Agronomen Blad for tidligere og nĂĽvĂŚrende elever ved Stend
Juni 2013
STORE VINTERSKADER PÅ ENG I år er det mye skadet og død eng på Vestlandet som følge av årets kalde og snøfattige vinter. Spesielt er Angedalen i Sunnfjord og Omvikedalen i Kvinnherad blitt hardt rammet. Store arealer må pløyes, harves og såes på nytt. Dette krever mye ekstra arbeid og kjøp av frø er dyrt. Mange bønder vestpå mister en eller kanskje to avlinger med påfølgende formangel og nedslakting av buskap. En fortvilende situasjon for bøndene, men bonden er gjerne vant til å ta et «tak» når det røyner på. Få andre næringer er mer avhengig av et «stabilt» værklima enn primærnæringene landbruk og fiske! Styret i Agronomlaget har nå planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert lørdag 7.september. Alle 60-, 50-, 40-, og 25 års jubilantene blir i år invitert via brev til hver jubilant. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet kan også leses her i Agronomen. Agronomlaget har også invitert lærere, ansatte og årets «nettagronomer» til stevnet. Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 7.september og medlemmene oppfordres til å sende inn aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet. Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne engasjerte og valgbare medlemmer til styret. Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er velkommen til å delta på både årsmøte og Agronomstevnet. Med ønske om en varm og frodig sommer til dere alle fra styret i Stend Agronomlag. Med helsing fra Jan-Ole Skage
STEND - EN ANNERLEDES SKOLE Stend er en sjelden og spesiell blomst i skolelandskapet vårt. Ikke bare i Hordaland, men også på landsplan. Skolen har i dag en uvanlig kombinasjon i tilbud: naturbruk, idrettsfag og tilrettelagt opplæring. Innen hvert av tilbudene er vi også spesiell på vår måte. Naturbruk med sitt fokus på det urbane naturbruket, idrettsfag med fokus på basistrening, stor bredde i idretter og sitt gode realfagstilbud, og ikke minst i de tilrettelagte klassene der vi prøver å utnytte de gode læringsarenaene som gården og bygningene på Stend gir oss. For meg som påtroppende rektor blir det viktig å beholde Stend sitt mangfold og særpreg, men samtidig er det viktig at vi utvikler skolen videre slik at den kan utdanne ungdom som kan gjøre en god jobb i det samfunnet vi til enhver tid lever i. Bjørn Lyngedal har som avtroppende rektor gjort mye for å gi oss gode læringsarenaer. Nå er det vi som bruke disse til å gi god undervisning i disse arenaene slik at elevene også i framtiden søker seg til Stend. Assisterande rektor Magnus Vaktskjold
Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 950 33 770 / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no
2
AGRONOMEN JUNI 2013
HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MILDE
«SKITT Å BLI GAMMEL…» 2 Vi vil i en serie korte artikler rette blikket mot den gamle hest, denne gangen: STOFFSKIFTEPROBLEMER Det har i de siste år kommet mer og mer kunnskap om problemer hester kan få med stoffskiftet og som ligner diabetes (sukkersyke) . Det er to sykdomstilstander hos hest som begge er knyttet til fett og karbohydrat (sukker) omsetningen i kroppen: PPID ( Cushing,s disease) og EMS (hestens metabolske syndrom).
PPID er en feil i hypofysen, hjernevedhenget, som er en liten kjertel med stor betydning for hormonproduksjonen og reguleringen av denne . Hypofysen har tre «avdelinger» og det er dem midtre avdelingen, (PI), som ikke fungerer normalt i utviklingen av PPID. Tilstanden er kjent fra andre dyrearter også, inklusive mennesket, og med lignende symptomer: Grov og langhåret pels som ikke røytes normalt, muskelsvinn, vekttap, unormale fettdepot, unormal svetting, økt tørst og urinering, sløvhet og prestasjonssvikt, kronisk forfangenhet og sen sårheling. Symptomene opptrer med ulik styrke og i ulikt antall. De sykelige forandringene i hypofysens mellomlapp er ikke de samme hos hest og andre dyrearter, men resultatet, forhøyet mengde ACTH produksjon og manglende regulering, er det samme Sykdommen utvikles hos alle hesteraser og i alle aldre, men den kommer så snikende at hesten ofte er godt voksen, ofte over 15 år, før eier/trener/veterinær mistenker at noe er galt. Imidlertid er man blitt mer og mer oppmerksom på at PPID eksisterer hos hest, slik at tidspunktet for å mistenke sykdommen etter hvert trolig vil bli tidligere i livsløpet. Hvis det er mistanke om PPID hos hesten, kan sykdommen diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. Imidlertid er hormonanalyser avhengig av at prøvene tas etter en viss oppskrift og på et egnet tidspunkt. Skal man måle ACTH f eks må prøven kjøles/fryses og sendes avkjølt/frosset til laboratoriet. Dessuten kan prøven ikke gjøres om høsten fordi nivået av hormonet da er for høyt uansett. Det finnes andre tester som ikke er så kompliserte å gjennomføre. God kommunikasjon med veterinæren er avgjørende for et sikkert resultat. EMS eller insulin resistens kan sammenlignes med menneskets diabetes type 2. Denne lidelsen er både hormonell og metabolsk og skyldes at fettcellene i kroppen produserer for mye av et stoff som hever kroppens cortisolnivå. Den normale reguleringen av blodsukkernivået AGRONOMEN JUNI 2013
via insulin svikter, og både glukose- og insulinnivået i blodet blir for høyt. Hester med EMS er ofte fete (holdkategori 7 eller høyere) og i alder mellom 5 og 15 år. Det vil si at dette ikke er en ren «gammelhestsykdom» lenger. Hester med EMS utvikler unormale fettdepot på nakken og krysset og er ofte plaget med forfangenhetsanfall av varierende styrke. Prestasjonsevnen og –viljen avtar vesentlig. EMS antas å ha en genetisk disposisjon og rammer noen raser mer enn andre. Diagnostisering av EMS gjøres oftest med en «sukkerbelastningstest» hvor man måler insulinnivået i blodet eter å ha gitt hesten en viss mengde sukker. Det er grunn for hesteeiere å være oppmerksom på at PPID og EMS eksisterer og i sterk grad kan påvirke livskvaliteten hos eldre hester. Den langsomme sykdomsutviklingen og det sammenfallende symptombildet gjør at man lett skyver problemet unna med å si at «den hesten er jamen lettfort». Det finnes behandling mot PPID, men ikke mot EMS. Imidlertid kan miljøtiltak innen foring, trening og generelt stell ha stor betydning for utvikling og alvorlighetsgraden av begge disse sykdommene.
