Yrke & Utdanning by Amedia Ressurs Harstad

Yrke utdanning

■■ 31. januar 2014 Yrkes- og utdanningsbilag til Lofot-Tidende

Maskinføreren

Inn i fremtiden

■ Side 10

Stipendiaten

■ Side 13

Karriere i varehandelen

■ Side 7

■ Side 23

Legepraksis hjemme

■ Side 27

Niende klasse på Bøstad skole, og deres jevnaldrende, står snart foran viktige valg om fremtiden. Mulighetene er mange i Lofoten, og de finnes innenfor alle bransjer. Les mer om noens valg, hva, hvorfor og hvordan, i dette utdanningsbilaget fra Lofot-Tidende. ● Side 6

Foto: Karin Skarby

Trives i eldreomsorgen

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

2014

A N U A R

Hilsen fra arrangøren YOU-messa 2014 er et arrangement som er en del av et større prosjekt som heter "KOM TEBAKE" og som støttes av Lofotrådet gjennom Partnerskap Lofoten. Som navnet sier, så ønsker vi gjerne at dere vender tilbake til Lofoten etter endt utdanning. Hvis dere ønsker det samme selv, så må dere finne en utdanning som passer til det yrket du ønsker å ha. På messa får du muligheten til å treffe og bli kjent med

lokale bedrifter som det kan være aktuelt å søke jobb i ved en senere anledning. Du kan også finne ut hvilken utdanning du bør velge for å få en jobb i en av disse.

Nærings- og Utdanningskonferanse for voksne på Leknes onsdag 5. februar. I år vil det også bli delt ut fagbrev under messearrangementet. Da vil alle som har avlagt fagprøven og bestått denne, få tilbud om å komme til messehallen for overrekkelse av fagbrevet.

Bruk tida godt - både før og etter messa, - men ikke minst under selve messa. Vær flink å spørre de som står på standene om råd og veiledning.

Et godt tips til slutt: Ta med deg en eller begge foreldrene på messa slik at dere kan diskutere mulig-

Som en del av prosjektet, arrangeres det også en

Dagsprogram for YOU-messa

SEMINARER FOR VIDEREGÅENDE (I klubblokalene til LF K)

7. februar 2014

Kl. 09.00: Intro til høyere utdanning (bare 3. klassene møter )

Kl 08.00: Ferdigrigging av stander.

Kl. 09.40: Forsvaret

Kl 09.00: 3. klassingene møter i klubblokalet til LFK for info fra universitet/høgskoler.

Kl. 10.10: Høgskolen i Na rvik

eknikk gg- og anleggst 11.10-11.30 By ektrofag 11.30-11.50 El ekstfag Helse- og oppv 11.50-12.10

Kl 09.40: Seminar Forsvaret. Alle videregående elever.

Kl. 11.10: Universitetet i

Oslo

12.10-12.30

Kl.10.45: 9. og 10. klassene møter .

Kl. 11.35: Universitetet i

Nordland

12.30-12.50

Kl 10.50: ”Velkommen til YOU-messa 2014” ved prosjektleder Inge Elvebakk.

Kl. 12.00: UMB (Miljø og biovitenskap)

12.50-13.10

Kl 10.55: Åpning av messa ved Vest-Lofoten videregående skoles ”Mannskor”.

Kl. 12.25: BI

13.10-13.30

Kl 12.00: Utdeling av fagbrev.

Hilsen fra Komiteen for YOU-messa 2014

tiet) (I inngangspar

Kl. 10.30 -10.50: Høgskole n i Nesna

Kl 11.10: Klart for besøk på standene og seminarene. Gjelder alle, men høgskoleseminarene har startet (se oversikt). Bruk tida godt og vær presis.

Alle er velkommen til Lofothallen denne dagen!

FOR SEMINARER 10. KLASSER

Kl 09.30: Messedørene åpner. Alle videregående elever møter opp.

Kl. 12.50: Universitetet i

heter i ettertid. Håper dere får ei trivelig messe med godt utbytte!

Tromsø

Idrettsfag Maritime fag

13.30-14.00

Naturbruk matfag Restaurant- og ering Studiespesialis

Kl. 13.15: Høgskolen i Ha rstad Kl. 13.40: NTNU Disse seminarene ska l ta max 20 minutter

Kl 14.00: Messedørene lukkes.

DERE KAN KJØPE MAT OG DRIKKE HELE DAGEN!

Utstillere på YOU-messa 2014 ■■ Lofoten Avfallsselskap IKS

■■ Lofoten Matpark

■■ Flakstad Utvikling

■■ Mattilsynet

■■ Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

■■ Moskenes Kommune

■■ Poseidon Simulation AS

■■ Thore Magnussen & Sønn AS

■■ Restaurant Maren Anna AS

■■ Fagforbundet Vestvågøy

■■ Lofot-Tidende

■■ Reine rorbuer AS

■■ Ballstad Slip AS

■■ Vestlofoten Bil AS

■■ Latech AS

■■ Nordly Holding

■■ "Bo i Lofoten"

■■ Politiet

■■ Sortland videregående skole: Naturbruk (Kleiva)

■■ Alf Brekken & Sønner AS

■■ NESO's Lærlingeskole

■■ Det norske forsvar

■■ Knut Hamsun VGS

■■ Karl Bottolfsen VVS AS

■■ "Karrierehuset" ■■ Oppfølgingstjenesten

■■ Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland

■■ Universitet for miljø og biovitenskap

■■ Økonor Vest-Lofoten ■■ Lofotkraft

■■ Karrieresenteret

■■ Universitetet i Tromsø

■■ Lofoten Sparebank

■■ Opplæringskontoret

■■ Vest-Lofoten videregående skole: Studiespesialisering/idrettsfag, restaurant- og matfag

■■ Lofotprodukt AS

■■ Vestvågøy kommune

■■ Nordlandssykehuset Lofoten

■■ Flakstad kommune

■■ NAV Vestvågøy

■■ Ramberg Elektro AS

■■ Havfisk ASA

■■ Ellingsen Seafood AS

■■ Nordland Havfiske ASA

■■ Rasmussen anlegg AS

■■ Vestvågøy Bondelag

■■ Sea og Summit AS

■■ Lofoten Mat

■■ Bulia Plast AS

■■ Vest-Lofoten videregående skole: Bygg- og anlegg, elektrofag ■■ Vest-Lofoten videregående skole: Helse- og oppvekst ■■ Vest-Lofoten videregående skole: Naturbruk

■■ Aust-Lofoten videregående skole, fire stand ■■ Sortland videregående skole: IKT-Servicefag

■■ Universitetet i Nordland ■■ NTNU ■■ BI Trondheim ■■ Universitetet i Oslo ■■ Høgskolen i Narvik ■■ Høgskolen i Harstad ■■ Høgskolen i Nesna ■■ Folkehøgskolene ■■ AFS

R E D A G

31. J

YOUfokus V

i i Lofot-Tidende har nå fire uker med yrkes- og utdanningsfokus bak oss. Det første vi tok fatt på i det nye året, ved siden av å gi ut den vanlige avisa, var det bilaget du nå leser i. Så, hvorfor gjør vi dette? Det er ikke for å hanke inn masse annonser, og vi tror vel strengt tatt ikke at du som skoleelev skal ringe oss å bestille et abonnement når du er ferdiglest. (Men det er hyggelig om du gjør det litt senere i livet). Nei, vår drivkraft bak dette bilaget er noe så vidløftig som samfunnsoppdraget vårt. Ei lokalavis skal i tillegg til å bringe nyheter og relevant informasjon, være en bidragsyter til et godt samfunn med gode muligheter for alle. Og heldigvis, slik er det i Norge. Vi har en lovfestet rett til videreutdanning, og du kan i realiteten bli hva du vil uten å tenke på hva det koster. Det er realismen i hva du kan klare, og din egen iver, som er de begrensende faktorene. Men la det være sagt med en gang: Er man glødd, er det nesten ikke grenser for hva man kan få til. Mange befinner seg i dag i yrker og posisjoner som omgivelsene ikke vill trodd. Akkurat det må smake ekstra godt, fordi man i tillegg til å vinne over seg selv, også har vunnet over andres forventninger, eller mangel på sådanne. Ser man litt på trendene og synsingen i dag, er det noe som utkrystalliserer seg, og det er bekymringen for at samfunnet vårt skal bli overakademisert. Det hjelper ikke at veldig mange vet hvordan noe skal gjøres, hvis man ikke har noen til å utføre det. Kanskje er master- og bachelorforventingene skrudd litt for høyt? Vi tør ikke kategorisk hevde at det er slik, men vi oppfordrer deg til å tenke tanken på at de som sier det kan ha et poeng. Stikk hodet inn i en av de meningsbærende riksavisene der slikt diskuteres, eksempelvis Dagens Næringsliv og Aftenposten. Dette er en spennende debatt, og den handler ikke bare om Norge. Nylig kunne man lese at en av forklaringene på den tyske suksessen antas å være at de har en høyere andel av fagarbeidere enn andre europeiske land og færre akademikere. Vi trenger begge deler, men i riktig blandingsforhold. Uansett så håper vi du finner interessant lesestoff i avisa, og at den kan være til nytt. Vi sees på YOU-messa. Hilsen alle oss i Lofot-Tidende

A N U A R

2014

Yrke utdanning

Egen læring KOMMENTAR Rune Andreassen Som tidligere journalist, og nå en stadig skrivende redaktør, har det jo blitt mange saker om utdanning, etterutdanning, kompetanseheving og alskens begreper i den gata. Men hva med en selv! Hva med meg, har jeg gjort noe for å oppdatere meg, og ikke stivne? Heldigvis er svaret ja, eller så hadde jeg måttet finne et annet tema for denne kommentaren. (Det får da være måte på til utlevering av egen utilstrekkelighet.) Min bakgrunn er kort skissert videregående, markedshøyskole, lærerhøgskole og universitet. Det ble til slutt til tittelen adjunkt, i fall jeg skulle få lyst til å titulere meg noe annet. Grei skuring, noe var kjedelig, og noe var artig. Men gjennom kverna måtte man jo.

Mer spennende var det når man kunne begynne å kurse seg i det man hadde veldig lyst til, eller så at ville være veldig lurt i forhold til jobben. Min første frivillige etterutdanning var noe som het "Radiohandlernes fagskole", som var et brevkurs som skulle gi kandidaten en grundig innføring alt av radio, tv, video og stereo. Dette var faktisk svært nyttig, selv om kompendiet for cd-spilleren ikke var ferdigstilt da jeg tok kurset (tiden flyr). Siden jeg meldte overgang til avisbransjen rimelig raskt, har jeg få kurs- og opplæringsreferanser fra skolesektoren, men i ettertid ser jeg at jeg åpenbart har dratt nytte av at daværende Bøstad-rektor, Walfred Larssen, var tidlig ute med å ta i bruk pc-er. Både administrativt, og som et tilbud til elevene. Det ga meg en flying start, og jeg har aldri kjent så mye som et snev av data-angst. Latskap i forhold til nye løsninger, ja. Men ingen angst. Derfor var det heller ikke skummelt å gi seg i kast med NKI-kurset "Webdesign I".

Noe var gjenkjennbart fra programmene i avisa, og noe var fullstendig nytt. Uansett så krevde det omstilling av hodet når man fordypet seg i tematikken, og jeg kan utrolig meddele at det hele var både morsomt og lærerikt. Litt mindre entusiastisk har man vært i forkant av kursing i fenomener som HMS, aksjeloven og offentlighetsloven. Men som med alt annet, så er det faktisk interessant når man skjønner at den kunnskapen er et verktøy for å komme videre. Jeg runder av med en kort beskrivelse av den dyreste og vanskeligst forklarbare utdanningen: Den foregikk i 2007, og kostet om lag 70.000 kroner av egen lomme. Resultatet er kun synlig førerkortet mitt, som har et usedvanlig rikt antall av bokstaver og bokstavkombinasjoner. Men det var verdt hver en krone, og når det blir veldig kjedelig på kontoret, så kan man jo alltids dagdrømme om å sette seg bak rattet på et vogntog og kjøre sørover med fisk.

Oppsummering indeks Nordland Indeks Nordland utarbeides av Sparebank 1 Nord-Norge, og er ment for alle som ønsker å følge utviklingen i Nordland. Den skal skape debatt, gi kunnskap, tilføre fakta og måle fremdrift og resultater. Her er en oppsummering: 1. På tide å ta tak for Nordland. Fylket har store muligheter for ny miljøvennlig industri. Ny vekst må til for å skape attraktive arbeidsplasser. 2. 1300 flere innbyggere. Igjen har Nordland passert 240.000 innbyggere. 3. Sysselsettingen endrer kurs. Det er fortsatt kompetansedrevet arbeidsmarked, men for første gang minsker antall ansatte i offentlig sektor. Arbeidsmarkedet beveger seg fra produksjon og primærnæringer og går mer mot tjenester og omsorg. Arbeidsledigheten øker. 7000 personer pendler ut av Nordland for å jobbe. 4. Lønnsnivå i rask bevegelse. Det var en lønnsvekst på 3,9 prosent i 2013 og arbeidere i Nordland tar innpå nasjonalt gjennomsnitt. Det er sterkest lønnsvekst for kvinner. 5. Eksportrekord for fisk.

Eksportverdien var i 2013 på 20,5 milliarder kroner. 8,5 milliarder var fisk, 12 milliarder var metall. Svakere kronekurs gir bedre konkurranseevne i 2014.

8. Styrket egenkapital. Det er best kapitalavkastning i fiskeri og havbruk. 60 prosent av kapitalbasen i Nord-Norge investeres i Nordlandsbedriftene.

