kten bakover. Å kjøre slike ski i løssnø er en drøm for alle, uansett ferdighet. Siden skiene er så breie under foten, kan man velge de litt kortere enn kroppshøyde hvis man ønsker det. Gode skiløpere vil fortsatt stort sett velge ski som er lenger enn seg selv. Husk at selv om man kjøper en slik ski til bruk i pudder, kan det være et poeng at man velger en modell som har gode allroundegenskaper. Man møter gjerne partier i fjellet der det kan være hard og isete, eller man er avhengig av lange traverser eller transportstrekk i preparert bakke. Da er det både tryggere og morsomere å ha en ski som sitter på hardt underlag også. Topptur/Randonnée Dette er et segment som vokser raskt i Norge, kanskje i tråd med at folk er mer opptatt av mosjon, helse og naturopplevelser. Her finnes mange undersegment, men grovt sett kan det deles opp i tre: Konkurranse/O2 trening Fokus på ultralett utstyr og raskest mulig klatring opp. Kjøreopplevelsen nedover er ikke så viktig. Dette resulterer i smale, korte og lette ski. Dette er en aktivitet noen velger istedet for tradisjonell utholdenhetstrening som f.eks sykkel eller løp. Det blir mer og mer vanlig å f.eks ta seg ei økt på kvelden etter jobb der en løper opp alpinbakken istedet for å ta heisen. Tur/Rekreasjon Dette er for de som er glad i å ferdes i fjellet og vil nyte naturen og turen. Utstyret er relativt lett, skibredde fra 80 til 90mm bredde på midten er vanlig. Noen velger litt tyngre og mer stabile ski slik at turen ned blir morsommere og tryggere, mens andre ønsker litt lettere utstyr slik at turen opp går lettere. Mange av de som velger denne type utstyr har gått mye i fjellet før, både sommer og vinter, gjerne på telemark- eller BC ski. Dette er en aktivitet som passer de fleste turglade nordmenn, og gir en helt ny opplevelse av fjellet på vinterstid. Ski velges gjerne rundt kroppshøyde eller litt lavere. Også her finnes det ski med rockerkonstruksjon, slik at de blir lettere å manøvrere og flyter mye bedre i løssnø. Frikjøringsinspirert topptur Turen ned er viktigere enn turen opp. Man vil ha større, bredere og lengre ski, men samtidig holde vekten nede på et fornuftig nivå. Skibredde kan være fra 90 til 110mm og mange ski har en eller annen form for rocker slik at de blir både lettkjørte og får god flyt i løssnø. Skal man gå mye i tøft, bratt terreng, og gjerne med tung sekk, kan det være en
fordel at skien har vanlig spenn i bakskien for bedre støtte og isgrep. Både ski, binding og støvler er kraftigere og tyngre enn i kategoriene over, men er fortsatt mye lettere enn vanlig frikjøringsutstyr. Mange som tidligere har gått kortere turer med tunge ski og bindinger ønsker slikt utstyr fordi de har lyst å komme seg lenger ut i naturen, og vil øke gåkomforten samtidig som kjøreegenskapene er viktige. Man velger vanligvis ski i kroppshøyde eller litt over. Valg av støvler Støvelen er den viktigste delen av utstyret, og ofte den vanskeligste å velge. Det er fire faktorer å ta hensyn til: Lengde på fot, bredde på fot, volum på legg og ferdighetsnivå/vekt. Mål alltid lengden på begge føttene. Den lengden som er målt er alltid riktig. Likevel kan støvelen kjennes for kort ut. Husk at skaftet på støvelen er vinklet forover, og at hælen derfor ikke kommer på plass når du står rett opp og ned i støvelen. Sitt ned og spark hælen bak i støvelen. Lukk deretter den nest øverste og øverste spennen igjen. Stå oppreist og press kneet frem. Nå sklir foten på plass, og den nest øverste spennen kan strammes ytterligere. Lukk deretter de to fremste spennene. Med litt press fremover skal man nå kunne bevege tærne. Når man lener seg bakover kjenner man at tærne presser såvidt i tuppen. Husk at man ikke ”skal ha plass til et ekstra par sokker”. Det er innerstøvelen som holder foten varm, sokken skal bare holde foten tørr og på plass. Bruk en relativt tynn spesialstrømpe. Selv om lengden er riktig kan støvelen kjennes for liten ut. Dette går ofte på bredde. Er støvelen for smal, skal man velge en breiere modell, IKKE en større. Det går alltid an å gjøre en støvel breiere ved blokking og fresing, men dette bør være siste utvei. lykke til med valget av skiutstyr og god tur til fjells!
valg av alpinstaver re også bruksområde væ Ved valg av staver vil kun det Er til? e ke staven viktig. Hva skal du bru e Eller skal du bruke staven kjøring i bakke? Løssnø? se trin rre stø d me v en sta til toppturer? Da kan fort re aktuell. og teleskopfunksjon væ det også viktig å gå i seg Utover bruksområde, er i man er villig til å legge selv og spørre hvor mye dig. De vel r iere var ene pris da et par gode staver, en ultralett og dyr karfleste har ikke behov for kompositstav til en grei lett en bonstav, men heller d rt, så hjelper vi deg me pris. Spør oss i Anton Spo Din Høyde 160 cm 165 cm 170 cm 175 cm 180 cm 185 cm 190 cm
Stavlengde 105 cm - 110 cm 110 cm - 115 cm 115 cm - 120 cm 120 cm - 125 cm 125 cm - 130 cm 130 cm - 135 cm 135 cm