Brigadeavisa 2020 nr 2

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 17

Nr 2 - september 2020

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Pål Berglund blir ny sjef i Brigade Nord I Statsråd 11. september ble oberst Pål Eirik Berglund utnevnt til brigader i Hæren og beordret i stilling som sjef Brigade Nord, med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Etter hva Brigadeavisa kjenner til ser det ut til at innsettelsesseremonien blir i Heggelia 22. oktober.

Bildet over viser den gang oberstløytnant Berglund som sjef for Panserbataljonen i Brigade Nord. Han ledet bataljonen mellom 2015 og 2017. Berglund kom til brigaden første gang i 1994, den gangen som sersjant. –Jeg takker for tilliten som er gitt meg. Det er veldig motiverende å skulle tilbake til Brigade Nord. Brigade Nord har hatt en enorm utvikling, og jeg gleder meg til å få være med å sette mitt preg på den videre utviklingen, sa den nyutnevte brigadesjefen i forbindelse med utnevnelsen.

Oberst Berglund kommer nå fra stillingen som Forsvarsattaché i Frankrike, og han har tidligere jobbet både i Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Innhold Presidentens ord, om koronatiden, anerkjennelse, nye medlemmer, og ny forsvarssjef side 3 Veteranportrettet, Svein J. Sandal, leder i Hordaland brigadeveteranforening side 4-5 Soldatportrettet, David Andre W. Cuendet, en profesjonell soldat fortellern om tjenesten side 6 Minneord over Arne Pran, brigadesjefen som tok ansvaret for Vassdalenulykka side 7 Minneord over Else Ragnhild Johnsen, høyt dekorert og dypt savnet side 8 Ny stabssjef i Brigade Nord, Randi Åste Huse er på plass og fungerer som brigadesjef side 9 Sovjetiske etterretningsstasjoner etableres, fra 2. verdenskrig i Nord-Norge side 10-12 Sjefsskifter i Hæren, ny forsvarssjef, ny brigadesjef og flere bataljonssjefer side 12-13 Artilleriet i utvikling, Hedmark brigadeveteranforening på skarpskyting side 14 Åpen dag på Rinnleiret, Nordtrønderne deltok her side 15 Den kalde krigen, generalløytnant (p) Dagfinn Danielsen forklarer side 16-17 Mineulykken i Karasjok 1. mai 1945, tragedien som rammet så mange side 18-20 Frigjøringsdagen 8. mai 2020, Knut Aasgaard skriver om det glemte kompani side 21-22 Brigadeveteranforbundets lokalforeninger - del 1, vi presenterer våre lokale ledd side 22-23 Rapport fra Hordaland, lederen skriver hvordan koronasituasjonen påvirker aktiviteten side 24 Nordmøre brigadeveteranforening 10 år, en historisk gjennomgang side 25-26 Sommertur til støttepunkt Melland, militærhistorisk interesserte på tur side 26 Minneord Olaf Andreas Eidevik, et aktivt medlem som alltid stilte opp side 27 Brigadeveteranenes bilder, gamle og nyere bilder tatt av brigadeveteranene side 28-29 Lokalforenings- og forbundsnytt, her er noe av aktivitetene i lokalforeningene side 30-31 Brigadequiz, en ny konkurranse introduseres for våre lesere side 31-32

Redaktørens ord

Denne utgaven av Brigadeavisa ble ikke like fyldig som forrige utgave, men vi håper allikevel at våre lesere finner mye interessant og variert stoff. Som vi stadig gjentar - så ønsker vi stoff fra dere lesere. Send oss bilder og gjerne noen linjer med tekst fra deres tjeneste i Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge eller Brigade Nord. Dere finner både postadresse og epostadresser her i medlemsbladet vårt.

I forrige nummer introduserte vi et kryssord, og denne gang har vi laget en brigade-quiz. Vi håper mange finner quizen spennende og sender inn sine svar. Lykke til!

Hos redaksjonen starter vi snart med planlegging av Brigadeavisa nr 3, ”jule-nummert”. God lesning! Øivind Baardsen redaktør

Ansvarlig redaktør: President Asgeir Nikolaisen Redaktør: Øivind Baardsen

Brigadeavisa forholder seg til Redaktør- og Vær-Varsom-plakaten.

side 2

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Leder

medio oktober. Brigadeveteranforbundet ser fram til å samarbeide med den nye brigadesjefen.

Mange venter spent på fremleggingen av LTP’en for det fremtidige forsvar, og den påfølgende politiske behandlingen av den fagmilitære anbefalingen.

”En sommer er over, en høst er på reis, og leia er lagt der vi alle må fare, som tvungen turist på et år underveis”. Slik lyder en del av diktet ”Lys langs en fjord”, av Helge Stangnes.

Og sommeren er nå definitivt over, og at høsten er på reis kan synes i de hvite fjelltopper. Rypejakt og elgjakt er i gang. I skrivende stund er det COVID-19 og været som preger nyhetsbildet. Regn og flomstore elver, tidlig snø på fjelloverganger, og mange av oss veteraner er kommet i våre livs høst. Nylig ble noen av forbundets medlemmer dekorert for sin innsats i DANOR-bataljonen. En av DANOR-veteranene gikk dessverre bort før saken ble fremmet til Forsvarets veteranavdeling, men hans kone - enka, ønsket å motta medalje på vegne av sin mann. Overrekkelsen fant sted i Salangen med verdige representanter for Forsvaret, ordfører og presse til stede, i henhold til korona-reglene.

Det er rørende å bevitne hva slik annerkjennelse betyr for våre voksne veteraner, selv mange år etter. Her gjør Forsvarets veteratjeneste en fantastisk jobb som betyr mye for den enkelte mottaker, og mottakerens nærmeste krets. Både opplevelser og forskning viser at det er viktig med gode ord og synlig annerkjennelse, noe Norge har blitt flinkere til i de senere år.

Brigadeveteranforbundet har fått en fin tilvekst av nye medlemmer. Dessverre har noen av våre medlemmer gått bort, og det er alltid trist. Våre tanker går til de nærmeste.

Forsvaret har fått ny sjef i general Eirik Kristoffersen og Brigadeveteranforbundet ønsker han lykke til med sjefsgjerningen i en utfordrende tid. Brigaden har fått ny sjef i brigader Pål Berglund som tilter

Den største utfordringen for både vår, og andre nasjoner ser ut til å være pandemien og COVID-19. Den bølger opp og ned i omfang og påvirker oss alle. Det er en motstander som er lukt- og smakløs og den er usynlig.

Derfor er det utfordrende for mange å motivere seg til å følge anbefalte tiltak fra helsemyndighetene. Når oppblomstringen kommer er det mange som får «ahaopplevelser», og først da skjønner alvoret. Forbundet gjennomfører derfor styremøte som telefonmøter, noe som fungerer tilfredsstillende. Generalsekretæren har hjemmekontor i utsatte perioder, dette fungerer også tilfredsstillende. Det lot seg derimot ikke å gjennomføre årets landsmøte på Setermoen. Forbundet planlegger neste års landsmøte i uke 17 med dagene fra 26. til 29. april, hvor første og siste dag er reisedager. Selv om vi har et begrenset handlingsrom som følge av pandemien, tror jeg det er viktig å navigere innenfor de gitte retningslinjer. Her kan våre lokale ledd evne å få til god aktivitet for veteraner. Dette selv om vi må begrenses i antall og holde «meteren» til sidemann.

Dette nummeret av Brigadeavisa inneholder historier fra både nåtid og fortid. Både veteranportrett og soldatportrett. I soldatportrettet får vi innblikk i motivasjon og trivsel til våre unge. Tilbakemeldingene fra våre unge soldater er meget positive. Det er viktig å fange historien mens den drar hurtig forbi. Det er noe av det Brigadeavisa forsøker å få til. Det er sikkert mange skriveføre som sitter på gode historier og viktig kunnskap som kan deles med våre lesere. Dere er velkommen til å bidra med ferdigskrevet stoff.

Jeg håper at dere alle kommer gjennom denne perioden på en god måte og at dere tar vare på hverandre som gode makkerpar. Redaksjon gratulerer vinnere av siste nummers kryssordoppgave. Det er mitt håp at dere finner Brigadeavisa interessant i det jeg ønsker dere alle en riktig god høst, og god lesing.

Asgeir Nikolaisen president

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Veteranportrettet

satt opp med noen kjøretøy av typen jeep, «kvarting» og GMC lastevogn. Kompanisjef var kaptein Spaun, som i løpet av 1956 ble forfremmet til major.

Nestkommanderende var løytnant Pedersen, som senere ble avløst av løytnant Tallaksen.

Det var nok episoder og hendelser underveis uten at jeg kan huske noen spesielt. Dagene gikk jo mest med til rutineoppdrag og daglige gjøremål. Vi var jo ganske unge og umodne den gangen og motiveringen var vel ikke alltid på topp. Men de store manøvrene og fjellmarsjen på ski vinteren 1956 i den mektige fjellheimen er jo ting som sitter i minnet.

Brigademester

Ellers var jo Brigademesterskapet i friidrett som ble arrangert på Setermoen sommeren 1956 en stor begivenhet. Jeg var en av de fire på laget fra Setermoen som ble brigademestere på 1.000 meter stafett.

Denne gang er turen kommet til en av våre Sprintformen var imidlertid ikke helt på topp og på brigadeveteraner i vesterled, Svein Johan Sandal. Han 100 meter som var min beste øvelse, ble det brått slutt i er leder i brigadeveteranforeningen i Hordaland og mellomheatet på en elendig tid. forteller her fra førstegangstjenesten i Brigaden i NordNorge og senere repetisjonsøvelser.

Mange inntrykk

Rekruttskolen ble avtjent på IØ3 - Steinkjersannan fra mai til september 1955. Utrolig stabilt og fint vær denne sommeren. Det var den samme sommeren som Bryggen i Bergen brant. Jeg søkte meg inn ett år før tiden i militæret for å komme igang med videre sivil utdanning etter tjenesten. Var derfor ikke fylt 20 år da vi ble dimitert høsten 1956.

Rekrutten

Etter fire måneders rekrutt-tjeneste på Steinkjer - ble resten av førstegangstjenesten - tolv måneder avtjent på Setermoen. I 1. bataljon - kp. B i infanterileiren der vi holdt til i kaserne «Senja». Inkludert i denne tjenesten var tre måneder grensevakt. Kompaniet hadde forlegning på Brennfjell og Helligskogen i Skibotndalen. En tropp var på vakt på Helligskogen mens resten av kompaniet holdt til på Brennfjell lenger nede i Skibotndalen. For mange av oss var nok dette den beste tiden i NordNorge.

Det var vel forholdet til den mektige naturen i NordNorge med fjellheimen, dalføret, den klare luften, nordlyset og en vennlig befolkning, som gjorde mest inntrykk. Det at vi lærte å mestre naturen under ulike værforhold og ta seg frem utenfor allfarvei i all slags vær, har på en måte satt varige spor og formet oss som mennesker. Selv idag som 84-åring, blir det av og til noen turer opp ”Sherpatrappene” til Ulrikken, et av Bergens syv fjell, 1333 trappetrinn og 605 moh. Ellers var nok terping på orden, struktur og selvdisiplin en nyttig lærdom, selv om vi kanskje ikke så det slik den gangen. Jeg har en mistanke om at motivasjonen til soldatene i Brigade Nord idag er nok langt bedre enn den var i vår tid.

Repetisjonstjeneste

Frem til jeg ble 44 år ble jeg med jevne mellomrom innkalt til HV 09 sine øvelser og samlinger, dels til Ulven militærleir på Os og dels til Bergenhus festning i Bergen. I sluttattesten ble årgangen vår bokført med 19 mdr. militærtjeneste. Det fulgte også med et merke Kp B Bn 1 i bronse som takk for innsatsen. Men det er dessverre På Setermoen tjenestegjorde jeg som ordonnans i kp. forlengst gått tapt, noe som også gjelder de andre B, som var et rent geværkompani, ingen panservogner militære ferdighetsmerkene. Men som det heter «Evig og ellers lite «mekaniskert». Kompaniet var imidlertid eies kun det tapte». side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Kurs

Utgangspunktet for kurs på fritiden i Nord-Norge var et tegnekurs. Etter hvert viste det seg at det seg at dette ikke var min «greie», som det heter idag. Så det ble byttet ut til noe mer prosaisk – et kurs i bokføring. Det gikk bedre og kurset ble avsluttet med god karakter. Dette var brevundervisning fra NKS med 12 - 14 innsendinger og forøvrig en nokså grundig innføring i emnet. Da jeg tok noen handelsfag etter militærtjenesten i Bergen ble både lærere og medelever imponert over mine kunnskaper i bokføring. En uventet suksess på det boklige område og en ny opplevelse med så positive tilbakemeldinger.

Brigadeveteranforbundet

Lokallaget for Hordaland ble stiftet i mars 2004 på Nordnes bydelshus i Bergen og som en av stifterne har jeg hatt gleden av å følge laget på nært hold opp gjennom årene. Det var Håkon Tvedt som var ildsjelen den gang og han samarbeidet jo tett og godt med Johannes Irgens (tidligere president, red. anm.). Håkon var jo også veldig aktiv når det gjaldt rekruttering av medlemmer. Ikke uten grunn ble han lagets første æresmedlem. Håkon tilhører forøvrig den første kontingenten til Brig N og reisen oppover med troppetransportskipet ”Svalbard” i 1953 er en fantastisk historie.

venner kan være med. God stemning og det virker som om folk trives i hverandres selskap. For noen, kanskje det eneste faste arrangementet man er med på i julestria.

