Gardisten nr. 1 - 2010

Gardister og gardevenner!

Ansvarlig utgiver Odd Andreas Søbstad

Presse- og informasjonsoffiser Joar Sæterdal Vik

Grafiker Emil Kjelsrud

Redaksjon Emil Kjelsrud Odd-André Overøie Sveinung Arnestad Stian Breivik

Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen

Forsidefoto Odd-André Overøie

Bakside Norsk Militær Tattoo

Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 RØA 0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet 15. mars 2010

Opplag 3700

Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no gms@garden.no

Vi er allerede drøye to måneder inn i 2010 og dermed et nytt virksomhetsår. For HMKG har det fredsoperative vaktoppdraget ved de Kongelige residenser fortsatt førsteprioritet.

Deretter følger Gardens beredskapsoppdrag, den grunnleggende befalsutdanningen og de seremonielle oppdragene.

For seks måneder siden stilte jeg krav til vaktgardistene innen to spesifikke områder: Full oversikt knyttet til adgangskontroll og reglene for maktanvendelse. Gjennom Gardesjefens formelle evaluering før første vakt, statusrapporter, stikkprøver og tilbakemeldinger fra våre samarbeidspartnere er det gledelig å konstatere at vaktgardistene tilfredsstiller mine krav.

Fortsett slik! Gardestridsgruppen holder det beredskapsnivå som dagens rammer tillater og vi jobber med å ta ut ytterligere effekt av avdelingens potensiale.

Ut over det daglige vaktoppdraget har HMKG i siste periode løst en del andre viktige oppdrag. 6. januar 2010 deltok HMKG i bisettelsen av krigsveteranen Knut Magne Haugland, 29. januar 2010 deltok HMKG under mottakelsen av Claes Joachim Olssons båre fra Afghanistan, og 15. februar 2010 deltok Garden i bisettelsen av krigsveteran og tidligere Gardesjef Jens-Anton Poulsson. Oppdragene ble løst på profesjonelt vis, og jeg har mottatt meget gode tilbakemeldinger. Å ha en avdeling som Garden til å skape en verdig ramme i slike sammenhenger er viktig for Forsvaret, Hæren og ikke minst for de pårørende.

Etter en svært vellykket festkonsert i Oslo konserthus og en rekordtidlig musikk- og drilldebut i Drammenshallen i januar, dro 3. Gardekompani til Australia for å delta i Edinburgh Military Tattoo i Sydney. I løpet av fire kvelder fikk kompaniet vist sine kvaliteter for ca 100.000 begeistrede tilskuere, en meget kvalitetsbevisst arrangør og ikke minst de andre deltakerne på tattooen – ca 1.400 i tallet. Dette var meget god reklame for Hæren, Forsvaret og Norge, noe også den norske Generalkonsulen i Sydney ga uttrykk for. Jeg registrerer imidlertid noen kritiske kommentarer her hjemme med hensyn til hvordan Garden kan ta seg råd til å sende et kompani til den andre siden av jordkloden. Mitt svar til dem er enkelt: Det har ikke HMKG råd til. Arrangøren derimot, betalte villig for det kvalitetsproduktet 100.000 mennesker kjøpte dyre billetter for å få oppleve.

Med nytt år kommer nye budsjettildelinger og det er ikke til å stikke under stol at 2010 blir nok et stramt år både for Hæren og HMKG. For at Garden, også i 2010, skal bli i stand til å løse de pålagte oppdrag med sedvanlig gardistisk presisjon, må alle bidra til at mest mulig av ressursene kanaliseres til virksomhet som bidrar direkte til oppdragsløsning eller som understøtter slik virksomhet. Her må alle ved HMKG delta aktivt. Stikkord for dette er ”vær nøktern”, ”vær kostnadsbevisst” og ”let etter tiltak for interneffektivisering”. HMKG er allerede ganske god på dette, noe seieren i ”Energikampen” er et godt bevis på. Jeg registrerer at vi på mange områder allerede ligger på en nøktern linje og at vi er relativt kostnadsbevisste. Dette skal vi fortsette med og, om mulig, forsterke.

Nye utfordringer venter. Jeg ser frem til felles innsats i løsning av Gardens oppdrag!

Søbstad Oberstløytnant Sjef HMKG

04 Generalprøve i Drammen 05 Til minne om J. A. Poulsson 06 Innrykk på GSK 08 Nærkampkurs 09 Øvelse Skarpskytter 4 10 Edinburgh Military Tattoo 12 Portrettet: Gunnar Sønsteby 16 Delelageret 17 Åpning av Holmenkollen 18 Guide til nærområdet

20 Skifte av HTV 21 Gardeball 22 Duellen: Curling 26 I-off.-tips 27 Utdanning 28 Fotoreportasje 30 VUPIKT 32 Øvelse Karl Roll 33 Cold Response 2010 34 Bildegalleri

36 På vakt: Tollere 38 HTV Taler 39 Notiser 40 Quiz / Nyttige nettsider 42 Kampeskadronen 44 Hva skjer i Oslo 46 Gamle bilder 47 NGF

Vinteren er så vidt på hell og klisteret må etter hvert overta for tørrvoks under skiene.

Appelsinene ligger påskeklare i butikkene, og hyttefolket forbereder påsken på fjellet. Noen skal om kort tid dimittere etter fullført tjeneste, mens andre nylig har rykket inn. Noen har nettopp startet sin karriere, mens andre er pensjonert. To ting har vi felles; vi er alle gardister og vi leser alle Gardisten.

gave, samtidig som den også blir en god velkomstgave for nye rekrutter få uker senere.

Gardisten er spekket med spennende stoff på 52 sider, hvor de siste fem sidene er forbeholdt Norges Gardistforbund (NGF).

det slett ikke er hver gang vi kan innkassere hjemmeseier. I denne utgaven kan du lese hvordan det gikk da noen jegere fra 4. Gardekompani utfordret noen av Norges beste curlingjenter.

I hver utgave kan du blant annet lese noen faste reportasjer, slik som På vakt, Duellen og Portrettet.

Gardisten er ment å skulle tjene to formål, det ene er å være til nytte og hygge for gardistene, mens de gjør sin verneplikt, det annet å bevare kontakten med gardistene etter at de har avsluttet sin gardetjeneste, kommenterte daværende Gardesjef Petterson i Gardisten nr.1 1946.

I På vakt følger vi en yrkesgruppe som løser en slags vaktordning basert på døgnkontinuerlig drift. På denne måten får vi som gardister innblikk i andre måter å løse et vaktoppdrag på.

Kontorsjef Tor Gjermund Fredriksen og hans tollerteam på Gardermoen har bidratt til at vi i dette nummeret kan gi deg en artikkel helt utenom det vanlige. Gardens mediesenter fikk fri tilgang og ble med tollerne på spaningsoppdrag.

I Portrettet kan du lese et intervju som tar for seg en person med en helt særegen og spesiell historie. Intervjuobjektet skal alltid ha en relasjon til Garden, på den ene eller andre måten. Portrettet er også en skildring av møtet mellom intervjuer og objekt. Objektet denne gangen heter Gunnar Sønsteby.

Kjære leser

Selv om over 60 år har påvirket både form og farge, er intensjonen fortsatt den samme.

Gardisten, som vi i redaksjonen velger å kalle et «magasin», kommer ut med fire utgaver i året. Hver utgave er lagt slik i tid at den kommer ut kort tid før eldste kompani dimitterer.

På den måten blir magasinet en flott avskjeds-

Duellen er en underholdningsreportasje der vi utfordrer andre profesjonelle innen deres fagfelt. Slik ønsker vi å måle kvaliteten på dagens gardister. Det skal også nevnes at

Dette bladet er laget for deg som er gardist, var gardist eller skal bli gardist. Utgaven du nå leser, holder et meget høyt nivå, både i tekst og bilder, så vel som grafisk. Det er takket være de hardtarbeidende gardistene i redaksjonen.

En stor takk sendes også til jentene i Stabekk Curlingklubb, under ledelse av Flemming Davanger.

Kaptein Joar Sæterdal Vik Presse- og informasjonsoffiser

GARDISTEN | 3

Tekst og foto: Korporal Arnestad

STJERNEOPPTREDEN U2, Elton John, Iron Maiden, The Clash, Queen, Bruce Springsteen og enda en god del fler. Listen over storheter som har opptrådt i Drammenshallen er lang. 22. januar 2010 ble enda en berømthet ført på listen. Hans Majestet Kongens Garde skrev seg inn i hallens stolte historie.

Drammenserne kjente sin besøkelsestid.

Flyten av nye publikummere ville ingen ende ta. Buskerud Gardistforening visste hva de gjorde da de booket Drammens storstue til 3.

Gardekompanis verdenspremiere på musikkog drillshowet anno 2010.

Når sant skal sies så var det ikke kun verdenspremiere på drillshow publikum fikk gleden av å overvære denne kvelden.

Drillshowet som H.M. Kongens Garde skulle vise frem på Edinburgh Military Tattoo i Sydney varte nemlig bare i rundt et kvarter, noe som kanskje hadde vært litt i korteste laget for en helaften med underholdning.

Derfor begynte festaftenen med en egen konsertdel for Musikk- og Signaltroppen fra HMKG. Med dirigent Nilsen som konferansier var det opp til musikkinstruktør

4 | GARDISTEN

Caspersen å lose gardistene trygt gjennom flere utfordrende stykker. En oppgave han mestret med den største selvfølge.

I rundt en time underholdt Gardemusikken de fremmøtte med alt fra Beatles til marsjmusikk.

Verdenspremieren nærmet seg med stormskritt, men før den tid kom, skulle Drammenshallen få gleden av å huse et annet korps med gode drillferdigheter. Strømsgodset Musikkorps imponerte publikum med fengende og velspilte musikkstykker, krydret med leken – men samstemt – marsjering. Korpsets dirigent og tamburmajor Trond Nilsen så ut til å nyte hvert sekund av fremføringen.

–Vi er langt unna korpssesong, derfor er vi glade for at vi får anledning til å skjerpe sansene våre her i kveld.

Strømsgodset Musikkorps brukte den fullsatte hallen som øvelsesgrunnlag før avreise til en turnering i Tyskland i midten av mars.

Endelig var øyeblikket alle hadde ventet på kommet. Den store urfremføringen av programmet som skulle stjele mangt et militær-tattoo-hjerte i Australia. Til stormende jubel entret 3. Gardekompani, bestående av Musikk-, Signal og Drilltropp, hallen. Det var en så godt som perfekt gjennomføring. I løpet av fire små måneder har gardistene gjennomgått en intens trening for å takle nettopp slike øyeblikk på best mulig måte.

Et publikum bestående av familie, venner og gardevenner lot seg villig begeistre. Øystein Graffer, far til gardist Graffer, var blant dem som var mektig imponert.

–Jeg var også tilstede på Festkonserten i Oslo Konserthus, og det var en veldig flott forestilling. Men ja, drill gir det hele en helt annen dimensjon. Det blir noe ekstra.

Han hadde stor tro på at 3. Gardekompani ville gjøre seg bemerket i Australia.

–Hvis de gjør det like bra som i dag kan jeg med sikkerhet si at det går fint. En slik prestasjon skal de være fornøyd med. Øystein har fulgt progresjonen til 3. Gardekompani fra konsert til konsert, men drillbiten var det første gang han fikk et skikkelig innblikk i. Han lot seg imponere over hvor god man kan bli i løpet av fire knappe måneder.

–Dette har vært et mål for min datter, men for meg så var det forholdsvis overraskende at hun ville gå den her veien. Det har nok vært stritt innimellom, men hun er veldig målbevisst og vet hva hun vil, så motivasjonen hennes er god.

Gardist Graffer får nok god støtte hjemmefra óg, for det er ikke bare innenfor musikken månedene i 3. Gardekompani har satt sine spor.

–Hun er jo blitt litt mer ryddig etter hvert.

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Gardist Overøie

”Vinterobersten” Jens-Anton Poulsson er død, men minnet om en helt usedvanelig offiser vil leve for bestandig.

Vinterobersten Til minne om

Slik startet Generalinspektør for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, sitt minneord for Poulsson. Tirsdag 2. februar gikk en av hovedmennene bak tungtvannsaksjonen bort.

Oberst Jens-Anton Poulsson ble 91 år gammel.

Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret.

Han begynte sin militære karriere i 1939 på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. I dag huskes han best for sitt viktige bidrag i aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork i 1942-43. Som leder for et fremparti ble han i oktober 1942 sluppet i fallskjerm over Hardangervidda for å ta imot britiske styrker og føre dem til Vemork. Forsøket med de britiske gliderne endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken ble henrettet av tyskerne.

Laget til Jens-Anton Poulsson ble tvunget til å leve isolert på Hardangervidda i over tre måneder i påvente av forsterkninger fra Kompani Linge. Det var ofte svært vanskelige værforhold, men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ingen alvorlige problemer.

27. februar 1943 gjennomførte det forsterkede laget et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork. Poulsson fikk bruk for vinterferdighetene sine både i for- og etterkant av aksjonen. Gruppen krysset juvet på nedsiden av Vemork og unngikk å bli oppdaget før sprengladningen ble utløst. Med i alt 12 000 tyske soldater i hælene rømte aksjonistene mot Sverige. Ingen ble tatt til fange.

Jens-Anton Poulsson fortsatte sitt standhaftige arbeid mot okkupasjonsmakten. Han hadde blant annet ansvaret for å bygge opp en organisasjon som hadde til oppgave å forhindre at tyskerne skulle utøve sabotasje på industrianlegg og kraftstasjoner i krigens siste fase.

I etterkant av krigen fortsatte Poulsson sin imponerende militærkarriere. I sin nær 40 år lange militære løpebane engasjerte han seg på en rekke områder. Han var opptatt av lederskap, skyte- og våpentjeneste og spesielt vintertjeneste.

I årene 1961-65 hadde han stillingen som Gardesjef. Poulsson var en mann som ville føre de gamle tradisjonene videre, men han var også opptatt av fornyelse. Han innførte alarmøvelser hvor kompaniene skulle stille med alt sitt utstyr og alle sine kjøretøyer, klar til utrykning. Gardesjefen hadde en bred forståelse for hva beredskap var og hvordan den kunne styrkes.

-Man blir ikke bedre til å gjennomføre virkelige operasjoner i treningsstudio eller i nærmarka.

Dette uttalte Jens-Anton Poulsson i et intervju med garden.no i 2006. Det var den teorien som gjorde at han innførte ukeslange

skimarsjer over Hardangervidda for alle geværkompaniene.

Ca. 180 kilometer ble tilbakelagt hver vinter.

I 1962 innførte Jens-Anton Poulsson en viktig årlig tradisjon som fremdeles holdes ved like. Gardens første selvstendige julegudstjeneste ble avholdt.

Jens-Anton Poulsson avsluttet sin militære karriere som sjef for Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr 3. I pensjonisttilværelsen tilbrakte han mange dager med sin fremste hobby; jakt og fiske.

Takk for god vakt oberst Jens-Anton Poulsson. Vi lyser fred over ditt minne.

GARDISTEN | 5

Med sekken

6 | GARDISTEN

full av snø Åpne fryseboksen din. Tøm den for alt innhold. Kontrollsjekk at termostaten er innstilt på -18 grader eller lavere. Legg deg oppi og bli der mens du utfører følgende øvelser: Stå i ferdigstilling i noen minutter. Fyr litt primus. Løp en 3000m eller to. Drill på å ta av og på deg skiene dine. Ha litt diverse fysisk fostring med storsekken på. Ta frem det gamle teltet ditt. Sett det opp. Ta det ned igjen. Sett det opp på nytt. Gjenta øvelsene i noen uker. Prøv å ha færrest mulig avbrekk slik at du blir vant til kulden. Nå har du fått et lite innblikk i hvordan det kan føles å være rekrutt med januarinnrykk på Terningmoen.

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Gardist Overøie

–Det går egentlig ganske greit. Det er når du er midt oppi det at det er verst. I ettertid er man bare glad for erfaringen man har fått. Det er hardt, men gøy.

Uke fem har begynt godt for januarinnrykket, det er en ”mild” uke. Kvikksølvet vaker rundt ti minusgrader. Vel en måned

heller fokusere på utfordringen det er å lære seg de grunnleggende tingene i kulden. Rekruttperioden har også bydd på andre utfordringer enn bare kulde.

Den nye hverdagen inneholder mye klesbretting og noe omvask. Likevel vil ikke Hoff ha det til at befalet er unødvendig

inn i militærkarrieren har rekruttene Garmannsland, Hoff og Sømme kommet godt i gang med både skyte- og bakbanetjeneste. I temperaturer helt ned mot 25 minus, har de fremtidige gardistene fått opplæring i grunnleggende soldatferdigheter.

strenge.

–Så lenge vi oppfører oss så går det greit.

Garmannsland kan utdype.

–De er ikke så ille, vi har vel egentlig bare godt av å lære å vaske skikkelig.

Overgangen fra det sivile liv har gått greit skal vi tro de tre rekruttene. Fornavn er byttet ut med etternavn, Converse sko med feltstøvler. Garmannsland kan fortelle om lange dager med den nyanskaffede HK´en.

–Vi har hatt ganske mye våpendrilling så langt, og telt. Mye telt.

Rekruttene merker at treningen har lønnet seg, det går vitterlig fortere etter hvert. Teknikken sitter, selv med vindvotter.

–Så lenge teltet er tørt så går det veldig bra, kan Sømme fortelle.

Den første øvelsen for rekruttene står for tur ca. samtidig som Gardisten går i trykken. I løpet av en hektisk bivuakkøvelse skal de ferske soldatene få prøvd ut kunnskapen de har opparbeidet seg så langt. Det er en del ”triks i ludo” som må på plass før den tid. De fleste klarer å komme seg gjennom et feltdøgn eller to i kulden, men litt ekstra kunnskap i forkant gjør det hele så mye bedre.

Rekruttene ser ikke mørkt på å ha blitt innkalt i januar kontra august.

Selvfølgelig hadde det ikke gjort noe med 30-40 ekstra grader i luften, men i stedet for å se det som et problem er de ferske soldatene fast bestemt på å

I begynnelsen ble det mye omvask på guttene, men etter hvert har det kommet til en ordning på det området også. Bare de får god nok tid på seg går det som regel i orden. Én gang i uken er det ekstra viktig at vasken går i orden, for da betyr forskjellen på godkjent og ikke godkjent spesielt mye. Permvasken bør ikke slå feil. Men perm betyr ikke nødvendigvis hjemreise; rekrutt Sømme har funnet ut at det egentlig er ganske greit å bli igjen i leiren noen helger.

