W
Hester
W
mote
W
bolig
My horse life
N2 o 2013
fra hestepels til
hudpleieserie
Lei av hjelmsveis? StresshĂĽndtering
brenner? Hva gjør du hvis det
No2 2013
Hva er egentlig en
hestekraft?
Vekk med vinterpelsen! tale i g i d s e g r o N n! i s a g a m e t s e h 1
My horse life
W
innhold
52
No2 2013
Leder Side 5 Fra hestepels til hudpleie Side 6 Hva er egentlig en hestekraft? Side 12 Stresshåndtering Side 16 Vekk med vinterpelsen Side 18 Påskepynt Side 23 Nytt til uterommet Side 24 Nytt til hjemmet Side 27 Hester i hjemmet Side 28 Slapp med skrekken Side 30 Lei av hjelmsveis? Side 32 Ta klokkene på Side 34 Hva gjør du hvis det brenner? Side 36 Hesteterapi Side 42 Nytt til rytteren Side 45 Nytt til hesten Side 47 Kolikk & hesteforsikring Side 48 Redaksjonens favoritter Side 50 Når hodelaget skal tilpasses Side 52 Hva er egentlig en journal? Side 56 Foringstips fra Tonje Side 58 o
W 25
2
N2 2013
My horse life
W 12
W 32
W 18
W
W
6
50
W 36
W 52
No2 2013
3
My horse life
Nyhet ss 2013
hippi grace Canvas & leather Crossbody bag
Hippi Grace
Hippi Grace NORWAY
Hippi Grace
Hippi Grace NORWAY
4
No2 2013
My horse life
I used to have money – now I have horses Forsidefoto: Shutterstock
Herlige vår Det er like herlig hvert år, den følelsen og stemningen som bobler opp i en når kalenderen vipper over mot vår. Lengre, lysere dager kjennes godt for hestefolket som ellers kjemper seg gjennom elementene om vinteren. Kulden biter i kinnene, huden svarer med å bli tørr og håret tar opp kampen med e-verket. Da blir det ekstra viktig at vi pleier oss selv godt. I dette nummeret har vi beveget oss litt utenfor landegrensene, men det er hestene som fører oss dit. Vi har møtt danske Joan Arler som etter mange år ved Blue Hors Totalpleje valgte å stå på egne ben. Arbeidet ved Blue Hors førte henne inn i ”pleiemiddelverdenen” på produkt
No2 2013
siden. Hun satte seg inn i faglig viten og forskning på ulike stoffers virkning på hest – og hun leste da samtidig hvordan de virket på mennesker. Etter hvert utviklet hun en hudpleieserie for tobente. Men hesten var likevel viktig – man jobber jo heller ikke innen Blue Hors hvis man ikke har et hjerte som banker for hest. Joan er selv oppdretter og hestegal og har selvsagt en stor vennekrets med samme altoppslukende interesse – som videre medfører at hud og hår utsettes for vær og vind. Og det viste seg at Joans produkter er særlig godt egnet for slike aktive mennesker. I tillegg er økologi og miljø i fokus hos Joan. Spennende, syntes vi og ble glade da hun sa ja til å figurere i bladet vårt.
No2 2013
Vi gleder oss over å fortelle hva en ”interessefrende” har klart å få til! Og stryker en hånd over et vintertørt kinn og tenker at nå går det virkelig mot lysere tider! Du kan selvsagt lese om mye mer enn kremer og stå-på-vilje i dette nummeret! Nå når veiene blir bare og solen begynner å varme, er det mange som pusser støvet av fartsvidundere med to- eller firehjul og tar veiene fatt. Fulle av hestekrefter. Men hva er egentlig en hestekraft? Det kan du lese mer om i dette nummeret – i tillegg til å få gode tips til brannsikkerhet i stallen, vi tar opp spørsmål rundt journalføring, kolikk og forsikring og mye mer. God lesning og nyt en herlig påske! Line Moen 5
My horse life
hudpleieserie Fra hestepels til
Blue Hors Totalpleje er et velkjent og anerkjent begrep også i norske hestekretser. En sentral person bak utviklingen av disse topproduktene er danske Joan Arler. Hun lever og ånder hest, men næret også en drøm om å stå på egne ben og lage sine egne produkter – for tobente
Av L ine M oe n F OT O Privat o g s hu t t e r s t o c k
6
No2 2013
My horse life
Joan Arler står bak hudpleieserien Zinobel Organic Boost, en eksklusiv økologisk hudpleieserie som blant annet er spesielt godt egnet for aktive mennesker som er mye utendørs. Det vil si deg og meg som er mye ute blant hestene våre.
No2 2013
7
My horse life
Siviløkonomen – og også hesteoppdretteren - Joan Arler har vært med innen utviklingen av pleieproduktene fra Blue Hors siden starten i 1992. Men nå har kvinnen bak denne suksessen skiftet fokus fra blanke pelser og velsmurte ledd til sunne og gode produkter for menneskehuden. Suksessen kom raskt der også, kun måneder etter at hun gikk over å drive sin egen bedrift i 2011, ble et av hennes produkter nominert til den høythengende Danish Beauty Award. En takk til hestene
Men det er hestene man kan takke når det gjelder hudpleieserien Zinobel Organic Boost. Til tross for sin utdannelse som siviløkonom har Joan alltid vært svært interessert i biokjemi. Denne interessen fikk hun dyrke i sin stilling hos Blue Hors. Arbeidet der medførte timesvis med studier av vitenskapelige artikler av hvordan ulike stoffer virket både inni og utenpå hestene. Dette medførte at Joan også leste adskillig om hvordan disse stoffene virket på mennesker. Det var slik hun fant ut 8
at flere av de stoffene som ble brukt til hestene også kunne ha en positiv virkning på menneskehuden. Et eksempel på dette er Beta-Glucan. Hos hester brukes dette for å forhindre opptak av soppsporer fra fôr. Dette er ikke en særlig aktuell problemstilling hos mennesker, men stoffet har derimot en anti-aldrings effekt
“
øyne. I hesteverden er dette et stoff som dyrlegen bruker når hesteledd skal behandles. Innen menneskeverdenen brukes stoffet spesielt fordi det har en evne til å binde fukt opptil 1000 ganger sin egen vekt. Aloe Vera, økologiske oljer og vitaminer er andre stoffer som har gunstig effekt både på hest og menneske. Løp ikke ut i stallen
Det er ikke fancy emballasje og duft vi går etter. Det som teller er ingredienser, ingredienser og atter ingredienser, slår Arler fast.
“
på vår hud. På mennesker fjerner det skadelige stoffer og produserer et forstadium til kollagen. Et annet stoff som har positive virkninger både hos hest og menneske, dog på forskjellige måter, er hyaluronsyre. Dette finnes naturlig i ledd, hud og
Men det er ikke bare å løpe ut i stallen og begynne å smøre seg inn med fôrtilskuddet. Det er en stor forskjell på hvordan stoffene brukes i henholdsvis heste- og menneskeverden. I hudpleieprodukter skal partiklene nemlig være svært, svært små for å virke optimalt. – Det helt spesielle med Organic Boost-produktene er også kombinasjonen av den aller nyeste anti-rynketeknologien i kombinasjon med det sterke økologiske aspektet og den svært høye konsentrasjonen av aktive stoffer, slår Arler fast. Hensynet til naturen
Organic Boost-serien defineres som
No1 2013
My horse life
”økologisk basert hudpleie”. Dette er viktig for Arler. Det er snakk om rene produkter uten kunstige farge- og parfymestoffer, parabener, mineralske oljer med mer – og de kommer i praktisk, hygienisk og miljøvennlig emballasje. – Det er ikke fancy emballasje og duft vi går etter. Det som teller er ingredienser, ingredienser og atter ingredienser, slår Arler fast. Et TV-program om de mange skadelige stoffene som finnes i kosmetikk og hudpleieprodukter var med på å styrke Arlers fokus på økologi og miljø. – Det er snakk om kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer som blant annet nedsetter fruktbarheten hos oss mennesker. Etter TV-programmet fikk jeg en vekker og bestemte at det her i huset var slutt med å smøre seg inn med hva som helst, sier Joan som også er mor til to døtre i 20-årene. – Jeg fortalte mine døtre om Butylparaben og slo fast at dersom dette ordet var å finne i en innholdsfortegnelse, så var det forbudt å kjøpe det produktet. Jeg ville jo bli mormor en dag!
