Kvensk spr책k- og kultursenter i Porsanger
Forprosjekt for Porsanger kommune og Kainun institutti - Kvensk institutt Alta, april 2010
Kainun institutti Kvensk institut t
Innholdsoversikt Innholdsoversikt ............................................................................................................ 1 1. Innledning ................................................................................................................. 2 1.1 Språksenterutredning - mandat og bestilling fra AID ......................................... 2 1.2 Prosjektorganisering og samarbeid mellom Porsanger og Vadsø....................... 2 2. Kvensk språkopplæring – status ............................................................................... 5 2.1 Språkstatus og språkbrukere. .............................................................................. 5 2.2 Kvensk og finsk i utdanninga ............................................................................. 6 2.3 Kvensk i læreplanen for finsk som andrespråk ................................................... 6 2.4 Læremidler .......................................................................................................... 7 2.5 Lærerressurser ..................................................................................................... 7 3. Språksentermodeller ................................................................................................. 8 3.1 Hva menes med språksenter – innhold og funksjon ........................................... 8 3.2 Språkbad og språkreir ......................................................................................... 9 4. Samiske språksentra i Norge ................................................................................... 12 4.1 Utbredelse – antall ............................................................................................ 12 4.2 Aktiviteter ......................................................................................................... 12 4.3 Bemanning ........................................................................................................ 13 4.4 Organisering, driftsform og finansiering .......................................................... 13 4.5 Erfaringsoverføring fra samisk til kvensk språkopplæring............................... 14 5. Kvensk språksenter i Porsanger – strategivalg ....................................................... 16 5.1 Målgrupper og prioriteringer ............................................................................ 16 5.2 Virksomhet – omfang, kostnader og finansiering ............................................ 18 5.3 Organisering ...................................................................................................... 19 5.4 Lokalisering ...................................................................................................... 20 6. Utvalgets innstilling - veien videre ......................................................................... 22
1. Innledning 1.1 Språksenterutredning - mandat og bestilling fra AID Porsanger kommune sammen med Kainun institutti – Kvensk institutt har fått i oppgave fra tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) å utrede muligheten for å etablere et kvensk språksenter i Porsanger. Oppfølgingsansvaret er nå overtatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), som også finansierer arbeidet. Kainun institutti - Kvensk institutt (KI) er fagansvarlig for utredningsarbeidet. Et tilsvarende utredningsarbeid er også igangsatt i Vadsø kommune sammen med Vadsø museum - Ruija Kvenmuseum som fagansvarlig. Fra tidligere har Departementet også gitt støtte til et språksenter i Storfjord som er under oppstart. Storfjord språksenter vil bli flerspråklig senter for minoritetsspråkene i Storfjordregionen, der kvensk er ett av minoritetsspråkene. Språksenterutredningen er del av Regjeringens oppfølging overfor kvenene som nasjonal minoritet i Norge. Regjeringens forpliktelser overfor kvenene som nasjonal minoritet er nedfelt i flere lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Viktigst i denne sammenheng er: 2006 Kvensk innarbeides i læreplanen for finsk som andrespråk 2005 Kvensk anerkjennes som eget minoritetsspråk i Norge 1999 Europarådets sjarter om regionale – eller minoritetsspråk trådte i kraft, men sjarteret ble ratifisert av Norge allerede i 1993. 1998 Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter trådte i kraft 1998 Opplæringsloven gir elever med kvensk-finsk bakgrunn rett til opplæring i finsk som andrespråk 1991 Lov om stadnamn - samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk på staden, skal til vanleg brukast av det offentlege på kart, skilt, i register m.m., saman med eventuell norsk namneform. Siste endring i loven skjedde i 2006 da kvenske stadnamn ble innarbeidet i lovteksten.
1.2 Prosjektorganisering og samarbeid mellom Porsanger og Vadsø De kvenske og finske språkmiljøene i Norge er små, men strekker seg over store geografiske områder. Kvensk institutt og Ruija Kvenmuseum er to av svært få institusjoner i Norge, som er gitt et særlig ansvar for å arbeide med (re)vitalisering av kvensk språk og kultur i Norge. For å lykkes med dette er det svært viktig med et organisert samarbeid for å sikre at små ressurser brukes på en slik måte at de utfyller hverandre. KI og RKM har opprettet en intensjonsavtale om gjensidig samarbeid i saker som kan antas å ha felles interesse for hver av partene i forhold til deres
virksomhet og ansvarsfelt. Ruija Kvenmuseum og Kvensk institutt har et svært godt og fleksibelt samarbeid på flere områder. Arbeidet med å utrede grunnlaget for et kvensk språksenter i hhv Porsanger og Varanger har åpenbare felles utfordringer. KI og RKM er derfor blitt enige om å samkjøre utredningsarbeidet. Utredningene blir likevel lagt fram som særskilte dokument for hhv. Porsanger og Varanger. Partene har som intensjon å få til et faglig og organisatorisk samarbeid om fremtidig drift av kvenske språksentra. Porsanger kommune og Storfjord kommune har også en intensjonsavtale i forbindelse med formidling av tre språk og trer kulturer. Dette samarbeidet er i en startfase.
Utredningsarbeidet i Porsanger har følgende organisering: Prosjektansvarlig
Kvensk institutt, ved daglig leder Hilde Skanke
Arbeidsgruppe:
Faglig ansvarlig ved KI, Silja Skjelnes-Mattila Ordfører i Porsanger kommune Mona Skanke Leder av Kvensk språkråd Irene Andreassen
Utreder
seniorrådgiver Kurt Johnsen i Noodt & Reiding AS
Samarbeidet mellom Porsanger og Varanger: Det praktiske samarbeidet mellom Porsanger og Varanger er blitt samordnet gjennom følgende aktiviteter: 1. Innledningsvis ble det avklart mellom KI og RKM om å få til et praktisk og faglig samarbeid om utredningene. Utrederne som har vært Kurt Johnsen engasjert av KI og Trygg Jakola engasjert av RKM, har så foretatt den praktiske oppfølgingen av dette. 2. Den 19. oktober 2009 arrangerte KI et nettverksseminar i Børselv som start på utredningsarbeidet. Til seminaret hadde KI invitert kommunene Storfjord, Vadsø og Porsanger, som alle jobber med planer om å få etablert lokale språksentra. Videre ble medlemmene i språksenterprosjektet i Vadsø og Porsanger spesielt invitert, siden disse står foran oppstart av sitt arbeid. I konferansen deltok samisklærer Kirsten Porsanger fra Porsanger kommune og forsker Lene Antonsen fra Universitetet i Tromsø som inviterte foredragsholdere. De redegjorde fra sitt tidligere arbeid med etablering av samisk språksenter hhv i Porsanger og i Kåfjord i Troms. 3. I november 2009 ble det holdt et internt arbeidsmøte ved KI mellom Silja Skjelnes-Mattila og Terje Aronsen fra instituttet og Kurt Johnsen som utreder. Disposisjon for utredningen ble gjennomgått og godkjent. Kurt Johnsen fikk i mandat å gjennomgå denne med utredningen som er under forberedelse i Varanger, og avtale arbeidsdeling mellom Porsanger og Varanger. 4. Trygg Jakola og Kurt Johnsen har i desember 2009 utarbeidet felles disposisjon og plan for utredningen og avtalt innbyrdes arbeidsfordeling. Det bygger på arbeidsdokument som ble gjennomgått med KI.
