Språklære er en serie hefter som gir deg systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Disse temaene er sentrale for skriving som grunnleggende ferdighet. Oppgavene i heftene skal gi deg forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe deg med å se sammenhengen mellom grammatikalske former og rettskriving. Du lærer også riktig bruk av tegnsetting. Temaene i heftene utvides gradvis til et mer avansert nivå.
Bokmål ISBN 978-82-492-1594-2
42 Språklære_A_4korr.indd 42-43
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
GAN Aschehoug
Språklære består av • Språklære Start • Språklære A • Språklære B • Språklære C Revidert utgave 2013
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
Bakerst i hvert hefte er det en kortfattet og oversiktlig oppsummering av de ulike temaene. Språklære kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
Språklære
A 43 3/15/13 2:24 PM
Â
SE
KS
EM PL AR
Språklære
A
VU
R
D
ER
IN
G
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
GAN Aschehoug
1 Språklære_A_4korr.indd 1
3/16/13 1:05 AM
Til læreren
Språklære skal gi elevene en større forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem til å se sammenhenger mellom grammatikalske former og rettskriving. Arbeid med språklære er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig skrivekompetanse og skriving som grunnleggende ferdighet.
• Alfabetisering
Det arbeides med alfabetisering ut fra første, andre og tredje bokstav. Elevene lærer også betydningen av ledeord.
• Antonymer og synonymer
Forståelse for og bruk av synonymer og antonymer vil øke barnas bevissthet for variasjon i språket.
• Tegnsetting
Elevene blir kjent med punktum, spørsmålstegn og utropstegn, bruk av komma ved oppramsing og foran men og bruk av anførselstegn. Dette er viktige skilletegn når de skal skape sine egne tekster.
ER
IN
G
SE
KS
Hvert oppslag i boka inneholder et spesielt tema innenfor språklære. Mange av temaene kommer igjen flere ganger, men i utvidet form. Slik får elevene både repetert og utvidet læringen. I hvert oppslag får elevene varierte oppgaver som skal gi dem forståelse for og erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte blir avsluttet med et oppslag med repetisjonsoppgaver, som også kan brukes som en test. Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig, og den kan også være nyttig for foresatte.
Kommentarer til sentrale temaer som blir behandlet i Språklære A
EM PL AR
Språklære er en serie hefter som gir systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Heftene kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
VU
R
D
Forslag til arbeidsmåte Det arbeides med hvert kapittel i en periode på en eller to uker. Læreren går gjennom temaet som blir behandlet, viser med eksempler og går gjennom det som står i regelruten først i hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre vil avslutte et tema med at elevene arbeider i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruerende. Fasit til oppgavene er tilgjengelig på nettsiden: www.gan.aschehoug.no
• Substantiv
Elevene lærer om fellesnavn og egennavn og riktig bruk av stor forbokstav. De lærer om substantivenes kjønn og bøying i tall og form. De får også trening i å finne oppslags- formen av substantiv, noe som er nødvendig å kunne for å slå opp i en ordliste.
• Adjektiv
Elevene blir kjent med samsvarsbøying og gradbøying av adjektivet. De får også trening i å finne oppslagsformen.
• Verb
Elevene lærer å bøye verbet i presens og preteritum. De lærer at infinitivsformen er det samme som oppslagsformen av et verb. I forbindelse med direkte tale lærer de variert bruk av utsagnsverb.
2 Språklære_A_4korr.indd 2
3/16/13 1:05 AM
Innhold Alfabetisering etter første, andre og tredje bokstav .... 4
2
Substantiv – fellesnavn og egennavn .......................…. 6
3
Substantiv – oppslagsform og kjønn ….......................… 8
4
Adjektiv …….................................................................... 10
5
Synonymer ……............................................................... 12
6
Verb – oppslagsform …...............................................…. 14
7
Skilletegn – anførselstegn og utsagnsverb …............… 16
8
Substantiv – en ordklasse ……......................................... 18
9
Substantiv – entall og flertall ….................................…. 20
10
Adjektiv – gradbøying ……............................................... 22
11
Antonymer …..............................................................…. 24
12
Verb – infinitiv, presens, preteritum ............................. 26
13
Alfabetisering – ledeord …….......................................... 28
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
1
Substantiv – ubestemt og bestemt form ..................…. 30
15
Skilletegn – komma ..................................................…. 32
D
14
VU
R
16
Repetisjon …................................................................... 34
Oppsummering …........................................................... 37
3 Språklære_A_4korr.indd 3
3/16/13 1:05 AM
1
Alfabetisering etter første, andre og tredje bokstav
Skriv bokstavene som mangler i alfabetet.
b
g
jk
m
Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge.
o
qr
u
wx
z
å
G
SE
B
de
KS
A
EM PL AR
I oppslagsbøker og ordlister står ordene i alfabetisk rekkefølge. Hvis to ord begynner med samme bokstav, alfabetiseres de etter andre bokstav. Hvis andre bokstav også er lik, alfabetiserer man etter den tredje bokstaven, og så videre.
fiolin
D
harpe obo
klarinett trommer fløyte cello
Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge.
R
C
ER
IN
gitar
musikk
fele
munnspill
fløyte
mikrofon
pauker
band
piano
bassgitar
panfløyte
banjo
VU
flygel
4 Språklære_A_4korr.indd 4
3/16/13 1:05 AM
Det er ti nye elever i korpset. Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.
