Pondus Eliteserien 25 (utdrag.). Av Frode Øverli.

Frode Øverli

Pondus – Eliteserien 25

All rights reserved. Det må ikke kopieres, publiseres eller siteres fra denne utgivelsen uten eksplisitt samtykke fra utgiver. © Strand Forlag, Oslo 2024

Pondus er © Frode Øverli, distr. Strand Comics

ISBN: 978-82-8442-085-1

Design: Sam Klein

Fargelegging: Alf Steinsvik

Stripekommentarer: Gunnar Sveen

Redaktør: Hans Ivar Stordal

Trykk og innbinding: APPL, Tyskland, 2024

Papir: Magno matt 130g

Abonnement: elite@strandforlag.no

www.strandforlag.no

INNHOLD

Hver bidige Pondus-stripe, spesialhistorie, covertegning, spesialtegning og alt annet Frode Øverli har tegnet i dette tidsrommet (så nær som dyre golfkølleforsikringer). På kjøpet slenger vi på de fleste morsomheter Frode Øverli har ytret på telefon. Pluss:

FRODE-FAN I FØRTI ÅR

Frode Øverli er født 15. august 1968, og jeg 6. mai 1964. Denne forskjellen på fire år er akkurat liten nok til at første gang vi møttes, var vi tenåringer begge to. Han kom sammen med to andre fra skoleavisen for å intervjue meg på tegnerommet, da jeg var midt i det andre Truls og Trine-juleheftet. Dette var rett før jeg flyttet hjemmefra som nittenåring, så Frode må ha vært rundt femten. Selv om de to andre guttene gjorde mye mer av seg, var Frodes talent så tydelig at det ikke tok lang tid før vi kunne ha seriene våre på trykk side om side, i de samme Fantomet-bladene. Hans Fantis-striper, som navnet tilsier en parodi av hovedserien i bladet, og mine Sirkus-ensidere, skrevet av Terje Nordberg og Eirik Ildahl, og etter hvert Dag Kolstad. Dag var da redaktør for Norsk MAD, hvor jeg tegnet fast, og Frode rakk å få med et par sider der før Dag, Terje og Petter Engbo i 1985 forlot SEMIC Nordisk forlag for å grunnlegge det nye tegneserieforlaget Gevion.

Som en naturlig arvtager og konkurrent til Norsk MAD startet Dag månedsbladet Pyton påsken 1986, og fra aller første nummer var Frode og jeg tegnerkolleger.

Deretter fulgte ti år med et nært, kollegialt miljø rundt Dag. Redaktøren (med stor R) fungerte som en pater familias og læremester i grensesprengende humor og grenseløs ærefrykt for deadlines. Etter hvert kom Pyton også ut i Sverige og Danmark under samme navn, og i Finland med det velklingende finske ordet for «gift»: Myrkky. I Pyton var nok Frode mest kjent for Birger-Egil og Deep Shit Junkies, og det var alltid gøy å få tegne hans formfullendte figurer på forsidene. Selv laget jeg Bottolf Nerd og andre serier sammen med min barndomskamerat og manusforfatter Tormod Løkling. Siden Dag ofte kalte meg «Arnold Milten», ble dette mitt Pytonalter ego, mens Tormods pseudonym ble «Termos

Kretsdommer Midthun ser rødt! I bakgrunnen skimtes Midthun-parets nyåpnede galleri.

Foto: Kristin M. Midthun

Løkring». Hvert år samlet Dag de svenske og norske bidragsyterne på julebord i Arvika, og jeg husker særlig godt første gang unge Øverli skulle delta på et av disse famøse julebordene. Kombinasjonen av varm badstue og godt drikke gjorde at han måtte trekke seg tilbake på rommet litt før festen skulle starte. Det neste vi så til Frode, var hans blide åsyn ved frokostbordet.

Men om Frode var i seneste laget til festen, hadde han alltid perfekt taiming som tegneserieskaper, og da han senere skapte mesterverket Pondus, videreutviklet han stadig sitt enestående tegnetalent. Da Pondus i år 2000 fikk sitt eget blad, var Tormod redaktør i en årrekke, samtidig som han skrev manus for meg til ulike tegneserieprosjekter, helt opp til dagens proDUCKsjon av Donald-historier. Ekstra morsomt er det når våre veier kan krysses på nye og uventede måter, som da Tormod og jeg laget en hyllest til Frode i form av en Donald-parodi til Pondus-juleheftet i 2009 – altså en kombinasjon av Norges to viktigste tegneserier gjennom tidene.