5. Språksituasjonen for kvensk er forskjellig i Porsanger og Varanger og språksentrenes behov og utfordringer vil derfor være forskjellige. Man har derfor valgt å legge utredningene fram som egne dokument for Porsanger og Varanger. Likevel legges det stor vekt på å få til et fremtidig faglig og administrativt samarbeid mellom de kvenske språksentra.
2. Kvensk språkopplæring – status 2.1 Språkstatus og språkbrukere. Kvenene ble i 1998 anerkjent som en nasjonal minoritet, og kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge i april 2005. Språket snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark, men brukes også av folk som bor i andre deler av landet, og som har sine røtter her i nord. Norge ratifiserte Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk i 1993, men pakten trådte først i kraft fra 1999. Den europeiske språkpakten har krav til språkvern på to nivå, II og III. Kvensk er vernet etter nivå II (det laveste nivået). Nivå III gir den sterkeste beskyttelsen og inneholder en rekke forpliktende tiltak og mål. I Norge er det kun nordsamisk som er beskyttet på nivå III. Men i praktisk samisk språkpolitikk, så blir også tiltak for lule- og sørsamisk praktisert etter krav som følger av nivå III (ref. Sametinget). Nivå II forplikter likevel Norge til å anerkjenne minoritetsspråkene som et uttrykk for kulturell rikdom, fremme og verne dem, fremskaffe former og midler for undervisning og studier av minoritetsspråk, og fremme forskning på minoritetsspråk. Sverige har også tilsluttet seg den europeiske språkpakten. I Sverige er både samisk, finsk og meänkieli (søsterspråk til kvensk) vernet etter nivå III. Vi har ikke eksakte tall over hvor mange som snakker kvensk i dag. Den kvensktalende befolkningen anslås til å omfatte 2000 - 10 000 personer; tallet på de som kan skrive og lese kvensk er naturligvis langt lavere. Man er nå i en periode med revitalisering av det kvenske språk. Etterspørselen etter kurs og for eksempel oversettelser er stor. I 2007/08 ble Kvensk språkråd og Kvensk språkting etablert. De skal bla. utvikle retningslinjene for det nye skriftspråket samt samle trekkene fra de forskjellige kvenske dialektene. Samtidig ser vi at det i enkelte områder er motstand mot å kalle seg kvensk, og man ønsker heller ikke kvensk som eget språk. Imidlertid er det relativt stor enighet om å ta vare på det lokale språket, uansett om man kaller det kvensk, finsk eller f eks ”våres finsk”, slik tornedalingene har valgt å gjøre det. Hovedtrekkene i arbeidet med kvensk ortografi og grammatikk skal være behandlet i normeringsorganene innen 2010. Det betyr at man har grunnlag for å utarbeide en kvensk grammatikk både for skolebruk og høyere utdanning. Det betyr også at arbeid med å utvikle læremiddel etter anbefalt normering kan påbegynnes. Kvensk institutt har et stort arbeid med å formidle dette til lærere, lærebokforfattere og andre språkbrukere. Et annet stort felt som ennå ikke er påbegynt, er arbeid med ordforråd. Der er et stort arbeidsfelt i å dokumentere ord og uttrykk slik at verdifull lokalhistorisk og kulturhistorisk ikke går tapt for ettertiden. Men det må også fastsettes strategier for utvikling nye ord, både i forhold til etablerte internasjonale uttrykk, i forhold til norsk forvaltningsspråk og i forhold til andre nye uttrykk og begreper. Skal kvensk utvikle egne begrep, bruke ord fra finsk riksspråk, eller lånord fra norsk og/eller samisk?
