Elevmedvirkning i praksis - Håndbok for læreren

Page 1

Robert Mjelde Flatåså

Elevmedvirkning i praksis

Elevmedvirkning i praksis

Håndbok for læreren I en travel skolehverdag er det lett at elevmedvirkning blir noe som bare blir stående i skolens planer, og at det oppstår en kløft mellom det som er ønskelig og det som faktisk skjer i praksis. Dermed opplever kanskje elevene at de ikke har noen reell innflytelse på skolen, undervisningen og egen læring. Å involvere elevene blir et viktig prinsipp framover, og vi må tenke bredere enn bare elevrådsarbeid og elevinvolvering i friminuttsaktiviteter. Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene kan si sin mening, men også at de har rett til å medvirke og å kunne påvirke det som angår dem på skolen. Reelt skoledemokrati, med andre ord.

Andre aktuelle bøker i Håndbok-serien:

Samarbeidslæring

Brain Breaks i klassen

Underveisvurdering i praksis

Livsmestring

Uteskole

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

GAN Aschehoug

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

Robert Mjelde Flatås

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås

i klassen

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Hvordan få dette til i praksis? Denne boka vil på en lettfattelig måte presentere ulike aktiviteter og tips som lærere kan bruke for å legge til rette for elevmedvirkning i klassen, og dermed sørge for at eleven får delta i beslutninger som gjelder egen faglig og sosial læring.

i praksis

Elevmedvirkning i praksis

i praksis

GAN Aschehoug

Frøya Elisabeth Astrup

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221974

Elevmedvirkning i praksis ISBN 978-82-492-2197-4

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås


R SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A Elevmedvirkning i praksis

-u

LE

Håndbok for læreren

Robert Mjelde Flatås


Forord

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Elevstemmen blir en viktig faktor hvis vi skal lykkes med innføringen av det nye læreplanverket. De nye læreplanene er åpne og gir store muligheter for elever til å kunne medvirke i valg av temaer, arbeidsmetoder og vurderingsformer. Å involvere elevene blir et viktig prinsipp framover, og vi må tenke bredere enn bare elevrådsarbeid og elevinvolvering i friminuttsaktiviteter. Det er svært viktig å sørge for at elevene medvirker, for det handler om å sikre et godt klassedemokrati i elevenes hverdag. Med fagfornyelsen skal lærerne legge til rette for medvirkning i alle fag, og elevene skal ha innflytelse over innholdet i opplæringen. Barn og ungdom skal gis en reell mulighet til å bli hørt og lyttet til. Hvis elevene opplever medvirkning, vil dette også kunne ha positiv innvirkning på læringsmiljøet i klassen og på skolen generelt. Min erfaring er at hvis læreren gir rom for mer elevinnflytelse, vil dette forsterke relasjonen mellom lærer og elever. Det fører også til større aksept blant elevene når viktige beslutninger i skolen skal tas. Skolen blir da et sted der elevene opplever demokrati i praksis og på denne måten får en forståelse av demokratiets spilleregler.

-u

LE

Graden av elevmedvirkning varierer. Elevundersøkelsen for 20201, som ble gjennomført i alle skoler i Norge på 7. og 10. trinn, viser at en del elever ofte opplever ikke å bli hørt i spørsmål som påvirker skolehverdagen deres. Undersøkelsen viser rett nok at flere skoler har kommet langt i prosessen med å legge til rette for elevmedvirkning og demokrati, men resultatene tyder på at det ennå gjenstår et stykke arbeid for å sikre elever reell innflytelse på både det sosiale og det faglige i skolehverdagen. Mobbeombudets undersøkelse i Oslo fra koronaåret 2020 avdekket at elever og elevråd i liten grad har fått være med på faglige og organisatoriske beslutninger knyttet til pandemien2. Her var elevenes behov for å bli sett og lyttet til gjennomgående.