No2 2013
En egen liten forsøksring
En liten snøball var dermed i gang med å rulle. Joan noterte ned det hun fant om ulike stoffers virkning på menneskehuden. I takt med at kunnskap om ulike stoffer og om hudpleie økte, satte hun i gang en produksjon av kremer til sin egen lille forsøksring hjemme ved kjøkkenbordet. Det som gjaldt var å finne stoffer som var uskadelige for mennesker og miljø og som samtidig var både forebyggende og effektivt reduserende når det gjaldt rynker. Snart var en liten serie av anti-rynke produkter klart. Forsøksringen ble utvidet fra familiens sfære til også å omfatte venninner. Snart vandret flere begeistrede venninner rundt. I og med at hest er en av Joan store interesser – på familiens stutteri Lox utenfor Kolding avles det både sprang- og dressurhester – er mange av Joans venninner også hestefolk. Ergo aktive mennesker som oppholder seg mye ute. Dermed passet hennes produkter som hånd i hanske. – Huden til mennesker som oppholder seg mye utendørs
og som derfor utsettes for sol, vind, varme, kulde og forurensning, har en tendens til å eldes hurtigere. For disse er gode hudpleiemidler enda viktigere, forklarer Arler som har flere idrettsutøvere innen sin kundegruppe, deriblant OL-deltagere. Hvitfrakkene inn i bildet
Begeistringen var stor, og Joans ønske å videreføre sitt arbeid og gjøre det til en bedrift vokste deretter. – Jeg fant ut at jeg ikke ville bli en pensjonist som satt og angret på at jeg en gang ikke tok steget og gikk for mitt egne produkt, sto på egne ben, smiler Joan. Det ble på tide å ta Joans produkter fra kjøkkenbordet til mer formelle omgivelser. Joan takket for seg hos Blue Hors, kontaktet ulike produsenter og endte med en avtale om å sette sin hudpleieserie i produksjon. Kjemiingeniører kom inn i bildet og tok over den videre utviklingen. – Disse 9
#
My horse life
har enorm kunnskap på området og ved hvordan det skal settes sammen helt optimalt, forteller Joan. Nå består serien av en sammensetning av dagkrem, nattkrem, serum, ansiktsolje, solbeskyttelse og cleanser. Produktene gir ansiktshuden fukt, beskyttelse, pleie og gjenoppbygging og hjelper til med å bevare et vakkert og sunt utseende. De kan settes sammen slik at de passer til voksne i alle aldre og med alle hudtyper, for eksempel tørr hud, moden hud, uren hud, sart hud og problemhud. Tilbake til naturen
-Produktene er økologisk baserte og av en unik, høy brukskvalitet med meget høy konsentrasjon av nærende, pleiende, beskyttende, fuktgivende og gjenoppbyggende egenskaper. Her brukes nyeste kunnskap innen anti-aldringsteknologi sammen med 10
økologisk kunnskap. Produktene karakteriseres ved et meget høyt innhold av aktive stoffer, økologiske ingredienser og dokumenterte rynkehemmende ingredienser, forteller Joan. – Vår holdning er at stoffer som kan forårsake kreft og fødselsdefekter som kanskje er hormonforstyrrende og som dermed kan nedsette fruktbarheten hos mennesker og forårsake at dyrearter i havet dør ut ikke hører hjemme i produkter som man påfører huden sin, sier Joan. – Jo bedre de aktive stoffene trenger inn i huden, jo bedre virkning har de selvsagt. Men da følger også skadevirkninger med. Når stoffer trenger inn gjennom huden og ikke gjennom munnen, går de utenom fordøyelsessystemet og ”renseanlegget” der. Derfor er økologiske, giftfrie naturmaterialer å foretrekke.
Den første produksjonen av Joans produkter ble riktignok testet på familie og venner. Men ingen dyr var involvert i den testprosessen. Det er de ikke nå heller, selv om utviklingen og produksjonen har kommet inn i en helt ny dimensjon. Ingen av produktene fra Organic Boost er tilsatt produkter som er godkjente, men likevel under mistanke for å skade miljø og mennesker – og ingen er testet på dyr! De kjenner jo heller ikke til problemstillingen ”rynker”. Mens hestene kan nyte av Joan Arlers innsats for dem via Blue Hors Totalpleje, er det nå tobente som kan dra nytte av hennes kunnskap og erfaring. Og det kan man gjøre på hesteryggen, en solskinnsdag idet vårvinden tar tak i kinnene dine – mens du vet at du har gjort en innsats både for miljøet og din egen hud! W
No2 2013
foto: Shutterstock
My horse life
Produkter innen Zinobel Organic Boost-serien koster fra 159,- til 299,- kroner. De kan kjøpes i danske helsebutikker, skjønnhetsklinikker rideutstyrsbutikker, fritidsbutikker samt på zinobels webshop, zinobel.dk
VINN
Følg med My Horse life på facebook - snart kan du vinne noen av de flotte produktene fra Zinobel! Vil du lese mer om hva hudpleieprodukter IKKE bør inneholde? Via sin hjemmeside zinobel.dk forteller Joan Arler deg nærmere om hvilke stoffer som potensielt har skadelige effekter på miljø og natur! Her kan du lese hvilke stoffer det kan være grunn til å
No2 2013
unngå og hvilke negative effekter de har.
11
My horse life
12
No2 2013
My horse life
Hva er egentlig en
foto: Shutterstock
hestekraft? Om man ikke bryr seg så veldig mye om biler, føler man uansett som hestemenneske en viss tilknytning til farkostene på fire hjul. For et blant bilentusiastene gjevt begrep er jo ”hestekrefter. Aha, hesten kom jo før bilen, det er fra hesten bilen har det, det er en link, en sterk link. Men hva i all verden er egentlig en hestekraft?
No2 2013
Når det oppgis at bilen har 150 hester, betyr det da at man i prinsippet rir på hele 150 galopperende hester når man tøyler denne bilen? Og hvor kommer egentlig dette uttrykket fra? Undersøkelsen av dette leder en tilbake til industriens utvikling, Skottland og kullgruvene. Det er en smart fyr ved navn James Watt som er mesteren bak dette så velklingende uttrykket. Studerte gruveponniene
James Watt var ikke sånn spesielt interessert i hester. Derimot var han mer opptatt av dampmaskiner. Han oppfant den ikke, det gjorde en fyr som het Newcomen før han. Men han forbedret dampmaskinen, fant opp stempeldampmaskinen – årstallet for dette er 1765. Altså lenge før bilens tid. Watt var en smarting og skjønte at dampmaskinen hadde krefter, mye krefter. Men for folk flest var dette nokså ubegripelig. Når det var bruk for krefter på de tider var det snakk
# 13
foto: Shutterstock
My horse life
om vannkraft, vindkraft, menneske kraft – og hester. Watt ville gjøre dampmaskinen mer forståelig for andre og han ønsket å ha et målesystem for kraften i en dampmaskin. Hest var noe folk kjente godt til, noe de forstod. I gruvene på midten av 1700-tallet var det ponnier som trakk vognene med kull opp i dagens lys. At det var ponnier og ikke større og sterkere hester skyldtes at gangene var små og trange, ponniene passet rett og slett bedre 14
inn. Watt dro til en kullgruve og studerte ponniene og hvor mye de klarte å dra. Han fant ut at en ponni kunne utføre et arbeid på 22 000 fotpund (!) per minutt. Ponniene var små, så han tenkte ganske enkelt som så at en hest kan utføre 50 % mer. Dermed endte han opp med tallet 33 000 fotpund per minutt. Litt matematikk
Men hva er så 33 000 fotpund per minutt….? Altså, 10 fotpunds
arbeid er når man løfter 1 pund 10 fot opp i luften eller 10 pund 1 fot opp i luften på ett minutt. For ordens skyld, en fot er 0,33 meter og 1 pund er 0,454 kg. En hest kan altså løfte 33 pund 1000 fot på ett minutt. Aha… Hvis man er god i matte og regner litt videre, kommer man så til at en hestekraft blir et løft på 75 kg 1 meter opp på 1 sekund. Denne enheten ”hestekrefter” ble så benyttet ved beregning av hvor mange hester en dampmaskin kun-
No2 2013
My horse life
Visste du dette om Watt? Han James Watt vaR en lur fyr. Ikke bare fant han opp stempeldampmaskinen. Han lagde også verdens første kopimaskin!
på sin oppfinnelse. Det store bryggeriet Whitbread brukte hester som kraftkilde til sine store maskiner. Overfor bryggeriet skrøt Watt at hans dampmaskiner kunne gi effekten av hele 200 hester på én gang. Tenk det – 200 hester som man ikke behøvde stalle opp, stelle eller fôre! Whitbread syntes det var en glimrende ide, kjøpte dampmaskin av Watt og doblet nesten sin ølproduksjon i løpet av et år. Mange ble nok glade for det! Mye krefter i en hest
ne erstatte. En seks hesters dampmaskin kunne ifølge Watt derfor erstatte seks hester. Men så enkelt er det heller ikke. En hest er ikke en evighetsmaskin, der har dampmaskinen bedre egenskaper. Svært få hester klarer å levere så mye som en hestekraft over tid. I praksis erstattet Watts dampmaskiner derfor flere hester enn det ble lovet. Markedsbevisst Watt
Watt så muligheter til å tjene penger
No2 2013
Tilbake til hestekreftene og for å sette det i litt perspektiv. Hvor sterke vi enn synes vi selv er, så rår vi ikke over mange hestekrefter. Et menneske har kun ca. 0,1 hestekraft. Men en hestekraft tilsvarer ikke nødvendigvis styrken til en hest. På det aller meste har en hest faktisk ca. 15 hestekrefter. Watt bommet nemlig en del. Så i bilen med 150 hestekrefter, der galopperer det opptil 10 hester under panseret. Hvor mye krefter det da altså er i en hest kan man derfor skryte ganske godt av overfor bilentusiasten.
En viktig forskjell er det imidlertid bilen med 150 hester klarer seg i fart over en god del lenger tid enn bilen enn de 10 hestene du tøyler… Hva(tt) for noe – det står jo kilowatt?
