GRAFISK DESIGN BOKPRODUKSJON BEDRIFTSPROFILERING WEB-LØSNINGER
Ved parkeringen til Hordnesmarka og innkjøringen til Stavollen idrettspark og Bjarghallen vokser det et lite, men flott bestand med japansk lerk. Lerken ble plantet i 1939 av ansatte ved Stend videregående skole. Feltet er blitt tynnet hele 8 ganger, mens veksten er blitt undersøkt 14 ganger av Skog og landskap på Fana i perioden 1951 til 2007. Det største treet var da ved 72 års alder hele 33,4 m høyt med en diameter på 46,4 cm. Tømmeret er både sterkt og varig, virket har derfor mange og gode bruksområder. Konglene er dekorative og kan brukes til pynting, blant annet som borddekor og i buketter.
Stavollen •• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA
Lerkeslekten (Larix) Lerk vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule og til denne slekten hører omkring 10 arter. Som kjent feller lerken alle nålene hver høst. Konglene blir modne om høsten samme år som blomstringen. Lerken er meget lyselskende og derfor kvister trærne seg godt opp etter stammen. All lerk vokser hurtig i ung-
Skog og landskaps produksjonsforsøk med japansk lerk på Stavollen, Stend. Foto: Bernt-Håvard Øyen, Skog og landskap, RKV
8
AGRONOMEN JUNI 2012
Agronomen april 2011 (for trykk)_Layout 1 05.05.11 11.57 Side 20
VG1-Naturbruk til fjells Driftsbygningen var ny i 1988 og har dei siste åra gjennomgått ein del endringar der m.a småkalvane har overtatt rommet sauene hadde, sauene og smådyr overtar der grisene var, og grisene er ute av bildet (ombygginga skal etter planen fullførast i løpet av året). I mjølkekyravdelinga står 5 stasjoner i mjølkestallen att for ordinær mjølkeundervisning, mens mjølkerobot vart installert og tatt i bruk i august 2010 for å ta unna resten. Friluftsliv inngår som en del av faget naturbasert aktivitet i programfagene til naturbruk. I den sammenheng pleier VG1-klassene å reise til Mjølfjell for å øve seg på skigåing og lære seg hvordan en skal utøve friluftsliv om vinteren på en sikker og trygg måte. Forutsetningene for å gå på ski varierer en god del. Derfor velger vi Mjølfjell der det både er flatt og kupert terreng. På den måten kan vi legge opp til turer der det både blitt tatt hensyn til de som knapt har gått på ski til de som har gode ferdigheter og ønsker lengre turer i mer krevende terreng.
Før turen lærer elevene om rett bekledning og utstyr. Risikovurdering er en viktig del av forarbeidet. Det er viktig at elevene får evnen til å vurdere hvordan en skal unngå farlige situasjoner. Snøskred er sentralt her. På Mjølfjell ble det gravd snøprofil og det ble utført skredsøk. Vi bodde i hytten Katteli til Bergen katedralskole. Der hadde elevene ansvar for matlaging, vasking og rydding. Det fungerte svært godt. Om kvelden var det mye spill og andre aktiviteter.
Siste dag gikk alle 7 km fra Katteli til Mjølfjell stasjon. Alle måtte bære sine sekker. Noen fikk erfare at det kanskje er lurt å være rasjonell ved pakking av sekk. Å ta med seg for mye kan bli tungt. Halvveis tok vi en lengre pause der elevene fikk øvd på å lage bål på snø. Det ble brukt tørre greiner fra furuskogen. Veden hadde mye tyri, så det brant godt. Elevene var svært positive. For noen var dette første skitur og det var imponerende å se hva de kan klare med rett innstilling.
c U Lt U r e – c h I L D r e N a N D Y O U t h
“Dukkenikkerne” – theatre youngsters (Good)Nightstories. stories from the north (Greenland), south (africa), east (asia) and west (america). the stories give us the chance to meet our new countrymen. Jonas and the goldfish PirMaya going to bed. Jonas has had a birthday and is finally getting old enough to borrow dad’s weird old book of stories from around the world. But after reading the first page Jonas sees that this can be a long night ... contribution from the Grieg Foundation: NOK 100,000.
16
c U Lt U r e
Leadership Foundation, Oslo During summer 2010 the Leadership Foundation presented five prominent immigrant artists living in the Nordic region. With this exhibition the aim was to contribute to a better understanding of the immigrants’ art and to encourage dialog and reflection around the various cultural differences. contribution from the Grieg Foundation: NOK 100,000.
