Grej of the Day A by GAN Aschehoug

25 undervisningsopplegg

Micke Hermansson Maria Heimer

GAN Aschehoug

Innhold Forord ��5

15 Regnbuen �� 38

Hva inneholder boka? �� 6

16 Skjelett ��40

Grej of the Day �� 7

17 Skjære �� 42

1 Barnekonvensjonen �� 10 2 Bjørk �� 12 3 Bru �� 14 4 Egg �� 16 5 Flaggermus �� 18 6 Galdhøpiggen �� 20 7 Haren ��22 8 Hjulet �� 24

18 Sola �� 44 19 Solsikke �� 46 20 Sommerfugl �� 48 21 Thorbjørn Egner �� 50 22 Trafikklys ��52 23 Tyrannosaurus rex �� 54 24 Vann �� 56 25 Vinter �� 58

9 Kantarell �� 26 10 Ku �� 28

Litteraturliste

11 Luft �� 30

Trykte kilder �� 135

12 Marihøna ��32

Digitale kilder �� 136

13 Månen �� 34

Tips til faglitteratur ��137

14 Potet �� 36

Tips til skjønnlitteratur �� 138

Forord Grej of the Day (GOTD) er en populær arbeidsmetode som ofte brukes i undervisningen rundt om i Sverige. Metoden er så populær at den har spredt seg ut over Sveriges grenser, både til Europa og andre verdensdeler. Nå er den endelig kommet til Norge! Grej of the Day er et slags mikro-opplegg som Micke Hermansson begynte å bruke i sin egen klasse for ti år siden. Hensikten var å gjøre elevene nysgjerrige på kunnskap, slik at det ble lystbetont å lære. I 2016 kom den første boka om Grej of the Day ut. Deretter har det kommet ytterligere to, en om Sverige og en om suksessrike kvinner. I denne fjerde boka har Micke bearbeidet metoden sammen med Maria Heimer med sikte på bruk i svenske barnehager og valgt ut tema som er knyttet til deres rammeplaner. Boka er altså skrevet for barnehagen, men fungerer like godt i de første skoleårene og i spesialundervisningen. Du har kanskje allerede brukt Grej of the Day – eller kanskje er metoden helt ny for deg. I det innledende kapitlet forteller vi dels om metoden og hvordan vi tenker oss at stoffet skal brukes, og dels om hvordan dette læremiddelet er bygd opp. Vi har for eksempel valgt å kombinere ledetrådene med bilder som støtte i de innledende arbeidet med hvert tema. Bildene finnes både digitalt og bakerst i boka, slik at det blir lett å vise dem fram for barna. I denne boka har vi valgt ut 25 tema vi synes er spennende eller interessante. Vi håper du vil få stor nytte og glede av læremiddelet, og at de digitale ressursene med mange bilder vil bli en god støtte i undervisningen og føre til inspirerende læring.

kunnskap er kult!

Lund i Sverige, 2020 Micke Hermansson og Maria Heimer

Hva inneholder boka? Boka består av et inspirerende utvalg på 25 ulike «grejer» eller tema, som er godt egnet til de yngste elevene. Hver enkelt grej presenteres på et oppslag der det blant annet finnes kart og en faktatekst, forslag til ledetråder og husker-duspørsmål. I de digitale ressursene får du bilder til hver enkelt ledetråd og en faktatekst som du kan bruke under arbeidet med hvert enkelt tema. Bildene til ledetrådene finnes også lengst bak i boka. Til hvert enkelt tema finnes det også tips til sanger, bildebøker og faktabøker du kan bruke. I noen av temaene er det dessuten koblinger til andre tema som har tilknytningspunkter til det temaet dere nettopp har arbeidet med.

25 GOTD-grejer Hver enkelt Grej of the Day presenteres på ett oppslag. Du finner stoff som hjelper deg både under forberedelsene, i selve presentasjonen og i etterarbeidet. Et mikro-opplegg inneholder en presentasjon med ledetråd/ ledetråder, fakta, kuriosa og spørsmål dere kan snakke om. Hvert enkelt oppslag er strukturert slik:

11 GOTD

vi trenger det for å puste ALTERNATIVE LEDETRÅDER 2 fyller vi ballongene med 3 gjør at flyene flyr og insektene virrer omkring

Luft

Jo høyere opp i lufta vi kommer, desto tynnere blir den. Når lufta blir tynnere, blir det vanskeligere å puste. Kommer vi for eksempel opp på et høyt fjell, kan vi bli nødt til å trekke pusten mange ganger for å at vi skal få i oss like mye oksygen som når vi puster ellers. For at vi skal puste uten vanskeligheter i et fly, som er høyere oppe enn de aller fleste fjell, får vi luft fra kabinens ventilasjonssystem. Kommer vi langt nok vekk fra jorda, er det ikke noe luft i det hele tatt. Skal du reise i verdensrommet, må du gjøre som astronautene, som har med seg luft i trykktanker. De kobler slanger til tankene og får luft inn i romdressen.

