Læringsstrategier i praksis - Håndbok for læreren

Page 1

Læringsstrategier i praksis Håndbok for læreren

GAN Aschehoug

Gerd Fredheim


© 2021 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2177-6

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

1. utgave / 1. opplag 2021 Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: Thor W. Kristensen og Shutterstock Nyhetsgrafikk: © Nyhetsgrafikk / NTB Design forside: Elena Biuso Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

Læringsstrategier i praksis er en revidert utgave av boken Lese for å lære (GAN Aschehoug 2011), utvidet og tilpasset ny læreplan.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Forord Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen?1

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

• Denne elevgruppen har problemer med komplekse fagtekster • Denne elevgruppen mangler kunnskap om lesestrategier Mange elever sliter med å lese komplekse fagtekster, enten tekstene er papirbaserte eller digitale. Dessuten mangler en del elever kunnskap om og erfaring med systematisk bruk av læringsstrategier. Både K06 og den nye læreplanen retter oppmerksomheten mot denne delen av leseopplæringen. Det er derfor mitt ønske at Læringsstrategier i praksis vil være et nyttig bidrag i skolehverdagen.

Det er selvsagt mange sider ved temaet læringsstrategier og leseforståelse som både kunne og burde ha vært utdypet. Ut fra denne bokas omfang har jeg vært nødt til å foreta noen valg. Jeg håper Læringsstrategier i praksis vil gi deg som leser både kunnskap om og ideer til hvordan du selv kan føre elevene dine videre til mer strategikunnskap og -bevissthet. Min mangeårige praksis i norsk skole som lærer, skoleleder og kursholder preger denne boka. Det viktigste jeg kan oppsummere fra mine besøk i nordiske klasserom, er at systematisk undervisning i læringsstrategier og leseforståelse over tid og i alle fag gir resultater.

Takk til alle skoleledere, lærere og elever som har tatt så godt imot meg og gitt meg mulighet til å bli en del av skolehverdagen. Lykke til med leseundervisning i ALLE fag og på ALLE trinn!

Haugesund, februar 2021 Gerd Fredheim

1

Roe (2019)

3


Innhold

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Forord..................................................................................................3 Innledning...........................................................................................6

Kapittel 1 Lese for å lære............................................................. 7 Å lære å lære.......................................................................................7 Å lese på skjerm..................................................................................9 Læringsstrategier – definisjon og hovedkategorier ..........................11 Læring...............................................................................................13 Leseforståelse – å lese for å forstå....................................................20

Kapittel 2 Organisere kunnskaper.............................................. 24 Tankekart...........................................................................................25 Styrkenotat........................................................................................25 To-kolonne.........................................................................................26 Flerkolonne........................................................................................26 Venn-diagram....................................................................................27 VØL....................................................................................................31

Kapittel 3 Tekststrukturelle virkemidler..................................... 35 Lærer, må jeg lese overskriften også?...............................................35

Kapittel 4 Få oversikt over en fagtekst..................................... 38 Hva handler den nye læreboka om?.................................................38 Hva handler det nye kapitlet om?.....................................................40

4


LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R Kapittel 5 Å lese......................................................................... 42 Hva er formålet med lesingen?.........................................................42 Lese for å lære...................................................................................45 Lese for å gjøre – følge en instruksjon..............................................49 Lese for å oppleve.............................................................................50 Lese for å løse et tekststykke i matematikk.......................................52

Kapittel 6 Å skrive ..................................................................... 57 Å skrive seg til forforståelse...............................................................58 Å skrive en fagtekst (spoletekst)........................................................62 Å skrive seg til refleksjon ..................................................................66

Kapittel 7 Å stille spørsmål til tekster – FoSS ........................... 72 Kontinuerlige tekster.........................................................................73 Å stille spørsmål fra ikke-kontinuerlige tekster..................................74

Kapittel 8 Språk- og begrepstrening.......................................... 77 Ordkart..............................................................................................79 Kolonnenotater..................................................................................81

Litteratur............................................................................................84 Kommentarer til vedleggene............................................................86 Kopioriginaler....................................................................................89

5


Innledning

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Johann Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten bragte mennesker ud over den mundtlige traditions horisont. Fra at læsning havde været forbeholdt de lærde, blev den folkeliggjort, og skellet kom ikke mere til at gå mellem lærd og ulærd, men mellem de der kunne læse, og de der ikke kunne. Sådan har det været siden.2 Lesing ble i gamle dager gjerne forbundet med begynneropplæringen. I dag vet vi at leseundervisningen også omfatter begrepene læringsstrategier og leseforståelse.

