NILS JØRAN RIEDL
ROMA – HISTORISKE VANDRINGER FOTO PAUL PAIEWONSKY
INNHOLD FORORD 8
KAPITTEL 1 ANTIKKEN ANTIKKEN 11 TUR 1. ROMAS STORHETSTID 12 Kart 14–15 · Vittorio Emanuelle II 11 · Kapitolhøyden 12 · Forum Romanum 13 · Titusbuen 22 · Palatinhøyden 22 · Konstantins triumfbue 23 · Colosseum 23 · Neros gylne hus 24 Tillegg (27–28) De kristne og keiserne, Konstantin aksepterer kristendommen, Konstantin bygger kirker, Basilika. TUR 2. KRISTENDOMMEN SLÅR ROT 29 Domitilla-katakomben 29 · Sant’Agnese fuori le mura 31 · Santa Costanza 32 Tillegg (34–36) Framveksten av en kristen bildetradisjon, Katakombenes opprinnelse, Legendene blir til. TUR 3. DE ELDSTE KIRKENE 37 Kart 38–39 · San Clemente 40 · Santo Stefano Rotondo 41· Santi Giovanni e Paolo 42 · Santa Maria in Cosmedin 45 · Santa Sabina 45 · Santa Maria in Trastevere 46 · San Crisogono 48 · Santa Cecilia 49 · Spirito diVino 50 Tillegg (51–53) Framveksten av kristne bygg, De skriftlige kildene, Domus ecclesiae (Tituli), De store basilikaene, Mithra-kulten.
KAPITTEL 2 RENESSANSEN RENESSANSEKUNST 55 TUR 4. RENESSANSEARKITEKTUR 58 Kart 60–61 · Via Giulia 58 · Farnesepalasset 62 · Campo de Fiori 63 · Villa Farnesina 63 · Bramantes Tempietto 67 TUR 5. PILEGRIMSRUTEN 69 Kart 72–73 · Romas sju hovedkirker 70 · San Paolo fuori le mura 74 · San Sebastiano 78 · Santa Croce in Gerusalemme 80 · San Lorenzo fuori le mura 81 · Laterankirken 84 · Santa Maria Maggiore 91 · San Pietro in Vincoli 93 · Santa Maria Sopra Minerva 93 · Pantheon 94 · Castel Sant‘Angelo 97 · Peterskirken 98 · Scavi 102 · Vatikanmuseene 105 Tillegg (107–111) Plyndringen av Roma, Pilegrimsturer til hellige steder, Kirkens jubelår, San Sebastiano-katakomben, Marias kroning.
KAPITTEL 3 DET BAROKKE ROMA BAROKKEN 113 TUR 6. DEN POMPØSE BAROKKEN 118 Kart 120–121 · Santa Maria in Campitelli 118 · Il Gesù 119 · Sant’Ignazio di Loyola 123 · Palazzo Doria Pamhpilj 124 · Galleria Colonna 128 Tillegg (129) Jesuittene. TUR 7. DEN FORFINEDE BAROKKEN 131 Kart 132–133 · Santa Maria della Vittoria 131 · Fontana del Tritone 134 · Palazzo Barberini 135 · San Carlo alle Quattro Fontane 136 · Sant’Andrea al Quirinale 139 · Piazza del Quirinale 141 · Palazzo del Quirinale 141 · Trevifontenen 141 · Spansketrappen 143 · Piazza del Popolo 145 · Santa Maria del Popolo 145 TUR 8. DEN REALISTISKE BAROKKEN 150 Kart 152–153 · Sant’Agostino 150 · San Luigi dei Francesi 151 · Sant’Ivo alla Sapienza 154 · Piazza Navona 155 · Santa Maria della Pace 157 · Chiesa Nuova 158 · Sant’Andrea della Valle 159 · Palazzo Spada 160 Tillegg (161) Filippo Neri. TUR 9. VILLA BORGHESE-PARKEN 163 Kart 164–165 · Villa Giulia 163 · Villa Borghese 166 · Santa Maria della Concezione 166 Tillegg (170–173) De åndelige fornyerne: Ignasius av Loyola, Theresa av Ávila, Pius V, Gregor XIII, Sixtus V.
