men uansett hvor mye jobb som ligger i dette, så er det noe annet han tar seg tid til akkurat nå. Beverjakta hører våren til og for Björn er det en jakttradisjon han ikke kan forestille seg å være uten. - For meg er dette den perfekte måten å gå våren i møte på, sier han. Mellom nabobyene Lang Långnäs og Ale utenfor Luleå renner elven Aleån gjennom gammel åkermark. Björn kjenner strekningen som sin egen bukselomme. - Jeg var 13 år gammel, da jeg skjøt min første bever her. Det var tidlig, men jeg hadde en 52

erfaren jeger med meg, så det gikk helt etter boka, sier han med et smil. Denne kvelden har han tenkt å gå langs elven og da han passerer husets vinterhage, ser han inn i de triste hundeøynene til Ruff, hans karelske bjørnehund. - Du skal få bli med neste gang kamerat, sier han og ser på sin firbente venn. Så snur Björn seg mot meg: - Han synes nok det er omsorgssvikt av verste sort, når han ikke får lov til å bli med. Jeg får heller gå en lang tur med ham, når jeg kommer hjem ...

KLOKKEN HAR PASSERT halv åtte, det er fremdeles lyst og folk er i full sving i havene vi passerer. Nå er det imidlertid aktiviteten i elven, som er mest interessant og Björn forteller, at en av hans kamerater så bever der for noen dager siden. Det er derfor håp om en god jakt. Tre dager tidligere hadde han jaktet i noen mindre elver, men da hadde han bare konsentrert seg om å filme. Nettopp det å filme har utviklet seg til et interessant supplement til jakten for Björn og mange ganger har han kun kameraet med seg ut i skogen. - Jakta vil alltid være det viktigste for meg, men jeg føler ikke lenger den samme trangen til å skyte alt jeg ser, som jeg gjorde tidligere, forklarer han.

VÅRJAKT PÅ BEVER

BEVEREN HADDE satt tennene i utallige trær langs elven. Denne trefellingen ble mindre vellykket og som amatør føler jeg meg i godt selskap.

beverjakt 53 20•21

H ÅØ RY J AP KÅ T HPØÅY LBAENVDE ERT V

NÅR EN ser de små gåselabbene på trærne, så vet man at våren er på vei.

NÅR JAKTEN var over og Björn Isaksson nådde den lille byen Långnäs hadde mørket begynt å senke seg over Aleån.

PÅ MARKENE rundt byene Ale, Alvik og Långnäs samler alle mulige fugler seg. Under denne jakta var det ikke bare gjess som passerte oss, men vi så også orrfugl, traner storspove og svaner.

SELVFØLGELIG ER DET LILLE videokameraet med på denne turen også. På vei til elven får vi tid til å se på noen gamle opptak på minnekortet. Björn er også en lidenskapelig elgjeger og i den senere tid, har lokkejakta fasinert ham mer og mer. I fjor høst hadde han hell med seg og skjøt to elger, som han lokket inn. Det ser virkelig imponerende ut, når du ser på filmen at elgoksen kommer nærmere og nærmere, før den til slutt snur og forsvinner. - Her var der virkelig et par fine skuddsjanser, men den her filmet jeg bare. Men du kan tydelig se, hvor tett på de kan lokkes, sier han. I år blir elgjakta ekstra interessant, for da skal Ruff bli med ham i skogen for første gang. Han fikk anledning til å kjøpe den rolige

”karelen” i fjor og i ham har han fått en virkelig jaktkamerat. - Det var min store lykke, at jeg fikk lov til å overta ham. Han er superfin. Rolig, klok og alltid glad. Jeg har ennå ikke skutt noe for ham, men det er det andre som har, sier han. Vi begynner at gå ned langs Aleåen. Der hvor de fleste andre velger å ta seg frem i båt eller kano, foretrekker Björn å gå langs bredden, etter som det ofte ligger en masse veltede trær i elven. Akkurat nå hadde det fungert bra med båt i elven, for vannstanden er høy etter snøsmeltingen uten at strømmen er for sterk. På den annen side er det ingen grunn til å klage på terrenget. Elven slynger seg som nevnt gjennom fine gamle landbruksområder.

beverjakt

54 54

HVØÅYR JPAÅK TH ØP YÅ L AB N E VD EE RT

Å FILME VILTET har blitt en ny stor interesse for Björn Isaksson og filmkameraet var med denne kvelden også.

DET HAR BLITT noe mindre bever de siste årene, men fremdeles er det bra med bever i Aleån.

”J A K T EN KO M M ER A L LT I D T I L Å VÆ R E V I K T I G FO R M EG , M EN I DAG H A R J EG I K K E S A M M E B EH OV FO R Å F EL L E A LT J EG S ER ”

DET ER HELLER INGEN grunn til å klage på selskapet langs elven. Noen traner spankulerer 100 meter unna oss og over oss passerer små flokker med ender. Tre dager tidligere, på vår første kveldstur sammen – hadde vi sett orrfugl, rådyr og svaner. - Se, der er reven, sier Björn og peker mot en rød prikk 400 meter borte. Vi fortsetter vår ferd i godt selskap og etter cirka en kilometers vandring, kommer vi frem til de første bjørketrærne, som tydelig er merket med bevertenner. Busker og grener på opp til to centimeter i diameter er klippet av, med et snitt så fint, at en må se nærmere etter for at konstatere, at det ikke er gjort maskinelt. Noen hundre meter lenger fremme passerer vi en beverhytte og jeg ser på Björn,

at jegeren i ham har våknet. Han har det samme konsentrerte blikket i øynene, som da han noen dager tidligere fikk øye på noen rådyr, noen hundre meter borte. Nå studerer han elven, i ly av noen trær med grener som strekker seg langt ut over vannet. - Det kjennes ut som om vi er på rett vei. Til nå er det ingenting å se, men vi skal sjekke bak den neste svingen, for der var de i vinter, sier han. Etter ytterligere 300 meter hever han hånden som tegn på, at vi skal stanse. Han setter seg ned på huk og hvisker: - Der, ved kanten litt foran strømhvirvelen 55 55

V H ÅØ RY J AP KÅ T HPØÅY LBAENVDE ERT

NÅR BEVEREN fikk vær av oss forsvant den lynkjapt ned i vannet på en effektiv og stilfull måte.

beverjakt 56 56

VÅRJAKT PÅ BEVER

BJÖRN ISAKSSON jakter uten båt, men med hjelp av en lang stokk lykkes han å få den skutte beveren inn til elvebredden. svømmer det en bever.

VI VENTER I STILLHET på, at den skal komme nærmere. Björn vil skyte den så nære bredden som mulig, slik at han raskt kan få beveren opp av vannet. Klokken er halv ni på kvelden og lyset er i ferd med å forsvinne. Et hurtig blikk gjennom objektivet får meg til å øke kameraets lysfølsomhet ved å vri på ISO-tallet i bunnen. Bjørn forsøker å sette opp sitt lille kamerastativ, men gir hurtig opp, da han ser at det er det ikke tid til. Beveren er nå kun 30 meter borte og vi vet begge, at den sannsynligvis vil være oss, når den kommer enda nærmere. I neste øyeblikk forsvinner den med et kjempeplask og jeg regner med, at der forsvant kveldens skuddsjanse.

