Hooked-magasinet #1 2014

Page 1

Nummer 1, 2014

N O R G E S F Ø R S T E E - MAGASIN OM SP ORT SFISKE


Et lite stykke historie Magasinet du nå har foran deg er unikt. Aldri har det blitt laget et helnorsk, elektronisk fiskemagasin. Ikke før nå. Våre naboer i Norden har laget slike e-magasiner om fiske i flere år allerede. Det samme har tyskerne, britene, amerikanerne og mange andre gjort. I Norge har derimot fiskelitteraturen vært forbeholdt trykte magasiner, i tillegg til en rekke nettsider og blogger. Nå blir det andre boller. Med Hooked-magasinet ønsker vi å skape et fengende gratismagasin som huser inspirerende artikler fra en mengde grener innen fiske, både i Norge og utlandet. Et e-magasin gir betydelig større spillerom for layout og kreative krumspring, og yter ofte tekst og bilder mye mer rettferdighet enn mer tradisjonelle nettsider kan gjøre. Vi i Hooked har jobbet med magasinideen en stund, og i den forbindelse har mange av landets dyktigste sportsfiskere, fiskeskribenter og fotografer blitt kontaktet. Responsen har vært så å si utelukkende positiv. Da blir det både mye enklere og mye mer inspirerende å gå i gang med et så omfattende prosjekt. For at det er omfattende greier å lage fiskemagasin, det er hevet over enhver tvil. Det er ingen hemmelighet at det trykte mediet sliter i en tung motbakke. Opplagstallene til både aviser og papirmagasiner stuper i hele landet, og det blir stadig større trykk på det elektroniske. Dette henger selvsagt sammen med at de fleste har både PC, nettbrett og smarttelefon, og at nettet er med i lommen eller vesken uansett hvor en går. Vanlige nettsider er i dag den primære nyhetskilden til nordmenn flest, og det må en bare ta konsekvensene av. Nå tror vi ikke på noen måte at de trykte fiskemagasinene i Norge er på vei ut. Det er heller

ikke noe vi ønsker, ikke i det hele tatt. Derimot er vi helt sikre på at det er plass til både trykte magasiner og e-magasiner i det norske fiskelitteraturmarkedet. Hva fremtiden bringer er vanskelig å si, men fremdeles foretrekker nok mange å ha et håndfast magasin eller en avis å holde i når de leser. Om det er slik når de som i dag er 15 år fyller 30 er ikke like sikkert. Vi hopper i alle fall i det med begge beina, og det tror vi er fornuftig. Hooked-magasinet skiller seg fra mange andre fiskerelaterte e-magasiner på flere måter. Den viktigste av disse er at dette er et magasin laget for det redaksjonelle sin del, med annonser ispedd. Det er stor forskjell på dette og et annonsemagasin med noen redaksjonelle artikler ispedd. Hooked-magasinet skal stå for kvalitet og mangfold, og det er vi stolte av. Hos oss er all fisk og alle sportslige fiskemetoder like verdifulle, på samme måte som på hooked.no. I 2014 vil Hooked-magasinet komme i tre utgaver. Magasinet du nå har åpent på PC, Mac, nettbrett eller telefon har flest saker om ferskvannsfiske. Dette handler om at det straks er sommer ute, og at det for alvor begynner å skje ting i elver, vann og innsjøer nå. Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er tilfellet hele året gjennom. For oss er ferskvann og saltvann likestilt, noe som kommer til å gjenspeiles i magasinene. Vi skiller heller ikke på bokmål og nynorsk, selv om hovedvekten av stoffet i magasinet faller innunder førstnevnte kategori. For oss er dette en stor dag. Vi har jobbet lenge med dette produktet, i samarbeid med utrolig dyktige folk, og vi liker det vi har skapt. Det håper vi dere lesere gjør, også. God lesing! Endre Hopland redaktør

2


Hooked-magasinet #1, 2014 Inn i naturen til karpene . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Magiske ørretøyeblikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Brutale kjemper i Thailand. . . . . . . . . . . . . . . 20 Ørretfiske i Slovenia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kruttsterk storstam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Spis eller bli spist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Urtidshaien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Portrettet: Bli kjent med Sølvreven . . . . . . . . 61 Lær laksefiske av ekspertisen . . . . . . . . . . . . 68

Hooked-magasinet er et gratis e-magasin som publiseres på nett­siden www.hookedmag.no. Mag­asinet er et produkt av Hooked.no, Norges største, nettbaserte sportsfiskeplattform. Vi oppfordrer alle til å dele magasinet i sin helhet med så mange som mulig, men kopi­ erin­g og utsnitt av inn­holdet er bare tillatt mot kildehenvisning.

Redaksjonen: Bernt Nor, daglig leder bernt@hooked.no Endre Hopland, redaktør endre@hooked.no

Kjempeørret på Sagaøya . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Tips oss: redaksjonen@hooked.no

Fluebinding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Forsidefoto: Åsmund R. Isaksen

Småfisk-moro. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Logodesign: Colin McMahon

Spinnville gjedder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Magasindesign og layout: Eivind Vetlesen, www.basta.no

Ta med barna på fisketur . . . . . . . . . . . . . . . 100

Hooked-magasinet og Hooked.no utvikles og drives av Hooked AS.

Nytt fra Hooked.no. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

Opphavsrett © 2011–2014

Inn i naturen til karpene

4

30

61

Ørretfiske Portrettet: i Slovenia Bli kjent med Sølvreven

3


Karpenatt Jeg har sovnet med Harry Hole på brystet og hodelykta på. Det er en mild og fin juninatt, og dersom jeg hadde vært våken kunne jeg sett ut over den blanke vann­flata på det lille tjernet i skogen fra åpningen i teltet mitt. Men jeg sover altså. Jeg er på jakt etter karpe, og hoved­ ingrediensen i dette fisket er tålmodighet. 4


MAGISK: Det er få ting som slår en natt ved bredden av et stille karpevann.

Åsmund Rønjom Isaksen Tekst og foto

▶▶ 5


L LEIREN: Skikkelig karpefiske inkluderer en del utstyr. Eget telt er nesten som standardutrustning å regne. INGENTING OVERLATT TIL TILFELDIGHETENE: Tre karpestenger klare til dyst. Hver stang har sin egen tilmålte dose fôr som kastes eller skytes ut til det området der agnet ligger.

itt tidligere samme natt konstaterer jeg at vannliljene endelig har begynt å dekke overflata etter en kald og treg vår. Rapporter jeg har fått i det siste tyder også på at det er mer enn bare plantelivet i vannet som har ristet av seg vinterstølheten. En beverfamilie holder hus noen hundre meter nedenfor meg, og jeg kan med jevne mellomrom høre dem der ute i mørket. «Ikke kom for nær snørene mine nå, kjære bever», tenker jeg for meg selv, der jeg ligger i soveposen og titter ut i sommermørket, som ikke er fullstendig bekmørkt. Et eller annet beveger seg i skogen bak meg. Etter lyden å dømme er det en rev, og jeg bryr meg fint lite om den. Bare det å ligge slik og høre på naturen er en velsignelse i mine øyne.

Inn i naturen Det er selvsagt en fantastisk naturopplevelse å gå på fjellet med fiskestanga. Tusle rundt et vann og kaste flue eller sluk. Stå i ei elv og prøve å treffe vakende ørret med tørrflua. Dra langt til havs og prøve seg på digre fisk på store dyp. Alt dette er flotte opplevelser, og står ikke tilbake for noe. Det er likevel noe eget ved å sitte i vannkanten og vente på et run, titte på en dupp eller konsentrere seg om en stangtupp. Aldri kommer jeg så nær naturen som da. Biologen Dag O. Hessen har sagt at han ikke går ut i naturen, han går inn i den. Sånn føler jeg det her jeg ligger. Helt alene i vannkanten. Jeg føler meg som en del av naturen og fullstendig usynlig for dyrelivet når en buorm kryper over føttene mine eller ei mus forsyner seg fra maisboksen jeg har ved siden av meg. Det er en naturopplevelse jeg ikke kan sammenligne med noe, og når jeg ligger der i soveposen og ser rådyr som spiser av trærne ti meter fra teltet er det nesten ikke så farlig med den fisken. Men bare nesten. For spenningen er der. Og den venter på å bli utløst.

Vekkerklokke fra Fox PÅ UTKIKK: Det sømmer seg sjelden at voksne menn klatrer i trær. Under karpe­f iske er det derimot lov. Å speide etter fisken 6 | Karpenatt er en viktig del av fisket. (Foto: Audun F. Skjølberg)

Som sagt, jeg sover. Jeg har tre stenger fiskende, hver plassert i de beste vekkerklokkene jeg kan tenke meg, elektronisk nappvarsler fra Fox. Jeg våkner med makspuls. Trykksaken signert Jo Nes-


bø får seg en solid flyvetur i det alarmen går. Det skriker kraftig fra venstreflanken, og før jeg i det hele tatt kan kalles våken står jeg med støvler på beina og stanga i handa. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg havnet der, og det er nærmest et under at jeg ikke er klissvåt. Underlaget jeg står på består i all hovedsak av gamle vannplanter, råtnende småtrær og greiner, og jeg har vann omtrent til kanten av støvlene. Det jeg er hundre prosent sikker på at det er fisk på kroken. Den gamle Century-stanga står i en vakker bue, og fisken drar snøre av snella i en skremmende fart der den har kursen mot liljeflekkene på motsatt side av vannet. Jeg klarer ikke tenke på annet enn å holde fisken på kroken og å holde kanten på støvlene klar av vannflata. Jeg klarer, med mye strev, begge deler.

EN BESETTELSE: Karpefiske kan være utrolig utfordrende, og etter ti timer i skauen lurer en ofte på hva en egentlig holder på med. Så napper det, og alt er glemt. Fisket blir fort en besettelse. (Foto: Audun F. Skjølberg)

Strømlinjeformet nikilos Etter en nervepirrende kamp i liljer, siv og rundt sunkne stokker kan jeg til slutt brette håvnettet rundt en strømlinjeformet og vakker speilkarpe. Den er stor, men hvor stor? Skjelvende balanserer jeg innover, på råtne grener under vann, med stang i den ene hånda og en håv full av karpe i andre. Til slutt er jeg fremme ved avkrokingsmatta. Der, i juninattas tussmørke, alene i skogen, kan jeg veie fisken til nesten ni kilo. Mer søvn blir gnidd ut av øynene før jeg er sikker på vekta. Nesten ni kilo. Den største karpa jeg har fått. Med temmelig god margin. Den er både en drøm og en inspirasjon, og det er med et bredt smil rundt munnen jeg varsomt senker karpesekken med fisken ned i vannet, hvor den får gå og vente noen timer på bedre fotolys.

Jeg og Harry Hole Det er vanskelig å få sove igjen etter noe slikt. Jeg blir liggende og tenke på fisken i karpesekken. Stengene som fremdeles fisker. Lydene fra juninatta. Det er ikke veldig sjelden jeg lurer på hvorfor jeg gjør dette her, og det er øyeblikk som dette, når det har roet seg etter svært hektiske og actionfylte hendelser, jeg kan komme opp med gode svar. Det er mange rolige netter mellom hver slik fisk. Altfor ofte blir jeg og Harry Hole liggende der hele natta. Uten at noe annet enn mygg forstyrrer nattesøvnen. Spenningen Karpenatt | 7


TILLEGGSUTSTYR: En gummibåt er ikke et must, men likevel smart. Denne brukes både til å ro ut agn og å fighte fisk.

BEIST: Ikke alle fiskene er like store. Men pene, det er de. (Foto: Audun F. Skjølberg) NY PERS: Fisken som dro meg ut av natte­søvnen, et nydelig eksemplar på nesten ni kilo.

er alltid der, men det er ikke ofte den blir utløst, og dette er nok det mest frustrerende med dette fisket. Jeg gleder meg, planlegger og pakker. Rigger opp, får ut stengene og setter opp teltet. Jeg fôrer og forbereder meg, og når alt dette er gjort, stengene fisker, det begynner å lukte nytrukket kaffe og roen senker seg, ligger det hele tiden et tykt lag av spenning i lufta. Jeg slapper av og sitter på nåler samtidig. Hele tiden. Runnet, fighten og landingen av fisk hadde ikke vært i nærheten av like nervepirrende uten denne sitringen i kroppen i forkant. 8 | Karpenatt

Usikkert fiske Det er alltid bra å være på karpetur. Det er sjelden jeg kan tømme hodet og slappe så mye av som når jeg sitter i stolen med kaffekoppen og ser solen gå ned over vannet. Lydene rundt meg. Lukten av myr, vann og skog. Men på tross av dette, og på tross av alle gode stunder man har gjennom hele turen, er det alltid med et lite stikk av skuffelse at man drar hjem uten fisk. Som karpefisker vet man at fangst er usikkert. Ofte mer usikkert enn når man fisker etter andre


DAGENS DOBBEL: To flotte karper, tatt med bare noen timer­­s mellomrom.

FIN KROKING: Boltriggen sørger for at kroken sitter i kjeften og ikke i magen.

arter. Men likevel. Det er surt. Uforløst spenning. Derfor må man ut igjen fort. Både for å opp­ leve turen igjen, og for å få utløst spenningen. Dessverre tar det aldri slutt. Så fort man får en fisk, får man et enormt sug etter å få en til. Og enda en.

CATCH AND RELEASE: For dedikerte karpefiskere er dette en selvfølge.

skulle egentlig hatt en pokal. Eller medalje. Mens vi sitter der og prater fisk kommer nok en gang skriket fra nappvarsleren. Pulsen øker automatisk, og på få sekunder er jeg ute ved stengene og kan løfte den det er fisk på. Roger får underholdning for kaffen og bollene, og etter en liten stund står jeg der med nok en bra fisk i håven.

Bolle-Roger

«Ikke sååå stor» sier jeg.

Det er tidlig morgen, og det ligger en bra fisk i karpesekken nede i vannet. Roger er en fin fyr. Han kommer innom med kaffe og skoleboller, og

«Den ække særlig liten heller da...» kommer det tørt fra Roger. Karpenatt | 9


hjem fra tur begynner å planlegge den neste. Som sagt, et visst nivå... Da er det sært, og i alt dette sære står karpefiske som noe av det særeste og tilsynelatende minst tilgjengelige. Det kan være utstyrskrevende, det kan være kostbart og det tar mye tid. I tillegg er det langt mellom fangstene, i alle fall de store, spennende. Det er ikke et lavterskelfiske. Det krever en del.

For alle, og de ytterst få Nei, karpefiske, i ytterste konsekvens, der alle havner til slutt, er ingen folkesport. Derimot går det an å gjøre det enkelt. Stang, snelle, krok og en loff er egentlig alt man trenger. Hvis man vet om et sted med karpe da. Å få informasjon om et godt karpevann kan jo også være en prøvelse. Det ligger få lister på internett. Det trengs antagelig tortur på Guantanamo-nivå for å få lurt et godt karpevann ut av en introvert karpefisker. Sannsynligvis vil ikke det holde en gang... FULLKLAFF: Av og til stemmer det meste.

Han hadde i og for seg rett. Fisken blir løftet over på veienettet på matta, og veid til 7,5 kilo. Jeg er litt småsjokkert. En liten overnatting har gitt meg to karper. Begge over min gamle pers. Det er for godt til å være sant. Det er for bra. Det er ikke karpefiske slik jeg kjenner det. Det er et veldig bra øyeblikk. Fiskene blir grundig veid, målt og fotografert, for så å bli gjenutsatt. Det er noe eget ved å se slike fantastiske skapninger svømme rolig tilbake mellom liljene etter å ha fått blitt kjent med dem en liten stund. Det er en følelse av ro og tilfredshet veldig lite kan måle seg med.

Konstant fisketenking Sportsfiske, om det får nå et visst nivå, er sært. Joda, jeg vet fisking er en folkesport, og at halve Norges befolkning dypper snøret minst en gang i året, men jeg snakker ikke om det. Jeg snakker om gutta som MÅ ut. De som jakter spesifikt etter de store. Eller etter nye arter. De som stort sett tenker fisking hele tiden. De som på vei EKTE FISKEGLEDE: Også barn kan ha det moro med karpene, selv om fisket kan bli langdrygt. Bildet viser junior i huset, og ikke minst ekte fiskeglede. 10 | Karpenatt

Men det finnes vann som er lettere tilgjengelig. Heldigvis gjør det det. Og det finnes karper som er lettere å be. Det er heldigvis slik at med et lite minimum av kunnskap kan man fint ta med ungene på karpefiske, sørge for at alle får fisk og at det blir en trivelig tur. Det kan til og med være morsomt. Og lærerikt. For både små og store. Barns første møte med sportsfiske, fang og slipp, stillhet ved vannkanten... Det er en fantastisk opplevelse. Og det gjelder å gjøre det enkelt. Å fange ei karpe kan være enkelt. Å skaffe seg karpe som et nummer på ei artsliste er ingen vanskelig sak. Det er å lure de store som kan by på problemer. Og her bør man gjerne ikke lokke


ALENE I NATUREN: Selskapet er en god bok og skogens innbyggere.

med seg utålmodige fireåringer med løfte om storfangst sånn med en gang.

Lytt til erfarne fiskere Det er også noe som skjærer meg i hjertet når karpa blir redusert til en del av ei artsliste. Den skal liksom ikke være det. For det er noe spesielt med karpa. Den er relativt ukjent for det brede lag av folket. Den kan bli stor, den er sterk og det kan være omtrent helt umulig å få den til å ta agnet. Den er en myteomspunnet sportsfiskeutfordring av de sjeldne, og den er svært vakker. Langt dyktigere karpefiskere enn meg har brukt år av sitt liv på å prøve å forstå karpa, uten å komme av flekken. Det handler om å tenke større, og å lese vannet, været og forholdene for å forstå hva fisken vil gjøre. Som karpefisker blir man aldri utlært. Man kan kjøpe så mye teknisk og avansert fiskeutstyr man bare orker, men man kan aldri kjøpe seg kunnskap og erfaring. Nå skal ikke jeg skryte på meg store mengder kunnskap og erfaring. Langt ifra. Dette er en ob-

servasjon gjort etter å ha brukt en del penger på utstyr opp gjennom årene. Du blir aldri en bedre karpefisker av det. Mer sliten kanskje, etter å ha båret alt utstyret frem til vannet. Men aldri en bedre fisker. Som alltid ellers i sportsfiske, det viktigste man kan gjøre er å lytte til dem som har holdt på lenger enn deg selv. De vet som regel mer. Det nest viktigste er å kunne sile ut den nyttige informasjonen man da får mellom alt bullshittet man samtidig får. Det er ofte det vanskelige. Og det krever også en del erfaring. Så lenge man er åpen for nye ideer blir man en bedre karpefisker for hvert år som går. For som tidligere nevnt er en ting sikkert: Man blir aldri utlært. Aldri!

Øyeblikket Jeg har tatt inn agnene, ryddet bort stangstativet og satt stengene opp mot teltet. Jeg sitter og nyter solen med en nykokt kopp kaffe. Utstyret er altså delvis pakket sammen, og må snart bæres i bilen. Men jeg har god tid. Det er liten vits i å stresse på karpetur. Ting får ta sin tid. Det handler om å nyte øyeblikket. Der og da. Spesielt når man ikke får noe, selvsagt. Da er øyeblikket alt man har. Men når man får fisk... Da er øyeblikket noe mer. Da er det ferske minner om bøy i stanga og lyd i bremsen. Fisk i håven og fiskeslim på hendene. Slikt må man suge til seg. Tygge ordentlig på, slik at minnene varer lenger. Det kommer som regel ei arbeidsuke etterpå. Den blir det lettere å jobbe seg gjennom med slike minner i bakhodet. ■

MANGE FARGEVARIANTER: Karpene kommer i alle størrelser, fasonger og faktisk også farger. Karpenatt | 11


Annonse

SKITT FISKE.no

JAKT FISKE OG FRILUFTSLIV Redington Crosswater Outfit

NYHET!

1999,-

Perfekt for deg som ønsker å begynne med fluefiske. Settet består av stang, snellefutteral og ferdig monte Crosswater-snelle med RIO Mainstream® WF fluesnør backing og fortom.

NYHET!

1499,-

Redington vadepakke

Redington Sonic-Pro vadere har fått sitt gode rykte på grunn av sine fantastiske sveisede sømmer og sine mange praktiske funksjoner. Sammen med en Kinetic Waterspeed G2 vadesko står du trygt og tørt når du fisker etter drømmefisken.

NYHET!

199,-

Tommy The Trout

Tommy The Trout er utrolig naturtro helt ned til den minste detaljen. Store predatorer elsker ingenting bedre enn en stor og feit ørret!

