Lovisenbergposten 01 2018

Nr. 1 – Mars 2018 10. årgang

Høytidelig åpning av nytt bygg for psykisk helse på Lovisenberg.

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og helse- og omsorgsminister Bent Høie deltok på åpningen .

12-14

Beslutningsprosesser i demensomsorgen

6-7

Tannhelsetilbud til alvorlig syke pasienter

14

Når barn utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt

16-17

posten

2

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Leder

Gratulerer med nytt bygg for psykisk helsevern! av Vidar Haukeland Vidar Haukeland

Det flunkende nye bygget for psykisk helsevern på Lovisenberg ble høytidelig åpnet 31. januar.

Det er mange som skal gratuleres: Sykehusets ledelse og ansatte som får Norges mest moderne omsorgsbygg, arkitekt Petter Bogen og fagmiljøene fra Lovisenberg Diakonale Sykehus som i fellesskap har funnet frem til imponerende løsninger, entreprenøren Consto Eide v/Lisa Granli som leverte på tid og budsjett – og selvsagt også en liten gratulasjon til oss selv i Diakonissehuset som byggherre med Jon Bech og Knut Erik Balke som innleid hjelp.

La meg dessuten gratulere våre naboer med at graving og byggebråk helt opp i vinduer og inngangsdører nå er over. Takk for tålmodigheten!

Den største gratulasjonen går imidlertid til pasienter og pårørende. Helse og omsorg handler først og fremst om dem. De har krav på kvalitet og på omsorg, og det nye bygget vil gjøre det enda lettere å leve opp til dette løftet.

Kvalitet og omsorg for de utsatte og sårbare er, og har vært, kjerneverdiene i Diakonissehusets gjerning siden diakonissene Cathinka Guldberg

og Rikke Nissen startet den første profesjonelle sykepleierutdanningen i Norge for 150 år siden.

I det moderne Norge er det lett å glemme begreper som utsatte og sårbare. Men som pasienter er alle sårbare, også i et land med et godt, offentlig helsevesen. Og selv i velferdssamfunnet finnes det fortsatt utsatte grupper som trenger særlig oppmerksomhet.

Det nye bygget illustrerer også hvor viktig og fornuftig det er å samle og samlokalisere enhetene ved sykehuset tettere her på Lovisenberg. Det gjør det enklere for pasienter og pårørende, det er gunstig for de ansatte og det er bra for utvikling av fagmiljøene. Det er, som det konstateres i en reportasje fra åpningen av bygget i dette nummer av Lovisenbergposten, også en fordel for pasienter med både psykiske og somatiske helseplager fordi psykisk helsevern og Medisinsk- og Kirurgisk klinikk ligger nær hverandre.

Lovisenberg-området, der Diakonissehuset eier over 80 mål, har godt rom for videreutvikling av Lovisenberg Diakonale Sykehus som et selvstendig og fullverdig sykehus i Oslo indre by. Det skal ikke stå på oss.

-posten Bladet er gratis.

Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Signerte artikler står for Redaktør/fungerende redaktør: Monica Hovland, Kine Stirler Alm og forfatterens egen regning.

Anja C. Hansson Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Catrine T. Pettersen, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, Anja C. kan sendes på e-post: Hansson, Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland og Kine Stirler Alm lovisenbergposten@lovisenberg.no

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

1943 – Diakonissehuset 75 år og Norge i krig

I forrige nummer av Lovisenbergposten leste vi om femtiårsjubileet i 1918, der Hans Majestet Kong Haakon deltok i festgudstjenesten. Det var på dette tidspunkt blitt opprettet flere utdanningstilbud for sykepleiere. På Diakonissehuset var det i 1919 rundt fem hundre søstre, inkludert pensjonister og elever. Ved 75-årsjubileet var det nye utfordringer som møtte søstrene. Det var krig.

Tekst og foto: Berit Hovland

De skrev om festgudstjenester og fellesmiddager. I Namsos var de 20 søstre, noen på sykehuset og noen i menigheten. Det var

ordnet slik at alle skulle ha fri den dagen. På formiddagen var det gudstjeneste og sykehuset inviterte alle søstrene til middag.

3 I Vadsø inviterte overlegen søstrene fra sykehuset og kysthospitalet, sykehusets styre og legene til markering hos seg.

Det var mange takketaler til søstrene og Diakonissehuset for alt de hadde gjort og den oppgaven og ansvaret de tok på sykehuset. Det året var det 8 søstre i Vadsø.

En ensom, pensjonert søster forteller: «Jeg fikk et lite dueflagg. Dekket et lite bord med hvit duk og satte opp flagget og bildet av Cathinka Guldberg.

Jeg fulgte dere i tankene og var med i forbønn både for unge og eldre søstre – ja for hele vårt Diakonisse­hus».

I 1943 hadde Diakonissehuset 625 søstre. Gruppen av eldre og syke søstre var økende.

I mars 1943 ble det skrevet til søstrene: «vi har ikke planlagt noe ennå vedrørende jubileet».

Det var mange spørsmål som meldte seg i denne forbindelse: Ville søstrene utenfor Oslo få reisetillatelse? Ville det være nok mat? Hadde de senge­ plasser og sengetøy til alle gjestene? Hvordan ville forholdene være i Norge?

Alt ordnet seg. 75-års jubileet ble lagt til 20.-21. november.

Tilreisende søstre tok med eget sengetøy og delte sine matmerker med institusjonen. Etter gudstjenesten samlet de seg i spisesalen og det var rikelig med mat til alle. Festgudstjenesten søndag, var i Frogner kirke.

Senere på dagen ble det servert en enkel middag til 200 gjester, diakonisser, styret og venner av Diakonissehuset. Menyen var lapskaus og saftsuppe. Det var mange taler. Diakonisse Clara Floor som var oversøster på sykehuset talte på vegne av søstrene og sa blant annet: «det er et under at vi i disse tider har fått beholde våre hus her på Lovisenberg. Gud har gitt oss daglig brød, gitt oss brensel, ordnet med økonomien og bevart våre søstre i livsfare. Vi takker for dette vårt prektige hjem.»

Hun overrakte så en bankbok på 25.000 kroner fra søstrene.

Beløpet skulle brukes til hjelp for opprettelsen av en avdeling for kronisk syke.

Slik forholdene var i Norge under krigen var det mange av søstrene som ikke kunne reise til Oslo og Diakonissehuset. Søstrene samlet seg på arbeidsstedene rundt om i landet og sendte referater hjem til Oslo. Det var Jeg fikk et lite dueflagg. Dekket et lite bord med hvit duk og satte opp flagget og bilde av Cathfeiring blant annet i Namsos, inka Guldberg. Jeg fulgte dere i tankene og var med i forbønn både for unge og eldre søstre – ja Bergen, Trondheim og Vadsø. for hele vårt Diakonissehus.

4

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

Fri lek i svømmebassenget I underetasjen på Lovisenberg Omsorg+ finnes et flott basseng av ypperste kvalitet. Dette har allerede i noen år blitt brukt både til livredningskurs, babysvømming og annen ekstern vannaktivitet. Nå har også barna fra Lovisenberg Diakonale Barnehage tatt vannet i bruk, til glede og jubel for de små.

Tekst og foto: Linn Slåttedal Jakobsen – Splæsj, sprut, hyyyl!

Det er virkelig liv i bassenget på Omsorg+. Fire barn fra Lovisenberg Diakonale Barnehage, avdeling Lykketroll, er i bassenget sammen med to barnehageansatte.

– Klar, ferdig, gå! Plutselig finner barna ut at de alle skal springe langs nedstigningen på den ene siden av bassenget.

– Vi lar barna leke og ha det

Oda og Camilla.

– Alt i fra «haien kommer», til fisker og båter, til prinsesser og andre dyr, forteller Camilla Arnesen.

– Prinsesselek i vann?

– Ja, det er kun fantasien som setter stopper for hva de finner på. Og den tar de jo med seg i bassenget. Så liker ungene å hoppe fra bassengkanten, plaske og sprute i vannet, lage bobler med munnen, holde hender og dukke hodet under vann for å se på hverandre. Det er lek på barnas premisser, smiler Arnesen.

gøy i vannet uten noe fast opplegg, smiler Camilla Arnesen, pedagogisk leder på Lykketroll.

– Noen av barna trenger eller ønsker litt mer program, og da tilrettelegger vi for det. Men fokuset er på leken, sier Arne- Litt svømmetrening sen. Hun er foreløpig den eneste – Synes barna det er skummelt av barnehagens ansatte som har i vannet? livredningskurs i vann, men nå – Noen var litt skeptiske i skal også flere kurses. starten, men nå går det veldig fint, sier Camilla. – Så er det jo som ikke syns det er helt Lek på barnas premisser noen greit å bli sprutet vann på og – Hva slags leker har barna i sånt da, legger hun til. vannet?

