Marnardal kommune
Forslag til klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010 -2020 Framlegg formannskap
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Forord Marnardal kommune var tidlig ute med å lage sin første ”Varme- og energieffektiviseringsplan” i 2006. Dette var imidlertid før kravene til klimaplaner ble utformet slik de er i dag. For å tilfredsstille de nye kravene valgte kommunen nå i 2010 og engasjere Nettkonsult til å utarbeide en ny Klimaplan. Arbeidet blir økonomisk støttet av Enova. Marnardal kommune ønsker å fremstå som en ”grønn” og miljøvennlig kommune og håper arbeidet vil bidra til at kommunen kan bli enda mer klimavennlig enn hva den har vært til nå.
Helge Sandåker Ordfører 01.12.2010
2
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Sammendrag For å sette klima- og energiutfordringer på dagsorden, har Marnardal kommune utarbeidet en klima- og energiplan med økonomisk støtte fra Enova SF. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Klima- og energiplanen gir status og prognose for energiforbruk og utslipp av klimagasser frem til 2020 både for kommunen som samfunn og som egen virksomhet. Basert på dette er det utarbeidet fokusområder, målsettinger og tiltak relatert til energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslipp. Marnardal kommune har et areal på 378 km2, og per 1. januar 2010 bodde det 2 231 innbyggere i kommunen. I 2008 utgjorde den totale energibruken i kommunen 77,8 GWh. Veitrafikk var den største forbrukeren av energi i kommunen og brukte 23,2 GWh i 2008. Husholdningene var nest størst og sto for 29 % av energiforbruket. Den stasjonære forbrenningen sto for 35,1 GWh av energibruken, av dette var 7,6 GWh biobrensel, 25,6 GWh elektrisitet, 1,2 GWh petroleumsprodukt og 0,7 GWh gass. Det mobile energiforbruket var 42,7 GWh, fordelt på 23,3 GWh diesel, 9,8 GWh bensin/parafin og 9,6 GWh elektrisitet. Det høye forbruket av elektrisitet er innmating av strøm til Sørlandsbanen. Det direkte klimagassutslippet i Marnardal kommune var i 2008 totalt på 15 207 tonn CO2ekvivalenter. Mobil forbrenning sto for 57 % av klimagassutslippet dette året. Landbruket sto for 36 %, mens husholdningene sto for 2 %. Klima- og energiplanen er utarbeidet som en temaplan. Det er utarbeidet flere målsettinger for arbeidet med klima- og energi i kommunen. Overordnet målsetting: Kommunen vil ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp, samt være en pådriver for holdningsskapende arbeid. Mål for kommunen som samfunnsutvikler: Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 – Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Mål 2 – Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet. Mål for kommunen som egen virksomhet: Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 – Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen 2015. Mål 2 – Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen 2020. For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Til tiltakene er det gjort følgende vurderinger: hvem er målgruppen, hva skal til for at tiltaket blir realisert, ansvar, kostnad og tidspunkt for gjennomføring. 3
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Rådmannen i kommunen er ansvarlig for å utarbeide et program basert på målsettinger og tiltak som er beskrevet i planen. Programmet skal utarbeides årlig og arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av klima- og energiplanen: • • • •
Status for stasjonært energiforbruk for Marnardal kommune Status for mobilt energiforbruk og klimagassutslipp for Marnardal kommune Energiregnskap for kommunal drift Klimagassregnskap for kommunal virksomhet
4
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................................2 SAMMENDRAG ......................................................................................................................................3 INNHOLDSFORTEGNELSE...................................................................................................................5 1
PLANPROSESSEN OG PLANENS OPPBYGNING .....................................................................6
2
ENERGI- OG KLIMASITUASJONEN I MARNARDAL I DAG .......................................................7 2.1 STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK ................................................................................7 2.2 KLIMAGASSUTSLIPP ..................................................................................................................9 2.3 LOKALE ENERGIRESSURSER ....................................................................................................10 2.3.1 Vannkraft..........................................................................................................................10 2.3.2 Biobrensel ........................................................................................................................11 2.3.3 Husholdningsavfall...........................................................................................................11 2.3.4 Spillvarme ........................................................................................................................12 2.3.5 Solenergi..........................................................................................................................12 2.3.6 Grunnvarme .....................................................................................................................12 2.3.7 Temperatur på uteluft og vann.........................................................................................12 2.3.8 Vindkraft...........................................................................................................................12
3
ENERGI- OG KLIMAUTVIKLINGEN FREM MOT 2020 ..............................................................13 3.1 3.2
4
STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK FREM MOT 2020 .....................................................13 DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP FREM MOT 2020 ..........................................................................14
KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER OG EGEN VIRKSOMHET .....................................15 4.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER .....................................................................................15 4.2 KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET .......................................................................................16 4.2.1 Drift av bygg og eiendom .................................................................................................17 4.2.2 Gang-/sykkelstier og veilys ..............................................................................................17 4.2.3 Offentlig innkjøpssamarbeid ............................................................................................17 4.3 KLIMAGASSREGNSKAP FOR KOMMUNAL DRIFT...........................................................................18 4.3.1 Reduksjon av klimagassutslipp ved reduksjoner i forbruk ...............................................18
5
MÅLSETTINGER .........................................................................................................................19 5.1 5.2 5.3
6
OVERORDNEDE MÅLSETTINGER ...............................................................................................19 MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER ............................................................19 MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET ..............................................................19
HANDLINGSPLAN.......................................................................................................................20 6.1 TILTAK - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER ........................................................................20 6.1.1 Holdningsskapende arbeid ..............................................................................................20 6.1.2 Redusere klimagassutslippet ...........................................................................................21 6.2 TILTAK I KOMMUNAL VIRKSOMHET ............................................................................................22 6.2.1 Effektivisere energiforbruket i bygg og anlegg.................................................................22 6.2.2 Hele den kommunale virksomheten ................................................................................22
7
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING ......................................................................................23
VEDLEGG .............................................................................................................................................25 VEDLEGG 1 GENERELT OM KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER ................................................................25 VEDLEGG 2 PROGNOSE FOR ENERGIPOTENSIAL TILVEKST – BAKGRUNN FOR MODELLEN ..........................33 VEDLEGG 3 ENERGI- OG KLIMADATA - STATISTIKK OG BAKGRUNN ...........................................................34 VEDLEGG 4 NORMTALLANALYSE AV KOMMUNALE BYGG ..........................................................................49
5
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
1 Planprosessen og planens oppbygning Formannskapet i Marnardal kommune gjorde vedtak 20.04.2010 om at det skulle utarbeides klima og energiplan for Marnardal kommune. Det ble nedsatt en kommunal arbeidsgruppe som har fulgt arbeidet. Følgende personer var medlemmer av arbeidsgruppen: -
Øyvind Jorstad, skogbrukssjef Finn Andersen, fra teknisk enhet
Nettkonsult blir benyttet som rådgivere gjennom hele prosessen. I tillegg ble aktuelle personer fra administrasjonen innkalt til møter ved behov. Klima- og energiplanen er utarbeidet som en temaplan. I klima- og energiplanen har kommunen fokusert på sin rolle som samfunnsutvikler i forhold til de utfordringene som klimabildet framover viser. Kommunen er opptatt av å være en foregangskommune med hensyn til effektiv drift, og klima- og energiplanen fokuserer på tiltak for å effektivisere energiforbruk og redusere klimagassutslipp tilknyttet kommunal virksomhet. Kommunen har ulike oppgaver og roller innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Kommunen har også en rolle som pådriver og kunnskapsformidler. Det er derfor gjort en todeling av planen som tar for seg følgende: • Kommunen som samfunnsutvikler • Kommunen som egen virksomhet Inndelingen gjør det mulig å skille mellom tiltak kommunen har direkte mulighet til å gjennomføre og følge opp i den kommunale virksomheten, og tiltak som er ment for tilrettelegging, motivering og stimulering for kommunens innbyggere. Som samfunnsutvikler har kommunen oppgaver som favner hele kommunen som geografisk område. Hoveddelen av klima- og energiplanen har fokus på status, målsettinger, strategier og tiltak, og vedleggsdelen tar for seg generell bakgrunnsinformasjon om energi- og klimautfordringene, tallunderlag for energiforbruk og klimagassutslipp i Marnardal kommune, samt annen underlagsinformasjon.
6
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
2 Energi- og klimasituasjonen i Marnardal i dag Marnardal kommune ligger sørøst i Vest-Agder. Kommunen kalles “Den grønne kommunen” og er preget av skog, vassdrag og et rikt dyreliv. Mandalsvassdraget går gjennom kommunen, som har et moderat innlandsklima, med relativt varme somrer og milde vintrer. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 6,1 °C og normal årlig nedbørsmengde er 1 515 millimeter. Marnardal kommune har et areal på 378,5 km2 og per 1. januar 2010 bodde det 2 231 innbyggere i kommunen. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,1 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden 2010-2025. Til sammenligning har innbyggertallet i Vest-Agder økt med rundt 0,9 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig vekst på ca. 1,1 % i årene framover mot 2025. I Marnardal kommune er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt etter antall ansatte, og 35 % av de sysselsatte i Marnardal jobber i denne sektoren. Bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift samt varehandel, hotell og restaurantvirksomhet er også viktige næringer. Trafikkmessig er kommunen preget av Rv. 455 som går gjennom hele kommunen fra nord til sør, og Sørlandsbanen som krysser kommunen øst/vest.
2.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk Energiforbruket til oppvarmingsformål er temperaturkorrigert i dette kapittelet. Se Vedlegg 3 for bakgrunnstall og metode. I 2008 var det totale energiforbruket i kommunen 77,8 GWh, fordelt på 35,1 GWh stasjonært energiforbruk og 42,7 GWh på mobilt energibruk. Figur 2.1 viser at veitrafikk var den største forbrukeren av energi i kommunen med 30 % tilsvarende 23,2 GWh, mens husholdningene var nest størst og sto for 29 % av energiforbruket.
Figur 2.1. Energiforbruk i Marnardal i 2008, fordelt på brukergrupper/aktiviteter (SSB).
7
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Utviklingen i stasjonært energiforbruk er vist i figur 2.2. Stasjonært energiforbruk økte fram til 2004, men det har vært en nedgang i årene 2005 til 2007. Det er industrien som har variert mest i perioden, fra et forbruk nede i 1,8 GWh i 2002, til toppåret i 2004 på 7,2 GWh.
Figur 2.2. Grafene viser utviklingen i det totale, stasjonære energiforbruket i perioden 2000 – 2008 (SSB og AEN).