De halvårige aktivitetsplanene foreningen utarbeider med tilbud om turer, foredrag og møter av forskjellig karakter, ser ut til å bli godt mottatt av medlemmene selv om vi som nevnt møter konkurranse fra andre seniororganisasjoner. Ellers er jo det selvfølgelig dette med tradisjon og minner fra tjenesten i Nord-Norge som er viktig for en veteranforening som oss. Det går jo også frem av formålsparagrafen. Riktignok slet vi nok til tider med motivasjonen da vi avtjente førstegangstjenesten. Tiden som infanterist i NordNorge kunne være krevende både fysisk og psykisk, spesielt i mørketiden. Det var sparsomt med fritidstilbud. Mange lengtet nok hjem igjen til en sivil tilværelse og mor sine kjøttkaker. Men nå i ettertid føler vi jo at vi gjorde en innsats for fedrelandet. I disse årene var som kjent den «Kalde krigen» på sitt kaldeste. Hvem vet, uten en kampklar beredskap i Nord-Norge (og gode venner på andre siden av Atlanteren) hadde det kanskje ikke vært så greit for oss heller som holdt til på den riktige siden av «Jernteppet». Derfor er det bra med en veteranforening som kan minne oss om tiden den gang vi var unge og spreke, men også om at en gang var vi med på noe som var viktig og større enn oss selv.

I denne første perioden i lokalforeningen var mitt bidrag Bergen, 20. august 2020, Svein J. Sandal mest sekretærarbeid og hva en kan kalle utarbeide strategivalg, dvs. forsøk på å lage struktur, finne lokale samarbeidspartnere og finne et fast tilholdssted for møter og aktiviteter, utarbeide aktivitetsplaner osv. En kan derfor si at jeg har fartstid i lokalstyret fra dag én (med enkelte kortvarige avbrudd). Fra 2016 som leder idet nestleder og sekretærstilling har vært vakante i denne perioden, er også dette oppgaver som er kommet inn i under ledervervet. Det har vært problemer å rekruttere folk til disse oppgavene, av mange årsaker, bl.a. alder og sykdom. Også konkurranse fra mange andre lokale senioraktiviteter har nok redusert rekrutteringen til Brig N veteranene - Hordaland.

Et sosialt treffpunkt

Setermoen leir i 1956. Kaserne Senja i bakgrunnen.

Foto John Gunnar Opheim

Etter min vurdering er kanskje det sosiale aspektet noe av det viktigste med en organisasjon som dette.

Dette merker en for eks. på det årlige førjulstreffet på ærverdige Kronstad Hovedgård, der også ektefeller og

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Soldatportrettet

Denne gangen har vi tatt en prat med en av de profesjonelle soldatene i Brigade Nord. En av disse er David Andre Wilskog Cuendet som har valgt å være soldat ut over førstegangstjenesten. Han er skytter på en stormpanservogn av typen CV90 i Kavalerieskadronen som en del av Telemark bataljon (TMBN). TMBN ble opprettet på Heistadmoen i juni 1993 som Norges styrkebidrag til NATOs utrykningsstyrke. I 2002 ble den omorganisert og reetablert på Rena, og i 2011 ble TMBN en del av Brigade Nord.

Hverdagen som profesjonell soldat i Brigade Nord, består blant annet av trening, drill, og øvelser. Dagens utstyr for en norsk soldat er mye bedre enn det var for bare noen få år siden. Nye våpen, nye uniformer, nye hjelmer, nye beskyttelsesvester, er noe av det som er byttet ut.

Foto Frederik Ringnes

Som skytter på CV90 er han i en pansret oppklaringsavdeling som del av Kavalerieskadronen i TMBN. –Forsvaret er en arbeidsplass der ingen dager er like. Man blir satt i situasjoner man ikke kommer borti i det sivile og man lærer noe nytt hele tiden. Dette mener jeg er noe av det beste med å jobbe i Forsvaret, sier han.

Grenader David Andre Wilskog Cuendet, er på sitt andre år i Telemark bataljon. Foto Frederik Ringnes

–Jobben gir meg mange utfordringer. Alt fra å fungere som enkeltmann til også å virke i tropp. Akkurat nå David er fra Fredrikstad i Østfold. Han gikk på trives jeg så godt, at jeg tenker å bli her noen år til, Greåker videregående skole i Sarpsborg før han møtte avslutter den unge soldaten David Cuendet. til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde.

Der var han soldat i Radiotroppen.

–Helt siden jeg var liten har jeg ønsket å oppleve Forsvaret. Jeg har ”alltid” hatt lyst til det, sier Cuendet.

I førstegangstjenesten ble han overrasket hvor bratt læringskurven var. –det var et jevnt trykk med både leksjoner og øvelser. Man lærer utrolig mye uten å tenke over det, sier David.

–Det mest positive var alle de gode kompisene man fikk og alt man opplevde sammen, forteller han videre. Man fikk oppleve mye man ikke kan oppleve andre steder, som for eksempel på øvelser, forklarer han.

Da han var ferdig med førstegangstjenesten følte han at han ikke var ferdig med Forsvaret. –Jeg hadde fortsatt lyst til å lære, utvikle meg som soldat og oppleve mer av soldatyrket, forteller David. side 6

I Rena leir holder Telemark bataljon til og de profesjonelle kompaniene/ batteriene (HRS-avdelingene - hurtig reaksjonsstyrke) til de andre bataljonene i Brigade Nord. Leiren ble etablert i 1997, etter en arkitektkonkurranse i 1994, og er landets nyeste. Den ble bygget som en kavalerileir for Søndenfjeldske dragonregiment. Rena leir er den nyeste leiren i Norge og en av de største leirene i Norden med om lag 2 000 soldater. Leiren er en del av Østerdal Garnison, sammen med Terningmoen i Elverum. Leiren er bygget i betong, stål og treverk.

Ubehandlet furu fra Østerdalen er brukt i de fleste fasadene i leiren, med rot i Østerdalens byggeskikk. Foto Frederik Ringnes

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Minneord Arne Pran

Arne Pran i 2015 da han mottok Brigadeveteranforbundets hederstegn.

Foto Øivind Baardsen

Det var med sorg vi mottok budskapet om at Arne Pran var gått bort. Arne Pran ble rammet av sykdom, og etter en tid måtte han gi opp kampen mot kreftsykdommen.

Arne sovnet inn den 7. juli 2020 i Oslo. Han ble begravet fra Vestre Aker kirke 16. juli med familie, venner og kolleger til stede, med minnesamvær på gamle krigsskolen i Tollbugate 10.

Arne Pran ble født i Bergen 6. mai 1936. Han gikk befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge i 1957, Krigsskolen i 1960, Hærens stabsskole i 1972 og Forsvarets høgskole i 1984. Han tjenestegjorde i en rekke stillinger både i nord og sør, blant annet som operasjonsoffiser, kompanisjef ved Garden, taktisk hovedlærer, nestkommanderende og senere som sjef for Krigsskolen. Han tjenstgjorde som adjutant ved H.K.H. Kronprinsens adjutantstab. Arne Pran ble i 1984 brigadesjef og utnevnt til oberst II. Arne Pran var sjef for Brigaden i Nord-Norge da den tragiske ulykken i Vassdalen rammet oss alle. Vi minnes hvordan han gav Forsvaret et menneskelig ansikt og tok ansvar i denne vanskelige tiden. Han utviste mot ved at han rakrygget stod frem og tok ansvar. For det vil hans minne for all tid være respektert. I 1986 ble Arne Pran utnevnt til oberst I (graden brigader i dag) og beordret i stilling som infanteriinspektør i Hærstaben. I 1988 valgte Arne Pran å slutte for å gå over i sivil stilling som direktør i Kreditkassen.

militære som sivile om sine møter med Arne Pran. Selv var jeg soldat i brigaden da Arne Pran var brigadesjef (fra 160684 til 270686).

Det som er felles for alle historiene er at Arne hadde en egen evne til å se det enkelte menneske, som han møtte på sin vei. Han var genuint interessert i hver enkelt og tok seg tid til å snakke med de han møtte.

Han lyttet til, og så sine medmennesker med interesse og varme som gjorde inntrykk og skapte stor respekt.

I tiden på Krigsskolen tok han til orde for en ny type lederadferd. Han lærte sine kadetter å være interessert i sine soldater og medmennesker, og den nye lederstilen innga både tillit og respekt. Forsvaret fikk kvinner i sine rekker, og Arne Pran var den første Krigsskolesjefen som hadde kvinnelig kadetter på skolen. Mange er de som husker han som en markant, tydelig, uredd leder. Han hadde sin lederfilosofi som var bygget på respekt og kommunikasjon. Dette lærte han sine kadetter. En ledelsesform han praktiserte i sitt virke.

I sin tid i Kreditkassen ble han også der, en avholdt leder. På fritiden engasjerte Arne Pran seg for de svake i samfunnet. Han arbeidet med mennesker i rusmiljø og ble avgjørende for flere, og spesielt en av dem som ble rusfri.

Albert Einstein sa en gang følgende: Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. For svært mange ble Arne Pran et meget verdifullt menneske, med sin menneskelig varme i de mange og til tider vanskelige møter. Arne Pran ble for sitt virke dekorert med ordener og medaljer. Nevnes bør tildelingen og utnevnelsen til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Den 28. juni i 2004 ble Arne Pran utnevnt til Æresbrigadeveteran.

Det var daværende forsvarssjef Arne Solli og daværende brigadesjef Håkon Kvernmo som stod for kunngjøringen under et jubileumsarrangement på Setermoen. Den 29. oktober i 2015 ble Arne Pran dekorert med forbundets hederstegn som er Brigadeveteranforbundets høyeste utmerkelse, og godkjent for bruk på uniform. Vi husker Arne Pran som et avholdt og respektert menneske. Vi lyser fred over hans minne.

Asgeir Nikolaisen, president

Mange er historiene fra tiden da Arne Pran gikk i uniform. Fra kolleger, kadetter, soldater, sjåfører,

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Minneord Else R. Johnsen

Else var den som hadde oversikt over det meste.

Det var det flere som hadde oppdaget. Det gikk derfor ikke lang tid før hun ”headhuntet” til bataljonsstaben hvor hun i tillegg til forværelseoppgaver, hadde hånd om disiplinærsakene i bataljonen. Det er ingen overdrivelse å si at hun lærte opp mange bataljonssjefer og avdelingssjefer blant annet i disiplinærreglementet slik at fremsendte saker ikke kom i retur som følge av feil saksbehandling.

Else Johnsen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 1. juli 1994. Hun ble den andre i historien som ble slått til Stormink av Den Sorte Minks Orden, ved den første Ridderslagingen i 1981. Hun ble også utnevnt til Æresbrigadeveteran i 1995.

Johannes Irgens

Foto: familien

Det var med sorg vi mottok meldingen om at Else Ragnhild Johnsen etter lang tids opphold på Barduheimen, sovnet stille inn, 18. juli 2020.

Else tilbragte sitt yrkesaktive liv i Forsvaret – ved Infanteribataljon nr 1, deretter ved Panserbataljonen og til slutt ved Setermoen plasskommandantskap/ Setermoen forvaltningsavdeling. Alle underavdelinger av Brigaden i Nord-Norge.

Personlig ankom jeg Setermoen og 1. bataljon/Brigaden i Nord-Norge som ung sersjant i 1961. Da hadde jeg en beordring i lomma. Jeg skulle til Stabskompaniet.

Kompaniet holdt til i den gamle Trondenes kaserne fra 1912. En fantastisk bygning som hadde sett bedre dager i tidligere tider. Det var ikke kompanisjef, administrasjonsoffiser eller troppssjef som tok imot meg, det var sekretær Else Johnsen. Hun var den første jeg møtte og som skulle informere den nyankomne. Det var ingen tvil om at hun hadde oversikt og visste alt en nyankommet hadde behov for å vite i første omgang. side 8

Postkort utgitt av Statens kantiner på 80-tallet, Bell UH-1B fra 339 skvadronen her som støtte for brigaden. Via John B. Slaatmo

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Ny stabssjef i Brigade Nord Hva er likheten mellom en storkjeftet møbelsnekker og treskjærer fra Nord-Gudbrandsdalen og den nye stabssjefen i Brigade Nord. Det er samme person!

1. juni ble hun innsatt som stabssjef og nestkommanderende i Brigade Nord. Allerede 25. juni måtte hun overta som fungerende brigadesjef da brigader Lars S. Lervik, overtok som Sjef Hæren og ble utnevt til generalmajor.

–Det er artig å få den sjansen, forteller obersten om det å virke som brigadesjef.

Randi Åste Huse ser for seg å være stabssjef i to år, selv om beordringen sier til tre-fem år. Dette fordi det er mange som ønsker denne karrierestillingen. Hvor veien går videre vil fremtiden bringe - kanskje blir det Forsvarets operative hovedkvarter eller Forsvarsstaben.

Tidligere har hun jobbet både i Forsvarsdepartementet og Heimeversstaben.

Som fungerende brigadesjef styrer oberst Randi Åste Huse, Norges eneste brigade, som i dag teller omtrent 4000 soldater og ansatte.

Foto Øivind Baardsen

På fritiden bruker Randi Åste å trene - styrke og kondisjon. Hun kommer fra gård, hvor de i oppveksten hennes hadde omlag 40 melkekyr og opptil 350 storfe totalt.

Hun skal fungere som brigadesjef til ny er på plass.