DEN HALTE HEST – KAN MAN STOLE PÅ BØYEPRØVER? Bøyeprøver har vært og er «gullstandarden» for hvorvidt en hest er halt eller ikke og undersøkelsen utføres i mange sammenhenger og gis stor betydning. Imidlertid blir det heftig diskutert hvorvidt bøyeprøvene er riktig utført mht styrke, varighet og bedømmelse av resultatet. Det utvikles nå et system hvor nøytral, sensorbasert trådløs måling forteller om en bøyeprøve er positiv eller ikke. Et forsøk ved Glascow Universitet viste at bøyeprøver på bakbenet gav sikre og målbare utslag på hestens bekkenbevegelse. Hvis dette systemet kan bli tilgjengelig, vil man unngå all krangel om 2 eller 3 grader halthet etc. Imidlertid er det ikke likegyldig hvordan hestene mønstres/vises under halthetsundersøkelse. Sensorer plassert på hester som ble mønstret i sakte og hurtig trav samt i longering viste at: Erfarne hesteveterinærer så flere lavgradig halte hester i sakte trav enn i hurtig. Sensorene fant samme resultat uansett fart. I longering ble resultatet noe mer usikkert: Fart syntes ikke å ha noen betydning for den subjektive observasjon, men sensorene på hestene viste større grad av ukurant trav med økende fart. Sensorbasert måling av halthet kan bli et supert hjelpemiddel, men foreløpig blir det for dyrt i en alminnelig praksis. Systemet krever også at man kjenner til korrekt plas-
sering av sensorene og en riktig tolking av resultatet. Den «tekniske fellen» er lett å gå i for alle som driver med halte hester. Man stoler for mye på teknikken og glemmer klinikken. Imidlertid viser forsøkene at det kan være lurt å mønstre hestene i flere hastigheter i tillegg til det myke og faste underlaget for å oppnå et sikrere resultat. En krangel vil dessuten gjenstå: Hva betyr den ukurante bevegelsen/haltheten for hesten på kort og lang sikt? På dette området er det ingen tekniske hjelpemidler å trøste seg til foreløpig VIL MIN HOPPE BLI EN GOD MOR? Hoppe og føll oppførsel er spesiell og ikke alltid etter boken. En «god» hoppe vil sjekke både føll og fostervann/fosterhinner like etter fødsel og føllet vil søke morens hode før juret. Imidlertid finnes det mange problemer med kontakten mellom føll og hoppe og de verste kan føre til at føllet avvises: Likegyldighet: Førstegangsfødende, utslitthet og smertefull fødsel kan føre til at hoppen «gir blaffen» i føllet sitt. Ofte vil dette gi seg i løpet av de første to døgn. Det krever at stallpersonell følger opp og holder føllet i kontakt med moren så mye som mulig. All foring må skje i hoppens nærhet og så likt den naturlige patting som mulig. Frykt for føllet: Dette er et problem ved førstegangsfødsel. Denne situasjonen løses også vanligvis innen 48 timer og assistansen fra stallpersonell må være som ved likegyldighet pluss at man beroliger og stimulerer hoppen positivt hver gang hun viser interesse for føllet. Misforstått beskyttelsestrang: Hoppen overdriver behovet for å beskytte føllet slik at føllet kan bli skadet i prosessen. En egen liten binge for føllet inne i føllingsboksen eller en annen form for gjemme som ikke isolerer føllet gir oftest en god løsning i løpet av en uke. Ammeredsel: Hopper med jurproblemer kan avvise og noen ganger angripe føllet når det vil suge. All behandling må rettes mot å hjelpe hoppen med smertene slik at normal ammerefleks kan tre inn. Angrepsaggresjon: Noen hopper vil direkte angripe føllet sitt i den hensikt å skade eller drepe. Denne atferden er vond å behandle og man kan aldri stole på at en slik hoppe er kurert. Videre bruk i avl må alltid vurderes strengt «Det krever en landsby til å oppdra et barn» sier et afrikansk ordspråk. På samme måte krever det en flokk for å oppdra et føll. Hvis føllet blir morløst av en eller annen grunn, er det vesentlig at det ikke menneskeliggjøres, men at det hurtig får kontakt helst med andre hester eller til nød med andre husdyr. Få føllet over på bøtteforing så snart som mulig og hindre all atferd som vil føre til problemer siden. Langvarig flaskeforing og omgang/ leking med mennesker gir føllet en feil tilhørighet og kan føre til at de utvikler frykt eller aggresjon overfor andre hester. Våre temmings- og treningsrutiner er utviklet til anvendelse på hester som er vokst opp i hesteflokkmiljø ikke på «kjæledyr» i tungvektsklassen. Farlige og vanskelige situasjoner kan oppstå når forståelsen svikter mellom hest og trener. 3
OPPLEVINGAR FOR STORE OG SMÅ PÅ
OPEN DAG
4. mai 2013
•• TEKST: ANNE MARIT BØDAL, FOTO: EVEN NORDØ Stend vidaregåande skule opna dørene for besøkande frå fjern og nær laurdag 4. mai 2013, då skulen arrangerte Open dag. Dette er eit svært populært arrangement, og det var godt oppmøte trass i ustabilt ver Heile 2500 tok turen til Stend denne regnfulle laurdagen. For barna var nok ponniriding ein av dei mest populære aktivitetane. Utanfor jenteinternatet hadde hundeklassen oppvisning med agility og lydigheit. Det var sett opp førestillingar på fleire tidspunkt utover dagen. I smådyravdelinga kunne ein få halde marsvin og edderkopp. Det var ikkje alle som torde å halde den store, hårete tarantellen! Her var dyr som klatra, fuglar som skvatra og fiskar i fantastiske fargar. Dei nyfødde lamma og kalvane i fjøsen var også populære. For dei minste barna var det rett nok ikkje så lett å kome til og få sett alt, med høge gjerde og mykje folk i dei tronge gangane. Men det var spennande å sjå kyrne som gjekk og mjølka seg sjølv i mjølkeroboten. Elles kunne ein få sjå og sitje inni traktorane som stod utanfor maskinverkstaden. Traktorhjula var imponerande store! Utanfor fjøsen hadde friluftslivgjengen rigga seg til med bål i tønnegrillar og aktivitetar som skattejakt og hesteskokasting. Grillane lokka til seg mykje folk, og det tok ikkje lang tid før det var utselt for hotdogs. På kafeen i treverkstaden kunne ein nyte vaflar og kake i rustikke omgjevnader. I tillegg var det sal av mat i kantina i skulebygget, og her var det rikeleg med sitjeplassar. Dessutan var det høve for sprelske og utolmodige ungar å leike seg i gymsalen like ved, der idrettselevane hadde laga til ballspel, innebandy og andre aktivitetar. For barna var også teaterforestillinga «Egget» ei oppleving. Hordaland teater hadde oppsetjinga i eitt av klasseromma på skulen, og det var gratis inngang for dei som hadde billett til hovudarrangementet. Open dag er eit fint høve for ungdomsbedriftene til å profilere seg og tene litt pengar, og i inngangspartiet ved kantina hadde UBane stands der dei reklamerte for alt ifrå heimelaga drops og hundesnop til røykt fisk og omplassering av kaninar. Elles går inntektene frå Open dag til klassekassene til dei elevane som stiller som funksjonærar. Koordinator Randi Helene Tillung er nøgd med arrangementet. Rundt 90 elevar, tilsette ved Stend og Hordaland Teater bidrog til ein vellukka dag.
4
AGRONOMEN JUNI 2013
GODE OPPLEVELSER
i gartneriet
Godt å være her, synes Kristoffer og Caroline.
For elevene på hverdagsliv er gartneriet og gårdsbutikken en god arena for ulike aktiviteter og opplevelser. Her er mye spennende som pirrer sansene.
•• AV: ASBJØRN OLSMO
Caroline trives med å fylle jord i potter. Hun er flink til å sortere ut pinner og steiner.
