Verdens rareste dyr

Hvorlangtidbruke r dovendyret pååkrabbe

Svaret fin n e r du på side 34 .

© 2023 Kagge Forlag AS

Bokdesign: Björk Bjarkadottir

Omslagsillustrasjoner: Shutterstock, Dwight Kuhn

Papir: Livonia Zero Offset 130 g

Boka er satt med Proxima

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN 978-82-489-3292-5

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2

0160 Oslo

www.kagge.no

REPTILER 86

Mary River-skilpadde 88

Torndjevel 92

Piggtrehoggorm 98

Gangesgavial 102

Komodovaran 108

AMFIBIER 114

Ormepadde 116

Gul pilgiftfrosk 120

Retikulær glassfrosk 126

Kinesisk kjempesalamander 132

Axolotl 136

TAKK 140

FOTOKREDITERINGER 141

KILDER 142

INNLEDNING

Hei! Jeg heter Benedicte, og jeg er biolog. En biolog er en forsker som studerer alt som lever i naturen. Det finnes biologer som forsker på alt fra kjempehøye trær til de bittesmå delene som kroppen vår er bygget opp av. Det jeg studerer er dyr. Spesielt rare dyr. Jeg mener nemlig at det er de rareste dyrene som er de aller mest spennende.

I de siste årene har vi mistet flere og flere arter på jorda. Det er fordi vi mennesker bygger der dyrene bor, og vi forurenser mer enn noen gang før. Mange av de dyrene vi mister, er dyr som de fleste ikke vet noe om. Derfor har jeg lyst til å fortelle om de rare og uvanlige dyrene. Om hvordan de løser problemer i naturen, og hvorfor de er så viktige. For bak hoggtenner, slim og selvlysende pels skjuler det seg noen av naturens kuleste hemmeligheter.

Fisker er ganske utrolige. Det finnes fisker som kan bo åtte kilometer under vann, der nesten ingen solstråler slipper til. På dette dypet hjelper det å ha en sjette sans, som lar dem oppfatte andre fiskers bevegelse i vannet. Det finnes også fisker som kan lage sitt eget lys, ved å samarbeide med bitte små bakterier. Med sånne geniale løsninger, kanskje vi her på land kan lære noe av dem som bor under vann? de fem sansene Med sansene kan vi oppfatte verden rundt oss. De fem mest kjente sansene er:

1. FØLE - som når fingrene dine kjenner om noe er glatt, mykt, varmt eller kaldt.

2. SE – øynene dine ser lys og farger.

3. HØRE – ørene dine hører ulike lyder.

4. SMAKE – tunga di kan kjenne forskjellige smaker.

5. LUKTE – nesa kan kjenne om det lukter jordbær eller søppel.

Noen dyr har andre sanser i tillegg. I denne boka møter du mange dyr som har andre sanser enn oss mennesker.

Fisker

SKJEGGHAI

Tenk deg at du er en liten fisk som svømmer langs sanden på havets bunn. Du plukker opp litt rusk og rask du kan spise. Kanskje du spiser rester fra måltidet til en større fisk? Du er ikke kresen. Du er bare sulten. Du svømmer bort til et korallrev for å lete etter noen alger på anemonene. Anemonene ser ut som undersjøiske blomster. «Så rart», tenker du. «Disse anemonene ser litt annerledes ut enn vanlig.» Men før du får tenkt ferdig, åpner korallrevet seg under deg, og du blir slukt. Du har gått i fella til wobbegongen.

Wobbegong betyr «rufsete skjegg» på et språk som brukes av urbefolkningen i Australia. Dette er nesten det samme som fisken heter på norsk, nemlig skjegghai. «Skjegget» består av frynser av hud, som skal ligne på koraller. Den har også prikker på ryggen, som skal se ut som småstein. Med frynsene og prikkene blir skjegghaien en mester i å gjemme seg, eller kamuflere seg, som det også kalles. Dette gjør at den kan ligge på lur og vente på maten, istedenfor å måtte jakte selv. Nesten som å få pizza levert på døra!

For den som lever på havets bunn, er det fort gjort å bli tatt av havstrømmene og bli fanget i stillestående vann nær land. For å unngå dette har skjegghaien utviklet mye sterkere brystfinner enn andre haier. Med brystfinnene kan den holde seg fast i stein og fjell langs havbunnen, istedenfor å prøve å svømme mot strømmen.

ordliste

Korallrev/koraller: Undersjøisk skog som er bygget opp av restene fra døde koralldyr. Anemoner er et eksempel på et koralldyr.

