Tema B tal

Page 1

Kjersti Fremstad Carl Kristian Kjølseth

Kvart kapittel startar med ei oversikt over kva for mål elevane jobbar med og blir avslutta med ei enkel vurderingsrute kor elevane kan, sammen med læraren eller heimen, vurdere sin eigen måloppnåelse.

B

Tema B tal fokuserer på talforståing og talbehandling.

TAL

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Tema start, 1. trinn Tema A tal, 1.– 2. trinn Tema B tal, 2.– 3. trinn Tema C tal, 3.– 4. trinn

EM PL AR

TEMA er ein serie hefte som tek for seg eitt hovudområde av gongen. Hefta inviterer til variasjon i undervisninga på ein enkel og lettfatteleg måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgåver jobbar elevane med dei ulike tema gjennom leik, spel og ulike praktiske aktivitetar som inviterar til differensiering, samarbeid og matematiske samtalar.

ISBN:978-82-492-1661-1 Nynorsk

9 788249 216611

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug


Til læraren Tema B tal består av åtte kapittel. Kvart kapittel gir ei oversikt over kva mål eleven jobbar med.

EM PL AR

Innanfor kvart kapittel får elevane mogelegheit til å arbeide med lærestoffet gjennom spel og ulike praktiske aktivitetar i tillegg til tradisjonelle oppgåver. Gjennom spel, matematiske samtalar og leikprega aktivitet kan læraren lettare legge opp til differensiering og varierte innfallsvinklar til temaa.

Tekst som er knytt til spel, praktiske aktivitetar og lytteoppgåver bør læraren lese og gå gjennom i forkant. Fleire av oppgåvene og aktivitetane kan med fordel knyttast til ei samtale med elevane i forkant, undervegs og i etterkant av gjennomføringa.

KS

Kvart kapittel sluttar med ei vurderingsrute der læraren saman med eleven kan gjere ei vurdering på måloppnåing. De kan markere sirklane med grøn, gul eller raud farge, smilefjes, klistremerke eller eit kryss ut frå ut fra elevens føresetnader.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Tema idéhefte som høyrer til Tema B tal og Tema C tal inneheld mange gode tips til korleis læraren lett kan konkretisere og utvide ulike oppgåver til spel eller praktisk aktivitetar.

© 2014 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492- 1661-1 Nynorsk 1. utgåve / 1. opplag 2014 Omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund, Arkitekst AS Redaktør: Tina Tofte Illustrasjonar: Anette Heiberg, Shutterstock Grafisk tilretteleggjing: GAN Aschehoug

Alle kommentarar til utgivingar frå forlaget kan rettast til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i denne publikasjonen. Utan særskild avtale med GAN Aschehoug er all eksemplarframstilling og tilgjengeleggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Bruk som er i strid med lov eller avtale, kan føre til erstatningsansvar og inndraging og kan straffast med bøter eller fengsel.


EM PL AR

Innhald

B

ER

IN

G

SE

KS

2 • Posisjonssystemet 10 • Negative tal • Reknemåtar 16 • Multiplikasjon 22 • Divisjon 30 • Talmønster 36 • Brøk 42 • Desimaltal 48

VU

R

D


Posisjonssystemet Dette skal du øve på: • Forskjellen på einar-, tiar- og hundrarplass. • Plassere einarar, tiarar og hundrarar på riktig plass.

Hundrarplass

Tiarplass

57

456

SE

856

56

Einarplass

KS

1 Set ring rundt sifferet på hundarplassen.

EM PL AR

128

Einarplassen er alltid det bakerste sifferet.

879

12

354

403

6

91

87

832

6

Set ring rundt sifferet på tiarplassen.

37

G

879

85

IN

52

ER

Set ring rundt sifferet på einarplassen.

12

9

Set strek til riktig pengesum.

VU

R

2

98

D

356

325 kroner 235 kroner 253 kroner 352 kroner

2


EM PL AR

3 Kor mykje pengar ser du i kvar rute?

4 Teikn pengane.

73 kroner

KS

37 kroner

152 kroner

IN

G

SE

125 kroner

D

228

359

VU

R

104

ER

5 Teikn tala som pengar.

6

Skriv som eitt tal.

300 + 60 + 1 =

361

7

Del tala i hundrar, tiare og einare.

284 =

700 + 40 + 3 =

917 =

400 + 0 + 8 = 20 + 7 =

200 + 80

+

+

+

563 =

+

+

472 =

+

+

4

3


Dino kan berre gå på steinane som har 3, 4 eller 5 på hundrarplassen. Kva for veg kan han gå? Fargelegg steinane raude.

238 510 342

312 501

194

451

818

220

SE

327

32

G

83

109

KS

393

963

116

436

161 88

EM PL AR

8

IN

871

D

ER

Heimover kan Dino gå på steinar som har 6, 7 eller 8 på tiarplassen. Kva for veg kan han gå? Fargelegg steinane blå.

R

9 Skriv eit tal som har

VU

sifferet 5 på tiarplassen sifferet 7 på einarplassen sifferet 2 på hundrarplassen

10

Skriv tala. To hundre og førtitre Seks hundre og nittiåtte Fire hundre og syttifem

4

Fem hundre og trettitre = 500 + 30 + 3 = 533


11

Skriv tala med bokstavar.

419 264 973 Kva for tal manglar?

+ 60 + 5

Legg til 1.

14

406 = 400 +

Legg til 10.

15 =

15 =

69 =

69 =

124 =

124 =

16 Kva for tal f책r du?

IN

Talet er 389. Legg til 1.

ER

Talet er 389. Legg til 10.

D

Talet er 389. Legg til 100.

R

18 Skriv talet som er 1 mindre.

15

Legg til 100.

69 =

124 =

17 Kva for tal f책r du? Talet er 419. Ta bort 1. Talet er 419. Ta bort 10. Talet er 419. Ta bort 100. 19 Skriv talet som er 10 mindre.