Frida Chirac Anders Charlotte
Fredrik Anine
Robin Nora Abid
tverrfløyte
melodi
elgitar
konsert
musikk
elbass
saksofon
korps
mandolin
elmusikk
sang
D
tangent
klarinett
ER
tamburin
skala
G
I hvilken rekkefølge ville ordene komme i en ordliste? Skriv numrene 1–3 i rutene.
IN
E
SE
KS
Nina
EM PL AR
D
I oppslagsbøker og ordlister står ordene i
rekkefølge.
VU
R
HUSK!
F
Hvis to ord begynner med samme bokstav, ordnes de etter
Har du skrevet Robin sist i oppgave D?
. JA!
■ Slå opp ordene i oppgave C i en ordliste. Skriv ved siden av hvert ord hvilken side du fant det på. ■ Skriv navn på noen av vennene dine i alfabetisk rekkefølge. ■ Skriv noen fotballag du vet om, i alfabetisk rekkefølge.
5 Språklære_A_4korr.indd 5
3/16/13 1:05 AM
2
Substantiv – fellesnavn og egennavn
A
EM PL AR
Substantiv er navn på noe eller noen. Vi deler substantiv i egennavn og fellesnavn. Egennavn skrives med stor forbokstav og fellesnavn med liten forbokstav. Jakob og Danmark er egennavn, gutt og land er fellesnavn.
Sett inn substantivene fra parentesene og skriv dem riktig. Egennavnene skriver du med stor forbokstav. ligger i
(frankrike, europa, hovedstaden, paris)
heter
er det mange
til
Hovedstaden i
G
. I
IN
(finland, innsjøer, helsingfors)
ER
.
er det mange
tilhører
har ikke mange
D
R
og
VU
med
, men
spiser nok annen mat også!
Egentlig er
nord i
en vulkansk . Vet du navn på noen
(svensker, nordmenn, konge, norge, sverige)
. Da var (tyskland, biler, bilmerke, mercedes)
Et kjent
. i landet sitt.
Mange forbinder
(island, øy, atlanterhavet, vulkaner)
.
.
(danmark, skandinavia, danskene, fjell)
(italia, pizza, pasta, italienerne)
.
heter
Det er en stor
Hovedstaden heter
.
SE
En god del besøker (japan, tokyo, by)
.
KS
I
(london, turister, slottet, dronningen)
.
I
?
og
har hatt samme
og
i union.
lages det mange er
. .
6 Språklære_A_4korr.indd 6
3/16/13 1:05 AM
Hvor mange fellesnavn og egennavn skrev du i oppgave A? Jeg skrev
C
fellesnavn og
egennavn.
Skriv fellesnavn og egennavn som du synes passer. I år fikk vi en ny
i klassen. Hun heter i
Hun har to
. Hun kom fra byen
EM PL AR
B
. Nå bor hun rett ved meg i
12a.
og
.
som heter
I helgen skal hun bli med meg på
vår i
. Vi tar toget til
. På stasjonen blir vi møtt av
Lag setninger av ordene i rammene. Husk stor bokstav i begynnelsen av setningene og i egennavn. Hver setning skal slutte med punktum.
KS
D
.
G
ER
snakker peru spansk i de
IN
er i egypt pyramider mange det
SE
varme på island det kilder finnes
D
navn annet et på er sydpolen antarktis
VU
R
flagget rødt hvitt og er polske det HUSK!
E
Fellesnavn skrives med
forbokstav og egennavn med forbokstav.
Skrev du ordet spansk med liten forbokstav i oppgave D?
JA!
■ Skriv ti egennavn som er navn på land eller steder. ■ Skriv fellesnavn som passer til egennavnene du skrev.
7 Språklære_A_4korr.indd 7
3/16/13 1:05 AM
3
Substantiv – oppslagsform og kjønn
gran
sover
bonden
jobbet
gutten
bilen
sjøer
kjørte
raske
hesten
rød
epletreet
plukket
vognen
traktor
grønn
jenta
gikk
fjøset
kattene
hus
fjellet
matet
morsomt
melker
dyrker
blå
kuene
høstet
SE
KS
furua
Sett inn substantivene som du satte ring rundt. Skriv dem i oppslagsform.
G
B
Blant disse ordene er det 16 substantiv. Sett ring rundt dem.
IN
A
EM PL AR
I en ordliste står alltid substantivet (fellesnavnet) i oppslagsform. Når du tenker en, ei eller et foran substantivet, finner du oppslagsformen. Ordene en, ei og et kaller vi artikler.
ER
mennesker
R
D
dyr
VU
trær
sted
kjøretøy
8 Språklære_A_4korr.indd 8
3/16/13 1:05 AM
D
Skriv substantivene i oppslagsform og skriv en, ei eller et foran. (Hvis både en og ei passer, kan du velge.) fugler
fakler
bordet
bøker
hytta
brødre
hus
menn
treet
EM PL AR
C
Artiklene en, ei og et forteller hvilket kjønn substantivet har. Foran hankjønnsord skriver vi en, foran hunkjønnsord ei eller en og foran intetkjønnsord et. Skriv ordene du skrev i oppgave C, i riktig kasse. hunkjønnsord
intetkjønnsord
Se på bildene og finn fellesnavn. Skriv en, ei eller et foran ordene.
VU
R
D
ER
IN
G
E
SE
KS
hankjønnsord
HUSK!
F
Ordene en, ei og et kalles
Har du skrevet et foran tre ord i oppgave C?
. JA!
■ Finn ti fellesnavn som passer til en reise. Skriv en, ei eller et foran ordene. ■ Finn fellesnavn som passer til en klassefest. Skriv en, et eller ei foran ordene.
9 Språklære_A_4korr.indd 9
3/16/13 1:06 AM
4
Adjektiv Adjektiv er ord som beskriver et substantiv.
A
EM PL AR
I en ordliste står adjektivene i oppslagsform. Når du tenker den er så ... foran adjektivet, finner du oppslagsformen. Oppslagsformen av lange er lang, fordi vi kan si den er så lang.
Adjektivene beskriver de substantivene som er understreket. Sett ring rundt adjektivene. Mauren har seks tynne bein. Den har kraftige muskler. I tua graver de dype ganger og små rom.
Sett ring rundt de ti adjektivene.
ER
B
IN
G
Skriv adjektivene i oppslagsform.
SE
Maurene liker seg på varme steder.
KS
Maurene er flittige dyr. De bygger den store maurtua sammen.
blomsterflue vinger hode bein raske
D
brune liten farlig stikke ufarlige
R
stripete bakkropp morsomt fly gul
VU
sulten veps bie sint insekt
C
Skriv adjektivene fra oppgave B i oppslagsform.
10 Språklære_A_4korr.indd 10
3/16/13 1:06 AM
D
Adjektivet bøyes for at det skal passe sammen med substantivet. Adjektivet stor kan ha formen stor, stort eller store. Sett inn riktig form av adjektivet. Insektenes
øyne er egentlig satt sammen av mange (stor)
øyne. Myggen har (god)
(liten)
EM PL AR
(liten)
luktesans. Et
myggstikk kan klø mye, men det er sjelden
.
(farlig)
Gresshoppene har
bakbein som gjør det lettere å hoppe
(tykk)
hopp. Mange insekter er (lang)
. Det fins tusenvis av
(nyttig)
KS
insektarter.
Finn adjektiv som beskriver dyrene.
R
D
ER
IN
G
E
SE
(forskjellig)
VU
HUSK!
F
Et adjektiv
et substantiv.
Vi finner oppslagsformen når vi tenker
Satte du ring rundt flittige i oppgave A?
foran adjektivet.
JA!
■ Slå opp adjektivene i oppgave D i en ordliste. Skriv sidetall ved hvert ord. ■ Velg deg et dyr. Skriv ti adjektiv som beskriver dyret. ■ Finn ti adjektiv i en bok du leser. Skriv adjektivene i oppslagsform.
11 Språklære_A_4korr.indd 11
3/16/13 1:06 AM
5
Synonymer
A
EM PL AR
Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme.
Skriv et synonym til hvert ord. Velg blant ordene på tegningen. forstå
oppgitt
irritert
bløt
prate
rasende
KS
rydde
SE
sint saker
forsøk
IN
våt
ting
VU
R
D
ER
snakke
ordne
G
eksperiment
e
skjønn
B
Sett inn ord som du syns passer, fra oppgave A. Jeg syns det er gørr å
på rommet. Mange
blir mamma både
og
ligger utover gulvet. Noen ganger
. Det kan jeg kanskje
I går prøvde jeg en ny type hurtigvask, men det var ikke et særlig vellykket Dessuten ble jeg kliss
. «Dette må vi
. .
mer om», sa mamma. Typisk!
12 Språklære_A_4korr.indd 12
3/16/13 1:06 AM
C
Velg det ordet du syns passer best som synonym. Skriv ordet. aften (ettermiddag, kveld, natt) alminnelig (original, sjelden, vanlig)
Lag en setning med hvert av de tre ordene du skrev.
D
EM PL AR
gretten (sur, sint, trøtt)
Skriv disse setningene på nytt. Prøv å finne synonymer for ordene som er streket under.
KS
I går sprang jeg over veien for å nå bussen. Det var ikke smart. Jeg falt, og det gikk bra, men du kan jo forestille deg hvor rasende pappa ble. «Når skal du skjønne trafikkreglene!» skrek han.
R
D
ER
IN
G
SE
Han var jo engstelig for at det skulle skje en ulykke. Å ha litt bedre tid er lurt.
VU
HUSK!
Synonymer er ord som
E
Skrev du ordet vanlig i oppgave C?
.
JA!
■ Arbeid to og to sammen. Skriv ti substantiv eller adjektiv på hvert deres ark. Bytt ark og skriv synonymer til flest mulig av substantivene. ■ Slå opp ordene du skrev, i en ordliste. Hvilke synonymer finner du der?
13 Språklære_A_4korr.indd 13
3/16/13 1:06 AM
6
Verb – oppslagsform Verb er ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer.
Ti av ordene er verb. Sett ring rundt verbene bademadrass
fisken
rød
svømte
strand
graver
herlig
grønn
rodde
sov
bader
sitter
fisket
sand
ball
kaster
blå
varm
skog
løper
SE
KS
båt
G
sol
ligger
IN
A
EM PL AR
I en ordliste står alltid verbene i oppslagsform. Du finner oppslagsformen av et verb hvis du tenker å foran ordet. Oppslagsformen av finner er finne, fordi vi kan si å finne.
Skriv alle verbene fra oppgave A i oppslagsform.
C
Sett ring rundt de to ordene i hver rute som er verb.
VU
R
D
ER
B
mate
spiser
søvn
maten
munn
snorke
jogge løpe sko bukse
svømme dykke
sove natt
strand
svømmetak
kjøpe betale
les briller
kiosk penger
bok se
skummel spøke
grave grop
ule
spøkelse
kaste spaden
14 Språklære_A_4korr.indd 14
3/16/13 1:06 AM
Sett inn verb som passer. Bruk verbene i rammen. svømte
reiser
gjør
ligger
Hver sommer
kan
sitter
pleier
vi på hytta. Den
å bade hver dag. I fjor Han
gleder
ikke noe. Mamma
. I fjor
meg til neste sommer!
leser
å dykke.
ikke svømmetakene helt, men det
Jeg
leste
ved sjøen. Jeg
jeg tusen meter. Broren min
ofte på brygga og
hun atten bøker.
Se på tegningene. Hvilke verb får de deg til å tenke på? Skriv verbene.
R
D
ER
IN
G
SE
KS
E
liker
EM PL AR
D
VU
HUSK!
F
Verb er ord som forteller hva noen eller hva som
Satte du ring rundt 16 verb i oppgave C?
. JA!
■ Skriv ti verb som forteller hva du har lyst til å gjøre en regnværsdag. ■ Skriv ti verb som forteller hva du gjør i løpet av en skoledag. ■ Slå opp de verbene du har skrevet, i en ordliste.
15 Språklære_A_4korr.indd 15
3/16/13 1:06 AM
7
Skilletegn – anførselstegn og utsagnsverb HEI!
EM PL AR
Vi bruker anførselstegn (”) når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier. ”Jeg er trøtt”, tenkte hun. ”Jeg kommer snart!” ropte hun. Det som står mellom anførselstegnene, kalles gjerne replikker.
I tegneseriene står replikkene i snakkebobler. Da viser tegningene hvordan replikkene blir sagt. I en vanlig tekst må vi bruke verb som viser dette: roper, sier, hvisker, spør osv. Dette kalles utsagnsverb. De skrives alltid med liten bokstav. Skriv det som står i snakkeboblene. Legg merke til anførselstegn og utsagnsverb.
KS
A
SE
Kan du gå tur med Tass?
Jeg har det travelt!
ER
IN
G
Jeg gjorde det i går.
”, svarer Bjørn.
R
”Jeg
?” spør Simen.
D
”Kan du
!” tenker Tass.
VU
”Jeg
B
Velg et utsagnsverb som du syns passer til hver replikk. Skriv anførselstegn før og etter hver replikk. Hvem var det som skulle gå tur med Tass? Ikke jeg! Dere får tørke opp på gulvet,
pappa.
guttene i kor. pappa.
16 Språklære_A_4korr.indd 16
3/16/13 1:06 AM
C
Hvem sier hva? Velg fra rammen. Finn på utsagnsverb selv og skriv anførselstegn på riktig sted.
Ta ballen! Jeg vil ha ballen!
EM PL AR
Tass er flink!
Bjørn.
!
Simen.
!
Tass.
!
pappa.
SE
IN
, sier pappa. , tenker Tass.
D
ER
? spør Bjørn.
Vi bruker
når vi skal gjengi direkte hva
VU
R
HUSK!
E
!
Se på tegningen. Lag replikker selv og sett anførselstegn på riktig sted. Det handler om at Bjørn har mistet tøflene sine, og at pappa tror Tass har tatt dem.
G
D
KS
Ikke kast ball inne!
noen sier eller tenker. Verbene som forteller hvordan man sier en replikk, kalles .
Har du skrevet alle utsagnsverbene i oppgavene B og C med liten bokstav?
JA!
■ Bruk en tegneserie. Skriv replikkene som står i snakkeboblene, bruk anførselstegn og velg utsagnsverb som passer. ■ Lag en liten fortelling om Bjørn og Simen som går tur med Tass. Husk replikker med anførselstegn og utsagnsverb.
17 Språklære_A_4korr.indd 17
3/16/13 1:06 AM
8
Substantiv – en ordklasse
Navn på hunderaser er fellesnavn. Navnet til en spesiell hund er egennavn. Her mangler det stor bokstav i egennavnene. Sett ring rundt dem, og skriv dem riktig.
passopp
buhund
schæfer
puddel
lassie
ruff
labrador
bokser
setter
rex
tinka
KS
tass
Skriv fellesnavnene i oppgave A i alfabetisk rekkefølge.
D
ER
B
IN
G
SE
A
EM PL AR
Substantiv er en ordklasse. Adjektiv og verb er også ordklasser. Substantiv deler vi i egennavn og fellesnavn.
C
VU
R
I hver ramme er det både fellesnavn og egennavn. Sett ring rundt egennavnene, og skriv dem riktig. gutt
larsen
knut mann
paris land
by
frankrike
papegøye polly
kanarifugl pip
18 Språklære_A_4korr.indd 18
3/16/13 1:06 AM
Skriv fellesnavnene i oppgave C med en, ei eller et foran.
E
Setninger og egennavn begynner med stor forbokstav. Skriv disse setningene riktig.
EM PL AR
D
i australia er det en type papegøyer som kalles kakaduer.
nils olsen kaller skogskatten sin mio olsen.
SE
Sett ordene i riktig rekkefølge slik, at det blir setninger. Husk stor forbokstav på riktig sted. Hver setning skal slutte med punktum.
G
F
KS
det er riktig at grønlandhundene kommer fra grønland.
IN
jeg har som heter to marsvin knoll og tott
ER
storgata han fredrik berg heter og bor i
VU
HUSK!
R
D
og jeg i sommer reiste til erik london
G
Substantiv er en
. Verb og adjektiv er også .
Har du begynt alle setningene i oppgavene E og F med stor forbokstav?
JA!
■ Skriv ti egennavn som passer til kjæledyr. ■ Skriv ti fellesnavn som er husdyr eller kjæledyr.
19 Språklære_A_4korr.indd 19
3/16/13 1:06 AM
9
Substantiv – entall og flertall
katt
sitter
snakker
gutt
sekk
spiser
sykkel
venter
står
ser
hjelm
styre
ler
pedal
KS
Sett ring rundt substantivene.
rydder
IN
Alle substantivene du satte ring rundt, er fellesnavn i entall. Skriv dem inn i skjemaet og skriv en, ei eller et foran. Deretter skriver du hvert ord i flertall. Da kan du tenke flere foran ordet.
ER
B
G
SE
A
EM PL AR
Substantiv kan stå i entall og i flertall. En jakke er entall, mens jakker er flertall.
flertall
VU
R
D
entall
20 Språklære_A_4korr.indd 20
3/16/13 1:06 AM
jakker –
busser –
luer –
båter –
lisser –
vinduer –
sko –
dører –
bananer – druer –
stoler – bord –
tak –
lamper –
IN
såler –
Noen fellesnavn forandrer vokal når de står i flertall. Skriv disse substantivene i flertall.
ER
D
epler –
KS
biler –
SE
bukser – en bukse
EM PL AR
Under hvert bilde er det noen substantiv i flertall. Skriv dem i entall med en, ei eller et foran.
G
C
en hånd –
en tå –
en strand –
en fot –
R
en tann –
D
en bok –
VU
HUSK!
Fellesnavn kan stå i
E
Har du skrevet et foran fire av ordene i oppgave C?
og i
.
JA!
■ Skriv ti fellesnavn som handler om sport. Skriv dem i entall og i flertall. ■ Skriv ti fellesnavn som handler om mat. Skriv dem i entall og i flertall. ■ Velg et avsnitt i en bok. Finn fellesnavnene og skriv dem i entall og i flertall.
21 Språklære_A_4korr.indd 21
3/16/13 1:06 AM
10 Adjektiv – gradbøying
A
Halvparten av disse ordene er adjektiv. Sett ring rundt dem. rask
vekt
smart trene
sko
sterk stang
tøff
svett
smiler
kraftig
trøye
flink
hår
lur
klok
rød
gul
mann
løfte
bok
varm
vann
KS
blad
Gradbøy adjektivene du har satt ring rundt i oppgave A.
SE
B
EM PL AR
Adjektiv kan gradbøyes. Gradbøying er en form for sammenligning. Adjektivet fin gradbøyes slik: fin – finere – finest.
oppslagsform
raskest
VU
R
D
ER
IN
lur
raskere
sterkest grad
G
rask
sterkere grad
22 Språklære_A_4korr.indd 22
3/16/13 1:06 AM
C
Velg ord som du syns passer fra oppgave B, og sett inn i setningene. Jeg er sterk, men han er sterkere. Julia var
etter første runde, men enda , Knut er enda
Genseren min er Passopp er
, men buksa er
.
.
, men pappa er enda
Hva vil du helst være,
.
eller
?
oppslagsform
sterkere grad
IN
yngre
best
ER
liten
sterkest grad
størst
G
større ung
KS
Noen adjektiv forandrer vokal eller blir til helt nye ord når de gradbøyes. Fyll inn ordene som mangler.
SE
D
, men Jon er aller
EM PL AR
Oskar er
etter siste.
eldre
R
mye
D
mange
VU
HUSK!
E
Adjektivet kan
Skrev du liten – mindre – minst i oppgave D?
. Gradbøying er en form for . JA!
■ Skriv fem adjektiv som passer til en god venn. Gradbøy dem. ■ Skriv setninger der du bruker adjektivene i oppgave D.
23 Språklære_A_4korr.indd 23
3/16/13 1:06 AM
11 Antonymer
A
Finn ord som betyr det motsatte. Velg blant ordene i rammen.
lys –
mett
sulten –
mørk
liten
tidlig –
glad
seint
smal
billig
stor – dyr –
KS
lett
tung – trist –
SE
bred –
trøtt
kort
lang –
IN
G
våken –
Sett inn to antonymer i hver setning. Velg blant antonymene i oppgave A.
ER
B
EM PL AR
Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles antonymer.
Jeg følte meg
etter alle kakene, men snart ble jeg
D
igjen. Da jeg la meg, var jeg
VU
R
men nå er jeg
. Pappa sier jeg legger meg for
, men jeg syns jeg legger meg for
Denne kofferten var
.
, men den andre var
. Den ene var
som dagen, den andre var som en kjempe, den andre , men en krangel kan gjøre meg
en
,
bil? Det er ikke så lett å få en
som natta. Den ene var som en dverg. En god venn gjør meg . Skal vi kjøpe en sofa gjennom en
eller dør.
24 Språklære_A_4korr.indd 24
3/16/13 1:06 AM
flaks
enig
farlig
fornøyd
forstå
høflig
klar
sann
forberedt
fred
lydig
frivillig
ekte
EM PL AR
heldig
KS
D
Noen ganger kan vi få antonymer ved å sette en forstavelse foran det ene ordet. Like kan bli til mislike. Fred kan bli til ufred.
Sett inn to antonymer i hver setning. Velg blant antonymene i oppgave C.
SE
C
, men Donald har ofte
Er historien om julenissen
IN
Er du
G
Heldige Anton har ofte
ER
Er du Møter du
D
Er det
eller
? i det jeg sier?
eller
med arbeidet ditt?
eller
til prøven?
eller
å mate krokodillene?
eller
å takke for maten?
VU
R
Syns du det er
eller
.
HUSK!
E
Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles
Begynner tolv av ordene du skrev i oppgave C, med u?
.
JA!
■ Lag setninger med flere av antonymene i oppgave C. ■ Prøv å finne synonymer til flest mulig av ordene i oppgave A.
25 Språklære_A_4korr.indd 25
3/16/13 1:06 AM
12 Verb – infinitiv, presens, preteritum
sverd
reise
kjempe
skjold
kamp
tegne
våpen
seile
vikinger
farlig
hente
modig
Skriv de verbene du har satt ring rundt i oppgave A, inn i skjemaet under infinitiv. Så bøyer du verbene i presens og preteritum.
R
D
B
jakte
ER
runer
G
tøff
SE
skip
KS
Sett ring rundt verbene. De står i infinitiv.
IN
A
EM PL AR
Verb kan fortelle både om det som skjer nå, og om det som skjedde før. Vi kan bøye verbet i ulike tider: infinitiv (oppslagsformen), presens (nå) og preteritum (før). Slik bøyer vi verbet lese: å lese – leser – leste.
infinitiv
VU
å seile
presens (nå) seiler
preteritum (da) seilte
å å å å å
26 Språklære_A_4korr.indd 26
3/16/13 1:06 AM
C
Sett inn verbene i preteritum. Vikingene
for over tusen år siden. Mange vikinger (leve)
De
med store vikingskip som (seile)
årer og seil. Ofte (ha)
klostre og borger. Slik
de seg rikdom.
EM PL AR
Skriv verbene fra oppgave C i presens.
E
Skriv inn de tidene av verbet som mangler.
presens (nå)
å sparke
hopper
G
å
stanset
IN
å
ER
å sove å vinne
stjal løper
VU
R
D
å
HUSK!
F
preteritum (da)
SE
infinitiv
KS
D
å
de (plyndre)
(skaffe)
å
til andre land. (reise)
sang
Tre av verbets tider kalles
,
og
Skrev du løpe – løper – løp i oppgave E?
. JA!
■ Skriv et verb til flest mulig av bokstavene i alfabetet. Bøy dem i presens og preteritum. ■ Bruk flest mulig av verbene fra forrige oppgave til å skrive en tøysete historie.
27 Språklære_A_4korr.indd 27
3/16/13 1:06 AM
13 Alfabetisering – ledeord
Skriv bokstavene som mangler i alfabetet.
B
e
i
n
s
KS
a
jåle
jordbær
jogge
juvel
jul
niese
nøtt nysgjerrig
jakt
mamma
å
propell pust
tomat
tone trikk tog
trass
maske mil mann
vott vann venner
vinne
mot melk
vaske våt
vulkan
IN
trofast tante
nisse natt nyse
D
marsipan
pynte pølse pris pute prøve
G
jobb
ER
nordvest
R
C
y
Sett strek under det ordet i rammen som passer mellom de to ledeordene.
SE
A
EM PL AR
Øverst på sidene i en ordliste står ledeordene som skal hjelpe deg med å finne fortere fram. Ledeordene forteller hvilket ord som står først, og hvilket som står sist, på en side eller et oppslag. Mellom ledeordene står de andre ordene i alfabetisk rekkefølge.
VU
Ledeordene på en side i ordlisten er soldat og speil. Alle disse ordene står mellom de to ledeordene. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.
1 2 3
sove spasere solskinn sommer sortere spann
4 5 6
28 Språklære_A_4korr.indd 28
3/16/13 1:06 AM
D
Mellom hvilke to ledeord passer de ulike ordene?
kylling
konkylie – korall
laud – legeme la – landbruk
kurs – kåre
livrett – loppe
EM PL AR
kremmer – kubb
påske
KS
lam
president – privat
SE
pomp – post pute – påvise
revy – robot rogn – rotte
G
ris
Sett strek under de seks ordene som står mellom ledeordene klegg og knekt.
knekk
knask
klementin
klovn
knapp
kjøkken
klatre
knirke
R
D
klokke
klaver
komet
ER
knipse
IN
E
refreng – reise
VU
HUSK!
F
Øverst på sidene i en ordliste står
som skal
hjelpe deg med finne fortere fram. Mellom ledeordene står de andre ordene i
Satte du strek under klementin i oppgave E?
JA!
■ Bruk en ordliste og finn ut mellom hvilke ledeord du finner ordene: år, høst, vår, vinter, sommer. ■ Du og en venn velger ti ord hver fra ordlisten. Skriv ned ordene på hvert deres ark. Bytt ark, slå opp ordene, og skriv hvilken side dere fant dem på. Ta eventuelt tiden.
29 Språklære_A_4korr.indd 29
3/16/13 1:06 AM
14 Substantiv – ubestemt og bestemt form
A
Disse substantivene står i ubestemt form entall. Skriv dem i bestemt form. ubestemt form entall
bestemt form entall
(tenk en, et eller ei foran substantivet)
(tenk den eller det foran substantivet)
valpen
KS
valp
Først fikk Tyra en valp.
SE
hund katt
G
fugl
Den valpen kalte hun Snute.
IN
fisk
ER
marsvin
Disse substantivene står i ubestemt form flertall. Skriv dem i bestemt form. ubestemt form flertall
bestemt form flertall
(tenk flere foran substantivet)
(tenk de foran substantivet)
R
D
B
EM PL AR
Substantiv kan stå i ubestemt form eller bestemt form. Ordene kanin og kaniner er ubestemt form. Da tenker vi ikke på noen spesiell kanin. Kaninen og kaninene er bestemt form. Da tenker vi på en spesiell eller flere spesielle kaniner.
valpene
VU
valper
Så fikk Tyra to valper til!
hunder katter fugler fisker
marsvin
De valpene kalte hun Snipp og Snapp.
30 Språklære_A_4korr.indd 30
3/16/13 1:06 AM
C
Her er det åtte substantiv. Fyll inn de formene som mangler. I ubestemt form entall skriver du en, et eller ei foran substantivet. entall bestemt form
ubestemt form
bestemt form
EM PL AR
ubestemt form
flertall
en matskål
matskåler kjøttbeinet
en kurv
tepper
labbene
KS
et frø
G
Står disse substantivene i entall eller flertall? Bestemt eller ubestemt form?
IN
D
gulrøttene
SE
turen
ER
dyret
D
dyrebutikker
VU
R
HUSK!
Substantiv kan stå i Substantiv kan stå i
E
form eller tall eller
Har du skrevet en gulrot i ubestemt form entall i oppgave C?
form.
tall. JA!
■ Lag et skjema som i oppgave C. Skriv inn ulike ville dyr i skjemaet. ■ Velg et avsnitt fra en bok. Skriv ned alle substantivene som står i bestemt form. Skriv dem deretter i ubestemt form.
31 Språklære_A_4korr.indd 31
3/16/13 1:06 AM
15 Skilletegn – komma ved oppramsing og foran men
A
EM PL AR
Ved oppramsing av ord skriver vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skriver vi og eller eller. Vi skriver alltid komma foran men.
Skriv setningene på nytt og bytt ut ordene og eller eller med komma. Det siste og eller eller beholder du.
KS
Salg av klær og sko og smykker og vesker og belter.
SE
Vi har sko for damer og herrer og gutter og jenter.
IN
G
Har du lyst på kaker eller kjeks eller konfekt eller is?
Skriv komma på riktig sted i disse setningene.
VU
B
R
D
ER
Du kan vinne bøker eller filmer eller et fotoapparat eller en dvd–spiller.
Jeg skriver dagbok men det er hemmelig! Jeg fortelle mye men ikke alt. Den var god men veldig mektig. Vi kjøpte to men gav bort en. Jeg skal gå hjem men ikke ennå. Jeg husker å sette komma men ikke alltid.
32 Språklære_A_4korr.indd 32
3/16/13 1:06 AM
C
Skriv komma foran men, og skriv setningene ferdig. Hun kom seint men Jeg ringte til henne men
EM PL AR
Jeg fant lommeboka men Vi skulle ha reist i går men
D
Skriv komma på riktig sted i disse setningene.
Jeg kjøpte bukser genser nye sko og jakke men glemte alt i butikken.
Husk å ta med badetøy håndkle matpakke og drikke men penger trenger du ikke.
KS
Han følte seg trøtt sliten utmattet og utblåst men hadde vunnet!
Noen ganger kan et komma forandre meningen i setningen. Hvilken setning passer til bildet her? Skriv riktig tall til hvert bilde.
IN
1 Mindre, pen båt til salgs.
G
E
SE
Du kan komme klokka fem seks eller sju men uansett ikke før fem.
2 Mindre pen båt til salgs.
ER
1 De yngste, pensjonistene og de syke kan gå inn først.
D
2 De yngste pensjonistene og de syke kan gå inn først.
VU
R
HUSK!
F
Vi skriver komma mellom ordene ved
.
Vi skriver alltid komma foran
.
Satte du komma i alt elleve steder i oppgave D?
JA!
■ Skriv forskjellige setninger der du ramser opp hva du har på deg, hva du ser rundt deg, noen av vennene dine og annet som du kommer på. ■ Skriv setninger der du ramser opp hva som kjennetegner en god venn, en god lærer, en flink fotballspiller og en god bok.
33 Språklære_A_4korr.indd 33
3/16/13 1:06 AM
16 Repetisjon A
Noen av disse substantivene er egennavn. Skriv dem på nytt med stor bokstav.
B
EM PL AR
gutt, fredrik, land, spania, flagg, katt, pusur, fugl, undulat, polly, johnson, engelskmann
Sett strek under verbene og ring rundt substantivene.
Turistene kjøpte troll. Gutten spiste epler. Bilene kjørte.
KS
Barna leser blader. Kattungene leker. Jenta løp maraton.
C
SE
Nissen pusset nesa. Kongen vinket.
Skriv substantivene i oppgave B i oppslagsform.
Skriv verbene i oppgave B i oppslagsform.
VU
R
kjøpe,
D
D
ER
IN
G
turist,
E
Skriv verbene i oppgave D i alfabetisk rekkefølge.
34 Språklære_A_4korr.indd 34
3/16/13 1:06 AM
F
Sett strek under adjektivene.
EM PL AR
Den snille bakeren bor i et rødt, fint hus utenfor den store byen sammen med en søt kone, to rare katter, en frekk papegøye og en flink hund.
G
Gradbøy adjektivene i oppgave F. oppslagsform
sterkere grad snillere
snillest
Skriv substantivene i oppgave F inn i skjemaet.
ER
H
IN
G
SE
KS
snill
sterkest grad
D
entall
R
ubestemt form
bakeren
ubestemt form bakere
bestemt form bakerne
VU
en baker
bestemt form
flertall
35 Språklære_A_4korr.indd 35
3/16/13 1:06 AM
Repetisjon I
Fyll ut skjemaet med riktige tider av verbet. presens (nå)
å snakke
snakker
snakket
å bake å
stanset
å
kjørte
å
maler
KS
å finne
G
Sett anførselstegn på riktig sted.
kom
SE
å
J
preteritum (da)
EM PL AR
infinitiv
IN
Hvordan har du det? spurte Nora. Jeg har det helt fint, svarte jeg. Det er bra, sa Nora. Vil du bli til middag? spurte hun. Ja takk,
ER
svarte jeg. Vi kan jo lage maten sammen, foreslo jeg. Gjerne det!
R
D
sa Nora. Jeg er superflink til å lage pizza, sa jeg.
VU
HUSK!
Ord som er navn på noe eller noen, kalles
.
Ord som beskriver substantivet, kalles
.
Ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer, kalles Både
. ,
og
er ordklasser.
36 Språklære_A_4korr.indd 36
3/16/13 1:06 AM
Oppsummering Alfabetisering og ledeord
EM PL AR
abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå I ordlister og oppslagsverk står ordene ordnet alfabetisk. Hvis ordene begynner med samme bokstav, alfabetiserer vi etter andre bokstav. Hvis andre bokstav er lik, alfabetiserer vi etter tredje bokstav: Eksempel: brake, brekke, bråke
Hvis tredje bokstav også er lik, alfabetiserer vi etter den fjerde bokstaven.
KS
Øverst på sidene i en ordliste står ledeordene. Ledeordene forteller hvilket ord som står først, og hvilket som står sist på en side eller et oppslag.
SE
Mellom ledeordene står de andre ordene i alfabetisk rekkefølge.
Ord som betyr det samme eller nesten det samme, kalles synonymer. Eksempel: dame – kvinne Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles antonymer. Eksempel: stor – liten
VU
R
D
ER
IN
G
Synonymer og antonymer
37 Språklære_A_4korr.indd 37
3/16/13 1:06 AM
Oppsummering Substantiv
Fellesnavn
EM PL AR
Substantiv er en ordklasse. Vi deler substantiv inn i fellesnavn og egennavn.
Fellesnavn skrives med liten forbokstav. Vi finner oppslagsformen av fellesnavnet når vi tenker en, ei eller et foran ordet.
Foran hankjønnsord skriver vi en, foran hunkjønnsord ei eller en og foran intetkjønnsord et. Eksempel: en bonde, ei eller en kone, et eple
KS
Fellesnavn kan stå i entall eller flertall og i bestemt eller ubestemt form. Eksempel: En gutt – gutten – gutter – guttene
SE
Egennavn
Navn på personer, kjæledyr, land, fjell, byer og andre steder kalles egennavn.
G
Egennavn begynner alltid med stor bokstav.
ER
Adjektiv
IN
Eksempel: Jon, Passopp, India, London
Adjektiv er en ordklasse. Adjektiv beskriver substantiv. Adjektivet forteller hvordan
D
noe eller noen er eller ser ut.
VU
R
Eksempel: rød, glad, pen, rask Adjektivet bøyes for at det skal passe sammen med substantivet. Eksempel: en god kake, et godt eple, gode kaker og gode epler Adjektivet kan også gradbøyes. Gradbøying er en form for sammenligning. Eksempel: sterk – sterkere – sterkest Vi finner oppslagsformen av et adjektiv når vi tenker den er så ... foran adjektivet. Eksempel: Oppslagsformen av fine er fin, fordi vi kan si den er så fin
38 Språklære_A_4korr.indd 38
3/16/13 1:06 AM
Verb
EM PL AR
Verb er en ordklasse. Verb er ord som forteller hva noen gjør, eller hva som hender. Vi finner oppslagsformen av et verb hvis vi tenker å foran ordet. Eksempel: Oppslagsformen av skriver er skrive, fordi vi kan si å skrive Verb kan både fortelle om det som skjer nå, og om det som skjedde før. Vi sier at vi bøyer verbet i ulike tider. Infinitiv er det samme som oppslagsformen, presens er
KS
det som skjer nå, preteritum er det som skjedde før.
SE
Eksempel: å løpe (infinitiv) – løper (presens) – løp (preteritum)
G
Skilletegn
IN
Anførselstegn
Vi bruker anførselstegn når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier.
ER
Eksempel: ”Jeg er trøtt”, tenkte hun. ”Vent på meg!” ropte han Det som står mellom anførselstegnene, kalles ofte replikker.
Vent!
D
Komma
R
Ved oppramsing av ord skriver vi komma mellom ordene.
VU
Mellom de to siste ordene i oppramsingen skriver vi og eller eller. Eksempel: Jeg kjøpte pasta, brød, pålegg og melk Vi skriver alltid komma foran ordet men. Eksempel: Jeg skal reise på ferie, men ikke før i august
39 Språklære_A_4korr.indd 39
3/16/13 1:06 AM
EM PL AR KS SE G
ER
IN
© 2013 GAN Aschehoug, Oslo © 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert og Adastra Läromedel AB ISBN 978-82-492-1594-2 Bokmål 2. utgave / 1. opplag 2013 Forlagsredaktør: Kristin Hide / Tina Tofte
VU
R
D
Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: Prolong Press Ltd., Kina
Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Språklære_A_4korr.indd 40
3/16/13 1:06 AM