6. Robust økonomi med lavere vekst. Det er fortsatt god vekst i havbruk, men svak vekst i øvrige sektorer.

9. Hvordan skape ny vekst i Nordland? Konsekvensutredning av det nordøstlige Norskehavet, tilrettelegge ny infrastruktur for etablering av ny industri, etablering av ingeniørutdannelse i Bodø, mer intens samarbeid i Kommune-Norge og bedring av rammebetingelser for tilgang til naturressurser for havbruk, mineralnæringen og prosessindustrien.

7. Lønnsomhet over gjennomsnittet. Havbruk og tjenesteproduksjon mot bedrifter har best lønnsomhet. Det er høyest verdiskaping per ansatt i havbruk og fiskeri tett fulgt av industrien og tjenesteproduksjon mot bedrifter.

Yrkes- og utdanningsavisa er produsert av Lofoten Kommunikasjon AS, og trykket hos K. Nordahls Trykkeri. Avisa er distribuert sammen med Lofot-Tidende fredag 31. januar 2014. Ansvarlig redaktør: Rune Andreassen Bilagsansvarlig: Karin P. Skarby

Yrke utdanning

Visste du at ... ■■ ... folketallet i Nordland hadde sitt høydepunkt i 1982, da 245.156 personer bodde i fylket. Etter 1982 har det vekslet med nedgang og vekst, med en klart synkende trend fram til 2008. Nå vokser folketallet igjen. I perioden 2008-2013 økte folketallet med to prosent i Nordland fylke ■■ ... varehandel og byggog anleggsnæringen sysselsetter flest i privat sektor både i Nord-Norge og landet for øvrig ■■ ... offentlig sektor er den største arbeidsgiveren i Nord-Norge, med 94.400 årsverk. Offentlig forretningsdrift som Husbanken, Statnett og en del kommunale og interkommunale foretak kommer i tillegg ■■ ... mangel på fagarbeidere er en betydelig bremsekloss for fremtidig vekst. En årsak til mangelen på fagarbeidere er den lave fullføringsgraden i yrkesfaglig utdanning. Fullføringsgraden i videregående opplæring er lavere i de nordligste fylkene enn i landet for øvrig, og frafallet er spesielt høyt innen yrkesfag. Mye av frafallet skyldes mangel på lærlingeplasser ■■ ... Nord-Norge står for rundt 11 prosent av norsk reiselivs verdiskaping i 2012, og blant de største aktørene er Hurtigruten, Torghatten og Widerøe ■■ ... det var et fall i utenlandske hotellgjestedøgn i Nord-Norge i sommersesongen 2013 på 9,2 prosent fra året før. Lofoten har en nedgang i hotellgjestedøgn på 19 prosent, og det var omtrent like stort fall blant norske og utenlandske gjester ■■ ... byggog anleggsnæringen er den største næringen i Nord-Norge, målt i verdiskaping. Næringen er også den som i størst grad kontrolleres av nordnorske aktører. Ingen andre næringer har så mange hovedkontor i landsdelen, og 90 prosent av kapitalen er direkte kontrollert fra NordNorge

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Sigrid tok sats ho Hos Alf Brekken og Sønner AS er det nå en ny leder i sjefsstolen. Sigrid Arctander gikk for ingeniørutdannelse og oppfordrer ungdom til å ta sats ut i nye utfordringer. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN - Det varierer veldig. Ingen dager er like. Det går blant annet i dokumentasjon og oppfølging, sier hun om hverdagen som ingeniør. Det er enda en dag til nyheten slippes om at hun skal bli ny leder for bedriften. Foreløpig er hun "bare" ingeniør i entreprenørbedriften når Lofot-Tidende møter henne og Runar Brekken i kontorene i Skifjorden. Det skal snart endre seg.

- Tilfeldig Sigrid valgte byggog anleggsutdanningen på Høgskolen i Narvik. - Det var litt tilfeldig. Jeg var interessert i realfag, gikk fra tegning form og farge i Kabelvåg, og over til forkurs for ingeniørutdanning i Narvik. Det var etter at jeg kom til Narvik at jeg ble kjent med fagfeltet og søkte meg inn på det. Jeg vil oppfordre ungdom til ikke å være så redd for å ta nye utfordringer. Men det er samtidig viktig å ha oversikt over jobbmulighetene der du ønsker å bosette deg. Sigrid Arctander startet for to og et halvt år siden hos Brekken. Nå ser hun frem til nye utfordringer som leder for vel 100 ansatte. - Jeg tar utfordringa og dette er spennende rett og slett, sier hun. Det er mye nytt å sette seg inn i fremover. - Den største utfordringen blir nok å få en oversikt over alt som foregår, og å få overblikk over bedriften og økonomien.

Frem til nå har det vært veldig prosjektrettet for min del, sier Sigrid Arctander som nå kan skilte med å ha gjort rask karriere på hjemmebane.

Rekruttering Runar Brekken, som frem til i vinter har vært daglig leder i fem år, forteller at de også merker stor etterspørsel etter ingeniører. - Vi har tenkt tanken på å lete etter folk utenlands også, sier han. Sigrid Arctander har gjort seg flere erfaringer etter at hun flyttet hjem for å finne en karriere. - Jeg visste ikke at det fantes så mange muligheter i Vestvågøy. - De siste fem årene har det eksplodert, mener kollega Runar. De er også enige om at skjerpede krav til dokumentasjon øker behovet for kompetente fagfolk. Han skryter av kollega Sigrid som har tatt steget opp i ledelsen. - Sigrid har gjennom sin tid som ingeniør hos oss bevist at hun har gode lederkunnskaper. Sigrid er strukturert, behandler mennesker med stor respekt og har stor gjennomføringsevne. Hun har bevist for styret at hun er ansvarsbevisst og faglig engasjert. Noe som sammen med mange andre høyt verdsatte egenskaper bidrar til at vi mener hun er den rette for å tre inn som daglig leder for Alf Brekken & Sønner AS.

Lærlinger Det er første gang bedriften deltar på yrkes- og utdanningsmessa i Lofothallen. Men det er

ikke første gang de er aktivt ute for å markedsføre seg mot studenter og mulige arbeidstagere. - Vi har tidligere vært på næringslivsdagene i Narvik, sier Arctander. Selv om de opplever god tilgang på folk i bedriften må man også leie inn utenlandsk arbeidskraft. Entreprenør-selskapet tar også inn lærlinger. - Vi har vel inne en syv-åtte lærlinger akkurat nå, sier Runar Brekken. Han tror også erfaring kan være nyttig før man fyller på med mer utdanning. - Jeg har tro på at man jobber litt ute i bedriften først, det gir stort utbytte av utdanningen, sier Brekken.

Bygge opp arbeidsplass En av lærlingene som skal bli maskinfører er jente, ellers er det mange gutter i sving på en slik bedrift. I administrasjonen jobber flere kvinner, men det ønskes flere ute i gravemaskiner, bulldosere og på anleggsplasser. - Jeg ønsker gjerne at vi får flere jenter, sier Brekken. Runar Brekken sier en viktig motivasjon for hans engasjement i familiebedriften er å skape noe for andre. - For meg var det en familiær ting. Men jeg var også interessert i å bygge opp en arbeidsplass for mange mennesker. Jeg synes det er artig å se nå at de unge som jobber her kjøper seg hus og bil. Det er en del penger som settes i omløp i samfunnet, sier Brekken som fortsatt skal være aktiv i bedriften.

Ny og gammel leder: Sigr

Nesten 500 i entrepre Og de siste to årene er 73 ansatte i bransjen. estvågøy næringsforum har undersøkt omfangV et av entreprenører i Vestvågøy kommune ved å ringe om lag 40 firma. Ellers er informasjonen hentet fra www.proff.no. Tallene gjelder per utgangen av 2013. Det er 75 firma som driver i byggeentreprenørbransjen i Vestvågøy. Av de 15 største firmaene driver halvparten virk-

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

os Brekken

Visste du at ... ■■...sjømatnæringen er en av de største næringene i landsdelen, og i 2012 var omsetningen på 38,7 milliarder kroner. Fordeles omsetningen på undersegment utgjør fiskeindustrien 39 prosent, oppdrett 25 prosent, fiske 19 prosent (hvorav 3 prosent er i enkeltmannsforetak og 16 prosent i aksjeselskaper) og leverandørindustrien 17 prosent ■■ .... ved utgangen av september 2013 hadde norsk sjømatnæring eksportert laks for 27,3 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 29 prosent fra foregående år. Eksportverdien av torsk, både fersk, frossen og saltet øker sammenlignet med i 2012, men økningen skyldes i all hovedsak kraftig økning i volum Kilde: Sparebank 1 NordNorges konjunkturbarometer fra høsten 2013

■■ ... helse- og sosialtjenester er næringen med størst mangel på arbeidskraft, og det gjelder spesielt for virksomheter i Nord-Norge. Det mangler også mange innen ingeniør- og IKT-fag ■■ 25 prosent av virksomhetene venter å ha en høyere bemanning om ett år. 11 prosent venter å ha lavere bemanning. Dette gir en estimert sysselsettingsvekst i 2013 på 0,9 prosent, som er lavere enn sysselsettingsveksten de to foregående årene

rid Arctander er ny daglig leder hos Alf Brekken og Sønner AS. Her sammen med Runar Brekken.

Foto: Øystein Ingebrigtsen

■■ ... bedriftene innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, samt i bergverksdrift og utvinning har høyest andel som forventer sysselsettingsvekst. Også innen den oljerelaterte industrien er forventningene høye, mens annen industri har lave forventninger Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2013

enørbransjen somhet i hele Lofoten. Disse firma har følgende: Ansatte Ansatt siste 2 år Omsetning i millioner 2013 242 15 397,5 Av de 60 enkeltmannsforetakene er det anslått én ansatt per firma, og en årlig omsetning på 0,7 millioner kroner per foretak. Det er 35 firmaer som driver i maskinentreprenørbransjen i Vestvågøy. Av de 15 største driver to firma virksomhet i hele Nordland og sju i hele Lofoten.

Disse firma har følgende: Ansatte Ansattsiste 2 år Omsetning i millioner 2013 231 58 349 Av de 20 enkeltmannsforetakene er det anslått én ansatt pr firma, og en årlig omsetning på 0,7 millioner kroner. Totalt er det i Vestvågøy: ■■ 473 ansatte i entreprenørbransjen ■■ De to siste årene er det ansatt 73 nye i bransjen ■■ Totalt er omsetningen i entreprenørbransjen 746,5 millioner kroner

■■ NAV hadde inne 34 ledige stillinger i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes kommune per 6. januar 2014. De aller fleste stillingene var innom helse og pleie (11), leger, psykologer og terapeuter (6) og ledelse, administrasjon og rådgivning (5) Kilde: NAV

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Full av spørsmål: Rådgiver Wenche Bolle på Vest-Lofoten videregående skole svarer på mange spørsmål fra niendeklassingene på Bøstad skole. Foto: Karin P. Skarby

Hva lurer dere på? Niende klasse på Bøstad skole hadde masse spørsmål til rådgiver Wenche Bolle fra Vest-Lofoten videregående skole om valgene de må ta etter ungdomsskolen. AV K A R I N P. S K A R B Y - Hva lurer dere på? Rådgiver Wenche Bolle fra Vest-Lofoten videregående skole er kommet inn i klasserommet til niende klasse på Bøstad skole, og hun er klar for spørsmål om valgfag, retninger, muligheter og alternativer. Niendeklassingene fyrer løs. - Kan du besvare spørsmål om mat og restaurantfag? - Hvis jeg må skifte skole etter første året, hvor kan jeg dra? Rådgiveren svarer at man stort sett kan søke seg til alle skoler i landet. - Hva er snitt på idrettsfag?, lurer en annen på. - Det kommer an på hvor

mange som søker. Er det 28 som søker, kommer alle inn, men for eksempel i fjor var det 56 søkere til elektro, og bare 28 plasser. Den laveste poengsummen for å komme inn lå da på 3,7. Det er bare å stå på, man kan aldri ta noe for gitt. Før var det lett å komme inn på byggfag, men der er det vanskelig å komme inn nå, sier Bolle. Hun lurer på hvilke planer elevene har. -Jeg skal gå TIPP og flytte til Svolvær. Ganske mange fra Bøstad har gått der, og de sier det er bra. - Jeg tenkte dra til Kleiva. Jeg har en gård jeg skal overta, forteller en annen elev. På Kleiva ved Sortland ligger Lofotens nærmeste landbruksskole. - Jeg har tenkt å ta pau-

seår, sier en annen. - Hvis du tar pauseår, blir du kontaktet av oppfølgingstjenesten. Da vil du kunne få et tilbud, for eksempel å ta opp fag eller kombinere å ta opp fag med å jobbe litt, sier Bolle. - Jeg skal ta studiespesialisering, ta ett år på folkehøyskole og siden søke inn på medisinerstudiet, sier en annen elev. Så fulgte spørsmål om blant annet jobb i utlandet, fysioterapeututdanning, generell studiekompetanse, russisk og andre språk, hybel og eksamen fra 24 elever med minst 24 planer og som skal gjøre 24 valg. - Vi merker at elevene er forberedt. Det er en stor forskjell fra tidligere da det ikke var et fag som hette utdanningsvalg, sier Wenche Bolle.

