t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Kreative prosesser i praksis Kreative prosesser for læreren i Håndbok praksis
U
Håndbok for læreren
Leikny Astrup Hinkel GAN Aschehoug
Leikny Astrup Hinkel
Innhold Fase 4 Utprøvingsfasen..........44 Tegn en Picasso..............................46 Visualisering av løsningsforslag......47 Tre ulike roller.................................47 Dialogkafé......................................48 Kill your darlings.............................49 Pitch – fysisk presentasjon..............50
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Forord...............................................3 Forankring i fagfornyelsen................5 Designprosessen..............................6 Hvordan bruke boken.......................8 Grunnleggende øvelser for å bygge et godt klassemiljø................9
Fase 1 Inspirasjonsfasen.........22 Tankekart........................................24 Idédugnad......................................24 Post-it.............................................25 Tegne på O.....................................25 Tegn videre.....................................26 Lage eget flyselskap.......................27
U
Fase 2 Undersøkelsesfasen....28 Visuelt tankekart ............................30 Kreativitetskoffert...........................31 Skrible på A3-ark............................31 Spørsmål.........................................32 Brukerintervju.................................32 Fase 3 Idéfasen........................34 Kleshenger.....................................36 Reporter.........................................36 Tegneøvelser..................................37 Opp ned-tegning...........................38 Sirkelutfordring...............................39 Assosiasjonsøvelse.........................39 Bruke bilde- og tekstkort................40 Inspirasjonstur................................40 1 + 1 = 3 Kreativ ligning.................41 Tre ulike roller.................................41 «Hva om»-metoden........................42 Kravspesifikasjon............................42 «Heis»-pitch....................................43
2
Fase 5 Produksjonsfasen........52 Bli kjent med materialet.................54 Fase 6 Presentasjonsfasen......56 Zip zap boing.................................58 Sheriff.............................................59 Rulle ledd.......................................60 Ibsens ripsbusker og andre buskvekster.....................................60 Pitch – bearbeidet fra forrige fase.....................................61 Presentere arbeidet........................61 Fase 7 Evalueringsfasen.........62 Evaluere prosessen og arbeid i verksted.............................64 Hjørneøvelsen, fire påstander........64 Litteraturliste...................................66 Kopioriginaler.................................67
Forord
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Kreativitet kan læres og øves. Vi må øve på kreativ tenkning, sier Erik Lerdahl, Norges eneste professor i kreativitet. Det sies at vi er født kreative, men at kreativiteten kommer frem når vi jobber sammen og alle bidrar med ulike kompetanser for å løse et problem. Da kan vi utvikle ny kunnskap sammen. Den kreative muskelen må læres opp og trenes. For å jobbe med kreativitet trenger vi å bli inspirert og motivert, så her må det legges til rette for kreativ praksis i klasserommet.
I fagfornyelsen, LK2020, står det: «Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling.» Kreative metoder hjelper oss til å utforske ideer vi ellers ikke ville kommet på. Det er viktig å ha tydelige rammer når vi jobber kreativt. Kreativiteten er viktig i alle faser i designprosessen, det handler om å finne de beste løsningene.
U
Det er viktig å trene på ikke å lete etter det rette svaret, men tørre å kaste seg ut i det. Da kan vi oppdage nye sider ved kreativiteten. Å prøve å feile føles usikkert for mange elever i dag. Elevene er ofte veldig raske og satser gjerne på den første ideen de kommer på. De trenger veiledning for å våge å utforske sine egne ideer. Slik utvikler de skapertrang. Det er viktig at elevene utvikler tro på at de får det til og det er viktig at læreren skaper et klassemiljø som aktivt bruker kreativ tenkning. Læreren må bygge tillit, slik at elevene tør å være åpne, nysgjerrige og gjøre feil. Dette er en håndbok i praktisk idéutvikling der vi følger hele designprosessen, og der jobbing i ulike faser står i fokus. De ulike trinnene og øvelsene skal hjelpe deg å utvikle, bearbeide og gjøre ideene til virkelighet. Gjennom øvelsene i boka vil elevene motiveres til å tenke annerledes enn de pleier. Å utvikle ideer er som en oppdagelsesreise: Man må bruke tid på prosessen, og man må tørre å stå i stegene.
3
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar Målet mitt er at du som lærer skal bli tryggere på å jobbe med idéutvikling i klassen.