For flere bakgrunnstall henvises det til vedlegg 3. Det mobile forbruket er i 2008 beregnet til 43 GWh. Av dette er hele 9 GWh innmating av strøm til Sørlandsbanen på Leivoll. Forbruket er ikke presentert i noen kurve siden statistikken bakover i tid er for dårlig til å vise noen utvikling. Det er likevel grunn til å tro at det har vært en viss økning i takt med utviklingen i bilbruken.
8
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
2.2 Klimagassutslipp I 2008 var det direkte klimagassutslippet i Marnardal kommune på 15 207 tonn CO2ekvivalenter. Figur 2.3 viser at mobil forbrenning fra personbiler, tungtransport og andre mobile kilder bidrar med 57 % av klimagassutslippene. Utslipp fra landbruket utgjorde 36 %.
Figur 2.3. Klimagassutslippet i Marnardal i 2008, fordelt på brukergrupper/aktiviteter (SSB).
Utviklingen i direkte klimagassutslipp i kommunen for perioden 1991-2008 vises i figur 2.4. Utslippene fra mobil forbrenning økte mest i perioden. Det er innenfor gruppen annen mobil forbrenning at det er størst økning, og i følge SSB skyldes mye av økningen nye og bedre rapporteringsrutiner. Stasjonær forbrenning ligger ganske stabilt, mens det var en liten nedgang i klimagassutslipp fra prosessutslipp i perioden.
Figur 2.4. Grafen viser utvikingen av klimagassutslipp i stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Statistikkgrunnlaget er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB).
9
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
2.3 Lokale energiressurser De fleste fornybare energikilder som vann, bioenergi, sol, geovarme, temperatur i luft og vann, samt vindressurser kan utnyttes i alle kommuner i Norge, men det er ikke alle steder det er økonomisk fornuftig å bruke disse ressursene. I Marnardal kommune blir vannkraft utnyttet gjennom kraftstasjonene på Bjelland og Laudal, der gjennomsnittlig årsproduksjon er henholdsvis 334,5 GWh og 178,1 GWh.
2.3.1
Vannkraft
Vannkraftverk deles inn i store og små vannkraftverk der store har installert effekt over 10 MW og små har installert effekt under 10 MW. Det er to eksisterende store vannkraftverk i kommunen med en samlet produksjon i et middelår på 512,6 GWh, se tabell 2.1. Tabell 2.1 Eksisterende store vannkraftverk Kraftstasjon Bjelland Laudal
Installert effekt (MW) 56 26
Gj.snittlig årsprod. (GWh) 334,5 178,1
Idriftsatt 1974 1980
Kilde K1 K1
Kilder: K1=Agder Energi Produksjon
Det er potensial for utbygging av ett større vannkraftverk, Stedjan, men dette potensialet ligger i et vernet vassdrag så det er ikke realistisk å bygge ut. Kommunen er berørt av vern av Kosåna fra 2005. Det eksisterer ingen små vannkraftverk i kommunen, men det er et kjent småkraftpotensial på 63,4 GWh. Se tabell 2.2. Det største potensialet, Hesja, er tatt i fra Samlet plan for vassdrag. Etter at Samlet Plan ble utarbeidet er Mandalsvassdraget definert som nasjonalt laksevassdrag med internasjonal betydning. Hesja vil berøre anadrom sone i elva og det vil være svært urealistisk med utbygging av denne ressursen. Tabell 2.2 Kjent småkraftpotensial Navn/Id på kraftstasjon Eidsåna Finsåna Hesja Omsåna Sagåna Øyslebø NVE potensial SUM < 3 kr/kWh, 5 stk småkraftverk. Sum
Installert effekt [MW] 0,100 0,500 6,700 0,35 0,100 3,400 3,291
Gjennomsnittlig årsprod. [GWh] 3,5 32,5 1,43 16,0 9,94
Geografisk plassering
Kilde
Brendebakke Skuåna, Neset, Mannflåvatn Trygsland, Nord for Mannflåvatn Stronda, Nord for Mannflåvatn Laudal skole Høyeåna fra Ramnåsvatn
K5, K17 K10, K17 K16 K5, K17 K5, K17 K16
Tverråni, Finnsdal, Trånevatnet, Revsdalen og Songåna.
K7, K17
63,4
Kilder: K5=Småkrafutredningen til AEN, 2007, K7=NVEs ressurskartlegging fra 2004, K10=NVEs oversikter over kraftverk i søknadsprosessen, K16:Oversikt NVE (2009) K17:Oversikt AEN (2009)
10
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
2.3.2
Biobrensel
Energiressursene innen bioenergi til brenselformål er tilveksten av skogvirke, samt halm. I Marnardal kommune benyttes halmen til dyrefôr og strø. Ved er dermed det mest aktuelle biobrenselet, og det er muligheter for å bruke mer av skogen til energiformål. Figur 2.5 viser avvirkning av ulike tretyper i kommunen. Avvirkning for salg har variert fra år til år i perioden 2000-2008. I 2008 var avvirkningen 20 279 fm3.. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i 2006. Balansekvantumet i kommunen er 50 000 fm3, fordelt på 50 % gran, 37 % furu og 13 % lauvtrær. Energipotensialet i dette kvantumet er beregnet til 19,0 GWh. Dette er basert på en beregningsmodell beskrevet i Vedlegg 2. Det vektlegges at modellen for beregning av energimengde i tilveksten er forsiktig i mengde skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til dette formålet. Det reelle forbruket av biobrensel til stasjonært energiformål i husholdingene i kommunen i 2008 var 7,0 GWh i følge SSBs energistatistikk. Det vil si at kommunen har potensial til å dekke eget forbruk av biobrensel.
Figur 2.5 Kvantum skogavvirkning i Marnardal kommune (SSB).
2.3.3
Husholdningsavfall
Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2008 produsert 372 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette var lavere enn både snittet i Vest-Agder og Norge som var henholdsvis 460 og 434 kg husholdningsavfall per innbygger. Marnardal kommune er tilknyttet Mandalsregionens Renovasjonsselskap AS (MAREN AS) som i 2007 utsorterte 52 % av husholdningsavfallet. Fra våren 2010 sender Maren AS avfallet fra hytter og husholdninger til det nye forbrenningsanlegget på Langemyr i Kristiansand. Forbrenningsanlegget vil forbrenne inntil 120 000 tonn restavfall per år. Anlegget skal produsere 90-95 GWh elektrisitet per år, samt dekke det meste av varmebehovet i fjernvarmesystemet i Kristiansand som per 2009 er 100 GWh/år. Elektrisitet skal produseres ved hjelp av dampturbiner. Dersom disse mengdene utnyttes til energiformål og brennverdien settes til 2,8 kWh/kg er, energipotensialet i de 48 % av husholdningsavfallet som ble deponert i 2008, beregnet til å 11
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
være 1,1 GWh. Når det gjelder nasjonale målsettinger innen gjenvinning var det et miljømål å gjenvinne totalt 75 % av avfall (både husholdningsavfall og annet avfall) innen 2010, og det langsiktige nasjonale målet er 80 % gjenvinning. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge.
2.3.4
Spillvarme
Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg er vanlige spillvarmekilder. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen.
2.3.5
Solenergi
Energien fra sola kan utnyttes til følgende formål: • Passiv solvarme, direkte solinnstråling til belysning og oppvarming • Solcellepanel til elektrisitet • Solfangere som varmer opp vann til radiatorer, gulvvarme og/eller varmt tappevann Det er ikke kjennskap til bygg som benytter solenergi til annet enn passiv solvarme i kommunen. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger.
2.3.6
Grunnvarme
Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. I kommunens egne bygg er det 6 energibrønner. Private brønner finnes bare i svært liten utstrekning, men her har ikke kommunen oversikt.
2.3.7
Temperatur på uteluft og vann
Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens ferskog saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. Kommunene på sørlandskysten har en høy gjennomsnittstemperatur gjennom året, noe som er positivt for virkningsgraden til varmepumper. I Marnardal kommune har anslagsvis 40 % av husstandene innstallert luft til luft varmepumpe.
2.3.8
Vindkraft
Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter ressursene vindkraftpotensial både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen.
12
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
3 Energi- og klimautviklingen frem mot 2020 For å kunne si noe om hvordan energi- og klimasituasjonen vil utvikle seg i fremtiden er det i dette kapittelet vist en prognose som tar utgangspunkt i dagens situasjon og gitte forutsetninger. Viktige grunnlagskilder i energi- og klimautviklingen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå (SSB), Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT), målsettinger i EU, Klimameldingen og kjennskap til lokale forhold.
3.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk frem mot 2020 Viktige forutsetninger for energiprognosen er SSBs midlere befolkningsutvikling for perioden frem mot 2020 og lokal kjennskap til større utbygginger som vil skje i en kommune. I utviklingen for det mobile energiforbruket frem mot 2020 tas det utgangspunkt i en årlig økning på 1,5 % på all type trafikk og for alle kilder. Tallet bygger på SFTs rapport ”Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020”. Figur 3.1 viser både historisk og fremtidig utvikling for stasjonært energiforbruk fram til 2020.
Figur 3.1 Historisk utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk.
Prognosen viser en økning i stasjonær energibruk på 7 % i 2020, mens prognosen for det mobile forbruket viser en økning på 15 %. Figur 3.2 viser både historisk og fremtidig utvikling for mobilt energiforbruk fram til 2020.
Figur 3.2 Historisk utvikling og prognose for mobilt energiforbruk.
13
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
3.2 Direkte klimagassutslipp frem mot 2020 Som underlag for utviklingen i klimagassutslipp frem mot 2020 er framskrivinger i Klimameldingen, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFTs rapport ”Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020” studert. Forutsettingene som er lagt til grunn er gått nærmere inn på i vedlegg 3. Figur 3.3 viser både historisk og fremtidig utvikling for utslipp av klimagasser. I tillegg er Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen (1 % over 1991 nivå) innmerket sammen med målsettingen i Klimaforliket fra januar 2008 (10 % overoppfylling av Kyoto i 2012, 30 % reduksjon i 2020). Utslipp fra stasjonær forbrenning følger utviklingen i energiforbruket, mens prosessutslipp fra avfallsdeponi reduseres med 3 % årlig på grunn av deponiforbudet som kom høsten 2009. Når det gjelder prosessutslipp fra industri og landbruk er det antatt stabil aktivitet og dermed ingen endring fra det kjente 2008-nivået. For mobil forbrenning er det lagt opp til en årlig økning i klimagassutslipp på 1,5 %. Totalt viser prognosen en økning på 11 %, som er en økning på 1 655 tonn CO2-ekvivalenter.
Figur 3.3 Utvikling (1991-2008) og prognose (2009-2020) for klimagassutslipp i Marnardal kommune.
14
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
4 Kommunen som samfunnsutvikler og egen virksomhet Dette kapittelet tar for seg viktige satsingsområder kommunen har både som planlegger og forvalter i forholdet til samfunnet og i forholdet til drift av egen virksomhet. Tabell 4.1 og 4.2 gjelder kommunen som samfunnsutvikler og som egen virksomhet. Dataene for kommunen som samfunnsutvikler er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB) og Agder Energi Nett (AEN), mens dataene for kommunen som egen virksomhet er hentet direkte fra kommunen. Energibruk til oppvarmingsformål er temperaturkorrigert. Tabell 4.1 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i Marnardal kommune i 2008.
Kommunen som samfunnsutvikler
Energi-‐ og klimastatus 2008
641 tonn CO2-‐ekvivalenter 5 878 tonn CO2-‐ekvivalenter 8 688 tonn CO2-‐ekvivalenter 35,1 GWh 42,7 GWh
Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra prosessutslipp Utslipp fra mobil forbrenning Energiforbruk, stasjonær forbrenning Energiforbruk, mobil forbrenning
Tabell 4.2 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i kommunal virksomhet i 2009.
Kommunen som egen virksomhet
Energistatus 2009 Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Elektrisitetsforbruk kommunale anlegg (pumper/gatelys) Oljeforbruk i kommunale bygg Utslipp fra bil benyttet i Teknisk etat Utslipp fra bruk av privatbil i tjenestereise Utslipp fra bil benyttet i omsorgstjenesten
3,2 0,6 0,7 29 28 33
GWh/år GWh/år GWh/år tonn CO2-‐ekvivalenter tonn CO2-‐ekvivalenter tonn CO2-‐ekvivalenter
4.1 Kommunen som samfunnsutvikler SOm samfunnsutvikler har kommunen flere oppgaver. Disse favner om kommunens geografiske område innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning. Kommuneplanen er et viktig verktøy for kommunens arbeid som samfunnsutvikler. Det er der den langsiktige politikken for kommunen bestemmes. Arbeidet med kommunens nye kommuneplan er nettopp startet opp. Kommunen ønsker å bidra til at innbyggerne får et realistisk bilde av miljøutfordringene som grunnlag for å møte og motvirke endringer i klima. Rammebetingelser fra sentrale myndigheter skal gjøres kjent og anbefalinger skal gis til innbyggerne så langt det er praktisk mulig. I den grad det er mulig skal kommunen sørge for at det tilrettelegges for miljøvennlige løsninger på alle felt. Kommunen arbeider allerede aktivt for å redusere sine egne klimagassutslipp. Det er et økende fokus på energieffektivisering i egne bygg, der flere tiltak med etterisolering og skifting av vinduer er gjennomført. Konvertering til biobrenselanlegg er under utredning flere steder i kommunen, men er foreløpig ikke realisert på grunn av dårlig lønnsomhet. 15
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
I forhold til kommunens arbeid som samfunnsutvikler ønsker kommunen å fokusere på følgende områder: • •
Holdningsskapende arbeid Klima
4.2 Kommunen som egen virksomhet Som egen virksomhet har kommunen forvaltningsansvar for egne bygg og tjenestetilbud til innbyggerne. Tabell 4.3 viser klimagassutslipp og energiforbruket i kommunal drift i Marnardal i 2009. Energiforbruket til oppvarming er ikke temperaturkorrigert i denne tabellen. Tabell 4.3 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i kommunal virksomhet i 2009. Energiforbruk
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv)
Kommentar
Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg.
3,0 GWh/år
326
I de nasjonale klimagassutslippsstatistikkene fører ikke elektrisitet til klimagassutslipp. Men dersom man ser på norsk, nordisk eller europeisk energimiks kan det beregnes et klimagassutslipp fra elektrisitetsforbruk. Energimiksen er hvilke energibærere som brukes til elektrisitetsproduksjon. 106 gCO2/kWh
Elektrisitetsforbruk i kommunale anlegg.
0,55 GWh/år
58
Vannverk, pumper og gatelys.
Oljeforbruk i kommunale bygg.
0,6 GWh/år
197
Marnardal ungdomsskole, Praksisbygg, Idrettshall og Marnarheimen.
Bruk av bil i Teknisk etat.
12 623 liter/år
29
Omregnet fra regnskapstall, kjøp av drivstoff (kr). 2,32 kg CO2/liter
Bruk av privat bil i kommunal tjeneste.
158 000 km/år
28
180 g CO2/km
Bruk av bil i Omsorgsetaten
12 514 liter/år
33
Omregnet ut fra regnskapstall, kjøp av drivstoff (kr). 2,32 kg CO2/liter
De kommunale oppgaver som omtales videre i dette kapittelet er: • • •
Drift av bygg og eiendom Gang-/ sykkelstier og veilys Offentlig innkjøpssamarbeid
16
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
4.2.1 Drift av bygg og eiendom Den kommunale bygningsmassen i Marnardal kommune utgjør 23 000 m2 BTA. Dette fordeler seg slik: 1 800 m2 på administrasjon, 11 500 m2 på skoler og barnehager, 7 000 m2 på institusjoner, 1 800 m2 på idrettsbygg og 400 m2 på kulturbygg. Det resterende er utleiebygg. Vannbåren varme benyttes i ca 10 500 m2 av bygningsmassen. Det er gjennomført en normtallanalyse i forhold til den kommunale bygningsmassen. Det totale sparepotensialet i energiforbruket per år er beregnet til ca. 0,62 GWh som gir et økonomisk sparepotensial på omtrent 400 000 kroner per år med en antatt energipris på 70 øre per kWh inkludert nettleie og avgifter. I vedlegg 4 er det mer informasjon om normtallanalysen. Kommunen har satt i gang arbeidet med å samordne og styre energiforbruket i egne bygninger på en bedre måte. Dette arbeidet vil bli videreført der målet er å få en god oversikt over energiforbruket med mulighet til å sette i verk tiltak på alle områder der det er mulig. Det er for tidlig å si i hvilke bygg det vil bli aktuelt å gjennomføre tiltak. Samtidig indikerer normtallsanalysen at Marnarheimen er et bygg hvor det kan være aktuelt å starte.
4.2.2 Gang-/sykkelstier og veilys Det er under planlegging ny gang- og sykkelveg mellom Heddeland og Øyslebø sentrum. Et godt gang- og sykkelveinett er vesentlig for å redusere bilbruken i sentrumsområdene. Med et såpass begrenset befolkningsgrunnlag vil likevel klimaaspektet være begrenset i forhold til trafikksikkerhetsaspektet. Det samme gjelder i vurderinger om oppføring av veilys. Veilys bør opp der det er trafikksikkerhetsargumenter som tilsier dette. Kommunen vil likevel følge utviklingen tett med tanke på å installere ny energieffektiv teknologi (f.eks LED) så snart dette kan gjøres kostnadseffektivt, og for øvrig kjøre lysanleggene på en slik måte at strømforbruket blir et minimum.
4.2.3 Offentlig innkjøpssamarbeid På Agder er det et interkommunalt offentlig innkjøpssamarbeid (OFA) der 23 kommuner samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune deltar. Samarbeidet ble etablert i 2005 og det er blant annet felles innkjøp av strøm og kontormøbler, nytt byggemateriell, Felleskjøkkenet, materiell til skolene. Viktig underlag for kommunale innkjøp er: • •
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Regjeringens handlingsplan for 2007-2010 for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser
17
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
4.3 Klimagassregnskap for kommunal drift Utslipp av klimagasser i forbindelse med kommunal drift er beregnet til å være 671 tonn CO2ekvivalenter, figur 4.1. Det er energibruken i bygg og anlegg som har størst utslipp av klimagasser i den kommunale drifta. For elektrisitet er det benyttet 106 g CO2/kWh basert på Nordisk miks (Nordel 2004-2007 og PointCarbon).
Figur 4.1. Klimagassregnskap for kommunal drift i Marnardal kommune 2009.
4.3.1 Reduksjon av klimagassutslipp ved reduksjoner i forbruk Når man skal vurdere effekten av mulige tiltak er forholdene rundt elektrisk energi spesielle. Det er et faktum at oppvarming med elektrisk energi produsert i et vannkraftverk har null CO2-utslipp. Det er imidlertid slik at elektrisk energi produseres delvis i vannkraftverk, atomkraftverk, gasskraftverk, kullkraftverk og oljekraftverk. De ulike typene elektrisitetsproduksjon gir forskjellige CO2-utslipp. Derfor er det som et gjennomsnitt for den norske energimiksen beregnet et utslipp på 106 g CO2/kWh. Det er imidlertid kullkraftverkene som balanserer kraftmarkedet, og som sådan alltid står for marginalproduksjonen, sommer som vinter. Når vi reduserer vårt forbruk er det således CO2utslippet fra elektrisitet produsert i et kullkraftverk som gjelder. Da snakker vi om 800 - 900 g CO2/kWh, noe som er omtrent 2 - 3 ganger så mye som utslippet ved bruk av olje. Dette betyr at det kan være bedre å bruke olje enn strøm, ja til og med bedre å bruke en oljefyr enn en elektrisk varmepumpe på spesielt kalde dager da effekten av varmepumpene daler. Den viktigste konklusjonen vi kan trekke av dette er at enøk-tiltak for å redusere strømforbruket er svært viktige klimatiltak.
18
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
5 Målsettinger Kommunen har utarbeidet målsettinger for de områdene kommunen ønsker å prioritere i det langsiktige arbeidet med energi- og klimaspørsmålet. Målsettingene er satt med grunnlag i: • Dagens energi- og klimasituasjon i Marnardal • Utvikling frem mot 2020 for både energi- og klimasituasjonen • Kommunale mål, regionale mål, nasjonale mål og europeiske mål • Vurdering av hva som er realistisk å gjennomføre
5.1 Overordnede målsettinger Marnardal kommune har utarbeidet en overordnet målsetting for arbeidet med klima- og energiplanen:
Kommunen vil ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp, samt være en pådriver for holdningsskapende arbeid.
5.2 Målsettinger - kommunen som samfunnsutvikler Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som samfunnsutvikler:
Mål 1 – Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Mål 2 – Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet.
5.3 Målsettinger - kommunen som egen virksomhet Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som egen virksomhet:
Mål 1 – Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen 2015. Mål 2 – Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen 2020.
19
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
6 Handlingsplan Klima- og energiplanen tar for seg tiltak der kommunene har innvirkning på gjennomføringen. Det vil også være viktig med regionale, nasjonale og internasjonale tiltak, men disse er ikke hensiktsmessig å ta for seg i denne planen. Eksempel på slike tiltak er satsing på teknologiutvikling og utnyttelse av fornybar energi i bilindustrien. Det er både kvantitative og kvalitative målsettinger. Kvantitative mål er for eksempel å spare energi (kWh) og redusere klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter), mens kvalitative mål kan være øke kompetanse om energi og klima, og bevisstgjøring omkring klimautfordringene.
6.1 Tiltak - Kommunen som samfunnsutvikler Oversikten under viser tiltak for Marnardal kommune som rettes inn mot kommunen som samfunnsutvikler.
6.1.1 Holdningsskapende arbeid MÅL: Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Kommunen anser holdningsskapende arbeid for å være svært viktig i arbeidet med klima- og energiplanen. Målgruppe
Tiltak
Hva skal til for at tiltakene blir realisert?
Ansvar
Kostnad
Tidsaspekt
Innbyggere
Info/oppfordring om tiltak og muligheter for: energieffektiviseri ng og klimagassreduksj on: prioritere kortreiste varer og produkter. redusere avfallsmengden og øke resirkulering. Samarbeid om gjennomføring av undervisningsopplegg og holdningsskapende tiltak.
Utarbeide kortversjon og sende denne til alle innbyggere. Informere på kommunens hjemmesider.
Plansjef/ teknisk sjef
Næringsfondet
2010-2011
Plansjef/ teknisk sjef
Egeninnsats
2010-2011
Opprette kontakt med skolene og ta i bruk ulike undervisningsopplegg, f.eks Regnmakerne.
Oppvekstetaten
Opplæring av politikere og ansatte.
Obligatorisk seminar for alle. Planen deles ut til alle. Bestemmelser i kommuneplanen.
Rådmann
Egeninnsats
2010-2011
Rådmann
Egeninnsats
2010-2011
Skolene
Politikere og administrasjon
Lage kommunale retningslinjer for hvordan energi- og klima skal vektlegges.
2010-2013
20
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
6.1.2 Redusere klimagassutslippet MÅL: Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet. Marnardal kommune har ikke mulighet til å nå dette målet med egne virkemidler, og det forutsettes at sentrale myndigheter også gjennomfører tiltak. Tiltakene er satt i forhold til å redusere den lokale trafikken i kommunen, samt reduksjon av klimagasser fra landbruket. Målgruppe
Tiltak
Politikere Administrasjon
Etablere gang- og sykkelvei mellom Øyslebø og Heddeland. Boligplanlegging nær jernbane. Boligplanlegging nær sentrum. Sykkelaksjon/oppfordre til sykling.
Innbyggere
Samkjøring. Opprettholde godt togtilbud. Et aktivt skogbruk med fokus på kvalitet.
Hva skal til for at tiltakene blir realisert
Ansvar
Kostnad
Tidsaspekt
Finansiering.
Kommunestyret
Høy
2012-2014
Kommuneplan og reguleringsplan.
Plansjef/ teknisk etat
Egeninnsats
Kontinuerlig
Miljøansvarlig
Egeninnsats
Miljøansvarlig
Egeninnsats
Holdningsskapende arbeid ved utarbeiding av kortversjonen og info på kommunen sin nettside. Være aktive ovenfor NSB. Offentlige virkemidler.
Ordfører Skogbrukssjef
Egeninnsats Egeninnsats
Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig
21
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
6.2 Tiltak i kommunal virksomhet Oversikten under viser tiltak for Marnardal kommune som rettes inn mot den kommunale virksomheten.
6.2.1 Effektivisere energiforbruket i bygg og anlegg MÅL: Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen 2015. Effektivisering av energiforbruket er god klimapolitikk jfr. kap. 4.4. I tillegg vil mange prosjekter gi god økonomi for kommunen. I de fleste tilfeller må det gjøres investeringer før den økonomiske gevinsten kan tas ut. Kommunal virksomhet
Tiltak
Hva skal til for at tiltakene blir realisert?
Kostnad
Tidsaspekt
Drift av bygg og eiendom
Energianalyse for diverse kommunale bygg med høyt sparepotensial. Innføre systematisert energiledelse for kommunale bygg og anlegg – overvåke forbruket. Overgang til bruk av LEDpærer i veglys og utvendig belysning til offentlige bygg.
Revidere vedlikeholds-planen med etterfølgende vedtak.
100 000
2012
200 000
2012
Investering i nye armaturer når lønnsomt Tas med i revidert hovedplan for vann.
Lønnsomt
2012-2015
Ja
2010-2013
Drift av vei, vann og avløp
Effektivisere energiforbruk i vann- og avløpsanlegg.
6.2.2 Hele den kommunale virksomheten MÅL: Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen 2020. Tiltak for å redusere klimagassutslippet i kommunal virksomhet kan gjennomføres på mange forskjellige områder. Kommunal virksomhet
Tiltak
Drift av bygg og eiendom.
Fase ut olje som grunnlast.
Alle
Bruk av e-post ved utsendelser i stedenfor ordinær postgang. Klimavennlige biler innkjøpes/leies ved behov.
Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Investere i biokjel, solfangere eller varmepumper Økt bevissthet
Ansvar
Kostnad
Tidsaspekt
Alle
Besparelse
Kontinuerlig
Miljøvennlig innkjøpsprofil for kommunal bilpark
Rådmann
Høy
2010-2013
22
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
7 Gjennomføring og oppfølging Klima- og energiplanen omfatter en rekke temaer, fagområder, målsettinger og tiltak som til sammen utgjør kommunens arbeid med klima og energibruk. Planen gjelder alle deler av kommunens virksomhet både i tjenesteyting, planlegging og forvaltning, i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Klima- og energiplanen er et styringsdokument og verktøy for: • •
Kommunens politikere Kommunens administrasjon og saksbehandlere
Klima- og energiplanen er et grunnlag for informasjon og kunnskapsformidling inn mot: • •
Skolene Kommunens innbyggere
Klima- og energiplanen er grunnlag for søknader om: •
Tilskudd fra statlige og regionale myndigheter
Klima- og energiplanen er bygd opp med grunnlag i nasjonale og regionale planer og målformuleringer, og tilpasset den lokale virkelighet og ambisjoner i kommunen. Aktiv oppfølging av planen er en forutsetning dersom de forventede resultater skal oppnås. Det er rådmannen i kommunen som har ansvaret for å utarbeide en årlig handlingsplan basert på vedtatte målsettinger og tiltak. Arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Det kan være hensiktsmessig å se den årlige evalueringen av handlingsplanen med resultater i sammenheng med utarbeidelsen av budsjettet for kommende år. Figuren til høyre viser et bilde av klimaog energiplanlegging presentert i Enovas veileder nr.1 for klima- og energiplaner fra 2007. I tillegg til den årlige gjennomgangen av status på de ulike tiltakene med resultater, skal klima- og energiplanen revideres hvert fjerde år som et ledd i
23
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
arbeidet med kommuneplanen. I løpet av perioden fram til 2020 vil det være mange forhold som endrer seg med hensyn på den globale utvikling, rammebetingelser nasjonalt og lokalt, noe som fordrer at planen blir revidert jevnlig. Alle tiltakene er knyttet opp til målsettingene, som vil fungere som målindikatorer på utviklingen. Det er derfor viktig å ha gode oppfølgingsverktøy for å kunne dokumentere konsekvenser av de gjennomførte tiltakene. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av klima- og energiplanen: 1. Stasjonær energistatus for Marnardal kommune som geografisk område Energiutredningen som utarbeides av Agder Energi Nett AS skal brukes som oppfølging av den generelle utviklingen i energiforbruket i kommunen. Utredningen gir et godt bilde av utviklingen av stasjonært energiforbruk for alle brukergrupper. 2. Mobil energistatus og klimagasstatus for Marnardal kommune som geografisk område Energiutredningen må suppleres med data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen av energiforbruk i transportsektoren og for utviklingen i klimagassutslipp. 3. Energiregnskap for kommunal virksomhet For å kunne følge opp utviklingen i blant annet energiforbruket i kommunal virksomhet, skal det etableres et systematisk energioppfølgingssystem. Det rapporteres på målpunkter som er aktuelle i forbindelse med oppfølging av tiltak i klima- og energiplanen. 4. Klimagassregnskap for kommunal virksomhet For å følge opp klimagassutslippet fra kommunens egen drift kan det etableres et klimagassregnskap som årlig kan danne grunnlag for en drøfting i kommunestyret om utviklingen og hvilke effekt de gjennomførte tiltakene har hatt for utviklingen. Informasjon om den generelle utviklingen i kommunen og resultatene fra de nevnte rapportene innarbeides i en samlet evalueringsrapport som legges fram for formannskapet. Denne rapporten danner grunnlag for prioriteringer og budsjetter for den kommende periode.
24
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Vedlegg Vedlegg 1 Generelt om klima- og energiutfordringer Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg med blant annet en registrert temperaturstigning de siste tiårene. FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene, hvor en vesentlig del av utslippet skyldes forbrenning av fossilt brensel. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er i dag regnet som den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. FNs klimapanel (rapport 2007) anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2-2,4o C vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger 50-85 % under nivået i 2000. For å oppnå så store kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i i-land og u-land. Situasjonen krever raske reduksjoner, og vil medføre reduksjoner ut over Kyotoprotokollens forpliktelser. Dette gjelder også for Norge, da utslippene i 2010 mest sannsynlig vil ha økt med 10 % fra 2000. Klimapanelets rapport (2007) peker på at gjennomføring av tiltak rettet mot energibruk i bygg, transport og industri vil være vesentlig for å kunne nå ambisiøse klimamål. Klimautfordringer Jordens atmosfære virker omtrent som glassrutene i et drivhus. Sollyset slippes gjennom atmosfæren, mens varmestråling absorberes og reflekteres av atmosfæren, se forklaring av drivhuseffekten i figuren til høyre. Den viktigste gassen i atmosfæren som står for denne effekten er vanndamp (H2O), men det er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) som vanligvis omtales som klimagasser. En økning i konsentrasjonen av disse tre gassene i atmosfæren vil føre til at drivhuseffekten bli kraftigere, og at jorden får en høyere gjennomsnittstemperatur. Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for livet på jorden ved å sørge for at jordas middeltemperatur er 15 ºC, og ikke -19 ºC som den ellers ville vært. Temperaturen på jorden har de siste tiårene steget, og det er stor enighet blant forskere at dette skyldes menneskeforårsakede klimagassutslipp, hvor en vesentlig del skyldes forbrenning av fossile brensel.
25
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Internasjonal klimapolitikk FNs klimapanel (IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change) konkluderte i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FNs klimapanel ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meterologiorganisasjon. Klimapanelet publiserer vitenskaplige arbeider, utfører ingen forskning, og har til formål å frembringe best mulig faglig kunnskap om klimaendringer og klimavirkning samt tiltak for å redusere klimagassutslipp. I arbeidet mot klimaendringer er det viktig med et internasjonalt samarbeid. FNs klimapanel (IPCC) publisert fire hovedrapporter der alle har vært milepæler i den globale klimapolitikken. Den første ble publisert i 1990 og fikk betydning for Klimakonvensjonen i 1992, den andre fra 1995 var viktig for Kyotoprotokollen som ble vedtatt i 1997, mens den tredje fra 2001 var viktig for implementeringen av Kyotoprotokollen. Den fjerde hovedrapporten fra klimapanelet ble publisert i 2007 og har satt fokus på krav om strenge klimaavtaler etter 2012. Kyotoprotokollen er den første forpliktende avtale innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon og gjelder for perioden 2008-2012. Den er en forpliktelse til å redusere økningen av CO2-ekvivalenter i atmosfæren. Målet er å redusere klimagassutslipp fra industriland med minimum 5 % i forhold til 1990-nivå. Nasjonal klimapolitikk Den norske regjering har satt klima på agendaen gjennom ulike politiske føringer som: • • • • •
Kyotoprotokollen (gjelder for perioden 2008-2012) St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen Klimaforliket 2008 Prosjekt Klimakur 2020
Norge har i følge Kyotoprotokollen forpliktet seg til å holde de direkte klimagassutslippene på et nivå på maksimalt 1 % over 1990-nivået i perioden 2008-2012. Klimameldingen skisserer nasjonale tiltak i dette århundre for å tilfredsstille Kyotoavtalen og redusere CO2 utslippet og inneholder sektorvise planer for redusert utslipp av CO2 i Norge og framfor alt kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimameldingen har som målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %. I januar 2008 kom klimaforliket der hovedmålsettingen er: • •
Norge skal redusere det nasjonale klimagassutslippet med 30 % innen 2020 Norge skal være karbonnøytralt innen 2030
Prosjektet Klimakur ble ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) på oppdrag fra Miljøverndepartementet, og resultatene ble lagt fram 17.02.2010. Det er vurdert mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, til nesten 4 000 kroner per tonn. Klimakur-utredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i 2011.
26
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Status nasjonale klimagassutslipp Grafene under viser utviklingen fra 1990 til 2008 for klimagassutslippet i Norge.Det har vært en jevn økning siden 1992 i det totale utslippet.
Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde, 1990-2008 Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Grafene over viser hvordan de totale klimagassutslippene i Norge har utvikles seg i perioden 1990-2008, og hvilke kilder som har forårsaket utslippene.
Stortingsmelding 29 (1997-1998) er Norges oppfølging av Kyotoprotokollen. I følge regjeringens Klimamelding, Stortingsmelding 34 (2006-2007), er det en nasjonal målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %, noe som tilsvarer et utslipp på 38,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det nasjonale utslippet av klimagasser i 1991 var 42,6 millioner tonn CO2ekvivalenter (samlet for CO2, CH4 og N2O) [Miljøverndepartementet nov.2008]. I 2006 hadde dette økt til 52,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en økning på 22 % (Statistisk sentralbyrå,
27
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
SSB). Figuren under viser utviklingen frem mot 2010 med innmerket mål i forhold til Kyotoprotokollen.
Klimameldingen ble etterfulgt av klimaforliket i januar 2008. Dette var et felles klimaforlik mellom regjeringspartiene (AP, SV og SP) og de tre opposisjonspartiene (H, KrF og V), og gir grunnlaget for en langsiktig klimapolitikk i Norge. Hovedmålsettingen i forliket er at Norge skal være karbonnøytral i 2030, med delmål om en reduksjon av nasjonale klimagassutslipp med 30 % innen 2020. Noen av tiltakene som skisseres er at 2/3 av utslippsreduksjonene av klimagasser skal tas i Norge, at oljekjeler skal fases ut ved hjelp av støtteordninger og at energibruk i bygg skal effektiviseres. Prosjektet Klimakur 2020 er et prosjekt som har pågått i perioden 2009-2010 og som ble ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, til nesten 4 000 kroner per tonn. Klimakurutredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i 2011. Endringer i klimaet kan blant annet føre til endringer i temperatur, nedbørsmengde, luftfuktighet, vindstyrke, vindretning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. Følger av klimaendringene kan være at havnivået stiger og at det biologiske mangfoldet endres. I global sammenheng er det særlig temperatur som blir brukt for å måle langtidsutviklingen av klimaet. Noen tiltak mot klimaendringer, redusere klimagassutslipp, er: • sette krav til energieffektivisering i alle sektorer • sette rammebetingelser for energibruk i form av utslippskrav, miljøavgifter og teknologiutvikling • redusere bruk av fossilt brensel • kreve behandling av metangass i avfallsdeponi og gjødselanlegg • gode støtteordninger for klimavennlige tiltak i ulike sektorer • støtte forskning på ny fornybar energi som offshore vindkraft og hydrogensamfunnet • støtte forskning på CO2-lagring 28
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel har utslipp av klimagassene CO2 og NOx, hovedsakelig fra bruk av naturgass og dieselolje i kraftproduksjonen på innretningene offshore. Norsk olje- og gassvirksomheten har svært lave utslipp per produsert enhet i forhold til hele bransjen internasjonalt. For eksempel er utslippene av CO2 per produsert oljeenhet på norsk sokkel bare en tredel av gjennomsnittet internasjonalt [Oljeindustriens landsforening 2008]. Elektrifisering av norsk sokkel er et svært dyrt miljøtiltak for å redusere klimagassutslippene. Per i dag vurderes kraftforsyning fra land for nye utbygging av olje- og gassfelt. Kraft fra land er en realitet der det lar seg gjennomføre, per i dag gjelder dette anleggene Gjøa, Valhall, Ormen Lange (landbasert anlegg) og Troll A-plattformen [NVE]. Energiutfordringer Bruk av fossile brensel som kull, olje og gass er årsaken til noen av de største bidragene til klimagassutslipp i verden. Figuren til venstre viser verdens historiske energiforbruk fordelt på energibærere frem til 2004, samt prognoser for utviklingen videre [OECD/IEA 2006]. Figuren viser at ca. 80 % av verdens energibehov i 2004 ble dekket av fossile brensel. Fossilt brensel er en begrenset ressurs som en dag vil ta slutt. Utfordringer man står ovenfor når det gjelder energiforbruk er å legge om fra å bruke fossile brensel til å bruke fornybare energiressurser. Det er også en utfordring for Norge å erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål med annen fornybar energi. Norge har store vannkraftressurser, noe som har ført til at det brukes mer elektrisitets til oppvarmingsformål her enn i for eksempel Sverige og Danmark. Ved å redusere elektrisitetsforbruket i Norge kan mer elektrisitet eksporteres ut av landet, noe som fører til reduserte utslipp av klimagasser globalt dersom det erstatter mer forurensende elektrisitetsproduksjon. Det er også viktig å satse på utvikling av ny teknologi og forskning innen temaet fornybar energi. Utnyttelse av bioenergi er en annen utfordring. Regjeringen har en Bioenergistrategi fra 2008 hvor hovedmålsettinger nasjonalt er ”Sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020”. Dersom potensialet for å ta ut mer biobrensel viser seg å være større, vil denne målsettingen økes. Biobrensel er et CO2nøytralt brensel, det vil si at det ved forbrenning av biobrensel frigjøres like mye CO2 som ved naturlig nedbrytning. Ved å utnytte bioenergi i stedet for fossile brensel vil man dermed kunne redusere klimagassutslippene. I tillegg vil det gjøre energiforsyningen mer fleksibel og kunne bidra til næringsutvikling i distriktene. Det vil også være positiv i forhold til å bevare kulturlandskapet slik at det ikke gror igjen. Olje- og energidepartementet la i 2008 fram en strategi som ga en oversikt over tiltak som er viktige for den videre utbyggingen av bioenergi. I klima- og energisammenheng er skogen viktig, både som lager for klimagasser og som et CO2-nøytralt brensel. I klimameldingen fra 2007 er strategien for binding av CO2 i skog at karbonbindingen i stående skog og jordsmonn skal økes. Det vil si at tilveksten i årene som kommer må være større enn avvirkningen for å redusere klimagassutslippene. 29
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Energiforbruk Norge I 2007 var det totale energiforbruket i Norge ca. 225 TWh (SSB, stasjonært og mobilt energiforbruk). Kakediagrammet under viser hvor stor andel av forbruket som ble dekket av de ulike energibærerne, og fossile brensel utgjorde 42 %.
Husholdningene brukte nær 44 TWh energi til stasjonære formål i 2007, om lag det samme som året før. Det var en økning i elektrisitetsforbruket og en tilsvarende nedgang i bruken av andre energibærere. Elektrisitet utgjorde drøyt 79 prosent av energibruken i husholdninger, 5 prosent var fossilt brensel og 16 prosent biobrensel. Året før var tilsvarende fordeling henholdsvis 77, 6 og 17 prosent. I 58 kommuner ble mer enn 80 prosent av husholdningenes energibehov dekket av elektrisitet i 2007. I 2006 var dette tilfelle i 48 kommuner. Forbruk og utslipp deles inn i kategoriene knyttet til forbrenning av fossile brensel, industri, landbruk og avfall (prosess) og tallmaterial for direkte energiforbruk og statistikker utgitt av SSB.
direkte og indirekte. Direkte klimagassutslipp er avfall og deponigass (stasjonær forbrenning), transport (mobil forbrenning). Det er et godt direkte klimagassutslipp på kommunenivå i
Direkte og indirekte energiforbruk og klimagassutslipp Aktiviteten i en kommune innebærer også energiforbruk og klimagassutslipp tilknyttet varer og tjenester som eksporteres ut av kommunen, samt forbruk av varer og tjenester som importeres til kommunen og er produsert utenfor kommunegrensen. Dette er blant annet import av produkter som mobiltelefoner og matvarer som er produsert andre steder og transporteres til kommunen. Dette kalles indirekte energiforbruk og indirekte klimagassutslipp. Eksport av industriprodukter kan sees på som indirekte eksport av industri. Tiltak for å redusere det indirekte energiforbruket kan blant annet være at man velger å bruke varer og tjenester som er produsert lokalt eller nærmere regionen. Logistikk og tilrettelegging av transport kan også være med på å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser.