FAKTA ■■ Faget utdanningsvalg skal knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen ■■ Eleven skal få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner ■■ Det kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke ■■ Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap ■■ I 8. klasse har elevene en halv time i faget, i 9. klasse to og en halv time og i 10. klasse én time ■■ På utdanningsvalgtimene er elevene blant annet ute og hospiterer og har arbeidsuker. Ungdomsskoleelevene skal blant annet prøve ut minst to utdanningsprogram i den videregående opplæringen

Fakta Vest-Lofoten videregående skole ■■ Skolen tilbyr kurs innen seks ulike programområder på yrkesfag. Disse er: ● Bygg- og anleggsteknikk, VG1 og VG2 ● Elektrofag, VG1 og VG2 ● Helse- og oppvekstfag, VG1 og VG2 ● Maritime fag (Teknikk og industriell produksjon), VG2 ● Naturbruk, VG1 og VG2 ● Restaurant- og matfag, VG1 og VG2 ● I tillegg tilbyr skolen to ulike programområder på studieforberedende. Disse er: ● Idrettsfag, VG1, VG2 og VG3 ● Studiespesialiserende, VG1, VG2 og VG3

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

Brenner for butikkbransjen Freddy Henningsen fullførte aldri videregående skole, men det var fordi han fulgte drømmen om å jobbe i butikk. Og siden den gang har han klatret seg opp, og gjort suksess innen bransjen. AV K AT H A R I N A MILA HESBY I dag jobber Freddy som daglig leder ved Coop Extra, men snart bytter han jobb. Nå er det neste store steget i karrieren hans å lede Ballstad Jernvare inn i XL-Bygg. For å forstå framgangen til ildsjelen og hva som har drevet han opp gjennom, må vi gå tilbake til tiden da han gikk på ungdomsskolen. -Bestefaren min drev med butikk, og der startet jeg å jobbe med helt enkle oppgaver allerede som åtteåring. Jeg husker godt jeg sveivet med prismaskinen, stod på bruskasser for å rekke opp i høyden og ble ansvarlig for å støvsuge butikken. Og det noen ganger i mørket, fordi det skulle spares på strømmen, sier Henningsen.

Arbeidsjernet Freddy har alltid likt å tilegne seg ny kunnskap. -Jeg har bestandig hatt lyst til å lære og utvikle meg selv. Jeg er veldig nysgjerrig, og da jeg var ung spurte jeg ofte bestefar om saker og ting jeg lurte på. Han fullførte barne- og ungdomsskolen og gikk grunnkurs og førsteåret på videregående skole, men i stedet for å ta siste året valgte han heller å jobbe som bilmekaniker. Før han fikk han ferten av butikkbransjen. -Jeg begynte som selger i en Telenor-butikk og solgte mobiltelefoner der. Jeg har bestandig vært mer praktisk enn teoretisk anlagt. Han fikk først tilbud om å være der et halvt års tid, og så var det snakk om at butikken skulle legges ned. Da spurte Henningsen likeså greit om han kunne kjøpe den opp, og det i en alder av 24 år. -Jeg jobbet ett og et halvt år alene i butikken som eneste ansatt. Da var det ikke snakk om å være syk, og jeg jobbet både dag og kveld hvor jeg leverte utstyr på kveldene, sier han. Det var en spennende tid å jobbe med mobilmarkedet, og den populære én-kroners mobilen var noe flere nordmenn gikk til innkjøp av. -Det var da at salget av

mobilen sprengte til værs, og jeg jobbet seks dager i uken for at butikken hele tiden skulle være bemannet. Hverdagen skulle bli lettere for Henningsen, og nytt lokale til Telebutikken ble kjøpt opp på Leknes. -Vi hadde agentur for å være telehus, og med ti ansatte jobbet jeg der i tolv år, sier Henningsen før han forteller om en veldig spennende periode av livet sitt.

Ulike dager -I seks nye år jobbet jeg som daglig leder for Coop Extra, sier han. Dette var en ny butikk som overtok for Coop Prix, og når Henningsen ble daglig leder fikk han ansvaret for inntil 30 ansatte i en butikk som i dag omsetter for over hundre millioner kroner. -I jobben min står jeg som ansvarlig for driften av butikken. At alle medlemmene må levere innen ulike tidsfrister, jobbe med resultatoppfølging, passe på at varene blir behandlet riktig med tanke på temperaturer og renhold, den daglige driften og passe på at alle de ansatte har det bra, sier han. -Det er nye utfordringer hver dag, og ingen dager er like. Det kan være hverdager hvor man møter på alt ifra sykdom i personellet, vakter som må omorganiseres eller utstyr som svikter. Det er hektisk og det går i ett. Man må ikke være altfor glad i å ha struktur rundt seg hele tiden, og at hver dag skal være planlagt. For det er den aldri. Ved siden av å jobbe i butikk, har Freddy både tatt ulike kurs, deltatt på pilotprosjekter hvor nye systemer testes ut og sittet i ulike styrer. Han har aldri blitt ferdig utlært. -Jeg har tatt mange ulike kurs slik som regnskaps- og personalbehandlingskurs. I tillegg til å gå salgsskolen, har jeg også sittet i styret i Telenor og i Coop. Jeg har alltid stått foran en forsamling eller vært på første rad, og derfor tilegnet meg stor kunnskap. Han har lært hvordan de over seg tenker, og tatt beslutninger som gjelder seg selv og sine ansatte. I butikkjobben sin har Freddy daglige, faste opp-

Henningsens ka rrieretips: ■■ -Vær ny sgjerrig.

gaver som må gjennomføres. -Jeg jobber med kunder, har daglig kontakt med folk og passer på at det er et godt miljø. Vi blir som en familie her på jobben, sier han og forteller at de sammen jobber mot gode resultater. -Flere av de unge jeg har ansatt har valgt å bli i flere år etterpå og blitt værende i butikkbransjen. Og ingenting er gøyere enn å se at de gjør en virkelig god innsats, og at jeg kan gi dem en god referanse som de kan ta med seg videre inn i arbeidslivet.

Og ifølge butikksjefen selv så har en læresetning satt seg litt ekstra i minnet. -Ansett folk som er bedre enn deg selv, for man kan ikke være best på alt og man er nødt til å involvere andre. På denne måten lykkes man, sier han og mener at hvis man vil inn i butikkbransjen er det aldri for tidlig å begynne.

■■ -Finn inform asjon om butikkb ransjen på nett, gå til rådgivning på skolen, snakk med medelever som jobber i fors kjellige butikker, eller snakk med andre som er i br ansjen. ■■ -Tilegn deg ku nnskap, og vær på jakt etter utfordringer. ■■ -Jobb ved sid en av skolen for å komme tidlig inn i bransjen. Enten som en ekstrajobb eller sommerjobb. ■■ -En god refera nse følger deg i ti år, en dårlig referanse kan følge de g resten av livet. Derfor er det vik tig å gjøre en god innsats når man jobber. Og gjør de beste ut av arbeid t soppholdet ditt. Husk alltid å være hyggelig og blid, for den du snakke r med kan fort bl din neste kunde i eller sjef. ■■ -For å få m er kunnskap ka n man gå intern salgsskoler, eller e gjennomføre ulike kurs slik som salg- og service kurs, regnskapsk urs, personalbe handlingskurs m ed mer.

Yrke utdanning

R E D A G

31.

A N U A R

2014

% !# # % % #! % # !# % ! $# % &!# # ! % ! !# $ # % # % ! # ! ! % % ! % % # % $# ! # !$ # # % # &!# # %

! # % !#% & # # !# ! $#% ! $ # # $ ! ! $#% !! $ # ! & ! ! !! # ! % $ ! % # ! # % !#% & $ % # $! # ! $# !! % ! # ! ## # # # $# !% # # # !#$ &! ! #

! # ! !# !# $ # % # ! # !#% & $ ! # & # ! ## % # $# # # # % ! #! ## # !# ! % # $# & # # # #& # # ! !# # % ! # ! $# ! % ! # $ % ## !#% & # !# % % # ! #

! & !# !#% &

% % % %% # % % % ! ! $ """ ! ! $

R E D A G

31.

A N U A R

2014

Yrke utdanning

1 ULQJV RJ XWGDQQLQJVNRQIHUDQVH

RQVGDJ IHEUXDU NO Sn UnGKXVHW /HNQHV ,QGHNV 1RUGODQG Y (UOHQG %XOOYnJ .RPSHWHQW DUEHLGVNUDIW HU HQ NULWLVN IDNWRU Y ,YDU .ULVWLDQVHQ $UEHLGVPXOLJKHWHU IRU K¡\VNROHXWGDQQHW XQJGRP $UEHLGVPXOLJKHWHU L YDUHKDQGHOHQ 8QJGRP EHJUXQQHU VLQH XWGDQQLQJVYDOJ 3nPHOGLQJ SRVW#YY QI QR HOOHU WOI 5LFKDUG 6DQGQHV

# $ $$$ # $$$ ! $$$

# "

" #

(UOHQG %XOOYnJ IUD 8L1

,YDU .ULVWLDQVHQ IUD 1+2 1RUGODQG

Yrke utdanning

10 3

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Mestrer maskinene Maskinfører Finn-Tore Jensen fra Eggum er en av mange som sørger for at det finnes gang- og sykkelveier, grøfter, veier og mye mer.

Skolebenken: Thore Magnussen og Sønn AS eies av Marius N. Lindgaard og Ørjan Magnussen. Begge to har satt seg på skolebenken for å holde seg oppdatert. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN 25 år gamle Finn-Tore er på jobb i Henningsvær en iskald januardag. Sammen med gode kolleger jobber han blant annet med vannledningen gjennom fiskeværet.

Trives - Jeg begynte i 2006 som lærling, sier han om tida hos Thore Magnussen og Sønn AS. Etter VK2 anleggsmaskinfører på Fauske startet han på lærlingetida. To år senere ble det fagprøve og fagbrev. - Så fikk jeg fast jobb videre, sier han. Så veldig bevisst var ikke valget av yrke da han skulle bestemme seg. Å kjøre maskiner fristet, og dermed bar det i vei. - Man var så ung da, det virket spennende der og da, sier Jensen som trives godt i førerhuset på den grålakkerte gravemaskinen. Han synes det ser lyst ut med mye arbeid å gyve løs på. Det er også ikke bare i Lofoten oppdragene løses. - Jeg jobber i hele Nordland, vi var helt nede i Mosjøen i sommer. Synes man det virker spennende å håndtere gravemaskiner og andre anleggsmaskiner er det lite å lure på. - Man bør ha interessen for det. De fleste får arbeid, sier Jensen. Å jobbe ute i gater, grøfter og langs veier har også sine fordeler. - Man treffer mye forskjellige folk, sier han.

På skolebenken Det er flere enn Finn-Tore Jensen som har lært faget i Nord-Borge. -Vi begynte tidlig med lærlinger, vi har holdt på i ti år, sier daglig leder og en av eierne, Ørjan Magnussen. Han forteller at det er to av lærlingene de har hatt innom i bedriften som ikke i dag jobber hos entreprenørselskapet med base på Limstrand i NordBorge. - Vi har hatt to inne hvert år. Selv har både han og den andre medeieren, Marius Lindgaard, satt seg på skolebenken for å holde seg oppdatert. - Jeg går noe som heter prosjektlederstudie på Hamar. Marius tar teknisk fagskole, sier Ørjan. Selv om han kan synes deler av skoleverket er gammeldags sett opp mot hverdagen og nye systemer ute i bedriftene, ser han verdien i å oppdatere seg, diskutere i plenum og lære mer om ledelse. Han leder da også en en høyst sammensatt stab. - I dag har vi 50 ansatte, sier Magnussen som selv tok fagbrev i 1991. Det er i likhet med andre entreprenørbedrifter ikke bare maskinførere. Både siviløkonomer, ingeniører, mekanikere, rørlegger og sjåfører er på lista over ansatte.

Teknisk oppdatert - Hva vil det være behov for i fremtiden slik du ser det? - Dyktige håndverkere vil det alltid være behov for. Og man vel si at vi er

Fra lærling til fast ansatt: Finn-Tore Jensen fra Eggum trives med å kjøre gravemaskin for Thore Magnussen og Sønn AS. håndverkere, sier han. Til lærlinger og andre som vil satse i næringen har han gitt råd om å holde seg oppdatert teknisk. -Legg vekt på HMS, kvalitetssikring, dokumentasjon og GPS. Det har skjedd en vanvittig utvikling. Det kan være en utfordring for skoleverket tror han. -Vi har en utbyttetakt

Begge foto: Øystein Ingebrigtsen

her hos oss på fem år, mens der har man kanskje maskiner som er ti-femten år gamle. Det skjer mye på den tiden. Er det en ting som er dyrere enn å ha nytt materiell, er det å ha gammelt utstyr, mener Ørjan Magnussen. Men utstyret gjør ikke jobben alene, gode medarbeidere må til. - Effektive og selvstendige folk er nøkkelen til

suksess, sier Magnussen.

Fire selskap Virksomheten til Magnussen og Sønn er organisert i fire selskaper. Det nyeste skuddet på stammen er TMS Bygg som står for oppsett av ferdighus. Det er også sentralt når hovedkontoret på Limstrand nå planlegges utbygd for å gi bedre kontorplass.

- Det skjer mye spennende i Lofoten, i hele regionen vil jeg påstå. Man må tørre å satse og se nye veier. Vi er ikke en ren maskinentreprenør, men en totalentreprenør og kan gjøre det meste. Magnussen regner med at selskapet omsetter for 100 millioner kroner i 2013, likt som i 2012.

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

11 1.Hva ønsker du å jobbe med i fremtiden? 2.Hvorfor? 3.Kan du tenke deg til å bo i Lofoten i fremtiden?

Mathilde Skog (16) Leknes 1: Jeg kan tenkte meg til å jobbe som fengselsbetjent. 2: Fordi det høres interessant og spennende ut! 3: Tror ikke det siden det ikke passer til jobben jeg ønsker, men jeg får se.

y fstillingen for Vestvågø rmisjon fra biblioteksje pe i er rltu som ku d, dt an go et Jul rar til vet: Therese Krogh synes at innbyggerne bid Skryter av kulturli l av kulturnæringen, og de Katharina Mila Hesby en o: re Fot væ å de en nn bibliotek synes det er spe liv for lokalsamfunnet.

Kulturrepresentanten

Sofie Berg (18) Berg 1: Vet ikke helt, men tror jeg vil bli vernepleier eller sykepleier. 2: Det virker som en interessant og givende jobb. 3: Ja, det tror jeg.