U
Ta med masse humor inn i klasserommet, le og lek, da legger du til rette for at elevene utvikler kreativiteten sin.
Barn har ofte en utrolig fantasti – bruk det! Tenk at ingenting er umulig, våg å legge ut på eventyr og tidsreiser. Reflekter og undre, og tro på det umulige. Lykke til! Leikny Hinkel
«Kreative prosesser krever å våge ting som kan mislykkes.» Erik Lerdahl
4
Designprosessen
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Det er mange som har definert designprosesser før. De består stort sett av de samme elementene, gjerne med forskjellige navn og delt opp på forskjellige måter, men det er det samme som ligger til grunn. Det er en arbeidsprosess gjennom faser fra idé og planlegging til gjennomføring, vurdering og dokumentasjon. Designprosessen starter alltid med et oppdrag eller en oppgave til elevene. Dette skal danne grunnlaget for at elevene kan videreutvikle og skape sine egne ideer. Slik blir læringen strukturert og organisert i ulike trinn. Designprosessen tar for seg ulike stadier, slik at ideen, designet eller produktet skal bli best mulig. Trinnene i prosessen skal hjelpe elevene med å komme frem til den beste løsningen.
Det er viktig at det er klart formulert hva elevene skal finne en løsning på. I de ulike fasene blir elevene guidet gjennom flere innfallsvinkler og får ulike forslag til hvordan de kan videreutvikle konseptet. Dette er viktig, for elevene trenger å trene på å se ideene fra ulike vinkler.
U
Underveis i prosessen kan man legge til eller trekke fra. Av og til må man hoppe tilbake et trinn for å finne den beste løsningen, kanskje man har glemt noe fra kravbeskrivelsen? Ideen må fungere slik det er beskrevet i oppgaven. Derfor trenger elevene grunnleggende kunnskap om hva trinnene består i. Underveis er det lurt at elevene presenterer ideene sine for læringspartneren eller gruppen. Slik vil de trene på å bevisstgjøre seg selv og finne ut hvorfor akkurat den ideen er best. Når man arbeider med designprosessen, er det mange muligheter for å tilrettelegge for tverrfaglig undervisning. Bruk teknikker fra kunst og håndverk, teknologi fra naturfag og målestokk fra matematikk. Trekk inn samfunnsfag, og lag ideer som er inspirert av middelalderen. Legg inn programmering. Bruk de overordnede temaene og la elevene utvikle ideer som kan bidra til bedre folkehelse og livsmestring på skolen. Trekk inn lokalsamfunnet eller kontakt lokale bedrifter for å få til et samarbeid. Mulighetene er mange!
Det er lurt å samle arbeidet underveis i en fysisk eller digital mappe for å kunne se prosessen. Da blir det lettere for elevene å se konkret hva de har gått gjennom, og slik bli mer bevisst til neste prosessarbeid. Undring, utforskning, kreativitet, aktivitet og problemløsning vil være sentralt når man arbeider med designprosessen. Modellen viser en designprosess over sju trinn fra start til mål. Til hvert av de sju trinnene er det øvelser som bringer eleven nærmere en løsning på oppgaven/oppdraget.
6
7
Inspirasjonsfasen Undersøkelses fasen
Idéfasen
Utprøvingsfasen
Produksjons fasen
Presentasjons fasen
Evalueringsfasen
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
U
Grunnleggende øvelser for å bygge et godt klassemiljø
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Skal du få elevene til å være nysgjerrige, kan de ikke være redde for å dumme seg ut eller svare feil. Elevene må ha tro på at de kan mestre, og de må tørre å utforske. Trygghet er grunnleggende. Derfor er det viktig å bygge et klassemiljø der elevene tør å kaste seg ut i ting. Dette blir viktigere jo eldre elevene er. Barna på 1. trinn er gode til å leke, og læreren er ofte med. Ta med elevene og la dem oppdage! På de første trinnene er sosialt fellesskap et viktig mål. Fortsett å legge vekt på dette gjennom hele skolegangen – det er ikke noe elevene blir ferdig utlært i.
Gode relasjoner er grunnleggende for at elevene trives på skolen, og som lærer har du en glimrende mulighet til å bidra til dette gjennom øvelsene. Det er viktig at øvelsene har tydelig struktur, slik at elevene ikke blir usikre. Kreativiteten trenger tydelige rammer. Etter hvert som elevene blir eldre, blir det mindre og mindre lek og oppdagelse og ofte mer stillesittende undervisning. Det er viktig å fortsette å ha en utforskende undervisning og vise at det er mange muligheter til å komme frem til et svar. Og ofte finnes det ikke bare ett svar. Særlig de eldre elevene trenger å føle seg trygge på at det er greit å prøve og feile og tørre å tenke stort.