Men, det står jo kilowatt i vognkortet, ikke hestekrefter. Hva kommer det av egentlig? Watt jobbet med mer enn dampmaskiner. Han jobbet også med elektrisitet. Han ble etterhvert rik og avsluttet sin yrkeskarriere som billedhugger. Men til hans ære for arbeidet både med dampmaskiner og elektrisitet, ble hans navn etterhvert innført som betegnelse på enheten for elektrisk kraft, jfr. hva som står på lyspærene – altså Watt og i større sammenhenger kilowatt. I dag brukes begrepet ”hestekrefter” stort sett bare av historiske årsaker til å angi effekten av motorer, spesielt bilmotorer og det er i ferd med å fases ut til fordel for kilowatt. Litt mer matte her; en tommelfingerregel er at 1 kilowatt tilsvarer 1,36 hestekrefter. Da er det bare å regne! Uansett er hesten sterk! W 15
My horse life
Stress håndtering
Av Char lot t e Moe n
“
Stress påvirker sansene ved at de blir innskrenket
16
“
Vi opplever det alle sammen hver dag, i kanskje litt forskjellig grad. Stress er et problem i de flestes hverdag; på jobb, skole, familie. Stress er også et problem på hesteryggen og spesielt er det et problem i konkurranser. Men med enkle grep kan du håndtere det daglige stresset ditt og med det gjøre hverdagen din enklere
No2 2013
My horse life
Det finnes en av-knapp
Et velkjent fenomen for oss hestefolk er at når vi er stresset, blir også hesten stresset. Stress smitter lett over fra rytter til hest. For at ridningen skal fungere og du skal ha en hyggelig dag i stallen er det altså viktig å jobbe med sin egen stressholdning og lære seg selv å fungere selv om du har en dårlig dag. Det gjelder å flyte med balansen. Men kast deg ikke ut i det, blir du for ivrig fungerer det heller ikke. –Stressresponsen slås automatisk på, hvor stor respons av stresset vi får er det forholdene som avgjør. Så hvor er av-knappen? For å finne denne knappen er det viktig at du slapper av når du kan, puster rolig inn og ut, få en god natts søvn da stress påvirker søvnkvaliteten vår, ikke legg
Tips
deg med ubehandlede inntrykk da dette vil ligge å surre i underbevisstheten din når du sover og bearbeide det man går å bærer på, forteller Erik Solberg. Stress årsak til flere sykdommer
Stress er en stor del av dagens samfunn, og stresset er ikke minkende. Samtidig er det klart at stress er en viktig faktor innenfor sykdom. Hver tredje årsak til hjertesykdommer er stressrelaterte da stress gir psykosomatiske lidelser/sykdommer. Eksempler på sykdommer stress kan gi er muskelplager, hjerte-kar lidelser, lunge-, mage-, tarm-lidelser. I tillegg forsinkes tiden for sårheling og utmattelsetilstander. Så håndterer du ikke stressresponsen din riktig kan det i verste fall gi deg stressrelaterte sykdommer.
TIL håndtering av stress:
-Alle som lever i det moderne samfunn opplever stress både psykisk og fysisk, men veit ikke hvordan man skal håndtere dette. Når en stressreaksjon oppstår er det nervesystemet og hormonkjertlene som utgjør/frigjør adrenalin. Stress påvirker sansene våre ved at de blir innskrenket. Men, kroppen din kan styre denne responsen som adrenalinet gir deg og du kan finne en rytme og flyt for å takle stressresponsen, forklarer spesialist i hjertesykdommer, Erik Solberg.
^ Nok søvn og hvile ^ Kosthold ^ God fysisk form ^ Lær å sette ord på situasjonen ^ Finn motivasjon ^ Være ærlig, si det du har på hjertet ^ Biokjemiske (legale stoffer) ^ Friluft ^ Endre tankemønster ^ Avspenning og pusteteknikker ^ Meditasjon
Bli flink
Vi streber på mange områder, presset om å være flink er der. Dette presset er så absolutt stressende og viktig å justere ned. Man trenger ikke være perfekt. Men på ett område må vi bli flinkere, vi må alle bli flinkere til å håndtere stress. Det første du må gjøre er å se på din egen stressadferd og i hvilke situasjoner du opplever stress. Finn den rytmen som gir best flyt for deg.
Men vær åpen for å lete etter flyten på nytt ettersom den flyten du har i dag ikke nødvendigvis er den samme i morgen da vi igjen møter nye stressrelasjoner. Å håndtere stress innebærer en grunnleggende innsikt i å finne sin egen flyt og så justere den i forhold til nye situasjoner. Så kan du i balanse med deg selv sette deg i salen og gi deg og hesten din en bedre opplevelse. W
Tips til mindre stress når du skal ut og konkurrere:
foto: Shutterstock.com
• • • • • • • •
No2 2013
Vær ute i god tid Planlegg tidspunkter med tanke på oppvarming osv. Forberedelser (f.eks. vær sikker på at du kan dressurprogrammet utenat) Gjør alt som kan gjøres klart dagen før, f.eks. pakke utstyr, høy, pusse utstyr Ikke stress deg opp flere dager før dagen Få nok søvn så du har nok energi til å gi alle kreftene du har Spis rikelig Fokus 17
My horse life
18
No2 2013
My horse life
Dagene har blitt lenger, men pelsen er ennå lang. Hvordan kan du hjelpe hesten din til å gå fra å være en hårete mammut til å bli en silkeblank sommersel? Her får du noen tips A v Li n e M o e n
Vekk med
vinterpelsen No2 2013
19
#
My horse life
Vekk med
vinterpelsen 20
No2 2013
My horse life
Det hele kan virke som et evighetsprosjekt, der plagsomme hår inngår som en ingrediens i det meste du omgir deg med. Men, det er et par triks som kan hjelpe deg til å gjøre denne hårete perioden noe kortere! Men først…
Å felle vinterpelsen er en helt naturlig prosess for hesten der den forbereder seg på den varmere sesongen. Men for hesten kan det å felle pelsen innebære en litt strevsom periode. Hesten kan få en periode med litt formsvikt og den kan bli mer følsom i skinnet. Hesten kan bli slapp og motvillig til hardt arbeid. Opplever du dette, så kan du søke råd hos veterinær og en fôringsrådgiver. For eksempel kan tilskudd av B-vitaminer avhjelpe problemet. Du må også tilpasse treningen hestens form, la den ta det litt roligere og heller hjelpe den med å felle. Det er ikke alltid hesten feller pelsen når vi forventer det. Kanskje er det instinkter hos hesten som forteller at det vil komme ny kuldeperiode slik at den drøyer det litt. Men hvis hesten din holder hardt på vinterpelsen mens øvrig hestebestand i området stadig blir mer korthårete, kan det skyldes parasitter eller sykdommen Cushings. Ta kontakt med veterinær dersom hesten ikke feller pelsen sin! Til arbeid
Regelmessig børsting stimulerer hårsekkene og bidrar til hårfelling. Vil du bli kvitt vinterraggen så kjapt som mulig, så er det bare å brette opp ermene og gå til arbeid. Hvilket redskap man foretrekker varierer, men en skrape er et godt utgangspunkt. Den drar av godt med hår. Skrape får man både i gummi og i metall. Metallskrapen er kanskje
No2 2013
enda litt mer effektivt, men er samtidig litt mindre skånsom mot hårene og kan forårsake at håret brekker. En rundbørste i gummi med tagger, gjerne av den store sorten, eller en rundbørste i metall er også effektivt. Men husk at når du bruker midler som er av metall eller andre harde materialer, må du gjøre det varsomt og du bør ikke bruke den på hestens hofter, ryggrad, skuldre, ben etc. der det er lite polstring mellom hud og ben! Du skal heller ikke bli for ivrig. Hesten må få miste pelsen i sin egen takt, du skal ikke skrape av hårene, kun fjerne de hårene som har løsnet. Setter du inn for stor innsats, kan det gå utover pelskvaliteten, hesten kan bli forkjølet og den kan faktisk reagere med å sette lang pels igjen. En helt vanlig hårbørste for mennesker kan også være effektivt på særlig langhårete vinterpelser. Såkalt børstestein er også et godt hjelpemiddel, det får man i hesteutstyrsforretningen. Endene må være skarpe for at denne skal være effektiv, du ”sliper” den effektivt mot sementgulvet. Mange har også god erfaring med ”pelsraken” Furminator – heste-verdenens svar på Arnold Schwarze negger i børsteform. Denne fjerner enkelt løs og død underpels ved et blad i rustfritt stål som drar løs underullen mens dekkhårene skånes og sørger for at hesten er blank og fin. Samtidig stimulerer den blodomløpet. Et godt bad med god hesteshampo kan også sørge for at mye pels går vekk fort, men fullvask bør unngås hvis det ennå er kaldt i luften. Det finnes også egne støvsugere for hester, det kan være effektivt for å fjerne vinterpels og reduserer også
hårplagen for den tobente som gjør jobben. Dette kan være et godt verktøy for en allergiker! Bruk sollyset
Det er sollyset og ikke temperaturen som får hesten til å begynne å felle pelsen. Derfor kan du benytte deg av sollyset for å få hesten til å felle fortere ved å la hesten gå ute så mye som mulig og da gjerne uten dekken hvis været tillater det. Da får hesten godt med lys på seg og får også muligheten til å klø seg ordentlig godt. Ute kan man også sette opp klømatter for hesten, det er både godt for hesten og effektivt for pelsfjerning. Hvis det er vanskelig å la hesten gå mer ute, kan man la lysene i stallen stå på lenger, eventuelt øke belysningen i stallen. W
Tips:
Hjelp gjerne hesten med fellingen, men la den samtidig felle i sin egen takt for å unngå skadet sommerpels og forkjølelser Mosjon øker sirkulasjonen – dette er positivt for pelskvaliteten og hårfellingen, men tilpass det hestens form i fellingen! Å ta på seg en stor skjorte over klærne reduserer mengden hår som fester seg på deg. Og unngå for all del å ha på det lebestift når du jobber med en vinterpels som er på vei av, lebestift virker som lim på hårene! 21
foto: Shutterstock
My horse life
STOP waiting for things to happen GO out and make them happen 22
No2 2013
Påske
My horse life
INTERIØR 1
3 2
5 4 6
7 10 8
9
1: Søt hjertekrans med kylling inni fra Kid Interiør kr 69,90 | 2: Kjempe fine kurver fra www.kid.no 2 stk kr 169,90 | 3: Påskehøna fra www.kid.no kr 29,90 | 4: Tøff brødboks fra www.kid.no kr 229.90 | 5: Telyseholder med påskeegg fra www.kid.no kr 29.90 | 6: Pyntepute 45*45 cm fra Kid Interiør kr 179,90 | 7: Søt liten kylling fra www.kid.no kr 25,- | 8: Søtt påskeegg fra Kid Interiør kr 29,90 | 9 : Fugleredekrans fra www.kid.no kr 129,90 | 10: Angel skilt, 29 cm fra Kid Interiør kr 39,90
No2 2013
23
My horse life
Nytt til
ute rommet
Klappstol kr 299,-/stk, bord kr 445,- og solcelledrevet bordlampe kr 179,- fra IKEA. 24
No2 2013
My horse life
I neste utgave av My Horse Life viser vi flere av nyhetene til utendørs sesongen og blomstertips!