Hun er én av til sammen 601 personer i Vestvågøy som jobber med kunst og kultur i ulike former. Biblioteksjefen, Therese Krogh Juland, som nå er i permisjon er en del av den store kulturnæringen.

herese er fra Nøtterøy og flyttet til Lofoten for å få jobben som biblioteksjef for Vestvågøy bibliotek. -Det er helt tilfeldig at jeg jobber her. Muligheten åpnet seg, og så søkte jeg. Jeg visste ikke om jeg kom til å få den eller ei, sier Juland.

For enhver smak Av kulturelle severdigheter, er det nok å få med seg i kommunen mener Juland. -Det er ganske mye som skjer her til at det er et så lite sted. Det er mange gode kulturelle alternativer som alt ifra arrangementer på Himmel og Havn, med filmklubben, og med FOTklubben som arrangerer gode konserter. Det er noe for enhver smak som blant annet

Countryfestivalen, sier Juland. Sensommeren 2011 var det registrert 22 enheter som driver med kunstnerisk virksomhet i Vestvågøy kommune, det vil si kunstnere, artister og de som jobber på teatrene og kommunal kulturskole. Disse virksomhetene hadde 142 ansatte fordelt på 35 årsverk. Det var samtidig registrert 18 kulturnæringer med 123 ansatte fordelt på 57 årsverker i kommunen. Det er arkitekter, fotografer, museumsansatte, mediefolk, grønn omsorg og bibliotekansatte.

-Mye som er kultur Å være en del av kulturnæringen, mener Juland er givende. -Jeg synes det er viktig å være representant innen kulturnæringen. Det er jobben min og den enga-

sjerer meg, sier Juland. Men når det kommer til politikk og kultur, går de ikke alltid hånd i hånd. -Jeg føler det er litt mangel på forståelse til det at man trenger kultur, sånn politisk sett. Som for eksempel saken om Meieriet og tiden det tok for å få gjennomslag for den. Man glemmer litt at det er mye som er kultur, slik som biblioteket som er viktig å ha for et velfungerende samfunn. Biblioteket er en arena som blir brukt av mange i lokalsamfunnet, og hadde fortjent litt mer oppmerksomhet. Vi gjør en viktig jobb vi også, sier Juland I den kulturelle sekken bærer Juland med seg relevant utdanning, og erfaring. -Jeg har en bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Etter dette jobbet jeg i ett år i Oslo på

bibliotek der. I det sosiale har jeg vært med i filmklubben litt, sier Juland. Det er 40 kulturbaserte næringer i Vestvågøy kommune. Det inkluderer småskala matproduksjon basert på vår kulturarv, spisesteder og tradisjonelle fiskeprodusenter. De har til sammen 336 ansatte fordelt på 224 årsverker. Å bo på et litt mindre sted som dette, betyr at man må delta for å få til noe. -Hvis man vil at noe skal skje på den kulturelle siden, må man bidra for det. Jeg opplever at det er mange områder hvor folk engasjerer seg her, og det på frivillig basis. Det er veldig fint å se, sier Juland.

Katharina Mila Hesby

Torstein Leine Pedersen (18) Ballstad 1: Jeg vurderer arkitekt eller ingeniør innenfor Bygg og anleggsteknikk eller Energi og Miljø. 2:Virker interessant og utfordrende. 3: Jeg kan godt vurdere Lofoten etter jeg har bodd i en storby i noen år!

Simen Hagen Rist (18) Leknes 1: Jeg har lyst å bli Bygg og anleggsIngeniør. 2: Fordi det interesserer meg. 3: Får se om jeg får jobbmuligheter her, om det klaffer kan det godt hende!

Yrke utdanning

12 3

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Fingernem og oppfinnsom

Daglig leder for Latech, Øystein Larsen driver med hobbyen sin hver dag. Og med ti års hardt arbeid innen produktutvikling av fiskeutstyr, har han og sine åtte ansatte skapt en millionbedrift.

atech AS på Moskenes ble etablert i mai 2003 for å lage utstyr til et firma i Måløy. Etter den tid fortsatte bedriften å lage utstyr i rustfritt stål til fiskeindustrien og for fiskeflåter. Latech har opparbeidet seg et sortiment på alt innen fiskeri på land og til sjøs, samt utbygging og omgjøring av eksisterende utstyr. -Jeg har utdannelse som kokk fra Fiskerifagskolen på Gravdal. I ettertid ser jeg at yrket jeg har nå og kokkeyrket har flere likheter når alt kommer til stykket. For når man skal lage saus til maten så bruker man mel og når vi lager fiskeutstyr, bruker vi sveising, og alt må komponeres sammen, sier Larsen som forteller at hver minste detalj har noe å si for helheten.

- Prester når det trengs Ifølge Larsen tar det mange år før en ansatt egentlig forstår hva arbeidet går ut på, og hvordan det hele fungerer. -Hele jobben i seg selv er ulogisk, men når man først får utstyret opp så er det allikevel logisk. Utstyret kan for eksempel avhenge av om du bruker riktig type plast til maskinen. I løpet av årene forteller han at firmaet ikke har lagd et eneste likt fiskeutstyr. -I jobben jobber vi med flere ulike typer båter, og derfor er man nødt til å være kreativ, sier Larsen. Hva går arbeidsdagen din ut på? -Det hele starter med at vi får forespørsler om fiskeutstyr, så bruker jeg et tegneprogram og lager 3D-tegninger som sendes

-Hvis man er skolelei, er det ingenting i veien for å arbeide som for eksempel mekaniker eller andre praktiske yrker. Det viktigste er at man finner ut hva man vil mest, og prestere når det trengs. På denne måten viser man at en virkelig har lyst, sier han og legger til at han selv arbeider med noe som tidligere har vært hobbyen hans. Nemlig å sette sammen ulike deler slik at det blir til noe som kan fungere. -Da jeg gikk i syvende klasse lagde jeg gokarts helt fra bunnen av. Jeg likte å sette sammen de ulike delene, frem til ferdig resultat.

- Verdt strevet I løpet av de fire første årene jobbet Larsen 18.000 timer, og det har i ettertid vært verdt strevet. Første året hadde Latech en

omsetning på 250. 000 kroner, og i fjor steg omsetningen til hele 16 millioner kroner. -Hvis man skal jobbe med det samme som meg, bør man ha personlige egenskaper som å like og selge, tegne, drive med produktutvikling, like å skape god arbeidsstemning, jobbe med varer, prate med ansatte og holde styr på lønninger og annet administrativt. -Ingenting kommer gratis her i livet og for oss i bedriften har det heldigvis bare gått oppover, men for å overleve i arbeidslivet trenger man både opp- og nedturer. Det hadde vært interessant med en ungdom i blant oss som har sans for alt ifra å grovtegne, designe til å sveise, sier Larsen.

Katharina Mila Hesby

Gründersatsing i Flakstad

Tallenes tale: I 2010 hadde 585 personer som bor i Vestvågøy jobb andre steder enn i Lofoten. Hvis de flytter er det er fraflytting på mellom 15002000 mennesker fra kommunen som i 2013 hadde

til kundene, for å se om de stemmer overens med det de ønsker. Deretter sender de det tilbake til oss for å godkjenne, og så finner vi ut prisen det vil koste. Deretter går vi ut i produksjonsprosessen, blir ferdig og leverer. Vi driver hele tiden med produktutvikling, sier han. Larsen finner styrke i staben sin, og ser at de virkelig vil arbeide sammen for gode resultater. -Når det kommer til å ansette andre så er det ikke så viktig for meg hva vedkommende kan fra før av, men at personen viser engasjement. Kommer man ikke ti minutter før man skal være på jobb, så er det ikke verdt tiden min. Det er det man er villig til å lære som teller. Han mener at hvis man skal satse på arbeidslivet så bør man komme seg fortest mulig ut i det.

10.870 innbyggere. Av disse jobber tett på 200 personer i maritim sektor, og det inkluderer ikke oljeriggarbeidere eller fiskere.

Et nytt gründerfond i Flakstad kommune skal gi starthjelp til unge i alderen 18-35 år med forretningsideer. - Dette er en ordning hvor det ønskes at ungdom

skal starte en prosess for å etablere sin egen arbeidsplass, sier nærings- og utviklingssjef Kurt Atle Hansen (bildet)i Flakstad kommune.

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

- Ingenting slår følelsen av å legge fra kai Helt siden hun var lita jente har Elise Kristine Kuntze visst at det er havet og livet som fisker som kaller. lise Kristine Kuntze fra Reine har alltid trivdes på sjøen, helt fra hun som liten ble med ut i farens fiskebåt. - Jeg husker knapt første gangen jeg var på havet, men jeg var bitte liten. Pappa har alltid vært fisker, og da jeg var 11 var jeg med og dro sildegarn. Så lenge det var godt vær og jeg hadde fri fra skolen, så var jeg med ut. I tillegg hadde vi en plastbåt som jeg dro ut med og fiska med jukse, sier hun.

ten planlegger hun å ta studiespesialiserende påbygging, for så å søke seg inn i militæret året etter. - Der har jeg tenkt å forhåpentligvis fått tatt både fartstiden min og lærlingetiden, før jeg kommer meg på fiskebåt. Jeg har mest lyst til å jobbe på snurrevad- eller ringnotbåt der jeg kan jobbe en måned på og en måned av, så kan jeg bruke frimåneden til å dra på sjøen med pappa. Det eller egen båt. Jeg er kanskje litt arbeidsnarkoman, smiler hun.

Naturlig valg

Teori og teknologi

Kuntze går i andre klasse fiske og fangst på Vest-Lofoten videregående skole på Gravdal. - Det var et naturlig valg for meg. Jeg har alltid likt å holde på med fysisk arbeid, og siden jeg er veldig glad i å være på havet og elsker å holde på med fisk, sløying og sånt, så var det bare å søke, sier hun.Til høs-

I løpet av de to årene på havlinja på videregående skole har elevene tatt flere ulike kurs og sertifikater. Andre klasse gir grunnlag for fagbrev som fisker, og med to års fartstid kan man få sertifikat som dekksoffiser, klasse fem, som gir tillatelse til å føre båter opp til 500 tonn.

- Det er mye å lære, mye teknologi og teori, ikke bare å kunne å sløye en fisk, men å kunne håndtere ulike instrumenter. Vi tok nylig radiooperatørsertifikat, der man lærer å bruke VHF og ulike nødprosedyrer, nødmeldinger, nødoppkall og så videre, sier hun. - For å trives med denne utdanningen og i dette yrket tror jeg man må være fysisk aktiv, og man må kanskje være litt sterk. Det er dette jeg liker å holde på med. Bløgging, sløying, ut og inn med garn. Det er mye som

som skjer hele tiden, sier Kuntze.

- Prøv det Elise er eneste jente på havbrukslinja, og selv om noen få har påpekt at de mener hun har tatt et litt spesielt valg, synes de fleste av venninnene hennes at hun har bein i nesa. Hennes råd til de som synes en jobb til havs høres spennende ut er rett og slett å prøve det. - Selv om du kanskje tror det ikke er noe for deg, så prøv det! Når jeg er på sjøen, om det er dårlig vær, så blir jeg alltid dårlig og spyr den første dagen. Men etter det er alt bra. Og det er ingenting som kan slå den deilig følelsen man får, når man legger fra kai og går ut mot havet, sier hun.

Audun Rønningen

Stipend: Elise Kristine Kuntze fikk i 2013 tildelt stipend fra Lofotprodukt AS med 10.000 kroner for hvert år hun fullfører videregående utdanning relatert til fiskeri- og sjømatnæring. Foto: Audun Rønningen

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Blir tømrere: Fra venstre byggog anleggselevene Faheem Rahimi og Ruben Torheim tror på fremtiden i byggog anleggsbransjen, her sammen med avdelingsleder Sten Kolloen.

Foto: Karin P. Skarby

- Stor manko på murere Elever som fullfører et fag innenfor byggog anleggsteknikk går en lys jobbfremtid i møte. AV K A R I N P. S K A R B Y - Jeg ser ganske lyst på fremtiden, sier Ruben Torheim. - Fremtiden ser bra ut, jeg trives med faget og liker å bygge og jobbe med håndverk, sier Faheem Rahimi. Begge går andre året på byggog anleggsteknikk på VestLofoten videregående skole. Denne skoledagen står de ute og retter på en vegg klassen har bygd tidligere. De to ungdommene planlegger å bli tømrere. - Dette er en ganske bra utdannelse, det er noe jeg trives å jobbe med, sier Rudi Torheim. Faheem Rahimi har valgt

byggfag på tross av at han ikke tidligere har erfaring med å snekre. - Det er en jobb med mye variasjon og man får være i bevegelse. Det er derfor jeg har valgt dette, sier han.

Stor etterspørsel Har man lyst på forholdsvis sikker jobb etter endt videregående skole, er murerfaget en innertier. - Det er stor manko på murere, men vi har ikke hatt noen som har valgt murerfaget de siste fire årene. Det er forresten stor etterspørsel etter alle fag vi har her hos oss, sier avdelingsleder Sten Kolloen. Første året på bygg og anlegg tar alle de 30 elevene som er

kommet inn de samme fagene. Andre året kan de velge mellom å spesialisere seg på betong, tømrer, mur eller stilas på VestLofoten videregående skole, eller velge noe annet av de 23 retningene de har etter det første året i bygg og anlegg. Cirka to tredjedeler velger å bli også det andre på skolen på Leknes, og lære mer i tømrerfaget. De to første årene etterfølges av to år som lærling før de får fagbrev som tømrer. Det er starten på en livslang læring. - Du blir aldri ferdig opplært, men utdannelsen her er et godt grunnlag for å videreutvikle deg, sier Kolloen.