–Jeg var igjen i leiren den andre permhelgen vår, noe som viste seg å være utrolig herlig. Det var mindre folk her og man kunne bare slappe av å gjøre det man ville.

Rekruttene skal være på Terningmoen frem til påskeferien, da venter Huseby og en fem ukers gardeperiode på de fleste. Det kan fort bli en liten kontrast i forhold til den hverdagen de er vant til fra 6. Gardekompani. Hvitkamo vil byttes ut med gardebelte, grønn tjeneste med sort. Rekruttene burde egentlig allerede ha begynt å lære seg å telle til 116.

–Det blir sikkert kos, sier Garmannsland optimistisk, det er jo sikkert et slit, men det er ganske kult når ting går i takt.

En innstilling han absolutt bør ta med seg til Huseby hvor taktstokken står og venter.

GARDISTEN | 7

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Gardist Overøie

Adrenalinet pumper, fokuset er på topp. Luften er fylt av en merkbar eim av svette. Sertifiseringskurset i nærkamp er ikke for pingler eller latsabber.

Befal fra Garden kurses i nærkamp fra A til Å.

På kloss

hold

I seks dager fra morgen til kveld legger befalet massive krefter i å etterkomme meldingene fra hovedinstruktøren løytnant Friise. De første tre dagene har gått bra med få skader og god fokus fra deltakerne.

–Så langt er jeg godt fornøyd med innsatsen. De gutser på og er ikke redd for et blåmerke eller to.

Løytnanten er en av kun to i Norge med nivå 3-sertifisering i nærkamp. Han vet hva han forventer av kursdeltakerne.

–I løpet av seks dager skal de lære seg alle former for nærkampteknikk. Det innebærer slag, spark, nedrivningsog skyteteknikk. Det krever fokus. Det handler ikke bare om å lære seg teknikken selv, man skal også være så trygg på den at man kan lære den videre.

Selv om nærkamp handler om å uskadeliggjøre motstanderen er løytnant Friise godt fornøyd med at det har vært få skader på kurset.

–Det har vært to skader så langt, men ingen av dem var så alvorlige at ikke deltakeren kunne retunere for å fullføre kurset.

Testosteronnivået kan fort bli litt høyt på slike kurs, heldigvis er det en motvekt blant deltakerne. Sersjant Mostad deltar som eneste kvinnelige innslag.

Hun er godt fornøyd med hvordan kurset er bygget opp.

–Det er en veldig realistisk trening. Vi øver ikke bare teknikk, men får også trent på å gjennomføre det hele når vi er stresset.

Ved fullført kurs oppnår befalet sertifisering som nivå 1-instruktører, det vil si at de kan undervise soldater i nærkamp. Mostad mener at kurset har styrket henne som instruktør.

–Det er jo et sertifiseringskurs først og fremst, ikke bare et vanlig nærkampkurs. Vi avslutter dagen med å instruere hverandre, det gjør at man følger enda bedre med på leksjonen og lærer mer gjennom å prate seg gjennom den i etterkant. Man blir mer trygg på hva man skal si, og hvordan man bedre lærer bort teknikker.

Det er Garden selv som har tatt initativ til kurset. Mostad er ikke i tvil om at bataljonen vil komme styrket ut av det.

–Når vi blir instruktører i Garden vil soldatene våre få et bedre utgangspunkt i å forstå hvordan det er å være en soldat i en reel kampsituasjon.

Gjennom nærkamptrening lærer man mye om seg selv, om aggresjon og hvor mye det går an å presse ut av seg selv.

Det er ikke alltid like lett å være eneste

På kursets nest siste dag skal gardister fungere som markører for instruktøraspirantene.

–Regner med at de gleder seg veldig til å slå litt på befalet, det kan jeg tenke meg. Men jeg har ikke tenkt så mye på det enda, jeg tenker mer på at vi skal ha en øvelse hvor man skal pushe seg selv, og se hvordan man klarer å bruke

kvinne. Ren fysikk må ofte overvinnes gjennom bruk av noen egenlærte teknikker.

teknikken i for eksempel mørket eller andre situasjoner man kan komme opp i.

–De fleste er jo sterkere enn meg, men det betyr jo bare at jeg må gutse

8 | GARDISTEN

mer, og kanskje bruke litt flere triks.

Det blir teknikk og litt jenteslossing, litt biting, kloring og sparking på de rette plassene. Men slik må det være, for hvis ikke taper man bare.

–På en rekke følg… ETT! Opprulleringen begynner, og gardistene marsjerer taktfast. Først på stedet, så følger de etter på én rekke. Men i stedet for de skarpe smellene av paradesko som treffer brostein, høres her den dempede knakingen av fotposer mot kram snø. Like bortenfor er to gardister i ferd med det som ser ut som en forrykende slåsskamp, med slik intensitet at de nærmest velter over en som ligger på alle fire og blåser det han makter på et døende bål. Man må være kreativ for å holde varmen når temperaturene synker godt under tjuetallet.

Det mangler verken på kreativitet eller humør når gardister fra 1. Gardekompani er på øvelse Skarpskytter 4. Den første natten på øvelsen krøp temperaturene ned under 30 minusgrader, og gardistene merket kulden godt.

–Det er i grunn godt og varmt i teltet, men når vi er ute og øver er det ekstremt kaldt, sier gardist Bondhus som ligger i stilling og speider mens resten av laget rykker fremover i terrenget.

–Man hater litt når fingrene blir stivfrosne gjennom vindvottene, og man ikke klarer å bytte magasin fordi det er så kaldt.

SKSK 4

Tekst: Gardist Breivik Foto: Gardist Overøie

“

Dette er litt som å kaste en baby i vannet og håpe instinktene slår inn og redder ham

Likevel er humøret på topp og gardistene klarer som regel å holde på varmen. Kanskje er motivasjonen at de om litt skal på skytebanen og gjennomføre ”laget i angrep” med skarp ammunisjon. For første gang.

–Dette er litt som å kaste en baby i vannet og håpe instinktene slår inn og redder ham, sier fenrik Nilsen med et lurt smil.

Utfordringen han forespeiler lag 2 fra tropp 1 går ut på en sivil opprørsgruppe som planlegger en større aksjon i nærmeste fremtid. Når Nilsen i tillegg forteller at opprørerne har panser som må tas ut, kan en formelig se det klø i fingrene på laget som står rundt.

Kort tid etter er bane 25 en slagmark. Grønne helfigurer spretter opp over hele feltet, men blir raskt pepret ned av en hyperaktiv MG på høyre flanke, eller av observante geværmenn som sikrer mens resten av laget flytter fremmover. Etter hvert som litt terreng er tilbakelagt øker både glisene til gardistene og skuddtakten. Åpenbar fryd er dog ikke den eneste følelsen som melder seg. Det tar på å sprinte framover i svært kupert terreng med snø til tider langt opp på låret samtidig som man passer på å holde pipen på våpenet så langt unna snøen som mulig. Når målet er nedkjempet og laget samles for gjennomgang skulle man ikke tro det var godt under 20

minus. Samtlige er andpustne, og på enkelte drypper svetten fra blide ansikter.

Til tross for at øvelsen kom bare uker før 1.

Gardekompani dimitterer, er det ingenting å si på motivasjonen underveis. Fienden blir effektivt nedkjempet med kuler og krutt, og kulden bekjempes med sluttet orden og vennskapelige brytekamper.

GARDISTEN | 9

Australia Helt siden 21. september har befal og soldater i 3. Gardekompani arbeidet hardt. Vi har hatt tolv og en halv time tjeneste hver eneste ukedag, noen ganger også i helgene. Vi har strøket mange kvadratkilometer med uniformsstoff, pusset bort flere bokser med skokrem og stiftet nærmere bekjentskap med asfalten i Plasthall enn det som kanskje er ønskelig.

Men hver dag hoppet gardistene ut av sengene lenge før revelje. Kulden trosset vi med dødsforakt, og alt med den største selvfølgelighet. Vi hadde et mål, og det var Australia! Mye av den andre tjenesten måtte ofres, og vi måtte hele tiden gå videre, selv om vi kanskje ikke var klare for det. Vi var usikre på om resultatet ville bli godt nok. Ville vi rekke å få et drillprogram opp og gå på halvparten av tiden man vanligvis bruker?

Ville den raske fremgangen være en hemsko senere i utdanningen? Men så, tidlig en januarmorgen kunne vi ikke tenke mer på det. Da sto vi der, klare til avreise. Tiden for å så var over, nå skulle vi se om arbeidet vårt bar frukt.

Sent om kvelden 28. januar ankom vi Sydney, øre etter over 23 timer på fly, 10 tidssoner krysset og med vekslepenger i alle mulige valutaer i lommene. Vi ble innkvartert på Wesley College, en del av universitetet i Sydney. Bygningene var gamle og utrolig vakre, men som alt annet der nede, fulle av insekter. Det første som møtte 3. Gardekompani var en diger edderkopp i jentedusjen. Dusjen ble stengt, en liten påminnelse om at Australia er hjem for noen av verdens mest giftige edderkopper.

Krypdyr og andre ulumskheter til tross, jeg tror man trygt kan si at kompaniet sov godt den natten.

På grunn av den overhengende faren for jet lag, fikk vi lov til å sove helt til klokken halv åtte den neste morgenen. I følge ukeseddelen skulle vi starte rett på drilltreningen, men som så ofte, gikk ikke alt etter planen. En del av lasten vår, nemlig instrumentene, geværene og paradeuniformene, hadde ikke kommet frem, så treningen ble utsatt. Og utsatt, og utsatt igjen. Og slik holdt det på i

10 | GARDISTEN

Tekst: Gardist Isaksen Foto: Korporal Bråten

flere dager, til nesten hele tattooen sto på hodet av bekymring over at Hans Majestet Kongens Gardes Musikkorps ikke hadde fått instrumentene sine. Første forestilling nærmet seg med stormskritt, men vi forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen. Det ble nærmest en liten attraksjon i seg selv at vi på hver eneste fellesøvelse gikk drillen mens vi lot som om vi holdt instrumentene, tok lufthåndgrep og sang av full hals. Omsider dukket lasten opp i hagen utenfor forlegningen. Det var sent om kvelden, og de fleste hadde lagt seg, men vi kom oss opp og fikk kontroll på utstyret vårt. Heldigvis var alt i god behold.

Stort sett samtlige hadde gledet seg til det fine været vi skulle få “down under,” men varmegradene glimret med sitt fravær. Vi hadde i forkant fått utdelt særdeles lekre uniformsshortser, som alle gledet seg til å bruke.

Men det viste seg at det ikke var nødvendig, faktisk hadde vi hatt mer bruk for regntøy. Det regnet nesten hver dag den første uken, særlig under generalprøven. Regnværet var så kraftig at man nesten ikke kunne se fem meter foran seg. Hattene ble våte, buksepressene forsvant og det surklet i skoene. Tubaene ble så fulle av vann at de måtte tømmes jevnlig, og treblåserne hadde store problemer med å få lyd i instrumentet.

Likevel var det en av de bedre drillene vi har gått, og befalet mente det hadde gått en liten fanden i oss. Det var et adrenalinkick uten like, en opplevelse kompaniet har snakket mye om i ettertid, og sent kommer til å glemme. Dessverre var det ikke publikum tilstede for å ta del i gleden.

De kom ikke før dagen etter, men da veltet de inn hovedporten i store mengder – endelig var dagen for første forestilling kommet!

Det var en spent gjeng som lastet opp på bussen på vei mot Sydney Football Stadium. Vi ankom mange timer før selve forestillingen, og hadde god tid til å slappe av i hvileområdet. Mot slutten av forestillingsperioden fikk vi innarbeidet gode rutiner med både praktiske og mentale forberedeleser. Selvfølgelig var nervøsitet noe vi hadde snakket en del om på forhånd, men det er i hvert fall mitt inntrykk at det viste seg å ikke være et nevneverdig problem. Alle var så fokuserte på det de skulle

gjøre, og så ”dønn tilstede,” som NK kompani pleier å si, at de fire forestillingene forløp relativt smertefritt.

Et av de mest populære innslagene under tattooen var Top Secret Drum Corps fra Sveits. Med fyrverkeri og ild på trommestikkene laget de en forestilling uten like.

Signaltrommegutta ble gode kompiser med disse, og den ene dagen klarte de å samle trommeslagere fra nesten alle deltakerlandene for en uoffisiell trommekonkurranse.

Hvem som vant vites ikke, men det var fullt av kule triks og ”smoothe moves,” og stemningen var på topp blant den anselige massen tilskuere som hadde samlet seg.

Siste forestilling var vemodig, for alle visste at det betød slutten på en fantastisk reise, både bokstavelig talt og i overført betydning.

Heldigvis hadde vi nesten tre hele dager ekstra til å kose oss i varmen, men som kaptein Wiik sa: –Hadde det vært opp til Forsvaret, hadde det vært rett hjem. Men flyene går bare på onsdager, så … vi blir her litt lenger.

Og det var det ingen som begynte å grine av. Fritiden ble brukt til sosialisering, både på eget ”insj”, men også i tvungen form.

Da snakker jeg selvfølgelig om kompaniutflukten til Ku-Ring-Gai nasjonalpark. Vi fikk oss en liten tur i de australske skogene, det var flott utsikt og mange fascinerende dyr.

Mange syntes det var rart å se papegøyer og kakaduer som ikke satt i bur, mens flere andre trykket den australske skogskalkunen til sitt bryst. Under turen ble vi delt i to, den ene gruppen var så heldig å få se flere ville kenguruer, mens den andre gruppen bare fikk se bakdelen på en wallaby som satt og spiste. Men den var veldig søt, da. Lunsjen ble inntatt på en svært koselig restaurant, før vi ble satt av på Manly Beach, der vi kunne bade og sole oss så lenge vi orket. Tirsdagen, altså dagen etter, var helt åpen, og det er vel like mange versjoner av den som det er gardister i troppen. Med andre ord: alle dro hvert til sitt for å gjøre det som passet dem best. For noen var det å se Avatar i 3D på verdens største kino, andre satset på å bruke opp alle de australske dollarene sine på klær og designeralmanakker. Den siste dagen i Sydney besto for det meste av pakking og reising og slikt, men jeg vet om flere som fikk klemt inn en snarvisitt til stranda for å jobbe med brunfargen og surfeteknikken.

Hans Majestet Kongens Garde er en velkjent

autografene fra i hvert fall halve kompaniet.

Et annet bevis på HMKGs rykte var at arrangøren faktisk hadde så lyst til å ha oss som deltakere, at de betalte deler av oppholdet for oss. Forventningene var høye nok til å gjøre enhver usikker. Men det viste seg at både produsenten og de andre deltakerne var fornøyde og imponert over det vi hadde fått til på bare fire måneder, og det var nok flere som hevet et øyebryn da de fikk høre at vi ikke er profesjonelle.

I det store og det hele var oppdraget en fullt ut positiv opplevelse. Man kan si at Australiaturen har vært 3. Gardekompanis ilddåp. En ung og uerfaren kontingent ble satt på prøve, og besto. Stemningen i kompaniet er enda bedre enn før avreise. Før håpet og trodde vi at vi hadde det som skulle til for å bli ekte kp.

3-gardister, nå vet vi at vi har det som skal til.

Forhåpentligvis føler den enkelte seg noen erfaringer rikere, og har fått mer i sekken.

Ikke at det er det vi har størst behov for her i militæret, men likevel. Det er kjekt å ha.

aktør på tattooer, og regnes blant de aller beste i verden, noe vi ble minnet på hver gang vi prøvde å bevege oss utendørs på deltakerområdet. Vi ble ofte spurt om å stille opp på bilder. Særlig av en mann med en veldig interesse i Garden. Han klarte å samle

GARDISTEN | 11

N

orge Et

Tekst & foto: Korporal Arnestad

viktig stykke

–Det hadde vært grusomt.

Gunnar Sønsteby er sikker i sin sak. Mappen ruver på bordet. Oversikten over foredragsvirksomheten lyver ikke; i en alder av 92 år har Sønsteby aldri vurdert å trappe ned.

–Jeg kan ikke sitte stille. Selv lørdagen må jeg gjøre noe. Noen ganger blir jeg helt fortvilet på søndagen. Da får jeg ikke gjort noe, finner ikke folk.

9. april 1940 våkner Gunnar Sønsteby opp til meldingen om at tyske

andre førte under krigen. Han skildrer med

tropper har gått i land i Norge. Han går på jobb som vanlig, men på

samme entusiasme og detaljrikdom som i

ettermiddagen må han finne ut hva som egentlig skjer. Han får tak i

radiointervju fra 50 år tilbake.

sykkelen sin og tar turen til Karl Johan. Synet som møter ham er surrealistisk. Nærmere 2000 tyske soldater marsjerer i takt nedover mot hovedgaten. Det er ingen tvil i Gunnars tanker.

–Klart vi måtte ta igjen.

–Jeg synes Max Manus-filmen er ålreit. Den er med på å vise hvor farlig det vi drev med egentlig var. Det får du ikke frem i en bok.

Tortur får du ikke frem i en bok.

To dager senere befinner Gunnar seg på toget på vei mot Mylla for å kjempe mot okkupasjonsmakten. Han blir plassert i 4. tropp

Sønsteby går ikke lei, flere ganger i uken

av Hansteens skiløperkompani. Det skal ikke ta mange dager før

sitter han på kontoret sitt fordypet i

han møter krigens sanne ansikt. Philip Hansteen er blitt skutt

arbeidet med å passe på at historien aldri

kun hundre meter unna. Krigens virkelighet presser på, men

blir glemt. Han holder fremdeles foredrag

Gunnar merker fort at han likevel ikke får nerver av farene.

og engasjerer seg i samfunnsdebatter

–Jeg skjønte det da krigen begynte at jeg var littegranne

om krigsveteraner. Noe rolig pensjonist-

annerledes enn mange andre. Jeg reagerte ikke skikkelig nok

tilværelse kommer ikke på tale. Han er godt

på fare. Det var nok både en styrke og en svakhet, men midt

vant til høyt tempo, i mer enn 60 år har han

oppi det hele var jeg rolig.

fartet land og strand rundt. Først i papirets tjeneste, senere for å fortelle om motstans-

2. mai må Gunnar erkjenne slaget for tapt. Han ligger på

kvinnene og -mennene.

Ullevål sykehus med alvorlig lunge- og bihulebetennelse.

Det ser håpløst ut. Konge og regjering klarer heldigvis å evakuere til Storbritannia for å arbeide for frigjøring av Norge derfra. Gunnar Sønsteby skal komme sterkt igjen.