Hovedprinsippet for standardiseringa av det kvenske skriftspråket er at det skal gjengi de lokale språkformene. 2.2 Kvensk og finsk i utdanninga Elever i grunnskolen i Troms og Finnmark har rett til opplæring i finsk som andrespråk, jfr. Opplæringsloven §2-7: ”Når minst tre elever med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv om dei vil ha opplæring i finsk”. Minstetimetallet i finsk som andrespråk er samlet for 1.- 7. årstrinn på 564 årstimer, mens det for ungdomstrinnet er på 172 årstimer. Totalt er det i grunnskolen i Troms og Finnmark 826 elever som har valgt finsk som 2. språk, – 365 gutter og 461 jenter (skoleåret 2008/09). De fleste elevene i Finnmark finner man i kommunene Vadsø (167 elever) Sør-Varanger (122 elever), Alta (81 elever), Porsanger (55 elever) og Tana (51 elever). I Porsanger kommune er den lokale kvenske språkvarianten vektlagt i språkundervisningen i 1.-7. årstrinn. På Børselv skole undervises det i kvensk i årstrinn 1.-10. Nettopp i Porsanger har man en lang tradisjon i å tilrettelegge undervisningen for lokal språkdrakt. Dersom fylkeskommunen ønsker det, kan det gis tilbud om opplæring i finsk som andrespråk til elever på videregående nivå. I dag blir det gitt tilbud om opplæring i finsk som andrespråk ved de videregående skolene i Lakselv, Kirkenes og Vadsø. Til sammenligning kan det nevnes at det i skoleåret 2008/09 var ca. 2500 elver på grunn og videregående skole i Norge som tok samisk, av disse var det ca. 1000 elever med samisk som førstespråk. (Klassekampen 6.februar 2010, artikkel om språksituasjonen for samisk). Høgskolen i Finnmark har i en årrekke gitt tilbud om årsstudium i finsk, Finsk 1 og Finsk 2. Begge enhetene kan være en del av allmennlærerutdanning. Studiet skal gi studentene språklig kompetanse, kulturkompetanse og fagdidaktisk kompetanse. Studiet skal også gi et innblikk i kvensk kultur og litteratur på kvensk. Ved Universitetet i Tromsø har en de siste åra gitt tilbud om studium i kvensk språk, kvensk kultur og kvensk litteratur. Studiet er bygd opp av en rekke delemner som i hovedsak bygger på hverandre. Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø utlyste i nov. 2009 et etter- og videreutdanningskurs i kvensk språkkunnskap og kvensk litteratur og kultur, kurset er på 30 studiepoeng. Studiet er spesielt rettet mot lærere og førskolelærere. 2.3 Kvensk i læreplanen for finsk som andrespråk Læreplanen for finsk som andrespråk er knyttet opp mot Kunnskapsløftet 06. Planen er en gjennomgående plan, d v s at det gjelder både for grunnskole og videregående
opplæring. Det er 3 hovedområdet i faget: Språklæring, kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur. For grunnskolen har planen kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. I videregående opplæring er det kompetansemål etter Vg1, Vg2 og Vg3. Den kvenske dimensjonen er svært tydelig gjennom hele planen. For det første kan elevene velge om de ønsker opplæring i kvensk eller finsk, og selv om de velger finsk, skal de ha kunnskap om det kvenske språket. Under kultur, samfunn og litteratur inneholder planen bl a sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant den kvenske minoriteten i Norge. Men det er betegnende for situasjonen at det fortsatt heter Læreplan for finsk som andrespråk, og ikke Læreplan for kvensk og finsk, til tross for at kvensk er anerkjent som eget minoritetsspråk i Norge. Fortsatt er tiltak for kvensk språkopplæring og revitalisering svært lite synlig i norsk skole. Tilretteleggingen for kvensk språk i skolen er helt avhengig av lokale ressurspersoner. 2.4 Læremidler Det er utviklet få læremidler både når det gjelder kvensk språk og kvensk kultur; det er f eks ikke utgitt egen lærebok i faget på noen av trinnene. Mesteparten av det som brukes er læremidler som lærerne har utarbeidet selv, eller man bruker eksisterende materiale som primært ikke har vært utviklet som læremiddel. Det gjelder særlig i forhold til kultur. Behovet for læremidler i kvensk språk og kvensk kultur er derfor meget stort. I de nærmeste årene vil det være stort behov for å få til et systematisk arbeid med utvikling av kvenske læremidler på alle nivå, både grunnleggende læremiddel som grammatikk og ordbøker, og læremiddel for språk- og kulturlæring tilpasset ulike klassetrinn. 2.5 Lærerressurser Selv om det er noen lærere som har benyttet seg av tilbudene fra Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø, er det fortsatt et stort behov for lærere som kan undervise i kvensk språk og kvensk kultur, uten at man har eksakte tall for hvor stort behovet er. I de nærmeste år vil det være stort behov for å få til en systematisk utdanning av lærere i kvensk. Det er å håpe at tilbudet som nå settes i gang mellom UiT og HiF, jfr. pkt. 2.2, vil avhjelpe noe på situasjonen. Erfaring fra samisk hold viser at dette må kombineres med stimuleringstiltak i form av utdanningsstipender mv. for å få en nødvendig stimulans og fortgang i arbeidet.
3. Språksentermodeller 3.1 Hva menes med språksenter – innhold og funksjon I Norge er bruk av språksenter svært utbredt som metode for å styrke samisk opplæring i områder som ellers er dominert av en norsk majoritet. Per i dag er det etablert 12 samiske språksentra i Norge, se egen oversikt i kapittel 4. Det pågår en løpende prosess med å få etablert stadig nye samiske språksentra. (Sametinget.no). Språksenteret er i første rekke et kompetanse- og ressurssenter for å fremme læring og bruk av et minoritetsspråk. Språksenteret skal ikke overta andres ansvar for språkundervisning, men være et tillegg og supplement til disse. Det er vanlig at språksentrene har en prosjekt- og aktivitetsbasert arbeidsform. Det gir mulighet for å legge inn supplerende og individuelt tilpassede aktiviteter og tiltak tilpasset behov i ulike språkområder og tilpasset behov blant ulike aldersgrupper. I og med at språksentrene tar utgangspunkt i lokalt muntlig språk og definerer sine tiltak etter lokale rammer og behov, kan et språksenter være med på å nedtone debatten mellom kvensk kontra finsk. Erfaringene viser nemlig at det er relativt stor enighet om å ta vare på det lokale språket. En gjennomgang av tilbud og aktivitetsplanene ved noen av de samiske språksentra i Norge, viser at virksomhetene har et bredt og allsidig tjenestetilbud tilpasset ulike målgrupper. Det legges stor vekt på å bygge nettverk mellom språksentra og lokale språkbrukere og kulturformidlere. Det viktig å dra med kulturbegrepet i språksenteret. Kulturen er en naturlig arena for språkformidling. Ofte deltar språk og kulturformidlere som timelærere og instruktører i ulike former for aktivitetsbasert språklæring og kulturforståelse. Noe forenklet kan vi si at språksenterets funksjon er å fremme bruken av områdets og befolkningens minoritetsspråk. Det oppnås ved å gjøre hjemmene, barnehagen, skoleverket og samfunnet omkring til gode arenaer for språklæring og –bruk. Språksenteret rolle er å være en katalysator som gir energi og impulser til prosessen. Nedenfor er dette illustrert i en verdikjede for språklæring fra barn/barnehage, via skoleverket, høyere utdanning og til voksenlivet.
1) Prosjekt- og aktivitetsbasert undervisning/læring som supplement til skolen og i samarbeid med skolen. Språklæring innlagt i aktiviteter, og ofte kombinert med kulturformidling og utendørs aktivitet i lokalsamfunnet. . 2) Utarbeide lokaltilpasset læremiddel for språk og kultur. Det kan være ordlister, lyd/bilde og videoopptak etc med lokale stedsnavn, språkvarianter/dialekttrekk osv. 3) Prosjektaktiviteter; matlaging, håndverk, gårdsbesøk, kontakt med fjordfiskere, sang- og teaterøving osv. 4) Språkbad for barn og unge. All undervisning skjer på minoritetsspråket. Tilbudet kan også være i form av frivillige kveldskurs, sommerskole osv.
