fra laglederne var bare litt over 50 prosent). 38 svarte at de ikke hadde fisket i det hele tatt. Noen av disse var muligens støttemedlemmer, i og med at de faktisk anstrengte seg såpass at de svarte på undersøkelsen. 128 stykker responderte 0 som fangst i løpet av året, uten å anføre om de faktisk fisket eller ikke. De resterende 132 oppga at de hadde fått til sammen 1646 ørreter med en samlet vekt på omtrent 502 kg. Andelen som fikk fisk, var størst blant laglederne, og de fikk også større fisk enn de andre. Jensen ønsket ikke å bruke undersøkelsen som grunnlag for å beregne den totale bestanden i marka til offentlig bruk, men han ønsket å fortsette undersøkelsene.329 Privat mente Jensen at det totale fisket i Oslomarka kunne dreie seg om over 40 000 ørret og 12 tonn i 1953, hvis man la til grunn at undersøkelsen var representativ. Hvis vi multipliserer fangsten med kiloprisen for ørret over disk (13 kroner i 1956), var den verdt 156 000 kroner. Nå var det verken matauk eller profitt som drev de fleste fiskerne til Oslomarka, men det er selvsagt viktig for sportsfiskere å få fisk. Undersøkelsene i 1954 og 1955 ga anslagsvis 40 000 og 30 000 ørret som årlig resultat. Den gjennomsnittlige størrelsen på fisken lå rundt 300 gram, som betød at fisken var ca. tre år gammel. Basert på antallet fisk som ble satt ut i disse årene, ga det en gjenfangst på rundt 30 prosent. Det mente styret var meget sterke resultater, og arbeidsutvalget «[…] trodde ikke sine egne øyne da resultatet av denne undersøkelsen forelå – de våget så å si ikke å ta den for god fisk!».330 Resultatene stemte overens med påstandene som ble fremsatt i innledningen til alle årsberetninger: I år kunne man endelig se resultater av OFAs arbeid.
Record 3000 multiplikatorsnelle, som kostet 131 kroner i 1959 (snøret er nytt).
I 1954 og 1955 beregnet Kjell W. Jensen at det ble tatt henholdsvis 40 000 og 30 000 ørret av fiskerne i marka.
Fisk e t i Oslomark a 153