Vi har nå åpnet egen våpenavdeling!

C

www.skittfiske.no - 33 46 07 57 - N


Annonse

Pakkepris

1499,-

Kjøpt løst 1.798,-

. ert re,

-

Okuma Cortez havfiskesett

Prisgunstig Okuma havfiskesett til det moderne havfiske med lettere stenger og sneller. Perfekt til storkveite og hissig sei!

Pakkepris

1899,-

Kjøpt løst 2.498,-

Exage STC boat GTR 20-II Kraftig, 4-delt Shimano havfiskestang og 2-girs havfiskesnelle med stor kapasitet. Perfekt reisesett til drømmeturen!

SKANDINAVIAS STØRSTE SIMMS FORHANDLER

NYHET!

Costa Del Mar

Nygårdsveien 78 - 3221 Sandefjord


Dinner is served Når det klekker og svermer over blanke vannoverflater, kan selv ikke den største og mest lyssky ørret dy seg. Det tar tid å fylle magen med småkryp, men føden er næringsrik og matfatet er nesten utømmelig. Øystein Rossebø har foreviget dette fantastiske etegildet på lekkert vis. Vi lar bildene tale for seg.

14


Øystein Rossebø Foto

▶▶ 15


16 | Dinner is served


Dinner is served | 17


18 | Dinner is served


Dinner is served | 19


Verdens kjempe­fisker samlet på et sted Endre Hopland Tekst

Marius Iversen Foto

LETT Å BLI HEKTET: Larvik-mannen Marius Iversen jakter alltid på storfisk. I Thailand er mange av verdens kjemper samlet på et sted, og de lar seg friste av naturlig agn. På bildet ser vi Iversen med en amazon redtail. 20


Drømmer du om å måle krefte­r med en svær arapaima, men sliter med å få kona og ung­ ene med på sommer­ferie til tjukk­este regn­skogen? Det finnes heldigvis alternativer, og noen av disse er så gode at selv garve­de specimenfiskere an­befaler de på det varm­este. Marius Iversen innrømmer gjerne at han har fått sansen for monster­fiske i Thailand.

21


– Jeg skulle selvsagt gjerne reist til Amazonas med fiskestang altså, men det lar seg dårlig kombinere med familieliv. Det gjør derimot det nest beste alternativet, og det er ikke tilfeldig at vi har reist tilbake til Thailand flere ganger allerede, sier Marius Iversen. Hjemme i Norge bruker den 37 år gamle Larvik-mannen mye av fritiden sin til specimenfiske, det vil si fiske etter spesielt store eksemplarer av forskjellige arter. Alle som fisker er selvsagt interessert i å fange de store, men dedikerte specimenfiskere legger unektelig ned en ekstra innsats i jakten. Utstyr, agn og teknikk perfeksjoneres, plasser blir grundig undersøkt og timene, de blir alltid mange. Iversen fisker nesten utelukkende i ferskvann, med karpe og gjedde som de foretrukne targetartene. Han reiser også utenfor landegrensene med stengene sine to-tre ganger i året, og siden 2010 har tre av turene gått til Gillhams Fishing Resort i byen Krabi sør i Thailand. Her har de store fiskeopplevelsene stått i kø, men den som tror det bare er å reise av sted og plukke seg en kjempefisk må pent tro om igjen.

Over 40 eksotiske arter – Det som gjør Gillhams så spennende reint fiskemessig er kombinasjonen av store og sjeldne arter. Det er mye fisk i sjøen, men ikke i nærheten like mye som i mange andre kommersielle sjøer i Thailand. Dette er på ingen måte som å fiske i et oppdrettsanlegg, sier Iversen. Thailand har etter hvert blitt kjent for sine mange kunstige sjøer, der stor fisk fra alle verdenshjørner kan fiskes mot betaling. Det finnes dessverre mange useriøse aktører på markedet, og dermed også mange overfylte sjøer med dårlig fiskehelse. De som driver seriøst kan derimot tilby et veldig spennende fiske med stor variasjon i fangstene. – Hos Gillhams svømmer det over 40 forskjellige arter i sjøen. Disse er hovedsakelig fra Asia og Sør-Amerika, men det finnes også fisk fra Afrika og Australia her, forteller Iversen. Dette er for ordens skyld fisk som virkelig trives, og som får godt stell av profesjonelle ansatte. Blir det for mye fisk fjernes noen eksemplarer, slik at snittstørrelsen i sjøen skal holde seg høy.

PARADIS: Gillhams Fishing Resort, alle storfiskjegeres drøm.

22


– Eierne ønsker at dette skal være en specimensjø, og det skal være litt vanskelig å få fisk her, sier Iversen, og understreker samtidig at fisket utelukkende er catch and release.

DRØMMEFISK: Marius Iversen og to medhjelpere med en arapaima på 118 fantastiske kilo. HARDE TAK: Det meste som bor i den kunstige sjøen er både stort og sterkt.

– Det er faktisk ikke tillatt å ta fisken ut av vannet engang. Skal du ha poseringsbilde av fangsten må du selv hoppe uti, forteller 37-åringen, som etter hvert kjenner sjøen ganske bra.

Familieferie Med seg på tur har Larvik-mannen både samboeren og datteren, og selv om jentene ikke deler far i huset sin noe over gjennomsnittet interesse for fiske, storkoser de seg likevel på tur. – Gillhams er ikke bare en fantastisk fiskesjø. Resorten er en flott og lukket luksuscamp, med fine bungalower, basseng, og restaurant. Været er jevnt over upåklagelig, så dette er en super plass å feriere med familien om en ikke er ute etter heftig natteliv. Om en kjeder seg er det også bare 20 minutters kjøring til byliv, strender, bading og båtturer, så en har alle muligheter. Inne på campen handler det derimot om ro og fred. Og svære fisker selvsagt, forteller han. Den første Thailand-turen Iversen tok med seg familien på var nøye planlagt. Han hadde drømt Verdens kjempe­fisker samlet på et sted | 23


Asian redtail

Siamesisk karpe

om å bryne seg på Gillhams storfisker lenge, og nå skulle drømmene realiseres. – Det er klart det går an å ta med seg familien på utenlandstur, la de gjøre sine ting og selv reise langt av sted for å fiske hele dagen, men dette hadde jeg ikke lyst til. Det trengte jeg heller ikke her, forteller han.

Fantastiske fisker På første tur handlet det naturlig nok om å få stor fisk. Den mektige arapaimaen fra Sør-Amerika var den arten han hadde mest lyst på, sammen med store maller og karper av forskjellige slag. Etter hvert som det har blitt noen fiskedøgn ved den kunstige sjøen, har han derimot spesialisert seg mer og mer. Under sist tur nå i vinter brukte han blant annet mye tid på jakt etter den fantastisk flotte Julian´s golden carp, uten å lykkes.

24 | Verdens kjempe­fisker samlet på et sted

Mekongmalle

Chinese seerfish

– Det svømmer noen av arten uti der, men de er ikke enkle å få. Det er da også litt av sjarmen. Dette er et krevende fiske, selv om det er mye svær fisk samlet på et nokså lite område, sier han. I løpet av sine turer til Thailand har det blitt mange fantastiske fisker på Larvik-mannen, og han har garantert ikke reist bortover for siste gang. – Selv om jeg ikke setter disse fiskene like høyt som for eksempel en svær gjedde hjemme, byr nesten alt uti den sjøen der på utrolige kamper. Og om en skal se litt stort på det, hva er egentlig forskjellen på å fiske i en sjø med utsatt arapaima i Thailand og en sjø med utsatt karpe i Frankrike? I bunn og grunn handler det jo om opplevelsen, sier han, med klar adresse til de som kritiserer dette fisket uten selv å ha prøvd hva det handler om.


Amazon redtail

Shovelnose tiger catfish

Nesten utryddet Og om noen skulle være i tvil om hvilken opplevelser som venter i det grunne vannet ho Gillhams, er det bare å ta en kikk på bildene på disse sidene. Iversen har selv fått elleve-tolv av de gode 40 artene som finnes i sjøen, og det er ikke småfisk det er snakk om. Blant godfiskene finner vi den nevnte arapaimaen, siamesisk karpe, amazon redtail, asian redtail, shovelnosed tiger catfish og ikke minst mekongmalle, en fisk som er så godt som utryddet i det fri. – Mekongen er noe helt spesielt. Å finne den i vill tilstand er nesten umulig, men de finnes altså i de kunstige sjøene. Gillhams-mekongene er også usedvanlige flotte og ikke minst store, forteller Iversen, som selv har flere prakteksemplarer på samvittigheten.

Naturlig agn eller flue Selv fisker Iversen hovedsakelig med naturlig agn

Pacu

i Thailand, men det er også mulig å prøve seg på storfisken med fluestang. Alt utstyr er inkludert i prisen, men en kan også ta med seg eget utstyr. Stengene er vanligvis kraftige sekspundere på rundt tolv fot, og agnet varierer fra mais, via boilies til agnfisk. Guiding får en om en vil, og dette inkluderer alt fra gode tips til at kjentmenn fysisk kaster ut agnet for deg. Det er naturlig nok mest moro å lykkes på egen hånd. – Det kan være smart å ha med seg litt rigger, agn og lignende selv dersom en ønsker å prøve noe utenom det som er standard, forteller Iversen. Han har selv fisket kjempemaller i Spania, grom karpe i Frankrike og gigantisk stør i Canada, og burde være et bra sannhetsvitne når det kommer til svær ferskvannsfisk. – Om du er lei av Sydenferiene er det ikke noe å lure på i det hele tatt. Du kommer ikke til å angre på en tur til Gillhams, forsikrer han. ■ Verdens kjempe­fisker samlet på et sted | 25


Annonse

ny bok

fra cato bekkevold

monsterfisk - fra myter til rekorder for deg som drømmer om

den store fangsten beist fra alle himmelstrøk! 399,-

ISBN: 978-82-82-113571


Annonse


r e s i e r e k s i F

Klart vann i Slovenia

MYE FOR

SLOVENIA Pris pr. fisker: 7.990,-

COSTA RICA PENGENE! Pris pr. fisker: 11.990,-

2014 – forutsetter 4 fiskere, 7 netter, 6 dagers fiske

8 netters opphold, 6 dagers fiske – 4 fiskere

Slovenia blir ofte kalt ”Europas svar på New Zealand”, og det forstår du når du kommer ned. Stor fisk, klare og grunne elver og spektakulær natur – bare tre timer unna Oslo med fly. Guiden har lang erfaring, og du blir tatt med til gromplassene du aldri hadde funnet på egenhånd. Brunørret, regnbue-ørret, harr og marmorataørret står i de 8 elvene og venter på deg. Nå kan vi ha grupper på bare 3-4 personer.

Jungel-landet Costa Rica har en fantastisk natur, samt et fiske som tar pusten fra deg. Det bor aper og papegøyer rett utenfor vinduet ditt. Rooster, sailfish, marlin, dorado, jack’s, tunfisk, wahoo og store havabborer er bare noe av det du kan få her. Guiden har alt av fiskeutstyr, og maten er fantastisk. Ta gjerne med ledsager eller hele familien. Book plass nå!

Inkludert: 7 netter på hotel, frokost, 6 dager med guidet fiske, all transport under oppholdet.

Inkludert: 2 netter på hotell i San José, all transport, 4 hele og 2 halve dagers havfiske, all mat og drikke under oppholdet, guide, båt, fiskeutstyr.

Ikke inkludert: Fly Oslo–Slovenia, lunsj, middag, tips til guiden, fiskekort.

Ikke inkludert: Fly t/r Oslo–Costa Rica, flyplass-avgift, tips til guiden.

Alternativ destinasjon: Bosnia. Regnbueørret

Gjør dine drømmer om til minner! Kontakt oss for mer informasjon • Telefon: 24 08 40 34 • E-post: adventure@xxl.no

Annonse


Tarpon fra Holbox

Fin snittstørrelse i Cuba!

Mye permit i Belize

Rooster fra Costa Rica

BILLIG

MEXICO Holbox Pris pr. fisker: 17.990,-

BELIZE San Pedro Pris pr. fisker: 14.500,-

7 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

7 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

Vi har laget en pakke for de som ønsker en ren tarpon-tur, og Holbox har noen av verdens største tarpon. Du kan forvente å fiske på masse fisk mellom 80 -180 lbs, men her kan du også møte på de som er 200 lbs el. mer. Øya Holbox har lange hvite strender, en meget hyggelig atmosfære, og hotellet ligger rett ved stranden. Her finnes ikke bonefish og permit – kun masse stor tarpon, samt babytarpon i mangrovene.

Belize er et fantastisk land. En tett bestand av bonefish, mye tarpon, og kanskje verdens beste områder for permit, gjør dette til et paradis for sportsfiskere. Du vil garantert trives i det tropiske klimaet med sandstrender og palmer over alt. Kvalitetsfiske til en lav pris. Guidene er dyktige, og vi kan tilby 4 forskjellige pakker i San Pedro og Placencia – alt for å dekke det som måtte passe deg.

MEN BRA!

Inkludert: 7 netters opphold, 6 dagers fiske m/guide og båt, frokost og lunsj, all transport med bil og båt. Ikke inkludert: Fly Oslo–Cancun, tips til guiden, middag, alkohol.

Inkludert: 7 netters opphold, innenriksfly, 6 dagers fiske m/guide, all transport under oppholdet, lunsj. Ikke inkludert: Fly Oslo–Belize City, frokost og middag, tips til guiden, flyplassavgift. Alternativ destinasjon: Placencia i Belize.

Alternativ destinasjon: Belize under sommermånedene.

FÅ PLASSER

CUBA Cayo Cruz Pris pr. fisker: 25.990,-

ALASKA 2014 IGJEN! Pris pr. fisker: 18.300,-

9 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

7 netters opphold, 6 dagers fiske

Cayo Romano/Cruz åpnet fiske for bare et par år siden, så området er nesten urørt. Fiskene er store, og har ikke sett mange fluer. Det er en god bestand av stor bonefish og permit, og i april/mai kommer det større tarpon inn i området. Stedet er perfekt for de som vil ha en mix av alle de tre artene. God plass for ”grand slam”. To netter i Havana er inkludert i prisen.

Hatt dårlig laksefiske denne sesongen? Opplev et eventyrlig laksefiske i en av Alaskas desidert beste lakselver, Chunilna Creek. Du vil bo i en hytte med egen kokk, helt inntil en av elvas beste fiskekulper. Elven huser 5 arter laks, samt regnbueørret, harr og røye. Bjørner, bever og ørner setter den siste spissen på opplevelsen. Fortsatt noen ledige plasser i 2014. Prisen øker i 2015.

Inkludert: 2 netter i Havana, 7 netter i Cayo Romano, 6 dagers fiske m/guide og båt, all mat og drikke, innenriksfly, fiskelisens, all transport.

Inkludert: 7 dagers opphold m/fullpensjon og kokk, all transport med bil og båt, gruppeguide.

Ikke inkludert: Fly Oslo–Havana, tips til guiden, Airport tax, visum, alkohol i baren.

Ikke inkludert: Fly t/r Oslo– Anchorage, fiskelisens (55$), tips til guiden. Alternativ destinasjon: Canada.

Alternativ destinasjon: Los Roques og Cayo Largo.

Kontakt: XXL Adventure AS Telefon: 24 08 40 34 E-post: adventure@xxl.no Postadresse: Pb 353 Alnabru, 0614 Oslo

Vi tar forbehold om eventuelle prisendringer.

Annonse

www.xxladventure.travel

Besøksadresse: Strømsveien 245, Alnasenteret Alnabru, Oslo


MÅTTE TILBAKE: Ventetiden ble for lang hjemme i kalde Norge, og artikkelforfatteren klarte ikke å styre tørrfluesuget lenger. Dermed bar det tilbake til Slovenias nydelige elver, på jakt etter marbleørret.

30


V i d eo Lotte Aulom Tekst

Rune Aasen-Vaksvang Foto

Se video fra turen til Slovenia

Tørr tjuvstart i Slovenia For oss fluefiskere er vinteren i Norge uutholdelig lang, spesielt når man som meg er under middels opptatt av nedoverski, bortoverski, Kvikk Lunch, solbærtoddy og kuld­e. Men det finnes håp.

▶▶ 31


L

a gå, det er helt greit å fiske med flue i sjøen. Og en sprek sjøørret er absolutt moro. Likevel gir ikke dette fisket meg det samme som det fluefiske i elv gjør. En liten tørrflue som rolig siger nedover en blank elveoverflate fremkaller noe helt spesielt, og det er nettopp på grunn av dette at den hjemlige vinteren blir et par måneder for lang for denne jenta. Tidlig i januar i år fikk vi knallbra vær her på Østlandet, og jeg bestemte meg for å prøve meg på sjøørreten. Uten noe særlig hell. Der og da skjønte jeg at jeg ikke ville klare å vente helt til slutten av mai, eller kanskje til og med begynnelsen av juni, før tørrfluene fikk fukte seg i elvevann. Vel hjemme satte jeg meg derfor foran Macen med det samme, og uten videre dveling hadde jeg plutselig bestilt meg en tur til Slovenia.

Marble på hjernen Jeg har fisket i Slovenia før, og vet hva som lurer i de klare elvene der. Stor regnbueørret, brunørret og flott harr dominerer, men det finnes også et gjevere bytte. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å komme hjem med et minne for livet i bagasjen, og da måtte en slik fisk til pers. En ekte marbleørret. Og den skulle selvsagt være tatt på tørt. Dette ville bli noe helt nytt for min del, da jeg tidligere bare har fått regnbueørret, brunørret og harr her. Lykken var naturlig nok stor da jeg etter mye reising stod ved bredden av elven Soca, og kunne spotte fisk med det samme. Mange meter unna riktig nok, men i det glassklare, turkise vannet var det ingen tvil: En ivrig og sulten fisk beveget seg frem og tilbake i strømmen, godt synlig for en fiskesjuk jente fra det kalde nord. Det var bare å sette seg ned og nyte synet. Vel, i nesten fem minutter i alle fall. Så klarte jeg ikke å vente lenger. Syv måneder fikk være nok.

Litt for ivrig Denne gangen var jeg heldig. Etter å ha fisket litt på regnbueørret og harr, fikk jeg nesten

32 | Tørr tjuvstart i Slovenia

kontakt med en marbleørret allerede første dagen. Dette var en vakker fisk, som med litt for lange mellomrom brøt overflaten for å plukke med seg noe flytende. Til min store overraskelse ville den også ha min lille døgnflueimitasjon med flash som rolig fløt forbi. Fisken gikk sakte opp, gapte høyt og slukte hele stasen. Dessverre nappet en overivrig arm imitasjonen rett ut av munnen dens igjen, og fisken seg ned igjen på dypere vann. Utrolig bittert, men jeg kunne bare ikke la meg stoppe av en slik feil. Derfor startet den intense jakten. Jeg skulle ha en marbleørret, helst en som bikket kiloen, og den skulle tas på tørt. Først da ville jeg være fornøyd.

Storvokst fiskespiser Marbleørreten er i utgangspunktet en fiskespiser, og de fleste som blir tatt faller for en streamer eller en diger nymfe. Fisken kan angivelig bli 20 kilo tung, og kan spise fisk som er opp mot 70 prosent av sin egen kroppsvekt. Med andre ord spiser den ikke så ofte. Men, en sjelden gang kan man være heldig og finne stor marble som står og sippvaker på små døgnfluer. Og da gjelder det å holde tunga beint i munnen. Det er nemlig ikke mange kastene en får før denne sky ørreten skjønner at det er noe som skurrer. En liten striping med flua, et litt for langt kast eller noen litt for harde skritt mot den lyse steinbunnen kan være nok til at fisken sklir sakte tilbake ned i mørket der den liker seg aller best, gjerne under en stein i et parti i elva hvor det er skygge og lite lys. Det er disse elementene som gjør det hele så mye mer spennende.

Drømmefisken Rundt ti centimeter fra en bergkant som stuper rett ned i vannet fant jeg en fisk som spiste fra overflaten. Det var såvidt den brøt vannskorpen, der den plukket små døgnfluer. Det så egentlig ut som en 200-300 grams harr som sto der og vaket, men jeg har blitt lurt før, og ga den noen kast. Etter et par forsøk rett i fjellveggen, og noen i buskene bak, fikk jeg inn et bra kast.

PERLE: En kunne ikke laget det penere om en hadde prøvd.


VÆR VARSOM: I de krystallklare, slovenske elvene må en trå lett. Fisken er sky, og siger tilbake til dypere vann om den føler seg truet.