KAPITTEL 4 NYERE TID DET MODERNE ROMA 175 TUR 10. GJENSKAPT STORHET 178 Kart 180–181 · Piazza della Repubblica og Stazione Termini 178 · Via Nazionale 179 · Piazza Venezia og Palazzo Venezia 179 · Corso Vittorio Emanuele II 179 · Janiculum og Piazza Garibaldi 182 Tillegg (183) Fascistisk arkitektur, Augustus’ fredsalter. TIPS TIL REISEN 186 ORDLISTE 188 REGISTER 192
FORORD
Få steder i verden kan tilby det Roma gjør, og byen er perfekt for historiske vandringer. Første gang jeg dro til Roma, ville jeg ha med meg alt. Jeg løp opp og ned marmortrapper, føk inn og ut av tidsepoker og stilarter. Jeg skjønte ikke så mye av det jeg så, men jeg ble forelsket og ville vite mer. Kanskje denne boken kan være nøkkelen til større forståelse og glede for andre. Første utgave av boken ble utgitt i 2001, og jeg skrev den da sammen med Petter Møller. Denne utgaven er bearbeidet, delvis omskrevet og noe utvidet. Boken har også fått nye kart og fotografier. I denne guiden går kirkehistorie og kunsthistorie hånd i hånd. Roma har hatt stor betydning for hvordan både kristendommen og den europeiske kulturen har utviklet seg. De historiske vandringene tar deg med på oppdagelsesturer som viser nettopp dette. Du får innblikk i Romas storhetstid, kristendommens vekst og utvikling, renessansen, barokken og det moderne Roma. Fortellingene er om menneskene som levde og virket i sin tid. 8
Vandringene er godt beskrevet. Det er også kart som viser rutene og stoppestedene underveis. Hver vandring har et tema, for eksempel Luthers pilegrimstur, og du blir ledet fra sted til sted i lys av dette. Du får informasjon om severdigheter, historiske hendelser, kunstnere, stilarter og annet relevant og spennende stoff. I tillegg til vandringene er det noen steder lagt inn fordypningsstoff i slutten av kapitlene. Jeg har valgt å bruke italienske navn på kirker, museer og gater m.m., slik at de skal samsvare med kart og være mulig å få treff på nettet. Unntaket er velkjente norske navn som Peterskirken, Trevifontenen og Spansketrappen, men i de tilfellene står det italienske navnet oppført i parentes første gang det nevnes. Det er ti historiske vandringer fordelt på fire kapitler: Kapittel 1 tar for seg tiden da kristendommen befestet seg i Roma, på 200- og 300-tallet. Keiser Konstantin gjorde det lovlig å være kristen i år 312. Kristendommen ble den eneste tillatte religionen på slutten av 300-tallet. Det er
Ifølge sagnet ble Roma grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus, og Romulus var den første kongen (753–716 f.Kr.). Tvillingene skal ha blitt oppfostret av en ulvinne. i dette århundret at de kristne kirkebyggene finner sin form. Kristendommen tar over Romerrikets og keiserkultens kunst, arkitektur og bildefortolkning. Kapittel 2 omhandler renessansen og gjenoppbyggingen av Roma. Året er 1511, og Michelangelo ligger på ryggen og maler i Det sixtinske kapell. Martin Luther var i Roma og gikk pilegrimsruten til de sju hovedkirkene. Luther møtte en kirke med stor ytre prakt og stor makt. Kirken hadde økonomisk suksess, men misnøye med pavekirkens praksis lå og ulmet. Dette førte til en splittelse kirken ikke tidligere hadde opplevd maken til. I Roma skjedde det en enorm utvikling i kjølvannet av opprørene fra nord. Det
kom også krav innenfra om endringer i den katolske kirke. Arkitektur, kunst og måten å tenke trossannheter på gjennomgikk store omveltninger. Barokken blir den katolske reformasjonens svar. Kapittel 3 omhandler derfor barokken. Kapittel 4 tar for seg Roma etter at byen er blitt hovedstad i et forent Italia i 1871. Benito Mussolini og den fascistiske epoken på 1920- og 30-tallet medførte store endringer i bybildet. Kapitlet avsluttes med de store oppussingsprosjektene som fant sted rundt årtusenskiftet. Ha en god tur. La Roma gjøre deg rikere! Svolvær, Mars 2015 Nils Jøran Riedl
9
ROMA
16
KAPITTEL 1
ANTIKKEN
Antikken er betegnelsen på en tusenårig epoke som strekker seg fra 500 f.Kr. til ca. 500 e.Kr. Epoken domineres av gresk og romersk kultur, og er tidsrommet da kristendommen oppstår og etablerer seg i den vestlige verden. Vandringene i antikkens Roma vil i hovedsak dreie seg om hva som skjer når kristendommen fortrenger de antikke religionene og kirken etablerer sitt maktsentrum i Roma. Hva skjer med kunst og arkitektur i denne epoken? Hvilke spor finner vi av den førkristne kulturen i kristendommen? Hvordan ser den første kristne kunsten ut? «Det gamle Roma» er i dag for det meste ruiner. Få hele bygg er bevart. Men store mengder statuer, søyler og
bygningsdeler forteller om det antikke Romas storhetstid. På begynnelsen av 300-tallet innførte Konstantin full religionsfrihet. I år 326 flyttet han Romerrikets hovedstad til Konstantinopel (i dag Istanbul). Dette ble begynnelsen på det gamle Romerrikets fall, som så sin endelige slutt da senatet ble satt til side og erstattet med pave og pavens råd tidlig på 600-tallet. Siden den tid har kirken «bevart» en del av antikkens bygningsmaterialer, bronseskulpturer og andre rikdommer som del av sin kultur. De hedenske maktsymbolene ble forvandlet slik at de passet inn i en kristen kontekst. Slik ble Romerrikets språk, arkitektur og symboler videreført av den kristne kirken.