U
Som lærer kan du gi elevene kompetanse i kreative metoder. Bruk øvelsene flere ganger. Bli gjerne med på øvelsene som lærer når det passer, selv de eldste elevene synes det er gøy at læreren er med. Hvis dere har klasseregler, så ta også med regler for samarbeid. Men reglene må øves på, det er sosial kompetanse. Her kommer læreplanens overordnede tema, livsmestring, folkehelse og demokrati, inn i praksis.
Når du har jobbet med øvelsene, blir elevene godt kjent med dem, og du kan la dem velge øvelser underveis. Klassen får ofte noen favoritter. Slik kan du jobbe med samarbeidslæring. Gjennom arbeidet med øvelsene vil du legge til rette for mer muntlig deltakelse i timen, dette er også en kompetanse som man trenger å øve på.
9
Kreative øvelser Navnebingo – kopioriginal 1
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Mål: Bli kjent Tid: Omtrent 15 minutter
Utstyr: Kopioriginal og blyant
Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev, og be dem gå rundt og snakke med hverandre for å finne et navn å skrive i hver rute. Elevene kan bare bruke hvert navn én gang. Den som først har fylt ut hele skjemaet, har vunnet. Variasjoner: Tilpass til temaet du vil jobbe med i undervisningen, lag ditt eget skjema for å få variasjon. Pass på at påstandene du skriver, stemmer for noen på gruppen. Dere kan begynne med én linje vannrett, så to, eller dere kan gå rett på fullt brett.
Telle 1, 2, 3
Mål: Konsentrasjon, oppvarming og masse latter
U
Tid: 5 til 10 minutter Utstyr: Ingenting
Fremgangsmåte: La elevene gå sammen to og to (A og B) og stille seg mot hverandre. Bli enige om hvem som starter. A sier 1, B 2, A 3, B 1 og så videre. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge med. Som en utfordring til elevene kan du også prøve variasjonene under. Denne øvelsen er meget enkel å få til, og skaper masse latter underveis. Trenger elevene en liten pause, kan dere sette i gang med denne øvelsen hvor som helst. Variasjoner: Bytt ut tallene med knipsing, hopping, knebøy, plystring og så videre. La elevene være med på å bestemme. Bare fantasien setter grenser.
10
Telle til 20 Mål: Konsentrasjon, ta initiativ og la andre slippe til Tid: 5 til 10 minutter Utstyr: Ingenting
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Fremgangsmåte: Elevene stiller seg i en ring og holder hendene rundt hverandre. Øynene skal være lukket. Målet er at gruppen skal telle til 20 uten at noen snakker i munnen på hverandre. En elev sier 1, så skal de andre elevene fortsette å telle oppover til 20. Her må de tørre å kjenne på stemningen og vente på stillhet før de sier et tall. Gruppen skal telle til 20 uten at det er avtalt hvem som sier hva. Dersom flere sier et tall samtidig, må de starte på 1 igjen. Variasjoner: Tell kortere eller lenger. For de yngste elevene kan det å telle til 10 være utfordrende nok.
Ett ord av gangen
Mål: Konsentrasjon, improvisasjon Tid: 5 til 15 minutter
U
Utstyr: Ingenting
Fremgangsmåte: Del klassen i grupper på 4 til 10 elever. Hver gruppe sitter eller står i en ring. De skal fortelle en historie ved å si ett ord av gangen etter tur. Du som lærer kan gi historien en tittel. A: Det C: en E: en B: hare
B: var D: gang A: liten Og så videre
Variasjoner: Historie på rekke. Still opp 5 til 10 elever på en rekke. Læreren peker på en av elevene. Eleven skal begynne å fortelle en historie og fortsette med det helt til læreren peker på en annen. Da må den nye utpekte eleven fortsette akkurat der den andre slapp.
11
De elevene det gjelder, flytter seg ifølge instruks. Hvis den stolen en elev kommer til, er opptatt, må han/hun sette seg på fanget. Etter hvert kan det bli stabler med elever. Denne øvelsen bør bare brukes i klasser hvor elevene er trygge på hverandre. Elevene kan selv bestemme hvilke forflytninger de ønsker. b) Liker du naboen din?
