OMRÅDE INTRODUKSJON Kvinesdal med sitt sentrum i Liknes er omgitt av et vakkert og dramatisk landskap, med elven Kvina som fokuspunkt i midten. Rundt elveløpet har kommunen ambisjoner å bygge videre på Liknes som tettsted, og utvikle seg til å få en sentral plass på kartet. Mottoet ”Der man møtes” viser til bygget som noe mer enn en svømmehall og en funksjonsfyller. Kvinabadet vil spille en sentral rolle i styrkingen av Liknes sin identitet og som et sentrumsområde, og vil være en naturlig møteplass i forbindelse til torget.
NY BROFORBINDELSE
TU RL Ø
YP E
SVØMMEHALL
TOMTEN OG SITUASJONEN Kvinesdal kommune har gitt en markert plassering til nybygget. Med elven og parkdraget som nærmeste nabo i øst og tilstøtende torg i sør, blir bygget eksponert mot sentrum på andre siden av elven og tilreisende fra sør, samt at det vil i stor grad definere torget og være det første man kommer til når man krysser elven fra den nye broen.
AKTIVITETSPARK
1.
Varelevering
Tegnforklaring
Nye trær
Sykkelparkering
Asfalt Gress
Staude og buskfelt Eksisterende terreng
Fontene
Torvet Amfi HC- parkering
REV
BESKRIVELSE AV REVISJON
DATO
TEGN
KONTR
ANSV
STATUS
FASE
Konkurranse OPPDRAGSGIVER
PROSJEKT
Kvinesdal svømmehall LANDSKAPSARKITEKT
TEGNINGSNAVN
Plan TEGNET
KONTR
Tegn HS, HLJ Kontr HS FAG
MÅL
1:500
(A1) (A3)
LARK
ANSV
DATO
Ansv HS
13.12.2012
TEGNINGSNR
REV
2.
ILLUSTRASJON FRA BROEN
LANDSKAP Utover besvarelsen vår på feltet for svømmehall har vi sett på mulighetene til bearbeidelse på områdene rundt hallen, som foreløpig mangler en utforming, dette gjelder særlig friområdet mot elven og torget. Det er verdt å se på forslaget vårt samlet, men vi vil understreke at hallen ikke står og faller på om områdebearbeidelsen finner sted eller ikke. Dette er betraktninger som vi mener er verdt å se på nærmere.
N
N
UTOMHUSPLAN 1:500
3.
Først har vi et oversiktskart som viser hele Liknes og hvordan tettstedet kan bindes sammen med en sammenhengende gangvei som går i en sirkel rundt og over elven, i midten skapes en akse som binder de to sidene tettere sammen og som har hvert sitt torg. Dette innebærer også å anlegge en ny gangbro på nordsiden På utomhusplanen (figur 3) ser vi at på østsiden anlegges et grøntområde som skal være en fortsettelse av parkområdet som er planlagt på sørsiden av torget, dette skal bindes sammen med en sti som går videre nordover. På vestsiden av bygget flyttes veien noe for å få plass til en tosidig parkeringsplass. Vi foreslår også å legge amfiet på kortenden av torget for å være ryggen og definere ferdig plassen.