Etterspørsel Det er altså etterspørsel etter tømrere, murere og betong- og stillasbyggere i Lofoten. Lokale byggog anleggsbedrifter må i dag leie inn utenlandsk arbeidskraft for å klare sine kontrakter. - De sier selv at de egentlig ønsker folk som bor lokalt personer som skatter her og blir i regionen, sier Kolloen. Han møter mange tidligere elever på ulike bransjetreff og ute i bedriftene. - Jeg ser for eksempel tidligere elever som maskinførere hos Brekken eller Magnussen eller som rørleggere hos Botolfsen. Andre som tok overflateteknikk jobber i dag offshore, men de

begynte Kolloen.

her

hos

oss,

sier

Mye praksis I år har bygg og anlegg 30 elever i VG 1 og 15 elever i VG 2. Klarer de til neste år å få 18 eller flere elever som ønsker å ta andre året på Leknes, er grunnlaget for to klasser i boks. I tillegg til de 45 elevene, har fagskolen tatt inn to lærlinger. - Vi har lagd oss et eget prosjekt og ansatt en fagarbeider midlertidig som har ansvar å følge opp de to lærlingene, sier Kolloen, og han håper på et godt samarbeid med bedrifter og andre samarbeidspartnere for å få relevante byggeoppdrag til de to lærlingene.

R E D A G

31. J

2014

A N U A R

Trives i hjemmetjenesten

Yrke utdanning

Rebekka Karlsen er inne i sitt første år som lærling. Hun angrer ikke på sitt valg. AV K A R I N P. SKARBY - Jeg var som alle andre usikker på hva jeg skulle gjøre etter grunnskolen. Jeg prøvde meg på helse- og sosial i ett år. Da jeg var ute i praksis fikk jeg lyst å fortsette. Jeg liker å jobbe med mennesker og hjelpe dem i hverdagen, de blir så takknemlige, sier 95modellen fra Finstad ved Storfjord. Hun er i gang med utdannelsen som leder til fagbrev i helsefaget, og har siden september i fjor vært lærling i hjemmetjenesten i Leknes Vest. Første året i videregående skole gikk hun helse og sosial, som i dag har endret navnet til sosial og oppvekstfag. Neste år vil hun ta sin lærlingtid på en institusjon. Når hun er ferdig med lærlingtiden kan hun kalle seg helsefagarbeider, og jobbe for eksempel med funksjonshemmede, på institusjon

eller i hjemmetjenesten. Eller gå videre i utdannelsesløpet. Men først skal hun fortsette i hjemmetjenesten til juni, og være lærling i en institusjon fra august og ett år fremover. Som helsefaglærling jobber hun heltid og får betalt 50 prosent av en heltidsstilling. Det fungerer fordi hun fortsatt bor hjemme. Hun kan ta ekstravakter, men i lærlingtiden jobber hun cirka hver tredje helg allerede i turnusen, og det syns hun er nok helgejobbing.

Takknemlig jobb Rebekka Karlsen får mye igjen for å jobbe i hjemmetjenesten, syns hun. - Det er en glede bare det å vite at hvis jeg ikke hadde vært hos brukeren, hadde hun eller han ikke klart seg. Vi får hele tiden gode tilbakemeldinger, sier Rebekka. Det er mye glede, men det er også kre-

vende. Både fysisk og psykisk. - Vi springer fra bruker til bruker. Hos noen skal vi bare se til at de tar sin medisin, hos andre er det mer krevende. Vi skal hjelpe dem å ta på klær, lage dem mat, frakte dem i heis. Det er en del bøying og løfting og det kan slite på kroppen. Det handler om å jobbe ergonomisk, å jobbe rett, sier lærlingen. Brukere som sliter med depresjoner kombinert med stress kan være en krevende øvelse. Flere av brukerne sliter i hverdagen. - De kan trenge noen å prate med, og det kan være tungt å høre på dette, kanskje hver dag. For min del tror jeg at jeg takler det bra. Jeg setter meg ned. Vi trenger ikke å gi svar, de trenger bare å ha noen som hører på. Vi er mye i lag med våre brukere og blir kjent med dem. De setter stor pris på jobben vi gjør, sier 18-åringen.

Fagbrev: Rebekka Karlsen er inne på andre året som helsefagarbeider, og tar lærlingtid i hjemmetjenesten på Leknes i år.

Foto: Karin P. Skarby

Rekordmange lærlingplasser

lerfaglig opplæringskontor i Lofoten har i årsskiftet ute 18 elektrolærlinger, like mange helsefagarbeidere og ytterligere cirka 60 lærlinger i 30 bedrifter i Lofoten. I 2012 økte antallet lærlinger med 35 prosent. - Normalt deler vi ut 89-90 fagbrev i året, sier daglig leder Finn Pettersen (bildet) i FFO. Han har ansvar for at alle som skal ta fagbrev i Lofoten får lærlingplass. Han jobber ut med bedrifter og institusjoner, og for eksempel er stort sett alle elektrobedrifter i Lofoten medlemmer i FFO. En annen stor lærebedrift er Vestvågøy kommune, men det er også lærlinger på VestLofoten videregående skole. På You-messa 2014 vil FFO dele ut fagbrev til de som har tatt læringetid.

Flerfaglig opplæringskontor i Lofoten SA (FFO): ■■ Selskapet ble stiftet i 1995 ■■ FFO formidler lærlingplasser og lærekandidatplasser i bedrifter ■■ De aller fleste har gått to år i videregående skole og skal ut to år i lære å ta fag- eller svennebrev ■■ Cirka 70 bedrifter i Lofoten tar mot cirka 100 lærlinger ■■ Det skrives lærlingkontrakter i cirka 30 bransjer ■■ Bedriftene tar hånd om fagopplæringen, FFO står for kontrakter, tilrettelegging og utdeling av fagbrev ■■ FFO samarbeider med Oppfølgingstjenes-ten, som veileder og gir råd til ungdom som ikke søker, begynner eller fullfører videregående skole eller har fast arbeid. De følger også opp ungdom som ikke har fått et tilbud

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

# $

! """

" # !& &&& %%%

* + +

'001# "2 1 7)-,-/ 1'*!5/ +#/ #,, /#%,0) .01(#,#01#/ ' & / :)-,-+'0)# /8"%'3#/# +#" )2,,0) . -% #/$ /',% -+ "# $*#01# !/ ,0(#/ ' ) , 0# .8 "',# ,:))#*1 ** 0 ++#,*'%,# +#" !/ ,0(#,0 *:,,0-+&#1 -% %' "#% /8" 0-+ !'"/ / 1'* !#"/# /#02*1 1#/ 7)-,-/ #01 -$-1#, 1'*!5/ /#%,0) .0 -% /8"%'3,',%01(#,#01#/ ',,#,$-/ **# ,9/',%#/ 2 ,0#11 01://#*0# ' & / !* ,1 ,,#1 * ,% #/$ /',% ',,#,$-/ $'0)#/',9/',%#,

+ $#$% &' $ $' # ( # & 1*$ + $#$% &' $ $' # ( " % 1*$

+ $#$% &' $ $' # ( $& # & 1*$ ( &'!$ $' # $ $#$% #$ ))) $ $#$% #$ ( &'!$ $' #

6 6 444 -)-,-/ ,-

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

FAKTA ■■ I 2009 var Vestvågøy den største jordbrukskommunen i Nordland fylke i antall årsverk. Det ble utført 215 årsverk i kommunen. Hvert årsverk skaper én til to arbeidsplasser i tilstøtende og andre næringer ■■ Årsverkene ble fordelt på 159 gårdsbruk ■■ Samlet næringsinntekt var 46,7 millioner kroner ■■ Kommunens samlete næringsinntekt fra jordbruket var på cirka 12 millioner kroner. I tillegg kommer inntekter fra personer i andre næringer som er avhengig av jordbruket ■■ Det dyrkes på cirka 34.000 dekar jordbruksareal i Vestvågøy kommune. Der vokser det gras til fõr og beitemark ■■ Det er cirka 26.000 dekar produktivt skogareal i kommunen. Kommunens første storhogst ble utført i 2012 ■■ Landbruket disponerer 15 prosent av kommunens landareal til produksjonsareal

Melkekyr: På Wiik-gården melkes 36 kyr. De går løs i fjøsen og tas inn i melkestallen for å melkes seks og seks i gangen. Ørjan Wiik lever av jobben som bonde. Foto: Karin P. Skarby

- Stor frihet Ørjan Wiik stortrives som bonde. AV K A R I N P. S K A R B Y - Fordelene med å være bonde er at det er veldig stor frihet, man får være med dyr og mye ute og fysisk aktiv, og det er en veldig varierende og spennende hverdag. Jeg vet aldri hva dagen bringer når jeg våkner, sier bonden Ørjan Wiik. Han skal ta over Wiik-gården på Leknes og tok i 2008 det årlige eierskiftekurset for unge bønder. Bondelaget i Nordland med samarbeidspartnere arrangerer også i år dette kurset i Bodø. I midten av februar får unge mennesker som tenker på å overta en gård, eller allerede har gjort det, en innføring. - Vi fikk en del informasjon som jeg absolutt ikke hadde tenkt på før, tanker som er viktige i forkant av en overdragelse, forteller 37åringen. Lover og regler, skatter, avgifter og arv fikk han for eksempel lære mer om. - Det sosiale på kurset var også veldig positivt. Et nettverk ble dannet med folk i samme alder og i samme situasjon. I ettertid har jeg

■■ Det ble samme år produsert 5,9 millioner kumelk fra 46 melkebruk og nesten 800.0000 liter geitmelk fra 10 geitbruk ■■ Det ble produsert 787 tonn kjøtt ■■ 899 melkekyr, 1153 melkegeiter, 226 ammekyr, 2379 øvrig storfe og 17.952 sau og lam beitet i kommunen ■■ Trenden er at antall bruk reduseres, men verdiskapningen øker i næringen

kunnet ta kontakt for å høre hvordan de har gjort det og sammenligne seg med dem.

■■ Den som tar naturbruk i videregående kan for eksempel bli bonde, agronom, reindriftsutøver, driftsoperatør idrettsanlegg, anleggsgartner, gartner, hovslager, hestefaglært, rideinstruktør, skogsoperatør og mye annet.

Bakgrunn Veien for Ørjan Wiik å bli bonde har ikke gått rett på målet. Først gikk han allmennfag på Vest-Lofoten videregående skole. - Men jeg oppdaget at jeg ikke var typen å sitte på en stol. Jeg kjenner meg fanget på et kontor, sier Wiik. Fra 1997 jobbet han som tømrer. Han stiftet familie, bodde i Sverige og hans kone ble headhuntet til en jobb i Bodø. Vel flyttet til Nordland, var det egentlig bare et tidsspørsmål før familien beveget seg over Vestfjorden. I 2009, etter 19 år borte, flyttet Ørjan Wiik hjem for å på sikt ta over gården som fortsatt driftes av generasjonen over.

■■ Naturbruk er et allsidig utdanningsprogram som passer for de som er opptatt av natur og miljø og ønsker et yrke i kontakt med naturen eller en studiekompetanse basert på praktisk naturkunnskap. Som elev på naturbruk kan du velge mellom blå eller grønn retning på VG1. Grønn retning betyr at du har mest teori og praksis knyttet til fjøs, stall og oppdrettsanlegg. Blå retning betyr at du har mest teori og praksis knyttet til oppdrettsanlegg og fiskefartøy ■■ Hvis man tar naturbruk studieforberedende med VG 3 påbygging til generell studiekompetanse kan en komme inn på universitet og høyskoler. Aktuelle yrker kan være veterinær, dyrepasser, sivilagronom for eksempel i landbruksskolen eller landbrukstjenesten, økonomi og regnskap og mye annet

Mellomstor gård Tre personer arbeider på gården med 160 storfe, cirka 40 fjøskyr, ungkalver, ungdyr og 50 sau. Klokka sju hver morgen er Ørjan Wiik i fjøsen for å sette i gang melkingen, sørge for

■■ Samlet omsetning for landbruket i Vestvågøy var i 2009 på 119 millioner kroner

at alle dyr får mat, renhold i fjøsen og forfallende arbeid og vedlikehold alt etter årstid. Andre årstider fylles arbeidsdagene med for

eksempel slått og gjødsling. - Slår jeg ihop året er jeg veldig fornøyd med livet mitt nå da natur er mer tonegivende, sier Ørjan Wiik.

■■ Næringen er allsidig. Den sysselsetter også avløsere, maskinførere, aktivitetsledere på besøksgårder, byggog anleggsarbeidere og mange andre

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

- Vi trenger kompetanse Hotelldirektøren på Leknes tror reiselivsnæringen i Lofoten trenger folk med teoretisk ballast og med mer kompetanse innenfor salg og markedsføring. AV K A R I N P. S K A R B Y - Reiselivsnæringen er enkel, samtidig er den kompleks. Den innovative delen vil bli kjempeviktig, spår direktør Arne Reiersen på Best Western Lofoten Hotell på Leknes om fremtiden for reiselivsnæringen i Lofoten. Han ser en endring i reisemønsteret og en dreining mot en mer individuell trafikk. Gruppetrafik-ken faller, og også cruisetrafikken endres. -Det er en omstillingshverdag hele tiden, og det er spennende og nødvendig at det kommer inn nye tanker og mennesker med ulik kompetanse. Reiselivet er komplekst og det er mange utdannelsesmuligheter for å gjøre en karriere innenfor reiseliv, sier Reiersen. En utdannelsesmulighet starter fra høsten av opp i Lofoten. På AustLofoten videregående skole er det opprettet en fagskole i reiseliv. - Det gjør at folk som er i næringen kan skaffe seg ny kompetanse uten å måtte dra bort. Det er utrolig bra at dette utdannelsesløp er på plass.