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Alle elevene unntatt én sitter på hver sin stol i en ring. Eleven i midten skal stille spørsmålet til en som sitter: «Liker du naboen din?» Hvis svaret er «NEI», skal naboene til personen som blir spurt, bytte plass. Den som står i midten, skal da prøve å sette seg på en av de tomme stolene.
Den som blir spurt, kan også svare «JA» og legge til «men jeg liker ikke alle med ... (for eksempel olabukser)». Da skal alle som har det, reise seg og bytte plass.
Hilseleken Mål: Bli kjent
Tid: 10 minutter
Utstyr: Ingenting
U
Fremgangsmåte: Alle går rundt og hilser på hverandre. De tar hverandre i hånden og sier navnet sitt. Neste gang de hilser på noen, skal de bruke navnet til den de hilste på sist. De bruker altså et nytt navn hver gang de hilser. Når man får sitt eget navn tilbake, er man ferdig og går ut av gruppa. Klarer alle å få sitt eget navn tilbake?
13
Tallerken på ryggen – skriv komplimenter Mål: Øve på å gi ros og komplimenter Tid: 10 til 20 minutter Utstyr: A4-ark eller papptallerkener, tape og blyant
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Fremgangsmåte: Alle elevene får en papptallerken tapet på ryggen. Dere kan også bruke A4-ark, men det er lettere å skrive på en tallerken. Sett på musikk og la elevene gå rundt i rommet. Uten å snakke sammen skal de skrive et kompliment på hver tallerken som handler om eleven som har tallerkenen. Når tiden er ute, kan alle sette seg i en ring og lese opp ett kompliment hver.
U
For de yngste elevene er det lurt å gå gjennom hva et kompliment er, og gi kontrete eksempler på hva det kan være.
17
FASE 1 Inspirasjonsfasen Hvordan kan vi vekke elevenes nysgjerrighet og skape motivasjon?
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Denne fasen vil være grunnleggende for hvordan prosjektet blir videre. Her skal prosjektet eller temaet presenteres. Det er viktig å vise bredden og belyse prosjektet gjennom filmer, bilder eller illustrasjoner, eller kanskje fortelle historier? Her må du tilpasse til det som passer din gruppe best. Det er viktig å jobbe med motivasjon og vise et inspirerende materiale som gjør at elevene har lyst til å ta fatt på oppgaven videre. I denne fasen skal inspirasjon være utgangspunktet for samtale og diskusjon, og avdekke et behov, ønske, krav eller lignende knyttet til oppdraget, før elevene innhenter mer kunnskap og informasjon.
Skal elevene jobbe med et produkt som har en bestemt funksjon? Hvem skal produktet lages for? Skal det være en oppdragsgiver eller tilpasses noe i elevenes nærmiljø? Produktet kan være en konkret gjenstand, en tjeneste eller en tekst.
U
Hvis elevene for eksempel skal lage en stol, er det viktig å ha gått nøye gjennom og sett ulike eksempler på design og tilpasninger til målgruppen. Man må avklare fagord, som målgruppe og funksjon.
22
Du kan også ta med elevene på å utforme oppdraget. Hva vil elevene undersøke nærmere? Er det noe de har lyst til å finne ut av? Hvis inspirasjonen kommer fra elevenes egen hverdag eller et behov de har, er det lettere å finne motivasjon for oppgaven. Husk at det trengs tydelige rammer for prosjektet for at elevene skal kunne være kreative.
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar Nøkkelspørsmål til elevene:
U
Hva vil elevene undersøke nærmere? Er det noe de har lyst til å finne ut av? Hvem er målgruppen?
23
Øvelser Tankekart – kopioriginal 3 Mål: Assosiere
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Tid: 5 til 15 minutter
Utstyr: Kopioriginal og blyant
Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev. Skriv oppgaven, oppdraget eller det definerte produktet i midten. Elevene skriver ord de assosierer med oppdraget rundt på arket. Til slutt har de mange ulike, konkrete ord som kan brukes videre i prosessen. Variasjoner: Lag et digitalt tankekart. Det finnes ulike programvarer du kan bruke, eller elevene kan finne bilder. For de yngste elevene er det lurt å definere antall ord eller hjelpe dem med å tenke i riktig retning. Øvelsen kan også hele klassen gjøre sammen på tavlen.