Randi Åste, med Huse til etternavn, tar i mot Nå ble det nylig kjent at Pål Eirik Berglund er utnevnt Brigadeavisa på brigadesjefens kontor. –Jeg var stabssjef til brigader og skal innsettes som sjef Brigade Nord i tre uker, men har vært fungerende brigadesjef i snart antakelig 22. oktober. –Jeg kjenner Pål fra tidligere, tre måneder, forklarer oberst Huse på sin flotte dialekt. sier Randi Åste. De har tatt noe utdanning sammen, og hadde ett år samtidig som bataljonssjefer på Setermoen, Grunnen til at det ble en militær karriere på Heidølen, han i Panserbataljonen og hun i Artilleribataljonen. har bakgrunn i at hun storkjeftet i kameratflokken mente at guttene bare hadde godt av å gjennomføre førstegangstjenesten. Kommentarene om at hun som jente slapp å tjenestegjøre, ga henne ”påskudd” til å søke seg inn. I 1994 møtte hun på rekruttskolen på Haslemoen. Etter kort tid startet hun på Utskrevet sersjantkurs, og etter fullført førstegangstjeneste jobbet hun ett år som sersjant.

Fra 1996 til 1999 var hun sivil og jobbet på Krogenæs møbelfabrikker, hvor hun tok fagbrev. Fra videregående hadde hun ett år allmenfag og tre år yrkesskole (møbelsnekring og treskjæring). Så ble det to år teknisk fagskole (tre-tekniker). 2002 kom hun første gang til brigaden, da som nestkommanderende i stabstropp i det batteriet i Artilleribataljonen som samvirket med 2. bataljon.

I 2005 til 2006 var hun en kontingent i Afghanistan, og i 2007 var hun batterisjef. Randi Åste forteller at hun spesielt liker samvirke-tankegangen i brigaden. Det å være avhengige av hverandre, er brigaden som system.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Etterretningsstasjoner etableres, del 1 Krigshistorie 1940 - 1945 Av Bjørnar Nicolaisen

Sovjetisk etterretningsstasjon på Arnøyaa – Arnøyatragedien

operasjonene.

I mars 1942 ble Ingolf Aspås og Ingvald Mikkelsen ilandsatt på Arnøya fra en russisk ubåt. Aspås var fra Tromsø og Mikkelsen fra Kiberg. Været var meget dårlig da de to ble satt i land med gummibåt. Mesteparten av utstyret gikk tapt på grunn av det forferdelige været.

Det eneste de klarte å redde, var en radio-sender, våpen og ammunisjon.

Sovjetiske etterretningsstasjoner ble på et tidlig tidspunkt etablert på forskjellige steder i Nord-Norge.

Det har vært vanskelig å få dokumentert opplysninger om de etablerte sovjetiske etterretningsstasjoner i NordNorge under okkupasjonsårene. Sovjetiske og norske agenter ble satt i land fra ubåter på avsidesliggende steder langs kysten. Et godt eksempel på dette, er den sovjetiske etterretningsaktiviteten på Arnøya, og videre tragedien som rammet stedet i forbindelse med disse

Ingvald Mikkelsen fotografert i 1941. Foto via Jacob Mikkelsen

Deres oppdrag var å følge den tyske skipstrafikken i området. Lensmann Sigurd Hofsøy ble kontaktet av de to ukjente mennene, og til han fortalte de to at de hadde forlist med en båt utenfor Arnøya. Hofsøy syntes dette var merkelig, men gjorde ikke noe med saken. De to fikk etter hvert gode medhjelpere i Alf Jørgensen, Johan Hammer og Otto Jørgensen. Alf Jørgensen hjalp de to med å finne et egnet skjulested. Valget falt på en berghule ved Skapet nord for Nova på Arnøyaa. Skjulestedet var vanskelig å oppdage både fra sjøen og bakken. Agentene var her i to måneder før de reiste tilbake til Murmansk.

Tidlig på våren 1943 var Ingolf Aspås og Ingvald Mikkelsen tilbake på Arnøya. Denne gangen hadde de med seg den sovjetiske radiotelegrafisten Volodyna Omsk, med dekknavnet Alf Eriksen. Alle tre ble ilandsatt fra en russisk ubåt. Denne gangen gikk alt etter planen.

De tre oppholdt seg i et telt i Moldfarvika ca. en måned.

I denne perioden fikk Ingvald Mikkelsen problemer med nervene. Han truet med å skyte seg selv og sine to kamerater. Ingolf Aspås måtte gå til det drastiske skritt å skyte sin kompis. side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 Alf Jørgensen fraktet de to i båt til det nye skjulestedet på nordvestsiden av Arnøyaa. De hadde mye utstyr og proviant med seg. Dette ble lagret i fjæra, slik at de kunne hente dette ved høve. Jørgensen måtte reise tilbake med båten sin etter at utstyret var på plass i fjæra.

Mens de to jobbet med det nye skjulestedet, begynte været å bli dårligere. Utstyret og provianten som lå nede i fjæra, ble dratt ut i sjøen av de store bølgene. Nå hadde de bare senderen igjen.

Tyskerne hadde tatt med seg Alf Jørgensen fra Tromsø.

Han fikk en hard behandling og ble låst inne i et fjøs i Årviksand.

Parallelt med aksjonen i Årviksand, startet tyskerne også en storaksjon i Nord-Rekvik helt nord på Arnøyaa.

Herfra var det ikke langt til hulen med de to agentene Aspås og Omsk. Håkon Kristiansen fra Nord-Rekvik klarte å ta seg fram til hulen. Han fortalte de to agentene hva som foregikk i Nord-Rekvik. Aspås var meget syk, og måtte ha hjelp for å komme seg lenger opp på fjellet.

Mens Kristiansen var på tur tilbake til Nord-Rekvik, møtte han 14 tyskere med Alf Jørgensen som vegviser.

Plutselig hoppet Alf Jørgensen i sjøen. Han klarte å skjule seg bak store steiner delvis under sjøen. Bare hodet var over vannet slik at han fikk puste. Tyskerne skjøt etter han, men Jørgensen var som «sunket fra jorden». De forstod fort at de kunne bli angrepet av agentene når som helst, og derfor bestemte de seg for å trekke seg tilbake igjen.

Etter seks timer våget Jørgensen seg fram fra skjulestedet Bygda Årviksand ble hardest rammet i Arnøytragedien. Her et bilde fra sitt. Da var han sterkt nedkjølt av oppholdet i vannet, 1930-tallet. Foto via Lofotmuseet men klarte på en utrolig måte å ta seg fram til Tobbevik.

Her ble han tatt vare på av Åsmund Henriksen som gav Siden de hadde forholdsvis dårlig oversikt over sjøen han mat og tørre klær. Etter en stund kviknet han til fra det nye skjulestedet, flyttet de opp til en hule i igjen, og Henriksen fant en hule oppe i fjellsiden som Rotvågdalen. Denne lå ca. 200 meter over sjøen, og nå han skjulte Jørgensen. hadde de god oversikt over skipstrafikken. Alf Jørgensen besøkte dem ofte. Han ble en god støttespiller i dette Alf Jørgensen oppholdt seg i hula en uke. Han fikk farefulle arbeidet. låne en båt av Henriksen, og rodde helt til Nordreisa.

Her fikk han hjelp av lokalbefolkningen til å ta seg over Etter hvert ble tyskerne mer og mer nærgående grensen til Sverige. på Arnøyaa. Det var tydelig at de søkte etter noe.

Befolkningen ble ved flere anledninger spurt om de Tyskerne fortsatte sin rassia mot Årviksand. Alf hadde sett noen ukjente personer i området. Selv om Jørgensens svigersønn, brødre, nevøer, kone og datter ble de visste at ukjente personer var i området, så røpet de arrestert. Senere ble Simon Albrigtsen, Otto Jørgensen ingenting til tyskerne. og Johan Jørgensen arrestert. Alle ble ført til Tromsø.

Her måtte de gjennom mange vanskelige forhør av Den 23. mai 1943 ble en del av utstyret som agentene aggressive tyskere.

Aspås og Omsk hadde mistet i fjæra tidligere, funnet av noen personer på øya. Ryktet om dette funnet spredte Det tok ikke mange dagene før tyskerne kom til Rotvåg. seg fort i lokalmiljøet, og det tok ikke lange tiden før Nå var de forholdsvis nær de to agentene i fjellhulen. tyskerne også fikk «snusen» i dette. Lokalbefolkningen I Rotvåg var det bare to kvinner og to barn igjen. En ante ikke hva som foregikk bak ryggen deres på Arnøyaa, av kvinnene, Jørhild Jørgensen, fikk hard behandling av og heller ikke de katastrofale følger dette skulle få. tyskerne. Hun ble tvunget til å vise vegen til agentene i fjellhulen. Da hun hoppet ned i hulen, ropte hun at 16. august 1943 ble Alf Jørgensen arrestert av Gestapo hun aldri ville komme opp igjen levende. Agentene på sitt hotellværelse i Tromsø, og allerede 25. august skjønte straks hva som foregikk, og det ble en kraftig var 200 tyske soldater på plass i Årviksand på Arnøyaa. beskytning fra begge sider. Dette varte i 12 timer. Da Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 måtte tyskerne gi opp.

Etter noen timer fikk tyskerne forsterkninger med håndgranater og flammekastere. Folk hørte kraftige eksplosjoner fra fjellsiden, og de skjønte straks at hulen var sprengt av tyskerne. Jørghild Jørgensen, Ingolf Aspås og den russiske telegrafisten var drept. Det gikk hardt ut over tyskerne også. De mistet 22 soldater i forbindelse med denne aksjonen.

Sjefsskifter i Hæren

Eirik J. Kristoffersen, bjerkviking og brigadeveteran, fikk ett år som Sjef Hæren før han den 12. mai ble utnevnt til general og ny forsvarssjef. 17. august avløste han admiral Haakon Bruun-Hanssen som hadde sittet i stillingen siden 2013.

I dagene som fulgte ble følgende personer arrestert: Simon Albrigtsens datter og sønn, Karl Lauritzen, Jenvald Johansen, Håkon Kristiansen, Amandus Pettersen, Øivind Larsen og lensmann Hofsøy. Øivind Larsen var kjøpmann i Tromsdalen. Tyskerne fant en papirpose med hans firmanavn på. Dette var grunnen for at han måtte bøte med sitt liv.

Den 20. oktober kom kunngjøringen om at dommen var falt i Arnøya-affæren. Tre dager senere ble følgende personer skutt like nord for Krøkebærsletta: Johan Jørgensen, Johan Hammer, Håkon Kristiansen, Edelsten Johansen, Helmer Albrigtsen, Ottar Jørgensen, Øivind Larsen og Otto Jørgensen. I tillegg ble 14 andre personer sendt til tukthus i Tyskland. Alle 14 overlevde den harde perioden i tukthus.

Referanser: • Boken «Karoline kaller Kari», lokale krigshistorier fra nord 1940-45, av Bjørnar Nicolaisen.

• Boken «Militær motstand i NORD 1940-45, av Gunnar Pedersen.

• Boken «Dramaet på Arnøya», av Kjell Fjørtoft.

• Etterretningstjenesten i Norge 1940-45, bind 1, 2 og 3, av Ragnar Ulstein.

General Eirik Kristoffersen på Akershus festning da han tok over som ny forsvarssjef. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Lars S. Lervik har sittet to år som sjef for Brigade Nord.

25. juni overtok han som Sjef Hæren. –Lars Lervik er den rette til å overta Hæren. Han har gjennom sin karriere vist at han er en tydelig og handlekraftig leder med stor gjennomføringsevne, sa forsvarssjef BruunHanssen under seremonien.

Sjefsskifte i Hæren. Generalmajor Eirik Kristoffersen, forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen og ny sjef Hæren generalmajor Lars Lervik. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Et av de gode gamle postkortene. Via Bjørn Hovden

side 12

Eskild Walnum, gikk fra stilling i Hærstaben til sjef for Telemark bataljon og ble innsatt under en flott seremoni i Rena leir den 9. mai. Han overtok etter Ole Christian Emaus som nå er kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Kjære Telemark bataljon! I dag markerer vi først og fremst Ole Christian sin gode jobb, hans stødige lederskap, evne til fritenkning, og din evne til å se TMBN som en viktig leverandør av kompetanse og kultur til resten av Brigade Nord og Hæren, sa Walnum da han overtok som sjef.

Foto Frederik Ringnes, Forsvaret

Per Espen Strande, overtok den 26. juni som sjef for Etterretningsbataljonen. –Jeg har gledet meg veldig til denne dagen. Men jeg må innrømme at jeg i løpet av de siste ukene har fått på plass en solid klump i magen. Det er store sko som skal fylles. Ikke bare etter Aleksander, (Jankov, red. anm.) men etter mange før meg som gjennom de siste 20 år har bygd stein på stein for å gjøre EBN til det som det er i dag. Jeg er veldig ydmyk til oppgaven som venter, fortalte Strande. Han kom fra stillingen som fungerende kommunikasjonssjef og talsperson i Hæren.

Koronatilpasset ”håndtrykk” da oberstløytnant Per Espen Strande (til h.) overtok Etterretningsbataljonen etter oberstløytnant Aleksander Jankov. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Alejandro Osorio, overtok som sjef i Ingeniørbataljonen etter Rune Kristiansen den 3. juli. –En bataljon med evne og vilje til å løse krevende oppdrag på taktisk og fellesoperativt nivå, med mange forskjellige fagfelt, kompanier og mennesker som evner å se sin rolle i helheten, og som hele tiden er villig til å strekke seg det lille ekstra for å leve opp til Ingeniørbataljonens motto: «Overalt hvor plikt og ære fører oss», sa påtroppende sjef oberstløytnant Osorio under sjefsskiftet.

–Takk Rune, for din støtte, åpenhet og viktige råd på veien videre. Jeg er ydmyk og stolt over å komme tilbake igjen til en bataljon og et samfunn på Skjold som, sammen med 2.bn, alltid har tatt meg godt imot, gitt meg muligheter og utfordringer, latt meg gjøre noen feil på veien, men alltid støttet meg og sørget for å bygge meg opp igjen, fortalte Osorio.