Alger: Kan være alt fra store tangplanter som gror på havets bunn, til nesten usynlige planteceller som driver med havstrømmen.

SKJEGGHAI

Latinsk navn: Eucrossorhinus

dasypogon

Gjennomsnittlig lengde: 180 cm

Gjennomsnittlig vekt: 70 kg

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: Indopasifisk

Dette er ikke det eneste som gjør skjegghaien bredere enn andre haier. Den har også et helt enormt hode, med en gigantisk munn. Dette er fordi skjegghaier vil spise ALT! Så lenge det passer i den store munnen, vil skjegghaien spise det – enten det er fisk, skalldyr eller til og med andre haier.

Mange fisker legger egg, men de fleste haier føder levende unger. Det gjør også skjegghaien. Den kan føde nesten 40 småhaier om gangen. Men i 2007 ble det færre og færre av skjegghaiene i vannet rundt Australia, der de hører hjemme. I flere år hadde det blitt fisket alt for mange skjegghaier. Slik kunne det ikke fortsette.

Derfor bestemte regjeringen i Australia at man ikke fikk fiske så mange. Etter hvert ble det flere og flere haier. I dag er det heldigvis ingen fare for at skjegghaien vil bli utryddet. Det er sånn vi mennesker kan jobbe sammen for å ta vare på naturen rundt oss.

- De flest e haier

Detgjør også sk jegghaien.

RØDLEPPET MARULK

«Psst. Hei du! Ja, du! Kom ned hit! Lenger ned, helt ned på havbunnen. Lurer du på hva jeg er? Jeg er en fisk, så klart! Fisker svømmer, sier du? De drar seg ikke rundt i sanden etter armene? Vel, DENNE fisken gjør det! Og det er ikke armer, det er brystfinner, FAKTISK!»

Det første man ser når man kikker på en marulk, er de røde leppene. Selv om de får marulken til å se litt sur ut, så er de et livsviktig verktøy. Hvis en reke eller fisk som marulken har lyst til å spise kommer nær nok, kan den nemlig skyte ut leppene kjempefort. Det betyr at istedenfor å svømme i full fart for å ta igjen dagens lunsj, kan marulken ligge på lur i sanden og få lunsjen til å komme til seg.

Marulken har også en innebygget nese-fiskestang. Den er laget av ryggfinnen, som har flyttet seg mot hodet, og den vokser nå midt mellom øynene.

For å tiltrekke seg noen deilige reker eller kreps, kaster den rødleppede jegeren fiskestangen ut. Denne fiskestangen skiller ut en blanding som lukter veldig godt, og den lurer byttedyrene til å svømme nærmere.

Og før rekene og krepsene vet ordet av det, har de røde leppene blitt skutt frem, og … JAFS! har byttet endt opp i magen til marulken.

RØDLEPPET MARULK

Latinsk navn: Ogcocephalus darwini

Gjennomsnittlig lengde: 21,5 cm

Gjennomsnittlig vekt: 900 gram

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: Stillehavet (nær Galápagosøyene)

- Marulken kan ligge

VISSTE DU AT ...

Den rødleppede marulken har gjellehull bak brystfinnene. Det er akkurat som om du skulle hatt nesebor i armhulene!

Marulk-forskerne er ikke helt sikre ennå, men noen av dem tror at denne fisken har fått så røde lepper for å tiltrekke seg en kjæreste.

Marulken har små frynser og knotter som dekker hele kroppen. Disse er laget av det samme som neglene og håret ditt, og brukes som kamuflasje.

MÅNEFISK

I havet finnes det en stor fisk med grå, skrukkete hud. Fisken er nesten helt rund, bortsett fra to finner som stikker ut av den flate kroppen. Når den driver rundt i havet, ligner den litt på månen som skinner mot nattehimmelen. Det er slik månefisken fikk navnet sitt. Men selv om månefisken ligner på månen, så elsker den å sole seg. På varme dager legger den seg gjerne sidelengs i vannoverflaten, og den driver med havstrømmen som en kjempestor frisbee, mens solstrålene treffer hele kroppen. Men du må ikke tro at månefisken er lat, for den kan dykke dypt når den må. Da bruker den de to lange finnene på ryggen og magen som årer og svømmer sakte, men sikkert nedover.

Månefisken er ikke så rask, derfor jakter den helst på trege dyr, som maneter. Den suger manetene opp gjennom den lille papegøyeformede munnen sin, uten å tygge dem engang.