Antonius og Faustinas tempel ved Via Sacra på Forum Romanum ble påbegynt i år 141 e.Kr. Tempelet ble senere gjort om til kirken San Lorenzo in Miranda, antakelig tidlig på 600-tallet.
11
TUR 1 ROMAS STORHETSTID FORUM ROMANUM OG DER OMKRING Den første turen gir innblikk i Romas storhetstid og noen av den kristne kirkes arkitektoniske røtter. Turen tar to–tre timer, men sett gjerne av en hel dag. VITTORIO EMANUELE II · KAPITOLHØYDEN · FORUM ROMANUM · TITUSBUEN · PALATINHØYDEN · KONSTANTINS TRIUMFBUE · COLOSSEUM · NEROS GYLNE HUS
På vei til Forum Romanum Minnesmerket Vittorio Emanuele II på Piazza Venezia er et godt utgangspunkt for turen til Forum Romanum. Den hvite marmoren, de enorme statuene, de voldsomme proporsjonene og den sentrale plasseringen i byen gjør at monumentet lett kan gi inntrykk av å være fra det antikke Roma. Men skinnet bedrar. Byggverket har sitt navn etter Victor Emanuel II (1820–78), som i 1861 ble den første kongen i et forent Italia. Monumentet, som kalles både «kakepynten», «skrivemaskinen» og «fedrelandsalteret», ble påbegynt i 1885 og sluttført under Mussolini i 1935. Byggverket er ikke tilfeldig plassert; det ligger midt i et område som har vært bebodd i over 2800 år, og som fremdeles har arkitektoniske spor etter tiden som gjorde Roma til «verdens» hovedstad. Stå foran monumentet og gå mot høyre. Etter noen hundre meter kommer du til trappen som kalles Cordonata, og som fører opp til Kapitolplassen (Piazza 12
del Campidoglio). Rett før trappen, på venstre side, ser du en bygningsruin med et middelaldersk tårn, som forteller at deler av bygningen også har vært i bruk som kirke eller kapell. Dette er det eneste eksisterende eksemplet på et vanlig bolighus, en romersk boligblokk (insula) på mer enn fire etasjer, slik de ble oppført i romertiden. KAPITOLHØYDEN Statuene nederst i trappen er egyptiske løver fra et Isis-tempel. De store skulpturene på toppen er romerske kopier av greske originaler hentet fra et annet antikt tempel. Michelangelo tegnet Cordonata og Kapitolplassen i første halvdel av 1500-tallet. Han planla også Palazzo Nuovo og det trapesformede omrisset av plassen. I tillegg tegnet han nye fasader til alle byggene og foreslo bruken av skulpturer. Rytterstatuen midt på Kapitolplassen forestiller keiser Marcus Aurelius. Originalen finnes i Kapitolmuseene (Musei
ROMAS STORHETSTID
Det flaviske amfiteater – kjent som Colosseum – stod ferdig i år 80 e.Kr., og er det mest berømte av antikkens monumenter. Med en høyde på 48,5 meter, lengde på 188 meter og bredde på 156 meter, kunne Colosseum romme mellom 50 000 og 75 000 tilskuere. I tillegg til den imponerende størrelsen og byggekunsten, er Colosseum mest kjent for sine gratis forestillinger som bestod av gladiator- og dyrekamper og mennesker som ble kastet for ville dyr. Da teateret åpnet var det forestillinger i 100 dager, og mange gladiatorer og 5000 ville dyr måtte bøte med livet. 25
TUR 2 KRISTENDOMMEN SLÅR ROT KATAKOMBENE OG LEGENDENE Denne turen går til to katakomber med spor fra kristendommen før og under keiser Konstantin. Domitilla-katakomben er en av de eldste og største katakombene. Det er også den best bevarte, men ikke den mest besøkte. Den andre katakomben ligger i den andre enden av byen, under kirken Sant’Agnese. I tillegg til denne katakomben er kirken og anlegget omkring Santa Costanza like ved også verdt et besøk. Turen kan gjennomføres på en dag. DOMITILLA-KATAKOMBEN · SANT’AGNESE FUORI LE MURA · SANTA COSTANZA
DOMITILLA-KATAKOMBEN Domitilla-katakomben ligger ved Via delle Sette Chiese. Den enkleste måten å komme seg dit på er å ta en av bussene som går fra Laterankirken ned Cristoforo Colombo, hovedveien ut av byen mot sør. Gå av bussen ved Piazza dei Navigatori. Ved enden av plassen: Gå inn Via delle Sette Chiese til venstre, noen hundre meter. Katakomben er godt merket. En liten park med bord og benker omgir bygningen hvor nedgangen til katakomben ligger. Nettverkene av ganger i disse katakomben er de største av de 64 kjente katakombene som finnes i Roma. Flere av gravene er fra det første og andre århundret e.Kr., men var i bruk til langt utpå 400-tallet. Totalt er det 15 kilometer med ganger som befinner seg mellom sju og nitten meter under jorda. Ved nedgangen til Domitilla-katakomben ble det i 1874 gravd fram rester av den første basilikaen som ble oppført
som en kirke. Den var reist over det kjente martyrstedet Santi Nereo e Achilleo-basilikaen. Denne må ikke forveksles med en basilika ved samme navn som ligger i nærheten av Caracallas termer, og som også er fra 300-tallet. Du må ned i kjelleren for å finne kirken og nedgangen til katakomben. Hvem som stod bak bygget, vet vi ikke. I andre halvdel av 300-tallet bygget Damasus I (pave 366–384) et byggverk som skulle tjene som minnested og æresTRADISJONEN OG FRAMVEKSTEN av en meget sterk martyrkult på 300-tallet skapte myter og legender som har preget kirken og teologien fram til i dag. Det er derfor fascinerende å se hvordan mangfoldet av bildeuttrykk og kompleksiteten i symbolbruk finner sin plass i arkitekturen som rene dekorative elementer.