Det er tirsdag, en normal kald marsdag i Oslo by. På Akershus festning har Gunnar Sønsteby nettopp invitert meg inn på kontoret sitt. Det er glød i øynene

Hva er det som driver deg?

–Det handler om å komme til nytte. Å forklare ungdommen hva som skjedde, er spesielt viktig. Når jeg ser at andre liker foredragene mine, at de synes at de er moro, så er det er kjekt for meg også. Da er det bare glede.

hans når han forteller om motstandkampen han og

>>

12 | GARDISTEN

GARDISTEN | 13

Du tok en enorm risiko ved å arbeide i motstandbevegelsen. Tenkte du ofte over hvilke konsekvenser det kunne få hvis du ble tatt?

–Under krigen visste jeg at hadde jeg flaks, så holdt det, hvis ikke, kunne det gå riktig ille. Jeg hadde ikke noen tro på overlevelse, det var helt uinteressant. (…) Det var jo også en enorm fordel å ikke ha noe nervesystem i ulage. Jeg kunne sitte og prate med gutta slik som vi gjør nå, midt oppi det. Helt avslappet.

Deg mot Fehmer, ble du litt revet med i spillet?

–Ja, katten og musen. Vi snakket om det da jeg møtte ham etter krigen. Jeg sa at det var så deilig at det ikke var han som lyktes, men jeg. Vi satt i hver vår rolle. Jeg syntes bare synd på ham, jeg visste at han kom til å bli skutt. Det var trist, men nødvendig. Han var en helt forferdelig torturist. Hadde han bare satt det i system, men nei.

Han var med på torturen personlig.

Hadde du innimellom følelsen av englevakt?

–Nei, det var helt naturlig at det gikk bra. Jeg følte at jeg hadde sikret meg så godt som mulig. Jeg kunne ikke skjønne hvor det skulle ryke.

Men som sagt, litt uflaks ... Sønsteby lar utsagnet henge i luften.

Gunnar. Faren ble tatt som gissel 23. februar 1943.

Hvordan er det mulig for en tjuetoåring å lykkes så godt i motstandkampen?

–Når man er frisk, så kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke skal gjøre en jobb.

Det er viktig å huske på at det var ganske mange i motstandsbevegelsen. Handelsflåten var den viktigste, de gjorde at vi kan si at vi var med på å forkorte krigen. Alle gjorde sin plikt for å kjempe mot diktaturet, for demokratiet, det er veldig hyggelig. Tross alt følte jeg at jeg hadde 98 prosent av befolkningen i ryggen.

–Jeg hadde snakket med ham på forhånd og spurt, hva gjør jeg?

–Jeg brøt alt da jeg dro til Amerika i november 45 for å få en sivil

>>

Mot slutten av 1942 var ikke flaksen på motstandsmannens side.

Kriminalrat Fehmer fra Gestapo hadde fått kjennskap til Gunnars egentlige navn. Mannen som var kjent for sine sadistiske avhørsmetoder, nølte ikke et sekund med å gå etter foreldrene til

Du gjør jobben din, sa han, og så skal jeg gjøre min. Han ble sittende to år på Grini. Vi fortsatte. Det var sånn det burde være, vi syntes det var helt for jævlig, men sånn var

utdannelse. Det ble en

Jeg hadde ikke noen tro på overlevelse, det var helt uinteressant.

“

nazismen. Diktaturet.

Hva med din mor?

–Jeg var veldig redd for at de skulle følge henne til meg. Hadde tyskerne vært litt lure så hadde de gjort det. Da hadde de tatt meg.

pause

fra

krigsoppstyret

de neste 20-30 årene. Alle som

hadde

forretninger

med meg rundt i hele Norden

ante

ingenting.

Det var deilig. De har sett det i aviser nå i

senere tid. Det var Erling Fjeld (et annet av Sønstebys mange alias) som hadde vært i England, Gunnar Sønsteby hadde tatt det rolig. Det er litt morsomt.

Motstandsmannen hadde skjult identiteten så godt at han

Mistet du aldri håpet underveis?

–Nei, nei. Det er umulig for meg å forestille meg at demokrati vil bli slått av diktatur. Aldri. Og det har jeg rett i. De som kjemper for demokratiet vil ikke gi seg. Vi vil slåss til siste mann, alt for demokratiske rettigheter. Det er jo det det egentlig handler om.

sommeren 1945 ble innkalt til militærtjeneste på Heistadmoen ved

Han finner frem et ark med noen av passene han brukte under

Du forteller i dine egne bøker om hvor vanskelig du hadde for å slå deg til ro etter krigen. Kan man si at tiden i etterkant var et lite antiklimaks?

–Nei, i grunnen ikke. Jeg hadde ikke noen følelse av det. Jeg levde et normalt liv slik jeg hadde gjort hele tiden. Kom og spiste og bodde.

Gikk klokken ni om morgenen og kom inn igjen rundt elleve.

Det var bare det som skjedde på dagen som var litt annerledes?

–Ja, det er klart.

krigen.

–Jeg har laget alle selv. Underskriften til K.A. Marthinsen sitter fremdeles i hånden. Den øvde jeg lenge på i forkant. Revisorutdannelsen min betød litt. Jeg hadde lært å være nøyaktig og forsiktig. Hver gang en mann ble arrestert, fikk jeg vite det. Hvis jeg fikk høre at noen som kjente til for eksempel Bråten (et av

sitt rette navn, Gunnar Sønsteby, en person som ikke hadde utført noen form for tjeneste under krigen. En britisk D.S.O. ble liggende i et skap i departementet i ett år før Fjeld-navnet ble koblet med riktig person.

Sønstebys alias) ble arrestert, så visste jeg at det var fare på ferde.

Dagen etter fantes det ingen Bråten. Det var spennende og interessant, uhyre interessant.

14 | GARDISTEN

Hva tenkte du om tyskere i etterkant av krigen?

–Jeg reiste ned til Tyskland etter tiden min i Amerika, denne gangen var det ikke etterretningsagenter jeg søkte, men papiragenter.

Ingen følelser hang igjen. Nå måtte vi gjenoppbygge Tyskland og hjelpe dem på fote. Vi måtte gi dem en sjanse til å bli et skikkelig demokrati.

–Dette med Manus-filmen er veldig viktig for å få frem spiriten. Til tross for at vi ble pint i hjel, så fortsatte vi å kjempe. Det er det folk ikke helt har forstått tidligere – at det var vår skjebne. Etter å ha sett filmen, kommer gjerne folk å sier: ”Nei, det kan ikke være mulig.” Men jo, det var slik. Historien om Talaksen som tar livet av seg under tortur for eksempel; slik var krigen.

Hva gjør denne oppmerksomheten med deg?

–Det er bare koselig. Alle spør om noe. Og så får jeg mail så jeg kan drukne, og masse forbannelser etter hvert fordi jeg ikke svarer alle. Jeg kan jo ikke svare på 100 mailer i uken jeg. Hvordan skal jeg klare det? Dermed får jeg noen sinte mail av typen ”Jeg sendte deg epost i går, hvorfor har du ikke svart?”

Sønsteby humrer litt. Den oppvoksende generasjonen har han ingenting vondt å si om.

–Jeg I dag er krigsveteranen Norges høyest dekorerte borger. Han er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd. Likevel fremstår ikke Sønsteby som en mann som liker å snakke om egne meritter. Jeg må nøste lenge før han er villig til å svare på spørsmålet om hvilke kvaliteter han tror andre setter høyest ved ham.

–Jeg pleier å være åpen da, alle setter jo pris på det.

har

bare

positive

erfaringer

med

ungdommen i dag. Uansett hvor jeg reiser, får jeg gode signaler.

Jeg har hørt tidligere at du legger femårsplaner.

Gjør du det fremdeles?

–Ja, det er klart.

Og hva er planen videre?

–Fortsette. Kort og godt. Fortsette fem år til.

Det er jo livet mitt. Stadig på jakt etter nye ting. Stadig full fart.

Han får betydelig bedre attester av andre, statsminister Jens Stoltenberg hadde følgende å si om Sønsteby i 2008: –Hvis vi ikke kan bruke begrepet helt om Gunnar Sønsteby, kan vi ikke bruke det om noen. Gunnar Sønsetby er en levende legende, men hovedmannen selv liker ikke heltebetegnelsen: –Krigsveteran er mer passende. Jeg synes man bør alminneliggjøre det.

Foredragene hans gjenspeiler denne trangen til å snakke om andres bragder.

–Først og fremst handler de om handelsflåten og Kong Haakon. Det er viktig at den norske befolkningen, og ikke minst ungdommen, får vite om hvilken flott konge vi hadde, og hvilken jobb handelsflåten gjorde. Så hender det jo da at det passer å trekke inn en av mine egne historier til slutt. I forbindelse med Manusfilmen og Oslo-gjengen forklarer jeg gjerne min rolle i det hele.

De siste årene har oppmerksomheten rundt Gunnar Sønsteby nådd nye høyder. Filmen om Max Manus og resten av Oslo-gjengen har vekket interessen for krigshistorie i alle lag av samfunnet. En allerede relativ full

Født: 11. januar 1918 Kallenavn: Kjakan, Nr 24 Rang: Kaptein Bragder: Ledet Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo.

Etter krigen var han bl.a. salgsdirektør i A/S Saugbrugsforeningen og drev egen konsulentforretning fra 1971.

I tillegg er han en trofast forsvarsvenn og forkjemper for krigsveteranenes sak.

Utmerkelser: Krigskorset med sverd og to sverd Kommandør av St. Olavs Orden Forsvarsmedaljen med laurbærgren Distinguished Service Order (UK) Presidentens frihetsmedalje (USA) Special Operations Command Medal (USA)

almanakk har blitt enda tykkere.

GARDISTEN | 15

Har du lagt merke til delelageret?

Tekst: Gardist Breivik Foto: Gardist Overøie

Har du tenkt på hvor rødspriten du søler ut over primusen din kommer fra når du varmer deg i knappeteltet og minusgradene hamrer på duken? Har du noen gang lurt på hvor tjæren som gjør NATO-plankene dine så medgjørlig egentlig hører til? Har du lagt merke til at det alltid er spylervæske på kjøretøyene?

Er du klar over at det til enhver tid er godkjente brannslukningsapparat i alle Gardens kjøretøyer? Har du tenkt over hvor mye olje av ulike slag som kreves for å holde en kjøretøypark av HMKGs størrelse i gang? Det er kanskje ikke så mange som tenker på disse tingene til daglig. Men bortgjemt på nullplan finner du fire gardister som tenker på dette hver dag.

Fra delelageret på Huseby styres nemlig det meste av deler til hele avdelingen. Til alle avdelingens kjøretøy, til sambandsverksted og våpenverksted, i tillegg til alle former for kjemikaler som trengs for å smøre hjulene i Garden. Gardistene som jobber her har alle bakgrunn fra verksted eller delelager fra det sivile, noe lagfører, korporal Kaspersen, mener er en klar fordel.

–Du sysselsetter og styrer ting selv, så relevant bakgrunn er en fordel både for egen del, og for kolleger.

Men det er ikke bare mekanikeryrket som er relevant her, det skader heller ikke å ha bakgrunn fra serviceyrker. Stadig dukker det opp hoder i resepsjonsluken som trenger noe, og det er ikke alltid de går derfra med det de var ute etter.

–Hadde dette vært et sivilt verksted hadde vi vært konkurs innen en måned, forklarer Kaspersen. På grunn av de militære systemene som er innført, tar bestilling av varer og deler ofte svært lang tid.

–Mekanikerne kommer ofte innom og maser på deler de har bestilt, og blir ofte forbanna. Vi vil jo gjerne hjelpe og yte god service, men her står vi som regel fast.

De daglige gjøremål på delelageret varierer fra å ta i mot bestillinger og føre de inn i systemer og pakke ut nye leveranser, til å bytte ut svære oljefat. Arbeidet gjøres av

16 | GARDISTEN

korporal Kaspersen som er lagfører, gardist Khatara, gardist Jensen og gardist Tenden, som er den første jenten på en stund som har jobbet i den ellers ganske mannsdominerte jobben.

–Det har nok troppen godt av, sier Kaspersen lurt, mens Tenden ler. Du har også godt av å være ganske disiplinert og selvstendig om du skal gjøre nytte for deg på delelageret.

–For at ting skal fungere og gå fort er det viktig at man har orden, og rydder etter seg, forteller Kaspersen der han sitter fullstendig omgitt av hyller og skuffer som inneholder det som må være utallige skruer, klemmer, pærer, muttere, sikringer og annet nødvendig utstyr.

Så selv om mange i Huseby leir ikke en gang vet hvor delelageret er, og alt for mange ikke ofrer det en tanke, kan man alltids prøve å tenke seg hvordan det ville gått om hele lageret bestemte seg for å gå ut i streik. Etter bare kort tid ville køen av kjøretøy som trengte vedlikehold vokst seg større enn parken med fungerende kjøretøy. Etter hvert ville avdelingen rett og slett stoppet opp dersom ingen sørget for at det alltid var eller ble skaffet nye kulelagre, nok olje, eller sydde ødelagte kapell til feltvognene.

Hoppende glede i Holmenkollen Tekst og foto: Korporal Arnestad

3. mars ble en historisk dag på mange måter.

Endelig stod Holmenkollbakken klar til bruk, og endelig skulle årets Signaltropp fra 3.

Gardekompani få vise frem sine kunster for et stort publikum.

–Det har vært mye snakk om Kollenbakken og at dette kommer til å bli veldig stort. Nå i forkant aner jeg ikke omfanget, men været er i hvert fall bra, så jeg har troen på mange publikummere.

Det blir nok en spesiell stemning.

Klokken har nettopp passert seks, om under én time skal Signaltroppen ut og kaste glans over gjenåpningen av Holmenkollen. I over ett år har norsk hoppsport stått uten fyrtårnet i nærheten av Huseby, nå skal gardist Mathisen og resten av Signaltroppen ta del i festaftenen foran flere tusen kollenentusiaster. Nerver vil han likevel ikke høre snakk om: –Personlig så er jeg ikke nervøs. Øvelsen i dag gav svar på at alt satt som det skulle. Kanskje ting forandrer seg når vi står der, men jeg tror det skal gå greit.

At dette er en festaften for flere enn den harde hoppkjernen kan best forklares med den offentlige diskusjonen rundt hvem som skulle

få hoppe først i bakken. Det er en kveld hvor medienes oppmerksomhet er rettet mot arrangementet. Selv om kanskje ikke Gardens innsats er i hovedfokus legges avdelingens innsats godt merke til. Med mer enn én million seere på Dagsrevyen er det ikke kvelden for småfeil og tabber. Gardist Mathisen har troen på at gjennomføringen skal gå uten store vanskeligheter.

–Vi er såpass sikker på det vi gjør nå, og det har gått veldig fint de siste dagene, så vi skal klare å unngå de store feilene. Selvfølgelig kan det alltid skje noe man ikke har forutsett, men det blir sjelden så store feil at andre enn oss selv legger merke til det.

Holmenkollenoppdraget markerer på mange måter starten på den såkalte signalvinteren for 3. Gardekompani. Heretter går det bare slag i slag med oppdrag på alt fra hopprenn til skiskyting. Signaltroppen er sjelden langt unna når vinterstjernene lyser på hjemmebane. Muligheten for å ta del i slike øyeblikk var selvfølgelig en av motivasjonsfaktorene da gardist Mathisen bestemte seg for å søke seg til ett år i Gardemusikken.

–Helt siden jeg var liten har jeg sett på Gar-

den, men det har alltid virket litt fjernt. Jeg har tenkt at det hadde vært kult å være der, men at jeg ikke hadde en sjanse. Likevel søkte jeg meg inn for cirka ett år siden, jeg fikk tilbud om prøvespill, og nå er jeg her.

Måneder med trening er overstått, Signalkorpset er klar til å møte publikum med rak rygg og nypresset bukse. Fritid har vært et ikke-ord i lang tid. Med tjeneste til fire hver dag og egenøving til ni-ti, er det klart at dette ikke er et normalt år.

–Vi er her for å øve og bli god. Vi har ett år vi kan være her, og én mulighet. Da er alle enig om at vi må utrette noe. Vi har valgt det selv og det er det her vi vil; bli så god som mulig. Det blir kjipt å sitte neste år å tenke at vi kunne ha gjort mer, i stedet for å gjøre alt vi kan nå for å bli best.

–Det er enkelte ting det ikke går an å sammenligne. Edinburgh var en opplevelse, festkonserten en annen. Når man får muligheten til å oppleve alt sammen så blir det veldig bra.

Det er verd slitet til slutt.

GARDISTEN | 17

GUIDE TIL NÆROMRÅDET Tekst: Gardist Breivik

Jernia (spitte-sakar)

Peppes Pizza Røa Senter

Ut i det fri!

Dersom X-hall og styrkerommet i leiren ikkje er nok, finn du òg ei rekkje tilbod i området ikkje så langt frå Huseby. Som dei fleste som har vore på Huseby veit, er korkje Holmenkollen eller Nordmarka langt unna. Som ein del av Nordmarka har ein Stubbmarka, som Garden bruker til ymse aktivitetar, med lysløype og flotte turmogelegheiter. For ein skitur, sykkeltur eller fottur i marka er det berre å ta T-bane til Sognsvann eller Frognerseteren, som begge er flotte utgangspunkt for korte og lange turar.

Dersom du tenkjer deg på skitur, men har skia liggjande heime på loftet, har velferda på Huseby ski du kan låne.

På toppen av Holmenkollen er det ikkje berre skihoppet som kan freiste, men òg alpinanlegget på Tryvann. Med 14 nedfartar og 7 heisar har du litt å boltre deg på. Garden arrangerar turar dit innimellom, og dersom du ynskjer å reise på eigahand går det buss frå Røa. For anna action ligg den berykta akebakken ”Korketrekkeren”. Her kan ein ta T-banen til Frognerseteren, og ake heile vegen ned til T-banestasjonen på Midtstuen, der du igjen kan ta bana opp så mykje du orkar. Her kan ein òg leige kjelkar frå Akeforeningen i Oslo.

Meir om stadane Søppelmat framfor messa?

Om du føler for å spandere på deg sjølv litt søppelmat ein dag, eller om du hadde kveldsteneste og ikkje rakk å ete middag, så har du ein rekke mogligheiter i området kring Huseby leir.

Ynskjer du å få maten levert på døra (les: i leirvakta), treng du ikkje avgrensa deg til dei meir kjende kjedane. Skulle det freiste med lokal mat, er Florensa Pizzeria og Flamenco Pizza to alternativ som allereie er populære blant gardistane. Begge tilbyr levering til gardeleiren, og begge kan skilte med god pizza, til priser som passar gardistane sitt tenestetillegg.