På denne tiden av året er gartneriet fullt av sommerblomster som skal selges i gårdsbutikken og plantes ut i folk sine hager. En utrolig fargeprakt, spennende dufter, varme og høy luftfuktighet møter oss inne i selve drivhuset. Bordene bugner av blomster. Fra knallrøde pelargonium til de dypeste blå fioler. Det er godt å bare være her, rett og slett.
Aktiviteter for alle Noen av elevene på hverdagsliv har arbeidstrening her et par dager i uken. Et eldre drivhus er bygget om til undervisningsrom og her har vi fått vårt eget bord. Mye arbeid skal gjøres i blomsterproduksjonen. Blant annet skal tusenvis med potter fylles med jord. Dette er en fin jobb for elevene våre. Ellers har vi også prøvd å prikle og å potte om.
6
Kristoffer trives best i selve gårdsbutikken. Han studerer kataloger og frøposer.
AGRONOMEN JUNI 2013
Stend idrettsfag Det er ansatt 2 nye idrettslærere, Mona Kyllo og Arild Støle Kleppe Det bygges nå nytt treningssenter på skolen, og dette håper jeg er helt klart til åpning ca 25.08.2013 Det vil kun koste en symbolsk sum for hver elev og ansatt for å kunne få treningskort som også fungerer som nøkkelkort. Åpningstidene vil bli fra kl 0600-2200 hver ukedag, og kl 08-17 i helgene.
STEND VGS VANT FOTBALLTURNERINGEN FOR ALLE VIDEREGÅENDE SKOLER – BÅDE I DAME OG GUTTEKLASSEN Dette er første gang dette skjedde, og dette ble feiret med kake til alle skolens elever.
Finalar I gutefinalen spela Stend mot Askøy, ein jamn kamp, som Stend vann 2–1. I jentefinalen tok Stend ein svært overtydande siger over Sandsli med heile 14–0.
AGRONOMEN JUNI 2013
7
Mange døde planter etter en hard vinter i en juletreplantasje med nordmannsedelgran, Bråstein på Jæren. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
STORE VINTERSKADER PÅ EINER, SYPRESS OG JULETRÆR I HORDALAND OG ROGALAND •• AV JAN-OLE SKAGE, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP, REGIONKONTOR VEST-NORGE, FANA I år som i 2010, kan det sees tydelige vinterskader på busker og trær i både hager, parker og plantasjer, samt i kulturlandskapet etter en svært kald og snøfattig vinter i lavlandet på Vestlandet. Spesielt hardt har det gått ut over arter av einer og sypress, men også enkelte sorter av tuja har fått synlige skader. I juletreplantasjene i Sogn og i Hordaland har edelgranarter fått skade på både bar og knopper og små trær har dødd Spesielt har både store og små juletrær av nordmannsedelgran i Ryfylke særdeles mye avgang og brune nåler. I Sunnhordland, Ryfylke og på Jæren sør til Dalane ser det ut til at også eføy, blåbær og røsslyng er blitt betydelig skadet med brune og tørre blader/nåler. Alle disse skadene er sannsynligvis en kombinasjon av streng vinterfrost med lite snødekke, tele i bakken med påfølgende vind og vårsol, det oppstår det vi kaller frosttørke.
Meget store vinterskader i en juletreplantasje med nordmannsedelgran i Bjørheimsbygd, Tau i Ryfylke. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap 8
Kraftig vinterskadet brakebusker på Jæren. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
AGRONOMEN JUNI 2013
Kinaeiner etter frosttørke på Skage i Bergen. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Krussypress på Skage med store vinterskader. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Dette er imidlertid kun observasjoner, og vitenskaplige registreringer er ikke blitt gjennomført på døde/levende planter eller på knopper, greiner og nåler/blader. Sein vårfrost på årets skudd har vi heldigvis så langt unngått rundt Bergen og her på Stend og Fana! Hvordan vinterskader og tidlig vårfrost oppstår og utvikler seg på trær er forklart i teksten under.
Vinterfrost og tidlig vårfrost Vinterfrostskader oppstår som regel på ettervinteren når det blir store svingninger mellom dagtemperatur og nattetemperatur. Nålene på bartrær blir brune, mest på siste års skudd, men ofte også på eldre skudd. Også knoppene kan skades i alvorlige tilfeller. Gjentatte frysninger og tininger ser ut til å øke skadene. Frostskadene er ofte modningsbetinget. Treslag og provenienser med sen vekstavslutning og dårlig modning skades lettest av vinterfrost. Manglende sommervarme eller mild og regntung høst med få klarværsdager kan også forsinke modningen av årets skudd slik at de dør i løpet av vinteren. Vinterfrostherdighet er i stor grad modningskorrelert slik som det er for høstfrostherdighet. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre når på vinteren en skade, som først blir synlig om våren, har skjedd. Skadde nåler vil holde seg grønne til det bli varmt i været. Vinterskader kan av den grunn ofte også omfatte skader av tidlig vårfrost. Dette er en frost som opptrer før trærne skyter om våren. Fram mot tidspunktet for vekststart avherdes trærne og de er på denne tiden mer utsatt for frostskader enn tidligere på vinteren. Det er særlig kambiet i greiner og stamme det går utover. Varmt solskinnsvær bringer le-
AGRONOMEN JUNI 2013
Også større trær av ertesypress i Njåskogen på Bryne er mye skadet og flere har dødd. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
9
Her en stor lawsonsypress i Njåskogen som har dødd. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Synlig toleranse i frosttørke mellom nikkoedelgran og nobeledelgran på Fana.
vende bark og kambium ut av vinterhvilen og en påfølgende hard frostnatt vil drepe de ømfintlige cellene. Dette kan føre til full avdøing eller vise seg som en frostring ved starten av årets årring. Tidlig vårfrost kan også skade nålene. Hvis knoppene er tilstrekkelig modnet forrige høst vil de som oftest unngå skader av tidlig vårfrost, forutsatt at frosten ikke inntreffer nær tidspunktet for knoppsprett. Om vinteren og tidlig på våren opptrer ofte en kombinasjon av tørke og frost. Forholdene på vinteren er også slik at en kan hevde at skillet mellom frost- og tørkeskade er noe kunstig. På grunn av tele i bakken greier ikke mindre trær å ta opp vann og dermed tørker de ut, gjerne kalt frosttørke.
Under norske vinterforhold oppstår det ofte skader på granskogen og rapporter om vinterskader går tilbake til 1800 tallet. Vinterfrostskadene henger ofte sammen med en mild førjulsvinter og en spesielt kald etterjulsvinter. Furu regnes for å være et frostherdig treslag, men opp gjennom årene er det også blitt rapportert om vinterskader på furu. Når det gjelder vinterskader kan det være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om rene frostskader eller en kombinasjon av frost og tørke. Det er imidlertid viktig å skille mellom seine vårfrostfrostkader og sommerfrost på året skudd fra vinterfrostskader og tidlig vårfrost på fjorårets skudd eller eldre skudd.
FRA VERANDAEN Det er jamen bra at vinteren til slutt slapp taket for utsikten fra verandaen har i flere uker vært sperret av såkasser fulle av sommerblomster som skulle vært plantet ut. Utenfra har verandaen mer lignet et akvarium enn en vinterhage . Vi ventet halvveis at små fisker skulle komme svømmende ut mellom fuchsia og pelargonium. Nå er imidlertid situasjonen endret. De døde har fått sine blomster på toppen av seg og bedene er fylt opp. Trivselen kan vi snakke om senere. Blomstene slår floke for å holde varmen.