Ingen av barna har lært seg å

svømme ennå, men enkelte bruker allikevel ikke armeringer, og syns det er spennende.

– De prøver seg og øver seg litt på å svømme, og da er det flere som velger å være uten armeringer gjennom hele økten, forteller Camilla.

Et deilig avbrekk I ett år har barnehagen ukentlig benyttet seg av svømmebassenget i bygningen rett over veien.

Både barna og de voksne elsker det.

– Ja, det er kjempegøy. Helt herlig, sier Sabrina Frederic, fagarbeider på Lykketroll, som ofte er med i bassenget. – Det er fint å gjøre noe helt annet sammen med barna. Det morsomste er å se gleden de har av det, avslutter Camilla.

Nr. 1 – Mars 2018

Klar, ferdig, gå!!!!! Jens, Oda og Olivia elsker å bade.

-posten

5

6

-posten

Doktorgradsavhandling:

Beslutningsprosesser i demensomsorgen

I dag er 78.000 mennesker rammet av demens i Norge. I løpet av de neste 30-40 årene er tallet ventet å fordoble seg. Demens er en sykdom som ikke rammer bare én person, men også en veldig stor gruppe pårørende. Kari Lislerud Smebye forteller at det er en sykdom vi vil møte over hele linja i helsetjenesten. Nå har hun skrevet en doktorgradsavhandling om beslutningsprosesser i demensomsorgen.

Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen Tirsdag 06.02.18 disputerte Kari Lislerud Smebye med sin avhandling Decision Making in Dementia Care - A qualitative study, foran en fullsatt sal.

Det er ikke nødvendigvis slik at personer med demens ikke kan delta i beslutninger som angår dem selv og deres egen helse.

Smebye har i sin avhandling studert beslutningsprosesser i demensomsorgen, og vist at personer med demens deltar på

ulike måter. For eksempel ved at de tar selvstendig avgjørelser, delegerer til andre å ta beslutninger eller tar avgjørelser i samråd med andre. Hun fant også eksempler på at pårørende og helsepersonell antok at de demensrammede hadde tatt selvstendige valg, mens de i virkeligheten ikke var innforstått med personenes egentlige ønsker.

Kjernen i Smebyes avhandling baserer seg på hvordan pårørende og helsepersonells holdninger både kan invitere til eller avvise medvirkning.

Hun forteller at det kan opp-

stå etiske dilemma når personer med demens tar autonome avgjørelser. Deres ønsker kan komme i konflikt med behovet for å beskytte dem mot farer, det andre mener er til deres beste eller andre personers autonomi.

Avhandlingen har resultert i tre publiserte artikler.

Motivert for å bedre eldreomsorgen Kari Lislerud Smebye er oppvokst i Sør-Afrika. I sin oppvekst møtte hun ikke mange

Kari Lislerud Smebye har alltid vært opptatt av å bedre eldreomsorgen.

Nr. 1 – Mars 2018 mennesker med demens – få ble så gamle. Sykehjem var også ukjent. Da hun flyttet til Norge og fikk sin første sommerjobb på Oslo Hospital under sykepleierstudiene, fikk hun sjokk. Der ble ti kvinner låst inn på en sovesal om natten og døren ble ikke låst opp før neste morgen. Kvinnene ble også luftet en halvtime hver dag hvor de var nødt til å bruke stråhatt for å skjermes mot det uvante lyset for at ikke medisinene skulle få bivirkninger.

– Det har skjedd en stor utvikling siden den gang. Jeg har hele tiden vært motivert for å bedre eldreomsorgen, forteller ­Smedbye.

På begynnelsen av 80-tallet var hun med på å starte den første videreutdanningen for aldring- og eldreomsorg i Norge ved Lovisenberg diakonale høg­skole. Siden har hun jobbet for tilsynsmyndighetene, med undervisning, og i helsetjene­ sten, både i ledelsen og på gulvet. I tillegg har hun skrevet flere bøker om sykepleie til eldre.

Hun ser fortsatt forbedringspotensialer for eldreomsorgen i Norge, og håper at hennes avhandling kan øke helsepersonell og andres bevissthet om å høre personene med demens sine stemmer og samtidig øke deres innflytelse.

Nr. 1 – Mars 2018

7

-posten

Fra venstre: Leder av bedømmelseskomiteen, førsteamanuensis Lisbeth Thoresen, Universitetet i Oslo; leder av disputas, Professor Astrid Klopstad Wahl, Universitetet i Oslo; hovedveileder Professor Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo; andreopponent Professor Kennet Asplund, Ersta Sköndal Bräcke högskola; førsteopponent Docent Helle Wijk, Göteborgs Universitet. Foran: doktorand og høgskolelektor Kari Lislerud Smebye.

Ta beslutninger i et trekantsamarbeid Doktorgradsavhandlingen er basert på en case-studie med ti caser der hver case består av en person med demens, dens primærkontakt og en pårørende.

Primærkontaktene og familieomsorgsgiverne ble intervjuet, og morgenaktivitet og aktiviteter på dagsenter ble observert.

Smebye håper at nettopp denne triaden – personen med demens, pårørende og helsepersonell – i større grad kan samarbeide om å forhandle seg frem til beslutninger. Det hun kaller et trekantsamarbeid finnes det lite tidligere forskning på. Personene med demens må bli møtt med holdninger som inviterer til deltakelse, samtidig som man må finne en balanse mellom deres mentale evner og hvor krevende beslutningene er.

Å gi personene med demens tilstrekkelig informasjon er en vesentlig faktor i beslutningsprosessene. Smebye siterer en av primærkontaktene i studien: «Det er ganske vanskelig. Får hun for mye informasjon så får hun ikke med seg hovedpoengene, får hun for lite får hun ikke tilstrekkelig informasjon, og hvis hun får for detaljert informasjon så oppfatter hun at hun blir behandlet på en barnslig måte.»

Demokratisering av helsetjenesten Tidlig i demensforløpet bør man ta stilling til hvordan man skal forholde seg til valg etter hvert som sykdommen svekker ulike evner. Man bør planlegge for fremtiden og hvem som skal ta del i fremtidige beslutninger.

Ikke alle valg mennesker tar er

basert på rasjonelle grunner, men også på preferanser og verdier. Ved å kartlegge personer med demens sine verdier og preferanser øker man graden av medvirkning.

Smebye forteller at brukermedvirkning er en demokratisering av helsetjenesten. At stemmene til personer med demens også skal høres, og at deres rettigheter skal ivaretas. Dette er imidlertid en stor utfordring. I sin disputas sa hun: – Vi tenker på demokratisering, å la pasienter få ta valg slik de har rett til i Pasient- og brukerrettighetsloven. I demensomsorgen er det imidlertid utfordrende å finne balansen mellom å la personer med demens ta selvstendige beslutninger og å ta beslutninger i felles­skap.

En persons identitet blir styrket og livskvaliteten øker ved å kunne påvirke egne avgjørelser.

Smebyes studie viser at kvalite-

ten på relasjonene som personer med demens har til pårørende og helsepersonell kan bidra til deres opplevelse av verdi som menneske; i positiv eller negativ grad. Derfor håper Smebye at demensomsorgen i økende grad får et mye sterkere samarbeid med pårørende. I tillegg til at det trengs å organiseres tjenester sånn at det blir en kontinuitet i kontakt mellom helsepersonell og personen med demens, slik at de får tid til å bygge en relasjon.

Veien videre Hva er veien videre for deg nå?

– Jeg har lyst til å fortsette å undersøke dette. Jeg søker FoUtid (Forskning- og utviklingsarbeid) slik at jeg forhåpentligvis kan videreføre prosjektet. Så vil jeg fortsette å formidle til studenter jeg underviser og vei­ leder.

8

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Første januar 2018 fikk vi melding om at tre av seks bungalower på TICC brant. Senteret var stengt denne dagen og ingen mennesker kom til skade. Det ble materielle ødeleggelser, selv om noe av inventaret i et av husene ble reddet ut. Heldigvis er man i full gang med restaurering og gjenoppbygging av bungalowene og en har som mål at alt skal være klart til juni 2018 da vi skal ha en stor konferanse her på TICC.

Allerede 2. januar var jeg på tur ned til Tanzania for å ta imot 29 sykepleierstudenter og fem vernepleierstudenter fra seks ulike høgskoler/campus. En uke senere kom det fire barnevernstudenter og uken deretter 34 studenter fra «Fred og konfliktstudier». En stor gruppe ungdom som sammen utgjør et flott miljø med tverrfaglighet og mulighet for å drøfte utfordringer fra ulike ståsted.