udgett ,0mill kr
Kostnader Høy standard
83,2mill kr
KVINA BADETder folk møtes
PLANLØSNING OG KONSEPT
FJELL
IDÈ OG KONSEPT Ideen springer ut i fra det at Kvinesdal er en kommune med høye ambisjoner, sammen med inspirasjonen som finnes i omgivelsene rundt Liknes og der svømmehallen er tenkt. Forslaget vårt er også utarbeidet ut i fra forholdet bygget må ha til elva, dialogen på tvers av elva over til eksisterende sentrumsområde, tilpassningen til de fremtidige omgivelsene på vestsiden, og at det skal markeres subtilt men med et iøynefallende særpreg. Vi ønsker at den nye svømmehallen skal være et foregangsprosjekt av denne type idrettsbygg når det gjelder miljø, så vårt forslag innebærer å bygge den første svømmehallen i Norge med passivhusstandard. Dette sammen med ønske om å inngå et samarbeid med Agder Wood, har gjort at bruken av trevirke har fått en sentral plass i bygget. Plankonseptet går ut på en boks i boks løsning, der vi har et ytre stramt volum med en varm kjerne i midten. Kjernen er bassengfunksjonene som trenger en høy temperatur, denne har et klimaskall rundt seg før du finner de sekundære funksjonene i den ytre boksen, den varme kjernen vil avgi varme til omkringliggende rom i stedet for å gå direkte ut av bygget. Taket har fått sin rene funksjon, men er i tillegg tenkt å gi assosiajoner til de kryssende åsryggene rundt Kvinadalen. På samme måte som elven samles i midten, vil regnvann samles mot midten av taket og renne ned i hjørnet av bygget der det igjen forenes med elven.
BOLIGER
?
P
ELV
INNGANG AMFI SENTRUM TORG
TORG
Tomten med dens kontekst i de fire himmelretningene. Det fylles ut med et kompakt volum
Inngangssituasjonen blir tydelig markert for de som befinner seg på torget og de sommer går over brua fra østsiden
÷ +
+ ++
÷
++
++
+
++
ÅPENT BASSENGOMRÅDE
÷
+
÷
Plankonseptet om en boks i boks, der den varme kjernen avgir varme til omkringliggende rom
Siktlinjer blir etablert i alle retningene fra bassengområdet og indirekte ut igjennom de sekundære rommene
KULDEKULP
GARDEROBE VELVÆREOMRÅDE
AKTIVITETSOMRÅDE
VELVÆREBASSENG
BADEGJESTER 1. Bilettluke/ Kiosk 2. Garderober 3. Basseng 4. Vannsklier
2
KLATREVEGG/ FASILITETER ANSATTE INNE/UDE
KAFÉ
“Lommene” som oppstår imellom de to boksene får sine programmdeler .
4
3
RESEPSJON
Kvaliteter fra det omkringliggende blir dratt inn i bygget og påvirker bruken av rommene innefor.
1 E9
.
Tomten med sine 51x35m sett forfra 1. ETASJE
2. ETASJE
ANSATTE 1. Bilettluke/ Kiosk 2. Klubbrom/ møter 3. Vaktrom/Garderobe 4. Basseng 5. Fysioterapi
5
Et volum blir dratt opp fra fotavtrykket til tomten
De forskjellige programmdelene blir etablert etter en stram logikk, og høydene som kreves på hvert område blir satt
4
100%
FYSIOTERAPI
KLATREVEGG
STUP
RESEPSJON BASSENGOMRÅDE
1
2 E9
3
.
1. ETASJE
Et “aktivt tak” jobber med å få volumet i bygget ned ved å forholde seg til høydene som ble etablert i den foregående fasen.
2. ETASJE
AKTIVITETER 1. Bilettluke/ Kiosk 2. Servering 3. Klatrevegg 4. Publikums- tribune 5. Fysioterapi
5
4
Ved å få høydene til å treffe riktig i feks stupesonen og over hovedbassenget, blir volumet som må varmes opp i bassengområdet mindre og energiregnskapet blir penere. Resultatet er et funksjonelt bygg med et særpreg.
ILLUSTRASJON FRA ØST SIDEN AV ELVEN 1 E9
.
2
3
÷ FYSIOTERAPI
2. ETASJE
N
udgett ,0mill kr
Kostnader Høy standard
FASADE MOT NORD
N
Vår forslag viser bygget med en avdeling for fysioterapi i andre etasje. Om dette skulle vise seg å ikke behøves, kan det fleksible taket enkelt ta bort arealet
FASADE MOT ØST
1. ETASJE
BEVEGELSER Her vises de forskjellge bevegelsene i hallen utifra hvilken type bruker som befinner seg der.