Werner Staurset overtok etter oberstløytnant Erling Nervik som sjef for 2. bataljon på Maukstadmoen og Skjold den 29. juni. Nervik gikk til stilling som kommunikasjonssjef i Hæren.

– I Werner Staurset får bataljonen en hjemvendt sønn. En kompetent offiser med et meget godt utviklet verdisett. Werner er hel ved, og vil være en trygg sjef for avdelingen de neste to år. Som kullinger fra Befalsskolen og pliktsersjanter i geværkompani i bataljonen startet vi vår reise samtidig. Han har også vært geværkompanisjef i bataljonen, sa avtroppende sjef Erling Nervik.

Sverre Robert Haugsdal overtok 24. juni kommandoen over Militærpolitikompaniet i Brigade Nord, etter major Stian Dale. Major Haugsdal kommer fra stillingen som NK/stabssjef ved Forsvarets militærpolitiavdeling på Sessvollmoen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Artilleriet i utvikling

I begynnelsen av september ble det skrevet historie i Hæren. Da ankom tolv splitter nye K9-skyts samt tre K10 ammunisjonsbærere til Nord-Norge. Etter mer enn 50 år erstattes de gamle M109’ene med de topp moderne K9/K10 fra Sør-Korea.

Nytt artilleri til Hæren ble valgt i desember 2017 da Forsvarsmateriell inngikk kontrakt med den SørKoreanske produsenten Hanwha Land Systems.

omtrent to år.

Et nytt avansert og meget nøyaktig ildledningsinstrument skal også innføres, og veier kun 4,5 kg.

(Dagens er 18 kg!)

Det kommer også ny ammunisjon fra Raufoss. Dagens har rekkevidde på ca. 40 km, den nye opptil 120 km.

Nytt langtrekkende rakettartilleri er inne i gjeldende Fra Hedmark brigadeveteranforening har vi mottatt langtidsplan for Forsvaret. Kravspesifikasjonene skal skrives nå. følgende rapport: Kampluftvern er på vei inn i Hæren igjen. Først montert på hjulkjøretøy, deretter kommer et mer avansert beltekjøretøy. Batteriet inngår i Artilleribataljonen, lokalisert til Setermoen. Innføres i nært samarbeid med Luftforsvaret, hvor luftromskontroll blir viktig. Alt i alt, et kjempeløft for Artilleriet, Hæren og Forsvaret.

Artilleriet sine baser blir på Rena, Setermoen og Porsangmoen.

Fagsjefen avsluttet foredraget med å si at det er meget god stemning i artilleriet. Det er ca. 50 år siden M109G kom til landet så det er ikke alle som får være med på Det var en god gjeng brigadeveteraner som fikk ta de nye kanonene til innføring av nye skyts. Resterende K9 og K10 er på vei artilleriet i nærmere øyensyn. Foto via Tor Øen og skal leveres i løpet av året. Innføring i Hæren starter i september/oktober. Utfordrende og spennende tider Det var en opplagt fagsjef artilleri og luftvern, oberst fremover. Det forstår vi og ønsker lykke til!

Kjartan Søyland, som gav forsamlingen et glitrende foredrag om status og utvikling i artilleriet og luftvernet Etterpå ble vi busset ut til Gransjøseter hvor det skulle med hovedvekt på alt det nye materiellet som skal skytes på 30 km avstand. Det var testskyting i regi av innføres i de kommende år. Det er investeringer på 13- FLO og FFI. De begynte på 15 km og avsluttet i uke 15 milliarder de kommende år.

35 på 40 km. Det foretas nøye målinger og det må være K9 er en 155 mm kanon som er produsert i SørKorea. Totalt 28 kanoner skal leveres (fire er tiltenkt Porsangmoen/Finnmark). Dette er en imponerende kanon som er 48 tonn og har en toppfart på 70 km/t.

Den kan enklest beskrives som en kraftig forstørret M109G. Dette er et avansert skyts, som er preget av enkelhet og funksjonalitet. Sør-Korea har også vernepliktige soldater. Samme type skyts står utplassert på grensen til Nord-Korea og er vel testet og utprøvd.

Det er ingen tvil om at dette var det riktige valget.

K10 er en ammunisjonsvogn. Planen er én ammunisjonsvogn pr. to skyts.

Ny lokaliseringsradar skal anskaffes. Denne leveres om side 14

sikt i OP.

Vi fikk orientering om K9 og det ble kjørt og demonstrert stillingsgang. Alt foregår inne i skytset og de avfyrer en 3-skuddsserie på 12 sekunder! Mindre enn et minutt senere er de på marsj igjen.

Dessverre var denne fredagen den dagen på lang tid tåka lå tett i skytefeltet. Det ble dessverre ingen PANG! Men alle fikk sett og tatt på skytset. De besøkende var meget godt fornøyde. Takk til fagsjef ART/LV og hans artillerister for en flott og interessant dag!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Viser frem historisk militært utstyr på åpen dag på Rinnleiret Av Jørgen Haug, journalist Innherred

og militært personell var mye sterkere før. –I dag er det færre militærbaser og store avstander. I tillegg er det høyteknisk og på et annet nivå enn det sivile har bruk for.

Viste frem utstyr

–Hva ønsker dere å oppnå med å ha en åpen dag? –Det er å gi folk et tilbud om å få se og oppleve Rinnleirets rike historie. Vi har vist fram utstyr som har vært i bruk her tidligere og gir informasjon om det. –Hva slags utstyr har dere vist frem? –Vi har vist frem utstyr som ble brukt på hestene, samt våpen og øvrige transportmidler som ble brukt. Vi har fått med oss hester fra Skjelstadmarka i Hegra, og det blir etter hvert også mulighet til å ri for de som ønsker det, sier Eriksen.

I fjor var første gang det ble arrangert åpen dag på Rinnleiret. Det ble en suksess. Da Innherred var innom lørdag var det godt besøk av skuelystne i alle Åpen dag på Rinnleiret samlet både to- og firbente. Foto via Innherred aldre. Dermed kan man nok konkludere med at dette –Vi må prøve å la folk få se noe av den mangfoldige arrangementet har kommet for å bli. historien de har i sin nærhet. Jeg er veldig opptatt av at man skal bli bevisst på det utrolig konstruktive Artikkelen er gjengitt med tillatelse. Red. anm. samarbeidet som var mellom forsvaret og det sivile samfunnet.

Ordene tilhører primus motor Per Jarle Eriksen. Lørdag arrangerte Dragonkorpset, Rinnleirets venner, MidtNorsk brukshester (Skjelstadmarka, Hegra) og Levanger kommune åpen dag på Rinnleiret.

Tett samarbeid

Eriksen snakker med glødende engasjement om det tette samarbeidet mellom forsvaret og de sivile. Han forteller om flere stjerneeksempler på det i Levanger: –Vi har reguleringsplanen fra 1844 som en offiser fra Rinnleiret tegnet. Vi har omleggingen av elva. Vi har opprinnelsen til sykehuset, som korpslegen her på Rinnleiret startet på Bruborg og senere ble videreført til sykehuset som i dag står i Kirkegata, forteller Eriksen engasjert. –Mange var her i førstegangstjeneste eller som læregutter innenfor praktiske fag. Og sist, men ikke minst var det viktig for hesteavlen i Trøndelag og Innherred. Når Levanger har hest i kommunevåpenet tenker alle på Jämt-trafikken, men forsvaret spiller en viktig rolle for den gode hestekvaliteten. Det tjente både forsvaret og jordbruket på, sier Eriksen.

Eriksen er tydelig på at sammenvevingen mellom sivilt

Et postkort via Bjørn Hovden

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Den kalde krigen Av Dagfinn Danielsen

ha ledet til den tredje verdenskrig. Det er særlig tre hendelser som gjorde at folk fryktet det verste.

Innledning

Berlinblokaden 1948 – 49

Vi som er brigadeveteraner fra Brigaden i Nord-Norge, Sovjet blokkerte alle innfartsveiene til Vest-Berlin. var med og vant Den kalde krigen. Men hva var egentlig Vestmaktene svarte med å opprette en luftbro for å kunne etterforsyne befolkningen. Årsaken var at Sovjet Den kalde krigen? ville presse vestmaktene til å avskaffe tyske mark i VestBerlin. Blokaden varte i omtrent et år.

Koreakrigen 1950 – 53

Mens FN arbeidet med å gjøre Korea til en stat igjen, angrep Nord-Korea overraskende og var nær ved å seire.

Trygve Lie sammenkalte sikkerhetsrådet som besluttet å møte angrepet med en FN-styrke. Norge deltok med feltsykehus. Det lyktes å slå tilbake Nord-Korea til 38 breddegrad, men det er fortsatt ingen fredsavtale.

Jaltakonferansen i februar 1945 med (fra venstre) Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Joseph Stalin. Foto via US Army Signal Corps

Deling av Europa

På mange måter kan vi at grunnlaget for Den kalde krigen (DKK) var Jaltakonferansen. Det var et møte mellom de tre store, Churchill, Roosevelt og Stalin i februar 1945. De ble enige om at de skulle okkupere hver sin del av Tyskland etter at krigen var vunnet. Ved den senere fordelingen av tysk territorium, ble Berlin av sovjetisk mellomdistanse ballistisk missil (SS-4 i liggende i den sovjetiske delen. Berlin ble da delt i to, CIA-fotografi amerikanske dokumenter, R-12 i sovjetiske dokumenter) på den Røde en vestlig og en østlig del. Den vestlige delen ble delt plass, Moskva. Foto CIA mellom USA, Storbritannia og Frankrike, mens den Cubakrisen østlige delen ble kontrollert av Sovjetunionen.

I midten av oktober 1962 ble det klart at Sovjet var i ferd med å anlegge baser for mellomdistanse og Begynnelsen De aller fleste mener at DKK begynte i 1947 og langdistanseraketter med kjernefysiske stridshoder ble avsluttet i 1990. Begrepet ble først lansert av på Cuba. President Kennedy gjorde han det kjent at en medarbeider til president Truman, og betegner USA ville iverksette blokade av skipstrafikken til og fra de politiske skillelinjen mellom øst og vest, og den Cuba, og at USA ville kreve alle rakettinstallasjonene og stillingskrigen – uten bruk av våpen – som ble tilknyttede anlegg skulle demonteres. karakteristisk for perioden. Undertegnelsen av den såkalte CNF-avtalen (avtalen om nedrustning som satte Denne krisen kunne i verste fall ha utløst bruk av tak på hvor mange stridsvogner, kanoner, pansrede atomvåpen og som sådan var nok denne krisen den kjøretøyer, osv. den enkelte nasjon kunne ha) i 1990, farligste under 2. verdenskrig. Den 7. oktober ble det fremforhandlet en avtale som innebar at anleggene ble regnes gjerne som den endelige slutten på DKK. demontert og flyttet tilbake til Sovjetunionen. Verden kunne puste lettet ut.

Farlige hendelser I denne perioden var det flere hendelser som kunne

side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Norges stilling

eller ble skadet enten i tjenesten eller på permisjonsreiser.

Norge har en utsatt geografisk beliggenhet. En småstat Den største ulykken i Forsvaret historie i fredstid er uten som grenser til en storstat må tilpasse sin sikkerhets- tvil Vassdalulykken. 31 soldater ble tatt av snøskred og politikk og finne en balanse mellom avskrekking og 16 av dem omkom. Det var en nasjonal tragedie som beroligelse. Avskrekking for at nabostaten ikke skal berørte hele folket. fristes til å angripe oss, og beroligelse for at nabostaten ikke skal føle seg truet av oss.

Det var stor politisk uenighet i Norge om vi skulle bli medlem i NATO. Utenriksminister Halvard lange og Arbeiderpartiets mektige generalsekretær, Haakon Lie, ble de som til slutt fikk overbevist AP om å velge medlemskap.

Tysklandsbrigaden

Flere titalls ingeniørsoldater ble sendt inn i Vassdalen under NATO-

Som en av seierherrene under 2. verdenskrig – ja, Norge øvelsen Anchor Express i mars 1986. Mange ble tatt av et snøras. 16 var faktisk det, ble vi invitert til å delta i okkupasjonen av omkom. Dette skjedde til tross for at troppssjefen for Ingeniørtropp 2 forut for hendelsen hadde forlangt forsikringer om at oppdraget var Tyskland etter Hitlers nederlag. Første kontingent kom trygt. Mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst på grunnlag til Tyskland i 1947, under britisk operativ kontroll med av rasfaren og tidligere skred i området. Foto Olav Urdahl britisk utstyr. (Tysklandsbrigaden er direkte forløperen I mine seks års tjeneste ved brigaden, som løytnant, for Brigaden i Nord-Norge). major og brigadesjef, har jeg møtt fantastisk mange flotte ungdommer. Norske soldater i utelandsoperasjoner Brigaden i Nord-Norge har et meget godt rykte. Mange av disse har gjort sin I en Stortingsprop. av 25. april 1952 ble det besluttet å førstegangstjeneste i brigaden. Tjenesten i brigaden etablere to brigader, en i sør og en i nord. I 1953 var de var hard og utfordrende. Klimatiske forhold likeså. fleste avdelingene i Brig N på plass i Indre Troms. Senere, Øvingsaktiviteten var høy. Det måtte jo bli gode soldater i 1996, ble den nedlagt for så å gjenoppstå som Brigade av dette.