Noen sekunder senere kommer den imidlertid opp igjen til overflaten. Björn er ubarmhjertig og setter raskt et skudd i hodet på den. - Jeg var forberedt, de pleier å komme opp en eller to ganger, hvis de er helt sikre på, at det ikke er fare på ferde, sier han. Björn tenker umiddelbart på hvordan han skal berge beverskrotten, som nå langsomt flyter med strømmen. Det viser seg snart, at han kjenner elven ut og inn, for i neste sving, flyter beveren

Beverens vekt er ca. 20 kilo. 57

VÅRJAKT PÅ BEVER

NÅR HAN FÅR SPØRSMÅL om hvor mange ganger han har gått strekningen langs elven mellom byene Ale og Långnäs ler Björn Isaksson. Han er oppvokst her og kjenner hver krok i elven.

” FO R M EG B EG Y N N E R J A K TÅ R E T M E D B E V E R J A K TA”

nesten helt inn til kanten. Han løfter den ut av vannet og må bruke krefter for å holde den ut fra kroppen. - Den er ikke langt unna tjue kilo, sier han. På den andre siden av elven ligger en rydning, hvor beveren har felt minst tjue bjørketrær. På veien tilbake stanser vi ved noen trestammer, den har gnaget på. En kan ikke unngå å bli imponert av disse dyktige trefellerne. Alle som har gått langs en bekk eller elv med bever, vet at det også kan se ut som et bombenedslag - For noen år siden var der flere bevere her. Der er fremdeles en god bestand her, men jeg prøver ikke å skyte hver gang, jeg får sjansen. Som jeger har man et ansvar. Beveren skal være her, det mener i hvert

fall jeg, sier Björn. Vi fortsetter turen nedstrøms, mens mørket senker seg over området. På lang avstand kan vi se lysene fra gårdene inne i Långnäs og Björn Isaksson kan se tilbake på enda en vellykket kveld ved hans barndoms elv, Aleåen. - For meg begynner jaktåret med beverjakta. Det er forlengst blitt en tradisjon og jeg synes det er den perfekte måten å møte våren på, sier han. En storspove synger kveldens siste strofe, samtidig som Björn går over broen til elvens nordside. Og hjemme i huset i Ale venter Ruff på en lang aftentur med sin herre før det igjen blir sengetid.

beverjakt

www.sinneshytta.no

VISNING HAUGEFJEDL AUST ETTER AVTALE MED TOR SIGVE – 977 29 183!

SINNESHYTTA.NO

FLYTT INN I NY OG SNART FERDIG HYTTE! Nå har vi en særdeles flott hytte på Haugefjedl Aust I Hønedalen Hyttegrend klar for overtakelse etter avtale. I denne finner du blant annet 4 soverom, stue/kjøkken, egen TV-stue, to bad, vaskerom, stor hall og skistall. Pris: 6 700 000,- inkludert selveiertomt. Les mer om fantastiske Hønedalen Hyttegrend på honedalen.no.

TOR SIGVE VIK – 977 29 183 TOR.SIGVE.VIK@SINNESHYTTA.NO

JAN EINAR THESEN – 917 03 533 JAN.EINAR.THESEN@EM1.NO

AD. MOMENT Foto: Joakim Bjerk

TA TUREN TIL SIRDAL I HELGEN OG SE DENNE VAKRE HYTTEN!

Minus 27 p garantert 60 60

myggfritt

på fjellet

R OBINS JAKTÅR

Der var to dager igjen av jaktsesongen og Robin hadde tatt fri fra arbeidet. Lengselen etter fjellskogen var for sterk til at han ville gå glipp av årets siste sjanse for litt tiurjakt. Følg med til det snødekte Nord-Sverige! TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND

61 61

TOPPJAKT I SVERIGE

myggfritt D

a vi nærmet oss fjellene, skjedde det noe med været. Over en strekning på bare 20 kilometer falt temperaturen fra minus 10 til minus 25 grader. Det kom som en overraskelse på oss begge og tydeligvis også for meteorologene, efter som værvarselet sa noe helt annet. På veien hadde Robin sagt, at han følte seg litt rusten i halsen og fornemmet en forkjølelse, som ikke helt ville bryte ut. Ingen hodetablett å få – i stedet ventet en helt annen medisin. - Det beste mot den slags er en riktig toppfugljakt, hvor man kan svette ut det hele, sa Robin. Året før, i påskeferien – hadde han vært i sam62 62

me område og som den jeger han er, kunne han ikke la være å sjekke terrenget for spor etter tiur og orrfugl.

HAN FANT STEDET han lette etter. Spredte furutrær blant forkrøplete bjerketrær, hvor tiuren hadde spist av nålene så toppene var blitt tynnere. - Siden den gang har jeg drømt om å komme tilbake i jaktsesongen, sa han. Og nå var vi her. For en langdistanseskytter var terrenget ikke optimalt, da myrene var relativt få og inne i bjørkeskogen var det vanskelig å finne tiuren uten å skremme den. Men vi satte pris på det fine skiføret. Våre lange håndlagede skogsski gled ubesværet over den metertykke snøen. Disse skiene kommer virkelig til sin rett i løs puddersnø, men her lå snøen

TOPPJAKT I SVERIGE

SOLEN GIKK OPP over fjellsjøen. Foran oss hadde vi en hel dag på ski. Normalt innebærer sollys varme, men her var der ingen særlig forandring i temperaturen. Det var cirka -27 grader hele dagen.

hardpakket med cirka 15 centimeter løs snø på toppen. Det var rett og slett perfekt!

ET ENKELT SPOR etter en snøscooter krysset snølandskapet, men ut over det fantes ikke mange spor av mennesker. Nede ved sjøen var det en del haretrafikk ved stranden og i skogen kunne vi konstatere at også rein, rype, rev og ekorn trivdes imellom fjellene. Enkelte spor er viktigere enn andre. Etter tjue minutter stanset Robin opp og pekte med staven. Et mårspor gikk inn blant de krokete bjørketrærne og han snudde seg mot meg: -Hvor det er mår, er det også tiur! Vi skulle ikke bevege oss mange meterne for å få bekreftet den teorien. Under en cirka ti meter høy furu lå restene av en tiur-middag og lot man øynene vandre opp mot toppen, avslørte nakne grener, at tiuren virkelig hadde tatt for seg av barkvistene.

- Hm, sa Robin og lo for seg selv. - Det er vel den slags man vil se! Men det ble ikke tid til noen lengre pause. Tjuesyv minusgrader er tross alt tjuesyv minusgrader. Ullundertøy i kombinasjon med vindtett yttertøy holdt kulden ute, så lenge vi var i bevegelse. Da frosten begynte at bite i kinnene tok Robin finlandshetten på og med en gang dannet det seg rim på ulluen. For tiden er det på mote igjen med fullskjegg, men for en toppjeger er hår i ansiktet mer enn bare pynt. Under toppfugljakta legges alltid barbersakene på hylla. - Jeg lar skjegget vokse og jeg må si, at det har overrasket meg, hvor mye det beskytter mot kulden. - En gang prøvde jeg å barbere det bort, men måtte gi opp, som jeg frøs! Jeg husker at jeg syntes synd på kvinnene. Jeg har derimot ikke så stor sans for barten. Der henger det 63 63