•• AV: A K MILDE Fra veifronten kan berettes at noen ny polis, veilys eller annen form for regulering ikke har vært å se fra min fremskutte posisjon i godstolen. Den lokale blekken skriver undertiden litt 10
om saken, mest at ingenting er besluttet og at ingenting skjer. I mellomtiden glir livet forbi i 10 km i timen. Da er det mer utvikling i retning nord. «Vekkelsesveien» til Foldnes er skjøtt i hop og får stadig mer popularitet. Nå er den til og med kommet inn på listen til Fjelltrimmen 2013 (kode FJHOR), riktignok som lett aktivitet. Om man aldri lettet seg fra godstolen kan man likevel ikke unngå å få med seg at årstiden er endret. Alle eiendomsinnleggene i avisen, som naturlig følger godstolen, har skiftet ut skidrømmen i Myrkdalen med naustdrømmen på Rong. Nå kan man for skarve millionen få seg en nausttomt uten byggetillatelse med 30 cm sjølinje. Løp og kjøp! Fra verandaen ses realisasjonen av båtlivets gleder fosse ut fjorden hver fredag og inn over igjen hver søndag. Hvis vinden er slik vinden pleier være når undertegnede og kapteinen våger seg ut, kan man endog følge de seilende i
timevis mens de prøver å krysse seg motstrøms mot Sotrabroen. «Sjølivet det er en fornøyelig stand……» Hva er det man IKKE ser fra godstolen? I år uteble 17mai toget i Knarrevik. Ikke et flagg å skue i noen svett/forfrossen barnehånd, ikke en falsk tone å høre fra noe skoleorkester og ikke en eneste fremgravd politiker med forblommede uttalelser om demokrati og integrering. I tillegg har lauvet nå skjermet husene fra hverandre så utsikten fra godstolen er redusert til den indre sirkel og naboene kan grille, grave og pryle graset uten at det blir registrert. Det er faktisk fare for at man må forlate godstolen for å få med seg de viktige detaljer. Hvorvidt dette kommer til å skje gjenstår å se! Dessuten ser det ut til å bli dødt løp mellom eik og ask i år, så været vil vel skifte som det alltid har gjort. GOD SOMMER AGRONOMEN JUNI 2013
Ymse SIKRER REKRUTTERINGEN GJENNOM SAMFUNNSKONTRAKT Anleggsgartnerbransjen på Vestlandet har slitt med for lav rekruttering. Nå tar bransjen selv grep, og sikrer framtidige lærlinger til faget gjennom en samfunnskontrakt med Stend vidaregåande skule. For et drøyt år siden undertegnet kunnskapsminister Kristin Halvorsen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser innen utløpet av 2015. Anleggsgartnerbransjen i vest trenger mellom 15 og 20 lærlinger årlig, og skoleverket har til tider hatt problemer med å levere dette antallet. Nå tar bransjen ansvar. I forbindelse med fellingen av tuntreet (se annet sted i bladet), undertegnet påtroppende rektor Magnus Vaktskjold ved Stend og representanter for en rekke av Bergens anleggsgartnere en samfunnskontrakt som skal tilføre bransjen det nødvendige antallet lærlinger hvert år fra og med 2015. Med på tiltaket er også opplæringskontoret for anleggs- og bergfag, OKAB. Skolen og bransjen jobber for å få tilbud om anleggsgartnerutdanning på Stend fra 2014. En slik kontrakt vil innebære at bransjen vil være med å utarbeide innholdet i utdanningen og at elevene som utdannes er sikret lærlingeplass. NETTBASERT AGRONOMUTDANNING PÅ STEND. Nå har 12 elever på voksenkurset vårt nettopp avlagt sin agronomeksamen med til dels svært gode resultat. Av de 14 som startet har 12 fullført. Det er svært bra. Framtiden for kurset ser også lys ut ved at økonomien er sikret gjennom et spleiselag i HFK. Pr dato har vi 19 søkere til de 14 plassene vi skal fylle til høsten. VINTEREN I ÅR VAR MAKALAUS MED BARFROST OG TELE I JORDA SÅ DET HELDT Gode greier for jordstrukturen der gamle synder har blitt retta oppatt i . Etter at frosten gjekk or jorda har vi sett at regnet har hatt lett for å forsvinne ned gjennom jorda. For enga er det eit blanda bilde - spesiellt eldre eng ser ut for å ha blitt uttynna i plantesetnaden, mens den nye enga har greid seg godt. Vi brukar engfrøblandingar med 10 % raigras, og det er nok særleg det fl.årige raigraset som har hatt det vanskeleg i vinter. Det meste av vårarbeid er 2-3 veker seinare enn normalt , møkkakøyringa om lag ein måned etter. Slåtten ser ikkje ut til å kome i gang før kring 20. juni. Kusleppet føregjekk 28.mai og det var ikkje så spesielt seint – vanlegvis skjer dette etter 20.mai - , men beita ligg langt etter i grasvoksteren. SAUEHOLDET – SVÆRT LITE PROBLEMER I LAMMINGA. Lammeteljinga i januar tilsa 143 lam. Lamminga i vår gjekk svært problemfritt og det vart merka 129 lam. Dei resterande 14 lammefostera vart enten kasta, var steinfoster eller døde av andre årsaker. Av dei merka lamma har 10 dødd seinare av ulike årsaker, av desse 4 på beite. Pr dags dato har vi då 119 lam. Sauene og lamma har på slutten av lammingstida kunna gått ut og inn or sauefjøset heile døgnet. Men første natta ute på beite fekk dei først 14.mai. GARDSBUTIKKEN – NY OMSETNINGSREKORD I MAI. Salget av sommarblomster kom ikkje i gang før kring midten av mai. Då var plantene rykka og borda så fulle at det var ikkje ein ledig cm2 å oppspore inne i veksthusa. Men så kom godværet og redda mai-salget likevel. Det var fleire dagsomsetninger på kring og over 100 000 kr og samla for mai månad for blomster og matvarer etc , vart det seldt for godt over 1,4 mill som er ny rekord for gardsbutikken !