1 Utdanningsdirektoratet (2021) 2 Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo (2021)

2


Opplæring om demokrati undervisning om valg, demokratiets historie, politiske prosesser osv.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Opplæring for demokrati stimulere til kritisk tenkning, til å undersøke problemstillinger fra flere sider og til å kunne skille mellom fakta og vurderinger osv. Opplæring gjennom demokrati forståelsen en får av demokrati gjennom selv å være deltakende

LE

I en travel skolehverdag er det lett at elevmedvirkning blir noe som bare står i skolens planer, og at det oppstår en kløft mellom det som er ønskelig, og det som faktisk skjer i praksis. Dermed opplever kanskje elevene at de ikke har noen reell innflytelse på skolen og undervisningen. Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene kan si sin mening, men de har også rett til å medvirke og ha innflytelse på det som angår dem på skolen og i klasserommet. Vi må la elevene få kjenne på den gode følelsen når de erfarer at de har innflytelse og kan medvirke, og at de kan påvirke det som angår dem. Hvordan får vi dette til i praksis? Denne boka vil på en lettfattelig måte presentere ulike aktiviteter og tips som læreren kan bruke i klassen og på skolen for å legge til rette for hensiktsmessig elevmedvirkning. Elevene må få delta i og ta ansvar for beslutninger som gjelder deres egen faglige og sosiale læring, og det er i klasserommet vi må begynne med dette.

-u

Lykke til med å gi alle elever en klassestemme som høres!

3


Innhold Forord..................................................................................................................................................... 2

Kapittel 2 Slipp elevene til!.........................................................................................................25 Aktiviteter: T-skjorte «Snakk ut!» ............................................................................................................................ 26 Vi diskuterer i hjørner........................................................................................................................... 27 Workshop – lag din egen skoleannonse.............................................................................................. 28 Min mening ......................................................................................................................................... 28 Nevn 3 ting-spill .................................................................................................................................. 29 Skoleparti............................................................................................................................................. 29 Akvariediskusjon................................................................................................................................... 30 Post-it-forståelse................................................................................................................................... 30 Ønskebrønnen...................................................................................................................................... 31 Ukentlig logg........................................................................................................................................ 32 Speakers Corner................................................................................................................................... 32 Medvirknings-spå................................................................................................................................. 33 En god skoledag.................................................................................................................................. 34 Medvirkningsparadiset......................................................................................................................... 34 Undersøkelsesballen............................................................................................................................. 35 Post et brev.......................................................................................................................................... 35 Friminutts-tempen................................................................................................................................ 36 Fotosafari i skolens nærmiljø................................................................................................................ 36 Drømmeskolen i sandkassen................................................................................................................ 38 Stemmevimpel..................................................................................................................................... 39 Digi-undersøkelse................................................................................................................................. 39 Aktiviteter i elevregi............................................................................................................................. 40 «Snakk i vei»-kort ................................................................................................................................. 40 Hjerteoppsummering .......................................................................................................................... 41 Grip øyeblikket..................................................................................................................................... 41 Debattkafeen ....................................................................................................................................... 42 Bikuben ............................................................................................................................................... 42 Bli bedre kjent med meg ..................................................................................................................... 43 Natursti – si din mening....................................................................................................................... 43 Meningstreet........................................................................................................................................ 44 Chat-stasjoner ..................................................................................................................................... 44 Dagsballen........................................................................................................................................... 45 Aksedebatt........................................................................................................................................... 46 Markering av verdensdager.................................................................................................................. 47

-u

LE

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Kapittel 1 Medvirkning og demokrati...........................................................................................7 Elevmedvirkning som begrep................................................................................................................ 7 Samhandling og underveislæring......................................................................................................... 10 Demokrati og medborgerskap............................................................................................................. 11 Eleven som ressurs i eget og andres liv............................................................................................... 12 Foreldremedvirkning............................................................................................................................ 13 Fra tenkt til reell elevmedvirkning – deltakelsesstigen......................................................................... 14 Fem trappetrinn til medvirkning........................................................................................................... 15 FNs ni prinsipper.................................................................................................................................. 16 Hverdagslytting og utforskende samtaler............................................................................................ 16 Positiv oppmerksomhet........................................................................................................................ 18 Lag klasse-, samværs- og trivselsregler som virker............................................................................... 19 Pedagogisk medvirkningsloppemarked............................................................................................... 22 Beskrivelser av medvirkning i læreplanens fagdel................................................................................ 23

Kapittel 3 Samskapende møteplasser.........................................................................................49 Aktiviteter: Medvirkningsringen.............................................................................................................................. 55 Tips-fredag på benken......................................................................................................................... 56 Klassesaker på klessnor........................................................................................................................ 57

4


Innovasjonsleir – sammen gjør vi hverandre gode! ............................................................................. 57 Dette fatter du ikke så godt lærer!....................................................................................................... 57 ? of the day........................................................................................................................................... 58 La storyline få sin renessanse i klasserommet...................................................................................... 58 Hvordan sikre trygge avstemninger i klassen?..................................................................................... 59