Flua landet forsiktig på vannet en meter over fisken. Den tok først en nesten helt usynlig flue som lå ved siden av min. Så skled den rolig til siden og sugde i seg min flue. Etter en liten pause ble tilslaget satt, og fisken var kroket. Syv-åtte nervøse minutter senere lå den nesten 60 centimeter lange marbleørreten i håven, og jeg kunne puste lettet ut. Med skjelvende fingre ble fisken frigjort, beundret og sluppet tilbake der den kom fra. For en følelse!

Ventetid igjen Jeg var så utrolig fornøyd. Hele turen tilbake til bilen surret tankene tilbake til det fine som akkurat hadde skjedd, og Sloveniaturen var nå komplett. Jeg hadde fått sett mange fine regnbuer, marbleørreter og harr. Naturen var som vanlig skjønn,

FLOTT FIGHTER: En nydelig regnbueørret har latt seg friste av en tørrflue.

urørt og grønn. Herlige og utrolige gjestfrie mennesker hadde jeg møtt, og krystallklare og fine elver med mye pen fisk hadde jeg besøkt. Og verket ble altså kronet med en drømmefisk. Høstens tur er allerede under planlegging, for er det en ting som er sikkert så er det at jeg vil tilbake igjen så fort sesongen er over her hjemme. Nå venter jeg igjen. Venter på fisking i norske elver. I Hemsedal, Rena, Trysil og de andre fine stedene. Venter på at insektlivet skal våkne til igjen, og på alle de fine stundene i skogen og langs elva med fluestanga. Og ikke minst på å få den flotte, norske brunørreten på en døgnflueimitasjon. Jeg vet jeg ikke er den eneste… ◼

DRØMMEFISKEN: Tørrfluefanget marble­ørret på 60 centi­meter. En drøm har gått i oppfyllelse.

Tørr tjuvstart i Slovenia | 33


Annonse


Annonse

Abu Garcia kombinasjoner for den kresne!

ABU ULTRA LETT KOMBINASJON Abu Garcia Cardinal S 5FD Abu Garcia Venerate 562UL 2-10 g Berkley FireLine 0,10 mm, 110 m

Våre spesialister har satt sammen et utvalg velbalanserte kombinasjoner spesielt for Norske fiskesituasjoner. Abu Cardinal-snellene har 4 kulelager, aluminiumsspole og et bremsesystem til-passet tøffe norske forhold. Abu Venerate stengene har en rask aksjon for lange kast og styrke til å fighte selveste storfisken. Stengene har korkhåndtak med detaljer i EVA og leveres i stangpose. På haspelkombinasjonene sørger FireLine for rask kroking og berger fangsten med sin enorme styrke. Abu Ambassadeur 6500C3 kombinasjonen er perfekt til laksefiske og sjøfiske fra svaberget og Ambassadeur S-6500, gir en utmerket introduksjon til fiske med multiplikatorsnelle.

Kjøpt løst ca kr: 1467,-

KAMPANJEPRIS: 999,ABU ØRRET KOMBINASJON Abu Garcia Cardinal S 10FD Abu Garcia Venerate Cork 702L 2-15 g Berkley FireLine 0,12 mm, 270 m Kjøpt løst ca kr: 1847,-

KAMPANJEPRIS: 999,ABU SJØØRRET – MARK/ DUPP KOMBINASJON Abu Garcia Cardinal S 30FD Abu Garcia Venerate Cork 902ML 5-25 g Berkley FireLine 0,17 mm, 270 m Kjøpt løst ca kr: 1947,-

KAMPANJEPRIS: 999,ABU SJØFISKE KOMBINASJON Abu Garcia Cardinal S 40FD Abu Garcia Venerate Cork 902M 15-45 g Berkley FireLine 0,20 mm, 270 m Kjøpt løst ca kr: 1947,-

KAMPANJEPRIS: 999,ABU LAKSEFISKE KOMBINASJON Abu Garcia Cardinal S 60FD Abu Garcia Venerate 1002MH 20-60 g Berkley FireLine 0,25 mm, 270 m Kjøpt løst ca kr: 2147,-

KAMPANJEPRIS: 1199,-

www.abugarcia.no FINNES I DE FLESTE SPORTSBUTIKKER I NORGE

ABU AMBASSADEUR KOMBINASJON Abu Garcia Ambassadeur 6500C3 Abu Garcia Venerate Cork 1002MH 20-60 g Cast Berkley Trilene Sensation 0,40 mm, 300 m Clear

ABU AMBASSADEUR INTRO KOMBINASJON Abu Garcia Ambassadeur S-6500 Abu Garcia Venerate Cork 902M 15-40 g Cast

Kjøpt løst ca kr: 2947,-

Kjøpt løst ca kr: 1698,-

KAMPANJEPRIS: 1999,-

KAMPANJEPRIS: 999,-


GODT LIV: Å jakte specimenstam byr på fantastiske natur­o pplevelser, og de seine kvelds- og nattetimene er hellige. 36


Lukten av specimenstam

Audun F. Skjølberg Tekst og foto

▶▶ 37


TYPISK KJENNETEGN: Ujevn skjelldrakt er et typisk kjennetegn for de aller største stamene.

HERLIG: Meshhåvnettet kan endelig omslutte nok en stor stam, et herlig øye­ blikk.

Jeg ligger på sofaen under ullpleddet med feber i kroppen. En kopp varm te med honning og to engelske meite­ legender på DVD er trøsten akkurat nå. De meiter stam i en idyllisk elv på den engelske landsbygda, og de kan det de driver med. Selv drømmer jeg meg bort.

J

eg snakker selvsagt om Martin Bowler og Terry Lampard. Terry var kjent for enkle teknikker og metoder, lite utstyr og en urokkelig tro på å lykkes.

Terry sitter på agnbøtta, Martin løsfôrer med sprettert. «Litt og ofte» er slagordet for fôringskampanjen. Terry styrer den perfekt balanserte avonduppen og krokagnet ut i strømmen og videre under de overhengende greinene, en plass han vet holder storfisk. Tre drift uten resultat. En ny sky med pellets skytes ut, og krokagnet følger umiddelbart etter. Etter noen få sekunder forsvinner den signalrøde duppen, og matchstanga bukker dyp. Den store 38 | Lukten av specimenstam

stamen sparker godt ifra. Det prates ikke så mye under kampen, en stille beundring av natur, fisk og metode. Etter hvert havner stamen i meshhåven, og de to fiskekameratene kan glede seg over nok en godkjent meitefangst.

Treg start Forkjølelsen min skyldes en særdeles regntung meitetur i Leira, en av hjemmeelvene med muligheter for grov stam, spesielt seint på våren etter den verste flommen. Fisket er av det aktive slaget, med stadige forflytninger nedstrøms på jakt etter vakende fisk nær stokker og veltede trær. I tillegg går store deler av stien langs elva gjennom høy bregneskog, til tider rene jungelen.


ENDELIG: Målet nådd, en stødig stam på 3325 gram.

Et godt stykke ut i satsingen kastet jeg inn håndkleet. Selv etter flere kilometer med trasking kunne jeg mimre over kun tre kontakter med fisk. Den største av dem lot seg lokke inn av en konstant strøm flytende loffbiter. En etter en forsvant i en mektig virvel, men når fisken kom helt opp til det veltede treet i bakevja, var den tydelig mett etter det kraftige måltidet. Et tungt vak og det var det. Det eneste jeg satt igjen med var en snikende halsbetennelse og en drøm om specimenstam som fortsatt brant i magen. For det måtte da gå an å lande en drømmefisk? Helt umulig kunne det da ikke være? Fram med kartet. Valget falt på en helt annen elv lengre unna mitt eget nabolag. Med Martin og Terry

som inspirasjon, skred jeg til verket med en slags gjenvunnet tro på suksess.

Stasjonær storfisk I litteraturen omtales stamen som sky og stedbunden. De store velger gjerne dype standplasser i strømmende vann, gjerne i bakevjer og i partier mellom roligere vann og hard strøm. Mye skummel vegetasjon og strukturer på bunnen nær favorittkulpen er heller ikke feil. Og det er for øvrig på forsommeren at sjansen for drømmefangsten er størst. I relativt kaldt flomvann trives stamen godt, og den plasserer seg gjerne slik at utsikten til mat som driver forbi i strømmen er god. Lukten av specimenstam | 39


EN ELLER TO STENGER: En eller høyst to medium kraftige feederstenger er veien å gå når målet er specimenstam. Hvis aktiviteten er høy, fisker du som regel alltid best med kun en stang.

Du vil også bli forbauset over hvor stasjonær stamen kan være. Gjenfangster er veldig vanlig. Selv stiftet jeg bekjentskap med en særegen stam under fjorårssesongen, en sliten kriger på rundt 2,5 kilo. I løpet av to turer på samme plass fanget jeg den tre ganger, og attpåtil innenfor den samme kvadratmeteren.

Vrient Ny satsingstur. Flomstor og kald elv. På nytt er jeg på plass ved vannhjulet. Jeg fôrer nøyaktig, kastene går mot den samme flekken ute i strømmen gang etter gang. Forrige tur bød på hele åtte fisker, og jeg trodde koden var knekt en gang for alle. Men den gang ei. I dag skal det tydeligvis være alt annet enn enkelt. Jeg beveger meg nedstrøms. Jeg beveger meg oppstrøms. Uten å si et ord river jeg en fersk loff i fillebiter, og lar strømmen gjøre jobben. Loffbitene driver av sted og danner perfekte silhuetter med lukt og smak rett over standplassen jeg vet holder stor stam. Men ingen overbevisende virvel åpenbarer seg. Jeg skifter taktikk og går over til bunnmeite. Åtte ferdigdrillede kveitepellets marinert i krillolje tres inn på en vannløselig PVA-tråd. Godbiten knytes fast i krokøyet. På håret ved kroken monterer jeg nok en kveitepellet. Kastet går, takkelet lander perfekt. Hvert tredje minutt skyter jeg ut en pellet noen meter lenger oppstrøms. Den stadige tilførselen av mat håper jeg vil tvinge stamen til å hugge. Jeg holder det gående helt 40 | Lukten av specimenstam

til det mørkner og blir kaldt. Det etterlengtede hugget kommer aldri.

Marinerte krokagn De påfølgende dagene frem mot neste frihelg går med til finlesing av gamle sportsfiskeblader. Jeg lar meg inspirere av et par gode artikler der artikkelforfatterne heller velger det stasjonære meitefisket framfor det mer aktive. I tillegg har de full fokus på luktsterke og store agn, og bildene bærer preg av at de utvilsomt har lykkes med metoden. Den ene stamen runder 3 kilo med god margin, en drømmefisk. Mens jeg drømmer meg bort i de gode skildringene, slår en tanke plutselig ned i meg. Et vagt minne om hva jeg eksperimenterte med som ivrig nybegynner. I januar for mange år siden var vinteren uvanlig mild, og elveisen la seg ikke over stamplassene før i februar. Været tillot derfor en serie meiteturer. Det var nesten for godt til å være sant, å sitte i det rødlige lyset fra den lave vintersola uten is i stangringene. Nesten litt eksotisk. Likevel var vinteren ikke altfor langt unna, vannet holdt slett ingen badetemperatur. Derfor satset jeg ut fra en idé om at et luktsterkt agn ville trigge de vinterstøle fiskene til hugg. Jeg marinerte store skinke- og pølsebiter i olivenolje og en tacolignende kryddermiks. Utstyrt med to feederstenger fisket jeg det ene takkelet med et marinert og det andre med et umarinert krokagn. Av åtte fisker falt seks av dem for det marinerte. Taklene ble byttet om på plassene for å teste om det var spesielle bunnforhold eller andre faktorer


som påvirket fangstfordelingen, men det var ingen tvil: Stamen falt for marinaden.

Indisk redning Nok en ny satsingstur. Fortsatt flomstor elv, men vanntemperaturen har økt litt siden sist. Plassvalget faller på en yttersving i elva nær en innbydende bakevje med svak strøm. Vannføringen er så høy og strømmen så sterk at vannet i bakevja går motsatt vei av strømretningen lenger ute i hovedløpet. Det lukter storfisk av dette stedet.

VENTETID: Morgentimene går og sola stiger på himmelen. Nå gjelder det å følge med, det brutale hugget kan komme når som helst.

Jeg smiler når lokket på den velfylte agnboksen fjernes. I marinaden av olivenolje og indisk tikka masala-­krydder bader store grillpølsebiter, kveitepellets og smaksnøytrale boilies. Krydderoljen river i nesa og fingrene farges røde. En liten PVA-pose med godsaker hektes på kroken som er egnet med en stor grillpølsebit, og takkelet lander nøyaktig der det skal. Det tar litt tid før det treffer bunnen, alltid en god følelse. Etter en svak oppstramming overtar strømmen og bøyer quivertoppen perfekt. Endelig kan jeg lene meg tilbake i meitestolen inne i shelteret. Utsikten er perfekt. Duren fra den mektige elva, de små bølgene fra den harde elvestrømmen som slår inn mot land, varmen i lufta og den

KLASSISK AGN: Fersk loff, et klassisk stamagn som aldri går av moten.

dirrende spenningen. Og det nådeløse hugget som kan komme når som helst. Alle som har et forhold til stor stam vet hva jeg snakker om. Spenningen kan til tider være så intens at hjertet hopper over flere slag, og det blir ikke noe mindre intenst straks hugget kommer. En svak oppstramming. Quiveren dirrer svakt. Jeg bråstopper med en skjelvende hånd over snellefestet og avventer. Så kommer det eksplosive hugget! Fisken tar line, og med det samme slurebremsen justeres slår feederstanga tilbake. Den er borte. Jeg hiver meg rundt og egner på nytt. I et lite minutt sitter jeg på vent og løsfôrer med en og en pølsebit til det smeller igjen. Denne gangen blir den med helt inn i meshhåven.

TUNGT VAK: Hver loffbit forsvant i en mektig virvel, men når fisken kom helt opp til det veltede treet i den stille bakevja, var den tydelig mett etter det kraftige måltidet. Et tungt vak, deretter sporløst forsvunnet. Lukten av specimenstam | 41


Stamen er aldeles nydelig, og uten en skramme. Fisken veies til 2,45 kilo. En godkjent fisk, og nok til å få makspuls. Nytt kast, og nye intense minutter passerer. Så kommer hugget jeg aldri i mine villeste fantasier kunne ha forestilt meg. I en brøkdel av et sekund rives stanga over ende, snellefoten stopper i stangholderen, og jeg blir tvunget til å kaste meg etter for å unngå at fiskeutstyret havner i elva. Umiddelbart tar fisken line og forsvinner ut i hardstrømmen. At en karpefisk med et såpass

mildt utseende kan hugge så nådeløst og kjempe så hardt, forbauser meg hver eneste gang. Jeg må legge maks press på fisken for i det hele tatt å få den inn i bakevja igjen, og for å styre den unna synkestokkene og kvistvasene. Tida står fullstendig stille mens fisken støter tungt langs bunnen.

Ekstrem ryggbredde De andre store stamene jeg har stiftet bekjentskap med har jeg fått overtaket på ganske raskt,

STERK LUKT FOR STOR STAM Det er ingen nyhet at luktsterke agn og agn tilsatt diverse krydder forkorter tiden mellom stamhuggene. Her følger en oversikt over gode krokagn og «marinader» jeg har brukt med godt resultat: Grillpølse/tikka masala: Kjøp billige grillpølser, riv de opp i 3–4 centimeter lange biter og legg dem i en plastboks med lokk. Hell over nok olivenolje til at alle pølsebitene blir oljeblanke når boksen ristes. Tilsett så en hel krydderpose tikka masala, sett på lokket og rist godt i et minutt. La boksen stå med lokket på i kjøleskapet i et døgn. Dette sikrer at marinaden trekker godt inn i pølsebitene. Agnet fiskes direkte på kroken.

Bogskinke/tacomiks: Hermetisk bogskinke er en gammel klassiker som fortsatt fanger fisk. Gå frem på samme måten som for grillpølsene, og bruk gjerne en tacomiks eller brent paprika og chilipulver i oljemarinaden. Husk at bogskinke er noe løsere i konsistensen, og derfor ikke egner seg like godt til de lange kastene ut i hardere strøm. Agnet fiskes direkte på kroken.

Port salut/revet parmesan: Et agn som fisker meget godt i kaldt vann, og som lokker inn fisk på lang avstand. Port salut er en myk ost som lukter sterkt. Kutt osten opp i store terninger og legg dem i en plastboks med lokk. Hell over litt olivenolje og rist godt. Tilsett finrevet parmesan og rist igjen. La blandingen stå et døgn i kjøleskap. Straks

42 | Lukten av specimenstam

agnet kommer i kontakt med vann vil all den finrevne parmesanen gi en liten sky av lukt og smak som fraktes med strømmen. Dette er ekstremt lokkende! Fiskes direkte på kroken.

Kveitepellets: Bruk et tynt bor eller en boiliedrill og bor hull i de store kveitepelletsene. Legg de i en plastboks med lokk og hell over krillolje. Spe gjerne ut med olivenolje. Det er viktig at oljen dekker pelletsene. Sett på lokket og la marinaden stå i kjøleskap i to-tre døgn. Pelletsene trekker nå til seg oljen, får mer lukt og smak og blir ekstra vannbestandige. De holder med andre ord lenger som krokagn. Fiskes på et kort hår.

Brødpasta: Nok en klassiker som fanger mye fisk. Riv ut innmaten i en fersk loff, legg det på en klut og tilsett noen spiseskjeer krillolje, en neve revet parmesan eller andre spennende ingredienser. Før hjørnene på kluten sammen, form en liten bylt og dypp det hele raskt i vann. Klem ut vannet og start eltingen av bylten. Etter noen minutter har du en perfekt brødpasta som bør lagres i plastfolie for ikke å tørke ut. Fiskes direkte på kroken.


men denne vil rett og slett ikke. På nytt stanger den tungt av sted ut av bakevja. Jeg stirrer bekymringsfullt opp mot en fullt oppspendt quivertopp med kun én tanke i hodet: Denne stamen skal bare i håven! Og jammen går det veien, forkjølelse og utallige bomturer til tross. Jeg skriker rett ut når den ligger i håven. På avkrokingsmatta kan jeg forsiktig dra det fuktige meshhåvnettet til siden, og beundre en stam av det ekstreme slaget. Skjelldrakten er tilnærmet feilfri, men likevel litt ujevn,

akkurat slik en stor stam skal se ut. Fisken veies til 3325 gram, og ordene sitter fullstendig fast i halsen. Det er med et stort smil om munnen jeg pakker sammen og forlater elva den kvelden. I det myke kveldslyset kan jeg speide utover glattstrømmen og la den gode følelsen, som bare en suksessfull specimenjakt kan framkalle, fylle sinn og sjel. Totalt ble det tre fisker over de magiske 3 kiloene denne våren, og det var en indisk kryddermiks som ble redningen. ■

KVEITEPELLETS: Oljemarinerte kveitepellets med ferdige hull til bruk i en hairrigg, et meget effektivt stamagn med forbedret holdbarhet.

KRYDDERBLANDING: Olivenolje i kombinasjon med sterke krydder, gir perfekte agn til stor stam. Her pellets, grillpølsebiter og smaksnøytrale boilies. 1

2

LOFFBOOST: Å booste en stor loffbit kan gjøre under­ verker. 3

4

Lukten av specimenstam | 43


UNDER THE SEA 44

Kutling spiser kutling helt etter tradisjonen. De store spiser de små (dette er småfisk, altså).

«I motsetning til de aller fleste mennesker må hver enkelt av havets innbyggere selv oppsøke, fange og drepe den maten de trenger for å overleve. Et unntak er oppdrettsfisken, som spiser «sivilisert» mat i form av pellets. Dette fôret stammer riktig nok også fra døde dyr, men faller likevel innunder den samme kategorien som altfor mange mennesker i dag ser på som akseptabel mat. Dyrene maten er laget av er drept av andre og behandlet til det ugjenkjennelige, ikke helt ulikt våre populære farseprodukter. Gjennom slik mat fjerner vi både oss selv og oppdrettsfisken fra naturen, og glemmer hvordan samspillet egentlig fungerer. I havet gjelder heldigvis de gamle naturlovene. Her er det spis eller å bli spist det handler om. På mine mange dykk har jeg ofte vært vitne til små undervannsdrama der noen har måttet bøte med livet for at andre skal kunne fylle magen. Dette har igjen gitt krefter til å føre slektene videre. For de aller fleste av havets skapninger er livet fullt av farer, og den som er jeger i det ene øyeblikket kan fort være bytte i det neste. I døden er de likevel like, og alle en naturlig del av livets kretsløp» – Rudolf Svendsen, uwphoto.no


De spiser hverandre

Rudolf Svendsen Tekst og foto

â–śâ–ś 45


◀ På et av mine mange nattdykk utenfor huset mitt ved Stavanger, fant jeg en kveld en død femtrådet tangbrosme. En sjøstjerne hadde kommet meg i forkjøpet og allerede funnet den døde fisken. Da jeg kom nærmere, så jeg at det stakk en hale ut av munnen på tangbrosmen. Derfor tok jeg noen bilder. Fisken hadde tydeligvis overvurdert sin egen kapasitet, satt byttet sitt fast i halsen og blitt kvalt. For å vise litt bedre hva tangbrosmen hadde spist, trakk jeg det siste måltid, som da altså var en dvergulke, ut av kjeften på tangbrosmen og la den foran kjeften dens. Jeg stusset litt på at dvergulken lå med buken ned. Vanligvis pleier jo død fisk ligge med buken i været. Derfor tok jeg ulken i halen og ristet litt i den, hvorpå den suste av sted for egen maskin. Snakk om heldiggris. ▼ Alle som fisker med agn vet at sandflyndrer ikke eier magemål. Her har et eksemplar av arten startet et prosjekt med å svelge et ganske stort flak torskeskinn.