TOPPJAKT I SVERIGE

stort sett bare is, sa Robin, og plukket bort noen istapper. For jaktas del er kulden bare en fordel. - Det er nesten alltid varmere når en kommer høyere i terrenget og det reagerer tiurhannene på. Det kan være ganske stor forskjell mellom lavt- og høyereliggende områder. Når det blir riktig kaldt søker tiuren helt naturlig varmere vær høyere oppe, sa han.

kikkerten og saumfarte furuene i skogkanten. Da han ikke så noe, gikk vi stille ut på myra og halvveis over, så vi noe svart fly over tretoppene. En fugl landet i toppen av en furu

ROBIN SÅ PÅ sin GPS og konstaterte, at vi nærmet oss en myr, han på forhånd hadde sett seg ut. Han søker ofte til åpne områder. Det gir en mulighet til å speide etter tiurhannene i furutoppene på flere hundre meters hold. Da betrakter de ham ikke som en trussel. Men en trussel er han jo alltid. På tidligere jakter i år har Robin bare kommet tomhendt hjem fra jakta en eneste gang. Det er imponerende! - Det krever et hardt arbeid og vilje til alltid å sjekke hva som er ligger bak neste furukolle. Stahet er en forutsetning for å lykkes. Man må like å pine seg litt,” sa han. Etter en kort stigning kom vi frem til en åpen myr og som alltid tok Robin frem hånd64 64

i enden av myra, og vi ble stående helt stille. Med rolige bevegelser fant Robin frem kikkerten, mens nok en fugl kom flygende over tretoppene, men fortsatte inn i skogen og ble borte. Om den hadde sett oss, vet jeg ikke, men den første fuglen satt fortsatt i toppen og hadde tydelig ikke tenkt seg noe sted. En rask titt i kikkerten bekreftet det vi hadde håpet på. - Det er en hane, hvisket han.

ROBINS HÅNDKIKKERT HAR en innebygget avstandsmåler. Dette er en viktig forutsetning

TOPPJAKT I SVERIGE

for å lykkes på en krevende langdistansejakt som denne. Avstandsmåleren viste at tiurhanen befant seg på akkurat 308 meters avstand og Robin klikket på kikkertsiktets

fremdeles satt og strakte hals i furutoppen. Tjue sekunder senere falt skuddet. Tiurhanen slo et par slag med vingene og falt etter et par sekunder ned på bakken.

høydejustering. Så formet han snøen til et godt anlegg og la trekket til ryggsekken på toppen. Det var nærmest vindstille, hvilket gjorde forholdene optimale. Mens Robin siktet på tiuren, forsøkte jeg å finne fuglen i kameralinsen. Det var lettere sagt enn gjort, da jeg hadde pakket bort brillene på grunn av ising på glasset. På en avstand av 308 meter er et 200 mm objektiv litt i underkant, men til slutt fant jeg tiuren som

- Skuddet føltes godt, men da den ble sittende ble jeg litt i tvil, sa Robin. Fuglen lå mellom de stuttvokste bjørketrærne. Robin var raskt fremme på skiene og kunne konstatere, at det var en ordentlig fin hane, han hadde skutt. Han løftet den opp og veide den i hånden. - Fem kilo! Det skal nok være en fem-kilos hane, sa han. 65 65

TOPPJAKT I SVERIGE

myggfr myggefr

Tiuren falt under den gamle furua, hvor han inntok sitt siste måltid. En fin hane på omkring fem kilo.

SKUDDET SATT PERFEKT i midten av treffområdet og det glimtet metallisk blått i fjærene på halsen. Halen var også utrolig flott og Robin foldet den ut mellom skiene og anslo bredden til 60 centimeter. - Vi var visst litt heldige her. Det er ikke så ofte, at fuglene kommer flygende inn på skuddhold, sa han og lo. Han la fuglen ned i ryggsekken og fortsatte. Jaktradaren ble slått på igjen i et forsøk på å finne den andre fuglen vi hadde sett forsvinne bak tretoppene. Vi fortsatte jakten nådeløst, men etter en time på ski, begynte sulten sakte for å gjøre seg gjeldende. Litt finsk rugbrød var det eneste, som var igjen av nistematen vår og den ble langsomt tygget med en slurk vann. Det fylte kroppen med ny næring. Jeg kunne se blikket i Robins øyne, at han gjerne ville fortsette og han 66 66

betrodde meg at kveldskumringen var den absolutt beste tid på dagen. - Da spiser alle tiurene og da kan man oppleve en kjempegod jakt. Det er den tid på dagen, jeg har skutt flest tiurer gjennom årene. Vi fant derimot ikke flere tiurer idag. Jeg var mer enn tilfreds med dagen. Vi hadde nedlagt kongen av alle tiurhaner – en opplevelse som blir vanskelig å overgå. Tilbake ved bilen hadde mørket begynt at senke seg over fjellet.

ritt rit

TOPPJAKT I SVERIGE

ROBIN HOLMGREN Navn: Robin Holmgren. Bor i byen Trundön i Piteå kommune i Norrbotten. Alder: 31. Jobb: Sveiser. Familie: Kjæresten Pernilla Jatko, som venter parets første barn. Hunder: Finskspetsene Remo og Sisu. Jakter: ”Jeg jakter det meste, men høstjakta på tiur med finsk spets liker jeg best. Den jakta har alt!” Spesialinteresse: Gjennom mange år har han fordypet seg i langdistanseskyting for å bli en bedre jeger. Dessuten er han en flittig hagleskytter og avfyrer mellom 12.000 og 15.000 hagleskudd i året. Slik ser jaktåret hans ut: Januar: Helt frem til slutten av måneden er det sesong for toppfuglejakt, så den jaktformen tar mest tid. Februar: Når toppfuglejakta er avsluttet begynner sesongen på rev og mår. Mars: Rypejakta begynner allerede i februar og fortsetter frem til den 15. mars. April: Måneden domineres av lokkejakt på rev. Jakta holder på til 15. april. Mai: Det kan bli både bisam- og beverjakt, men først og fremst starter skeet-sesongen. Juni: Sommertrening av hundene. Juli: Handler først og fremst om hund- og skytetrening. August: Den 16. august kan hundene slippes i skogen for trening. Den 25. august starter skogsfugljakta. September: Handler hovedsakelig om skogfugljakt med hund og litt jakt på stokkand nær kysten. Oktober: Robin er i skogen med finsk spets-hundene så ofte som mulig. November: En måned fylt med rev-, mår- og toppfuglejakt. Desember: Høysesong for toppfugljakta, dagslyset utnyttes maksimalt.

67 67

Verdens størs Følg med på nattjakt i Tyrkia der verdens største villsvin utfordrer jegerne og deres utstyr. TEKST OG FOTO JENS ULRIK HØGH

lutselig dukket den opp foran oss. Synet av det enorme villsvinet ved siden av tråkket var helt uvirkelig. Jeg har jaktet villsvin i Europa i mange år og har underveis skutt et par store keilere. Men dyret, som stod og spiste mais i gresset foran oss, var langt større enn noe villsvin, jeg noengang hadde sett. Den var kolosalt stor og feit! Et monster, som mest av alt lignet på noe fra en tegnefilm. Jeg var helt målløs, der jeg stod og stirret på det svarte dyret gjennom riflekikkerten. En sverm av svarte fluer svirret omkring den gamle herren. Luften stod stille. Der var varmt og fuktig etter mye regn dagen før.