Nord i 2002. Det som preget brigaden under den kalde krigen, var fremfor alt beredskapsbestemmelsene. 50 % Avslutning av styrken skulle til enhver tid være tilgjengelig. Det var Den kalde krigen er altså over. Vesten vant den krigen. tillatt å oppholde seg innenfor ytre leirområde når man Selv om vi i brigaden var en liten brikke i det store hadde beredskap. bildet, kan vi med rette være stolte av vårt bidrag. På

samme måte som Norges militære styrker under andre Beredskapen ble testet med jevne mellomrom. Da verdenskrig var beskjedne – vi deltok på den seirende alarmen gikk, var det full fart og intern konkurranse siden. mellom avdelingene om være først klar.

Tjenesten i brigaden var krevende. Soldatene var langt hjemmefra. Lite å ta seg til på fritid. En hektisk øvingsaktivitet har alltid preget livet i brigaden.

Internt var det øvelser på kompanivå, bataljonsnivå, bataljonsgruppenivå og brigadenivå. Brigaden hadde to store øvelser, en om høsten – gikk ofte under navnet øvelse Barfrost - og en om vinteren. Etter hvert som utenlandske avdelinger kom med, var Brigaden involvert i mange store allierte øvelser.

Aktiviteten i Brigaden førte dessverre til noen mistet livet

Generalløytnant Dagfinn Danielsen som sjef FKN, i kommandogruppe Afnorth på Kolsås 1993. Foto via Militærhistorisk samling Gausdal

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Karasjok 1. mai 1945

Siden alle veier var grundig minelagte var oppdraget til kompaniet først og fremst å rydde veien fra Karasjok Ved den gamle kirken i Karasjok fra 1807 finner en nordover til Skoganvarre i Porsanger, for miner og denne minnesteinen over 22 soldater fra Polititroppene. minefeller. Hovedkvarteret for distriktskommandoen Hva var det som hente med Tr 2/Kp 3/Bn2 i dagene like for Finnmark hadde etablert seg der i det tidligere tyske før frigjøringen? hovedkvarteret.

Fra kompanisjef Olav Tøndevold sin rapport skrevet samme dag kan vi lese at: «På befalsmøte søndag 29. april ble det gitt ordre til pionersjefen og nesttroppsjefen ved bataljonens pionertropp om å instruere kompaniet i minetjeneste i følgende rekkefølge: Tr1 den 30/4, Tr2 1/5, Tr3 2/5, Mitr.tr 3/5.

Det skulle instrueres i følgende: 1: Konstruksjon, virkemåte og anvendelsesområde for tennmekanisme for trekk Z.Z.35.

2: Det samme for tennmekanisme for trykk D.Z.35.

3: Samt konstruksjon av tellerminer og minefeller i forbindelse med disse.

4: Antipersonellminer som er funnet her på stedet og som består av ¼ kg tetryl uinnkapslet, med iskrudd tennmekanisme for trykk D.Z.35.

Ved Karasjok gamle kirke er minnebautaen over de 22 falne etter mineulykken 1. mai 1945 reist. Foto Svein A. Bjørsland

Tyskerne brente 5. november 1944 ned alle bygningene i tettstedet Karasjok, med unntak av kirken. De var under tilbaketrekningen fra Østfronten og brente overalt for å hindre sovjetstyrkene å nå de igjen. Den 7. november sprengte tyskerne brua over Karasjokka etter å ha minelagt vegen og etterlatt utallige minefeller etter seg.

Enheter fra de norske reservepolititroppene, utdannet i Sverige, ble satt inn i Kirkenes med amerikanske DC 3 fly, fra 12. januar 1945. Kp. 3 Tøndevold ble etter en tid med vakt-tjeneste og patruljering i Kirkenes – Pasvik- Neiden område, sendt videre med ski og pulker den lange veien oppover Tanaelva og Karasjokka, og nådde Karasjok i slutten av april.

side 18

Korporal Harry Monsen har forklart følgende: Den 1. mai umiddelbart etter oppstilling gikk sersjant Borgen (Nk. Pi.tr) assistert av korporal Myrnes i gang med instruksjon av Tr.2. Avdelingen på 32 mann sto i en sirkel omkring instruktøren. Sersjant Borgen instruerte først Tellermine mod. 35. Instruerte konstruksjonen av selve minen, deretter tennmekanismen og siden minefeller i forbindelse med tellerminer. Deretter gjennomgikk han nyere typer av tellerminer, som er funnet på lager her i Finnmark, men ennå ikke i terrenget.

Han gikk så over til å instruere i den anti-personellmine som er funnet her på stedet (beskrevet under punkt. 4 foran). For å demonstrere det trykk som skal til for å utløse trykktenner D.Z.35, plasserte han denne i hullet for tennmekanismen på en tellermine som er funnet her oppe og var desarmert, i det han bemerker at underlaget på det stedet avdelingen sto var for løst. Han tråkket så på tennmekanismen uten at noe hendte. Sersjanten satte så en annen D.Z.35 forsynt med knallhatt (ikke fenghette) i minen, hvorpå han sa at hvem som helst kunne komme frem og kjenne på trykket. Han sa selv at det satt en knallhatt i tennmekanismen. Soldat Såheim kom frem og tråkket på tennmekanismen og tellerminen eksploderte. 18 mann ble drept på stedet, 12 mann ble

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 hardt skadet, og 1 mann ble lettere skadet.

1 mann (korporal Monsen) var uskadet.

flyavdeling til norskamerikaneren Bernt Balchen. Den 1. mai mottok de følgende telegram (etter dekoding): «TIL KALLAX FRA SNOW. CA 20 MANN DREPT Omtrent tre minutter etter eksplosjonen kom fenrik MOMENTANT VED MINEULYKKE. 12 MANN Elsness fra sanitetstroppen, sykekorporal Slungaard HARDT SÅRET. TRENGER NØDHJELP. STASJON samt resten av kompaniet løpende til ulykkesstedet. SNOW USKADD. HOLDER KONSTANT De sårede ble trukket på pulker opp til befalsteltet og LYTTEVAKT.» Snow var kodenavnet på Special forbundet. Etter den foreløpige forbindingen som først Operations Executive (SOE) sin radiostasjon i Karasjok. var avsluttet kl.1130, ble mannskapene lagt i to telt.

Kaptein Bjørn Rørholt (SOE) ved Avd. 550 reagerte Kp.-sjefen som satt nede i en bunkers nede ved elven med en gang og tenkte straks på redningsaksjon med innrettet til kontor, hørte smellet og begav seg på ski fallskjermer. Den svenske dr. Thorburn fra Boden opp til ulykkesstedet. Nestkommanderende, løytnant sykehus hadde tilbudt seg å hoppe. Et fly ble klargjort Lima, fikk ordre om å organisere hjelpearbeidet for til å dra til Karasjok. Planen var at korporal Fremmerlid selv å skaffe all den assistanse som var å oppdrive. fra Avd. 550 skulle hoppe i alle fall, og ta med seg serum Henvendelsen om øyeblikkelig hjelp ble rettet til og medikamenter. Penicillin var året før blitt tilgjengelig bataljonssjef, bataljonslege dr. Nordberg, distriktslegen for USAs forsvar. Så dette ble første gang at Penicillin og D.K.F staben, major Edland for å få droppet et ble benyttet i Norge. Han rapporterte straks tilbake til feltsykehus. Hester ble rekvirert for eventuell transport flyet med kortbølgeradio at det var lite annet å gjøre til Vadsø. Kirken omgjort til sykestue og avdelt for for en lege, hvis legen ikke hadde utstyr for operasjoner. operasjonsstue.»

Den svenske legen hoppet ikke.

Sanitetssjefen i Politistyrkene, oberst og overlege dr.

Carl Semb ble deretter kontaktet, informert om saken og organiserte fra Stockholm at den kirurgisk utdannede kaptein, dr. Hjalmar Wergeland og operasjonssøster Ella Krogh skulle bistå. Ella visste ikke hva som skulle foregå, men fikk bare ordre om å ta med seg toalettsaker og så lite annet som mulig og komme til flyplassen. Hun hadde for øvrig aldri flydd før.

Nødvendige instrumenter og annet medisinsk utstyr ble velvilligst utlånt fra St. Eriks sykehus, Försvarets sjukvårdsförvaltning og Forvaltningskontoret. HospitalKarasjok kirke ble etablert som feltsykehus. Foto via Militærhistorisk utstyret ble pakket i store pappkartonger. Hver pakke samling Gausdal ble emballert med høy. Høyet skulle i utgangspunktet «De sårede ble flyttet ned i kirken kl. 1900, alt ble slippes til hestene på vidda, men det egnet seg også fint gjort klart for at legene kunne begynne arbeidet med til støtdempere. Papirfallskjermer ble festet på i alt 12 det samme de ankom. Den 2/5-45 kl. 0130 ankom dr. kartonger med kirurgisk utstyr.

Nordberg og fenrik Berg-Jensen fra San.troppen. Den 2/5 kl. 0730 ankom major Bjørnson og dr. Aarsvold 2. mai klokken 0130 startet flyet fra Kallax, mot etter å ha gått fra Skoganvarre. En del sanitetsutstyr, tre Karasjok men kunne ikke komme ned gjennom det kolli ble droppet 1/5 kl. 2135, men ingen lege.» (Kp.sjef lave skydekket, så de måtte returnere. Melding om at Tøndevolds rapport). ytterligere fire mann var døde ble nå mottatt.

På Kallax flyplass drev den norske Avdeling «550» fallskjermskole. Forøvrig den første fallskjermskolen i Sverige, med opplæring av norske politisoldater til fallskjermjegere i samarbeid med den amerikanske

I ventetiden på at flyværet skulle bedre seg, fikk Wergeland og Krogh sett et fallskjermhopp, før de kl.

1340, satte kursen mot Karasjok. Nå var også Semb ankommet og ble med.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 Dr. Wergeland hoppet først og landet like ved kirken.

Søster Ella så grønn ut. Litt flysyk kanskje? Hun ofret hele lunsjen sin på dørken i flyet, men hoppe ville hun.

Ella hoppet ut og svevet så lett at Rørholt trodde aldri hun skulle lande. Hun var stram og strunk som en grenader skrev Wergeland i sin rapport. Ella fortalte at det var: «merkelig, ikke før var jeg ute av flyet, så var flysyken som strøket bort og jeg følte meg helt fin!»

Pasientene ble så evakuert av Røde Kors-merkede svenske Fieseler Storch-fly. Disse landet på elveisen og fraktet pasientene til Kiruna og videre med amerikanske Dakota fly til Boden garnisonssykehus. Det første flyet ble dessverre tatt for å være tysk siden de også brukte samme flytype, og beskutt over Kautokeino av norsk luftvern. Etter å ha nødlandet fortsatte de til Karasjok, men manglende værmelding hindret dem. Et flyforbud inn til forlegningen i Kautokeino, bekreftet at de nå Dr. Wergeland ble informert av legene som allerede visste at det var svenske fly. var kommet til Karasjok og konkluderte selv etter å ha undersøkt de skadde at flere skader var av en så alvorlig Den 6. mai, samme dag som de 22 drepte ble begravet, at de trengte behandling av en dreven kirurg. Melding ble de to første hardt sårede sendt av gårde. Den 7. ble gitt til overlege dr. Semb i flyet da dette kom tilbake mai ble fire til sendt. De siste tre ble sendt på selve etter en tur til Skoganvarre. «KOM NED! HER frigjøringsdagen den 8. mai.

TRENGS FØRSTEKLASSES KIRURG SNAREST».

Semb hoppet etter to minutters instruksjon: «hadde De sentralt deltagende ble hedret slik: ikke engang sett et fallskjermutsprang før han hoppet ut fra flyet» I et intervju til NRK i 1990 fortalte Ella at de straks satte i gang. «Døren til sakristiet ble hektet av og lagt på to trebukker. Det var beinhardt å ligge på døra som altså ble gjort om til operasjonsbenk. Jeg brukte sokkelen til døpefonten som assistentbord. Tavlene som ble brukt til salmeversene, ble tatt ned og brukt som et slags gipsbord.» I en fart ble det gjort i stand til operasjoner, pasientene ble sortert etter prioritet og operasjonene begynte. I over tolv sammenhengende timer opererte de.

Konstituert stabssjef ved Forsvarets sanitet major T. Dale, sendte dette til Krogh, Semb og Wergeland sammen med ordensbånd og den kongelige resolusjonen, etter at de i Statsråd var blitt tildelt Kong Haakon 7’s frihetsmedalje. Faksimile Militærhistorisk samling Gausdal

Først ut var en mann med sønderskutte genitalia, deretter en komplisert overarmsfraktur som ble gipset med kroppsgips. Deretter fulgte de seks med øyeskader, hvorav en med skader på begge øyne. (Ble blind etter hendelsen).

Doktor Hjalmar Wergeland og operasjonssøster Ella Krogh ikledd fallskjermer under aksjonen for å berge de skadde etter mineulykka i Karasjok. Foto via Militærhistorisk samling Gausdal

Etter behandling ble de skadde evakuert med det svenske luftforsvarets skiutstyrte STOL-fly av type S 14 Fieseler Storch.

Foto via Militærhistorisk samling Gausdal

side 20

Kilder: Rørholt, Bjørn A.: Amatørspionen «Lerken» (Hjemmenes, Oslo 1985).

Johansson, Anders: Den glömda armén. Norge-Sverige 1939-1945 ( Fischer & co, Falun 2005).

Bilder fra Militærhistorisk samling Gausdal.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Frigjøringsdagen 8. mai 2020 - det glemte kompani Av Knut Aasgaard

Denne artikkelen fikk Brigadeavisa tilsendt i vår, og den skulle vært trykket i nummer 1. Dessverre ble ikke denne tatt med da. Brigadeavisa beklager dette!

Feiringen av 75 årsdagen for freden 8. mai 1945 ble markert på en verdig måte over hele landet. NRK hadde både riksdekkende og lokale reportasjer om markeringen av 75 års-fredsdagen. Jeg vil berømme Ingerid Stenvold for den fine og ydmyke måten hun ledet NRK TVs program. Aftenposten har en dempet historisk førsteside på dagens utgave mens lokalavisene dekker lokale hendelser fra 8. mai 75 år tilbake.

