Agronomen nr. 20 by medialog issuu

Agronomen Blad for tidligere og nĂĽvĂŚrende elever ved Stend

Juni 2016

JUBILEUMSÅRET PÅ STEND

Styret i agronomlaget og skolens ledelse har i lang tid planlagt skolens 150årige jubileum dette år. Det blir både jubileumsfest og en hel jubileumsuke i midten av september. En jubileumsbok med skolens historie er også under utarbeidelse og vil være klar når jubileum et på Stend skal markeres med både historiske utstillinger og aktiviteter for alle interesserte. Denne utgivelsen av Agronomen vil også ha et historisk «preg» på både innhold og artikler. Agronomstevne med jubileumsfest blir arrangert lørdag 17.september. Skolen vil gjennom blant annet media invitere alle tidligere elever, lærere og ansatte på skolen til stevne og fest. Hver og en av alle 60-, 50- og 40 års jubilantene i dette jubileumsåret blir selvsagt personlig invitert av agronomlaget som tidligere år. Jordbruksskolen ble imidlertid en treårig videregående skole i 1990 og derfor er det for andre gang ikke inviterte 25 års jubilanter til stevnet i år. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet med fest kan leses her i Agronomen. Årsmøte i agronomlaget blir også arrangert 17.september og medlemmene oppfordres til å sende inn aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet, hele sakslisten kan leses i Agronomen. Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne nye engasjerte og valgbare medlemmer til styret. Jubilanter, agronomer og alle tidligere elever ved skolen, samt medlemmene i agronomlaget er hjertelig velkommen til å delta på Agronomstevnet med både årsmøte og jubileumsfest. Med ønske om en interessant historisk lesing om skolen i Agronomen og en lang sommerferie til dere alle fra styret i Stend Agronomlag. Jan-Ole Skage, Stend Agronomlag

STEND – EN LIVSKRAFTIG 150 ÅRING

Til høsten skal vi feire at Stend runder de 150. Dette nummeret av agronomen er derfor preget av det forestående jubileet. I bladet har vi puttet inn både gamle bilder og utklipp fra jubileumsboken som er under utarbeiding. I et jubileumsår har vi selvsagt lov til å dvele ved fortiden, men det er ved alle jubileer viktig å stille seg spørsmål ved hvordan står det til med jubilanten. Er han livskraftig og åndsfrisk? Det vi vet med sikkerhet er at skolen fortsatt er i vekst. Til høsten får vi et nytt programområde, Service og samferdsel. I tillegg var søknaden så god til idrettsfag, at vi har fått melding om at vi kan ta inn 30 elever til. Til sammen starter 90 elever på første året på idrettsfag. Det er starten på at vi utvider til 3 paralleller. Det blir derfor spennende å se om vi bikker 500 elever på Stend i jubileumsåret. Nye programområder krever nye læringsarenaer. Bygningsfolk er i full gang med å legge til rette for det. Det betyr at den kontinuerlige oppgraderingen av skolen vi har hatt de siste 10–15 årene fortsetter. Måten vi driver skole på er under stadig endring og utvikling. Til høsten gjør vi en del endringer på idrettsfag for å gi et enda bedre tilbud til elevene, og vi skal sette i gang et større prosjekt på fellesfagene. I vår har fylkeskommunen gjennomført en ny medarbeiderundersøkelse. Resultatene fra den er oppløftende lesing. Skolen scorer høyt på de fleste indikatorer, noe som forteller oss at de ansatte har det bra på Stend og vi er en attraktiv arbeidsplass. Dette gir oss et godt grunnlag for å ta fatt på de utfordringene som følger med videre vekst og nye programområder. Konklusjonen min er derfor at jubilanten er livskraftig og klar til å gå inn i nye år og utfordringer.

God sommer og godt jubileum!

Rektor Magnus Vaktskjold

Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 482 21 570 / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no Design og utforming: Grieg Medialog AS, www.medialog.no

AGRONOMEN JUNI 2016

EN HUND ETTER PREMIER… •• AV BRITT JANNE KARLSEN Entreprenørskap er et spennende tema, og det syns også elevene på hundelinjen på VG 2, på avdeling for naturbruk på Stend vgs!

Elevene ved hundelinjen har drevet ungdomsbedriften Fido Dagkennel UB, og skaffet seg viktig erfaring ved å drive en reell bedrift, rett og slett en dagkennel for hunder. Fido Dagkennel UB har åpenbart hatt fokus på kundebehandling, for elevene har fått masse gode tilbakemeldinger fra fornøyde hundeeiere som har hatt sine kjære firbeinte på dagkennel på Stend. Da elever fra hele Hordaland konkurrerte i tema ungdomsbedrift på Fylkesmessen i Grieghallen som ble arrangert den 16.mars, ble hele 2 premier tildelt hundelinjen på Stend vgs! Fantastisk resultat med 3. premie i konkurransen Beste markedsføring og 2. premie i konkurransen Beste kundeopplevelse på nett. Bedriften ble faktisk også på grunn av disse gode plasseringene nominert til NM! Med så dyktige elever blir det flotte resultater! Ekstra morsomt at elevene ved hundelinjen på Stend får så bra resultater i konkurranse med andre skoler som f.eks. har markedsføring som eget fag på timeplanen. Vi gratulerer elevene ved hundelinjen!

AGRONOMEN JUNI 2016

HESTESPALTEN PARASITTER TIL BESVÆR •• AV: ANNE KRISTIN MILDE I en gammel svensk film ble det stilt spørsmålet: Ânglar,- finns dom?» Vi kan erstatte englene med parasitter og spørre: «Parasiter,- finns dom……..?» egg før det oppstod diare, at det ikke er mulig under naturlige smitteforhold. Det er de små og stor rundormene som har betydning som beitesmitte:

Etter at det kom krav om undersøkelse for egg i avføringen hos hest før det gis markkur er parasittene liksom skjøvet ut på sidelinjen i folks bevissthet. De er avkriminaliserte. Men tro meg, parasittene ﬁnns og lever i beste velgående. Når vi tenker på parasitter ser vi for oss avmagrete og nesten døende dyr i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men antallet snyltere trenger ikke være så høyt for å få betydning for hestens helse. Det er mage/tarmparasittene som regnes betydningsfulle her i landet. Encellete parasitter og ikter opptrer også sporadisk og må være med i vurderingen av spesielle sykdomsutbrudd hos individer og i besetninger. Imidlertid er de uten det omfang som de viktigste av mage/tarmparasittene: Spolorm, små og store rundormer, bendelorm og magebrems har. Grunnen til at våren er tiden for å minne om parasittene på ny, er at SMITTEN foregår på beite og i luftegårder.Grasmidd som er mellomvert for hestens bendelorm, liker seg godt i gammelt gras mellom luftegårder og på utsiden av gjerdet. Følle smittes fra mors og andre hesters parasittholdige møkk. Riktig nok smitter «Føllmark» (Strongyloides westeri) via morsmelk, men betydningen av denne parasitten er diskutert. I forsøk måtte man opp i så store mengder

1 Egg skilles ut med avføring 2 Egg klekkes og larven utvikler seg til det infektive stadium 3 Utviklingstiden er avhengig av temperatur og fuktighet: Nedre grense er 8 til 10 grader C og øvre grense er 39 grader C. Tiden vil derfor variere fra 8 dager ved 25 grader C til 5 uker ved 10 grader C. 4 Larvene overlever vinteren i beitet under normale værforhold. Larvene tåler frost 5 Larvene er bevegelige, dess våtere beite dess større fart 6 Smittepresset er størst på slutten av beitesesongen Spolorm er fra gammel av betraktet som føllets og unghestens verste parasitt, mens små og store rundormer ﬁnnes helst hos voksne hester. De siste år har imidlertid vist at spolormbelastning også ses hos både 4- og 8-åringer som egentlig skulle være immune FOREBYGGING av parasittbelastning er det viktigste tiltaket hos alle dyr. MARKKUR er også å anse som et forebyggende tiltak og ikke som en behandling mot sykdom, fordi skadene i tarm og andre innvoller allerede er inntrådt når parasitten blir påvist som et problem. Spolorm har svært motstandsdyktige egg så føll og andre hester smittes fra første utedag. Eggene er infektive etter 14 dager i det fri. Bokssmitte er mindre aktuelt hvis rengjøringen er grundig nok (høytrykkspyling). Rotering i bruken av beiteareal er svært viktig i begrensingen av rundormsmitte. Nysmitting med egg fra midten av beitesesongen og til innsett er den vesentlige grunnen til at beitene kan være stappfulle av infektive egg om våren. Vekselbeiting hvor andre husdyr utnytter høstbeitene og hestene får friskt areal er et godt tiltak. Hvis dette ikke er mulig, er det bra om beitene får hvile «hestefrie» fra august og utover høsten MARKKUR som forbyggende behandling bør brukes bevisst og ikke etter infallsmetoden. CF Ihler. NMBU forslår følgende:

Føll: • • • •

Ingen medikamenter før ved 5 til 6 ukers alder Behandle med 6 til 8 ukers intervall i beitesesongen Behandle ved innsett Behandle senhøstes mot brems (Sør-Norge) og mot bendelorm hvis det er brukt ﬂerårige hestebeiter

AGRONOMEN JUNI 2016

Unghest, føllhopper og eldre hest: • Behandling før beiteslipp • Behandle i beitesesongen med 6 til 8 ukers mellomrom • Behandle ved beitesesongens slutt • Behandle senhøstes mot brems (Sør-Norge) og mot bendelorm hvis det er brukt ﬂerårige hestebeiter • Hopper som ankommer stutteri bør behandles umiddelbart uansett om eier sier at hesten har fått markkur •

Hester i trening: • Behandle om våren og høsten hvis hesten ikke går på gras og luftegårdene møkkes regelmessig Hvilket parasittmiddel skal en bruke? Det ﬁnnes tre hovedgrupper av kje-

miske midler til parasittbekjemping hos hest (se ﬁgur under). Det er en god ide å veksle mellom preparatene. CFI forslår at man bruker samme preparat i 2 til 3 år før man skifter, men brems og bendelorm har sine spesielle krav til kjemisk middel. Vær imidlertid sikker på at det er kjemisk virkestoff som endres og ikke bare navnet på preparatet. Skriv i helsekortet til hesten når markkur ble gitt og hvilket middel som ble brukt og spør veterinæren om råd når du tenker å skifte markmiddel Møkkprøve for eggtelling er absolutt å anbefale, og er også påbudt, en gang i blant, men la ikke prøvem være avgjørende for din planlegging av forebyggende tiltak. Det kan like-

Preparatnavn

Virkestoff

Ivomec, Ivomec comp, Eraquell, Equimax, Equest pramox

Macrocycliske lactoner

Banminth

Pyrantel (Tetrahydropyrimidiner)

Panacur

Fenbendasol (Benzimidasoler)

AGRONOMEN JUNI 2016

vel snike seg unna noen egg som i det lange løp gir ny smitte Parasitter er ingen spøk for noe husdyr. Slutten kan bli dramatisk for enkeltindivdet Hesten kan også ha utvortes parasitter og plages av insekter i beiteperioden, men disse ses og gjenkjennes og er ikke så farlige som de innvortes og usynlige.

JUBILEUMSBOKEN

en k o b s m u e l i b av ju n o j s a t n e s e Pr

Når vi for noen år siden bestemte at 150 års jubileet skulle markeres ble det raskt bestemt at vi skulle lage en jubileumsbok. Boken skulle bygge videre på de 2 tidligere jubileumsskriftene som ble laget til 50 og 100 års jubileene, og det upubliserte manuset som tidligere Arne Østgård der han skrev skolens historie fram til år 2000. Til forskjell fra de tidligere skriftene som er i «paperback format» med lite bilder og mye tekst og som beskriver skolehistorien i detalj, ønsket vi denne gangen å lage en bok som i tillegg til skolehistorien, også trekker fram historien til plassen og gården Stend fra lenge før det her ble en jordbruksskole. Gården Stend

har vært viktig i Fana, og eierne av gården har vært betydelige personer i lokal og nasjonal sammenheng. I tillegg har vi lagt vekt på å lage en bok som skal være lett å lese med mange og illustrerende bilder. Målgruppen for boken er både tidligere elever, skolefolk og den vanlige Fanabuen. Boken skal etter planen komme fra trykkeriet i starten av september slik at den kan presenteres på agronomstevnet 17. september. Her blir det derfor mulig for tidligere elever å sikre seg et eksemplar. Hovedforfattere er Yngve Nedrebø (statsarkivar i Bergen) og Gaute Losnegård (historiker). På de følgende sidene har vi tatt med noen smakebiter fra boken.

Ny rektor stilte strenge krav I 1950 skulle det tilsetjast som ny rektor etter Joh. L. Lofthus, som hadde nådd aldersgrensa. Fleirtalet i styret gjekk for Asbjørn Øye.

•• AV: GAUTE LOSNEGÅRD

Han var ein velkvalifisert søkjar, og visste å utnytte dette. Øye skreiv til Lofthus at han ikkje ville ta i mot tilsetjinga med mindre styret gjekk samrøystes inn for han. Eit anna krav han stilte, var at ein skulle gå inn for å få tak i Fana prestegard som tilleggsjord. Styret svara i ein tone som gjer det tydeleg at det ikkje vrimla av gode rektorkandidatar i denne tida: «(…) heile styret vil vera heilt loyalt mot Dykk og stø Dykkar arbeid her på fullt sakleg vis. Det mindretalet som røysta på ein annan kandidat har i sitt servotum tydeleg sagt frå at dei ikkje gjorde det fordi dei tvilte på Dykkar kvalifikasjonar, men fordi dei personleg kjende den andre og gjerne såg han i stillinga». Styret kunne ikkje love å få tak i Fana prestegard, men «[vil] ha sagt at so langt det står til styret vil ein gjera kva ein kan til å få ei ordning med prestegarden t. d. ei pakting på lang sikt». Øye tok til slutt i mot stillinga, men gav beskjed om at han ikkje kunne begynne før 15. april 1951. Lofthus kunne ikkje ta på seg å fortsetje så lenge, og styret ville ikkje tilsetje vikar. I staden konstituerte dei Sigurd Liland som styrar og bad Lofthus om å vere timelærar i jordbrukslære. Resten av timane hans skulle fordelast på dei andre lærarane.

AGRONOMEN JUNI 2016

FRA JUBILEUMSBOKEN

HENRICH RYE, HERRE TIL STEND •• AV: YNGVE NEDREBØ Skiftet etter Henrich Rye gjev oss eit innblikk i korleis overklassen i Noreg hadde det sist på 1600-talet, og korleis Henrich Rye levde på Stend. Buet hadde store verdiar. Han hadde rett nok ikkje så mykje gull (verdsett til 78-5-8), men derimot mange gjenstandar av sølv, både forgylt og «kvitt», og med samla verdi 1257 dalarar.

Han hadde sjølvsagt hestar og vogner. Den nye vogna hans var trekt innvendig med rød fløyel, og hadde speilglas. Den var verdsett til 120 rdr. Men det kan ha vore på tide med å skaffe ei ny, for den gamle vogna hans var berre verdt 15 dalarar. Han eigde ein verdifull grunn med murkjellar i Domkyrkjegata og hadde ein mindre ovanfor Tollboden. Han var og eigar av garden Ytre Midtun i Fana. Store beløp stod som gjeld hos andre, og dei samla verdiane i buet vart summert til 25517 riksdalar, og då var sjølve garden Stend gjennom testament halden utanfor. All uteståande gjeld let seg ikkje drive inn, og skifterekneskapen viste til sist ei brutto formue på 22199, pluss uselde gjenstandar. Henrich Rye, herren til Stend, hadde ein stor og fargerik garderobe. Han hadde to svarte, to grå, ein brun og tre raude «kjolar». Dei hadde dels sølvtrådknappar, dels knappar av gulltråd. Han hadde ei brun og ei grå reisekappe, begge utstaffert med gull. Han hadde ein «blommet Cartuens brøstdug», svarte bukser og vevde bukseselar i silke. Og han hadde «Semslæders handsker med Sølf Galluner på». Til og med undertøyet hans var

AGRONOMEN JUNI 2016

fargerikt. Han hadde to underbukser, ei raud og ei «spettet», men begge var gamle, og med liten verdi. Kleda hans var verdsett til 91 rdr. Han fraus ikkje om natta heller, med eit utall dyner og puter. Henrich Rye hadde eit heilt arsenal med våpen: to riflebørser, ei lang og ei kort, fire nordlandske riflepiper, fem børser med fyrlås, 3 fyrlåspistolar, eit par pistolpiper og ein hoggkårde med forgylt messingfeste! Buet viser ein mann som omgav seg med luksus, men gjeldfri var han slett ikkje! Sonen Reinholdt hadde til gode i morsarv 3575 riksdalar. Kammerkollegiet kravde 3272 rdr, kammerråd Schreuder 8734, og i tillegg ville dei ha det reparasjonen av Tollboden ville komme på. Tollkassen kravde 5168-5-6. Samla krav i buet kom opp i 23581-3-15, men nokre av krava vart avviste, og etter endeleg godkjenning stod det att ei gjeld på 19641 rdr. Skifteretten la til og trakk i frå, og då dei til sist skulle dele mellom arvingane, vart det 6727 rdr. til arv. Enkja Margrethe Paulin Rye hadde fått Stend gjennom testamentet, og ho sat med Stend til i 1707. Då flytta ho til Bergen, og der budde ho til ho døydde i 1717.