Bilder til ledetråder: s. 90–92

• • •

Gjør at både fly, fugler og insekter kan fly. Vi kan ikke se, ta på eller smake lufta. Vinden kan være så sterk at den velter trær og hustakene fyker av sted.

FAKTA

• • • • •

Det er luft overalt. Lufta består av flere ting, blant annet oksygen. For å kunne puste og leve må alt levende, som for eksempel mennesker og dyr, trekke inn oksygenet fra lufta. Lufta gjør dessuten at fly, fugler og insekter kan komme seg opp i været.

Vi kan ikke se eller smake lufta. Lufta lukter ikke noe heller, men vi kan merke lukter som kommer med lufta – for eksempel matos, blomsterduft og gasser. Vi kan også kjenne lufta når den beveger på seg. Lufta er ofte i bevegelse; det kan vi se når greinene på trærne beveger seg eller skyene driver over himmelen. Når lufta beveger seg, kaller vi det vind. Vinden kan være så kraftig at den kan få vindkraftverk til å dreie rundt og seilbåtene til å bevege seg bortover vannet. Takket være vinden kan fjær sveve av sted og blomsterfrø spres. Vi kan se hvordan vinden beveger seg hvis vi blåser såpebobler, eller puster på frøene fra en løvetann. Av og til kan vinden være så sterk at den velter trær eller får hustakene til å seile av sted. Når vinden er så sterk, kalles den for en storm eller en orkan. Det kan være farlig å være ute når stormen eller orkanen raser.

KURIOSA

• •

Varm luft er lettere enn kald luft. Derfor stiger den varme lufta oppover. Er vi i en badstue, kan vi merke at det er kaldere nede på gulvet enn oppe ved taket. Når vi fyller en luftballong med varm luft, stiger den opp i været. Men skal den holde seg der, må vi stadig varme opp lufta inne i ballongen. Blir lufta inne i ballongen kaldere, begynner ballongen å synke mot bakken. Hvis vi blåser opp en ballong eller en badering, kommer lufta ikke ut. Denne lufta kalles komprimert. Den er sammenpresset. Vi får komprimert luft når vi pumper opp en ball eller en sykkelslange, for eksempel. Ballen spretter fordi den er lett og hard på samme tid, mens sykkelslangen gjør at det ikke er altfor humpete når vi sykler. Innestengt luft har høyere trykk enn omgivelsene, og derfor holder bildekkene hele den tunge bilen oppe. Aktuelle nettsteder: Wikipedia: [URL] Store norske leksikon: [URL]

• • • • •

Finnes overalt rundt oss. Er en gass. En gass er noe vi ikke kan ta på. Man kan fylle en ballong med luft. Mennesker og dyr kan ikke leve uten oksygenet i lufta.

SPØRSMÅL

• • • •

Hvordan kan vi merke lufta? Hva kaller vi luft i bevegelse? Hvordan kan vi se at lufta beveger seg? Hva er det som finnes i lufta som både mennesker og dyr trenger?

Luft som beveger seg, kalles vind.

•

Vinden får seilbåtene og vindkraftverkene til å bevege seg.

Hvordan kan vi merke at varm luft er lettere enn kald luft?

•

Hva skjer når vi stenger lufta inne i en ball eller et sykkeldekk?

Sterk vind kalles storm eller orkan. Vi puster inn luft hver eneste dag. Høyt oppe i lufta og ute i rommet må vi ha med oss luft. Varm luft stiger til værs. Komprimert luft gjør at ballene spretter bedre og sykkelhjulene triller lettere.

til GOTD

Koblinger Sanger: «Hvem kan seile foruten vind», «Måne og sol, skyer og vind» Skjønnlitteratur: Hagerup, Hilde (2018). Bestefar og jeg seiler vår egen sjø. Oslo: Aschehoug. GOTD: måne, bjørk, hjul, skjære, marihøne

1. Venstre side: GOTD-nummeret, ledetråden og 2 en komprimert framstilling av fakta. 2. Høyre side: Alternative ledetråder, fakta og kuriosa, spørsmål og eventuelt koblinger til andre tema. Bokas innhold er ordnet alfabetisk.