AGRONOMEN JUNI 2013
11
AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK HOS BODIL MYKLESTAD
MYKLESTAD PLANTEGÅRD •• AV: MARIT SÆBØ Myklestad Plantegård ligg i Skagevegen i Blomsterdalen/Fana/Bergen. Bodil Myklestad, som eig og driv garden, tok agronomutdanninga si på Stend på slutten av 1970 - talet. Garden tok ho over etter foreldra sine i 1985. Den gangen dreiv dei med grønsaker på friland og kjøtproduksjon på stutar. Bodil har seinare utvikla garden vidare, og idag er det verken frilandsgrønsaker eller stutar å sjå, men derimot mykje anna festleg. Festleg ? Ja, eg velgjer å skriva festleg, for eg vart både inspirert og glad over alt eg fekk sjå, og det er ein medviten del av filosofien. Ein skal kosa seg på garden til Bodil ! Garden ligg i eit pressområde der byggjefelt, kontor/ industri og utbyggjarar står i kø for å sleppa til. Bodil sin filosofi er difor at garden må fungera på eit vis som gir omgjevnadene eit ynskje om å bevara garden, fordi han betyr noko for sitt nærmiljø og vidare rundt. Garden i seg sjølv er på rundt 120 mål alt i alt. Plantegården er berre ein liten del av dette. Bodil har ca 300 kvadratmeter med drivhus i tilknytning til salgsbua si der i utkanten av tunet. Har ein fyrst rota seg inn der, så vil ein helst ikkje gå derifrå. Så triveleg med sitjeplassar rundt langbordet, mogelegheit for å kjøpa kaffe og heimelaga kaker, hagelitteratur å bla i, samt alt kva hjarta måtte begjæra av potter og kar og ting ein kunne ynskje å ha planter i. Det var gjort medvitne tankar rundt innkjøpa av det ein kunne kjøpa i butikken. Bodil er ikkje tilknytta nokon kjede. Ho dyrkar fram alle plantane sine sjølv, frå frø. Driv-
husa var eit syn denne dagen i slutten av april. Kor mange fargevariantar av Stemor ho hadde greide eg ikkje å telja. Eg vart gåande fram og tilbake der i drivhusa omtrent like surrete som humlo som dreiv sitt arbeid der mellom blomane, og hadde store problem med å finna ut kva blomar som skulle vera med heim. For at nokon måtte vera med heim, var det jo ikkje tvil om. Ja, no var det no ikkje berre stemor då sjølvsagt. Svært mykje av andre plantar sto òg og gjorde seg klare for bløming i drivhusa, og ymse sto alt i full flor. I tillegg kjøper Bodil inn blomar som det går mykje av, og som ho ikkje lagar sjølv. Nett då eg var der kom det ein bil og leverte kassar med roser i potter. Då sto det faktisk ei kunde der og venta, nettopp på rosene. Særdeles fine var dei, og det var berre underteikna sin heller skrale økonomi som hindra at eg gjekk til innkjøp av diverse rosebusker òg. Det er lett å bli ivrig om våren! Det var eit jamt innsig av kundar, og eg merka meg nettopp det at dei ikkje hadde lyst til å gå derifrå att. Ein føler seg heime rett og slett. Men ein må møta fram no på våren, eller ved juletider. For når me kjem til juni så stengjer Bodil butikken, og opner ikkje att før juletresesongen.
Men no driv ho Bodil slett ikkje berre med plantegarden sin. Som mange andre kringom driv ho med sau. Rundt 40 vinterfora spelsau. Ho brukar ikkje å para lamma sine fyrste hausten, så der sto kring ti dyr i fjøsen som ikkje skulle lemma i år. Det var mannen til ho Bodil, Jan Askeland, som gjekk med meg i fjøsen. Han har fullt arbeid utanom garden, men han gjekk i kjeladress og styrte med eitkvart heime på garden den dagen eg var der. Hovuddelen av sauefjøsen var med ristgolv slik det er vanleg i dag. Lamsøyene sto i binger med tett golv. Skiljene var laga i tre, og kunne svært enkelt demonterast. Eg tar ikkje med noko bilete frå sauefjøsen. Dei som har forsøkt å fotografera svarte
14
lam innomhus forstår kvifor. No var der riktignok ikkje berre svarte lam, for Bodil legg opp til å ha ein mest mogeleg fargerik flokk. Det er fordi ho får alle skinna garva/beredne og tar dei i retur. Dei vert selde i blomebua ved juletider under juletresalet. Bodil er ein del av «Inn på tunet»- tilbodet. Sitat frå nettsida til Inn på tunet:» Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gardsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel.» Bodil har vidareutdanna seg som lærar, og har valgt å yta «Inn på tunet»opplevingar til skuleklassar. Ho har ein formalisert avtale med to skular i Fana om dette. I denne samanhengen er der òg hestar, kaninar og høns på garden. To hestar høyrde garden til, nokre fleire hadde stallplass der. Hønsene, type vestnorsk bygdeblanding av dverghøns, hadde eit triveleg lite hønsehus og ein romsleg utegarde i nær tilknytning til aktiviteten rundt blomebua/drivhusa. Kaninene hadde kvar sitt heimelaga, ganske romslege bur i driftsbygningen. Disse var med tanke på at ungane som kom på besøk skulle kunne kosa med dyr i litt mindre storleik enn hest og sau. Underteikna er lite tilhengar av dyr i bur, men det må innrømmast at eg har sett betydeleg verre oppstalling enn hjå Bodil. Dei hadde tenkt både på folk og fe då dei snekra bura. Som om ikkje alt dette var nok, så driv no Bodil og vidareutdannar seg endå ein gang, no til gartnar på gartnarskulen i Ulvik. Samling i Ulvik tre dagar ein gang i månaden. Dette tykte Bodil var eit strålande opplegg, for det passa inn med arbeidet på garden, og sjølv om det var travle dagar dei tre dagane dei var i Ulvik, så føltes det nesten som ferie. Det er jo etterkvart mange skular (inklusiv Stend) som har satsa på eit slikt opplegg for utdanning av vaksne, og det er eit opplegg som ser ut til å fungera godt. Eg hadde ikkje mykje lyst til å reisa heimatt eg heller der eg sat på tampen og utveksla mailadresser og slikt noko, og åt gulrotkake attmed langbordet. Bodil og Jan er gjestfrie menneske som ser eigeninteresse og samfunnsinteresse i at garden vert brukt av folk som finn glede i det, anten det no er å bruka dei tilrettelagde tilboda, eller berre vandra i gardsmarka. Det var ei kjekk stund! Takk til Bodil og Jan!