SKOGEN LUKTET AV SOMMER – en aromatisk blanding av ville urter i full blomst, fuktige blader i forråtnelse og en umiskjennelig stank av den markante lukten av villsvin. Min guide – den garvede tyrkiske jeger Fuat – brakte meg ut av transen. - Shoot, shoot, shoot, hvisket han insisterende. Fingeren min fant avtrekkeren. Dette ville ikke bli noe vanskelig skudd. Sjansen for å tilbringe en weekend på 68 68

jakt i de anatoliske fjellene var oppstått mindre enn en uke tidligere. Kun fem dager senere satt jeg ved siden av Fuat i hans gamle russiske Lada med firehjulstrekk på vei opp et svingete tråkk i bjørkeskogen nordvest for Ankara. Det var allerede blitt sent på kvelden, da jeg prøveskjøt riflen min på en lysning i skogen. Jeg hadde tatt med den store kanonen på denne turen. Å gå ned i kaliber var ikke noe som fristet meg. Av samme grunn hadde jeg montert det store Zeiss-siktet på toppen af .375-riflen. Jeg visste at lyset fra en liten måne kunne være det eneste lyset jeg fikk. Den tette skogen gjorde ikke lysforholdene noe bedre. Jeg hadde ikke råd til å ta noen sjanser, i dårlig lys må en velge et sikte av god kvalitet. DE TO TESTSKUDDENE avfyrt fra Ladaens panser satt nøyaktig, der de skulle. Med ro i sjelen fortsatte vi turen inn i det 300.000 hektar store og vakre terrenget. Utemmet urskog, som i hovedsakelig bestod af eik og furu, dekket bratte bakker med en tett underskog

ste villsvin?

monster 69 69 126â&#x20AC;˘127

MONSTERSVIN

av bjørnebær, villrose foringsplassen, som vi og bregner. Landskapet hadde passert tidligere var helt fantastisk i det på kvelden. Ennå en gang varme skjæret av den pyrsjet vi oss fremover i nedgående solen. ”slow-motion” med mange Da vi nådde toppen av pauser underveis. En flokk tråkket, var solen formed nattergaler tok gradsvunnet bak fjellene. Vi vis over fra ”dagskiftet” og FUAT, min tyrkiske guide. passerte en foringsplass, fortsatte ”soundtracket” til hvor Fuat hadde slengt ut litt mais hver vår sommernattlige jakt. eneste dag over flere uker. Vi så ferske spor Plutselig stivnet Fuat og stirret ned i spoav villsvin. Dette så meget lovende ut. ret. Jeg fulgte eksempelet til min guide. Med Den neste foringsplassen lå mindre tegn og fakter signaliserte han til meg, at jeg enn en kilometer lenger ute i terrenget. Vi skulle bli stående, mens han snek seg frem stoppet bilen noen hundre meter før vi var for å se nærmere på noe han hadde oppdafremme. Motoren fikk lov å gå på tomgang get. Noen lange sekunder senere vinket han for å skjule lyden av våre forberedelser. Jeg meg ivrig frem. En svart utydelig masse i de førte en patron inn i kammeret, skrudde på siste restene av kveldslyset hadde vist seg å lasersiktet og stilte kikkertens forstørrelse på være et kjempemessig villsvin! fire ganger. Jeg var klar! SOM TIDLIGERE NEVNT var det ikke snakk FUAT SKRUDDE AV MOTOREN og vi ventet et om noe vanskelig skudd. Avstanden var omminutt eller to, mens vi lyttet. Det var ingen kring 70 meter og villsvinet så ut til å være vind, men skogen var alt annet enn stille. på størrelse med en gammel Folkevogn. Det Det sørget tusener av kvitrende småfugler var ikke noe problem å plassere den lille for. røde prikken korrekt på et så stort mål. Jeg Vi begynte å gå langsomt mot foringssiktet på toppen av hjertet og klemte inn plassen. Fuat virket ganske optimistisk. Han avtrekkeren. saumfarte metodisk landskapet med kikkerSkuddet rullet mellom fjellene. En støvten sin og stoppet ofte i noen minutter, før sky reiste seg fra villsvinet, da det med et vi igjen beveget oss fremover. voldsomt sprang kastet seg tilbake mot sko- Arrrhhh! Fuat virket irritert, da han til gen. Jeg repeterte umiddelbart og vi lyttet slutt måtte erkjenne, at keileren ikke alleintenst for å danne oss et bilde av keilerens rede var på plassen. Jeg var litt overrasket fluktretning. over reaksjonen, da jeg hadde vanskelig for Det brakte i skogen i noen få sekunder. å tro at villsvinene kunne være så tallrike, at Fuat la en hånd på skulderen min. det rettferdiggjorde så høye forventninger. Vi -Kaput!? Han hørtes ikke særlig overbebegav oss langsomt tilbake mot bilen. Tusvisende ut. Selv var jeg sikker på at skuddet mørket var avtagende og i løpet av bare et satt som det skulle. par minutter ble sangfuglene tause. Det viste seg, at skuddstedet var på topDa vi nådde bilen, besluttet Fuat seg for, pen av en kolle. Skogen, som keileren hadde at vi skulle snike oss tilbake til den første flyktet inn i, vokste i en bratt skråning som 70

MONSTERSVIN

monster

JENS ULRIK HØGH på en høyde i Tyrkia. 71

MONSTERSVIN

ledet til en bred dal dypt under oss. Ikke noe lys nådde skogbunnen gjennem de tette trekronene over oss. Fuat tente lykten sin, mens jeg i stillhet forbannet meg selv for å ha glemt min hjemme i Sverige. Helt åndssvakt!

JEG DREIDE FORSTØRRELSEN på kikkerten ned til 2,5 ganger og forsikret meg om at lyset fremdeles var tent. Jeg har gått ettersøk på påskutt villsvin før og hadde en mavefølelse, at situasjonen hurtig kunne utvikle seg til noe mer spennende, enn noen av oss hadde håpet på ... Fuat hadde en idé om keilerens fluktrute og begav seg nedover i hurtig tempo - uten å stoppe for å se etter spor. Jeg fulgte noen få skritt bak ham og sørget omhyggelig å holde meg så nær, at jeg så alle hindringene foran 72 72

ham. Det var absolutt nødvendig etter som skogbunnen i mellom oss var totalt i mørke.

VI FULGTE FUATS nese 150 meter ned mellom tornekratt og veltede trær innhyllet i tett underskog uten å se spor av svinet. Jeg fikk snart en klar fornemmelse av, at vi var på villspor. Langsomt dalte hastigheten. Fuat hadde mistet troen på sin første innskytelse. Han gav allikevel ikke opp og vi fulgte en annen rute tilbake mot toppen. Det hjalp ikke. Vi fant ikke noe som minnet om en død gris og heller ikke så mye som en dråpe blod. Tilbake på toppen begynte vi langt om lenge å studere skuddplassen metodisk akkurat som vi skulle ha gjort til å begynne med. Det gikk flere minutter, før vi fant en liten mørk bloddråpe med små stykker lyserødt vev, som avslørte at det var snakk

MONSTERSVIN

om et lungeskudd. Nå var vi sikre på, at jeg hadde truffet skikkelig og at den måtte ligge i skogen et sted foran oss. Vi gikk tilbake til bilen for å hente en lommelykt til. Tilbake ved bilen kunne Fuat ikke motstå fristelsen til å sjekke foringsplassen foran bilen enda en gang. Landskapet lå i mørke toner av grått og svart i det kalde lyset fra halvmånen over oss. Midt på plassen hadde noen parkert en annen Lada. Det så i hvert fall slik ut i mørket. I virkeligheten var det snakk om et lys levende behåret damplokomotiv maken til det døde eksemplaret, vi ennå ikke hadde funnet! - Shoot, shoot, shoot! Fuat var opphisset. Jeg tok sikte på keileren og kunne tydelig se de store elfenbenshvite tennene glimte i månelyset. Ikke desto mindre motstod jeg fristelsen til å skyte. Jeg ville finne den an-

dre først. Det tok oss tre kvarter å finne den. Selv om det stort sett ikke var noe spor å gå på, fant vi ham til slutt steindød av et velplassert bogskudd kun 50 meter fra skuddplassen. Vi hadde passert ham på få meters hold under vårt første ettersøk.