Lesing er en ferdighet som må utvikles gjennom hele livet. Mens barna går i skolen må denne ferdigheten utvikles via en systematisk plan som forutsetter innsats fra både eleven selv og alle lærere, uansett fag og klassetrinn.

De leseutfordringene dagens elever møter, er både omfattende og preget av mangfold. Mens man tidligere hovedsakelig leste tekster hvor man startet øverst til venstre på siden for så å lese til nederste høyre, er dagens leseutfordringer langt mer omfattende. Det forventes at elevene skal kunne vurdere, tolke og forstå tabeller, kart, grafer, diagrammer og nyhetsgrafikk. Dessuten skal de ha strategier for effektiv lesing av skjermtekster og sammensatte tekster. Det er i møte med disse utfordringene elevene må ha kunnskap om og erfaring i et mangfold av lese- og læringsstrategier. I denne boka vil jeg se nærmere på betydningen av å bevisstgjøre elevene på hensikten med lesingen. Vi kan lese for opplevelsens skyld, og vi kan lese for å følge en instruksjon. Når hensikten med lesingen er å lære, er det viktig at elevene skaffer seg oversikt over det de skal lære, og at de vet å knytte ny kunnskap opp mot tidligere viten. Jeg vil gi eksempler på hvordan elevene kan skrive seg til forforståelse av en fagtekst og hvordan de skriftlig kan lage ulike oppsummeringer av fagtekster. Forskning viser også at kunnskap som er organisert, styrker vår evne til refleksjon samtidig som den gjør det lettere å lagre i langtidsminnet. Boka inneholder eksempler på ulike organiseringsstrategier. Dessuten vil jeg vise hvordan vi kan bevisstgjøre elevene på å stille spørsmål til ulike typer tekster og reflektere over egen læring.

2 Viden om læsning (2008)

6


Kapittel 1

Lese for å lære Elevene behøver ikke beskyttelse mot teori, men hjelp til å forstå.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

(Fritt etter Jørgen Frost) Tenk på dette før du leser videre: - Hva mener du at du kan om læringsstrategier og leseforståelse før du begynner å lese dette kapitlet? - Hvordan vil du beskrive den bevisste leseren og den ikke fullt så bevisste leseren?

Å lære å lære

Med ujevne mellomrom kommer det nye læreplaner. Nå er K06 avløst av LK20. Under denne revisjonen av læreplanverket er fagfornyelse viet stor oppmerksomhet. Det samme er begrepet dybdelæring. Ofte blir det hevdet at læreplanene er altfor teoretiske; mange elever vil ikke mestre all denne teorien.

7


Da plukker jeg fram sitatet fra Jørgen Frost og tenker: Det er mitt ansvar og min mulighet som lærer å gi elevene strategier for læring. Vi skal ikke beskytte elevene mot teori, men undervise slik at de har ulike mestringsstrategier i møte med tekstutfordringer. Både K06 og LK20 legger vekt på læringsstrategier.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

I læreplanens overordnede del kan vi lese følgende: – Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse. Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Det krever at lærerne følger elevenes utvikling tett og gir dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Ved å reflektere over egen og andres læring kan elever litt etter litt utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i sin egen læring og utvikling.3 Den røde tråden i Fagfornyelsen synes å være begrepene samarbeide, sammenligne, drøfte og reflektere, refleksjon over egen og andres læring samt nøkkelbegrepet dybdelæring:

«Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.»4

Skolen legger stor vekt på å lære elevene å lese. I artikkelen «Kvar fjerde gut les kritisk dårleg» kan vi lese følgende: «Frønes understrekar at problemet ikkje er at elevane slit med å setje saman bokstavar til ord. Dei kan lese, men har problem med å forstå kva dei les.» 5 Det er ikke bare guttene som vil ha nytte av strategilæring. Alle elever drar nytte av å bli bevisstgjort egen læringsprosess. Hver gang en elev møter en tekst, skal det «ringe ei bjelle i hodet», og eleven skal spørre seg selv: Hva er hensikten med å lese denne teksten? Hvilke strategier kan det være smart å benytte nå? Hva er læringsmålet?