27

46

129

92

80

237

VU

+

15 =

SE

13

270 = 200 + 70 +

EM PL AR

365 =

+3

KS

843 = 800 +

G

12

20 Skriv talet som er 100 mindre.

758 391 163 5


1 23 1 4 2 5 3 4 3 64 5 65 6 EM PL AR

21 Kva for tal kan du lage med siffera 4, 6 og 3? Skriv alle moglege tal.

Kva er det minste talet? Kva er det største talet?

Snakk med ein klassekamerat om korleis du fann forskjellen på største og det minste talet.

IN

G

SE

KS

Finn forskjellen mellom det største og det minste talet.

VU

R

D

ER

Kor mange forskjellige tal kan du lage med siffera 3, 4, 5 og 6?

100

6

10

Jobb saman to og to. De treng plasskort, tre terningar og 18 centikubar. Slå terningane annankvar gong. Finn det største talet, og vis det med centikubar. Legg klossane på riktig plasskort.

1

22 Bygg tala!


23

Skriv talet.

Einarplassen er alltid det bakerste talet.

2 hundrarar, 3 tiare og 6 einare 4 tiare, 8 hundrarar og 1 einar 0 einare, 1 hundrarar og 9 tiare 3 hundrarar, 0 tiare og 5 einare

De treng: • ein blyant • eit blankt ark kvar.

25

EM PL AR

Tvillingtal.

Jobb saman to og to. Lag 10 tvillingtal kvar (f.eks. 25 og 52). Byt ark med kvarandre. Set ring rundt det største talet i paret.

Kva for siffer har bytt plass?

KS

24

Nærmast 120!

IN

26

694

496

G

SE

Arbeid saman to og to. Snakk samen om kva som har skjedd med siffera i dei to tala.

Eksempel:

D

ER

De trenger • to terningar • ei tallinje til 120 kvar

VU

R

Spel saman to eller tre. = 35 eller 53? Trill terningane etter tur. Kva for tal er lurast å lage for å komme nærmast 120 på tallinja? Det er om å gjere å komme nærmast 120 på tre kast kvar. Spel fleire gonger.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

110

120

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

110

120 7


27 Sorter tala i riktig rekkjefølge.

490 504 540 544 409

Posisjonskrig. Spel saman to og to. Bruk alle korta frå 1 til 9 i kortstokken. Legg korta i ein bunke med baksida opp. Trekk tre kort annankvar gong og legg dei i rutene under.

SE

KS

28

EM PL AR

321 123 364 231 436

IN

G

Det er om å gjere å lage det høgaste talet i kvar runde. Skriv ned tala de lagar i kvar runde. Spel til bunken er tom. Til slutt set de ring rundt det største og det minste talet de laga.

VU

R

D

ER

Klarer de å finne forskjellen mellom det største og minste talet?

Hundrarplass

8

Tiarplass

Einarplass


EM PL AR

29 Omar vil kjøpe nye skor. Dei kostar 249 kroner. Han har to hundrelappar, tre tiarar og ein femmar. Kor mykje manglar Omar for å kunne kjøpe nye skor?

IN

G

SE

KS

30 Kaja hadde ein 200-lapp. Ho veksla setelen og fekk berre 10 kronemyntar igjen. Kor mange tiarar fekk ho?

VU

R

D

ER

31 Jens har 243 fotballkort. Ein dag får han 25 kort til. Kor mange har han til saman no?

Spania

Brasil

Italia

Dette har eg øvd på: • Forklare forskjellen på einar-, tiar- og hundrarplass. • Plassere einarar, tiarer og hundrarar på riktig plass.

I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

9


Negative tal Dette skal du øve på: • Forklare kva negative tal er. • Rekne med negative tal.

–8

–5

– 10 Set ring rundt dei negative tala.

5 0

6

EM PL AR

1

2

–9

–1

KS

10

IN

ER

10

måndag 0

R

0

VU

–10

søndag

10

0

Vi skriv minusteikn framfor eit negativt tal.

Kva for ein temperatur viser gradestokkane?

D

2

G

SE

Tal som er mindre enn 0 kallar vi negative tal.

10

0

onsdag 0

–10

10

0

fredag 0

–10

Kva for dagar var det minusgradar?

0

Kva er det motsette av minusgradar? –10

10


På ei tallinje står negative tal til venstre for null.

–10

–9

–8

–7

–6

–5

–4

–3

–2

–1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Skriv inn tala som manglar.

–10

–1

Kva for tal peikar pilene på? –5

2

3

4

6

8

9

5

0

10

10

Bruk tallinja. Finn talet som er éin mindre.

D

4

ER

5

IN

G

–10

0

KS

4

–4 –3

–7

SE

3

EM PL AR

Positive tal står til høgre for null.

VU

R

0

–1

7

6

Bruk tallinja. Finn talet som er éin større.

–3

–2

–7

–6

5

0

–9

–4

–9

Talball De treng talkort mellom –10 og 10. Stå saman i ein ring. Alle festar eit talkort framme på genseren. Kast ballen til kvarandre i riktig rekkjefølgje, både oppover og nedover.

–3

–1 8

1 11


–­­­­10 er mindre enn –7 ... –8

–7

–9

8

Kva for tal er størst? Set inn < eller

>

–5

–4

–3

–2

–1

1

2

3

4

5

6

7

8

9

>.

–2

–4

–1

0

3

5

8

–10

–7

–6

6

–1

2

9

2

–2

8

EM PL AR

2

–6

0

–10

3

–1

–5

–9 –4

SE

–2 –5

KS

9 Set ring rundt det største talet i kvar sky.

–6

5

–7

IN

–1

–12

–4

–9

ER

–3

G

10 Set ring rundt det minste talet i kvar sky.

R

4

D

11 Sorter tala frå lågast til høgast verdi.

VU

1 7 – 10 5

–2 4 12

–3 –6

-10

–1 –7 – 12

–1

–8

10


12 Hopp på tallinja.

–9

–8

–7

–5

–4

–3

–2

–1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

–6

–5

–4

–3

–2

–1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

–6

–5

–4

–3

–2

–1

0

1

EM PL AR

–10

–5

–4

–3

–2

–1

KS

2 – 4= –6

–1 – 3 = –10

–9

–8

–7

3 – 6= –10

–9

–8

–7

–4 – 4 = –9

–8

–7

–6

0

1

2

3

3

4

5

6

7

8

9

10

4

5

6

7

8

9

10

5

6

7

8

9

10

SE

–10

2

–8

–7

–6

–5

–4

–3

–1

0

1

5 – 8 = –3

2

3

4

-3 + 5 = 8

D

5 + 3= 8

R

Spel med tallinja. Teikn opp ei tallinje på ei papirremse. Skriv på tala frå –10 til 10. Laminer ramsa og fest ho på pulten.