Digitale resurser

Til hvert av de 25 temaene finnes det digitale ressurser med

✱

bilder til hver ledetråd

✱

bilder til faktatekstene

Grej of the Day Grej of the Day, GOTD, er en arbeidsmetode som er tatt i bruk over hele Sverige. Den finnes også i mange andre land, blant annet i Finland og Nederland. Metoden tar utgangspunkt i skolen og består av korte mikroopplegg på 8–10 minutter. Alle temaene som tas opp, kalles for grej, og når man arbeider med grejen, kalles det på svensk å greja. Målet med Grej of the Day er å vekke barnas nysgjerrighet og presentere kunnskap på en morsom og spennende måte. Metoden er utviklet av Micke Hermansson og har etter hvert blitt tatt i bruk på lavere alderstrinn. I denne boka har Micke Hermansson sammen med Maria Helmer bearbeidet metoden til bruk også med de yngste elevene. Grej of the Day-modellen består av flere trinn. I denne boka redegjør vi for hvordan du kan arbeide med modellen på småtrinnet. Tanken er ikke at man skal ta for seg en grej hver dag, men arbeide med temaet så lenge det passer. Med utgangspunkt i mikro-opplegget kan man gå videre ved for eksempel å lese høyt, synge, lage rim og regler, gjøre eksperimenter og for eksempel oppdage dyrespor i naturen. Vi vil nå forklare hvordan vi har tenkt oss arbeidsgangen. Selvfølgelig er det fritt for hver enkelt å justere opplegget basert på hva som fungerer best.

Forberedelser og planlegging Før du begynner med mikroundervisningen, bør du gjøre dette:

GOTD

1. Velg et GOTD-tema ✱

Bestem deg for et tema du ønsker å fortelle om. Du kan bruke de 25 grejene i den rekkefølgen de blir presentert i denne boka, eller velge fritt.

tråd lede

ledetråd

ledetrå

2. Velg en ledetråd ✱

Du finner både ledetråder og alternative ledetråder til alle 25 temaene. Det er dessuten bilder til ledetrådene. Du kan velge å presentere én eller flere ledetråder. Prøv deg fram og se hvilken metode som passer barna best.

3. Les deg opp på fakta ✱

Her får du hjelp gjennom den kortfattede framstillingen av fakta som er knyttet til hvert tema. Det er viktig at du har satt deg godt inn i temaet før hver mikroundervisning.

✱

Bruk i tillegg alt det du selv har av kunnskap om temaet, pluss stoff du har funnet andre steder.

Mikroundervisningen steg for steg 1. Presenter ledetråden ✱

Fortell om ledetråden. Vis gjerne bilder som hører til ledetråden. Bildene finnes både digitalt i de digitale ressursene og bakerst i denne boka. Bildene skal hjelpe barna med å finne ut av GOTD-temaet. Hvis du har valgt å presentere mer enn én ledetråd, fortsetter du til neste ledetråd.

2. Løs ledetråden ✱

Spør barna hva som kan skjule seg bak ledetråden(e). Hør på hva de tror.

✱

Hvis barna ikke har gjettet riktig, gir du dem det rette svaret.

3. Gå gjennom fakta

✱

Begynn mikroundervisningen med å la barna se på ledetrådbildene. Du finner dem i de digitale ressursene, men også i boka. Gjenta hva temaet er, og fortell barna at de skal få høre noen interessante fakta om temaet.

✱

Fortsett med å bruke teksten i faktadelen. Vis bildene som tilhører faktadelen, samtidig som du forteller. Bildene finnes også blant de digitale ressursene.

✱

Meningen med mikroundervisningen er at den i tillegg til å være veldig interessant også skal være kort – omtrent åtte minutter. Det finnes selvfølgelig utrolig mye mer interessant stoff som du kan fortelle om til hvert enkelt tema, men hensikten med opplegget er å sette døra på gløtt og skape interesse og nysgjerrighet.

✱

Vent med å la barna komme med spørsmål og kommentarer til etterpå; da blir det bedre flyt i undervisningen. Men du kan selvfølgelig velge å gjøre det annerledes.