18 | GARDISTEN

Ein kald ein til helga?

Ein kald halv kan gjerne lokke etter ei lang uke med teneste. Her har ikkje Røa og Hovseter det beste utvalet, men som du kan lese her på sida, er ikkje Majorstuen langt unna, og her finn ein noko for ein kvar smak. Kanskje den fasjonable utestaden Champagneria fint plassert i Frognerveien. Her finn ein sprudlevatn av beste sort, servert saman med spanande tapas.

Ein plass der du oftare ser gardistar, er Glassbaren. Glassbaren held til i Chateu Neuf, og er drive av Studenterforeninga i Oslo. Her finn ein billig mat, kaffi, vin og øl, og underhaldninga strekk seg frå både kjende og ukjende liveartistar og platesnurrarar, til nasjonale og internasjonale fotballkampar på storskjerm.

Anten du er blodfersk rekrutt, eller rutinert gardist er det ikkje til å kome frå at det er godt for soldaten å gjere anna enn å være i leir og ha teneste. For å gjere dette lettare for nye og gamle, har vi her laga ei lita oversikt over ymse tilbod som ein finn i området rundt Gardeleiren på Huseby. For meir informasjon om tilboda, sjekk nettstadene vi har oppgitt. For informasjon om T-bane, buss og trikk er www.trafikanten.no alltid ein bra stad å byrje.

Du finn interaktivt kart med fleire destinasjoner på: http://interaktiv.garden.no/guide/

Informasjon Florensa Pizza: 22 13 82 00 Flamenco Pizza: 09001 Peppes Pizza: 22 22 55 55 Colosseum: www.oslokino.no Buss, trikk og bane: www.trafikanten.no Shopping i Bogstadveien: www.bogstadveien.no Glassbaren:www.uio.no/studentliv/studentforeninger/arrangement/glassbaren.html (man-tors. 18 år, fre-søn. 20 år) Champagneria: www.champagneria.com (20 år) Tryvann Vinterpark: www.tryvann.no Informasjon om Nordmarka: www.dntoslo.no Aking i ”Korketrekkeren”: www.akeforeningen.no

Rockefeller

Chateu Neuf McDonalds

Colusseum Kino

Spektrum

Sentrum Scene

Ein tur til Storbyen?

Ynskjer du deg bort frå Hovseter, og synest Røa Senter ikkje er stort nok for deg, er sentrum for Oslo sin beste vestkant, Majorstuen, ikkje lenger unna enn ein T-banetur på 9 minutt. Her finn du ei rekkje butikkar av dei fleste slag, kjøpesenter, kafear, pubar og restaurantar. Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kjende for shopping.

Majorstuen kan óg freiste med verdas største THX-sertifiserte kinosal – Storsalen på Colosseum kino med heile 978 seter. Colosseum har fleire større salar og er ein del av Oslo Kino, som viser det meste av dei store filmane.

GARDISTEN | 19

Privat karakteriserar han seg sjølv som ein stille og rolig sørlending som elskar å debattere og ytre dei mange og sterke meiningane sine. Faktisk så hevdar han å være ganske kjedeleg privat, og fotball synes han berre er gøy når folk vert fella og skada. Men med bakgrunn både frå organisasjonen Hyperion (Norsk forbund for folk med fantastiske fritidsinteresser) og i Elevorganisasjonen er det i alle fall en viss fagleg tyngde på plass når gardist Kvamsdal tek tak i det som måtte gagne Ola Soldat, i rolla som ny HTV for Garden.

–Dette er veldig god stemning, jeg får lov til å jobbe med noe jeg synes er artig i førstegangstjenesten, seier ein nøgd Kvamsdal i det han tek seg ein slurk kaffi frå velferdens plastkrus.

Det ventar nok meir kaffi og velferd enn sølevatn og felt i framtida for den blide sørlendingen, og han er klar over at soldatane han representerar kanskje legg merke til dette.

–De tenker nok at jeg er ganske slapp, seier han med eit lurt smil og viser at han besett både humor og sjølvironi. Men han er kjapp med å legge til at han har planar om å vise at han er tilliten verdig, gjennom å arbeide hardt for sakene soldatane er oppteken av. Blant dei første sakene Kvamsdal planlegg å ordne opp i, er den nærmest neglisjerte tillitsmannsordninga på Terningmoen, som han sjølv følte ikkje fungerte. Ordninga i seg sjølv er nemlig noko han brenn for.

–Det er viktig at vi som er vernepliktige blir hørt, det er tross alt vi som er inne til førstegangstjeneste og får oppleve på kroppen hva som fungerer og ikke, proklamerer han engasjert slik berre ein trena politikar kan. For politisk trena er han. Dagen etter at den unge lovande Mikal Kvamsdal var ferdig på vidaregåande flytta han til hovudstaden for å ta fatt på ein ulønna fulltidsjobb som politisk nestleiar i Elevorganisasjonen.

–Det var en ganske spesiell situasjon å bli kastet ut i, men det gikk fint, er Kvamsdal sin summering av perioden som gav han tyngda og erfaringa som var med å lande ham stillinga som HTV.

Det manglar korkje engasjement eller vilje hjå Kvamsdal når han legg ut om bakgrunn og om framtidsplanar. Faktisk er han ikkje framand for å søkje på stillinga som landstillitsvald, og dermed fortsetje både med tillitsmannsordninga og forsvaret ein periode til etter planlagd dimisjon. Men fyrst gler han seg til å koma i gong med arbeidet som HTV. –Jeg tror vi har det veldig bra i tjenesten nå, i forhold til før, men vi må ikke på noe tidspunkt tro at det ikke kan bli bedre, seier han bestemt.

At Kvamsdal er kjeisam får stå for hans eige rekning, for etter ein lengre prat med han vil nok dei fleste sitje att med eit ganske anna syn på saka. Og sjølv håpar han på at så mange som mogleg vil gjera nettopp det.

–Jeg er ikke så mye verken på vakt eller øvelser, så jeg er avhengig av at folk kommer og forteller meg hvordan det er, seier han og kjem med ei oppfordring til heile avdelinga.

Dersom det er noko du ikkje er nøgd med, eller vil snakke om, ynskjer HTV Kvamsdal å høyra frå deg!

Gardeball Tekst og foto: Korporal Arnestad

Har ikke du også drømt om det? Å stå på den berømte listen? Den som forteller hvem som får slippe inn og hvem som bare fint må innpasse seg med å legge andre planer for kvelden. Følelsen av å være utvalgt er fantastisk.

Følelsen av å gå på Gardeball er ubeskrivelig.

Det er noen ting i livet man kan gå å glede seg til i flere måneder før det i det hele tatt nærmer seg. Gardeball er et av de høydepunktene. Allerede før første møte med rekruttperioden på Terningmoen er planleggingsfasen påbegynt. Ballet ti måneder frem i tid, står som en ledestjerne.

Når tanken om høytidelig aften i Oslo først er plantet, er det ikke snakk om å bli overflyttet til noen annen avdeling. Det er kvelden over alle kvelder. I full paradedrakt kan gardistene endelig få vise frem hvilke gode manerer de egentlig har.

av å guide den festpyntede forsamlingen gjennom middagen. Med en personlig og sikker fremføring, var han med å skape mye god stemning i salen. Men også dagens gardister kjente sin besøkelsestid på scenen.

Med sanginnslag fra både Geværtropp 1 og Jegertroppen imponerte de uniformerte med talent langt utenover normalen.

For 1. og deler av 5. Gardekompani var den etterlengtede datoen endelig kommet.

6. mars hadde stått med gullskrift i almanakken i lang tid. Måneder med hektisk virksomhet for å finne drømmefølget, var nå bare et vagt minne. Nå gjenstod det bare å overbevise med god takt og tone gjennom kvelden. Etter å ha svippet en tur innom Scandinavia Hotel i november var Gardeballet nå vendt tilbake til Oslo Plaza; tigerstadens største ballsal var klar til å bli erobret.

damenes og herrenes tale. HTVHagerup takket for maten. Alle tre brukte anledningen til å takke for et flott år i Garden. I tillegg var det satt av tid til en høytidelig prisutdeling. Gardister i alle klasser ble hedret for sine mer eller mindre stolte bragder i løpet av året som var tilbakelagt.

Det ble en aften helt etter oppskriften og noe annet var egentlig ikke å vente. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Fantastisk mat og glimrende underholdning. Alt toppet med god etikette og rank holdning. Tidligere gardist Jo-Vemund Svendsen hadde æren

En middag blir ikke høytidelig uten taler. Gardist Gangstad og korporal Karlsen tok ansvar for henholdsvis

Slutten av middagen markerte heldigvis ikke slutten på kvelden.

Kvelden var enda ung, og med Gardesjef i front fikk gardistene anledning til å lede sine vakre følger gjennom polonaise og vals.

Det som manglet i ferdigheter ble fint hentet inn gjennom god innsats og innlevelse. Nok et Gardeball var gjennomført til tyve i stil.

GARDISTEN | 21

Duellen DET STORE CURLINGOPPGJØRET

Tekst: Korporal Arnestad Foto: Gardist Overøie & gardist Breivik

Mange sverger til skiskyting som folke- og tv-sport nummer én. Men for åtte år siden, natt til 22. Februar 2002, fant en historisk begivenhet sted. I dårligste sendetid innså 1,3 millioner nordmenn at behovet for curling overgikk alt annet. Hvert fjerde år gjentar historien seg, curling blir Norges nye nasjonalsport for noen uker.

Timingen for å utfordre noen av våre fremtidige OL-håp kunne ikke ha vært bedre. Det var tid for den sjette Duellen i Gardens stolte historie.

22 | GARDISTEN

Hans Majestet Kongens Garde hviler aldri, ei heller Duellen. Med forrige utgaves smertelige tap friskt i minnet var formen toppet i forkant av kampen mot juniorjentelaget fra Stabekk Curlingklubb. I løpet av tre heseblesende timer skulle fire gardister fra jegertroppen i 4. Gardekompani bevise at den noe flaue innsatsen i forrige duell var et engangstilfelle. Selv uten noen form for curlingerfaring gikk de til oppgaven med friskt mot. Det skulle tross alt også konkurreres i fysisk fostring og stryking.

Her er det på tide med en advarsel; den påfølgende teksten inneholder en del curlinguttrykk som ikke er i ordboken til mannen i gata. Hvis du ikke vet hva boet, skip, guard og hogline er, kan du begynne med et raskt blikk på miniordboken på høyre side. Da står du litt bedre rustet til å forstå den påfølgende teksten.

Nøyaktig klokken 18.00 ankommer Gardens spesialutsending Snarøyahallen. Gardistene

som helst kontroll. Det eneste som er sikkert er at de enda har til gode å overbevise.

Solbakk, Martinussen, Knudsen og Troøien er håndplukket for oppgaven. Hvilke egenskaper som ligger til grunn vites ikke, men som de snart skal få erfare var det nok ikke curlingferdighetene som hadde brakt dem ut til curlinghallen denne kvelden.

Gardistene er klar for konkurranse. Klar til å møte motstand med internasjonal erfaring, et lag som er rangert som nummer fire på norsk kvinneside. Noen av de største talentene, et av våre fremtidige OL-håp. Lett match.

Curling ser kanskje lett ut på tv, men det er en sport det tar mange år å mestre. For at gardistene i det hele tatt skulle ha en teoretisk sjanse til å komme seirende ut av curlingdelen av Duellen får de en innføring i den grunnleggende teorien i forkant av kampen. OL-helten Flemming Davanger deler villig både tips og triks med jegerne.

Undervisningen er lagt på et passende nivå: –Dere kan begynne med å gå litt frem og tilbake for å kjenne litt på hvordan det er utpå der. Så prøver vi med steinene etter hvert.

Med curlingsheltens formaninger og spesialsko på beina er gardistene klar til å vise verden hva de er gode for. Få av tilskuerne har tro på at det er noe særlig.

Instruktøren er likevel ikke kun pessimistisk på deres vegne.

–Det ser kanskje lett ut, men når du kommer utpå isen så føler du at det er ganske så vanskelig likevel. Men alle får til littegrann.

Målet må være å få flest mulig steiner i spill, da kan jo tilfeldighetene spille inn.

Under oppvarmingen kan det virke som om den siste formaningen til Davanger ikke har nådd helt inn hos gardistene. Den ene steinen etter den andre er enten en perfekt guard eller en take-out uten mottaker. Onde tunger vil ha det til at jegerne egentlig ikke har noen

ORDBOK

Kveldens motstandere, juniorjentelaget til Stabekk Curlingklubb består av Kristine Davanger, Julie Skjær Molnar, Malin Frondell Løchen og Maud Haugland Hoen. De tror ikke akkurat mindre på seier etter oppvarmingen. I beste Petter Northug-stil proklamerer de hva som kommer til å bli resultatet, med kun et lite forbehold.

–Vi satser på å vinne to omganger. Men vi får se. Det er sånn at nybegynnere pleier å ha en del flaks. En flaks vi ikke helt liker.

Lead/first/ener - Spilleren som setter sitt lags stein nummer en og to.

Med et tradisjonelt slag stein-saks-papir avgjøres det hvem som skal skal få begynne den historiske kampen. Flaksen gjør seg gjeldende fra første sekund. Gutta knuser jentene med sin stein. Grunnlaget for en jevn førsteomgang burde nå være tilstede.

Boet/Huset – ‘Blinken’

En curlingbane er 42 meter lang. Steinene veier 20 kilo. Navnet curling kommer av at steinen vil innta en kurve når du støter den. Det sier seg selv at man skal være i overkant normalt begavet for å i det hele tatt nærme seg boet. Isen er enten for glatt eller for matt, steinen curler enten for mye eller for lite. Gardistene hadde på forhånd lært at kosting ville hjelpe til for at steinen skulle gå lenger og ikke curle like mye. En detalj de kanskje la vel mye vekt på. Selv gardistiske kosteferdigheter klarer ikke å bringe de første steinene frem til boet. Jegerkreftene må tas frem.

I boet står gardist Knudsen og peker og markerer. Som skip prøver han å guide laget mot seier.

–Jeg satser på å få den neste steinen bak guarden deres, men jeg tror ikke de skjønner at det er det jeg mener. Egentlig forstår jeg det ikke selv, jentene sier at jeg skal peke den veien, men da kommer laget til å tro at de må spinne den veien, så vi får se.

Second/toer - Spilleren som setter sitt lags tredje og fjerde stein.

Third /treer/viseskip - Spilleren som setter sitt lags femte og sjette stein.

Skip/firer - Den spilleren som bestemmer taktikk, vanligvis fireren.

Tee - Senterpunktet i boet.

Hogline/hog – Egentlig to linjer med ulik funksjon. Steinen må slippes før første hogline. Andre hogline bestemmer begynnelsen på det definerte, spillbare området på curlingbanen.

Sette en stein - Handlingen hvor spilleren avleverer sin stein.

Guard - En stein som helt eller delvis dekker en annen stein. Vanligvis foran boet.

Take-out/Utslag - Stein som tar ut en annen stein.

Trekke/Dra/Legge inn - Sette sten med en fart som gjør at den stanser i boet.

Blanke - Forhindre omgangspoeng, laget med siste stein beholder fordelen av siste stein i neste omgang.

Slide - Glidebevegelsen fram til steinen slippes.

Slider - Glatt sko eller skounderlag av plast, teflon eller stål.

Kilde: www.curling.no

Toeren setter sin første stein, fremdeles ingen gardesteiner i boet.

–Kost masse! Mer! Det var synd, vi prøver igjen.

Det er i hvert fall ikke noe å si på innstillingen. Heldigvis har ikke motstanderne

GARDISTEN | 23

noen stor dag på banen de heller.

Guarden legges perfekt, men det stopper der. Stein etter stein blir ørlite for lang, Knudsen jobber som en helt for å forlenge dem ut. Man kan se at månedene med gulvvask har hjulpet på kosteteknikken.

Men så løsner det plutselig for jentene. Både den femte og syvende steinen legger seg i boet. Det er opp til gardeskipen å redde stumpene.

–Jeg føler ikke presset, jeg er kun fokusert på hvor jeg skal plassere den neste steinen.

Fokuset hjelper godt på, med en bortimot perfekt take-out med sin syvende stein forhindrer han at tapet i første omgang blir på mer enn ett poeng.

Gardistene setter press på motstanderen allerede fra starten av andre omgang. Plutselig er det de som ligger med bestestein, ganske greit skjult bak guarden som er lagt opp. Skal det utenkelige skje? Må det et tredjesett til for å avgjøre kampen?

Forsøk etter forsøk på å slå ut poengsteinen mislykkes. Stemningen stiger hos gardistene, motstanderne fortviler og begynner å skylde på isen.

–Jeg tror de er litt nervøse nå, men det er fortsatt noen steiner igjen da.

Jeg synes i hvert fall det er veldig spennende, sier gardist Knudsen.

Spenningen skal ikke vare så altfor lenge. Jentene tar seg sammen,

og i løpet av fjerde og femte stein er plutselig situasjonen snudd på hodet. De har to poengsteiner og guttene har ingen i nærheten av boet engang.

Det skjer heller ikke nevneverdige forandringer i løpet av sjette og syvende stein. Men jegerne har fremdeles fordelen av sistesteinen. Knudsen ser ut til å ha skumle planer i det han tar fart. Dessverre blir det litt for hardt og forsøket ender med at steinen går rett gjennom boet.

-Dette er noe jeg bare gjør i gymmen, målet må være ti stykk.

Toppkarakteren, som gis på 26, virker litt for langt unna.

–Det var spennende lenge da. Absolutt et godt forsøk. Skal ha all ære for den innsatsen der.

Flemming Davanger lar seg nesten imponere over førstegangscurlerne. Stillingen er 3-0 til Stabekk

Jegerne starter i et tempo uten sidestykke. 0 til 45 er gjennomført på under ett minutt.

–Går det på tid? En av tilskuerne lurer.

Toppkarakteren ser ikke ut til å ha kostet de fire

“

Men de gjennomfører til 20 i stil og langt over egne beskjedne målsetninger. Gjennomsnittskarakteren basert på Forsvarets karakterskala ser farlig bra ut før guttene skal få prøve seg.

Vi burde begynne å konkurrere om strykingen til vanlig, da hadde dette vært en glede.

Curlingklubb i det de modige deltakerne klargjør seg for de to neste øvelsene.

Nå er jegerne mer i sitt rette element, jegere og push-ups kan sammenlignes med Alexander Rybak og klissent felespill, der den ene er tilstede er ikke den andre langt unna. Curlingjentene er mer skeptiske, men historien har vist at dette ikke alltid er en øvelse gardistene gjør det skarpest i.