No2 2013
25
My horse life
Style4Dogs
Camilla Hassel Diplomert Hundefrisør Tlf: 404 89 702 Ullersmoveien 1 2040 Kløfta www.style4dogs.no camilla@style4dogs.no www.yourvismawebsite.com/style4dogs
No2 2013
Nytt til
My horse life
hjemmet 1
2 3
4
6 1: Birk fat i keramikk 33 cm kr 149,- fra www.bohus.no | 2: Stol med armlener kr 695,- fra IKEA | 3: Garpen-serien kan settes sammen i forskjellige moduler og skape et flott sted på terassen, fra www.ikea.no | 4: Hva med denne flotte benken inntil stallveggen? Benk fra Ängsö serien fra www.ikea.no kr 795,- | 5: Arbaro lykter i forskjellige høyder, fra Bohus | 6: Søt ramme fra monsoon.no kr. 119,-
N2 o 2013
5
27
My horse life
Hester i hjemmet
Nå kan du følge My Horse Life på Pinterest.com/myhorselife Vi har pinnet mange flotte bilder av gode idéer til hjemmet. Vi har selv blitt veldig inspirert og vil derfor gjerne hjelpe deg med å gjøre hjemmet ditt hyggeligere. Puter, t-skjorter og egne fotocollager kan bestilles på myhorselife.no fra mandag 18.mars. Med tiden håper vi å kunne utvide med andre flotte ting til deg og hjemmet ditt. Har du ønsker om en personlig pute, t-skjorte eller fotocollage så kontakt oss gjerne på: line@myhorselife.no
28
• T-skjorte med tekst
• Hvitt putetrekk med tekst
100 % bomull, hudvennelig. Kan vaskes på 30 C. Fåes i fem forskjellige størrelser.
40 x 40 cm i 100 % bomull. Kan vaskes på 30 C.
Priserne er i NOK inkl. mva - eks. frakt. Med forbehold for trykkfeil.
299,-
249,-
No2 2013
My horse life
GAVEIDEER Fotocollage på fotopapir*
• Kosepute 30 x30 cm med trykk på begge sider (samme motiv). Materiale: Overtrekk 100% polyester, microfiber pute i 100 % polyester.
499,-
Fotocollage på lerret og blindramme *
Fotocollage på lerret og blindramme*
No2 2013
* Kontakt oss om priser, design m.m på line@myhorselife.no
29
My horse life
Te ks t og foto Li n e Moe n
Slapp 30
Ting kan skje fortere enn man tror, og de kan skje også selv om man er forsiktig. Julie Kristine Brotangen fikk på selveste nyttårsaften oppleve hva som kan skje når en hest blir redd for en trillebår
No2 2013
My horse life
21 år gamle Julie er lærling i hestefag på andre året. Nyttårsaften var det jobb som vanlig for henne. Men møkking hos en av stallens hester førte henne til legevakten fremfor nyttårsfeiring. Panikk i spiltet
Julie har holdt på med hest siden hun var 3 år gammel, hun fikk sin egen hest da hun var 11, hun rir feltritt og sprang og er godt i gang med hestefagutdannelsen. Dermed er både kunnskap og erfaring om hesten og hvordan den kan reagere godt på plass hos Julie. Allikevel gikk det galt på nyttårsaften. -Jeg skulle møkke hos en ny skolehest på Ridesenteret på Nes hvilket er min arbeidsplass. Jeg kjente hesten som var ung og uerfaren med sine 4 år og visste at jeg måtte være litt ekstra påpasselig med denne. Han stod på spilt hvilket var nytt for ham og jeg visste at han kunne sparke litt, forteller Julie. Derfor gikk Julie ekstra forsiktig fram når det skulle møkkes. Likevel skvatt hesten og sendte dermed ut et bakben som traff trillebåren. Så skjedde tingene fort. I tumultene som oppstod falt også Julie. Hun ble liggende ved hestebena sammen med trillebåren, som hesten iherdig prøvde å bli kvitt. Men trillebåren kom bare mer innunder hesten. -Han sparket og sparket, traff meg i låret og tråkket på hånden min, forteller Julie. Julie holdt hodet kaldt og tenkte at hun måtte komme seg bort fra de sparkende bakbena. – Jeg krøp først litt innover i boksen for å komme vekk fra bena hans. Da klarte jeg å reise meg opp, så løp jeg temmelig redd og full av adrenalin
No2 2013
ut av spiltet og bort stallgangen mens hesten fortsatte å forsøke å kverke trillebåren. Etter hvert kom trillebåren så langt unna hesten at det var trygt for øvrig stallpersonale å få den vekk. Dermed roet ”trillebårdödaren” seg ned… Dypt broddhull
Med snø og is utenfor, var skolehesten naturlig nok skodd med brodder. Dette fikk Julie erfare. Sparkene var smertefulle nok, men broddene gjorde også at hun fikk broddehull selv. – I låret fikk jeg et dypt brodde hull i tillegg til at jeg var mørbanket både i lår og kne, forteller Julie. Også på hånden fikk hun broddehull i tillegg til bruskdannelse. Julie måtte dermed en tur på legevakten. Der fulgte det to timers venting uten at noe skjedde. Som den pliktoppfyllende personen Julie er, dro hun istedet tilbake til stallen for å gjøre ferdig jobben sin en dag som det var ekstra vanskelig å få til vikar. Vel tilbake hos legen igjen vurderte legen at sårene ikke skulle sys, men heller plastres igjen. En stivkrampesprøyte fikk hun også. 14 dager etter ulykken fungerte Julie greit igjen. – Kneet er litt av og på, men det går greit. Det var en skremmende og smertefull opplevelse, men jeg slapp vel mest unna med skrekken denne gangen. Men det hele sier mye om hvor forsiktig man må være, man må ikke være redd for å overdrive sine forholdsregler. Det var jo også en litt spesiell dag, selv om jeg var forsiktig og var klar over farene, så skyndet jeg meg jo litt. Man må virkelig passe på, hele tiden, uansett, slår Julie fast. W
Hold vaksineringen vedlike I Norge tilbys alle barn grunnvaksinering og oppfriskningsvaksine mot stivkrampe (tetanus) gjennom barne vaksinasjonsprogrammet. Ifølge folkehelseinstituttet bør også alle voksne ta oppfriskningsvaksine ca. hvert 10. år ettersom beskyttelsen mot stivkrampe har begrenset varighet. Dog bør det ikke vaksineres oftere enn hvert tiende år, untatt i tilfeller av alvorlige sårskader/dyrebitt. Holder du på med hest, er sjansen for urene sår med økt risiko for stivkrampe unektelig større enn for en som holder på med sjakk på fritiden, derfor kan det være særlig grunn for hestefolket til å holde sin vaksinering ved like. Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes i jordsmonn både i Norge og i utlandet. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Bakterien danner et giftstoff som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. 31
My horse life
foto: Shutterstock
Av Char lot t e Moe n
32
Lei av hjelmsveis?