83,2mill kr
KVINA BADETder folk møtes
B
C
B
C
B
C
PLANLØSNING 35 000
1.ETG 1:200
PLANLØSNING
Vak trom
WC
Tek. kuldekulp RWC parkbrukere Teknisk rom
12 700
Dusj H
Lift
Dampbadstue
Lager
Badstue WC
Lift
2x10m Bass engaggrega t
2x10m Bassengaggregat
Varelevering
Spyletank
Utjevnings
tank
Fordreinin gstank
Fysioterapi Liten sklie
WC
Garderobe D
Lounge
A
A
Aktivitetsområde
A
A 5xHC plas s
21 900
51 000
Forrom fysio
A Tek. velvære
Tek. bobleb ad
13 600
Velvære
Tanker velvære
Barn
Skille
Tribune
Stupefelt
Heis
Utjevnigsb asseng ba rn Tek. areal ba rn
1m
Dommer
RWC
3m
HC Dusj
Vaktrom
HC Garderobe
Stor sklie Gard. ansatte D
etg
Resepsjon/ kiosk
Sosialt rom
Aggr personalro egat for m i 1.og 2.
Varelevering foregår i det nordvestlige hjørnet. Tilkomst skjer via parkeringsplassen og varer tas ned i kjellerplanet via en lift. Fra kjellerplanet kan man få varer til den daglige driften opp til hallen via heisen som går opp til vestibylen.
Tanker Bobl ebad
Ventilasjon sagg tekniske roregat for m
Hovedbasseng/stup
Tek. hovedb asseng
Tribun 160 sittepl e asser
Renseanl hovedbas egg seng
Boblebad
Dusj D
Lager
Ansatte funksjoner holder til primært i andre etasje som man har tilgang til igjennom en trapp i vestibylen, rett etter man kommer opp finner man et møterom/sosialt rom før man går langs en mezzanine til ansatte garderober der de har tilgang til vaktrom, dommerplass og bassengområdet for øvrig. Gjester som skal til fysioterapi eller være tilskuer under arrangementer, går opp den samme trappen og rett fram. Fysioterapidelen har lett ankomst til heis som får en egen utgang til velværebassenget for de som trenger å benytte seg av det.
KJELLER 1:200
Kuldekulp
Garderobe H
21 000
Badegjestene går inn i garderobene for å skifte og ut igjennom et innvendig klimaskille inn til dusjene som holder samme temperatur som bassengområdet. HC garderobene har trinnfri adkomst fra vestibylen. Hvis den av praktiske årsaker bør samlokaliseres med de andre garderobene kan den flyttes over på den siden.
Avfall/ kildesortering
PARKERING
Inngangen er et innhogg i den ellers kompakte massen som en gest til de som kommer over elven mot torget på vestsiden. Rett innenfor finner man resepsjonen og kiosken, en badegjest løser billetten og går videre inn mot garderobene, mens en som venter på noen eller bare vil ta seg en kaffe, kan sette seg ned og nyte utsikten mot torget. I sommermånedene åpnes glassveggen mot torget og man kan sitte ute i sola i stedet. I den andre enden av inngangsonen er det en klatrevegg som kan benyttes uavhengig av bassengområdet, den høye veggen skaper et tårn i byggets sørøstlige hjørne noe som markerer byggets plassering i omgivelsene og nærnest hilser på tårnspiret til Kvinesdal kirke på andre siden av elven.
2.ETG 1:200
WC
KONSTRUKSJON
WC
Varmesentral Sitteplasser cafe
Vestibyle
Mezzanine
16 400
Gard. ansatte H
Åpent ned
Åpent ned
Klatre
ng ga Inn +9,2
TORG
TORG +8
C
B
C
B
C
N
Kostnader normal standard
Kostn Hø stand
69,2mill kr
83,2 kr
FASADE MOT VEST
B
N Budgett 72,0mill kr
FASADE MOT SØR
16 400
Som hovedkonstruksjon foreslår vi bærende massivtrevegger, med massivtredekker som spenner over rommene rundt hallen. Bruken av tre gir bedre uttelling på hallen som et miljøbygg, materialet er dessuten godt til å regulere fukt noe som er aktuelt i en svømmehall. Limtredragere spenner over hallen og hver og en av dem er unik i utformingen som sammen skaper det karakteristiske taket som vil være synlig for alle som besøker Liknes. Mellom dragerne i taket er det takvinduer som slipper naturlig lys inn i bassengområdet.