FRA JUBILEUMSBOKEN

150 ÅR MED KULTURSKOGBRUK PÅ STEND •• AV: BERNT-HÅVARD ØYEN (SKOGNÆRING KYST) JAN-OLE SKAGE (NIBIO, FANA OG BERGEN KOMMUNE, GRØNN

ETAT)

Etter at Stend gård ble amtlandbruksskole i 1866 fikk skogreisingsarbeidet tidlig en viktig plass i undervisning og i gårdsdriften. Den første styrer G.A. Wilson var en drivende kraft i arbeidet. Skogpioneren kjøpte allerede i 1867 de første 2200 plantene som han satte ut på Stendaholmen i Fanafjorden. Han hadde sett utmerkede resultater av skogplanting på snaumark både i Skottland og Danmark. Så allerede på slutten av 1860-tallet var skogplantingen godt i gang, hvilket innebærer at man her har en 150-årig historie med et kulturskogbruk på Stend.

Skogsrydding i 1945 for planting av ny skog i Vestskogen. Ragnvald Hovland på den første traktoren på Stend. Berge Sæberg til høyre til venstre Georg Miljeteig. Foto Torkjell Stana eller Johannes Lie 1946.

Oppbyggingen av Stendaskogen G.A. Wilson hadde velskolerte forstmenn å støtte seg til, bl.a. Hans A. T. Gløersen. Gløersen som ble forstmester i det Vestenfjeldske forstmesterdistrikt, hadde stor tro på mulighetene for å få opp verdifull skog på de «ørkenaktige» arealene. Han ble tidlig en viktig agitator og pådriver for skogkultur vestafjells. Stend og virksomheten her ble en svært viktig inspirasjonskilde for det skogreisningsarbeidet som fulgte langs kysten 100 år etter. Det er i dag vanskelig å fatte, men store deler av det som den gang var utmark på Stend var snaumark, furet og værbitt – utarmet lyngmark etter lang tids overbeiting med smale, geit, hester og kyr. Både de første kartskisser

og malerier angir hvor ille det stod til med utmarksarealene. Skogen var uthogd og dels rammet av beitebranner og hard beiting. Stendafjellet, hvor mesteparten av utmarken ligger, var i en slik forfatning at Skogdirektøren ikke fant det tilrådelig å innvilge plantetilskudd. Utsendingen, forstøkonom Kaurin, noterte etter en befaring; ‘…det vil ikke være av noen synderlig økonomisk interesse (å gi tilskudd til skogplanting på Stendafjellet), da den skog som der kan opelskes vistnok vil lade meget tilbake med hensyn til veksterlighed…. Så feil kunne man ta – fra Departementalt hold*. Til tross for avslag valgte man allikevel å satse videre på skogplanting på Stendafjellet og allerede i 1916, for 100

* Middeltilveksten på arealene har vært 1,1 kbm/daa/år, mer enn ti-gangen grensen for produktiv skog 8

AGRONOMEN JUNI 2016

FRA JUBILEUMSBOKEN år siden, kan man si at man hadde fått skogkledt all fastmark. Grøfting av våtlendt lyngmark og myrstrenger ble også forsert. Man tok både i bruk forkulturer med buskfuru og man anvendte tilkjørt fyll-jord på koller og bergpartier før kultur. I den første tiden plantet man en god del furu og man fikk tak i innførte gran- og buskfuruplanter fra Nord-Tyskland. En egen planteskole ble etablert på gården. Særlig grankulturene skulle vise seg særdeles interessante og veksterlige – og de pekte på et formidabelt potensial. Furukulturene og en del av lauvskogplantningene var nok mer variable. Skader fra sopp og insekter og tunge snøfall satte optimismen noe tilbake. Flere av de utenlandske treslagene viste meget lovende takter. På det meste ble det satt ut 25 000 planter i året, og planteaktiviteten var svært stor frem til 1. verdenskrig. Fylkesskogmester Anders Hødal, som også hadde posisjon som skogbrukslærer, var en drivende kraft i arbeidene. I de siste 20 år har plantetallet falt til et meget beskjedent nivå – plantebehovet varierer sterkt fra år til år som et speilbilde på dagens hogstføring. Samlet sett er det siden 1867 satt ut nærmere 850 000 planter på eiendommen. Undersøkelser viser at det stedvis er brukbart med naturforyngelse av japansk lerk, sitkagran, vanlig gran, vestamerikansk hemlokk, europeisk edelgran, kjempeedelgran, nobeledelgran, kjempetuja, vanlig furu og buskfuru. Og ikke minst er det rikelig med bjørk, selje, hegg, platanlønn, rødhyll, ask og rogn som dukker opp på hogstflatene. Plantebehovene er med det en god del redusert, mens man må bruke mer innsats på ungskogpleien.

En stor skogressursbase muliggjør høsting Fra et stående volum i utmarken på om lag 1100 kubikkmeter (< 1 kbm per daa) på 1890-tallet var tilsvarende på midten av 1990-tallet steget til totalt 21 000 kbm u/bark. I 2015 regner man med at man passerte et stående volum på 35 000 kbm u/bark. Arealet dette stående volumet er fordelt på utgjør omkring 1230 dekar. Av dette er om lag ¼ i Vestskogen, mens resten forefinnes i Rådalen og på Stendafjellet. Hogstmessig har statistikken svingt meget. I perioden 1901–1920 var uttaket omkring 60 kbm per år. Blant annet ble det i 1913 hogd ut ca. 300 kbm gran (Rådalen) og furu til bygging av ny stall. Allerede på slutten av 1920-tallet kunne man høste nærmere 300 kbm årlig. Tynningshogster (småtømmer, gjerdepåler og ved) utgjorde en betydelig del av uttaket. På 1930- og 40-tallet var uttaket steget til ca. 400 kbm per år og etter den store stormfellingen i 1949 kom den brått opp i 700 kbm. Tilsvarende store hopp i avvirkningen fikk man på 1990-tallet, særlig etter januarstormen i 1994. Årlig bruttotilvekst i 2015 er estimert til ca. 1000 kbm. Ettersom tynningshogster er mindre påaktet og en del av arealene overholdes lengre enn normalt på grunn av forsøksvirksomhet, er det langsiktige balansekvantumet justert til 700 kbm. I realiteten har årshogsten de senere årene svingt meget som en følge av opprydding etter vindfall og veibygging. Som en følge av kulturskogbruket på Stend har man klart å løfte produksjonen av trevirke fra 0,05 kbm/daa til mer enn 0,8 kbm/daa i løpet av 100 år, en faktor på hele 16.

