Glimt #2 2014

NR. Nr. 2 - juni 2014

Bilde: colourbox.com

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FORSMERTEPASIENTER KRONISKE SMERTE

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Innhold: 3

LEDERS HJØRNE

4 Kan kiropraktikk hjelpe deg?

6

Påls Historie

8 Negative tanker ødelegger søvnen til smertepasienter

9

Biotilsvarende legemidler – hva er det?

9 Svart trekant

– hva betyr det?

10 Holdbarhet og opp - bevaring av medisiner 11

Ulovlige internettapotek

11 Åpner for kjøp av

Reseptbelagt medisin på nettapotek 13 Kjøp av medisiner på internett 14

10 medisintips FOR FERIEN

16 Helsedirektoratet skjerper foreskrivingen av vane­- dannende legemidler 18

Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken

20 Endringer i uføretrygden fra 2015 22

GLIMT FRA LOKALLAGENE!

2 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Medlemskontingent pr. år: Enkeltmedlemskap kr. 250,Firma/sponsormedlem kr. 750,Husstand/Familie/ Støttemedlemskap kr. 125,Send sms: «Nymedlem FKS» til 1963 og meld deg inn.

Glimt 2/2014

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for Kroniske Smertepasienter Utkommer 4 ganger pr. år Ansvarlig redaktør: Birger Aam E-post: bi-aam@online.no Postadresse: Holan 22, 4373 Egersund Telefon: 974 77 918 E-post: post@kroniskesmerter.no Trykk: Nr1Trykk Grefslie Opplag: 1.500 Annonsesalg; redaksjonen@kroniskesmerter.no Kontakt redaksjonen: Lena Mangen E-post: lm@kroniskesmerter.no Annonsepriser:: Omslag: 8.000,Helside: 4.000,Halvside: 2.000,Kvartside: 1.000,Støtteannonse, stor: 800,Støtteannonse, liten: 400,Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Styreleder Birger Aam Holan 22, 4373 Egersund Tlf.: 51495200/97477918 E-post: bi-aam@online.no

Leders Hjørne Vi skriver juni og det er sol og varme, faktisk over hele landet for noen dager.

Sol og varme gjør godt for kropp og sjel, og smertene blir ikke så intense som i den kaldere årstid for mange.

Noen nyter dagene på stranda, i hytta eller i båten. Hvem vet, noen er hjemme, slapper av og opplever nærmiljøet kanskje med andre øyne.

For livet har mye interessant å by på.

En liten tur i parken eller blant busker og trær.

Lytt til småfuglene, se deres omsorg for de små nøstene som roper etter mat, mat, mat – hele tiden. Du verden for et mangfold vi har.

For noen uker siden hørte jeg gjøken for første gang i år. Den rakkeren sier noen, kaster ut andres egg slik at det skal bli plass til dens eget.

Slik er livet, noen må lide for at andre skal få mulighet til å leve videre. Lammingen er nok over for i år, og sauer og lam er på fjellet «for å gjøre seg fete» som det står skrevet i eventyret.

Viktige og strevsomme uker for de det gjelder.

Vi nyter også dagene, bygger oss opp etter en kald og hustrig vinter for mange.

Sykdom spør ikke om det passer eller er ubeleilig akkurat nå. Vi må leve i nuet og nyte dagene som de kommer.

Ha en riktig fin sommer alle sammen!

Feriehilsen fra

Husk å like oss på Facebook og del våre Facebook innlegg, det er et enkelt, men viktig bidrag som gjør FKS mer synlig!

Vi søker etter deg!

FKS utgir medlemsbladet Glimt fire ganger i året. I den forbindelse søker vi en redaktør og 2 medlemmer til redaksjonskomiteen som kan bidra med ulike typer redaksjonelt arbeid; tekstskriving, gjøre intervjuer, fotografering, tips/ideer.

Vi søker også medlemmer/personer som kan bidra med å fortelle sin historie og erfaringer i bladet (enten ved å bli intervjuet eller skrive historien selv).

Ta kontakt med Birger Aam, bi-aam@online.no dersom du er interessert eller har spørsmål.

Vi søker også Personer som har lyst til å jobbe med våre andre medier, – nettsiden (kroniskesmerter.no) og Facebook. Du må ha basiskunnskaper om publisering på nett, og helst Idium sitt publiseringsverktøy for nettside. Alder spiller ingen rolle, og du kan bo over hele landet.

Ta kontakt med Rune-Armand Strømberg, ras@kroniskesmerter.no om du er interessert eller har spørsmål.

På forhånd kan det være lurt å tenke igjennom: Hvilken type arbeid som passer best for deg og dine ressurser.

Det er fint om du er tydelig på hva du ønsker å bidra med.

Hvilke muligheter du har i forhold til tidsbruk og arbeidsmengde? Vurder ditt overskudd og dine muligheter. Hvor mye tid og energi kan du bruke til arbeidet?

sen ønsker – u t n e r a h k Som fris are ett b n e r a h k y – som s

’’

’’

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

–3

Kan kiropraktikk hjelpe deg?

Bilde: colourbox.com

Tekst: Mads Ulrik Vikan, kiropraktor

Ingen er ukjent med smer­te. Smerte, svakhet, svim­mel­het, nummenhet eller andre symptomer er krop­­pens måte å si ifra på at det er noe som ikke stem­mer, noe kroppen ikke trives med.

Alle opplever dette i større eller mind­­re grad fra tid til annen. Hensikten med disse symp­tomene er å fortelle oss at vi må gjøre noen end­ringer. Se for deg at du kjører bil.

Plutselig be­gyn­ner oljelampa å lyse. Hva gjør du? Du kan helt sikkert ignorere den en stund. Kanskje begynner motorlampa å lyse etter hvert også. Hvor lenge kan du holde det gående? Slik er det med menneskekroppen også. For mange be­gyn­ner det med et ubehag som vi kan leve med og som vi håper vil gå over av seg selv. Etter hvert dukker flere og fle­re symptomer opp og livskvaliteten daler dramatisk. Det er på tide å gjøre noe tenker vi…

Mange som lider av kroniske smerter får en oppfatning av at plagene alltid vil være der og at dette er noe man må lære seg å leve med det. Samtidig ser de med akutte lidelser for seg en snarlig bedring i og med at problemet er nytt. Hvorfor er det slik? Noen forskjeller på akutte og kroniske lidelser er blant annet at en «kroniker» per definisjon har hatt plagene over tre måneder. I noen tilfeller kan langvarige feilfunksjoner/plager føre til varige patologiske endringer som vanskelig lar seg påvirke. Dette er allikevel unntaket og ikke regelen. Om du har hatt plagene 4 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

dine i kortere eller lengre tid så er i de fleste tilfeller kroppen bygget opp med den samme unike selvhelbredende egenskapen. En annen forskjell er at når plagene vedvarer tenderer de til å bli mer omfattende. Se for deg en kurv med friske, gode epler. Om du putter ett råttent eple i samme kurven går det sannsynligvis ikke lenge før det smitter over på andre.

Det kan derfor være en utfordring med langvarige plager å finne ut hva som er årsak og hva som er kompensasjon eller følgereaksjon. Det betyr ikke at alt håp er ute, men sannsynligvis vil veien tilbake ta litt lenger tid og være mer omfattende. En tredje forskjell er at nervesystemet etter hvert begynner å tolke signalene annerledes enn opprinnelig Hjernen er det overordnende senteret som styrer alle kroppens funksjoner og nervesystemet fungerer som kroppens ledningsnett og budbringer av beskjeder til muskler, organer og ledd. Hvis dette ledningsnettet forstyrres, vil signaloverføringen svekkes til deler av kroppen, og resultatet kan føre til en påvirket helsetilstand og nedsatt livskvalitet. En slik forstyrrelse betegnes i den kiropraktiske terminologien som en subluksasjon (feilfunksjon). En slik feilfunksjon av kommunikasjonen mellom hjerne og kropp kan ofte være årsak til mange helseplager som svakhet, nummenhet, økt eller nedsatt funksjon i de indre organer, nedsatt immunfunksjon, smerte, muskelstølhet eller nedsatt energi samt mange andre symptomer. I de fleste tilfeller er et problem lettere å

Kan kiropraktikk hjelpe deg?

Om klinikken Hos oss på Nordstrand Kiropraktorklinikk fokuserer vi på årsakorientert behandling og legger dermed stor vekt på en grundig førstegangskonsultasjon i jakten etter årsaken til problemet. Med visjon om å hjelpe folk til et bedre og mer funksjonelt liv, er klinikken utstyrt med eget røntgenapparat som gir mulighet til full kroppsanalyse, samt annet høyteknologisk utstyr som gir oss objektiv informasjon om pasientens helsetilstand.

Vi er en av få klinikker i Norge som innehar Insight Subluxation Station. Dette er høyteknologisk utstyr utviklet i samarbeid med NASA (SPACE certification). Med dette utstyret har vi mulighet til å teste nervesystemets funksjon via fem ulike tester, på en objektiv måte. Det vil si at vi også har mulighet til å re-teste etter hvert slik at vi kan evaluere om tiltakene som har blitt gjort i mellomtiden har hatt effekt.

Dette utstyret er spesielt nyttig når vi undersøker pasienter med langvarige og til dels kompliserte plager. Klinikken ser på viktigheten av helhetlig behandlig, som innebærer at fysiske (bla muskelspenninger, kurveavvik, redusert bevegelse), psykiske (bla stress, søvn) og kjemiske (bla kosthold,

medikamenter) faktorer blir tatt i betraktning under kartlegging av pasienten og under selve behandlingen.

Klinikken har også egen fysioterapeut som sørger for en tett oppfølging av pasienten.

Behandleren Mads Ulrik Vikan (27) er utdannet fra Welsh Institute of Chiroprac­ tic (WIOC) og har erfaring fra klinikker både i Norge og Storbritania. Mads Ulrik Vikan, kiropraktor Han har ved siden av studiene spesialisert seg i Gonstead teknikken, som brukes på Nordstrand Kiropraktorklinikk. – Jeg erfarer at mange kronikere kommer til oss her på klinikken i og med at de har prøvd alt annet og vi er et slags «siste håp» til bedring…

Ofte er det en prosess som tar tid, men så lenge man ser fremgang og har konkrete funn og en konkret plan å jobbe ut i fra så er motivasjonen og optimismen stor hos de fleste.

Jeg opplever at de fleste går herfra med en sunnere kropp og bedre helse enn hva de hadde da de kom inn døren. Mange plager kunne antageligvis vært unngått om pasienten hadde kommet til oss for lenge siden for en vurdering av sin helse og kroppens optimale funksjon. Uansett om man er gammel eller ung; et optimalt nervesystem og en optimal funksjon er alltid bedre enn det motsatte.

Bilde: colourbox.com

gjøre noe med i det første stadiet og kan bli vanskeligere i den langvarige eller kroniske fasen. Dette, fordi kroppen har vendt seg til en subluksasjon og det kan dermed ta lenger tid før kroppen er tilbake til optimalt stadiet. Kiropraktikk går ut på å lokalisere disse subluksasjonene, for deretter spesifikt justere det involverte segmentet, slik at leddfunksjonen gjenskapes og den kjemiske irritasjonen på nerven reduseres. Dermed er tålmodighet noe som er en viktig faktor i behandlingen. Som kiropraktor ønsker vi å gjenopprette kroppens medfødte evne til å regulere og helbrede seg selv, slik at kroppen trives bedre og kan leve ut sitt fulle potensial.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

–5

Påls Historie Tekst: Linda Lintunen

«Å leve med så intense smerter som clusterhodepine gir, – er litt som bingo, man vet aldri når det slår til».

Pål Elseth – en blid og utadvendt kar fra Gjøvik. I løpet av sine 42 år har han hatt karriere som kokk og IT konsulent, han er gift og har 3 barn. Tilsynelatende en helt vanlig fyr – med et helt vanlig liv.

Påls høyeste ønske er å feriere et par uker med sin familie på Sørlandet uten anfall med smerter. En ganske beskjeden drøm for mange, svært så uoppnåelig for Pål og hans nærmeste.

Pål har levd i en smertedøs fra 1996. Han ble diagnostisert med clusterhodepine (også kalt selvmordshodepine pga de intense smertene) i 2005, og kronisk clusterhodepine i 2008 da han også ble ufør. Når vi spør om han kan beskrive smertene sine, forteller han at det er «et lite helvete», som opptrer anfallsvis 2 til 4 timer per dag – HVER DAG. Pål er en utrolig sterk, morsom og optimistisk type.

Han klarer å leve livet med familie og venner, selv med de intense smertene. Han vet aldri når de slår til, «det er litt som bingo. Jeg tar en time av gangen», forteller han oss.

Livets vei har vært lang og til tider tung, men Pål har også opplevd positive ting i forhold til det å leve med smerter. Han har truffet mange nye folk, og fått flere nye venner. Han har også en egen nettside, med et forum for folk med hodepinelidelser. Pål har selv erfart betydeligheten av å møte likesinnede, og ha noen å dele historier med.

Dette har betydd mye for han.

Det er dyrt å være syk i Norge sier Pål, som gjentatte ganger har opplevd at hjelpen fra det offentlige har uteblitt. Som mange andre smertepasienter har han også tydd til det private i mange år. Smertebehandling i form av fysikalsk – alternativ – og ikke minst medikamentell be6 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

handling koster, ikke bare økonomisk men også fysisk og psykisk. Bølgedaler i form av sterke bivirkninger, og utallige håp som blir bristet er noe av det han gått igjennom, og fortsatt lever med.

De gamle vennene hans forsvant da han ble syk. Ikke alle takler å se på noen gå igjennom smerteanfall etter smerteanfall. Det kan oppleves som både skummelt og utrygt når en av dine nærmeste vrir seg i smerte.

Pål følte seg veldig alene i denne perioden, og takket være familien sin og spesielt kona si- klorer Pål seg hardt til håpet om et normalt liv, uten smerter. Påls familie betyr alt for han, og han beskriver dem som verdens mest tålmodige som holder ut med han. Nå i de senere år har flere av de gamle vennene kommet tilbake i Påls liv- og nå har han folk rundt seg som tør å se, tør å spørre og som tør å bry seg- dette verdsetter han stort.

Håpet er bærende for Pål, og han har ikke gitt opp!

I en unik pilotstudie er Pål nå en av 9 nordmenn, med clusterhodepine, som for første gang i verden (!) får delta i en ny botoxbehandling. Forsøket ledes av overlege og forsker Erling Tronvik, lege Daniel Bratbak og professor Ståle Nordgård. Dette er et samarbeid mellom Institutt for nevromedisin ved NTNU og Nasjonalt Kompetansesenter for hodepine ved St. Olavs Hospital.

I mai lå Pål i lokalbedøvelse for annen gang på St. Olavs Hospital. Han forteller at det er en spesiell opplevelse å

Pål Elseth er med i en unik pilotstudie på St. Olavs Hospital hvor han får injisert botox i en nerveknute bak kjevebihulen

Clusterhodepine Kraftige anfall med hodepine som vanligvis er lokalisert bak et øye.

Anfallene kommer som regel i puljer (cluster) på 1–4 anfall per dag i 4–12 uker.

Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er vanligvis mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling.

Familien betyr alt!

Smertene er sterke, og har en skjærende eller sprengende karakter. Imellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine.

Noen få pasienter har en kronisk form av sykdommen, det vil si uten anfallsfrie perioder.

Smertene sitter oftest ensidig i øyeregionen.

Samt smerter i tenner og tinning samme side.

høre alt som skjer under inngrepet. Behandlingen skjer ved at det injiseres botox rundt en nerveknute bak kjevebihulen. Nålen manøvreres presist, med hjelp av MR bilde tatt av hodet til Pål, gjennom kinnet hans. En skarp revnende lyd høres idet spesialistene sprøyter lammende nervegift forsiktig rundt den 2-3 millimeter store nerveknuten. Hele prosessen tar ca. 15 minutter.

Da FKS snakket med Pål tidligere i dag kunne han med glede fortelle at han kun har hatt 3 korte men intense anfall på 3 uker. En enorm og nesten uvirkelig framgang!

– og selv om Pål ikke våger å håpe for mye enda – håper vi med og for at han skal få sitt største ønske oppfylt – en smertefri sommer med sin flotte familie.

Kilde: Oppland Arbeiderblad Foto: Tor Erik Pettersen

Med hodesmertene følger ofte tilleggssymptomer som rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, liten pupill og nedfall og hevelse av øyelokket på samme side. Lysskyhet, nervøsitet og uro er også vanlig under anfallene.

Clusterhodepine er en sjelden sykdom, og den rammer menn dobbelt så hyppig som kvinner.

Debutalderen for denne tilstanden er vanligvis mellom 20 og 40 år, hos kvinner en tendens til noe senere debut.

Clusterhodepine kalles også Hortons hodepine og «selvmordshodepine», siden smerten er ekstremt intens.

Kilde: Norsk helseinformatikk og Wikipedia www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

–7

Negative tanker ødelegger søvnen til smertepasienter Kroniske smertepasienter har ofte store søvnforstyrrelser. Årsaken er ofte de belastningene pasientene opplever i forbindelse med sykdommen. Dette viser ny forskning gjort av psykolog Svein Bergvik ved Institutt for Psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT og overlege Lena Danielsson ved Smerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Befolkningsundersøkelser har vist at langvarige smerteplager synes å ha særlig høy forekomst i Norge, sammenlignet med andre Europeiske land. Personer med kroniske smerteplager rapporterer også ofte om søvnforstyrrelser.

Søvnproblemer og andre psykososiale forhold er ofte tett sammenvevd med smerteproblematikk og dette krever en tverrfaglig tilnærming i behandlingen av langvarige smertetilstander. Bergvik og Danielsson utførte derfor en undersøkelse ved Smerteavdelingen ved UNN. De spurte 301 pasienter om smerteintensitet og søvnproblemer. Så mange som 34 prosent svarte at de opplevde å ha svært dårlig søvnkvalitet.

Psykisk belastning 62 prosent av smertepasientene hadde i tillegg psykiske forstyrrelser.

– I vårt materiale ser vi at pasientene sier de ikke får sove eller har insomni på grunn av smertene, men så ser vi at mange har tendenser til depresjon og angst. Søvnforstyrrelser er ofte assosiert med angst og depresjoner. Imidlertid fant de en tredje faktor som var knyttet til søvnvansker – Hvis pasienten opplever at deres helseproblemer eller medisinske behandling har gitt dem økonomiske problemer, så kan også dette bidra til søvnforstyrrelser. Rundt halvparten av smertepasientene opplever dette, og sammenhengen med søvnvanskene er uavhengig om de har god eller dårlig økonomi, forteller Bergvik. Søvnvanskene er altså ikke relatert til den økonomiske situasjonen i seg selv, men til opplevelsen av at helseproblemene har hatt økonomiske konsekvenser for dem.

Det kan for eksempel være at de har problemer med NAV, at de har en erstatnings- eller forsikringssak hengende over seg eller at de har mistet jobben.

Verstefallstenkning – Disse pasientene kan ha opplevelse av en stor grad av urettferdighet i forhold til sine helseplager og hva dette kan ha medført av negative konsekvenser og som kan føre til at de sliter med bebreidelser mot seg selv eller andre.

At de har fått dårligere økonomi på grunn av helseproblemene blir viktigere enn om de faktisk fortsatt har en grei 8 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

økonomi, fortsetter Bergvik.

Denne gruppen kan havne i en situasjon der de begynner å tenke det verste.

Danielsson og Bergvik ser i sitt materiale at disse pasientene har et økende Svein Bergvik og Lena Danielsson har søvnproblem, en økforsket på kroniske smertepasienter og ning i smerte, angst søvnforstyrrelser. Foto: Renate Alsen og depresjoner. De Øvergård har også en sterk opplevelse av at den fysiske tilstanden deres har ødelagt for dem økonomisk.

Danielsson mener funnene bekrefter behovet for det tverrfaglige behandlingstilbudet som Smerteavdelingen har i dag.

– Vi har fått bekreftet at vi trenger mange ulike tilbud.

Vi er nødt å behandle flere lidelser samtidig, og må se helse og livsstil parallelt. Det er en utfordring. Selv om vi kunne fjernet smertene vil mange pasienter likevel ha søvnproblemer på grunn av andre faktorer. Tilsvarende vil behandling av depresjon alene, for eksempel med medikamenter eller psykologisk behandling, ofte heller ikke fjerne smertene.

Man må jobbe i team med flere tiltak samtidig, og kanskje også tilby hjelp til håndtering og avklaring av økonomiske problemer som følge av helseplagene.

Videre studier Forskningen til Bergvik og Danielsson er fortsatt under arbeid. Nå skal det lyses ut ei ph.d-stilling som skal se videre på materialet. Hensikten er å se på sammenhengen mellom smerter og søvnplager, og om dette varierer med årstiden.

Dette er særlig interessant her i Nord-Norge, siden vi har så store årstidsvariasjoner i dagslys.

– Man kan få et inntrykk av at plagene er verre om høsten, men dette vet vi ikke. Nå skal vi få data på om dette virkelig varierer med årstid og lysforhold, sier Bergvik.

Kilde: Universitetet i Tromsø (uit.no)

Biotilsvarende legemidler – hva er det?

Et biotilsvarende legemiddel lages med utgangspunkt i et originalt biologisk legemiddel. Medisiner som lages ved hjelp av levende organismer (bakterier, sopp, cellekulturer) kalles ofte biologiske legemidler, og omfatter blant annet interferoner, monoklonale antistoffer og hormoner.

Når patentet på et originalt biologisk legemiddel går ut, kan et firma lage et nytt legemiddel – et biotilsvarende legemiddel – basert på det originale biologiske legemidlet.

Til forskjell fra vanlige generiske legemidler sammenlignes effekten av biotilsvarende legemidler med original­ legemiddelet i pasientstudier. Dette er nødvendig for å være sikker på at de har samme virkning og ikke flere bivirkninger.

Hittil er det godkjent biotilsvarende legemidler i tre grupper: • veksthormon • erytropoietin • filgrastim Det er søkt om godkjennelse for biotilsvarende infliksimab, som tilsvarer infliksimab (Remicade). Det er ventet søknader om flere biotilsvarende legemidler de neste årene.

Alle biotilsvarende legemidler har felles europeisk godkjennelse.

Kilde: Statens legemiddelverk

Svart trekant – hva betyr det?