WC
KVINA BADETder folk møtes
MATERIALITET UTVENDIGE MATERIALER Hallen skal stå lenge, og for oss var det viktig å finne et materiale som er værbestandig og varig, derfor kles bygget i kobberplater som kan holde i tusener av år om man vil, helt vedlikeholdsfritt, og ved endt bruk er de 100% gjenbrukbare, kobberet eldres også med verdighet og i stedet for å forringes får det en fin patina som etter hvert år vil gjøre at bygget blandes bedre og bedre inn i omgivelsene.
INNVENDIGE MATERIALER Hovedmaterialer er av enkel og stilren karakter slik at utsikt og lysforhold skal stå frem som hovedelementene. I arealene er det valgt slitesterke, og holdbare materialer for å minimere vedlikeholdsposten i fremtiden. Bruken av massivtre i vegger og dekker, gjør at vi bygget vil få mye eksponert tre i rommene inne, som gir en varm atmosfære. Fellesarealer får slipt betong på gulv, treverk og trespiler preger veggflater , både som akustiske tiltak samt dekor-elementer. I selve svømmehallen blir det keramiske fliser på gulv og en kombinasjon av fliser og trespiler på vegg. Trespilene vil utenom å være dekorative fungere som akustiske elementer for å dempe gjenlyd i hallen. Himlingen vil også være en type som godt absorberer lyd.
1. Gulv - slipt betong
Slipt betong går igjen i fellesarealer som et slitesterkt og lett vedlikeholdbart gulv. Gir det uttrykket vi ønsker utseende og konkurrerer ikke med de øvrige materialene som brukes.
2.Gulv i svømmehallen og garderober vil naturligvis være fliser med riktig tilpasset skli-sikring. Det samme gjelder vegger i garderober og deler av vegg i
3.Vegger - Treverk og trespiler
Vegger som ligger i det ytterste klimaskallet vil få en kledning av treverk, tresorten som ønskes brukt er nordisk ask. Både på grunn av miljøvennligheten med å velge et ”kortreist” treverk samt utseende på virket. I selve hallen vil vi ha trespiler som legges i mønster for å skape et visuelt uttrykk samt for å dempe akustikken.
2.
4. Himling
Konstruksjonen i himling består av heltre dragere, og himling som demper akustikken. Innfelt belysning er med og forsterke himlingens form og design. ( se illustrasjon )
1.
4.
2.
SNITT BB 1:200
20,5
SNITT CC 1:200
+9,200 +9,200 1. etasje 1. etasje
+5,200 U. etasje
+5,200 +5,200 U. etasje U. etasje
3 500
+9,200 1. etasje
+12,700 +12,700 2. etasje 2. etasje
+12,700 2. etasje
+9,200 +9,200 1. etasje 1. etasje
+9,200 1. etasje
+5,200 +5,200 U. etasje U. etasje
+5,200 U. etasje
1 000
+12,700 +12,700 2. etasje 2. etasje
6 200
+12,700 2. etasje
12 250
7 750
SNITT AA 1:200
ILLUSTRASJON FRA INNGANGSPARTI
3.
