UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 07|2013 26. APRIL 97. ÅRGANG
B-blad
FOTO: lill-karin nyland
Betatt av Svalbard Journalistene stortrives tett på natur og folk i verdens nordligste avis. Birger Amundsen gir seg etter åtte år. Side 8-13
NP: Topplinjemenneske LEDER: I glasshus PROFILEN: Vinnervikar
26. APRIL 2013
journalisten
1
Svalbard
Med kamera og skuter på jobb LONGYEARBYEN: I det året Svalbardposten fyller 65, skal hundre prosent av redaksjonen fornyes. Så byttes jo også befolkningen i Longyearbyen hyppig ut. Bare isbjørnen forblir den samme. AV LILL-KARIN NYLAND (tekst og foto)
FAKTA • Ukevisa Svalbard posten kom ut første gang i 1948, da som ei veggavis utgitt som velferdstilbud til de som jobbet i gruvene. • Avisformatet er A4, og frem til 1996 ble den trykket på Sval bard. I dag trykkes avisa i Tromsø og blir flydd til Longyearbyen med morgenflyet hver fredag. • Avisa eies av egen stiftelse, og redaktør jobben er på åremål med et år av gangen.
PRISER: Svalbard posten er kåret til Årets avis tre ganger. I 2007 vant de også prisen for beste forside.
8 journalisten 26. APRIL 2013
– Det er ikke slik at vi er ute på oppdrag i vill marka hver dag. Men vi har egen jobbrifle, sånn i tilfelle. Journalist og sogndøl Line Nagell Ylvis åker stryker seg over magen og kikker ut på de hvite tindene som ligger så nær, rett utenfor vinduet. Rundt toppene seiler alkekonger i store svermer, de krafser hest så det ljomer i liene. Trekkfuglene har akkurat kommet til Longyearbyen. Ylvisåker derimot, har bodd her i ni år. Hun er en av journalistene som har vært lengst ansatt i Svalbardposten. De fleste brikkene i livet falt på plass i den usannsynlige bosetningen Longyearbyen etter at hun kom hit i 2004 for å ha praksis. – Nå har jeg alt; fast jobb, mann, hus og båt. Og snart kommer et barn også. Kan ikke bli bedre, smiler hun bredt og forsikrer at hun ikke har flytteplaner med det første. – Vennene mine fra fastlandet skjønner ikke hvorfor jeg blir værende. Etter å ha besøkt meg, forstår de. Alle blir betatt av Svalbard.
Solfaser Journalisten besøkte redaksjonen i verdens nordligste avis de første dagene av april. Sola nekter å slippe horisonten før sent på kvelden. Om få dager er det også midnattssol og dermed lyst hele døgnet. I de snø- og islagte gatene går folk som i rus, med villskap i blikket og nesen full av nordpolduft. – Det er sykt hvor opptatt man blir av vind, lys og solfaser her oppe. Naturen presser seg på, uansett om du vil eller ikke. Jeg hadde ikke noe forhold til det før, nå tar jeg meg i å følge med på solfasene til og med hjemme i Far sund! Sørlandsgutten Anders Fjellestad tenkte «hvorfor ikke» da han i 2011 søkte journalist jobb på Svalbard. Han ville ha noe fast, i stedet for å være tilkallingsvikar i Aftenposten Aften. Men han hadde aldri trodd at han ville trives så godt. – Det blir helt forferdelig når jeg skal reise i august. Jeg orker ikke tenke på det, sier han og
blir mistenkelig blank i blikket. Vi aner en vemodig avskjed med arbeids stedet, som ligger nærmere Nordpolen enn Oslo. – Jeg ble tilbudt fast jobb her, og måtte tenke nøye over hva jeg ville. Valget er tatt, jeg reiser tilbake til Oslo, men fælt blir det. Det var ukurant at jeg ble så glad i denne plassen. Allsidig jobb Å jobbe som journalist på Svalbard er ved første øyekast ikke så annerledes enn i en tilsvaren de lokalavis på fastlandet. Men annerledes er det, lell. Redaksjonen består av redaktør Birger Amundsen og to journalister i full stilling. Det blir tett kontakt, og mye ansvar på den enkelte. – Vi gjør jo alt. Brekker sidene selv og drar til og med ut med avisa til butikkene. Det gir en unik følelse å følge saken fra idé til ferdig avis, sier Anders. Som tror erfaringa han nå sitter på, er verdifull. – Jeg er ikke i tvil om at jeg som journalist har hatt utbytte av å få grafisk erfaring. Man tenker sak annerledes enn om man bare leve