No2 2013
My horse life
Fenomenet «hjelmsveis» kjenner de fleste ryttere til, for mange er det et daglig problem etter rideøkten. Men med enkle grep kan vi forbygge denne frisyren og lett fikse hjemsveisen hvis vi skal på farten etterpå. Vi i My Horse Life gir deg i samråd med frisør Linn Langård Amundesen fra Auster Frisørsalong noen enkle tips til å bli kvitt hjelmsveisen
Det går faktisk å gjøre litt forebyggende arbeid mot hjelmsveis og det er også her man må begynne. - Her kan du bruke volum shampo og conditioner som ikke tynger i håret eller gir noe særlig med fukt. Disse produktene løfter også håret litt. For mye fuktighet i produktene gjør at håret ditt ser fett ut. Alt dette vil ha en uheldig effekt i kombinasjon med en ridehjelm og fysisk aktivitet. Her vil jeg anbefale O-way sine produkter. Disse har biodynamiske ekstrakter i seg og har kun naturlige ingredienser i seg. Dette hjelper både mot fett og tørt hår. forteller frisør Linn L. Amundsen.
man seg i hvert fall ikke presentabel for offentligheten etter en tur i stallen. Har man et problem med fett og tørt hår kan man bruke en make-over spray i håret. Denne fjerner produkter fra håret samt resultatet av produksjonen av talg. Make-over sprayen virker sånn at den tørker inn håret så det ikke ser fett ut. –Denne sprayen virker som en tørr shampo, uten noe hold. Lengdene kan fort bli tørre av dette produktet, så her anbefaler jeg å bruke en hårkur eller en conditioner med fuktighet, men kun i lengden og i spissene! Ved bruk i hårbunnen kan dette fremme overproduksjonen av talg som gjør at håret ser fett ut, forklarer Linn. Hjelmsveis og tips til hårsveis
Mange av oss er som regel på farten videre etter vi har vært en tur i stallen. Da er det greit at håret ikke ligger flatt og ser fett ut. Det letteste man kan gjøre er å flette det eller sette det i en ball litt høyt oppe på hodet. En flette på siden eller over pannen kan være veldig fint, men
Li n n a n b e f a l e r v o l um shampo o g c o n d i t i o n e r f r a O-way
ønsker du å «piffe» opp håret kan du bruke et hårpudder så sveisen ikke ligger klistret inntil hodet. Her anbefaler Linn Redken eller KMS pudder. Hvis du vil ha stort hår kan du tupere det. –Bruk en kam og ta et hårparti av gangen, men ikke det øverste håret for det vil du legge over for å gjemme det tuperte håret. Gre deretter lett over og spray det litt med hårspray. Hårpudder fungerer veldig bra til dette også, men ikke overdriv det da dette vil matte ned håret anbefaler Linn. W
Føl g num med i n vi mer, e da ste hvo deg gir ti r opp dan d ps t hår u se il tt kon et kur før er ran e se. n
Hva kan man gjøre for å unngå fett og tørt hår?
For hvem liker vel fett og tørt hår? Med en hjelmsveis i tillegg da, føler
No2 2013
f r i s ø r Li n n La n går d Am un d e se n f r a A u s t e r F r i s ør salon g 33
My horse life
Kjært barn har mange navn. Klokker, kopper, boots – alt er betegnelser på dingser man setter nederst på hestebena. Men hvordan vet man hvilken type man bør bruke? Her får du noen tips til hva du skal tenke på når du skal ta klokkene på
34
No2 2013
My horse life
Ta
klokkene T ek s t o g f o t o L ine M o en
på
Den viktigste grunnen til klokker er at man ønsker å beskytte hestens hovballer samt å hindre at hesten vipper av framskoene med bakbena. Noen hester ris med klokker, andre blir sluppet ut med slike. Og det finnes omtrent en million forskjellige klokker…
så tenk på at uønskede ting gjerne kan komme innunder utstyret. Om vinteren bygger det seg gjerne opp snøklumper som kan gnage og også sørge for at klokkene går i stykker eller lettere faller av. Under sølete forhold kommer det selvsagt søle innunder, som også kan irritere huden. Å følge med på hestebena er viktig!
Hvor lenge
Når du skal vurdere hvilke klokker du skal investere i, er hvor lenge hesten skal ha dem på en vurderingsfaktor. Kronranden er et sensitivt område, og klokker som over lengre tid gnisser frem og tilbake der kan forårsake ømhet og sår. At klokkene er fôret med pels er et alternativ som kan redusere dette problemet. Det finnes også klokker i masse forskjellige materialer, alt fra stivt stoff til myk gummi. Uansett hva du velger og tror på, så følg nøye med på om hesten får noen merker av klokkene. Tenk også på at fôring rundt kronranden kanskje hindrer ømhet, men at det vil plukke opp flis etc. som kan forårsake gnaging. Går hesten med dem ute i paddock,
No2 2013
Hvor lette i bruk
Hvilke krav setter du til brukervennligheten? Foretrekker du å åpne og lukke dem med borrelås eller er det greit å dra hele greia på over hoven? Borrelås er lett å bruke, men kan gå opp. Etter hvert fester det seg også ditt og datt i borrelåsen hvilket gjør borrelåsen dårligere. Noen smarte hester klarer også å få av seg de som er festet med borrelås selv.. De du drar på innebærer litt svett innsats under selve pådragningen, men så holder de seg meget godt på. Å holde dem rene
Klokker i gummi er superenkelt – de er det bare å skylle for å holde dem rene. Klokker i ulike stoff kan som
regel puttes i vaskemaskinen. Her gjelder det hva som er best for din hverdag. Passformen
De fleste klokker i gummi er like hele veien rundt og kan svinge seg rundt hestebena uten at det gjør noe for passformen. Disse kommer gjerne også i ulike størrelser slik at man kan velge noen som går helt ned til bakken for å passe på skoene til hesten. Det finnes også klokker som har en liten ekstra stopper som passer inn bak på hoven slik at den ikke snurrer rundt. Men man kan da erfare at passformen er kanskje god, men evnen til å sørge for at framskoene ikke blir tråkket av ikke er like god. Kjøper man noen av denne typen som også beskytter skoen, så er klokkene gjerne altfor store slik at de vil snurre rundt likevel. Noen klokker er også formet som en gummiring som bare beskytter hælen og som man drar over hoven. Disse er velegnet for sprangridning og litt lettere å ta på en den tradisjonelle utgaven. W 35
My horse life
Hva gjør du hvis det
brenner?
36
No2 2013
My horse life
Vet du hva du skal gjøre hvis du en dag ser røyken sige ut av stallen? Hvordan håndterer man hester i denne sammenheng? Bli med på brannøvelse på Stall Kjernsli
T e k st o g fo t o Li n e M o e n
-Vi vil unngå brann for enhver pris, sier brannsjef i Nord Odal Rune Ekornhol. Men hester og menne sker reagerer instinktivt ganske så forskjellig. Hvis det brenner så vil vi mennesker løpe ut – mens dyr gjerne vil inn til sin trygge boks. Brannårsaker
Å unngå brann er punkt en. Å vite hva som forårsaker branner er da vesentlig. Den vanligste årsaken til brann er elektriske anlegg. 7 av 10 branner i landsbruket kommer av dette. Der det finnes strøm er det fare for brann. Noen branner skyldes også mer direkte menneskene, 2 av 10 branner i landbruket var i 2012 påsatt. Da brant to rideanlegg på østlandet – begge var påsatt! Forebyggende innsats
Man må følge med på lettantennelig materiale man kan ha stående rundt stallbyggningen. Man kan forebygge med og ikke oppbevare lettantennelige ting i stallen. F.eks høy som er veldig tørt og inneholder mye
No2 2013
Av Li n e Moe n 37
My horse life
Brenner det? Måter å oppdage brann på: Det ryker, lukter (særlig elektriskt lukter svidd), varslingsanlegg
No2 2013
My horse life
oksygen – en potensiell fare. Fuktig høy eller flis kan også selvantenne. En krevende situasjon
At det er viktig å holde orden i stallen fikk alle de 30 oppmøtte på Stall Kjernsli erfare på kroppen da de avholdt brannøvelse. Alle hestene ble tatt ut av stallen. Brannmennene røykla hele stallen med en røykmaskin. Fem personer gjemte seg inne i stallen, og man sendte inn to og to i puljer for å se om de kunne finne noen mennesker der inne. At det var vanskelig var det ingen tvil om – de færreste klarte å finne alle. Noen stod kun 30 cm fra vedkommende, men var allikevel ikke i stand til å se verken se eller finne personen. Da røyken kun kom fra en røykmaskin, så var det ikke varme og den sved selvsagt verken i øyne eller nese, men allikevel kunne man se hvordan hjernen reagerte på potensiell fare. Hos noen kom tegn som både hoste og ubehag i øynene. Og hadde stallgangen vært rotete, så hadde det vært nesten umulig å bevege seg. Man møter en vegg av røyk. Å orientere seg var veldig vanskelig. I en ekte brann så ville også normalt lyset ha gått og det ville vært mørkt i tillegg. Røyken ville ha steget til taket og bygget seg nedover. Så brannmannens formaning om å holde det ryddig var overhodet ingen underdrivelse! Selv om man er kjent i bygningen var det vanskelig å orientere seg. Man kan jo prøve selv hjemme hvor man er veldig godt kjent: Sett bind foran øyene og beveg deg rundt! Følger instinktene
Dyr handler på instinkt – de vil være der hvor det er trygt. Så om en hest er vant til å tilbringe mange
No2 2013
timer på boks, så er det er et veldig trygt sted for den. Dersom det skulle brenne, så forsøk å leie en hest om gangen inn i en paddock eller få noen til å holde den for så å hente neste, råder brannmannen. Om man bare jager dem ut, så er sannsynligheten for at de løper inn igjen veldig stor. Hester er ganske irrasjonelle og kan i en brannsituasjon nekte å forlate boksen sin. I tillegg kommer røykdykkerne med mye klær og puster gjennom masker, som kan være
skremmende og ukjent for hestene. Ved å arrangere en brannøvelse kan begge parter bli kjent. De færreste brannmenn har noen erfaring med hester, så dette kan være lærerikt. Man kan ringe sitt lokale brannvesen og høre om de er interessert i å lage en øvelse på stallen din. Lær å bruke slukningsutstyr
Brannvesenet kan lære dere å bruke slukningsapparat. På Stall Kjernsli hadde brannmennene med seg en del brannslukningsapparat, både skum og pulver. Utebanen var full av snø, så det var perfekt i trene på slukning der. Det ble tent opp og alle fikk lov til å prøve seg og fikk innføring i hvordan man bruke et slukningsapparat, hvordan man holdt det og trakk ut splinten. - Dette er kun førstehjelp, sier Rune, dette virker kun 12-15 sekunder. Tilgang på vann og helst en brannslange er optimalt å ha tilgjengelig i tillegg. Det beste er om stallen har kommunalt vann. Dette er rent og leder ikke strøm, og kan brukes til det meste a slukningsarbeidet. Har man over 10 hester 39
#
S t eff a n B u n e s o g R u n e E k o r n h o l f r a N o r d O d a l B r a n n v e s e n .