Idédugnad – gruppeøvelse
U
Mål: Komme på ideer Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Blyant og ark
Fremgangsmåte: Del klassen i grupper med maks fire elever på hver gruppe. Legg frem en tydelig utfordring eller problem som elevene skal ha idédugnad rundt. En elev skriver ned ideene for gruppen, husk å skrive det ordrett. Det er ikke lov å kritisere forslagene, alt blir akseptert og skrevet ned.
Variasjoner: Eldre elever kan definere utfordringen sin selv. Eller de kan bruke metoden til å tenke fritt og komme på ulike ideer.
24
FASE 3 Idéfasen
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
I denne fasen er målet å hente frem så mange ideer som mulig. Det er viktig at elevene trener på å lage skisser og variere disse. Da er det fint å ha et sett av ulike metoder som kan være til hjelp når ideene skal hentes frem. Idémyldring, tankekart, gruppeprosesser og andre kreative/idéstimulerende teknikker kan brukes i denne fasen for å få i gang gode tankeprosesser og ideer.
Elevene trenger tydelige rammer for å tørre å tenke utenfor boksen. Det kan være en utfordring å lage mange skisser og få et stort idégrunnlag. Elevene skal tenke på form, farge, funksjon og materialer. Hjernen er bygget opp av to halvdeler, som en slags valnøtt sett ovenfra. Den er delt i venstre og høyre hjernehalvdel. Den venstre er koblet til høyre hånd – det er den logiske, analytiske og rasjonelle delen (Edwards, s. 38).
U
Den høyre halvdelen styrer i stor grad fra de kreative evnene våre. Det er den venstre halvdelen som tradisjonelt har blitt mest stimulert i skolen. Det er også den som har lyst til å fortelle at tegningene ikke blir fine, eller at ideene ikke er gjennomførbare. Det finnes øvelser som trener opp den høyre halvdelen. Prøv opp ned-tegning, for eksempel.
I de tidligere fasene har elevene jobbet med tema, bruksområde og målgruppe. De har sett på hva som finnes, og definert oppgaven for seg selv eller i gruppen. Nå er det tid for å være kreativ. Bruk varierte metoder for å sette fart på fantasien. Dette er en ja-fase hvor alt er lov. For de yngste barna vil dette gå som en lek. De eldre barna binder seg ofte til én idé og trenger enda mer trening i å kunne vise variasjon. Det kan være lurt med et skissekrav til elevene (antall skisser og arbeidstegninger).
34
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
U
Nøkkelspørsmål til elevene:
Dekker ideene kravene som dere har blitt enige om? Tren på å tenke kreativt. Klarer du å tegne opp ned? Hvilke egenskaper bør ideen ha? Hvordan kan du gjøre ideen best mulig?
35
Øvelser Kleshenger Mål: Utvide idébegrepet
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Utstyr: Kleshenger
Fremgangsmåte: Tenk sammen i fem minutter: Hva annet kan man bruke kleshengeren til? Skriv ned alle de ulike løsningene dere kommer på. Etterpå teller dere over forslagene. Hvilken gruppe har flest forslag? For eksempel er en kleshenger en perfekt øredobb eller et håndtak når man skal stå på vannski. Du kan også gi ekstrapoeng for det mest absurde forslaget. Her er det mange muligheter. Gruppene må presentere og dele ideene senere. Kunne de jobbe videre med én av dem? Variasjoner: Andre gjenstander, for eksempel en ballong, et rør eller en blyantspisser.
Reporter
Mål: Idéutvikling og samhold
U
Tid: 15 minutter
Utstyr: Ingenting
Fremgangsmåte: I denne øvelsen skal elevene trene på å være impulsive og kreative. Del elevene inn i grupper på fire. De fire elevene får ulike roller: • Én er reporter. • Én er verdensmester. • To finner på ord.
De som finner på hvert sitt ord, skal si det i munnen på hverandre når læreren har telt til tre. De to ordene settes sammen og blir det verdensmesteren er ekspert på og vet alt om. Reporteren intervjuer og stiller spørsmål om dette unike produktet. Det kan for eksempel være bruksområder, utseende eller hvorfor akkurat dette produktet er så unikt. Etter to–tre minutter kan rollene byttes om innad i gruppa.
36
Tegneøvelser Mål: Øve på ulike tegneteknikker Utstyr: Blyant og papir
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Fremgangsmåte: Øv på å tenke og tegne med blyanten. For å bli god til å tegne må man tegne noe man faktisk ser, og ikke noe som bare er i fantasien, heter det i noen tegneteorier. Derfor er det viktig å jobbe med tegneøvelser. Dette er en øvelse i å se detaljer og konturer.