Som for grunnskolen men tilpasset læringsnivå for ungdom, og med større grad av eget prosjektrettet arbeid.
Samarbeid mellom språksentra og høgskole / universitet for tilrettelegging av behovstilpassede tilbud, opplegg med følgeforskning og evaluering av nye tiltak og samarbeid om tilrettelegging av utdanningstilbud for personal i barnehage, skoleverk mv. Jamfør bl.a. Fou-samarbeid mellom Samisk høgskole og opplæring i sørsamisk og FoU-samarbeid der UiT og andre kvenske språkforskere er viktige bidragsytere til det arbeidet som nå skjer med å standardisere kvensk.
Voksenopplæring
Videreg. skole
1) Tilrettelagte lekeaktiviteter med språktrening, gjerne kombinert med kulturformidling. 2) Pedagogisk materiell for språklæring: plakater, spill, lyd/bilde og videoopptak mv. 3) Ressurs ved etablering av språkreirtilbud i en barnehage
Høyere utdanning
Barnehage
Aktiviteter
Grunnskolen
Målgruppe
1) 2) 3) 4)
Språkkurs, både for nybegynnere og for voksne med forkunnskaper Språkkafé og andre møteplasser der minoritetsspråket benyttes Språkbadkurs der all opplæring skjer på minoritetsspråket. Språkreir med morsmåltrening. Tilbudet kan være som del av et familieopplegg, eller som et eget tilbud tilpasset for voksne med tapt morsmålsopplæring
3.2 Språkbad og språkreir
Begrep som språksenter, språkbad og språkreir brukes med ulikt innhold. Redegjørelsen i punkt 3.1 og kapittel 4 viser hva som legges i begrepet språksenter. Det er i første rekke et kompetanse- og ressurssenter for å fremme læring og bruk av et minoritetsspråk. Språkbad er en intensiv metode for språklæring. Begrepet har sin opprinnelse fra Canada, og ble utviklet på slutten av 1960-tallet. Modellen ble anvendt i ulike provinser og byer, først og fremst Montreal, men også Quebec og Ottawa har utmerket seg med sine språkbadmodeller. Målgruppen var engelskspråklige elever (dvs. majoritetsspråk elever), og hensikten var å utvikle tospråklighet. Dvs. at elever med engelsk majoritetsspråk også skulle lære seg fransk som er Canadas andre offisielle språk. I praksis skjedde det ved at engelskspråklige elever ble satt inn i klasser der de kun fikk opplæring i og på fransk i et visst omgang og i et visst antall år. Det er etter hvert utviklet flere varianter av den canadiske språkbadmodellen. Det canadiske skolesystemet garanterer engelskspråklige elever som deltar i språkopplæringen tospråklig utvikling og faglig utvikling samtidig. Begge språkene er viktige statusspråk i Canada og har stor betydning mht yrkesvalg og framtidige karrieremuligheter. På begynnelsen av 2000-tallet var det ca 350 000 elever som gikk i de canadiske språkbadmodellene, og omfattende undersøkelser viser svært gode faglige resultater for elevene som har gjennomgått språkbadmetoden. (Øzerk 2006, s.31-48.1) I Norden er denne metoden også kjent fra Finland der finskspråklige elever blir satt inn i svenskspråklige klasser for å lære seg svensk, som det andre offisielle språket i Finland. Språkreir er en intensiv metode for språktrening som i første rekke er benyttet for barn i førskolealder, i praksis vil det si i barnehager.Senere er det også utvidet og anvendt på andre aldersgrupper, om enn i en noe mer modifisert form. Opphavet til ideen om språkreir kommer fra New Zealand. Urbefolkningen, maoriene, forstod på slutten av 1980-tallet at deres språk, maori, uten radikale tiltak ville dø ut i løpet av nærmeste årtier. Fordi foreldrene til barna var blitt engelskspråklige, måtte man søke løsningen for overføring av språket til barna utenfor hjemmet. Det ble etablert språkreir eller maorispråklige barnehager hvor eldre kvinner, som stadig kunne maori, snakket språket til barna hele dagen. Også en del av foreldrene til barna deltok i aktivitetene og lærte språk sammen med barna sine. Da barn fra språkreir nådde skolealderen, ble det utviklet et maorispråklig skolesystem, der en del av eller alle skolefagene avhengig av skolen, ble undervist på maori. Språkreiraktiviteter og maorispråklig undervisning har i ca. 30 år nådd de fleste barn i maorifamilier og bruken av språket har økt betydelig også på samfunnsområder utenfor språkreir og skole. Internasjonalt er denne metoden også kjent fra Hawai og Irland. Språkreirmetoden er også benyttet blant samene i Finland i flere sammenhenger, bl.a. et skoltesamisk språkreir i Sevettijärvi som ble startet i 1993, så gjenopptatt fra 19972001 og videre reetablert fra 2008. Et annet prosjekt er enaresamisk språkreir som ble
1
Kamil Øzerk, Fra språkbad til til språkdrukning, modeller for opplæring med to språk. Oplandske Bokforlag Vallset 2006
etablert i 1997. Prosjektet pågår fortsatt (http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/flerspraklighet/sprakreir). I Norge og Sverige har man mest erfaring med språkreir fra lulesamiske og sørsamiske områder. Språkreirsbarn i Tysfjord (Divttasvuotna) har også muligheten til å få største delen av grunnskoleundervisningen på lulesamisk. Alta kommune har fra inneværende skoleår 2009/-10 fått sin første samiskspråklige klasse, opprettet ved Komsa barneskole. Det betyr at barn som gått i den samiske barnehagen i Alta, nå kan fortsette på skolen med samisk som opplæringsspråk.
