fordel bare for sportsfiskerne. Hensynet til den viktigste bidragsyteren, Oslo kommune, talte også for at fritids fiskerens interesser måtte imøtekommes.
Fluereservatene
Faksimile, Fiskesport, nr. 11 1937: fiskeren og sportsfiskeren.
I 1961 ga OFA tilgang for fluefiskere i egne vann. Det var en forsøksordning som forbød bruk av kasteredskap (sluk og spinner), roterende snelle og dupp i en rekke mindre skogsvann. Markfiske var tillatt såfremt det ble benyttet enkel redskap. Ordningen tok sikte på å ivareta sports fiskernes interesser og hindre overbeskatning i en periode da redskapen for slukfiske var inne i en rivende utvikling med haspelsnellas inntog på det norske markedet. Forslaget ble lansert av nestformann Gunnar Aamodt og sekretær Knut Rom. Da fluereservatene ble gjort permanent i 1962, dekket ordningen 49 mindre vann og tjern, og på det meste gjaldt kasteslukforbudet i 53 vann. Vannene ble merket med plakater, og etter hvert ble det malt hvite ringer på trær og steiner som omkranset mange av vannene for å markere at de var forbeholdt fluefiske. Forslaget hadde sin bakgrunn i meldinger om dårlig fiske fra slutten av 1950-årene og fremover. De mest iherdige sportsfiskerne hadde utviklet aversjoner mot sluk fisket, som var mer effektivt og krevde mindre ferdigheter enn fluefisket. Det var simpelthen ikke sport. Noen fiskemetoder var mer sport enn andre, og man kan trekke paralleller til jakten. Årboken til den direkte medlemsgruppe i NJFF presenterte ulike jaktvåpen i 1941, blant annet maskingeværet. Det ble ifølge årboken brukt under de særlig rike jaktforholdene i USA på 1800-tallet, men etter at viltmengden ble sørgelig redusert, hadde «det gjort seg gjeldende en viss følelse av at disse maskingeværer ikke er helt fair på jakt.»159 Slukfisket var ikke bare en farlig konkurrent når det gjaldt å få fisk. Mange mente også at slukfiskerne ødela fisket i et vann etter at de forlot det, og fisken ble «kroksky» som følge av utstrakt slukfiske. Forestillingen om kroksky fisk var utbredt blant sportsfiskerne, særlig fra rundt 1960 og fremover da fisket i marka ga dårlig uttelling.160 Slukfiskets «berettigelse i OFAs område er begrenset til de store sjøene», skrev Ragnar Frislid i jubileumsboken da OFA fylte 25 år.161 OFA var den første organisasjonen som innførte egne fluefiskeområder i Norge. Forslaget ble sendt ut til foreningene i mars 1961, og det tok ikke lang tid før reaksjonene kom. I hytteboken til Krokvannshytta i Østmarka ble forslaget omtalt i sagastil noen dager senere: «man […] snakket høit og med hårde ord om Gunnar Aamodt – som den gjæve og rike mand fra sør i Viken [Oslo] som ville reformere fisket som i alle tider hadde vært i alle mans eie. Dette hadde vakt nogen uro hos almuen i det omliggende land til Viken.»162 På årsmøtet i 1961 mente mange at man burde gå
84 Fisk ekort og fisk ebestemmelser