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Kapittel 4 Å medvirke i egen og andres læring..........................................................................60 Aktiviteter: Smil og pil ........................................................................................................................................... 64 Parsamtalen.......................................................................................................................................... 64 Tenkelapp............................................................................................................................................. 65 Råd til læreren...................................................................................................................................... 65 Vurderingsballen................................................................................................................................... 66 Medvirkningsdating.............................................................................................................................. 66 Hjertebukett ........................................................................................................................................ 67 Tenk, kom med ideer og del................................................................................................................ 67 Vår egen Wikipedia.............................................................................................................................. 68 Terningkastet i boksen.......................................................................................................................... 68 Digi-utsjekk........................................................................................................................................... 69 Tilbakemeldings-iskrem ....................................................................................................................... 69 Læringssamtalen 3, 2, 1....................................................................................................................... 70 Ludospill med vurdering ..................................................................................................................... 70 Samarbeidslæring – gi alle elevene en stemme!.................................................................................. 71 Vurdering på midten ........................................................................................................................... 73 Ekspertpuslespill................................................................................................................................... 74 IGP – de tre første ordene.................................................................................................................... 74 Bordet rundt......................................................................................................................................... 75 Si det på 30 sekunder........................................................................................................................... 75 Stille diskusjon...................................................................................................................................... 76 Graffitirunden....................................................................................................................................... 76 Diskusjonsbrikker.................................................................................................................................. 77 Møt en venn......................................................................................................................................... 77 Pardeling.............................................................................................................................................. 77 Elevenes vurderingskryss ..................................................................................................................... 78 Gruppeevaluering – hamburgeren ...................................................................................................... 78 Prosjektarbeid – eleven som forsker..................................................................................................... 79 Vår kuleste idé – Kom i gang med forskning!....................................................................................... 81 Egen spørredag i klassen..................................................................................................................... 81 Store spørsmål...................................................................................................................................... 83 Kritisk tenkning – hvem velger vi å stole på?....................................................................................... 83 Enig eller uenig.................................................................................................................................... 86 Fleip-eller-fakta-natursti........................................................................................................................ 87 Multisvar............................................................................................................................................... 88 En skal bort........................................................................................................................................... 89 Øde øy i Stillehavet.............................................................................................................................. 90 Hva velger du?..................................................................................................................................... 91

-u

LE

Kapittel 5 Miljøskapende aktivitetspauser og klasseromstips....................................................92 Aktiviteter: Ballong volleyball................................................................................................................................. 94 «Si noe fint»-ballen............................................................................................................................... 94 Under bordet........................................................................................................................................ 95 Hemmelig snøballoppmuntring........................................................................................................... 95 Gummistrikkutfordringen..................................................................................................................... 96 Varm potet............................................................................................................................................ 96 Plogging............................................................................................................................................... 96 Syltetøyglasset..................................................................................................................................... 97 Flere klassemiljøtips:............................................................................................................................ 97 Litteratur............................................................................................................................................... 99 Kopioriginaler..................................................................................................................................... 101

5


6

R

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

-u

LE


Kapittel 1

Medvirkning og demokrati

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?

R

Alle barn har rett til å uttrykke meningene sine fritt, og synspunktene deres skal tillegges behørig vekt i samsvar med deres alder og modenhet (barnekonvensjonen, artikkel 12).

Inger Hagerup3

Elevmedvirkning som begrep

-u

LE

Fagfornyelsen vil på sikt forandre skolen slik vi kjenner den i dag. Elevmedvirkning vil i denne sammenhengen bli enda viktigere, og det er et begrep som det kan være vanskelig å definere og forstå. Det er lett å forstå at ordet beskriver noe positivt hvor elever får være med på å bestemme, ta avgjørelser, bli lyttet til og bli involvert i det som skjer på skolen. Medvirkning handler om å gi barn et rom for å uttrykke seg og handle sammen med andre.4 Det er viktig å være klar over at medvirkning ikke kan karakteriseres som et entydig begrep, for det forstås og praktiseres på ulike måter. Det finnes beslektede begreper som også blir brukt om elevers medvirkning, som medbestemmelse, medskaping, deltakelse, innflytelse, medansvar, samhandling og medborgerskap. Selv om disse begrepene ikke er synonyme, representerer de ulike sider ved medvirkning. Et viktig hovedprinsipp bak elevmedvirkning er at barn og unge skal kunne påvirke skolehverdagen sin på ulike måter, og derfor brukes begrepet medvirkning mer eller mindre som en allmenn betegnelse i denne boka. Det kan likevel være nyttig å se nærmere på forskjellen mellom medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse som begreper. Medbestemmelse handler om å delta i beslutningsprosesser, å være