DA VI KOM INNPÅ, var keilerens størrelse faktisk mer overveldene enn vi hadde sett gjennom kikkersiktet. Fuat anslo vekten til omkring 250 kilo. Helt sikkert en gigantisk stor gris, men faktum er, at i disse fjellene vokser de seg ofte større enn 300 kilo! Vi kjempet med å få den tunge kroppen lagt i posisjon til et foto. Det viste seg å være en vanskelig oppgave i den bratte bakken. Vi var travelt opptatt med å dra, dytte, svette og stønne da lyden av noe tungt, som 73 73

MONSTERSVIN

monst beveget seg i mørket under oss, avbrøt våre anstrengelser. Fuat sprang etter lykten sin, jeg sprang efter riflen. I dette området er bestanden av europeisk brunbjørn stor og selv om det ville være ganske interessant å stå ansikt til ansikt med en, hadde jeg ingen umiddelbare intensjoner om å få se en bjørn fra innsiden. Dessuten ville det være ytterst upraktisk, hvis Fuat ble spist av en bjørn, for det var han som hadde bilnøklene! Jeg var ganske takknemlig for å 74

slippe å gi den et skudd så tett inn på guiden. Da vi langt om lenge fikk lagt den døde keileren i stilling og begynte å fotografere, spredte lyden av en sen aftenbønn seg over landskapet fra moskéene på den andre siden av dalen. Lovprisningene til Allah nådde oss for full styrke gjennom den stille natteluften. For en svinejeger fra det kalde nord lød det på samme tid fint og litt mystisk. Stemningen i skogen var nærmest høytidelig. En passende avslutning på en utrolig spennende jakt!

MONSTERSVIN

ter

GALTEN TIL VENSTRE, Jens Ulrik Høgh til høyre.

En time senere gikk vi på en annen stor keiler i måneskinnet. Natten var blitt så mørk, at vi ikke kunne se grisen med det blotte øye. Da Fuat betraktet dyret i sin russiske håndkikkert, var han helt sikker på, at den stod med fronten imot oss, og oppfordret meg inntrengende til å skyte. Avstanden var godt og vel 150 meter. Han ble rett og slett frustrert over, at jeg ikke skjøt med det samme. Men jeg hadde en god grunn til å slappe av i avtrekkerfingeren. Gjennom riflekikker-

ten kunne jeg tydelig se en viftende hale, hvor Fuat mente at tryne på grisen skulle være. Ved å vente i fem lange minutter til grisen snudde siden til, unngikk jeg et riktig dårlig skudd og bare for å legge nok en keiler på paradeplassen for kveldens fantastiske jakt. Vi valgte å stoppe, mens leken var god. Det var ikke engang blitt midnatt og allikevel endte kampen mellom den lyssterke tyske kikkerten og det anatolske villsvinet 2-0! 75

”Jeg blir aldri På en høyde ved en liten myr i utkanten av Kalix, ligger jaktkoia Edvin Lidén har bygget helt på egen hånd. I den tillbringer han atskillige vinternetter med riflen i hånden. Koia fungerer bra, i fjor skjøt og fanget syttenåringen hele 42 rever. TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND

Gl 76

trøtt av å jakte rev”

lugg jakt 77

ÅTEJAKT PÅ REV

undt den lille jaktbua står noen store hvite plastbeholdere og sprer en stram lukt, men heldigvis er innholdet frossent. En kan lett forestille seg lukten etter et par dager med mildvær. Nei, det lukter ikke godt rundt koia. Man kan godt si at det lukter rev. Men reven elsker illeluktende innhold. – Ja, det tiltrekker seg reven, sier Edvin Lidén og ser ned i en av tønnene. Han er en av mange unge jegere med en stor og brennende interesse for jakt på rovdyr. Der reven finnes, dit søker også Edvin. På veggen på bua henger tre rødrever og tross at vi bare er i midten av desember har sesongen begynt riktig bra. Men det skulle komme mer. Morgenen før hadde han speidet i området rundt myra med kikkerten sin og sett at reven hadde vært fremme ved hovedåtet. Det trengtes ikke mer overbevisning for at Edvin skulle pakke ryggsekken og tilbringe ennå en våkenatt i sin hjemmesnekrede bu.

DE SISTE ÅRENE har han utviklet en veldig god følelse for når han skal overrumple reven. Han er tross alt en meget erfaren jeger, selv om han ennå ikke har førerkort. De tre siste årene har han blant annet vunnet ungdomsklassen i Rovdyrskampanjen, som bladet Jaktjournalen arrangerer og i fjor ble han notert med hele 42 rever. Omtrent halvparten av disse (25) fanget han i snarer han har satt ut hver vinter og tolv rev skjøt han etter å ha ventet på post. – Fem ble nedlagt på lokkejakt, men det er ikke alltid like enkelt. De første 60 timene jeg satt der, så jeg ikke en eneste rev. Det gjelder å være utholdende og ikke gi opp, sier han. Denne spesielle desembernatten skulle det handle om utholdenhet. 78 78

Glug

ÅTEJAKT PÅ REV

gg jakt 79 79

ÅTEJAKT PÅ REV

Tjue minutter koia, hadde han også over ni så han en fisk og fiskeslo. På hosvak mørk skygge vedåtet var det også i utkanten av myra reinkjøtt fra dyr som og med kikkertens var ihjelkjørt i trafikhjelp kunne han ken. Du vil kanskje konstatere at det rynke på nesen, men var Mikkel som var for reven er dette som ute og lusket rundt. en utsøkt julemiddag! Bare et par dager Lukten fra denne tidligere hadde han sammensetningen satt inn et vindu EDVIN LIDÉN utenfor jaktkoia si, som han hadde åpenbart med hengsler i bua, har bygget selv. fristet Mikke å komslik at det kunne me tilbake fem minutvippes opp. Han hadde også limt fast litt ter på to, da natten var på det mørkeste. skumgummi rundt vinduskarmen, for å miniAkkurat som første gangen beveget den mere risikoen for å lage lyd. Selv den minste seg forsiktig og stanset i utkanten av myra lyd kunne ødelegge en hel natts jakt. Denne for å forsikre seg om at det ikke var noen fagang fikk han ikke engang åpnet vinduet, før rer som lurte. Straks brøt et skudd stillheten skyggen forsvant inn blant trærne igjen. i natten.