rer teksten fra seg til desken og går hjem. – Det er en av de store fordelene med å job be i Svalbardposten, at man får så mye ansvar og kan påvirke avisas utvikling. Det inspirerer, sier Line. Hun roser sjefen for hans Svalbard-kunn skap, historisk så vel som naturfaglig. – Birger er en unik ressurs. Og selv om han har en viktig rolle som skrivende redaktør og daglig leder, føler vi ikke at han dominerer. Vi har flat struktur. Det blir vemodig når han slutter. Innen utgangen av året er hele redaksjonen byttet ut. Line skal tilbake i jobben etter svan
«På folkemunne heter det at 'Har det ikke stått i Svalbardposten, har det ikke skjedd.'» Line Nagell Ylvisåker, journalist
gerskapspermisjon, men i noen måneder vil redaksjonen altså bestå av kun nye folk. Isbjørnmøte Avisa kommer ut hver fredag. For redaksjonen varer uka fra torsdag til onsdag. Hver onsdag kveld er det fast overtid, siste hånd legges på verket før sidene sendes til trykkeriet i Tromsø. – Torsdagene starter med at vi planlegger hva som skal på nett og går gjennom arbeids oppgavene for neste avis. Vi fordeler kveldsar beid mellom oss, og har vakt hver tredje helg, sier Line. Utover uka går det slag i slag med saker. Det er ofte mye på gang i den arktiske byen, både politisk og kulturelt. – Jeg har aldri vært med på så mye fan cy arrangementer som etter jeg kom hit, ler Anders. – Det skjer alltid noe, for det er enkelt å få artister til å komme opp hit. Og det dukker alltids politikere, næringslivsfolk eller andre ledere opp her. Longyearbyen har lokalstyre, og en del av jobben som journalist går ut på å følge politis
ke møter. – Det er ikke så ofte vi drar ut i villmarka. Når vi først drar, tar det mye tid. Men det er alltid stor stas, sier Line og forteller om repor tasjeturer hun aldri vil glemme. Som innflyging til fangststasjoner der jegeren ikke har sett andre mennesker på månedsvis. Eller den gangen i Barentsburg, når ei isbjørnbinne med to unger dukket opp mellom husene. – Da jeg dekket russisk julaften i januar i fjor, og landet med helikopter til fullmåne og unger som sang julesanger over høyttaleran legg, tenkte jeg «oi, jeg er heldig», sier Anders. Velferdstilbud Veggene i redaksjonen prydes av priser og hederlige omtaler. Svalbardposten har tre gan ger blitt kåret til Årets lokalavis i MBL, senest i 2010. I dag ligger en forventning om kri tisk journalistikk i veggene. Slik var det ikke i 1948, da man opprettet Svalbardposten som del av velferdstilbudet til gruvesamfun net. Redaktør Amundsen tar frem boka
JOURNALIST I ARKTIS: Line Ylvis åker Angell foto graferer en grup pe skuterturister idet de setter av innover Advent fjorden. Kulda biter i nesen, selv om sola snart er oppe hele døgnet. – Man får et nært forhold til naturen her. Helgene er hellige, da drar vi alltid på tur, sier hun.
26. APRIL 2013
journalisten
9
Svalbard
ENDRINGER: Bir ger Amundsen har sittet lengst som redaktør i Svalbardposten. Under hans tid har avisa endret utse ende, fått nettavis, to faste journalist stillinger og leder hver uke.
«Svarthvit», skrevet av ham selv, og skrur min net tilbake til tiden da Store Norske eide abso lutt alt. – De eide veiene, bilene, husene, butikken. Men de har aldri styrt Svalbardposten som sådan. Forskjellen fra før og nå er at avisa rett og slett ikke var et journalistisk produkt i star ten. Det kom først på slutten av 60-tallet. Amundsen er den som har sittet lengst i redaktørstolen, hele åtte år. Etter 2013 er det slutt, og i disse tider lyses jobben ut. – Vemodig? Nei, jeg er såpass pragmatisk anlagt at jeg ikke tenker slik. Det har vært utro lig flott å arbeide i Svalbardposten. Jeg har fått utvikle avisa. Så får det være at noen vennskap har røket i løpet av disse årene.
