kalde føtter
no. 1
laget av Ena Kreso & Ming Unn Andersen kontakt - ming.unn@gmail.com
2
innhold
s.1 - bilde, Ena Kreso s. 4-9 - tekst og bilder, Ming Unn Andersen s.10 - bilde, Ena Kreso s. 11 - bilde, Ming Unn Andersen s. 12-14 - tekst, Marie Vallestad s. 15-17 - bilder, Ming Unn Andersen s. 18 - tekst, Karoline SĂŚtre s. 19 - bilder, Ming Unn Andersen s. 20-21 - tegning, Valentine Gallardo s. 22-23 - bilde, Ming Unn Andersen s. 24-25 - tekst, Yun Einar Andersen s. 26-27 - bilder, Ena Kreso s. 28 - bilde, Ming Andersen
lenker Ena Kreso - enakreso.tumblr.com Ming Unn Andersen - ming.blogg.no Marie Vallestad - tekstsamling.blogspot.no Karoline SĂŚtre - waitingforthehintofaspark.blogg.no Valentine Gallardo - valentinegallardo.com Yun Einar Andersen - skullehatthval.blogspot.no
3
hvitt de dagene hvor den andre siden av dynen føles 20 grader kaldere når luften tar pusten fra deg og gulvet klyper deg under fotsålene (så du tripper avgårde) dekker toalettsetet med papir for at den ikke skal føles så kald mot lårene sitter timesvis foran vifteovnen før du pakker deg inn i så mange lag at det fortsatt føles som du ligger der (under dynen) “kanskje det ikke er så farlig om jeg ligger her litt” mens du kjenner det biter i kinnene
4
5
6
7
8
pute fryser av meg føttene og legger dem langs veien er ikke her lengre vil bare sove men det knuser glass i ansiktet mitt fingrene inni vottene inni lommene inni jakka en - to- tre- fjorten jeg venter eller kjemper meg gjennom dagene snart glitter snart varme
9
10
11
Det blir stille, og han tar opp telefonen sin. Utenfor togvinduet er det mørkt. Jeg var en tur i gamleleiligheten i Oslo for noen uker siden, sier han plutselig, – der lå den litterære debuten til Kim Hiortøy, en samling med sånne små tekster, vet du. Han rekker meg telefonen, der han har funnet frem et kornete bilde av noen setninger om en jente og en platespiller. Den bare passet litt godt til deg, fortsetter han. Til det lille jeg kjenner, i alle fall. Når toget passerer Sandvika er himmelen rødlig av lysforurensning, julelys dekker hele storsenteret.
12
Da jeg gikk rundt i Barcelona, og det regnet, og jeg tenkte at du egentlig skulle ha vært der, og steinen jeg hadde tatt med til deg helt fra Island lå i en pose i sekken på hostellet, skrev du at du hadde tatt vare på en kastanje. Du var i London da, på grunn av noe viktig, men du sa aldri hva og jeg spurte heller ikke. Den hadde du tatt vare på til meg, sa du, den lå glatt og rund i lommen på den tjukke jakken din og var med til London. Jeg lurte på om jeg skulle pakke inn steinen som en julegave, ha på gråpapir og rødt bånd, du kunne for eksempel ha åpnet den ved de benkene i den bratteste bakken langs akerselva. Men da jeg kom hjem, og du kom hjem, skjedde det noe, eller kanskje det skjedde i London eller i Barcelona, jeg vet ikke, men steinen ligger fremdeles i posen sin, på skrivebordet mitt.
13
I dag, tenkte jeg, i dag kommer jeg til ü høre fra deg, god jul skulle du si, som om ingenting var hendt.
14
15
16
17
du pakker penskoene i bagasjen og tar vintersko på føttene. du må løpe over blomsterbrua for å rekke toget. du setter deg i vogn fire og du blir usikker på om du husket å ta med tannbørsten. det første du har tenkt å gjøre når du kommer frem er å kjøpe kebab for det finner du ikke i denne byen. du er sete nummer 167 og hører på joy division i nesten fire timer til toget stopper fordi strømmen har gått på stasjonen foran deg. så drikker du en lunken øl fra sekken og så har det gått mer enn syv timer og du går av på oslo s, triller kofferten opp til arakataka og drikker en øl, to øl mens du venter på noen du har ventet lenge på å se. dere krysser torggata og grønlandsleiret og minst sju kebabsjapper men spiser heller ostesmørbrød fra mikroen hjemme. og du glemte ikke tannbørsten men pusser ikke tennene uansett. dere sovner mens det snør tett og i vinduet er det bare fem små pakker igjen.
18
19
20
21
22
23
snø man nen
24
En sen kveld jeg gikk hjem passerte jeg skolegården hvor jeg pleide å leke Og i lyset fra en enkel gatelykt fikk jeg øye på en forunderlig, forfrosset figur Kinn av is og spinkle pinnefingre en forvrengt gulrot til nese og to harde steiner som stirret ut på meg Jeg tenkte hvordan har du kommet inn i verden? lille snømann i juleferiens ødeland Ble du som meg skapt av andre Latter og moro på et mykt underlag førte til klumper som klumpet seg sammen Og menneskene ville lage en til av seg selv Vi ble formet av andres inntrengende hender Velmenende og insisterende klapp og klassing litt mer sånn og bort med dette og her har du en potet du kan bruke som hjerne Når så natten kommer og de går hjem og du blir igjen i den ensomme kulda hardner du bare til og fortrekker ikke en mine Men når noen du ikke kjenner finner deg neste morgen og kommer bort og drar av seg vottene og tar deg dels i panna dels i øyet som er skikken blant unge barn så blir du varm, og for en rar følelse det kan være! Du blir myk og svak og du begynner å renne og du klarer ikke lenger å holde på maska kanskje du mister nesa di eller øynene dine triller ut foran barnet og så vil hun ikke være med deg mer for ingen liker en plaskende pudding og så blir det kaldere enn noensinne og du fryser fast i din forkvaklede forfatning Så står du der til evig tid, alene, uten nese, kanskje noen til og med sparker i deg Helt til en dag solen kommer og tar alle sine barn tilbake.
25
26
27