46 | De spiser hverandre


Ved munningen av en elv i Rogaland fant jeg en vinter en hel masse død laks. De hadde forhåpentligvis gjort jobben med å føre slekten videre, og var på vei tilbake i kretsløpet til stor glede for sjøstjerner, kråkeboller og eremittkreps.

De spiser hverandre | 47


◀ Vinteren 2012-2013 hadde jeg en ganske stor kloskatehann ute på stranda mi i flere måneder. Jeg traff ham nesten hver gang jeg dykket der. Dette ga meg mange anledninger til å fotografere fiskebjørnen han hadde på ryggen. Dette krepsdyret er en parasittisk isopode, som er i familie med skrukketroll, og den suger cellevæske og blod fra sine verter.

◀ En hvitting holder på å fortære en tobis, mens små svarte hudormer igjen ernærer seg på hvittingens skinn.

▼ Øynene til fiskene er spesielt utsatt for angrep fra igler. De suger cellevæske og blod fra sine uheldige verter.

48 | De spiser hverandre


▲ Denne ulka traff jeg på et sent nattdykk utenfor huset mitt. Den hadde tydeligvis svelget en kutling som var litt i største laget. Ulka var ikke særlig sugen på å bevege på seg, og da jeg dultet borti den hadde den store problemer med å svømme. Snakk om å være uten magemål. ▶ For tre-fire år siden var det, av en eller annen grunn, enorme mengder med stor havnål her på Vestlandet, til stor glede for torsk og annen rovfisk. ▶ Selv hai blir spist av andre. Her har en uheldig svarthå fått en ubuden haiker som livnærer seg på blod og kroppsvæske. Det er ikke uvanlig å se svarthå med slike amfipoder festet på kroppen, da spesielt rundt hodet og ryggfinnen. De spiser hverandre | 49


De norske kjempehaiene

SØT SAK: Artikkelforfatteren med et eksemplar på gode 50 kilo, akkurat liten nok til å kunne være med på et poseringsbilde. 50


Vilhelm Skilhagen Tekst og foto

▶▶

De dype, norske fjordene er hjemstedet til en av de største, kjøttetende fiskeartene i verden. Kjempefiskene lar seg også fange på stang, men la det være sagt med det samme: Håkjerringfiske er ikke for hvem som helst.

51


RIVER MONSTERS: Håkjerringa er så spesiell at den til og med lokket River Monsters-kjendisen Jeremy Wade til Norge. Fisk fikk han også, selv om han måtte legge ned elleve fiskedager.

URTIDSFISK: Håkjerringene vokser veldig seint, så fisker på et tonn er trollgamle. Det er også noe urgammelt over hele fremtoningen til fisken.

D

e lærde strides om hvor stor en håkjerring egentlig kan bli. Ubekreftede rykter fra yrkes­fiskere forteller om individer på nærmere åtte meter. Hvor mye en slik fisk faktisk veier er vanskelig å si, men en kan fort ende opp med den største fisken noensinne tatt på stang, uansett art. Per i dag er det bare noe n få eksemplarer av den mystiske sagskata (Pristis pristis) og den fryktede hvithaien (Carcharodon carcharias) som overgår de største, stangfangede håkjerringene i størrelse. Da telles naturlig nok ikke brugde og hvalhai med. Disse blir størst av alle fiskene vi kjenner til, men de livnærer seg også av plankton, og vil ikke med viten og vilje ta et agn. At håkjerringa vekker nysgjerrighet også utenfor våre egne landegrenser fikk jeg merke i 2012, da Jeremy Wade og populære River Monsters kom til Norge i jakten på Loch Ness-monsteret. De fikk også merke at det ikke bare er enkelt å plukke seg ei håkjerring. I løpet av elleve dagers fiske

52 | De norske kjempehaiene

med fem stenger fikk Jeremy to håkjerringer, tre spisskater og ei svartskate. At svartskata var en langt større sensasjon enn håkjerringa var ikke så nøye, i og med at fokuset var på en stor håkjerring. Dessverre stoppet vekten på den største fisken på bare drøye 150 kilo, men storfiskjegeren fikk i alle fall arten han var på jakt etter.

Pionervirksomhet i Trondheimsfjorden Stangfisket etter håkjerring startet for alvor mot slutten av 70-tallet, da spesielt i Trondheimsfjorden. Med Trondheim Havfiskeklubb i spissen ble det gjort utallige turer i hele fjordsystemet, fra ytterst ute ved Rissa, inn mot Orkdalsfjorden samt i ytre deler av Beitstadfjorden. I 1987 tok rekordjaget en midlertidig pause, da Terje Nordvedt fikk en håkjerring på hele 775 kilo. Fisken var betraktelig større enn alt annet som tidligere var fanget på stang i Norge, og mange trodde at toppen var nådd med denne fisken. Det ble dog tatt en del eksemplarer av arten både på Vestlandet og utenfor Langesund.


I 2002 klarte Tore Jan Skeie kunststykket å få opp ei håkjerring under langefiske i Rogaland. Dette er en prestasjon uten sidestykke med tanke på at fisken ble tatt uten noen form for wire eller egnet utstyr for arten. Fisken ble aldri målt, men estimert til rundt 500kg. Først i 2006 ble målrettet fiske etter håkjerring gjenopptatt. Den velkjente havfiskeguiden Frederic Kullin hadde sammen med HFK Rolex en dagstur inn i Trondheimsfjorden, der det ble fanget både ei kveite på 111 kilo samt ei håkjerring estimert til over 400 kilo.

Danske med norsk rekord Selv hadde jeg mitt første forsøk etter håkjerringa samme år. Sammen med nevnte Frederic, Pål Jørgensen, Bjørn Bakkelid, Helge Lie og Sverre Magnus Selbach hadde jeg et par dagers satsing, der to mindre fisker ble fanget av Pål og Bjørn. Det ble i løpet av de neste årene fanget flere store fisker. Blant annet fanget Christer Gjøvaag en fisk som ble estimert til 533 kilo under en ny ekspedisjon med Kullin. Pål Jørgensen slo på sin side til med en fisk som ble anslått til 611kilo. I tillegg fikk Runar Kvam en fisk på 643 kilo. Alle fiskene hos Kullin har estimert vekt, da de ble sluppet løs igjen etter måling og fotografering. I 2010 fikk noen dansker flere håkjerringer under målrettet fiske i Rogaland, der den største

fortsatt er gjeldende Norgesrekord. Fisken på 880 kilo måtte dessverre bøte med livet ettersom danskene ville registrere fisken som norsk rekord. Norgesrekordreglene sier at rekordfisker må veies i land for å kunne godkjennes, noe som dårlig lar seg forene med catch and release av en fisk på nesten et tonn. Selv om håkjerringfisket har avtatt litt de siste årene, har det fortsatt vært en del fangster som er blitt skrevet ned i fiskehistoriebøkene. I 2012 fikk Magnus Durell ei håkjerring i Trondheimsfjorden som ble estimert til 824 kilo. På dette tidspunktet var dette det nest største, stangfangede eksemplaret av arten i Norge. Senere samme år var NKML ute på tokt i det samme området og presterte kunststykket å få fem fisker i løpet av 24 timer. Det største eksemplaret var på 492 kilo, fanget av Irvin Kilde.

Verdens største fra Nedstrandfjorden I tillegg startet så smått fisket i Nord-Norge å ta form. Thor-Eivind Flakstad ved Andørja Adventures fikk etter kyndig veiledning fra undertegnede til slutt klaff med et eksemplar som det dessverre kun ble målt lengde på, men basert på bilder og den nevnte lengden kan en tippe fisken til en plass mellom 550 og 650 kilo. Nevnte Flakstad hadde ellers flere turer i løpet av året med flere mindre fisker som resultat. I februar 2013 fikk han dog et eksemplar estimert til 710 kilo, før

ENDELIG: Enslaved-trommis og fiskekjendis, Cato Bekkevold, fikk omsider sin etterlengtede håkjerring, han også. Lars Nilssen filmet det hele for VGTV.

De norske kjempehaiene | 53


han i starten av september fikk et eksemplar som snuste på tonngrensa. Dog er det fisken til Asgeir Alvestad de fleste snakker om fra 2013. Den gigantiske håkjerringa hans ble estimert til 1099 kilo. Fisken ble tatt i Nedstrandsfjorden en sen julinatt, da Asgeir fisket sammen med sin likesinnede fiskekompis John Olav Florø-Larsen. En fantastisk fangst, og den største fisken fanget på stang i europeiske farvann noen gang. Fisken er dog ikke gjeldende rekord, da vekten bare er beregnet ut fra formel. Flere faktorer gjorde dessverre at denne fisken endte sine dager etter å ha blitt dratt opp fra dypet. Den svære haien ble sluppet fri etter måling, men ble funnet flytende noen dager senere. Den ble obdusert på stedet, og mageinnholdet inkluderte flere store langer og ganske mye monofilgarn. Hvorfor fisken døde er det vanskelig å spekulere i, men høy overflatetemperatur kan være en av årsakene. Det er også på det reine at dette var en svært gammel fisk.

197 kilo i 2008 Når det gjelder mitt eget håkjerringfiske, ble det mange blanketurer før den første haien satt. Jeg var så heldig at jeg fikk være med Jörgen Larsson, Torunn Handeland og noen til på sjøen en vakker julidag i 2008. Her smalt det, og etter 25 minutters fight var ei 275 centimeter lang håkjerring sikret ved siden av båten. Vekten ble estimert til 197 kilo, og dermed var ballet i gang. I 2012 kom neste fisk opp. Jeg ble invitert opp til å teste litt håkjerringfiske med Andørja Adventures, og tre timer ut i første passet kroka jeg en bra fisk. Etter 20 minutter lå en fisk på 380 centimeter, med et rundmål på 214 centimeter, ved siden av båten. Ved hjelp av lengde-/omkrets-formel ble vekten anslått til 602 kilo. I fjor ble det mange fisker som kom seg unna. Først mistet jeg en fisk på langetackle. 1,4mm-mono ble bitt av etter noen minutters fight, noe som var like greit da utstyret ikke var tilegnet slike store fisker uansett. Neste fisken ble mistet under et pass sammen med Andreas Næristorp. Dette er mest sannsynlig den stør54 | De norske kjempehaiene

ste håkjerringa jeg har vært i kontakt med. Selv med 30-kilosbrems hadde jeg ingen sjanse til å kontrollere fisken. I ti minutter sto jeg bare og ventet på at jeg skulle få overtaket, uten at noe skjedde. Til slutt ble det slakkline, og etter å ha sveivet opp 600 meter snøre, kunne jeg fastslå at fisken hadde rullet seg opp ti meter wire og ti meter 3mm-mono, før den hadde slitt av 0.65mm-multifilamenten.

Tett på tonnet Etter dette ble det et pass sammen med Jon-Eirik Brobak i starten på juni, hvor vi fikk hver vår fisk. Jeg fikk ei lita håkjerring i overkant av 50 kilo, mens Jon-Eirik fikk en fisk estimert til 432,5 kilo. I juli mistet jeg nok en fisk. Denne gangen løsnet bare krokfestet halvveis oppe. Det var først i slutten av september at jeg endelig kunne kroke et skikkelig eksemplar. Under årets siste pass, og på overtid av hva jeg hadde planlagt, tikket det bestemt ut fra min Avet EX50W. Fisken startaet med å ta 100 meter line før jeg i det hele tatt følte at jeg fikk overtaket på den, og 40 minutter senere kunne vi beskue ei håkjerring som der og da ble målt til 420 centimeter. Med et rundmål på 260 centiemeter ble NESTEN ET HALVT TONN: Rekorden ble noe forbedret etter en hard kamp. 432,5 kilo lar seg høre.


BLANT DE STØRSTE I VERDEN: Håkjerringa er en av de aller største fiskene som finnes, og den trives i Norge. Skal du prøve deg på en slik en skal du virkelig gjøre hjemmeleksen din først. Her bader artikkelforfatteren med sin egen rekordfisk på tett oppunder tonnet.

fisken estimert til 982,4 kilo. Dette er den nest største håkjerringa som er tatt i Norge, etter fisken til Asgeir. Når det kommer til selve håkjerringfisket er det fair å si at dette ikke er noe jeg anbefaler for hvermannsen. Fisket krever mye kunnskap med tanke på håndtering av fisken, i tillegg til riktig utstyr og strukturert jobbing i den korte stunden kjerringa bør være i overflaten. Om du har lyst til å fiske håkjerring anbefaler jeg å ta kontakt enten med Frederic Kullin eller Andørja Adventures. Begge steder arrangerer håkjerringfiske. Grunnen til dette er rett og slett at fisken skal vies mest mulig sjanse til å overleve, samt for fiskerens egen sikkerhet. Det er nemlig store krefter som er i aksjon her, og fiskene en fanger er potensielt massive.

Tungt utstyr For å fiske håkjerring kreves skikkelig utstyr. En standupstang er å foretrekke. Jeg bruker selv en custombygd Calstar Grafighter 60-unlimited på like i overkant av 150 centimeter. Stangen er utstyrt med bentbutt, noe som gjør selve fighten mer behagelig. Av sneller bør en ha noe solid noe, som rommer mye line og har fornuftig utveksling.

Selv foretrekker jeg en utveksling på rundt 3. Jeg bruker en Avet EX 50 Wide, men Shimano TLD 50 og Tiagra 50W er gode alternativer, sammen med Penn International i samme størrelse. I tillegg til grov stang og snelle, bruker en også stand-up-seletøy. Det er primært to typer seletøy som er brukende. Selv foretrekker jeg Braid Power-Play, mens blant andre Frederic Kullin foretrekker Black Magic sitt. Når det kommer til selve takkelet består dette av 10 meter 3mm-mono øverst. Under dette har en rundt samme lengde med 2,5mm-wire med en 0,5mm plastcoating. Takkelet crimpes i stedet for å knytes, og alle crimper tapes eller forsegles med krympeslange. Dette gjøres både for å unngå at crimpsene kapper andre liner og for å skåne fisken ved rulling. I Trondheimsfjorden brukes to kroker, en midt på wirefortommen og en festet på et slep. I Nord-Norge har jeg funnet ut at man bare trenger bunnkroken, da agntyver i mer eller mindre grad er fraværende i forhold til i Midt-Norge. Det fiskes utelukkende med sirkelkrok, slik at fisken krokes skånsomt i ytre deler av munnen. Krokene som brukes i 99 prosent av alt håkjerringfiske i Norge er Owner Super Mutu 14/0 og 16/0. Og om noen skulle være tvil: Dette er grovt gods. ◼ De norske kjempehaiene | 55


Annonse

• • • • •

Kompakt flettet Maks styrke på minimum diameter! Overlegne knuteegenskaper! Ultrasensitiv – null strekk! Maks UV resistens og holdbarhet!

Green

Yellow

Indicator

seeberg.no

facebook.com/seeberg.no


Annonse

Arctic Trout MicroWave

! n o i t c e f r e p o t n i d e p o l e Dev

seeberg.no

facebook.com/seeberg.no


Annonse

Når begynner en produktutvikling? For Guidelines produktsjef, Leif Stävmo, var det muligens i det øyeblikket da han stod i vannkanten ved pool fire i Mörrum året 1974. Leif var 17 år og hadde akkurat fått smaken på laksefiske. I hånden hadde han en drøyt 13 fots lang, vaklende glassfiberstang, kjøpt av kasteguru Göran Anderssons far. Linen kom fra ABU i Svängsta og var det nyeste av det nye, en WF line med sinktip. Kastelengden var begrenset. For laksefiske fungerte det, men linens svakheter var åpenbare under det kalde flomfisket på våren. Leif fisker i Strynelva. Jobb og fritid flyter uløselig sammen når man er produktutvikler.


Annonse

Leif kom fra casting miljøet - vant noen gull innenfor sporten i årenes løp – her hadde man allerede begynt å kappe DT liner for å lage de første skyteklumpene. Alt for å oppnå lengst mulige kast. Mot slutten av 70-tallet slo de første synkelinene gjennom. En verden av muligheter åpnet seg for den som ville komme dypere ned i vannsjiktet med flua. Men, til tross for at lineutviklere jobbet ustoppelig så skjedde det egentlig ikke mye før på 90-tallet. Linens form og tapering forble jevn. Man savnet rett og slett en enkel visjon. På begynnelsen av 90-tallet kom Leif i kontakt med amerikanPlay ske liner fra Lee Wulff. De jobbet med en type Play av triangelformet tapering som ladet stangen bedre og forenklet håndteringen. Hjemme på kammerset i Norge satt Guidelines Arild Snekkenes og Odd Hagen; de klippet og limet liner som mange andre. Den store forskjellen var at de kunne sin matematikk. Dermed snakket de samme språk som ingeniørene på linefabrikkene. Disse tankene og arbeidet resulterte i den første generasjonen Power Taper™ skyteklumper, med kasteegenskaper som forandret alt over natten. Med stegvis taperte liner satte Guideline en ny standard som mange linefabrikker jobber etter den dag i dag. Men, et stort problem gjenstod. PVC-linen sank like elendig som den alltid gjorde. Den tykkere og tyngre bakre halvdelen sank fortest, og linen satte seg ofte fast i bunnen til tross for at fluen svømte i overflaten. Løsningen var en bedre synkeprofil. I 2001 begynte Guideline og Leif Play arbeidet med en linefabrikk som produserte sine liner i polyuretan i Play motsetning til PVC. Et materiale som muliggjorde suksessive overganger mellom to synkehastigheter. Borte ble nå spagettilinen. Sammen med dyktige fabrikkingeniører lyktes Leif i å virkeliggjøre sine tanker om en line med gradvis økende synkehastighet mot spissen. Drømmen var en line som lå som en strek gjennom vannsjiktet og som var enkel å håndtere og kaste. I 2002 kom de første linene på markedet, og nå fisket flua endelig dypere og med bedre kontroll. Suksessen lot ikke vente på seg, og i dag er det solgt 100 tusentalls Guideline Power Taper™ klumper. Suksessen til tross utviklingsarbeidet fortsatte og i 2009 overleverte Guidelines line-ekspert,

Rune Marthinsen, sin kjæreste baby til testproduksjon. Det var en line med Play tre synkehastigheter, en helt ny tapering og den beste synkePlay profilen som har sett dagens lys. Nå gikk det endelig å fiske på det dypet man ønsket og med full kontroll – det var en revolusjon! Triple Density konseptet var født. Rune hadde finjustert taperingene ytterligere og plassert mer av vekten i klumpens bakdel. På denne måten fikk man en line som var enklere enn noen sinne å løfte ut av vannet i tillegg til at den ladet stangen maksimalt. Med så mye fanfare og ståhei man kan lage i fluefiskeverden, lanserte Guideline Triple-D linene. Det var bare et problem, en liten detalj – fabrikken klarte ikke å produsere den kompliserte linen. - Ingen hadde laget noe slikt tidligere. Ikke en lyd kom fra fabrikken, sier Leif. Til slutt kom den forløsende telefonsamtalen fra fabrikkingeniøren. Play - Vi har knekt koden! Vi lykkes å manipulere maskinen med en ny Play programvare. Så kom den første linen, en I/2/4 (Intermediate/Synk2/ Synk4). Den kastet som en drøm, nøyaktig som Runes prototype. – En ekte Triple-D line med myke overganger mellom synkegradene, det var en mektig følelse forteller Leif stolt. Men, det slutter ikke her. - I dag har vi et oversiktlig og komplett sortiment med skyteklumper. Vi har løst de store problemene linene hadde før i tiden. Men, nye fisketeknikker stille nye krav, og vi kommer aldri til å slutte og utvikle våre liner. Ulike fabrikker er bra på ulike ting, og mye av Guidelines fremgang ligger i langsiktige relasjoner med forskjellige produsenter med ulik kompetanse, sier Leif. I dag består Guidelines Power Taper™ familie av fem liner: Compact, Scandi, Skagit, Connect og Triple-D.