Dommerne er for anledningen hentet inn fra Idrettkontoret ved HMKG. Gardistene Storli og Flaten går til oppgaven i største alvor. Øvelsen gjennomføres lagvis, og jentene ønsker å starte. De har ikke særlig tro på egne ferdigheter mens de er på vei ned i ferdigstilling.

Jegerne starter i et tempo uten sidestykke.

0 til 45 er gjennomført på under ett minutt.

maskinene fra 4. Gardekompani noe mer enn en liten dråpe svette hver. Det er lett å se at curlerne er noe satt ut av det fryktinngytende showet, men det betyr ikke at guttene har klart å kappe inn hele forspranget jentene har fra curlingen. Det gis en samlekarakter basert på alle resultatene i begge styrkeøvelsene. Alt er opp til hvordan det går med sit-ups-konkurransen.

Det er som om noen har satt på en repeat-knapp.

Den samme beskjedne troen på egne ferdigheter fra curlerne, etterfulgt av likevel overbevisende resultater. Karakteren C på de to øvelsene tilsvarer en sterk 4´er. Presset på guttene stiger, selv toppresultat i sit-ups gjennomføringen vil ikke gi dem ledelsen så langt, men de er avhengig av et godt resultat for i det hele tatt ha en sjanse inn mot den siste konkurranseformen. Nok en gang setter jegerne ut i et drepende tempo, og nok en gang overbeviser hele laget. Med et snitt på karakter A i begge øvelsen tar gardistene med seg seks poeng fra KBE-konkurransen.

Det er duket for en av de mest spennende innspurtene i Duellens historie. På stillingen 7-6 har curlingjentene et lite forsprang å gå på, men med 196 dagers gjennomført tjeneste i Hans Majestet Kongens Garde burde gardistene strengt tatt være ett med strykejernet. Etter en nøye gjennomgang fra dommerne av strykingens ABC er det klart for en thrilleravslutning. I løpet av to ganger tolv minutt skal to og to fra lagene gjennomføre en strykebattle.

Med ett stykk strykejern skal en M04-uniform strykes fra topp til tå. Dommerne vil spesielt legge vekt på lommer og krageparti i evalueringen, men også samarbeid vil bli bedømt. Knappemerker og stryking på borrelås er sikreste måte å få minuspoeng på.

Strykingen settes i gang, og to forskjellige tilnærminger åpenbarer seg raskt. Jentene satser på ett tett samarbeid, der den ene tilrettelegger mens den andre har hovedansvaret for selve strykingen.

Jegerne på sin side tar ansvar for hvert sitt plagg og lar aldri strykejernet få sjansen til å hvile. Dampen

24 | GARDISTEN

står i taket, og på et tidspunkt begynner tilskuerne å bekymre seg for en eventuell brannalarm. Jegertaktikken viser seg etter hvert å være den klart mest

skuffer ikke. Gardistene vinner buksedelen knepent, mens Maud henter hjem seieren med sin jakke. Gjennomsnittet så langt ligger på 3,5. Dermed er

Dommerne får den vanskelige oppgaven med å kåre en vinner. Gardist Flaten er først og fremst imponert over samarbeidet og intensiteten jegerne

effektive, og allerede halvveis har curlingjentene adaptert strategien. Stemningen er god, men konsentrert. De tolv tilmålte minuttene virket mye i utgangspunktet, men sekundviseren beveger seg så altfor fort. Med ett er dommens time, del 1, ankommet.

gardistene avhengig av å ta frem sine beste strykferdigheter for å vinne Duellen. Heldigvis er det ingenting i veien med inspirasjonen. Strykegleden har kommet tilbake til gardehjertene.

–Vi burde begynne å konkurrere om strykingen til vanlig, da hadde dette vært en glede.

kunne vise til.

–Når han ene strøk, så gjorde han andre alt klart. Det andre laget stod mer og så på hverandre. I tillegg så var det skikkelig klasse på strykingen, noe av det beste jeg har sett faktisk.

Ved første øyekast ser jegerne ut til å ha knepet seieren i den første delen av strykingen, buksen holder et jevnt høyt nivå, men det oppdages knappmerker på jakken.

–Jeg har sett bedre i mine dager i Garden, forteller dommer Storli Curlerne på sin side har spilt ut sitt sterkeste strykekort allerede i den første runden. Maud er eneste av jentene som vil kalle seg en erfaren stryker, og hun

Andre runde settes i gang og deltakerne formelig hopper over oppgaven.

Uniformene, som er utdelt denne runden, ser ikke ut til å ha vært i nærheten av et strykejern noensinne. Det er mulighet for å virkelig vise ferdigheter. I entusiasmen forsøker en av jentene å ta strykingen til et nytt nivå. Hun begynner å stryke utenfor brettet. Et tappert forsøk, men det er guttene som virkelig skinner nå.

Kunster fra Gardeperioden er på ingen måte glemt.

Det kunne høre ut som om gardistene hadde trukket det lengste strået, med både beste jakke og bukse i andre omgang var det ingen tvil om hvem som var de beste strykerne. Men ville det holde til å ta igjen forspranget jentene hadde opparbeidet seg fra curlingkampen? Spenningen var intens i det Duellens vinner skulle utnevnes.

–Det har skjedd noe historisk i dag. For første gang noensinne er det umulig å skille lagene, kan overdommer gardist Kjelsrud fortelle.

–Forspranget curlinglaget opparbeidet seg i sin øvelse holdt nesten hele veien inn, men gardistene knep inn det siste poenget under strykingen. En fantastisk prestasjon av begge lag.

“

Det handler ikke bare om stryketeknikk, du må også gi plagget litt kjærlighet.

GARDISTEN | 25

Ryggen rak, blikket opp og frem Tekst og foto: Kaptein Vik

Går du rundt og kjenner på en litt stiv rygg etter vakt? Er magen din mer rund enn den er flat? Tjenesten som gardist kan til tider være en stor påkjenning for kroppen, både gjennom lange vakter og harde øvelser. For svært mange kan svak stabiliseringsmuskulatur rundt mage og rygg være en medvirkende årsak til at tjenesten kjennes litt ekstra tung. Sammen med ryggmusklene, er magemusklene svært viktig for å ha en rank og høyreist kroppsholdning. En sliten rygg kan komme av svake magemuskler, noe som forteller oss at mage og rygg må sees på som et muskelsamarbeid. Testen er enkel: Ta utgangspunkt i militær grunnstilling. Magen inn, brystet ut, rank i ryggen og haken opp. Er denne stillingen behagelig? Dersom du må bruke krefter, anstrenge deg og virkelig jobbe for å holde grunnstillingen, bør du trene mage- og ryggmusklene. Her kommer en rask og enkel oppskrift på hvordan du kan gjøre dagen din lettere, ryggen sterkere og magen flatere. Lykke til!

Bekkenhev side Ligg på siden med rett kropp, støtt kroppen med strak arm. Senk hoften ned mot gulvet, hold posisjonen to sekund uten å berøre gulvet, hev deretter hoften til kroppen igjen er strak. Ta så mange repetisjoner du klarer, og gjenta øvelsen fire ganger. Alternativ: Hvil kroppen på den ene albuen, løft øverste ben i øverste posisjon.

Bekkenhev på rygg Ligg på ryggen med knærne bøyd i 90 grader.

Press føttene i gulvet og hev hoften opp slik at kroppen hviler på øverste del av skulderbladene og danner en rett linje fra skuldre til knær. Ta så mange repetisjoner du klarer, gjenta øvelsen tre ganger.

Magecurl Legg deg på gulvet med 90 graders bøy i knærne.

Legg en sammenrullet feltskjorte under korsryggen, slik at du får en tvungen svai i ryggen.

Stram magen ved å presse navlen mot gulvet.

Rull opp ryggen med maksimal sammentrekning i magen til korsryggen nesten forlater feltskjorten.

Alternativ: Løft beina fra gulvet for å gjøre øvelsen tyngre

Planken Plasser underarmene på et sammenrullet liggeunderlag. Sett tærne i gulvet, og hold kroppen strak, nakken i en naturlig forlengelse av kroppen, se ned i gulvet. Hold stilingen så lenge du klarer.

Gjenta øvelsen fire ganger. Alternativ: Bruk tærne til å skyve kroppen frem for å gjøre øvelsen lettere, skyv bakover for å gjøre tyngre.

Diagonalen Stå på alle fire og finn nøytralstillingen i rygg og bekken. Hodet som en naturlig forlengelse av kroppen. Strekk ut venstre bein og høyre arm samtidig slik at de danner en rett linje fra fingerspiss til tå. Før bein og arm tilbake, gjenta med motsatt bein og arm. Ta så mange repetisjoner du klarer, gjenta øvelsen tre ganger.

26 | GARDISTEN

Hva skal du bli når du blir

stor?

Tekst: Kaptein Vik, Illustrasjon: nkzs og mihow ved stockexchange

Det finnes tusenvis av muligheter, tusenvis av studiesteder, drøssevis av arbeidsoppgaver og enda flere jobbtitler. Det er derimot en ting det bare er én av: Søknadsfristen 15. april!

Innen 15.april 2010 må du ha tatt et valg for videre utdanning. Denne fristen er den samme enten du velger en sivil utdannelse, eller lederutdanning gjennom Forsvaret. I fjor fikk omtrent 70.000 studenter tilbud om studieplass gjennom Samordna Opptak, mens nesten 6500 personer søkte plass på lederutdanning eller lærlingplass i Forsvaret. Pågangen og interessen for utdanning i Forsvaret er økende, det samme gjelder andelen kvinner som velger en utdanning i uniform. Det fine her, er at du som søker kan velge det beste fra det beste. En militær utdanning ekskluderer ikke mulighetene for en sivil utdanning senere, ei heller omvendt. Kanskje du får noen gode tips på denne siden.

Forsvaret gir deg en unik kombinasjon av teoretisk undervisning, praktisk ledelse og fysisk trening. I tillegg til dette er utdanningen helt gratis, og i de fleste tilfeller får du også lønn under utdannelsen.

Forsvaret tilbyr både operativ militær utdanning og teknisk opplæring.

Du kan også ta ingeniør-, elektro/automasjon eller maskinutdannelse.

For mer informasjon om Forsvarets utdanningstilbud kan du gå inn på www.mil.no. Der kan du registrere deg og få informasjonspakke i posten, eller du kan ringe Forsvarets responssenter på telefon 03003. Søknadspapirer til utdanning i Forsvaret finner du på internett eller du kan spørre befalet ditt om søknadspapirer.

har du mulighet til å søke på ønsket utdanning.

Dersom du oppfyller kravene og konkurrerer deg inn, vil du få tilbud om studieplass. Dersom du på grunn av studier må finne et nytt sted å bo, finnes det flere ordninger for studenter både fra Norsk studentunion og den lokale studentsamskipnaden. For mer informasjon om Samordna Opptak, gå inn på www.samordnaopptak.no.

Her finner du informasjon om de ulike fristene for innsending av attester, eventuell omprioritering av søknaden, svarfrist og mye annet.

Militær

De meste av sivil utdanning i Norge administreres gjennom Samordna Opptak. Her finnes et hav av muligheter, både for studier i Norge og i utlandet. Gjennom Samordna Opptak

Sivil

Forsvaret tilbyr en lang rekke lederutdanning er, både gjennom toårig befalsskole, gjennomgående Krigsskole eller vanlig Krigsskole for deg som allerede har befalsutdanning.

Lederutdanning gjennom

www.samordnaopptak.no

www.mil.no Hjelp Dersom du er en av dem som ikke aner hva du skal gjøre etter at du dimitterer til sommeren eller høsten, så fortvil ikke! De reddende engler på FOKUS Oslo står parat til å hjelpe deg på vei. FOKUS kan hjelpe deg enten det gjelder hvilke utdanningsmuligheter som finnes, eller veiledning gjennom søknadsprosessen både for militær og sivil utdanning. Du kan besøke FOKUS i Velferdsbygget, eller kontakte dem via deres side på facebook. FOKUS kan også hjelpe deg dersom du har behov for å kopiere vitnemål og attester.

Merk! For at du skal få dine fortjente poeng for gjennomført førstegangstjeneste må du skaffe deg et midlertidig tjenestebevis der din tiltenkte dimisjonsdato fremgår. Dette beviset må du sende inn sammen med eventuelle andre attester og vitnemål til Samordna Opptak.

Frister www.samordnaopptak.no 15.april: Ordinær søknadsfrist 1. juli: Ettersende attester og vitnemål, samt eventuell omprioritering av søknaden.

20. juli: Resultatet er tilgjengelig i din nettsøknad på www.samordnaopptak.no 26. juli: Svarfrist på om du ønsker studieplassen du er tilbudt.

GARDISTEN | 27

Fotoreportasje av Gardist Overøie Gardister har gjennom en årrekke slitt seg gjennom lange og kalde vinterdager. Kulden har satt sitt preg i form av forfrosne tær og fingre. Til tross for dette fortsetter vaktholdet i som normalt.

Mange sier at gardister som står vakt utenfor Slottet har den kaldeste jobben av dem alle, og det er kanskje ikke langt fra sannheten. Enkelte dager har kvikksølvet krøpet ned mot hele 20 kuldegrader, gjerne med kald vind i tillegg.

Da sier det seg selv at det ikke akkurat er behagelig å stå vakt. Et kjent uttrykk i Hans Majestet Kongens Garde er imidlertid at “man blir ikke kald, man blir bare blå og dør.”

Sprengkulden som til tider har vært i Oslo denne vinteren, har også satt sitt preg på leiren, med nedfrosne kuber og kjøretøy.

Her er noen råd om hvordan du kan holde deg varm i kulden: 1) Hold deg tørr. Blir du våt vil det bidra til å senke kroppstemperaturen.

2) Bruk aldri bomull som det innerste laget. Det beste er å kle seg med ull som har god evne til å holde på kroppstemperaturen. Det er viktig å presisere at dersom det er vind, er det i tillegg best å ha på seg et vindtett plagg ytterst.

3) Ta på deg lue. Hodet er nemlig det stedet hvor kroppen avgir mest varme. Andre steder hvor det er viktig å holde seg varm er føttene og hendene, som er særlig utsatt.

4) Dersom det er vind er det viktig å kle seg mer enn det gradestokken tilsier. Et eksempel på dette er at hvis det blåser 9 m/s ved 10 kuldegrader, må du kle deg som om det er 20 kuldegrader.

5) Hold deg i bevegelse for å holde blodsirkulasjonen i gang. Før du legger deg i telt for å sove, kan det være lurt å løpe noen runder rundt teltet for å være varm når du legger deg i soveposen.

6) Bruk sitteunderlag eller et liggeunderlag hvis du ønsker å sette deg ned i snøen.

28 | GARDISTEN

GARDISTEN | 29

Tekst: Gardist Breivik Foto: Gardist Overøie og korporal Arnestad

Om ikke troppen din har hatt minst et par økter allerede, så har du nok likevel hørt om begrepet. Kettlebells som på norsk betyr kubjeller, ligner mistenkelig sterkt på akkurat det. En kettlebell er en jernkule med varierende vekt, med et lite håndtak på, men det er også en ny og etter hvert svært populær treningsform.

I motsetning til trening med manualer og vekter er tyngden på en kettlebell plassert bort fra selve hovedmassen, hvilket har to fordeler. For det første åpner dette for en helt annen bevegelsesfrihet, blant annet med svingbevegelser, som gjør det mulig å gjøre utallige øvelser og variasjoner, framfor repetitive øvelser med bare én bevegelse.

Videre gjør håndtakets plassering at vekten ikke ligger så stabilt i hånden under gjennomføring. Dette gjør at stabiliseringsmuskulatur hele tiden må bidra til å holde vekten riktig og balansert. Dette er muskler som ikke blir trent under konvensjonell styrketrening, men som man har stort utbytte av både i idrett, tjeneste og det daglige. Særlig blir stabiliseringsmuskulatur i området rundt mage og rygg svært effektivt trent, som igjen er viktig dersom man for eksempel ønsker å stå i ro lenge, med en stram og gardistisk holdning.

Når du legger til at treningen gir overraskende stor effekt etter svært kort tid, og ikke minst at treningen blir mye mer variert og morsom, er det nok en grunn til at denne gamle russiske treningsformen nå ser nytt lys, blant annet i Garden. I tillegg til at idrettskontoret i Garden sitter på mye kunnskap, finnes det utallige videoer på YouTube du kan se for å få et inntrykk av hva kettlebells dreier seg om.

30 | GARDISTEN

Velferd:

Utover at det er kjøpt inn ny kaffekanne kan Velferden informere om at våren er i anmarsj. De planlegger å vise fotballkamper på storskjerm ”med noko attåt” (les: vafler), i tillegg til turneringer i blant annet FIFA. Men siden vinteren fortsatt henger litt igjen administrerer gutta på velferden helgeturer til Hafjell flere ganger i løpet av vinteren.

I tillegg har gardistene nå mulighet til å være publikum på både Golden Goal, og NRKs nye storsatsning; Lyngbø og Hærlands Big Bang. For mer info, stikk innom Velferdsbygget.

Prestetjeneste:

Alle soldater skal ha mulighet til å delta på gudstjenester. På Huseby er det gudstjeneste hver mandag klokka 19.30. Den som har vært på feltgudstjeneste vil kjenne igjen mye, bortsett fra at forholdene i kapellet er tørrere og varmere enn i felt.

Gudstjenesten er kort og enkel, og inneholder tekstlesing og en kort preken, en bønnevandring med muligheter for å meditere stille, skrive bønnelapper eller tenne lys. Til slutt er det alltid nattverd.

Dette er en mulighet til å få en rolig stund innimellom alt en gardist må gjøre, både for gudstjenestevante og for dem som er nysgjerrige på noe litt annerledes.

Etterpå er det åpent kapell med vafler til alle, hyggelige folk, god musikk og kanskje en runde TP.

Idrett:

På idrettssiden satser HM Kongens Garde stort i militært NM på ski, under Forsvarssjefens vinteridrettsuke i uke 12. Laget som deltar fra HMKG skal konkurrere i 25 kilometers patruljeløp, 10 kilometer skiskyting og 30 kilometer langrenn. Med én innlagt skyting.

8. mai er det duket for den tradisjonsrike Holmenkollstafetten, hvor HMKG både stiller opp med paradestyrke, og lag i selve stafetten, med ambisjoner om å gjenta tidligere bragder.

Litt senere på våren, i begynnelsen av juni er det duket for Forsvarssjefens sommeridrettsuke, med grener som blant annet innebærer skyting, infanteriløp, benkpress og leirstafett.