VU

14

–2

IN

–9

ER

–10

G

13 Set ring rundt reknestykket som passar til hoppa.

De treng • ei spelebrikke til kvar elev • ein raud og ein blå terning Den raude terningen gir positive tal og den blå terningen gir negative tal. Kast begge terningane. Flytt brikka så mykje som den blå terningen viser. Flytt deretter så mykje som den raude terningen viser. Kast 10 gonger kvar. Kven hamner på det høgaste talet? I idéheftet finn du fleire tips til korleis tallinja kan brukast i praktiske aktivitetar.

13


15

16

–9

–8

–7

–6

–5

–4

–3

–2

–1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Bruk tallinja og rekn ut.

2–4=

5–6=

–6 – 3 =

3–4=

–3 – 4 =

–8 – 5 =

–2 – 3 =

0–5=

EM PL AR

–10

–5 – 4 =

Bruk tallinja og løys talgåtene.

På tallinja finn du meg mellom –5 og –7. Kva for tal er eg?

G

Eg er eit negativt tal med to siffer i meg. Dersom du legg saman sifra blir svaret 3. Kva tal kan eg vere?

R

Plasser tala i rett rekkjefølgje.

VU

17

D

ER

IN

Eg er 4 mindre enn 2. Kva for tal er eg?

SE

KS

Eg er mindre enn 0, men større enn –2. Kva for tal er eg?

De treng • talkort mellom –10 og 10 • ei stoppeklokke Spel saman tre og tre. Stokk talkorta. To på gruppa samarbeider om å plassere korta bortover i rett rekkjefølgje frå lågast til høgast verdi. Tredjemann tek tida. Byt roller. Samanlikn tida mot eit annet lag.

14

Aktiviteten kan óg gjennomførast som ein konkurranse mellom dei ulike gruppene. Sjå fleire tips i idéheftet.

10


18

Klokka 8 var temperaturen -3°. Klokka 14 hadde temperaturen aukt med 7 gradar. Set ring rundt reknestykket som passar.

kl. 08.00

kl. 14.00

10

10

0

–10

–10

Måndag viste gradestokken 5°. Tysdag viste han -4°. Kor mange gradar hadde temperaturen sokke? Teikn gradane i gradestokkane. Lag eit reknestykke som passar. 10

0

0

–10

IN

–10

0

SE

0

KS

10

måndag

ER

tysdag

D

Skriv det minste talet du kan. Samanlikn talet ditt med ein annan. Kven har det minste talet? Forklar for læraren din kvifor dette er det minste talet.

VU

R

20

4–3

0

G

19

–3 + 7

0

EM PL AR

–3 + 4

0

Dette har eg øvd på: • Forklare kva eit negativt tal er. • Rekne med negative tal.

15


Reknemåtar Dette skal du øve på: • Dele opp tosifra tal i einare og tiare i arbeid med addisjon og subtraksjon. • Bruke ulike strategiar i hovudrekning.

1 Kor mange einare?

65

84

357

658

97

12

31

+

43 =

+

37 =

+

37

51 =

ER

51

IN

G

84 =

R

D

+

24 43

Einare

Tiare

Det høgaste talet.

VU

5

kap 7 oppg 4

4 Vis korleis du finn det dobbelte av

SE

3 Del talet opp i tiare og einare.

KS

25

EM PL AR

2 Kor mange tiare?

Spel saman to og to. De treng ein raud og ein blå terning. Den raude terningen viser kor mange tiarar. Den blå terningen viser kor mange einarar. Kast terningane og legg saman tala de får. Skriv opp 10 svar. Finn det høgaste talet etter 10 kast. Samanlikn med andre grupper. Kven hadde høgast tal?

16

50 + 3 = 53


Kaja leitar etter det største og det minste talet i sportsbutikken. Skriv tala i riktig rute. Finn det største og minste talet i kvar rute.

Tosifra tal

Tresifra tal

29 k

145 k

r

r

16 k

kr

439 kr

97 kr

KS

999 kr

kr

63

kr

32

D

ER

IN

G

89 k

r

94 k

r

149

SE

kr

16 kr

198 kr

r

Kva kostar det til saman? Vis korleis du tenker.

VU

R

7

129

59 kr

21 kr

kr 87

EM PL AR

6

Vel sjølv

Vel sjølv

Bruk bildet som utgangspunkt for rekneforteljingar og hovudrekning. Sjå idéheftet for ulike aktivitetar.

17


8 Del opp i tiarar og einarar. Rekn ut.

+

37 + 51 =

+

26 + 63 = 54 + 56 =

4

+ 3

= 67

+

+

=

+

+

+

=

+

+

+

=

Det finst fleire måtar å finne svaret på. Kva måte bruker du?

23 + 15 =

30 +

44 + 24 = 61 + 37 =

8

EM PL AR

Rekn einarane først, så tiarane. Kva blir det til saman?

= 38

52 + 69 =

+

=

+

=

28 + 45 =

+

=

+

=

76 + 56 =

+

=

34 – 12 =

30 – 10 = 20 4–2=2 20 + 2 = 22

65 – 24 =

KS

Del opp i tiarar og einarar. Rekn ut.

43 – 11 =

G

SE

10

+ 40

IN

9

24 + 43 = 20

R

D

ER

77 – 43 =

72 – 24 =

VU

84 – 44 =

11

Rekn i hovudet! Jobb saman to og to. Den eine seier eit reknestykke. Den andre reknar ut i hodet. Forklar reknemåten din. Byt roller.

12 + 13 = 13 + 14 = 24 + 25 = 18

35 + 36 = 14 + 16 = 44 + 46 =

31 + 33 = 26 + 27 = 16 + 18 =

Så lurt å doble først!