Tannpleiestudenter Også dette semesteret har vi fem tannpleiestudenter fra Universitetet i Oslo. De gjør en flott jobb med å sjekke tannstatus og drive forebyggende arbeid om tannhelse. Denne gangen har de fokus på en gruppe skolebarn og barna på Harriet Children’s Home. Ved siden av å undersøke og informere om forebyggende tannhelse skal de også skrive sin bachelor­oppgave med utgangspunkt i data de samler inn her. Det er en flott og engasjert gruppe som gjør en forskjell den tiden de er her, og forhåpentlig kan de gi input slik at tannhelsen blir bedre. Disse studentene samarbeider med de lokale tannlegestudentene i Tanga og er ute på skolebesøk og tannundersøkelser sammen med dem. Den siste uken de er her er det en stor «Dental day» her i Tanga. Da er hovedfokuset å invitere til en samling og formidle informasjon om tannhygiene og forebygging av tannproblemer. I fjor under samme arrangement møtte det fram veldig mange mennesker, både barn og voksne, for å få informasjon om viktigheten av å forebygge tannproblemer.

Solidaritetssykepleiere.

Norsk sykepleierforbund sender to solidaritetssykepleiere til TICC i tre måneder hvert halvår.

Det er mange som søker på disse stillingene. Dette halvåret ble det prioritert én sykepleier med spesialitet i psykisk helse og rusproblematikk og én sykepleier med spesialitet i arbeid med barn og pasienter med epilepsi. Begge gjør en stor og flott jobb blant En av de eldre på eldresenteret som er veldig fornøyd med ny pasienter/klienter og i veiledninrullator fra Lovisenberg. gen av studentene. En av dem

startet en innsamlingsaksjon via Facebook for å kunne gi et helse­tilbud til en av pasientene hun arbeidet med. Pasienten trengte et institusjonsopphold som kostet penger, og via Facebook, med hjelp av bekjentskapskretsen, ble det samlet inn nok penger for et opphold for denne pasienten. Et flott og positivt initiativ som lot seg realisere med giverhjelp. Det er alltid vanskelig å prioritere hvem som skal få hjelp da det ikke er ressurser til å hjelpe alle. Det er fint å se slike initiativ!

Eldresenteret På Eldresenteret er det alltid mange endringsprosjekt en ønsker å gjennomføre. Det er bare å velge det som er mest prekært! Vi er fremdeles opptatte av tre områder som vi ønsker å forbedre hos de eldre: hygiene, ernæring og aktivitet. Denne gangen har vi valgt å ha fokus på hygiene og å renovere et lite hus med toalett midt på området på eldresenteret. Huset er nedslitt og et lite hygienisk sted med dårlig renoveringssystem.

To grupper sykepleierstudenter samlet inn penger før de reiste til TICC for å kunne bruke pengene til et prosjekt de selv ønsket å prioritere. De tente på ideen om å renovere dette huset og det er deres innsamlede penger som brukes for å gjennomføre renoveringen. Det første som er gjort er å grave noen stor hull for å få til et dreneringssystem. I tillegg blir selve huset og innholdet der rensket opp i og satt i stand til bruk. Resultatet blir tre toaletter for de eldre, en for ansatte og studenter, altså en stor forbedring av tilbudet som de har i dag.

Vi har også hatt utvendig

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

oppussing av noen av husene på senteret. Studentene fra «Fred og konfliktstudiene» bruker to dager i sitt program til å gjøre en innsats på ulike områder som trenger det. Dette året malte de utvendig to av de fire husene hvor de eldre bor. I tillegg malte de rommet hvor vi har kombinert kontor og TV stue. Dagen det ble malt, flyttet sykepleierstudentene ut kontoret og hadde «utedag», det fungerte helt fint.

Studentene som er på eldresenteret ønsker alltid å gjøre noe ekstra for de eldre den siste praksisdagen. Denne gangen serverte de frukt til de eldre: leskende vannmelon, ananas, mango, banan og avokado.

Seminardag med kampanjer: De 29 sykepleierstudentene som kom i starten av januar avsluttet sine åtte uker i community health med et stort seminar der alle studenter og ansatte på TICC var tilstede. I tillegg inviterte de gjester fra landsbyene, Fornøyde studenter fra LDH etter avsluttet praksisperiode og med diplom. familiene de har bodd hos i en uke, skolene og helsetjenesten forøvrig. Tilsammen var nærmere 100 personer tilstede. Studentene, i grupper på seks, har bodd en uke hos en tanzaniansk familie og valgte ut et aktuelt tema som de arbeidet med den uka og påfølgende kampanjeuke.

Gruppene valgte å arbeide med følgende tematikk: behandling av søppel, forbyggende tannhelse, malariaprofylakse, stigma rundt psykisk sykdom og epilepsi. Hver gruppe har skrevet en oppgave om temaet på engelsk og dette la de fram dette på temadagen. Framleggene inneholdt presentasjoner, sang og dans med tema fra kampanjen og rollespill som tanzanianske ungdommer gjennomførte ut fra skuespill studentene hadde laget. Det var stor stemning.

De lokale tanzanianerne stilte flere spørsmål og vi fikk en veldig fin diskusjon. Temadagen ble avsluttet med utdeling av diplom og alle ble invitert til lunsj med servering av Pilau, en tanzaniansk festrett!

Det skjer alltid mange spennende ting på TICC. Studenter fra ulike høgskoler og studieretninger utgjør til sammen et flott tilskudd til arbeidet som drives her på TICC sammen med de lokalt ansatte.

Reidun Larsen Gravingen har startet, mye arbeid og mye jord og stein i arbeidet for å restaurere toalettet.

9

10

Stiftelsen skal levere mat Tirsdag 3. april vil stiftelsens eget produksjons­kjøkken på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) overta middagsleveransen til Lovisen­ berg Omsorg+. Litt senere på året vil kjøkkenet også levere middags­mat til beboerne på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL).

Tekst: Monica Hovland

Helt siden Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) bygde nytt kjøkken på LDH i 2015, har det ligget i planverket at de på sikt også skulle produsere måltidene til beboerne i Lovisenberg Omsorg+ og på CGSL. Nå er det endelig mulig. Det stilles stadig strengere krav fra beboere i omsorgsboliger og i sykehjem samt fra vår kontraktspartner Oslo kommune, på leveranser av måltider.

I den grad det er mulig, skal måltider tilpasses den enkelte beboers behov. Når SDL nå overtar denne leveransen selv, kommer vi nærmere brukeren, og kan tilpasse måltider individuelt, i større grad enn hva som var mulig da CGSL hentet disse måltidene fra ekstern leverandør.

Kjøkkenets ambisjon er å levere ferske middager, sju dager i uken, av ferske råvarer, tilpasset for allergier og matintoleranse, samtidig som måltidene skal være næringsrike og smake godt.

Enkelte beboere har behov for moset mat. Også der vil kjøkkenet levere middager som smaker godt og som presenteres mere delikat enn hva som har vært mulig tidligere. Det vil, som tidligere, bli satset på norsk husmannskost med en meny som også tar høyde for sesongenes råvarer.

For å få dette til, har kjøk­ kenet vært i tett dialog med Mattilsynet. Ny kokk er ansatt, som også har stor kompetanse på ernæring i institusjon. Han har også bakgrunn fra Den Norske Marine, der de setter kvalitet på matleveransene høyt.

Fra 1. september 2018, når det er full produksjon, vil kjøkkenet produsere om lag 60.000 varme måltider i året, i tillegg til den produksjonen som allerede foregår.

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Nye ansikter i student­ parlamentet ved høgskolen På studentenes allmøte på Lovisenberg diakonale høgskole i desember 2017 ble det valgt nytt styre i studentparlamentet. Nagma Hasan som går andre år på bachelorutdanningen ble valgt til ny leder etter å ha sittet som sekretær høstsemesteret 2017. Hun fikk med seg Ida Marie Rislaa, Kristine Byhring og Kristian Gjestrum som er førsteårsstudenter. Det meldte seg ingen sekretær på allmøte, men Leona Wagner stilte i ettertid frem til neste allmøte.

Tekst og foto: Liv Arnhild Romsaas

Etter noen år med god kontinuitet og godt arbeid i styret, er det en ny og engasjert gjeng som overtar arbeidet med å lede studentdemokratiet videre. Et av feltene de ønsker å fortsette å jobbe med, er gode rutiner for

kommunikasjon og informasjon både mellom studentene og mellom studenter og ansatte.

Et annet felt er arbeidet rundt studenters psykiske helse. Det er krevende å være student, og det å legge til rette for at studenter også får ivaretatt sin psykiske helse er noe som engasjerer.

Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en liten forskjell i hverdagen. På valen-

tinsdagen var styret på plass med sjokolade og kjærlighet for å ønske medstudenter og ansatte en fin dag. Andre tiltak tar nok litt lenger tid å gjennomføre, men studentene i styret tar gjerne imot innspill til smått og stort.