17
4951 Provence bok NY II_Layout 1 06.07.11 19.56 Side 60
FISKEDOMSTOLEN OG SANKT PETER I 1791 nektet befolkningen i Cassis å underkaste seg domstolen i Marseille. De mente at de høye herrer der ikke forsto seg på landsbyforhold. De laget sin egen domstol. Tribunal de Peche kalte de den – Fiskedomstolen. Ordningen der landsbyens egne kunne avgjøre uenigheter mellom innbyggerne varte ikke så mange år, men skiltet med Tribunal de Peche står der fremdeles – på bygningen i havnen som nå rommer fiskerestauranten Nino. I en nisje i veggen der, beskyttet bak et gitter, står fiskernes skytshelgen Sankt Peter – Saint Pierre på fransk. Han tas ned hver siste søndag i juni og bæres av fiskerne til messe i kirken. Presten følger med når Sankt Peter bæres tilbake til buret på veggen. Og i havnen velsigner han fiskernes båter. Vi ble også med tilbake. På trappen foran restaurant Nino minnet presten oss alle om at det er Gud som har gitt oss både fisken i havet og pastisen som ingen provencaler kan leve foruten. Vi reagerte selvsagt på dette med pastisen. Det ville ikke passet seg for en norsk prest å lovprise verken øllet eller drammen til juleribben. I Provence har man andre vaner. Da det et år begynte å tynnes i rekkene i kirken under gudstjenesten om søndagen, satte presten opp følgende oppslag på kirkedøren: «Neste søndag vil gudstjenesten bli innledet med en aperitiff på kirkeplassen!» Presten spanderte. Klart folk kom!
60
Han tas ned hver siste søndag i juni og bæres av fiskerne til messe i kirken. Deretter følger presten med når Sankt Peter bæres tilbake til buret på veggen. Og i havnen velsigner han fiskernes båter.
4951 Provence bok NY II_Layout 1 06.07.11 19.56 Side 61
050-097 fotball 9_21 x 275 03.11.11 19.20 Side 64
Treningsleir i Tblisi Da A-lagspillerne skulle forberede seg til treningsleiren før sesongstart i 1988, måtte de fram med atlaset. tblisi, var det ikke noe kjent med det navnet? Jo, i 1981 vant Dynamo tblisi europacupen for cupvinnere, og i 1988 tapte de for Werder Bremen på målforskjell. Nå skulle ikke Loddefjord spille mot Dynamo tblisi, men mot reservelaget Imedi tblisi. Det var likevel stort for et lite lag som Loddefjord, siden laget de skulle spille mot var Georgias nest beste lag, ifølge treneren. Når de også fant ut at tblisi hadde 1,3 millioner innbyggere, skjønte de snart at de skulle spille mot et godt lag. Kampen endte 3–1 til hjemmelaget, men resultatet forteller ikke alt om kampen, for Loddefjord presset hardt for å få en utlikning på stillingen 2–1. Dessverre gikk det som det lett kan gå: En kontring førte til at hjemmelaget vant 3–1. Juniorene spilte 1–1 mot Garisi Detri-Skaro. A-lagets neste kamp var mot Agrikultura tblisi, laget til landbrukshøyskolen. Noe vanlig universitetslag var det ikke, for sovjetiske høyskoler hadde sitt eget idrettsdepartement som rekrutterte og trente talenter. Spillerne var finslepne teknikere som gav nordmennene en leksjon i ballvirtuositet. Etter å ha blitt rundspilt i første omgang, regrupperte Loddefjord laget og vant andre omgang 1–0. Likevel ble det et nytt 3–1-tap. Neste lag på programmet var Metallurg fra Rustavi, en by halvparten så stor som Bergen. I bussen på vei til stadion satt spillerne fra Loddefjord og undret seg over at det var så mange som var ute og gikk i gatene. Plutselig gikk det opp for dem:
«Det er oss de skal se på!» Rundt gressmatten stod 100 soldater og passet på, og på den store elektroniske lystavlen strålte Loddefjord og Norge mot spillerne. Prestasjonsangsten begynte å melde seg, men den var det bare å legge til side og konsentrere seg om kampen. Femtedivisjonslaget fra lille Norge og enda mindre Loddefjord holdt det sovjetiske andredivisjonslaget til 0–0 ved pause. Siden nordmennene ikke klarte å score på to 100%-sjanser, ble det seier til Metallurg 2–0, noe som tross alt var et hederlig resultat. Etter kampen måtte loddefjordingene skrive autografer, og beste spiller på begge lag fikk halvmeterhøye pokaler. Bussturen tilbake til hotellet gikk i «Bresjnev-filen», med full politieskorte og blinkende blålys. Er man VIP, så er man VIP! Hjemturen gikk via Moskva, med tur til Den røde plass, blant annet. Hva betyr så en tur som denne? Et sitat fra Bjørn K. Andersens reiseskildring i sesongprogrammet for 1988 er en fin oppsummering:
venstre Jan Tore Seniorlaget på treningsleir i Tbilisi. Bak står fra , Anders, Jarle, Endre th, Kenne , Larsen Audun en, Sætre, Jarle Helges Foran sitter fra Eivind Yndestad, Terje Magnussen og Ståle Ryan. Vågane, Roy, Roar venstre Gunnar Andersen, Kjetil Melkevik, Dennis n. Andersen, Johs. Erikse
050-097 fotball 9_21 x 275 03.11.11 19.20 Side 65
«Sosialt samkvem med hverandre, med sovjetere og turister fra mange land gav inntrykk, impulser og erfaringer. Adresser er utvekslet, vennskap er etablert, vi har lært om fremmede forhold, kultur, mat, språk m. m. Vi vet mer om vår veldige nabo i øst enn før. Vi har sett store forskjeller på Norge og Sovjet, men også store forskjeller inne i Sovjetunionen når det gjelder folk og lynne, språk og nasjoner. Det må være en enorm oppgave for lederne i Kreml å holde landet samlet og få i gang og
fart på, den gode utviklingen man nå satser på. Glasnost og perestroika, åpenhet og strukturforandring – jo, vi fornemmet at noe er på gang. Kanskje vårt besøk var et lite bidrag i en positiv prosess. Idretten er en fin innfallsvinkel til kontakt mellom vest og øst, vi oppfordrer gjerne andre idrettslag til å ta lignende initiativ som Loddefjord gjorde!»
Forbrødring i Lodd efjord og Metallbur g Rustavi, Tblisi 19 88.
050-097 fotball 9_21 x 275 03.11.11 19.19 Side 61
Om cupkampen i 1978
Fra juniorlagets årbok
Loddefjord møtte Varegg i 2. runde av cupen, og den kampen endte med seier 1–0 etter scoring av Leif Viken. Dermed var målet om avansement til cupens 3. runde nådd. Kun Brann og Loddefjord av juniorlag fra Bergen hadde kommet så langt som til 3. runde i NM, så det i seg selv var en stor prestasjon. Alt lå vel til rette: Den nye banen lå klar ved Alvøen skole, hjemmebane, og mange tilskuere. Banen skulle åpnes med vår kamp 17. september. Norges Fotballforbund satte opp årets vinnere av Norway Cup, Molde Fotballklubb, mot Loddefjord. Dette kunne bli moro! Dagen kom, og oppmannen Jan Sandtorv, Arne Zweidorff og torleif Sætre tørket banen før den store begivenheten. Men hjemme i stuen til Zweidorff satt en skuffet gjeng: kampen var avlyst! Molde kom ikke opp med fly. treneren, Arne Olstad, hadde imidlertid lovet middag dersom 3. runde ble nådd. Jan Sandtorv hadde ordnet det hele og planene var klare. De skulle spise middag
på Håkonsvern sammen med Molde. Laget spiste en deilig middag, men et skår i gleden var det at Molde og dagens store opplevelse bokstavelig talt blåste vekk. Molde kom imidlertid tre dager senere, men håpet om avansement forsvant fort da disse guttene begynte sitt voldsomme spill. Keeperen Rolf Borlaug gikk i grusen med blod og tårer. Dette var hard kost og med resultatet 1–6 avanserte Molde til 4. runde. Å bli slått ut i cup er trist, men å bli slått ut av Molde er ikke noen skam, selv om resultatet burde vært jevnere. Molde gikk faktisk helt til topps i cupen dette året, i det som var deres første juniormesterskap.
Juniorlaget 1980.
LODDEFJORD IDREttSLAG 50 ÅR
61
4918 Stend Folder Idrett_21x21 08.11.10 09.29 Side 4
ID RE TT SFbinAGere
Ønsker du å kom idrett og utdanning
4766 Per Grieg bok korrigert_17x24 12.11.10 12.55 Side 66
Tønnemakerverkstedet på Sundøya ved Vedholmen .... slik jeg husker det En av de mange hushjelper som gjennom årene hadde jobb hos oss, kom fra Sundøy rett over Strøneosen fra vårt sted. Hennes familie bodde i et lite hvitt hus i Viken hvor nå broen går over til Lepsøy. Før broens tid sto et stort rødt sjøbod kompleks der hvor brokaret nå er på Sundøy. Når sildefisket var i gang, var det et yrende liv i disse bodene hvor silden ble saltet ned i tønner. Og tønnene kom fra bøkkerverkstedet til vår hushjelps familie. Det å lage en tønne kan synes ved første øyekast å være en enkel prosess. I virkeligheten er det noe av det mest krevende man kan foreta seg innenfor snekkerbransjen. For en ung gutt var det en fascinerende nesten mystisk verden å tre inn i. Selvfølgelig hadde verkstedet gode maskiner for saging, høvleprosesser osv. Men håndtverket krever kjennskap til nedarvede tradisjoner fra dette eldgamle yrke Bildet viser tønnemaker som bøkkerhåndtverket e i arbeid. Kilde: «The Forgotten A representerer. rts». At det i det hele tatt er mulig å få en slik konstruksjon vanntett, kan for utenforstående synes som et mirakel, og det er det faktisk. Vi tok nok litt med oss av disse kunnskapene da vi bygget våre enkle kanoer av plank. Men de ble tettet først med noe så primitivt som kokende bek. Tønnemakerne tydde aldri til slike virkemidler. I vår maskinbaserte tid går nok bøkkeryrket en tvilsom fremtid i møte.