«Jeg vil heller bli husket som en god redaktør, enn for en grei kar.» Redaktør Birger Amundsen
Kritisk Kritisk journalistikk er noe de fleste redaksjo ner tilstreber. I tildelinga fra 2010 heter det «Den fremstår som fri, uavhengig og hardtslå ende i et lite og tett samfunn.». – Det er en del av jobben å stille kritiske spørsmål. Vi forventer det selv, og leserne for venter det. Det er egentlig ikke så vanskelig, sier journalistene Line og Anders. Men de vedgår at det kanskje er mindre komplisert å være kritisk lokalavisjournalist her. De har ingen familiebånd å ta hensyn til, og om lag en femtedel av befolkningen blir byttet ut hvert år. – Svalbardposten er herlig kritisk. For eks empel da den årlige Solfesten ble arrangert i mars. Vanligvis et arrangement med mye kos, men denne gang hadde noen bommet på klokkeslettet. Iskalde unger måtte gå skuffet hjem 20 minutter før sola viste seg. Da stilte vi spørsmål til arrangørene om hvordan det i det hele tatt kunne skje. Kanskje ikke så morsomt for dem, men det var jo det alle lurte på, sier Anders.
«Det var ukurant at jeg ble så glad i denne plassen.» Anders Fjellestad, journalist
10 journalisten 26. APRIL 2013
Politikk Da resten av verden i dramatiske ordelag for talte hvordan en BBC-reporter ble angrepet av isbjørn mens han satt inne i sin egenkonstru erte plastboks, lurte Svalbardposten på om han ikke heller burde bøtelegges for å forstyrre dyre ne. Det ble da også resultatet etter Sysselman nens gjennomgang. – Samtidig har vi en tradisjonell rolle som lokalavis, det forventes at vi stiller opp på loka le arrangementer. På folkemunne heter det at «Har det ikke stått i Svalbardposten, har det ikke skjedd», sier Line. Svalbard og Longyearbyen spiller en viktig rolle for Norge. Både storpolitikk og lokalpoli tikk blir derfor vektlagt i redaksjonen. – Vi er jo avhengige av de avgjørelser som skjer på fastlandet. Blant annet er det de sis
te årene lagt flere restriksjoner på ferdsel i utmark, samtidig som at deler av opplærings loven ikke gjelder her. Det gjør at elever på videregående ikke har krav på Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Slikt påvirker oss direkte, på godt og ondt, sier Line. Ressurser Hvis det skjer ting utenfor Longyearbyen, er det ikke bare å hive seg på hjul. Byen har snaut fem mil vei, og skal du utenfor den, blir det skuter eller helikopter. Da en britisk gutt ble drept av isbjørn i 2011, var journalistene i Svalbardpos ten de første som kom til leiren og fikk dekket hendelsen direkte. Men ellers er Sysselmannen flink til å dele av sine bilder, som for eksempel da et ektepar måtte skyte en isbjørn i Hyttevika i mars i år.
– Det er hele tiden knappe ressurser, og jeg må avgjøre hvordan de brukes, sier redaktøren. Slik var det også da TV 2 i 2010 avslørte at Store Norskes populære direktør Robert Her mansen var innblandet i korrupsjon. Svalbard posten ble tatt på senga. – Det har i ettertid ergret meg at det ikke var vi som hadde saken. Men jeg visste ikke engang om rapporten TV 2 hadde fått tak i. Jeg vil bare oppfordre alle til å lese metoderap porten, så skjønner man hvor mye ressurser som skulle til for å dykke ned i materien, sier Amundsen. Han legger ikke skjul på sitt vennskaps forhold til Hermansen, som jo også har hatt stor betydning for samfunnet i Longyearbyen. Hermansen reddet kulldrifta i en periode med svak økonomi og vanskelige framtidsutsikter.