F.v. Leder Nagma Hasan , økonomiansvarlig Kristine Byhring, 5. Styremedlem Kristian Gjestrum og nestleder Ida Marie Rislaa.

Nr. 1 – Mars 2018

11

-posten

Snømaling og slalåm på vinteraktivitetsdagen

En søt avslutning på en strålende dag

Helt til slutt hadde Schøyen en søt avslutning på lur.

– Ved den siste posten skulle barna, med hendene på ryggen, gape etter en seigmann som hang i en snor langs syrintreet.

Morsomt og veldig populært! barna skal igjennom før de blir hengt opp på gjerdet. Så skulle Vinteraktivitetsdagen endte for kalde, trøtte og sultne. Så barna synge sangen som hørte med pølse i lompe, varm kakao langt, så bra. Barna er nysgjer- til dyret, sier Anita Kverntangen og saft. Senere samme dag var rige og ivrige.

Schøyen. det utdeling av diplom og medalje til alle som hadde deltatt.

Det er starten av februar og masse snø ute. Fra vinduet følger barna med når Heidi Aktiviteter for de minste Drejer, fagarbeider på Når vinteraktivitetsdagen skal småbarnsavdelingen planlegges i Lovisenberg DiakoSjarmtroll, haster fram nale Barnehage starter det med og tilbake på uteområdet en idéutveksling i arrangementskomiteen. Det er viktig å finne med en masse utstyr og aktiviteter som alle kan mestre, remedier. Det er duket også de aller minste. I år så det for Vinteraktivitetsdagen ut til å være vellykket. Barna fikk kaste snøball i boks, studere 2018 i Lovisenberg vinterdyr og deres spor i snøen, Diakonale Barnehage. gå gjennom en snøhinderløype, Tekst og foto: Linn Slåttedal Jacobsen

– Ok, første gruppe starter på post en, ved inngangen, andre gruppe på post to, ved porten, tredje gruppe ved huskene, og så flyter vi bare gjennom postene, roper Heidi Drejer.

Så er vinteraktivitetsdagen offisielt startet. Til sammen er det sju poster som de minste

balansere på en stokk, se snøen smelte ved hjelp av varmt vann, male i snøen og til slutt bli dratt på madrass gjennom en slalåmløype.

– Det var gøy å komme på kreative ting å gjøre ute i snøen, barna var engasjerte og syntes Samuel studerer bjørnen og bjørnens fotspor. det var morsomme aktiviteter.

Flere av barna har i ettertid spurt om å «male snøen» igjen. Så nå har barna fått en ny uteaktivitet, smiler Heidi Drejer.

Farger fra Alf Bjerckes fargekart

Samtidig hos de store barna skjer noe av det samme. Der har Anita Kverntangen Schøyen, assistent på mellomavdelingen Rompetroll, stått for opplegget i snøen. Her på et litt høyere nivå.

– Vi startet dagen med en oppvarming der vi danset og beveget oss til musikk, forteller hun.

Deretter hadde vi en post med snømaling, der det ble malt med de lekreste farger. Det så nesten ut som Alf Bjerckes fargekart, smiler assistenten.

Videre skulle barna gjennom en snøhinderløype, som muligens, og tett på snømalingen, ble en favoritt for barna. Der skulle de krype gjennom en tunnel, gå slalåm mellom noen stokker og til slutt balansere på en stokk.

– Alle var så forventningsfulle og gledet seg til å sette i gang.

Leon gaper etter seigmann. Som for småbarna, var det også Med Anita (Foto Jessica). her en post med bilder av dyr

Snømaling (Foto Jessica).

12

-posten

Nytt bygg for psykisk helsevern åpnet H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og helse- og omsorgsminister Bent Høie deltok på åpningen av nytt bygg for psykisk helsevern på Campus Lovisenberg onsdag 1. februar. Det ble en høytidelig markering av et viktig steg i Lovisenbergs omsorgsarbeid.

Tekst og foto: Johan Stenseth

Bent Høie og ordfører i Oslo Marianne Borgen ble mottatt av administrerende direktør Tone Ikdahl, styreleder Siri Hatlen og klinikksjef for Klinikk for psykisk helsevern Martin Veland.

Klinikksjef for Lovisenberg DPS Andreas Joner tok imot Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, før Kronprinsessen ankom i bil og ble ønsket velkommen av Marianne Borgen, Siri Hatlen og Tone Ikdahl.

Totalt var det 75 inviterte gjester og ansatte som deltok på åpningen.

Da alle hadde funnet plassene sine ønsket Tone Ikdahl velkommen, og gjestene fikk høre låten Løvetann av Divaen og doktoren (brukerrepresentant Angelica Kjos og musikkterapeut Hans Petter Solli). Så

leste brukerrepresentant PHV fra Brukerutvalget Lars Poverud egen poesi.

Deretter holdt helse- og omsorgsminister Bent Høie en tale, som han avsluttet ved å introdusere H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit som foretok den høytidelige snorklippingen og åpningen av bygget.

Klinikksjef Martin Veland og arkitekt Petter Bogen ledet deretter kronprinsessen og de andre gjestene på en omvisning i bygget. De viste med stolthet frem moderne lokaler for psykisk helsevern, tilrettelagt både for ansatte og pasienter.

Tilrettelagt for reduksjon av tvang Gjestene fikk blant annet se aktivitetsrom med treningskjøkken, ergoterapi- og sanserom,

Nr. 1 – Mars 2018 lukket døgnpost med tilrette­lagt arkitektur, som gir høy trygghet og gode muligheter for reduksjon i bruk av tvangs­ midler.

De fikk også se pasientrom, vaktrom og en oppholdsstue.

I oppholdsstuen åpnet Kronprinsessen og helseministeren opp for spørsmål fra pressen.

Helseminister Bent Høie la vekt på at det er nødvendig å prioritere psykisk helsevern. I tillegg trakk han frem sykehusets satsing på behandling med redusert bruk av tvang: – Tvang må alltid være siste utvei. Tvang må bare være veien vi velger når andre, og alle andre, veier er prøvd og viser seg å være stengt. Derfor må vi gjøre det vanskeligere å bruke tvang og derfor må det gjøres lettere å la det være, understreket han.

– Men det er ikke nok. Skal vi få ned bruken av tvang må vi også møte pasientene som hele mennesker. Her på Lovisenberg har de tenkt og jobbet slik ganske lenge. Og nå viser det seg i bygningene, og man har samlet fysisk og psykisk helse på s­amme sted.

Petter Bogen og klinikksjef Martin Veland ledet kronprinsessen og de andre gjestene på omvisning i bygget. De viste med stolthet frem moderne lokaler for psykisk helsevern, tilrettelagt både for ansatte og pasienter.

Nr. 1 – Mars 2018

13

-posten

Kunstnerisk innslag og taler Etter spørsmålsrunden forlot pressen arrangementet, men Kronprinsessen og de andre gjestene ble vist ned til Rikke Nissen auditorium, som ligger i det tilstøtende kurs- og undervisningssenteret på sykehuset.

Der viste Ikdahl André Clemetsen frem sin fotoutstilling «Brakkepsyke i paradis, kunstnerisk blikk på psykisk lidelse» mens han leste tekster fra pasientene som er avbildet til akkompagnement fra gitaristen Daffi. Bildene i utstillingen var også hengt opp i forsamlingsområdet utenfor auditoriet.

Ordfører Marianne Borgen fremførte en hilsen i anledning dagen, hvor hun la vekt på det gode samarbeid Oslo kommune og Lovisenberg har hatt innen psykisk helsevern i sytti år. Hun ble etterfulgt av klinikksjef Martin Veland som fortalte kort om prosjektet og hvordan det har blitt fokusert på å ­sikre tilstrekke­ lig inkludering av fagressurser i planleggingen av bygget. Med det var den offisielle delen av arrangementet over, og ordføreren, styrelederen og administrerende direktør fulgte Kronprinsessen ut til en ventende bil.

De gjenværende gjestene ble så servert en matbit i forsamlingsområdet utenfor auditoriet, hvor det også ble fremsagt hilsninger i anledning dagen av Otto Christian Rø fra stiftelsen Diakonissehuset og administrerende direktør Anders Mohn Frafjord fra Diakonhjemmet sykehus.

Helt til slutt ble det organisert omvisning i grupper for de som var interessert.

Det nye psykiatribygget (til høyre) står godt til det nesten like nye administrasjonsbygget. avdelingen uten å forlate bygningsmasse, da det er etablert en kulvert under parkeringsp­lassen som skiller byggene.

har det gått veldig fort, og nå er bygget klart. Det består blant annet av over 3000 kubikkmeter betong, over 400 tonn stål og nesten 300 tonn armering, over 500 tonn gips, over ½ million skruer. I den mest hektiske Planmessig perioden var det nærmere 300 gjennomført prosjekt menn og kvinner som jobbet Startskuddet for byggeprosjek- lange dager for å komme i mål. tet gikk 4. april 2016. Siden da Fagmiljøene ved Lovisenberg

Diakonale Sykehus har arbeidet lenge med å sikre at det nye bygge skal bli så optimalt som mulig for å gi god behandling, og det har vært tett samarbeid med byggherren; Diakonisse­ huset Lovisenberg, og entreprenør Consto Eide.

Ønsket samlokalisering Det har lenge vært ønske om, og behov for å samle enhetene ved Lovisenberg Diakonale Sykehus tettere. Både på grunn av at det gjør det lettere for pasientene å ha færre adresser å forholde seg til, og fordi både logistikk og utvikling av fagmiljøer drar nytte av samlokalisering. Det er fordelaktig for psykisk helsevern å ha nye og moderne lokaler, det gir rom for bedre pasientbehandling og en bedre hverdag for de ansatte. En god del pasienter har både psykiske og somatisk helseplager, da er det fordelaktig at psykisk helsevern og Medisinsk- og Kirurgisk klinikk ligger nær hverandre, pasienten kan nå blant annet fraktes mellom Totalt var det 75 inviterte gjester og ansatte som deltok på åpningen.

14

-posten

Tannhelsetilbud til alvorlig syke pasienter Da Sykehustannklinikken ved TAKO-senteret ble startet i 2006 bestod den av en tannlege, en tannpleier og en pasientkoordinator.

I dag tolv år etter, er kapasiteten fordoblet.

Tekst: Brynhild Foshaug Foto: Helena O. Haugbo

Tannklinikken startet opp som et prøveprosjekt for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse kombinert med rusavhengighet.

I dag gir tannklinikken tilbud til brukere som er tilknyttet en rehabiliterings- eller behandlingsinstitusjon i Helse SørØst. Helsepersonell kan henvise brukere som de ser trenger et slikt tilbud. Målet er å gi et tilrettelagt tilbud slik at brukeren kan oppnå en akseptabel oral helse.

Nr. 1 – Mars 2018

Medisinske risikopasienter I 2014 fikk Lovisenberg Diakonale Sykehus tildelt ekstra midler til å starte en forsøksordning der hensikten er å gi et tannhelsetilbud til andre brukere som har behov for slike tjenester i sykehus. Det kan dreie seg om mennesker som har høy medisinsk risiko der munnhelsen påvirker generell helse eller omvendt.

En slik forsøksordning er etablert ved flere større sykehus i Norge nå, men Lovisenberg er det eneste lokalsykehuset som er med i ordningen.

Kartlegge og bygge kunnskap Målet med forsøksordningen er å kartlegge og bygge kunnskap om hva slags pasienter på sykehus som kan ha behov for et tannhelsetilbud i et tverrfaglig sykehusmiljø.

– Det ble behov for flere ansatte med den nye forsøksordningen, sier Therese B. Gran som er seksjonsleder for Sykehustannklinikken på TAKOsenteret.

– I dag består Sykehustann­ klinikken av tre tannleger hvorav en er i spesialistutdanning, to tannpleiere og to pasientkoordinatorer. Det er kjempespennende og i riktig Lovisenberg Det ble behov for flere ansatte med den nye forsøksordningen, pioner ånd å integrere odonsier Therese B. Gran som er seksjonsleder for Sykehustannkli- tologien i sykehuset, avslutter nikken på TAKO-senteret ved LDS..

Gran.

Støtteapparat Brukere klarer lettere å møte til timeavtaler og gjennomføre tannbehandling når de er under rehabilitering, fordi de da har et solid støtteapparat rundt seg. Vår erfaring er at mennesker med psykisk lidelse og rusavhengighet ofte ikke har god oral helse. De strever med å nyttiggjøre seg øvrige tilbud om tannbehandling. Mange trenger et tilpasset tilbud fra personell som har kompetanse om psykisk helse og rusproblematikk.

Tverrfaglig samarbeid er svært viktig og personellet ved klinikken har derfor tett samarbeid med andre fagfolk som jobber med denne brukergruppen i sykehuset.

Illustrasjonsfoto.

Nr. 1 – Mars 2018

15

-posten

Malte for miljøet I 2010 var det barn fra barnehagen som stod for en liten oppgradering av treningsrommet i kjelleren på Cathinka Guldberg -senteret Lovisenberg. Denne gangen var det en ivrig dugnadsgjeng fra Diakonissehuset som sammen holdt av kvelden for å friske opp stiftelsens flotte treningslokale.

nad og maling. De som var med gjorde en kjempejobb! Siden vi er så heldige å ha vårt eget treningssenter ønsker vi å legge til rette for at flere ønsker å trene her. Skape et enda bedre miljø, sier Bentsen.

Hva skjer i Lovisenberg BIL denne våren?

– Denne våren er det flere ting

på programmet for bedriftsidrettslaget. Vi støtter deltagelse i blant annet Birkebeinerrennet, Sentrumsløpet og Holmenkollstafetten. Det blir jegerprøvekurs i april og kajakk-kurs i mai.

Vi starter også opp med intervalltrening med løpegruppen hver torsdag fra 5.april klokken fire. Jeg vil også slå et slag for de fantastiske treningsinstruktørene som har ukentlige timer, disse får veldig gode tilbakemeldinger!

Faste treningstimer Cathinka Guldberg – treningssenteret Mandag kl. 15:45 – 16: 45 Pilates med Elisabeth Willoch.

Mandag kl. 16:50 - 17:50 Kondisjon og styrke Elisabeth Willoch.

Tirsdag kl. 15:45 - 16:45 Yoga med Kaja

Onsdag kl. 16:00 - 18:00 Fysioterapeut & personlig trener Jonas Belstad.

Torsdag kl. 16:00 - 17:15 Sirkeltrening med Elisabeth Willoch .

VÅR: UKE 2-24

Tekst og foto: Anja C. Hansson

Magnus Idsøe Bentsen er Diakonissehusets representant i styret til Lovisenberg Bedriftsidrettslag og initiativtaker til maledugnaden.

– Jeg tenkte det hadde vært hyggelig å få noen nye farger på veggen i treningssenteret. Det var også en fin anledning til å samle en god liten gjeng til dug- Diakonissehusets dugnadsgjeng gjør det fint i treningsrommet.

Lovisenberg BIL Runners 5. april -28. juni Torsdag – kl. 16:00 -17:00 Oppmøtested: ved den tid­ ligere volleyballbanen mellom Diakonissehuset og sykehusets hovedbygning SATS Mandager kl. 15:30 - 16:25 (VÅR: UKE 2-24) Crosstraining

Årshjul(2018(B.I.L

SATS ( Mandager Crosstraining 15:30(9(16:25 ( ( VÅR:(UKE(2924

16.01:(Ski(kurs 23.01:(Ski(kurs 30.01:(Ski(kurs Cathinka(Guldberg 1(treninsgsenteret Mandag(kl.(15:45(– 16:(45 Pilates(med Elisabeth(Willoch. ( Mandag(kl.(16:50(9 17:50 Kondisjon(og(styrke Elisabeth(Willoch. ( Tirsdag(kl.(15:45(9 16:45 Yoga(med(Kaja(( ( Onsdag(kl.(16:00(9 18:00 Fysioterapeut(& personlig(trener Jonas(Belstad.(( ( Torsdag(kl.(16:00(9 17:15 Sirkeltrening(med Elisabeth(Willoch(. ( VÅR:(UKE(2924 (

Desember

Uke(46:(Klatrekurs (

Januar 11.02:(Holmenkollmarsjen((

Februar

November

17.03:(Birkebeiner9rennet 10911.03:(Overnattingstur(i(Marka(med(barn 17.03:(Skitur(med(kurs(i(turmat

Dansekurs

Mars

Oktober

01.09.Kajakkurs(Oslofjorden 05.09:(Hagle(9kurs 12.09:(Kurs(om(turmat 13.09:(Soppkurs(med matlaging 15.09.(Gruvene(i(Kongsberg(+ Jonsknuten 20.09:(Lovisenberg Høstfestival

September

April

August 30.08:(Soppkurs(med(matlaging 25.08:(Birkebeinerrittet

21.04:(Sentrumsløpet 26.04:(Kart(og(kompasskurs(teori) 27.04:(Kart(og(kompass,(praksis Dato(kommer:(Jegerprøvekurs (

Mai Juli

Juni

02.05:(Kart(og(kompass,(praksis(16.30919.30 05.05(Holmenkollstafetten 07.05:(Kart(og(kompass,(praksis(16.30919.30 24.05:(Ferskingkurs(i(friluftsliv 24.05:(Kajakk(padling 29.05:(Kajakk(padling Dato(kommer:(Løpeteknikk9kurs

(

Ferie 02.06:(Gaustatoppen 09.06:(Birkebeinerløpet((

( ( Lovisenberg(BIL Runners 5.(april(928.((juni ( Torsdag(– 16:00(917:00 ( Oppmøtested:(ved(den tidligere volleyballbanen(mellom Diakonissehuset(og sykehusets hovedbygning ( (

16

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Mot til å tørre mot til å spørre – Når barn utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt 28. februar ble det avholdt etikkseminar på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH).

Som sykepleier møter man barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Man har en plikt til å melde fra, men man vet at man melder fra for sjelden.

Du ser det ikke før du tror det

Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen

Under tittelen «I skvisen mellom meldeplikt, taushetsplikt og å være godt likt – mot til å tørre – mot til å spørre» møtte om lag 400 studenter ved LDH og andre interesserte opp for å lære og delta i diskusjonen med

fagpersoner som jobber med barn. Arrangørenes håp var at seminaret skulle skape tanker og refleksjoner, og at alle skulle gå derifra litt modigere.

Hva er det som gjør at man ikke melder? Det er mange faktorer som spiller inn når man skal vurdere å melde inn en bekymring om tilfeller av vold,

Lydhørt publikum til et viktig tema.

overgrep eller omsorgssvikt overfor barn. Det er et viktig tema å ha på agendaen, og det var mange gjennomgripende innfallsvinkler til temaet som ble diskutert under etikkseminaret.

I skvisen mellom å være en støttespiller og en angiver blir man særlig utfordret i sin rolle som sykepleier.

– Det kan være vanskelig å vurdere om et barn har blitt utsatt for fysisk eller psykisk overgrep eller tilfeller av grov omsorgssvikt. De tydelige tegnene som blåmerker er lettere å tro på og blir derfor lettere meldt. Likevel må man tørre å tro på de utydelige tegnene. Først da kan man hjelpe barnet. Du ser det ikke før du tror det. Det fortalte Morten Syversen. Han er spesialsykepleier for barn og jobber som seksjonsleder ved Barnemedisin på Oslo Universitetssykehus.

Syversen fortalte at det er en krevende rolle å skulle ta tak i disse tingene. Man må tørre å tenke det, og ikke tro det er feil å tenke det. Likevel må man holde øynene åpne og lete etter både de tydelige og de utydelige tegnene. Som sykepleier i en slik situasjon står man i en skvis der man ikke alltid vet om man skal melde, veilede eller akseptere.

Nr. 1 – Mars 2018

Alltid ha barnets beste i fokus Aase Mette Bråthen holdt også et innlegg ved etikkseminaret.

Hun er spesialsykepleier for barn, og jobber i dag på Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, ved Helse Sør-Øst/sosialpediatrisk seksjon, OUS. Bråthen er spesielt opptatt av tidlig innsats og hvordan helsepersonell raskere kan oppdage at barn og unge utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, samt hvordan man kan sikre at utsatte barn og unge får riktig og god helsehjelp. Under etikkseminaret la hun særlig vekt på alle spørsmålene man stiller seg i en situasjon der det mis­tenkes at et barn er utsatt for vold, overgrep og/eller omsorgssvikt.

Det er viktig å spørre seg hvorfor det har skjedd, hvordan kan man sikre at det ikke skjer igjen, og hvordan kan man hjelpe.

Av og til er overgrep mot barn utført av andre barn. Hvordan skal man da følge opp saken?

Hvem skal man være bekymret for?

Det er også mange bekymringer knyttet til situasjoner der man vurderer å melde. Man har kanskje en frykt for å forverre barnets situasjon eller å føle seg utilstrekkelig. Kanskje er man også redd for å møte det utenke­

-posten lige. Som sykepleier har man taushetsplikt, men før ­denne går meldeplikt, avvergeplikt og opplysningsplikt til barnevernet. Bråthen trekker også frem barnekonvensjonen om å alltid ha barnets beste i fokus, som hun mener er det aller viktigste.

Hun oppfordrer til å sette temaet på agendaen på arbeidsplasser der man har kontakt med barn. Ved å jobbe med eget arbeidsmiljø, øve på den vanskelige samtalen, utføre rollespill og snakke om det vil man bli tryggere på å utøve meldeplikten, og stå trygt i det også når man gjør feil.

Må ikke ha alle svarene for å melde To representanter fra Barnevernvakten i Oslo kommune var også tilstede under seminaret. Barne­ vernvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise og som trenger hjelp raskt. I løpet av de siste dagene før seminaret har det vært tre tilfeller der noen har ringt inn og spurt om meldeplikten er utløst. I alle tre tilfellene mente Barnevernvakten at meldeplikten var langt over utløst.

Man må ikke ha alle sva-

rene før man melder inn. Det er barne­ vernets oppgave å ta saken videre og vurdere. Hvis man har grunn til å tro at situasjonen er bekymringsverdig skal man melde, fortalte Barnevern­ vakten. Man skal ha en lav terskel for å kontakte barnevernet for å drøfte.

«Takk for at du spurte» – Har du skapt en relasjon, kan du spørre om det meste, sier Solveig Ude, pensjonert helsesøster etter 34 år med spesielt fokus på forebygging og avdekking av vold.

Det tar tid å bygge en relasjon, å bygge tillit og å bli en god lytter. Dette er likevel faktorer som kan gjøre terskelen lavere for å spørre et barn eller en forelder om feilgrep man mistenker at har blitt begått.

– En gang sa en mor til meg: «Takk for at du spurte. Du reddet livet mitt, og kanskje også sønnen min sitt.» Dette etter en lang og ubehagelig prosess som til slutt fikk beste utfall for både mor og sønn, forteller Solveig Ude. Hun er glødende opptatt av å få foreldrene til å forstå barna, at barna skal være trygge, og at det skal være en god relasjon i familien.

Udes oppfordring til tilskuerne var å bruke sansene og få frem nyansene når man aner

Panelet, fra venstre: Morten Syversen, Nina Kynø, Solveig Ude og Aase Mette Bråthen.

17 mistanke. Av og til vil man heldigvis ta feil. Av og til har ikke barnet blitt utsatt for verken vold, overgrep eller omsorgssvikt. Det betyr ikke at man ikke burde meldt fra.

– Hvis du ikke har gjort feil, har du ikke gjort nok.

Dette med å melde fra ble videre diskutert i en felles panelsamtale. Morten Syversen kommenterte at det ikke er en indikator på om du meldte rett om barnevernet gjør tiltak eller ikke. Hvis man har en subjektiv grunn til å tro at noe ikke er som det skal bør man uansett melde.

Selv har han flere ganger erfart at saker han har meldt ikke har ført til Barneverntiltak. Det betyr ikke at han ikke den dag i dag mener at han meldte rett på grunnlag av de vurderingene han tok. Det er flere instanser i samfunnet som skal vurdere saken videre, men syke­pleierens jobb er å melde fra om man er bekymret – å bidra med sin faglighet og sin vurdering.

Nina Kynø, førsteamanuensis ved LDH, deltok også i panelsamtalen og var enig.

– Du har et fagansvar, men også et personlig ansvar, understreket Kynø.

18

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Første post Tekst og foto: Monica Hovland Vi har en jubileumskalender på Lovisenberg. En årskalender som viser viktige datoer i jubileumsåret vårt 2018. Den 20. januar kunne vi lese at den aller første utgave av Diakonisseanstaltens blad «Fra Diakonissehuset», ble utgitt. Året var 1884. Det er altså 134 år siden vi produserte vårt første blad! Det var ikke den samme jungelen av blader og tidsskrifter innenfor kirkelige felt på den tiden som i dag. Derfor var det heller ikke stor konkurranse om lesestoff.

Rikke Nissen visste det, og skrev derfor til formannen i Diakonissehusets styre: «Vær ikke forskrekket for at vi skulle mangle stoff til bladet, jeg har overflod

på manuskript til at begynne med og gode løfter om mange ideer for fremtiden[…] Jeg er ikke bange for at mangle stoff, -havde vi saa sandt bare abonnenter.» Årene har gått, tidene har endret seg og bladet har blitt til Lovisenbergposten. Vi har et opplag på tretten hundre papirutgaver, vi ligger på nett og har en god liste mailabonnenter. Og bladet har blitt gratis. Innholdet har nok også endret seg en del med tiden, og dekker i dag alle områder på Lovisenberg. Med bladet ønsker vi å bidra til samhold og fellesskap på området samtidig som vi vil være et magasin med gode, viktige fagartikler.

Det er spennende å jobbe i dette felleskapet og vi gleder oss til å se bladet utvikle seg videre inn i neste århundre.

Augusta Kvalheim 105 år

Augusta Kvalheim fylte 105 år På dagen fikk hun besøk og 16.januar. Hun bor på Cathinka tegninger av barn fra LovisenGuldberg-senteret Lovisenberg. berg Diakonale Barnehage.

Jubilanten er født i 1913 og er vokst opp på Hamar.

Nr. 1 – Mars 2018

Med tro på livet

Liv Arnhild Romsaas er studentprest på Lovisenberg diakonale høgskole

Hvem skal få definere hvem vi er? Det er så fort gjort å sette merkelapper på oss selv og andre. Noen merkelapper blir en positiv del av identiteten vår – den sier noe om hvordan vi ser på oss selv, enten i privat eller profesjonell sammenheng.

Vi er noens barn, foreldre, partner, venn, vi er student, har en yrkesrolle...

Andre merkelapper settes på oss og blir med på å definere oss utenfra. De fleste av oss gjør det hele tiden, og noen ganger er det lett å glemme at ordene våre definerer. Noen ganger tror jeg vi risikerer å miste enkeltmennesket av syne – at vi glemmer at grupper og kategorier først og fremst består av mennesker. At pasienter er mennesker som er i kontakt med helsevesenet, at beboere er mennesker som bor et sted, at studenter er mennesker som studerer... Noen grupper er mer opplagt enn andre, andre krever mer av oss fordi det kanskje utfordrer oss: Flyktninger er mennesker på flukt, tiggere er mennesker som ber om penger – og jeg merker selv at jeg

utfordres av at terrorister er mennesker som begår terrorhandlinger, overgripere er mennesker som begår overgrep...

Det er krevende å holde fast i at mennesker som begår handlinger som ødelegger andre menneskers liv, handlinger som jeg egentlig ikke ønsker å forholde meg til at er mulig å gjøre fordi jeg kjenner på både raseri og maktesløshet i møte med dem, også er enkeltmennesker. Enkeltmennesker som er ansvarlige for egne handlinger.

Det hadde vært enklere om livet gikk opp i et excelark – at vi kunne definere det som utfordrer oss i kategorier som er noe annet enn oss selv – men stort sett gjør det ikke det. Stort sett må vi leve med at alle kategoriene først og fremst består av enkeltmennesker – mennesker som oss selv – noen vi kan identifisere oss med – noen som må ta umulige valg – noen som gjør handlinger som vi som fellesskap må si tydelig at ikke er greit!

– men til syvende og sist: mennesker med et iboende menneskeverd.

19

-posten

Gips til overs

Minusgrader og isete veier førte til travle februardager på bruddavdelingen ved Oslo legevakt i år. På kun én av dagene med glattest føre var ikke mindre enn 425 personer innom avdelingen med mulige benbrudd, de fleste i ankel- og håndledd.

Tekst: Monica Hovland

Vi kan vel forestille oss at føret ikke var noe særlig bedre i 1920, da tilgangen på salt og strø kan tenkes var noe dårligere enn i dag. Så da var det nok med stor takknemlighet at Diakonisseanstaltens syke­ hus takket ja da Hærens sani­

tetsmagasin tilbød dem å kjøpe tretti fat kirurgisk gips «til en rimelig pris». Og hvem vet – kanskje finnes det fremdeles noen fat vi kan lete frem fra arkivet dersom pågangen fortsetter ved Oslo legevakt.

20

-posten

Nr. 1 – Mars 2018

Biblioteket presenterer

Maren Falch Lindberg disputerte til graden ph.d den 28.11.17 i Gamle Festsal, UIO. Hennes veiledere var Anners Lerdal, Tone Rustøen og Leiv Arne Rosseland.

Komiteen bestod av professor Preben Ulrich Pedersen fra Aalborg Universitetet (1.opponent), førsteamanuensis Øystein Johannes Gøthesen fra Universitetet i Bergen (2. opponent) og professor Hanne Solveig Dagfinrud, UIO (komitéleder).

Professor Trond H. Diseth, UIO var disputasleder.

Omlag 6500 pasienter med smerte­ ull kneartrose får årlig innsatt kneprotese i Norge. Fra 10-34 prosent opplever kroniske smerter etter operasjonen. Disse pasientene kan være kjenne­tegnet av både kliniske og personlige faktorer, men vet vi nok om disse? Mer kunnskap om slike faktorer kan hjelpe helsepersonell til å identifisere pasienter med økt risiko for kroniske smerter før de blir operert.

En av de som har gjort en innsats på dette feltet er Maren Falch Lindberg, som nylig utga sin doktorgradsavhandling om temaet. Lindberg jobber til daglig på Lovisenberg Diakonale Sykehus ved klinikk for kirurgi, og er utdannet sykepleier med en tidligere mastergrad i klinisk helsearbeid. I sin avhandling Factors that predict the trajectories of acute pain, pain with walking, and self-rated health after total knee arthroplasty – a longitudinal study har Lindberg og medarbeidere fulgt 203 pasienter som fikk innsatt total kneprotese fra dagen før til ett år etter operasjonen.

Studien viste at en av fem

pasienter hadde et avvikende smerteforløp. I de første tre månedene rapporterte de reduksjon i smertepåvirkning ved gange. Etter ett år opplevde de imidlertid like mye smertepåvirkning av gangfunksjon som før de ble operert. Pasienter i gruppen med vedvarende smertepåvirkning ved gange var kjennetegnet av følgende preoperative faktorer: Høyere smerteintensitet, mer fatigue, sterkere depressive symptomer, og mer alvorlig sykdomsforståelse enn pasienter som fikk et godt resultat. Videre opplevde de sin generelle helsestatus som dårligere enn gruppen som fikk et godt resultat. Dårligere selvrapportert helsestatus ett år etter operasjonen var assosiert med høyere kroppsmasse-indeks, flere smertelokasjoner, sterkere depressive symptomer og dårligere selvrapportert helse før operasjon.

Studien viste også at pasienter med lavere preoperativ smerte, og de som opplevde å ha lite konsekvenser av kneartrosen i hverdagen før operasjonen, hadde sterkere smerter over tid, enn

Hvilke faktorer gir økt risiko for et smerte­forløp med vedvarende smerter og påvirkning av gangfunksjon etter innsatt kneprotese?

pasienter med sterkere smerter og de som opplevde større konsekvenser i hverdagen. Faktorer som hadde sammenheng med sterkere preoperative smerter var å ha andre tilleggssykdommer, ha høyere score på inflammasjonsmarkøren CRP, ha høyere smertepåvirkning av funksjon, høyere alder, mer fatigue og det å være emosjonelt påvirket på grunn av kneplagene.

Funn fra studien synliggjør behov for å utvikle et screeningverktøy som kan være et hjelpemiddel for helsepersonell til å identifisere pasienter med høy risiko for et dårligere resultat hvis de gjennomgår kneprotese­ kirurgi. Ettersom kirurgi alene ikke er effektivt hos en femtedel av pasientene bør det ut­vikles og dokumentere effekten av nye behandlingsformer som kan gi bedre behandlingsresultat for disse pasientene. Nye behandlingsformer kan komme i tillegg til eller i stedet for tradisjonell kneprotesekirurgi.

Lindberg ble i januar 2013 tatt opp ved doktorgradsprogrammet ved Medisinsk Fakultet, Institutt for Helse og Samfunn,

Avdeling for Sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo (UIO).

Doktorgradsstudien er en del av kirurgisk klinikks satsning på forskning og har fått støtte av Legat til Forskning ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Som en del av doktorgradsstudiene har Lindberg tilbrakt ett år ved University of California, San Francisco (UCSF), med støtte fra Norsk Sykepleieforbund og Fulbright Foundation, Norway.

I løpet av utenlandsoppholdet har hun fulgt doktorgradsprogrammet ved School of Nursing UCSF, samt jobbet og publisert artikler med forskere ved det anerkjente Research Center for Symptom Management, UCSF. Hun har også deltatt ved den 3-årige internasjonale sommerskolen for doktorgradsstudenter, European Academy of Nursing Science (EANS) støttet av European Science Foundation, som fokuserer på opplæring i å ut­ vikle og gjennomføre komplekse intervensjonsstudier av høy kvalitet.

Nr. 1 – Mars 2018

21

-posten

Årets påskebok:

Det er ikke tanken som teller Tekst: Bjørn Thorbjørnsen

All ny erkjennelse er oppfyllelse av deg.

Når erkjennelsen forteller deg om den andre du vandrer sammen med på veien.

boken er en gave til deg I årets påskebok Denne «Det lille er ikke fra Diakonissehuset Lovisenberg, tanken som teller», skal vi se litt Når dere stopper opp, og stiller som er en stor aktør innen utdanning, på hva skjer i krysningspunktet de riktige spørsmålene. helse og omsorg på et diakonalt mellom selvutvikling og neste- Når dere våger å se bakenfor verdigrunnlag. kjærlighet. stolthet og skråsikkerhet.