AGRONOMEN JUNI 2013
AGRONOMEN PÅ TUR
MO/MOEN/MOE, OSTERØY, VAKSDAL KOMMUNE •• AV: MARIT SÆBØ Skrivemåten til denne garden er litt ymse. Sjølv brukar eg å skriva Moen. Uttalen er vanlegvis Moæ. Garden ligg nord på Osterøy. Nord-austre delen av Osterøy høyrer i dag til Vaksdal herad, og har vegutløysing via brua ved Straume. Tidlegare høyrde bygdene her til Bruvik herad. Det var naturleg før i tida då fjorden var vegen. Ein kan trygt seie at Osterøy har eit spanande og kupert landskap, og der er ein god del gardar på begge sider av fjordane her rundt nordenden av Osterøy som framleis i dag ikkje har vegutløysing med omverda. Ein av dei gardane er Moen, som ikkje eingang ligg til fjorden. Garden ligg ved Moavatna som ligg i dalføret mellom Toskedalsvatnet og Kleivelandsvatnet. Ein kan koma til Moen frå to retningar. På sti frå
Dalamunnen, som er høgaste punktet på vegen mellom Tysse og Kleiveland. Eller på sti frå Toskedal. Sjølv har eg prøvd begge variantane. Frå vegen er det 3 - 4 kilometer uansett kva variant ein velgjer. Elles har Lions Club Osterøy kvart år sia 1983 arrangert tur på heile denne strekninga frå Dalamunnen via Moen til Toskedal og vidare ned bilvegen til Gammersvik, med båttransport tilbake til Tysse. Ein tur som absolutt kan anbefalast. Før det kom veg til Kleiveland gjekk stien til Moen frå butikken i Tysse ein annan rute, bratt og vanskeleg i starten. Hvis ikkje Kleivelandsvatnet var nedtappa kunne dei bruka ein flatbunna båt dei hadde liggjande i Kleivelandsvatnet, på delar av turen. I skriftlege kjelder er Moen nemnt fyrste gangen i 1645, men her har nok truleg budd folk før den tid. Tidleg på 1700 - talet er her nemnt 2 brukarar, men både før og seinare har garden for det meste vore einbølt. På 1960-talet, medan garden framleis var i Bjarne Moen og kona Sofia si eige, dreiv dei med geiter og produserte geitost på garden. Dei hadde då kring 60 geiter og
2 kyr. Ein kunne ha noko kumjølk i geitosten, men det var reglar for kor mykje sjølvsagt, så meir enn 2 kyr hadde ikkje noko hensikt i produksjonen. Me får tru at dei brukte kumjølk i hushaldninga òg. Ein gris hadde dei, til slakt til jul. Garden har kring 50 dekar jordbruksareal, 500 dekar skog, og kring 7000 dekar utmark, så det skulle vera god plass til å driva med geiter. Garden har sagbruk, og tidlegare fløytte dei òg tømmer nedetter elva i gjelet som naturleg nok heiter Moahelvetet, trangt og djupt som det er, og vidare ned mot Tysse. At det har vore råd å fløyta noko som helst nedover det bratte gjelet er ikkje til å forstå, så mykje stein som det er i elva, men sjølv så seint som i 1962 vart det fløytt tømmer ned her. Han Bjarne og kona hadde ikkje etterkommarar, og då han i ein alder av nokon og seksti år flytta ned til Tysse i 1973, selte han garden til Harald Simmenes, som framleis er eigar.
Han Harald hadde då vore dreng på garden i nokre år. Han Harald er framleis ikkje nokon gamal mann, så han må ha vore ganske ung då han kjøpte i 73. Det var rimelegvis ikkje nokon brukande leveveg for Harald på garden då han tok over, veglaust og øyde. Riktignok vart det på 1950-talet laga traktorveg frå Moavika i Toskedalsvatnet og inn til garden. Det betyr at ein kan køyra til Toskedal, bruka båt over Toskedalsvatnet til Moavika, og (idag) ATV dei siste kilometerane inn til garden. For Harald og kona Ruth betyr dette at dei kan få varer «etter måten greit» inn til garden. Dei er busett på Dale. Harald og Ruth har lagt ned mykje tid og arbeid på garden gjennom åra, og meinte sjølv at dei hadde kring 100 overnattingar på garden i løpet av året. Dei var i full drift med arbeid begge gangane eg var der. Fyrste gangen bygde dei ny bru over elva ein må over i det ein kjem inn på innmarka på stien frå Kleivelandsio. Eg vakla meg over på restane av gamlebrua då eg kom, og kunne gå trygt over på ny bru då eg gjekk tilbake eit par timar seinare. Den andre gangen eg var der var dei i full gang med vedkapping oppe i skogen. Sumarsdagen er Moen ein flott plass. Ligg trygt og fint mellom fjella ned mot Moavatnet. Men han Harald kunne fortelja at på grunn av fjella rundt så hadde dei ikkje sol i tunet fem månader av året, så ein bør ikkje vera spesielt solhungrig gjennom vinteren. Eg har no i same rennet tenkt at det står no ikkje likare til inne på Dale der dei har adressa si heller. Skal ein vera busett på Vestlandet så må ein sjå verdi i andre ting enn solskinn om ein skal overleva. Bøen vert ikkje slått lenger, men bror til Harald har sauene sine på beite her om sumaren, så enga vert halden rimeleg bra. Ein annan ting eg har tenkt, er at eg nok skulle greidd å leva på Moen om sumaren. Men vinteren, - bækmørkt, veglaust, og så langt frå folk at det ikkje er råd å sjå ljos nokon plass, - då bør ein ikkje vera skuggredd. Men i tidlegare tider har det nok vore til levemåten her, med store fjellvidder, flate bakkar når berre steinen var frakta vekk, og godt med fisk i vatna. Det forstår ein når me veit at her var fastbuande like til tidleg på sytti-talet.
# Saging av plank til brua. $ Dei nye plankane vert lagt på plass på brua.
STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG FREDAG 22. MARS KLOKKA 13 PÅ STEND Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Ingmund Nesse, Nils Neteland, Marit Sæbø, Gunnar Ljones Dolve. Forfall: Bernt Johan Husebø, Turid Bjørndal Njåstad. Invitert: Kontorsjef Tore Hordnes frå skulen i samband med økonomi rundt agronomstemna. Det vart lufta nokre tankar rundt grenseoppgangen, økonomisk og praktisk, om kva skulen kan bidra med, og kva laget må stå for, i samband med arrangeringa av det årlege agronomstemnet. Saka vert tatt opp på meir konkret plan på neste møte. Referat frå forrige styremøte: Lese opp og godkjent. Einingsregisteret: Nye styremedlemmer er innmeldt til Einingsregisteret i Brønnøysund. Alt skal no vera på stell vedrørande dette. Agronomen: Påskenummeret er på 20 sider, og vert sendt ut no like etter påske. Det ligg føre eit og anna som kan brukast som stoff i sumarnummeret. Haustens stemne 2013: Program vart lufta. Ulike forslag til festtalar vart notert. Marit og Jan-Ole kontaktar aktuelle kandidatar, samt at Jan-Ole spør aktuelle underhaldarar.
Jan-Ole har kontakt med kjøkenet for å få til ei ny ordning no som Kari Sekkingstad ikkje lenger kan ta ansvar for matstellet under stemnet. Marit har rimeleg god kontroll på jubilantlistene, og jobbar videre med disse. Økonomi: Nils Neteland har tatt over kasserarvervet etter Olav Rimmereid. alle papir er no overbragt, og Nils meiner å ha kontroll på det han treng. Etter få år i rektorstillinga går Bjørn Lyngedal over i stilling som rektor ved Amalie Skram Vidaregåande skule (Bergen). Me diskuterte korvidt det framleis er slik at Agronomlaget bør kosta maleri av avgåande rektor i og med at skulen ikkje lenger er ein jordbruksskule. Saka vert tatt opp med skulen, og konkludert seinare. Stemnedato: Foreløbig stemnedato vert laurdag 31.august. Evt.7.september. Jan-Ole sjekker med skulen. Han skriv òg innbydinga til jubilantane. Neste møte planlagd i fyrste halvdel av mai. Møtet avslutta klokka 1515. Skrivar Marit Sæbø.
Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: jan-ole.skage@skogoglandskap.no eller skrivar Marit Sæbø: mabaluba@online.no Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?
18
AGRONOMEN JUNI 2013
Til alle jubilanter og andre med følge!
Gode 60-, 50-, 40- og 25 års jubilanter, alle lærere, instruktører og andre tilsette ved skolen, samt årets nettagronomer. Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstemne på Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule
AGRONOMSTEMNE Lørdag, 7.september 2013 Kl 1100 Kl 1200 Kl 1230 Kl 1330 Kl 1530 Kl 1730 Kl 1800 Kl 1900 Kl 2000
Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat Årsmøte i Stend Agronomlag Orientering om og fra Stend vgs Jubileumsmiddag Omvisning på skolen Kaffe og kaker Fest på skolen med tale, sang og musikk Kveldsmat Svingom
Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen, den nye smådyravdelingen, gartneriet, verkstaden og flere nye staller er alle verdt et besøk!