My horse life
oppstallet ,så er man pålagt å ha et varslingsanlegg. Viktig arbeid
Siw Elisabeth Carlsen, som eier Stall Kjernsli, er opptatt av brannsikkerhet. - Jeg har opplevd brann som har berørt familiemedlemmer, sier Siw som mistet sin lillesøster i en brann for 8 år siden. - Slike opplevelser gjør noe med en, så jeg er vel i overkant opptatt av dette. Det er 5 år siden vi hadde en brannøvelse sist, og nå syntes jeg det var på tide med en ny. I en stall er det ofte mange mindre barn. Ikke at barna trenger å vite hvordan, men jeg synes det er viktig å bevisstgjøre barna, at de kan ta med noe av det de lærer, er opptatt av det og omsetter det hjemme. Det er viktig selv om man har en liten stall, her har vi kun 8 bokser og vi har ingen bred stallgang. Nå får barna selv se hvorfor det er så viktig å holde orden og hvorfor jeg maser hele tiden om dette, forteller hun. Da Siws stall ble bygget, ble det tatt sterkt hensyn til brannfare i oppbyggingen av stallen. - Vi valgte å bygge vår stall i leca, og vi har brukt steinull til isolasjon som skal være mer brannhemmende enn Glava. W
Ring brannvesenet Har man mistanke om brann, så kontakt brannvesenet så fort som overhodet mulig. En driftsbygning som utvikler åpen flamme, vil være overtent i løpet av 12-14 minutter.
Pugg telefonnummeret Du bør kunne nummeret til brannvesenet:
110 40
No2 2013
My horse life
you caN
LEAD a
hOrse WATER to the
drink
but you caN’t make It
Les forrige nummre af My Horse Life
Besøk vor hjemmeside
”Like” oss på Facebook
Se videoer på Youtube
line@myhorselife.no
Vil du høre mere om interaktiv annonsering så klikk her herunder.
No2 2013
koNtakt lINe moeN for et godt tIlbud på aNNoNserINg. telefoN: +47 95 92 63 47
41
My horse life
Hesteterapi
Av El i sabe t h Øvr e be r g
Hester gir pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser verdifull erfaring i å håndtere egne følelser – Daglig omgang med hest er vist å øke selvtillit, identitetsutvikling og opplevelse av egen mestring, forklarer Bente Træen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Sammen med sine kolleger Kari-Anne Moen og Jan Rosenvinge har hun sett på hvordan omgang med hest kan hjelpe pasienter med anoreksi, bulimi og overspising. – Spiseforstyrrelser har høy sam sykelighet med angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser. Hestens spesifikke egenskaper kan derfor være nyttige i en terapisituasjon. Speiler våre følelser
Årsaken er at hester kan speile mennesket. Speilingen hjelper pasienter til å gjenkjenne og tolke sine egne følelser. Hesten har heller ingen forventninger til pasientenes prestasjoner, og er ikke dømmende eller fordomsfulle. – Derfor kan en relasjon til en hest oppleves mindre skremmende og enklere å forholde seg til enn til et annet menneske. – Hester kommuniserer det aller meste av sine følelser igjennom kroppsspråk. Å trene på å tolke 42
hestens følelser gjør den nyttig som terapeutisk hjelpemiddel fordi man indirekte også trener på å få bedre kontakt med enge følelser, argumenterer Træen. Hesten reagerer på falskhet
Studien om hesteterapi var Kari Anne Moan sin hovedoppgave i psykologi, og hun fulgte og intervjuet seks terapeuter med lang erfaring i behandling av spiseforstyrrelser. Terapeutene ble positivt overrasket over hvor stor virkning hesteterapi hadde på pasientene. – Terapeutene ga uttrykk for at når pasientene kommuniserte med hesten, ble de tydeligere og mer bevisste på sine enge intensjoner og sitt kroppsspråk. Hesten er et fluktdyr, og den er avhengig av å kunne tolke rovdyrs intensjoner for å overleve. – Derfor vil den reagere hvis du prøver å maskere at du er for eksempel trist. Hesten vil oppfatte det som en utydelig intensjon – noe som virker veldig truende for den. Har du på en”maske” så vil en hest intuitivt trekke seg unna. Kom nærmere pasienten
skriftet for norsk psykologforening skriver Træen, Rosenvinge og Moen at noen av terapeutene fikk en bedre relasjon til pasientene i løpet av hesteterapien. Sammen med hesten kunne terapeuten stille mer private spørsmål – det falt mer naturlig enn å gjøre det på institusjonen. Alle terapeutene rapporterte at pasientene gav uttrykk for at de i løpet av terapien fikk ny innsikt, spesielt i forhold til sine egne grenser for avstand og nærhet. – Terapeutene hadde inntrykk av at pasientenes arbeid med hestene bidro til at de viste en økt grad av selvstendighet, selvtillit, ansvar og kontroll. Ifølge Bente Træen er dyreassistert behandling en tilnærming som kan brukes, men erfaringene er lite systematisert i dag. – Å utvide det kunnskapsbaserte repertoaret av terapimetoder er viktig i lys av at 20-50 prosent av pasientene ikke nyttiggjør seg etablert behandling. I Norge har cirka 50 000 kvinner en behandlingstrengende spiseforstyrrelse, mange blir ikke plukket opp av helsevesenet. W
I artikkelen som publiseres i Tids-
No2 2013
My horse life
Terapi med hester bidro til at pasienter med spiseforstyrrelser viste en økt grad av
foto: Shutterstock
selvstendighet, selvtillit, ansvar og kontroll.
No2 2013
43
My horse life
44
PADDOCK AS . TLF: +47 22 52 16 16 . WWW.PADDOCK.NO
No2 2013
Nytt til
My horse life
Rytteren
2 1
3
4
5
6 7
8
9
10 4
7
1: Morris utility Jakke fra www.paddock.no | 2: Ny hjelm fra Samshield i modellen Shadowmatt fås nå i brun, kr 2500,- DKK fra www.rytterhuset-viborg.dk | 3: Park Royal Ladies Riding Shirt Long Sleeve www.stallhoyemyr.no | 4: Pikeur jakke www.paddock.no | 5: Spooks Lina Piké t-skjorte i rosa fra www.stallhoyemyr.no | 6: Quiltet jakke www.paddock.no | 7: Barbour veske www.paddock.no | 8: Carbon Boa Jodphur fra Mountain Horse. Sort str 36 - 43 www.unohestesport.no | 9: Mountain Horse SCS3 Lite, høykvalitets ridesko kr 1699,www.stallhoymyr.no | 10: Spooks Showjacket Stevnejakke www.stallhoyemyr.no
No2 2013
45
A NEW GENERATION OF STYLE
COMING THIS WINTER, AIMING FOR THE SPRING … The Interceptor is a truly new generation of riding boot, ideal for the upcoming competition season. Combining classic features with modern technology and appearances, it features quality soft napa leather panels on the inside of the shaft for enhanced close contact and hidden elastic zones over the instep and inside of the shaft. Available now in limited quantities, prior to our main launch in spring 2013.
REAL RIDERS KNOW THE DIFFERENCE. www.mountainhorse.se/ interceptor
Chloé Schuterman with P.R.E stallion Tanteo MAC.