✱

Av og til vil barna vite mye mer. Da kan mikro-opplegget utvides og gjøres mer omfattende. Her kan du selv vurdere hva som passer for den gruppen du har. Å fordype seg i et tema kan bli begynnelsen på noe veldig interessant.

4. Svar på spørsmålene ✱

Etter at du har fortalt om det valgte temaet, kan du samtale med barna med utgangspunkt i spørsmålene. Du kan også vente med spørsmålene til en annen gang, alt etter som hva som passer best for din undervisning.

5. Arbeid videre og gjør koblinger ✱

I de fleste grejene finner du fire ulike typer koblinger til hvert av temaene, sang, skjønnlitteratur, faglitteratur og GOTD. Her får du tips til hvordan du kan fortsette arbeidet med det valgte temaet gjennom sang, høytlesning og samtale om det elevene har lest. GOTD-koblingene fører dere videre til andre tema i boka som på en eller annen måte har tilknytning til det temaet dere nettopp har arbeidet med.

Noen siste, nyttige råd før du begynner Nå er du i prinsippet klar til å begynne. Vi vil bare gi deg noen siste gode råd, slik at arbeidet med Grej of the Day kan bli så godt som mulig.

• En nyttig grunnregel er ikke å stoppe opp når du presenterer fakta. Spørsmål, kommentarer og koblinger kan du vente med til du har fortalt alt.

• Vær godt forberedt, da blir det lettere å fange barnas oppmerksomhet. Les faktateksten på venstre side av oppslaget grundig.

• Micke pleier å si at «Kunnskap er kult!» Micke og Maria legger til: Kunnskap skal være kult!

• Varier! Eksperimenter med konseptet. Overrask deg selv og barna! Våg å le dersom ikke alt blir helt som du hadde tenkt deg!

• Vis glede og energi under arbeidet med Grej of the Day – og all den andre undervisningen du driver med. Det kommer til å gjøre en forskjell, både for deg og for barna.

La oss sette i gang!

1 gotd

beskytter barn i nesten alle land

Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen, eller FNs konvensjon om barnets rettigheter, som er det fullstendige navnet, er en samling regler som skal beskytte barn i alle land.

Barnekonvensjonen, eller FNs konvensjon om barnets rettigheter, som er det fullstendige navnet, er en samling regler som skal beskytte barn i alle land. Barnekonvensjonen inneholder 54 artikler. De er nummererte, og den første artikkelen sier at ethvert menneske som er under 18 år, regnes som barn. Det betyr at alle barn opp til 18 år har de samme rettighetene og er like mye verdt, uansett hvor de bor i verden. I 1990 vedtok Norge konvensjonen, og i 2003 ble den tatt inn i loven om menneskerettighetene. Det er fire viktige grunnregler som i en eller annen form går igjen i alle artiklene. I henhold til grunnreglene skal man alltid legge vekt på det som er best for hvert enkelt barn. Grunnreglene sier også at alle barn har rett til å si sin mening, leve fritt og utvikle seg, og at ikke noe barn skal behandles urettferdig eller bli diskriminert. Familien til hvert enkelt barn har et stort ansvar for at deres barn skal ha det bra og kjenne seg trygt. Også de som bestemmer i landet, politikerne og barnehagene og skolene, har et stort ansvar. Noen av det andre som står i barnekonvensjonen, er at barn har rett til å leke og ha det moro, at de skal få hvile når de er trøtte, og at de skal få lære seg å svømme og sykle. Barn har også rett til å gå på skolen og lære det som er viktig for dem. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN – som står for Forente nasjoner – i 1989. FN arbeider for fred og sikkerhet i verden, og for at de ulike landene