KVINA BADETder folk møtes
INTERIØR BÆREKRAFTIGE TILTAK I INTERIØRET
C
B
Et materialkonsept basert på naturlige materialer med gode miljøegenskaper vil være viktig for en miljøbevisst kunde. Det anbefales at det vektlegges ansvarlige innkjøpsprosesser både for materialer og produkter tilknyttet bygningsmessige arbeider, samt for innkjøp av møbler og innredning. Tidlig fokus på dette vil ha positiv innvirkning på miljøfaktoren generelt. Det anbefales at det må stilles krav til alle leverandører. Sertifiserte produkter kan være foretrukne valg. 35 000
UNIVERSELL UTFORMING Avfall/ kildesortering
Vak trom
WC
Kuldekulp RWC parkbrukere
Universell utforming er spesielt viktig i disse områdene som besøkende ferdes i. Vi har foreslått noen tiltak som i møtekommer spesielle behov utover det som i dag er lovpålagt. Fokuset ligger i at det skal være universelt utformet, og at alle skal kunne komme og ha det hyggelig ved sitt besøk i Kvinabadet. Egne HC- garderober gjør det enkelt for en med spesielle behov og finne seg til rette i badet. Fra inngangen kommer man seg lett opp i 2. etg ved hjelp av heis som ligger bak resepsjon, herfra har man tilgang til tribune samt fysioterapi. Garderobe H
Varelevering
Lift
12 700
Dusj H
Dampbadstue
21 000
Lager
PARKERING
Badstue
WC
WC
Garderobe D
Boblebad
Dusj D
INNGANG
Hovedbasseng/stup Lager Lounge
A
A 21 900
51 000 13 600
Inngangen synliggjøres i hovedsak godt fra broen slik at den knytter en sammenheng mellom svømmehallen og bykjernen. Selve inngangsdøren er trukket inn, slik at man står under tak før man går inn. Her vil vi også jobbe aktivt med lyssetting og materialbruk (transparens) og lage innsyn til et åpent og representativt resepsjonsareale. Aktivitetsområde
Velvære
Barn
Skille
Stupefelt
Heis
1m
RWC
3m
HC Dusj Resepsjon/ kiosk
HC Garderobe
WC
16 400
16 400
WC
Sitteplasse r cafe
Vestibyle
Klatre ng ga Inn +9,2
TORG +8 C
B
KIOSK/ BILLETTLUKE/SERVERING
Når du er kommet deg ut i selve svømmehallen vil det oppleves som en lys hall med flott utsikt fra alle himmelretninger. Godt overlys som gir naturlig dagslys og lysarmaturer i taket for kveldssvømming. Lyse keramiske fliser i hovedrommet og litt mørkere toner for å sette stemningen litt mer behagelig, inne i eksempelvis sauna og velværebasseng.
35 000
Avfall/ kildesortering
Vak trom
WC
Kuldekulp RWC parkbrukere
Garderobe H Varelevering
Dusj H
12 700
Garderobene er tenkt med i en enkel og stilren stil, der det skal oppleves rent og delikat. Enkle og lyse flater med innspill av friske farger.
B
GARDEROBEFASILITETER
SVØMMEHALL
C
Kioskområdet er åpent over to plan for å gi inngangssituasjonen imøtekommenhet og rauset. Langsetter vindusflatene finner man cafe innredning der man kan sette seg og slappe av enten før eller etter svømming. Her er det en fin utsikt både inn i hallen samt ut til det nyetablerte torget. Serveringsområdet er også tilknyttet klatreveggen, der det er åpent opp til plan 2 for tilskuere som ønsker og se på. Ellers er klatreveggen tilpasset slik at en rullestolbruker kan komme helt inntil veggen hvis det skulle være aktuelt å klatre.
Lift
21 000
Lager
Badstue
PARKERING
VELVÆREBASSENGET
Dampbadstue
WC
Inne i velvære bassenget vil det være en høyere temperatur og en roligere atmosfære. Glass-skyvedører gjør det mulig å stenge av rommet fra den store hallen, enten det skulle være for privat opptrening eller mindre grupper. Med enkle grep kan dette gjøres om til et ”privat” rom.
