utslipp flere år på rad og OFA hadde fått kultivert uavbrutt. Det ga storlaks på 6,7 kg i 1993, 7,7 kg i 1994 og 9,2 kg i 1995. I 1995 var den rapporterte fangsten av laks og sjøørret totalt 747,6 kg, men totalfangstene var sannsynligvis langt høyere. OFA innførte egne fiskekort med rapporteringsplikt fra 1995. 30 prosent av kortkjøperne unnlot å rapportere. Nicolai Heilmann forteller om en luring som alene hadde tatt nesten like mye som den rapporterte totalfangsten i 2001, men som ikke så noen grunn til å rapportere det, så andre skulle oppdage at det var fisk i elva.445 Etter at OFA ikke fikk tillatelse til å sette ut fisk etter 1995, sank fangstene dramatisk, fra nesten 750 kg i 1995 til 149 kg i 1997 og bare 13,6 kg i 2000. Kontinuerlig overvåkning av utslipp gjorde det mindre sannsynlig at det var andre årsaker til fallet i fangsten enn at OFA sluttet å sette ut fisk.446 Som følge av reduserte fangster falt salget av fiskekort fra 534 i 1995 til 71 i 2000. På toppen av alle andre utfordringer ble et annet problem knyttet til laksefiske midt i storbyen merkbart. Ulovlig fiske var et stort problem, miljøet langs elva hardnet til, og politiet advarte fiskere mot å ferdes langs elva etter mørkets frembrudd – ikke akkurat fiskeidyll! Klientellet langs elva gjorde oppsynet krevende. Bare oppsynsfolk med begrenset politimyndighet patruljerte elva, og dermed hadde ikke OFA nok ressurser til å sørge for et effektivt oppsyn i et område som krever vedvarende overvåkning. Området krevde dessuten større velvillighet fra myndighetene. Den fredede strekningen nedenfor Nedre Foss var gjenstand for utstrakt tjuvfiske. I 1995 ble det beslaglagt 7 garn der og i elvemunningen, og krøking av fisk var et evinnelig problem. Den fredede strekningen er særlig utsatt fordi det samler seg store antall gytefisk der som ikke kommer seg forbi hindringene. Etter flere tilbakeslag ebbet entusiasmen for Akerselva-prosjektet ut mot slutten av 1990-årene. Det var svært vanskelig å etablere et optimalt fiskestell, og prosjektet ble skjøvet i bakgrunnen da alle påkrevde tiltak ville kreve flere år for å få dem fullført. Motivasjonen i arbeidslaget – etablert i 1990 – forsvant også. I 1998 gikk det så langt at styret stemte over hvorvidt man skulle fortsette arbeidet.447 Et enstemmig styre stemte for å fortsette, men det var ingen snarlige grunner til optimisme.
Christofer Senstad, fiskestell konsulent og daglig leder for OFA 1986–1996, setter ut smolt i Akerselva. Senstad var primus motor for OFAs engasjement i Akerselva.
Ny giv i Akerselva? Arbeidet med å få etablert en bærekraftig og attraktiv bestand i Akerselva lå nede i en tiårsperiode etter 1995. For å få fart på arbeidet igjen søkte OFA tettere samarbeid med Oslo kommune, med en klar ansvarsfordeling mellom de involverte partene. OFA gjorde det klart at det var for mange faktorer utenfor OFAs kontroll i Akerselva, og at OFA måtte ha bistand fra Oslo kommune og Fylkesmannen i
ak erselva 225