Det var et flott syn å se på TV. Kompani på kompani i full feltutrustning kommer marsjerende opp Karl Johans gate, omkranset av jublende borgere. Det var norske polititropper som var utdannet i Sverige og som skulle rykke inn i Norge når det ble fred. De skulle blant annet om nødvendig, sikre viktige objekter, og opprettholde ro og orden. Nå erfarte vi heldigvis at ikke noe av dette ble aktuelt, tyskerne overga seg betingelsesløst.

Jeg er litt trist når jeg skriver dette, trist fordi jeg kjenner historien om et 100-talls norske soldater, som 8. mai 1945 satt i sine stridstelt på Finnmarksvidda og lyttet på riksradioen. De ønsket sikkert at de også marsjerte opp Karl Johan sammen med resten av sin feltbataljon.

Feltbataljonen var fløyet til Kirkenes fra Karesuando i slutten av april 1945, mens disse soldatene tilhørte 4. kompani i 2. feltbataljon av polititroppene i Sverige.

Kompaniet var nå gruppert i området Kautokeino.

Kompanisjefen satt den 8. mai i sitt telt og ventet på melding fra bataljonssjefen om at de kunne gå over til fredsorganisasjon. Men meldingen kom aldri.

Kompaniet var den eneste norske styrken av kompani størrelse, som hadde rykket inn i Finnmark vest for Porsanger. Kompaniet krysset grensen til Norge fra Finland den 27. april og hadde som oppdrag å sikre aksen Kautokeino-Alta.

Kompaniet visste at det var blitt fred i Europa. Det var oppsatt med en reiseradio for å kunne høre nytt

fra verden. De måtte spare på batteriene, de var nesten tomme. Radioen ble flyttet fra kompanisjefens telt til stabsteltet, og klokken 1300 hver dag var det nyheter. Da ble radioen tunet mot en svensk stasjon. Alle visste derfor om utviklingen i Europa mot 8. mai. Troppssersjantene var også i teltet, og noterte nyhetene. Så gikk de tilbake til troppene og informerte. Men i disse maidagene var det fullt av soldater utenfor stabsteltet, og nyhetene fløy raskt.

Dette er også historien om ca. 100 norske soldater som ventet og ventet på å få melding om at de kunne reise hjem. Men de var «glemt» av bataljonens ledelse, som da var under transport fra Kirkenes til Østlandsområdet.

For kompanisjefen var det forståelig at noen avdelinger måtte ligge igjen, på grunn av transportkapasitet. Men nå virket det som alle sjefene var borte, spesielt hans nærmeste. Han hørte ikke noe.

Allerede 8. mai hadde kompanisjefen gitt ordre om å rive og rydde stridsbivuakken og etablere seg fredsmessig i flylaster. Vaktholdet skulle være som før.

12. mai skriver kompanisjefen «jeg ligger fremdeles her i Kautokeino og venter på tur sydover med fly. Vi er nå ferdig med flyplassen og har (hånd-) skuffet og fraktet bort cirka 30.000 kubikkmeter med snø. Det er ikke småtterier. (Kompaniet hadde ikke kjøretøy, bare et stort antall hester.) Vi telegraferte til bataljonssjefen med en gang, så nå at det var en sjanse for oss å komme videre.

Vi hadde forresten besøk av to stykk Dakota-fly i går.

Riktig store fly som tar 2,5 tonn. De kom hit med høy til hestene. Vi er nemlig helt avstengt fra omverdenen men følger med i radioen fra Oslo, og hører all den stas som vises de hjemvendende politistyrker. Vi kjenner jo alle de styrkene som etterhvert marsjerte inn i Oslo og vi må erkjenne at vi misunner dem en smule.

Men tanken på at vi er de eneste som har vært og besatt norsk område mens tyskere ennu regjerte landet, og de eneste som har hatt kontakt og trefninger med dem, gjør oss stolte og vi lever og er tilfredse uten noen stas og opptog.

Tenk vi har nu levet og bodd så å si i villmarka i fire måneder hvor vi så og si ikke har sett civile mennesker der. Det er en ganske sterk påkjenning det. Og da overser vi den ytre staffasje og fortsetter vår oppgave her

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 i Finnmark som elitebataljonen og veteranene fra det høye ubebodde og herjede Finnmark.»

Kompanisjefen hadde ført dagbok under hele sitt opphold i Sverige. Hver dag fra han kom i august 1943 og frem til nå. Nå var det plutselig et opphold fra 12. til 18. mai. Han beskriver feiringen av grunnlovsdagen og hvordan han motiverte soldatene til å vente. Han visste ikke noe mer enn dem om hjemtransporten.

Neste gang han skriver er 3. juni. «Endelig er transportordren kommet. Ordren kom over radio i går kveld. Hele kompaniet flyttet straks opp til flyplassen.

Kompaniet drillet for siste gang inn- og utlasting av fly.»

Søndag 3. juni kl. 1330 kom de første flyene. Oberst Bernt Balchen fløy selv det første. Flytiden til Banak tok 40 minutter. Dakotaene landet på Banak på en rullebane laget av tversgående plank. Dette var vanlig på de flyplassene hvor årstidene kunne produsere løse gjørmebaner. Kl. 1700 var kompaniet på plass i Hamnbukt, noen kilometer øst for Banak. Der lå de i telt til 14. juni. Da ble kompaniet fraktet med tyske landgangfartøy (LGF) til Sørreisa i Troms. LGF’ene ble operert av tysk mannskap.

Neste dag ble de transportert til Bardufoss flystasjon hvor kompaniet ble dimitert. 38 dager etter freden, og lenge etter paradene på Karl Johan hadde tatt kvelden.

Kompanisjefen noterte ikke noe i dagboken mellom 2. og 15. juni!

Jeg skal ikke spekulere hva grunnen kunne være, men at det var en stor porsjon skuffelse er jeg helt sikker på. Jeg er sikker på at kompanisjefen brukte mesteparten av sin tid til å motivere og engasjere sine soldater til å holde ut disse lange og lyse dager og netter. Han var ikke bitter, men han var veldig skuffet over holdningene til noen av sine overordnede.

Brigadeveteranforbundets lokalforeninger Forbundet ønsker at leserne skal bli kjent med alle våre lokalforeninger. Disse vil bli presentert over to nummer av avisen. De første fem følger her.

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Adresse: Bøverdalsvegen 1469 6644 Bæverfjord Mobil: 465 16 449 Aktiviteter: Foreningen ble stiftet 26. februar 2010 på Surnadal bibliotek. Olav Jostein var med på stiftingen sammen med foreningens første leder Per O. Moen. Olav Jostein avløste Per i 2013. Foreningen gjennomfører medlemsmøter med ulike tema. Ekskursjoner, turer, årsmøte og deltar på forbundets landsmøte. I mange år reiste foreningen sammen med Nord-Trøndelag til indre Troms og brigaden på en ukes tur. Foreningen deltar på markering av 8. mai og 17. mai, og tar gjerne mot nye medlemmer. Nordmøre brigadeveteranforening runder 10 år i 2020.

Betalende medlemmer: 17 pr 1. okt 2020

Sørlandet brigadeveteranforening

Jeg har ikke sett at det er blitt skrevet noe tidligere om denne operasjonen. Kanskje ubetydelig i den store sammenheng. Men allikevel viktig for de soldatene som stolt marsjerte inn på Bardufoss Flystasjon 15. juni 1945.

Setermoen 8. mai 2020

side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Leder: Jørn Kildedal Adresse: Furulia 6 4622 Kristiansand Mobil: 990 45 612 E-post: jorn. kildedal@getmail.no

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 Aktiviteter: Hordaland brigadeveteranforening Medlemsmøter med ulike tema. Ekskursjoner, turer, Leder: julemøte, årsmøte og landsmøte. Reorganisert i 2014.

Svein Johan Sandal Ønsker nye medlemmer velkommen og er åpen for ideer til aktivitet og drift innenfor foreningens vedtekter.

Adresse: Møtene annonseres med tid og sted på e-post og i tillegg Hjellestadvegen 230 sjekk foreningens hjemmeside: 5259 Hjellestad www.brigvetsor.123hjemmeside.no Mobil: 930 08 715 E-post: Betalende medlemmer: 17 pr 1. okt 2020 sveinjohansandal@ gmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn P. Danielsen Adresse: Dyrløkkeveien 2 K 1448 Drøbak Mobil 906 05 729 E-post: da-dani@online.no

Aktiviteter: Foreningen ble stiftet i mars 2004 på Nordnes i Bergen.

Svein var med på stiftingen sammen med mangeårig leder Håkon Tvedt. Svein overtok som leder i 2016.

Foreningen gjennomfører medlemsmøter med ulike tema. Ekskursjoner, turer, toppturer, julemøte på Kronstad hovedgård, årsmøte og landsmøte. Har eget prosjekt med: Deltakelse på Bergenhusdagene.

Foreningen samarbeider med NVIO i Bergen, deltar på 8. og 17. mai-feiring. Hordaland brigadeveteranforening har egen hjemmeside: www.brign-veteranene-hordaland.net

Aktiviteter: Medlemsmøter med ulike tema, årsmøte og landsmøte. Leder ble valgt på siste årsmøte 12. mars Betalende medlemmer: 68 pr 1. okt 2020 2020. Foreningen har deltatt på «Trandum-dagene», gjennomført samlinger på Kommandantens pub, Torghatten brigadeveteranforening Akershus festning. Planlegger en julesammenkomst Leder: på slutten av året. Har plass for flere medlemmer, ta Jørn Georg Johansen kontakt og meld dere inn. Har eget «årshjul».

Adresse: Blomstervikveien 5 8907 Brønnøysund Mobil: 900 26 615 E-post: joernjohansen@ hotmail.com

Øl -ti

m e

Sty rem øte

Foredrag

Jan, 2021

Des, 2020

t en em ng ra O ar E N

F 20 eb, 21

v, No 20 20

ime Øl-t

Okt, 2020

Mar, 2021

Sept, 2020

, ai M 20 20

Jul, 2020 Feire

e Øl-tim

Ø m/ l-tim fo rd e ra g

e m ag -ti dr Øl ore eim /f h m Jess

Jun, 2020

t/ e fes gen er ns mda a P du 20 an 2 0 Tr

Apr, 2020

SOBVF

A 20 ug, 20

2 ifm k HV0 Besø vedstad o Øv H

r 4. desembe a St. Barbar

ime Øl-t

le ju

Øl-t ime Foredrag Sjef Brig N

Øl-tim e

Betalende medlemmer: 71 pr 1. okt 2020

/ Årsmøte m fordrag

Land smø 27-28 te /4

Aktiviteter: Foreningen har fått tilgang på lokaler hos Brønnøy frivilligsentral for medlemsaktivitet. Foreningen deltar på markering av 8. mai og 17. mai, og tar gjerne mot nye medlemmer.

Kunngjør sin aktivitet med epost og samarbeider med NVIO lokalt.

Betalende medlemmer: 3 pr 1. okt 2020

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Rapport fra Hordaland brigadeveteranforening

tiden driver mest og smitter hverandre – og andre.

Forhåpentligvis kommer det igjen bedre tider. Det påstås jo fra pålitelig hold at det arbeides intenst for å utvikle effektive vaksiner. Så derfor ser vi fremtiden relativt lyst i møte. Så snart det lar seg gjøre tar Brig N veteranene - Hordaland, derfor sikte på å oppta normal virksomhet igjen. Vi må alle legge hodene i bløt slik at vi da kan komme på det gode gamle sporet så fort som mulig. Når det kan skje vet vi nok ikke ennå, men vi skal i alle fall være klar når så langt kommer.

I mellomtiden må vi holde kontakten så godt vi kan.

Noen tellerskritt må ofres for det gode formål. Og Bjørnar er jo veldig flink med å informere oss om alt som skjer både i det høge nord og andre deler av vårt langstrakte land.

Og så kan vi jo mimre litt, hver for oss. Vi har jo en historie og minner vi kan glede oss over. Og da kan fotoboken «Minner fra Brig N» taes frem igjen. Og snart kommer vår utmerkede publikasjon «Brigadeavisa» med et nytt nummer. Det gleder vi oss til.

Leder i Hordaland Foto via Sandal

brigadeveteranforening,

Svein

J.

Sandal.

Styret i Brig N veteranene - Hordaland, ser frem til at vi atter kan møtes igjen og ønsker dere alle en så god tid fremover som mulig. I mellomtiden må vi ta vare både på oss selv og hverandre. Og husk fortsatt på smittevernreglene!

Med vennlig hilsen 12. mars stengte regjeringen ned hele landet med de Brig N veteranene - Hordaland mest inngripende begrensninger i fredstid. Så og si all v/ Svein J. Sandal virksomhet som krever fysisk menneskelig kontakt ble med ett redusert til nær null. For Brig N-veteranene - Hordaland, betød det at samtlige arrangement i vårprogrammet vårt for 2020 dessverre måtte avlyses, blant annet årsmøtet med foredrag på Festningsmuseet på Bergenhus festning, 8. mai-markeringen på krigsminnekirkegården på Solheim, deltagelse i 17. mai toget i Bergen og vårtur med egen veteranbuss.

Nå er det dessverre klart at høstprogrammet for inneværende år vil måtte lide samme ublide skjebne.

Utviklingen på smittefronten i Bergen har ikke vært så god i det siste og strenge regler vil fortsatt måtte gjelde.