3 Diktet heter «Mauren» og står i diktsamlinga Så rart av Inger Hagerup (1971). 4 Bae (2006)

7


med på å bestemme hva som skal skje, og hvordan det skal gjøres.5

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Bae (2006) definerer medvirkning som å gi barn et rom, både i fysisk og psykisk forstand, for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. En slik fortolkning vil inkludere deltakelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil dermed inngå som en del av medvirkning. Selvbestemmelse, derimot, foregår alene ved at barnet får mulighet til å bestemme over seg selv. Elevmedvirkning i skolen dreier seg ikke bare om direkte medbestemmelse, men også om at lærere verdsetter elevene ved å ta hensyn til og respektere interessene og behovene deres.6 Forskjellen mellom begrepene kan illustreres slik: Medbestemmelse ➔

å kunne bestemme sammen med andre

Selvbestemmelse ➔

å kunne bestemme over seg selv

Medvirkning

➔ å kunne virke sammen med andre (inkluderer både medbestemmelse og selvbestemmelse)

Er det noen som egentlig bryr seg om hva elevene mener og ønsker? Å gi rom for at elevene får ytre sine meninger er én ting, men hvis elevene likevel opplever at deres meninger sjelden blir tatt hensyn til på skolen, har man lagt opp til en form for «uekte elevmedvirkning». Å legge til rette for elevmedvirkning innebærer å oppfordre barn og unge til å stille spørsmål ved hvordan klassen, skolen og undervisningen fungerer, å utfordre dem og lære dem opp til å stadig ville forbedre læringsplassen sin. Og da må vi høre på dem. Det er gjennom velfungerende skoledemokrati vi skal bygge deltakende samfunnsborgere for framtida.

LE

Tenkeoppgave 1 til personalet Reflekter rundt innholdet i begrepet medvirkning og de nær beslektede begrepene. Hvordan forstår vi disse begrepene? Hva skiller dem fra hverandre? Forstår vi elevmedvirkning som medbestemmelse?

-u

Bae (2006) viser til to viktige fallgruver når man arbeider med medvirkning. En fallgruve er at man tolker barns rett til medvirkning i individualistisk retning, i den betydning at barns selvbestemmelse blir det dominerende, og at forholdet til andre, både barn og voksne, havner i bakgrunnen. En annen fallgruve kan være at en ikke problematiserer hva som ligger i begrepet, og umiddelbart knytter implementeringen opp mot spesielle metoder eller opplegg, for

5 Seland (2004) 6 Nordahl (2001)

8


eksempel bruk av barnemøter, barneintervju eller praktiske tiltak.7 Skal vi lykkes med å få elevmedvirkning til å gjennomsyre skolens praksis, må vi etablere et utgangspunkt for felles tolkning av begrepet i personalet. Å jobbe med elevmedvirkning må derfor kunne sees på som et prosessarbeid over tid.

R

Tenkeoppgave 2 til personalet: Hva assosierer du elevmedvirkning med?

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Lag gjerne et tankekart hvor personalet først individuelt får assosiere fritt omkring begrepet elevmedvirkning. Deretter kan deltakerne dele assosiasjonene sine med hverandre i grupper og/eller i plenum. På denne måten kan den enkelte læreren selv bli oppmerksom på sitt elevsyn og sine holdninger. Tankekart kan også brukes som refleksjonsmetode i elevgruppene når man arbeider med begrepet medvirkning.

Myndighetene understreker at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke i og å lære hva demokrati betyr i praksis.8 Videre blir det presisert i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) viktigheten av at elevene blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. Bruken av ordet «utforske» i læreplanene kan forstås som et uttrykk for at fagfornyelsen vil styrke elevaktive arbeidsformer og elevmedvirkning.9 Opplæringsloven § 1-1 understreker at elevene skal ha medansvar og rett til elevmedvirkning i læringsfellesskapet. Det er også nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 12 og i Grunnloven § 104 at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. I forslaget til ny opplæringslov er det foreslått et helt nytt kapittel 2 for å tydeliggjøre og fremme elevenes rett til medvirkning. Målet med dette kapittelforslaget er å løfte fram at barn og unges beste skal ligge til grunn for avgjørelser som blir tatt, og å synliggjøre at barn og unge skal høres og få medvirke.10

LE

Det er også verdt å merke seg at medvirkning til nå har vært et av temaene i Elevundersøkelsen. Elevene blir spurt om

-u

• de er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene • lærerne legger til rette for at elevene kan delta i elevrådsarbeid • skolen hører på elevenes forslag • de er med på å lage regler for hvordan de skal ha det i klassen/gruppa

7 Bae (2006) 8 Kunnskapsdepartementet (2020) 9 Karseth et al. (2020) 10 NOU (2019)

9


Demokratiopplæringen i skolen dreier seg på den ene siden om å gi elevene kunnskap om det representative demokratiet som samfunnsform og på den andre siden om å legge til rette for at elevene får erfaringer med medvirkning i skolehverdagen.11 I denne boka er det særlig det siste som vektlegges. Vi må som lærere ta utgangspunkt i elevenes skolehverdag og gjøre skolen til et sted hvor elevene opplever demokrati i praksis.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Vi må heller ikke glemme betydningen av relasjonene mellom elevene og lærerne. Elevmedvirkning handler om å anerkjenne barnet som medmenneske.12 I dette perspektivet er lærerens evne til å ta ansvar for gode relasjoner viktig. Relasjonsbygging innebærer å etablere bånd mellom elever og lærere, skape gruppefølelse og gjøre ting som får elevene til å glede seg til å møte på skolen neste dag. Et trygt og trivelig læringsmiljø er en viktig premiss for at elever skal kunne virke sammen med andre.

Samhandling og underveislæring «Vi dannes til mennesker når vi er ansikt til ansikt, hjerte til hjerte.»13

Johan H. Pestalozzi

-u

LE

Nyere forskning viser at medvirkning fra elever bidrar til å til å styrke skolens kunnskap og kompetanse og gjør at kunnskapen om skolen på nivåene over skolen øker.14 Det blir viktig å vise at elever og lærere er samhandlende i læringsprosessen. Samhandling kan forstås som et relasjonelt begrep. Torgersen og Steiro (2009) skiller samhandling fra samarbeid blant annet ved at i samhandling bygges og utvikles felles forståelse med ulik kompetanse og forståelse gjennom underveislæring. Vi står som mennesker i samhandling med hverandre. Når det gjelder elevmedvirkning i skolen, kan man da si at samhandling bygger på likeverdige relasjoner mellom lærerne og elevene når de samhandler. Det handler om å gi elevene muligheten til å medvirke i egen arbeidssituasjon og bidra i det kollektive fellesskapet ut fra grunntanken om at «her på skolen arbeider vi sammen». Dette fellesskapet kan sies å skape grunnlag for elevens vekst og lærerens forståelse. Dewey viser oss forbindelsen mellom utdanning og demokrati gjennom deltakelse.15 Det viktige blir at

11 Mikalsen, Nes og Dobson (2013) 12 Håkensen (2020) 13 Myhre (1980) 14 Lillejord (2021) 15 Dewey (2005)

10


elevene får oppleve og praktisere demokrati på det livsstadiet de er akkurat nå. Gjennom å leve i et fellesskap hvor alle må ta hensyn til de andre i sine handlinger, lærer elevene noe om gjensidighet og respekt som grunnlag for demokratisk liv.16 Gjennom en samhandlende skole skal elevene oppleve at de er aktive og deltar i et fellesskap.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Demokrati og medborgerskap

R

Tips: Bruk tid i personalet på å snakke sammen om hvordan skolen som organisasjon kan forstå begrepet samhandling for slik lettere å kunne utvikle samhandlingskompetansen sin.

«Vi må lære oss å høre bedre etter.»

Marit, kontaktlærer på 6. trinn

Elevmedvirkning er en del av demokratiopplæringen. Demokrati og medborgerskap er et av tre tverrfaglige temaer i LK20. Det skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. 17 Temaet går ut på å stimulere barn og unge til å bli aktive medborgere og gi dem kompetanse til å delta i og videreutvikle demokratiet i landet vårt. Sett i lys av elevmedvirkning kan en fallgruve i dette tverrfaglige temaet være å lære elevene hva et demokrati er uten at de egentlig får lov til å være med på å ta avgjørelser gjennom demokratiske prosesser på skolen. Stray (2011) skiller mellom opplæring om demokrati, for demokrati og gjennom demokrati.18 Disse tre begrepene kan skisseres slik:

ndervisning om valg, demokratiets historie, ➔ u politiske prosesser osv.