Betaling for stevnet blir slik: Middag kr 300,Fest kr 200,-
– Marit Sæbø, Bjørnavegen 109, 5208 Os e-post: mabaluba@online.no mobil: 480 39 454 (kveld)
Det er ikke mulighet for overnatting på skolen lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av rom slik at hver enkelt klasse kan samles for seg selv og sitte og minnes «gamle dager» om det er ønskelig. Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer rundt til alle i klassen og minner om påmelding til stevnet! Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre er velkommen til å delta på stevnet.
Påmelding innen fredag 23.august. Husk antall personer!
Adresse: Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244 Fana, Bankkontonummer: 0533 01 84622
Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle agronomer og andre med følge! Praktiske opplysninger for stevnet Påmelding til: – Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg e-post: turidbn@gmail.com mobil: 917 65 853 eller
AGRONOMEN JUNI 2013
19
Jubilantar 25 ÅRS JUBILANTAR 2013 AGRONOM HUSDYR/HEST 1988–89
25 ÅRS JUBILANTAR 2013 AGRONOM/HUSDYRBRUK 1988–89
Trond Erik Austevoll Gry Vigdis Bachmann Hege Eriksen Guttorm Are Gjerløw Bjarne -Erik Kaland Kari - Anne Knutsen Ingvill Leira Siren Natland Apeness Birte Iren Nilsen Miriam Paulsen
Kjersti Berge Kvinnherad Daniel Opuni Boateng Ghana Jostein Byrkjenes Odda Jarle Grasdal Meland Hege Hatlevik Bergen Dave Dauda Marong Gambia Åse Nordanger Os Ann Mari Nøttveit Øvreeide, Radøy Eva Refvik Askøy Elisabeth Skogedal Askøy Vegard Aalvik Kvam
Bergen Bykle Bergen Bergen Bergen Bergen Voss Bergen Bergen Bergen
25 ÅRS JUBILANTAR 2013 AGRONOM/SKOGBRUK 1988–89 Anne-Britt Andersen Robert Dalland Magne Lønningdal Ingebjørg Rørtveit Bård Tveitnes Odd-Kåre Aarsnes
Bergen Tysnes Os Ølen Fusa Askøy
40 ÅRS JUBILANTAR 2013 Eitt års agronomkurs Karen Helen Andreassen Gro Apeland Metta (?) FC Hauge Hans Kvåle Paul Bjørn Lyse Oddvar Mehl Arvid Nese Eldrid Nicolaisen Sørnes, Ivar Rosvoll Lars J Rydland Harald Anton Salhus Finn Arne Solend
Bergen Tysvær Os Fusa Stavanger Kvinnherad Askøy Bergen Fusa Fitjar Bergen Høyanger
25 ÅRS JUBILANTAR 2013 VANLEG AGRONOMKURS 1988–89 Leif-Trygve( Askeland) Berg, Asle Bjørndal Eivind Byrkjeland Gaute Baarøy Eidfinnur Kruse Dalsgard Susanna Charlotta Danielsen Gunnar Dolve Hans Tore Eide Øyvind Eidsheim Francis Emanuel Gunaseelan Jon Ivar Friborg Odd-Harald Heggen Anne Jakobsen Hilde Jensen Kenneth Nygaard Arne Skår Jørund Soldal Ove Sævdal Steinar Øpstad
Kvinnherad Bergen Kvam Gulen Færøyane Færøyane Kvam Os Lindås Sri Lanka Oslo Eid Stord Sortland Bergen Lindås Ullensvang Radøy Fusa
Privatistar: Erik Holmefjord Harald Mikal Innbjør Torbjørn Einar Åsgård
20
Bergen Sund Sund
AGRONOMEN JUNI 2013
40 ÅRS JUBILANTAR 2013 Eitt og eit halvt års agronomkurs Kåre Sigbjørn Bauge Einar Wilhelm Bertelsen Torstein Borg Jan Ivar Hasti Hartvig Haugen Marius M Helland Einar Jensen Olaus Ivar Krøger Asbjørn Kvalvik Rune Rørnes Arne Ivar Sætre Kristoffer T Mundheim Villy Villanger Knut Risvold Aalvik Øyvind Johan Aase Olav Ø Sandvik
Radøy Bergen Bergen Bergen Fusa Radøy Bergen Askøy Radøy Bergen Kvinnherad Kvam Radøy Kvam Bergen Kvinnherad
60 ÅRS JUBILANTER 2013 EITT OG EIT HALVT ÅRS KURS Nils Andreassen Atle Bakke Johannes Bulko Knut Henrik Eide Simon Fonneland Reidar Guddal Anbjørn Haugland Karl Kvalvåg Erling Kvalvågnes Johannes N. Kvåle Tor Lekven Erling Lier Johannes Lønning Kristen Laastad John Nymark Jakob Meidell Skjolde Knut E. Skåla Kaare Skaala Leif Steine Johannes Sydnes Otto Søreide Gunnar Vierdal Arne Villanger Johannes Øydvin Tomas J. Aadland
AGRONOMEN JUNI 2013
Bremnes. Austrheim. Voss. Hålandsdal. Kvam. Kvinnherad. Kvam. Sveio. Austrheim. Strandvik. Os. Sveio. Sveio. Lindås. Askøy. Tysnes. Kvinnherad. Kvinnherad. Lindås. Fjelberg. Tysnes. Sveio. Hordabø. Ulvik. Samnanger.