Play Play

Klikk på bildene for å se filmen om den respektive linen.


Annonse

Nyt horisonten, mestringsfølelsen og ferien

MED OVER 200 REISEMÅL I NORGE…

…gjør vi norsk fiske best tilgjengelig for deg Torsk - Ørret - Laks - Kveite - Sei - Harr - Sjøørret - Lyr - Gjedde - Røye - Uer - Steinbit - Lange Utfordre deg selv og naturen

Foto: Bjørn Mikael Pettersen

office@dintur.no +47 74 07 30 00

Book Din Tur online

60 | De norske kjempehaiene

Bo midt i fiskens rike

Følg fisket i Norge på Facebook

Les mer om norske fiskeopplevelser på www.dintur.no


En slu rev i Gaula

t r o P

t e t ret

▶▶ 61


Han har fisket laks siden 80-tallet, med mektige Gaula som hjemmebane. Nå nærmer pensjonisttilværelsen seg med stormskritt, men Tor Stræte har ikke tenkt å gi seg av den grunn. Ikke på langt nær. Bli bedre kjent med selveste Sølvreven. RINGREV: Tor Stræte, bedre kjent som Sølvreven, er en ekte ringrev langs Gaulas bredder. Trønderen har jaktet storlaks siden 80-tallet, en jakt som stort sett alltid har båret frukter av tindrende sølv. (Alle foto: Privat)

62 | En slu rev i Gaula


– I utgangspunktet så jeg egentlig på laksefiskere som noen rare skapninger, noen innsnevra tullinger som gikk og vaste langs elven hver sommer. Og så skulle jeg altså bli en slik en selv, ler Tor Stræte, bedre kjent som Sølvreven, Silver Fox eller gjerne også bare Silver. 61-åringen er i sitt ess når han vandrer langs Gaulas bredder, og her er han et kjent fjes. Engasjert er han også, både i elven og som ivrig skribent og debattant på diverse fiskerelaterte forum på nettet. For eksempel er tråden «Sølvreven jakter på gigalaksen» er et av de lengstlevende emnene på forumet til Fiskersiden.no, med langt over 1000 poster. Inntil videre glimrer gigalaksen,

den over de magiske 20 kiloene, med sitt fravær, men håpet er langt fra fraværende. I løpet av mer enn et kvart århundre med aktivt fiske etter storlaks i elv har Stræte lært seg de fleste triksene som finnes i lærebøkene, og det er ikke få sølvbarrer han har dradd på land siden den spede starten i Nordelva på midten av 80-tallet. Om et par dager sparkes årets laksesesong i gang, og Sølvreven er selvsagt klar som et egg.

– Vondt å være laksefisker – Det er faktisk kvelden før det hele braker løs som er den artigste. Da er stemningen helt spesiell. Fisket starter jo ved midnatt, men tiden da

Endre Hopland Tekst

En slu rev i Gaula | 63


FAKTA Den norske laksestammen er under hardt press, og oppdrettslaks blir dessverre mer og mer vanlig i elvene våre. I Gaula er det derimot fremdeles villfisken som råder, og her er restriksjonene strenge. Fisket i den lakseførende delen av elven er bare tillatt i perioden fra 1. juni til 31. august, og det er bare stangfiske som er tillatt. Redskapen kan ikke forlates under fisket, og det er bare meitemark, sluk, spinner, wobbler og flue som er tillatt som agn. Reke og kunstig mark er forbudt. All lakseanadrom fisk under 35 centimeter skal settes ut igjen. Det samme gjelder vinterstøinger. Det blir også anmodet om å sette tilbake fisk med gytefarger. Den maksimale døgnkvoten er en laks per fisker, og sesongkvoten er fem laks. Maksimalt to av disse kan være over 80 centimeter. All hunnlaks er fredet i juli og august, og skal settes uskadd tilbake igjen. Er det tvil om fiskens kjønn skal den også settes tilbake igjen. – Regler og kvoter er veldig viktige. Stadig flere blir også flinkere på catch and release, og det er veldig positivt. Catch and release er uproblematisk om en er innstilt på det, sier Tor Stræte, som i løpet av sine mange år i elven har sett mange forskjellige regelverk.

jeg satt ved bredden og talte sekunder er over. Jeg fisker ikke om natten, men når morgenen kommer er jeg klar. Fisket er ofte best tidlig på morgenkvisten, og personlig liker jeg at det er litt sol også, forteller han. Men selv om den rutinerte laksefiskeren ikke er førstemann uti når startskuddet går 1. juni, kan du være helt sikker på at mannen er i laksemodus. – Alle laksefiskere har det veldig vondt når de er på arbeid i sesongen, og slik er det for meg også. Da tenker vi bare elv. Vi må ikke nødvendigvis fiske, men vi må være der, se på vannstanden og om folk får fisk. Det er opplagt en sykdom, ler han. 64 | En slu rev i Gaula

For Sølvreven selv begynner det så smått å rykke i armen når 17. mai-toget har passert. I tiden etter nasjonaldagen går han inn i en helt spesiell sinnsstemning, og disse to siste ukene før sesongstarten bruker han til å gå over alt av utstyr. – Jeg er egentlig treg, for det er mange som gjør alle forberedelser i løpet av vinteren. Selv liker jeg å ta siste finpuss i mai, og pakke bilen dagen før. Så handler det bare om venting, sier han.

Femundsmarka og Nidelva Det var to engasjerte bestefedre som fikk unge Tor Stræte interessert i fiske. 61-åringen, som opprinnelig er fra Røros men som har vokst opp og blitt boende i Trondheim, var med morfaren sin i Femundsmarka fra han kunne gå på beina. Hos farfar i Trondheim var det Nidelva og de store ørretene som en gang var vanlig her som gjaldt. – Interessen ble vekket tidlig, og fisket ligger i blodet. I tillegg til besteforeldre hadde vi også foreldre som var veldig flinke til å ta oss med ut i naturen. Det var slik oppveksten vår var, så det sa seg egentlig selv at fisket kom til å henge med oss også i det voksne liv, forteller han. Stræte er krystallklar på at dette er veien å gå, også i 2014. – Gi barna en fiskestang så snart de kan holde den selv, og ta de med ut i naturen. Fiske er verdens fineste hobby, og det må de oppvoksende generasjoner få muligheten til å lære, sier han.

Mektige Orkla At han skulle drive med fiske også etter barneårene forundrer ikke Stræte selv i særlig grad, men at det var laksefiske som skulle bli det helt store hadde han aldri sett for seg. Her var det faktisk tilfeldighetene som rådet mer enn fornuften, noe han er glad for i dag. – Det var broren min som først ble dradd med på laksefiske av en nabo. Turen gikk til Nordelva, og broderen fikk seg noen smålakser. På denne tiden holdt jeg på å bygge hytte i nærheten av elven, og tenkte at dette laksegreiene måtte jo


jeg også prøve. Jeg fikk fire smålakser på første tur, og dermed var jeg egentlig hektet. Det ble mange flere turer til smålakselven, samt laksedorging i sjøen, og jeg skjønte jo raskt at det var mer fres i laksen enn i ørreten, sier Stræte. Det er likevel turen til sone 3 i Orkla tilbake i 1987 han ser på som den egentlige laksedebuten sin. Sammen med en kollega tok han den mektige elven fatt, og uten noen som helst peiling på hvordan han skulle lande en laks på titolv kilo, gikk han seg selvsagt i en slik fisk. – Det gikk som det måtte gå, men jeg fikk meg en trøstefisk på syv kilo litt senere, sier han.

Gave fra broren 1988 passerte uten nevneverdig fiske, men i 1989 ble han påspandert årskort i Gaula av broren. Etter dette har han egentlig ikke sett seg tilbake. – En kan vel nesten si at det er hans skyld, ja. Livet tok en helt ny vending da jeg begynte å fiske i Gaula, og med unntak av et par år har jeg hatt sesongkort her siden slutten av 80-tallet, forteller han. Sølvreven er slett ikke den eneste laksefiskeren som har forelsket seg i Gaula. Grunnen, mener han selv, er at dette både er en av de beste storlakselvene i landet, og ikke minst den flotteste.

Markfisker Gaula er den perfekte markelv, og det er da også mark Stræte har fisket klart mest med gjennom en lang karriere med laksen i hovedrollen. – I mine øyne er markfiske det klart mest utfordrende en gjør med en fiskestang i elv. Alle kan få fisk på mark, men å mestre kunsten fullt ut tar tid å lære seg. Jeg fisker også en del med sluk, tubefluer og småfluer, men de to sistnevnte blir fisket bak en dupp. På denne måten dekker en hele bredden på elven på en god måte. Mange sverger til fluestang, men det har ikke jeg brukt mye tid på under laksefiske, sier han. For Stræte sin del handler sommeren i stor grad om laks, men det er på ingen måte slik at han blir sur og grinete om det ikke er han selv som plukker den største sølvbarren. – Nei, en av de viktigste grunnene til at jeg reiser oppover i elven er jo det sosiale. Ved elven prates det laks, og vi fiskere har det veldig koselig sammen. Ved bredden blir en også kjent med mange nye mennesker, og dette er en viktig del av laksefisket. Å stå i elven og kaste i timevis i strekk sliter en bare ut. En må ta seg tid og nyte livet når en fisker laks, forteller han.

– Real kjerring Når han får tenkt seg litt om mener Stræte fremdeles at laksefiskere er en gjeng med tullinger.

– Gaula har en veldig lang, lakseførende del, og her er det veldig mye laks som passerer. I tillegg er andelen storlaks betydelig. For egen del er jeg også veldig glad i bunnen her, som har mye rullestein. Det er stor høydeforskjell i elven, noe som betyr tunge stryk og harde brekkanter. Jeg liker det best når elvene har skikkelig strøm. En skal kjenne at en er på laksefiske, forteller Stræte. Det faktum at Gaula ikke er klusset med i kraftproduksjonsøyemed trekker også opp. – Til tross for at elven er urørt er den likevel uforutsigbar, og kan variere fra 30 til 700 kubikk i løpet av bare et par timer. Det er fascinerende greier, sier han.

VAKKERT: Sommeren i Trøndelag kan være vakker, spesielt når en er ute med fiskestangen.

En slu rev i Gaula | 65


– Vi er jo så ensformige som det er mulig å være. Vi prater laks i elven, på arbeid og hjemme hos kjerringa. Ja, tullinger er nok den beste beskrivelsen, gliser han. Selv hevder Sølvreven å ha roet seg betraktelig de siste årene. – Jeg fisker innimellom, men er ikke oppe hver dag lenger, slik jeg var før. Jeg jobber nemlig fremdeles mye, og har en del rare skift. Tre-fire turer for uken blir det likevel, sier han. Stræte, som er godt gift og har to voksne døtre, livnærer seg bak rattet på trønderske rutebusser. Han er krystallklar på at en ikke kan slå seg på laksefiske om en ikke har tid til rådighet. – Det er ekstremt vanedannende greier, og en må ha en skikkelig real kjerring for at en skal få utløp for galskapen. Heldigvis for de som sitter hjemme varer bare sesongen fra 1. juni til 31. august, ler han.

105 laks på en sesong Navnet Sølvreven er like godt kjent i den norske internettfiskeverden som langs Gaulas bredder. – Navnet kom jeg faktisk på selv, og det ligger ikke noe mer bak det enn at jeg er gråsprengt i håret. Jeg har aldri tatt meg selv så veldig høy-

tidelig, så det er bare moro at navnet har blitt hengende ved meg. Danskene i elven kaller meg bare for Silver, og det passer jo bra i en lakseelv. Det er jo sølv vi er på jakt etter, forteller han. Stræte sin beste sesong noen gang kommer han aldri til å glemme. Det var tilbake i år 2000, og det var enorme mengder laks på elven. – Det året fikk jeg alene 105 laks. Det var markflom, og jeg fisket enormt godt på en spesiell plass. I løpet av en magisk morgen fikk jeg også tre laks over ti kilo, erindrer han. Laksepersen er på solide 17,2 kilo. Denne ble tatt under åpningsdøgnet i 2008, på et av de aller første kastene han hadde i elven dette året. – Det var mye snøsmelting tidlig det året, og varmt vær. På dagtid gikk elven med 500 kubikk isvann, så da ventet jeg med å fiske. Til kvelden sank vannstanden, og på 340-350 kubikk hugg storlaksen. Taktikken min dette åpningsdøgnet var å fiske når vannstanden var på sitt laveste, og det fungerte veldig bra, forteller han så detaljert at en skulle trodd det skjedde i går. – Det er merkelig med det, men en husker de store godt, gliser Stræte, som til tross for respektabel pers altså fremdeles jager 20 pluss-fisken.

GLEDER SEG FREMDELES: Til tross for at han har holdt på med det samme hver sommer siden Berlinmurens fall, gleder Tor Stræte seg fremdeles som en liten unge til 1. juni og starten på laksesesongen. 66 | En slu rev i Gaula


Gode tips Noen dager før startskuddet for årets sesong går, har Sølvreven, eller i dette tilfellet ringreven, flere gode tips å komme med til alle de som skal ut å prøve seg på laksen. – Gjør deg kjent med elven du fisker i og vannstanden her. Lytt til erfarne fiskere på stedet, se hva folk fisker med og hvor de får fisk. Og fisk for all del i økter. Ikke stå for lenge på samme plass, om du ikke kjenner aktivitet nokså kjapt flytter du på deg. Bruk hele valdet du fisker på, og varier fisket ditt. Husk at elven forandrer seg mye fra år til år. Det er ikke gitt at du får fisk samme sted i 2014 som du fikk i 2011 på halvannen meter høyere elv, forklarer han, og poengterer i samme rennet at en alltid må tilpasse fisket etter forholdene om en skal ha noen som helst mulighet for suksess.

fisker jeg på et vald der grunneierne tillater at ungdom under 16 år fisker gratis sammen med voksne. Dette er jeg en stor tilhenger av, for det er ingen hemmelighet at det koster å fiske laks i elv. Det er få ungdommer som har råd til et årskort, og det er veldig dumt. Når det er lommeboken som råder er det klart det blir forgubbing i elven. Det er jo bare gubber som har råd til å fiske, sier den mangeårige laksefiskeren. Årets sesong har han god tro på, og håpet om gigalaksen på over 20 kilo kommer til å leve så lenge han er i stand til å sende en markklyse ut i Gaulas strie strømmer. Hvis det ikke smeller allerede i år, da… ◼

Lærer opp ungdommen Stræte er selv en av disse skikkelsene en skal følge nøye med på dersom en ønsker å bli en bedre laksefisker. Han ville aldri funnet på å si noe slikt selv, men det trengs heller ikke. Sølvreven er nesten som en institusjon å regne i Gaula, enten han vil det selv eller ei. – Personlig synes jeg det er veldig viktig å la nye fiskere få komme til i elvene, og det artigste jeg vet er å lære unge folk å fiske laks. Heldigvis

En slu rev i Gaula | 67


Velkommen til

lakseskolen LÆR LAKSEFISKE MED CATO: Enslaved-trommis og fisketurbo Cato Bekkevold lærer deg å fiske laks i Lakseskolen. (Foto: Privat)

L

aksefiske i Norge er svære greier og bedrives av mange tusen ivrige sjeler fra nord til sør. Når selveste NRK sendte «Laksen LIVE» for et par år tilbake, var det til stor glede for store deler av befolkningen, som benket seg foran TV-skjermene for å se hvordan lakseåpningen gikk for seg. Faktisk så flere på «Laksen LIVE» enn Melodi Grand Prix dette året, og for noen forståsegpåere kom dette som en skikkelig overraskelse. Enkeltpersoner, klubber og foreninger lever og ånder for den lokale elva si, eller reiser land og strand rundt for å jakte elvas sølv. Ved siden av havfiske er nettopp laksefiske den mest populære fisketurismen vi har her i landet. Fiskeentusiaster fra inn- og utland fisker i utallige timer, ofte på bekostning av nattesøvn, helse og lommebok, uten at det ser ut til å ha noen nevneverdig negativ effekt på privatlivets fred.

68 | Velkommen til lakseskolen


V i d eo

Som en del av Sportsfiskets År, et nasjonalt prosjekt initiert av Norges- Jeger og Fiskerforbund, ønsker vi i Hooked å gjøre det enklere for alle de som sitter på gjerdet og har lyst til å prøve laksefiske i år. Gjennom en kort, egenutviklet web-serie går vi gjennom utstyrsvalg og teknikker for å vise deg alt du trenger å vite for å komme i gang med laksefisket. Sammen med Cato Bekkvold senker vi terskelen for å tre inn i gjengen av folk som er blitt bitt av den berømte «laksebasillen». Første episode finner du her i magasinet. De neste blir sluppet fortløpende på Hooked.no i begynnelsen av juni. Lykke til, fremtidige laksefisker! ◼

Velkommen til lakseskolen | 69


Annonse

SUPER FLY COMBO

1799,-

- 13,6 fot - Klasse: #9/10 - 4 delt - RIO Backing 200 m / 30LBS - RIO shooting line 35LBS - RIO shootingg head F/I #9/10 - RIO forfang 0,35 mm - 4,5 meter

PENN SQUALL LW LC

1099,-

PENN SQUALL LW LC - PENN SQUALL Trolling TOP TROLLING SETT!

Perfekt sett til deg som vil oppgradere til et nytt fluesett uten å bruke en formue, eller nybegynneren som vil ha kvalitet fra starten av!

HARDY ANGEL 2

1999,-

SUPRE FLUESNELLER! - Klasse #9/10

Spiderwire ultracast invisi-braid

SUPERT SNØRE

699,-

-Str: 0,17 mm / 18,10 kg. -Str: 0,35 mm / 36,50 kg. -600 meter per spole.


Annonse

www.fiskeutstyr-online.no S H I M A N O

S H I M A N O

940,-

1499,-

Beastmaster CX STC spin

SUPER REISESTANG!

VELG MELLEM FLERE MODELLER - 5 & 6 DELTE STENGER. Den korte transportlengden gjør disse til de optimale reisestengene, enten du skal ut å vandre på vidda eller tar fly til fjernere strøk.

Shimano Twinpower CI4 RA-2500

GJØR ET KUPP!

- Vekt.: 245 g - Kulelagre: 8 S A-RB kulelagre + 1 rullelager - 2 stk ekstra spoler i aluminium

STORT UTVALG AV DET DU TRENGER I ENDEN AV SNØRET FRA STORE MERKER TIL GODE PRISER!


Litt av utvalget i vår 2500m2 store butikk!

Klikk

for å se fisKesidene våre

Klikk

for å se friluftsidene våre

Klikk

for å se JaKtsidene våre

Annonse


2500 m SPESIALFORRETNING 2

Hos Oddvar kan du både få fiskeskrøner og nyttige tips!

FOR SPORTSFISKERE, JEGERE OG FRILUFTSFOLK! Villmarksbutikken på Jessheim ble etablert i 1992, som en liten butikk med klær til fritidsbruk. Siden da har vi utviklet oss til å bli en stor aktør med velfylte avdelinger for Jakt, Våpen, Fiske og Friluftsliv, og har i dag kunder over hele landet. Senhøsten 2013 flyttet vi inn i splitter nye lokaler på hele 2500 m2! Vårt konsept setter fokus på følgende faktorer, i prioritert rekkefølge: service - Vi vil gjøre alt for å tilby deg som kunde all den bistanden du måtte trenge, samt å skaffe deg eksakt den varen du søker dersom den ikke skulle være på lager!

Henning kan ”alt” om påkledning og turplanlegging!

Kvalitet - Vi ønsker å tilby deg de mest anerkjente merkevarene innen alle segmenter og da til best mulig pris! utvalg - Vi etterstreber å alltid være den spesial-forretningen i vår bransje i Norge med det største varesortimentet.

VillMarKs- kampanjen 2014

Kim er best på fluefiske, men kan mye om mye!

torsdag 12. til lørdag 14. juni gjør du årets røverkjøp, hos hele norges villmarkssenter

fredag fra Kl

18

VMB t2

CNC-frest aluminium fluesnelle med karbonbrems, str. #5/7 og #7/9. Kun 50 sneller! før opptil: 1399,-

nå 399,-

lørdag fra Kl

11

60

eKst r timet eMe ilbud Mustad ultrabraid dynamite ! Flettet supersnøre til superpris! Dim. 0,10 – 0,50 mm, 100 m spole. før: 299,-

nå 99,-

Tom er ekspert på våpen og jaktutstyr!

spar 1000,-

Alle tilbudene ser du på www.villmarksbutikken.net f.o.m. 7. juni.

saga senter, dampsaga allé 6, 2053 Jessheim tlf 63 94 75 00 www.villmarksbutikken.net

Per Ivar er proff på nesten alt friluftsutstyr!