Mens Frode fortsatt bor nordvest for Bergen, har jeg slått rot sydøst for Oslo, nemlig i idylliske Son, en perle ved Oslofjorden. Med sin hvite trehusbebyggelse fra 1700-tallet, og dertil hørende brygge og torg, var dette et naturlig valg for en utflyttet bergenser. Sammen med min rammemakerkone, Kristin, har vi skapt vårt eget Midthun Galleri & Rammemakeri. Her stiller vi ut originaler fra mine godt over førti år ved tegnebordet, og mange av disse seriene er gjort med Frode som kollega i samme blad, eller i samarbeid med ham. Spesielt vellykket var samarbeidet der vi kombinerte Pondus og Asterix. Jeg har vært så heldig å få tegne de tapre gallerne noen ganger, og som ihuga fan av begge serier var det en stor ære å smelte dem sammen i vår firesiders hyllest/parodi «Pondix & Jokkix».

Vi har dessuten også møttes på andre arenaer. Helt siden våre spede (og oppskrapte) barnsben har både Frode og jeg spilt fotball. I det forrige årtusenet endog sammen, og da gjerne med hans to brødre i Loddefjord. Her borte på Østlandet har jeg fortsatt vært aktiv på fotballbanen, i en årrekke også som kretsdommer i Østfold fotballkrets. Jeg satte derfor ekstra stor pris på Frode sitt sleivspark på leggen til meg i en av hans eminente Pondusstriper (se øverst til venstre på forrige oppslag). Gjennom latteranfallene kan jeg tydelig se, selv i denne utspekulerte fornærmelsen, hvilken mester Frode Øverli er! Min beundring for Frodes geniale taiming ble befestet én gang for alle noen få år tilbake, da han og jeg spilte en vennskapskamp i Oslo sammen med Håkon Strand. Plutselig hang han der i luften, den da godt voksne Øverli, og klinket til med et klokkerent brassespark – rett i mål! Ja, derfor er jeg fortsatt Frode-fan etter førti fantastiske år.

Arild Midthun Son, mars 2024

Politimannen har helt rett. Van Halens «Poundcake» ble utgitt som singel i juni 1991. Det var den første låta fra albumet For Unlawful Carnal Knowledge. «Poundcake» nådde førsteplassen på US Billboard Mainstream Rock-lista.

I Pondus 2/2019 begynte den nye tradisjonen med et månedlig samtaleintervju mellom bladets nye redaktør Lasse Espe og Frode. Samtalene foregår ofte mens Frode tusjer.

EN TELEFON TIL FRODE

Nytt nummer, nytt ansikt. Mia heter hun vi møter på neste side. Påsan tenker at hun er et kunstverk, men to ruter seinere er det han som ser mest ut som et kunstverk. Et hovedverk innen norsk angstfylt ekspresjonisme ser han ut som.

– Han ser ut sånn som Munch ville ha sett ut dersom han hadde sett det nye Munch-museet.

Haha! Ja, det er ikke så pent. Men kunst skal jo stille spørsmål, og det bygget stiller noen spørsmål.

– Ja, spørsmål som «hvordan endte vi opp med dette?»

Nettopp! Hvis du skulle lage kunst av en av figurene i Pondus, hvem ville du ha valgt?

– Det er lett å tenke Turid-Laila, for de klassiske linjene, men valget ville nok ha falt på damene på den andre siden av bardisken. Jeg liker å leke meg med mer absurde former.

Det gjør de som lagde det nye Munch-museet også! En annen du har noe felles med er Øyvind Sagåsen, som lager Radio Gaga. På neste side har du slengt inn en hilsen til han på rommet til Påsan.

– Jeg skulle veldig gjerne hatt med Radio Gaga videre i Pondus, men det er ingen jeg unner mer et eget blad enn Øyvind. Han er en utrolig festlig fyr, både privat og på papir. Jeg håper bladet hans blir en dundrende suksess.

Det hadde vært gøy. Mye å holde styr på med et blad, da. Du tror alt er under kontroll, og vips, så har fargeleggeren gitt Eddie et kirsebær i drinken i en stripe. Da protesterte du. – Ja, det går jo ikke. Han er mer en oliventype.

Heldigvis fikk han tilbake olivenen sin før deadline. Overtid på fargerommet. Men hva er det Eddie drikker? Dirty Martini?

– Ja, dét er en Eddie-drink. Martini i andre varianter fungerer også. Men ingenting med kirsebær. Eddie drikker ikke Manhattan.

Ikke Shirley Temple heller?

– Nei.

Hva med Cherry Crush?

- Nei.

White Lady med et kirs…

– Nei.

Red.

«Å skrive krim er som husarbeid, du rydder opp i kaos.»