Vi veteraner som faktisk tilhører den sårbare del av befolkningen følger så godt opp som vi kan – selv om det kan virke som om det er den yngre garde som for side 24

Skisse over Bergenhus festning. Faksimile: Forsvarsbygg

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Nordmøre brigadeveteranforening 10-år, 2010-2020

2017: Studietur/forsvarshistorisk tur til Vinjeøra og Kyrksæterøra. 13 medlemmer deltok. Deltakelse ved vårt medlem Ivar Olaf Halse sin begravelse i Gullstein kirke på Tustna.

Nordmøre brigadeveteranforening ble stiftet 26. februar 2010 på et møte avholdt på Surnadal bibliotek. Dette etter initiativ fra brigadeveteraner som var medlemmer i forbundet sentralt. I alt sju brigadeveteraner var tilstede. Under sak 1 ble følgende vedtatt : Etablering av veteranforening. «Det vart enstemmig vedtatt å etablere en veteranforening i regionen med navnet Nordmøre Brig. N – Veteranforening». Som styre i etableringsåret ble følgende valgt: leder/sekretær Per O. Moen, nestleder/kasserer Olav Jostein Holten, styremedlem Ottar Gravvold, styremedlem Per Sæter, varamedlem Alv Moen, valgkomité Per Reiten og Arnfinn Løfaldli, revisor Martinus Torvik.

Ledere 2010-2020: Per O. Moen 2010-2012, Olav Jostein Holten 2013-2020.

2018: Studietur/forsvarhistorisk tur til Hitra og Frøya.

15 medlemmer deltok. Markering av Frigjøringsdagen/ veterandagen 8. mai ved Åsskard kyrkje og Hammerstuene Surnadal. Meget god oppslutning i flott vårvær. Arrangementet var i samarbeide med Indre Nordmøre forsvarsforening (INF).

Aktiviteter i 10-års perioden : 2010: Deltakelse veterantreff Rinnleiret 22.-25. juli.

2019: Studietur/forsvarshistorisk tur til Surnadal med befaring på tyske befestningsanlegg på Skei/ Øye og Røsmoen. 17 forsvarsinteresserte personer deltok. Markering av frigjøringsdagen/veterandagen på Meisingset og Straumsnes i Tingvoll 8. mai i samarbeid med INF. Godt oppmøte også i fint vårvær. Deltakelse ved vårt medlem Johan Sættem sin begravelse i Vinje kirke høsten 2019. Olav Jostein Holten ble på årsmøtet på Setermoen utnevnt til Æresbrigadeveteran av kollegiet.

2020: Frigjøringsdagen/veterandagen ble markert som 2011: Deltakelse på tur til brigaden i samarbeid med året før på Tingvoll. Nytt var bekransning ved minnesten ved Tingvoll kyrkje. Surt og kaldt vær og restriksjoner Nord-Trøndelag Brig.N-Vet.forening. grunnet korona-krisen gjorde tilstelningene noe 2012: Deltakelse på tur til brigaden i samarbeid med redusert. Studietur/forsvarshistorisk tur og markering av foreningens 10-årsjubileum var lagt til Aure og Melland Nord-Trøndelag Brig.N-Vet.forening. fort 10. august.

2013: 24.-25. august, treff for brigadeveteraner i Aure.

Deltakelse på tur til brigaden.

2014: Treff for mannskaper og befal 106 mm rekylfri kanontr/Støkp./Bn.1/Brig N kont.1964. Surnadal 9.-10. aug 2014. Tur til Trondheim i forbindelse med Forsvarets dager og grunnlovsjubiléet.

2015: Per O. Moen utnevnt til Æresbrigadeveteran av kollegiet på årsmøtet 9/4 2015. Veterantreff på Aure. 15 veteraner deltok. To medlemmer av foreningen deltok under markeringen av at det var 75 år siden frigjøringen av Narvik.

2016: Studietur/forsvarshistorisk tur til Smøla 30. mai. Åtte medlemmer deltok. Deltakelse under grillaften arrangert av Nord-Trøndelag brigadeveteranforening 28.-29. juli.

Deltakelse ved medlem Martinus Torvik sin begravelse i Todalen kyrkje våren 2016.

Andre aktiviteter: Nye vedtekter for lokalforeningen ble utarbeidet og vedtatt på årsmøtet 6/3-17. De senere årene har lokalforeningen i samarbeid med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), arbeidet med å registrere deltakere fra Tysklandsbrigadene som ikke hadde fått sin velfortjente medalje for sin innsats ved utenlandske operasjoner.

Denne medalje er blitt innstiftet den senere tid. Nevnes må også at under årsmøtet 2018 ble Jorunn og Johan Sættem, Vinjeøra, tildelt Brigadeveteranforbundets skjold for stor velvilje og tilrettelegging av foreningens forsvarshistoriske tur til Hemne i 2017.

I alle år som det har vært avviklet landsmøte på Setermoen har lokalforeningen vært representert med delegat. Unntaket var landsmøtet i 2010 (askefast) og 2020 (korona-epedimien).

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 Til slutt må nevnes at økonomien i foreningen i alle år har vært på et «stabilt, lavt nivå». Foruten den del av medlemskontingenten som tilfaller lokalforeningen, har Surnadal sparebank gitt et årlig gavebidrag til foreningen.

Forsvarshistorisk sommertur til støttepunkt Melland

En meget engasjert grunneier, Johannes Finset, ledet forsamlingen rundt og fortalte historien om oppbyggingen av kystfortet og de mange opplevelser som lokalbefolkningen opplevde i krigsårene 194445. Til stede var også leder og styremedlemmer fra venneforeningen. En meget vellykket forsvarshistorisk dag var til ende.

Det var en fin gjeng som her står utenfor en bygning som er omgjort til et museum på Melland fort. Foto via Lars Indreiten

I samarbeid med Indre Nordmøre forsvarsforening (INF), ble årets forsvarshistoriske sommertur for Nordmøre brigadeveteranforening avholdt 10. august i strålende sensommervær. Årets tur var lagt til Støttepunkt Melland i Aure kommune. Et tysk kystfort fra 2. verdenskrig. 17 medlemmer fra begge foreninger deltok. Kystfortet ble etablert i 1944 av Deutsche Wehrmacht og besto av åtte kanonstillinger, samt kommandosentral.

Det ble også etablert lasarett, soldatheim, fangeleir, badehus, strømaggregat, bunkerser og flere forskjellige hus. For å frakte materialer fra sjøen og fram til stillingsområdene ble det bygd en jernbane på flere kilometer. For å utføre arbeidene ble sivile fra bygda utkommandert sammen med russiske krigsfanger. På det meste var rundt 1000 mann engasjert i forskjellige oppgaver med oppbyggingen av kystfortet.

I 2007 ble foreningen Støttepunkt Melland forts venner stiftet. Formålet var å gjenreise og restaurere deler av fortet og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. I løpet av årene fra 2007 er det blitt gjort en betydelig innsats av venneforeningens medlemmer og stedet står i dag fram som en plass for gode muligheter for rekreasjon og historiske tilbakeblikk fra krigens dager. side 26

Eirik Kristoffersen har kommet ut med boken «Jegerånden».

Han skriver om seg og sine erfaringer fra et langt liv i uniform. Det kommer tydelig frem at han er stolt av sitt opphav og hvor han kommer fra. Ekstra hyggelig er det å vite at også han har vert brigadesoldat. Han beskriver episoder fra både trening, utdanning og skarpe operasjoner. Videre forteller han oss at den som stivner i ett modus sakker akterut. For å utnytte det beste i oss selv, er det viktig å utvikle seg i takt med tiden. At ledere og kolleger har tillit til hverandre er avgjørende. Boken er lettlest og har mange relevante eksempler som er fullt ut overførbare til en hvilken som helst organisasjon. Den kan trygt anbefales til alle. ISBN 978-82-05-51974-9

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Minneord Olaf Andreas Eidevik

Veteraner som ikke lenger var så gode til å marsjere selv, blant annet noen fra Tysklandsbrigaden, fikk være med som passasjerer gjennom de feststemte byens gater for å oppleve folkefesten på nært hold.

Olaf hadde i det hele tatt stor sans for gamle militærbiler, en hobby han fikk god anledning til å dyrke i en lokal forening for historiske militære kjøretøy.

Når Brigadeveteranforbundet var involvert i arrangement på Bergenhus festning, fikk han med seg også andre entusiaster for å vise frem sine flotte kjøretøy. Olaf er antagelig også den eneste brigadeveteranen som har presentert foreningens fane og logo i utlandet, dvs. på veterantreff med militære kjøretøy i Danmark, England og Normandie. Olaf hadde også mange andre interesser.

Blant annet var han aktiv hangglider i 40 år. Som syklist gjennomførte han store og krevende sykkelritt på en imponerende måte. Han var også en ivrig fotograf og 2019 har som de fleste andre forgangne år brakt oss leverte fine bidrag til fotoboken «Minner fra Brig N». både gleder og sorger. På ett område har imidlertid Nevnes må også at Olaf ga andre en hjelpende hånd når fjoråret vært et «Annus horribilis», for lokallaget vårt. det trengtes, dugnad som det het i gamle dager.

Ikke mindre enn fire av våre gamle og staute Brig NOm Olav Eidevik gråt da han ble født vet nok ingen veteraner falt nemlig i vekk løpet av dette året. idag, men i likhet med Bjørnson sin romanfigur virket Her følger noen ord om en av dem - Olaf Andreas han alltid som en glad gutt. Han var lett å være sammen Eidevik. Det var bare tolv dager igjen av gamleåret med, og man trivdes i hans selskap. Han hadde en rask da han gikk ut av tiden. Vi snakket litt over telefonen replikk og sparte ikke på kruttet når han ble irritert. For om formiddagen den dagen han døde - 19. desember, eks. når noen (som undertegnede) kom i skade for å og da var han rolig og fattet. Selv om han hadde vært kalle det fine kjøretøyet hans for en «kvarting» (Det var gjennom en omfattende og alvorlig operasjon, var han forresten en Dodge 3/4 TONS 44 WC-51). mer opptatt av sin gode og langveisfarende venninne Wam sitt ve og vel. Hun satt trofast ved sykesengen hans resten av tiden. Det var uventet at våre veier skulle skilles så brått, han nevnte aldri noe om sine plager for oss andre.

Vi takker Olaf for hans innsats i lokalforeningen vår.

Han var en sann forsvarsvenn og ga uttrykk for at tjenesten i Brigaden i Nord-Norge var en fin tid. Han vil bli husket lenge. En strofe i en gammel engelsk soldatsang kan kanskje også være en passende avslutning Olaf meldte seg inn i Brigadeveteranforbundet i for disse ordene om Olaf: desember 2005 og gjorde seg straks bemerket med sin «Old soldiers never die, they simply fade away» interesse for militærhistorie og seremonier.

Han var som det heter, en mann for de store anledninger. Han pleide å tilbringe vinteren under fjernere himmelstrøk, men passet alltid på å være hjemme i god tid til å være med på 8. mai-markeringen og 17. mai-toget med lokalforeningen. Da stilte han i nystrøket uniform og med et nyvasket militærkjøretøy av edel årgang, som var dekorert med vimpler og norske flagg. Brig N-fanen var høyt hevet og festet på biltaket.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Brigadeveteranenes bilder Vi ønsker stadig tilsendt bilder, og gjerne noen ord med ”på kjøpet”. Gamle og nye bilder kan fortelle mye om tjenestetida i Tysklandsbrigaden, Brigaden i NordNorge eller dagens Brigade Nord. Vi har også beskrevet på Facebook-gruppa ”Brigaveteranforbundet” at bilder som publiseres der, kan forventes å bli gjenbrukt i Brigadeavisa.

20 glade brigadeveteraner møttes 10. september på Kommanmdantes pub, Akershus festning. Historiene satt løst og mye god miring ble gjennomført. Eldstemann og den som hadde reist lengst var Andreas Haarr, som sammen med sin sønn Per var tilreisende fra Jæren. De hadde kjørt 550 km for komme på øl-time i Oslo! De var begge brigadeveteraner - Andreas fra føste kontingent i LLA fra 53-54 og Per fra Bergningstroppen i Tekn kp i 91-92. Foto via Jens Tore Alfei

Disse staute veteranene er fotografert under et arrangement på Bergenhus festning. Fra venstre; Olaf Eidevik, Henriksen, Håkon Tvedt og Inge Tore Ludvigsen. Foto via Svein J. Sandal

Fagsjefen for artilleri og luftvern, oberst Kjartan Søyland, inviterte brigadeveteranene på Hedmark i august til demonstrasjon av det nye artilleriskytset K9 i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt på Rena. På bildet ser vi fagsjefen og æresbrigadeveteran Kjell E. Olsen ved en K9.

Foto via Tor Øen

side 28

Dette bildet har vi fått tilsendt av æresbrigadeveteran Kjell E. Olsen.

Bildet er fra øvelse Blåtind høsten 1954 og er fra brigadens tankeplass.

Vi hadde ingen tankvogner den gang, derfor ble det brukt 20 liters jerrykanner, husker Olsen. Det ble mye kannelemping, og spesielt mye var det da stridsvogner kom inn for tanking. De hadde gjerne med seg mange mann som hadde oppdrag å bære kanner. Artige minner.

Foto Kjell E.Olsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Her er brigadeveteranene i Hordaland på tur til Storrinden 30. september 2008. Storrinden er i år et av de ti turmålene som skal besøkes for å fullføre Bergen og Hordaland Turlag sitt turkonsept TiTur20.