12

Rekn på tallinja. Hopp med tiarar først, så einarar.

38 + 25 = 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

70

80

90

100

0

10

26 + 35 = 0

10

10

60

Først til 200 på tallinja.

IN

13

G

SE

0

KS

57 + 38 =

EM PL AR

42 + 23 =

Raud terning = tiarar

ER

De treng • ein raud og ein blå terning • ein blyant • tallinje til 200

D

35 + 5 = 35

VU

R

Spel to og to saman. Kast terningane annankvar gong. Legg saman tala på terningane. Hopp på tallinja så mykje som 0 terningane viser. Førstemann til 200 vinn.

Blå terning = einarar

10

20

30

40

50

Tallinje til 200.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

100

110

120

130

140

150

160

170

180

190

200 19

60


14

Rekn på tallinja. Hopp tiarar først, så einarar.

63 – 25 = 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0

10

EM PL AR

45 – 22 =

72 – 36 = 0

10

0

10

KS

81 – 45 =

40 + 70 = 110

69 ≈

37

+

52 ≈

+

61

18 ≈

+

=

G

+

ER

IN

42

Einarplassen bestemmer om du skal runde opp eller ned.

SE

15 Rund av til nærmaste tiar. Rekn ut.

=

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

189 ≈ 200

R

+

491

205 ≈

+

=

139

455 ≈

+

=

501

308 ≈

+

=

17

Her bestemmer talet på tiarplassen om du skal runde opp eller ned.

+ 200 = 400

VU

214

D

16 Rund av til nærmaste hundrar. Rekn ut.

200

247

253

Rekn i hovudet! Forklar reknemåten din for ein annan. Byt roller. 26 – 14 = 16 – 10 = 66 – 35 = 24 – 13 = 26 – 15 = 24 – 16 = Så lurt å 46 – 24 = 48 – 26 = 52 – 25 =

halvere først!

20

300


4B

KS

19 Dino har 59 frimerke. Jens har 13 fleire. Kor mange frimerke har Jens?

4A

EM PL AR

18 I 4A er det 26 elevar. I 4B er det 27 elevar. Kor mange elevar er det i dei to klassane til saman?

Færre betyr mindre.

ER

IN

G

SE

20 Omar har 47 småbilar, mens Jens har 14 færre. Kor mange bilar har Jens?

VU

R

D

21 Kaja fann 31 kongler i skogen. Jens fann dobbelt så mange. Kor mange kongler fann dei til saman?

Dette har eg øvd på:

• Dele opp tosifra tal i einarar og tiarar i rekning med addisjon og subtraksjon.

• Bruke ulike strategiar i hovudrekning.

I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

21


Multiplikasjon Dette skal du øve på:

Å multiplisere er det same som å addere det same talet fleire gonger.

2+2+2=3•2

Sjå på biletet. Korleis har barna gruppert dei ulike tinga?

D

1

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

• Forklare kva multiplikasjon er. • Lage multiplikasjonsstykker på ulike måtar. • Forklare kva faktor og produkt er.

VU

R

=

2

3+3+3

=

Lag grupper. Jobb saman to og to. De treng 15 binders kvar og talkort frå 1 til 5. Den eine trekk eit talkort. Den andre lager grupper med bindersene. Skriv opp kor mange grupper de kunne lage med bindersane.

22

=

=

1 2 3 4 5 6 3+3

3•5

+3+

3+3

Aktiviteteten kan brukast som ein introduksjon til temaet og gjennomførast som lærarstyrt fellesaktivitet. Sjå i idéheftet for tips til fleire aktivitetar.


5 + 5 + 5 kan vi skrive slik: 3 • 5 Vi seier det slik: 3 gonger 5.

3 Kva for addisjonsstykke og multiplikasjonsstykke gir same svar? Skriv svaret og set strek.

3 + 3 + 3 =

3 + 3 =

4 + 4 + 4 =

2 + 2 =

Teikn gruppene. 3+3+3

2•2=

2•3=

3•4=

3•3=

3•2=

6

G

3•5

ER

IN

5+5

2•5

2•4

Skriv reknestykket.

VU

5

R

D

4+4

EM PL AR

KS

6

SE

4

2 + 2 + 2 =

=

=

=

=

23


4

3 = 12

=

3

4 = 12

=

=

=

=

=

=

=

EM PL AR

2

• 2 =

KS

Skriv som multiplikasjon.

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

IN ER

D

Namn:

Namn:

Poeng

Poeng

Poeng

R

Namn:

VU Einare

Miniyatzy

=

=

8

SE

7

Finn multiplikasjonsstykka.

G

6

Spel saman tre og tre. De treng fem terningar. Kvar spelar får tre kast på rad i kvar runde.

Toare

Treare Firare Femmare Seksare Totalt 24

Det er om å gjere å samle på eitt tal om gongen og skaffe seg mest mogleg poeng. Om du etter tre kast har klart å samle fire toarterningar, kan du skrive opp 8 poeng.


Tala vi gonger med kvarandre kallar vi faktorer. Svaret vi får, kallar vi produkt.

4 • 2 = 8 Faktor

9

Faktor

Produkt

Finn faktoren som manglar.

6 • 3 = 9

2 • 3 = 10

4 • 5 = 4

6 • 3 = 1 2

5 • 3 = 10

2 • 5 =

3 • 5 =

4 • 2 =

1 • 4 =

2 • 4 =

4 • 3 =

KS

11

Kva blir produktet?

Rekn ut.

SE

10

EM PL AR

2 • 5 = 4

2 • 2 =

2 • 1 =

2 • 3 =

3 • 4 =

2 • 4 =

3 • 5 =

4 • 1 =

2 • 5 =

3 • 6 =

5 • 1 =

2 • 6 =

3 • 7 =

IN

VU

R

D

ER

3 • 1 =

3 • 3 =

G

1 • 1 =

12

2•4

Lag multiplikasjonsstykka. Bruk ballar og kjegler i gymsalen. Kast to store terningar. Vis med ballar eller kjegler kva for multiplikasjonsstykke du kasta.