30
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Det er også indirekte klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk i Norge. Dette kan forklares med at norsk vannkraft kan benyttes til å erstatte mer forurensende elektrisitetsproduksjon i en global sammenheng. Samtidig er Norge med i et felles europeisk kraftmarked med kontinuerlig kraftutveksling, se figuren til høyre (Statnett). Dersom man reduserer elektrisitetsforbruket i Norge og/eller øker produksjon av elektrisitet i Norge vil man kunne eksportere elektrisitet fra Norge til Europa. Kapasiteten på infrastrukturen mellom Norge og kontinentet er viktig for utveksling av kraft, og må økes ytterligere. Forbindelser til kontinentet som eksisterer per i dag er: • •
NorNed som ble åpnet i juni 2008, med utgang fra Feda, har kapasitet på 700 MW med muligheter for økning til 1 400 MW på sikt. Skagerrakforbindelsen på 1 000 MW, også her er det planer om utvidelser.
Det er også konsesjonssøkt en kabelforbindelse til Tyskland på 1 400 MW, NorGer, med utgangspunkt på Feda. Og de tidligere planene om sjøkabel mellom Norge og England er også et mulig overføringsprosjekt. Statnett sendt i januar 2009 ut melding om en mulig Skagerrak 4 forbindelse mellom Kristiansand og Tjele i Danmark, denne utredningen er nå i høringsfasen. I forbindelse med forbruk av elektrisitet i Norge pågår en diskusjon i den norske klimapolitikken om hvor mye klimagassutslipp det er fra 1 kWh forbruk av elektrisitet. NVE anbefaler at man bruker en faktor 600 gram CO2-ekvivalenter/kWh spart elektrisitet. Dette tilsvarer ikke at all elektrisitetsforbruk i Norge har tilsvarende klimagassutslipp. Dette er en overgang fra den tradisjonelle tanken om at all elektrisk kraft som forbrukes i Norge er produsert fra ren og fornybar vannkraft [Klimameldingen 2007]. Kommunene har primært størst mulighet til å gjøre noe med energiforbruk og klimagassutslipp i egen virksomhet. For å sikre en god oppfølging er det mulig å opprette et eget klimagassregnskap for kommunal virksomhet. Dette kan gjøres i samsvar med GHG protokollen med beregninger av direkte og indirekte utslipp av klimagasser. På bakgrunn av dette kan det gjennomføres tiltak og evt. vurdere innkjøp av klimakvoter. Energiplan for Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder utarbeidet en felles energiplan i 2007. Formålet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. Hovedmålet er å sikre en bærekraftig utvikling av landsdelen med et regionalt godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: • • • •
en bred energimiks en god og robust infrastruktur forutsigbare rammebetingelser økt miljøvennlig energiproduksjon
Følgende syv hovedmål er utarbeidet for Agder:
31
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
1. Agder skal ha 20 % mer effektivt energiforbruk i 2020 2. Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder 3. Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal i 2020 kunne dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossiltbrensel 4. Utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal reduseres med 20 % innen 2020 5. Agder skal ha en sterk, sikker og fleksibel regional energiinfrastruktur som tilfredsstiller det 21. århundre sine krav til forbruk, distribusjon og produksjon av energi 6. Agder skal profileres som en bærekraftig region, der hensynene til energi og miljø vektlegges i den regionale politikken på Agder 7. Sikre en bærekraftig utvikling av industrien på Agder
32
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Vedlegg 2 Prognose for energipotensial tilvekst – bakgrunn for modellen Årlig tilvekst er det volumet den stående skogen øker med på ett år målt i kubikkmeter. Tilvekst er en energiressurs og består av ulik råstoffer som: • • •
ordinært tømmersortiment (sagtømmer, massevirke, slip) heltrevirke grotvirke (hogstavfall, kvist, topp, avkapp og annet vrakvirke)
Det er brukt en beregningsmodell utarbeidet av AT Skog utarbeidet i 2004 som grunnlag for energimengden i tilveksten. I modellen til AT Skog er nyttbart balansekvantum satt lik 80 % av balansekvantumet. Dette er gjort for å bevare en rotnetto på > 50 kroner/m3. Balansekvantum er det høyeste kvantum som kan avvirkes uten at kvantumet må reduseres i framtiden (100 år), gitt et bestemt skogbehandlingsprogram. Hvor mye av det nyttbare balansekvantumet som kan utnyttes i modellen utarbeidet er vist i tabellen under sammen med brennverdiene for de ulike tretypene. Grunnlagsdata for beregninger - tilvekst
Prosentandel av nyttbart balansekvantum som kan utnyttes (%) Effektiv brennverdi ferskt virke (kWh/fm3)
Gran
Furu
Lauv
2,5
41
56
1760
2030
2000
For gran er det kun tatt hensyn til potensialet for grotvirke, da massevirke regnes for kostbart og tynning ikke biologisk forsvarlig. Et uttak på ca. 0,025 fm3 grotvirke per avvirket fm3 gran (2,5 %) er antatt. Dette tilsvarer ca. 10 % av teoretisk beregnet mulig kvantum. For furu og lauvtrær er grotvirke ikke aktuelt, men det er potensial å ta ut både ordinært massevirke samt tynning/ heltrevirke. For furu er det antatt 35 % av nyttbart balansekvantum kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm3 heltrevirke per avvirket fm3 (6 %). For lauvtrær er det antatt at 50 % av nyttbart balansekvantum kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm3 heltrevirke per avvirket fm3 (6 %). 0,06 fm3 heltrevirke per avvirket fm3 tilsvarer ca. 25 % av teoretisk beregnet mulig kvantum Datagrunnlaget om tilvekst samt prosentfordeling på tretype er hentet fra tidligere kartlegginger for Agder, samt fra AT-Skog. Det er i 2009 informert om at datagrunnlaget for tilvekst per kommune på Agder er under oppdatering. Energipotensial tilvekstKOMMUNEN = 0,8 x 0,8 x ((TilvekstGRAN x ProsentandelGRAN x BrennverdiGRAN) + (TilvekstFURU x ProsentandelFURU x BrennverdiFURU) + (TilvekstLAUVTRÆR x ProsentandelLAUVTRÆR x BrennverdiLAUVTRÆR))
33
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Vedlegg 3 Energi- og klimadata - statistikk og bakgrunn Informasjon om datagrunnlag Klima- og energiplanen har benyttet stasjonære forbruksdata på kommunenivå innhentet fra Agder Energi Nett (AEN) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Forbruket av følgende fem energibærere er tatt med: elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Dette er i henhold til statistikkene fra AEN og SSB. Energiforbruket er fordelt på fem brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri.
SSBs energistatistikk på kommunenivå Statistisk Sentralbyrå (SSB) har årlig siden 2004 utgitt en statistikk over forbruk av fossilt brensel og biobrensel fordelt på alle landets kommuner. SSBs statistikker inneholder data for årene 1991, 1995 samt for årene 2000-2008. SSB har uttalt at kvaliteten på forbruksdataene for årene 1991 og 1995 ikke holder samme nivå som forbrukstallene for de andre årene. Klima og energiplanen tar derfor for seg energiforbruket i årene 2000 – 2008. SSB tall for stasjonært energiforbruk av elektrisitet, fossil energi og biobrensel i kommunene er tilgjengelig i Statistikkbanken på www.ssb.no. Energiforbruket for 2004 og 2000 er hentet fra statistikken utgitt i 2007. Informasjon om forbruket i 2003 er hentet fra energistatistikken som kom ut i 2006, mens forbruket i 2002 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i 2005 og forbruket i 2001 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i 2004. Statistikken bygger på nasjonale tall, som er fordelt på kommunene. Fordelingen skjer ut fra faktisk kunnskap om forbruket i kommunen, og ved hjelp av fordelingsnøkler som bygger på relevant bakgrunnskunnskap. Bruken av slike nøkler øker usikkerheten i tallmaterialet. Endringer gjort siden første utgave av den kommunefordelte energistatistikken kom ut i 2004, gjør at forbrukstallene fra de ulike årlige statistikkene ikke er direkte sammenlignbare. Dette er forbedret nå når statistikken er lagt ut på statistikkbanken.
34
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Det er betydelige usikkerheter i tallmaterialet, og NVE og SSB jobber videre med kvalitetssikring. SSB har utarbeidet et notat om kvaliteten til statistikken ”Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner – en gjennomgang av datakvaliteten”. Dette notatet ligger på SSBs nettsider: www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2007-06-12-01.html. Forbruket er fordelt på brukergruppene og energibærerne vist i tabellen under. Oversikt over brukergrupper og energibærere i SSBs statistikk
Brukergrupper • • • • •
Energibærere
Husholdninger Tjenesteyting Industri og bergverk Primærnæringer Fritidsboliger (fra 2005, kun elektrisitet)
•
• • •
Petroleumsprodukter Kull, kullkoks, petrolkoks Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Ved, treavfall, avlut Gass Avfall
Energiforbruksdata – Agder Energi Nett sin elektrisitetsstatistikk Tallene for elektrisitetsforbruk er fremskaffet av Agder Energi Nett AS. Elektrisitetsforbruket for perioden 2003-2008 kommer direkte fra E-Rapp. E-Rapp er et elektronisk rapporteringssystem som blant annet energiselskapene bruker for å rapportere forbruksdata under ulike kategorier til NVE. Tallene for årene 2000, 2001 og 2002 er bearbeidet noe. For disse årene finnes det kun rådata for forbruket fordelt på brukergruppene og fylkene, ikke på kommunenivå. Dette forbruket er fordelt på kommunene med fordelingsnøkler basert på forbruket i 2003.
Behandling av energidataene - temperaturkorrigering De historiske forbrukstabellene i klima og energiplanen er temperaturkorrigerte. Med temperatur-korrigert forbruk menes at det målte energiforbruket for et gitt år med tilhørende klimadata korrigeres til et referanseår med normalt klima i perioden 1971-2000. Slik kan energiforbruket fra år til år sammenlignes uten at det klimaavhengige energiforbruket til oppvarming influerer på resultatet. I beregningene er det benyttet klimadata målestasjonen på Konsmo som referanse. Klimadata er hentet fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI). Energiforbruk som er temperaturkorrigert er blitt korrigert ved bruk av følgende formel: Temp.korrigert energiforbruk
=
Energiforbruk x [ (Temp.avhengig i aktuelt år %-andel)
x
(Grd normal år/ Grd målt år)
+ Temp.uavhengig %-andel]
Den prosentvise andelen av elektrisitetsforbruket som er avhengig av temperaturen, varierer mellom brukergruppene. Etter tilråding fra NVE er det benyttet følgende andeler: Temperaturavhengig andel for ulike brukergrupper
Brukergruppe Husholdninger Tjenesteytende sektor Primærnæring Industri
Temperaturavhengig andel 0,55 0,5 0,5 0
35
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Det er antatt at alt forbruk av biobrensel, petroleumsprodukter, gass og fjernvarme går til oppvarming, og hele dette forbruket er derfor temperaturkorrigert for alle brukergrupper bortsett fra industrien. Resten av andelen ”fylles opp” med forbruk av elektrisitet. Graddagene (Grd) registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 °C om høsten til den passerer 9 °C om våren, se figur til høyre. Graddagene forteller hvor stort fyringsbehov det har vært i løpet av fyringssesongen.