Svein J. Sandal var turleder og han fortalte om de game Flak-batteriene fra 2. verdenskrig. Batteriet her ble først etablert av Luftwaffe i 1942 med 4 x 8,8 cm Flak 36, og inngikk i «Store ring» som omfattet batterier i Fagerdalen på Lønborg, Storrinden ved Flesland, Laksevåg, Askøy og Blåmannen. Foto via Håkon Tvedt

Spreke sersjanter fra Brig N. Fra venstre sjt. Amundsen og sjt. Kjell E. Olsen, fotografert våren 1955. Foto Magne Engen

Gammelt vennskap ruster ikke. I sommer fikk jeg besøk av en gammel veteran fra Brig N. Han var på gjennomreise, og oppsøkte meg på mitt hjemsted. Vi tjenestegjorde sammen i Våpenteknisk kompani 1959-60, i verksted- og bergningstjenesten, og veteranen var en av våre flinkeste mekanikere og kranvognførere. Etter 60 år hadde vi mye å prate om, og tre timer gikk fort. Vi mimret om at det var ingen kjøre- og hviletid den gangen, men sikkerheten ble ivaretatt av Sikkerhetsbestemmelser for Hæren (den grå boka som sikkert mange husker). Den var bibelen i tjenesten. Jeg fant fram min gamle parafinlampe fra denne tiden, og den kjente han igjen fra feltlivet vårt. Brigadelivet i gamledager står som et spesielt minne for mannskaper og befal som tjenestegjorde på den tiden.

Kjell Edvard Olsen til venstre og John Kvam til høyre, med den gamle parafinlampa fra 1959, skriver Kjell E. Olsen

Kjell Konows Skadberg har publisert dette bildet i gruppa til Brigadeveteranforbundet på Facebook. Om det er unge Skadberg som poserer bredbent foran en lastevogn av typen M621, har vi ikke fått verifisert. Men bildet skal være fotografert i Helligskogen på vinteren i 1971, da han var der med Støttetroppen i KPA. M621, også kalt M-6 (amerikansk betegnelse: M 35A2) var en lastebil med flatkasse som var i bruk i det norske Forsvaret fra 1960-tallet frem til den ble utrangert på 1990-tallet. M-621 var utviklet av REO Motor Car Company for det amerikanske forsvaret tidlig på 1950-tallet (som M 35 – en videreføring av M 34). REO gikk konkurs i 1975.

Det var minst 10 forskjellige produsenter av modellen fra 1950-tallet og frem til 1980-tallet. Bilen var klassifisert som en 2,5 tonns lastebil med tre aksler og drift på alle hjul (6x6).

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Lokalforeningsnytt

Nordmøre brigadeveteranforening

Foreningen har markert sine ti første år. Den ble stiftet 26. februar 2010 på et møte avholdt på Surnadal bibliotek.

Hedmark brigadeveteranforening Dette ble markert med en studietur/forsvarshistorisk 21. august inviterte fagsjef artilleri og luftvern foreningen tur til Aure og Melland fort 10. august. Les mer side 21. til skarpskyting med det nye artilleriskytset K9 på Rena.

Vi var 13 stykker som deltok. I tillegg var det inviterte fra Artilleriforeningen og befalsskolekullet 65/66 fra Nord-Trøndelag BSFA med Fred A. Eek i spissen. Eek har vært sentral brigadeveteranforening i anskaffelsen som konsulent for den Sør-Koreanske Lørdag 15. august arrangerte Dragonkorpset, Rinnleirets produsenten Hanwha. Det er de som produserer og venner, Midt-Norsk brukshester (Skjelstadmarka, leverer K9 og K10 (ammunisjonskjøretøyet) til Norge. Hegra) og Levanger kommune åpen dag på Rinnleiret leir. Tema i år var å vise det utrolig konstruktive Totalt var vi over 50 stykker tilstede. samarbeidet som var mellom Forsvaret og det sivile Grunnet korona-situasjonen har styret besluttet at det samfunnet. Brigadeveteranene deltok også. blir ingen aktivitet i foreningen før tidligst november Les mer side 15.

2020. Planlagt aktivitet for gjenstående tid i 2020, er kafé-møte, foredrag ved stabssjef i Brigade Nord og Ringerike brigadeveteranforening julelunsj.

Med koronaforsinkelse har foreningen holdt årsmøte på Ringerike gjestegård. Med god avstand mellom bord og deltagere, ble kronabestemmelsene godt ivaretatt.

Hordaland brigadeveteranforening Dessverre måtte høstprogrammet lide samme ublide skjebne som vårprogrammet til brigadeveteranene i Eldrerådet hadde gjort godt forarbeid, så møtet ble Hordaland. Utviklingen på smittefronten i Bergen har raskt avviklet. Styret består nå av leder Leif Harald vært økende i det siste, og mange av veteranene tilhører Olsen, nestleder/kasserer Kjell Kasa, styremedlem den sårbare del av befolkningen. Derfor har man måttet Oddvar Larsen, sekretær Anders Piltingsrud, varamann kansellere de planlagte aktivitetene i høst. De håper dog Lars Jacob Larsen, presseansvarlig Anders Skrataas og kaffekasserer Dagfinn Erlandsen. på bedre tider. Les mer på side 24.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Det ble referert skriv fra Brigadeveteranforbundet.

Lørdag 29. august var Brigadeveteranforbundet invitert Årsmøtet der er utsatt til neste år grunnet til å stå på stand ved arrangementet til Midt-Troms koronapandemien. Om forholdene tillater det, vil det museum - Forsvarsmuseets festivaldag. Dette var et bli holdt et høstmøte og tradisjonelt julemøte. arrangement med hovedtyngde på samarbeidet med Stor-Oslo brigadeveteranforening soldatene i USMC, Forsvaret og veteranforeningene.

Det var gode samtaler med sivilister, soldater og offiserer I likhet med sikkert mange andre lokalforeninger sliter vi med de restriksjonene pandemien har medført. Vi ved USMC på Setermoen. har imidlertid klart å gjennomføre noen vellykkede Lederen i Midt-Troms, Tommy Sarnes, representerte øl-timer. I høst har vi planlagt en orientering om Brigadeveteranforbundet og var invitert til mottagelse Heimevernsdistrikt 02, og et foredrag av fungerende av 2nd in command USMC Africa and Europe, Colonel brigadesjef, oberst Randi Åste Huse. I skrivende Brian Iolu, hvor forbundets vimpel ble overrakt. Dette stund vet vi dessverre ikke om vi får tak i møtelokaler. ble godt mottatt. Col Iolu var veldig imponert over I november har vi planlagt et arrangement med en veteranarbeidet og viste interesse for vår nasjonale juletallerken. Det tror vi skal ordne seg. forening. Sarnes mottok også USMC sitt eget merke for operasjonen de har ved det europeiske hovedkvarteret i Til tross for redusert aktivitet har vi hatt en gledelig økning i medlemstallet. Så er vi klare til å sette i gang så Tyskland. snart restriksjonene blir opphevet.

side 30

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020

Sørlandet brigadeveteranforening

eller epost. Videre så gjennomfører forbundsstyret sine Vi startet foredragssesongen for høsten 2020 med et møter som «telefonmøter». foredrag om Forsvarets sanitet og krigskirurgi gjennom 40 år. I samarbeid med Kristiansand forsvarsforening «Gladmelding» arrangerte vi foredrag med Forsvarets overlege i kirugi, Det rekrutteres godt i mange foreninger. En forening Johan Pillgram-Larsen, i offisersmessen på Gimlemoen har spesielt utmerket seg og fått 19 nye betalende medlemmer siden mars 2020. Forbundet gratulerer Stortorsdag 17. september.

Oslo brigadeveteranforening med de nye medlemmene Foreningen planlegger med årsmøte medio november. og velkommen skal de være.

Torghatten brigadeveteranforening

Landsmøte for brigadeveteranene

Landsmøte 2020 måtte flyttes på grunn av pandemien.

Det ble enighet om å prolongere hele styret og gjennomføre et «dobbelt» landsmøte i 2021. Forbundet har sett på tidspunkt for landsmøte i 2021 og planlegger det til uke 17, 26.-29. april, hvor første og siste dag er reisedager. Forbundet følger utviklingen med pandemien Forbundsnytt nøye og ønsker ikke å utsette noen av våre medlemmer eller delegater for helsemessig fare. Allerede nå ser vi Kunnskapsprosjektet på mulighetene for å gjennomføre landsmøtet som Brigadeveteranforbundet har et prosjekt med et elektronisk møte dersom det skulle bli nødvendig. historieformidling til skolene, som har fått navnet Men det er vårt håp at vi kan møtes og mimre på neste «kunnskapsprosjektet». Dette ble som mange andre landsmøte i 2021. rammet av COVID-19. Planen var å gjennomføre besøk i skoler i Syd-Varanger og i Østerdalen denne sommeren. På grunn av FHI sine råd og de rådende Profilering forhold har det ikke vært mulig å følge de opprinnelige Det arbeides med en løsning for felles profilering. Dette planene. Prosjektet videreføres neste år når det er slik at tilgangen til ulike profileringsartikler blir enklere trygt. Prosjektet ble støtte med økonomiske midler fra og raskere. Her kan nevnes T-skjorter, caps, stickers/ Forsvarsdepartementet (FD). Vi har nå søkt FD om å klistremerker, med mere. Dette vil vi komme tilbake til beholde midlene slik at de kan overføres til neste år og i neste nummer av Brigadeavisa. benyttes til opprinnelig formål.

Foreningen har nå fått tilgang til lokaler for avvikling av møter og aktiviteter. Lokalene disponeres til vanlig av Brønnøy frivillgsentral. Det planlegges med samling her i oktober sammen med NVIO avd. Sør-Helgeland.

Brigadeavisa

Kryssord i Brigadeavisa 2020 nr 1

Forbundet oppfordrer alle lokalavdelinger å benytte Brigadeavisa som informasjonsformidler til medlemmer.

I denne Korona-tiden kan det være spesielt viktig at en får ut informasjon til våre medlemmer. Det er en fin måte å holde kontakten med de man ellers ikke når.

Forbundet registrer at det er mange lokalforeninger som er flinke til å gjennomføre aktivitet innenfor gjeldende trygge rammer. Da er det hyggelig å kunne dele dette med andre ved å skrive litt om det i Brigadeavisea, gjerne med tilhørende bilder.

Fire svarte med riktig løsningsord, som var ”brigadeveteran”. Vi har foretatt trekning av den heldige vinner som ble Egil Vindorum. Han har fått tilsendt følgende premie: brigade-cap, pin og klistremerke. Roy H. Lund, Bjørn Olstad og Vigdis Dalen har fått tilsendt trøstepremie: pin og klistremerke.

Brigadequiz

I forrige nummer av Brigadeavisa introduserte vi en konkurranse for våre lesere gjennom et kryssord. Denne gangen gir vi dere en brigadequiz. Ønsker dere å sende inn svar, bruk epost redaktor@brigadeveteran.org, eller send et brev til Brigadeveteranforbundet, Kapellveien 2, COVID-19 / Korona Som en del av «dugnaden» og forebyggende tiltak har 9325 Bardufoss. Lykke til! generalsekretæren for tiden hjemmekontor. Det betyr at generalsekretæren primært treffes på mobiltelefon 1. Hvor mange nordmenn tjenestegjorde tilsammen i Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020 FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER

Tysklandsbrigadene?

2.

3.

Hvilken nasjon hadde operativ kommando over de norske avdelingene i Tyskland?

Hedmark brigadeveteranforening Leder: Bjørn Andreassen Kvartsveien 9, 2322 Ridabu 930 21 613, b50andreassen@gmail.com

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Svein J. Sandal Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715, sveinjohansandal@gmail.com

I hvilket år var den første norske kontingenten på plass i Tyskland?

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 465 16 449

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Erling Valbekmo Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133

Ringerike brigadeveteranforening Leder interimstyre: Leif-Harald Olsen Bønsnestangen 6, 3530 Røyse 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkeveien 2K, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@getmail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arild Norum Bakkevn. 23, 1642 Saltnes 915 93 773, norum.arild62@gmail.com

Hvor og når kommer Brigadeveteranforbundets tolvte lokalforening?

4.

I hvilket år ble Brigaden i Nord-Norge etablert?

5.

Når ble denne brigaden avviklet?

6.

Hvem var den siste brigadesjefen i denne brigaden?

7.

Hvem skrev boken om Brigaden i Nord-Norge?

8.

Når ble Brigadeveteranforbundet etablert?

9.

Hvem var forbundets første president?

10.

Hvor mange år satt denne presidenten?

11.

Hvilken president har sittet i to perioder?

12.

Når byttet forbundet navn fra Brigaden i Nord-Norge - veteranforbundet, til Brigadeveteranforbundet?

13.

Hvem var stabssjef i Brigade Nord før Randi Åste Huse?

14.

Hvor mange bataljoner består Brigade Nord av?

15.

Hvor er hovedkvarteret til Brigade Nord?

16.

Hvor mange soldater er det i Brigade Nord?

17.

Når ble dagens brigade - Brigade Nord, etablert?

18.

Hvem var den første brigadesjefen den gang?

19.

Brigade Nord har sine avdelinger i fire garnisoner. Dette er blant annet Skjold, Bardufoss og Setermoen. Hva heter den fjerde garnisonen?

20.

Hvilken utenlandsk avdeling har hatt en ”fast” styrke i indre Troms de siste par årene?

side 32

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2020-2021 President NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu 926 37 921, icerock@online.no

Visepresident VORHAUG, Ole Kvien Mellombygdvn. 183, 9321 Moen 979 77 044 ole.vorhaug@gmail.com

Generalsekretær NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 1 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Varamedlem 2 SÆTHER, Hildur Johanna Soløyvn. 40, 9357 Tennevoll 416 2 5119 sveisae2@online.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 278

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité AARBOGH, Stein Arne Moanvn. 38, 9360 Bardu stein.aarbogh@icloud.com

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 redaktor@brigadeveteran.org

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo