Bymisjonsnytt 01-2014 by Khaki

Nr. 1 - 2014

BYMISJONSNYTT

1 Bymisjonsnytt 1 | 2014

www.bymisjon.no

2 Bymisjonsnytt 1 | 2014

LEDER

10 ÅRS JUBILEUM D KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Storgaten 11, 1607 Fredrikstad PB. 441, 1601 Fredrikstad Telefon: 69 61 01 19 Hjemmeside www.bymisjon.no – Østfold I redaksjonen Liv Mevang Bjerkensjø Laila Bilet Lasse Imrik lasse.imrik@bymisjon.no Per Christian Skauen (Ansvarlig redaktør) per.christian.skauen@bymisjon.no Foto bakside Maria Mevang Bjerkensjø Layout Khaki AS - www.khaki.no Trykkeri Nr1Trykk Grefslie, Mysen

en 29. september 2014, er det 10 år siden Kirkens Bymisjon i Fredrikstad ble stiftet. Det var et historisk sus over stiftelsesmøtet som ble avholdt i Domkirken - den første økumeniske bymisjonsstiftelsen i landet. Samarbeid mellom Den norske kirke og Metodistkirken i Fredrikstad er enestående i bymisjonssammenheng, uttalte Johannes Heggland fra Bymisjonen i Oslo den gang til Fredrikstad Blad. Selv om Bymisjonens historie i Østfold er ung, bygger vi på lange og gode tradisjoner. Kirkens Bymisjon i Oslo er en av landets eldste organisasjoner og har vært og er en viktig bidragsyter i både kirke og samfunn Vi har hentet mye inspirasjon fra andre Bymisjoner i landet. Målgruppen vi jobber med er primært mennesker i vår by som trenger en håndstrekning i en vanskelig periode i livet. Tiltakene vi har startet handler om effektiv bekjempelse av fattigdom ved hjelp av ulike former for og tilrettelegging av arbeid, aktivitet og møteplasser. Det er dette som er hovedfokus: Hva virker? Hva mangler? Hva skal til? Erfaringene våre viser at mange ha fått styrket tro på egne ressurser og muligheter. Kirkens Bymisjons sysselsettingstiltak har alltid flere interesserte arbeidstakere enn vi har oppdrag. Dette viser at mange har lyst og evner til å jobbe, dersom jobben blir organisert på en god måte. Kirkens Bymisjon er først og fremst et fellesskap av levende mennesker. I et jubileumsår er noe av det viktigste å vise hvem som er bærere av vårt arbeid og hvor dette arbeidet har bragt oss. Ved en 10-års markering er det naturlig å rette vår takknemlighet mot alle dem som har vært foregangs personer i Bymisjonens historie. Det er mange enkeltpersoner som har preget organisasjonen i løpet av disse årene. Og det har vært en rekke samarbeidspartnere som har inspirert og muliggjort arbeidet på forskjellige måter. I dette nummeret av Bymisjonsnytt kan du blant annet lese om hvordan jubileet skal feires i Østfoldbyene. Vårt håp og ønske er at jubileet bidrar til å styrke oss internt

og eksternt, og gjør alle som er engasjert i Bymisjonen enda mer stolt av å være en del av organisasjonen og fellesskapet. Vi ønsker å bruke jubileumsåret til å formidle fortellingene fra de frivilliges hverdag, fra Cafe Britannia, Pedalen, Lønn som Fortjent, Jobb1, Krambua, Inn på Tunet, om mange engasjerte medarbeidere og deltakere som er stolte over hva vi får til. Men vi skal ikke bare se oss tilbake. I jubileumsåret skal vi også være opptatt av bymisjonens oppdrag i dagens og morgendagens samfunn. Sentralt i strategien fremover står begrepene myndiggjøring, årsakssammenheng og påvirkning. Oppdraget vårt er å (1)avdekke krenkelser og urett, (2) å gi hjelp, trøst, nærvær og lindring, og (3) å indentifisere og motvirke årsaker til at urett oppstår. Denne strategien skal være retningsgivende for videre veivalg og prioriteringer. Sammen med engasjerte medarbeidere, deltakere og frivillige skal Bymisjonen i årene fremover bidra til å være medmenneskelighetens stemmer i våre byer. Godt jubileumsår!

Per Christian Skauen Leder/Gateprest Bymisjonen Østfold

Bymisjonsnytt 1 | 2014 3

JOBBEN ER REDDET Tom-Børre har fått en ny start etter å ha levd et hardt og håpløst liv. Han forteller sin historie i håp om å hjelpe andre.

Tekst: Mette Eriksen: Foto: Geir Hansen – Jeg har hatt lang fartstid med mye tull i en dårlig bransje, sier Tom-Børre. Han var rusmisbruker fra han var 13 til han fylte 45. – Det startet med sniffing av lim. Så gikk jeg over til hasj. Deretter begynte 30 års helvete med amfetamin. Jeg var skikkelig «barsk». Dessverre måtte jeg bli godt voksen før jeg skjønte hva som er de virkelige verdiene i livet: Det er å ta vare på hverandre og vise omsorg, slik at verden blir et bedre sted for alle. De to siste årene har Tom-Børre vært helt rusfri. Han har aldri hatt det så godt som nå. I dag er han blant de trofaste arbeidstakerne som deltar i Kirkens Bymisjons nystartede prosjekt, Jobb 1 Moss. To-tre dager i uken utfører han samfunnsnyttig arbeid og hever lønn som fortjent. – Arbeidet og det å ha noe å stå opp til om morgenen er et stort holdepunkt i livet mitt. Det sosiale betyr også mye. Det nye nettverket jeg har fått her er alfa og omega på veien mot å få oppfylt ønsket om å holde meg rusfri resten av livet. Før kjente jeg stort sett bare folk fra rusmiljøer, sier Tom-Børre. Arbeid er roten til alt godt. Det kan den arbeidsomme gjengen til Kirkens Bymisjon og Jobb 1 Moss underskrive på. De får oppfylt tre grunnleggende behov ved å jobbe i stedet for å sitte passivt hjemme: De får føle at de er samfunnsnyttige, de

4 Bymisjonsnytt 1 | 2014

blir del av et sosialt fellesskap og sist men ikke minst, de får lønn for arbeidet de har utført. Moss Avis fulgte gjengen under to arbeidsdager i månedsskiftet mars/april. Første gang vi traff dem var mandag 31. mars. Da var de ivrig opptatt med å rydde langs Kanalen og i Kanalparken. – Nå har vi fått et hasteoppdrag av Mosshavn. Vi skal sørge for at det er pent og rent ved Kanalen når kronprins Haakon kommer til Moss 1. april, sier Inger Godtfredsen mens hun raker løv og kvister og plukker opp søppel. Også Tom-Børre Jensen, Lars Vidar Hansen, Aud Moen og Johnny Eliassen er med og rydder rundt Kanalen foran kronprinsbesøket dagen etter. Prosjektleder Odd Kjetil Valen er med som arbeidsleder for gjengen og gir dem oppfølging og hjelp ved behov. Driftssjef Birger Langseth ved Moss havn var den som hyret inn Jobb 1 for å få ryddet og gjort det pent langs Kanalen foran kronprinsens Mossebesøk. Han er

kjempefornøyd med den jobben de gjorde. – Vi ringte jobbsentralen til Kirkens Bymisjon bare fire-fem dager før kronprinsen skulle komme. De klarte å snu seg rundt kjapt og stilte med en arbeidsgjeng få dager senere. På to arbeidsdager hadde gjort det kongelig pent og rent ved Kanalen. Jeg kan trygt anbefale andre å bruke Kirkens Bymisjons Jobb 1 når de har jobber de vil ha utført, sier Langseth. Godtfredsen synes det er deilig å komme seg ut i frisk luft og jobbe. Den sosiale biten trekker hun også fram som viktig, i tillegg til lønnen hun får etter endt arbeidsdag. – Alle vi som jobber her på Jobb 1 Moss har det til felles at vi har «liten ryggsekk på ryggen» når det gjelder muligheter til å jobbe i det ordinære arbeidslivet. Men takket være Kirkens Bymisjon og dem som gir oppdrag til Jobb 1 så får vi muligheten til å jobbe noen timer i uken når vi har gode dager, sier Inger Godtfredsen.

Frokost Torsdag 3. april tilbringer Moss Avis hele arbeidsdagen sammen med gjengen på Jobb1. Dagen starter kl. 08 med frokostsamling på Arena Moss kirke- og kultursenter, som er basen til jobbsentralen. – Morgenstund har gull i munn, stråler Godtfredsen. Hun har vært på plass i en halvtime allerede og har hjulpet arbeidsleder Therese Kristiansen i Kirkens Bymisjon med å lage frokosten. Godtfredsen sier det er en god følelse å våkne om morgenen og vite at hun har en jobb å gå til. – Før jobbet jeg i det ordinære arbeidslivet. Jeg har blant annet jobbet på Mosseporten sykehjem, der jeg stelte med eldre og lagde mat. Og jeg har jobbet i barnehage. Men så fikk jeg sykdommen fibromyalgi. Den satte litt stopper for hva jeg kan klare av arbeid. Men det er veldig deilig at jeg kan få være med her og utføre småjobber noen timer et par ganger i uken. Og ikke minst er det fint å tjene noen ekstra kroner som jeg kan legge på «sparegrisen» min og bruke på noe hyggelig, sier Godtfredsen. – Myten om at folk i Moss ikke kommer seg opp om morgenen stemmer i hvert fall ikke her. Alle pleier å komme presis på jobb, eller til og med litt før, sier Valen. Morgensamlingen starter med lystenning og ettertanke for noen som har det vanskelig. Så er det klart for «kaoshalvtimen» med fordeling av jobboppdrag, gule arbeidsdresser med Kirkens Bymisjon på og nødvendig

et er helt topp å få arbeide hos Kirkens Bymisjon

arbeidsutstyr som raker, river og søppelsekker. Gjengen deles i to: Aud Moen og Tom-Børre Jensen drar til Jeløy for å rydde i hagen til Erik Jørgensen. Resten setter kursen mot Moss kirkegård for å fullføre arbeidet med å gjøre det pent og ryddig der før påskehøytiden ringes inn. Jungeltelegrafen Hageeier Jørgensen forteller at han fikk vite om jobbsentralen via jungeltelegrafen. Vedkommende som fortalte dette hadde prøvd å bruke Jobb 1 til hagerydding selv og var fornøyd med jobben som ble gjort. Derfor ville vi også prøve dette, i og med at vi begynner å bli gamle og ikke klarer å stelle hagen selv lenger, sier hageeieren. Morten Jørgensen er én av dem har sørget for at en ren og pen Moss kirkegård venter de mange mossingene som har planer om å pynte gravene til sine kjære med påskeblomster før eller under høytiden. – Det er helt topp å få arbeide hos Kirkens Bymisjon. Jeg er med i en fantastisk fin arbeidsgjeng. Vennskapet betyr mye. Det gjør også lønnen vi får som takk for utført jobb, sier Morten Jørgensen. På gresset ligger en pose med frosne boller og tiner i vårsola. Bollene og en varm kopp kaffe inntas i pausen. Alle er enige om at det

smaker ekstra godt med mat når man har jobbet. Litt over klokken 13 er det klart for dagens høydepunkt: Kontant utbetaling av lønningene for dagens utførte oppdrag. Det skjer i garderoben i kjelleren på Arena. Valen kommer med pengekassen og deler ut sedler og mynter til hver enkelt. Alle blir strålende fornøyde.

Kirkens Bymisjon Jobb 1 t ,JSLFOT #ZNJTKPO FUBCMFSUF TFH i Moss i november i fjor og startet prosjektet Jobb 1. t +PCC FS FU TBNBSCFJETQSPTKFLU NFE Moss kommune og NAV. Moss kommune er initiativtaker og står for delfinansiering av JOBB1 t ,JSLFOT #ZNJTKPO FUBCMFSUF TFH J Moss i november i fjor og startet prosjektet Jobb 1. t 0QQMFHHFU HÌS VU QÌ Ì GPSNJEMF småjobber til folk som kan og vil jobbe, men som av ulike grunner ikke fungerer i det ordinære arbeidslivet. t 0QQESBHTHJWFSOF LBO W SF privatpersoner, offentlige instanser, private firmaer eller andre. t 0QQESBHTHJWFSOF CFUBMFS FO GBTU timesats som går til lønn for dem som utfører jobbene.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 5

PORTRETT

Filosofi på Galleri Knollen Det bodde en underlig gråsprengt en på den ytterste nøkne ø – nei, det er ikke akkurat slik - men det bor en merkverdig filosoferende og fabulerende mann ytterst i et åpent landskap med fri utsikt over markene mot sjøen. Tekst: Liv og Laila år du kjører utover mot Torsnes ser du snart en smal vei som går mot høyre, der står det et skilt som viser veien til Galleri Knollen. Veien slynger seg forbi gamle idylliske hus og haver og ender opp ved en plass som kunne være hentet ut fra en eventyrbok. Der finner du barndommens vindeleker i voksen størrelse, en rød bygning dekorert med underlige trearbeider, og gamle sykkelseter plassert på toppen av høye trestokker. Er det en utstilling på gang risikerer du også å finne trillebårer «forkledd» som husdyr utover markene.

Vi kjenner begrepet Homo Ludens, det lekende menneske, og dette begrepet passer nok svært godt på kunstner og gallerieier Egil Syversen. Men han er

6 Bymisjonsnytt 1 | 2014

samtidig et alvorlig arbeidende menneske som har evnen til å lokke fram eventyret i de mest vanlige ting. Som f.eks. i kapp fra planker som han har hentet ut fra skogen på småbruket som han og kona Tonje Kolle eier i Sverige. Småbitene kan bli til fargerike snegler eller piggsvin som viser seg å være tannpirkeholdere. Ser du riktig godt etter kan du også finne en kopi av eventyrprinsessens ert! Egil Syversen er utdannet som kunsthåndverker og formingslærer. Han debuterte på Høstutstillingen i 1975 og har jobbet med design og scenografi. Han er kanskje mest kjent for sitt prosjekt Regalier med septere, et kongelig verdighetstegn, som han laget da han arbeidet som kultursjef i Fredrikstad kommune. Da fikk hans kollegaer hvert

sitt septer plassert utenfor døren til sitt kontor, dette symboliserte vedkommendes arbeidsfelt. Eller kanskje er det veggurene hans som har forundret oss mest? Fantasifulle arbeider som i tillegg til å vise tiden også spiller på vår evne til å tenke nytt, som et av arbeidene der selve urskiven er plassert på pendelen, som jo er den faktor som driver verket. Egil Syversen skrev i sin tid forarbeidet til Litteraturhuset, og han har vært styreleder ved Plusskolen helt fram til arbeidet med en statlig båtbyggerlinje ble brakt trygt i havn. Han var også en av personene bak Dragefestivalen på Isegran, sammen med Terje Westfoss, Truls Hansen og Cathrine Schei. Dette ble en årviss festival som samlet barn og voksne til sommerfest på Isegran. For ikke å snakke om Pappbåtfestivalen

rekke spennende landskapsmalerier med en varsom fargebruk og en noe stilisert form. Det drives også kurs og konferansevirksomhet på Knollen. Store nasjonale enheter har funnet veien hit, såvel som mindre lokale bedrifter. I dette arbeidet bruker han bevisst kunsten for å bryte ned barrierer. Han mener at det å bevege seg ut av vante miljøer gir ny energi. Plutselig kan deltakerne se andre måter å løse utfordringer på. Det å skrive et dikt eller skape en skulptur i et fellesskap frigjør krefter i den enkelte, kreativitet som kan overføres til andre oppgaver. Det er mange grunner til å avlegge Knollen et besøk, bla. for å ta en titt på stedets høyvannsbrygge, en tradisjonell småbåtbrygge anlagt langt oppe på land, med en gammel robåt trygt fortøyd. Den ble satt opp i 2007 som en reaksjon på som hvert år samler hundrevis av glade mennesker langs bryggene i Fredrikstad. Her bygger privatpersoner, lag og bedrifter sine fantasifulle farkoster og konkurrerer av hjertens lyst, alt etter ide av et kreativt og lekelystent team bestående av Tore Hansen, Truls Hansen, Tonje Kolle og ham selv. Eller hva med Humorbiennalen? Alt dette tok form mens han jobbet som kultursjef i distriktet, en stilling der han måtte legge mye av seg selv til side. Selv mener han at det er viktig å våge og gjøre andre ting. Folk er ikke glad i endringer sier han, tryggheten ligger i det vante. Men så fortsetter han med et glimt i øyet: «Bare den som går seg vill i blant oppdager nytt land». Kanskje det er noe av hemmeligheten – det å våge å gå seg vill? En annen ting som er vesentlig i et menneskets liv er improvisasjon. Selv sier han at han improviserer fra han står opp om morgenen. «Livet er en improvisasjon» sier han, «repertoaret ditt er livet ditt!» Og dette tror vi ham på, hvem husker ikke hans frieri til Tonje Kolle på avisens førsteside i 1989. Denne improvisasjonen endte også godt, det ble et storslått dugnadsbryllup med 240 gjester og et nær 25 års ekteskap.

et er viktig å våge og gjøre andre ting. Folk er ikke glad i endringer, tryggheten ligger i det vante.

Egil Syversen legger ikke skjul på at tiden som kultursjef var krevende, og han måtte legge egne kunstprosjekter på vent.

Han gikk av med pensjon da han fylte 62 år og vendte tilbake til kreativiteten og kunsten. Han anser seg ferdig med de store prosjekter og konsentrerer seg nå om sitt eget. I atelieret hans kan vi se at han ikke har ligget på latsiden i disse årene. Hans malerier har ofte en dobbel bunn, som hans serie Møllespill. Der bildene fører tankene inn på et spill mellom to, og som kan spilles hvis du er glad i noen. Eller hans serie med sjakkmotiver, der hvert bilde viser til et av Magnus Carlsens partier. Han er opptatt av at for mange kan det være vanskelig å nærme seg et kunstgalleri, da kan en som spiller sjakk ha en fordel foran disse bildene. Den som ikke vet noe om kunst kan være den som vet mest, en slik opplevelse kan føre til en større forståelse og innlevelsesevne. Fjorårets arbeider var en

menneskenes mangel på respekt for moder jord. Eller for å besøke en av utstillingene der. Denne høsten blir det en meget interessant utstilling, da kommer Morten Juvet, en anerkjent kunstner med en magisk billedverden. I likhet med gallerieieren beveger han seg gjerne fritt i et grenseland mellom fantasi og virkelighet, så dette bør gi rom for et fruktbart samarbeide. Vi kan love deg en sjelden opplevelse hvis du finner veien til Galleri Knollen.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 7

OPP

P I H S S R L AC L

RY G G A U N D E R Sjømannskirke i bryggekapellet Vårt ferske bryggekapell ligger plassert “midt i smørøyet” på bryggepromenaden, og vil fungere som en åpen sjømannskirke for blant annet mannskap på skipene. Det vil si at det er muligheter for å komme innom for å lese internasjonale aviser, ta

“Lost Childrens Station” Kapell og administrasjonsbygg vil dessuten være offisielt møtepunkt. Det er ikke uvanlig at spesielt barn kommer bort fra foreldre eller foresatte, i det mylderet av folk og aktivitet som skjer i disse dagene. Internasjonal sjømannsgudstjeneste søndag den 13. juli I samarbeid med arrangementskomiteen og Domkirken, vil Kirkens Bymisjon avholde

ÅB

YM ISJ O NE

en kopp kaffe eller te, få kjøpt vafler eller lignende, og gjerne slå av en prat. Vi er også opptatt av å være et åpent og stille rom for ungdom og andre som frekventerer brygga og byen, kanskje i festrus, og som ønsker et lite avbrekk og gjerne en god prat med en av våre frivillige/ansatte på stedet.

N P

Tekst: Lasse Imrik he Tall Ships Races er verdens største skutearrangement, og et av verdens største idrettsarrangementer. Regattaene drives av Sail Training International, og har foregått siden 1956. De samler hvert år 70 – 100 store og små seilskuter og 6000 deltakere. Fredrikstad arrangerer The Tall Ships Races for andre gang i 2014. Bymisjonen er med på seilskutefesten fra 12.-15. juli.

8 Bymisjonsnytt 1 | 2014

LE VB

4 1 20

en engelskspråklig gudstjeneste i området mellom bryggekapellet og Litteraturhuset. Dette kan bli en unik opplevelse, og vi vet at dette er populære og godt besøkte tiltak for mange av sjøfolkene på skutene. Det er derfor grunn til å tro at det blir trangt om plassene. Følg derfor med på nettsider og i aviser angående gudstjenesten, slik at du har mulighet til å møte opp i tide og overvære gudstjenesten og et spennende fellesskap. Nettside for TSR 2014: http://www.visitoslofjord.no/no/ fredrikstad-og-hvaler/The-Tall-ShipsRaces-Fredrikstad-2014/

HAR DU EN JOBB TIL OSS? Vi ønsker oss flere faste oppdrag!

LØNN SOM FORTJENT/JOBB1 KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD

Vi utfører vaktmestertjenester og enkle vedlikeholdsoppgaver som blant annet renhold, feiing søppelplukking, trappevask, vinduspussing, hagearbeid, malearbeid m.m

Ta kontakt med: Knut Holmen - 474 86 605 - Sarpsborg Ole Kristian Delviken - 901 00 465 - Fredrikstad Odd-Kjetil Valen 995 25 171 Moss Bymisjonsnytt 1 | 2014 9

BOKOMTALER AV BJØRG GJÆRDINGEN

Arto Paasilinna

Den klønete skytsengelen Aschehoug, 2014

Religionslæreren Sulo Aivonen er nylig avgått ved døden. Som menneske har han vært en klønete og klumsete type. Nå skal femhundre engler samles i Kerimäki kirke for å gjennomføre det årilge grunnkurset for skytsengler og Sulo Aivonen er en av deltakerne. Han er et prakteksemplar av en engel, vingebredden er ikke mindre enn ti meter. Det skal snart vise seg ar Aivonen er like klønete som engel som han var i levende livet, og det besluttes derfor at han som

Laila Sognnæs Østhagen

I morgen forsvinner jeg litt til Forlaget Oktober, 2014

Signe bor på sykehjem, men vil egentlig bare hjem til mor, og skjønner ikke hvorfor det ikke kan la seg gjøre. Hun ser ut gjennom vinduet, gresset er alt for høyt, hun må komme seg ut å få klippet det. Det er så mye hun skulle gjort der hjemme, hun skulle passe på mor som av og til er snill og god, men av og til bare ligger på sofaen og vil at Signe skal hente mer vin. Det kommer besøk på sykehjemmet, noen kaller henne mor. De har med seg et lite barn de sier heter Signe, men det er jo hun

10 Bymisjonsnytt 1 | 2014

skytsengel skal tildeles en person som ikke blir alt for vanskelig å holde sine store vinger vernende over. Han får ansvaret for Aaro Korhonen, en relativt velstående mann som nettopp har overtatt en kafè i Helsingfors.

Han sørger for at beskyttelsesobjektets bankkonto får utrolig stort og raskt påfyll, han sår et forelskelsens frø i hjerte på den noe eldre frøken Nuutinen, han må ta imot en reprimande fra engelen Gabriel, men det stopper ikke Aivonens hjelpende hånd.

Korhonen er lykkelig uvitende om at han har fått seg en skytsengel og gleder seg over å ta fatt som kafè-eier etter å ha vært kontorsjef på en pelletsfabrikk i Jakobstad. Han har dessuten et godt øye til Viivi Ruokonen som jobber på kafèen, dette ser lyst ut. Korhonen er rundt de førti og Viivi er vel kanskje femogtyve, veldreid og vakker. Men, er ikke Korhonen litt for gammel for unge Viivi? Dette må skytsengel Aivonen se litt nærmere på.

Arto Paasilinna har ennå en gang skrevet en bok full av alle ingredienser hans bøker inneholder: humor og empati, kriser og katastrofer. Med sin helt spesielle og elleville form for humor drar han leseren inn i et univers av personligheter man må føle med og la seg engasjere av. Det er bare å la seg rive med, og det er bare å innse at det ikke alltid er like lett å ha en skytsengel til å passe på seg.

Og dette er bare en av alle de sakene skytsengelen vil hjelpe til for å få tingene på rett plass. Han er redd toget og likbilen Aivonen kjører skal kollidere og griper inn og justerer farten på begge, det må jo ende i katastrofe.

som er Signe. De gratulerer henne med dagen og spør om hun kan huske hvor gammel hun er, klart hun kan det, hun er jo femogtyve! Men, så gratulerer de henne med åttiårsdagen. Dette blir vanskelig å forstå. Signe lever i sin egen verden mye av tiden, hun lever utenfor hukommelsen. Fragmenter fra et levd liv dukker opp. Brokker fra en tilbakelagt barndom griper inn i tilværelsen og skaper utrygghet for Signe. Hun har mennesker rundt seg hun tror hun kjenner, men som hun ikke kan knytte navn til.. Boka om Signe er en gripende og troverdig fortelling om en gammel kvinne som har mistet grepet om virkeligheten. Det er en fortelling om noe som kan berøre oss alle, enten direkte eller mer fra tilskuerplass. Vi har alle en alderdom foran oss og ingen kan forutsi hvordan den vil bli. Det er en sterk opplevelse å være på innsiden av Signes verden, en verden som ikke lenger

henger sammen, være i hennes opplevelse av å delta i situasjoner man ikke forstår og ikke vil delta i, få en følelse av å ikke kunne bestemme over eget liv, og der utryggheten er rådende. Signe finner noen trygge punkter, et blikk hun gjerne vil være i, hender som berører. Det skal så uendelig lite til for å løfte hverdagen: komme ut å føle grønt gress, kjenne lukten av klippet gress. Slik er det å være hjemme! Med innsikt, varme og åpenhet har Østhagen gitt oss en roman til ettertanke. Leseren sitter igjen med følelsen v å ha vært med på en reise man helst ikke vil være med på, men som mange av oss vil bli medpassasjerer på, enten vi vil eller ikke.

BYSTEMMER -Brødmisjonen

Noen ganger kommer det mennesker og snur tilværelsen på hodet. Det er da livet blir vakkert. Tekst: Anne-Marie Kvarme den 18. mars 2013 i stod på bakrommet, og diskusjonen gikk høyt. Det var NAV som fikk gjennomgå, i tillegg til forsikringsselskaper, advokater og andre instanser. Flotte, ressurssterke kvinner som av ulike grunner hadde trange rammer i livene sine, tok ut frustrasjonen. Engasjementet var stort og lojaliteten sterk. Det faktum at det var kvinnedagen la ikke akkurat noen demper på stemningen. - De sa jeg skulle legge penger til side hver måned, men hvordan skal jeg klare det når jeg ligger under normen? De folka aner ikke hva de snakker om.

Vedtak gjort av andre Det heter at man er sin egen lykkes smed, men det er ikke alltid riktig. Mange mennesker får livene sine styrt av vedtak som blir gjort av andre. Et sted sitter det en saksbehandler og fatter et vedtak. Ofte har den som fatter vedtaket aldri truffet det mennesket som saken gjelder. Men man har stor makt i et annet menneskes liv. Man har et regelverk å følge og en pengesekk å forvalte. Man utviser skjønn så godt det lar seg gjøre og i den utstrekning det er mulig. Men hvordan er det egentlig å måtte søke

Nav om penger til nye klær? Det er greit å kjøpe alle klærne på Fretex når du velger det selv og lar det gå sport i det, men jeg tror det føles annerledes når man ikke har noe valg – når man aldri har noe valg. Når man alltid må snu på hver krone og aldri kan unne seg noe ekstra uten at man da vet at man kommer på etterskudd med husleia.

en hvordan er det egentlig å måtte søke Nav om penger til nye klær? Det koster å ha lite penger Man kan skaffe seg et billig telt, slå det opp i nærmeste skog og definere det som ferie. ”Det var sånn vi gjorde før i tiden, og ingen klagde da.” Men det duger kanskje ikke når ungene kommer tilbake på skolen om høsten og skal konkurrere med dem som har vært på en øy i Stillehavet. Det koster å ha lite penger. Det tærer på selvrespekt, humør og pågangsmot. Det verste er nok

når man ikke ser noen mulighet for at det skal bli bedre. Har saksbehandlerne tid i en presset hverdag til å reflektere over hvordan det er å hele livet skulle ligge på normen for hva som er definert som et minimum å leve for i vårt samfunn? Jeg håper det, og jeg håper virkelig at ikke saksbehandlerne i forsikringsselskapene tenker at enhver tidligere rusmisbruker automatisk prøver å svindle til seg penger. Snudde stemningen Jeg sto lett hensunket i refleksjoner om dette da det plutselig sto en ung blid mann foran meg med en kurv varme, velduftende brød. Han var fra ”Brødmisjonen”. De baker surdeigsbrød av økologisk speltmel. Han ville gjerne gi bort noen brød, men de skulle være til folk som ikke har råd til luksusen det er å kjøpe dyrt kvalitetsbrød. Det snudde hele stemningen. - Hei, har du lyst på et ferskt, hjemmebakt surdeigsbrød? - De som har penger, får ikke kjøpe det, men vi som ikke har penger skal få det gratis. Er det ikke flott! Noen ganger kommer det mennesker og snur tilværelsen på hodet. Det er da livet blir vakkert.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 11

10 VIKTIGE ÅR! Norge er sannsynligvis det landet i verden som har de beste velferdsordningene, best statsfinanser og høyest gjennomsnittlig inntekt i husstandene. Vi er på pallen hvert eneste år i FNs rangering av statenes indeks for menneskelig levekår. Samtidig har vi som fellesskap store utfordringer.

orskjellene øker mellom de som har mye og de som må klare seg med mindre , vi har ikke klart å utrydde fattigdommen i Norge, mange sliter med psykiske utfordringer, rusavhengighet er fortsatt manges svøpe og vi fremstår for ofte som lite gjestfrie for mange av dem som søker sitt livsopphold her på grunn av ekstrem fattigdom eller forfølgelse. Men vi ser også at mennesker tar vare på hverandre, følger opp barn og barnebarn, lar seg mobilisere for internasjonal solidaritet og deltar i frivillige organisasjoner og dugnader. Til denne virkeligheten er kirken sendt med budskapet om at Gud i sin kjærlighet ledsager og utfordrer til frigjøring og medmenneskelighet. Kirkens Bymisjon har i disse ti årene bidratt sterkt til at kirken i Østfold utøver dette oppdraget med faglig kvalitet og menneskelig varme. Gode relasjoner er etablert med de offentlige organene som har plikt til å sikre alle mennesker deres rettigheter, en stor gruppe frivillige er engasjert, mange mennesker får en nødvendig livshjelp og møteplasser er etablert godt synlig i bybildene.

12 Bymisjonsnytt 1 | 2014

Kirkens Bymisjon i Østfold har hatt en organisk vekst i disse 10 årene. Bryggekapellet i Fredrikstad, samarbeidet med Litteraturhuset i Fredrikstad om samtalemøter, deltagelsen i etableringen av Dialogsenteret i Sarpsborg, samarbeidet med Arena i Moss og økt virksomhet i Halden i samarbeid med bl.a. Halden kirkelige Fellesråd viser en moderne organisasjonskultur preget av alliansebygging, samhandling og innovasjon. Den fremstår som både tålmodig, åpen og fleksibel i lokalsamfunnene som gjennomgår store endringer på de fleste plan. For å bevare sin sjel, har kirkens ledelse alltid måttet bli utfordret av mennesker og organisasjoner som arbeider fra samfunnets underside. Kirkens Bymisjon er en slik aktør. Hun er en viktig pådriver som hjelper kirkene i Østfolds mange lokalsamfunn til å leve som en sann kirke i vår tid. Fremtidens Østfold må være et inkluderende og barmhjertig samfunn. Våre politiske tillitsvalgte er avhengig av

røster i offentligheten som taler interessene til dem som ikke har sterke organisasjoner eller mye økonomiske ressurser. Kirken, og i særlig grad Kirkens Bymisjon, skal tjene fellesskapet ved å løfte frem alle dem som blir oversett og slik være en våken samvittighet for beslutningstagere. Det er all grunn til å gratulere Kirkens Bymisjon med de ti årene – og se frem til fortsettelsen! Utfordringene og mulighetene er mange, visjonen er god og forankringen solid! Guds velsignelse ønskes Kirkens Bymisjon av Atle Sommerfeldt Biskop

Vi feirer 10 år i Østfold Tekst: Lasse Imrik

Hvorvidt 10 år er et langt eller kort tidsrom kommer an på så mangt - fra perspektiv til situasjon. Jeg drister meg til å mene at for mange som har vært engasjert i vårt arbeid i Østfold, kanskje helt fra den spede oppstart, har tiden gått fort. Veldig fort. Et jubileum gir oss en god anledning til å stanse opp litt, reflektere over utviklingen, og gjerne feire og synliggjøre at felles innsats og pågangsmot nytter. For det er neppe en overdrivelse å si at der Bymisjonen er til stede, oppleves mye varme og inkludering. Ikke minst for de av oss som av en eller annen grunn faller utenfor i samfunnet, eller sliter med å finne en plass. Hvordan skal jubileet markeres? årt utgangspunkt for å markere 10 år i fylket er todelt: For det første har vi noe å feire sammen med frivillige og andre engasjerte, men kanskje enda viktigere er at vi har et budskap som vi ønsker å nå ut til flere med. Sentralt i dette budskapet er myndiggjøring, en fornorsking av det mer kjente engelske begrepet “Empowerment”. Strengt tatt handler det om hvordan mennesker selv kan settes i stand til å ta større ansvar for eget liv.

Kirkens Bymisjon betyr mye for mange, og det er viktig for oss å få frem at enkeltmennesket står i sentrum for alle aktiviteter. Ikke minst gjelder det deltagere og brukere av våre ulike tiltak, samt de mange frivillige som byr på sin tid og kompetanse. Vårt ønske er at alle skal bli enda litt mer stolt over å være en del av “Bymisjons-familien”! Foruten å vise viktigheten av frivillighet og frivillig arbeid, håper vi å kunne tydeliggjøre vår rolle som samfunnsaktør i byene vi er til stede. Behovet for tilpasset arbeidstrening, sysselsetting og møteplasser har ikke blitt mindre. Snarere tvert i mot, hvilket innebærer at våre relasjoner til det offentlige hjelpeapparatet, kommunene og NAV er i kontinuerlig utvikling. Videre ser vi at bedrifter kan spille en større rolle relatert til Bymisjonens sosialfaglige arbeid. Regionalt næringsliv har et

i ser at bedrifter kan spille en større rolle relatert til Bymisjonens sosialfaglige arbeid. samfunnsansvar, som vi bør bli flinkere og mer målrettet i vår tilnærming til. Derfor har vi på trappene et samarbeidsprogram, som både fokuserer på økonomisk støtte, arbeidstrening, profilering og kunnskapsutveksling. Rollen vår som samfunnsaktør vil markeres på ulike vis: t ,SPOJLLFS BWJTJOOMFHH J TUGPMEBWJTFOF t *OWJUFSF KPVSOBMJTUFS NFE QÌ PQQESBH t ,VMUVS NFE 7JSWFMUFBUSFU t 'JMNTOVUU PN iIWFN WJ FSw GPS distribusjon på nett & sosiale medier t 4BNBSCFJE NFE 5BMM 4IJQT 3BDF Arrangementer og datoer Vi startet som Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Fredrikstad, og vokste raskt til det vi nå heter: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold. Selve oppstarten skjedde den 29.9.2004. Vi legger ikke opp til markeringer på selve stiftelsesdatoen, men konsentrerer heller det meste rundt helgen lørdag 20.9 og søndag 21.9.

er til stede, det vil si Halden, Sarpsborg, Moss og Fredrikstad. Det vi være en rød tråd i vårt hovedbudskap, men selve aktivitetene kan ha helt ulike innretninger på de forskjellige stedene. Som kjent driver Kirkens Bymisjon med litt av hvert, og nettopp mangfoldet håper vi å få synliggjort denne lørdagen. Vi snakker om alt fra sykkel til kokebok/café, med masse i mellom. Disse profileringsaktivitetene vil foregå på formiddagen/dagen. På kvelden samme lørdag vil et eget jubileumsarrangement/frivilligfest gå av stabelen på Litteraturhuset i Fredrikstad/ Østfold. Her vil spesielt inviterte, hovedsakelig folk som er aktivt engasjert i Bymisjonen på en eller annen måte, få anledning til å overvære premiere på Virvelteatrets kommende oppsetning, konsertinnslag, humor og nogo attåt. Søndag 21. september ønskes alle velkommen til jubileumsgudstjeneste i Metodistkirken i Fredrikstad.

Lørdag 20. september skal det gjennomføres en rekke lokale arrangementer i byene vi

Bymisjonsnytt 1 | 2014 13

EN UNIK BYMISJON Ti ĂĽr er ikke lang tid, men det er lenge nok til ĂĽ se tilbake, og til ĂĽ vĂŚre takknemlig for at det som startet 29.september 2004 har betydd mye for mange. Det var tidligere domprost Per Otto Gullaksen som da var fremsynt nok til ĂĽ fĂĽ etablert Kirkens bymisjon i Fredrikstad, og ĂĽ fĂĽ med Metodistkirken i etableringen. Den forpliktende samarbeidsavtalen NĂĽdens Fellesskap, som ble undertegnet i byens domkirke 26. januar 1997 innbĂ¸d ogsĂĽ til praktisk samarbeid mellom Den lutherske kirke og Metodistkirken. Allerede fra stiftelsen av fikk derfor begge kirker en naturlig plass bĂĽde i styre, representantskap og i det mangfoldige frivillighetsarbeid som Bymisjonen driver. Dermed ble Bymisjonen, nĂĽ Stiftelsen Kirkens Bymisjon Ă&#x2DC;stfold, landets fĂ¸rste, og â&#x20AC;&#x201C; meg bekjent â&#x20AC;&#x201C; den hittil eneste med statutter basert det faktum at bĂĽde Den lutherske kirke og Metodistkirken er likeverdige parter i stiftelsen. Det unike er noe helt naturlig. Metodistkirkens Sosiale prinsipper , som dateres tilbake til 1908, er kirkens uttrykk for ĂĽ engasjere seg i menneskelige spĂ¸rsmĂĽl i vĂĽr tid. De fĂ¸rste metodister ga bl.a. uttrykk for motstand mot slavehandel, smugling og umenneskelig behandling av fanger. I dag er det andre utfordringer. Ă&#x2026; engasjere seg i kampen for sosial rettferdighet og ĂĽ synliggjĂ¸re hvert enkelt menneskes gudgitte verdi er en kristenplikt som samler oss mer enn noe annet. I lĂ¸pet av de ti ĂĽrene som er gĂĽtt, fra den spede begynnelse, har Bymisjonen, takket vĂŚre dyktige ansatte og et stort antall frivillige, nĂĽdd langt. Og ved det fĂ¸rste beskjedne jubileum vi kan feire, mĂĽ det som er gjort og kommet i stand, vĂŚre en inspirasjon til fortsatt tjeneste for medmennesker. I fellesskap mĂĽ vi ivareta de forpliktelser vi har pĂĽtatt oss, ikke gĂĽ inn i flere oppgaver enn vi kan klare, men hele tiden ha for Ă¸ye hva som er viktigst og forventet. SĂĽ takker vi for de ti ĂĽrene som ligger bak, og i fellesskap er vi fortsatt ĂĽpne for hva som forventes av oss, som kirker og som bymisjon, og hva vi sammen kan utfĂ¸re. Jorunn Wendel | Foto: Liv

ETABLERING AV DIALOGSENTER I SARPSBORG P

ĂĽ nyĂĽret i 2013 tok prosten i Sarpsborg initiativ til ĂĽ startet opp et â&#x20AC;&#x153;ReligionsmĂ¸teâ&#x20AC;? i Sarpsborg, hvor Den norske kirke i Sarpsborg har faste mĂ¸ter med imamer og andre representanter fra ulike moskeer og miljĂ¸er i Sarpsborg. De gode erfaringene fra religionsmĂ¸tene har fĂ¸rt til at Borg bispedĂ¸mme Ă¸nsker ĂĽ etablere et dialogsenter i Sarpsborg. Initiativ til etableringen av et dialogsenter ble gjort i mai 2013 under den nasjonale samlingen for alle SMM-organisasjoner (Samarbeid Menighet og Misjon), for ĂĽ se pĂĽ muligheten til ĂĽ etablere et kirkelig dialogsenter for religion i Borg. Som oppfĂ¸lging av dette initiativet har det vĂŚrt samtaler med Kirkens Bymisjon, Areopagos, byens ordfĂ¸rer, kirkevergen i Sarpsborg, Metodistkirken og Borg Biskop. HĂ¸sten 2013 ble det gjennomfĂ¸rt samtaler mellom Borg BispedĂ¸mmerĂĽd og Kirkens Bymisjon Ă&#x2DC;stfold, som munnet ut i en samarbeidsavtale om â&#x20AC;&#x153;Forprosjekt Dialogsenter i Borg BispedĂ¸mme, avdeling Sarpsborgâ&#x20AC;?. Senterets oppgave vil vĂŚre t ÂŻ VUWJLMF PH GPSTUFSLF LJSLFOT samfunnsbyggende engasjement. t ÂŻ VUWJLMF PH GPSTUFSLF EJBMPHFO PH samhandlingen mellom muslimske trossamfunn og Den norske kirke. t ÂŻ WÂ?SF FU SFTTVST PH LPNQFUBOTFTFOUFS for religionsdialog og samhandling mellom religioner i bispedĂ¸mme. t ÂŻ WÂ?SF FO SFTTVST GPS JOUFHSFSJOH BW mennesker med annen religiĂ¸s og kulturell bakgrunn. Jorunn AskerĂ¸d i Kirkens Bymisjon som prosjektansvarlig, hĂĽper at dialogsenteret kan etableres pĂĽ mer permanent basis fra vĂĽren 2015.

14 Bymisjonsnytt 1 | 2014

Foto: Liv

DET GÅR EN BØLGE Tekst Freddy Fjellheim, Foto Liv Bjerkensjø Det går en bølge av stillhet gjennom menneskelivet. Bølgen reiser seg idet sjelen entrer kroppens farkost og vi fødes til kroppsliv og vekst. Stillhetsbølgen stiger gjennom årene og forsøker å løfte oss mot det sanne livet, til den du opprinnelig er i Guds bilde. For gjennom stillheten møter vi Gud slik Gud er, et hav av kjærlighet. Da poeten Casper André Lugg og jeg innledet arbeidet med Stillhetsamlingene i Domkirken i fjor høst, var det fordi vi var fortrolige med de kristne mystikernes tekster. Der er det tause samværet med Gud bønnens hensikt og mål. Kontemplasjon er en øvelse i dette, å la tanker og støy vike, for å få puste fritt i Kristi kropp og kunne strekke ut en hånd til de som strever og har tungt å bære. Stillhet og bønn uten sosial beredskap, uten gjensidig sjelesorg og ”a helping hand to lend” kan fort bli åndelig selvopptatthet. Høylytt protest mot urett er i stillhetens ånd. Derfor er det bærende elementet i den korte Stillhetsliturgien orda fra profeten Jesaja om ”å sette undertrykte fri”, ord som Jesus senere gjentar i sin første ”preken”.

Vi innleder ofte Stillhetsamlingene med solidaritetens ord: Vi er her for å bære hverandres byrder med letthet og glede. Deretter leser en av oss en bønn, og vi leser også noen tekster sammen, i kor. Dette halvåret har vi praktisert Lectio Spiritualis, dvs. en åndelig tekst fra den kristne mystikkens tradisjon, mens vi om høsten praktiserer Lectio Divina, altså med bibeltekster. Det innebærer at vi leser disse korte tekstene to ganger, for at et ord eller en setning skal legge seg på minnet og fordype stillheten som følger.

i er her for å bære hverandres byrder med letthet og glede.

Har dere tenkt på hva stillhet utgjør gjennom et helt menneskeliv, hvor mye stillheten betyr? Når blir vi stille? For hvem?

Stillheten har nesten ikke ord for stillhet. Men siden Gud er stor og allmektig kan stillhet være hans minste vesen, det som lærer oss å lytte til Ånden (kom, kom), og elske vår neste som oss selv, og hjelpe dem som lider, slik Maria roper til oss gjennom århundrene: "Han støtte herskere ned fra tronen" og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver", men sendte de rike tomhendte fra seg.” Maria, Jesu mor, uttrykker den omsorg som skulle fylle budskapet Sønnen forkynte. Alt det vi ber om, er til for å deles. Alle ting, all oppmerksomhet, all bønn er til for å deles. Vi møtes til Stillhetsamlinger som splittede, sammenbrutte, søkende mennesker, for å dele alt dette og finne svakhetens styrke sammen.

Mye av det som sies og skrives om mennesker sies om oss som talende, tenkende, aktive.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 15

TIRSDAGSFORUM, HVA ER NÅ DET? Tekst Arvid Raddum

Et forum på tirsdager? Ja, og hva mener vi med et forum? Et møtested hvor tanker framsettes og brytes. Møtestedet er Greåker kirke. Huff da, fikk ikke akkurat lyst til å delta? Les videre og se.

Litt nærmere une og Greåker menigheter har lenge hatt tradisjon for å samle folk omkring temaer som er oppe i tiden og som opptar vanlig tenkende mennesker. En eller to dyktige innledere engasjeres til å belyse en sak fra sitt ståsted, og så inviteres det til fri meningsutveksling i etterkant. Formen appellerer tydeligvis, for dette er blant de arrangementene av denne typen i Sarpsborg som trekker flest deltakere, 100 - 200 på møtene er vanlig. I grove trekk kan man si at temaene ligger i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn, gjerne av etisk karakter.

Eksempler: Forfatter Torvald Steen stilte spørsmålet «Er Norge blitt et sorteringssamfunn?» Mona Levin snakket om hvordan det har vært for jøder å leve i Norge. Jon Michelet tok opp grunnlaget for boken sin «Brev fra de troende». Nina Karin Monsen og Levi Fragell tok, med hvert sitt ståsted, et oppgjør med barnetroen. Jan Otto Johansen snakket om Israel/Palestina konflikten. Professor Gunnar Danbolt tok

16 Bymisjonsnytt 1 | 2014

oss med gjennom store deler av Munchs verker på jakt etter hans livssyn. Høres dette for seriøst og kjedelig ut? Med så dyktige innledere blir det ikke det. Musikk En viktig del av tirsdagsforum er musikalske innslag. Mottoet er å få tak i de beste utøverne med lokal tilknytning, og det har gått svært bra. Noen ganger oppleves møtet nesten like mye som en konsert fordi kvaliteten er så høy. Så populært har dette blitt at det innimellom satses på rene musikkaftener. Greåker kirkes dyktige kantor, Willem Wilschut, er ofte sentral i det arbeidet og skaper kvalitet i disse arrangementene. Utøvere som har deltatt er i spennet sanger Jan Groth til pianist Desire Paulsen Bakke, helt topp og begge fra Greåker! Mange andre flotte lokale kunstnere har deltatt. Tirsdagsforums ramme er altså, temainnledning, spørsmål/ diskusjon, musikalske innsalg og så... Mat En slik meningsfull aften må avsluttes med

et samlende kveldsmåltid. Her satses det på alle mulige gode oster med assorterte kjeks pluss te eller kaffe. Praten går livlig videre, som regel med innleder til stede. Her gis det rom for å avklare saker på et mer personlig plan. Teaterturer Siste arrangement på høsten er gjerne en teatertur til Oslo. Det gir variasjon og spennende påvirkning. Det heter jo drama, og drama er det. Shakespeare er regnet som den største, og i høst okkuperte Sarpinger nesten halve salen da Sverre Anker Ousdal spilte King Lear på Nasjonaltheaterets Amfisecene. Dette er Ousdals siste rolle som skuespiller. Kongen slet med sin egen dysfunksjonelle royale familie. Dramatiske konflikter som i noe mindre målestokk finnes mange hjem. Noe å lære her og. 1814-2014 Grunnlovsjubileet har vært tirsdagsforums siste store satsning. Det ble både en jubileumsfestkveld i kirken. og en ekskursjon til begivenhetenes sentrum hos

Mye krøll og uenighet underveis, men Dovre har ikke falt! Tanker om tirsdagsforum «Mennesket lever ikke av brød alene». Alle har vi iboende behov som tirsdagsforum i all beskjedenhet bidrar til å dekke. Her er et sted for å danne egne meninger, klargjøre holdninger og fylle på kunnskap. Her er stor takhøyde og rom for ulikhet, ulike valg, tro og tvil. Mangfold og toleranse kan være stikkord. Det er ord som ikke alltid har vært like lett å sette på den norske kirke.

grove trekk kan man si at temaene ligger i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn, gjerne av etisk karakter. Carsten Anker på Eidsvoll Verk. Det må beskjedent sies at dette ble en knallsuksess, igjen basert på dyktige lokale krefter. Lektor Dag Skottene har over tid pløyd dypt i historien om mirakelåret 1814. Med ballast som pensjonert superpedagog ga han forsamlingen på drøyt 150 en times leksjon som sent glemmes. Toppkarakter i både form og innhold. Det musikalske sa seg egentlig selv den kvelden. Det ble korps. Musikkorpset Harmoni Fra Øvre Tune skapte nasjonal stemning. Sammen med forsamlingen og Greåker kirkekor, ble Stortingets egen jubileumsang «Det går et festtog gjennom landet» avsunget med smell. Det er stolthet i Sarpsborg over at denne sangen er skapt av de lokale aktørene Carl-Andreas Ness og Grethe Myhre Skottene. Avslutning med nasjonalmeny, rømmegrøt og spekemat. Lørdagen etter festen «fløy» 65 deltakere med Interbuss sin nydelige dobbeltdekker til Eidsvoll og kom virkelig nært på begivenhetene som fant sted her 200 år tilbake. Underlig å sitte i Rikssalen og treffe på Christian Magnus Falsen og senere løpe på «grunnlovskokka» i det nyrestaurerte kjøkkenet i kjelleren. Det moderne Norges viktigste hendelse fant sted her, gjenopprettelsen av nasjonalstaten.

Pilegrimen har vi nylig sett nærmere på i tirsdagsforum. Vi kan alle velge å se på livet som en pilegrimsvandring mot et mål. Underveis trenger vi hele tiden retningsveiledning og hjelp til refleksjon. Vi trenger å løfte blikket og å utvide horisonten. Da er det bra å møte andre pilegrimer som har andre erfaringer og synspunkter. Opplevelsen av kunst og musikk er med å gjøre mennesket menneskelig. Tirsdagsforums målsetting er å gi små bidrag på denne veien. Det er Tune og Greåker menigheter som står bak tirsdagsforum. Aktiviteten ledes av et styre på 7 personer. Økonomien er fra hånd til munn, og budsjettet bygger ene og alene på frivillige gaver fra de som kommer på møtene. Det er grunn til å berømme innledere og kunstnere som er villig til å bidra for langt lavere honorar en det de normalt får. Uten denne generøsiteten hadde ikke kvaliteten hatt det nivået tirsdagsforum faktisk har. Allikevel vurdere styret å innføre en fast rimelig inngangspris for å ha noe økonomisk forutsigbarhet. Slik kan nivået best opprettholdes. Høstprogrammet. Hele høstprogrammet er ikke helt klart enda, men det blir en pangstart med Cato fengselsprest. Han er den ene av tre som kommuniserer med den isolerte fangen BB. Cato forteller, og du kan spørre. Dette skjer tirsdag 16. september. Husk, det er plass til nesten 300 i Greåker kirke.

KirKens Bymisjon har rom for alle. hver dag ser vi liKevel mer vi Kunne gjort. støtt KirKens Bymisjon og Bidra til å sKape mening i hverdagen til de som trenger det aller mest.

GAVEKONTO:

7011.05.18593

Bymisjonsnytt 1 | 2014 17

PORTRETT

Eplet faller ikke langt fra stammen – eller gjør det det? I Østfold bor det to meget spennende billedkunstnere, Ja selvfølgelig finnes det flere, men disse to er mor og datter. Begge med solide kunstneriske utdannelser, begge med et særpreget uttrykk, og begge med et åpent sinn for hva som skjuler seg i naturen. Tekst: Liv og Laila nne Kampmann er mor og har nå flyttet til kyststedet Larkollen fra innlandet i Hedmark og datter Trine Kampmann Jensen som bor og arbeider på Jeløya. Begge er individualister innen kunsten, men mens mor Anne helst arbeider i eget atelier, har datter Trine funnet seg godt til rette i et kunstnerfellesskap i Møllebyen i Moss.

Anne Kampmann ble født i Danmark i 1946, men har bodd i Norge i snart førtifem år. Hun er datter av en forstmann og familien flyttet mye omkring, men de bodde alltid i nær kontakt med naturen og faren tok henne ofte med i skogen og fortalte henne sagn og eventyr. Dette har hun brakt med seg inn i kunsten og som kunstner har naturen og særlig skogen vært hennes område. I bildene hennes finner vi vesener, vi er litt usikre på om det er dyr eller mennesker, ofte vemodige skapninger som vil fortelle oss noe. Som i mange

18 Bymisjonsnytt 1 | 2014

eventyr viskes grensene mellom dyr og mennesker ut. En kan ikke være uberørt av hennes bilder. Er det fabler hun vil fortelle oss eller vil hun advare oss mot noe? Anne Kampmanns bilder åpner for drømmene våre, for lengselen etter naturen og for en annen og bedre verden. Det er forholdet mellom naturen, dyrene og menneskene som er hovedtemaet hennes, et verdig liv er ikke mulig uten fellesskap og ansvar. Det er ingenting lettvint over hennes arbeider, hverken for kunstneren selv eller for oss som opplever dem. Vi tvinges til å tenke – hvorfor oppstår det slik en lengsel i oss etter det ubevisste, hva vil hun si oss? Det føles viktig å finne det i bildene som ligger dypt i oss selv, ellers risikerer vi å miste noe helt essensielt. Anne Kampmann arbeider nå hovedsaklig med tresnitt, gouache eller olje på lerret. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hun debuterte på Hedmark Kunstnersenter

i 1982 og hadde sin neste utstilling i Unge Kunstneres Samfunn 1 1984, siden da har det gått slag i slag. Hun har hatt mer en 40 separatutstillinger i inn og utland og deltatt i mer enn 130 utstillinger sammen med andre. Hun er innkjøpt av flere kommuner, fylkeskommuner og offentlige samlinger. Bla. Norsk Kulturråd og Nasjonalgalleriet samt at hun har hatt fler utsmykningsoppdrag for skoler, sykehjem etc. Hennes største utsmykningsarbeide er et nitti kvadratmeter stort arbeide på fondveggen i Kampen kirke i Stavanger.

et er ingenting lettvint over hennes arbeider, hverken for kunstneren selv eller for oss som opplever dem.

Trine Kampmann Jensen er født i Oslo i 1968, men vokste opp på Hamar hvor hun bodde til hun var 16 år. Hun har til sammen ni års utdannelse i faget og startet

sin utdannelse på Strykejernet Kunstskole i Oslo. Senere tok hun Bachelor of Art ved Glasgow School of Art, og til sist, Master of Art ved Royal College of Art i London. Trine trives godt i kunstnerfellesskapet i Møllebyen og liker variasjonen mellom å kunne jobbe alene med sitt, for så å gå ut i fellesskapet for å diskutere og å kunne inspirere hverandre. Hun har nå hatt et oppdrag for Kulturskolen hvor hun har deltatt ved den kulturelle skolesekken. Et tilbud som skal fremme kulturbegrepet i skolen og gi elevene et møte med en kulturaktivitør, enten innenfor musikk, litteratur eller billedkunst. Hun har deltatt ved Høstutstillingen en gang og har hatt en lang rekke separatutstillinger bla. ved Galleri Vikerøgården, Skien Kunstforening, Haugesund Kunstforening, Bodø Kunstforening, Landsforeningen for Norske Malere med flere. Hun har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger, har utsmykning i Hamar Rådhus og er innkjøpt av en rekker gallerier og offentlige bygninger. Trine Kampmann Jensen er som sin mor, genuint opptatt av naturen. Maleriene hennes er åpne og får oss til å tenke over sårbarheten i vår virkelighet. Hun har et delikat formspråk med store åpne flater, samtidig er bildene fulle av detaljer som får oss til å stoppe opp og tenke. En ørn er lenket, en rev er sperret inne i et skap og et dyr har fått en pil i pannen. Alt dette er

hindere som hemmer det naturlige i oss. Begge kunstnerne er glade i og opptatt av naturen, de har den samme grunnholdning og den samme interesse for ting, allikevel framstår de som svært ulike i sitt formspråk. Men begge har dette udefinerbare i sin kunst som gjør bildene så interessante for oss. På vårt spørsmål om dette svarer de at foreldre har et ansvar for sine barn – men barna har et ansvar for å vokse bort fra foreldrene. Dette har her endt opp med et ståsted som to selvstendige individer. De mener begge at forskjellen også ligger i at de tilhører to forskjellige generasjoner og at dette blir tydelig i kunsten. Kunst fyller en rolle i vårt samfunn, den skal åpne oss for noe utenfor oss selv og den skal berøre det innerste i oss. Det er til dette punktet i oss mennesker begge våre kunstnere taler til. De vil si oss noe og de vil vekke empati, derfor opplever vi så sterkt at de begge arbeider med ærlighet og respekt for å formidle sitt budskap til oss. Ideen om å invitere begge to til å stille ut sammen skal kunstforeningene i Østfold herved få av oss med de varmeste anbefalinger.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 19

runnideen er ĂĽ forebygge kriser og stĂ¸tte familier pĂĽ det de mestrer og avlaste etter den enkelte families behov.

20 Bymisjonsnytt 1 | 2014

Familiekontakt i Bergen Kirkens bymisjon i Bergen har diakonale tiltak for mennesker i de fleste aldersgrupper. Kombinasjonen av faglighet, frivillighet og kjærlighet er bærende for alt arbeid. Totalt arbeider ca. 100 heltid, deltids og timelønnede ansatte sammen med ca. 300 frivillige i kirkens bymisjon i Bergen.

Tekst: Marie Skarpaas Karlsen t av tiltakene som rettes mot ungdom, småbarn- og minoritetsfamilier er Home-start Familiekontakten. Den ledes av to damer, Gunn Skinlo og hennes makker, Marianne Minde. De har ansvaret for å følge opp familiene som ønsker hjelp, og å for å kurse og veilede de frivillige familiekontaktene.

Det skal en del til for at familie og familiekontakt skal kunne matche. Behovet til familien og hvordan familiekontakten kan bidra må stemme med hverandre. De fleste familier er vanlige familier, med vanlige barn som trenger litt hjelp i en noen lunde vanlig hverdag. Ofte er det familier som ikke ville fått noe hjelp fra det offentlige. Koordinatorene er ofte på farten, og bilen med Kirkens Bymisjon-logo blir et slags rullende kontor. Familiekontakten Sølvi Vanvik er pensjonist og har to sønner og seks barnebarn, problemet er bare at de bor på Østlandet. Derfor får hun ikke den ukentlige kontakten med sine egne barnebarn. Hun hadde tid til overs, og tenkte at hun kunne hjelpe noen som trenger henne. Det var da hun så annonsen til Home-Start i avisen og meldte seg på kurs.

et skal en del til for at familie og familiekontakt skal kunne matche.

Nå har det gått nesten et år siden hun ble kurset og fikk sin første familie som frivillig medarbeider, og hun startet nettopp på sitt tredje oppdrag. « Alle familiene har vært forskjellige, og det er de som definerer hva slags hjelp de vil ha. Enten jeg triller en tur, mens mor eller far slapper av hjemme eller har andre gjøremål, eller at jeg gjør sosiale ting med mor og barn» sier hun. Koordinator Gunn og frivillige Sølvi drar på besøk til en pakistansk familie som bor i tiende etasje i en blokk på Årstad. Sølvi og familien på fire, som består av foreldre og to barn på tre og ett år, møttes i fjor høst. Familien hadde nettopp flyttet til Bergen, og hadde ikke noe nettverk her. Den lille datteren kommer dem smilende i møte og gjemmer seg bak moren sin. Te, saft og småkaker står på stuebordet. Tv-en underholder barna mens de voksne prater. Familiekontakten har tydelig vært en positiv forandring i livet deres. Sølvi har introdu-

sert dem for Åpen barnehage og hjulpet til med praktiske ting. Hun har også tatt hånd om barna, slik at mor kan slappe av et par timer. For det er ofte slik at småbarnsfamilier opplever tidsklemmen mellom jobb og familie. Det er akkurat i en slik situasjon man kan søke hjelp hos familiekontakten. Grunnideen er å forebygge kriser og støtte familier på det de mestrer og avlaste etter den enkelte families behov. Det skal ikke være et varig forhold som gis til familiene, de ønsker å hjelpe til i en vanskelig periode og gi et pusterom. Derfor er tilbudet satt til seks måneder, men det er ikke uvanlig at familiekontakten fortsetter som venn i familien etter at perioden er over. Sølvi Vanvik har gitt slipp på en familie tidligere, og forklarer at det var vanskelig. «De ville nok ha meg der lenger, og jeg skulle ønske jeg fortsatt var med dem en gang i uken. Jeg tenker fortsatt på barna i den familien, smiler hun. Derfor er det er viktig å samtale om hvordan og når kontakten skal avsluttes.» sier hun før hun tar heisen ned og går videre til andre oppgaver.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 21

BYMISJONEN I ØSTFOLD GJENNOM 10 ÅR 2004

Bymisjonen stiftet

29. september 2004

Foto/Tekst: Geir Løvli Blant deltagerne på det historiske stiftelsesmøtet i Domkirkens kapell var (fra venstre): Aage Müller-Nilssen, tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland, avd. dir. i Kirkens Bymisjon, Ole Jens Holtan, medlem av interimsstyret i Fredrikstad, Per-Otto Gullaksen, leder av interimsstyret, og Per Christian Skauen, prosjektleder og gateprest.

2005

Cafe Britannia åpner dørene August 2005

Møteplassen Britannia ble til i et samarbeid mellom Frivillighetssentralen, Home-Start, Mental Helse, Kirkens Bymisjon og Fredrikstad kommune v/psykisk helsevern. Britannia skal være et bidrag til ”Det gode liv”.

22 Bymisjonsnytt 1 | 2014

2007

Åpnet sykkelstall med sosial profil i Fredrikstad. Miljøvernminister Helen Bjørnøy klippet snoren da NSB og Kirkens Bymisjon i Fredrikstad åpnet landets første sykkelstall på stasjonen i plankebyen søndag. Nå kan passasjerer parkere tohjulingen i et trygt miljø og få sykkelen vasket eller reparert av personer på arbeidstrening.gateprest.

Premiere på «Engler i gata» Utendørsteater om kreativitet, menneskeverd og julens budskap mens travelhet og lange handlearmer preger innspurten til den store høytiden henimot årets avslutning. Kirkens Bymisjon og Prosjektteatret stiftet foreningen Engler i gata våren 2007, og vi var i gang med å skape et førjulseventyr. Viktige samarbeidspartnere er Østfold Teater, Opplev Fredrikstad, Fredrikstad kommune, Fredrikstad Blad og næringslivet i Fredrikstad. Dramatiker og regissør er Thor Rummelhoff.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 23

2008

Lønn som Fortjent Etableres i Fredrikstad i 2008

Lønn som fortjent er et konkret tiltak for å bidra til et mer fleksibelt arbeidsmarked i Sarpsborg og omegn ved å legge forhold til rette for deltagelse i arbeidslivet også for enkeltpersoner som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Lønn som fortjent er en liten servicebedrift hvor oppdragsgiverne er våre kunder. Vi selger våre tjenester og våre kunder har forventninger til den varen de kjøper. Som en hver annen bedrift må også Lønn som fortjent sørge for å ha fornøyde kunder og å ha kontinuerlig fokus på dette.

2009

Bymisjonen starter arbeid i Sarpsborg I Sarpsborg etableres Lønn som Fortjent og Krambua i Joneidgården. Bymisjonen pusser opp lokaler i St. Mariesgt. 51 i Sarpsborg sentrum for oppstart av prosjektetene.

24 Bymisjonsnytt 1 | 2014

2011

Bymisjonen i Halden Pedalen er byens eneste sykkelverksted og sykkelbutikk med egen kaffebar. Pedalen er en arbeidstreningsarena for mennesker som trenger en tilpasset vei inn i arbeidslivet av mange grunner, f. eks. rusproblemer, psykiske, fysiske og/eller sosiale plager. Pedalen Halden er en kombinert kaffebar/kiosk, sykkelbutikk og sykkelverksted, lokalisert i hovedbygningen ved jernbanen i Halden. Vær så god, her er det fersk kaffe å få, lokker disse tre bak disken i Pedalen kaffebar. Fra venstre: Svein Helge Rødahl, daglig leder i Kirkens Bymisjon Østfold, ansvarlig for kaffebaren Unni Osen og prosjektleder for Pedalen Halden, Tore Kristensen.

2013

Bymisjonen i Moss Arbeidstilbudet i Moss har fått navnet Jobb1 Moss og er bestilt av politikerne i byen. Målet med prosjektet er å gi arbeidstakerne en arena der de kan oppleve verdien av lønnet arbeid og få en opplevelse av mestring. Både arbeidere og oppdrag finner veien til Arena kirke- og kultursenter når Kirkens Bymisjons nye arbeidstilbud har åpnet i Moss.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 25

STAMGJESTEN Vi møter Håkon Edvardsen på brygga en varm vårdag i april. Håkon har bodd i Fredrikstad hele sitt liv og han kjenner byen ut og inn. Han har tilhørt Metodistkirken gjennom hele sin oppvekst. Tekst: Per Christian - Metodistkirken har et åpent favn og jeg setter pris på at de har et økumenisk perspektiv. Jeg henter også impulser fra andre steder som for eksempel menigheten 3,16. Håkon er ihuga frimerkesamler. Han har blant annet samlet på frimerker og postkort med bibelvers, bibelske motiver eller motiver fra Israel. - Hele mitt liv har jeg vært opptatt av frimerkesamling. I den forbindelse jobber jeg nå med tema Bibelen som utstillingseksponat. Bruk av bilder i Bibelen inspirerer meg. Når Jesus møtte kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, bøyde Jesus seg ned og skrev i jorden. Jeg kan også skrive og tegne, sier Håkon. - En annen kuriositet er at jeg også har jobbet med en temasamling som heter “det underbevisste”. Under den nasjonale frimerkeutstillingen i Borås i Sverige, fikk jeg anledning til å sende kronprinsesse Victoria en tegning som illustrerer et hjerte og et tre, hvor jeg påfølgende skrev – Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre. Sitatet er hentet fra ordspråkene i Bibelen. Håkon er også glad i dyr og mange i byen vår har sikkert tidligere observert han på tur med schäferhunden Gino Svarteborg. - Hunden er som sagt menneskets beste venn, og det er godt å ha noen å være glade i. Som veiledning til å ha en veltilpasset hund, kontaktet jeg Fredrikstad schäferhund klubb. De gav meg god veiledning på det å ha en hund, sier han. - Som den iboende journalist jeg er, så fant jeg ut at jeg måtte finner mer ut om filmen og schäferhunden Bara. Dette er en av de første filmene som satte Fredrikstad på

26 Bymisjonsnytt 1 | 2014

kartet som filmby. I handlingen fjernstyres hunden Bara via walkie talkie og utfører en rekke oppdrag som eksempelvis sporhund etter savnet person, sendebud til postmannen, barnepasser og formidler av beskjeder. Filmen fra 60-tallet ble meget godt mottatt her hjemme, men også eksempelvis i England og USA. Blant annet gikk den sin seiersgang på kinoene. Flere i Fredrikstad burde ha blitt kjent med denne filmperlen, sier Håkon Edvardsen. Har du planer for sommeren spør jeg avslutningsvis?

- Jeg gleder meg til Tall Ships Races. Metodistkirken inviterer til en billedutstilling med tema norsk skipshistorie fra vikingskip til fullriggere. Denne utstillingen er jeg ansvarlig for og det gleder jeg meg til. Men nå må jeg ha meg mat på Cafe Britannia, for der er det topp servering. God appetitt, avslutter Edvardsen mens han strener mot kafeen.

alle mennesKer i Byen sKal oppleve respeKt, rettferdighet, fellessKap og omsorg. vårt oppdrag er å avdeKKe, lindre og endre årsaKer til sosial urett og nød.

Bymisjonsnytt 1 | 2014 27

STILLE Alt Taler stille Dirrer Hvert lille Pust og vingeslag Grener som skulpturer sitrer strekker seg en stille dag. Alt venter Lytter Ut i det store rom Alt fjernt og nĂŚrt pĂĽ samme tid Jord og himmel har gitt hverandre fri! Jorunn Lydersen