25


13 Kor mykje et dyra?

EM PL AR

Her bur det: 3 høner 2 hestar 4 kaninar

ER

IN

G

Kor mange appelsinar et hønene til saman kvar dag?

SE

KS

Dette spiser dyra: EIN HEST - 6 eple EIN KANIN - 3 gulrøter EI HØNE - 2 appelsinar

Kor mange appelsinar et hønene til saman på ei veke?

VU

R

D

Kor mange eple et hestane til saman kvar dag?

Kor mange gulrøter et kaninane til saman kvar dag?

14

26

Få flest kort. Spel saman to og to. Bruk korta frå 1 til 5 i kortstokken. Legg kortene med baksida opp. Trekk to kort annankvar gong. Multipliser siffera på korta. Sei svaret høgt. Svarer du riktig, får du korta. Svarer du feil, må korta leggjast tilbake i bunken. Spel til bunka er tom. Tel kor mange kort du fekk til slutt. Spel fleire gonger.

=6


15

Hopp på tallinja.

A Start på 0. Hopp med 3 om gongen.

10

20

30

B Start på 0. Hopp med 4 om gongen.

10

20

30

50

40

50

40

50

KS

0

40

EM PL AR

0

20

G

10

30

IN

0

SE

C Start på 0. Hopp med 5 om gongen.

B

4

D

3

VU

R

A

ER

16 Skriv dei 10 første tala du landa på i tallinjene i forrige oppgåve.

C

5

17 Kor mange hunder? På ei hundeutstilling tel Jens og Pooja 24 hundebein. Kor mange hundar er det på utstillinga? Teikn eller skriv svaret.

27


18

Det er plass til 5 personar i kvar bil.

Kor mange er det plass til?

Kor mange er det plass til i 2 bilar?

EM PL AR

Kor mange er det plass til i 4 bilar?

Fargelegg rutene der summen blir 15.

G

19

SE

Kor mange er det plass til i 10 bilar?

KS

Kor mange er det plass til i 5 bilar?

ER

3+5

5+3 4•3

3+3+3+3+3

D

3•4

IN

5+5+5

5•3

3•5

VU

R

5+5

20

Multipliser med 5.

Spel saman to og to. Kast ein terning annankvar gong. Multipliser sifferet på terningen med 5. Set kryss i ruta som viser produktet. Førstemann som har kryssa alle tala er vinnaren.

5 28

10 15 20 25 30


Kor mange bein har 3 kattar til saman?

22

Det er plass til 4 barn i kvar båt. Kor mange barn er det plass til i 3 båtar?

23

Kaja plukkar 20 eple i hagen. Ho fordel epla likt i 4 posar. Kor mange eple blir det i kvar pose?

24

Skriv opp eigne multiplikasjonsstykke. Finn svara med ein kalkulator.

Kva gjer eigentleg kalkulatoren?

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

21

Dette har eg øvd på:

• Forklare kva multiplikasjon er.

• Lage ulike multiplikasjonsstykke. • Forklare kva faktor og produkt er. I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

29


Divisjon Dette skal du øve på: • Forklare kva divisjon er. • Teikne og lage divisjonsstykke.

EM PL AR

Å dividere er det same som å dele noko i like store delar.

KS

Det er 16 eple i epletreet.

SE

Det er 8 pærer

Del likt.

D

10

ER

IN

G

i pæretreet.

Kor mange pærer får guttene kvar?

VU

R

Kor mange eple får jentene kvar?

Barna deler alle epla og pærene likt. Kor mange blir det på kvar?

30

Kan du forklare korleis du tenkte?


Vi to skal dele 10 kroner.

10 : 2 = 5 Del pengane likt mellom barna. Skriv reknestykka.

5

8

12 : 2 =

5

8

3

KS

8:2=4

EM PL AR

2

Vi f책r 5 kroner kvar.

=3

1

D

:

=

:

=

:

=

:

=

Lag eigne divisjonsstykke.

VU

3

=

R

:

ER

IN

G

SE

1

:

:

=

31 31


4

Del perlene i like store mengder. Skriv reknestykket.

Del perlene på 2.

Del perlene på 3.

Nokre gonger går det ikkje å dele heilt likt. Då får vi ein «rest».

:

=

=

Del perlene på 2.

Del perlene på 3.

:

:

=

KS

=

EM PL AR

:

Del perlene på 4.

SE

G IN

Klipp og del.

D

5

=

Gjer slik:

• eit A4-ark • ei saks

• Brett arket fire gonger.

VU

R

Du treng:

• Brett arket ut igjen. Kor mange bitar er arket ditt delt inn i? • Klipp ut alle bitane. Del bitane likt i 4 bunkar. Kor mange blei det i kvar bunke? • Kva for eit delestykke laga du?

32

:

Kva skjer når du skal dele 10 perler på 3? Teikn og forklar i ruta.

ER

:

Del perlene på 3.

=


Start på 15. Hopp nedover tre om gongen til du kjem til null. Kor mange hopp fortel kor mange det blir til kvar. Vi tre skal dele 15 drops likt. 5 hopp = 5 drops 0

6

1

2

3

4

5

6

7

Kor mange bananar får dei kvar?

2

3

4

5

6

7

8

9

EM PL AR

1

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Kor mange gulrøter får dei kvar?

2

3

4

5

6

7

8

9

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

SE

1

KS

4 barn deler 20 gulrøter.

0

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Del på tallinja.

3 barn deler 12 bananar.

0

8

Kor mange pærer får dei kvar?

7

1

2

3

4

5

6

7

8

9

ER

0

IN

G

3 barn deler 15 pærer.

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Del på tallinja. Her får du rest. Kor mange perler får dei kvar?

VU

R

D

2 barn deler 9 perler.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1

2

3

4

5

i rest

Kor mange eple får dei kvar?

4 barn deler 18 eple.

0

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

6

7

8

9

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

i rest

33


8

Del plankane i like store delar. Skriv divisjonstykket.

8 meter

Del planken i to like store delar. Kor lang blir kvar del?

EM PL AR

8 meter Del planken i fire like store delar. Kor lang blir kvar del?