Fyringssesongen
Figur 1 Fyringssesongen
Stasjonært energiforbruk 2000-2020
I klima- og energiplanen er det benyttet forbruksdata på kommunenivå innhentet fra Agder Energi Nett AS (AE Nett) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Energiforbruket til oppvarmingsformål er temperaturkorrigert. Figurene og tabellene under viser utviklingen i det stasjonære energiforbruket i perioden 2000-2008 fordelt på energibærere og brukergrupper.
Figuren viser stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper og energibærere
36
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Utvikling i stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere (GWh)(temperaturkorrigerte tall) 2000
Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Totalt
25.7 1.3 0.1 6.0 33.1
2001
2002
26.3 1.3 0.1 9.9 37.6
2003
24.8 1.7 0.2 9.4 36.1
2004
22.5 2.1 0.2 12.9 37.7
2005
23.5 1.4 0.3 13.1 38.3
2006
24.8 1.4 0.2 8.0 34.4
24.0 1.5 0.2 8.3 34.0
2007
24.2 1.2 0.2 7.5 33.1
2008
25.6 1.2 0.7 7.6 35.1
Utvikling i stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper (GWh) (temperaturkorrigerte tall) 2000
Husholdninger Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Totalt
2001
20.5 9.0 0.9 0.5 2.2 33.1
2002
22.1 9.2 0.5 0.5 5.3 37.6
2003
24.5 8.9 0.4 0.5 1.8 36.1
2004
21.8 8.1 0.4 0.7 6.7 37.7
2005
22.4 7.5 0.8 0.4 7.2 38.3
2006
22.8 8.2 1.4 0.0 2.0 34.4
23.0 7.5 0.8 0.6 2.1 34.0
2007
22.3 7.3 0.8 0.6 2.1 33.1
2008
22.4 8.9 1.2 0.6 2.0 35.1
Utvikling i stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere (GWh)(ikke temperaturkorrigerte tall) 2000
Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Totalt
24.2 1.2 0.1 5.3 30.8
2001
2002
26.3 1.3 0.1 9.9 37.6
2003
24.4 1.6 0.2 8.8 35
2004
22 2 0.2 12.3 36.5
2005
22.9 1.3 0.3 12.5 37
2006
24 1.3 0.2 7.3 32.8
23.1 1.4 0.2 7.4 32.1
2007
23.2 1.1 0.2 6.8 31.3
2008
24.9 1.1 0.7 7 33.7
Utvikling i stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper (GWh) (ikke temperaturkorrigerte tall) 2000
Husholdninger Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Totalt
18.9 8.3 0.9 0.5 2.2 30.8
2001
2002
22.1 9.2 0.5 0.5 5.3 37.6
23.6 8.6 0.4 0.5 1.8 35
2003
21 7.8 0.4 0.7 6.7 36.5
2004
21.5 7.2 0.7 0.4 7.2 37
2005
21.7 7.8 1.3 0 2 32.8
2006
21.7 7 0.8 0.5 2.1 32.1
2007
21.1 6.9 0.8 0.5 2.1 31.3
2008
21.4 8.5 1.2 0.6 2 33.7
37
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk (GWh) Data fra SSB og AEN HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2008 Elektrisitet
14.7
7.6
1.2
0.6
1.5
Petroleumsprodukter
0.1
0.9
0
0
0.2
Gass
0.1
0.3
0
0
0.3
Biobrensel
7.5
0.1
0
0
0
22.4
8.9
1.2
0.6
2
Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2007 Elektrisitet
14.5
6.5
0.8
0.6
1.8
Petroleumsprodukter
0.2
0.7
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
7.5
0
0
0
0
22.3
7.2
0.8
0.6
2.1
Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2006 Elektrisitet
14.3
6.6
0.8
0.6
1.7
Petroleumsprodukter
0.3
0.8
0
0
0.4
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
8.3
0
0
0
0
23.1
7.4
0.8
0.6
2.1
Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2005 Elektrisitet
14.4
7.3
1.4
0
1.7
Petroleumsprodukter
0.3
0.8
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
8
0
0
0
0
22.8
8.2
1.4
0
2
Biobrensel Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk
2004 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14.2
6.5
0.8
0.4
1.6
Petroleumsprodukter
0.5
0.9
0
0
0
Gass
0.1
0.1
0
0
0.1
Biobrensel
7.6
0
0
0
5.5
38
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Totalt
22.5
7.5
0.8
0.4
7.2
39
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2003 Elektrisitet
13.1
6.7
0.4
0.7
1.6
Petroleumsprodukter
0.6
1.3
0
0
0.2
Gass
0.1
0.1
0
0
0
8
0
0
0
4.9
21.9
8.1
0.4
0.7
6.7
Biobrensel Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2002 Elektrisitet
14.6
7.8
0.4
0.5
1.5
Petroleumsprodukter
0.4
1
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
9.4
0
0
0
0
24.5
8.9
0.4
0.5
1.8
Totalt
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk
2001 Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Totalt
15.2
8.5
0.5
0.5
1.6
0.4
0.6
0
0
0.3
0
0.1
0
0
0
6.5
0
0
0
3.4
22.1
9.2
0.5
0.5
5.3
Temperaturkorrigert stasjonært forbruk
2000 Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Totalt
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14.9
8.1
0.9
0.5
1.3
0.3
0.8
0
0
0.2
0
0.1
0
0
0
5.3
0
0
0
0.7
20.5
9
0.9
0.5
2.2
40
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Reelt stasjonært forbruk (GWh) Data fra SSB og AEN Reelt stasjonært forbruk
2008 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14.3
7.3
1.2
0.6
1.5
Petroleumsprodukter
0.1
0.8
0
0
0.2
Gass
0.1
0.3
0
0
0.3
6.9
0.1
0
0
0
21.4
8.5
1.2
0.6
2
Biobrensel Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2007 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14
6.2
0.8
0.5
1.8
Petroleumsprodukter
0.2
0.6
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
6.8
0
0
0
0
21.1
6.9
0.8
0.5
2.1
Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2006 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 13.9
6.2
0.8
0.5
1.7
Petroleumsprodukter
0.3
0.7
0
0
0.4
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
7.4
0
0
0
0
21.7
7
0.8
0.5
2.1
Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2005 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14
7
1.3
0
1.7
Petroleumsprodukter
0.3
0.7
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
7.3
0
0
0
0
21.7
7.8
1.3
0
2
Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2004 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 13.9
6.3
0.7
0.4
1.6
Petroleumsprodukter
0.5
0.8
0
0
0
Gass
0.1
0.1
0
0
0.1
7
0
0
0
5.5
21.5
7.2
0.7
0.4
7.2
Biobrensel Totalt
41
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
42
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Reelt stasjonært forbruk
2003 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 12.9
6.5
0.4
0.7
1.6
Petroleumsprodukter
0.6
1.2
0
0
0.2
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
7.4
0
0
0
4.9
21
7.8
0.4
0.7
6.7
Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2002 Elektrisitet
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14.3
7.6
0.4
0.5
1.5
Petroleumsprodukter
0.4
0.9
0
0
0.3
Gass
0.1
0.1
0
0
0
Biobrensel
8.8
0
0
0
0
23.6
8.6
0.4
0.5
1.8
Totalt
Reelt stasjonært forbruk
2001 Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Totalt
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 15.2
8.5
0.5
0.5
1.6
0.4
0.6
0
0
0.3
0
0.1
0
0
0
6.5
0
0
0
3.4
22.1
9.2
0.5
0.5
5.3
Reelt stasjonært forbruk
2000 Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Totalt
HusholdPrimær- Fritids- Industri Tjenesteyting ninger næringer boliger bergverk 14
7.5
0.9
0.5
1.3
0.3
0.7
0
0
0.2
0
0.1
0
0
0
4.6
0
0
0
0.7
18.9
8.3
0.9
0.5
2.2
43
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Prognose stasjonært energiforbruk. I scenario for stasjonært energiforbruk mot 2020 tas det utgangspunkt i NVEs oppdaterte veileder til energiutredningene for 2009 der det legges opp til at forbruket av energi i en kommune først og fremst påvirkes av hvor mange som bor i kommunen. Scenarioet tar hensyn til SSBs midlere befolkningsutvikling, og modellen ser på utviklingen i energiforbruk innen hver enkelt brukergruppe for så å summere dette til det totale forbruket for hver kommune. Følgende forutsetninger er brukt for utviklingen i energibruk i de forskjellige brukergruppene: •
•
•
• •
Husholdninger Det er tatt utgangspunkt i det spesifikke forbruket i 2008 (totalt energiforbruk i husholdningene fordelt på antall innbyggere), og antatt at forbruket følger utviklingen i folketallet. Endringen i energiforbruk er lagt til elektrisitetsforbruket, og forbruket av de resterende energibærerne holdes konstant. Tjenesteytende sektor Det er tatt utgangspunkt i det spesifikke forbruket i 2008 (totalt energiforbruk i tjenesteytende sektor fordelt på antall innbyggere), og antatt at forbruket følger utviklingen i folketallet. Endringen i energiforbruk er i utgangspunktet lagt til elektrisitetsforbruket, og forbruket av de resterende energibærerne holdes konstant fram til 2020. Landbruk Det er tatt utgangspunkt i det spesifikke forbruket i 2008 (totalt energiforbruk i landbruket fordelt på antall innbyggere), og antatt at forbruket følger utviklingen i folketallet. Endringen i energiforbruk er lagt til elektrisitetsforbruket, og forbruket av de resterende energibærerne holdes konstant. Primærnæring Det forutsettes at forbruket holder seg på 2008-nivå. Industri Det forutsettes at forbruket holder seg på 2008-nivå.
Figurene viser scenarioet for utviklingen av det stasjonære energiforbruket frem mot 2020 fordelt på energibærere og brukergrupper.