Europeiske legemiddelmyndigheter har innført merking av legemidler som skal overvåkes spesielt nøye. Målet med merkingen er å oppmuntre helsepersonell og pasienter til å følge med og melde fra om bivirkninger. – Den svarte trekanten vises i preparatom­ talen og pakningsvedlegget sammen med en kort forklaring: «Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning.»

Følgende legemidler får svart trekant: • Nye virkestoff, godkjent i EU/EØS etter 1. januar 2011.

• Biologiske legemidler, slik som vaksiner eller legemidler utvunnet av blodplasma, godkjent etter 1. januar 2011.

• Der det er særlige krav eller betingelser knyttet til legemidlet.

Alle legemidler overvåkes nøye fra det øyeblikket de kommer på markedet. Er et legemiddel merket med den svarte trekanten, betyr det at det overvåkes mer intensivt. Vanligvis er det fordi det finnes mindre informasjon om det enn andre legemidler. Det kan være fordi det er nytt på markedet eller fordi det er begrenset informasjon om langtidsbruk. Legemidlet er ikke utrygt av den grunn.

Europeisk overvåkingsliste Den svarte trekanten vil bli brukt i alle EU/EØS-land og innføres gradvis fra høsten 2013. Legemidlene føres opp

på en felles europeisk overvåkingsliste, hvor de blir i minimum fem år. Det kan ta litt tid fra et legemiddel føres opp på listen til pakningsvedlegg med svart trekant ligger i pakningen. Dette skyldes at beholdningen av pakninger med gamle vedlegg gradvis erstattes med nye.

Andre legemidler kan også settes på overvåkingslisten dersom Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåking (PRAC) vedtar det. PRAC gjennomgår listen månedlig.

Felles overvåkingssystem i Europa Samme overvåkingsmetode benyttes i hele EU, slik at de europeiske legemiddelmyndighetene lettere kan utveksle informasjon seg i mellom. Dette gir legemiddelmyndighetene et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger, og setter dem i stand til å handle raskt av hensyn til pasientenes sikkerhet når det er nødvendig. Det kan for eksempel være ved å innføre nye begrensninger i måten legemidlet skal brukes på eller gi ny informasjon om sikker bruk.

Kilde: Statens Legemiddelverk

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

–9

Holdbarhet og oppbevaring av medisiner Virkestoffer i medisiner brytes ned over tid. Derfor har medisiner begrenset holdbarhet og må oppbevares riktig. Unngå å legge medisinene på steder med særlig høy temperatur og mye lys. Alle medisiner er merket med utløpsdato og opplysninger om hvordan medisinen skal opp­bevares. Du finner informasjon om opp­bevarings­betingelser på pakningen og i pakningsved­legget.

To generelle råd: • Unngå å legge medisinene på steder med særlig høy temperatur og mye lys. Unngå oppbevaring i bil som står i solen. Tar du medisiner med på stranden, så plasser vesken i skyggen.

• Det er greit med avvik fra godkjent oppbevaringstemperatur i kortere perioder, i alle fall for tabletter og kapsler.

Det beste stedet å oppbevare medisinene, er på soverommet. – Der er det ofte kjølig og jevn temperatur, så et skap eller en skuff der er et godt sted for de fleste medisiner.

Også andre vanlige rom i huset er bra, men unngå å plassere dem rett over eller rett under varmekilder.

sinen når den oppbevares under ulike forhold. Slik testing gjøres etter internasjonale retningslinjer: Medisinen lagres blant annet ved ulike temperaturer, for eksempel kjøleskap (2-8 °C), romtemperatur (25 °C) og varmt (40 °C), og med eller uten lyspåvirkning. Holdbarhetstiden til medisinen bestemmes ut fra hva som er vist i disse studiene, og det tas en beslutning om den aktuelle medisinen trenger beskyttelse mot lys eller varme.

Testing av virkestoffmengde Legemiddelfirmaet undersøker også hvilken dose som er nødvendig for at medisinen virker som den skal. En lavere dose som skyldes nedbrytning av medisinen kan gi en dårligere effekt av medisinen.

Hva risikerer jeg hvis jeg bruker en gammel medisin?

Bruker du en medisin som har gått ut på dato eller som er oppbevart feil? Da kan du risikere at: • Medisinen ikke virker som den skal.

• At du i sjeldne tilfeller får flere eller nye bivirkninger.

Hvorfor har medisinene begrenset holdbarhet?

Medisiner inneholder ett eller flere aktive virkestoffer. De fleste virkestoffer brytes over tid ned til andre stoffer – såkalte nedbrytningsprodukter. Ett enkelt virkestoff kan brytes ned til en rekke forskjellige stoffer. For noen medisiner kjenner vi godt til hvilke stoffer som dannes og hvilken virkning de har, mens for andre medisiner gjør vi ikke det.

For noen medisiner vil nedbrytningsproduktene ha en annen effekt enn virkestoffet, og de kan være giftige eller gi bivirkninger.

Det er mange forhold som spiller inn i denne prosessen: Eksempler er temperatur/ varme, fuktighet og lys. Ofte er flytende medisiner, som miksturer, mer utsatt for nedbrytning enn tørre medisiner, som tabletter og kapsler.

Hvordan fastsettes holdbarheten?

Før medisinen markedsføres gjør legemiddelfirmaet holdbarhetsstudier der de undersøker hva som skjer med medi10 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Ikke kast medisiner i vanlig avfall Frem til utløpsdatoen garanteres det at produktet har godkjent kvalitet, dersom det oppbevares riktig. Gamle legemidler og andre legemidler du ikke bruker må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet. Medisiner regnes som spesialavfall og skal leveres til apoteket. Apoteket har plikt til å ta i mot gamle/ubrukte medisiner og destruerer medisinene på forsvarlig måte.

Kilde: Statens Legemiddelverk

Ulovlige

internettapotek Du tar en stor risiko ved å bestille medisiner, kosttilskudd og naturmidler via internett. Omtrent 90 prosent av «apotekene» som selger legemidler på internett driver ulovlig virksomhet.

De fleste nettapotek har ikke nødvendige tillatelser i landene de opererer fra.

Et tegn på at nettapotek ikke driver lovlig virksomhet er at de ikke krever resept. Krav til resept gjelder også ved kjøp av reseptpliktige legemidler fra andre land, uavhengig av om du kjøper legemidler i apotek eller via en nettside.

Reseptkrav kan variere noe mellom land, men for de fleste kjente legemidler som tilbys over nettet er kravet til resept det samme i alle europeiske land. Resept fra «nettleger» er også et kjent fenomen fra internett. Selv om en person utgir seg for å være lege på en slik nettside, er ikke det et bevis på at personen er autorisert lege i landet du kjøper legemidler fra.

Norsk lov regulerer apotekenes tilgang til å sende legemidler til kundene og i henhold til gjeldende apoteklov kan norske apotek kun sende reseptfrie legemidler. Salg av reseptpliktige legemidler over internett skal dermed ikke forekomme fra norske apotek.

Kjennetegn ved en useriøs nettside • Nettstedet inneholder ingen kontaktinformasjon som telefon, adresse, kontaktperson eller ansvarlig, kun e-postadresse.

• De selger et bredt utvalg av legemidler til svært lave priser.

• De selger ofte legemidler av typen sterkt smertestillende, sterk sovemedisin, midler mot ereksjonssvikt, slankemidler, antibiotika, midler mot fugle­ influensa, hormonpreparater og dopingmidler.

Dis­se legemidlene kan ikke selges uten resept fra lege i de aller fleste land.

Kilde: Statens Legemiddelverk

Foto: colourbox.com

Åpner for kjøp av reseptbelagt medisin på nettapotek Regjeringen vil åpne for at nettapotek skal kunne selge reseptpliktige legemidler. I dag kan nettapotek i Norge kun selge reseptfrie legemidler, samt handelsvarer. Nå åpner regjeringen for at nettapotekene skal kunne sende reseptplikte legemidler hjem til deg.

Når pasienten har fått resept fra legen, skal en kunne bestille legemiddelet på nettapotek og få de sendt hjem.

– Etablering av nettapotek i kombinasjon med elektroniske resepter vil gi befolkningen enda bedre tilgang til trygge og effektive legemidler. Det vil gjøre hverdagen lettere for mange, særlig for de som bor i distriktene og har langt til nærmeste apotek, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å vurdere om det er behov for endringer i regelverket når en skal ha en slik ordning.

Statens Legemiddelverk skal gi sine vurderinger til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. oktober 2014.

Departementet vil så sende forslag om endringer i regelverket på høring.

Kilde: Anne Grete Storvik, Dagens Medisin (dagensmedisin.no)

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 11

Å velge oss har mange fordeler for deg med kroniske smerter. Å velgesmerter oss, har på mange fordeler for deg med kroniske – Vi tar kroniske alvor! smerter. - Vi tar kroniske smerter på alvor!

Send SMS med kodeord «Nymedlem FKS» Skann* denne QR-koden, og meld deg inn som til og bli medlem i dag.

12 –1963 Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!

14

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Kjøp av medisiner på internett Vær svært forsiktig hvis du kjøper medisiner på nettet. Slike medisiner er ofte falske eller utdaterte – og slett ikke «naturlige» slik de ofte utgir seg for å være.

Medisiner kjøpt på nett kan mangle virkestoff, dosene kan være for lave slik at effekt ikke oppnås eller for høye slik at risikoen for alvorlige bivirkninger øker. De kan også inneholde andre stoffer enn deklarasjonen på pakken beskriver, og slike produkter har ført til dødsfall i mange land. Legemidler som selges uten å være kontrollerte av legemiddelmyndighetene er ulovlige.

Ulovlige kosttilskudd med alvorlige bivirkninger Kosttilskudd markedsføres ofte som 100 prosent naturlige, men de inneholder ulovlig tilsatt legemidler uten at dette er opplyst på pakningen. Det gjelder for eksempel potensmidler og slankemidler. Forbrukeren får i seg legemidler uten å vite det og disse kan gi alvorlige bivirkninger, samt gi reaksjoner hvis de blandes med andre legemidler. Mattilsynet har ansvar for overvåking av kosttilskudd.

Ingen forsikring Forbrukere som bestiller medisiner over nettet gjør det på eget ansvar. Uheldige brukere som får skader på

grunn av en medisin de har kjøpt over nettet står i de fles­ te til­feller uten rettigheter i forhold til erstatning. Medi­ si­ner som selges lovlig i Norge omfat­tes av en forsik­ rings­ordning som sikrer pasienten hvis det oppstår ska­der som følge av bruken.

Import og salg Import og salg av medisiner i Norge krever tillatelse fra Statens legemiddelverk. Privat import av medisiner til Norge for videresalg til norske brukere er ulovlig. Medisiner kan på visse vilkår kjøpes via internett innenfor EØSområdet. Forutsetningen er at de er lovlig anskaffet, for eksempel må reseptpliktige medisiner være foreskrevet av lege og virksomheten som selger legemidlene må inneha tillatelser til slik omsetning fra landets legemiddelmyndigheter.

Tollmyndighetene stanser forsendelsen dersom kjøpet ikke er gjennomført i samsvar med regelverket.

Kilde: Statens Legemiddelverk

Advarer mot kosttilskudd som brukes mot smerter Kosttilskudd som brukes mot smertefulle tilstander er blant natur­produktene hvor det er sett alvorlige eksempler på legemiddeltilsetninger som har skadet pasienter. Det finnes en rekke eksempler, og i Norge er det avdekket to viktige saker: Phu Chee Et kosttilskudd mot revmatiske lidelser har inneholdt store mengder steroider. I 2004 ble det på bakgrunn av bivirkningsmeldinger avdekket at kosttilskuddet Phu Chee inneholdt deksametason etter at leger oppdaget alvorlige steroidbivirkninger hos flere pasienter hadde kjøpt legemidlet via internett i Norge og Sverige.

Fortodol En rekke alvorlige bivirkningsmeldinger hvor kosttilskuddet Fortodol var brukt, førte til at det i 2009 ble avdekket at råstoffet var tilsatt det levertoksiske, smertestillende legemiddelet nimesulide. Kost­tilskuddet ble markedsført som et mildt smertestillende urteprodukt. Pro­­­duktet skulle i følge innholdsdeklara­sjo­nen inne­holde gurke­meie, og det ble solgt cirka 100 000 bokser Fortodol i Norge i

helsekostbutikker og via inter­nett.

Analyser av ulike råvarepartier viste at 70 000 av disse boksene inneholdt nimesulid.

Kilde: Statens Legemiddelverk

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 13

10 medisintips for

ferien 3

Bilde: colourbox.com

Schengen-attest Skal du på ferie til Europa, og bruker medisiner som kan være vanedannende, slik som sterke sovemedisiner, midler mot angst/uro og sterke smertestillende? Da bør du be ditt nærmeste apotek om en Schengen-attest som dokumenterer at du eier medisinen.

1

Medisinliste Be fastlegen din å skrive ut en liste over medisiner du bruker, og ha den alltid med deg på reise. En slik medi­ sin­liste er viktig å vise frem til legen hvis du blir syk, går tom for, – mister eller blir frastjålet medisiner på reisen.

Listen er også viktig om du må skaffe deg nye medisiner, eller for å dokumentere at du er eier av medisinene dine.

2

Husk dokumentasjon på utenlandsreise Har du med deg reseptpliktige legemidler, må du alltid være forberedt på å kunne dokumentere at du er eier av medisinen. Som dokumentasjon kan du bruke medisinliste fra fastlegen eller originalemballasjen fra det norske apoteket (etiketten bekrefter at medisinen er skrevet ut til deg).

14 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

4

Hvor mye medisiner kan jeg ta med på utenlandsreise?

Ved reiser innenfor EØS-området kan du ta med deg nødvendige medisiner for inntil ett års bruk. Ved reiser til land utenfor EØS-området kan du ta med medisiner for høyst tre måneders bruk. Det gjelder spesielle regler for medisiner som er oppført på dopinglisten eller narkotikalisten.

Spør på apoteket hvis du er i tvil om hvilke regler som gjelder for medisinene du bruker, eller sjekk på Statens Legemiddelverk sine nettsider.

5

Vaksiner Sjekk om du trenger nye reisevaksiner, eller om du bør friske opp vaksiner du fikk for mer enn 10 år siden.

Planlegger du reise til eksotiske reisemål – ta kontakt med fastlegen din eller et reisemedisinsk senter for å få nødvendige vaksiner og eventuelt tabletter mot malaria.

Du kan lese mer om reisevaksiner på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Bilde: colourbox.com

6

8

Europeisk helsetrygdkort Er du medlem av folketrygden i Norge, og oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Kortet gir deg rett til helsehjelp på samme vilkår som landets egne borgere.

Kortet bestiller du via HELFO sine nettsider www.helfo.no eller telefon 800HELSE (800 43 573).

Europeisk helsetrygdkort er et plastkort på størrelse med et vanlig bankkort. For å bestille kortet, må du benytte en av disse påloggingsløsningene: MinID, BankID, BuypassID eller Commfides e-ID.

Oppbevaring av medisiner Høye temperaturer, fuktighet eller sollys kan skade medisinene og svekke virkningen. Les pakningsvedlegget for å se hvordan din medisin skal oppbevares.

7

Behov for å ta med medisiner inn i Norge?

Det er tillatt å ta med medisiner inn i Norge dersom du kan dokumentere overfor Tollen at medisinen er forskrevet til ditt personlige bruk, og innkjøpt på lovlig måte.

Dette må fremgå av medisinpakningens etikett, resept eller legeerklæring. Er du i tvil om medisinen er tillatt å ta med inn i Norge? Gå på rødt i tollen.

Ha medisinene dine i håndbagasjen Du bør alltid ha livsviktige medisiner i håndbagasjen når du reiser med fly, i tilfelle annen bagasje blir forsinket eller borte. Flytende medisin som er nødvendig for flyreisen er unntatt fra sikkerhetsreglene om at du maks kan ha 100 ml væske i en beholder. Du kan bli bedt om å smake eller smøre medisinen på huden.

9

Sol og medisiner kan gi hudreaksjoner Noen medisiner gjør huden ømfintlig for sol. Les pakningsvedlegget for å sjekke om dette gjelder medisinen du bruker, og tenk forebygging av hudreaksjoner.

10

Kilde: Statens Legemiddelverk www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 15

Helsedirektoratet

skjerper foreskrivingen av vanedannende legemidler Helsedirektoratet varsler en mer restriktiv praksis for rekvirering av vanedannende legemidler. Helsedirektoratet har oppdatert veilederen om rekvirering og forsvarlighet av vanedannende legemidler. Den nye versjonen er tilpasset e-resept, fastlegeordning og grenser for tillatt bruk av blant andre vanedannende legemidler ved bilkjøring.

Målet med veilederen er å gi faglig støtte til helsepersonell som rekvirerer vanedannende legemidler, slik at avhengighet kan unngås og at pasienter som allerede er avhengige, får hjelp til å trappe ned.

har nok den kliniske praksisen vært mindre restriktiv enn det vi er tydelige på nå. Årsaken er at samtidig bruk øker faren for legemiddelavhengighet i betydelig grad, sier divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet.

Bare ett vanedannende medikament – En vesentlig endring fra tidligere er at det nå anbefales kun ett vanedannende legemiddel til hver pasient. Her

Samtidig bruk av benzodiazepiner/z-hypnotika og opioider anbefales dermed ikke.

– En annen viktig anbefaling, som vi understreker igjen, er at ikke-medikamentelle tiltak og eventuell annen legemiddelbehandling av angst, søvnløshet og smerter, skal vurderes før behandling med vanedannende legemidler iverksettes. Dette må skje i nært samarbeid med pasienten, sier Daae.

– Følges ikke I veilederen heter det også at rekvireringen bør skje av én rekvirent, normalt fastlegen, og at det ved oppstart bør legges en plan for behandlingsvarighet og nedtrapping.

Bilde: colourbox.com

16 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Rundt 800.000 nordmenn får hvert år utlevert minst en resept på smertestillende, angstdempende eller søvngivende legemiddel. Det er regionale forskjeller i legers rekvireringspraksis. Ifølge Helsedirektoratet er det en utfordring at gjeldende anbefalinger ikke følges.

Helsedirektoratets Helsedirektoratets generelle råd til rekvirent av generelle råd til rekvirent av vane­dannede legemidler vane­ dannede legemidler 1. Før behandling med vanedannende legemidler

1. Før behandling med vanedannende startes, skal ikke-medikamentelle tiltaklegemidler og evenstartes, skal ikke-medikamentelle tiltak ogsmerter, eventutuell annen legemiddelbehandling av ell annen legemiddelbehandling av smerter, angst og søvnløshet om mulig forsøkes iangst tråd og søvnløshet mulig forsøkes tråd med gjelmed gjeldendeom retningslinjer.

Sliki vurdering skal dende Slikpasienten. vurdering skal gjøres i gjøres iretningslinjer. samarbeid med samarbeid med pasienten.

2. Rekvirering av vanedannende legemidler er of2. Rekvirering av vanedannende legemidler er oftest test en fastlegeoppgave.

Leger i spesialisthelseen fastlegeoppgave. Leger i spesialisthelsetjenestjenesten bør konferere med fastlege før langten bør konferere med fastlege før langvarig bevarig behandling eventuelt igangsettes. Rekvihandling eventuelt igangsettes. Rekvirering på lerering på legevakt bør unngås. Unntaksvis kan gevakt bør unngås. Unntaksvis kan legevaktslege legevaktslege dele ut eller rekvirere minste nøddele ut eller rekvirere minste nødvendige antall vendige antall tabletter. tabletter.

3. Journalen skal inneholde en klart formulert indi3. Journalen skal inneholde en klart formulert indikasjon for behandling, antatt behandlingsvarigkasjon for behandling, antatt behandlingsvarighet og og en en plan plan for foravslutning. avslutning. het

4.

Fornyelsen av avresept reseptpå påvanedannende vanedannendelegemidler legemid4. Fornyelsen ler bør skje ved konsultasjon hos fastlegen.

Telebør skje ved konsultasjon hos fastlegen. Telefonrefonresept bør unngås. sept bør unngås.

5.

Daglig bruk 5. Daglig bruk av av benzodiazepiner benzodiazepiner og og z-hypnotika z-hypnotika utover 2-4 uker bør unngås.

Ved utover 2-4 uker bør unngås. Ved rekvirering rekvirering ututover 2-4 2-4 uker uker bør børnedtrapping nedtrappingvurderes. vurderes. over 6.

Rekvirent skal skalinformere informerepasienten pasienten mulige 6. Rekvirent omom mulige bibivirkninger herunder toleranseutvikling, abstivirkninger herunder toleranseutvikling, abstinens nens og risiko for avhengighet. og risiko for avhengighet.

Bilde: colourbox.com

– Forbruket av disse legemidlene holder seg stabilt stort.

Dette er et viktig tema, og vi er opptatt av riktig og god forskriving, sier Daae.

Eldre kvinner utsatt Feil og skadelig bruk av vanedannende legemidler kan gi store konsekvenser for den enkelte, påpeker Daae.

Statistikken viser at kvinner bruker vanedannende legemidler mer enn menn, og at hyppigheten av bruk øker med alder. Uføretrygdede har økt risiko for langvarig, problematisk bruk.

Helsedirektoratet arbeider også med en egen veileder om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, som er ventet senere i år.

Kilde: Målfrid Bordvik, Dagens Medisin (dagensmedisin.no)

7. Rekvirent Rekvirent bør bør søke søke å hindre hindre skadelig bruk. Dette må ikke være til hinder for at personer personer med rusmiddelproblemer skal skal få adekvat behandling for middelproblemer søvnproblemerog ogsmerte. smerte. angst, søvnproblemer 8. Rekvirent Rekvirent skal skalopplyse opplysepasienten pasienten gjeldende omom gjeldende bebestemmelser gjelder av vanedanstemmelser nårnår det det gjelder brukbruk av vanedannende nende legemidler ved bilkjøring annen som aklegemidler ved bilkjøring og annenog aktivitet krever særlig årvåkenhet, inkludert rekvirents tivitet som krever særlig årvåkenhet, inkludert meldeplikt ved brudd ved på brudd førerkortbestemmelserekvirents meldeplikt på førerkortbenes helsekrav. helsekrav. stemmelsenes 9. Ved uenighet mellom pasient og lege lege angående angående rekvirering av vanedannende legemidler rekvirering vanedannende legemidler er det viktig å være klar og tydelig i faglige råd og journalføre nalføre dette. dette.

10. Vanedannende legemidler bruk vedved behov bør 10. Vanedannende legemidlertiltil bruk behov ikke gis i multidosepakker, (heller (heller ikke derikke pasienbør ikke gis i multidosepakker, der ten har andre legemidler i multidosepakker). pasienten harfaste andre faste legemidler i multidosepakker).

11. Leger bør ikke rekvirere til eget bruk og til personer legen relasjoner til. bruk og til per11. Leger børhar ikkenære rekvirere til eget

soner legen relasjoner til. kollegers re12. Det bør værehar lavnære terskel for å ta opp kvirering av vanedannende legemidler.

12. Det bør være lav terskel for å ta opp kollegers rekvirering av nekter vanedannende legemidler.

13. Hvis pasienter innsyn i reseptformidler, bør ikke vanedannende legemidler rekvireres.

13. Hvis pasienter nekter innsyn i reseptformidler, Kilde:bør Helsedirektoratet (helsenorge.no) ikke vanedannende legemidler rekvireres.

Kilde: Helsedirektoratet (helsenorge.no) www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013 2/2014

– 17

Fakta

om rusmiddelgrenser i trafikken 1. februar 2012 innførte Norge straffbar­hets­grenser i trafikken for 20 ulike narko­tiske stoffer og rusgivende legemidler. Dette er faste grenser for hvilken konsentrasjon man kan ha av disse stoffene i blodet når man kjører bil – tilsvarende «promillegrensen» på 0,2 promille for alkohol.

I tillegg innførte vi, som første land i verden, straffeutmålingsgrenser for 13 av disse rus- og legemidlene. Straffeutmålingsgrensene tilsvarer grensene for 0,5 promille alkohol (betinget fengsel) og 1,2 promille alkohol (ubetinget fengsel).

Erfaringene etter et drøyt år med de nye rusmiddelgrensene viser en reduksjon i antall sakkyndige uttalelser på hele 44 %. Dette tyder på at disse sakene nå får en enklere og raskere håndtering i rettsapparatet. I tillegg har man sett en 12 % økning i antall prøver tatt av førere mistenkt for ruspåvirket kjøring.

Bilde: colourbox.com

Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av lege (f.eks Valium), skal det fortsatt gjøres en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoffer som ikke står på listen.

Bilde: colourbox.com

18 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Rusmiddelstatistikk 2013

ser for angående faste gren r te en si pa til n jo as Inform legemidler rusgivende stoffer og

(bil, motorsykkel, å føre motorisert kjøretøy att till e ikk det er ven av om sjåføren er Ifølge Vegtrafikklo Reglen gjelder uavhengig d. tan tils et irk påv i ) osv moped, traktor idler. ika eller rusgivende legem påvirket av alkohol, narkot ruar l i Norge på 0,2. Fra 1. feb omillegrense” for alkoho ”pr og en r t ffe hat sto vi e har end 1 giv 200 Siden r”) for flere rus grenser (”promillegrense te fas t før inn det er 2 201 legemidler. forskrevet disse ikke for pasienter som får id ert idl im r lde gje ne De nye grense som: legemidlene av lege, og de kan ta, g om hvor mye medisin • følger legens anbefalin ningsvedlegg med hensyn er gitt fra lege og på pak som r gle sre het tig sik for • følger motorvogn, til kjøring med bil / annen satt årvåkenhet eller på er seg sløvet/trøtte, har ned føl de som der rer kjø e • ikk irket av medisinene, annen måte føler seg påv efalt / godkjent. ffer enn de som lege har anb sto e end giv rus / r ine dis • ikke tar andre me

Faste grenser for andre rusmidler enn alkohol Straffbarhetsgrensen skiller mellom lovlig og ulovlig konsentrasjon for rusmidler i blod i veitrafikken. Dersom konsentrasjonen av et rusmiddel er høyere enn straffbarhetsgrensen, har man ikke lov til å kjøre bil. For 20 rusgivende stoffer er det dokumentert at bruk medfører økt risiko for trafikkulykke. For disse er det fastsatt konsentrasjonsgrenser svarende til påvirkning på 0,2 promille alkohol. Straffeutmålingsgrensene benyttes for å fastsette hvilken straff som skal idømmes. For 13 av 20 stoffer på listen (les hele listen: www.fhi.no) er det fastsatt straffeutmålingsgrenser svarende til den alkoholpåvirkningen man vanligvis ser ved henholdsvis 0,5 og 1,2 promille. For disse stoffene foreligger det dokumentasjon på at påvirkningen blir mer uttalt ved høyere konsentrasjoner. Slik som for alkohol tas det ikke hensyn til utvikling av toleranse. Grenseverdiene er knyttet til ett enkelt stoff og ikke til kombinasjoner av stoff. Dersom det i en sak er påvist flere stoff, og ett av stoffene er høyere enn høyeste straffeutmålingsgrense, vil det ikke være behov for individuell (sakkyndig) vurdering.

Fortsatt individuell vurdering i noen tilfeller For enkelte stoffer er det ikke fastsatt straffeutmålingsgrenser fordi sammenhengen mellom konsentrasjon av stoffet i blodet og graden av påvirkning er svært variabel, eller lite dokumentert. Men også de stoffene som mangler straffe-

For flere av stoffene er påvisningsgrensen senket i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol (fra 1. februar 2012). Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere etter denne innføringen. Det påvises rusgivende stoffer i 94 % av alle innsendte prøver fra politiet.

Alkohol påvist i annenhver prøve – cannabis og klonazepam i hver tredje • I 2013 påviste instituttet alkohol i 4828 prøver (56 %).

• Cannabis og det beroligende legemiddelet klonazepam (virkestoff i Rivotril) er de to stoffene som påvises hyppigst etter alkohol. Cannabis ble påvist i totalt 1897 prøver og klonazepam i 1895 prøver, noe som utgjør 35 % av prøvene for hvert av stoffene.

• Andre stoffer som påvises hyppig er amfetamin i 1726 prøver (32 %), metamfetamin i 1526 prøver (29 %) og det beroligende legemiddelet diazepam (virkestoff i Valium, Vival og Stesolid) i 1061 prøver (20 %).

Amfetamin påvises i blodprøver både etter inntak av amfetamin og metamfetamin.

utmålingsgrenser, kan gi meget betydelig påvirkning, også ved lave stoffkonsentrasjoner. I slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering fortsatt være nødvendig for å fastslå påvirkningsgraden.

Rusmiddelgrenser i trafikken gjelder ikke ved bruk av legemidler forskrevet av lege De faste konsentrasjonsgrensene gjelder ikke i tilfeller der påviste verdier skyldes inntak av potensielt trafikkfarlige legemidler som er forskrevet av lege. En som jevnlig bruker samme dose av et bestemt legemiddel, vil etter en tid utvikle toleranse. Da er ulykkesrisikoen mindre enn hvis / pksv / feb. 2012 brukes bare sporadisk. Slik bruk må kunne et fhilegemiddel dokumenteres av lege, og i slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering være nødvendig for å kunne fastslå om føreren var påvirket og eventuell påvirkningsgrad. Det vil også bli vurdert om de påviste konsentrasjonene er forenlige med forskrivningen.

Rusmiddelstatistikken for 2013 Alkohol var i 2013 fremdeles det rusmiddelet Folkehelseinstituttet fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam (Rivotril) var på tredjeplass. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 19

Endringer i uføretrygden fra 2015 Stortinget har vedtatt nye regler for uføretrygd fra folketrygden. De nye reglene skal sørge for nødvendig tilpasning til det nye pensjonssystemet. Myndighetene ønsker også å bedre mulighetene til å kombinere uføretrygd og arbeid. I overkant av 300 000 personer mottar i dag uførepensjon fra folketrygden. Disse vil bare i begrenset grad påvirkes av de nye reglene, som først skal tre i kraft i 01.01.15. Grunnen til at den nye ordningen ikke trer i kraft tidligere, er at NAV trenger tid til å tilpasse sine systemer.

Fra uførepensjon til uføretrygd I dag heter det uførepensjon, og ytelsen beregnes etter samme regler som alderspensjon. Dette endres i det nye systemet. Fra 2015 vil det hete uføretrygd, og ytelsen vil på samme måte som arbeidsavklaringspenger utgjøre 66 prosent av inntekten opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.14 kr. 88.370), basert på de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppsto. Inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (drøye 500.000,-) vil ikke bli kompensert fra folketrygden fra 2015.

I løpet av november 2014 vil alle som i dag mottar uførepensjon motta et vedtaksbrev fra NAV med detaljer om den nye uføretrygden.

Skattlegges som lønnsinntekt Uføretrygd skal skattlegges som lønn. Det vil isolert sett innebære økt skatt, men bruttoytelsene økes for å kompensere for dette. Dagens uførepensjonister skal beholde den ytelsen de har etter skatt. I dag skattlegges arbeidsinntekt hardere enn uførepensjon, og målet med denne omleggingen er å sikre at uføre ikke skal tape skattemessig på å erstatte uføretrygd med arbeidsinntekt. For de fleste inntektsgruppene vil det bli bare små endringer i netto ytelse etter skatt sammenlignet med dagens system. Personer med inntekt mellom 4,5 G og 9 G vil få en noe høyere netto ytelse.

Bilde: colourbox.com

Alderspensjon til uføre Før pensjonsreformen var forholdet mellom uførepensjon og alderspensjon fra folketrygden enkelt. Uførepensjon løp frem til 67 år, og etter dette fikk man alderspensjon.

Med innføring av fleksibel uttaksalder i folketrygden blir dette litt mer komplisert, og det er nødvendig med regler for overgang til alderspensjon for uføre. Dagens alderspensjonister som tidligere har mottatt uførepensjon berøres ikke av disse endringene.

Uføre vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter som om de fortsatt var i jobb, og de skal gå over på alderspensjon fra 67 år. De som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden (som innføres gradvis for årskullene 1954 til 1963), vil tjene opp pensjonsrettigheter i ny folketrygd til de blir 62 år.

Et omdiskutert tema har vært hvorvidt alderspensjon til uføre skal omfattes av levealdersjusteringen, som innebærer at pensjonen reduseres etter som levealderen i befolkningen øker. Det har blant annet blitt pekt på at uføre ikke har samme mulighet som yrkesaktive til å kompensere for dette ved å arbeide lengre. Stortinget har vedtatt at alderspensjon til uføre skal levealdersjusteres, men med en skjermingsordning som gjør at årskullene 1944 til 1951 skjermes for om lag halvparten av virkningen av levealdersjustering frem til 2018.

Kombinere arbeid og trygd Reglene for å kombinere arbeid og trygd endres. Målet er å gjøre det mer lønnsomt for uføre å øke arbeidsinnsatsen. Dagens regler gjør at uføre taper økonomisk dersom arbeidsinntekten overstiger taket for friinntekt på 1 G. I den nye ordningen erstattes reglene om friinntekt med en gradvis avkorting av uføretrygden mot arbeidsinntekt. Det er imidlertid foreslått en overgangsordning frem til 2018 hvor det er fortsatt lov til å tjene 60.000,- kr. uten reduksjon av uføreytelsen.

NAV utvikler selvbetjeningsløsninger som gjør det enklere å planlegge eventuell inntekt slik at man kan se hva totalsummen av inntekt og uføretrygd blir.

Mer informasjon om endringene finnes på www.nyuføretrygd.no.

Kilde: Storebrand.no

20 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

solum et eosa nonsequo ditatia conse num, si blam doloessum plicipte, factalem, sent, oc ortiam. Fulica niquodius rum sequi doluptiore nusapit assiti occati voluptatiis aceat. conem am audentil hem teste conihili seni fatio cla publicivLitas ium enienimet omnis eossi alitate es et quodia nobitem illa reo, mus propulocut atia? An vidicae none inest Catusquisto magnit ut as esti niet, iusanda consed mo con etur, od tam te, C. Deo, virmilicis spienamquit ina, Catqui sate ponvomaio vel il moluptum quis nissi ideliquias aceperae veliqui cu piondactam dum parbisquides fictuscit, verei ste tatque sus eaquat unt explignient vit, sanda perspEbis mosantUoc retia nonsignonsit L. Gra vehentem inemus inc terit. consimulto et verunceri, C. Ocus intelarteri sedeme posta, Ti. Fac furo nostalabem pl. Nam. Qua temus furobse mus, quem primus cricae esent aus es mentrures se diem nultum num pernihi caelicaes cultore in aremuro me coendiem de tum, que forebatquo uncus, duc re, ommorun unihici tabus, atum tus facipsentem remquem nocatra, quidiora mant. Hilque menatamed ina, fero cres pro culicondem inte caudam iampore me conficum. Valiissi cum se tu sce eris, patus iam Fysioterapeuter med erfaring ogin høy faglig kompetanse pes, unt, utes bonsu sus At etiorte ad fatum se dius,lang consum facio videstinc teatus hore que neri publis con rectur us At parionfec virmilius vivideat inceps, qui cultumen signos hore nonsuli caetili sseden sa vignate, quid consultore poptique audemus non se nes clem manduc ta vivis At auctum ium •Vi hjelper deg med skjema til HELFO se pro num coneque mquodiis patus estilica nenihiliu quemnon Etrarem, sciem tum, scienatum tella dem pora? Nostife •Erfarne fysioterapeuter med spansk cupplica ina, videlium, unt, teripicae res coneres iniri, quidiog norsk godkjenning tisus conloss ernulem maciempl. Tuam patus remus nondac tus, temus pered derissum ses? in sullarituam tam perunt, •Bassengtrening se qua re ta musa quo mentu venatrarbis pris? Nihilibunim •Trening i treningssal hicondis, quam omnicii in se, facerob ulabut virmis et acchili busquium nons ina, et? Ari, venitatum huidem duciptem prio •Treningsgrupper incleropoti, sentes orum firte aut publis, Ti. Ifex nihili, C. Edet iam dessenatiam, inat, et? Go videesu superatuit factus satu conlocciam din senati, con re confica tionsil ut et L. Go vidiis, es! Cidi teatiam trei pat, que ta Serei conit, se tus in se, C. Habem il ut viri temusquid confestere consil hoctem. Satiorum furatamed convert atquit; C. Iciam, con tescerecem esimus fic in teridester horum me retifex movenic tuiusulos, fuiteri trudacia comnihilnes consum prartuus hos An serum imenem labeffret condien dii prorum pubis conocur bitabus terribus ac reis, vignoxi mantis, cretiuspio C. Seris fatiam Vi skreddersyr helse- og fritidsreiser for den enkelte, lag og dum iam horum. Untrum nica; inpraverena est L. mo es inat, organisasjoner til Albir. que mustre, perei siliu ertelus, satella nonsces imande pris.

Ukentlig aktivitets- og utfluktsprogram. Do, menatis aperfenius; nes sena, constem efac fit num fuem us pon nes oricita nos, patus remus. Voc modium ere Det legges stor vekt på din trygghet, og at du trives på våre turer.octatua se, coentra numSu in serrituam hosulvis viis, tum derum forus omnes intemum interor urarbit antrarb efatus acibutuit. Liu estissum ad atum o esti, utestre forem re, me Bestill dine turer gjennom oss. mo Catquem publius horit. Os consus liam puli pernirtusul tebus, cont. Niquodien tritripio ve, sentica; inam propoti onvolud estrum iaet fue tem senti, escrivit potium hiliu mente, aus vit, consit; nisum henatim huctam es! Si clessimilis, us hacerfectum si es ego ingulicepost defeceri prium quam te OMSORGSTJENESTER Uketilbud påOcchi, velværebehandling que hum in Itam ne pato es lis? Ur. pos simei in hocruAromaterapi -klassisk massasje num lis, seniumeis, Trygghet og omsorg i hverdagen: Fotterapi - Pedikyr - Manikyr - Gelenegler Sykepleie og hjemmehjelp Voksing - Ansiktsbehandlinger Utleie av hjelpemidler Algeinnpakning - Peeling Refleksologi Nært samarbeid med norsktalende lege Napping og farging av bryn Farging av vipper

FYSIOTERAPI

FYSIAKOSREISER

VELVÆRE

TOTALLEVERANDØR AV BEHANDLINGS- OG OMSORGSTJENESTER - VI HAR BÅDE SPANSKE OG NORSKE AUTORISASJONER Hotel La Colina, Carrer Pau Casals 24, 03581 Albir

www.fysiakos.com - post@fysiakos.com - Tlf: +34 966 865 686 www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 21

Glimt fra lokallagene

Vellykket sesongavslutning i Tekst: Marit G. Sætre

Et flott kakebord avrundet måltidet.

F Golden Power gutta spilte opp til dans.

22 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

engende New Orléans «gladjazz» fra sprudlende Golden Power musikere på piano, trombone, kornett, banjo, slagverk og tuba fylte våre møtelokaler og nærliggende uteområder da Oslo avdelingen inviterte til hyggelig sommeravslutning. En sommerlun kveld hadde fristet et stort antall medlemmer til sesongens siste arran­gement, og gjennom åpne dører fløt også gladjazzen ut i Grefsenveien og fikk forbipasserende til å stoppe opp og å lytte til de svingende rytmer.

Møte dagen var i år flyttet fram en uke til onsdag 21. mai kl 18 (en liten digresjon; sommertiden er vist nok enda ikke innført i Oppland fylke), og våre glade musikkanter ga til gode en første avdeling på 40 minutter som etter kort tid lokket våre to danseglade medlemmer fra Heggedal ut på parketten til en studie i rytmisk dans.

Gledelig vis kunne vi også ønske velkommen flere «nye medlemmer» som ga uttrykk for at de fant seg godt til rette i FKS.

Glimt fra lokallagene

FKS Oslo Som tidligere hadde vi også i år valgt tallerkenrett fra Mortens Kro på Gjelleråsen, en meget rikholdig og god sommertallerken og tilhørende fluidum. Dertil en god dialog ved- og mellom bordene i «den stille perioden» før Golden Power gutta igjen gav oss en ny avdeling med svingende rytmer som nå trakk flere medlemmer ut på parketten.

Etter denne mosjonen passet det godt med et stort kakebord, kaffe, te og en liten skarp en før arrangement komiteen kom trekkende med sine loddbøker. Og trekningsfasen er hos oss litt av en opplevelse (for nye medlemmer) med både seriøse og useriøse kommentarer og tilrop både fra vinnere og håpefulle ikke-vinnere. Men det gikk greit denne gangen også, og en liten slant ble det nok i kontantkassen til kassereren.

En meget vellykket kveld ble avrundet i 22-tiden.

Danseglade FKS’ere svingte seg til fengende gladjazz.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 23

Glimt fra lokallagene

Medlemsmøte i FKS Østfold Tekst: Dagmar Nilsen

Denne fine vår kvelden 24. april i år, kunne leder Jorunn Arnesen ønske velkommen til 12 spente medlemmer. Vi fikk besøk av Unni Isenegger fra Ileby Blomster og alle så fram til at hun skulle lage fine dekorasjoner, som etterpå skulle loddes ut. Hun har vokst opp med blomster, men er nå lærer på Østerbo spesialskole for dem som har konsen­ tra­sjons­vansker, rusproblemer o.s.v. Dette er et veldig godt tilbud for dem som «faller utenfor» i samfunnet.

En av de flotte dekorasjonene som ble laget, og senere loddet ut til en heldig vinner.

Unni Isenegger fra Ileby Blomster viste hvordan man lager flotte blomsterdekorasjoner.

24 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Etter denne informasjonen tok hun til med å lage dekorasjoner av forskjellige slag. Hun forklarte detaljert om fremgangsmåten. Helheten kommer av materialvalget., farger, form og kontraster. Det blir mer «spennende», men ikke bland så mye at det blir rotete. Alle blomster i en oppsats skal «se opp på sola» ikke «ut av vinduet»! Det vil si alle blomster skal stå litt skrått opp, ikke rett ut til sidene.

Man kan godt lage en liten dekorasjon av «restmateriale», men bør da helst bruke bare en type blomster.

Også når man planter i blomsterkasser bør en tenke på blomsterformen. Det finnes mye forskjellige småting i f. eks. hobbybutikker som kan brukes til «det lille ekstra» i en dekorasjon.

Når det brukes friske blomster er det veldig viktig å vanne oasisen slik at den er våt helt gjennom, da varer blomstene mye lenger. Vann gjerne dekorasjonen senere også, så har man lenger glede av den.

Pass også på at det ikke kommer vann på selve blomstene, da disse lett kan bli brune eller miste bladene. Alle «uteblomster» tørker fort opp inne, så sett dem ut om natten.

Demonstrasjonen ble til slutt fire flotte oppsatser. Dette var veldig lærerikt for oss alle, som ellers er mer eller mindre «hobbygartnere».

Torill Dahl hadde med seg flotte «gave-eske-kort». Dette er små «esker» som kan brettes utover og skrive en hilsen i, kan også legge ved en liten gave eller penger. Veldig fine.

Her er det også mye kreativitet!

Så var det tid for de «faste innslagene», nemlig servering og loddsalg. Som vanlig var det noen med mer vinnerlykke enn andre.

Tilslutt takket leder for en fin kveld, vel hjem og velkommen på neste medlemsmøte.

Glimt fra lokallagene

Påskeaktiviteter i FKS Bergen Tekst: Turid Leganger

Lokalavdelingen vår har i mange år kost seg med å lage påskekyllinger, påskeoppsatser, påskeegg og mye mer.

Grethe var også i år primus motor i dette arbeidet, godt hjulpet av flere andre.

Dette sitter vi på Haukeland Universitetssykehus og selger til inntekt for foreningen. At det er populært er tydelig, både blant ansatte på sykehuset, pasienter og

pårørende. Man skulle kanskje tro at en del av de som jobber hadde fått nok, men de samme kommer tilbake år etter år.

Dette er jo en god inntektskilde for foreningen, og de nye som var med på salget i år syntes dette var veldig hyggelig. Vi satser på at dette er noe vi kan fortsette med i årene fremover.

Primus motor Grethe i full sving med å produsere påskekyllinger.

En av de populære påskeoppsatsene som blir laget for salg på Haukeland, denne er laget av Grethe.

Flotte påskeegg laget av Turid. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 25

Glimt fra lokallagene

Medlemsmøte i FKS Bergen Tekst: Mette Hofstad

Denne gangen inviterte vi til vin og kjeks og ost, samt informasjon om hobbyaktivitetene.

Møtet ble holdt 20. mai på kontoret i Johan Hjorts vei.

Det er første gang et medlemsmøte er holdt her, noe som var meget vellykket. Vi ble 16 deltagere inkludert noen av medlemmene i styret.

Turid Leganger ledet møtet og ble godt supplert av Grethe Olsen som har hovedansvaret for hobbyaktivitetene. Året starter med å forberede påskesalget på Haukeland Sykehus. Det er noen hektiske uker frem mot dette.

Uken før påske sitter vi på skift og selger varer som medlemmene har laget. Dette er veldig kjekt og det er bare å melde seg til Turid.

Påskedekorasjoner som er laget fra bunnen av med kyllinger i flere størrelser, luer, votter, sokker, sitteunderlag, for å nevne noe. Om høsten er det forberedelse til jule-

salget på Haukeland. Da lages det juledekorasjoner i forskjellige størrelser, julenisser hvor alle klærne er laget av medlemmene, vinholdere som er malt og krakelert etc.

Disse aktivitetene på kontoret har vært en dag i uken om formiddagen, men kanskje noe oftere når det nærmer seg påske og jul. Målet nå er å kunne gi tilbud om ettermiddager siden mange av medlemmene våre er i jobb.

I tillegg til nevnte aktiviteter har vi ovn til brenning av glass for glassmaling, vev, utstyr til smykkelaging, kortlaging, laging av stearinlys, silkemaling. Her er noe for enhver smak. Selvfølgelig kan medlemmene bidra med forskjellig strikk og sying hjemmefra eller lage ting til seg selv. Utgifter til strikking og sying får en igjen. Lager en noe til seg selv på kontoret, må en betale en liten sum for utstyret en bruker. De som er glade i å gå tur i skog og mark henstiller vi om å se etter røtter, rekved, grener og

Flotte påskekyllinger og – dekorasjoner samt julenisser m.m. laget for salg på Haukeland 26 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Glimt fra lokallagene

Bilde: colourbox.com

Fiiine damer fra FKS Bergen

kongler som kan brukes i dekorasjoner. Dette tar vi imot med takk!

Nå mottar vi grasrotmidler, men vet ikke hvor lenge dette varer. Derfor er det viktig å øke inntektene på andre måter. Turid nevnte også at leie av bassenget på Haukeland, trenere og badevakter koster en god del. Vi trenger innspill fra medlemmene. Det er sikkert mange ideer og

nyheter som hadde vært kjekt å lære!

Turid og Grethe fortalte om foreningens historie.

Det ble mulighet for å se seg om og se på arbeidene som er laget av medlemmene.

Vi koste oss etter orienteringen med ost, vin og kjeks og praten gikk livlig.

Dette frister til gjentagelse! www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 27

Glimt fra lokallagene

Ny lokalavdeling: FKS Sør-Rogaland – Sammenslåing av lokalavdelingene FKS Stavanger, Sandnes og FKS Egersund

Utlodning på medlemsmøtet 26. mai, på bildet er f.v. Anne Grethe Norløff, Birger Aam og Åse Skarde Høiland (alle er med i det nye styret).

Tekst: Modil Byberg

FKS avd. Stavanger, Sandnes og Jæren med omegn var en av de første avdelingene som ble startet i FKS. Foreningen har betydd utrolig mye for mange mennesker med kroniske smerter i regionen her. Noen av disse er enda medlemmer. Jeg er «ny» i foreningen og skjønte fort at foreningen var viktig for mange. Her har de kunnet komme på medlemsmøter treffe andre som sliter med mye av det samme, en har fått «påfyll» i en vanskelig hverdag, en møter andre som en kan både le og gråte i lag med. Disse eldre medlemmene er tydelig stolte av foreningen som de har bygget opp, de har hatt utlodninger, basarer, de har vervet medlemmer og mye mer. Foreningen har også en trygg plattform når det gjelder økonomi.

Men etter hvert skjer det som vi ser i så mange andre frivillige lag og organisasjoner, vi sliter med å få nye tilskudd av medlemmer. De som har vert med i styret i mange år trenger å få avløsning av nye friske og engasjerte mennes28 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

ker. Dette viser seg å være vanskelig. Foreningen har vert inne i en liten «dvale» periode og var i ferd med å bli nedlagt. Dette gjorde vondt langt inn i hjerteroten for mange, og dette ble snudd til: dette SKAL vi få til!

I Egersund slet de også med å få foreningen til å vokse, dermed har vi nå slått oss sammen og dannet et nytt styre i en ny lokalavdeling; FKS Sør-Rogaland og omegn.

Vi bor i et nydelig land med masse flott natur i tillegg er vi så heldig at offentlig kommunikasjon i distriktet her er godt utbygd og lett tilgjengelig. Mellom Egersund og Stavanger er det omtrent 7 mil, det tar litt over 1 time å kjøre og noen minutter mindre med tog. Det er en nydelig tur som anbefales alle.

Vi vil i fremtiden ha annet hvert møte i Egersund og Stavanger. Vi vil prøve å reise i lag, enten vi arrangerer biltransport eller at vi reiser med toget. Dette blir en vinnvinn situasjon i tillegg til å treffes på møtet vil vi også

Glimt fra lokallagene Møteplan for høsten 2014 25. August kl 1900

27. Oktober kl 1830

08. Desember kl 1900

Stavanger på Ågesentunet (samme plass som før) Egersund Lundeåne bo- og servicesenter Stavanger Ågesentunet – Juletilstelning

kunne få med oss en tur med nydelige naturopplevelse i fellesskap med andre.

På møtene har vi god tid til å snakke sammen over en matbit, i tillegg vil vi ha ulike foredragsholdere. Utlodning har vert et populært innslag så det vil vi nok også fortsette med.

Styret planlegger også å komme seg ut på ulike arenaer for å verve nye medlemmer. Det er dessverre stadig flere mennesker som sliter med kroniske smerter, derfor ønsker vi at foreningen skal bestå. Vi ønsker å bli en møteplass der en kan knytte nye sosiale bånd, få faglig påfyll mm. Ikke minst er det viktig å være medlem av en landsdekkende organisasjon som kan jobbe på et politisk plan for å gjøre utfordringene våre synlige også for politikere og andre.

At FKS arrangerer behandlingsreiser er også noe som medlemmene setter stor pris på. Dette er et av tilbudene

som vi ønsker nye medlemmer skal kunne benytte seg av.

For meg var det medlemsbladet Glimt som gjorde at jeg meldte meg inn. Setter stor pris på hvert nummer som kommer ut. Liker godt det varierte innholdet.

Når en skal verve nye medlemmer er jeg stolt av å kunne dele ut GLIMT. Altså; FKS avd. Sør-Rogaland og omegn er høyt oppegående og vi har plass til mange nye medlemmer.

Kveldsstemning – foto tatt på vei hjem fra medlemsmøte.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 29

Glimt fra lokallagene

FKS Haugesund på rekreasjonstur Vår tur dette året med foreningen var til Bornholm, Danmark. Bornholm - kontrastenes øy, solskinnsøya i Danmark. Programmet inneholdt opplevelser på 6 dager. Flott arkitektur, interessante småbyer, grønne daler og flotte sandstrender.

Turen startet i Kopervik 28. mai kl. 6.00 om morgenen og hentet opp folk hele veien til Haugesund. Vi var 40 stk. med sjåfør og guide. Så gikk ferden til Oslo med flere stopp underveis. Bilkøene var så store i Oslo, så det var så vidt vi rakk båten til København.

Turen over gikk fint. Flott vær, god mat og drikke og en god natts søvn.

Turen videre var København-Ystad-Bornholm. Der det ble innkvartering på hotell Griffen i byen Rønne. Der bodde vi til vi reiste hjem søndag den 1. juni. Her hadde vi en lokal guide som var norsk, men gift og bosatt i Danmark.

Små koselige hus på Bornholm.

30 – Glimt 2/2014 • www.kroniskesmerter.no

Han fulgte oss i 2 dager over hele øya. Det var fra kunstutstillinger, røkeri, borger, tur i byer og konsert i rundkirke med kor fra Kragerø. Vi var også på marked i Svaneke, på vingård med vinsmaking og lunsj. Ja, til og med en ekkodal i flate Danmark.

Søndag bar det samme veien hjem, men vi stoppet i København, og hadde en fin kanaltur med guide om bord. Det viste seg at det var noe galt med bussen da vi skulle kjøre til båten som skulle til Oslo. Da var det godt å ha sjåføren Rasmus og vår gode leder Konni. De snudde seg rundt og fikk tak i 9 taxier, og fikk oss alle 39 stk. på båten hjem.

I Oslo sto en annen buss og ventet på oss, ikke av samme kvalitet, men de kjørte oss hjem til Haugesund og Karmøy.

Ja alle kom seg vel hjem.

Takk for turen til alle som var med.

Masse hilsener fra Jorun og Martha.

Glimt fra lokallagene T.v.: En glad gjeng ut på tur med guide.

Under: På marked i Svaneke.

T.v.: Østerlars Rundkirke

I en fantastisk hage hos en norsk kunstner i Klemensker www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2014

– 31

Returadresse: FKS v/Birger Aam, Holan 22, 4373 Egersund

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, FKS sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger Avdeling Tromsø og Omegn: FKS Sentralstyre 2013 – 2015 FKS lokalavdelinger 5852 Bergen Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn: Leder:Avdeling EllinorOslo Osog omegn: Myravegen 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Os Leder:Pb. Marit Grønhaug Sætre RETURADRESSE: Postadr.: 2216, Styreleder: Birger Aam Avdeling Bergen ogBoks Omegn: Tlf.: 55 91 13 Neste 41/ 970 03 332 Postadr.: 2216, 9268 Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, FKS nummer avTlf.: Glimt kommer september 2012 Tromsø Holan 22, 4373 Egersund Leder: Turid Leganger Epost: sigurd.seim@broadpark.no 77 61 80 67,Postboks mobil: 97 66Nesttun, 66 86 9268 1081 Oslo 154 616780 6740,/2012 97 6699 667286 Tlf: 51 49 52 00 / 97- 47 79 18 FRIST FOR Postadr.: Postboks 157 Sentrum, SISTE INNLEVERING AV STOFF ERTlf: 8. 77 AUGUST Epost: ellinor_os@hotmail.com Tlf.: 53 71 mobil: 80 96 5852 Bergen E-post: ellinor_os@hotmail.com Nestleder: Hildur Larsen 5804 Bergen Epost: erling@dalset.no E-post: bi-aam@online.no Leiteveien 3, 5550 Sveio Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo omegn: Tlf: 55 23 16Avdeling 08 Glimt / 93Bergen 00 kommer 98og78 Neste av september 2012 FKS sentralstyre -276 2013nummer FKS lokalavdelinger Tlf.: Kjærland 53 74 01 55/2011 976 03 Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Leder: Turid Leganger, Avdeling Vestfold og Omegn: Nestleder: Inger-Brith E-post: post@fksbergen.no Epost: hildlars@haugnett.no Internett: www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8.

AUGUST 2012 (Under oppstart) Fjellvegen 25, L.507, Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn:48, Avdeling Oslo og omegn: Besøksadr: Johan Hjortsvei Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Myravegen 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Os Leder: Marit Grønhaug SætreEnlien Kontaktperson: Kjetil 5532 Haugesund 5081 Bergen Sekretær: Åse Skarde Høiland Epost: calega@online.no 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Tlf: 92 01 78 45 FKS sentralstyre 2011 2013 FKS lokalavdelinger Tlf. 52 71 64Tlf.: 1455/ 91 93 08 35 75 Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, FKS sekretariatet Epost: sigurd.seim@broadpark.no Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 1081 Oslo E-post: keno33no@yahoo.no Tlf.: 977 62 022 E-post: inkja@getmail.no Avdeling Haugesund og Omegn: 5081 Bergen Styreleder: Sigurd Seim Tromsø og omegn: Avdeling og omegn: Epost:Avdeling ellinor_os@hotmail.com Tlf.: 67 Postboks 53Oslo 71 40, mobil: 99 72 80 96 154 Nesttun, Epost: se.ronja@hotmail.com Myravegen 1, 5231 Paradis Leder: Kari Leder: Ellinor Os Leder: Marit Grønhaug Sætre 5852 Bergen J. Solås Nestleder: Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no Mobil: 46 77 06 68 Avdeling Egersund omegn: Tlf.:Høiland 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Pb. Postadr.: Boks 2216,Haugesund 9268og Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Sekretær: Åse Skarde Avdeling Østfold og 311, 5501 Leiteveien Epost: 3, 5550 Sveio Adr.: Gamle 16,Omegn: 1081 Oslo Avdeling Bergen og mobil: omegn: Epost:Leirdalsvei post@kroniskesmerter.no Birger Aam sigurd.seim@broadpark.no Tlf.:Leder: 77 61 80 67, 1081 Oslo Birger Aam 97 66 66 86 (I permisjon)Tlf.: 53 74Kasserer: Leder: Jorunn Arnesen Tlf: 52 83 03 12 / 94 86 63 19 01 55/22, 9764370 03 276 Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Leder:Epost: Turid Leganger, Internett: www.kroniskesmerter.no ellinor_os@hotmail.com Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Holan Egersund Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Ramslandssmauet 2,Tlf.: 4014 Epost: hildlars@haugnett.no www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 511897Ulset karisolaas@gmail.com Nestleder: Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no Postadr.: Pb. 227, 1620 Gressvik 51 49Stavanger 52 00/ 974 77 918 E-post: Tlf: 51 49 52 00, 35, mobil: 47 79 18 Internett: Leiteveien 3, 5550 Sveio Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf: 97 76 20 22 Epost: Avdeling Bergen og omegn: Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 bi-aam@online.no Epost: bi-aam@online.no Tlf: 69 33 23Epost: 20 /fks@online.no 92 23 17 56 74 01 55/ 976 03 276 Avdeling Tlf.: 94 Glimt 88 46 42,redaksjonen Leder: Turid Leganger, Sekretær: Tlf.: Åse 53 Skarde Høiland Epost:Kristiansand calega@online.no E-post: se.ronja@hotmail.com og Omegn: E-post: jorunnarnesen@gmail.com Epost: hildlars@haugnett.no Internett: www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 5118 Ulset Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Johan Hjortsvei35, 48, Styremedlem: Inger Britt Kjærland Ansvarlig Redaktør: Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: FKS sekretariatet Leder:Besøksadr.: Leni Borø Tlf.:Irene 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Tlf.: 977 62 022 5081 Bergen Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Frode Tangedahl Strømø Leder: Åse Hagen IT og web ansvarlig: Sekretær: Åse Skarde HøilandPostadr,: Eikeheiveien 20, Epost: calega@online.no Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Epost: se.ronja@hotmail.com Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Glimtredaksjonen Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, Rune-Armand Strømberg 4640 Søgne FKS sekretariatet Mobil: 46 77 06 68 Avdeling Egersund og omegn: Epost: inkja@getmail.no Mobil: 46 76 89 44 Mobil: 40 84 59 15, Tlf.: 977 62 022 5081 Bergen E-post: Østbyveien Kasserer: 10, 0687Birger OsloAam Epost: post@kroniskesmerter.no Tlf: 38Leder: 05 02 05 Aam /(FKS): 90 109099 4739 Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Birger Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Mobil 67 08 Epost: se.ronja@hotmail.com redaksjonen@kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no Tlf: 41 60 88Holan 66 22,Styremedlem: Mobil: 46 77 06 68 4370 Egersund Frode T. Strømø E-post: arlen@broadpark.no Postadr.: Holan 22, 4370ogEgersund Epost: a_eia@msn.com Avdeling Egersund omegn: Epost: post@kroniskesmerter.no Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Kasserer: Birger Aam E-post: ras@kroniskesmerter.no Wergelands gate 12, 5531 HaugesundTlf: 51Leder: 49 52Birger 00, mobil: Aam 97 47 79 18 Grasrotmottakere Internett: www.kroniskesmerter.no Holan Postadr.: 22, 4370 Egersund Epost: bi-aam@online.no Tlf.: 46722,684370 944Egersund Epost:Oslo bi-aam@online.no Avdeling Haugesund og omegn: Avdeling ogHolan Omegn: Grasrotmottakere Glimt redaksjonen Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder: Kari J. Solås Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: Kasserer og likemannsansvarlig: Leder: Marit G.bi-aam@online.no Sætre Organisasjonsnummer for Epost:Inger bi-aam@online.no Epost: Styremedlem: Britt Kjærland Ansvarlig Redaktør: Postadr.: Postboks 311,og 5501 Haugesund Avdeling Stavanger, Sandnes omegn: FKS Bergen og omegn : 983543553 Glimt redaksjonen Reidun Westergren Tlf: 67 53 71 40 / 99 72 80 96 Grasrotmottakere: Andor Helge SagstadLeder: Åse FjellvegenStyremedlem: 25, L. 507, 5532 Haugesund Frode Tangedahl Strømø Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 FKS Haugesund og omegn : 979698690 Hagen Styremedlem: Britt Kjærland Ansvarlig Redaktør: Toftelandsveien 2, 4640 Søgne3Inger Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: E-post: marit@dalset.no B, 5529 Haugesund Tlf.: 52 71Kopervikgate 64 14/ 93025,83L. 575 Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Epost: ka-jo-s@online.no FKS Stavanger og omegn : 984228813 FKS Bergen og Omegn Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Fjellvegen 507, 5532 Haugesund Frode Tangedahl Strømø Leder: Åse Hagen Tlf: 90545078 Gamle Leirdalsvei 16,Stavanger Mobil: Tlf.: 9064893 Epost: inkja@getmail.no 46 76 8935 44 FKS Oslo og43 553 omegn Mobil: 40 84 59 15, 193, 4001 Tlf.:906 52 71 14/ 930 83 575 Postadr.: Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund : 983983219 Postadr.: Postboks

98 E-post: reiwes@hotmail.com Epost: Avdeling Kristiansand og omegn: Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no 1081 Oslo MobilMobil: (FKS): 08 Epost:andor.helge.sagstad@haugnett.no inkja@getmail.no Mobil: 46 76 89 44 4090 8467 59 15, 39 FKS Haugesund og Omegn Leder: Leni Borø, Styremedlem: Frode T. Strømø Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no a_eia@msn.com (FKS): 90 Irene 67 08 39 Tlf: 94Epost: 88 Mobil 46 42 Varamedlem 1: Reidun Westergren

97 96 98 690 Styremedlem: Frode T. Strømø Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Epost: a_eia@msn.com Varamedlem: Dagmar Nilsen E-post: fks@oslo.online.no Grasrotmottakere Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Tlf.: 467 68 944 Avdeling Haugesund og omegn: FKS Oslo og Omegn Th. Kollersvei 7B, Tlf.: 467 68 944 Grasrotmottakere Haugesund og omegn: Tlf.: 905 45 078 Epost: arlen@broadpark.no Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder:Avdeling Kari J. Solås Org. nr. for98 Grasrotandelsmottakere: 1637 Gml.Fredrikstad

39 83 219 Avdeling Sunnmøre og Omegn: Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder: Kari J. Solås Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund FKS Bergen og omegn : 983543553 Tlf: 48 09 99Styremedlem: 14 Varamedlem Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund FKS Bergen og omegn : 983543553 Leder: Anne-Siri S. Lorentzen FKS Østfold ogomegn Omegn 2: Åse Hagen Avdeling Østfold: Andor Helge Sagstad Tlf.: 52 83 038312, mobil: 94 94 86 86 6363 1919 FKS Haugesund og : 979698690 Styremedlem: Andor Helge Sagstad Tlf.: 52 03 12, mobil: FKS Haugesund og omegn : 979698690 E-post: bjo-and@hotmail.com Dalveien 28, 4070 RandabergPostadr.: Leder: Jorunn Arnesen Storevågen 23, Kopervikgate 3 B, 5529

99 88 78 322 Epost: ka-jo-s@online.no FKS Stavanger og omegn : 984228813 Kopervikgate 3Haugesund B, 5529 Haugesund Epost: ka-jo-s@online.no FKS Stavanger og omegn : 984228813 Tlf.: 408 45 915 Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 906 90 893 6020 Ålesund FKS ogomegn omegn : 983983219 Tlf.: 906 90 893 FKS Oslo Oslo og : 983983219 Epost: 33 23 20,og mobil: 92 23 17 56 Varamedlem: Turid Leganger Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Epost:a_eia@msn.com andor.helge.sagstad@haugnett.no Kristiansand omegn: og omegn: Tlf: 93Avdeling 45 Avdeling 16Tlf.: 3969Kristiansand Epost: jorunnarnesen@gmail.com Strandgaten 19, 5013 Bergen Leder: Leni Irene Borø, Leder: Leni Irene Borø, E-post: Varamedlem 3:Westergren Rita Lill Storås Varamedlem 1: Reidun Westergren Postadr.: Eikeheiveien 4640 Søgne 1: 98 Reidun Postadr.: Eikeheiveien 20,20, 4640 Søgne Tlf: 55 23 16Varamedlem 08 / 93 00 78 fks-sunnmore@kroniskesmerter.no Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 02mobil: 05, mobil: Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 38 0538020505, 90 90 10 10 9999 4747 E-post: tulega@online.no Tlf: 6945 91078 08/992 75 863 Tlf.:77 arlen@broadpark.no Tlf.: 905 45 078905 Epost:Epost: arlen@broadpark.no Epost: ritastoras@hotmail.noAvdeling Sør-Rogaland og Omegn: http://www.facebook.com/kroniskesmerter Varamedlem 2: Åse Hagen

Avdeling Østfold:

Leder:Avdeling Geir Høiland Varamedlem 2: Åse Østfold: Dalveien 28,Hagen 4070 Randaberg Leder: Jorunn Arnesen Dalveien 28, Randaberg Tlf: 918 15 167 Leder: Jorunn Arnesen Tlf.:4070 408 45 915 Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 408 45Epost: 915 a_eia@msn.com Postadr.: Gressvik Tlf.: Boks 69 33 227, 23 20,1620 mobil: 92 23 17 56 E-post: geirhoiland@hotmail.com Epost: a_eia@msn.com Epost: jorunnarnesen@gmail.com Tlf.: Postboks 69 33 23 20, 193, mobil: 92 23 17 56 Postadr.: Varamedlem 3: Rita Lill Storås Epost: jorunnarnesen@gmail.com 4001 Stavanger Edderdunvegen 9013 Tromsø Varamedlem 3: Rita Lill 301, Storås Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Tlf: 90 67 08 39 Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Epost: ritastoras@hotmail.no Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Epost: ritastoras@hotmail.no 28

28

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no