AGRONOMEN JUNI 2016

Elever på befaring i 1954 i Stendaskogen. Foto: Arne Villanger

Dette har man gjort parallelt med at kulturbeitene også har blitt satt i god stand. Med andre ord er Stend et levende eksempel på et potensial for formidabel produksjonsøkning på utmarksarealene – med vilje og innsats. Produksjonsnivået som er oppnådd er langt fra det maksimale, antakelig ligger det på ca. ¾-deler av sum produksjonsevne i bestandene dersom hovedtreslaget er vanlig gran. Sub-optimale treslagsvalg, relativt små bestand, areal til skogsveier og driftsveier, stormfellinger, avbrudd i omløpene med videre, har nok alt på sine måter innvirket på resultatet. Like fullt må man hevde at det oppnådde resultat for skogen er meget tilfredsstillende. Det å maksimere produksjonen har aldri vært noe mål i seg selv – målet har vært å fremskaffe en høyt ytende og variert produksjonsskog med ulike kvaliteter tilpasset jordbruksskolens behov.

Skogforskning var viktig på Stend Skogforskningen på Vestlandet i offentlig regi ble formelt opprettet gjennom Vestlandets forstlige forsøksstasjon i 1916, etter påtrykk og initiativ fra Fylkesskogselskapene på Vestlandet. Stend, hvor man hadde drevet skogreising i 50 år, var en utmerket forsøksskog for den aktiviteten som fulgte. Det var den gang (som nå) en rekke spørsmål å forsøke finne svar på: – Hvilken produksjon kan påregnes på ulike arealkategorier? – Hvilket eller hvilke treslag gir størst utbytte på snaumarker? – Hvilke provenienser skal man benytte? – Hvilken behandling skal man gi jordbunn og skogplanter? – Hvilken type skjøtsel og hvilke foranstaltninger er påkrevet for å få opp ny skog? – Hva slags skogbehandling kan tilrås ut fra feltmessige forsøksvirksomhet (planting, gjerdebehov, tynninger, foryngelseshogst med videre)? Det ble utover på 1920-tallet etablert flere langsiktige feltforsøk på Stend, både på Stendafjellet, i Stendadalen og Vestskogen. Aktiviteten ble utvidet på 1950-tallet og i dag finnes få – om noen skogeiendommer i Norge med en 9

FRA JUBILEUMSBOKEN

Rydding av mark for ny planting av skog, 1976. Fra venstre: Lars Johan Næs, Sigmund Søreide, Geir Totland og Geir Røssland. Foto: Marit Sæbø/Randi Lønne

større andel av skogarealet avsatt til langsiktige feltforsøk. Disse forsøkene, i første rekke såkalte tynnings- og produksjonsforsøk samt noen proveniens- og avkomforsøk, har opp i gjennom tiden gitt meget verdifull kunnskap om hva treslagene kan yte, hvordan bestandsutviklingen forløper og potensialet gitt ulike valg. Størst produksjon, «gruppe en», utgjøres av kjempeedelgran og sitkagran. Overhøyden i bestandene har kom-

met godt over 40 m i løpet av 70 år. Høydeboniteten i forsøkene ligger opp mot H40=30 m. Middeltilveksten for disse på gode vokseplasser er over 2,0 kbm/daa/år og løpende tilvekst per år har vært oppe i over 5,0 kbm/daa/år. Overjordisk biomasseproduksjon har vært på ca. 80 tonn/daa på 80 år hvilket tilsvarer at det bindes 5 tonn karbon per ha og år (18,3 tonn CO2/ha/år). I «gruppe to» finner vi treslag som vanlig gran, vanlig edelgran, japansk lerk, kjempetuja, lawsonsypress, nobeledelgran, vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Disse har en produksjonsevne som ligger mellom 1,0 og 1,8 kbm/daa/år. Binding av karbon ligger i intervallet 8–14 tonn CO2 per ha og år. I «gruppe tre», laveste produksjon, finner vi furu, bergfuru, bøk, eik, ask og dunbjørk med en produksjonsevne på 0,4-0,8 kbm/daa/år. Gjennomsnittlig binding av karbon er 4-8 tonn CO2 per ha og år. Svartor, platanlønn og muligens alm, der man så langt kun har unge forsøk eller enkeltmålinger, ligger an til litt høyere produksjonsevne, mellom 0,7 og 1,0 kbm/daa/år. Kravene alle treslagene stiller til jordbunn er svært forskjellig. Forsøkene har uansett gitt muligheter for stringente sammenligninger over tid og med de voksesteder som er valgt og med det klimaregimet som har forløpt. De produksjonsmessige og økonomiske sidene ved treslagsvalgene er en side som åpenbart vil vektlegges av skogeiere. De langsiktige feltforsøkene har også illustrert at det i et klimaperspektiv er en forskjell på 3-gangen mellom å velge de mest-ytende sammenlignet med de minst-ytende. Og velger man å velge de minst produktive treslagene må man sette i kultur et areal som er tre ganger så stort for å få samme effekt. Da er effektene av trevirkets bruk og varighet holdt utenfor.

Tidlig 1900-tall

INNSAMLING AV BILDER Da arbeidet med innsamling av bilder startet var det meningen disse skulle brukes i Meieriet, i utstilling, som en del av 150 års markeringen.

Utstilling blir det, men etter hvert som tidligere elever kontaktet oss så vi dette i et større perspektiv. Stends historie er lang, og ikke minst hvor viktig skolen og gården har vært, og fremdeles er, for elevene som har gått her. Innsamlingsarbeidet har vært interessant, bildene er en ting, men også samtalene om hvordan livet og skolegangen var her før. Det er viktig at skolens historie blir gjort tilgjen-

gelig, vi sitter nå på en bildebank bestående av ca. 1000 utvalgte bilder. Disse bildene strekker seg fra det første kullet i 1866, og helt frem til i dag. Disse bildene vil på sikt bli gjort tilgjengelig på nett, denne bildeskatten er en stor del av skolens identitet, alle med tilknytning til skole, gård og Fanabygd, vil ha stor glede av disse. Bilder fra arkivet blir også trykket i jubileumsboken. Benytter anlednin-

gen til å rette en stor takk til Ivar Føyno, som frisk og rask 93- åring kom opp med sitt fotoalbum under armen, videre til Johannes Lid, Torkjell Stana, Arne Villanger, Kåre Søvik, Marit Sæbø, Linda Vabø, Frode Olsen og Tone Mosebø. Det eneste vi nå mangler er bilder fra krigsårene og litt fra 1960 tallet, så ta kontakt. Heine Bringe

Anna hĂĽndterer brekkjern og hammer som de mest naturlige ting.

Michael og Anna har gĂĽtt i gang med ĂĽ rive gulvet

Stian i isrommet

Stor norsk husedderkopp

Caroline fjerner gammel murpuss

Tobias og Anne Lise rydder opp utenfor

HVA SKAL VI MED HISTORIEN? •• AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN 16 april var det 150 år siden George Alexander Wilson ble innsatt som rektor ved Stend jordbruksskule. Det er med andre ord duket for å markere denne runde avstanden i tid med utstillingen «tidsbilder». Men for at denne markeringen skal finne sted, så trenger man lokale for å huse den. Det byr på spennende utfordringer for elever på kvardagsliv. Vi befinner oss i begynnelsen av februar når vi låser opp hengelåsen som stenger for den gamle meieribygningen. En eim av mugg og våt betong slår i mot oss da vi beveger oss innover de overfylte rommene. I årevis har bygget blir anvend som lagringsplass. Redskaper, plater, planker, rester etter ymse opppussingsprosjekt, møbler og ikke minst boss, okkuperer mesteparten av plassen i denne gamle teglsteinsbygningen. Denne bygningen som ble oppført i 1916 for oppbevaring av melk skal nå få en ny funksjon. Det er ikke sitt eget 100 år jubile den skal romme, men snarere skolens 150 år markering. Til høsten vil vi kunne finne tidsbilder fra skolens mangfoldige historie, pryde veggene i den sjarmerende gamle bygningen. Men det er kun på utsiden dette bygget er sjarmerende denne februarmorgenen vi går i gang. Vi har fått fri tøyler, kast det som ikke kan brukes, er instruksen. En vanskelig beskjed for en notorisk samler som ser gagn i det meste. Men etterhvert går vi varm, og da går det unna. Det er i hovedsak b- og e klassen som har tatt på seg dette oppdraget. Mange hender og en sterk rydde vilje gjør at dette arbeidet går radig unna. Traktorlass, trillbårlass og favner med boss blir fraktet ned til gårdsplassen hvor elevene må kilde sortere avfallet. Men etterhvert som lokalene begynner å tømmes så oppdager vi enda mer som må fjernes. Det er som om jobben vokser. Byggets loft viser seg å være overfylt av gammel emballasje, mit-infisert materialer og meieriutstyr fra etterkrigstiden. Alt er dekket av et fint støv fra all miten. Elevene som rydder ut må bruke støvmaske for å beskytte seg mot den dårlige luften. Men ille er bare forbokstaven for det som venter oss når vi går i gang med det gamle isrommet. Dette er fylt til randen av gamle kasser, isopor og annet boss. Vi snakker årgangssøppel. Rommets gulv består av knusktørr jord, denne blir virvlet opp til støv når vi sparker i den.