FOKUS

FOKUS er godt i gang med sin virksomhet i 2010. Etter jul har vi sett en økende etterspørsel etter yrkes- og studieveiledning, samt en økning i kurspåmelding. Det er meget gledelig.

Skal du studere til høsten?

Frist for å sende inn skolesøknad på samordnaopptak.no nærmer seg. Du må selv sende nettsøknad og opprette egen profil. Ordinær søknadsfrist er 15. april til norske høyskoler og universitet. FOKUS anbefaler i den forbindelse kurset Studieteknikk 7. – 9. april.

Vi vil også sette FOKUS på dere som ønsker yrkesrettet kompetanse. Derfor tilbyr vi kurs i bl.a. anleggsmaskin, førerkort kl C, truck, bartender og vekter etter påske.

Husk også at vernepliktige kan søke stipend til kompetansegivende opplæring som FOKUS ikke gjennomfører i egen regi.

I mai er det også klart for en ny runde med eksamen i de tre studiepoenggivende emnene ”Jus og Militærmakt” (3. mai), ”Etikk og Militærmakt” (10. mai), samt ”Kropp, Bevegelse og Energi” (7.mai).

Neste mulighet for eksamen i disse emnene er i september og november.

Kom innom eller ring oss for avtale om yrkes- og studieveiledning eller påmelding til våre kurs.

Velkommen til FOKUS.

GARDISTEN | 31

Øvelse Karl Roll

Tekst og foto: Gardist Breivik

Snøen laver ned, og i en ellers ganske fredelig skog, milevis fra bebyggelse kan man høre toner fra Bryan Adams så vidt overdøve duren fra et aggregat. Nei, det er ikke nyinnspilling av ”Heaven” med norsk vinterlandskap som bakteppe. Det er 5. Gardekompani på øvelse Karl Roll.

Inne i det lune teltet der musikken kommer fra sitter en gjeng gardister omtrent oppå hverandre. De har akkurat kost seg med skihopp og annen lek og sitter nå og spiser lunch. Praten glir lett og latteren sitter løst. Det høres kanskje ut som velstand, men om kort tid skal latteren forsvinne, og gjengen bli svært stille. De sitter nemlig i teltet og koser seg som en oppvarming til den nesten posten – råk.

–Jeg vil ikke snakke om det, er alt gardist Bell har å si om de forestående strabasene.

Så snart lunchen er inntatt, blir hele gjengen lastet opp på felt- og beltevogner og kjørt opp i høyden, helt ytterst i øvingsfeltet på Terningmoen. Her kommer de til et stort, hvitt og islagt vann med en sort, firkantet åpning i. Like foran åpningen i isen ligger en gjennomvåt stridssekk, ett par ski uten bindinger, og ett par staver. Gardistene fra Kp5 vet hva som kommer i det løytnant Sels-Agersten begynner å fortelle hva som skal skje.

–Nå skal dere altså få føle på kroppen hvor kjipt det faktisk er å gå gjennom isen.

Gardistene, som til vanlig har stillinger innen logistikk, stab og kommandoplass skal spenne på seg ski, ta sekken på skuldrene, og gli rett ut i det iskalde vannet. Gjengen som står samlet rundt det gapende hullet i isen er preget av en lett blanding av brede glis og nervøse blikk. Gruppen sendes inn i et varmt og godt telt for å skifte, og nervøse kommentarer som ”Men, jeg bader ikke i Norge om sommeren en gang” høres mens de forsvinner. Da de kommer ut igjen er det litt lengre mellom smilene, og prat er det ganske lite av. Før noen av gardistene ”går gjennom isen” skal NK i kompaniet, løytnant Bull demonstrere. Han presterer å beholde smilet mens han elegant forsvinner i det mørke vannet. Men i det fatningen tar ham, er han kjapp med å vende seg rundt, kaste sekken på land, og få godt tak i stavene.

–Nå har vi gjort det en del enklere for dere, men vær klar over at hvis dere går gjennom isen sivilt, er oddsen ganske dårlig, forklarer løytnant Sels-Agersten, mens Bull trekker seg opp av vannet. Det er nemlig å bedre disse oddsene som er målet med denne økten. Når man går gjennom isen for første gang er det ikke lett å beholde roen, hvilket fort kan bli ganske avgjørende for utfallet. Derfor må man kjenne det på kroppen, og få prøvd seg på teknikkene for å få både seg selv og utstyret i land. Og en etter en, mens det snør tett rundt dem, får gjengen til de grader kjenne på kroppen hvordan det er å bli slukt av isen.

I skogen rett bortenfor er stemningen en ganske annen. Løytnant Bjørseth kryper baklengs ut av et lite hull som er gravd ut rundt en trestamme.

–Dette er ikke den mest behagelige måten å overnatte på, men må man, så får man ly for vær og vind her, sier han til gruppen som står rundt. Det er tydelig, ut fra ansiktene til tilhørerne at ikke alle kunne tenke seg å tilbringe en natt i hullet som ikke mer enn akkurat rommet Bjørseth.

–Her derimot har vi jobbet oss oppover, og kommet til nødbivuakkenes Oslo Plaza, sier han tilfreds i det han flytter seg bort til en påbegynt gapahuk. Han demonstrerer hvordan man legger til rette for en relativt komfortabel natt utendørs, og understreker viktigheten av å vite når man bør begynne å bygge seg ly.

–Når man er så trøtt og sliten, eller været har blitt så ille at det er på tide å grave seg ned, er det dessverre ofte for seint, forklarer han for

32 | GARDISTEN

å understreke at soldatene må tenke fremover, slik at de i en nødssituasjon har både tid og krefter til å bygge tilstrekkelig ly. Øvelsen kompaniet er på, er oppkalt etter Gardens store skihelt, kaptein Karl Roll, så det er kanskje selvsagt at det ikke bare er stillestående tjeneste. I løpet av uken har kompaniet vært på to lengre skimarsjer med ulikt innhold underveis og et kompanimesterskap i skiskyttermerket, i tillegg til hopp og lek på ski. En del av målet med øvelsen er at gardistene skal bli vant til å ha NATO-planker på beina. På skileken ser man at myten om ski, nordmenn og fødsler slå sprekker.

Det er kanskje ikke gardistene i 5. Gardekompani som tilbringer flest døgn i felt i løpet av tjenesten sin, men når hele kompaniet først skal ut, gjøres dette skikkelig. I tillegg til å ta skiskyttermerket, har kompaniet i løpet av uken på Terningmoen hatt skytebanetjeneste, opplæring i søk og redning i snøskred, etablering av baseområde, råk, bivuakk- og felttjeneste.

Hadde det ikke vært for oss hadde det fort blitt vanskelig for Panserbataljonen å snakke sammen Gardist Hyldmo

“

I Bjerkvik i Nordland bor det omtrent 1 166 mennesker, og stedet har i følge Wikipedia et hotell, en dagligvarebutikk og et bilverksted. 346 dager i året er Bjerkvik et relativt stille og rolig tettsted. De resterende 19 dagene i 2010 derimot, ble det lille tettstedet invadert og gjort om til en krigssone. Nesten 8500 soldater, fra intet mindre enn 14 ulike nasjoner brukte Bjerkvik og området rundt til å øve på å svare på trusler på tvers av nasjoner og forsvarsgrener. Det altså ikke en liten feltøvelse kommandoplasstroppen fra Garden var med på.

Til øvelsen var det behov for dyktige folk til blant annet samband, transport og bistand til drift av kommandoplass. Hans Majestet Konges Gardes kommandoplasstropp stilte gladelig opp. En gjeng på 36 gardister reiste nordover for å bidra, og fikk så absolutt gjort nytte for seg.

–Hadde det ikke vært for oss hadde det fort blitt vanskelig for Panserbataljonen å snakke sammen, konstaterer gardist Hyldmo fra det ene relélaget som reiste, med henvisning til en episode der de måtte trå til og ordne opp i sambandet til et lag fra Panserbataljonen.

I tillegg til å hjelpe venner i nød, var laget aktivt med å sette opp reléskjema, bistå ved drift av kommandoplass, og å sette opp antenner. For gardist Ingebrigtsen var opplevelsen rundt en av disse antennene høydepunktet ved øvelsen.

–Da vi skulle sette opp en antenne bak fiendens linjer passerte vi kanskje 40-50 stridsvogner i full gang, forteller Hylmo som bare en av flere opplevelser med både stort volum og kraftig smell.

Men det var ikke bare gode opplevelser. Gardistene fikk nemlig et relativt ublidt møte med nordnorsk natur. Den første natten etter at de kom til Bjerkvik streiket multifuelapparatet, og uten varmekilde fikk guttene fort merke kulden Nordland har å by på.

–Drikke og slikt begynte å fryse inne i teltet og vi pustet konstant frostrøyk, minnes gardist Hyldmo. På morgenkvisten dagen etter kunne naboene fra Panserbataljonen fortelle at det hadde vært så mye som 28 minusgrader og kraftig vind den natten.

–Vi lærte i alle fall en del triks for å holde varmen i teltet om natten, er konklusjonen til gardist Ingebrigtsen. Han legger fort til et aldri så lite stikk til kollegene fra troppen som fikk jobb som VIP-sjåfører for offiserene på øvelsen, og dermed fikk hele oppholdet i nord på hotell.

Soldatene fra kommandoplasstroppen hadde ikke hatt mye reell trening før de reiste nordover, men i etterkant sitter de igjen med følelsen av å ha lært mye nyttig.

–Vi har blant annet blitt mye flinkere på å sette opp releer i felt, og så fikk vi se mye flott nordlys da, oppsummerer gardistene etter ti dager med nordnorsk natur og alliert krigføring.

Cold Response Tekst: Gardist Breivik Foto: Gardist Hyldmo

GARDISTEN | 33

34 | GARDISTEN

GARDISTEN | 35

I hver utgave av Gardisten følger vi noen som løser et alternativt vaktoppdrag til Gardens. Denne gang fulgte vi et narkotikalag fra Tollvesenets kontrollkontor på Gardermoen.

!

Fakta

For å bli toller: - Fullført videregående utdanning - Beherske minst ett fremmedspråk - Bør ha førerkort klasse B - Fordel med relevant høyere utdanning - God muntlig og skriftlig framstillingsevne

Utdanning: Betalt utdanning (ltr. 17-35), over ca 2 år. Utdanningen foregår hovedsakelig som praksis i regionen du er tilsatt i, men med om lag fem måneders teoretisk undervisning ved Tollvesenets Kompetansesenter i Oslo (med kost og losji dekket av Tollvesenet). Som aspirant under utdanning er det fokus på både emner i forbindelse med oppgaven din, men også emner som flerkulturell forståelse og etikk, som gir studiepoeng.

På vakt:

Tollere

Tekst: Gardist Breivik Foto: Gardist Overøie

Klokken tikker rolig mot halv seks en mandagskveld.

Ved bagasjebåndene i utlandsterminalen på Oslo Lufthavn Gardermoen haster noen få forretningsreisende gjennom det store åpne rommet.

Noen tydelig trøtte turister stirrer tomt på bagasjen som ruller forbi, og håper den neste kofferten tilhører dem. På en benk midt i hallen sitter to tilfeldige personer og prater rolig sammen. De fleste som haster gjennom rommet ser ikke to ganger på dem. En vanlig mann og en vanlig kvinne, kledd i vanlige klær, sittende i en helt vanlig samtale. Tror i alle fall de fleste.

Sannheten er at de to på benken er sivilt kledde spanere fra en narkogruppe ved Tollvesenets kontrollkontor på Gardermoen.

Selv om det ser ut som om de er midt i tilfeldig samtale om helt hverdagslige ting, sitter de og diskuterer strategi. De sitter og venter. Om kort tid lander et fly fra London, og om bord på flyet befinner det seg en person tollerne har fattet interesse for. En de gjerne vil prate litt nærmere med.

Tollerne er nemlig ikke først og fremst til stede for å ta fra deg feriens nyervervede kartongvin, fordi du var to centiliter over kvoten. Tollere har kanskje ikke verdens beste rykte, og det er en del myter og misoppfatninger rundt yrket.

- Litt av det henger igjen fra gamle dager da folk trodde at det Tollvesenet gjorde var å stå på grensen og ta fra deg en halvflaske, sier kontorsjef ved kontrollkontoret på Gardermoen, Tor Gjermund Fredriksen. Han er rask med å understreke at de fortsatt stopper nysvidde charterturister for å sjekke om de har husket å begrense seg til kvoten, men det er kanskje ikke det som er kontorsjefen og etatens høyeste prioritering.

36 | GARDISTEN

Denne mandagen følger Gardistens utsendte et narkolag på jobb på flyplassen. Arbeidsmetodene deres er, skal vi erfare, langt mer avanserte enn hva folk flest tror. I et lite, halvmørkt rom uten vinduer sitter lagleder og tidligere UB-korporal i 2. Gardekompani, Nils, sammen med etterretningsansvarlig Svein. De sitter i hvert sitt trange hjørne, med et hav av dataskjermer mellom seg. Betongveggene rundt dem er stort sett bare og grå, med unntak av et stort verdenskart på den ene veggen. Rommet lukter en blanding av snus og kaffe – hjelpemidler både tollere og gardister er kjent med.

Fra KO-pulten, som rommet kalles har de tilgang til et tusentalls (!) kameraer plassert over hele flyplassen, sambandsutstyr og passasjerlister på alle fly til og fra utlandet. De har også egne databaser med navn, bilde og nødvendig informasjon om mennesker Tollvesenet har hatt i søkelyset sitt tidligere. Det er tydeligvis svært lite som er overlatt til tilfeldighetene når tollerne bestemmer seg for å stoppe noen.

- Lenge før vi velger å slå til mot et ”objekt” har vi gått gjennom passasjerlister og databaser på leting etter noe som skiller seg ut. ”Målrettet objektutvelgelse” kaller de det.

Det er åpenbart at det er en grunn til at to av spanerne nå sitter midt i ankomsthallen og ser seg diskret rundt. Da vi noen minutter tidligere satt og drakk kaffe i pauserommet til tollerne var stemningen svært munter. Vitser og historier om dårlige forklaringer og store beslag satt løst og humøret var på topp. Men nå er det krønsjtid.

I det vi gjemmer adgangskort på innsiden av klærne og haster mot ankomsthallen er det noe som skjer med laget. Med ett er tonen en litt annen. Folk vet at det er alvor. Blikk stivner, smil smalner. Ikke i den grad at folk ser anspente ut.

Faktisk glir de fortsatt nærmest ubemerket inn i mengden.

- Du tar liksom på deg en maske, sier spaner Frode, som nå sitter på benken. Samtalen med

kollega Kari ser kanskje litt alvorstynget ut, men de ser fortsatt ut som to venner som sitter og prater. Etter en liten stund låser Frode blikket på en passasjer som går forbi.

Som en hauk følger han personen lenge.

Ikke lenge nok til å vekke mistanke, men lenge nok til å lese personen og vurdere om han skjuler noe. Om han er nervøs. Etter å ha jobbet i narkolag i over ti år, føler han seg ganske sikker på å lese nervøse menneskers kroppsspråk.

Noen ganger gjør smuglerne det ganske lett for tollerne. Lagleder Nils forteller om folk som har tatt med all bagasjen sin inn på toalettet, for så å bli der mer enn lenge nok til å vekke mistanke blant tollerne.

Men ofte er det små detaljer, oppførsel og bevegelser objektet som regel ikke er klar over selv. Skulle spanerne mene at objektet virker mistenkelig, vil de ta vedkommende til sides i kontrollen og begynne å lete gjennom bagasjen, klærne og lignende. Hele tiden

“

Nils

Folk gjør seg veldig flid med hvordan de skal gjemme narkotika.

mens de gjør dette, snakker tollerne lett og hyggelig med objektet sitt. Selv om det kan virke som om det er bagasjekontrollen som er den kritiske delen av jobben, er samtalen med den eventuelle smugleren minst like viktig.

-Folk gjør seg veldig flid med hvordan de skal gjemme narkotika, svelge, stappe, men historien de velger å servere oss henger veldig ofte ikke sammen, sier Nils. Tollerne er svært erfarne og merker fort om historien, og måten den blir fortalt på stemmer. Ofte kommer tollerne over folk som hevder å være på forretningsreise til Oslo, men ikke klarer å oppgi firmaet de jobber for eller skal besøke.

Noen påberoper seg turiststatus, men har ingen anelse om hvilket hotell de skal bo på, hvilke severdigheter som finnes, eller hvorfor de valgte Norge som reisemål.

Men spanerne er ikke alene om å gjøre en innsats for laget på Gardermoen. Laget har nemlig et syvende medlem – den ivrige labradoren Timmy. Vi fikk være med Timmy og hundefører Kjetil da de søkte etter narkotika blant passasjerene på vei gjennom tollsonen. Timmy er fortsatt under opplæring, og kan kanskje minne litt om en vanlig valp der han løper ivrig rundt blant passasjerer og snuser raskt over de passerende bena og koffertene. Plutselig snur Timmy, og haster etter en passasjer, mens Kjetil henger på slep bak. Timmy tar igjen passasjeren og begynner straks å markere rundt jakkelommene hans med snuten. Passasjeren blir diskré tatt til side, og rutinen begynner.

Passet kommer frem, og Kjetil stiller en rekke kontrollspørsmål om hvor passasjeren kommer fra, hva han skal i Norge og om han har på seg noe ulovlig, mens Timmy ivrig snuser på kofferten hans. Mannen blir ført til et visitasjonsrom, der alle klærne kommer av og gjennomsøkes grundig. Etter en kort stund kommer han ut igjen sammen med tolleren. Tonen er lett og spøkefull. Det viste seg at personen ikke hadde narkotika på seg, og han hevdet å ikke ha hatt noe med slikt å gjøre, men at han hadde vært i nærheten mens venner hadde røykt hasj.

-Det skal av og til ikke mer til, før hunden markerer på det, forklarer Kjetil, og lar passasjeren fortsette reisen.

Det er utvilsomt mange rare oppfatniger rundt tollere, og å jobbe i Tollvesenet, men etter et skift med denne gjengen blir de fleste knust.

Over en kopp kaffe i de nye lokalene på Gardermoen får man høre om folk som havnet i jobben her helt tilfeldig, i mange tilfeller for over ti år siden. Likevel nikker alle samtykkende når Nils sier han ikke har angret én eneste gang. De prater om varierte dager, spennende dager, men aldri kjedelige dager.

Som kontorsjef Tor Gjermund Fredriksen sier.

-Gardister er veldig bra å rekruttere, de har litt sunn fornuft, (…) og har fått oppleve både interessante ting og tøffe ting. Med tanke på betalt utdanning, er det vel ikke noe grunn til å nøle.

