EM PL AR
Språklære er en serie hefter som gir deg systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Disse temaene er sentrale for skriving som grunnleggende ferdighet. Oppgavene i heftene skal gi deg forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe deg med å se sammenhengen mellom grammatikalske former og rettskriving. Du lærer også riktig bruk av tegnsetting. Temaene i heftene utvides gradvis til et mer avansert nivå. Bakerst i hvert hefte er det en kortfattet og oversiktlig oppsummering av de ulike temaene.
KS
Språklære kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
50 Språklære_B_siste.indd 50-51
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
G
R
D
ER
IN
Språklære
VU
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
Bokmål ISBN 978-82-492-1590-4
GAN Aschehoug
SE
Språklære består av • Språklære Start • Språklære A • Språklære B • Språklære C Revidert utgave 2013
B 51 6/4/13 9:54 AM
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
SE
KS
EM PL AR
Språklære
B
VU
R
D
ER
IN
G
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
GAN Aschehoug
1 Språklære_B_siste.indd 1
6/4/13 12:24 PM
Til læreren
Språklære skal gi elevene en større forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem til å se sammenhenger mellom grammatikalske former og rettskriving. Arbeid med språklære er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig skrivekompetanse og skriving som grunnleggende ferdighet.
substantiv som ikke kan stå i flertall. De får også trening i å finne oppslagsformen av substantiv, noe som er nødvendig å kunne for å slå opp i en ordliste.
Adjektiv • Elevene blir kjent med samsvarsbøying og grad
bøying av adjektivet, og de lærer begrepene positiv, komparativ og superlativ.
• Verb Elevene lærer å sette verb i infinitiv og bøye
verbet i presens, preteritum, presens perfektum og preteritum perfektum.
Personlig pronomen • Elevene lærer om riktig form av personlig
KS
Hvert oppslag i boka inneholder et spesielt tema innenfor språklære. Mange av temaene kommer igjen flere ganger, men i utvidet form. Slik får elevene både repetert og utvidet læringen. I hvert oppslag får elevene varierte oppgaver som skal gi dem forståelse for og erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte blir avsluttet med et oppslag med repetisjonsoppgaver, som også kan brukes som en test. Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig, og den kan også være nyttig for foresatte.
EM PL AR
Språklære er en serie hefter som gir systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Heftene kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
Eiendomsord • Elevene lærer om riktig form av eiendomsord
SE
G
VU
R
D
ER
IN
Forslag til arbeidsmåte Det arbeides med hvert kapittel i en periode på en eller to uker. Læreren går gjennom temaet som blir behandlet, viser med eksempler og går gjennom det som står i regelruten først i hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre vil avslutte et tema med at barna arbeider i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruerende. Fasit til oppgavene er tilgjengelig på nettsiden www.gan.aschehoug.no. Kommentarer til sentrale tema som blir behandlet i Språklære B
Substantiv • Elevene lærer om fellesnavn og egennavn og
riktig bruk av stor forbokstav. De lærer om substantivenes kjønn og bøying i tall og form, om konkrete og abstrakte substantiv og om
pronomen i entall og flertall.
i entall og flertall.
Preposisjoner • Elevene lærer de vanligste preposisjonene og knytter disse til riktig form av personlig pronomen. av og/å • Bruk Elevene lærer å skille mellom bruken av og/å.
Alfabetisering • I flere av oppslagene får elevene trening i alfabetisering. Tegnsetting • Elevene lærer om riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og utropstegn. De lærer noen sentrale kommaregler, som komma ved oppramsing, foran men, etter utropsord og svarord og før og etter et innskutt ledd. De lærer også bruk av anførselstegn, forskjell på direkte og indirekte tale og bruk av utsagns verb.
2 Språklære_B_siste.indd 2
6/4/13 12:24 PM
Innhold Substantiv – kjønn, form og tall .................................................. 4
2
Substantiv – fellesnavn og egennavn .......................…................ 6
3
Adjektiv – gradbøying ….......................…...................................... 8
4
Verb – infinitiv, presens, preteritum ........................................... 10
5
Skilletegn – anførselstegn og utsagnsverb …….......................... 12
6
Personlige pronomen – grunnformer …..................................… 14
7
Adjektiv – mer om gradbøying …..............................................… 16
8
Skilletegn ved direkte og indirekte tale ……................................ 18
9
Preposisjoner ….................................…....................................... 20
10
Personlige pronomen – flere former …….................................... 22
11
Verb – presens perfektum og preteritum perfektum ….............. 24
12
Skilletegn ved utrop og svar ........................................................ 26
13
Substantiv – abstrakt og konkret …….......................................... 28
14
Eiendomsord ..................….......................................................... 30
15
Skilletegn – noen viktige kommaregler ..................................…. 32
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
1
R
16
Substantiv som ikke kan telles ...............................................…. 34 Og/å .........................................................................................…. 36
18
Repetisjonsoppgaver …................................................................ 38
VU
17
Oppsummering …......................................................................... 42
3 Språklære_B_siste.indd 3
6/4/13 12:24 PM
1
Substantiv – kjønn, form og tall
ærlig
konkurrere
mål
baller
kaste
skirenn
vinne
konkurranse
løpe
langt
kurv
kompass
skog
sikter
pil
svømme
stupe
lete
snuble
traff
basseng
pokal
SE
KS
ski
poeng
G
B
Sett ring rundt substantivene.
Skriv substantivene i oppslagsform (ubestemt form entall), og skriv en, ei eller et foran.
IN
A
EM PL AR
Substantiv er navn på noe eller noen. Ord som gutt, hus og jente er substantiv. Foran de fleste substantiv kan vi sette en (hankjønn), ei (hunkjønn) eller et (intetkjønn).
Foran hunkjønnsord kan du velge om du vil skrive en eller ei.
ER
brygga
R
føtter
D
havet
dråper fiskene skjellene
VU
hender
bølgene
C
Sett ring rundt substantivene. Jeg liker å være på hytta ved sjøen i ferien! Der ligger jeg ofte på brygga og fisker krabber. Noen ganger fisker vi makrell fra båten. Sola skinner alltid, grillen er alltid tent, og vennene mine er aldri mer enn noen minutter unna. Nei, dette var vel ikke hele sannheten … Men jeg liker sommeren!
4 Språklære_B_siste.indd 4
6/4/13 12:24 PM
D
Substantiv kan stå i ubestemt eller bestemt form og i entall eller flertall. Velg ut substantiv fra oppgave C og fyll ut i skjemaet. Se på eksempelet. entall bestemt form
ferier
feriene
band
bukett
regjering
gruppe
flokk
fotballag
gjeng
slekt
forsamling bunt
kor
sverm
R
D
ER
IN
familie
SE
Substantivene i rammen står i entall, selv om vi tenker på dem som flere. Velg substantiv fra rammen og sett inn under hvert bilde med en, ei eller et foran.
G
E
ferien
bestemt form
KS
en ferie
ubestemt form
EM PL AR
ubestemt form
flertall
VU
HUSK!
F
Foran de fleste substantiv kan vi skrive
Fant du 14 forskjellige substantiv i oppgave C?
,
eller
.
JA!
■ Lag et skjema som i oppgave D. Sett inn resten av substantivene fra oppgave C. Sett også inn substantivene fra oppgave A. ■ Skriv ordene i rammen i oppgave E i alfabetisk rekkefølge.
5 Språklære_B_siste.indd 5
6/4/13 12:24 PM
2
Substantiv – fellesnavn og egennavn
A
EM PL AR
Substantiv deles inn i fellesnavn og egennavn. Egennavn skrives med stor forbokstav. En bil er fellesnavn for forskjellige biler. Opel er egennavn fordi det er et bilmerke.
Sett ring rundt de seks substantivene som er bilmerker. Skriv dem med stor forbokstav. toyota
drosje
KS
varevogn
saab
traktor
volvo
ambulanse
buss
audi
honda
ER
De seks fellesnavnene i oppgave A er kjøretøy som brukes til noe spesielt. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.
VU
R
D
B
IN
G
SE
fiat
truck
C
I teksten under er det flere egennavn. De skal egentlig skrives med stor forbokstav. Sett ring rundt egennavnene. Naboen min, nils ruud, kjører en ferrari. Det er en sportsbil. Den har han kjøpt i italia. Vi har kjøpt en brukt saab i sverige. Pappa kjører også motorsykkel, en japansk suzuki. I japan lages det både biler og motorsykler. I går kjørte nina og jeg drosje. Det var en mercedes. Den er produsert i tyskland.
6 Språklære_B_siste.indd 6
6/4/13 12:24 PM
Skriv de egennavnene i oppgave C som ikke er bilmerker, i alfabetisk rekkefølge.
E
Flaggene viser hvor bilene er laget. Fyll ut det som mangler i hver setning. Audi Mercedes Opel
I
,
.
og
KS
,
bilmerker.
To kjente
Fiat Ferrari
Både
SE
er
Volvo Saab
bilmerker er
og
IN
G
.
og
ER D
VU
HUSK!
bilmerker er
og
.
Substantiv deles inn i
Fant du elleve egennavn i oppgave C?
lages i
.
Kjente
R
Renault Citroën
F
lages
og
Mazda Mitsubishi Toyota
EM PL AR
D
og
.
skrives med stor forbokstav. JA!
■ Finn en reklame i et blad. Skriv ned fellesnavnene og egennavnene du finner i teksten. ■ Skriv en kort fortelling som den i oppgave C. Få med minst seks egennavn og seks fellesnavn. ■ Bøy fellesnavnene i oppgave C i entall og flertall, bestemt og ubestemt form.
7 Språklære_B_siste.indd 7
6/4/13 12:25 PM
3
Adjektiv - gradbøying
A
EM PL AR
Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv er en form for sammenligning og kan gradbøyes slik: sterk – sterkere – sterkest.
Sett ring rundt det adjektivet som beskriver substantivet som er understreket. Skriv adjektivet i oppslagsform. Oppslagsformen av adjektivet finner du når du tenker den er så … foran adjektivet. De store kattedyrene lever i skoger og på savanner.
KS
Det er deres naturlige miljø. Alle kattedyr er gode jegere.
brun
stor puma
løve
liten
leopard
lukte
manke
tung
klatre
flott
smidig
gepard
rovdyr
ozelot
mindre
værhår
listig
rask
panterkatt
snar
R
D
kjapp
kraftig
IN
tiger
G
Sett ring rundt adjektivene.
ER
B
SE
De har skarpe klør og tenner.
C
VU
Skriv et synonym til adjektivet ved hvert bilde. Velg mellom ordene i rammen. fredelig
smidig
klumpete
svak
rolig
sterk
sjenert
myk
rastløs
kraftig
8 Språklære_B_siste.indd 8
6/4/13 12:25 PM
D
Adjektivet forandrer seg når det gradbøyes. Fyll ut i skjemaet og skriv riktig form av adjektivet i setningene. Mange adjektiv bøyes ved at vi legger til endelsene -ere og -est: oppslagsform
sterkere grad
sterkest grad
kort
Tigeren har gjerne kropp enn løven.
spiss
EM PL AR
Hjørnetennene er
.
Kattedyr har
skarp
klør enn andre pattedyr.
Noen adjektiv forandrer vokal: oppslagsform
sterkere grad
sterkest grad
stor
Sibirsk tiger er det kattedyret.
KS
Bakbeina er forbeina.
lang
SE
tung
enn
Hanntigeren er enn hunntigeren.
G
Noen av adjektivene blir til helt nye ord: sterkere grad
IN
oppslagsform
ER
gammel
Tigere blir sjelden enn 15 år. Tigrene svømmer enn de klatrer. Hunnen er
enn hannen.
R
D
god liten
sterkest grad
VU
HUSK!
E
Adjektivet
et substantiv.
Gradbøying er en form for
Fant du tolv adjektiv i oppgave B?
.
JA!
■ Skriv navn på fem ville dyr. Finn adjektiv som passer til dyrene. ■ Gradbøy adjektivene du skrev. ■ Skriv en tekst på minst fem setninger som handler om katter. Sett strek under adjektivene.
9 Språklære_B_siste.indd 9
6/4/13 12:25 PM
4
Verb - infinitiv, presens, preteritum Verb kan fortelle om noe som skjer nå, og om noe som skjedde før. Vi kan bøye verbet i ulike tider: infinitiv, presens og preteritum.
A
Sett ring rundt verbene i kokkens forklaring.
Først rører jeg margarin og sukker hvitt. Jeg sikter melet
KS
Cookies
og har i bakepulver, vaniljesukker og egg. Jeg hakker
240 g sukker 240 g margarin 2 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 1 plate kokesjokolade 380 g mel 2 egg
sjokoladen og blander sammen alt i bollen.
SE
Med en skje legger jeg små klatter av deigen på stekeplaten. Jeg setter platen midt i ovnen og steker kakene
IN
G
i 8 minutter på 200°. De smaker kjempegodt! Det lover jeg.
Skriv verbene fra oppgave A inn i skjemaet.
ER
B
EM PL AR
De fleste verb får endelse i preteritum: å vise – viser – viste (svake verb). Noen verb får ingen endelse i preteritum og kan endre vokal: å skrive – skriver – skrev (sterke verb).
infinitiv (opplagsform) å
R
å
preteritum (før)
D
å
presens (nå)
VU
å å å å å å å
10 Språklære_B_siste.indd 10
6/4/13 12:25 PM
Sett inn verbene i preteritum. Først
jeg melet og (å sikte)
1 1/2 dl melk 1/2 pakke tørrgjær 2 ts sukker 500 g hvetemel 1 ts bakepulver 2 ss olje 2 dl yoghurt 1 egg
(å varme)
og deretter
jeg alt sammen. Jeg
(å blande)
(å kna)
deigen myk og smidig. Jeg
til deigen og (å dekke)
(å la)
den heve i 30 minutter. Jeg
ovnen på 250°. (å sette)
Så
jeg deigen i passende biter og (å dele)
hver bit flat. Jeg
(å kjevle)
dem i omtrent 8 minutter til de mens jeg
(å steke)
gylne. Jeg (å bli)
dem inn i et rent håndkle
(å pakke)
resten. De
utrolig godt! (å smake)
KS
(å steke)
Sterke verb får ingen endelse i preteritum, og noen forandrer også vokal. Bøy disse sterke verbene.
SE
D
Nanbrød
melken litt,
EM PL AR
C
infinitiv (opplagsform)
IN
å løpe å synge
ER
å springe å sitte
R
D
å se å ta
preteritum (før)
G
å gå
presens (nå)
VU
HUSK! Verb som har endelse i preteritum, kaller vi
verb. Verb som ikke har
endelse i preteritum, og som også ofte forandrer vokal, kaller vi
E
Skrev du satt og tok under preteritum i skjemaet på oppgave D?
verb.
JA!
■ Skriv ti verb som forteller om hva du liker å gjøre i helgen. Sett strek under de verbene som er sterke. Bøy alle verbene. ■ Skriv infinitivsformen av verbene i oppgave B i alfabetisk rekkefølge. ■ Skriv setninger som får fram forskjellen på betydningen av ordene ligge og legge.
11 Språklære_B_siste.indd 11
6/4/13 12:25 PM
5
Skilletegn – anførselstegn og utsagnsverb
Les setningene og sett strek under det som blir sagt. Skriv replikkene i snakkeboblene.
KS
A
EM PL AR
Vi bruker anførselstegn ved direkte tale, det vil si når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier: ”Det er en vulkan”, sier Eva. Ordet sier kaller vi utsagnsverb. Ved indirekte tale bruker vi ikke anførselstegn: Eva sier at det er en vulkan.
ER
IN
G
SE
Læreren fortalte at det er lava i alle vulkaner. Tor sa at lava er smeltet stein.
Sett anførselstegn på riktig sted. Deretter skriver du alt som indirekte tale.
R
B
D
Eva sa at åpningen i en vulkan kalles krater. Læreren sa at en vulkan kan ha flere kratre.
VU
Lava inneholder gassbobler, forklarte læreren. Læreren forklarte at Jeg har hørt at lava kan bli til pimpstein, sa Eva.
Pimpstein har så mange hull at den flyter på vann, sa læreren. Hullene er fulle av luft.
12 Språklære_B_siste.indd 12
6/4/13 12:25 PM
C
Sett anførselstegn på riktig sted, og sett inn utsagnsverb som passer. Husk at utsagnsverbet begynner med liten bokstav. Det var i år 79 at vulkanen Vesuv hadde utbrudd,
Eva.
En aktiv vulkan kan visst få utbrudd når som helst,
Tor.
EM PL AR
Tenk at alle som bodde i byen Pompeii, ble begravd i aske!
Ja, og uten forvarsel,
D
læreren.
læreren.
Direkte eller indirekte tale? Kryss av i skjemaet. Sett anførselstegn der det er direkte tale. direkte tale
Det er vulkaner på havbunnen også, sa læreren.
KS
Island ble dannet av en vulkan, sa Eva.
indirekte tale
Læreren fortalte at det samme var tilfellet med Hawaii. Tor fortalte at det finnes geysirer på Island.
SE
Det spruter varmt vann ut av en geysir, forklarte læreren.
Sett anførselstegn på riktig sted, og sett inn utsagnsverb som du synes passer.
ER
I sommer var jeg i Italia,
IN
E
G
Eva lurte på hvor høyt vannet kunne sprute.
Besøkte dere Pompeii?
læreren. Vi var der i fjor,
Eva.
Tor. Ja, det var veldig spennende!
Eva.
læreren.
D
Pompeii ble gjenoppdaget i 1748,
F
VU
R
HUSK!
Ved direkte tale bruker vi alltid Utsagnsverbet begynner med
. bokstav.
Har du skrevet utsagnsverbene med liten bokstav i oppgave C og E?
JA!
■ Finn en tegneserie i et blad eller en avis. Skriv om til en liten fortelling med indirekte tale. ■ To venner diskuterer en film. Skriv replikkene. ■ Lag en liten tegneserie på et ark. La snakkeboblene være tomme. Ta kopi av arket og gi det til en medelev. Skriv replikker i snakkeboblene på hvert deres ark og sammenlign.
13 Språklære_B_siste.indd 13
6/4/13 12:25 PM
6
Personlige pronomen - grunnformer
A
EM PL AR
Et personlig pronomen står i stedet for et substantiv. Grunnformene er jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere, de.
Hvert ord som er understreket, er et personlig pronomen. Skriv substantivet som det står i stedet for.
• For 200 år siden bygde en franskmann en slags sparkesykkel. Den kunne ikke styres.
G
SE
KS
• En tysker lagde et forhjul som kunne styres. Han lagde også sete. • Det var ganske hardt å sitte på. • Omkring 1840 ble pedalene innført. De satt fast i navet i forhjulet. • Sykkelen fikk et stort framhjul. Det skulle gi bedre fart. • I 1885 ble sykkelkjedet oppfunnet. Det ble plassert mellom pedalene og bakhjulet.
Skriv det pronomenet som kan erstatte ordet under linjen.
ER
B
IN
• Irlenderen Dunlop gjorde en viktig oppfinnelse. Han fant ut at man kunne ha luft i dekkene.
D
Sykkelen med stort framhjul veltet lett.
var ikke så trygg. I dag er syklene annerledes. (sykkelen)
R
er lette å styre, og de har gir.
(syklene)
gjør at man utnytter pedalkraften bedre. (giret)
VU
Et kjent sykkelritt er Tour de France.
ble innstiftet i 1903. (rittet)
i god form. Thor Hushovd har deltatt flere ganger.
C
som deltar der, må være (syklistene)
har gode resultater. (Hushovd)
Sett strek under personlige pronomen i teksten. Julian og Anna har kjøpt en tandemsykkel. Den er blå. De tråkker i vei, særlig Julian. Han blir svett. Anna ler. ”Vi samarbeider bra”, ler hun. ”Du sykler, og jeg styrer!”
14 Språklære_B_siste.indd 14
6/4/13 12:25 PM
D
Et personlig pronomen kan stå i første, andre eller tredje person og i entall eller flertall. entall
flertall
jeg
vi
2. person
du
dere
3. person
han, hun, den, det
de
EM PL AR
1. person
Bruk informasjonen i skjemaet og skriv hva du vet om det personlige pronomenet som er understreket. Jeg har vært med i et sykkelritt. 1. person, entall Det var en spennende konkurranse. Den arrangeres om våren.
KS
Vi var mange som deltok. Har du vært med noen gang? Han som vant i fjor, vant i år også.
G
Sett inn riktig pronomen i hver setning.
IN
E
SE
Dere kan gjette hvem det er.
”Hei! Vil
være med til parken?” (2. person, flertall) må bare hente sykkelen først”. (1. person, entall)
”
venter på hjørnet”. (1. person flertall)
ER
”
rekker det”. (3. person entall)
D
”Tora kommer også, hvis
F
VU
R
HUSK!
Et personlig pronomen står i stedet for et
.
Grunnformene er
.
Har du skrevet 2. person flertall til slutt i oppgave D?
JA!
■ Skriv fem setninger om hva du gjorde i går. Strek under substantivene og erstatt dem med personlige pronomen. ■ Skriv de personlige pronomenene som står i skjemaet, på engelsk. ■ Ta et utklipp fra en avis. Sett rød ring rundt de personlige pronomenene du finner.
15 Språklære_B_siste.indd 15
6/4/13 12:25 PM
7
Adjektiv – mer om gradbøying
Sett ring rundt adjektivene. fantastisk
B
romantisk
berømt kunst
pensel utrolig
farger
fargerik
rød
maler
palett
flink
linjer ser
KS
motiv
staffeli
Sett inn de formene av adjektivet som mangler. Noen ganger må du bruke mer og mest når du gradbøyer.
SE
A
EM PL AR
Vi gradbøyer adjektivet i tre former: fin – finere – finest. Disse tre formene kalles positiv, komparativ og superlativ. Noen lange adjektiv gradbøyer vi ved å sette mer og mest foran dem: spennende – mer spennende – mest spennende.
komparativ (sterkere grad)
G
positiv
superlativ (sterkeste grad) glattest
D
fantastisk
ER
berømt
IN
større
mest forbauset
verre
R
mer praktisk
VU
minst
C
Sett inn riktig form av adjektivet. Hun var
enn ham. (gammel, komparativ)
Han var
av alle. (ung, superlativ)
Han bar den Hun var
sekken. (tung, superlativ) i engelsk. (interessert, komparativ)
16 Språklære_B_siste.indd 16
6/4/13 12:25 PM
D
Det er et adjektiv i hver setning. Sett ring rundt dem. Sett dem inn på riktig plass i skjemaet og gradbøy. Jeg har ny pensel. Det er morsomt å male. Noen bilder blir rare. Noen blir fine. Jeg blir nok ikke flinkere enn Pablo Picasso. Han var en stor kunstner. Han brukte sterke farger. For meg er han den beste. komparativ (sterkere grad)
superlativ (sterkeste grad)
Sett inn riktig form av adjektivet. Dette er mitt
bilde. (god, superlativ) . (interessant, superlativ)
Her er mitt
ER
Jeg vet jeg kan male
IN
Fargene får alt til å virke
G
Fargene er det
Dette er mitt
SE
E
KS
EM PL AR
positiv
. (romantisk, komparativ) bilde. (dårlig, superlativ)
. (god, komparativ) bilde. (liten, superlativ) . (spesiell, positiv)
R
D
Det er lite, men likevel veldig
F
VU
HUSK!
Vi gradbøyer adjektivet i
,
og
.
Har du skrevet mest foran ett av adjektivene i oppgave E?
JA!
■ Lag et skjema som i oppgave D. Bøy følgende adjektiv i skjemaet: forferdelig, lang, stor, tung, dårlig, sterk, vakker, gammel, ung. ■ Finn et bilde i et blad eller i en bok. Finn flest mulig adjektiv som passer til bildet. ■ Velg deg en person som du beundrer. Lag en beskrivelse av personen. Bruk mange adjektiv.
17 Språklære_B_siste.indd 17
6/4/13 12:25 PM
8
Skilletegn ved direkte og indirekte tale
EM PL AR
Etter direkte spørsmål skriver vi spørsmålstegn: ”Hva heter du?” spurte jeg. Utsagnsverbet spurte skrives med liten bokstav. Indirekte spørsmål har ikke spørsmålstegn: Jeg spurte hva hun het.
A
Sett spørsmålstegn etter de direkte spørsmålene og punktum etter de indirekte. Hvor mange ganger i løpet av dagen ser du på klokka Han spurte henne
KS
hvor mye klokka var Når fikk du din første klokke Hvor mye er klokka
B
SE
Har vi liten tid Jeg lurer på om vi har liten tid
Gjør de indirekte spørsmålene om til direkte. Husk anførselstegn og spørsmålstegn.
IN
G
Nina spurte hvor soluret egentlig kom fra.
spurte Nina.
ER
Mari spurte om det stemte at det kom fra det gamle Egypt. spurte Mari.
D
Nina spurte hvordan soluret kunne vise tiden. spurte Nina.
VU
R
Mari lurte på om det var skyggen som viste tiden.
C
lurte Mari.
Sett inn spørsmålstegn eller komma foran utsagnsverbet. Sett også inn anførselstegn.
Hvordan virker et solur spurte Mari. Man kan sette en pinne på et solfylt sted svarte urmakeren. Hvordan kan man vite tiden ved å se på skyggen spurte Nina. Vi må dele sirkelen rundt pinnen inn i felt svarte urmakeren.
18 Språklære_B_siste.indd 18
6/4/13 12:25 PM
Skriv replikkene i oppgave C inn i snakkeboblene.
E
Her er alt skrevet som indirekte tale. Skriv alt som direkte tale. Husk riktige skilletegn.
KS
EM PL AR
D
SE
Mari spurte om urmakeren hadde kommet for sent noen gang.
IN
G
Han fortalte at han hadde kommet i grevens tid en gang.
ER
Nina spurte hva han mente med det.
VU
HUSK!
R
D
Han svarte at det betyr at man kommer i siste liten, eller i det rette øyeblikk.
F
Et direkte spørsmål slutter med
.
Et indirekte spørsmål slutter ikke med
Har du skrevet to spørsmålstegn i oppgave E?
.
JA!
■ Skriv fem spørsmål og svar i indirekte tale. ■ Gjør spørsmålene og svarene om til direkte tale. ■ Skriv om en gang du eller en annen kom i grevens tid.
19 Språklære_B_siste.indd 19
6/4/13 12:25 PM
9
Preposisjoner
Her er noen vanlige preposisjoner. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge. etter
uten
fra
utenfor
med
innenfor
mellom under
i
om
hos
på
blant
ved
rundt
for
mot
omkring
Velg preposisjoner fra rammen og sett dem inn i uttrykkene.
G
B
til
gjennom
SE
over
bak
KS
av
Gå ikke
bekken
ER
ild. Å se
IN
A
EM PL AR
Preposisjoner forteller gjerne hvor noe eller noen er: Han satt på stolen foran vinduet. Preposisjoner kan også fortelle om tid: Vi la oss etter filmen, men før klokka tolv. Preposisjoner står gjerne sammen med et substantiv eller et pronomen.
fall. Det er bedre med én fugl Du skal ikke skue hunden
D
stammen.
for etter i
fingrene. Hovmod står hånden enn ti
over uten
taket.
gjennom
hårene. Eplet faller ikke
på fra
kjøretøyet skal storfolk kjennes.
R
langt
vann. Ingen røyk
C
VU
Sett inn preposisjon og substantiv som du synes passer. Bruk flest mulig ulike preposisjoner. Klærne henger
. Bøkene er . Skatten lå
Ballen trillet Jeg bor
. Fuglen fløy
. Toget kjørte . Hunden løp
. Hun fant noen penger . Hun sendte en pakke
Jeg har gjemt brevet ditt
. Gutten står . .
. Han satte fra seg sekken . De svømte . Fotballen suste
. .
20 Språklære_B_siste.indd 20
6/4/13 12:25 PM
D
Finn preposisjonen i hver setning. Skriv preposisjonen og substantivet den står sammen med. Om natta er alle katter grå. Morgenstund har gull i munn.
EM PL AR
Ingen regel uten unntak. Man blir ikke klok av en lommebok. Ikke alt kan kjøpes for penger. Når katten er borte, danser musene på bordet. Sett inn en preposisjon foran hvert substantiv. havet
trærne
skapet
bilen
KS
E
senga
sola
huset
venner
R
D
ER
IN
G
SE
Skriv setninger der du bruker preposisjonene og substantivene.
VU
HUSK!
F
Preposisjoner står gjerne sammen med et et
eller
.
Skrev du Gå ikke over bekken etter vann i oppgave B?
JA!
■ Lag nye setninger med preposisjonene i oppgave B. ■ Lag setninger med preposisjonene: utenfor, innenfor, omkring, mellom. ■ Velg ett av ordtakene og lag en fortelling som passer til.
21 Språklære_B_siste.indd 21
6/4/13 12:25 PM
10 Personlige pronomen – flere former
A
EM PL AR
Grunnformene av personlige pronomen er jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere, de. Noen av pronomenene har også en form i tillegg til grunnformen: jeg – meg, du – deg, han – ham/han, hun – henne, vi – oss, de – dem.
Sett ring rundt de personlige pronomenene. Det er 22 i alt.
Har du hørt om Robin Hood? Han levde i England i middelalderen. Han var en god skytter. Når han siktet med pilen, traff den alltid.
KS
Robin var fredløs og bodde i Sherwoodskogen sammen med vennene sine. De beundret Robin. Han var et forbilde for dem. ”Du hjelper
SE
oss til å bli modigere”, sa de til ham. Robin kunne stole på dem.
G
Han trengte dem når han stjal fra rike og gav til fattige. Robins venninne het Marion. Hun bodde i Nottingham. Alle vennene
IN
til Robin likte henne. De var ikke så glad i sheriffen. Han ønsket å
D
Etter preposisjoner, og også i noen andre sammenhenger, skal pronomenet ha den formen som er i de gule kolonnene. Selv om vi ikke kan reglene, bruker vi gjerne riktig form når vi snakker.
R
B
ER
ta dem, men de slapp alltid unna.
VU
hvem
entall
flertall
1. person
(den/de som snakker)
jeg
meg
vi
oss
du
deg
dere
dere
han, hun, det, den
han/ham, henne, det, den
de
dem
2. person (den/de man snakker til)
3. person (den/de man snakker om)
22 Språklære_B_siste.indd 22
6/4/13 12:25 PM
Sett ring rundt preposisjonene, og sett inn riktig form av det personlige pronomenet. Robin hørte stemmer fra noen ryttere. Han fikk øye på rytterne la merke til
samtidig som
. Robin stilte seg foran ”, sa en av mennene. Robin lo av
EM PL AR
”Du kan ikke stjele pengene fra
.
og sa: ”Den som vil komme levende herfra, må gi pengene sine til
C
Sett inn de eller dem. Robin og hjelperne hans tok pengene fra Pilene suste rundt
. Rytterne red etter
. ”Hvis
kommer tilbake, skal jeg ta fra
ble ikke redde. alt igjen!”
KS
ropte Robin til hjelperne sine.
Sett inn personlige pronomen som du synes passer.
SE
D
.
.”
liker å gå på jakt. Vil
beskjeden jeg la
G
i morgen? Fant
komme til
i treet?
med
til Sherwoodskogen. Der er det fint for
skulle gjerne blitt
ER
IN
igjen til
D
å leve i skjul.
Etter preposisjoner skriver vi ikke jeg og du, men
E
VU
R
HUSK!
Skrev du dem fire ganger i oppgave C?
og
.
JA!
■ Skriv setninger der du bruker deg, meg, henne, dem, oss. ■ Velg et avsnitt fra en bok. Skriv de personlige pronomenene du finner. ■ Se på skjemaet på side 24. Vet du hva alle pronomenene heter på engelsk? Skriv dem i et lignende skjema
23 Språklære_B_siste.indd 23
6/4/13 12:25 PM
11 Verb - presens perfektum og preteritum perfektum
Bøy verbene i skjemaet.
infinitiv
presens
å lese
preteritum
leser
leste
å hente
har lest
preteritum perfektum
hadde lest
SE
å finne
G
å bake
Sett inn verbene slik at de står i presens perfektum.
IN
B
presens perfektum
KS
A
EM PL AR
Du har lært å bøye verbene i presens og preteritum. Vi har flere tider av verbet: Presens perfektum forteller om noe som har skjedd: Han har spist. Preteritum perfektum forteller om noe som hadde skjedd: Han hadde spist.
sol i hele dag. Den (å varme)
godt. Temperaturen (å stige)
ER
Det (å være)
til 18°. Det er første dagen på lenge at det ikke (å regne) altfor mye inne i sommer. Barna (å lengte)
D
Vi (å sitte)
på regnet. Det (å bli)
etter å bade.
vått overalt.
R
Alle (å klage)
.
C
VU
Sett inn verbene slik at de står i preteritum perfektum.
Det var en kald høstkveld. Mons Madsen (å arbeide) ekstra lenge. Det (å bli) .
senere enn han (å planlegge) En tett tåke (å komme) (å tenke)
sigende. Mons å ta en snarvei hjem …
24 Språklære_B_siste.indd 24
6/4/13 12:25 PM
D
Sett inn de formene av verbet som mangler.
infinitiv
presens
presens perfektum
preteritum
preteritum perfektum
å snorke
EM PL AR
sparket
hadde fått
tar
har funnet
å skjære ler
(å være, presens perfektum) (å regne, preteritum)
en stabil værtype med mye nedbør.
det over det meste av landet.
De neste dagene
ER
(å bli, presens)
Det
I går
været lettere.
Et høytrykk
seg opp i øst.
Det oss sommervær.
fint om høytrykket gav
D
(å bygge, presens perfektum)
VU
R
(å være, preteritum perfektum)
HUSK!
F
hadde snakket
G
Sett inn riktig form av verbet.
IN
E
SE
skrev
KS
har løpt
Disse tre tidene av verbene forteller om fortiden:
Har du skrevet fant i oppgave D?
og
, .
JA!
■ Skriv setningene i oppgave B i preteritum. ■ Skriv setningene i oppgave C i presens. ■ Fortsett fortellingen om Mons Madsen.
25 Språklære_B_siste.indd 25
6/4/13 12:25 PM
12 Skilletegn ved utrop og svar
A
EM PL AR
Etter utrop bruker vi utropstegn. ”Kom hit!” ropte Oskar. Begynner setningen med et utropsord, er det komma etter utropsordet. ”Au, det gjorde vondt!” ropte pappa. Slik er det også etter svarord: ”Ja, vi kommer i kveld”, svarte mamma.
Sett inn alle skilletegn som mangler.
”Hei du må stanse ” ropte ridelæreren. ”Hjelp jeg klarer det ikke ” ropte Sara.
Ja, du kan godt få strigle den.
SE
Skriv med direkte tale hva personene sier, og sett inn anførselstegn.
Husk å børste riktig!
G
B
KS
”Oi se på Prins ” ropte mamma. ”Ja han er leken ” sa ridelæreren.
Jeg gleder meg til å ri!
VU
R
D
ER
IN
Å, den hesten er søt!
, sa Lisa
26 Språklære_B_siste.indd 26
6/4/13 12:25 PM
hallo
oi
vi skal ri ropte Lisa.
hurra
ja
kom hit ropte treneren.
vi må forte oss lo Lisa.
Hvilke skilletegn mangler? Er det vanskelig å ri i galopp Ja litt
Stå stille
Oi så pen den er
Kan jeg klappe den
Du er flink
Au den kom borti meg
Gjorde det vondt
Nei det gikk bra
Velg utsagnsverb som passer inn. Sett inn anførselstegn og andre skilletegn som mangler. Se på meg
Sara Fredrik
SE
Ja vi ser på deg Huff så redd jeg blir
sa
Lisa
mamma
IN
Nei ikke alltid
mumlet
Sara
ER
Hurra jeg kan ri Er det snart min tur
sukket
maste
Fredrik
spurte jublet
mamma
R
D
Ja nå må det være din tur
ropte
te
G
Blir du alltid redd
mamma
sv ar
E
det skal vi sa Fredrik.
EM PL AR
D
Sett inn ord fra rammen. Husk stor bokstav. Sett inn de tegnene som mangler.
KS
C
VU
HUSK!
F
Begynner et utrop med et utropsord, setter du
etter
utropsordet. Slik er det også etter
Husket du å sette punktum til slutt i hver linje i oppgave E? Satte du komma etter utropsordene og svarordene?
.
JA!
■ Tenk deg at du ser på en konkurranse. Skriv fem utrop som passer til. ■ Lag spørsmål som passer til replikkene i oppgave B. ■ Gjør om replikkene i oppgave C eller oppgave E til indirekte tale.
27 Språklære_B_siste.indd 27
6/4/13 12:25 PM
13 Substantiv – abstrakt og konkret
Skriv substantivene i oppslagsform (ubestemt form entall) i riktig kolonne. konflikter
oppdagelser
kamper
oldtiden
keiseren
båtene
kirker
gladiatorer
paven
ruiner
løver
gondoler
gleden
smertene
slavene
kjærligheten
lidelser
seieren
KS
A
EM PL AR
Substantiv vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv, for eksempel: tanke, følelse, varme. Substantiv som ikke er abstrakte, kaller vi konkrete.
abstrakte substantiv
Italia Milano Genova
Venezia Firenze Roma
Napoli Sardinia Palermo Sicilia
VU
R
D
ER
IN
G
SE
konkrete substantiv
B
Sett ring rundt substantivene. Det er 17 i alt. Husk at egennavn også er substantiv.
Marco Polo fra Venezia drog på reise til Kina for over 700 år siden. Han fikk jobb hos keiseren. Besøket varte lenge. Da han kom tilbake til familien, var det krig. Han ble tatt som krigsfange. I fengselet fortalte han om opplevelsene sine, og en medfange skrev ned alt. Mennesker som leste dette senere, lærte mye om middelalderen.
28 Språklære_B_siste.indd 28
6/4/13 12:25 PM
C
Skriv egennavnene fra oppgave B.
EM PL AR
Skriv de konkrete fellesnavnene.
Skriv de abstrakte fellesnavnene.
Av ordene som er understreket, kan vi lage abstrakte substantiv. Sett inn riktig substantiv. Den som er sterk, har
KS
D
styrke . Når noen gråter, hører man
. Når noen ler, hører man
SE
Den som er modig, har
. Den som er redd, er fylt av
IN
. Når du smiler, ser jeg et
.
Fire av ordene som er understreket i oppgave D, er verb, og fire er adjektiv. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.
ER
E
.
. Den som er sulten, kjenner
G
Når noen bråker, hører vi
.
R
adjektiv
D
verb
VU
HUSK!
F
Substantiv som vi ikke kan ta eller se på, kaller vi
Skrev du alle egennavnene i oppgave C med stor bokstav?
.
JA!
■ Slå opp ordene konkret og abstrakt i en ordbok. Hvordan er ordene forklart? ■ Skriv de abstrakte substantivene i oppgave D i alfabetisk rekkefølge. ■ Skriv et dikt der du har med en del abstrakte substantiv.
29 Språklære_B_siste.indd 29
6/4/13 12:25 PM
14 Eiendomsord
A
EM PL AR
Eiendomsord forteller hvem som eier noe: Det er hans tennisball, hennes fotball, mitt balltre og våre venner.
Sett ring rundt eiendomsordet i hver setning.
Er det din bil? Har du sett bøkene mine? Er det hennes kjole? Dere må rydde på rommet deres. Dette er huset vårt. Har du funnet pengene dine? Er det hans sykkel? Det er ditt
Studer denne oversikten.
SE
B
KS
skjerf. Det er hennes bagasje. Er det deres hund? Det er buksa mi.
personlig pronomen entall
flertall
G
hvem
eiendomsord
jeg
meg
2. person
du
deg
3. person
han hun den det
han/ham henne den det
vi
mi, min, mitt, mine
vår, vårt
dere
dere
di, din, ditt, dine
deres
de
dem
hans, si, sin, sitt, sine hennes, si, sin, sitt, sine dets, dens, si, sin, sitt, sine
deres, sine
R
D
ER
flertall
oss
IN
1. person
entall
VU
Sett inn eiendomsord som passer til det personlige pronomenet som er understreket. Han fant ikke skoene
. Vi pakket sakene
. Har dere vasket klærne
Jeg leste ut boka
. Jeg sølte på genseren ? Du får hente stolen
. Hun likte den nye frisyren . Han hentet bladene
. Hun spiste eplet
. . Vi reiste til hytta .
30 Språklære_B_siste.indd 30
6/4/13 12:25 PM
C
Les og sett ring rundt riktig svar i tabellen. Hvis vi sier ”Pelle har på seg genseren sin”, så vet vi at det er Pelles genser. Hvis vi sier at ”Pelle har på seg genseren hans”, så har han lånt den av en annen. Hvem er eieren?
Mamma beundret den nye bilen hennes.
mamma
Guttene prøvde jakkene deres.
guttene
Guttene prøvde jakkene sine.
guttene
Pappa spiller på trekkspillet sitt.
pappa
Pappa spiller på trekkspillet hans.
pappa
en annen
EM PL AR
mamma
en annen
noen andre noen andre en annen en annen
KS
D
Mamma beundret den nye bilen sin.
Sett rød ring rundt alle personlige pronomen (17) og blå ring rundt eiendomsord (9).
SE
”Vi skal ha karneval på skolen vår neste uke!” fortalte Karin.
”Vi skal kle oss i middelalderklær. Nadia har bedt moren sin hjelpe oss. Har du sett
G
kjolene hennes? Jeg har allerede sett meg ut en mørkerød.”
IN
”Du kan gjerne låne sjalet mitt”, sa mamma. ”Det passer til deg.” ”Takk! Guttene skal være riddere. Kan Erik få låne kappen din, pappa?”
ER
”Gjerne for meg. Den bruker jeg aldri.” ”Ola skal ha med middelalderbrød. Faren hans driver to bakerier. Brødene deres er best
D
i byen! Kan dere være vakter, forresten?” ”Hvis jeg får ha på meg rustning, så”, sa pappa. ”Hvor er hjelmen min?”
VU
R
”Jeg vil være en jomfru i nød”, lo mamma. ”Hvor ble det av sjalet mitt?” HUSK!
E
Ord som forteller hvem som eier noe, kalles
Satte du ring rundt elleve eiendomsord i oppgave A?
. JA!
■ Skriv de personlige pronomenene som er i oppgave A. ■ Skriv eiendomsordene i oppgave D i alfabetisk rekkefølge
31 Språklære_B_siste.indd 31
6/4/13 12:25 PM
15 Skilletegn - noen viktige kommaregler
EM PL AR
Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene skriver vi og eller eller: Han spiste is, kake og boller.
Vi setter alltid komma foran men: Hun var glad, men sliten. Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning: Columbus, den kjente sjøfareren, var fra Spania.
A
Bruk de to første kommareglene og sett komma på riktig sted.
B
ER
IN
G
SE
KS
Den 3. august 1492 seilte Columbus av gårde med sine tre skip: Pinta Niña og Santa María. Skipene var lastet med sardiner plommer mandler salt og honning. Det var mye mat men kosten ble for lite variert. Kostholdet dårlig luft og dårlig hygiene førte til sykdommer. Columbus kom til Bahamas Cuba og Haiti. Han trodde han var i India men han var i Amerika. Det var derfor han kalte innbyggerne indianere.
Bind sammen to setninger med men, og sett komma.
R
D
Columbus var modig. Han var også dumdristig.
VU
Mange sier han oppdaget Amerika. Ikke alle er enige.
Columbus kom til et ukjent land. Det bodde folk der.
Noen tror de første amerikanerne kom fra Sibir. Andre sier Australia.
32 Språklære_B_siste.indd 32
6/4/13 12:25 PM
C
Her er et innskutt ledd i hver setning borte. Sett det på plass igjen. Velg fra rammen. særlig på den tiden
som de fleste med utdanning
sjøfareren
EM PL AR
sjøfartsbyen
Spanias kongepar
Columbus ble født i Genova,
, omkring år 1451. Han visste,
, at jorda var rund. Et aktuelt spørsmål,
, var å finne sjøveien til India. Columbus,
, strevde i ti år med å få penger nok til reisen. Ferdinand og Isabella,
D
KS
, betalte til slutt for eventyret.
Sett komma før og etter den innskutte delen i hver setning.
IN
E
G
SE
Santa María flaggskipet forliste julaften 1492. Columbus drog tilbake til Spania sitt hjemland i 1493. Columbus drog til Amerika flere ganger fire i alt og trodde hver gang han var like ved Kina og Japan. Ingen hadde lenger tro på ham den store sjøfareren etter den siste reisen. Columbus en glemt og sviktet mann døde i 1506.
Sett komma på riktig sted.
D
ER
Columbus ble kjent men glemt. I dag blir han husket for oppdagelsestrang mot og utholdenhet. Vi leser om ham den store oppdageren i historiebøkene.
F
VU
R
HUSK!
Vi setter alltid komma foran
Har du satt komma før og etter en glemt og sviktet mann i oppgave D?
.
JA!
■ Skriv tre setninger som har med oppramsing av ord. ■ Skriv setninger som inneholder antonymer og men, for eksempel: Buksa var stor, men skjorta var liten. ■ Tenk deg at Columbus skriver et brev til kongeparet for å be om penger til reisen. Skriv brevet.
33 Språklære_B_siste.indd 33
6/4/13 12:25 PM
16 Substantiv som ikke kan telles
Sett ring rundt de substantivene vi ikke kan sette en, et, eller ei foran.
B
mann
leire
glass
grus
gress
tanke
gull
sølv
Disse substantivene kan ikke stå i flertall på vanlig måte. Men de kan stå i bestemt form entall. Skriv dem riktig. ubestemt form entall
IN
sand
mel
R
D
marmor
ER
krutt
smør
bestemt form entall
G
ved
Skriv setninger med substantivene fra oppgave B.
VU
C
tøffel
KS
salt
SE
A
EM PL AR
Noen substantiv kan du ikke sette en, ei eller et foran, eller sette i flertall, for eksempel substantivet krutt. Slike spesielle substantiv er gjerne slike vi ikke kan ”telle”. Når du setter ordet i bestemt form entall, så ser du at det er et substantiv: kruttet.
34 Språklære_B_siste.indd 34
6/4/13 12:25 PM
Sett ring rundt de 12 substantivene. jern tog
E
gruve
varmt
Narvik
gull
tunnel
jord
glødende
kobber
vogn
Røros Norge
Kongsberg tungt
sprenge
Sett inn substantivene fra oppgave D.
EM PL AR
D
fellesnavn som du kan sette en, ei eller et foran, og som du kan skrive i flertall
F
SE
KS
egennavn
fellesnavn som du ikke kan sette en, ei eller et foran eller skrive i flertall
Sett ring rundt alle substantivene. Husk at egennavn også er substantiv.
G
Alfred Nobel var en svensk ingeniør. Han oppfant dynamitten. Det ble
IN
et viktig hjelpemiddel ved gruvedrift og sprenging av tunneler. Mye av formuen hans ble brukt til å opprette nobelprisene. Du har kanskje
ER
hørt om nobelprisen i litteratur og fredsprisen? Hvor mange substantiv fant du?
R
D
Tre av fellesnavnene skriver vi ikke i flertall. Hvilke?
G
VU
HUSK!
Noen substantiv kan vi ikke sette eller
,
foran.
Fant du 13 substantiv i oppgave F? Skrev du dynamitt, gruvedrift og litteratur?
JA!
■ Skriv en innkjøpsliste over matvarer til et måltid. Sett ring rundt de substantivene du ikke kan sette en, ei, eller et foran. ■ Finn på egennavn (merkenavn) som passer til varene på innkjøpslisten. ■ Skriv ordene i oppgave D i alfabetisk rekkefølge.
35 Språklære_B_siste.indd 35
6/4/13 12:25 PM
17 Og/å
kopp og
begynte å
søster og
sluttet å
elsker å
jakke og
står og liker å
sommer og prøvde å
Lag setninger der og binder sammen to substantiv eller to adjektiv. og
Hun føler seg
På hylla står
D
Hun er både
ER
I sekken har jeg
. .
Pappa er alltid
.
.
Til middag spiser vi
.
.
Hun tar på seg
.
Sett ring rundt verbene som står i infinitiv. Skriv dem med å foran.
R
C
KS
hund og
SE
gutt og
G
B
Sett inn et substantiv eller et verb som passer.
IN
A
EM PL AR
Vi bruker å bare foran verb i infinitiv: Han liker å synge. Vi kaller å for infinitivsmerket. Ordet og er et bindeord som tilhører ordklassen konjunksjoner. Det kan binde sammen setninger: Han spiser og hun leser. Og kan også binde sammen ord av samme ordklasse: Hun synger og danser (to verb). Han tok med både ski og skøyter (to substantiv). Han er sliten og trøtt (to adjektiv).
VU
frøs regne kom synge slutter tenke prøve sa sitte sang begynne fløy piper flakse se satt fant begynte lekte spise drikke
I hvilke tider er verbene som du ikke satte ring rundt?
36 Språklære_B_siste.indd 36
6/4/13 12:25 PM
D
Av og til kan vi bruke fortidsprøven for å finne ut om vi skal ha og eller å. Da gjør vi setningen om til preteritum: De synger og danser – De sang og danset. Vi ser at det er riktig med og. Hun liker å spille – Hun likte å spille. Vi ser at det er riktig med å. Sett inn og eller å og skriv setningene i preteritum. komme for sent.
Hun rydder
vasker.
Polly klarer
snakke.
Han begynner
løpe. spiser. svømme.
Hun ligger
sover.
De slutter
skrive.
Han lærer
tegne.
Bandet synger
spiller.
Lars
G
Sett inn og eller å.
Erik kom løpende. Vi begynte
IN
E
KS
Han elsker
SE
Vi sitter
EM PL AR
Hun pleier
ta med seg mat
ER
De hadde glemt både boller
saft. Ola elsket
på med ekstra energi. Han var tynn
le. De pleide alltid
komme i siste liten.
drikke. Heldigvis hadde Ola
spise. Han pleide
jeg med oss
si at han trengte
lang, så han tålte visst
fylle
spise mye. Han likte
R
D
trene. Det hjalp nok.
VU
HUSK!
F
Vi setter å bare foran verb i
Skrev du De slutter å skrive i oppgave D?
. JA!
■ Skriv setningene i oppgave E i presens. ■ Skriv setningene i oppgave B i preteritum. ■ Skriv verb i infinitiv som har med sport å gjøre.
37 Språklære_B_siste.indd 37
6/4/13 12:25 PM
18 Repetisjon A
Sett rød ring rundt substantivene og grønn ring rundt adjektivene. Mads likte å skrive lange brev. Han fikk kontakt med forskjellige mennesker i mange land.
EM PL AR
Det gav ham en god følelse. Noen ganger mottok han spennende svar. En dag fant han en liten, tynn konvolutt fra Spania i postkassa. Inni lå autografen til en stor fotballspiller. Han hengte den i en fin ramme over senga.
B
Sett alle fellesnavnene fra oppgave A inn i skjemaet.
bestemt form
ubestemt form
bestemt form
VU
R
D
ER
IN
G
SE
ubestemt form
flertall
KS
entall
38 Språklære_B_siste.indd 38
6/4/13 12:25 PM
C
Sett alle adjektivene fra oppgave A inn i skjemaet. komparativ
superlativ
IN
Skriv alle verbene fra oppgave A inn i skjemaet.
presens
preteritum
perfektum
preteritum perfektum
VU
R
D
infinitiv
ER
D
G
SE
KS
EM PL AR
positiv
39 SprĂĽklĂŚre_B_siste.indd 39
6/4/13 12:25 PM
18 Repetisjon E
Sett ring rundt alle personlige pronomen. Aslam og jeg er gode venner. Vi henger alltid sammen. Han vet at
EM PL AR
han kan si alt til meg. ”Dere er som brødre”, pleier moren min å
si. Hun maser litt på oss også. ”Du må bruke litt mer av tida di på skolearbeid”, sier hun. ”Jeg gjør mitt, og Aslam gjør sitt”, sier jeg.
”Til sammen blir det vårt, og det blir alltid bra!” Mamma må le: ”Du høres ut som lillebroren din når han skal lure seg unna.”
IN
G
SE
KS
Skriv de personlige pronomenene du fant, under hverandre. Skriv hva du vet om hvert pronomen.
Skriv alle eiendomsordene som er i teksten i oppgave E.
G
Skriv alle preposisjonene du finner i teksten i oppgave A og oppgave E.
VU
R
D
ER
F
Hvilke andre preposisjoner vet du om?
40 Språklære_B_siste.indd 40
6/4/13 12:25 PM
H
Sett inn anførselstegn og andre skilletegn. Hei hvor skal du spurte Simen
EM PL AR
Jeg skal en tur i parken svarte Lea Kan jeg bli med spurte Simen Ja gjerne lo Lea Førstemann bort til treet ropte Simen Skriv replikkene i oppgave H som indirekte tale.
J
Sett inn komma.
IN
G
SE
KS
I
ER
Jeg liker snø regn og solskinn men ikke sterk vind. Ola den luringen spiste opp kaken.
D
Mona Knut Nora Lars og Bilal skal på kino.
R
Familien Hansen de i nabohuset har kommet hjem.
K
VU
Ja dette skal jeg se nærmere på.
Sett inn og eller å. Hun liker saltvann
stupe
hoppe. Hun pleier
ferskvann. Hun lærte
I fjor håpet hun glad for en 2. plass
bade i både
svømme veldig tidlig.
vinne skolemesterskapet. Hun ble likevel en 3. plass.
41 Språklære_B_siste.indd 41
6/4/13 12:25 PM
Oppsummering Substantiv
Eksempel: land, England Foran de fleste substantiv kan vi sette en (hankjønn), ei (hunkjønn) eller et (intetkjønn). Eksempel: en mann, ei eller en kone, et eple
EM PL AR
Vi deler substantiv i fellesnavn og egennavn.
Substantiv kan stå i ubestemt eller bestemt form og i entall eller flertall.
KS
Eksempel: en globus – globusen – globuser – globusene
Substantiv som vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv. Eksempel: tanke, følelse, varme, kulde
SE
De andre substantivene kaller vi konkrete.
IN
G
Verb
Verb kan fortelle om det som skjer nå, eller det som skjedde før. Vi bøyer verbet i ulike tider. preteritum
leser
leste
har lest
preteritum perfektum hadde lest
R
D
å lese
presens
ER
infinitiv
presens perfektum
VU
Adjektiv
Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv kan gradbøyes i positiv – komparativ – superlativ. Eksempel: spennende – mer spennende – mest spennende sterk – sterkere – sterkest
42 Språklære_B_siste.indd 42
6/4/13 12:25 PM
Personlig pronomen
hvem
entall
flertall
jeg
meg
2. person
du
deg
3. person
han hun den det
han/ham henne den det
SE
Eiendomsord forteller hvem som eier noe. hvem
entall
vi
oss
dere
dere
de
dem
KS
1. person
Eiendomsord
EM PL AR
Et personlig pronomen står i stedet for et substantiv.
flertall
mi, min, mitt, mine
vår, vårt
2. person
di, din, ditt, dine
deres
3. person
hans, si, sin, sitt, sine hennes, si, sin, sitt, sine dets, dens, si, sin, sitt, sine
deres, sine
D
ER
IN
G
1. person
R
Preposisjoner
VU
Noen vanlige preposisjoner er: av, etter, bak, gjennom, fra, med, mellom, i, hos, på, ved, for, mot, over, til, uten, utenfor, innenfor, under, om, blant, rundt, omkring. Preposisjoner forteller gjerne hvor noe er. Eksempel: Lommeboka ligger i skuffen. Preposisjoner kan også fortelle noe om tid. Eksempel: Vi sov mellom klokka 6 og 7.
43 Språklære_B_siste.indd 43
6/4/13 12:25 PM
Oppsummering Bruk av og/å
Eksempel: Han liker å vinne.
EM PL AR
Vi bruker å bare foran verb i infinitiv.
Ordet og er et bindeord som tilhører ordklassen konjunksjoner. Det kan binde sammen setninger. Eksempel: Han vasker, og hun tørker. Og kan også binde sammen ord av samme ordklasse:
Eksempler: Hun danser og ler. Han kjøper jakke og bukse. Sekken var tung og stor.
KS
Anførselstegn, spørsmålstegn, utropstegn, komma
SE
Vi bruker anførselstegn ved direkte tale, det vil si når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier: ”Der kommer bussen”, sier Eva. Ordet sier kaller vi utsagnsverb. Det skriver vi med liten forbokstav. Etter direkte spørsmål skriver vi spørsmålstegn.
G
Eksempel: ”Hvor skal du?” spurte jeg.
IN
Etter utrop skriver vi utropstegn. Eksempel: ”Se der!” ropte Nina.
ER
Begynner utropet med et utropsord, er det komma etter utropsordet. Eksempel: ”Au, det gjorde vondt!” ropte Aslam.
D
Vi setter også komma etter svarord.
R
Eksempel: ”Ja, vi kommer i morgen”, svarte mamma.
VU
Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene skriver vi og eller eller. Eksempel: Han kjøpte bukse, genser og sokker. Vi setter alltid komma foran men. Eksempel: Hun er trøtt, men glad. Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning. Eksempel: Broren min, den luringen, har gjemt seg.
44 Språklære_B_siste.indd 44
6/4/13 12:25 PM
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Notater
Språklære_B_siste.indd 45
6/4/13 12:25 PM
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Notater
Språklære_B_siste.indd 46
6/4/13 12:25 PM
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Notater
Språklære_B_siste.indd 47
6/4/13 12:25 PM
EM PL AR KS SE G
ER
IN
© 2013 GAN Aschehoug, Oslo © 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert og Adastra Läromedel AB ISBN 978-82-492-1590-4 Bokmål 2. utgave / 1. opplag 2013 Forlagsredaktør: Tina Tofte
R
D
Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: Prolong Press Ltd., Kina
VU
Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Språklære_B_siste.indd 48
6/4/13 12:25 PM