3 4 5

8

LK20, Overordnet del, 2.4 Å lære å lære (2020) LK20. Overordnet del, 2.2 Kompetanse i fagene (2020) Utdanning (2020)


Å lese på skjerm

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

I årenes løp har jeg som lærer opplevd mange trender. Som ung og nyutdannet ble jeg en gang svært begeistret for «noe nytt». Etter kursdagens slutt så en 11 år eldre kollega på meg med bekymring og sa: «Husk, Gerd, at i møte med nye trender må vi bestandig ta med oss det beste fra fortiden og deretter vurdere i hvilken grad dette nye vil fremme elevenes lesekompetanse.» Disse visdomsordene har jeg båret med meg i flere tiår. På 90-tallet ble det i noen miljøer hevdet at det var lite hensiktsmessig å ha en gammeldags tavle i klasserommet. Noen lærere ble til og med overtalt til å kvitte seg med dette pedagogiske verktøyet. Dette virket helt fjernt for meg.

Nå har vi en stund vært inne i perioden «bort med læreboka og inn med pc og nettbrett». Jeg har sett skoler og kommuner hvor elevenes ve og vel måles i antall digitale hjelpemidler. Det virker som om innkjøpsiveren ligger langt foran forskningen på dette feltet.

Debatten har pågått i flere år – og fortsetter: Bør skolen legge bort bøkene og heller satse på digitale løsninger, eller bør det meste fortsette som før? Gjør nettbrett og pc-er at elevene lærer mer og bedre, eller er det heller tvert imot? I over 10 år har Anne Mangen ved Lesesenteret forsket på sammenhengen mellom hvor godt vi forstår hva vi leser, og hva vi leser det på. Er det det samme om vi leser en tekst på skjerm eller på papir? Er det noen tekster som egner seg bedre på papir enn på skjerm? Spørsmålene er mange, og foreløpig gjenstår mye forsking på dette feltet. Noen svar har skolene imidlertid å navigere etter. «Jo lengre og mer kompleks en tekst er, jo større blir forskjellen mellom papir og skjerm», påpeker Mangen. «Vi må også stille spørsmål om hva digitaliseringen gjør med det vi kaller lese-utholdenhet eller kognitiv tålmodighet. Her trenger vi mer forskning. Skjermarbeid åpner for å «hoppe av» under lesing og drive multitasking på diverse sosiale medier eller andre digitale fora. Slike fristelser er ikke en integrert del av papirbasert tekst og gir ikke samme rom for å aktivere hjernen med uønskede aktiviteter. Når man spør ungdomsskoleelever om hva de liker best ved å lese på skjerm, svarer mange at det er morsommere fordi man kan gjøre så mye annet (enn å lese), og tekstene virker kortere. Dette sier litt

9


om hva som skjer med den kognitive utholdenheten når vi leser på skjermer.»6

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Så langt konkluderer forskere med at når elevene skal lese for å lære, reduseres leseforståelsen jo flere digitale hjelpemidler som brukes. Leseforståelsen blir med andre ord bedre når fagtekster leses på papir. Dette skulle igjen tilsi at når målet er å sikre elevene størst mulig læringsutbytte, bør de papirbaserte lærebøkene igjen komme til sin rett. Finnes det da ikke noe positivt å si om lesing på skjerm? Svaret er: Jo, det gjør det. De digitale hjelpemidlene er svært effektive ved rask innhenting av informasjon, når vi skal få rask oversikt over et tema, eller ved prosjektarbeid. Mange elever som sliter med lesemotivasjon, kan oppleve lesing på nettbrett eller pc som spennende og motiverende. Den pedagogiske utfordringen vil da ligge i å lede disse elevene over fra digitale til papirbaserte tekster når hensikten med lesingen er å lese for å lære. Forsking konkluderer med at skjermlesing av skjønnlitterære tekster gir leseutbytte, mens leseutbyttet og leseforståelsen økes betraktelig når fagtekster leses i papirutgave.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Min pedagogiske drøm er at det i ethvert klasserom skal finnes både pc, nettbrett, digitale tavler, lærebøker og «gammeldagse» tavler. Og det viktigste av alt er at elever og lærere er seg bevisst når og i hvilken sammenheng det ene er mer hensiktsmessig enn det andre. Uansett om en elev blar om til neste side i læreboka, eller om han klikker seg videre i en tekst, skal eleven være seg bevisst hensikten med lesingen, han skal reflektere over tekstens oppbygning og jobbe med egen forforståelse. Å lese skjermtekster fritar ikke elevene fra behovet for å reorganisere teksten eller oppsummere innholdet muntlig eller skriftlig. Det er lesingens hensikt som skal styre valg av lesestrategi. Da vil det også være naturlig at det er lesingens hensikt som styrer valget mellom digital og papirbasert tekst.