4. Samiske språksentra i Norge 4.1 Utbredelse – antall Det første samiske språksenter som ble etablert var Samisk språk- og kultursenter i Lakselv. I følge informasjon på Sametinget.no er det dag 12 samiske språksentra i Norge fra Nesseby i nordøst til Røros i sør. Disse er: o o o o o o o o o o o o
Isak Saba-senteret i Nesseby, Tana samiske språksenter Samisk språk- og kultursenter i Porsanger Alta samiske språksenter Samisk språksenter i Kåfjord Ástávuona språksenter i Lavangen Gáisi språksenter i Ullsfjord, Várdobáiki samisk senter på Evenes, Árran lulesamisk senter i Tysfjord Sijti Jarnge i Hattfjelldal Saemien Sijte på Snåsa Aajege samisk språk- og kompetansesenter i Røros
4.2 Aktiviteter Formålet med de samiske språksentrene er å fremme samisk språk og styrke bruken av samisk. Virksomheten ved de samiske språksentra tar utgangspunkt i situasjonen for samisk språk og kultur i det aktuelle geografiske området. Som et hovedformål kan en si at tilbudene skal bidra til å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur, men måten det gjøres på vil variere i forhold til hvor sterkt samisk språk og kultur står i senterets virkeområde. Samtlige språksentra tilbyr språkkurs, men ofte er de knyttet til kulturelle aktiviteter; man gjør noe med utgangspunkt i samisk kultur samtidig som språket brukes og læres. En god del av aktivitetene er knyttet opp mot barnehage og skole, og da både personale og barn/elever. Noen av språksentrene utvikler også læremidler for barnehage og skole og tilbyr også opplegg med språklæring med bruk av språkreir og språkbad. Bruk av språkbad, som er en spesielt intensiv opplæringsform, tilbys ved språksenteret i Kåfjord og ved Árran lulesamisk senter. Av andre aktiviteter kan nevnes språkkafé, innsamling av samiske stedsnavn og dialektuttrykk og filmkveld. Noen arrangerer også samiske utstillinger. Árran lulesamisk senter jobber dessuten med å formidle kunnskaper på ulike nivåer innen ulike utdanningsområder, og å være et koordineringsorgan for lulesamisk språkarbeid.
4.3 Bemanning Bemanningen i de samiske språksentra varierer fra 1,8 til 3 årsverk. I tillegg har de enkelte språksentra avsatt frie midler til kjøp av timelærerressurser og midler til driftsmateriell og råvarer som benyttes i opplæringsaktivitetene. Det gjelder bl.a råvarer til matkurs og ulike håndverkskurs innen duodji osv. Flere av språksentraene har også avsatte lønnsmidler til prosjektmedarbeidere for kortere eller lengre tidsrom, for eksempel knyttet til læremiddelutvikling, innsamling av dialektmateriale (lydopptak) osv. 4.4 Organisering, driftsform og finansiering De samiske språksentra har ulike organisasjons- og eierformer. Driften av de samiske språksentra er i første rekke finansiert av Sametinget både direkte og indirekte. Den direkte støtten er i fom av et årlig grunntilskudd fra Sametinget. For 2010 har Sametinget bevilget et fast grunntilskudd kr. 550 000 til 10 av i alt 12 registrerte språksentre, i sum blir det 5,5 mill. kr. Den indirekte støtten er basert på bruk av vertskommunes språkmidler til samisk, de såkalte tospråklighetsmidlene fra Sametinget. For 2010 har Sametinget tildelt ca. 45 mill kr. i tospråklighetsmidler til 9 kommuner i det samiske forvaltningsområdet og 5,1 mill. kr. til fylkene Finnmark, Troms, Nordland og N-Trønderlag. Støtten per kommune varierer fra ca. 2,9 – 7,5 mill kr. I sum utgjør Sametingets samlete støtte til samiske språktiltak i kommuner og fylkeskommuner, inkl. grunnstøtten til språksentrene ca. 55 mill. kr. i 2010. I det følgende gis en kort oppsummering av driftsorganisering for noen av de samiske språksentra: o o o o o o
Tana samiske språksenter er finansiert av Sametinget og Tana kommune,og er en del av SEG (Samisk Nærings- og Utredningssenter). Alta samiske språksenter er et aksjeselskap. Språksenteret i Tysfjord er en del av Árran lulesamisk senter som er en stiftelse. Språksenteret på Evenes er en del av Vardobáiki samisk senter som er organisert som et BA. Saemien Sijte på Snåsa er organisert som en stiftelse De resterende språksentra er kommunale og/eller fylkeskommunale språksentra. Disse drives med driftsstøtte fra Sametinget og vertskommunens egen bruk av språkmidler fra Sametinget. Dette gjelder bl.a. for språksenteret i Lakselv og Kåfjord.
Utreder har sett nærmere på budsjettet for språksentrene i Lakselv og Kåfjord. Begge disse har et nettobudsjett som går i 0. Bruttobudsjettet for 2010 for Lakselv-senteret er på ca. 3 millioner, mens tilsvarende for Kåfjord er på ca. 1,3 millioner. Sametinget gir et årlig tilskudd til hvert av språksentrene på vel 550 000 kroner. I tillegg er Sametingets tospråklighetsmidler til de samiske forvaltningskommunenene en
vesentlig del av finansieringa. Porsanger kommune mottar i 2010 5,3 mill kr. i tospråklighetsmidler fra Sametinget, mens Kåfjord kommune mottar 3,5 mill kr. Av disse midlene bruker Porsanger kommune blant annet 3,5 mill til Samisk språksenter, 450 000 til Sjøsamisk kompetansesenterDet er praktisert at språksentrene mottar noe fylkeskommunal støtte og støtte fra sametinget, og at sentrene delfinansierer en del av aktivitetene sine med ekstern prosjektstøtte og andre prosjekt- og salgsinntekter. Språksentrene i Porsanger og Kåfjord mottar et årlig fylkeskommunalt tilskudd på 20 – 30 000 kroner. De har også en liten inntekt ved salg av materiale og lignende.
4.5 Erfaringsoverføring fra samisk til kvensk språkopplæring Kvenske språksentra vil ha mye å lære av de samiske modellene. Det er likevel vesentlige forskjeller på flere viktige områder. På samisk hold har det i løpet av de siste 20 år skjedd et stort og banebrytende arbeid med å revitaliseres samisk språk og kultur. På flere områder er det oppnådd betydelige framskritt. Det gjelder spesielt utdanningstilbud for samiske lærere, bedre tilgang på lærerkrefter særlig i nordsamisk, bedre tilgang på læremidler og gode finansieringsordninger blant annet for språksenterdrift, inkl. språkreir i barnehager og språkbad i skoleverket. Etableringen av en rekke nye samiske institusjoner med Sametinget i spissen har vært viktige premissleverandører og kompetanseinstitusjoner for denne utviklingen. Samisk språk og kultur fått høyere ”status” i det norske samfunnet både regionalt og nasjonalt. Det kommer særlig til uttrykk gjennom samisk musikk, film og media (NRK Sámi Radio) som alle på hver sine områder er viktige ambassadører og formidlere av samisk språk og kultur i daglig bruk. I de nordsamiske områdene er samisk majoritetsspråk i Kautokeino og Karasjok, det gjelder både i kommunesenteret og i bygdene utafor kommunesenteret. I de fleste andre samiske språkområder er samisk et minoritetsspråk der situasjonen mellom samisk og kvensk har mange fellestrekk. Før etableringen av samisk språksenter i Porsanger og Kåfjord, var situasjonen for samisk og kvensk svært sammenfallende. I disse to kommunene har man i løpet av siste 10 år opplevd en kraftig revitalisering av samisk, og det har vært en betydelig økning i antallet elever som tar samisk som andrespråk i skolen. Etter hvert er det også stadig flere familier der den ene eller begge av foreldrene bruker samisk som førstespråk med sine barn. Uten aktiv språkstimulans fra språksenter, skole og barnehage så ville denne utviklingen vært utenkelig. Et viktig fremtidig arbeid er å etablere flere språklige arenaer for å styrke praktiseringen av samisk. Dette er en viktig erfaring å ta med seg ved etableringen av et kvensk språksenter. Alttá Siida, en samiskspråklig barnehage, har vært en viktig pådriver for å styrke samisk opplæringen blant barn i Alta. De kan vise til en svært positiv utvikling. Og fra inneværende skoleår 2009/-10 er det innført en egen samisk klasse ved Komsa barneskole i Alta. Det vil sikre at samiske barn i altasamfunnet opparbeider seg funksjonell tospråklig kompetanse i samisk og norsk, slik vi ser det i andre land med to eller flere språk. I de lule- og sørsamiske områdene er språklæring fra foreldre til barn opphørt med noen få unntak, og de gjenværende språkbrukere er få i antall. I så måte er situasjonen
mellom lule- og sørsamisk og kvensk sammenlignbar, selv om det er grunn til å tro at man fortsatt har et større antall språkbrukere blant kvenene. Men også blant kvenene er naturlig språklæring fra foreldre til barn opphørt. I de lule- og sørsamiske områdene er det med støtte fra Sametinget iverksatt kraftfulle tiltak for å forhindre språkdød. Det omfatter både opprettelse av egne språksentra, etablering av språkreirbarnehager og språkbadskoler med opplæring på minoritetsspråket.
5. Kvensk språk og kultursenter i Porsanger – strategivalg 5.1 Målgrupper og prioriteringer I kapittel 2 har vi gitt en redegjørelse om status for kvensk språkopplæring, mens vi i punkt 3.1 har beskrevet ulike typer aktiviteter som vil kunne inngå i språksenterets virksomhet. I punkt 3.2 har vi gitt en utfyllende redegjørelse om bruk av språkreir og språkbad som mer intensive, men samtidig svært virkningsfulle metoder for språklæring. I kapittel 4, og punkt 4.5 spesielt, har vi orientert om de samiske språksentra og hvilken erfaring og læring dette kan gi oss foran oppstart av kvenske språksentra. Målsettingene og holdningene til kvensk og finsk språklæring er forskjellig både internt blant dem det berører og i samfunnet forøvrig. Arbeidet som skjer med revitalisering av kvensk språk og kultur har som utgangspunkt og mål at språket skal være internasjonalt funksjonelt. Dvs at språket skal fungere i samtale med finlendere og andre med nære slektsspråk til finsk, jamfør punkt 2.1. Det forutsetter også at man blant de kvenske språkbrukerne i Norge oppnår funksjonell tospråklig kompetanse norsk og kvensk, også blant de unge. Alle deler av verdikjeden for kvensk språklæring trenger aktiv innsats og ny stimulans, for å nå målet om funksjonell språkkompetanse. Det kvenske kulturmiljøet i Porsanger er i dag sterkt og i stadig vekst. Det eksisterende kulturlivet gir et solid fundament for å jobbe med språklig revitalisering. Ut fra det mener vi at det er nødvendig å få etablert et kvensk språk og kultursenter i Porsanger som et ressurs- og kompetansesenter for revitalisering av kvensk både blant unge og voksne. Språksentrene har en fri arbeidsform som gir stor mulighet til å tilrettelegge for løsninger tilpasset behov i ulike regioner og for ulike aldersgrupper. Det vises her til informasjon beskrevet i kapittel 3 og 4. Situasjonen for kvensk er langt på vei den man har blant sjøsamene i det nordsamiske språkområdet og blant lule- og sørsamene, der språkoverføring fra foreldre til barn har stoppet opp. Derfor er det behov for et bredt spekter med tiltak fra barnehagebarn til voksne. Også innafor det de kvenske områdene er det ulike problemstillinger og behov. Nedenfor har vi laget en meny med forslag til innsatsområder og tiltak for et fremtidig språksenter i Porsanger. Behov og prioriteringer i Porsanger: Porsanger har et stabilt elevtall som tar kvensk, og Porsanger er den eneste kommunen i landet der all undervisningen i grunnskolen skjer på kvensk etter fag-/ læreplan for kvensk som andrespråk. Porsanger har en tilfredsstillende lærerdekning både med kvensklærere og finsklærere. Likevel er det viktig å komme i gang med langsiktige utdanningstiltak
for å rekruttere yngre kvensklærere og finsklære før dagens lære forlater skolen pga oppnådd aldersgrense. Kvenskundervisningen i skolen lider av stor mangel på kvenske læremiddel. Språkoverføring fra foreldre til barn har stoppet opp. I det kvenske miljøet er det nå nødvendig med språklæringstiltak utenfor hjemmet for å sikre revitalisering av språket. Både nasjonalt og internasjonalt har man etter hvert mange gode eksempler med læring gjennom språkreir, både fra lule- og sørsamisk område i Norge og fra de modellene som maoriene på New Zealand iverksatte allerede på slutten av 1980 tallet, jamfør punkt 3.2. Ut fra dagens situasjon for kvensk språk i Porsanger, foreslås følgende innsatsområder og tiltak prioritert for det fremtidige kvenske språksenteret i Porsanger: 1. Etablere et nettverk med stødige voksne språkbrukere som ressurspersoner og ”timelære” i språksenteraktiviteter både rettet mot barnehage, skole og voksne 2. Forberede oppstart av 1-2 språkreirbarnehager i Porsanger 3. Etablere læremiddelprosjekt med KI og andre språksentra (Vadsø og Storfjord) tilpasset for ulike aldersgrupper. o KI leder arbeid med grammatikk og kvensk skole - ABC o Lokale språksentra fyller på med terminologi/ordforråd mht lokale dialektformer, stedsnavn, terrengnavn, slektsnavn, annet mht. mat og lokal kultur osv. Gjerne med ulike formidlingsformer: tekst, illustrasjoner, gjenstander, lyd/bilde, video osv. 4. Initiere i lag med skolemyndigheter, UiT og HiF tiltak for å rekruttere og utdanne lærere i kvensk for skoleverket. Tiltaket foreslås etablert i et samarbeid med kvensk språksenter i Varanger og Storfjord 5. Etablere språklæringsaktiviteter i kvensk samarbeid med skolen i Porsanger og trekke veksler på egne nettverksressurser, jamfør punkt 1 ovenfor 6. Tilby årlige nybegynnerkurs og språkbadkurs for voksne 7. Etablere forum og møteplasser med språkkafé i kommunen
Tradisjonelle språksenteraktiviteter, med voksenopplæring, språkaktiviseringskurs, språkkafeer og etablering av språklige nettverk, vil passe utmerket i Porsanger, da man fortsatt har et språkmiljø å basere slike aktiviteter på.