I dette rommet kom vi over det som har fått navnet Stor norsk husedderkopp (Tegenaria atrica). Og det er forståelig at denne rabagasten har fått det navnet som den har fått, eller for å si det på en annen måte; etter at vi fant disse krypene så var det flere mine kolleger som ikke ville sette foten sin inn i meieribygningen igjen. Men den største attraksjonen kommer først til syne når vi har fått ryddet ut av rommet og gulvet er avdekket. I jorden finner vi et redskap som har blitt brukt for å håndtere isblokker. En slags gripetang som sannelig synes å være smidd. Det er slike funn som setter tankene på gli. Gjennom arbeidet med meieribygningen så er det en problemstilling som stadig har presset seg fram: hva skal vi ta være på og hva er søppel? Lagrer vi lenge nok på avfallet vårt så vil vi før eller siden se verdien av det og velge å bevare det for ettertiden. Det er som om det skjer en magisk transformasjon hvor objekt går fra å være en ting til å bli noe helt annet. Hvorfor skjer det en slik oppjustering av verdi bare fordi en ting er gammel? Kanskje fordi gjenstanden representerer noe som ikke eksisterer lengre, noe som har gått tapt. Og ved å holde fast ved denne historiske gjenstanden så tar man også kanskje vare på historien og kunnskapen som ligger nedfelt i tilblivelsen og bruken av dette objektet. Men er dette viktig, kan man saktens spørre. Dette er et veldig relevant spørsmål i et år hvor skolen skal markere sitt 150 års jubileum og ikke minst sett i lys av trenden man ser at humanistiske fag taper innflytelse og betydning på bekostning av de naturvitenskaplige fag. Spørsmålet om historiens viktighet og betydning har ingen enkle svar, men snarere et mangfold av mulige svar. Men det er ikke til å komme bort i fra at historien hjelper oss å forstå hvordan og hvorfor fortidens mennesker var forskjellige fra oss. Den gir oss perspektiver til å forstå vår egen plass i historien og kan således være en uvurderlig kilde til kunnskap når vi navigerer vår vei inn i framtiden. Men i første omgang har vi mer enn nok med navigere oss gjennom oppussingsarbeidet før sommerferien innhenter oss.

Grunnmuren til skolens første store fjøs foran. Foto: Knud Knudsen, 1869.

Stend, 2000-2010:

FRÅ LANDBRUKSSKULE TIL VIDAREGÅANDE SKULE •• AV TONE OLAVSDOTTER MOSEBØ, AVGÅTT REKTOR Det viktigaste oppdraget mitt som rektor på Stend frå 2000 til 2010, var å leie arbeidet med å utvikle skulen frå å vera ein landbruksskule til å bli ein moderne vidaregåande skule med eit mangfald av utdanningstilbod, og med evne til å hjelpe elevane til å finne fram det beste i seg sjølv.

1. Å utvikle nye grønne utdanningar: Smådyr, hund, hest, friluftsliv og anleggsgartnar.

I tillegg vidareutvikla vi utdanninga innan hest og hovslagerfag som min forgjenger Østgård mfl. etablerte på 90talet. I åra 2000-2010 bygde vi utandørsbane og ein ridehall som er stor nok både til undervisninga vår og til å arrangere ridestevne i. Hallen vart veldig viktig for å kunne drive god opplæring gjennom heile året i vårt skiftande og våte ver. Hestefagtilbodet på Stend er i dag av det største i landet. Eg kjem faktisk på noko eg må ha fortrengt: Vi bygde ridehallen for oppsparte middel og tippemiddel, og vi søkte byggeløyve. Årstalet hugsar eg ikkje heilt, men: Vi gløymte å spørre skuleeigar om lov til å bygge ridehall!!! Så når økonomidirektør og fylkesrådmann kom forbi, heldt på å kjøre av vegen på grunn av eit gedigent bygg som dei aldri hadde hørt om før! Derfor: Kjære ansvarlege i HFK, eg bed så mykje om unnskyldning for å ha trakka grundig i salaten! Vår skule har tidleg sett behov for, og mulighetar for, fagleg utvikling og nyskaping innan naturbruk, og vi har engasjerte og dyktige fagfolk som kontinuerleg utviklar tilboda vidare. Både smådyr/dyrehelse og hundefag vart etablert med eit minimum av etableringsstøtte frå skuleeigar. I smådyravdelinga var det til og med slik at læraren, Frode Olsen, tok med seg alle dyra heim når det var sommarferie og stelte dei der til skulen starta igjen i august. Vi bygde den første smådyravdelinga i 2001. Eldsjeler på Stend og skuleleiinga tok initiativ til å opprette eit nytt fagbrev på nasjonalt nivå 2007-2008. Dette vart lagt på is nokre år, men nå er skulen vår med i arbeidet på nytt, og både næringane og departement har fatta interesse. Kanskje det blir eit nytt, nasjonalt fagbrev i smådyr og hund i løpet av nokre få år? Alle desse utdanningane har starta i det små. Skulen har vore, og er, flink til å legge stein på stein. Vi forbetrar og vidareutviklar, og vi tenker langsiktig. Nykomarane er komne for å bli!

I løpet av åra 2000-2010 etablerte vi desse nye utdanningane på Stend Vidaregåande skule:

2. Nye bein å stå på: Idrettsfag, allmennfagleg påbygging og spesielt tilrettelagt undervisning.

– – – –

Skulen hadde jobba i fleire år for å få lov til å etablere nye utdanningsprogram. Skuleleinga på Stend søkte både før og etter tusenårsskiftet om å få etablere utdanningsprogram for salg og service og utdanning innan idrettsfag,

I 2000 var vi Stend Jordbruksskule: På den eine sida ein skule med tradisjonar og stolthet som strakk seg 135 år bakover i tid. På den andre ein landbruksskule i sorg. Vi streva med å halde oppe elevtalet, og ( i alle fall nokon av oss) synes at dei nye søkarane vi fekk ikkje var «som i gamle dagar». Vi sørga over tapet av elevane som hadde vokse opp på gard, som visste at dei skulle jobbe med landbruk, var opp mot 20 år gamle og hadde kjørt traktor frå dei var gamle nok til å nå ned til pedalane på traktoren. Vi var nok litt usikre på framtida for vår eigen arbeidsplass i åra rundt 2000. Mange elevar trivdes veldig godt på skulen vår, men det er kanskje rett å si at skulen ikkje hadde den høgaste statusen for alle 16-17 åringar frå nærområdet vårt? Vi opplevde i det heile situasjonen som litt usikker og at det gjekk litt ut over sjølvtilliten for alle. Noko måtte skje! Skulen trong fleire bein å stå på. Den foten vi hadde stått på, måtte flyttast dit det var fotfeste. Når vi på Stend såg rundt oss i Norge, fann vi mange eksempel på landbruksskular som enten var nedleggingstrua eller nedlagt. Vi gjekk i tenkeboksen; Kva kunne vi på Stend bygge på for å overleve? Svaret vi fann var noko i denne duren: Vi hadde mange «grønne ressursar», vi var plassert i ei bygd med eit aktivt landbruksmiljø, vi hadde store utandørs areal, store bygningar, dyktige fagfolk og eit gardsbruk og nærliggande idrettsanlegg som gav gode mulighetar for læring. Og: vi heldt til nær ein stor by med mange potensielle elevar; kanskje den største ressursen av alle. Vi jobba med tre hovudfokusområde i åra 2000-2010:

Smådyr og dyrehelse Hundefag Friluftsliv Anleggsgartnar

AGRONOMEN JUNI 2016

men fekk avslag på fylkeskommunalt nivå. I 2006 lykkast vi (endeleg) med å få idrettsfag til Stend! Med denne utdanninga fekk vi inn ennå fleir elevar frå skulen sitt nærmiljø, vi fekk ei utdanning der det var rift om å koma inn og vi fekk inn fleir guttar. Idrettsfag er med på å sette Stend på kartet i forhold til nye grupper i befolkninga og utdanningsprogrammet tilfører utan tvil skulen vår nye tankar, energi og sjølvtillit. Samtidig med at vi fekk idrettsfag, bytta vi namn til Stend Vidaregåande skule. Allmennfagleg påbygging kom som ein erstatning for vg3 naturforvaltning, eller vg3 studieførebuande naturbruk (som det heiter etter reformen i 2006). I ein del av åra har vi hatt to parallelle klasser her. Dette har vore viktig for dei av våre naturbrukselevar som ønska studiekompetanse etter å ha gått på Stend. Ein del av elevane på påbygg kom frå andre yrkesfaglege utdanningsprogram, og for skulen vår betydde dette eit auke i mangfaldet av elevar og nye impulsar. Kvardagsliv, arbeidstrening og yrkesfagleg grunnkompetanse er alle utdanningstilbod for elevar som treng spesielt tilrettelagt opplæring. Vi den første gruppa skuleåret 1999-2000; tre multifunksjonshemma elevar utgjorde ei klasse på kvardagsliv. Dei heldt til i ombygde rom i det som tidlegare var gutteinternatet og brukte heile skulen sitt område til læring og gode opplevingar. På Stend kan vi truleg by på fleir lukt, lyd og synsinntrykk enn dei fleste andre skular. – Og for dei fleste som kjem til oss på kvardagslivstrening er det ei ny oppleving å få bera høy til kaninene eller stikke handa inn til ein våt kalvemule. Mange elevar i «ordinære» klassar seier at det gir ein ny, og positiv dimensjon til skulgangen at dei får bli kjent med elevar med ulike typer funksjonshemming. Kvardagslivsgruppene er for elevar som treng mest hjelp. Elevane på arbeidslivstrening og grunnkompetanse kan velge å jobbe med vaskeri, dyrefag, gartneri og handtverk, trearbeid, park/anlegg og kantine. I åra frå 2000 har denne elevgruppa vokse kraftig, og dei teller nå nær 100 elevar. Desse elevane bidreg til at vi har ei veldig god kantine og ein park vi kan glede oss stort over kvar einaste dag.

3. Kloke, varme og kunnskapsrike elevar som gjennomfører Elevane er grunnlaget for ein kvar skule sin eksistens. – Utan elevar finst ikkje skulen, og utan at skulen greier å hjelpe eleven til å bli den beste utgåva av seg sjølv, er det ingen god skule. Det er store ord. Men om eg skulle sette ei overskrift over, eller mål for, det pedagogiske utviklingsarbeidet vi jobba med i åra 2000 til 2010, må det bli å utdanne elevar med eit varmt hjarte, som greier å bruke kunnskapen sin på ein klok måte. Det er krevande, og heller ikkje heilt godt å vite om vi lykkast, men like fullt viktig å strekke seg etter. Eit mål på om vi lykkast, kan kanskje vera at elevane «i alle år» melder at det er svært lite eller ingen mobbing på Stend. At vi ønsker å utvikle elevane sine kunnskapar, gir seg sjølv. Karakternivået har stige, om enn ikkje heilt jamnt, og over år har det blitt færre strykkarakterar og fleire elevar som gjennomfører vidaregåande skulegang på Stend. For å få til dette har vi hatt fokus på kontaktlærarar

AGRONOMEN JUNI 2016

GJØR DET DU LIKER, BLI DET DU VIL!

Blant utdanningene etablert i årene 2000–2010 var hundefag.

som følger elevane tett opp, vi etablerte faste møte mellom klassen og kontaktlærar minst ein gong i veka, sette elevsamtaler og foreldrekontakt inn i eit system og etablerte elevtenesten (eller eigentleg er det rett å si vidareutvikla elevtenesten) slik at lærarane kunne støtte seg på, eller sende elevane vidare, i eit støtteapparat når det var bruk for det. Alt dette har krevd at skulen har tilsette som både er fagleg dyktige og kloke vaksne. Ingen ting hadde vore mogleg utan dedikerte, dyktige og endringsvillige tilsette.

Å stå i ein større sammenheng Ingen ting av det vi har fått til opp gjennom åra, og ingen ting av det skulen får til i dag, har vore mulig utan at vi dreg lasset saman. Eg er heldig som har fått vore leiar på ein skule med så dedikerte, dyktige og endringsvillige kollegar, og eg er veldig takksam! Medan eg var rektor, og i åra etterpå, har det også blitt veldig tydeleg for meg at eg berre bidreg med ein bit av historien. Det vi kunne gjera i mi tid som rektor, var mulig fordi min forgjenger, Østgård, og alle han hadde med seg, hadde gjort eit stort stykke arbeid. Og det vi gjorde i «mine» 10 år, bygde Bjørn Lyngedal og leiargruppa vidare på i åra etterpå. Eit eksempel: Østgård og sørga for å vedlikehalde ei stor bygningsmasse, og han kjøpte opp nye bygg og tomteareal. Under mi leiing kunne vi dermed bygge ridehall, etablere utdanning innan smådyr, lage smådyravdeling og stallar fordi tomta og nokre bygningar alt var på plass. Dette la igjen grunnlaget for at Bjørn, som var rektor frå 2010 til 2013, kunne vidareutvikle ridehallen med garderobar m.m., lage fleir stallar og ein betre smådyravdeling. For meg gjer det godt å vite at det eg var med på å skape bygde på det min forgjenger har gjort. Det har også vore godt å sjå at du, Bjørn, bygde vidare det eg starta på! Tusen takk! Kjære kollegar: Det har vore, og er, ei stor glede å jobbe sammen med dykk! Eg er veldig takknemleg, og det var ikkje vanskeleg å bestemme meg for Stend når eg hadde lyst til å bli lærar igjen! 15

SKULETIDA PÅ STEND 1953-1955, og vidare •• TEKST OG BILDER: ARNE VILLANGER

Eg kom til Stend ein haustdag i 1953. Ja, tida går fort. Det var 1 1/2 års kurset som vart mi skuletid. Me var 24 ordens elevar som det heiter då, i tillegg til 11 to-vintringar, og eit halvt års kurs med 6 elevar.

Me vart snart kjend med kvarandre, der me kom frå ymse kantar av Hordaland. Det var ungdom i alle aldrar frå 17 til 24 år. På denne tida var ikkje skuleverket utbygd slik som i dag. Her var nokre som hadde litt høgare utdanning, og andre hadde ein folkehøgskule ein vinter. Elles var det viktig å koma seg ut i arbeid. Stend Jordbruksskule var eit godt «springbrett» til det. Utdanninga var ikkje berre for dei som skulle verte bønder, men var òg ettertrakta innan andre næringar. For oss som var elevar på Stend, og alle andre, var jordbruket i sterk endring i denne tida. Maskiner kom som avløysing for hest og hestereiskaper. Samstundes var òg skulen komen i eit «generasjonsskifte». Mange av lærarane hadde nådd aldersgrensa. Me som var elevar fekk òg vera med på det. Traktoren vart teken i bruk i 1954. Då kom den no gode gamle «Gråtassen» til gards. Der var ein gamal «Caci» frå før, som helst vart brukt til pløying og litt slått. Ellers var her 5 hestar som var mykje brukt. Eg hugsar det var spesielt ein fjordahest. Når klokka på skulen ringde til mat, var ho snar å koma seg avgarde.

Ellers var sumartida på Stend det eg hugsar best. Og slik er det med andre agronomar òg. Treffes me i godt lag so er det denne sumartida ein «mimrar» om. Elevtida gav mange gode hendingar. Sosialt samver på skulen 4 gongar for året. Festsalen vart brukt til det, og gjentene frå fanabygda var innbedne. «Stendahjortane», som gutane på skulen vart kalla, kunne vera svært så kjekke, og det hende for gut og gjenta at dei vart mann og kone. Fana Ungdomslag var òg møteplass for gutane frå Stend. Mange kjekke stunder dukkar opp i skrivande stund. Eg må òg taka med Agronomlaget, som er ein gamal institusjon på Stend. Agronomlaget vart skipa i 1919 og er i live framleis. Underteikna fekk den æra å vera leiar i laget i 10 år, og like lenge med i styret etter leiarvervet. Ei tid som eg sette stor pris på. Her må òg nemnast at det var agronomlaget som i 1945 tok initiativ til skiping av Hordaland Landbruksmuseum, som i dag heiter Hordamuseet. Når eg no ser meg attende, var tida på Stend ein av dei gode periodane i mi ungdomstid, og som eg minnest med glede no i mitt 87. år. Stend Jordbruksskule var med meg då eg sjølv vart bonde her på Radøy i 1961. Eg fekk òg ei fanagjente ved mi side som bonde.