Bilder til ledetråder: s. 60–62

skal samarbeide. FN har en egen organisasjon som arbeider for barnas rettigheter. Den heter UNICEF. I artikkel 45 står det at UNICEF skal arbeide for at alle landene retter seg etter barnekonvensjonen, og at de må prioritere barnas rettigheter. Hvis UNICEF synes at et land ikke tar hensyn til barnas beste, har de rett til å kritisere landet for dette. Alle land i verden, med unntak av USA, har lovet å følge disse artiklene og gjøre alt de kan for å arbeide for barnets beste. I Norge har blant annet Barneombudet ansvar for at artiklene i barnekonvensjonen blir etterfulgt. I barnekonvensjonen finnes det mange andre viktige rettigheter som gjelder barn. For eksempel har barnet rett til å være nettopp slik det er. Med det menes for eksempel at alle barn er like verdifulle, uansett hvordan de ser ut, hva de har på seg, eller hvilket kjønn de har. En annen viktig rettighet er at barn har rett til å si hva de føler og tenker. Alle barn har dessuten rett til et navn. Det er ikke lov å gjøre narr av noen på grunn av navnet, og heller ikke er det lov å bruke klengenavn som barnet ikke liker. Barn har også rett til en god oppvekst. De kan vokse opp på ulikt vis etter hvilket land de bor i. For å vokse opp og utvikle seg trenger alle barn et trygt hjem, rent vann, nok mat og klær og sko som passer i forskjellig slags vær.h skor som passar både i storlek och för olika väder. Aktuelle nettsteder: Barneombudet: https://www.barneombudet.no Redd Barna: https://www.reddbarna.no UNICEF: https://www.unicef.no

alternative ledetråder

kuriosa

2 sier hva barn har rett til

• Alle land utenom ett har besluttet å følge

3 regler som gjelder for alle barn i hele verden

barnekonvensjonen.

fakta

• Alle mennesker under 18 år regnes som barn. • Norge vedtok barnekonvensjonen i 1990.

• Barnekonvensjonen er en samling regler som spørsmål skal beskytte barn i alle land. • Hvert enkelt land må gjøre sitt for å sørge for barnas beste. • Familien har et stort ansvar for at barnet har det bra og kjenner seg trygt. • Barnekonvensjonen inneholder 54 artikler. • Alle barn opp til 18 år har de samme rettighetene uansett hvor de bor.

• Det er fire viktige grunnregler som alle de andre artiklene bygger på.

• Barn har blant annet rett til å leke og ha det

• Hva er barnekonvensjonen? • Hvem skal passe på at barn har det bra og kjenner seg trygge?

• Når er man et barn? • Hva menes med at alle barn er like mye verdt?

• Hvilke rettigheter har barn? • Hva synes du bør skje hvis noen ikke følger bestemmelsene i Barnekonvensjonen?

moro, hvile og lære seg å svømme og sykle.

• FN vedtok barnekonvensjonen i 1989. • UNICEF arbeider for at bestemmelsene i barnekonvensjonen blir etterlevd.

• Barneombudet arbeider også for at bestemmelsene blir etterlevd. til GOTD

Koblinger Sang: Tomas Drefvelin: «Barnas rettigheter» Skjønnlitteratur: Svatun, Birte: Rett eller galt. Oslo: Cappelen Damm Faglitteratur: Barnekonvensjonen. (2020). Barns rettigheter i Norge. Oslo: Barne- og familiedepartementet GOTD: Vann

2 gotd

it stamme

v tre med svart og h

Bjørk Bjørka er et tre. Treet er en plante med stamme, røtter og greiner. Trær deles ofte i løvtrær og bartrær. Løvtrærne har blader, og bartrærne har nåler.

Bjørka er et løvtre og er lett å kjenne igjen fordi stammen er hvit med svarte flekker og striper. Barken er glatt og kalles for never. Av neveren kan man lage kurver og vesker. Bjørka kan bli cirka 25 meter høy og 100 år gammel. Bjørka vokser overalt i landet. Det finnes tre ulike typer: hengebjørk, vanlig bjørk og dvergbjørk. Vanlig bjørk finnes det mest av. Den vokser der det er tørt, mens hengebjørka vokser der det er fuktig, for eksempel i nærheten av sjøer og myrer. Vanlig bjørk kalles også vortebjørk fordi skuddene likner på vorter. Dvergbjørka er en liten buske som vokser i nærheten av myrer og på fjellet. Trær trenger næring for å leve og vokse. Trærne tar opp næringen gjennom røttene, som suger opp vann og næringsstoffer av jorda. Vannet og næringsstoffene stiger oppover i stammen og til de ulike delene av treet. Treet får også næring fra bladene. I bladene finnes det et fargestoff som kalles klorofyll. Klorofyllet er grønt. Når sola skinner på bladene, gjøres karbondioksid og vann om til sukker. Dette kalles fotosyntesen. Når bladene skaffer næring til trærne, dannes det dessuten oksygen. Oksygen finnes i lufta og gjør at vi mennesker kan puste og leve. Bladene på trærne trenger stadig nytt vann. Vannet fra bladene fordampes og blir til vanndamp. Vi kan si at bladene svetter. Men røttene suger opp nytt vann fra jorda, slik at bladene alltid får nytt vann. På vinteren er jorda frossen. Da kan ikke trærne ta opp vann. Det er derfor nesten ikke vann i trærne om vinteren. Om det hadde vært vann der,