50 ÅRS JUBILANTAR 2013 Johannes A. Ask Norvald Bjordal Egil Bø Nils Sigurd Drabløs Asbjørn Eidsheim Helge Fagerbakke Hans Habbestad Inge Arnulf Hjelmtveit Anders Hopland Sigmund Hystad Ivar Kristian Jacobsen Tarjei Astor Lade Haktor Lønning Trygve Nes Helge Martin Reigstad Solveig Ritland Rimmereid Odd Skjellevik Gaute Sjøbø Haldor Tuft Jetmund Aasebø Norvald Alvseike Anders Mo-Brekke Johannes B Eikesdal Nils Arild Frøystein Ole R M Gundegjerde Anbjørn Hardeland Jarle Helland Jakob Høyland Stein Engel Lønningdal Leif Arne Nordland Oddmund Norekvål Johannes Nygård Olav Rimmereid Per Arne Rundhovde Asbjørn Soltveit Lars Songve Tor Magnus Stangeland Ragnar Trohjell Hans G Tufta Edvin Terje Vågstøl Ivar Kåre Wiik
Kvinnherad Høyanger Vik i Sogn Sykkylven Lindås Austevoll Bømlo Lindås Lindås Stord Tysfjord Sykkylven Kvinnherad Kvinnherad Osterøy Suldal Tysnes Os Fusa Volda Vats Høyanger Vats Kvinnherad Etne Etne Radøy Etne Os Masfjorden Voss Ølen Fitjar Osterøy Radøy Voss Stord Vaksdal Kvinnherad Radøy Lindås
60 ÅRS JUBILANTER 2013 2 VINTERS KURS Alf Jørgen Damm, Kåre Knapskog, Knut L. Mehl, Gunnar Nilsen, Svein Robbestad, Johannes Rullestad, Anfinn Sætre, Tormund Øvreeide,
Avaldsnes. Fjell. Kvinnherad. Haus. Vikebygd. Skånevik. Manger. Os. 21
En minneverdig avslutning •• AV: ELEVER PÅ 1IDB (VG1 IDRETT) Den 28. mai 2013 ble det 150 år gamle tuntreet på Stend vidaregåande skule i Bergen saget ned. Den digre blodbøken, som stammer fra skolens siste private eiere, har vært et viktig symbol for Stend jordbruksskole helt siden den ble plantet her på slutten av 1800-tallet. Tidlig våren 2013 kom den triste beskjeden: «Treet er råttent, barken er skadet og det er derfor stor fare for at store greiner kan falle ned og treffe elever,» sier rektor Bjørn Lyngedal ved Stend vidaregåande skule. Man antok at det gamle treet ble plantet rundt 1860, altså et par år før Wollert Konow og konen Marie overlot gården Stend til Hordaland fylkeskommune. Landbruksskolen på Stend ble etablert 6 år seinere, og blodbøken har vært et symbol for skolen siden. Den symbolske verdien av treet er viktig på Stend, og det var derfor viktig for skolen å gi treet en verdig nedhogging. Det har vært mye snakk rundt hvordan man kan hogge ned treet på en minneverdig måte, og det endte med at alle på Stend samlet seg rundt treet og så på mens det ble felt. «Det er fryktelig trist at treet måtte felles. Det har hatt stor betydning for skolens historie, og bringer frem skolens ånd. Dette treet har vært et samlingssted for flere elever i utallige friminutt, og vil bli dypt savnet,» sier Sander Hadler Olsen,
sine synspunkter på det at treet ble saget ned: «Jeg syntes at det ikke var særlig trist, men det var fascinerende å se på.» Det knyttet seg en del interesse til hvor gammelt blodbøken egentlig var, og etter fellingen var det endelig mulig å få fasiten. Gårdsbestyrer Erling Kjosås var raskt på plass for å telle årringer, og kunne fastslå at tuntreet var omtrent 152 år gammelt. Det vil si at Marie Konow sannsynligvis plantet blodbøken rundt 1860, like før Stend ble solgt og brukt som landbruksskole. Den har blomstret og gitt glede for elevene på Stend vgs i mange år. Nå var det tid for elevene på Stend å ta farvel med skolens stolthet.
Nytt fra skolen NY REKTOR PÅ STEND! Magnus Vaktskjold er tilsatt som ny rektor på Stend etter Bjørn Lyngedal. Magnus har lang fartstid på Stend og begynte på skolen allerede i 1987. Han har de siste årene vært Avdelingsleder på Naturbruksavdelingen og Assisterende rektor ved skolen. STOR SØKNING TIL STEND FRA HØSTEN 2013 Stend hadde svært gode søkertall til skolen for kommende skoleår og var en av de skolene i fylket som hadde størst økning i søkertallet. For kommende skoleår vil vi på Stend ha 402 elever fordelt på de ulike studieprogrammene som følger: Naturbruk Idrettsfag Allmenn påbygg Tilrettelagt opplæring
142 150 30 80
OPPUSSING AV SKOLEN Fylkeskommunen fortsetter arbeidet med oppussing på Stend. I sommer vil fylke fortsette arbeidet med å skifte gamle vinduer i skolebygget, og denne gangen er det vinduene mot sør i mellombygget som står for tur. Vi er svært glad for at Fylkeskommunen viderefører dette arbeidet da dette både sparer skolen for energiutgifter og bedre arbeidsmiljøet for elever og lærere. SKOLEN FÅR EGET TRENINGSSENTER TIL SKOLESTART I HØST I sommer vil klasserommene under gymsalen bli omgjort til treningssenter. Treningssenteret vil få ett rikholdig utvalg av apparater med både tredemøller, ergometersykler, treningsapparater, frivekter og slynger. Dette vil være en svært nyttig tilvekst til undervisningsfasilitetene spesielt for idrettsfag og kvardagsliv, men vil også bli brukt for de andre elevene på skolen. Treningssenteret skal også kunne brukes av de ansatte på skolen og vi håper dette vil bidra ytterligere til det gode arbeidsmiljøet på skolen. Da er det slutt på klasserom, vi er klar til å starte byggingen av treningssenter! BULDREVEGG I tilknytting til treningssenteret blir det også bygget Buldrevegg designet av Magnus Midtbø, der elevene kan utfolde seg!
AGRONOMEN JUNI 2013
23
70-talls generasjonen Det er 4 spreke karar som har fartstid her på Stend frå heilt tilbake frå 1970-åra. Alle byrja som jordbruksskule-elevar, og fortsatte direkte som instruktørar eller fagarbeidarar. I denne rolla har dei hatt små grupper med elevar å halde seg til ute i praksis, og gjerne fått ein nærare kontakt med dei enn ein får med store grupper inne i klasserommet. Seinare har dei etterkvart utvida kompetansen sin og i større grad havna bak kateteret. Det er mange elevar som har fått del i deira kunnskaper opp gjennom alle desse åra , og som har gode minner frå øvingsøktene spesiellt, og mange vil det bli heretter og ! Kjell Ryland var elev på Stend i 1970-72 og fortsatte som fagarbeider og etterkvart som instruktør og arbeidsformann frå 1975. Har seinare tatt tilleggutdanningar og er no adjunkt m/tillegg. Svein Misje var elev i 1971-73 og fortsatte som fagarbeider. Tok seinare tilleggsutdanning og er no lærar. Gunnar Hope var elev i 1973-76 og fortsatte som instruktør og etterkvart som fjøsmester. Har tatt tilleggsutdanning og er no lærar. Frode Olsen var elev i 1975-78, fortsatte som instruktør, har tatt tilleggsutdanning og er no også lærar.
Ingen kjenner Stend bedre enn Ivar Føyno! Med jamne mellomrom er Ivar Føyno innom skulen og syner stor interesse for det vi held på med. Han synest rimelegvis ikkje om alle endringane Stend har gjennomgått sidan han slutta ved skulen sommaren 1992, men han let vel over mykje og. Ivar var elev på Stend heilt tilbake i 194648, og frå 1952 – 55 var han fagarbeider ved skulegardsbruket. Etter å ha drifta Milde arbeidsgard/Fana heradsgard og vore oppsynsmann på Arboretet, kom Ivar tilbake til Stend våren 1978 og var instruktør og seinare lærar ved skulen fram til sommaren 1992 ,då han gjekk av ved oppnådd aldersgrense. Eg er sikker på at alle elevane som fekk være med Ivar i uteøvingar og i klasserommet, hugsar han med stor glede som ein særdeles kunnskapsrik og medmenneskeleg lærar med god formidlingsevne. No har Ivar for lengst passert 89 år, held seg i god form og køyrer bil. Hans kjære kone har dårleg helse og er på sjukeheim, så Ivar bur åleine i huset sitt på Milde. Der har han eit svare strev med å halde vegetasjonen i sjakk, og såg helst at heile hagen var asfaltert. Er det noko eg treng vite om tidlegare tider på Stend er det Ivar eg kontaktar – ingen kjenner skulen og gardsbruket bedre enn han.