Annonse


i s oe

p e sk

i F

(Foto: Endre Hopland) 74


Havblikk Mannen var sliten av mas og kav

Å ligge i sola og lukte makrell

Plikter som sat som blylodd om beinet

Ingen deadline, og utan jag

Frå vindauget såg han det blikkstille hav

Og kike på stangtuppen, fjord og fjell

Der han sat på kontoret, mutters åleine

Slik skal ein bruke ein blikkstille dag

Han drøymde om fisk, store som fly

Nok fekk være nok, plikter eller ei!

Trua på topp, mens agnet går ned

Sa mannen, og pakka sin sekk

Himmelen blå, og ikkje ei sky

Han ropte i døri, før han drog sin vei

Med ei flaske i handa, og sjelefred

Havblikk skal ikkje ødslast vekk!

– Sindre Bøe

75


Sein vår i ørret­paradiset Det er nok en dag med stiv kuling og krevende forhold. I motsetning til kanonværet og sommerstemningen hjemme i Norge, har våren stagnert på Island. De siste dagene har det til og med kommet en del nysnø, og det er elendige fiskeforhold. Det er her vi i Tørt Fly Fishing skal tilbringe påsken.

J

eg gløtter gjennom persiennen på soveromsvinduet. Utenfor renner elva feil vei. Den blåser nærmest oppover, og det røsker godt i de få buskene som finnes der ute i steppelandskapet. Det er vår, men det er lite som minner om dette utendørs. Flere centimeter med nysnø er ikke et godt vårtegn for en ørretjeger, og ifølge utleier og kjentmann, Þröstur, er det elendige forhold for årstiden. Nei, dette er dagen for å sove lenge og ta en rolig morgen. Vi er på tredje dagen i ørretparadiset Island, uten å ha fanget en eneste fisk.

Treg start Med et stort team på syv mann, og en haug av fiske- og kamerautstyr, har vi reist gjennom fjell og daler, over gule gressletter og gjennom svart lavasand under snøkledde topper. Første

76

stopp på reisen er den sagnomsuste ørretelva Minnivallalækur. På dag tre har vi allerede rukket å ødelegge ett par Simms-vadere og to fluestenger. Piggtråd og vind har fått en helt ny betydning på Island, og begge deler er det altfor mye av. For å toppe det hele røk både Bernt og jeg stor fisk under gårsdagens fiske. Vi trøster oss selv med at vi tross alt har det på film, men det hjelper så lite.

Vær og uvær Været er uforutsigbart på Island, og værmeldingstjenestene er omtrent like gode, eller dårlige, til å spå været som det vi er. Væromslag kommer og går før du rekker å snøre igjen vadeskoene. Plutselig stilner vinden utenfor vinduet på lodgen, og vi kan se myggen surre og fisken vake i Husábreida,


som er poolen utenfor den fasjonable fiske­ lodgen. Etter flere dager uten nevneverdig action eller fangst forøvrig, sender vi Tony ned i poolen. For ikke å stille med helt blanke ark har vi fått lurt ham med oss, som kjentmann fra Norge. Tony har vært på Island mange ganger før, og fisket på langt flere Minni-fisk enn det vi har. Fra stuevinduet kan vi fort kartlegge at fiskene som vaker ikke er spesielt store, ikke til Island og Minnivallalækur å være, men vi trenger sårt en fisk i håven.

Terrassefisk Det er kilent fiske i Husábreida. Fiskene har stilt seg opp rett nedenfor terrassen og stuevinduet på lodgen. De viser seg ofte helt i vannfilmen, der de fråtser i klekkende fjærmygg dag ut og dag inn. Det står to-tre fisk der, som alltid, og nærmest trygler om å bli fisket på. I loggboka ser vi at det allerede er notert flere fangster i poolen. Det føles litt som å komme til Hemsil for å fiske ved Ljugebenken i september, du bare vet at fisken har sett sin andel av kunstige fluer og fortom før. Likevel

Simen Prestaasen Tekst

VANSKELIGE FORHOLD: Selv om kalenderen sier vår og påske, står ikke vær og føre i stil på sagaøya Island. Nysnøen har heldigvis smeltet, men ørretfisket er treigt.

Marius Huse Foto

77


FANGET PÅ FILM: Tørt Fly Fishing dokumenterer både fight og fangst.

VALGETS KVALER: Ørretene på Island har mye insekter å meske seg med. Kunsten er å velge riktig flue.

LODGEN: Her bor en fint, og det er flott ørret i poolen rett ved siden av residensen.

føles det fælt å skulle forlate en spisende fisk for å gå videre nedover. Etter flere fiskeløse dager må noe skje. Vi må bare prøve.

minutter med intensiv kamp ligger en gul, flott fisk i håven. Halvannen kilo gull, og et stort moralsk løft for gruppen.

Nymfehybrid i vulkanvann

– Bare en fisk til nå, så er vi back on track, sier Tony oppløftende.

Tony legger et velplassert kast i overkant av en av fiskene, og flua lander en armlengde fra motsatt bredd. Den grønne steinfluenymfa, som også kan fiskes som en liten fiskeimitasjon, er tynget ned i forkant, og synker sakte i fri flyt nedover langs land. Til tross for at vannet i Minnivallalækur er klart, er det ikke alltid like lett å spotte fisken. Her gjelder det å følge med på snørespissen. Men fisken vil ikke ha nymfen, kanskje fordi det er en uhorvelig stor mengde naturlige insekter som strømmer nedover i vannlagene. Ett kast til, og denne gangen setter Tony fart på den store steinfluenymfen. Ørreten i Minnivallalækur er territoriale skapninger, derfor kan oppstrøms nymfe- og streamerfiske ofte være en giftig trigger. Nymfehybriden får fart på seg og suser nedover, men brått blir det stopp. Det skvaler i overflaten og Tony har fast istidsfisk i enden. Det er virkelig kraft i disse urørretene og etter to-tre 78 | Sein vår i ørret­paradiset

Bare én fisk til, så er den uheldige starten glemt.

Tsjekkisk i dyphølen Med ferskt mot tusler gruppen, med Bernt i spissen, nedover mot kulpen hvor vi røk stor fisk dagen i forveien. Vi smyger oss ut til kanten, akkurat tidsnok til å se to fine fisk som cruiser langs land. Den hvite ørretmunnen åpnes og lukkes i ett sett. Fisken er tydelig på matsøk. De forsvinner ned i midten av hølen, der det er så dypt at det er umulig å se bunnen i overskyet vær. Med skjelvende hender knyter en revansjesugen Bernt en ny nymferigg bestående av tre fluer. En tung gullhodenymfe på topp, en tsjekkisk vårfluepuppe i midten, og en liten myggbuzzer i enden. En virkelig dødelig kombo, og en saftig munnfull for enhver ørret.


det ingen som sier et knyst. Bare ett og annet stønn fra fiskeren, som har mer enn nok med å presse en tung ørret på tynn fortom. 30 meter nedenfor kulpen går et piggtrådgjerde tvers gjennom strømmen, det gjelder å holde igjen fisken før den smyger seg gjennom piggtråden. Da kan det fort være over. Stanga ligger langflat, spent ned til kork- og snellefeste. Først da fisken bryter overflaten og hopper klar av vannet kommer det lyd fra de andre gutta. – Å fyyy! Det skal ikke bannes på film.

ENDELIG: Etter å ha mistet en stor fisk dagen i forveien, får Bernt sin revansje etter en halv uke på Island. Den nydelige ørreten passerer 2,5-kilosmerket.

Vinden har så smått begynt å ta seg opp, og spotteforholdene er dårlige. Likevel vet vi nesten nøyaktig hvor fisken står, helt i kanten på dyphølen.

Flue og dupp Bernt ruller seg lenger og lenger ut i hølen. Kasteteknikken ser ikke spesielt pen ut, men den får jobben gjort, uten at nymfer, nappindikator eller blysøkke henger seg opp. Så fort nappindikatoren gjør utslag gjelder det å slå til, og det er fort gjort å bli for sen da fisken spytter ut ei kunstig nymfe raskere enn vi kan si «tsjekkisk nymfefiske». Så skjer det. Snøret stopper opp, og den hvite ulldotten skjærer ned mot dypet. Etter et par kjappe sekunders uvisshet om nymfa sitter i bunn eller i fiskekjeft begynner fortommen å flytte seg rundt i dypet.

Stillhet og piggtråd Det blir helt stille. Kjøringen utarter seg ganske så annerledes enn dagen før. Denne gangen er

I enden av kulpen sniker håveren Tony seg ut. Det er lite håp om å slite ut en slik fisk. Ørreten går tungt ute i strømmen og samler krefter, og Bernt legger begge hendene på stanga for å presse fisken inn i det stille vannet. Nede på sokkelen vader Tony ut og opp bak fisken, og før noen av oss, inkludert fisken selv, helt skjønner hva som skjer, ligger en lang finprikket hunnfisk i det finmaskede nettet.

Boblebad og brennevin Hele gjengen er kjapt på plass rundt håven. Gratulasjoner og klemmer går i hytt og pine, og tokilos-champagnen fiskes fram. Vekta passerer to og en halv kilo, soleklar personlig bestenotering for en tørrfluefisker fra Hedmarken. I høysesongen, etter noen måneder med myggspising, kunne nok en slik fisk sniffet på trekilosgrensa, men å doble rekorden på fluefanget ørret er ikke til å kimse av, uansett. Etter god dokumentasjon av fisken, som seg hør og bør med både stillbilder og video, glir den tilbake ned i dyp­ hølen. Fisken har fått livet og friheten tilbake, og Bernt har gjenvunnet humør og selvtillit. Med brede smil om munnen pakker vi sammen, og spaserer tilbake til lodgen, svært så fornøyde med laginnsatsen. Her venter røverhistorier, pizza, brennevin og boblebad. Slike ting er langt fra hverdagskost for en gjeng studenter og ørretbomser fra Norge. Det må vel for øvrig fisk på over to og en halv kilo også sies å være. Vi er back on track. Herfra er alt annet som ren bonus å regne... ◼ Sein vår i ørret­paradiset | 79


Smarte fluer Craftfurigla

Tekst: Robert Søvik Foto: Bernt Nor

Krok: TMC 777 SP, størrelse 6–8

1

Bindetråd: Bennechi sort 10.0 Hale: Tre bunter craft fur extra select sort Kropp: Sort marabou X-select Vinge: Fem-seks fibre sort marabou bundet inn i tre seksjoner.

Fest inn vaskelenkeøynene med åtte­ tallssurringer og litt lynlim.

Hode: Sort beadchain eyes small Overvinge/undervingfront: Fem-seks fibre sort marabou på over- og underside.

2

Klipp løs tre bunter craft fur. Hold i tuppen på hver bunt og fjern alle korte fibre. Vi er kun ute etter de lengste fibrene. Legg buntene sammen og bind inn ved krokbøyen. Legg gjerne en støtte surring rundt selve halerota. Dette skaper mindre haleoppheng under kasting. 5

Gjør det samme frem til øyet, slik at det står igjen en seksjon.

8

Ferdig flue. Craftfurigla kan klippes, og ønsket halelengde kan justeres til slutt.

80 | Smarte fluer

3

Riv løs litt maraboufibre som dub­ bing, og dubb frem til rundt krok­ spissen.

6

Bind inn en bunt marabou pekende fremover på oversiden, og en på un­ dersiden. Dubb ferdig partiet bak øyet.

4

Bind inn en bunt marabou, fem-seks fibre.

7

Brett marabouen bakover og bind inn. Avslutt med knute og svi kjapt av løse fibre med en lighter. Lakk bind­ tråden med en litt superlim.


Smarte fluer Fish- Mask Zonker

Tekst: Robert Søvik Foto: Bernt Nor

Krok: Daiichi 2450 størrelse 6–8

1

Bindetråd: Bennechi 12.0 Hale: SSS dubbing orange in flames Kropp: 50 % ice dubb golden brown / 50 % SSS-dubb octo­pussy red Zonkerstrips: Blackbarred rabbitstrips, gold-variant

Fest inn bindetråden ved krokbøyen. 4

Hackle/krage: Black barred rabbit strips, gold-variant (Magic Tool) Hode: Fish-Mask #3

Øyne: Molded 3D-eyes 3mm

2

Dra ut noen fibre SSS-dubbing og bind inn på midten. 5

Lag en dubbingløkke (valgfritt), og legg inn ice-dubbingen. En kan dub­ be rett på bindetråden, men det blir ikke like holdbart. 8

Brett rabbit-stripen frem og bind inn.

11

Spinn materialet slik at du får et flott og mykt hackle.

3

Brett fibrene som peker fremover tilbake og fest inn. 6

Brett rabbit-stripen tilbake, og dubb rundt halvparten av kroppen.

9

Snu flua og bind inn en liten bunt rabbit-stripsfibre på undersiden.

Klargjør en bit rabbit-strip ved å klippe den litt smalere på langs. Skinnbiten skal være rundt 3 mm bred. Fest inn Rabbit-stripen med fem-seks turner bindetråd. Fukt fin­ grene så det er lettere å skille fibre­ ne i innbindingspunktet. 7

Dubb resten av kroppen med SSS-dubbing. La det være litt plass igjen fremme til hodet.

10

Lag en ny dubbingløkke og legg inn litt fibre fra en zonkerstrip med Ma­ gic Tool-klemma.

12

13

Ta et par turner i front, og avslutt med sluttknute. Nå kan en lage et hodet med epoxy (UV-lim) eller som her (bilde 13), tre på et Fish-Mask-hode.

Fish-Mask festes ved å surre noen turner bindetråd foran, slik at det ikke glir av. Det kan også limes fast med lim. Drypp på litt superlim og sett på 3D-øyne i ønsket farge. Ferdig flue. Smarte fluer | 81


Smarte fluer Bug Bond Maur

Tekst: Robert Søvik Foto: Bernt Nor

Krok: TMC 2488 størrelse 12–14–16

1

Bindetråd: TMC 16.0 og Bennechi 8.0 Kropp: Sort bindetråd 8.0 med bug bond lite, eller tilsvarende UV-lim Ribb: Stripped peacock quills naturell Fest quillen litt ned i krokbøyen. Bruk 8.0-bindetråd.

Vinge: Dark brown CDC select Hackle: Grizzly dyed brown Fremkropp: Sort fine og dry dubbing

2

Bygg opp kroppen med bindetråden som vist på bildet. Det går fortere med tykk tråd. 5

Et lite bindetips er å klargjøre mange kropper i forveien. Man kan også legge på et tynt lag neglelakk for enda sterkere kropp, og bedre glans.

8

Lag en liten fremkropp med sort dub­ bing og avslutt.

82 | Smarte fluer

3

Surr quillen frem og fest inn.

6

Bind inn to stykk CDC select dark brown. Bind dem gjerne inn litt len­ gre enn tiltenkt, og dra de i riktig lengde. Dette samler vingen bedre.

9

Klipp hacklet i en v-form på under­ siden. Flua lander riktig oftere, og legger seg litt dypere i vannfilmen.

4

Ta på litt UV-lim.

7

Bind inn hacklet, surr tre-fire turner og fest inn.

10

Ferdig flue.


Smarte fluer Vespertina Comparadun

Tekst: Robert Søvik Foto: Bernt Nor

Krok: TMC 112-Y størrelse 15–17

1

Bindetråd: TMC 16.0 Hale: Microfibbets Kropp: Fine og dry chocolate brown Wing: Dark brown cdc select, tre stykk

2

3

Vi starter med en CDC-fjær som er litt fyldigere en de to andre. Bind inn litt lengre enn ønsket vingelengde, rundt tre-fem turner med bindetråd. 5

Trekk i fjæra til ønsket lengde opp­ nås. Dette samler CDC-en penere.

6

Vi trekker også i fjæra her for ønsket lengde. Den skal være litt kortere enn midtvingen. 8

Gjør det samme på motsatt side, til sammen tre stykk CDC. Denne skal også være litt kortere enn midtvingen. 9

Fest inn bindetråden rundt to-tre mm fra krokøyet.

4

Legg inn fjær nummer to på skrå, rundt tre-fire turner bindetråd.

7

Skråklipp CDC-en slik at du får en tapert kropp bakover mot halen.

10

Surr bindetråden til krokbøyen.

Bind in fire stykk microfibbets. Gjør det samme her som på vingen, altså bind de inn litt lengre og trekk de til riktig lengde.

Splitt fibrene ved å krysslegge (åt­ tetallssurring) bindetråden mellom fibbeten.

11

12

13

14

Dubb på et tynt lag dubbing og surr nesten helt frem.

Brett CDC-­vingen bakover, dubb frem til krok­ øyet og avslutt.

Nå kan en dandere og trekke litt i fibrene, slik at vingen ser slik ut når en ser den forfra. Her kan en gjøre som en vil. Jeg liker at de ser slik ut.

Ferdig flue.

Smarte fluer | 83


SUKSESS: En får ro i kroppen når en lander slike fisker tidlig i sesongen. Her har Craftfurigla slått til igjen.

Robert Søvik Tekst og foto

To tørre og to våte Fluene du nettopp har lest om er slike jeg bare må ha med meg ut nå i vårsesongen. Ingen nyheter akkurat, men dett­e er fluer som ofte innfrir de dagene det vaker.

B

ug Bond Maur begynte jeg å fiske med for noen år siden, etter inspirasjon fra Rune Stokkebekk. Mønsteret som presenteres i denne artikkelen er mitt førstevalg når disse skapningene havner på vannflaten. Dyppet i såkalt Dry-Dip ligger disse perfekt halvdrunknet i vannfilmen, noe det ekte insektet også ofte gjør. Fluen kan man variere i farger og størrelse, men jeg ender ofte opp på denne varianten med litt kurvet krok i størrelse 14-16. Jeg lager også en variant med splittet CDC-vinge, men disse er noe mere tidkrevende å binde. Jeg bruker ellers enklere mønstre, men synes jo det er litt kos å binde i de kalde vintermånedene, og når fluene fungerer så er det verd det. Med denne flua kan man prøve seg frem med forskjellige farger, men annet vingemateriale enn CDC har jeg dårlig erfaringer med. Dette er en tung flue som flyter best og riktig med CDC.

Kjappe å binde På marginata- og vespertinafisket bruker jeg mye nymfer. Det er ofte dødelig effektivt. Men når jeg setter på tørt, er det som regel en comparadun jeg tester først. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn, men dette er en fluetype jeg har godt fiske med. Dette gjelder for øvrig ikke bare vespertina, men nesten alle døgnflueimitasjoner, bortsett fra de største som for eksempel vulgata og lignende. Jo mindre arten er, jo bedre føler jeg ofte disse comparadunene fungerer. De er 84 | To tørre og to våte

ganske kjappe å binde når man har laget et par, også. CDC av god kvalitet er ellers avgjørende. De fleste select-typer fungerer godt. Bindemetoden er den samme på andre arter jeg imiterer. Her kan man gjerne bytte ut dubbingen i kroppen, og bruke ulike typer quill. Dubbing i thorax har jeg på alle varianter.

Delikat fiske Nå er det ikke til å komme utenom at de fleste dager er langt fra vindstille, og ofte uten vak. Da liker jeg å sette på litt tungt skyts. Har man først satt av dagen til fiske, så skal det jo fiskes. Med synkeliner over en marbakke er det sjelden en Craftfurigle eller en Zonker får svømme lenge før den blir nafset på. Jeg har rett og slett ikke ro i kroppen til å nøye meg med at jeg så et par vak. Det må fiskes, uansett om det er vind eller regn, og ofte blir sesongen reddet tidlig av stor fisk på streamer. Da kan skuldrene kan senkes, og en fisker mye mer effektivt resten av sesongen. Stressfaktoren når den store først vaker er heller ikke like stor når man allerede har fanget noe litt stort på synkefluer tidlig i sesongen. Bundet små nok kroker og servert med flyteline på en 4-5-erstang byr også disse fluene på et nokså delikat fiske i mørketimen. Dette er like spennende som tørrfluefiske. Minst! ◼


Annonse

ingar heum viser deg

alt du trenger å vite om sjøørretfiske i saltvann! timing teknikk taktikk

finnes ved en kyst nær deg

399,-

ISBN: 978-82-8211-019-8

To tørre og to våte | 85


Små fisker, store gleder Ferskvann

En fisk på 30 gram byr ikke på rare motstanden. Den havne­­r heller ikke i riksdekkende media under en eller anne­­n monsterrelatert overskrift. I det store og hele er og forblir den en liten fisk. Det betyr ikke at den bare er kjede­lig. Bli med på artsfiske i ferskvann.