No1 2013
Uno Hestesport AS v/Tore Aaslund. tlf. 45 60 50 18, e-post: tore@unohestesport.no, web: www.mountainhorse.se
Nytt til
My horse life
Hesten
1
2 4
3
6
7
1: Pussesett med hjertemotiv, flere farger, kr 95,- www.rytterbua.no | 2: Sprangschabrak fra Schockemõhle fås i flere farger, kr 549,www.stallhoymyr.no | 3: Heklet ørehette fra Schockemõhle fås i flere farger kr 269,- www.stallhoymyr.no | 4: Pro-Team Fleecedekken i norske farger str. 115-165 cm kr 370,- www.rytterbua.no | 5: Praktiske høyposer i forskjellige farger til de mange forskjellige gjøremål i stallen. Ca. 30,- www.riktig-hestesportbutikk.no | 6: Antibakterielle børster og stallutstyt fra UNO Hestesport www.unohestesport.no for mer info: http://www.kbf99.co.uk/index.htm
No2 2013
47
&
foto: Shutterstock
My horse life
Kolikk hesteforsikring Vinteren er den tiden av året med flest tilfeller av kolikk i følge Agria sine statistikker. Det er viktig å passe på at hesten får tilnærmet fri tilgang av rent og frostfritt vann gjennom hele døgnet, dette er spesielt viktig i de periodene med kuldegrader. Andre faktorer for å unngå kolikk er godt med grôvfôr av god hygienisk
48
A V S i s s e l H v i t s a n d , H e s t e o m b u d Ag r i a Dy r e for si kr i n g
kvalitet, saltstein i boksen eller salt i maten for å få hesten til å drikke mer, og sist men ikke minst, nok og regelmessig mosjon/bevegelse. Alle hesteeiere gjør nok sitt beste for å unngå at hesten deres skal få kolikk, men av og til oppstår det likevel selv om alle forhåndsregler er fulgt. Kolikk er en svært smertefull
No2 2013
My horse life
tilstand for en hest, og forståelig nok de fleste hesteeieres store skrekk. Kolikk er egentlig en samlebetegnelse for smerter i magen, det kan være forstoppelse, gasskolikk og eventuelt tarmslyng. Ved de fleste tilfeller der hesten får kolikk trenger den tilsyn av veterinær, av og til kan anfallet gå over bare man får hesten i bevegelse, men man bør helst da ha dialog med en veterinær som vurderer situasjonen. Jo tidligere veterinæren blir kontaktet, jo lettere er det å vurdere om hesten trenger medisinsk hjelp. Noen ganger er hesten frisk igjen etter et enkelt veterinærbesøk der den får smertestillende og muskelavslappende medisiner, i andre tilfeller trenger hesten tilsyn og behandling av veterinær over flere dager. I de mest alvorlige tilfellene må kanskje hesten inn på klinikk for operasjon. En kolikkoperasjon kan koste en hesteeier mange penger, alt ut i fra hvor omfattende og langvarig operasjonen er og hvor lenge hesten må stå på klinikken for oppfølging i etterkant. Operasjonen kan koste fra 30 000 kr opp til 70 - 80 000 kr. De fleste hesteeiere vil jo gjøre det meste for å redde sin trofaste venn, så i slike tilfeller er det veldig trygt å ha en god forsikring på hesten sin. Alle forsikringene vi har i Agria omfatter kolikk, unntatt en, og det er Agria Ulykke Liv. Agria Liv, og Agria Bruksverdi dekker verdien av hesten, forsikringssummen, hvis hesten dør eller må avlives i forbindelse med kolikk, eller kanskje ikke kan brukes som konkurransehest mer etter gjentatte kolikkanfall. Når det gjelder veterinærbehandling av kolikk er man godt dekket opp hvis hesten er forsikret med Agria Veterinær. Her kan man velge å ha
No2 2013
forsikring for behandling inntil 50 000 kroner pr. forsikringsår, eller 100 000 kr pr. forsikringsår. Har man valgt beløp 50 000 kroner kan man komme litt til kort ved en svært omfattende operasjon, eller hvis hesten trenger oppfølging i etterkant av operasjonen. Jeg anbefaler også tillegget Agria Spesial til Agria Veterinærforsikring. Har man med det tillegget dekker forsikringen også foreskrevne eller utleverte medisiner fra veterinær, veterinærens reise ut til stallen og avlivning og bortkjøring av den døde hesten, hvis hesten dessverre ikke overlever behandlingen. Vi har også en annen veterinærforsikring, Agria Ulykke Veterinær. Det er en veterinærforsikring vi selger til hester som er mellom 16 og 21 år og uforsikret, eller hvis en hesteeier har mange hester og ønsker en enkel veterinærforsikring for alle. I Ulykke Veterinær kan man også velge 50 000 kr pr. forsikringsår eller 100 000 kr pr. forsikringsår, men når det gjelder kolikk er erstatning for behandling av kolikk begrenset opp til 20 000 kr pr. forsikringsår. Av og til opplever dessverre kunder å få avslag på erstatning av kolikk selv om hesten har de overnevnte forsikringer. Dette er en lei situasjon både for kunde og hesteeier. Vi som forsikringsselskap forvalter fellesskapets penger og kan dessverre ikke utbetale erstatning hvis det er en situasjon som faller utenfor vilkårene. Når man nytegner en hesteforsikring gjelder denne umiddelbart i forhold til for eksempel trafikkulykke, spark eller sårskade. I forhold til kolikk og andre sykdommer er det 20 dagers karenstid for hester og 8 dager for føll. Dette er det viktig å være klar
over så man kan være ekstra på vakt ved miljøskifte til en nyinnkjøpt og/eller nyforsikret hest. Et annet tilfelle er når man forsikrer en hest som før har vært uten forsikring og som har hatt kolikk i løpet av det siste året. Det medfører at hesten får reservasjon inntil den har vært uten kolikksymptomer i ett år. Dette er en situasjon som kan føles urettferdig for den enkelte hesteeier, men er igjen en regel som er laget for at ikke fellesskapet skal være nødt til å dekke utgifter med en hest som har vært syk før den ble forsikret. Sett ut i fra våre statistikker i forhold til veterinærbehandling er det dessverre større sjanse for at en hest som har hatt kolikk skal få det igjen innen kort tid, enn at en som ikke har hatt det skal få det. Når det har gått et år uten symptomer regner man med at det var en tilfeldig hendelse enn et lyte på hesten. Det finnes en mulighet til å unngå karenstiden, det er hvis hesten man har kjøpt allerede er forsikret i Agria, da kan ny eier overta selgers forsikring uten karenstid. Dette er en løsning vi anbefaler, en trygghet både for kjøper og selger. Hvis hesten er forsikret i et annet selskap og man vil bytte over til Agria, anbefaler vi å passe på å overlappe forsikringene. Det selskapet man sier opp i har som regel 30 dagers oppsigelsesfrist, noe som kan være verdt å sjekke. Har du noen spørsmål angående en forsikring du allerede har i Agria, eller ønsker å få tilbud/informasjon fra oss, gå inn på agria.no og sjekk kontaktopplysninger. Alle de som jobber med hesteforsikring i Agria er hesteeiere selv med forankring til ulike grener av hestesporten! W 49
My horse life
W 2
W 1
Re
fav
W 3
dak
ori
W
sjon
tte
ens
W W
r
4
5
6
W W 7
8
W 10
W W 9
11
1: Beige veske fra Monsoon kr 585,- | 2: Ă˜redobber fra Accessorize kr 110,- | 3: Veske fra Accessorize kr 549,- | 4: Spa Wisdom African Spa fra The Body Shop kr 199,- | 5: Shea Showe Cream fra The Body Shop kr 89,- | 6: Intense oil fra Organic Boost www.zinobel.dk | 7: Ring fra Monsoon kr 159,- | 8: Sko fra aldo.no kr 1199,- | 9: Lekker kjole fra monsoon.no kr 5199,- | 10: Kjempe fint skjerf fra Accessorize kr 249,- | 11: Sko fra ALDO kr 499,50
No2 2013
My horse life
Topp kr 299,- og bukser kr 699,Bukse kr 699,- jakke kr 599,- og skjerf kr 199,Kul skjorte kr 299,fra ginatricot.no
Tøffe sko fra Eurosko kr 999,Tøffe boots fra eurosko.no kr 599,-
No2 2013
51
My horse life
hodelaget Når
skal tilpasses
Et glinsende nytt hodelag er innkjøpt, du har satt det inn med lærprodukter slik de som har greie på lær anbefaler og du er klar til å iføre din firbente venn vidunderet. Men hvordan tilpasser du egentlig et hodelag? 52
No2 2013
My horse life
a v Li n e Moe n
Hodelag har blitt til en betydelig investering, men utover kronene de koster, investerer du også i hestens velferd og ikke minst at treningen av hesten skal gå etter planen. Men det forutsetter mer enn bare et pent og moteriktig hodelag. Det forutsetter at hodelaget er rett tilpasset hetsen. Begynner øverst
En av de aller viktigste delene av hodelaget er remmen som går bak ørene. Noen av de nyere typene hodelag er lett polstret der og er formet spesielt for å gi ørene plass. At hodelaget ikke gir for mye trykk her er viktig, du må passe på at remmene ikke gnager på ørene. Så sjekk dette området nøye, også etter at du har tilpasset de øvrige delene.
foto: Shutterstock
Stedet for bling
No2 2013
Pannebåndet er stedet for å vise frem bling hvis det er noe du kan tenke deg. Pannebåndet er også lett å tilpasse. Men det er mulig å kjøpe et hodelag med et pannebånd som ganske enkelt er for stort og som henger for langt ned og dingler irriterende mot hestens panne. Et pannebånd kan også være for lite og dermed stramme mot hestens panne og/eller ører. Fortvil ikke dersom pannebåndet på drømmehodelaget ikke passer. Det går an å kjøpe pannebånd enkeltvis, dermed kan du få pannebånd som både passer og som er i ”hestens farger”. Ikke hopp over symmetrien
Kinnstykkene holder bittet på plass. Ideelt skal bittet på de fleste trinse 53
#
My horse life
hodelag danne en eller to myke rynker i hestens munnvik. Forskjellige bitt har forskjellig plassering, så vær forberedt på en del prøving, feiling og enda mer tilpassing. Noen hodelag har kinnstykker som kan justeres på begge sider, pass på at du er på ”samme hull” på begge sider så ikke noe blir skjevt for hesten. Dette er ikke å overdrive symmetriske drømmer, å ta hensyn til de små detaljene, herunder symmetrien, er noe som kjennetegner et ekte heste menneske.