8 meter

Multiplikasjon heng saman med divisjon.

4 barn har 3 eple kvar. Kor mange eple har dei til saman? Teikn og vis korleis du reknar ut.

VU

R

D

ER

IN

G

4 barn skal dele 12 eple. Kor mange epler blir det på kvar? Teikn og vis korleis det blir delt.

SE

9

KS

Del planken i åtte like store delar. Kor lang blir kvar del?

10 Korleis blir multiplikasjonsstykket?

34

8:2 = 4

4 · 2

18 : 2 = 9

11 Korleis blir divisjonsstykket?

= 8

4 ∙ 3 = 12

12 : 3

·

=

4 ∙ 4 = 16

·

=

9:3 = 3

·

=

3 ∙ 5 = 15

·

=

16 : 2 = 8

·

=

6 ∙ 3 = 18

·

=

= 4


12 Tre venner skal dele seks blyantar likt mellom seg. Teikn og skriv svaret.

13 Fem jenter fann 20 kongler i skogen.

EM PL AR

Dei delte konglene likt. Vis kor mange dei fekk kvar.

14 Kaja har plukka 20 epler. Hun deler dei i 5 posar.

G

SE

KS

Kor mange eple er det i kvar pose? Teikn og skriv svaret.

IN

15 Pappa legg fliser på badet. Kvar vegg er 2 meter lang. Kver flis er 25 cm lang.

VU

R

D

ER

Kor mange fliser bruker pappa på ein rad? Teikn og skriv svaret.

Dette har eg øvd på: • Forklare kva divisjon er. • Teikne og lage divisjonsstykker. I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

35


Talmønster

Talmønster er tal i eit bestemt system. Finn vi mønsteret, kan vi finne dei neste tala.

Dette skal du øve på: • Oppdage og forklare ulike talmønster. • Lage eigne talmønster og forklare dei.

Finn de talmønstera?

G

SE

KS

EM PL AR

1

IN

Forklar talmønstera for kvarandre.

ER

2

D

Eg kan sjå fire tal som auker med to for kvar gong.

Då skriv vi det!

R

VU

2 4

10

36

Korleis hald talmønstera fram? Snakk saman!

20

6

30

18

16

14

12

2

5

9

14

10

8

40

50

20


Hald fram talmønstera.

3

6

9

10

20

30

2

3

5

15

12

9

12

10

7

8

Forklar mønstera du ser her.

5

Hald fram mønstera.

Vi kan byte ut tala med figurar.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

4

EM PL AR

3

37


6

Teikn mønsteret vidare. Skriv kor mange firkantar du finn i kvar figur.

7

EM PL AR

1 Teikn mønsteret vidare.

Lag eigne talmønster.

IN

8

G

SE

KS

Skriv kor mange sirklar det er i kvar trekant.

VU

R

D

ER

La ein annan forklare kva for mønster du har laga.

9

38

Lag talmønster saman. Jobb saman to og to. De treng talkort. Lag ulike talmønster med korta annankvar gong. La den andre finne og forklare talmønsteret du har laga.


10

Set inn fleire tal. Hald fram med mønsteret til talmaskina.

•3

DOBLING

6

1

3

7

14

3

9

21

42

4

EM PL AR

3

SE

KS

12

VU

R

D

ER

IN

G

11 Lag eit mønster og set inn tal i talmaskina.

39


12 Fullfør talpyramidane.

19 8

9

11 6

5

1

5

EM PL AR

2

25 13

43

11

KS

6

36

ER

IN

G

SE

13 Lag eigne talpyramidar.

14 Raudt og gult.

VU

R

D

Alle får utdelt eitt raudt kort eller eitt gult kort. De skal samarbeide om å lage ulike mønster. Det er ikkje sikkert alle er med i rekkja kvar gong. Læraren gir dykk ei ny oppgåve for kvar runde.

Oppgåver: • Raud kan ikkje stå ved siden av ein annan raud. • Alle i tregongen skal vere raude. • Kvar fjerde skal vere gul.

Kva for mønster finn de her?

40

Aktiviteten kan gjennomførast i heil klasse. Forslag til fleire oppgåver og aktivitetar med korta finn du i idéheftet.


15 I ei klasse er det ni jenter og sju gutar. Då klassa skulle ta klassebilete, skulle dei stå annankvar gut og jente. Teikn svaret og finn eit mønster som passar. Gut = Jente =

16 Lag mønster med seks terningar kor annankvar terning er partal og oddetal.

EM PL AR

Teikn opp to av mønstera du lagar.

KS

17 Første veka får Omar 10 kroner i vekepengar.

G

SE

Den andre uka får han 15 kroner. Den tredje uka får han 20 kroner. Kor mykje vekepengar får Omar fjerde, den femte og den sjette veka? Teikn vidare på vekepengemønsteret og finn ut.

ER

IN

VEKE 1

18 Jens har ei jakke med fem lommer. I første lomme har han éin drops.

R

D

I andre lomme har han dobbelt så mange drops. I tredje lomme er det dobbelt så mange som i lomme nummer to. Slik held det fram i de to siste lommene. Teikn mønsteret.

VU

1

2

3

4

5

Kor mange drops vil det vere i den sjuende lomma?

Dette har eg øvd på: • Sjå og forklare ulike talmønster. • Lage eigne talmønster og forklare dei. I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

41


Brøk

Brøk handlar om kor mange delar eit heilt stykke er delt opp i.

Dette skal du øve på: • Forstå kva ein brøk er. • Finne brøkdelar av noko heilt. • Forklare kva ein teljar og ein nemnar er.

1 Brett eit ark i like store delar.

EM PL AR

• Brett arket éin gong. Kor mange delar er arket delt i no?

• Brett arket tre gonger. Kor mange delar er arket delt i no?

Fargelegg delane.

R

3

D

ER

IN

G

SE

2 Kor mange delar har kvar figur?

KS

• Brett arket to gonger. Kor mange delar er arket delt i no?

2 delar

3 delar

4 delar

VU

1 del

42


4

Korleis er kakene er delt? Set strek.