MED TELEFONEN SOM surfeplate slo han

EDVIN LADET OM og la tomhylsen på bordet.

ihjel tiden mens han holdt telefonen i skjul under bordet, for ikke å lage noe unødig lys. Edvin gled over i en nesten mediterende tilstand, som en kan oppleve når en sitter stille helt alene i naturen. Mens han lyttet til musikk på radioen i hodetelefonen, gikk kvelden over i natt. Da han bygde koia, så sørget han for å lage den så pass stor at det var en mulighet for å få inn en sengeplass. Rundt midnatt ville han sove litt. – I blant når jeg er riktig trøtt, sørger jeg for å få meg litt søvn. Men jeg pleier alltid å våkne. Det hjelper å sove litt, selv om det bare er i 20 minutter. Det kan være det som gjør at du orker å sitte en hel natt, sier han. Åtet ute på myra har mange ulike ingredienser. For et par uker siden hadde han og pappa Mats hentet en elg som de fant død i skogen. I de to store tønnene som stod opptil

Han så at reven fremdeles beveget seg og valgte å skyte et skudd til, for å hindre at dyret led unødig. Når stillheten igjen senket seg kan han konstantere at han er oppe i seks rever totalt. Uken før skjøt han to rev samme natten, derfor går han aldri ut og henter skutt vilt – før han vil avbryte jakta. – Går jeg ut og henter reven, så kommer det ikke noen annen rev den natten. Dette er et dyr som normalt har alle sansene med seg, og kan reven fornemme en fare, så sørger den for å unngå den. Det er et dyr med en hjerne, og det er det som gjør jakta interessant, sier han. Når det lysner, spenner han på seg skiene sine og setter kursen over myra til åtet hvor reven ligger. Før han løfter opp reven, tar han noen bilder med mobilkameraet og først da snur han kroppen for å se hvor skuddene sitter.

ÅTEJAKT PÅ REV

Glugg jakt 81

ÅTEJAKT PÅ REV

Glugg jak – Det hadde nok holdt med ett skudd, det hadde det. Men jeg ville være helt sikker. Det er en hannrev, en riktig fin en, sier han. Deretter gikk han tilbake til koia og innen det var tid for hjemreise hengte han opp reveskrotten på veggen.

HJEMME I STRÅKANÄS ble vi møtt av familiens tre engelske settere og Edvins egen Norrbottensspets. Edvin har vokst opp i skogen og i naturen. Begge hans foreldre er ivrige jegere. Men det er ingen tvil hvor en finner den største jaktinteressen. Helena Lidén 82

forteller at Edvin bare var 2,5 år da han fulgte med på den første elgjakta. – Han viste allerede da en utrolig tålmodighet. Han satt som nå og så på det hele med spenning, sier mamma Helena. Edvin tok med opplevelsene sine fra skogen til barnehagen og det tok ikke lang tid før han begynte å lære de andre barna om rypejakt. – Og her hjemme lekte de ikke gjemsel, men at de var på harejakt. Noen skulle være hare og andre hunder. Når han tegnet som barn, var temaet som oftest jakt.

ÅTEJAKT PÅ REV

kt ”HJEMME LEKTE VI IKKE GJEMSEL, MEN AT VI VAR PÅ HAREJAKT. NOEN MÅTTE VÆRE HAREN OG ANDRE HUNDENE.” 83

ÅTEJAKT PÅ REV

– En av barnehagetantene, som var vegetarianer, sa at hun syntes det var forferdelig, sier mamma Helena smilende.

SENERE VISER DE noen bilder fra da Edvin var liten og på et av dem holder han opp en rev som er nesten like lang som han selv. Pappa Mats forteller at det var den første reven han snaret og at Edvin da bare var ti år gammel. – Vi var ute for å sette snarer og han 84

skulle jo også få prøve seg. Han hadde øvet hjemme, hvor han hadde trent på hundespor. Men nå var det alvor og han var sta som et esel og jeg fikk ikke lov å hjelpe ham. Jeg gav til slutt opp og lot ham ordne alt selv”, forteller pappa Mats. Dagen etter var det på tide å tømme fellene og Edvin hadde fått en rev i sin snare, mens pappa fikk ingenting. – Ja, du forstår hvilken glede det var. Det kan du jo se på bildene, sier Mats Lidén.

ÅTEJAKT PÅ REV

– Ja, den følelsen husker jeg. Da var jeg glad, sier Edvin. Samtalen glir senere inn på våpen og utstyr og den unge revejegeren poengterer verdien av å ha et lyssterkt kikkertsikte. Han har i dag en Kahles Helia 3-12 x 56 montert på sin Sauer 202 og synes at kikkertsiktet har den lysfølsomheten som er nødvendig for postjakt på rev. Riflen er

montert med et kaliber 308 løp. Et kaliber han ikke anser for å være helt optimalt. Den ødelegger mye av reven, litt avhengig av hvor kulen treffer. Men som oftest går det bra. - I fremtiden kommer jeg nok til å kjøpe meg et mer finkalibret våpen, til denne type jakt, sier han.

MEN DET ER langt fra det eneste han ønsker seg. Han drømmer også om flere jakthunder: 85

ÅTEJAKT PÅ REV

Glugg jakt ” J EG E R U T E I S KO G E N S T O R T S E T T H V E R DAG Å R E T RU N D T ” En terrier, en østsibirsk laika og en støver står langt oppe på ønskelisten. -En støver med en nese for rovdyr, sier han med et drømmende blikk. Interessen som ble vekket i ham som barn har med andre ord aldri svekket seg. -Jeg er ute i skogen stort sett hver dag året rundt. Hvis jeg ikke er på jakt, så er det fellefangst eller med en fiskestang. Det blir jeg aldri trett av, avslutter Edvin.

TRE ÅR – 103 REVER Like før Edvin Lidén fylte 17 år fikk han dispensasjon av politiet og kunne da kjøpe seg en rifle og en hagle. Slik dispensasjon kan innvilges i Sverige til personer med en særs god motivasjon. Det ble sterkt vektlagt at Edvin gikk på Naturbruksgymnasiet i Kalix. Her er noen fakta om dyr som Edvin Lidén har nedlagt og fanget i 2013: Rev: 42, grevling: 4, mår: 3 og en mink. Året 2012: Rev: 33, grevling: 6. Året 2011: Rev: 28, grevling: 16, mår: 3 og syv mink.

USLÅELIG –

fantasti 88 88

RØKT ELG

isk 89 89

Whiskyrøkt RØKT ELG PÅ GRILLEN

elgstek

lgjakten nærmer seg sakte, og noen jegere er kanskje så heldige at de har litt kjøtt igjen i fryseren fra fjorårets elgjakt. En jakt som har lange tradisjoner i vår historie. Elgkjøtt er ikke overraskende - en av de mest populære viltrettene i Skandinavia. Det er mange smaksopplevelser gjemt i dette allsidige kjøttet. Har du forresten prøvd elgkebab eller forloren hare? I dag skal vi prøve noe helt annet: Whisky-røkt elgkjøtt. En smakfull kjøttrett som passer like godt som søndagsmiddag som i et godt selskap med gode venner. Det sies at en elgstek vanskelig skal la seg tilberede på andre måter enn ved tradisjonell ovnsteking og i hvert fall ikke på grillen. Jeg hevder at dette er en direkte feilaktig påstand. Elgkjøtt er magert med kun to gram fett per 100 gram kjøtt, hvilket gjør råvaren ekstremt følsom for oversteking. Kjøttet er ikke bare følsom for sterk varme, men også for hurtig oppvarming. En stor synd er å pakke inn kjøttet i folie etter tilberedning. Resultatet blir en stek som passer bedre som kanonkuler enn som mat. Hemmeligheten med å beholde elgstekens naturlige kjøttsaft er primært to ting: Rett temperatur og tid. Disse to elementene skal vi ha fokus på i dag. Samt på whisky. 90

RØKT ELG PÅ GRILLEN

NÅR EN GRILLER magert kjøtt gjelder det å skynde seg langsomt. Elgstek trives best rundt 90-110 grader. 91

RØKT ELG PÅ GRILLEN

Dette trenger du: Elgstek av valgfri vekt. Marinade: 1.5 liter rapsolje 3 sp kinesisk soya Nykvernet sort pepper Salt Paprikapulver Brunt sukker Litt Whisky (helst søt og ikke for mye røksmak) Grillspon med whiskykarakter. Jeg anbefaler Mackmyra grillspon fra gamle whiskyfat Gjør som følger: Start arbeidet før grillingen med å rengjøre steken og fjerne alle hinner og alt overflødig fett. Bland marinaden. Den skal være rikelig saltet og ha en tydelig smak av whisky. Hell marinaden i en pose sammen med elgsteken og lukk posen slik at steken er helt omgitt av marinaden. La steken ligge i kjøleskapet natten over. Du kan med fordel gni posen med kjøttet i et par ganger, slik får du marinaden inn i alle porene i kjøttet. Slik hjelper du til for å få en optimal marinering. Når steken har stått i kjøleskap ett døgn, lar du den ligge i romtemperatur frem til grillingen starter. Mens kjøttet ligger fremme, er det tid for å legge grillsponene i bløt. Sørg for at disse er fullstendig dekket av vann. De skal trekke til seg så mye vann som mulig.

deg til å legge dem på grillen. Legg dem direkte på glørne. Fuktigheten i trevirket forhindrer dem å ta fyr umiddelbart, i stedet vil de avgi en tykk, velsmakende røyk. Duften er ikke til å ta feil av. Det tar cirka ett minutt før røykutviklingen starter. Steng lokket på grillen og start indirekte grilling. Pass på at spjeldene er åpne for at grillkullet skal få nok trekk. Reguler spjeldene for å oppnå en jevn temperatur på mellom 90 – 110 grader. Temperaturen reguleres best gjennom det nederste spjeldet og den varme luftstrømmen går ut gjennom toppen. Stå klar til å etterfylle med mer grillspon. En elgstek tar sin tid å tilberede ved såpass lav temperatur. Regn med fra 1,5 – 2 timer. Men det er det verdt, tålmodighet er en dyd, når det kommer til smaksdetaljer som dette. Omkring to timer senere har den whiskyrøkte steken nå fått en indre temperatur på 58 - 60 grader, og det er tid for å ta kjøttet bort fra grillen. Legg det på et skjærebrett av tre. Glem aluminiumsfolien, det vil holde prosessen i gang i kjøttet og gjøre kjøttet tørt. Kjøttet skal nå ha et virkelig lekkert ytre med en velduftende skorpe. Duften av vilt, whisky og brunt sukker er bare fantastisk.

fantastisk

Forbered grillen med indirekte varme ved å lage to områder med grillkull på hver side og hold midten fri - til kjøttet. La grillkullet bli ordentlig varmt. Legg kjøttet mellom kullet. Glem ikke å bruke et godt termometer! Optimal måltemperatur er 55 grader for rødt kjøtt, 62 grader for medium og 68 grader for «well done»! Hell vannet av grillsponene og forbered 92

Når kjøttet har fått hvilt seg, minimum i 15 minutter, er det på tide å skjære opp kjøttet. Ikke gå på kompromiss med hviletiden, da kjøttsaften ellers vil renne ut. En god tommelfingerregel er, at du skal være i stand til å ta på kjøttets underside uten å brenne deg. Serveres sammen med grønnsaker, fortrinnsvis rotfrukter – samt en pepper- eller whiskysaus. Og som alltid når man inntar oppskåret kjøtt, så skal salt og pepper stå på bordet ved servering. Velbekomme!

RRØØKKTT EELLGG PPÅÅ GGRRIILLLLEENN

RØKT ELGSTEK, alt annet enn tørr. Det er fristende å skjære i steken med en gang, men gi den tid. La den hvile i minst 15 minutter innen den skjæres opp. 93

JÆR AKEVITT

JÆRens egen ak

komme et nasjonalt Akevitten er vel det nærmeste vierkan mer korrekt å si at det er brennevin i Norge. Selv om det finn derimot over 100 et skandinavisk brennevin. Det et. Etesavi dag merkene, nye de norske akevitt-typer på marked vitt. Den så dagste lys i 2008. ens Ake som har dukket opp, er Jær Tekst Morten Brekke - Fotos Bjørn Moi

ær Akevit AS ble etablert av syv entusiaster i en lokal vinklubb med lidenskap for Jæren og akevitten. En kombinasjon som har resultert i en herlig helårsdrikk. De produserer i dag to typer akevitt. Den første som kom var Jær Akevitt, som sagt i 2008 og Jær Akevitt Special – som ble lansert i 2010. Jær-akevitten ble raskt populær lokalt og de første 1600 flaskene ble på få uker revet bort fra hyllene. Som daglig leder Bjørn Moi sa til lokalavisen: - Vi håper at en lokal snaps som Jær Akevitten kan være med å styrke jærbuens selvfølelse. Allerede det første året ble Jær Akevitten å finne på de lokale vinmonopolene i sør-vestre del av Norge og i landet ellers på bestillingslister. I Sør-Rogaland har akevitten oppnådd å bli den fjerde mest solgte på relativt kort tid.

AKEVITTEN ER ET SKANDINAVISK

brennevin med rundt 40 volumprosent alkohol. Den kan være klar eller ha en gyllenbrun farge. Mens Norge og Danmark lager akevitten på potet, produse94

rer nabolandene den på korn. Betegnelsen akevitt kommer fra det latinske aqua vitae, som betyr «livets vann». Produksjonsprosessen består i at potetene moses og gjæres, deretter destillert. Råspriten blir senere rektifisert, det vil si renset – før den settes sammen med et krydderdestillat og vann. Akevitten får sin karakteristiske smak og lukt fra krydderblandinger, som brukes i prosessen. Det viktigste krydderet er karve – som i følge EU’s regelverk skal være hovedkrydder. Andre kryddersorter som kan blandes inn for å sette smak, kan være anis, fennikel, dill, vanilje, kardemomme, koriander og sitronskall. EU’s regelverk sier videre at spriten må være basert på landbruksprodukter som korn eller potet. Det ferdige produktet må dessuten ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. I henhold til det norske regelverket, så kreves det at produksjonen er basert utelukkende på poteter og av

JÆR AKEVITT

kevitt

nytelse

”Jær Akevitt har en gyllen farge og dempende dufter av karve, sitrus, dill og tropisk frukt. Den er middels fyldig, smaksrik og krydderpreget med lang ettersmak. Den passer til potetretter, julebrunch og medister, samt til krabber og blåskjell. Serveres ved 14 – 16 grader.” 95

JÆR AKEVITT

disse må minimum 95 prosent være norske. Det andre kravet for at produktet skal kalles en «norsk akevitt» er at den er fatmodnet i minst seks måneder. En vet ikke helt nøyaktig hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men første gang den ble nevnt skriftlig var i 1531. Det var i forbindelse med at en pakke med sprit ble sendt fra den danske høvedsmannen i Bergen til den siste Jær Akevitt Special erkebiskopen i Norge, som bodde ved Stjørdal. Spriten den gang var laget på korn og var ikke renset som i dag.

AKEVITTEN DELES GJERNE inn i to

kategorier, de lyse og de gyllenbrune. Lys akevitt eller taffelakevitt, er enten ulagret eller lagret på gamle eikefat i en relativ kort periode – fra tre til seks måneder. Akevitten har derfor ikke fått den karakteristiske fargen fra treverket i tønnene. Den kan være lys eller klar. Den gyllenbrune akevitten har fått fargen fra nyere eikefat. Den kan gjerne være lagret over lengre tid – noe som trekker mer farge ut av eikestavene. Smaken er ofte rundere enn den lyse. Det finnes også brun akevitt, som ikke er fatmodnet. Da tilsettes ofte sukkerkulør – for å få ønsket farge. Norge har som sagt strengere krav for at akevitten skal kunne kalles norsk og fremstillingen må følge disse reglene.

ETTER Å HA ETABLERT seg med en av

de mest solgte akevittene i Rogaland, lanserte Jær Akevitt AS etter to år, som sagt en ny type. I mai 2010 kom Jær 96

Akevitt Special. Denne var litt rundere på smak – etter å ha blitt ettermodnet på eikefat i seks måneder.

JÆR AKEVITTEN BLIR produsert av

Agder Brenneri i Grimstad – hvor destillatør Ole Puntervold har hatt hovedoppsynet. Eierne bak Jær Akevitt har kommet frem til et særegent krydder-destillat som brukes i fremstillingen, sammen med potetsprit fra Hoff på Gjøvik. Dominerende i smak er karve, stjerneanis og sitrus. Krydderet kommer fra lokale gartnere fra Jæren og som Bjørn Moi har uttalt: - Vi er selvfølgelig opptatt at mest mulig skal komme fra Jæren. På sikt ønsker han at også potetene skal komme fra jærbønder. Utviklingen har gått raskt for det lille Jær-selskapet – fra å produsere litt over 3200 flasker det første driftsåret til 5989 flasker i 2012. Og det i et fallende marked. I toppåret 2013 solgte de hele 8382 flasker – hvorav cirka to tredjedeler var den vanlige Jær-akevitten og resten Special. Hele 1872 flasker ble solgt på taxfree. På taxfree finnes akevitten både i 500 cl flasker og i 700 cl. Den neste milepelen for firmaet er å omsette hele 10 000 flasker i løpet av et driftsår! Jær Akevitt AS presenterer produktene sine på denne måten: - Jær Akevitt I tråd med lynnet og naturen på Jæren har Jær Akevitten et mildt preg samtidig som den er bestemt og utholdende. Hovedkrydderet er karve, men du finner også delikate innslag av sitrus og anis. - Jær Akevitt Special Jær Akevitt Special er ettermodnet på spesielle oloroso sherryfat. Alkoholstyrke: 40 volumprosent.

JÆR AKEVITT

Jær Akevitt har også solgt flere tusen av sine spesielle Jær Akevitt glass. 97

BLASER R8 SUCCESS

Organisk perfeks Tyske Blaser fortsetter sin suksess med en portefølge av kvalitetsvåpen. Blaser R8 er det siste tilskuddet hos fabrikanten. Siden den svært populære forgjengeren R 93, har Blaser gjort en rekke forbedringer på R8-modellen - som har vært på markedet i noen år.

laser fortsetter sin suksess med sine kvalitetsvåpen. De har stor tro på at naturen selv er perfekt og har satt seg mål i å kombinere en ergonomisk perfeksjonisme sammen med bruk av naturbaserte materialer. «R8 Success representerer et kvantesprang fremover i både design og funksjonalitet.» Dette er en dristig uttalelse fra et designteam, som ikke bare forstår rifle-design, men som selv også er lidenskapelige jegere. Når det perfekte i designen var oppnådd, henvendte de seg til naturen for å finne den neste inspirasjonen. Strenge tekniske krav ble tilpasset det enkleste av alt organisk materiale; trevirket. Utfordrende ja, men her kom også oppfinnsomheten til designerne til sin rett. For å forsikre seg om at så lite kraft som mulig ble overført mellom metallet og treverket, så ble en smart liten metallramme skjult inne i stokken. Dette skul98

le garantere for flere tiår med bekymringsfri bruk. For å understreke dette med en moderne klassiker, så har Blaser hatt et stort fokus på valg av trematerialene og utformingen av disse gjennom kolben og skjeftet. Dette er nok en av de mange grunnene til den oppnådde sukksessen. Resultatet taler for seg selv. Blaser selv er så optimistiske at de mener mange jegere nå vil måtte trenge et større troférom!

BLASER R8 SUCCESS

VÅPENPRESENTASJON

sjon

Noen grunnleggende fordeler med Blaser og R8-modellen: - Forbedringer / et meget presist avtrekk - Perfekt ergonomisk stokk og balanse - Forbedret og brattere pistolgrep

Tekst Morten Brekke - Fotos Blaser

- Presisjonshamret løp og kammer - Blasers unike sadelmontasjesystem - Stort utvalg av originale skinnemontasjer - Montasjen er plassert over kammeret - Optimal bedding av løp - Et meget enkelt og fleksibelt løpsbytte - Finnes i et stort utvalg av kalibre - Kort og kompakt, både på jakt og i kofferten Blaser R8 har ellers flere gode sikkerhetsdetaljer som er verdt å merke seg. Se våpenet i ditt nærmeste våpenutsalg! R8 Argali - se neste side! BLASER R8 SUCCESS

- Magasin/avtrekkerenhet kan settes i låst posisjon - Uttakbart magasin og magasinkapsitet for standardkalibre er økt til 4+1 - Enkel mating fra magasin eller topp - Lynrask repetering og magasinbytte - Alle deler i stål - beskyttende coating

R8 Success: Består av fire deler som kjøpes hver for seg: • Låskasse m/skjefte • Løp/magasininnsats følger med • Sluttstykke • Sluttstykkehode Stokk og låskasse kan brukes til løp i ulike kalibre - løp/sluttstykkehode byttes Blaser leverer løp i fire kalibergrupper: Mini, Standard, Medium og Magnum. Vekt: Ca. 3000 g - avhengig av løp/lengde Pris: Cirka 30.000 NOK - avhengig av butikk 99

Blaser Custom Highli ”The Argali” King of Wild Sheep

På under fem år har R8-riflen slått alle salgsforventninger og rifle nr. 100 000 er nå laget. ”The Argali” - King of Wild Sheep med produksjonsnummer 100 000 ble stilt ut på IWA-messen 2015 for salg og gikk nok rett inn i en privat våpensamling.

100

ight R8

perfes jon 101

ENSIGN

ER DU VÅR NYE OG SATSENDE

JEGERPRØVEINSTRUKTØR? Sofaliv AS ønsker å bygge et landsdekkende nettverk av jegerprøveinstruktører. Er du interessert? Ta kontakt! Håkon Kyllesø, 909 76 058 Daglig leder | Hakon@sofaliv.no

sofaliv.no

Jaktopplevelser • Events • Jaktkurs Slaktekurs • Opplæringsjakt 102

FØLG OSS PÅ NETTSTEDET:

mittjaktblad.no

103