WC
Garderobe D
Boblebad
Dusj D
Hovedbasseng/stup Lager Lounge
A
Aktivitetsområde
21 900
51 000
Vårt prosjekt er ikke en fasit, det er satt sammen av en rekke grep som kan være uavhengig av hverandre og dermed kan justeres uten større modifikasjoner av hovedtanken. De fleste grepene har ulike ambisjonsnivåer, relatert til funksjonell verdi, designambisjon og kostnad. Vårt grep vil være å bruke verktøykassa (se hefte)i samråd med dere for å få frem en optimal løsning for en ny svømmehall i Kvinesdal
A
13 600
Velvære
Barn
Skille
Stupefelt
Heis
1m
RWC
3m
HC Dusj Resepsjon/ kiosk
HC Garderobe
WC
16 400
16 400
Sitteplasser cafe
Vestibyle
WC
Klatre
ng ga Inn +9,2
TORG +8
KVINA BADETder folk møtes
MILJØKONSEPT ENERGI
SIMULATION SETTINGS
Prosjektet sikter mot passivhusstandard ifølge NS 3701. Etter å ha gått igjennom NS 3701 og NS 3031 ser vi at ingen av bygningskategoriene kan brukes om svømmehaller. (idrettsbygning går under vanlige idrettshaller som innebærer en romtemperatur på 19C). I lys av dette er det intill nye standarer utvikles ikke mulig å gjøre simuleringer eller beregninger for å bedømme byggets ytelse.
• Det man har sett på er to forskjellige klimasoner. • Den ene sonen er yttersonen som omringer hallen, der finner vi funksjoner som billettluke, servering, klatrevegg og inngang til garderober. • Det andre er selve svømmehallen som kun er i kontakt med ytter flater via himling. (kjernen i bygget) • Oppvarmede områder, vindusflater og fordeling er likt I begge tilfeller. • To termiske soner, oppvarmet til 28 grader (svømmehall) eller 21 grader (foajé, kafé, garderobe, etc.) • Sone 1 oppvarmet til 28 grader (settpunkt-temperatur): 1000 m2, dobbeltetasje i svømmehall • Sone 2 oppvarmet til 21 grader (settpunkt-temperatur): 3100 m2 over 3 etasjer, 1700 m2 kjeller, 2m ned i bakken • Input mht. NS 3701 (intern laster, lufttetthet, infiltrasjon, osv.), U- verdier vegg, tak, gulv 0.13, vinduer 0.8 • Settpunkt-temperatur redusert med 2 grader utenfor driftstiden • Simulert i Simien 5.14.
Vi kan likevel anbefale strategier og tiltak som vil styrke mulighetene til å nå energimålene. De er basert på generelle regler og “State-of-the-art” kunnskap. Prosjektet vårt er basert på en strategi hvor en rekke hensyn og energieffektiviseringsstrategier må iverksettes fra tidlige faser av design for å oppnå ambisiøse mål i prosjektet. Rekkefølgen for implementering av denne strategien er illustrert her med et tre-trinns diagram (se pyramide). Første trinn består i å redusere varmetap fra bygningen og gi mulighet for tilstrekkelig dagslys og å oppnå gevinst fra sol-energi. Det andre trinnet er knyttet til å redusere energibehovet til bygget ved å ta i bruk effektve tekniske systemer og tillate bruker-kontroll. Det siste trinnet innebærer å vurdere ren energi-tilførselssystemer og produksjon av egen energi på stedet ved å bygge inn integrert teknologi. De to første trinnene er rettet mot å redusere byggets energbruk, mens det tredje, ser på måter å redusere behovet for tilførsel av energi fra eksterne kilder.
50 20
+ opplevelse av forandringer under dagen
+ form tilpasset til funksjoner med forskjellige behov av romhøyde, osv.
