Portrett: Anders Bardal
Kongen av Granåsen Tidligere i år vant skihopperen Anders Bardal verdenscupen sammenlagt. Etter flere år med hard trening kom endelig resultatene. Samtidig som Anders hadde sin beste sesong noensinne i hoppbakken, skjedde det også store ting på hjemmebane. Tekst & foto: Stine Marie Larsen
I den lille byen Steinkjer i Nord-Trøndelag vokste
der det begynte. Vi lagde hopp
– Helt siden jeg fikk ski, så har jeg lekt mye. Det
skihopperen Anders Bardal opp. Sammen med
i haugene og satte utfor. Det
er jo det som er det aller viktigste. Før man virke-
foreldrene og etterhvert en lillesøster, forteller han
skal sies at fattern hoppet litt
lig satser på noe så skal man gjøre det man har
om en trygg og god oppvekst, med mye aktivitet.
selv også da, men han var ikke
lyst til, og finne ut hva man vil. Jeg begynte ikke å
– Foreldrene mine var veldig gira på å bli med på
akkurat noen god skihopper. Men
trene skihopp før jeg var en 12-13 år. Da bestemte
alt det jeg holdt på med. De var med rundt i hele
det var nok der jeg fikk sansen
jeg meg for å satse, sier han.
fylket, og etterhvert i hele landet. Den stakkars
for idretten, forteller Anders.
Verdenscupvinneren forteller at det å begynne med
søsteren min måtte være med. Hun hater fortsatt
akkurat skihopping kom helt naturlig for han.
skihopping den dag i dag, humrer den ivrige
Enkelt valg
– Det var der jeg fant miljøet mitt, og når jeg
idrettsmannen.
Det tok noen år før han begynte å
måtte velge mellom alle aktivitetene jeg drev med
Det hele begynte da faren bygde snøhauger på
trene skihopp på alvor, og fortel-
som liten, så var valget ganske enkelt, forteller
gårdsplassen, da han måket snø.
ler at han lekte mye i bakken som
Anders, som både drev med fotball og spilte trom-
– Han heiv all snøen i en stor dunge, og det var
barn.
mer i korps som barn.
16
Nº3 2012