29
ROMA
Santa Maria in Trastevere er rikt utsmykket med mosaikker som dateres til 1130– 1140. Hovedmotivet i apsisen er «Marias kroning». Dette er en av de første kjente framstillingene av Maria som «Himmeldronningen». Fra å være «gudfødersken» ble hun i middelalderen framstilt som dronningen av himmelen. I dette bildet er hun plassert lavere enn Jesus. I senere framstillinger plasseres hun på samme nivå som Jesus (se side 109). 34
TUR 3 DE ELDSTE KIRKENE Fra San Clemente til Santa Maria in Trastevere Den tredje turen er en dagstur og en kirkevandring. Et kirkemaraton – men alle de åtte kirkene er verdt et besøk. Det er for øvrig 460 kirker i Roma – innenfor murene. Turen avsluttes med et besøk i Spirito diVino. SAN CLEMENTE · SANTO STEFANO ROTONDO · SANTI GIOVANNI E PAOLO · SANTA MARIA IN COSMEDIN · SANTA SABINA · SANTA MARIA IN TRASTEVERE · SAN CRISOGONO · SANTA CECILIA IN TRASTEVERE
Disse kirkene er blant de eldste i verden. De ligger spredt i et område rundt det historiske sentrum. Turen begynner i nærheten av Colosseum og ender opp i bydelen Trastevere, som lenge var kunstnernes, bohemenes og de fattiges område. I antikken var området først og fremst befolket med slavene som arbeidet inne i byen. Turen begynner med kirken San Clemente. Her møter du kristendommens viktigste rival før 300-tallet: Mithra-kulten. San Stefano Rotundo er den eldste rundkirken i Roma. Santi Giovanni e Paulo er bygget over det som kan ha vært et boligkompleks til kirkeformål. Santa Maria in Cosmedin er et eksempel på ombygging av en oldkirkelig bygning i middelalderen, mens Santa Sabina muligens er den kirken som gir best inntrykk av hvordan antikkens kirkebygg egentlig så ut. Kirkene i Trastevere har historier som går tilbake til tiden før Konstantin. Santa Maria in Trastevere er en av Romas
aller eldste kirker og kan være et av de stedene det først ble holdt regelmessige gudstjenester i Roma. Under kirken San Crisogono er det en stor sal som etter sigende skal ha vært brukt som kirke allerede sent på 200-tallet. Turen avsluttes i kirken Santa Cecilia, som er bygget over huset til helgenen med samme navn. Du kan avslutte turen på restauranten Spirito DiVino. Denne restauranten ligger i en bygning som inneholdt Romas første synagoge. En av de mest berømte statuene i Vatikansamlingen (Atleten) ble funnet i kjelleren i denne bygningen. Her er det en vinkjeller med vegger fra år 100 f.Kr. DEN VAKRE SAN CLEMENTE ble ødelagt da normannerne, ledet av Robert Guiscard, angrep Roma i år 1084 og brente alle offentlige bygninger fra Laterankirken til Kapitol. Gjenoppbyggingen av kirken oppå ruinene ble gjort så lik at man lenge trodde dette var den opprinnelige basilikaen fra 300-tallet.