Takk til Tollvesenets kontrollkontor på Oslo Lufthavn Gardermoen

GARDISTEN | 37

HTV TALER

God dag gardister, på vakt og i leir!

Dette er min siste “HTV taler” i Gardisten. Jeg dimmer og gardist Kvamsdal tar over som HTV for Hans Majestet Kongens Garde 22. mars.

Nå er det snart tid for sommer, og Huseby er fantastisk på sommeren. Sommerlue på, armbrett opp! Bare god stemning.

Som hovedtillitsvalgt i HMKG har jeg en travel hverdag, og mange spennende oppgaver. Blant annet så leder jeg fellesutvalget, bestående av HTV, KTVer og Gardesjef med flere. Jeg deltar i arbeids- og områdeutvalget, der jeg har en unik mulighet til å samarbeide med de andre HTVene i området. En annen viktig oppgave er å være soldatenes hovedvernombud, i helse, miljø og sikkerhetssaker. Men viktigst av alt, så er jeg her for dere som deres talsperson og støttespiller!

For øyeblikket er det en del som skjer i Garden, blant annet er Skaugums vaktlokale midlertidig stengt for utbedring.

TMO og Garden fornyer seg Hva i alle dager er det som skjer? Jo, det er ankommet nye soldater! Kledd i sine fantastiske fine grønne kompanistriper, har de gjennomført sin 5 uker lange Gardeperiode. De er også ferdig med sin første vaktperiode og har valgt nye tillitsvalgte, med gardist Gärtner i spissen.

Nytt Kp.1 er også rett rundt svingen!

det gjelder for en god og solid innsats, og jeg ønsker dere lykke til videre i det sivile liv!

Til dere andre: Har dere noe dere ikke er fornøyd med, eller noen andre saker dere ønsker å ta opp? Snakk med troppens tillitsvalgte eller ta forbindelse med en hvilken som helst tillitsvalgt i Garden. Der vil du få den hjelpen du trenger!

Kontoret mitt på Velferdsbygget er alltid åpent hvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare har lyst til å slå av en prat over en kopp kaffe. Vi snakkes!

Dimisjon Nå har det gått nærmere 12 måneder siden Kp. 1 og deler av Kp. 5 og 6 hadde sitt innrykk,

HTV HMKG Gardist Hagerup

og med det er de ferdige med å avtjene sin førstegangstjeneste her i HMKG. I den forbindelse ønsker jeg å takke de gardistene

29 09 83 88

GARDENS KOMPANITILLITSVALGTE Foto: Gardist Overøie

Navn: Martin Gärtner Kompani: 2. Gardekompani Bosted: Lødingen Interesser: Musikk og teknologi Hjertesak: Skoledimisjon for kompaniet!

38 | GARDISTEN

Navn: Eirik Tange Harbø Kompani: 4. Gardekompani Bosted: Kløfta Interesser: Reise og taekwando Hjertesak: Gi kompaniet mitt den absolutt best mulige førstegangstjeneste med de midlene jeg har.

Navn: Ivar Mølmen Kompani: 3. Gardekompani Bosted: Asker Interesser: Musikk, SLO og KBE Hjertesak: Meningsfull tjeneste for medgardister.

Navn: Åsmund Sæther Kompani: 5. Gardekompani Bosted: Trondheim Interesser: Tegning, musikk og film Hjertesak: Internett på kubene

Facelift

Konklusjonen er klar: internett har faktisk kommet for å bli. For å ta enda bedre vare på denne muligheten har Hans Majestet Kongens Garde gjennomført en facelift på garden.no og lansert en ny side på fjesboka. Nå er HMKG enda bedre rustet for det nye tiåret.

HTV HMKG Gardist Kvamsdal 29 09 83 88 990 98 285 454 65 876

KTV KP. 1 Gardist Karlsen

For de som enda ikke har oppdaget det, garden.no fremstår nå i en ny drakt. Gamle faner er oppdatert og siden står bedre til å møte fremtiden. Den største nyheten er kanskje de nye fotoalbumene vi har innført. Det nye fotoalbumet gir oss muligheten til å dele enda mer fra små og store begivenheter.

482 48 249

KTV KP. 2 Gardist Gärtner 977 37 490

flere gardister, gardevenner og fremtidige gardister.

Garden.no vil fremdeles fungere som hovedsiden for HMKG, mens facebook vil bli brukt som et tillegg og en dør til hovedsiden. Det vil bli lagt ut informasjon om kommende arrangementer, tips om turneringer, bilder fra høydepunkter, nyheter som ikke helt passer på garden.no osv. Så langt har over 2000 brukere benyttet anledningen og blitt faste følgesvenner. Bli tilhenger du også!

På garden.no har du nå også fått anledning til å bla i og lese Gardisten direkte i nettleseren. Tips venner og bekjente om muligheten til å få et enda bedre innblikk i Hans Majestet Kongens Gardes aktiviteter.

I tillegg har vi lansert vår helt egen facebookside, i den hensikt å nå ut til enda

KTV Kp. 3 Gardist Mølmen 926 30 932

KTV KP. 4 Gardist Harbø 482 34 810

KTV KP. 5 Gardist Sæther 979 73 096

KTV KP. 6 Gardist L’Estrange 413 26 261

OTV Gardist Soltvedt 400 35 431

OTV Gardist Løkkeberg 481 61 445

Kongens inspeksjon

Fredag 4. juni kommer Hans Majestet Kongen for å foreta den årlige inspeksjonen av sin garde. I den anledning åpner HMKG dørene til Huseby leir for alle som ønsker å ta turen innom. Kongen kommer til leiren og starter inspeksjonen kl 12.00, og inspeksjonen avsluttes med storstilt forbimarsj til ære for vår øverste krigsherre.

Gardens dag

Søndag 6. juni feirer Hans Majestet Konges Garde seg selv! Festflagget heises og leiren åpnes for publikum mellom kl 11.00 og 18.00. Dette er dagen der avdelingen viser seg fram fra sine beste sider. Forvent drilloppvisninger, stands, flott musikk og mye annet spennende levert fra både gardister, soldater, musikkorps og veteraner.

Kompanisjefen vant 3-mila

Kompanisjef i 5. Gardekompani, kaptein Bjørn Holmvik stakk av med en knepen seier da kompaniet arrangerte 3-mil på ski, 10. mars.

I-off Frøland gjorde det best i sporet, men på grunn av uflaks på skytebanen ble det 14 minutters tillegg, og kaptein Holmvik gikk dermed seirende ut av konkurransen.

17. mai

17. mai åpner Hans Majestet Kongens Garde som alltid dørene for naboer og andre gardevenner som ønsker å berike nasjonaldagen med en forrykende drilloppvisning fra 3.

Gardekompani i samspill med Huseby skole musikkorps. Dørene åpner kl 16.30

GARDISTEN | 39

De Olympiske Leker:

Historie:

1. Hva representerer de fem ringene i OL-flagget?

2. Hvor mange gull tok Norge under OL i Albertville?

3. Hvilken sport var det Jamaica deltok i OL med for første gang i Calgary i 1988, der laget endte opp med å gå til fots over målstreken?

4. Etter at Johann Mühlegg ble dopingtatt og fratatt tre gullmedaljer etter OL i Salt Lake City i 2002, ble Norge beste nasjon for første gang siden?

5. Hvor mange OL-medaljer har Kjetil André Aamodt?

1. Når rammet svartedauden Norge?

2. Hva het sønnen til Eirik Raude, som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1000?

3. Hvilken diktator skal i følge estimat ha tatt livet av om lag to millioner mennesker, i et forsøk på å utrydde selvstendig tankegang?

4. Når fikk kvinner stemmerett ved Stortingsvalg i Norge?

5. Hva het romfergen som tok hunden Laika som første levende pattedyr i bane rundt jorden?

Gunnar Sønsteby:

Film:

1. Hvor avtjente Gunnar Sønsteby førstegangstjenesten sin?

2. Hvilket av Sønstebys mange dekknavn førte til kallenavnet ”Kjakan?”

3. Hvor mange utenom Gunnar Søsnteby har mottatt Krigskorset med tre sverd?

4. Hvor står statuen av Sønsteby som ble avduket av HM Kongen i 2007?

5. Hvem spilte rollen som Gunnar Sønsteby i filmen ”Max Manus” fra 2008?

1. Hvilken film fikk det 21. århundrets første Oscar for ”Beste film”?

2. Hvem var regissør, produsent og manusforfatter på ”Ondskapens Hotell”?

3. Hvem sto for filmmusikken da Juliet Binoche og Steve Carell gikk sammen i filmen ”Dan in real life”?

4. Hvem ble så skuffet over å bli forlatt av kjæresten at han jogget USA på kryss og tvers i totalt tre år?

5. I hvilken film spiller Edward Norton nazisten Derek Vinyard?

Musikk:

Diverse:

1. Hvilket band fra Australia slo igjennom med albumet ”High Voltage” i 1975/-76, og som er Norgesaktuelle til sommeren?

2. Hvilken norsk Melodi Grand Prix-legende står bak den internasjonale hit’en ”You raise me up”?

3. Hvilken artist lå 5 uker på VG-lista i 2009 debutsingelen sin, og ble av Asbjørn Slettemark omtalt som ”en av de aller største undergrunnsfenomene vi har her til lands”?

4. I 2003 gjorde Limp Bizkit stor suksess med låten ”Behind blue eyes”, hvem stod bak orginalen?

5. Hvilken stor musiker fikk i 2004 en art av en afrikansk bille (Circolana mercuryi N. Bruce)oppkalt etter seg, fordi han var ”Zanzibars mest berømte popmusiker og sanger”?

1. Over hvilket fjell går Riksvei 7?

2. Hvilken kanadisk provins bærer navnet til to ulike hunderaser?

3. Marabu-storken tilhører en slekt i storkefamilien som har navn etter en stilling eller tittel. Denne tittelen er definert i Store Norske som «offiser beordret til tjeneste hos kongelige personer eller høyere offiserer».

Hvilken tittel?

4. Hvem påpekte samfunnets fordømmelse i sin berømte ”Hulelignelse”?

5. Hva het arvtageren til M-70? (med unntak av HMKG og VIP-sjåfører for Forsvarsstaben)

5. Sputnik 2

5. Knut Joner

4. 1913

4. Solli Plass

3. Pol Pot

3. Ingen

2. Leiv Eiriksson

2. Umulius Kjakabråten

1. 1349

1. HMKG

Historie:

Gunnar Sønsteby:

5. Freddie Mercury

5. 8/ 4-2-2

4. The Who

4. Grenoble, 1968

3. Bjørn Hellfuck

3. Bobsleigh

2. Rolf Løvland

2. 9

1. AC/DC

1. De fem verdensdelene

Musikk:

De Olympiske Leker:

5. M-85 4. Platon 3. Adjutant 2. Newfoundland og Labrador 1. Hardangervidda

Diverse: 5. American History X 4. Forrest Gump 3. Sondre Lerche 2. Stanley Kubrick 1. Gladiator, 2000

Film:

40 | GARDISTEN

GARDISTEN | 41

Spørsmål

Kampeskadronen AVDELINGSPRESENTASJON

Tekniske data: Sjef: Kapt. Tony Andrè Platek Base/forlegning: Rena Leir Opprettet: 2002 under navnet Kampeskadronen Antall mann: 136 (28 befal, 108 vernepliktige) Underavdelinger: Stridsvognstropp 1, Mekanisert infanteritropp 3 og 4, Eskadronsstab Tekst: Kampeskadronen Foto: FMS

- Når ble avdelingen opprettet og hva er korte trekk av historien?

Stammer fra kavaleriets tid på Trandum.

Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) flyttet fra Trandum til Rena Leir i 1997, og besto av Kavaleriets øvingsavdeling, Våpenskolen for Kavaleriet, Befalsskolen for kavaleriet og Hærens jegerkommando.

Avdelingen het frem til 2002 Pansereskadron / SDR. I 2002 ble SDR lagt ned, og Kampvåpenet ble etablert. Avdelingen skiftet samtidig navn til Kampeskadronen.

- Hvordan er dere organisert?

Som mekanisert avdeling består Kampeskadronen av en stridsvognstropp (tropp 1) oppsatt på Leopard 1 stridsvogn og to mekaniserte infanteritropper (tropp 3 og 4) oppsatt på CV9030 stormpanservogn. Sistnevnte tropper har både en vogn- og en fotstyrke. Tropp 3 består av soldater, som starter sin førstegangstjeneste i begynnelsen av januar, mens tropp 1 og 4 har innrykk i august.

Kampeskadronen har også en stabstropp (begge kontingenter) som har som hovedoppgave å legge forholdende til rette for at troppene skal få mest mulig utbytte av tjenesten. Noen dragoner blir plukket ut til å bekle stillinger også her.

- Hvilken opplæring får soldatene i Kampesk, og er dere operativ hele året?

Siden Kampeskadronen bruker ca. seks intense måneder på å utdanne soldatene før de kan ta fatt på sin hovedoppgave, gjennomføres innrykk av nye mannskaper to ganger pr. år - i januar og i august. Dette for å opprettholde muligheten til å stille med kompetente markører året rundt.

Første halvår går med til å utdanne dragonene i grunnleggende soldatferdigheter, samt spesialistutdanning innen mekanisert strid (stridsvogn, stormpanservogn eller fotstrid). Dette innebærer blant annet stridsteknikk, skyting, fysisk trening og sanitet. Andre halvår vil troppene nyttes til å gjøre andre avdelinger gode når disse kommer til Rena for simulatortrening.

42 | GARDISTEN

Kampeskadronens fokus vil da være å gi øvende avdeling best mulig treningsutbytte. Dette kan medføre oppdrag som både konvensjonell stridende avdeling, demonstranter og milits.

Samtidig tilstrebes det å opprettholde, og på noen områder videreutvikle, soldatenes militære ferdigheter og kunnskaper. Via S-3 seksjonen i HTTS får Kampeskadronen mange forespørsler om støtteoppdrag året rundt. Dette medfører at troppene tilbringer store deler av andre halvår i felt.

- Hva ser du på som avdelingens sterkeste egenskaper, og hva er de største utfordringene?

Avdelingens sterkeste egenskap vil nok være nivået på grunnleggende soldatferdigheter da dette er ting vi kontinuerlig driver med som en del av markørvirksomheten. Når det gjelder avdelingsutfordringer så vil dette være på materiellsiden, spesielt kjøretøy, men også avdelingsvåpen. En annen utfordring er rekruttering av rett befal, type og antall hvert år.

- Hva har avdelingen av materiell?

Kjøretøy av typen Leopard 1 stridsvogn, CV9030N stormpanservogn, M113 kommandovogn, feltvogn MB 240, Scania P93 og P113.

Håndvåpen som HK 416, MP-5 og P-80 Avdelingsvåpen som 84MM RFK, MG-3, NM 149 og Eryx

- Hva er en god soldat for deg?

En god soldat er en person med gode holdninger, initiativ og ansvarsfølelse. En som løser pålagte oppgaver samvittighetsfullt og selvstendig selv uten befal til stede.

- Hvilke fordeler vil du dra frem med å være soldat i Kampesk?

Ett år i Kampesk er et spennende år med relativt høyt tempo helt frem til dimisjon. Tjenesten er veldig variert grunnet de ulike markøroppdragene avdelingen får, noe som igjen betyr at soldatene sjelden har to like uker. I tillegg til mye oppdrag med simulatormateriell, støtter også avdelingen ulike fagkurs som blant annet troppsjefskurs, noe som er en bonus da tilgangen til ammunisjon er redusert i disse dager.

- Hvilke krav stilles til en soldat i Kampesk, og er det noen spesielle egenskaper dere ser etter?

Siden tempoet ved Kampeskadronen er høyt krever tjenesten motiverte og selvstendige soldater med god fysikk. I tillegg til dette er det nødvendig med gode læringsegenskaper da soldatene skal igjennom mye utdanning i løpet av kort tid.

- Hvordan løser dere oppdraget deres?

Oppdraget vårt går ut på å utdanne befal og vernepliktige soldater i den hensikt å kunne fungere som OPFOR og markører for resten av Hæren, året rundt. Dette betyr at mens den ene kontingenten driver grunnleggende utdanning, løser den andre markøroppdrag. En god uke for oss vil være en uke som gir oss et godt utbytte, hvor eget befal og soldater har et godt utbytte.

- Hvordan ser fremtiden ut for avdelingen?

Avdelingen har de senere år gjennomgått strukturendringer, noe som nå etter hvert ser ut til å falle på plass. Utfordringen ligger i rekruttering av høyere befal på troppsnivået, (les troppsjefer og NK tropper). Noe av dette skyldes muligheten for utlysning av stillinger, men også at brigaden har prioritet på de som uteksamineres fra Krigsskolen.

- Deltar Kampesk soldater i internasjonale operasjoner?

Kampeskadronen deltar ikke i internasjonale operasjoner som avdeling. Soldater som ønsker denne type tjeneste søker seg videre til eksempelvis TMBN etter endt førstegangstjeneste.

“

En god soldat er en person med gode holdninger, initiativ og ansvarsfølelse.

GARDISTEN | 43

Hva skjer

I OSLO?

Tekst og grafisk uttrykk: Gardeaspirantspirant Winje

Solen skinner, snøen smelter og fuglene kvitrer i tretoppene – det er vår i luften. Da er det på tide å lade opp til sommerens mangfoldige konserter og festivaler. Våren i Oslo byr på et rikt utvalg av konserter, store kinopremierer, samt starten på festivalsommeren.

44 | GARDISTEN

Alice in Wonderland Du kjenner kanskje til Lewis Carrolls bøker om Alice i eventyrland? Nå har Walt Disney og Tim Burton laget film om Alice og alle de rare karakterene vi møter i bøkene.

Filmen har allerede blitt en kinosuksess med kjente skuespillere som Johnny Depp og Helena Bonham Carter.

Inferno Den norske metal-festivalen Inferno arrangeres for tiende gang til våren. Konsertene spilles på flere av de kjente konsertlokalene i Oslo sentrum fra 31.mars til 3. april. I år har festivalen store band som Mayhem, Kovenant og Nachtmystium på plakaten.

Monzano

Det kritikerroste indiepopbandet Monzano har akkurat sluppet platen “By This Time Last Year Everything Will Seem Younger”. Med stadig flere hits på radio blir Oslobandet bare større og større. Få med deg konserten fredag 23. april på John Dee.

Thomas Dybdahl Thomas Dybdahl har lenge vært en av Norges mest suksessrike artister. Fjorårets album “En samling”, som oppsumerte karrieren til Dybdahl, fikk gode anmeldelser i de store norske mediene. Nå er han igjen klar med et nytt album.