Siden månefisken slurper i seg maten sin levende, har den et spesielt beskyttende lag på innsiden av magen, så den ikke skal bli brent av manetene den spiser.

Men månefisken har et problem: Under vann kan gjennomsiktige plastposer ligne veldig på glassmaneter. Når månefisken slurper i seg plastposer, kan de til slutt bli så mange at de fyller opp magesekken. Da får ikke månefisken i seg mat, og den kan ende opp med å sulte. Vår manet-elskende venn er ikke den eneste som lar seg lure av plastposer, derfor er det viktig å passe på at plasten vi bruker, ikke ender opp i havet.

Månefiskens rekorder

• Månefisken kan veie opptil 2700 kilo. Det er like tungt som 600 huskatter eller 675 fulle skolesekker.

• Månefisken er en av de beste eggleggerne på jorda. Den legger over 300 millioner egg om gangen.

• Ingen andre dyr har større forskjell mellom ungene og foreldrene enn månefisken. Etter at den lille månefisk-ungen klekkes ut av egget, tar det bare 15 måneder før den er voksen. På denne tiden vokser den seg 60 millioner ganger større. Til sammenligning vokser menneskebabyer seg bare tre ganger større på samme tid.

MÅNEFISK

Latinsk navn: Mola mola

Gjennomsnittlig lengde: 180 cm

Gjennomsnittlig vekt: 1000 kg

Maksimal lengde: 333 cm

Maksimal vekt: 2700 kg

Rødlistestatus (IUCN): Sårbar

Utbredelse: Overalt

VISSTE DU AT ... På huden til månefisken

bor det så mange parasitter at den må ha hjelp av andre fisker for å få dem bort.

Månefisken har ikke hale, men en beinete vifte satt sammen av finner som har vokst sammen.

ordliste

Parasitt: En plante eller et dyr som lever på en annen art, eller får næring av en annen art, og påvirker arten den snylter på, negativt.

Månefiskenkanveielike

mye som 6 00 katter.

NESEHAI

Veldig få mennesker har sett en levende nesehai. Ikke fordi de er så sjeldne, det bor nesehaier langs kysten i alle verdensdeler. Grunnen til at så få mennesker har sett dem, er at nesehaien trives best langt nede i dypet.

Nesehaien er perfekt tilpasset livet på 1200 meters dyp. Så langt nede i havet slipper nesten ingen solstråler til. Dette gjør det vanskelig å se, og derfor må nesehaien finne mat på en annen måte – nemlig ved hjelp av nesen sin. Nesehaien har god luktesans, men det som er helt spesielt, er at den bruker nesen til å føle bevegelsene til andre fisker. Det gjør den gjennom tusenvis av bitte små hull som dekker hele undersiden av snuten.

Siden nesen er flat som en spade, kan nesehaien også bruke den til å grave i sanden på havbunnen. Det gjør den for å lete etter noe av det den liker aller best å spise: dyphavs-isopoder. Isopoder ligner på skrukketrollene vi finner under steiner i hagen. De er veldig vanskelige å spise fordi skallet deres er så hardt. Men nesehaien har en løsning på dette problemet også. Bakerst i munnen har den

NESEHAI

Latinsk navn: Mitsukurina owstoni

Gjennomsnittlig lengde: 200 cm

Gjennomsnittlig vekt: 150 kg

Maksimal lengde: 617 cm

Maksimal vekt: 210 kg

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: På kontinentalhyller langs alle kontinenter (bortsett fra i havet rundt polområdene)

spesielle tenner, som den bruker som en slags nøtteknekker for å knuse skallet til isopodene.

Selv om nesehaien kan bli over seks meter lang og har munnen full av skarpe tenner, er den ikke en like kjapp og sterk jeger som andre haier. Nesehaien har nemlig små muskler og tynn hud, og den svømmer veldig sakte. Så istedenfor å jakte på småfisk driver nesehaien med strømmen, og venter. Når byttet kommer drivende forbi, skyter nesehaien kjeven sin ut så raskt at vi mennesker ikke kan se det med øynene våre. Nesehaien har derfor rekorden for den raskeste kjeven i havet.

VISSTE DU AT ...

Grunnen til at nesehaien er så rosa, er at huden er så tynn at den blir gjennomsiktig. Det du ser, er faktisk blodet til nesehaien, like under huden.

Nesehaien svømmer med kjeven spent hele tiden, som når du strammer en strikk. Den strammer musklene for å holde kjeven på plass. Når den slapper av, skyter kjeven ut, akkurat som strikken gjør når du skyter med den.