SMÅFISK ER MORO: Det er slett ikke bare storfisk som engasjerer en artsjeger. Mangfold er hovedingrediensen. Fisken på bildet er en steinsmett. 86


Endre Hopland Tekst

▶▶

Andreas Næristorp Foto

87


F

ra tid til annen kommer de aller fleste til et punkt i livet der de begynner å lure på seg selv. Jeg har ikke ryggdekning for påstanden, men jeg er nokså sikker på at vi sportsfiskere når dette punktet oftere enn andre. For egen regning skal jeg ærlig innrømme at mitt punkt var passert med god margin da dørene på flytoget fra Gardermoen ikke ville åpne seg for oss på Lillestrøm, og toget i stedet suste av sted mot Oslo S. Dette skjedde grisetidlig en lørdag morgen seint i oktober i fjor, og både min bror Torbjørn og jeg fant det helt nødvendig å konstatere det vi egentlig alltid har visst: Østlandet er et drittland!

Døden på Oslo S På vei mot hovedstaden kom flytogkonduktøren innom vognen vår, og jeg forklarte som sant var at døren bare hadde åpnet seg halvveis på Lillestrøm før den hadde lukket seg igjen, og toget hadde rullet videre. Konduktøren unnskyldte seg med at hun ikke hadde sett tegn til at noen ville av, men hele unnskyldningen var egentlig syltynn suppe. Greit at vi ikke har mye utstråling vi Hopland-karer, men fysisk synlige er vi nå i alle fall. Det var uansett lite å gjøre med den saken nå. Selveste Oslo S ventet om et par minutter, og denne perlen av et byggverk blir av en vestlending som vokste opp på 80- og 90-tallet forbundet med en eneste ting: Døden! En kan bli nervøs av mindre… Vel fremme på Oslo S ble alle våre fordommer bekreftet. Minus døden, da. Heldigvis. Førstemann vi møtte på så ut som han var tygd og utigjenspyttet, og hosten hans hørte ut som en T-Ford som ikke vil starte. Sjarmerende. Andremann så litt mer normal ut, der han kom springende ned en trapp. Men begrepet normal er som kjent relativt. At vi fremdeles var i The Twilight Zone ble bekreftet da fyren bråstoppet, plukket opp en liten del fra en kulepenn som lå 88 | Små fisker, store gleder

på bakken, studerte denne nøye, puttet den i lommen og løp videre. Her var det bare å komme seg på første tog til helvete vekk fra galskapen.

Dassavgift Noe slikt som 25 minutter bak skjema stod vi omsider på Lillestrøm stasjon. Å si at det føltes som hjemme ville være en kraftig overdrivelse, men det regnet i alle fall gamle trollkjerringer, så helt ulikt var det ikke. Kjentmann, guide, utstyrsprovider og sjåfør Andreas Næristorp var i følge rapportene på beina og ikke så veldig langt unna, men litt logistikk måtte han ennå gjennom. Dermed fikk vi oss en halvtimes tid på en benk utenfor nærbutikken Joker. Ventingen gikk tålig greit. Et lite minus var det at pizzahornene som så veldig gode ut i butikkhyllen viste seg å bare inneholde luft. Det taler heller ikke til Lillestrøm sin fordel at det koster ti kroner å gå på kaggen her. Eller for den saks skyld at du kan betale tieren med kredittkort. Then again, en stril klager aldri. Men han observerer. Det ble unektelig en innholdsrik morgen, men optimismen var på topp da Andreas kom og hentet oss helt synkront med at det sluttet å regne. Et kjapt stopp innom Strømmen og kommandosentralen til mannen som skulle guide oss til nye arter måtte til, slik at vi fikk hentet nødvendig fiskeutstyr og agn. Så var vi omsider på vei på fisketur.

Ørekyte og steinsmett Kursen ble lagt til Nitelva, og første stopp var ved Rotnes. Her ble vi møtt av et stort og hyggelig skilt som ønsket oss velkommen til å fiske. Jeg våger påstanden at slike skilt ikke finnes vestafjells. Derimot har vi mange fine skilt som forteller at dersom du fisker her blir du gjella med gaffel, rævkjørt med en kongle eller skutt


med hagle uten rettssak og dom. Noen ytterst få steder kan du få fiske på nåde, men bare om blar opp godt med penger. Og kredittkort, som de altså tar selv på dassene østpå, kan du bare glemme.

gjort dette før, og der det er en steinsmett er det ofte flere. Guiden fant da også en ny en under en flytetorv ti sekunder senere, og denne havnet på land på første forsøk. Med dødsforakt. Art nummer 69 og great success!

Men i Nitelva, der er en altså velkommen til å fiske. Og dagens første targetart her var selve beistet over alle beist: Ørekyten. Andreas brukte kanskje et minutt på å fôre den lille karpefisken inn, og jeg hadde min stangfiskede art nummer 68 i Norge på land i løpet av omtrent like kort tid. Supert, let´s never do that again.

Hos Torbjørn gikk det fremdeles trått, men i det han bikket halvannen time med intens ørekytejakt, forbarmet omsider en av de små jævlene seg over han. Art nummer 52 – aldri mer!

Torbjørn kålet derimot mye mer. Kytene nappet i markbiten han serverte, men de ville ikke ta hele agnet for alle pengene i verden. En time senere var han passelig oppgitt, men han nektet å gi opp. I mellomtiden gikk jeg og leitet etter steinsmett, og plutselig lå det en der rett foran meg. Den tok den lille marken på direkten, men kroken mistet festet i luften. Uten at fisken tok skrekken av den grunn. 20 sekunder senere tok den på ny, men denne gangen satt ikke tilslaget. Da var det også nok for den lille tassen, som stakk ned på dypere vann. På dette tidspunktet var jeg ikke akkurat helt fornøyd med egen innsats. Heldigvis har Andreas

Gullbust og harr Vi hadde things to do og people to see bare et par timer frem i tid, så vi kastet oss i bilen og kjørte lenger nedover i elven. Her skulle det være mulighet for hork, mort, laue, asp, harr og gullbust. Minst. Men det er da i sommerhalvåret. Godt utpå høsten er en litt annen sak. Det tok da også litt tid før det skjedde noe, da det var litt mer strøm i elven enn det burde være. Torbjørn hadde første kontakt, men fisken slapp i et voldsomt tilslag, godt synlig over vannoverflaten. Hork! Så var det stille en stund før duppen min gikk under. Andreas var faktisk overrasket over motstanden fisken gav, da denne delen av elven jevnt over leverer småfisk. Denne var heller ikke svær akkurat, men fin likevel. En FAST FISK: Min bror Torbjørn Hopland kjører fisk i Nitelva. Guide og kjentmann, Andreas Næristorp, assisterer i landingsfasen. (Foto: Endre Hopland)

Små fisker, store gleder | 89


Abbor

Bekkerøye

Flire

Gullbust

Harr

Gjedde Mort

Suter

Laue Ørekyte

Steinsmett

Trepigget stingsild

harr på rundt tre hekto. Dessverre glapp krokfestet i det fisken ble svingt inn på land, og selv om Andreas var halvveis ute i elven for å berge fisken, seg den rolig vekk fra oss. Close, but no cigar.

ute i sjokoladestrømmen. Omtrent halve størrelsen av den første, men likevel en pen fisk å se på. 160 gram og art nummer 71.

Men, det var liten grunn til å fortvile, for nå var det bett i fisken. Allerede på neste kast kunne jeg uproblematisk lande art nummer 70, en pen gullbust på 130 gram. Og det stoppet ikke der. Harren måtte nemlig på land, og det tok ikke lang tid før en ny en hadde funnet marken der

Hos Torbjørn, som strengt tatt knapt har fisket i ferskvann før, gikk det fremdeles tregt. Men på samme måte som broren er også Torbjørn sta som en sitkagran på en forblåst Hordalandsøy, og til slutt hadde også yngstemann fast fisk. Opp kom art nummer 53, en harr på 190. Winning!

90 | Små fisker, store gleder

Non stop-fisken


Vi gav det hele ytterligere litt tid, men nå begynte vi å få det travelt. Jeg fikk en gullbust til, men denne var mindre enn den første, så den ble aldri fotografert. Og plutselig var vi på veien igjen, retning Oslo, Årvoll og Hovinbekken. Her skulle den eneste arten Andreas våget å garantere på forhånd hentes, den beryktede Non stop-fisken. Underveis fikk vi stå litt i kø, sett skiltet med pil mot Bjerke travbane og hørt på Østlandsradio. Det var egentlig ganske eksotisk, bortsett fra at de spiller Gabrielle på kav bergensk også østafjells. Snart var vi fremme ved dagens siste fiskedestinasjon, den beryktede Hovinbekken. Her rigget vi veldig enkelt, krok med mark og to splitthagl, og gav oss bekkerøyene i kast. Både Torbjørn og jeg hadde arten innen to minutter, nummer 54 og 72. Sjef!

Må på reisefot Jeg har jaktet på forskjellige fiskearter siden East 17 var det kuleste en kunne ha i walkmanen, men i vest begrenser jakten seg litt selv. Vi har riktig nok mye sjø, og her er jo som kjent artsrikdommen stor. Likevel kommer en til et punkt der det sier stopp, og en må over i ferskvann. Da må en også raskt til andre kanter av landet, da tallet på ferskvannsarter hos oss er sterkt begrenset. Heldigvis er det bare en 40-minutters flytur til Oslo, der elver og vann er fylt av rariteter. Både Torbjørn og jeg var godt fornøyd etter fjorårets høsttur til hovedstaden, men mye vil som kjent ha mer. Så da våren kom snikende for bare noen uker siden, ble det en ny tur over fjellet på undertegnede. Torbjørn ble igjen hjemme, men Andreas stilte nok en gang opp som guide og utstyrsleverandør. Med på galskapen ble også Jon Kolstad, som hadde tatt turen fra Telemark. Nok en gang var jeg på farten grisetidlig, men denne gangen overvant jeg de forræderske flytogdørene på Lillestrøm uten nevneverdig dramatikk. Dermed kunne jeg møte gutta i det solen brøt gjennom skydekket over Strømmen. Troen på nye arter steg proporsjonalt med lufttemperaturen.

Liten, men kjærkommen På samme måte som høsten i forveien var det også denne gangen Nitelva det handlet om. Etter litt bunkring av proviant ble turen lagt til en av norsk sportsfiskes mange «Must visit»-steder, den sjarmerende Dynovika. Da vi ankom bukten med den røde lensen, møtte vi noen nye landsmenn som var i ferd med å pakke sammen etter morgenfisket. Med seg hjem til grillen hadde de både gjedde og brasme. Forstå det den som kan. Uansett, vi hadde stedet for oss selv, og nå skulle artslisten utvides. Min artsliste, i alle fall. De andre to er jo vant til Østlandsfiske. Dagens første fisk satt etter et minutt. Opp kom en liten laue, og art nummer 73 var et faktum. Den årvåkne leser ser gjerne at jeg ikke har fylt på listen siden forrige besøk østpå. Det er ikke fordi jeg ikke har prøvd. Både blåkjeft, spisskate og skolest har fått sine forsøk, men resultatet har ikke vært mye å skrive hjem om. Derfor var den lille sølvfisken på knappe 20 gram en kjærkommen gjest. Faktisk så kjærkommen at den straks ble avlivet, rigget på et tandemtakkel og kastet ut i strømmen som potensiell lunsj for en sulten asp eller gjørs.

Mort og feil rovfisk Mens Jon drev overflatefiske etter rovfisk med diverse kunstagn, lot jeg en liten markkrok under en dupp gjøre jobben. Andreas pekte og forklarte, mens jeg fisket. Dette resulterte i så mange lauer at vi kjapt kom ut av tellingen. Agnfisk er uansett noe en alltid trenger, og det var nok å ta av her. Etter en hel liten stim med laue, nappet jeg omsider opp en fisk som så litt annerledes ut. Den var liten og blank denne også, men det var ingen laue. En mort ble art nummer 74, og ting gikk seg stadig mer til. Nå trengte vi bare en rovfisk på agnfisken. Og rovfisken kom. Det første runnet endte med klippet fortom i tilslaget. Uten tvil en gjedde. Like etter runnet det igjen, og denne gangen satt fisken. Håpet om asp eller gjørs levde i fem sekunder. Så viste en liten gjedde seg, og håpet Små fisker, store gleder | 91


LEGENDARISK PLASS: Dynovika i Nitelva har ikke ord på seg for å være det vakreste stedet i landet, men området tiltrekker seg mye fisk. Her er Jon Kolstad i aksjon. (Foto: Endre Hopland)

TRIST SYN: Om ikke fisken skal spises, settes den selvsagt uskadd ut igjen. Dessverre deler ikke alle dette synet. Da blir resultatet fort slik. (Foto: Endre Hopland)

ble knust. Gjedde har vi nemlig hjemme, også. Årets første var det uansett. Det var også litt mer futt i denne enn i lauene.

Folk er idioter Etter et par timer som guide og tilskuer, fikk Andreas den lette meitestangen og gjorde et forsøk. Det endte med to små flirer på like mange kast, til hans egen store frustrasjon. Han tar nemlig guidejobben seriøst, og kan ikke være bekjent av at han plukker arter som gjestene er på jakt etter. Derfor fikk jeg kjapt stangen tilbake, og sendte ut marken på ny. Fem minutter senere kunne også jeg notere flire som art nummer 75. At den var så liten at selv katten ville blitt fornærmet er en detalj vi ikke trenger å henge oss opp i. Det var unektelig liv i Dynovika denne lørdagen, men det tok liksom ikke helt av. Jeg prøvde meg etter brasme, men disse glimret med sitt fravær. Det kan selvsagt henge sammen med at det lå en hel haug med døde og halvspiste eksemplarer av arten inne ved elvebredden, men det skal jeg ikke si sikkert. Ufint var det like fullt, og at folk er idioter fikk vi her nok et eksempel på. Men unntak av de nye artene var det ellers Jon som stod for høydepunktet under Dyno-besøket. Han var nemlig bare millimetere unna å kroke en stor asp som kom skytende. Dessverre bommet 92 | Små fisker, store gleder

fisken på kunstagnet. Til gjengjeld laget den et voldsomt leven i overflaten. En stilig opplevelse.

Minisuter Med tre nye arter notert, la vi kursen mot nye jaktmarker. Et kjapt stopp etter stam som ikke var til stedet, ble fulgt av et forsøk etter den stilige dvergmallen som finnes et par steder østpå. Dette er nattaktive fisker, og til tross for iherdig fôring, ville de ikke komme ut og leke. Mens vi ventet nappet Jon opp en mort. Selv fikk jeg fikk en liten abbor, men ingen av disse var nye arter. Likevel var de pene å se på, små skogsfisk med flotte farger. Ettersom mallene ikke spilte på lag, ble det bestemt at vi skulle prøve oss på rødgjellet solabbor og suter. En 20-minutters biltur senere var vi på plass der disse bor, og det tok ikke mange sekundene før jeg kunne notere art nummer 76. Suteren var, som det meste andre jeg klarer å fange på Østlandet, veldig liten. Art er likevel art. Solabboren er i utgangspunktet veldig enkel å få til å ta, men det fordrer naturlig nok at fisken er til stedet. Det var den ikke denne lørdagen. Jeg hadde troen da duppen fikk en litt annen bevegelse enn det de etter hvert nokså tallrike småsuterene sørget for, men det viste seg å være en trepigget stingsild som hadde tatt marken.


HOVINBEKKEN: Torbjørn Hopland og Andreas Næristorp på jakt etter bekkerøye i Hovinbekken. (Foto: Endre Hopland)

Denne har vi også hjemme, så ingen ny art der. Stingsilden ble også siste ferskvannsart i løpet av turen.

Voksende artsmiljø Artsfiske er snodige greier, men det er både moro og veldig lærerikt. Hvem som helst kan nemlig spesialisere seg på en fiskeart, og selv om det tar tid å lære seg ørretens huggperioder og laksens vandringsmønster, kan jeg garantere at det tar lengre tid å bli klok 100 forskjellige arter. Eller 50 for den del. Artsmiljøet i Norge er stadig voksende, og med flere fiskere stiger også kunnskapsnivået. Koder for nye arter blir knekt jevnlig, og fisker som for bare et par år siden ble sett på som nærmest umulige å få på stang, blir i dag tatt rett som det er.

Nettforum og sosiale medier gjør det også lett å komme i kontakt med folk som deler samme interesse som deg rundt om i hele landet, og med lokalguide stiller du alvorlig mye bedre på ukjente fiskeplasser enn på egenhånd. Tjenestene går selvsagt også begge veier. That goes without saying. For egen del har jeg ennå mange arter å fiske på, spesielt i ferskvann. Det er egentlig moro å tenke på. Det er nemlig langt gøyere å være samler enn eier. Det skal riktig nok sies at art nummer 77 ble notert i løpet av Østlandsturen også, men dette var en saltvannsfisk, og det er en historie for en seinere anledning… ◼

SUTERJAKT: Artikkelforfatteren speider etter suter og rødgjellet solabbor.

Små fisker, store gleder | 93


Ta storgjeddene p책 spinnfiske

Endre Hopland Tekst

Erik Walmann Foto

94


TOPPREDATOR: Gjeddene er jevnt over sjefen i alle vann og elver de lever i, og de spiser det meste. Også kunstagn.

Ingen andre norske ferskvannsfisker har mer mystikk knyttet til navnet sitt enn gjeddene. Det skulle egentlig bare mangle. De blir nemlig svære, og har i tillegg en helt drøy appetitt. Fangstmetodene er mange, men spinn- og jerkfiske blir stadig mer populært. Roger Hoftvedt fra Team Pikewallis lover et fiske med makspuls.

▶▶ 95


KAST ETTER KAST: Spinn- og jerkfiske etter gjedde kan være en tålmodighetsprøve, men når den store sitter er det verd det.

G

jeddene har tradisjonelt sett ikke hatt det beste ryktet her til lands. Det er gjerne slik det blir når dietten består av ørret, fisken veldig mange sportsfiskere ser på som det edleste vi har i kongeriket. Det er egentlig bare fantasien som har satt grenser når det har vært snakk om å ta livet av de uønskede gjeddene, og grovmaskede garn, gjeddesakser og hagler er bare noen av våpnene som har blitt brukt opp gjennom årene. Heldigvis begynner kunnskapen til folk å ta seg opp. Det blir for all del jaktet gjedde med hagle og høygaffel ennå, og jegeren har til og med loven på sin side, men det genuine hatet til toppredatoren blekner likevel stadig flere steder. Hatet blir også erstattet av fascinasjon og søken etter ny lærdom. Det er også når en legger hatet til side at en for alvor kan få opp øynene for hvilken fantastisk sportsfisk en her har med å gjøre.

Langt inn i beinmargen I våre naboland har gjeddefisket for lengst tatt av, men også her hjemme blir det stadig flere gjeddefiskere. Det satses også langt hardere på spinn- og jerkfiske enn tidligere, noe storgjeddejeger Roger Hoftvedt i Team Pikewallis ikke har problemer med å forstå. Selv sverger han nå til 96 | Ta storgjeddene på spinnfiske

ulike former for agnfiske i sin konstante søken etter de store, men han har flere år med spinnog jerkfiske etter gjedde på nakken fra tidligere. – For mange en stor gjedde på spinn liksom det grommeste en kan få til innen gjeddefiske, sier Hoftvedt, en av fire predatorhuntere i Team Pikewallis Han har selv ufattelige 41 gjedder over den magiske tikilosgrensen på samvittigheten, med en skikkelig krokodille på hele 18,02 kilo på topp. Selv om han ikke fisker så mye med spinnutstyr selv lenger, er metoden populær i teamet hans. For fiskere som er ferske i faget anbefaler han også å begynne med spinnutstyr. – Det finnes mange entusiastiske gjeddefiskere som bare spinnfisker, og fnyser av for eksempel meite og dorging. Spinnfiskeren blir ofte utfisket på både antall og størrelse av de to andre, selv om han på riktig tidspunkt kan stikke av med seieren, han også. Premien holder likevel spinnfiskeren gående. Det å kjenne det brutale hugget langt inn i beinmargen i det en stor gjedde tar et rolig innsveivet kunstagn en kald høstdag, det er uten tvil noe av det råeste en sportsfisker kan oppleve, sier Hoftvedt.