5.2 Virksomhet – omfang, kostnader og finansiering Situasjonen for kvensk språk i dag, og de erfaringer man har fra samisk hold etter mange år med aktiv innsats, tilsier at det er nødvendig med robuste språksentra, som både har faglig kompetanse og økonomisk evne til å iverksette et bredt spekter med tiltak. Det samiske språk- og kultursenteret i Porsanger er en god modell og referanse, både fordi samisk og kvensk i Porsanger har en likeverdig språkstatus i befolkningen og fordi begge befolkningsgruppene i antall er jevnstore. Det samiske språk- og kultursenteret i Porsanger har et årlig driftsbudsjett på ca. 3 mill. kr., 3 faste stillingshjemler og andre lønns- og prosjektmidler til aktiviteter, arrangement og prosjekter knyttet til språklæring, samt annen administrativ drift. Vi har benyttet dette som rettesnor ved utarbeidelse rammebudsjett for kvensk språksenter i Porsanger. o o o o o o o
Lønnsmidler til 3 faste stillinger, inkl. sos. kostn. Andre frie lønnsmidler til timelærere og prosjektansatte Prosjektmidler til læremiddel, utstyr, driftsmateriell etc Drift av kontor og kurslokaler, husleie, varme, renhold mv. Andre drifts- og administrasjonskostnader, tlf.data, forr.førs. Reise og diettutgifter for ansatte og styre Uforutsettutgifter og reserve Sum årlig driftskostnader
kr 1 500 000 kr. 500 000 kr. 350 000 kr. 200 000 kr. 200 000 kr. 150 000 kr. 100 000 kr. 3 000 000
Finansiering De samiske språksentraene drives med grunntilskudd fra Sametinget, Sametingets tospråklighetsmidler til vertskommunen, noe fylkeskommunal støtte og andre prosjekt- og salgsinntekter som varierer fra år til år. I nettverkskonferansen med de to tidligere lederne for samisk språksenter i hhv Porsanger og Kåfjord ble behovet for forutsigbarhet mht drift og finansiering gjentatt og påpekt meget sterkt. De finansieringsordninger som er etablert gjennom Sametinget er av helt avgjørende betydning. Etablering av språklæring i et lite minoritetsspråk med lav status og få læreressurser er i seg selv krevende. Derfor må det i det minste være trygghet for at de tiltak som iverksettes har nødvendig kvalitet og langsiktighet over seg. I dag er det ikke etablert finansieringsordninger til drift av kvenske språksentra. Det er vår anbefaling at departementet full finansierer drift av kvenske språksentra. En annen mulig løsning på finansiering kan være den såkalte ”Storfjord modellen” hvor finansieringen er et samarbeid mellom departementet, fylkeskommune og kommune.
På dette grunnlag forslås det at Regjeringen i statsbudsjettet for 2011 og i etterfølgende år avsetter 3 mill. kr til drift av kvenske språksenter i Porsanger, enten
ved direkte styrking av budsjettet til Kvensk institutt eller som en øremerket overføring til Porsanger kommune og Finnmark fylkeskommune. 5.3 Organisering De samiske språksentra har ulike organisasjonsformer. Noen er organisert som aksjeselskap eller stiftelse, mens andre drives av vertskommunen som egen virksomhet (avdeling). De samiske språksentra i hhv. Porsanger og Kåfjord er begge drevet som kommunal virksomhet og organisert som avdeling(underenhet) innenfor skole- og oppvekstsektoren. I nettverksmøtet den 19. oktober 2009 med tidligere ledere for disse to språksentrene, ble det pekt både på fordeler og ulemper med kommunal organisering. Fordeler: o Sterk forankring til vertskommune, både politisk og faglig o Sterk forankring til Sametinget, både politisk og faglig o Forutsigbar drift og finansiering med grunntilskudd fra Sametinget og tospråklighetsmidlene fra Sametinget, tidelt via vertskommunen o Som kommunal virksomhet slipper de fagansatte å bruke tid på administrative oppgaver som regnskap, forretningsførsel, finansiering og lønnsbehandling. Ulemper: o Språksentra i Porsanger og Kåfjord hadde omfattende uformelt samarbeid i etableringsfasen. Det hadde de svært stor nytte av. Likevel ønsket de et bredere og mer formalisert samarbeid med andre fagmiljø som jobber med samisk språklæring, som Samisk høgskole, Sametinget mv. o Sametinget har tatt initiativ til å utvikle nettverk og samarbeid mellom de ulike språksentra. Likevel oppleves det i blant som at hvert språksenter løser oppgavene i egen regi. Potensialet for samarbeid er større bl.a. på utdanning av personal, utvikling av læremiddel, tilrettelegging av pedagogiske aktiviteter og i en viss grad vil det også kunne tenkes at ulike språksentre utfyller hverandre med ulike typer tjenester og personell innafor de enkeltes spesialfelt. Det kvenske miljøet har vesentlig mindre ressurser tilgjengelig og behovet for innbyrdes samarbeid kan neppe understrekes sterkt nok. Det er viktig at små og knappe ressurser brukes målrettet og effektivt. Der anbefales derfor at fremtidige kvenske språksentra organiseres i et faglig samarbeid helt fra starten av. Hvert enkelt språksenter vil være er en liten virksomhet, og det må legges stor vekt på å komme fram til en driftsform der mest mulig av ressursene kan innrettes på språkfaglig arbeid og minst mulig til administrasjon. Ut fra dette vil vi i denne utredningen peke på to mulige organisasjonsformer: Alternativ 1: Språksentret organiseres som en avdeling/underenhet til Kvensk institutt. Det anbefales etablert et lokalt fagstyre som sikrer at senteret også får politisk og faglig forankring i vertskommunen og blant de lokale brukerne av senteret, dette siden Kvensk institutt har et videre mandat som nasjonalt institutt for kvenene i