– Mitt forhold til ham har likevel ikke inn virket på min vilje til å skrive kritisk. Vi har omtalt det som er å omtale om Hermansen, blant annet en dom han fikk etter korrupsjons anklagen, en dom som nesten ikke ble skrevet om av de andre avisene. Cowboyland Amundsen har vært tilknyttet Svalbard siden 1973. Han har vært ansatt i NRK, drevet som isbjørnforsker og jobbet for BBC. Han har kjærlighet i blikket når han ser ut på hovedga ta gjennom kontorvinduet, og omtaler gjerne Longyearbyen som et lite stykke cowboyland. – Den såkalte normaliseringa av byen har foregått siden 80-tallet. Da begynte omstillin gen fra company town. Men vi som har vært her en stund, applauderer ikke ei utvikling
mot at ingenting skal være spesielt. Derfor er russisk påvirkning på Svalbard i mine øyne svært viktig. Russisk tilstedeværelse på øygruppa sikrer at norske myndigheter ikke gjør helt som de vil, mener redaktøren. – Jeg vil jo at Longyearbyen og Svalbard skal forbli noe for seg selv. De to journalistene hans er enige. – Samtidig er det slik at jo flere vi blir, jo mer normalt vil samfunnet bli. Det kreves fle re lover og reguleringer, som igjen krever mer penger. Jeg vet at mange ønsker seg tilbake til gamle dager, sier Line. Per 1. juli i fjor var det registrert 2 642 bosatte på Svalbard, en økning på 114 personer siden årsskiftet. Men Anders tenker at Svalbard aldri vil bli helt «normalt».
HELGEVAKT: Hun deløpet Trappers Trail må dekkes, og den skrivende redaktøren tar selv jobben.
26. APRIL 2013
journalisten
11
lokalavis er kritisk.
TETT: Redaktør jobben er på åre mål, journaliststil lingene faste. Fra 2011 ble redaksjo nen utvidet til to fulle journaliststil linger.
– Det er fortsatt mye upløyd tundra igjen, for å si det slik. Det var litt morsomt da en ferievikar var her og fikk se en barnehage på tur. Ungene foran med full påkledning, vand rende som små teletubbies, de ansatte bak med rifla stikkende opp av sekken. Da vet man at man er på Svalbard. Ny redaktør Redaktørjobben innebærer også daglig lederjobb og dermed økonomisk ansvar. Amund sen tror at feil person i redaktørstolen kan ha svært skadelig effekt på avisa, som i 2012 hadde et opplag på 2 679. Redaktøren mener uheldig nettløsning er noe av årsaken til at opplaget har falt de siste fem år.
– Opplaget begynte å dale samtidig med at vi fikk nettavis. Vi var alt for sjenerøse med hva vi la ut i begynnelsen. Folk må forstå at de må betale for nyheter. Leserne har et nært forhold til lokalavisa. – Jeg må ha Svalbardposten fast. Får jeg den ikke i postboksen på morgenen, springer jeg og kjøper en ekstra på butikken, sier Marit Sørensen fra Finnsnes. Journalisten møter henne på verdens nord ligste kaffebar, «Fruene». Sørensen har bodd i Longyearbyen de siste syv årene, og mener avisa er passe kritisk. – Det er nok noen som har delte meninger om både redaktøren og måten saker blir frem stilt på. Men jeg mener det er en selvfølge at en
Grei kar Om Birger Amundsen har ertet på seg noen svalbardianere i løpet av sin tid, er han ikke sær lig bekymret over det. – Det har sin pris å være kritisk redaktør. Men jeg pleier å si at det er ikke min jobb å holde direktøren i Store Norske i godt humør. Jeg vil heller bli husket som en god redaktør, enn for en grei kar, sier Amundsen, som trek ker frem det å kunne utvikle avisa som avgjø rende for at han har blitt i så mange år. – Hva er den største forskjellen mellom å være redaktør her og redaktør i en lokalavis på fastlandet? – At jeg aldri ville vært redaktør i en vanlig lokalavis. Det er kun i Svalbardposten og på Svalbard jeg vil være redaktør, sier Birger Amundsen, som etter 2013 ser frem til mer tid til egne prosjekter. Allerede til høsten kommer ei ny bok fra hans hånd, ei bok om mennesker og isbjør ner. De to mest dominerende innbyggerne på Svalbard. ELSKET OG HATET: Denne gjengen traff vi på verdens nordligste kaffebar, og det var delte meninger om lokalavisa. – Jeg tror avhengigheten øker med alderen, sier Elisabeth Skjold (t.v.). Videre ser vi Nina Sørensen, Kirsten Lyngås, Marit Sørensen og Tone Anderssen.
JOURNALISTIKKEN OG MEDIENE UTVIKLER SEG. Institutt for Journalistikk tilbyr praktiske kurs som du har bruk for. Her er et utvalg. Se hele kurstilbudet på www.ij.no.