37
ROMA
54
KAPITTEL 2
RENESSANSEN
Når vi hopper over hundrevis av år med historie, er det på grunn av det som skjedde historisk og kulturelt i perioden fra Romerrikets fall og til omkring midten av 1400-tallet. Med noen unntak mistet Roma mye av sin glans i denne perioden. Renessanse betyr gjenfødelse og er navnet som gjerne benyttes om tiden fra ca. 1350 til 1600 i Europa, en epoke med kulturell og vitenskapelig fornyelse preget av at antikken ble gjenoppdaget, idealisert og kopiert. Renessansen hadde sitt utgangspunkt i Firenze i Nord-Italia på 1300-tallet. Mektige borgerfamilier bygget seg opp en stor kapital gjennom utstrakt handelsvirksomhet og vokste på bekostning av kirke og adel. Interessen for antikke idealer førte til økt oppmerksomhet om enkeltmennesket og individets evne til å tenke og filosofere. Kunnskap ble et ideal i seg selv, og boktrykkerkunsten førte til at ideene spredte seg raskere enn før. Oppdagelsen av nye land (Amerika, India) skapte stor optimisme. Kopernikus’ oppdagelse av solsystemet, oppfin-
nelsen av papiret, boktrykkerkunsten, sjøkompass, nye våpen og krutt er også en del av det bakteppet for å forstå hva som bidro til endringer under renessansen som epoke. Bibelen ble tilgjengelig for mange fra slutten av 1400-tallet. Utover på 1500-tallet ble den oversatt til nasjonale språk slik at den kunne leses og tolkes også av andre enn teologene og dem som kunne latin. I kirken vokste også tanken om at den enkeltes samvittighet skulle stå over kirkens dogmer. Martin Luther ble gjennom reformasjonen i Nord-Europa indirekte en av de sterkeste talsmennene for antikke ideer i kirken. Roma overtok etter hvert Firenzes plass som renessansens sentrum og ble i løpet av 1500-tallet renessansebyen framfor noen. I Roma er innføringen av renessansens ideer først og fremst et kirkelig prosjekt. Den kristne kirken finner tilbake og omfavner også førkristne idealer for å gjenreise Roma som verdens hovedstad.
55
ROMA
Bodene på Campo de Fiori er et syn for øyet, og plassen er en drøm for alle som skulle ønske de hadde et eget kjøkken i Roma. Statuen av Giordano Bruno ruver over det hele.
64
TUR 5 PILEGRIMSRUTEN Romas sju hovedkirker og noen avstikkere Dette er pilegrimsruten som Martin Luther gikk i 1510–11. En av tradisjonene er å gå pilegrimsruten på én dag, uten å spise. Ruten er 21 kilometer lang. Du kan like godt bruke offentlig kommunikasjon, leie en bil eller en skuter for å komme deg rundt. Det anbefales å strekke turen over flere dager, men det er fysisk mulig å gå den på en dag. SAN PAOLO FUORI LE MURA · SAN SEBASTIANO · SANTA CROCE IN GERUSALEMME · SAN LORENZO FUORI LE MURA · LATERANKIRKEN · SANTA MARIA MAGGIORE · SAN PIETRO IN VINCOLI · SANTA MARIA SOPRA MINERVA · PANTHEON · CASTEL SANT’ANGELO · PETERSKIRKEN · SCAVI · VATIKANMUSEENE
Martin Luther fulgte det som gjennom århundrene var etablert som en fast rute gjennom Roma. På slutten av 1500-tallet fikk ruten offisiell status som pilegrimsrute. Luther har ikke skrevet en egen reiseberetning fra Roma, men han refererer mye til reisen i sine skrifter. Det er spennende å lese hvordan Luthers pilegrimstur har påvirket hans tanker om Roma. Vi regner med at han var i Roma i ca. 4 uker i desember 1510– januar 1511. Veien til den første kirken, San Paolo fuori le mura Martin Luther kan ha bodd i klosteret bak kirken, Santa Maria del Popolo. Klosteret var drevet av tyske munker, og de hadde et særskilt ansvar for å ta imot besøkende fra Tyskland. Han begynte trolig sin rundtur til de sju kirkene på plassen som nå kalles Piazza del Popolo. Luther
må ha gått gjennom det som var utkanten av renessansebyen. I 1511 hadde Roma ikke mer enn ca. 40 000 innbyggere. «Romas ytre prakt og indre fordervelse» – som Luther kalte det – gjorde et sterkt inntrykk på ham. Et gammelt ordtak sa «Rom er bygget over helvete». At antikkens bygg stort sett var ruiner, var for Luther først og fremst et vitnesbyrd om hvordan Gud straffer hedenskapet. Fra Santa Maria del Popolo fulgte nok Luther det man antar er det eldste gateløpet i Roma som fortsatt er intakt, Via del Corso. Den snorrette veien ender opp ved Palazzo Venezia, en av de første bygningene fra renessansens Roma. Bygningen ble oppført i 1455 for kardinal Pietro Barbo, som senere ble Paul II (1464–71). Trappen ved siden av Capitol fører til Santa Maria in Aracoeli. Ifølge gamle reisehåndbøker fra middelalderen skal 69
ROMA
De kolossale statuene av helgenene langs siden i hovedskipet i Laterankirken er fra begynnelsen av 1700-tallet og er eksempler pĂĽ barokkens svulstige bruk av klĂŚr og gevanter for ĂĽ understreke dramatikk og bevegelse i skulpturene.
86
ROMA Castel Sant’Angelo.