Del gjerne elevene inn i mindre grupper når de tegner. Da kan det vært mindre flaut å være modell for hverandre. Kanskje du kan være modell for elevene? Du kan også sette opp en gjenstand på hvert gruppebord som de skal tegne etter.
U
a) Blindtegning: Elevene skal tegne personen eller gjenstanden uten å se på arket. Det er bare lov å se på det eller den de tegner. Et tips er at de kan sette fingeren der de begynner, og ikke løfte blyanten fra arket underveis, slik at de tegner alt med én strek. Det blir nesten som Picasso! De må prøve å la øynene følge konturene på det de tegner, samtidig som blyanten gjør det samme på arket. b) Rabletegning: Her skal elevene øve på å tegne volum, og ved å tegne kruseduller skal elevene prøve å fange opp hvordan modellen står. Det skal ikke være detaljer i tegningen. Meningen er å løse opp bevegelsen i hånden, og ved å tegne kruseduller blir det mindre skummelt. c) Kroki: Kroki betyr rask skisse. Elevene skal se på arket og modellen og tegne det de ser. Dette brukes som en øvelse i å oppfatte hele motivet, og dere kan snakke om ting som retninger og mellomrom. Tegningen skal gjøres på tid, så du kan velge om det er en rask skisse på et par minutter eller om elevene skal tegne en studie over litt lengre tid. De kan godt tegne hverandre i omtrent 15 minutter. Mange oppfatter at tiden går veldig fort. Variasjon: La elevene tegne hverandre som blindtegning, det skaper mye latter.
37
FASE 6 Presentasjonsfasen Nå skal produktene vises frem. I denne fasen skal elevene vise og forklare hvordan de har jobbet, og presentere produktet sitt. Det er flere måter å gjøre dette på.
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Elevene kan presentere produktet for resten av gruppen, fra idé og skisser, eventuelt modell, til ferdig produkt. Elevene kan også lage en presentasjonsplakat der de limer på tegninger og bilder fra prosessen. De eldste elevene kan samle materiale fra alle fasene i en perm eller lage en digital presentasjon. De kan fortelle om hvilke vurderinger og valg som ble gjort underveis. Evnen til å vurdere kvaliteten i eget arbeid er viktig, og i den siste fasen skal de reflektere over læringen. Ved å dokumentere en prosess blir en mer bevisst, og det vil synliggjøre utfordringene.
Erik Lerdahl sier at den kreative prosessen innebærer å våge å gjøre ting som kan mislykkes. Det ligger mye læring i å kunne reflektere over dette.
Dessuten er det veldig gøy for elevene å vise frem det har laget, til flere. Læreren kan sette sammen produktene til en fysisk eller digital utstilling.
U
Det kan være skummelt å presentere muntlig for klassen. Her er det lurt å gjenta noen trygghetsøvelser fra første kapittel. Kanskje har klassen en favoritt? Det kan også være nyttig å jobbe med dramaøvelser knyttet til stemme og kroppsspråk.
56
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
U
Nøkkelspørsmål til elevene:
Hvilke erfaringer har du gjort underveis? Hvordan vil du presentere prosessen og arbeidet ditt for klassen?
57
Øvelser Zip zap boing Mål: Få opp konsentrasjon og energi i klassen før en presentasjon
t – dra le g se f r ek a se bo m ka pl ar
Tid: 10 minutter
Utstyr: Ingenting
Fremgangsmåte: Alle elevene stiller seg i en ring. En i ringen begynner å sende en imaginær kraftkule. Den kan sendes slik:
ZIP sender man til sidemannen ved å slå håndflatene sammen og si ZIP. ZAP sender man ved å slå håndflatene sammen og få øyekontakt med en på den andre siden av ringen, og så sier man ZAP. Man kan sende ZAP til en annen i sirkelen, men ikke til sidemannen. For de eldste elevene kan man innføre BOING. Da sender man ZIP eller ZAP tilbake til den som sendte denne. Det er kun lov å boinge to ganger.
U
Gruppa fortsetter å zippe og zappe, raskere og raskere. Legg til BOING når elevene er trygge på det andre, det blir mye latter og fort litt kaos. Det blir litt av en konsentrasjonsøvelse!
58
