Landslagssjef Løfshus står støtt i stormen - Jeg lider ikke av beslutningsvegring, det kan du ikke i min stilling, sier landsslagssjef Vidar Løfshus (47). Den hardt arbeidene ”Løkken-kulturen” gav han det nødvendige grunnlaget. Inger Eide Nordseth
Har ikke tenkt å gi seg: Vidar Løfshus står oppreist etter måneder med konflikter og holder stødig kurs mot OL i Sochi i 2019.
Allerede som barn var han konkurranseorientert. Han vokste opp på Løkken Verk i Meldal. Utenfor noe de kalte direktørboligen i bygda lagde han og broren konkurranse ut av alt. Søsteren kom senere, men ble i følge Løfshus ”femte hjul på vogna”. - Vi gikk 800 metere til vi ble svimmel fra 50 til 100 runder. Det var trening, ”kjekling” som vi sier der og konkurranse. Han satset på å bli profesjonell langrennsutøver, men i en alder av 25 år innså han at han ikke kunne bli verdensmester. Senere har han studert på Universiteter til sammen i åtte år og tok trenerrettet utdanning som elitecoach på Olympiatoppen i 2013. I 2006 ble han ansatt som landslagstrener i Norges Skiforbund og siden 2011 har han vært landslagssjef. Der har han fått prøvd seg. Han fått ”kjeklet” både med presse og utøvere. Indirekte har han blitt ”verdensmester”, men har også fått alvorlige trusler i brevs form.
Mange reisedøgn Han er lett i stegene, brun i ansik-
Macen brukes til kontorarbeid: En sjelden gang kan han ta den frem hjemme på kjøkkenet. Kanskje er det her rykket opp monsterbakken planlegges?
Har over 100 reisedøgn i året: Bilen er et bevis på at Vidar Løfshus er mye på reisefot.
10
SOMMERmagaSinet NR 14 - 2017
tet etter timer ute og er blid som en sol. Smilet som pressen kritisere han for og har gitt han stempelet arrogant. Han åpner døren i boligen de kjøpte i Vestby høsten 2008. Huset hørte til gården der kona Anja Skaug vokste opp. - Jeg har fyrt i ovnen fordi vi har vært borte i helgen. Det er et kaldt hus, du sitter forresten ved den kaldeste plassen i huset, ler han. Kjøkkenet er likevel et vanlig møtested for trøndere. Gården i Galbygda ligger i nærheten av et gammelt høvdingsete og Jegstad Gård. Barna Oscar (6) og Hedda (3,5) går i Skaug idrettsbarnehage som nærmeste nabo. -Jeg rekker ikke så mye sosial liv her i Vestby, men vi har et veldig trivelig og godt samhold her i Galbybygda som jeg setter veldig pris på. Når jeg er hjemme trener jeg rulleski og løper i området eller holder på med småbruket, men jeg tror nok at naboene synes jeg er veldig mye borte. Han har 100+ reisedøgn i året og to ganger i uka så sant han ikke er ute å reiser er han på kontorene til Skiforbundet på Ullevål. - Jeg er på kontoret i Oslo ”minst” mulig, ler han.
Nasjonalidretten skaper motivasjon - Jeg har blitt svært selektiv med å snakke med presse, de vrir og vrenger på alt jeg sier, forteller han. Etter at to av utøverne ble dømt for brudd på dopingreglene og landslaget har vært gransket for medisinbruk og astmabehandling har et vært nok å svare på for Løfshus. Johaugsaken har vært den tøffeste noensinne for norsk langrenn. I tillegg har det toppet seg med uttak eller skal vi si ikke uttak av utøvere. - Hva er drivkraften bak en slik jobb? Du får heder og ære når dere vinner, men du får kjeft av hele Norge ved dårlige resultat. - Det er motiverende å jobbe med nasjonalidretten ski, den idretten som betyr mye i Norge, og å bidra til utøverne kan ta gull. At det er mange meninger der ute, må jeg leve med, jeg motiveres av motgang, sier Løfshus. Han minnes en episode i Sochi. - Jeg husker de dagene vi slet som verst med skiene, vi klarte å snu det og gjorde vårt beste OL noensinne. Vi er en dynamisk organisasjon som bretter opp armene sammen og vi ser at hardt arbeid hjelper. - Du må ta upopulære avgjørelser? - Ja, du må være robust og ikke ha beslutningsvegring, men ingen beslutninger er tilfeldige og alle beslutninger tas i samarbeid med trenene og støtteapparatet. Jeg stoler på medarbeiderne mine. Vi er selvsagt ikke ufeilbarlige og det er vanskelig å se at utøvere blir skuffet. Petter Northug anbefalte han å gå av da han ble utelatt fra verdenscuplaget for å komme i form til VM i Lahti. Han forteller at han må leve med surmaget kritikk, men at drapstruslene etter at han vraket Petter Northug ble vraket var tøff å svelge.