Er det ene mulig uten det Kanskje særlig på dager hjertet Med kvalitet og nestekjærlighet. andre? ligger åpent og fuglene flyr lavt.

I tro på livet.

Selvutvikling er jo bare meg, og nestekjærlighet handler om Når er jeg fremme da, spurte den andre. jeg en dag.

Du er fremme når du ser din bror og søster Når du går i oppfyllelse, sa de. som går rett ved siden av deg Og hvordan går jeg i på veien. oppfyllelse, spurte jeg. Lovisenberggt. 15 A, 0456 Oslo Telefon 22 35 83 00 For livsoppfyllelse, når mittwww.lovisenberg.no liv Vi vet det fra vårt eget liv, går i oppfyllelse, på vår vandring her, at det ikke det er jo det jeg aller helst vil. er tanken som teller.

Gå i oppfyllelse.

Det er handlingen som gjelder.

Det er ikke tanken som teller

Påskebok 2018 Omslag.indd 1

06.03.18 12:33

Møtesteder for alle på Lovisenberg

Fristedet

Onsdagsandakt

Tankestedet

Torsdagsandakt

Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Kristent fellesskap i hverdagen

Måltidsfellesskap, refleksjon, den gode samtalen

Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg

Onsdager kl 11.00-11.30 kapellet, andre etasje på Diakonissehuset

Siste onsdag i måneden Kl 16.00-17.30 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset

Hver torsdag kl 11.30-12.15

Første onsdag i måneden Måltidsfellesskap og et sted å ta tilbake den sakte tiden Felles måltid kl 17.00 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset I kirken kl 18.00 Følg oss gjerne på Facebook

En rolig stund med andakt, bønn og sang (Ikke i juni/juli/august)

I mars blir tankestedet den 21. på grunn av påsken

(Ikke i juni/juli)

Næring til livet

22

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

Internasjonale erfaringer Fredag 16. februar ble det igjen avholdt internasjonal dag ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH).

En innholdsrik dag med spennende foredrag hvor temaet var internasjonale erfaringer.

Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen

Over 180 studenter møtte opp for å høre andres erfaringer fra studentutveksling og som helsearbeider i utlandet.

– I dag er 20 prosent av landets studenter på utveksling i minst tre måneder. NOKUT sitt mål er å øke denne andelen betraktelig. For studenter ved LDH som ønsker å reise på utveksling teller oppmøte på Internasjonal dag positivt.

Derfor er det gledelig å se at så mange studenter møtte opp, innledet studieleder på bachelorutdanningen, Unni Jensen.

kommunikasjonsegenskaper.

Dette kjente de til, de tre LDHstudentene som har vært på utveksling i Sverige, Danmark og på Island.

– Jeg søkte veldig spontant, men det er det beste jeg kunne gjort, fortalte Vivian Nguyen som har vært på utveksling i København.

Studenter på utveksling

Tanzania-gjengen

Ved å reise på utveksling får man bedre språkkunnskaper, mer kunnskap om andre land, bredere kulturforståelse, og bedre

Studenter som har vært på utveksling i Tanzania høsten 2017 ved Tanga International Competence Centre (TICC) ga

Hege Leknes var høsten 2017 utvekslingsstudent ved Ersta Sköndal Bräcke Høgskola i Stockholm. tilhørerne en innholdsrik og spennende presentasjon om oppholdet.

Bilder og informasjon om arbeidsoppgaver på ulike praksissteder, utflukter, budsjett og søknadsprosess ble delt, til stor inspirasjon for alle.

Internasjonale erfaringer fra felten I tillegg til studenterfaringer, delte Gunnhildur Arnadottir fra «Leger Uten Grenser» sine erfaringer fra å jobbe som sykepleier i felten internasjonalt. Hun har

blant annet tre års erfaring fra felt med «Leger Uten Grenser» i den Sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Sierra Leone og Guinea. Der har hun jobbet med flyktninger og internt fordrevne mennesker.

Arnadottir gikk også gjennom søknadsprosessen, for å komme gjennom nåløyet og få oppdag med «Leger Uten Grenser».

Hun fortalte om en grundig og tidkrevende prosess som ofte kan ta oppimot ett år fra kandidaten søker til et eventuelt oppdrag. Man må være tålmodig hvis man virkelig vil.

Over 180 studenter møtte opp for å høre andres erfaringer fra studentutveksling og helsearbeiderpraksis i utlandet.

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

23

LDH representert på utdanningsmesser I januar og februar har studenter og ansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) representert høgskolen ved utdanningsmesser i Lillestrøm og Oslo Spektrum. Studentene som har stått på stand kunne fortelle at de har møtt mange engasjerte, unge elever som kjenner viktigheten av helse, og som har lyst til å studere sykepleie ved LDH.

Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen Fire av LDHs utsendte, fra venstre: Norbert Pawlak, Pål Oskar Hundebo, Leona Charlotte ­Wagner og Kristian Gjestrum.

Det var stor interesse for sykepleierutdanningen.

Utdanningsmessene i Lillestrøm og Oslo Spektrum er landets største med over 15.000 besøkende per messe. Ifølge tautdanning.no tror ni av ti studenter at besøk på utdanningsmesse kan påvirke deres valg av utdanning eller studiested. Alexandra Skenteri, førsteårsstudent ved LDH, stod på stand både i Lillestrøm og Oslo, og synes det var veldig givende å være studentrepresentant for studiestedet sitt: – Det å få representere Lovisenberg på disse utdanningsmessene var utrolig kult. Her møtte vi mange nysgjerrige søkere som viste stor interesse for skolen vår. Det var gøy å svare på spørsmålene deres, og ikke minst det å kunne bekrefte alt det positive de har hørt om studiet hos oss.

Både når det gjelder kvalitet, studiemiljø og oppfølging, sier Skenteri, som gikk fra messene med stor optimisme om at det kommer til å bli utdannet mange engasjerte og dyktige sykepleiere i årene fremover.

24

Nr. 1 – Mars 2018

-posten

Med hjerte for de eldre Det var trivelig og givende å jobbe med gamle i den siste fasen av livet. Jeg er en omsorgsfull og lyttende person, og det er jo viktige egenskaper som komJeg ville tilbake til helsevesenet mer godt med i en slik stilling. etter 11 år med kontor og regnskap innen bygg og anleggs­ Hvilket forhold har du til tro? bransjen. Da jeg sjekket nett­ sidene til Lovisenberg fikk jeg Jeg er ikke vokst opp med det, lyst til å jobbe her. men jeg er konfirmert.

Hva er bakgrunnen for at du valgte å søke deg til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg?

Linda Norberg er ny resepsjonist og kontormedarbeider på Cathinka Guldberg-senteret Lo­visenberg. Hun er 42 år, samboer, har to barn og er utdannet medisinsk sekretær.

Hva driver deg i jobben din?

Hva er hellig for deg?

Jeg liker at det er variasjon i arbeidet, at det skjer mye og at jeg får nye utfordringer. For meg er det viktig at det er nok å gjøre.

Å ha egentid. I en travel hverdag er det viktig med egentid sånn som trening og å møte venner. Jeg er spesielt glad i å gå tur med hunden min rundt Østensjø­vannet.

Hvis du skulle gått en dag i en kollegas sko, hvilken jobb ville du valgt?

Har du en bok på nattbordet du kan anbefale?

lenge. Har ikke rukket å lese den ferdig ennå, men den er bra.

Hva var din siste kulturopplevelse?

Julelatter på Latter.

Når har du det aller best?

Jeg har det aller best på hytta på Beitostølen. Når jeg får gå på fjellet med hunden og hele familien står på slalåm. Da kan jeg slappe av.

Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å være sammen med? Samboeren min – som jobber så mye til vanlig.

Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å være sammen med?

Da ville jeg ha jobbet som helse­ Heksen av den svenske krim­ fagarbeider på sykehjem, som jeg bok­forfatteren Camilla Läckberg Samboeren min – som jobber så har gjort før. har vært på nattbordet ganske mye til vanlig.

Cathinkas fødselsdag

Tekst og bilde: Monica Hovland Det var god stemning rundt bordene da Cathinka Guldbergs fødselsdag ble markert på Diakonissehuset Lovisenberg 3. Januar. Med kaffe og kake på bordet, og med diakonisser, ansatte og andre interesserte lyttere, leste Berit Hovland høyt fra gamle brev som ble sendt til og fra Cathinka i tiden før hun kom tilbake til Norge og flyttet inn på Kommunalgården som bestyrerinne for diakonisseanstalten i Christiania i 1868.

Cathinka Guldbergs fødselsdag feires i Mor Guldbergs stue.