Stor aktør lokalt Arne Reiersen er direktør på det eneste overnattingsstedet på Leknes, og det eneste hotellet i Vestvågøy. Best Western Lofoten har 13 helårsansatte, 15-16 i sommersesongen, og er en av de største reislivsaktørene i Midt- og Vest-Lofoten. 2012 har så langt vært det beste driftsåret for Leknes-hotellet, som ble flyttet til Leknes etter at det ble brukt i OL i Lillehammer i 1994. Aktiviteten på hotellet gjenspeiler aktiviteten i Vestvågøy kommune for øvrig, og i 2012 var det stor aktivitet på Leknes. 2013 var et mer normalt driftsår.

Hotelldirektøren: Sånt sett er Arne Reiersen unik i Vestvågøy, han er den eneste hotelldirektøren. Han tror kompetanse vil være avgjørende for en god utvikling av reiselivet i Lofoten i fremtiden. Foto: Karin P. SKarby sjobb innenfor bransjen, vil kompetent arbeidskraft trekkes til Lofoten. Skiturisme og fiske, fangst og videreforedling er gode eksempler på at nisjekompetanse kan skape trafikk. Dette er en kompetanse som i dette tilfelle blir relevant for reiselivsnæringen, og Arne Reiersen tror ulik kompetanse gir ulike arenaer som kan fortelle den gode historien og gi gjester opplevelser. Dette kan utnyttes mer. . Vi må bli flinkere til å skaffe trafikk hele året.

Svakheter -Helårsarbeidsplasser er den største akilleshælen i reiselivet i Lofoten, mener Reiersen, men han tror samtidig at hvis det skapes interessante helår-

Mer kompetanse Kompetanse innenfor service vil bli avgjørende for reiselivsnæringen, og handelsnæringen for øvrig, tror Reiersen.

- Vi trenger mennesker som har en teoretisk kompetanse, men som også vil og kan by på seg selv. Han har registrert at handelsnæringen på Leknes får gode skussmål, men tror ikke næringen skal hvile på sine laurbær. - Vi må være på hugget og tilfredsstille nye kundegrupper, enten de er lokale eller kommer utenfra, sier Reiersen. - Hvordan tror du reiselivet i Lofoten ser ut om ti år? - Trenden med mer individuell trafikk vil fortsette. Får vi en storflyplass på plass får vi større fly og mer trafikk. De har et felles transporttilbud, men oppfører seg som individuelle gjester. Sånt sett har vi mye av det

allerede, som mindre rorbuanlegg og overnattingssteder og er relativt godt tilpasset et sånt marked. - Vil det være plass for flere store prosjekter innenfor reiseliv som er i gang nå i Midt- og VestLofoten, som for eksempel nytt hotell på Leknes, flere prosjekter ute på Tørnholmen i Stamsund og eksklusivt hotell i Sørvågen? - Det der vil markedet styre. Fins det et marked, fins det investorer. Det er vanskelig å spå. Per i dag er det ikke et påtrengende behov for overnatting, men forhåpentligvis vil det oppstå markeder rundt disse prosjektene og en del av det vil nok bli realisert de neste ti årene.

Fakta fagskole reiseliv ■■ Starter opp høsten 2014 på Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær ■■ Fagskoleutdanning er et yrkesrettet alternativ til høgskoleutdanning for den som har en grunnutdanning på videregående skoles nivå og som ønsker å øke sin kompetanse ■■ Det er en yrkesrettet utdanning for de med fagbrev innen service og samferdsel, naturbruk eller restaurant og matfag, eller har minst fem års arbeidserfaring ■■ Det er en ettårig utdanning med åtte studiesamlinger og praksisperioder. Utdanningen kan tas på deltid over flere semestre, og det skal være mulig å kombinere utdanningen med arbeid ■■ Fullført og bestått ettårig fagskoleutdanning gir 60 fagskolepoeng

R E D A G

31.

A N U A R

2014

Yrke utdanning

'U¡PPHU GX RP HQ VSHQQHGH DUEHLGVSODVV L HQ EUDQVMH VRP YLUNHOLJ JM¡U HQ IRUVNMHOO"

<28 I HE

3U¡Y RVV YL HU PHU HQQ GX WURU

9L V HHV Sn

9LVVWH GX DW PHWDOOHPEDOODVMHQ PDQ JMHQYLQQHU L 1RUJH KYHUW nU WLOVYDUHU YHNWHQ DY HW PLGGHOV VWRUW KXUWLJUXWHVNLS" 8WGDQQLQJ

$YIDOO HU UnYDUH HQ UHVVXUV ,QQRYDWLY EUDQVMH

0LOM¡SHUVSHNWLY (Q ³G VM´ LGHDOLVPH

$ & % " " % & ' " $ " %$ $$ & " & % $ " $ & $ '"$ % & $ & " " % $ & $ $$ $ $ $ % " "$ $ "$ $ & % " & %$& & $ " $ "$ " & % $ $ $ & " ' "$ % $ $ $ & " %%$ '$$ ""% " " $ $ %$& '$$ " & % $ "$ $ "$ $ % & " $" " & % $ $ $ % $ " " ' " $$ %$ " & & & " $ $ $

)RUVNQLQJ

7HNQLVNH O¡VQLQJHU

/RIRWHQ $YIDOOVVHOVNDS ,.6 SRVW#ODV ORIRWHQ QR ZZZ ODV ORIRWHQ QR

' $ "$% ' "&

3ROLWLVN DNXWHOO

Yrke utdanning

20 3

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Karriere i friluft Ja, det er klart det går an å skaffe seg jobb med friluftutdannelse i bunn. AV K A R I N P. S K A R B Y - Friluftsliv er et utdannelsesvalg helt fra videregående skole, forteller leder Karianne Steen i Lofoten friluftsråd. En vei er å velge utdypning friluftsliv på idrettsfag på Vest-Lofoten videregående skole. Det fins også mange andre muligheter. En rekke videregående skoler tilbyr naturbruk, og på Hamsun videregående skole på Hamarøy ble det i 2013 startet opp en egen friluftlinje med friluftslivlære, folkehelsa og friluftsliv, turledelse og veiledning på timeplanen, og der det er mulig å også ta jakt, fiske, høsting og klatring, kajakk og toppskikjøring i tillegg. Etter videregående skole fins også mange valg, blant annet folkeskoler i ulike friluftrelaterte retninger. For den som vil arbeide med faget, kan kunnskaper innhentet på de ulike utdannelsene være godt å ha i bagasjen. I jobber med et spenn fra undervisning, innenfor forvaltning eller med folkehelsa, til og jobbe som guide innenfor reiselivet. - Kunnskapene kan brukes i utrolig mange sammenhenger. I for eksempel barnehager, skoler, til voksne som trenger tilrettelagt aktivitet. Friluftsliv er en måte å komme i kontakt med mennesker og gi gode opplevelser, sier Steen. Kunnskapene kan selvfølgelig også brukes ikkekommersielt, for eksempel i turlaget. Mange frivillige over hele landet fungerer som turleder på fritiden.

Lofoten friluftsråd

Steen i den nyoppstartede stillingen som daglig leder i Lofoten friluftsråd. Hun jobber opp mot kommunale arealplanleggere, helsesøstre, folkehelsearbeider, fysioterapeuter, lærere, barnehageansatte, asylmottak, sykehjem, ja, egentlig alle institusjoner og ordninger i en kommune. - Det er et stort felt. Man må brenne for det og tenke at friluftsliv er en kvalitet som gir folk noe ekstra, sier friluftlederen som har to år med idrett og samfunnsfag fra Norges idrettshøyskole, veilederstudie i friluftsliv fra Høyskolen i Volda og lederfag innenfor kultur i sin utdannelse-sekk.

For alle Steen jobber for å få lokalbefolkningen i Lofoten til å få opp øynene for flere fritidstilbud, og at vise at det ikke er så komplisert. - Du trenger ikke å være blant de tøffeste toppturgutta for å tenke at friluftsliv er givende, sier hun. Friluftsliv er ikke bare viktig for dem som bor her, men er også en faktor som gjør at folk oppsøker Lofoten. Naturbaserte opplevelser selges innenfor reiselivet. Merking, tilrettelegging, informasjon og sikring blir viktig for at flere skal komme seg ut og oppleve naturen. - Jeg tror helt sikkert at vi vil se mer og mer at folk flytter til Lofoten på grunn av opplevelsene de kan få her. Enkelte gjør og våger mye for å bo her. Det er ikke drømmejobbet som trekker, men muligheten for å være her. Jeg ser at det kommer mye folk utenfra. De ordner seg jobb etter hvert, sier Steen.

Friluftsliv: Karianne Steen er daglig leder for forholdsvis nystartede Lofoten friluftsråd.

I fjor startet Karianne

Fiskestipend 2014

Fikk opplæringspris ■■ Lofotkraft har vunnet "opplæringsprisen 2014": en pris yrkesopplæringsnemda i Nordland hvert år kan dele ut til en bedrift, forening, videregående skole, person eller andre som har utmerket seg i arbeidet for å

fremme fagopplæring i arbeidslivet. - Vi er veldig stolte av å ha vunnet opplæringsprisen 2014, sier Stig Harnes, ressurssjef i Lofotkraft. - Vi har siden 2007, jobbet aktivt og målbevisst med vår satsning

Foto: Karin P. Skarby

med lærlingeordningen og det føles veldig godt å se at det gir resultater. Vi har de siste ti årene hatt 23 lærlinger - av disse har 9 blitt fast ansatt. For øyeblikket har vi 9 lærlinger hos oss, legger han til.

Også i år utlyser Lofotprodukt AS sitt utdanningsstipend for ungdom mellom 15 og 17 år fra Lofoten. En sterk interesse for fiskeri og sjømat og ha en plan for videregående utdanning som skal føre til drømmejobben innen

fiskeri- og sjømatnæringen er kriteriene for å søke stipendet på 30.000 kroner. I 2013 fikk Elise K. Kuntze stipendet. Hun mottar 10.000 kroner for hvert år hun fullfører videregående utdanning som kan relateres til fis-

keri- og sjømatnæringen. Søknaden kan leveres på Lofotprodukts stand på YOU-messen i Lofothallen, eller sendes elektronisk til firmapost@lofoten.no. Søknadsfristen er 20. april.

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

Søkende ungdommer til tusen På yrkes- og utdanningsmessa YOU fredag 7. februar vil 1000 skoleelever og andre interesserte presenteres for minst 50 framtidsvalg. AV K A R I N P. S K A R B Y

YOU-messa: Inge Elvebakk er leder for arrangørkomiteen.

Foto: Karin P. Skarby

- Jeg ønsker at veldig mange kommer på messa, og at også foreldre blir med sine håpefulle på et sånt opplegg, sier prosjektleder Inge Elvebakk i YOU-messa. Nærmere tusen elever fra alle ungdomsskoler i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes og elevene på Vest- Lofoten videregående skole vil være på messa, men også voksne arbeidssøkende og andre interesserte vil få muligheten til å snakke med blant annet bedrifter som søker etter folk, Nav og ulike utdannelser. Nesten 70 utstillere er

meldt på til messa i Lofothallen. Nye utstillere for i år er Lofoten avfallsselskap, Mattilsynet, Poseidon, Fagforbundet og Alf Brekken og sønner. Andre som er til stede er blant annet Ballstad slip, Lofotkraft, Lofoten sparebank, Nordlandssyke-huset, Havfisk, Restaurant Maren Anna, Vestvågøy bondelag, nærliggende videregående skoler med studieretninger som Vest-Lofoten videregående skole ikke har, kommuner, politiet og mange universiteter og høyskoler.

+$9),6. WUHQJHU PRWLYHUWH RJ G\NWLJH DQVDWWH

, s&/^< Ğƌ EŽƌŐĞƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ĨŝƐŬĞƌŝƐĞůƐŬĂƉ͘ sŝ ŚĂƌ ϭϬ ƚƌĊůĞƌĞ ƐŽŵ ĨŝƐŬĞƌ ƚŽƌƐŬ͕ ŚǇƐĞ͕ ƐĞŝ ŽŐ ƌĞŬĞƌ͘ , s&/^< ŚĂƌ ŽŵůĂŐ ϯϱϬ ĂŶƐĂƚƚĞ͘ sĊƌƚ ŵĊů Ğƌ Ċ ďůŝ EŽƌŐĞƐ ďĞƐƚĞ ƚƌĊůƌĞĚĞƌŝ͕ ďǇŐŐĞƚ ƉĊ ǀĊƌĞ ǀĞƌĚŝĞƌ ƚƌǇŐŐŚĞƚ͕ ďčƌĞŬƌĂĨƚ͕ ůƆŶŶƐŽŵŚĞƚ ŽŐ ƐƚŽůƚŚĞƚ͘

22 3

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Kort- og langreist kunnskap

Ulikt utgangspunkt: Personalkonsulent Solveig Angelsen sammen med Henrik Martinsen og Martine Horn Gjernes. Mens Martinsen pendler fra Danmark er Horn Gjernes en av flere tilbakevendte vestvågøyværinger. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Henrik Martinsen mener veien fra Billund i Danmark til Leknes og jobben i Vestvågøy kommune er høyst overkommelig. I den andre enden har Martine Horn Gjernes valgt å komme tilbake til Gravdal og hjemstedet.

- Jeg er prosjektleder for vannog avløp og er sivilingeniør med vann og avløp som spesialfelt, forteller Henrik Martinsen som pendler fra Danmark til Leknes. Hver fjortende dag er han på plass på rådhuset på Leknes. Hjemmekontor er også på plass slik at saker om vannledninger på Leknes kan håndteres fra nabolandet. - Jeg kommer søndag og reiser fredag. Det er slik det fungerer, fjorten dager på jobb og hjemme i fjorten dager, sier Martinsen.

om å flytte nordover. Men Henrik synes ikke det er langt eller strevsomt å pendle -Kommer man fra mange steder i Norge må man via Gardermoen. Derfra er det en god time til Billund. -Man er jo i Oslo herfra på litt over halvannen time, sier Solveig Angelsen. Hun mener det er nødvendig å strekke seg langt i konkurransen om arbeidstakerne. - Skal man klare å få kompetanse må man være fleksibel og gå i dialog for å se på hva mulighetene er. Slik er det å være kommune i ytterkanten, sier hun.