+ lys = helse
+ for å redusere oppvarmet volum og energibehov
+ Se på muligheter for ny teknologi for lysinnslipp (aerogel el.) + Sollys kan brukes til solfangere eller solcellepaneler
lavt varmetap
balansert ventilasjon
+ superisolsert og tett bygningskropp reduserer oppvarmingsbehov
+ varmegjenvinning fra fortluft (η_t > 80 %)
+ lekkasjetall ved 50 Pa < 0.60 1/h fremmer også kvalitet av konstruksjon og utførelse
+ latent varmegjenvinning fra avfukningsaggregat
RESULTATER + f.eks. LED
• • • •
Lavere energibehov for oppvarming (ca. 8 %) Betydelig lavere effektbehov for de varme arealene (svømmehall) Enklere konstruksjoner, færre kuldebroer Mindre kondens på vinduer pga klimasone mellom svømmehall og yttervegg.
+ dynamiske styring i forhold til dagslys
+ for å redusere oppvarmet areal og energibehov
+ behovstyring (tid, tilstedeværeslse)
+ ingen ubenyttet areal
passiv solvarme optimert vindusareal
21°C
28°C
21°C
28°C
+ oppvarming av areal igjennom optimalt orientert store glassfasader
+ begrensning av vindusareal til nødvendig + optimale utnyttelse av dagslys for belysning
termisk soning 8
8
2
2
21°C
14 20
14
kompakt form
+ redusering av behov for belysning
+ behovsstyring for optimale luftmengder
For dette prosjektet har det blitt valgt en rekke strategier som virker som er enkle å gjennomføre. Pyramiden inneholder strategier som er valgfrie, som feks takintegrerte solfangere, og som kan bidra til reduksjon av varmtvannsoppvarmingen under sommerhalvåret. 21°C 28°C Et spesifikt tiltak for dette prosjektet kan være et varmegjenn-vinningsanlegg for avløpsvann. Mellom 40-70% av varmen fra avløpsvann kan bli gjennvunnet og bidra til å varme opp tappevann. Særlig i en svømmehall med høyt forbruk av vann er dette et tiltak som virker fornuftig og økonomisk. Det er ikke en nybrytende teknologi, men en velprøvd og godkjent en.
dagslys
28°C
4.5
50 Typisk oppsett av svømmehall, bassengareal på den ene siden av bygget, fasiliteter som garerobe og servicefunksjoner på den andre siden.
5 50
50 4.5
5
8
8
2
2
+ oppdeling a bygning i termisk soner + klimatisering av enkelte soner iht. behov av ulike funksjoner
varmepumpe
+ meget varm sone er omgitt av sone med moderat varm romtemperatur
+ dekker minst 60 % (opptil 80 %) av oppvarmings- og varmtvannbehov + kan utnyttes varme fra elva, grunn eller luft
varmegjenvinning
+ kan også brukes om sommeren for kjøling
fra avsløpsvann
+ mulighet av lagring av termisk energi i grunn for bruk om vinteren
unngå kuldebroer + detaljer og konstruksjon med høyd kvalitet
+ kan gjenvinne 40..70 % av varme fra avsløpsvann for oppvarming av tappevann + ideal for installasjoner med flyttendet vann
+ minimerer unødvendig varmetap + reduserer risiko av problemer forårsakt av fuktighet i konstruksjon
5 4.5
50
50 4.5
5
Oppsettet av Kvina badet, har bassengareal senterert i midten av bygget, fasiliteter som garerobe /servicefunksjoner ordelt rundt i ytterskallet.
Energi forsyning
lavutslipp forsyning
varmepumpe
solfanger
Moderne teknologi
effektiv belysning
effektivt utstyr
behovsstyring
Energi forsyning
SFP ventilasjon varmegjenvinning
Bygningsdesign
optimert vindusareal
effektive vifter
dagslys
varmtvann varmegjenvinning
isolasjon
vannbåren oppvarming
lufttetthet
Installasjoner og utstyr
unngå kuldebroer
Bygningsdesign lokalt klima
solforhold
arealeffektivitet
kompakt form
termisk soning
passiv solvarme
Tre-trinns diagrammet
>http://www.scribd.com/doc/42546111/ Varmegjenvinning-avl%C3%B8psvann-Essay-v-Vegard-Heide
KVINA BADETder folk møtes