44
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Mobilt energiforbruk – 2000-2020 Energiforbrukstall for mobilt energiforbruk er hentet innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forbruket er fordelt på aktivitetene vegtrafikk og annen mobil forbrenning. Statistikken dekker også skipstrafikk og flytrafikk, men det er ikke relevant for Marnardal. Utvikling i mobilt energiforbruk fordelt på energibærere (GWh) 2000
Bensin, parafin Diesel etc Elektrisitet Total
2001
11.8 14.7 0.0 26.5
2002
11.8 15.3 1.7 28.8
2003
11.8 15.9 0.0 27.7
11.8 16.5 0.0 28.3
2004
2005
11.8 17.1 0.0 28.9
2006
11.5 17.5 0.2 29.2
2007
11.1 21.9 0.0 33.0
2008
10.5 23.7 0.6 34.8
9.8 23.3 9.6 42.7
Utvikling i mobilt energiforbruk fordelt på aktivitet (GWh) 2000
Veitrafikk Annen mobil forbrenning Total
19.4 7.1 26.5
2001
2002
19.9 8.9 28.8
20.4 7.3 27.7
2003
20.9 7.4 28.3
2004
21.4 7.5 28.9
2005
2006
22.0 7.2 29.2
22.6 10.4 33.0
2007
23.2 11.6 34.8
2008
23.2 19.5 42.7
Figurene viser det mobile energiforbruket energibærere og brukergrupper.
Prognose mobilt energiforbruk. I utviklingen av det mobile energiforbruket frem mot 2020 tas det utgangspunkt i en årlig økning på 1,5 % på all type trafikk og for alle kilder. Tallet bygger på SFTs rapport ”Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020”. Her er det ikke lagt inn utslippsreduksjon som følge av overgang til lavutslippskjøretøy, og det forutsettes derfor at mobilt energiforbruk har samme årlig økning som utslippet fra den mobile forbrenningen.
45
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Figurene viser utviklingen av det mobile energiforbruket frem mot 2020 fordelt pĂĽ energibĂŚrere og brukergrupper.
46
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Direkte klimagassutslipp 2000-2020 Klimagassutslipp deles inn i utslipp fra de tre kategoriene stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Det er benyttet utslippsdata på kommunenivå innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utvikling i utslipp av klimagasser målt i 1000 tonn CO2-ekvivalenter:
Stasjonær forbrenning
Prosessutslipp
Mobil forbrenning
1991 1995 2000 2005 2006 2007 2008 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.3 0.3 0.2 0.2 0.2 0.2 0.3 0.1 0.1 0.0 0.1 0.1 0.1 0.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 6.3 6.5 6.2 5.5 5.6 5.6 5.5 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.1 0.0 0.1 0.0 0.1 0.1 0.1 0.2 3.0 3.0 3.0 2.9 2.8 2.7 2.1
Private husholdninger Andre næringer Industri og bergverk Avfall/ deponigass Industri Landbruk Avfallsdeponigass Annet Lette kjøretøy (bensin) Lette kjøretøy (diesel etc.) 0.2 0.5 0.8 1.3 1.6 1.8 2.0 Tunge kjøretøy 1.3 1.5 1.2 1.5 1.5 1.6 1.5 Annet 1.7 1.9 2.3 2.5 3.2 3.9 3.0 Sum 13.4 14.4 14.0 14.5 15.6 16.4 15.2
Figuren viser omfanget av direkte klimagassutslipp i Marnardal kommune.
47
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Som underlag for Klimagassutviklingen frem mot 2020 er framskrivinger i Klimameldingen, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFTs rapport ”Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020” studert, og følgende forutsettinger lagt inn i utviklingen for klima- og energiplanen: •
Stasjonær forbrenning (industri, private husholdninger og annen næring) På samme måte som for datagrunnlaget er prognosen for utslipp fra stasjonær forbrenning en direkte omregning av prognosen for energiforbruk som er beskrevet tidligere i vedlegget.
•
Prosessutslipp (avfallsdeponigass) I SFTs analyse er det antatt at utslippet fra avfallsdeponier vil reduseres. I prognosen er det i tillegg lagt inn en ytterligere reduksjon pga. deponiforbudet som kom i 2009. Det gir en årlig nedgang i utslipp fra denne aktiviteten på 3 %.
•
Prosessutslipp (industri, landbruk og annet) For disse aktivitetene er det ikke lagt inn noen endringer i forhold til 2008-nivået. Er det planer om endringer i landbruket eller industriutbygginger som får større innvirkning på utslippet fra disse sektorene legges disse inn spesielt.
•
Mobil forbrenning (lette kjøretøy: bensin og diesel) Det er lagt opp til en årlig økning i klimagassutslipp på 1,5 %.
•
Mobil forbrenning (tunge kjøretøy, skip, fly, moped/mc og annet) For alle disse kategoriene er det lagt inn en årlig økning på 1,5 %.
48
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Vedlegg 4 Normtallanalyse av kommunale bygg Basert på informasjonen som er vist i tabellene under er det utført normtallsanalyse og funnet et energieffektiviseringspotensial for den kommunale bygningsmassen. Tabellene nedenfor viser en oversikt over kartlagte kommunale bygg. Data som presenteres i tabellene er: • • • • • • • • • •
Kartlagte bygg og anlegg Elektrisitets- og oljeforbruk Oppvarmet areal (korrigert med en faktor på 0,9) Spesifikt forbruk ENØK Normtall fra Enova ENØK-potensial målt i kWh, prosent, kr Oppvarmingskilder Andel vannbåren varme Gjennomførte tiltak – Energieffektivisering og/eller omlegging til fornybar energi (varmeanlegg) Kartlagte/planlagte tiltak - Energieffektivisering og/eller omlegging til fornybar energi (varmeanlegg)
Tabellen viser oversikt over kartlagt kommunal bygningsmasse og totalt energiforbruk 2009 (ikke temperaturkorrigert).
For Marnar ungdomsskole, Praksisbygg og Idrettshall er energiforbruket fordelt i forhold til arealfordeling av byggene, sidene all forbruk er ført på idrettshallen.
49
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Tabellen viser en samleoversikt over energiforbruk i kommunale anlegg for 2009
Tabellen viser varmesystem, samt gjennomførte tiltak i kommunale bygg.
50
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Normtallsanalyse En normtallsanalyse tar for seg et gitt energiforbruk og sammenligner dette med et normtall som skal være et gjennomsnittlig tall for utvalgt type bygg. Tallmaterialet kommer fra kommunen. Energiforbruket benyttet til oppvarming er temperaturkorrigert. ENØK Normtall fra Enova og Enovas Byggstatistikk 2007 blir benyttet som normtall. Tabellen under viser normtallsanalyse og sparepotensial i energiforbruk per år og reduserte utgifter i form av strømsparing per år for de utvalgte kommunale byggene. Noen bygg har ikke sparepotensial i henhold til ENØK Normtall. Tabellen viser normtallsanalyse over kommunale bygg
Det totale sparepotensialet i energiforbruket per år er beregnet til ca. 0,62 GWh som gir et økonomisk sparepotensial på omtrent 440 000 kroner per år med en antatt energipris på 70 øre per kWh inkludert nettleie og avgifter. I forhold til energiforbruket i de kommunale bygg, som er på ca. 3,7 GWh, blir det totale energiforbruket for de utvalgte byggene redusert med omtrent 16 %, dersom ENØK-tiltak iverksettes for de byggene som har et potensial for å redusere sitt forbruk. Tallmaterialet og beregningene som er gjort i forbindelse med normtallsanalysen i tabellen over må bli 51
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
betraktet som veiledende verdier, siden det ikke er blitt utført inngående analyser av hvert enkelt bygg. Siden forbruket er fordelt i forhold til arealfordeling av ungdomsskolen, praksisbygget og idrettshallen blir det reelle spesifikke forbruket likt på de tre byggene. Dermed får man ikke fram det virkelige forbruket per bygg og følgelig blir det ikke korrekt sammenlikning mot normtall. I følge normtallsanalysen anbefales det at byggene Laudal skole, Øyslebø barneskole, Bjelland barnehage, Helsesenter og Marnarheimen utredes nærmere i et forprosjekt, siden disse byggene har et stort sparepotensial. Dette er med forbehold om at innhentet datagrunnlag fra kommunen er riktig. Merk: Tallene for helsesenteret er tall fra 2009 og 2010. Disse tallene er derfor ikke temperaturkorrigert.
Energiledelse og energieffektivisering Energiledelse innføres ved at kommunen gjennomfører en systematisk og løpende innsats for å bli mer energieffektive, dette vil igjen være økonomisk besparende. Kommunen kartlegger energiforbruket, setter seg mål og utarbeider handlingsplaner for forbedringer, beskriver arbeidsoppgaver og plasserer ansvar og kompetanse for oppnåelse av de fastsatte målene. Energiledelse skal være integrert i hverdagen, og det skal foretas jevnlige vurderinger om målene nås. Økonomiske, tekniske og organisatoriske forhold i kommunen avgjør hvor raskt, og i hvilket omfang effektiviseringer og besparelser i energiforbruket kan gjennomføres. Energiledelse er et styringssystem hvor struktur, ansvarsforhold og rutiner er fastlagt, og hvor systematisk oppfølging av energi sikrer at energiressursene forvaltes i henhold til fastsatte mål. Energiledelse styrker virksomhetens generelle miljømessige profil og kan spare kommunen for betydelige utgifter. Systemet skal sikre at energien utnyttes effektivt, optimalt og at det er bærekraftig. Målet med energiledelse er å sikre at kommunen har fokus på energi med formål og effektivisere forbruk og konvertering til miljøvennlige energiformer. Arbeidet med utarbeiding av målsettinger, planlegging av tiltak, gjennomføring av tiltak, kontroll av resultater og utarbeiding av ny politikk på grunnlag av resultatene følger modellen som kalles ”energiledelsesmodell”.
52
Klima- og energiplan Marnardal kommune, utkast 04.10.2010
Figuren viser energiledelsesmodellen.
Energiledelsesmodellen har følgende faser: • Energipolitikk: Overordnede strategier som håndteres av politikerne • Planlegging: Energianalyser/forprosjekter, opplæring, holdningsskapende arbeid, energimerking av bygg, konvertering av energi, biobrensel, fjernvarme • Gjennomføring • Overvåking: Energioppfølging (EOS) • Korrigere • Eventuell internrevisjon • Ledelsesgjennomgang Gjennom denne modellen har kommunen et godt verktøy for å ha fokus på å effektivisere energibruken i den kommunale bygningsmassen. Typiske eksempler for å få realisert energieffektiviseringspotensialet er gjennom motivasjon og informasjon for eksempel holdningsskapende arbeidet, opplæring osv. Gjennom enkle ENØK-tiltak som kan gå på mer effektiv drifting og styring av anlegg og gjennom mer omfattende ENØK-tiltak som krever større investeringer. Eksempler på tiltak som krever større investeringer er å installere SD-anlegg, nytt og mer energieffektivt ventilasjonsanlegg og rehabilitering av bygg som etterisolering osv.
53