- Ikke så langt

Trygt i Lofoten

Det er personalkonsulent Solveig Angelsen i Vestvågøy kommune glad for. - Det er ikke til å stikke under en stol at vi har problemer med å rekruttere ingeniører i kommunen. Vi var heldige at Henrik søkte og hadde den kompetansen vi var ute etter, sier Angelsen. - Det er ikke uvanlig å pendle i Norge, og slett ikke for ingeniører, sier Martinsen. Forløpig har ikke familien planer

Martine Horn Gjernes har sine røtter på Vestvågøy, men kunne endt opp i sør. - Jeg har en samboer fra Porsgrunn og han ville helst sørover. Så planen var at vi skulle sørover etter ferdig utdanning i Trondheim. Jeg søkte jobber sørpå, men så fikk han seg jobb på Leknes først. Da ble jeg med, jeg nektet ikke på det, sier Horn Gjernes. Etter vikariater på skolen og jobb hos Multilab fikk hun et

AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN

vikariat som miljøfaglig ansvarlig i Vestvågøy kommune. I sin nye jobb som rådgiver på vannog avløpsavdelingen skal hun jobbe med drift og saksbehandling. Blant annet med utslippstillatelser. - Jeg er veldig fornøyd med å ha flyttet hjem. Her er vi nært familien min. Og det har mye å si at hele vennegjengen min har flyttet hjem, vi mangler bare ei som er igjen i Trondheim, sier hun. - Er det mer moderne nå å flytte hjem igjen? - Jeg tror kanskje det er noe med det at man blir voksne og etablerer seg. Det er klart det er noe med å bo i en stor by med det stressnivået når man er småbarnsforeldre, sier Solveig Angelsen. - Man slipper å pendle en time til barnehagen og en time for å komme seg på jobb. Nå når vi har fått barn er det veldig viktig. Det er korte avstander, rent og det er trygt å slippe ungene i marka i stedet for ut på gata, mener Martine som har bachelor i biologi og en masterutdanning i miljøtoksokologi. - Det er spisset mot de biolo-

giske effektene av miljøgifter, sier hun. - Jeg har valgt utdanning etter interesse og motivasjon. Skulle jeg valgt på nytt hadde jeg kanskje valgt litt annerledes og valgt mer etter jobbmuligheter. Men jeg valgte etter motivasjon for å jobbe for å ta vare på miljøet og naturen, sier hun og trives godt i ny stilling på rådhuset.

- Tre viktige spørsmål - Hvilke råd vil dere gi til ungdom som sitter fordypet i brosjyrer, nettsteder og valgmuligheter? - Det jeg sier til mine barn er at man skal legge vekt på tre ting: Hva kan du? Har du interesse for det og hvilke jobbmuligheter finnes, sier Henrik Martinsen. Vestvågøy kommune ser at flere søkere gjerne kunne hatt et mer bevisst forhold til å spisse utdanningen. - Da vi lyste ut stillingen som miljøfaglig ansvarlig fikk vi over 30 søkere. Det vi ser er at veldig mange tar forskjellige fag og har ikke spisset det, sier Solveig Angelsen.

Stipend Hun ser gjerne at flere går inn for

å bli lærere eller satser på omsorgssektoren. Ingeniører har også vært en mangelvare. - Vi har jobbet i et par år for å klare å rekruttere hos plan- og teknikk den kompetansen vi er ute etter. Nå er alle på plass, vi har hatt lyst ut en stilling som branningeniør, men der takket vedkommende nei og gikk til det private, sier Angelsen. Hun sier kommunen jobber med å presentere kommunene rundt om som en attraktiv arbeidsgiver. Det handler blant annet om mer enn å se bare på lønna. - Ser man på lønninger i det private kan overtida være inkludert slik at man jobber lange dager. Vi har fastlønn og overtid. Pensjonssparing er det heller ikke alle som har. Det er også tilrettelagt for småbarnsforeldre, sier hun. På rekrutteringssiden har man også etablert stipendordninger for å friste flere. - Der tildeler vi 50.000 kroner ved to års bindingstid. På sykepleiersiden har vi i år fem stykker som er ferdig utdannet til våren, sier Angelsen.

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

Valgte eldreomsorgen Sykepleier Hilde Holand er avdelingsleder på Lekneshagen bofelleskap. Der har hun funnet mulighet for å utvikle seg faglig. Hun ser gjerne at flere ungdommer blir helsefagarbeidere for å dekke et stort behov i årene som kommer.

Lekneshagen.

oland som kommer fra Skulbru på Vestvågøy er en av flere som har valgt en karriere på hjemplassen. At det ble kommunehelsetjenesten og sykepleieryrket er litt tilfeldig. Planen var en litt annen. - Jeg skulle egentlig bli lærer, sier hun.

Trives med å lede Men etter å ha jobbet litt som både lærervikar og på sykehjemmet hjemme ble valget klart. - Jeg forandret mening og tenkte at sykehjemmet er en grei jobb. Jeg vokste også opp med en forventing om å ta høyere utdanning, sier Holand. Med seg i CV-en har hun blant annet ett år med statsvitenskap før hun siktet seg inn på helsesektoren og deretter tre år med sykepleierutdanning fra Høgskolen i Bodø (Nå Universitetet i Nordland) I jobb i kommunehelsetjenesten på hjemstedet ble hun raskt avdelingsleder. Det er en rolle hun har også i dag på Lekneshagen bofelleskap som er tilrettelagt for pasienter med demenssykdom. - Jeg liker det godt og synes det er naturlig å ta ansvar, sier Hilde Holand som også liker å jobbe med organisasjonsteori og ledelse.

Trenger flere Når eldrebølgen kommer trengs det langt flere hender i arbeid i eldreomsorgen, hun ser gjerne at flere ungdommer går for helsefag.

- Vi er avhengig av at flere ungdommer velger å bli helsefagarbeidere, sier Holand som har svaret klart på hvorfor: - Det er veldig givende for de som ikke har tenkt å ta høyere utdanning. Vi ser at de som har vært her og ønsker å prøve noe annet gjerne kommer tilbake. Arbeidsdagen er meningsfylt og man får jobb overalt, sier hun. På sykepleiersiden opplever hun at det er bedre dekning nå enn tidligere. - Men det er fortsatt ikke full dekning, slik at vi er nødt til å supplere med vikarbyrå, sier Holand.

Faglig utvikling Tilfeldig var det på sett og vis også at hun kom hjem til Vestvågøy. - Det har vært litt etter hvor vinden førte meg. Holand har også jobbet i Oslo og begrunner utferdstrangen med et større faglig miljø. - Men så var det mulig å utvikle seg selv og faget her, sier hun og viser til flere prosjekter som kjøres ved sykehjemmet på både ernæring og forebygging av fall. Hun er heller ikke ferdig med skolebenken. Nå lærer hun blant annet mer om å kommunisere og samhandle, blant annet uten bruk av språk. - Jeg studerer noe som heter Marte Meo veiledningsmetode. Det går ut på samhandlingsanalyse mellom pasient og pleier, sier hun.

Øystein Ingebrigtsen

Trives: Hilde Holand trives godt som avdelingsleder på Lekneshagen bofellskap. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

- Kunne aldri tenkt meg noe annet

Det må innsats til for å lykkes, m mener Tor-Gunnar Kransvik

Tor-Gunnar Kransvik ombord i "Bernt Oskar":- En typisk dag akkurat nå er at vi starter klokka to om natta med å gå fra land, så bruker vi natta, morgenen og formiddagen til å fiske, før vi får leverte sånn cirka kokka fire, sier han. Foto: Øystein Ingebrigtsen

2010 fikk Sørvågen-firmaet Kranvsik AS levert "Bernt Oskar", en 120 fot splitter ny fiskebåt til 80 millioner kroner. Tor-Gunnar Kransvik forteller at tilfeldigheter førte ham til jobben som fisker, men at han aldri kunne tenkt seg noe annet. - Det startet vel i 1993, da jeg dro på havet sammen med far etter at jeg var ferdig på skole. Jeg gikk et år på fiske og fangst. Da kvota gikk ned ble det kjøpt inn en båt nummer to, og det var den spede begynnelsen. Det var ikke alltid sånn at det var fisker jeg skulle bli, du kan godt si det bare var tilfeldig, men jeg har aldri tenkt på å gjøre noe annet, sier han. - Jeg trives på havet. Det er en spennenende jobb jeg lever og ånder for. Det

er tross alt en jakt; en fangst, det er snakk om, og jo mer man fisker, jo flinkere blir man, og jo større muligheter får man. Jeg trives iallfall som egen sjef, legger han til.Fantastisk i Finnmark På telefon fra det han beskriver som "et eventyrlig fiske" i Finnmark, forteller Kransvik hvordan en vanlig dag fortoner seg om bord i "Bernt Oskar".Akkurat nå er vi i Finnmark og fisker etter torsk med snurrevad, og det er et eventyrlig fiskeri. En typisk dag akkurat nå er at vi starter klokka to om natta med å gå fra land, så bruker vi natta, morgenen og formiddagen til å fiske, før vi får leverte sånn cirka kokka fire. Så er det noen timer med stopp, der vi egentlig bare tar det med ro, før det er på'an igjen. Det har vært behagelige og

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

1.Hva ønsker du å jobbe med i fremtiden? 2.Hvorfor? 3.Kan du tenke deg til å bo i Lofoten i fremtiden?

Rina Jakobsen (16) Gravdal 1:Jeg har lyst å bli tannlege! 2:Jeg tror det er noe jeg kunne trivdes med og det er god lønn. 3: Etter jeg har bodd et annet sted i noen år, så kan jeg godt bo i Lofoten.

Sveinung Limstrand (16) Borge 1: Jeg har lyst å satse på ingeniør-yrket. 2: Det er god lønn og stor etterspørsel. 3: Nei, jeg har ikke lyst å bo i Lofoten i fremtiden.

men livet som fisker er verdt det, lettvinte dager, og en fryktelig fin januar måned. I dag så vi faktisk sola for første gang, sier han.- Innsats må til Selv om Kransvik har hatt et godt finnmarksfiske, mener Tor-Gunnar at fiskeryrket ikke er noe for de som ikke er klar til å legge igjen litt svette på dekk. Innsats er alfa og omega for å lykkes på havet.- Det ligger mye innsats bak enhver som lykkes, og det nytter ikke å gå om bord og tro at noe kommer av seg selv. For mange unge blir de første dagene på båt en liten oppvekker, for det kan bli lange økter, det kan være surt og kaldt, og man blir svett og man blir sliten. Det kreves at man arbeider raskt og man må henge med i svingene. For noen kan dét by på en utfordring, sier han. - Men det er verdt det. Man jobber dobbelt opp når man er igang, men vi kan tilby en rimelig bra lønn, og man har muligheten til mye fritid, med både lange sommer- og juleferier,

legger han til.Teknologisk fremskritt"Bernt Oskar" har en lastekapasitet på 340 kubikkmeter. Den har fem rom, inkludert to rom og 170 kubikk kombinert RSW og fryserom. Avstanden mellom dagens fiskebåter og det Tor-Gunnar Kransvik jobbet på i -93 er milelang.- Vil man bli fisker er det greit å ha utdannelsen for det. Båtene i dag er noe helt annet enn hva det var da jeg startet, med tanke på det fiskeritekniske og navigasjonog maskinistdelen. Det kan ikke sammenlignes med hva det var da jeg begynte, sier han.Fremtiden som fisker synes jeg ser grei ut. Utfordringene har vært politisk vingel gjennom de siste åtte årene, med nye idéer hit og dit, men vi begynner å komme til dit vi har gode kvotegrunnlag på en båt. Med ny regjering håper vi på litt mer stabile rammevilkår, legger han til.

Audun Rønningen

Rudi Holdal (16) Gravdal 1: Lærer er noe jeg har lyst å satse på! 2: Det virker spennende og man har en variert hverdag. 3: Nei, det er tvilsomt at jeg flytter tilbake hit.

Teknikk - Vil man bli fisker er det greit å ha utdannelsen for det. Båtene i dag er noe helt annet enn hva det var da jeg startet, med tanke på det fiskeritekniske og navigasjonog maskinistdelen. Det kan ikke sammenlignes med hva det var da jeg begynte, sier Tor-Gunnar Kransvik. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Ida Bergheim (16) Fygle 1: Jeg har veldig lyst å bli advokat. 2:: Jeg er interessert i samfunnsfaget og det virker interessant. 3: Nei, jeg vil ikke bo i Lofoten i fremtiden, vil heller satse på Trondheim.

Yrke utdanning

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Der små mennesker gjør store ting Ørjan Arntzen

I Norge står i dag tusenvis av ungdommer på dørstokken til å stige ut i en helt ny verden. Noen av dere vil studere på et universitet eller en høgskole, andre av dere vil få første møte med arbeidslivet, mens andre igjen starter på videregående skole. For alle som sitter og tenker på hva de vil med fremtiden føles hvert valg som det viktigste i livet. Muligens er det også det viktigste valget ungdom gjør i livet. Heldigvis fungerer verden slik at for hver dør du lukker åpnes ti nye dører med muligheter.

Utdanningsvalget Det vi vet av fakta er at flere og flere ungdommer velger høyere utdanning. Vi vet også at et konkurransekraftig arbeidsliv vil kreve flere med høyere utdanning. Det er spesielt to faktum som fremhever denne trenden. Sterkere konkurranse fra lavkostland om internasjonale markeder gjør at vi må være lengst frem på kvalitet fremfor pris. Kvalitet vil i mange henseender bety bedre kunnskap om internasjonale markeder og bedre kunnskap om produkttilvirkning.