Unni Lindell, kriminalforfatter

Norsk rekord for herrer 95–99 år på 1500 meter er 12.57,07. Den ble satt av Petter Green fra Stjørdals Blink 20. juni 2007.

«Of all the animals of creation, man is the only one who drinks without being thirsty, eats without being hungry, and speaks without having anything to say. »

John Steinbeck (1902–1968), amerikansk forfatter

«Humlens flukt» er et musikkstykke av den russiske komponisten Rimskij-Korsakov fra operaen «Eventyret om tsar Saltan». En magisk svane forvandler tsarens sønn til et insekt så han kan fly og finne sin far. Det ble urframført i Solodovnikovteatret i Moskva i 1900.

Frode: Close enough!

Tyskeren Heinrich Kubis ble verdens første flyvert da han serverte om bord i zeppelineren LZ 10 Schwaben i 1912. I 1937 var Kubis ansvarlig for serveringspersonalet på Hindenburg, og han bidro i evakueringen da zeppelineren begynte å brenne i New Jersey. Kubis selv ble 91 år gammel.

Beate

«Å spille fotball lærte meg å bli kvinne. Det var kvinneskolering. Prate sammen i garderoben, ta plass, lære å bruke kremer.»

Grimsrud (1963–2020), forfatter.

EN TELEFON TIL FRODE

VÅRLØSNING

Er det vår i lufta i Strussneshamn?

– Ja, eller Strusshamn som vi kaller det her borte. Det er vårlig og fint her.

Og det er det i bladet også! For en vår Ivar opplever! Endelig løsner det for ham!

– Ja, det var kanskje ikke så mange som så den komme, og minst av alt han selv. Han får for kondisen.

Virkelig! Mange ville nok ha gitt opp etter et par hundre avvisninger og flere runder med juling. – Hehe, ja, folk er forskjellige sånn.

Maria, altså! Kommer vi til å få se mer til henne? Og viktigere, får Ivar se mer til henne?

– Det gjør han. Hun kommer til Ivars store fornøyelse til å dukke opp flere ganger.

Knall! Spennende kontrast mellom Marias svartkledde, strenge stil og undertøyet vi ser på puta hennes, forresten. Og når vi er inne på vårmote: Yogainstruktøren senere i bladet har hodetørkle i samme mønster og stoff som buksene han har på seg. Er det lov?

– Ja, yogainstruktører har helt egne kleskoder. De trenger ikke å forholde seg til sånt som gjelder for oss andre.

De ler av konvensjonene! Deilig å ha det sånn. Men over til noe mindre deilig: Jeg har aldri sett noen bli så knust i stein-saks-papir som Hugo blir i dette nummeret. Er det uflaks eller udyktighet?

– Det der har det jo vært forsket på. Ikke av meg, riktignok. Men det sies at man kan trene seg opp til å bli god i det.

Ferdigheten er vel å gjette hva den andre gjetter at du gjetter, da? Omtrent som på straffespark. – Ja, i stein-saks-papir er det i alle fall utrolig viktig å ikke slenge seg for tidlig.

Haha! Ja, gjør du det i Strussnes, er du ferdig! – Strusshamn.

Red.

Eliteserien er kvartveis til hundre, og fortsatt skjer det mirakler på høyde med de mektigste i Mosebøkene: Nei, vi snakker ikke om at Else begynner (og slutter) med jeans, men at de evigsingle bussjåførene Ivar og Hugo endelig får napp! På gressmatta blir Camilla utsatt for særs nærgående salgsvirksomhet av Olga fra Volga. Pondus havner i et uvant selskap idet han grunnlegger sin egen religion: «Ponduismen» har kun ett bud, men til gjengjeld er hodeplagg valgfritt. Til sist: Ikke noe å le av når den gamla dama har kastet sin siste snøball.

Pondus Eliteserien samler alt av Pondus, i kronologisk rekkefølge og stort format, med kommentarer av Frode Øverli selv og et innblikk i den omfattende seriekarrieren hans.

Ellers i boka går vi bak kulissene der den årlige Pondus-bordkalenderen blir til, og vi tjuvlytter på et titalls samtaler mellom Øverli og Pondus-redaktøren. Møt den frittegnende humoristen Maren Uthaug og Pondusprisen-vinner John S. Jamtli, med heftige utdrag fra begge. Og visste du at Pondus er mest utlånt på bibliotekene … i norske fengsler? Samtidig har en religionsforsker finlest Pondus, og funnet … en sterk aversjon mot rare hatter. Med et finfint forord av Arild Midthun.

ISBN: 978-82-8442-085-1