Seksdelar

Femdelar Tidelar

Fargelegg figurane som har like store delar. B

C

D

Alle delane mü vere like store nür vi skal rekne med brøk.

Teikn ein figur med ...

VU

6

R

D

ER

IN

G

SE

A

KS

5

EM PL AR

Firedelar

3 like store delar.

8 like store delar.

43


TELJAR

Her har eg 5 bilar til saman. 2 bilar er blå. Det kan eg skrive slik:

Viser kor mange like delar vi har.

2

Brøkstrek

5

2 5

NEMNAR Viser kor mange

7

EM PL AR

delar vi har til saman.

Kor mange båtar? Blå båtar Raude båtar

Kor mange bilar?

SE

8

KS

Båtar til saman

Grøne bilar

R

Kor stor del av sirkelen?

VU

9

D

ER

Bilar til saman

IN

G

Lilla bilar

Kor stor del er raud? Kor stor del er gul? Kor stor del er blå? Kor mange delar til saman?

Kva for farge har 44

3

6

?


10

Teljar og nemnar.

1 2

Teikn ein blå ring rundt teljarane. Teikn ein raud ring rundt nemnarane.

11

2 5

4 16

12 15

Teljar og nemnar.

EM PL AR

Kor mange raude kuler ser du ? Skriv talet over brøkstreken.

Kor mange kuler ser du til saman? Skriv talet under brøkstreken.

12

Skriv brøken. Teljaren er 3 Nemnaren er 5

Teljaren er 2 Nemnaren er 3

Nemnaren er 8 Teljaren er 4

Nemnaren er 6 Teljaren er 5

Teljaren er 2 Nemnaren er 4

ER

Skriv brøken som passar til figurane.

1 2

VU

R

D

13

IN

G

SE

KS

Teljaren er 1 Nemnaren er 4

14

Teikn figurar som passar til brøken.

3

3

1

4

6

5

.

45


15

Set strek mellom riktig figur og brøk.

2

1

4

8

1

1

16

A

Kva for ei lakrislisse får dei?

1 = 1

• Kaja får lakrislissa som er

1 = 8

B

C

D

E

A

SE

KS

• Dino får lakrislissa som er

1 = 4

IN

G

• Jens får lakrislissa som er

EM PL AR

16

4

1 = 16

• Pooja får lakrislissa som er

1 = 2

1 1

er det samme som en hel.

VU

R

D

ER

• Omar får lakrislissa som er

17

Minst og størst brøk. De treng: • to terningar • ein blyant • eit ark

=

46

3 5

Det minste talet på terningane visar teljaren. Det største talet på terningane visar nemnaren. Jobb saman to og to. Den eine kastar terningane. Den andre skriv opp brøken på eit ark. Kast 5 gonger kvar. Set ring rundt den minste brøken og ein strek under den største brøken. Samarbeid for å finne svaret. Byt roller og gjer det same ein gong til.


18

Kor mange bitar har kvar pizza? Kaja et

A

Jens et

B

3 4 5 8

av pizza A. av pizza B.

Kven har ete mest?

A =

B =

bitar.

EM PL AR

bitar.

Jens har delt pizzaen i fire delar. Han gir ein bit til Omar. Kor stor brøkdel av pizzaen har han igjen?

20

Teikn korleis familien din plar dele pizzaen.

IN

G

SE

KS

19

ER

Kor stor del av pizzaen plar du å ete?

21 Kaja og Pooja blir ikkje einige om kven som har mest brus igjen. 2 1 mens Pooja seier ho har igjen . 6 3 Kven har mest brus igjen?

VU

R

D

Kaja seier ho har igjen

Dette har eg øvd på:

• Forklare kva brøk er.

• Finne brøkdelar av heile ting. • Forklare kva ein teljar og ein nemnar er. I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

47


Desimaltal

Desimaltal er eit tal med komma. Det er ikkje eit heilt tal.

Dette skal du øve på: • Forklare kva er eit desimaltal er. • Forklare kva ein tidel er. • Forklare kva ein hundredel er.

heiltal

komma

EM PL AR

3,14

tidel

hundredel

KS

1

1,00 0,75 0,50

G

3

1,20

SE

4

0,25

D

ER

IN

Skulerekord i kulestøyt = 1,2 meter

0 0,5

0

2

R

0

1,0

0

VU

1,5

48

1

Skriv opp alle desimaltala du finn på biletet.

2

Pooja hoppa 1,02 meter i høgdehopp. Omar hoppa 1,20 meter. Kven hoppa høgast? I idéheftet finn du forslag til ulike aktivitetar og oppgavar knytta til biletet.


Tidelsplassen er den første plassen etter komma.

1 10

3 heile

en tidel 1 heil

=

1 heil

3,1 Det er ti tidelar i ein heil.

Kva desimaltal ser du her?

EM PL AR

3

1 heil

=

KS

=

Kva siffer stĂĽr pĂĽ tidelsplassen? Set ring. 2,8

D

4

=

ER

IN

G

SE

=

4,6

4 ,6 1

VU

R

0,50

1 ,2 9

3 ,5 8

5

Lag eit desimaltal som har 2 tidelar

9 tidelar

4 tidelar

0 tidelar

7 tidelar

3 tidelar 49


Hopp vidare på tallinja.

0

0,1

1

0,2

1

EM PL AR

0,2

0,4

0,6

0,4

0,7

1,0

0,9

0,8

2,1

1,8

1,5

3,5

3,1

2,7

G

1,0

SE

Tel nedover med desimaltalet.

KS

0,3

Kva for eit desimaltal er størst? Bruk < eller

D

9

0,2

IN

8

Tel oppover med desimaltalet. 0,1

0,4

4,6

10

2,8

3,1

Plasser tala i riktig rekkjefølgje. Jobb saman tre og tre. Stokk talkorta. To i gruppa samarbeider om å plassere korta i riktig rekkjefølgje fra lågast til høgast verdi. Tredjemann tar tida. Byt roller. 0,5 Samanlikn tida deres mot et annet lag. 2,8 Laget som først har lagt alle korta i riktig rekkjefølgje er vinnar.

50

.