Norge. Det er også ønskelig at et fremtidig kvensk språksenter i Vadsø blir etablert innafor samme organisasjonsform, og der det dessuten etableres et faglig samarbeid med Vadsø museum - Ruija Kvenmuseum. Alternativ 2: Språksenteret organiseres som en avdeling/underenhet i Porsanger kommune. Det opprettes et fagstyre for virksomheten med representasjon fra Kvensk institutt, og en samarbeidsavtale mellom instituttet og språksenteret for å sikre at naturlige fellesoppgaver løses ved innbyrdes samarbeid. Lignende modell kan også benyttes mellom KI og kvenske språksentra i andre kommuner. Alternativ 2 åpner for at Samisk språksenter og et fremtidig Kvensk språksenter i Porsanger kan fusjoneres i en virksomhet, etter tilsvarende modell som nå er under oppstart i Storfjord. Det betinger at språkbrukerne, kommunen, Sametinget og Departementet ikke har innsigelser til en slik løsning. Det kvenske og finske miljøet er i dag preget av en betydelig polarisering, særlig i spørsmålet om bruken av kvenbegrepet og om valget av kvensk språk kontra riksfinsk. Riksfinsk som språk er ikke truet og har ikke behov for norske språktiltak. Det vil likevel være viktig for Finnmark og Troms å opprettholde den finskspråklige kompetansen enten vi kaller det kvensk eller riksfinsk. Læreplanen for finsk som andrespråk har et betydelig kvensk innslag i opplæringen også for de elever som ønsker opplæring i finsk. Kvensk språkråd og Språktinget er del av virksomheten til Kvensk institutt. I punkt 2.1 er det gitt en oversikt over språkstatus og arbeidet med språkutvikling. For Kvensk institutt er det viktig å få etablert god toveis kontakt mellom instituttet og språkbrukermiljøene. Språksentraene vil kunne få en viktig rolle i så måte. Denne toveis kontakten skal sikre at læremidler, kurstilbud for lærere og ulike språktreningstiltak for skoler og barnehager blir løst ved aktivt innbyrdes samarbeid og med god forankring til ulike språkbrukermiljøer, enten de kaller seg finske eller kvenske. Ut fra dette anbefales en organisasjonsform utgått fra alternativ 1, og med modell 2 som alternativ løsning. Etablering som egne selvstendige virksomheter frarådes både pga faglige og kostnadsmessige hensyn. Med en slik modell kan Kvensk institutt i et nettverk med regionale språksentra fremme bruken av kvensk og finsk språk og kultur i nord. Forhåpentlig kan det medvirke til at dagens polarisering avløses av et fruktbart innbyrdes samarbeid for alle parter. 5.4 Lokalisering Det foreslås at språksenteret lokaliseres enten til Lakselv eller Børselv. I Lakselv vil gevinsten være at man kan knytte språksentervirksomheten nært til samisk språksenter og Porsanger kulturskole. I Børselv vil språksenteret tilknyttes fagmiljøet på Kvensk institutt. Samarbeid med andre institusjoner vil være nødvendig.
Virksomheten i språksenteret skal være utadrettet og innovativt, og skal tilrettelegges for lokalbefolkningen. Det er særdeles viktig at aktivitetene tilrettelegges for hele kommunen, og både oppsøker eksisterende språkmiljøer samt jobber for å skape nye miljøer og språkarenaer. Det vil også være viktig å ivareta de språklige arenaer som er etablert i dag. Tanken om at språksenteret forflytter seg etter språkbrukernes ønsker og behov, og ikke at språkbrukerne kommer til språksenteret, vil være en grunnleggende strategi for et språksenter i Porsanger. Kommunen er vidstrakt og språkbrukere er spredt utover hele kommunen. Der er egnede fysiske lokaliteter på begge steder. Porsanger kommune har også et prosjekt som heter virtuell skole, med verktøy for blant annet formidling og undervisning knyttet fra 3 senter: Børselv, Lakselv og Billefjord. Hvis dette prosjektet igangsettes og etableres, vil språksenteret også kunne ha et verktøy som strekker formidling, underviskning, erfaringer og samarbeid over hele landet.
6. Utvalgets innstilling - veien videre I utredningen er det gitt en redegjørelse om kvensk språkstatus og om behovet for forsterkede opplæringstiltak for å sikre kvensk fra språk død, og sikre at språket blir en verdifull kompetanse og ressurs både for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn. Utvalgets anbefalinger: 1. Ut fra det mener vi at det er nødvendig å få etablert et kvensk språksenter i Porsanger som et ressurs- og kompetansesenter for revitalisering av kvensk både blant unge og voksne. 2. Det foreslås at språksenteret lokaliseres enten til Lakselv eller Børselv. I Lakselv vil gevinsten være at man kan knytte språksentervirksomheten nært til samisk språksenter og Porsanger kulturskole. I Børselv vil språksenteret tilknyttes fagmiljøet på Kvensk institutt. Samarbeid med andre institusjoner vil være nødvendig. 3. Senteret foreslås etablert med et årlig driftsbudsjett på 3 millioner kroner. Siden det ikke er etablert egne finansieringsordninger for kvenske språktiltak, foreslås det at driften av Kvenske språksentra fullfinansieres av staten. 4. Utvalget forslår at oppstarten av senteret skjer fra 2011. Utvalget inviterer til et snarlig fellesmøte mellom Porsanger kommune, Vadsø kommune og Departementet er planene for oppstart av fremtidig språksenter i Porsanger og Varanger legges fram.
*****