Bilder til ledetråder: s. 63–65

ville det frosset og blitt til is og skadet treet. Siden det ikke kommer noe vann, går løvtrærne i dvale og mister alle bladene sine. Det skjer om høsten. Hvis man vil sage ned et tre for å få ved, er det best å gjøre det om vinteren. Da inneholder veden mye mindre vann og tørker fortere. Blomstene på bjørkene kalles rakler. De er både hann- og hunnblomster. Vinden sprer pollenet fra hannblomstene til hunnblomstene. Deretter vokser det frø i hunnblomstene. Om høsten blir frøene modne, faller ned fra raklene og blir spredd med vinden. Hvis frøet faller ned på et sted der jorda er god, vokser det med tid og stunder opp ei ny bjørk. Tidligere ble det laget ski, sleiver og økseskaft av bjørkestammene. I dag brukes bjørka mest til møbler og papirmasse. Bjørkeløvet kan brukes til å farge ullgarn, og er også et mildt vaskemiddel. Når man vil rense et plagg, kan man legget plagget i en plastpose sammen med varmt vann og ferskt bjørkeløv. Deretter snurrer man posen rundt i lufta og henger den på ryggsekken, slik at vannet skvalper rundt mens man går en tur.

Aktuelt nettsted: Store norske leksikon: https://snl.no/bjørk

alternative ledetråder

kuriosa

2 blad og never

• Bladene på trærne gjør at vi kan puste og

3 henge- ..., vanlig ... og dverg- ...

leve.

fakta

• Er et løvtre. • Har hvit stamme med svarte flekker. • Barken kalles never. • Kan ble 25 meter høy. • Vokser overalt i Norge. • Får næring gjennom røtter og blad. • Bladene danner oksygen når de gir trærne næring.

• Mister bladene om høsten. • Blomstene kalles rakler. • Brukes mest til møbler og papirmasse.

• Bjørkeløv kan brukes som vaskemiddel. • Kan bli 100 år gammel. spørsmål Hvordan ser stammen til bjørka ut?

• Hvor vokser bjørka? • Hvorfor er bladene på trærne så viktige for oss?

• Hvorfor mister bjørka bladene sine om høsten? • Hva kaller vi blomstene på bjørka?

til GOTD

Koblinger Sang: Zacharias Topelius: «Bjørkens vise» Faglitteratur: Bevanger, Kjell (2019). Skogen. Oslo: Cappelen Damm Wohlleben, Peter (2019). Trærnes hemmelige liv; skogen i bilder. Oslo: Cappelen Damm GOTD: vann, luft, kantarell

Grej of the Day, GOTD, er en prisvinnende pedagogisk metode utviklet av Micke Hermansson, mellomtrinnslærer fra Umeå. Mickes ambisjon med GOTD var å utvikle elevenes interesse for ny kunnskap. Mikroleksjonene om ulike «grejer» ble en stor suksess hos elevene! Siden den gang har metoden fått mye oppmerksomhet, og dermed spredt seg ut over Sveriges grenser, både til Europa og andre verdensdeler.

Grej of the Day

Grej of the Day er en populær metode som vekker barns nysgjerrighet på kunnskap. I denne boka, Grej A, finner du 25 spennende og interessante temaer. Disse er opprinnelig bearbeidet for barnehagen, men egner seg like godt til de yngste elevene i skolen. «Grejene» står i alfabetisk rekkefølge, fra Barnekonvensjonen til Vinter. Til hver grej finnes et rikt bildemateriale, til både ledetrådene og faktatekstene. Bildene som tilhører ledetrådene finnes både digitalt og bakerst i boka. Det er mange fascinerende emner å snakke om. Visste du at dersom sola var hul, ville den romme en million jordkloder? Eller at det for lenge siden bare tok ett døgn for månen å gå i bane rundt jorden? Kunnskap er utrolig kult!

Micke Hermansson Maria Heimer

25 gotd

undervisningsopplegg

ISBN: 978-82-492-2174-5

9 788249

221745