6 Nickelsen (2021)

10


Læringsstrategier – definisjon og hovedkategorier

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Ivar Bråten definerer læringsstrategier som bevisste tanker og handlinger en person utfører for å nå bestemte mål: «Å utvikle gode læringsstrategier handler om hvordan elever på en aktiv, fleksibel og effektiv måte kan tilnærme seg ulike typer læringssituasjoner og ulike typer lærestoff.» 7 Læringsstrategiene deles gjerne i fire hovedkategorier: • hukommelsesstrategier • elaboreringsstrategier/utdypingsstrategier • organiseringsstrategier • metakognitive strategier

Hukommelsesstrategeier

De av oss som var elever på 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet, husker gjerne fortsatt reglene Vi Tar Laksen På Alta eller Lille Grimme Arne Trenger Ris. Den første var fjordene i Finnmark, mens sørlandsbyene ble ivaretatt i den neste regla. Læringsstrategier må omfatte noe vesentlig mer enn enkle teknikker som dette, selv om de kan være velegnede i en del sammenhenger. «[…] å bare huske fakta er opplagt ikke tilstrekkelig for å oppnå et godt læringsutbytte. Hukommelsesstrategier bør derfor kombineres med andre læringsstrategier, slik at strategiene kan utfylle hverandre».8

Elaboreringsstrategier

«Elaborering – eller utdyping på norsk – kan ses som en meget viktig del av mange læringsprosesser. Utdyping innebærer at eleven konstruerer relasjoner mellom noe vedkommende kan fra før og det som skal læres, samt utbroderer relasjonene gjennom tenkning.»9

Hva en elev får ut av en tekst, er i stor grad knyttet opp mot elevens forkunnskaper. Hvordan kan eleven «logges på» en tekst ved å få oversikt over tekstens ulike virkemidler som overskrift, mellomtitler/undertitler, grafiske fremstillinger, fotnoter og annet? Som lærere har vi en jobb å gjøre med å hjelpe elevene å 7 Elstad og Turmo (2006) 8 Elstad og Turmo (2006) 9 Elstad og Turmo (2006)

11


Gerd Fredheim

Læringsstrategier i praksis

Læringsstrategier i praksis Håndbok for læreren Lese- og læringsstrategier er viktigere enn noensinne. Våre elever leser betydelig mindre enn tidligere generasjoner, samtidig som dagens leseutfordringer er langt mer omfattende. Det forventes at elevene skal kunne vurdere, tolke og forstå bla. tabeller, kart, grafer, diagrammer og nyhetsgrafikk. Dessuten skal de ha strategier for effektiv lesing av skjermtekster og sammensatte tekster. Ingen lett oppgave! Denne boken er en lettfattelig, oversiktlig og praktisk håndbok i leseog læringsstrategier, med grundig gjennomgang av hvorfor og hvordan de ulike strategiene kan brukes.

Andre aktuelle bøker i Håndbok-serien:

Samarbeidslæring

Brain Breaks

Gnisninger

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

i praksis

GAN Aschehoug

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

i klassen

i klassen?

Robert Mjelde Flatås

GAN Aschehoug

Livsmestring i klassen

Håndbok for læreren

Linda Palm ÅsaMia Alteryd

Uteskole i praksis

Underveisvurdering i praksis

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Frøya Elisabeth Astrup

GAN Aschehoug

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Læringsstrategier i praksis er en revidert utgave av boken Lese for å lære, utvidet og tilpasset ny læreplan.

Læringsstrategier i praksis

Robert Mjelde Flatås

Robert Mjelde Flatås

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221776

Læringsstrategier i praksis ISBN 978-82-492-2177-6

GAN Aschehoug

Gerd Fredheim


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.