Kronikk

Det andre faktumet er at sterkere krav til effektivisering i mange sektorer fører til at arbeidet gjøres annerledes og at arbeidet må gjøre effektivt. Eksempelvis kan man spekulere på hvor lang tid det går før ingeniørene gjør sitt inntog i helseomsorgen eller i fiskeflåten. Noen vil si det allerede har skjedd. På den andre siden kan man vise til at norske korte arbeidsdager krever arbeidstakere med sterk kunnskap om hvordan man utfører arbeidet mest mulig effektivt, men fortsatt med sterkere kvalitet enn noe annet land. Men mange i Lofoten vil si at dette er en sterk overdreven tro på det vi kaller "høy kompetanse." Og det har de helt rett i. For hver fiskeriøkonom som finnes i Lofoten vil vi trenge 20 fiskere, og for hver ingeniør som ansettes i byggbransjen vil vi trenge 20 snekkere. Likevel velger ungdom flest høyere utdanning fremfor fagutdanning. Det er udiskutabelt at en fagutdanning gjør deg attraktiv for arbeidsmarkedet her, men det vil også de fleste utdanning på universitet og høgskole gjøre.

Det store valget Vil det si at det ikke har noe å si hva du velger for du trengs uansett? I utgangspunktet vil jeg si at man skal velge etter forutsetninger og lyst. Lofotens største styrke er at vårt arbeidsliv er svært variert. Det finnes nesten ikke en sektor eller en type arbeid som ikke er representert her. Likevel er det også Lofotens største utfordring. Vi har ingen sektorer som kan si at vi er løsninga for

arbeidssøkende ungdom, men vi er da heller ikke et ensidig industrisamfunn. Vi har fiskeri, men vi har også turisme. Vi har en svært ekspansiv og sterk entreprenørbransje, men vi har også bedrifter som lever utelukkende av forskning og tenking. Vi har muligens Norges sterkeste fagmiljø innenfor kunst og kultur, men vi har også en stor og spennende offentlig sektor. Og attpåtil så lager dem sjokolade på Værøy, blåser glass på Vikten og forsker på havet i Henningsvær. Nei, det skal ikke være lett.

Flytte eller bli? Det viktigste ved å utdanne seg hjem er ikke å velge rett studie, velge rett utdanningsløp eller rett studiested. Det viktigste ved å utdanne seg hjem er i all enkelhet å ha lyst å bo i Lofoten. Når en student velger å studere i Oslo, Bodø, Alta, Bergen eller London så betyr det heldigvis ikke det at han eller hun valgt bort å være lofotværing. Det betyr først og fremst at man velger å oppleve verden, og man får vekstimpulser som er unike dersom man kommer tilbake. Det er vår oppgave å bygge et så spennende samfunn som ikke enkelt lar seg velge bort. Nettopp hvor spennende Lofoten er ser man ofte bedre fra sin 9,5 kvadrameter store studenthybel i London eller Australia enn jeg som en indoktrinert lofotværing greier å se fra min enebolig langs E10. Hvis du likevel velger å studere i Lofoten må du vite at finnes det spennende muligheter her som vil gi deg enormt mange opplevelser og muligheter. Vi har ekstremt mange fag med høy kvalitet på videregående nivå, vi har en kunst- og filmfagskole som er

fremst i Norge, vi har verdens mest spennende folkehøgskole og vi har en fiskerifagskole som lærer nettopp det du trenger for å tjene feite penger i Lofoten. Og ikke minst vi har et studie- og høgskolesenter som går gjennom ild og vann for at nettopp du skal få din utdanning i Lofoten. Spennende sted for å starte karrieren I motsetning til en stor by leter arbeidslivet i Lofoten ofte etter bred kompetanse. Dermed vil de fleste kunne ha en eller annen type nøkkelkunnskap vi trenger i Lofoten. I tillegg tilbyr arbeidslivet i Lofoten mye ansvar og bredt arbeidsfelt fra første stund. Lofoten er det stedet hvor du ikke trenger å koke kaffe i to år før arbeidsgiver begynner å tenke på å gi deg spennende arbeidsoppgaver. Når jeg holder presentasjoner pleier jeg ofte å si at "Lofoten er stedet hvor små mennesker gjør store ting." Lofoten er i sannhet et eldorado for deg som ny arbeidstaker. Og da har jeg ennå ikke sagt et ord om fjellene og de hyggelige menneskene du møter utenfor jobb. Å skape vekst - en samfunnsoppgave Det å få nettopp DEG til å vurdere denne spennende regionen er først og fremst en kollektiv oppgave for lofotsamfunnet. Det er ikke det du som skal velge utdanning som skal ta det ansvaret. I prosjektet Bo i Lofoten får vi nesten daglig oppleve hvor sterk merkevare Lofoten er. Det står en lang kø og banker på lofotarbeidslivets forgylte dør. Noen vil bli filosofer, andre vil arbeide med turister, noen vil fiske, noen vil bli ingeniører for å arbeide med vannog avløp og i prosjektet har vi sågar møtt noen som vil bli musikkteknologer hva enn nå det kan være. Det er mange som allerede har sett mulighetene her,

og konkurransen om arbeid her er forbausende hard. Som samfunn må vi bli flinkere å fortelle deg hva vi faktisk gjør her, og hvor spennende det er å jobbe her. Lofoten kombinerer livsstiler med et rikt arbeidsliv. Men oppgaven din vil være å sette deg inn i arbeidslivet og mulighetene i Lofoten. Og ikke minst å ikke henge deg opp i alle som sier at det er få muligheter i Lofoten. Det er god gammeldags bullshit. Riktignok kan det være et strev å få seg jobb i Lofoten, men det er et strev å få seg jobb uansett hvor du søker. Selv i Oslo. Spesielt i Oslo. Spesielt om du vil ha en meningsfylt jobb. Jeg pleier å si at Lofoten er stedet hvor små mennesker gjør store ting.

Kom hjem Så utfordringen jeg fikk var å si noe om hvordan man kan utdanne seg til jobb i Lofoten. Og min konklusjon er at det ikke handler om utdanningsvalg. Det handler mer om tanken på å flytte tilbake. Kanskje rett og slett å fremsnakke hverandre? Jeg, eller noen andre av oss forståsegpåere, er iallefall ikke i stilling til å si hva dere ungdom skal gjøre. Så av deg som student krever det følgende fremgangsmåte: Finn ut hva som finnes i Lofoten av jobb og studier. Finn ut hva du selv vil velge. Til syvende og sist: Drit i alle andre, og velg det du mener er rett. Og ikke glem av oss mens du studerer. Så er det opp til alle oss andre; foreldre, arbeidsliv, næringsliv, sjefer, politikere og alle andre gode krefter å faktisk gjøre slik at du havner i Lofoten når du er ferdig utdannet. Godt valg! Ørjan Arntzen Bo(r) i Lofoten

R E D A G

31. J

A N U A R

2014

Yrke utdanning

27 3

Medisineren Finn-Arne Martinsen var spesielt interessert i hvordan kroppen fungerte, eller ikke fungerte, i ungdomstiden. At han valgte legestudiet etter hvert kom nok ikke som en bombe for venner og familie. AV K A R I N P. S K A R B Y Det var i Vestvågøy Hjelpekorps han fikk ferten på førstehjelp og funksjonene i kroppen. Den litt spesielle ungdomsinteressen var ett av kortene som lå på bordet da eleven på Vest-Lofoten videregående skole skulle velge utdanning. Han skulle egentlig ikke bli lege som barn, på tross av at han på en måte var arvelig belastet med en fastlege til far og psykiatriker til mor. I tillegg han opp i vokste Sykehusbakken på Gravdal. Det luktet fremtid innenfor sykehusets fire vegger lang vei. - Det virket ikke artig å være lege, men siste året på videregående tenkte jeg at jeg kunne gå medisin. Da visste jeg hva jeg skulle bli og hadde definitivt en jobb i enden, sier 88-modellen. I 2009 startet han på legestudiet i Tromsø, etter ett år i forsvaret og to halvår før og etter dette år. Han er glad for at han gjorde noe annet før han begynte på legestudiet.

Tar praksis på hjemmebane: Finn-Arne Martinsen fra Gravdal gjør praksis på sykehuset på Gravdal. Lang vei Legestudiet er på seks år. Etter endt utdanning tar mange turnustjenesten på 1,5 år. Den er lønnet. Den er ikke lenger obligatorisk, men er en del av spesialistutdanningen. Hvis du skal jobbe som fastlege eller i kommunal legevakt, må du ha gjennomført turnus. Finn-Arne Martinsen har valgt å "komme hjem" i sin sykehuspraksis, til Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal. Der fungerer han som assistent til turnuslegene.

- Jeg er heldig som har fått praksis på sykehuset her, sier 25-åringen. Det er ikke sikkert at han vil søke til turnustjeneste på lofotsykehuset. - For å få turnus på et sykehus vil det være en fordel å være kjent på sykehuset, men akkurat nå tenker jeg at jeg skal være på turnus en annen plass for å se bredden og forskjellige måter å gjøre ting på.

Tromsø som studiested Det er ingen hemmelighet at man må ha gode karak-

terer for å søke seg inn på legestudier, men i Tromsø har de en egen kvote for nordnorske søkere. For legestudiet i for eksempel Oslo er det større krav. Han stortrives i studentmiljøet i Tromsø, og på legestudiet spesielt. De første fire årene har studentene mye ansvar for sin egen læring og det er lite som er obligatorisk. Etter hvert begynner studentene i praksis, og får mer ansvar for pasienter. - Man lærer mye av det, av sin egen usikkerhet blant annet, sier medisi-

nerstudenten. Han angrer ikke på sitt yrkesvalg. - Det er flere grunner til det: Det faglige er veldig interessant, det leder til personlig utvikling. Så møter man folk i alle faser og det utenomfaglige er også veldig godt.

Fremtiden Det er minst et par lofotinger i hvert kull på legestudiet i Tromsø, og noen av lofotungdommene som er gjennom legestudiet er i dag på turnus på Gravdal. Men alle blir ikke.

Foto: Karin P. Skarby

Finn-Arne Martinsen tror litt av grunnen til at Nordlandssykehuset Lofoten sliter med rekruttering av leger, er at for at det mye er tilfeldigheter som styrer hvor man til sist havner. Skal man bli spesialist, må man innom et stort sykehus, og plutselig har man etablert seg der. - Jeg er ikke negativ til å bosette meg i Lofoten etter noen år, mye på grunn av friluftsmulighetene her, sier Finn-Arne Martinsen.

Populære Lofoten Over 300 søkte turnustjeneste i Lofoten høsten 2013, da seks stillinger ble lyst ut. Lokal forankring var et av kriteriene for å få tilbud om jobb. AV K A R I N P. S K A R B Y Nordlandssykehuset Lofoten lyste høsten 2013 ut seks stillinger, og fikk 306 søkere. Våren 2013 ble tre stillinger utlyst, som til sammen hadde 264 søkere. De som var mest interessant ble innkalt til ansettelsesintervju. - Vi har våre rutiner for å ansette folk. I utgangspunktet er medisinerstudentene likt kvalifisert, men vi ser på kriterier som for eksempel lokal tilknytning, om de har jobbet på sykehuset før og om de har forskningserfaring, sier fagsjef Anne Kristine Fagerheim på Nordlandssykehuset. Det er vanskelig å si noe om det over tid er blitt flere eller færre søkere til

Lofoten-sykehuset. Det er ikke noe å sammenligne med. Frem til i fjor var søknadene til turnustjeneste på sykehusene trekningsbasert. Medisinerstudentene trakk et nummer og valgte sykehus ut fra hvilket nummer de hadde trukket. Den som trakk nummer 1 fikk velge først. Så ble en ny ordning innført. Høsten 2013 var første gang turnustjenestene var søknadsbasert. Det vil si at sykehusene valgte turnusleger utfra søknader. - Vi ser at det er mange søkere, spesielt til sykehuset i Lofoten. Det var det også tidligere. Tror det har å gjøre med at man ser på muligheter til natur og friluftsliv, men jeg tror de som har vært på turnus i

Lofoten også har gitt gode tilbakemeldinger. Det bidrar mye. Det er også slik at på de små sykehusene får de god turnustjeneste, de blir en del av miljøet og får en del ansvar. Alle som fikk tilbudet om turnustjeneste i Lofoten i fjor høst takket ja, og flere av turnuslegene er fra Lofoten. - Hvordan er rekrutteringen til legetjenester til sykehuset i Lofoten? - Vi har slitt i mange år med å rekruttere ferdige spesialister, i Lofoten har det vært spesielt vanskelig å få legespesialister til blant annet medisin og radiologi, mens søknadsmengden til stillingene som lege i spesialisering (tidligere kalt assistentlege) er bedre.

Turnustjeneste på Lofoten-sykehuset: ■■ Det ble lyst ut seks stillinger høsten 2013, det var 306 søkere ■■ Det ble lyst ut tre stillinger våren 2014, det var 264 søkere. ■■ Grunnen til at det lyses ut ujevne antall i Lofoten er at de har kommet i ubalanse med inntaket på høst og vår. Dette er noe de driver og retter opp nå ■■ Fem stillinger vil bli utlyst høst 2014

FAKTA ■■ Turnuslege betegner en lege som gjennomfører en pålagt praksistid/turnustjeneste etter avsluttet utdanning. Alle leger som utdannes i Norge må gjennomføre ett og et halvt år som turnuslege før de får endelig autorisasjon som lege

■■ Turnustjenesten består av ett år på sykehus, fulgt av et halvt år i allmennpraksis.