Kantslått langs Hordnesve

gen.

Fjøsmeister K Lindås underviser i birøkt 1955.

AGRONOMEN JUNI 2016

… skal vera med i 17.mai toget.

Malvin Askeland i gartneriet

Blodbøken på Stend i vinterskrud 1954–1955.

Landmåling hausten 1954. Leif Steine i aksjon.

Foto Ivar Føyno, 1948.

Landmåling 1976. Frå venstre: Asbjørn Fjell, Lars Bjarte Dalland, Erik Brendehaug, Albert Eikeland, Ove Fosso, Pål Erdal. Foto: Marit Sæbø og Randi Lønne.

Innkjøring av høy, sommaren 1946. På toppen av lasset Knut Enes. Foto: Torkjell Stana.

Prøveharving utenfor Internatet 1946. Foto: Torkjell Stana.

Oppstilling for arbeidsoppgaver. Foto: Johannes Lie 1945.

Etter et godt måltid lubbesild. Foto: Ivar Føyno 1948.

Den gamle skolebygningen som ble revet i løpet av 50 tallet

AGRONOMEN JUNI 2016

1955. Foto: Bergen Arbeiderblad

Sommaren var varm i 1946. Vatn var godt å ha med seg. Frå venstre Johannes Lid så Olav Rio så Ivar Mehl og til slutt Alfred K. Valle

Karrig, furet og værbitt med få trær rundt Fanefjorden og på Stend Hovedgård før gården ble amtlandbruksskole. Johan F.L. Dreiers prospekt gjev eit detaljert bilete av hagen i 1816. (Vestlandske kunstindustrimuseum)

AGRONOMEN JUNI 2016

IDRETTSKLASSEN PÅ FINSE Tradisjonen tro har idrettsklassene vært på Finse ukene før påske. Bildene fra 2ida viser flotte forhold, og en nydelig tur over Hardangerjøkulen. Vår utvekslingselev David fra USA, fikk en ny opplevelse ved å klare å gå over Harangerjøkulen. En elev som ikke gir opp, og som har stor tro og vilje. Rune Lindgren

Fra venstre: Thomas, lærer, David (amerikansk elev) og Rune, lærer.

STRÅLENDE BERGEN CITY MARATON Jentene vant i år som i fjor etter en spennende spurt. Laget er best av nesten 100 lag som deltok. Guttene kom på en flott 4 plass. Mixlaget med lærerne forbedret tiden på 3 minutter fra i fjor. Strålende innsats av alle som deltok. Rune Lindgren

STEND AGRONOMLAG

REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG TORSDAG 7.4. 2016.

REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG 12. MAI 2016.

Desse møtte: Jan Ole Skage, Bernt Johan Husebø, 1ste. Vara Turid Bjørndal Njåstad, 2dre vara Jon Daltveit. Marit Sæbø møtte frå «Agronomen». Rektor Magnus Vaktskjold var og med på møte.

Desse møtte: Jan Ole Skage, Erling Nesse, 1. vara Turid B. Njåstad, 2. vara Jon Daltveit, Marit Sæbø møtte for «Agronomen». Rektor Magnus Vaktskjold var med under deler av møte. Det same var Heine Nils Bringe og Svein Viggo Jacobsen.

Sak 1. Sak 2.

Godkj. av referat frå 10.11.15. vedtak: Utsett. Rektor orienterte om skulen si drift no og framover. Orienteringa vart teken til vitande. Sak 3. Orientering om 150års jubileet for skulen v/rektor. Det som er fastsett er at det vert ei jubileumsveke frå laurdag 17. sept. til laurdag 24 sept. Agronomstemnet vert 17. sept og eit arrangement for innbedne gjester tirsdag 20. sept. Program for resten av jubileumsveka vert å koma til bake til på neste styremøte. Sak 4. Heine Nils Bringe og Svein Viggo Jacobsen orienterte om fotoutstilling i samband med 150 års jubileet. Det vert fotoutstilling i den nyopp-pussa meieribygningen. Sak 5. Agronomstemne: Det vert sendt brev til jubilantane med innbyding til stemna som vanleg. Ellers vert alle tidlegare elevar ved skulen innvitert til denne jubileumstemna. Dette vert forsøkt med annonser i ulike fora. Sak 6. Program for stemna vert litt endra frå tidlegare, men dette må me koma tilbake til på neste møte. Sak 7. Økonomien i laget: Utsett. Sak 8. Marit orienterte om «Agronomen». Tilbakemeldingane etter påskenummeret var positive. Neste «Agronomen» i sommar. D.l. for stoff til bladet vert i slutten av mai. Sak 9. Jubilantlister: Rektor skaffar fram lister over årets jubilanter. Sak 10. Neste styremøte vert 12. mai kl. 14.00.

Sak 1. Sak 2. Sak 3. Sak 4. Sak 5.

Sak 6. Sak 7. Sak 8.

Sak 9. Møte slutt kl. 16.30 Skrivar: Jon Daltveit.

Referat frå tidlegare styremøte vart godkjent. Rektor orienterte om skulen og om planane for jubileumet så langt, og vidare framdrift. Orienteringa vart teken til vitande. Stoff til «Agronomen». Ein reknar med mykje jubileumstoff til bladet denne gangen. Frist utgangen av mai. 16 Rekneskap og økonomi. Vedtak utsett. Planar for agronomstemna: Agronomstemne for jubilantar som vanleg med middag og presangtasjon av jubilantane og helsing fråd ei ulike klassane. Prisen for middagen vert kr. 300. Frå kl. 15.oo vert det ope for alle tidlegare elevar som vil vera med å feira skulen sine 150 år. Det vert høve tij å få kjøpa grillmat utover ettermidagen. Om kvelden vert det fest på skulen med ymse program. Alle er velkomne. Kostnaden med denne delen vert delt mellom agronomlaget og skulen. Oppdatering av skulens jubileumsveke. Viser til sak 2. Nytt om utstillinga: Heine Nils og Svein Viggo tar framleis mot bilder og anna som kan brukast i utstillinga. Årsmøte i agronomlaget: Innkaling til årsmøte vert i «AGRONOMEN». Lister over jubilatane vart delt mellom styremedlemane som leitar opp adresser og sender desse til styreleiar som sender ut innbydelse. Valkomiteen startar sitt arbeid. Neste styremøte vert 25. august kl. 14.00 Møte slutt kl. 16.30 Skrivar: Jon Daltveit.

STEND AGRONOMLAG INNKALLING ÅRSMØTE, LØRDAG 17. SEPT, kl. 12.00 Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Stend Agronomlag, lørdag 17. september 2016, kl. 12 Saksliste: • Saksliste: • Godkjenning av innkalling • Godkjenning av saksliste • Valg av møteleder • Valg av skriver • Valg av to personer til å underskrive årsmøteprotokollen • Årsmelding • Regnskap • Medlemspenger

• • • • •

Valg av leder Valg av to styremedlemmer Valg av to varamedlemmer Valg av revisor Valg av et medlem til valgnemnden • Innkomne saker Vi vil minne om at alle medlemmer bør møte på Årsmøtet, og kan etter årsmøtet være med på

Agronomstevnet som er starten på feiringen av skolens 150 års jubileum sammen med jubilantene, alle tidligere elever, lærere, instruktører og andre tilsette ved skolen, samt alle «nettagronomer». Vel møtt! Styret i Agronomlaget v/ Jan-Ole Skage

AGRONOMEN JUNI 2016

Til alle jubilanter og andre med følge!