En debattert del av hodelaget
Neseremmen festes som alle vet nettopp rundt hestens nese. Det pågår imidlertid en livlig debatt om hvor stramt – eller løst – neseremmen skal festes. Her bør man ha bena på jorden og bruke sunn fornuft – og høre på hva din trener mener. Tenk også på at jo mer du strammer neseremmen, jo mer press blir det på andre deler av hodelaget. At neseremmen er noe polstret der hvor båndet går over kjevebena er
noe mange synes er et godt råd. Mange nye hodelag har dette ”innebygget”. Når det gjelder plassering, så er vanligvis en finger nedenfor kinnbenet passende for et vanlig trinsehodelag. Har man en nedre neserem på også, så pass på at den ikke drar selve neseremmen nedover. Hvis det skjer, trengs det ytterligere tilpassninger. Pass også på at spennen og holderne ikke forstyrrer hestens lepper, det kan føre til at de klyper på hesten når han tygger på biddet. De fleste hestene har en liten fordypning mellom neseboret og neseryggen der det er greit å ha spennen. Noen hodelag har en neserem som er som et 8-tall. Da skal den myke delen hvile på nesebenet. Den nedre remmen er som en vanlig nedre rem, og den øvre delen bør hvile på kinnbenet, litt høyt så leddet ikke gnager på enden av kinnbenet. Når det gjelder lave neseremmer er det spesielt viktig å være nøye med tilpasningen ettersom slike neseremmer kan påvirke hestens pust. Begynn minst fire fingre over neseboret og la remmen gå derfra.
foto: Shutterstock
Sjekk jevnlig at det passer
54
Husk – et nytt hodelag er lettere å tilpasse etter at du har satt det inn med olje. Et nyere hodelag vil også tøyes og strekkes litt, derfor trenger du trolig å tilpasse flere ganger. Og – alle hester er helt forskjellige og disse tipsene er ikke ment å måtte følges slavisk. Hver enkelt hest må vurderes for seg, og spør din trener eller hvorfor ikke din veterinær om hjelp. Et godt tips er å ta opp temaet bittets plassering etter hver gang veterinæren din har gått over hestens tenner! W
No2 2013
My horse life
www.dressursaklart.no
No2 2013
55
My horse life My horse life
Av Char lot t e Moe n
Hva er egentlig en journal?
På oss mennesker blir det alltid ført en journal hvis vi besøker legen, legevakt, sykehus og så videre. Men hvordan blir en journal på dyr ført, hva skal den inneholde og i hvilken grad kan vi som eiere få innsyn i journalen til hesten eller hunden vår?
56
-En journal er et dokument som en veterinær er pålagt å føre ved dyrehelsefaglig undersøkelse, vurdering og rådgiving, forklarer veterinær Nicolai Setsaas. Så når dyret ditt gjennomgår en undersøkelse, vurdering eller rådgivning, skal dette dokumenteres av dyrehelsepersonell i pasientens journal. Journalens innhold
-En journal skal inneholde opplysninger om pasientens art og identitet, navn og adresse til pasientens eier eller opplysninger om andre som
No2 2013
foto: Shutterstock
har representert eier i forbindelse med dyrehelsehjelpen. -Hvilket personell som har hatt ansvaret og andre personell som har deltatt under behandlingen av dyret. -Tidspunkter for henvendelser om behandling, når behandlingen fant sted og journalføringen. -Henvendelser om dyrehelsehjelp og personellets svar til denne henvendelsen. -Anamnese, undersøkelser, kliniske funn, diagnoser og behandling på pasienten. -Rekvirering og bruk av legemidler, her skal legemidlets navn, varenummer, dosering og varighet oppføres. -Pleie og annen oppfølging av pasienten. -Tilbakeholdelsestider for kjøtt, melk, egg og fisk som personellet har fastsatt ved bruk av legemidler. -Om pasientens eier eller innehaver har nektet dyrehelsehjelp. -Om pasientens eier eller innehaver har krevd innsyn eller retting og om kravene har blitt innfridd. -Om det er forhold som svekker velferden til pasienten. -At dyrehelsepersonellet har gitt politiet, mattilsynet eller dyrevernnemda opplysninger fra journalen. -Opplysninger om dyr og dyrehelsehjelp som dyrepersonellet er forpliktet til å dokumentere eller rapportere til offentlig myndighet. Videre ut i fra reglene som Mattilsynet har fastslått skal journalen være samlet, skriftlig og utformet på en måte som gjør de journalførte opplysningene lett tilgjengelige for personellet, pasientens eier og innehaver og Mattilsynet. Her skal de lett kunne finne fram til opplysninger om pasienten. Journalen skal fortrinnsvis skrives på norsk, men dansk, svensk og engelsk kan
No2 2013
Hus k eie at d u s r om på har inn ret jou syn t rna i len benyttes i den utstrekning det er forsvarlig. I spesielle tilfeller kan Mattilsynet gi tillatelse til å benytte et annet språk. Oppbevaring og innsyn
Dyrepersonellet skal oppbevare journalen hos seg og behandle den slik at den ikke kommer til skade eller blir ødelagt og slik at uvedkommende ikke får adgang til journalen. Journalopplysninger skal oppbevares av personellet i ti år og etter det så lenge pasienten må antas å være i live. Pasientens eier og innehaver har rett til å gjøre seg kjent med de journalførte opplysningene som gjelder pasienten. Dette gjelder også opplysninger som er journalført før vedkommende ble eier av pasienten. Så har du kjennskap til hvor dyret
My horse life
ditt har blitt behandlet før har du rett på innsyn i journalen. Skal du for eksempel kjøpe deg en ny hest kan du spørre eier om å få innsyn i journalen til hesten, eller spørre etter behandlende veterinær. Dessverre så er det ikke sånn at journalen følger hesten, uavhengig om hesten kommer fra Danmark eller Bergen. Det er den veterinæren som har behandlet hesten som da har ført journal. Dette kan lett sammenlignes med oss mennesker, hvis vi bytter til en annen fastlege må vi selv be den fastlegen vi hadde til å sende over journalen vår til nåværende fastlege, hvis ikke kan ikke nåværende fast lege få innsikt i sykehistorien din. W
57
My horse life
5 8 58
No2 2013
foto: Shutterstock
“
My horse life
Hei Tonje
røt er bra ig kl rm va en t a rt læ e Jeg har tidliger g hørt det je r a h d ti e er en s i en for hesten. M motsatte, hva er riktig?
Hilsen Torunn
Hei Torunn Hvetekli, i form av grøt, har blitt brukt som hestefôr for å tilføre fiber eller for å ha en lakserende effekt og dermed forebygge kolikk. Det har også blitt brukt som et varmt og velsmakende måltid for syke hester eller for de med dårlige tenner. Skal disse fôringsrutinene ansees som gode råd eller som utdatert tradisjon? En av de største problematikkene når man fôrer hvetekli er at det har et svært høyt innhold av fosfor. Ideelt skal en hests diett ha et forhold mellom kalsium og fosfor på 1,5-2:1. Hvetekli inneholder 10-12 ganger så mye fosfor som kalsium. Høyt innhold av fosfor svekker opptaket av kalsium, som igjen fører til mangler. Konsekvensen er at kalsium hentes fra skjelettet, hvilket i alvorlig tilfører kan svekke hestens knokler. Fôring med store mengder kli og høyt innhold av fosfor kan føre til «Millers Disease» (Ernæringsmessige sekundær hyperparatyreoidisme), en tilstand som over tid resulterer i fortykninger og deformeringer i beinet forårsaket av at mineraltapet erstattes av porøst vev. Dersom man fôrer små mengder hvetekli en gang i blant vil ikke dette skape store ubalanser i mineraler. Samtidig som vi alle er enige om at nytt fôr skal introduseres gradvis, gjør mange et unntak når det gjelder kli. Noen forskere mener at dette kan ha en negativ effekt på mikrobene som fordøyer fiber i stortarmen. Forskning viser også at kli ikke fungerer som et avføringsmiddel, uavhengig av om det fôres tørt eller vått.
No12 2013 2013
En eventuell lakserende effekt forårsakes sannsynligvis av den plutselige introduksjonen av et nytt fôr. Noen mener at man ved å tilføre kli til hestens diett gir mer fiber, som igjen bedrer hestens væskebalanse og reduserer faren for dehydrering. Hesten har et langt høyere fiberbehov enn oss mennesker, så selv om kli brukes til oss mennesker for å tilføre fiber, gjør det lite nytte for hesten. Hvetekli inneholder mindre fiber enn høy. Og mengdene vann man blander i grøten er svært små sammenlignet med hestens daglige behov. Vi mennesker tar gjerne en kopp varm kakao eller suppe når gradestokken kryper nedover. Tanken på å gi hesten en varm grøt tilfredsstiller dermed noen av våre egne behov for at både hesten og vi selv skal holde varmen. Som et resultat av fordøyelsen i tykktarmen produserer hesten varme når den fordøyer høy eller annet fiberrikt fôr, uavhengig av vanninnhold. Litt ekstra høy vil dermed gjøre susen for at hesten din holder varmen i kulden Selv om fôring med hvetekli ikke alltid vil skape problemer, særlig om det er balansert og gitt i små mengder til voksne hester, er likevel fordelene som rapporteres i hovedsak basert på tradisjoner. Vurder hvorvidt hesten din har behov for kli ettersom det uheldigvis er en av de fôringstradisjonene som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte. Hilsen Tonje 59
Gled deg til neste nummer
My horse life
foto: Shutterstock
som kommer ut 1. mai!
Utgiver: LM Design • Togstadvegen 342 • 2164 Skogbygda • Tlf: 95926347 Redaksjonssjef: Line Moen • line@myhorselife.no 60
Følg oss på Facebook!
No2 2013