66
4766 Per Grieg bok korrigert_17x24 12.11.10 12.55 Side 67
Bøkkeryrket – tønnearbeid har lange tradisjoner I Hordaland var det rundt siste verdenskrig omkring 125 bøkkere i arbeid.
Bøkkeren starta dagen med å smi staver til ein dags arbeid. Utan bruk av maskiner kunne ein bøkker laga mellom 6 og 8 tønner for dagen. I smibenken tok bøkkeren nokre få drag med rettkniven på kvar kant av staven, så vart utholinga laga på midten på innsida av staven med krumkniven. Dette gjorde det lettare å bøya staven.
Etter at smiinga var ferdig vart stavane høvla på kantane og fekk ei jamn kurve frå ende til ende. Vinkelen måtte vera slik at stavane slutta tett såman når dei vart sette i ring. Stavane vart samla og oppreisbandet vart treda nedover stavane. Reisinga av tønna kravde presisjon og lang trening for at tønna ikkje skulle «falla i stavar». Når siste staven var på plass, vart bukslagbandet lagt på og festa med eit par slag med diksla. Stavane vart så banka jamne.
Bildet er fra 1918. Foto: T.W. Wilson. (Kilde: Os Gjennom 150 år)
Tønna vart snudd og dei sprikjande stavane vart pressa litt såman med ei tønnerinne. Eit stort jernband (overdrivaren) vart lagt over stavendane og rinna fjerna. Tønna vart no flytta til grua og fyrt. Tønna vart oppvarma og mjukare. Etter fyringa vart stavendane truga heilt saman med rinna. No skulle tønna drivast. Banda vart banka nedover tønna med diksel og drivar. Tønna si dobbelkoniske form gjorde at stavane vart truga meir og meir såman under drivinga. (Kilde: Kulturhistorisk Vegbok)
Web løsninger Skreddersydde profesjonelle løsninger • Ryddige, profesjonelle og brukervennlige nettsider som kan redigeres via internett • «Alt» du trenger, inkludert enkel nettbutikk • Rimelige priser – ingen skjulte kostnader • Lisensfritt (åpen kilekode gir masse gratis funksjonalitet) • For bedrifter, foreninger og lag • Gode referanser • Personlig service og oppfølging.
Er du en av dem som skal få ordnet nettsidene «en dag du får tid» . . ? Med vår hjelp kan du komme deg hurtig og risikofritt på nett.
gratis forslag
Vi kan hjelpe deg både med design og innhold til nettstedet ditt.
Vi hjelper deg enkelt på nett. Velkommen!
Trykksaker Bøker, brosjyrer, brevark, visittkort etc. • Det er lett å gå seg vill i jungelen av reklamebyråer, trykkerier og grafiske designere. Vi har funnet vår nisje i markedet ved å skreddersy løsninger for våre kunder. • Vi bidrar med nøyaktig så mye – eller lite – som du trenger. Så slipper du å binde deg opp til ett trykkeri, eller betale for at AD-assistenter skal lage kaffe hos et reklamebyrå … • Til syvende og sist handler det om å formidle et budskap. Hvis du har budskapet, så ordner vi resten. • Om det skal trykkes på papir eller stå på en nettside er egentlig ikke så viktig. Poenget er å bli hørt – og forstått. • Hvor stor del av jobben du vil gjøre på egen hånd bestemmer du selv, men vi kan hjelpe deg med det meste, slik at du får den løsningen som passer deg – og ikke minst lommeboken din – best. • Hos oss får du det du betaler for. Pluss litt til …
Prøv oss: spar kostnader uten å fire på kvaliteten – et sosialt og sunt avbrekk i arbeidsdagen
Send oss en forespørsel via e-post til post@medialog.no og vi svarer deg så fort vi kan. Du kan også kontakte oss på telefon 55 32 82 90.
Grieg Medialog AS Postboks 248 Sentrum, 5804 Bergen Ă˜vre Ole Bullsplass 5 Tlf: 55 32 82 90 Mob. 400 34 461 http://www.medialog.no epost: post@medialog.no