Som å vente på laksen Hugget kommer gjerne etter at en har stått og kastet i det samme området i timevis. Dette er nemlig noe en spinnfiskende gjeddejeger må gjennom, da en slett ikke alltid treffer huggperioden på direkten. – Men i det gjeddene begynner å spise, gjelder det å være på rett plass og ha det rette agnet i enden av fortommen, sier han. Spinnfiske etter gjedde er ifølge Hoftvedt en helårsaktivitet, så lenge det er åpent vann. – Båt er å foretrekke, men i enkelte områder er det fullt mulige å ta de fra land, også. Steder som Nitelva ved Lillestrøm og Åkersvika ved Hamar er plasser som om våren trekker haugevis av fiskere med storgjedde på gytevandring som target, sier Hoftvedt, som selv mener han tenker på gjedde og gjeddefiske omtrent 80 prosent av døgnet. – For å lykkes med førleksgjeddene kan det lønne seg å fiske med agn som tåler å fiskes sakte, siden vannet er kaldt og gjeddene er vinterstøle. Vanlig haspelutstyr med sluk, spinnflue, jigg eller wobbler fungerer utmerket når en skal trigge en doven vårgjedde til hugg, sier Hoftvedt, og sammenligner jakten med laksefiske.

– Å stå i Nitelva på denne tiden blir litt som å stå i Gaula og vente på at laksen skal passere og slafse i seg fluen din. Det kan fort gå en uke mellom huggene, men gevinsten kan til gjengjeld være stor hvis det er monstergjedder du søker, sier han.

– En myte Tiden vi nå er på vei inn i er veldig spennende for gjeddefiskerne. – Om sommeren finner en gjeddene overalt, og de er vanligvis bitevillige. I større sjøer trekker fisken oftest ut i de frie vannmassene, der de beiter på byttefisk. En måte å komme i kontakt med disse gjeddene på, hvis man ikke er kjent på stedet fra før, er å dorge. Skulle du derimot finne et område med fisk, er det bare å skru av motor­ en og begynne å kaste, er den klare oppfordringen fra den rutinerte gjeddefiskeren. Hoftvedt anbefaler også å bruke vinden til å drifte over plassene mens du fisker. – Det er en myte at storgjeddene lurer i sivet. Om sommeren er de midt ute i sjøen og spiser seg feite. Frittliggende grunner og trange sund er plasser som tiltrekker seg byttefisk, og der vil også gjeddene være, forteller han.

TEAMSJEFEN: Erik Walmann er mannen bak Pikewallis. Han lever og ånder for gjeddefiske, og foretrekker selv spinn og jerk.

Ta storgjeddene på spinnfiske | 97


GROMFISK: Roger Hof­t vedt med solid førleksgjedde på 13 kilo. (Foto: Thomas Monsen)

FAKTA ROGER HOFTVEDT: • Fisket siden han kunne gå, og da primært ørret. Har vært innom det meste som finnes av metoder. Var medlem i både havfiskeklubb og jakt- og fiskeklubb, og lærte mye her. • Etter en innlagt pause med piker, vin og sang, kjøpte han seg båt og ble fullstendig bitt av gjeddebasillen i 2008. • Ble en del av Pikewallis-teamet til gjeddeentusiast Erik Walmann i 2010. (Walmann og Pikewallis har i årevis jobbet hardt for å fremme gjeddene som sportsfisk i Norge, et arbeid som er helt etter Hoftvedt sitt hjerte) • Begynte som spinn- og jerkfisker, men har med årene utviklet seg til utelukkende å jakte på de store gjeddene, primært med naturlig agn. • Driver i dag mye med trolling, vertikalfiske og bunnmeite, alt med død agnfisk. Satser hardt før leken om våren, samt seint om høsten da gjeddene er tyngst. • Målsetningen er å bli den sportsfiskeren i Norge med flest gjedder over ti kilo på samvittigheten. Er på veldig god vei. • Holder seg stort sett unna sommergjedder og etterleksgjedder. • Har hele 41 gjedder over ti kilo på samvittigheten. Tre av disse er også over 15 kilo. • Praktiserer utelukkende catch and release, og anbefaler andre å gjøre det samme.

98 | Ta storgjeddene på spinnfiske

VILTER KAMP: Gjeddene er sterkest og tyngst om høsten, men byr på viltre kamper også om sommeren. Høye byks ut av vannet er ikke uvanlig.


I elver har gjeddene ofte faste standplasser der de venter på byttefisken i stedet for å oppsøke den. Her kan det ifølge Hoftvedt lønne seg å lete opp fisken i dyphøler og på steder med mindre strøm. – Sommergjeddene er ikke kresne, og kan tas på agn med mye bevegelse. Du kan også fiske agnet med større hastighet enn andre årstider, sier han.

– En prøvelse Høsten er i manges øyne den beste tiden hvis en er ute etter store gjedder. – Dagene blir kortere og vannet kaldere, og nå driver gjeddene på med oppfeitingen før vinteren setter inn. Det er ofte langt mellom huggene, da smågjeddene gjerne glimrer med sitt fravær på denne årstiden. Fisken finner en helst langs kanter og ved elveutløp der eventuell byttefisk har samlet seg etter sommeren, forteller han. Større shader og wobblere fungerer godt under dette fisket, og disse bør ifølge Hoftvedt sveives relativt sakte inn, da gjeddene blir tregere når vanntemperaturen synker. – Spinnfisket på denne tiden kan være en prøvelse, men belønningen kan komme i form av en diger gjedde i strøken høstkondisjon. Når en legger til det faktum at høstgjeddene er grisesterke, er det absolutt verd det, sier han.

Trege vintergjedder Isfrie vintre er et Vestlandsfenomen, og ikke noe østlendingene er bortskjemt med. De største gjeddene våre svømmer østafjells, så dermed er det ikke hvert år det blir tatt storgjedder under spinnfiske i den kalde årstiden. – Men skulle det skje at du får satt ut en båt i gjeddevannet ditt, kan det lønne seg å bruke mellomstore agn i form av en shader eller lignende, og fiske disse sakte. Melodien blir litt den samme som under høstspinnfisket, bare at du må fiske enda saktere og være enda mer tålmodig. Til gjengjeld er kanskje fisken enda litt større når det først smeller, forklarer Hoftvedt, som selv har spinnfisket gjeddepers på 12 blank. ◼ Ta storgjeddene på spinnfiske | 99


IDYLL: Marion og Jacob var tidlig med p책 fisketur. Her fisker de i Langetjern.

Ole-H책kon Heier Tekst og foto

100


Gi barna en fiskestang Kanskje det viktigste du som sportsfisker gjør med hobbyen din er å inkludere andre. Ta med deg både dine egne og andres unger på fisketur, er min innstendige oppfordring.

▶▶ 101


D

et burde nesten være en menneskerett å ha prøvd å fiske. Gjennom arbeidet mitt som fylkessekretær i NJFF Østfold har jeg etter hvert fått mye erfaring med å ta med barn på fisketur, og ikke minst en oppfatning av hvordan det står til med sportsfiskekunnskapene hos barn og unge i dag. I tillegg har jeg egne barn som nå er syv og ti år gamle. Her får du noen tips om hvordan du gjør ditt for å så spiren til neste generasjon sportsfiskere. En ikke ubetydelig andel av de vi tar med på tur i NJFF har faktisk aldri fisket i det hele tatt. Jeg tviler sterkt på om vi hadde opplevd det samme for 40–50 år siden. Da jeg vokste opp på 80-tallet kan jeg ikke huske annet enn at i alle fall alle gutta i klassen hadde fisket, og en del fisket også mye.

Foreldreansvar Undersøkelser bekrefter at dette stemmer. Rekrutteringen til denne beste av hobbyer har krympet de siste tiårene. Nå skal det sies at det fortsatt er to millioner norske menn og kvinner som fisker minst en gang i året, men den negative trenden er tydelig. Så hvordan bøte på det? Man kan skylde på at det er et mye større utvalg av alternative fritidsaktiviteter i dag, eller at data, spill og TV stjeler mye av de unges tid. Joda, det kan stemme. Men da peker jeg igjen på det faktum jeg selv har opplevd, nemlig at en stor andel barn og unge aldri en gang har forsøkt å fiske. Derfor: Ta med ungene ut på fisketur! Når det er en stor andel av dagens unge som ikke en gang har forsøkt å fiske, er dette fordi foreldre eller andre familiemedlemmer ikke har tatt de med på tur. Joda, jeger- og fiskerforeninger og andre gjør en stor innsats for å få de unge ut med fiskestang, men til syvende og sist vet vi at familien er nøkkelen til å rekruttere kommende sportsfiskere.

Noen gode tips På veien skal du få noen gode tips, men først: Er du selv usikker på hvordan du skal fange en fisk, 102 | Gi barna en fiskestang

spør noen du kjenner om hjelp. Du kjenner helt sikkert noen som du vet fisker en del. 10 prosent av oss fisker jo ti turer eller mer i året. De fleste sportsfiskere er ikke leie å be om du spør om å få bli med en tur.

Så til de konkrete tipsene: • Få fisk! Dra et sted hvor barna faktisk får fisk. Størrelsen på fisken betyr ingenting til å begynne med. Det er action som er saken. Fisk etter arter som mort, abbor og småørret i ferskvann eller hvitting, kutlinger, makrell eller gylter fra kaien i sjøen. Det er enkelt og det gir fisk. • Ikke tenk på å fiske selv. Alt fokus må være på ungene, og dine fiskebehov får du fylle senere. De må lære seg alt fra scratch, og jeg skal love deg at du har hendene fulle dersom du har med deg to nybegynnere. Det blir mye snørevaser som må ryddes opp i, for å si det slik. • Gi ungene skikkelig fiskeutstyr. Ikke la de begynne sin karriere med en dårlig Snoopy-stang, men bruk en skikkelig stang. En toppknytt stang er som regel aldri feil under meitefiske. Bruk en åpen haspelsnelle fremfor en lukket, det lærer de seg like fort. • Lag en skikkelig tur av fisketuren. Ta deg tid til å kikke på planter og dyr sammen med barna, gå på bruer, kast stein i vannet (helst på slutten av turen), ta med primus og lag mat i det fri, eller ta med akebrett eller finn på noe moro med snøen eller isen på vinteren. • Akvarium er en sikker vinner. Putt fiskene oppi og se hvordan de oppfører seg i vannet. Å bruke en finmasket håv til å fange andre vanndyr er moro. Hva spiser fisken? For ungene er det helhetsopplevelsen som teller, ikke bare selve fisket. Er det ikke det for deg også? • Start opplæring i riktig behandling av fisken fra tur nummer en. Får dere store fisker, så behandle de forsiktig, sett de ut igjen og forklar hvorfor. Hvorfor? Jo, fordi store fisker er sjeldne, de er mindre eller ikke egnet som mat, de er viktige for å spre godt arvemateriale videre


SOMMER: Marion med fin sommermakrell. Sammen med fisk som diverse gylter, kutlinger og hvitting er makrellen en takknemlig sjøfisk å la barna bryne seg på.

TIDLIG KRØKES: Marion som liten jente med sin første abbor fra Langetjern.

TIDLIGE FISKEMINNER: Jacob med fin ansamling saltvannsfisk og en stor sjørstjerne.

Gi barna en fiskestang | 103


ABBORKONGEN: Jacob med fin abbor. Merk stormkjøkkenet i bakgrunnen. Det er viktig å gjøre fisketurene til skikkelige turer når det er mulig.

104 | Gi barna en fiskestang


og kanskje du eller en annen fisker får gleden av å fange samme storing en gang til, bare enda større! • Får dere, som oftest er tilfelle, små fisker kan dere prøv å lage mat av de uansett hvilken art det er. Ta deg gjerne god tid under rensingen, og forklar om fiskens organer. Mageinnhold er alltid et høydepunkt. • Dra hjem når ungene begynner å bli forsynt. Det er ingen grunn til å presse videre når ungene gir uttrykk for at de har fått nok. Det er jo bare å ta en ny tur senere. Dessverre er det slik at et dårlig minne fra en fisketur sitter bedre enn to bra. Sier ungene at de vil hjem eller ikke vil fiske mer, så gi dere.

En ung mortfisker

rundt 200 gram. Jeg slet med å toppe disse, men han sa jeg måtte fiske videre. Han syntes nok litt synd på meg, siden han hadde fått de tre største. Men etter hvert ville han prøve litt igjen.

Potetgull Det tok ikke lange tiden før han kroket en solid mort, og jeg måtte hjelpe han litt med anvisninger på kjøringen, mens jeg fikk hentet håven. Morten veide solide 440 gram. Det er på ingen måter noen dårlig mort, og det passet jeg på å understreke. Vi tok mange bilder av fisk og fisker. Det er herlig å se på bildet hvor stolt og fornøyd han er med denne fisken. Etter dette insisterte han på at jeg måtte fiske mer, da han nå syntes at han hadde gjort det skikkelig bra. Etter halvannen time ga vi oss for dagen. Det var en stolt gutt (og pappa) som kunne fortelle mamma om storfisken da vi kom hjem, og viste frem bilder. Og helga etterpå ble det potetgull.

Til slutt en liten selvopplevd fiskehistorie fra den sommeren min sønn Jacob var seks år gammel. En fin høysommersettermiddag spurte jeg om vi skulDa gjenstår bare å be dere innstendig om å legle ta oss en fisketur, og han svarte ja. Jeg hadde ge ned en innsats for å skape neste generasjon på forhånd tenkt på en fin plass der det var mye sportsfiskere. Jeg ønsker skitt fiske! ◼ mort. Det var bare en timinutters kjøretur hjemmefra, og en timinutters spasertur i tillegg. På vei til plassen fortalte jeg at jeg regnet med LITEN FISKER MED STORFANGST: Neste at det var bra med mort der, og generasjons sportsfiskeJacob ville ha en fiskekonkurranre er vi voksnes ansvar. se. Vi ble enige om at den som Om ikke barna får prøve fikk den største fisken skulle få å fiske, fatter de heller aldri interesse for veren potegullpose i premie, som dens fineste hobby. På skulle spises neste helg. Vel fremme rigget vi opp stenger sammen, blandet fôr sammen og Jacob fikk fôre etter litt anvisninger fra meg. Så fikk jeg fiske litt inntil de første nappene kom. Mens vi ventet på at fisken skulle kommer, gikk Jacob bare rundt og kikket litt på det som var å kikke på i nærområdet. Han fikk ta første fisken, og fortsatte å dra opp fisk inntil han syntes at det var min tur. Da hadde han allerede fått et par ganske bra fisker på

bildet ser vi Jacob ed en flott mort på 440 gram.

Gi barna en fiskestang | 105


Siste nytt fra Hooked.no De første av sitt slag fange­­­t i Norge 16 år gamle Aron Bohnhorst fra Langesund skrev et lite stykke norsk sportsfiskehistorie da han natt til fredag 23 mai dro opp det som etter alt å dømme er de første glasskutlingene som noen gang er fanget på sportsfiskeredskap i kongeriket. Den unge artsfiskeren dro like godt opp tre eksemplarer av den vesle fisken under den samme turen.

Forløpet til det som ble en meget spesiell natt er nesten like oppsiktsvekkende som selve fangsten. Fisken det er snakk om er en liten fløyfisk. Til tross for at både navn og skrivemåte kan tolkes til at det her er snakk om et lite eksemplar av en vanlig fløyfisk, er det altså en egen art. Vanlig fløyfisk er ikke noen uvanlig fangst i Norge, men det er altså liten fløyfisk. Den tredje fløyfiskarten vi har i Norge, flekket fløyfisk, stiller i samme kategori som liten fløyfisk. Fisken Kilde fikk denne natten er aldri tidligere registrert i Villmarksliv sin offisielle Norgesrekorliste. Les hele saken: http://www.hooked.no/artikler/en-slik-har-duneppe-sett-for

Artsjeger og biolog Irvin Kilde dro natt til fredag 23. mai opp en fisk som potensielt aldri tidlige har blitt fanget på sportsfiskeutstyr i Norge. 106 | Siste nytt fra Hooked.no

Les hele saken: http://www. hooked.no/artikler/dette-er-verdens-storste

Sjekk den bifangsten! Det var harr han egentlig var på jakt etter, men bifangsten Andreas Næristorp fikk i Vorma søndag 18. mai får det nok til å rykke i kastearmen til noen og enhver der ute i det ganske land.

Les hele saken: http://www. hooked.no/artikler/de-forstesitt-slag-fanget-norge

En slik har du neppe sett før

IGFA, etter at han natt til 17. mai dro opp den største tungen noen gang fanget i Norge. – Jeg skjønte at det var snakk om en rekordfisk straks jeg så den, sier Bjørndalen.

Dette er en potensiell verdens­rekord Daniel André Bjørndalen sendte onsdag 21. mai inn verdensrekordkrav til

– Jeg trodde først jeg satt fast i bunn, så jeg kroket hardt to ganger for å komme løs. Dermed ble også fisken sittende godt, sier Næristorp, som de første fem minuttene etter tilslagene bare stod og holdt snøret stramt. Les hele saken: http://www.hooked.no/artikler/sjekk-den-bifangsten


NM i fluekasting direkte på Hooked Castingforbundet og Hooked tar steget inn i den moderne tidsalder sammen, og gjør fluekasting tilgjengelig for alle ivrige kastere, fluefiskere og nysgjerrige sjeler med direktesending fra NM i fluekasting på Holmendammen i Oslo. – Så vidt jeg vet er dette første gang det sendes direkte web-TV fra et slikt fiskearrangement, og sett i lys av den eksplosive utviklingen nett-TV har hatt de siste par årene, er det på høy tid å kaste seg på dette toget sier Bernt Nor, daglig leder i Hooked. Les hele saken og se video: http://www.hooked.no/artikler/ nm-fluekasting-dag-1-opptak

Unik stangfangst fra Bergen Vigdis fikk sjelden hai i Oslofjorden Den ivrige sportsfiskeren Kim Rasmussen fra Bergen fikk fullklaff da han var ute med microutstyret lørdag 10. mai. Han trodde han hadde klart å lure en femtrådet tangbrosme, en art det ikke er tatt mange av på stang på Vestlandet. I stedet viste det seg at han hadde skutt selve gullfuglen, nemlig en nordlig tangbrosme. Dette er en art som aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Les hele saken: http://www.hooked.no/artikler/unik-stangfangstfra-bergen

Lørdag 10. mai var det kongelig åpning av Sportsfiskets År, og Hooked var på plass under arrangementet i Bergen. Torbjørn Hopland steppet inn som reporter og Bernt tok rollen som kameramann, mens vi løp rundt og jaktet på blått blod, ørret på land og snakkesalige unger. Les hele saken og se video: http://www.hooked.no/artikler/ vi-motte-kongen-og-tusenvis-avbarn-og-unge-bergen

Les hele saken: http://www.hooked.no/artikler/vigdis-fikk-sjelden-hai-oslofjorden

TIPS OSS

Sjekk den canadarøya Vi møtte Kongen og tusen­ vis av barn og unge i Berge­­n

Vigdis Ljungquist Schotborg var strålende fornøyd med å ha krysset av pigghå på artslisten sin. At fisken hun faktisk hadde fanget var en gråhai, en fisk som for de fleste norske artsjegere er en våt drøm, fant hun ut først lenge etter at den vesle haien hadde fått svømme tilbake der den kom fra.

Krister Kristiansen hadde et håp om få canadarøye da han la turen til Lutvann i Oslo første helgen i mai. At han skulle få en fisk som bunnet vekta han hadde med seg hadde derimot ikke streifet tankene hans. – Det er nokså sykt. Jeg hadde med meg en vekt som går til 5 kilo, men den gikk rett i bunn. Det er ikke greit å si hvor tung fisken faktisk er, men jeg vil anta et sted mellom 6 og 6,5 kilo, sier storfiskeren. Les hele saken: http://www. hooked.no/artikler/canadaroye-pa-5kg-lutvann

Har du fått noe stort eller spesielt på kroken? Kanskje har du tatt et stilig bilde eller en video­snutt mens du var på fiske­tur? Brenner du inne med en god fiskehistorie, eller en fangstrapport? Kanskje har junior nettopp hatt sin aller første fiskeopplevelse, og sportsfiskerfrøet er sådd? Vi er interessert i å høre fra deg. Det er ingenting som heter en for liten fiskeopplevelse i vår verden, og vi vil veldig gjerne at du deler dine sportsfiskeøyeblikk med oss. Film, bilder og tekst kan sendes til redaksjonen@hooked.no eller endre@hooked.no. Vi er selvsagt også interessert i alle typer fiskerelaterte tips fra både inn- og utland. Husk at det er bedre å tipse en gang for mye enn en gang for lite.

Siste nytt fra Hooked.no | 107


FlueďŹ ske-app Insektsguiden

IOS

108 | Siste nytt fra Hooked.no

ANDROID


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.