Gode 60-, 50- og 40 års jubilanter, alle tidligere elever, lærere og andre tilsette ved skolen, samt alle «nettagronomer». Det er med stor glede vi inviterer dere til

AGRONOMSTEMNE OG JUBILEUMSFEST på Stend videregåande skule,tidligere Stend jordbruksskule Lørdag, 17.september 2016 Kl 1100 Kl 1200 Kl 1230 Kl 1330 Kl 1530 Kl 1600 Kl 1630 Kl 1900

Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat Årsmøte i Stend Agronomlag Orientering om og fra Stend vgs Jubileumsmiddag med kaffe og kake Klassens time med litt kaffekos Grillmat Omvisninger og utstillinger på skolens læringsarenaer Jubileumsfest på skolen med helsing fra rektor, taler, kåseri, sang og musikk

Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen, gartneriet, verkstaden, smådyravdelingen, stallene, gårdsutsalget med kafé og den restaurerte historiske hagen er alle verdt et besøk! Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle agronomer, tidligere elever og andre med følge!

Lagets kasserer oppfordrer alle til å gjøre betalingen for middagen til bankkonto: 0533 01 84622 innen 16.september, husk å merke betalingen med «Agronomstevnet».

Påmelding innen fredag 2. september. Husk antall personer!

Det er ikke mulighet for overnatting på skolen lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av rom slik at hver enkelt klasse kan samles en time for seg selv og sitte og minnes «de gode gamle dager». Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer rundt til alle i klassen og minner om påmelding til stemne! Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta. Alle agronomer, tidligere elever og andre er velkommen til å delta på stemne.

Betaling blir slik: Middag kr 300,Grillmat kan kjøpes og på jubileumsfesten om kvelden er det fri entre.

Adresse: Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244 Fana, Bankkontonummer: 0533 01 84622

Praktiske opplysninger for stevnet Påmelding til: – Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg e-post: turidbn@gmail.com mobil: 917 65 853 eller – Siren Elise Tømmerbakke, Bøvegen 11, 5211 Os e-post: sirenet@online.no mobil: 980 93 965

AGRONOMEN JUNI 2016

Jubilantar

50 ÅRS JUBILANTER 2016

60 ÅRS JUBILANTER 2016

Arne L. Aksnes Jacob Kwami Bensah Olav Bjortveit Kjell Bjørnestad Tor Brattebø Inge Duesund Johan Grimen Leif Grutle Hans Jacob Hagesæter Ole Helland Harald Henne Gjert Lindebrekke Harald Løvås Reidar Manger Oddvar Moe Gøsta Rougnø Åge Skåluren Anne Lise (Stephensen) Moberg Magne Jarl Stubhaug Alf Aarsnes Asgjerd Bjørgo Harald Berge Bjørn Bergstø Oddbjørn Hatletveit Einar Hopland Reidar Høyvik Andreas Kjellesvik Rasmus Soltveit Svein Aarhus Per Atle Aarseth Reidar Bjordal Rolv Haugarvoll Kåre Jordal Olav Steinar Namtvedt Emil Nerhovde

Per Ragnar Bjørke Oddmund Bjørnestad Paul Andreas Halhjem Erling Halvorsen Harald Haugland Bjørn Knarvik Inge Kvalheim Sveinung Arild Ones Knut Rød Magnvard Råheim Ole Sælen Jon Søvik Halldor Valgeirsson Leif Bernhard Åsheim Arne Jakob Askvik Per Arne Bringedal Anders Døsen Bjødne Eskeland Sverre Gjertveit Bjarne Hauken Knut Hovland Harald Kvåle Gunnar Rabben Arne Samdal Gunnar Andreas Søgnen

Kvam Ghana Ullensvang Meland Jondal Masfjorden Gulen Sveio Lindås Bergen Bergen Bergen Bergen Radøy Etne Øygarden Kvinnherad Os (Lindås) Fitjar Sveio Fana Stryn Os Fusa Lindås Gulen Tysnes Radøy Kvam Lindås Ølen Fusa Lindås Radøy ?

AGRONOMEN JUNI 2016

40 ÅRS JUBILANTAR 2016 1-års agronomkurs

40 ÅRS JUBILANTER 2016 1 1/2-års agronomkurs

Sissel Dahle Lars Olav Eik Oddvar Fjell Solgunn Fjellanger Henning Haukeland Vibeke Hjønnevåg Torbjørn Hop John-Eirik Håland Magne Instefjord Torfinn Kolle Nils Ove Kvåle Per Kvåle Morten Erik Liseth Liv Solrunn Mellesdal

Arne Askeland Odd Bentzen Hedin Herlofson Berthelsen Børge Eugen Botnen Kristoffer Dalen Liv Espe Jarle Garmannslund Margot Heggland Ralph Johannessen Hans Lerøy Anne Ljosvoll Øyvind Nordbø Frode Olsen Liv Dagrun Oma Peter Chr. Rieber-Mohn Øystein Bjora Saksvik Helge Sjo Lars Strøm Inger Tangedal Asbjørn Tautra Kåre Artur Telle Sigbjørn Villanger Aslak Wiik Øyvind Økland Harald Aarbø Ferdinand Anton Turøy

Terje Nordstrand Jarle Pedersen Kolbjørn Reknes Bjørn Revheim Anders Salbu Dagrunn Margrete Skauge Knut M. Skjervheim Odd-Johan Tordal Magne Totland Hans Willy Tuft Magnar Vinsjansen Magne T. Øydvin

Bergen Kvinnherad Fjell Bergen Bergen Askøy Meland Fusa Bergen Fusa Fusa Fusa Bergen Bømlo (sluttet før eksamen) Austevoll Sveio Masfjorden Osterøy Bergen Lindås Voss Kvam Bergen Fusa Fusa Ulvik

Radøy Bergen Færøyane Bergen Fitjar Luster (Bergen) Bergen Os Bergen Sund Bergen Fusa Fusa Os Bergen Austrheim Bergen Tysnes Masfjorden Fjell Sund Radøy Lindås Os Fitjar Bømlo

Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: Jan-Ole.Skage@bergen.kommune.no eller skrivar Siren Tømmerbakke: sirenet@online.no Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: mabaluba@online.no Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa Marit Sæbø på telefon 48 03 94 54. Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen. Laget har kontonummer 0533 01 84622.

Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?

AGRONOMEN JUNI 2016

STERK FOTBALLSEIER

Skolelaget i fotball for jenter vant hele turneringen for Hordaland. De slo Askøy 6-0 i finalen. Vi gratulerer.

FRA VERANDAEN Jeg har funnet støv på godstolen! Riktignok bare på foten, for stoffargen kamuflerer støvet som måtte legge seg andre steder på dette fortreffelige møbel. Jeg velger å tro at det skyldes tidsklemme på bruk og ikke manglende hygiene i huset.

•• AV: A K MILDE At første antakelse er rett, bekreftes at nå kan det fra godstolen beskues velstelte bed med blomster uten nevneverdige frostskader og med forventningsfulle knopper. Det skulle også bare mangle slikt stell de har fått med å bli båret ut og inn og akklimatisert med regn og sol, kulde og varme. Som med alt annet her i livet gjelder det å se hver enkelt og gi individuell omsorg. Om de belønner strevet senere hen i sommer, gjenstår å se. Man kan si at det lønner seg å være «snill» med plantene, men ellers er snillhet ikke en udelt positiv egenskap.

Vi sier gjerne at han eller hun er sånn og sånn og så legge vi til: Men vedkommende er jo snill. Snillheten kan lett kamuflere andre mer negative egenskaper man besitter, herunder konfliktskyhet, ettergivenhet, beslutningsvegring etc. Dessuten kan snillhet slå ubehagelig tilbake, noe som jeg daglig blir minnet om hvis godstolen snus mot sør. I over 1,5 år har utsikten blitt dominert av et drog av en båt som ikke flytter seg med mindre havnivået stiger 50 meter, eller syndfloden opptrer enda en gang. I et anfall av snillhet ble båten tillatt plassert på tomten for en «kort tid» og siden har ingen sett verken eiere eller andre interessehavere. Snillhet kan treffe deg i fjeset mer treffsikkert enn om du trår på en rive som ligger med tinnene opp. Moralen er: Heng riven på plass i skjulet når den ikke er i bruk og tenk konsekvens før du lar snillheten ta overhånd. GOD SOMMER fra godstolen