106
PILEGRIMSRUTEN
111
ROMA
Piazza Navona.
112
KAPITTEL 3
DET BAROKKE ROMA
Barokken er den siste perioden der Roma setter premissene for kunsten i Europa. Vi møter barokken overalt i byen, den er synlig i arkitektur, palasser, malerier, plasser og skulpturer. Mot slutten av 1500-tallet framstår den katolske kirke igjen som mektig og rik, samtidig som den er trygt forankret i sin reviderte teologi. Barokken formidler mye av den katolske kirkes idealer etter at også den gjennomgikk en reformasjon. De åndelige verdiene er knyttet til fattigdom, askese og nøysomhet – men disse verdiene tilsløres av barokkens gull og glitter. Barokken bryter på flere områder med renessansen og renessansens avslutning, manierismen. I denne perioden ble det anlagt mange nye gater som skulle gjøre framkommeligheten i byen bedre. Enorme summer ble investert for at Roma skulle framstå som vakker, rik og mektig. Byen skulle være et verdenssentrum for utøvelse av kristen tro og hovedsete for utøvelsen av den katolske kirkes verdslige makt. De fire turene i dette kapitlet viser ulike deler av byen, og alle kan gjennomføres til fots. På alle turene møter du den
mangfoldige barokken, der også noen spesielle temaer presenteres underveis. BAROKKEN Barokken oppstod omkring 1600 i Roma og spredde seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke. Kirken brukte stilen som et ledd i egen reformasjon. Barokken fant ulike lokale uttrykksformer i forskjellige land. Den varte til et godt stykke ut på 1700-tallet. Kjennetegnet på barokken er storslagenhet og en følelse av noe pompøst. Mens antikken og videreføringen av denne i renessansen for mange framstår som harmonisk og ren, oppleves ofte barokken som forvirrende, pålesset og pompøs. Bilder og rom er overfylte, menneskene er frodige og de framstilles i merkelige positurer, ofte svevende på skyer. Sammen med de voldsomme draperiene virker det nesten som om alle poserer. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og er representert i de fleste kunstformene: musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Den oppfattes også som en sanselig og sensuell kunst. 113
DEN POMPØSE BAROKKEN
Hovedattraksjonen i Sant’Ignazio di Loyola er uten tvil perspektivfreskene i hovedskipet og trompe l’oeil-kuppelen. Bildet viser takfresken sett fra det perfekte ståstedet, en liten, oransje sirkel på gulvet omtrent midt i hovedskipet.
125
TUR 7 DEN FORFINEDE BAROKKEN Ekstase og kreativitet som motiv Tur nummer sju tar for seg ekstasen i kunsten samt eksempler på kreativ barokk arkitektur. Bernini og Borromini er de viktigste kunstnerne. SANTA MARIA DELLA VITTORIA · PIAZZA BARBERINI · PALAZZO BARBERINI · SAN CARLO ALLE QUATTRO FONTANE · SANT’ANDREA AL QUIRINALE · PIAZZA DEL QUIRINALE · PALAZZO DEL QUIRINALE · TREVIFONTENEN · SPANSKETRAPPEN · PIAZZA DEL POLOLO · SANTA MARIA DEL POPOLO
Turens utgangspunkt er Piazza della Repubblica. Fra plassen følger du Via Vittorio Emanuele Orlando til Via Venti Settembre. På hjørnet mellom disse to gatene ligger Fontana dell’Aqua Felice (fra 1587), som Felice Petretti, bedre kjent som pave Sixtus V (1585–90), fikk oppført. Skulpturen i midten framstiller Moses som får vannet til å springe ut av en stein. Fontenen markerer sluttpunktet for en akvedukt som denne paven fikk restaurert. Fra dette punktet ble vannet ført videre under jorden. På motsatt side av Via Venti Settembre, i gaten som heter Via L. Bissolati, ligger Santa Susanna til venstre og Santa Maria della Vittoria til høyre. Santa Susanna regnes som den første kirken som fikk en barokk kirkefasade i Roma (1603), og den har mange likhetstrekk med fasaden til Santa Maria in Campitelli.
SANTA MARIA DELLA VITTORIA Kirkens viktigste attraksjon er Berninis skulpturgruppe av Den hellige Teresas ekstase (Estasi di Santa Teresa). Kirken har også fått en sentral plass i rundturen som mange gjør med utgangspunkt i Dan Browns bok Engler og demoner. Kirken er en intim barokkirke. Den er bygget av Carlo Maderno, med unntak av fasaden, som er oppført senere. Opprinnelig hadde kirken et ganske beskjedent interiør, men i løpet av 1600- og 1700-tallet ble den fylt av fresker, skulpturer og stukkaturer. Capella Cornaro fra 1646 er et av Berninis mest omtalte og omdiskuterte verk. Det er laget på oppdrag av Familien Cornaro, og hele kapellet er utformet som et teater. I nisjene på sidene er kardinal Federico Cornaro plassert sammen med sine etterfølgere. De er tilskuere som observerer og diskuterer det som skjer på scenen. Scenen, eller selve altertavlen,
131
ROMA
Palazzo del Quirinale var pavens residens i 300 år. Paven var også en verdslig hersker over store deler av områdene rundt Roma (hele Lazio). Etter 1870 måtte paven gi fra seg denne makten og flyttet etter et kort eksil tilbake til Vatikanet. I september 1870 ble det som var igjen av kirkestaten, kullkastet. Fem måneder senere, i 1871, ble Roma den nye hovedstaden i det nye kongedømmet Italia (fra 1861). Italias konge bodde her fra 1871. Siden 1946 har Palazzo Quirinale vært presidentpalass. Vatikanet ble ikke egen stat før Mussolini inngikk forlik med paven i 1929.