“Waiting For That Clear Moment” slippes 19. april. Ti dager senere spiller han på Sentrum Scene i Oslo.

GARDISTEN | 45

46 | GARDISTEN

Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad

Styremedlemmer

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen Torgeir Haugen – Anders Bredesen

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb President: Frode Nilsen Mobil: 483 55 800 e-post: frnilsen@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 99 25 95 59 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332

NYTT FRA GARDISTFORBUNDET NGFs HISTORISKE SAMLINGER

I mange år har jeg kritisert Garden og andre “institusjoner” for at man ikke tar vare på og systematiserer sine museale samlinger - at man ikke har noen plan for dagen i dag og fremtiden.

Omsider går det opp for meg at man kaster ikke stein i glasshus - for hvordan er denne situasjonen i NGF? Jeg håper at vedkommende som skal skrive Gardens og NGFs historie neste gang får bedre hjelp enn hva Per Egil Hegge fikk i forbindelse med “God vakt skal være”. Vi kan ikke regne med at Hegges store kunnskaper, intellekt og kontaktnett vil finnes i fremtiden hos en potensiell forfatter på dette område.

Skal man vokse og komme fremover som organisasjon og etterleve vår formålsparagraf, må vi forstå det som berømte mennesker og store tenkere har sagt tidligere: skal man vokse og komme frem her i verden må man se seg tilbake og lære! Vi må også forstå at vi kan lære mye av andre europeiske nasjoner.

Hva menes med museale samlinger? Følgende foreslåtte liste forteller det meste: a) Gaver b) Bilder og malerier c) Foto som dekker veteran- og gardetjeneste d) Bøker som dekker garde- og forsvarstjeneste e) Skjold, krus, medaljer og minnemynter f) Kompanienes minnebøker og kompanibilder g) Historiske og verdifulle skriv/ dokumenter h) Digitale bildeserier - 500 bilder h) Store veteran-arrangementer som OL 1994 på Lillehammer. Kong Olavs 80-årsdag og flere i) Alle salgsvarer fra første stund Vi søker om økonomisk støtte til dette prosjekt, dessuten trenger vi hjelp og støtte fra deg!

Nils S. Egelien, visepresident

Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

GARDISTEN | 47

NYTT FRA FORENINGENE NYTT FRA HEDMARK GARDISTFORENING.

Hedmark Gardistforening har i en årrekke bidratt til at krigsminnesmerkene ved Midtskogen og Lundehøgda har fått en verdig markering på eller like ved de aktuelle merkedagene fra 2. verdenskrig. De senere år har man også fått markeringer ved Strandlykkja. I år markerer HMKG, ved 3.

Gardekompani, Midtskogen og Strandlykkja fredag 9.april, på Midtskogen kl 17:00 og ved Strandlykkja kl 19:00. Gå ikke glipp av muligheten til å stifte bekjentskap med ett eller begge av disse viktige krigsminnesmerkene.

Kjell Martinsen, formann HGF

NYTT FRA OPPLAND GARDISTFORENING.

Foreningen fyller i år 30 år, og vil markere dette på flere måter i 2010. Først ut er årsmøtet som legges til Lillehammer-reveljen tirsdag 13.april 2010 på Lillehammer.

Medlemmer av OPGF som stiller på årsmøtet, ved Lillehammer Idrettsforenings lokaler ved Stampesletta, denne dagen kl 18:00,vil også få gratis adgang for seg og partner til Reveljen. To gode grunner til å være på Lillehammer denne dagen, Revelje og årsmøte.

Lørdag 8.mai inviterer OPGF til Oslo-tur. På programmet står besøk ved HMKG, mulighet for shopping og en spektakulær avslutning på dagen med besøk på Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum. Alt dette for kr 415,- pr person inklusive tattoobillett og buss tur/retur Gjøvik og Lillehammer.

Ta kontakt med sekr. Vesterås på 95 12 02 97 Senere på sensommeren vil vi arrangere en jubileumsfest.

Mer om dette senere.

Anders Bredesen, formann OPGF

OSLO GARDISTFORENING 60 års jubileum Oslo Gardistforening (OGF) fylte 60 år 16. februar. OGF er den eldste foreningen. Det var ingen feiring på selve dagen, men 19. februar kom 5 dansker fra Garderforeningen i København.

Disse ble vel tatt imot, takket være HM Kongens Garde.

Gjestene ble kjørt rundt i Oslo, fikk se vaktavløsningen på Slottet, orientering om Bygning 4 på Akershus, alt vel guidet av adjutanten, fenrik Steffen Kystad. Det ble også tid til et besøk på Forsvarsmuseet.Senere på fredagskvelden, ble våre danske gjester invitert hjem til Trond A. Svensson, hvor de ble traktert med norsk hjemmelaget mat. Et meget hyggelig selskap.

Lørdag startet dagen med å besøke samtlige vaktsteder, hvor OGF delte ut ”kringle” til vaktgardistene, samtidig som vi fortalte om veteranbevegelsen. Vi besøkte Slottet, Akershus, Skaugum og leiren. Senere på dagen la styrelederen og nestlederen ned en blomsteroppsats på minnestatuen Gardisten.

Kl. 1830 samlet det seg i befalsmessa i Garden ca. 100 gardister og gardiner fra fjern og nær. Vi hadde besøk av representanter fra nesten alle gardistforeningene, samt fra Garderforeningen i København. Tidligere Gardesjef, brigader Leif Schanche, presidenten i NGF, general Sverre Øverland, nåværende Gardesjef ob.lt. Søbstad og Grete Bjørnstad, enken etter vår alles Ola, var tilstede. Vi hadde fått samlet de vi ønsket.

Maten var upåklagelig, vinen gled lett ned i strupen, og det hele smakte himmelsk. OGF hadde gjort en liten vri på serveringspersonalet, da vi hadde organisert et lite sangkor på 17 mann til både å servere og underholde. Meget vellykket.

Under middagen ble det holdt en rekke taler, og alle talerne avsluttet med å gi en gave. Styrelederen i OGF hadde tidligere gitt uttrykk for at det var penger som var gaveønske. Ikke fordi OGF trenger penger til drift, men OGF vil etablere ett KRINGLEFOND. (Dette er omtalt på neste side).

Senere på kvelden ble det servert både kaffe og kake, en kake som hadde bilde av forsiden på både invitasjon og menyen.

Bildet viser mansjettene på paradejakken.

Er du interessert i mer info om jubileumsfesten, anbefales at du går inn på våre hjemmesider, www.oslogardistforening.org Egil Nilsen, formann OGF

48 | GARDISTEN

SKYTING Buskerud Gardistforening inviterer til skytekonkurranse, BGF-statuetten 2010.

Det hele finner sted på Fiskum Skytterlags baner på Darbu, søndag 14.mars på innebanen.

Påmelding på banen fra kl 10.00 Skyting fra kl 11.00 Liggende skyting, m/støtte av rem Avstand 15m Elektronisk anvisning Program: 5 prøveskudd 3 serier á 5 skudd Våpen: Kongsberg Skarpskytter cal . 22

OGF’s KRINGLE og Kringlefond Noen har blitt kjent med OGF’s kringle. Bl.a delte man ut kringle til tidligere Gardesjef Ingrid M. Gjerde på hennes 40-årsdag, og OGF delte ut kringle til alle vaktstedene i forbindelse med sitt 60 års jubileum. Det er også delt ut kringle til en del andre vaktsteder og stabsavdelinger i Garden.

Forhistorien er gammel, ja nesten 60 år. Den ble unnfanget meget tidlig, da OGF ønsket å minne den jevne gardist. Det skulle ikke bare være de som hoppet høyest, løp fortest eller skjøt best, men vi ville minne den som f.eks, hadde bursdag, eller et eller annet som burde feires.

Nå da OGF fylte 60 år, ønsket foreningen at det kom inn penger som gave, og at disse pengene skulle være starten på et ”KRINGLEFOND”. Det kom inn kr. 1.100,- som gave fra noen av foreningene, og OGF vil stille med samme beløp, og dermed har man kr. 2.200,i startkapital.

Retningslinjer etc. vil bli laget noe senere, men allerede nå kan vi røpe at kompaniene ved deres TV vil bli sterkt involvert. Vi ønsker bl.a. at gardistene kan søke Kringlefondet om å få penger til kake til noen som fortjener det. Vedkommende bør være gardist som er inne til førstegangstjeneste. Dette vil vi orientere om i et senere nummer av Gardisten.

Klasseinndeling Skyttere under 50 år, 50-70år, over 70.år. (70-100!)

Gjesteklasse(r?!)

Lett servering i skytterhuset!

Adkomst: Fra Drammen, E134 i retning Kongsberg Ta av ved avkjøring til Vestfossen. Kjør den gamle veien fram til Folkehøgskolen på Darbu.

Ta til HØYRE, kjør under jernbanen, kjør veien, og du er på skytebanen.

Vel møtt til konkurransen!

For BGF, Kjell Pedersen, formann

ÅRSMØTE BUSKERUD GARDISTFORENING Buskerud Gardistforening hadde årsmøte på Kobbervik Gård i Drammen 12. januar 2010, med godt fremmøte av medlemmer og deres ”Gardiner”.

Formannen ønsket velkommen til møte. Innledningsvis ble et av våre første medlemmer, Ludvig Kristensen, og de av våre gardevenner som hadde gått bort i det foregående året, minnet med et minutts stillhet.

Ingen merknader til innkalling og dagsorden. Årsberetning og regnskap godkjent. Valg; Her ble hele styret gjenvalgt.

Av saker som ble tatt opp var nært forestående Gardebesøk, allerede 22. januar. Her ble det orientert om arrangementet som skulle finne sted i Drammenshallen. Opprinnelig skulle besøket være med en ordinær konsert, men et spørsmål fra sjef Kp. 3 om vi kunne ta konsert og drilloppvisning, kunne ikke motstås. 130 befal og gardister fra Kp. 3! Middag til gjester og våre medhjelpere. Billettsalg via Billettservice, osv. Videre ble temaet verving tatt opp, og medlemmene ble oppfordret til å være med på vervingen. Hyggelig samvær, kaffe og kaker, og mye ”Gardeprat”.

Tenk på om noen fortjener kringle? Har du noen kandidater?

Hold de varme en stund til.

GARDISTEN | 49

MER HISTORIE

Vi forsetter serien med foreningenes historie, og utfordrer Hedmark til neste nummer.

SARPSBORG OG OMEGN GARDISTFORENING. Vinteren 1963 fikk tidligere gardist Sigmund Pedersen i Sarpsborg, en henvendelse fra Gardens Soldatforening i Oslo hvor han ble anmodet om å fungere som kontaktperson med tanke på å få stiftet en gardistforening i Sarpsborg.

Sigmund Pedersen tok straks kontakt med lokalpressen som laget en fin omtale om den forestående stiftelsen. Stiftelsesmøtet ble holdt den 14. mars 1963, og behørig annonsert i lokalpressen. Møtestedet var Folkets Hus, Annekset i Sarpsborg.

Rundt 70 eldre og yngre møtte til møtet. Til stiftelsesmøter var også invitert lt. Bakke og O. Bjørnstad fra Oslo Gardistforening, T. Ulleberg fra Norges Soldatforbund, lt.

Egelien fra HMKG, Gunnar S. Bøckmann fra Fredrikstad Gardistforening.

Etter hvert som møtedeltagerne ankom ble de møtt av to hornblåsere fra Garden, som blåste fanfare for hver enkelt. De åpnet også møtet ved å blåse fanfare foran fanen til Gardens Soldatforening.

Sarpsborg og omegn Gardistforening første styre besto av: Formann: Sigmund Pedersen Kasserer: Rolf Karlsen Sekretær: Carl Fjærvik Styremedlem: Jinny Andersen Styremedlem: Oddvar Iversen Revisor: Kristoffer Walstad Revisor: Åge Gade Sørensen Antall medlemmer ved stiftelsen var 68 stykker.

Den 12. mars 1988 feiret Sarpsborg og omegn Gardistforening 25 år, Her ble Sigmund Pedersen som den aller første, tildelt Norges Gardistforbunds gullmedalje for sitt utrettelige arbeide for gardesaken, en utmerkelse som i høyeste grad var fortjent. Sigmund Pedersen døde 21. april 1988, og ble etterfulgt av Kristian Tveter som var formann til og med 1990. Han ble etterfulgt av Arve Nilsen (1991-2005), deretter Oddmund Olsen som fortsatt er formann.

Medlemstallet i foreningen har variert. Fra de opprinnelige 68 ved stiftelsen, hadde foreningen en topp på ca 130 på 70-tallet.

I skrivende stund har foreningen 101

50 | GARDISTEN

medlemmer.

Sarpsborg og omegn Gardistforening har i årenes løp gjennomført mange arrangementer, spesielt må nevnes at foreningen til og med 1990 hadde HMKGs Musikk- og Drilltropp på besøk 20 år på rad.

I 2013 fyller foreningen 50 år, og i 2016 fyller Sarpsborg 1000 år. Dagens styre har allerede satt i gang arbeidet med å planlegge disse jubileene og spesielt ved byens 1000-års jubileum ønsker Sarpsborg og omegn Gardistforening å markere seg sammen med HMKG. Finn Gundersen / Oddmund Olsen, formann SOGF

NYTT UTLANDET

Nytt fra Sverige: En reportasje fra våre svenske venner om deres historiske utflukt 100 år tilbake.

Den 3 november samlades 40 medlemmar utanför Kungl. Slottet nedanför Lejonbacken och huttrade och frös i den snåla höstvinden. Det stod ett besök på museet Tre Kronor för dörren. Med stor förväntan blev vi mottagna av våra guider och väl inne steg temperaturen snabbt i takt med att vi fick ta del av det gamla slottets historia. En kort sammanfattning kan vara att man har funnit grunder från 900-talet, att det utvecklades till en försvarsborg under tolv- och trettonhundratalet, sedan omformades till kungligt slott av Johan III i slutet på 1500-talet och slutligen nedbrunnet den 7 maj 1697.

Museet inryms i grunden av det som varit det gamla slottet och som fortfarande finns kvar. Den gamla försvarsmuren, mer är fem meter tjock, gav en mäktig inramning till museet. De mycket kunniga guiderna gav oss en fascinerande inblick i denna historia och levandegjorde sina berättelser med att visa på flera modeller av hur slottet sett ut genom tiderna. I museet fanns

också många föremål från dels de arkeologiska utgrävningarna, dels sådant som kunde räddas från brandens rov, vilka ytterligare förstärkte berättelserna. Tiden gick fort och när besöket var över kunde man bara konstatera att det fanns mer att både få se och veta. Många av oss kommer nog att återvända för att fördjupa denna upplevelse.

För den som ännu inte besökt museet Tre Kronor kan det varmt rekommenderas.

Kvällen avslutades sedan med en kort promenad till restaurang Kaffegillet intill Storkyrkan. Lokalerna en trappa ner, i restaurangens 1300-talsvalv, anslöt tidstypiskt till delar av det som vi nyss upplevt i grunderna på slottet Tre Kronor. Efter en sedvanligt god och gemytlig samvaro skildes vi med en gemensam uppfattning att denna kväll åter hade varit en mycket trevlig upplevelse, både ur ett traditionsoch kulturhistoriskt perspektiv knutet till regementets tillvaro och att åter få träffa så många kamrater.

Kim Åkerman, Ordförande Sveagardesföreningen

Gardebesøk i Drammen

Tekst: Kjell Pedersen, formann BGF Foto: Korporal Arnestad

Buskerud Gardistforening hadde gardebesøk 22. januar. Besøket var opprinnelig ment som konsert med Gardemusikken, men den fikk en helt annen dimensjon enn forventet: En telefon fra sjef Kp. 3 om vi kunne finne et sted hvor de i tillegg til konsert også kunne vise årets drillprogram, et program de skulle vise ved tattoo i Australia i starten av februar. BGF tok utfordringen; Drammenshallen ble leid for anledningen. 130 befal og gardister! Gardelapskaus til gjester og våre medhjelpere, billettsalg via Billettservice. I tillegg til Kp. 3, inviterte vi også byens eneste musikk/drillkorps, Strømsgodset Musikkorps til å delta, da de skulle til Tyskland på drillfestival i mars måned. Gardebesøket startet med konsert av Gardemusikken, dirigert av løytnant Caspersen.

Konferansier for kvelden var major Eldar Nilsen.

Arrangementet ble en knallsuksess! Rundt 1000 personer tilstede fikk en god start på året, og korpsene fikk en god gjennomkjøring. Meget god omtale i pressen både før og etter arrangementet. Kvelden ble avsluttet med at begge korpsene spilte Gammel Jegermarsj. Et meget godt fornøyd publikum vandret ut i vinterkvelden! STOR TAKK til de av våre medlemmer og deres ”Gardiner” som hadde anledning til å hjelpe oss hele denne dagen!

ogf inviterer til tattoo

LØRDAG 8. mai kl. 1300

I Oslo Spektrum

Billettene koster kr. 355,- pr. stk.

Vi har bestilt 40 billetter, så ta raskt kontakt. Vi har også invitert Halden og Sarpsborg gardistforeninger, og vi har planlagt å gå ut å spise et enkelt måltid etter tattoo’en. Vil du være med? Gi beskjed om det samtidig som du bestiller billetter.

Sommeren kommer snart. Vi venter på sol og varme, og er nå lei snøen.

OGF har allerede begynt å tenke på sommeren, og vi har et lokale på ”Kongen”, restauranten som ligger midt ute i Frognerkilen. Vi inviterer til sommerfest:

Lørdag 12. juni kl. 1800 På ”Kongen”

Vi serverer reker og hvitvin, event. ½ kylling og rødvin for de som heller vil ha det. Prisen vil være ca. kr. 150,pr.person. Ikke nøl, men ring snart, vi har bare 30 plasser.

Ta kontakt med Egil på telefon 950 40 108 eller egil.regnskap@gmail.com

Nytt fra Danmark: Er du en Mumie?

Garderforeningen i København har en meget spesiell institusjon; Gardermumier, eller Garderforeningen Sang og Frokostlaug Mumierne. For å bli med her må to kriterier oppfylles; 1) du må ha fylt 63 år og 2) du må være medlem av foreningen.

Mumierne møtes hver måned til sang og en typisk dansk ”frokost” bestående av kaffe, øl & sild, og måske en lille? Det hele til den svimlende pris av 60 danske kroner.

Det neste “ordinære” møte holdes: Tirsdag den 6. april kl. 11:30 på Svanemøllens Kaserne.

Foto: Major Melan

GARDISTEN | 51

Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, Rﾃ連 0701 OSLO