RESEARch
Finn og fortell. Lær effektiv research og historiefortelling av NRKs prisbelønte journalist Rune Ytreberg. Næringslivsjournalistikk. Grunnleggende om tall, fakta, regnskap, research og annet du trenger for å dekke næringslivet. Lær å tolke tallene. Det er lett å drukne i tall og statistikk. Lær å lage regneark: Da kommer det gode saker ut av tallene.
NyE MEDIER
Posisjoner deg. Mange apper ser hvor du er, og hva du holder på med. Lær deg å utnytte stedstjenester journalistisk. Tenk nytt, tenk nett. Det er for mye preik i journalistikken: Lær å finne data og framstille dem som kart og diagrammer på nettet. Journalist på Twitter. Grav i Twitters skattkister av research og publisering. Lær deg triksene, og finn ut om du vil bruke megafon eller innestemme.
FOTO
Ta bedre bilder! Dette kurset gir deg det løftet du trenger. Etter tre dager behersker du motiv, kamera og visuell historiefortelling. Visual Days i Fredrikstad. Nettet skal ha levende innhold. Lær av Jon Terje Hellgren Hansen hvordan du kombinerer stills og video. Time-lapse fotografering. Lær deg å dokumentere de langsomme hendelser. Lag spektakulære videoer.
SpRåK OG STIL
Slik redigerer du tekster. Har du sittet med en halvgod tekst uten å vite hva du skal gjøre med den? Dette er kurset for deg. Språkets finmekanikk. For språknerder som vil studere de uendelige variasjonsmulighetene vi har; språkets små og pirrende valører. Fortellende journalistikk. Mikkel Hvid lærer deg å skrive tekster som skaper nærhet, gjenkjennelse og forståelse.
Institutt for Journalistikk er mediebransjens og kompetansesenter. Ny adresse juni 2013: Litteraturhuset i Fredrikstad, Storgata 11, 1607 Fredrikstad. Institutt for Journalistikk (IJ) er(IJ)mediebransjens eget eget kurs-kursog kompetansesenter. Ny adresse fra 1.fra juni1.2013: Litteraturhuset i Fredrikstad, Storgata 11, 1607 Fredrikstad. 12 journalisten 26. APRIL 2013
Annonse
VI SØRGER FOR AT DU OGSå GJØR DET. WOW! Det må jeg lese. Dyktige skribenter forteller hvordan de jobber fram tekstene sine og hvilke språklige og stilistiske grep de tar.
FORTELLETEKNIKK
Dramaturgi for reportere. NRKs Berit Hedemann lærer deg å fortelle journalistiske historier på en mer spennende måte. Historiefortelling på tv. La deg inspirere av Torben Schou, en av Danmarks mest kreative og alternative historiefortellere. Meld deg på kurs: www.ij.no.
hvis du ikke kan komme til oss, kommer vi til deg.
Asgeir Olden om skriving og redigering. Olden analyserer produktet ditt og holder kurs om titler, ingresser, nyhetsspråk, fortelleteknikker, språklige virkemidler og redigering. Ståle de Lange Kofoed om research og nett. Vil du bli digital? Kofoed kan finne og presentere fakta på nettet. Han lærer deg også å bruke sosiale medier og smarttelefon journalistisk. Leif Arne Danielsen om foto og teknikk. Danielsen gir journalister grunnleggende kunnskap om foto og video. Han er også IJs ekspert på journalistisk databehandling. Trygve Aas Olsen om skriving og evaluering. Olsen lærer deg å skrive et effektivt nyhetsspråk, han evaluerer redaksjonelt innhold og gir råd ved produktutvikling.
Bestill kurs i redaksjonen: Elisabeth Johansen - mobil 916 29 484, e-post elisabeth.johansen@ij.no
FOTO: LEIF ARNE DANIELSEN
Vil du holde IJ-kurs?
Institutt for Journalistikk inviterer deg til å dele kunnskap med kolleger. Hvis du kan noe som andre trenger å lære mer om, kan du nå jobbe for IJ i en periode: Først får du tid til å studere, kanskje reise litt, så får du holde kurs for andre - i regi av IJ. Og du får full lønn i hele perioden. Kontakt konstituert IJ-leder Trygve Aas Olsen Mobil 908 41 631 E-post trygve@ij.no
26. APRIL 2013
journalisten
13