140
ROMA
Spansketrappen fører opp til kirken Trinita dei Monti. Plassen fikk navnet Piazza di Spagna (Spanskeplassen) pü 1600-tallet fordi den spanske ambassadøren hadde sin residens der.
144
ROMA
146
DEN FORFINEDE BAROKKEN Piazza del Popolo. Midt p책 plassen st책r farao Ramses IIs obelisk.
147
TUR 8 DEN REALISTISKE BAROKKEN Naturalisme og intimitet Tur nummer tre er en vandring i Romas hjerte, i området rundt Piazza Navona, for å se på hvordan barokke bygg innlemmes i den middelalderske byplanen. Turen tar i tillegg for seg «Romas apostel», Filippo Neri, og ender opp hos to eksentriske kardinaler og deres galleri. SANT’AGOSTINO · SAN LUIGI DEI FRANCESI · SANT’IVO ALLA SAPIENZA · PIAZZA NAVONA · SANTA MARIA DELLA PACE · CHIESA NUOVA · SANT’ANDREA DELLA VALLE · PALAZZO SPADA
SANT’AGOSTINO Denne renessansekirken ligger ved Piazza Agostino, ikke så langt fra Piazza Navona. Kirken har mesterverk av Caravaggio og Rafael og andre store kunstskatter, og her ligger en norsk erkebiskop begravet. Kirken ble fullført i 1483 og har etter hvert fått flere innslag fra barokken. Utvendig har den et monumentalt preg som framheves ved en bred trapp foran en enkel fasade. Caravaggios maleri Madonna di Loreto (Pilegrimenes Madonna) henger til venstre for inngangen i et lite sidekapell. Det er malt i 1603–05. Kapellet er mørkt, men du kan betale for å få bildet opplyst. Bildet viser Maria med et stort guttebarn. To fattige bønder ligger på kne i tilbedelse. Maria framstilles som en enkel kvinne, selv om stoffet i kjolen står i stor kontrast til de to tilbederne. Caravaggio har plassert Madonna i døråpningen og spiller slik på kulten som er knyttet til det den 150
katolske kirke kaller for Det hellige hus i Loreto. De fattige og fillete bøndene skapte stor oppstand da bildet ble vist fram. Nærbildet av bondens skitne føtter var en skandale. Her framstår Caravaggio som naturalist, han gjengir virkeligheten på en naturtro måte i motsetning til renessansens idealisering og manierismens stiliserte framstillinger. Bildet har en fortettet følelsesmessig atmosfære. Legg merke til kontakten mellom Maria og Jesus på den ene siden og de fattige bøndene på den andre. Er Jesu hånd strukket fram som i en gest for å gi en velsignelse? Se hvordan stoffer og hud er utført i et nærmest magisk lys. Caravaggio omtales gjerne som lysets mester. Få kunstnere har klart å kopiere intensiteten i Caravaggios bilder. Bildet til venstre over den tredje pilaren i kirken er et av Rafaels mest berømte verk, fresken av Profeten Jesaja, fra 1512.
ROMA
Piazza Navona bør du besøke minst to ganger mens du er i Roma. En gang tidlig på dagen, og en gang i skumringen. Plassen har tre fontener. Den lengst mot nord viser havguden Neptun. Ideen om store fontener på offentlige plasser ble introdusert i senrenessansen.