4,9

VU

R

0,2

2

1,6

ER

7

1,3

<

6

0,9

De treng: • ei stoppeklokke • 20 talkort med ulike desimaltal.

00,,55 1,5

1,5 1,5

0 2,82,8 3 3, ,0 3,0 6,4 0,9 0,9 6,4 6,4


2 10

2 heile

Hundredelsplassen er den andre plassen etter komma.

3 100 en tidel

1 heil

=

1 heil

2,23 Det er ti hundredelar i ein tidel.

EM PL AR

11 Kva desimaltal ser du her?

=

KS

=

G

SE

=

IN

ER

Kva siffer stĂĽr pĂĽ hundredelsplassen? Set ring.

D

12,456

3 ,9 2

VU

R

1,64

4 ,0 8

13

14

1 ,9 5

5 ,0 2

6 ,9 7 7 ,1 5

Lag eit desimaltal som har 3 hundredelar

0 hundredelar

6 hundredelar

9 hundedelar

Kva for eit desimaltal er størst? Bruk < eller

2,65

2,62

6,07

6,09

<

12

=

.

2,34

2,316 51


15

Set inn tala som manglar på tallinja.

1,2

1,24

1,5

1,3

1,28

1,6

EM PL AR

1,52

16 Sorter tala i stigande rekkefølge. Start med det minste talet.

0,5

KS

1,15

Desimalkrig.

SE

17

1,6

0,92

1,2

ER

IN

G

Spel saman to og to. Bruk korta frå 1 til 9 i kortstokken. Legg korta i ein bunke med baksida opp. Trekk to kort annankvar gong. Legg korta i rutene. Lag det største desimaltalet du kan med dei to korta. Skriv opp tala for kvar runde. Spel til bunken er tom.

VU

R

D

I neste spelerunde trekk de tre kort annankvar gong. Lag det største desimaltalet du kan med dei tre korta. Sammenlikn alle tala til slutt. Kven laga det største desimaltalet?

heil

52

,

tidel

hundredel (2.runde)


18 Jens og Kaja kastar kulestøyt. Jens kasta 0,8 meter. Kaja kasta 0,65 meter. Kven kasta lengst?

Kor stor er forskjellen mellom dei to kasta?

EM PL AR

19 Omar hoppa 2,4 meter i lengde. Kaja hoppa 2 meter og 25 centimeter. Kven hoppa lengst av dei to?

0,80

0,40

0,5

Sjå i kapittelet om brøk. Kan du finne brøken som er like mykje som 0,25? Skriv og teikn korleis den brøken ser ut.

R

D

ER

0,25

G

Kor mykje er det i flaskene? Set strek frå desimaltal til riktig flaske.

IN

21

SE

KS

20 Dino vann over Omar med fire tidelar på 60-meteren. Kor mange hundredelar blir det?

A

D

C

VU

B

Dette har eg øvd på:

• Forklare kva eit desimaltal er.

• Forklare kva ein tidel er. • Forklare kva ein hundredel er. I idéheftet finn du tips til fleire aktivitetar og arbeidsmåtar.

53


Spel saman to eller tre. De treng ei spelebrikke kvar, ein terning og eit kladdeark. De kan starte i kvar dykkar bane eller spele i same bane. Flytt brikka slik terninga viser. Legg saman tala undervegs. Den som kjem først i mål vinn spelet.

Energibunt!

Du får 1,15

.

a i tå t 5 nd vo r 1,0 r ha iste Du u m D

g!

låele

us Du er

r 3,9

Du få

Du får opp tempoet!

EM PL AR

Du får 54

Du mister ein

Du mister 1

Spydet måler: Menn: 2,7 meter Kvinner: 2,3 meter

Du er tørst! Du mister 1,4

KS

4

SE

Verdsrekord, spydkast Menn: 98,48 meter Kvinner: 72,28 meter

Du

Du

IN

G

2

er s

32

n!

ter

lite

er

Ku Menn Kvinn

D

VU

R

får

l! må rt i sna 4,64

Du

ER

mis

Du

Verdsrekord, lengdehopp Menn: 8,95 meter Kvinner: 7,52 meter

Du

Du spurt får ar! 5,7

Du se

r

målst Du få reken! r 68

1 2 3

Heile tal

Du tjuvstarta!

Du får berre 10

Tidelar

Hundredelar

Bruk illustrasjonen som utgongspunkt for samtale om desimaltal. Tips til aktivitetar finn du i idéheftet.

Du fekk

Du


Du er

Du få

i slag!

r 3,22

Du har myk

je energi!

Du får 2,6

mister ein sko!

Du

Du

EM PL AR

u mister 15

r! la 1,8 m ra er t

m

Du får 37

Du beinflyg!

SE

deg!

G D

eiar p å

Du få

pte!

R VU

Alle h

ER

3

Kula veg: Menn: 7,26 kg Kvinner: 4,0 kg

r 4,4

IN

Verdsrekord, kulestøyt Menn: 23,12 meter Kvinner: 22,63 meter

gje

ek i

Du t

t ta n de

r 43

å Du f

rb

ng

ri

Du spring fort!

Du får 3,6

!

le

l ia

D

u

sp

D

u

fo

13

, r4

Du fekk ein god start!

Du får 2,21

På www.gan.aschehoug.no/ressurser kan du laste ned spelekort og finne fleire tips knytta til spelet.

Du snubla!

Du mister 1,35

KS

is

1

Verdsrekord, høgdehopp Menn: 2,45 meter Kvinner: 2,09 meter


Er du i mål?

Spel saman tre og tre på lag. Laga treng eit kladdeark og ein blyant. For å komme til topps, må de bruke alt de har jobba med i boka og svare riktig på alle oppgåvene. De får første oppgåve av læraren. De må løyse denne riktig før de kan hente neste oppgåve hos læraren. Skriv svara dykkar i riktig rute. Første lag som har løyst alle 15 oppgåvene riktig, vinn spelet.

14

15

EM PL AR

13

Mål

11

10

8

9

6

5

4

VU

R

D

ER

IN

G

7

SE

KS

12

1

2

3

Start 56

På www.gan.aschehoug.no/ressurser kan du laste ned oppgåver til spelet.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.