156
TUR 9 VILLA BORGHESE-PARKEN Øyeblikket og det forgjengelige Den siste turen går gjennom den vakre Villa Borghese-parken, hvor paver, kardinaler og Romas store familier boltret seg gjennom hele barokken. Parken inneholder flere av de viktigste museene i Roma. Turen avsluttes med en ganske morbid særegenhet. VILLA BORGHESE-PARKEN · VILLA GIULIA · VILLA BORGHESE · SANTA MARIA DELLA CONCEZIONE
VILLA BORGHESE-PARKEN Villa Borghese-parken er stor, og det er mange innganger. Det anbefales å ta metroen til Flaminio og gå opp Viale David Lubin eller Via degli Orti Giustiani for å komme opp til parken. Egentlig er Borghese-parken en samling av fritidsboliger for Romas større familier og det såkalte seniorpresteskapet (paver og kardinaler). Denne gruppen var på slutten av 1400-tallet viktig for opprettholdelsen av klasseinndelingen mellom den sivile og den religiøse klassen, akkurat som det var det i Roma i antikken. Valget av ny pave, ofte en utlending eller en fra et annet område enn Roma, førte til stor emigrasjon fra pavens hjemland eller region. Disse nykommerne solte seg i glansen av pontifikatet (paveverdigheten) og kom til å spille en helt sentral rolle for utviklingen av Romas liv. Under Borgia-pavene var det stor innflytting av spanjoler til byen. Under Medici var det florentinerne som kom. Deres behov for å markere sin verdighet, stand og rikdom
bidro til at det utviklet seg til en særegen villaarkitektur. VILLA GIULIA Villa Giulia er en av de største villaene i Roma. Den består av en gruppe hus og et hageanlegg som først og fremst ble brukt til fester og banketter. Siden 1889 har villaen rommet Romas etruskiske museum. Det var Pave Julius III som trengte en sommervilla og fikk to av renessansens og manierismens store arkitekter til å bygge Villa Giulia i 1551. Tidligere strakk hagen seg helt ned til Tiberen, slik at paven kunne komme til eiendommen med båt. Bygningen som kalles nymfeumet (Nymphaeum loggia) er mest kjent. Nymfeumet minner om et teater og er bygget i tre nivåer. Bygget er laget delvis av antikke skulpturer (blant annet Arno og Tiber) og marmorsøyler formet som kropper, kalt marmorkaryatider.
163
VILLA BORGHESE-PARKEN
169
ROMA
Monumentet Vittorio Emanuelle II (pübegynt 1885) kneiser høyt like ved Kapitol og Forum Romanum og gir inntrykk av gammel storhet.
174
TUR 10 GJENSKAPT STORHET Frigjøring og rasjonalisme etter 1870 Som keiserne og pavene ville også kongedømmet og etter hvert Mussolini sette sitt preg på byen. Best kan man se dette ved å gå fra Piazza della Repubblica til Janiculumhøyden. Arkitektene og byggherrene søkte hele tiden tilbake til antikken for å gjenvinne gammel prakt og storhet. PIAZZA DELLA REPUBBLICA OG STAZIONE TERMINI · VIA NAZIONALE · PIAZZA VENEZIA OG PALAZZO VENEZIA · CORSO VITTORIO EMANUELE II · JANICULUM OG PIAZZA GARIBALDI
Hvis du vil se Roma av nyere tid, kan du gå denne turen: Fra Piazza della Repubblica og Stazione Termini kan du gå ned Via Nazionale forbi Palazzo delle Esposizioni (innviet i 1883) til Piazza Venezia og Vittorio Emanuele II-monumentet. Deretter kan du gå Via dei Fori Imperiali mot Colosseum eller langs gaten Corso Vittorio Emanuele II, over Tiberen og opp på Janiculumhøyden. Det er en storslått utsikt over Roma fra Piazza Garibaldi. En tur opp på denne høyden er en fin start eller avslutning på et opphold i Roma. PIAZZA DELLA REPUBBLICA OG STAZIONE TERMINI Piazza della Repubblica (Republikkens plass) het Piazza Esedra før den fikk sitt nåværende navn med olympiaden i Roma i 1960. Fontenen som står her, Fontana delle Naiadi, regnes som det siste store byggeprosjektet igangsatt i Roma av en pave. Det var Pius IX som i 1860 startet arbeidet med fontenen. Hensikten var å gjenoppbygge den gamle akvedukten 178
Aqua Marcia, som ble ødelagt av goterne og som siden ikke hadde vært i bruk. Men samlingen av Italia til et kongedømme (1861) bidro til at pavens planer med fontenen fikk en brå slutt, og Fontana delle Naiadi ble ikke åpnet før i 1901. Fontenen har fire nakne kvinnefigurer – naiader (nymfer) – i bronse, laget av Mario Rutelli (1859–1941). I sentrum av gruppen er det en naken mannsfigur som holder en delfin. Dette symboliserer menneskets herredømme over naturen. Statuene vakte oppsikt da fontenen ble sluttført. Naiadene er sensuelle og bærer preg av vellyst. Våte kropper som får sine attributter framhevet på denne måten, var på alle vis forkastelig. Vatikanets avis var svært provosert og forsøkte å stenge fontenen før åpningen. Voldshandlinger og håndgemeng til tross, 10. februar 1901 ble fontenen åpnet. Striden var imidlertid ikke over, og først i 1912 fikk fontenen sitt nåværende utseende. Like ved Piazza della Repubblica ligger sentralstasjonen Stazione Termini, som ble anlagt som en
ROMA
Utsikt fra Piazza Garibaldi på Janculumhøyden.
184
GJENSKAPT STORHET
185
197
ROMA
198
GJENSKAPT STORHET
199
ROMA
200