Opplæring for demokrati

➔ s timulere til kritisk tenkning, til å undersøke problemstillinger fra flere sider og til å kunne skille mellom fakta og vurderinger osv.

LE

Opplæring om demokrati

-u

Opplæring gjennom ➔ forståelsen en får av demokrati gjennom selv å være deltakende demokrati

16 Imsen (2020) 17 Kunnskapsdepartementet (2020) 18 NOU (2011)

11


SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Skolen skal altså ikke bare undervise i demokrati, den skal være et demokrati. Elevene skal selv få oppleve hva demokrati innebærer, og hvordan det forplikter. Det handler om å inkludere elevene i deres egen skolehverdag, og læreren må derfor se på elevmedvirkning i sammenheng med sentrale prinsipper i LK20 som dybdelæring og underveisvurdering. Vi må fremme elevmedvirkning i skolen på en måte slik at det også blir en naturlig og integrert del av selve lærings- og vurderingsarbeidet i skolen. På den måten unngår vi at elevmedvirkning blir til noe rart som foregår en eller gang på et ustrukturert klassemøte i lunsjpausen hvor man for eksempel diskuterer hvilke farger de nye kanonballene i gymsalen skal ha. Lærere og skoleledere i en demokratisk skole integrerer elevmedvirkning i undervisningspraksisen, samtidig som de tilrettelegger for annen aktiv deltakelse fra elever i trygge læringsmiljø. Det er videre naturlig at elevers medvirkning øker etter hvert som elevene blir eldre.

LE

Elevmedvirkning danner også et viktig fundament for selvbestemmelse. Ryan og Deci (2000) hevder at menneskets behov for «autonomi, kompetanse og tilhørighet» er viktige forutsetninger for å fremme indre motivasjon. Ifølge denne motivasjonsteorien har vi som mennesker behov for å føle at vi kan bestemme selv, vi har behov for kompetanse slik at vi mestrer, og vi trenger relasjoner til andre mennesker. Når disse medfødte behovene er dekket, utvikles «det selvbestemmende mennesket». Demokrati i skolen betyr altså ikke at elevene skal være med på alle avgjørelser. Forklar gjerne elevene at «du kan ikke alltid få det som du vil, men i et demokrati får du alltid si hva du mener». Sagt med andre ord: Elevene skal ikke styre skolen, men de skal gis muligheten til å ha et ord med i laget. På denne måten kan elevmedvirkning bidra til at elevene blir mer motiverte og engasjerte i så vel egen som andres skolehverdag. Alle barn har rett til å bli hørt og si sin mening.

Eleven som ressurs i eget og andres liv

-u

Et annet tverrfaglig tema i LK20 som også kan kobles opp mot elevmedvirkning, er folkehelse og livsmestring. Dette emnet går ut på hvordan vi kan leve og mestre et godt liv som samfunnsansvarlige medborgere. God fysisk og psykisk helse betyr mye for hvordan vi har det. Elevene skal blant annet få oppleve livsmestring gjennom måten de arbeider på og blir møtt på i skolen. Vi må også se på hvordan vi som skole utvikler elevenes evne til medbestemmelse og medansvar for læringsmiljøet. Videre blir det viktig å se på hvordan læreren

12


kan lære og stimulere elever til å medvirke, og hvordan skolen gir elevene kunnskap om rettighetene de har ifølge barnekonvensjonen.

Barnekonvensjonen Alle barn skal kunne spise seg mette. Alle barn har rett til privatliv.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

LK20 legger vekt på Alle barn har rett til et godt helsetilbud. at skolen skal utvikle inkluderende fellesskap Barnets beste skal komme i første rekke. som fremmer helse, trivsel og læring for alle, og at Alle barn har rett til et navn. elevene skal medvirke og ta medansvar i Alle barn er like mye verdt og ingen skal plages. læringsfellesskapet sammen med lærerne hver dag.19 For Alle barn har rett til å «treffe» elevene blir det hvile, fritid og lek. avgjørende å jobbe med Alle barn har rett til livsmestring på måter som å si sin mening. lett kan engasjere dem, og Alle barn har rett til da kommer vi ikke utenom å føle seg trygge. å la elevene få muligheten Alle barn har rett til til å påvirke disse måtene. skole og utdanning. Skolen må henge sammen med resten av livet. Det er vanskelig å realisere idealet om eleven som en hel person uten at lærerne og skolens personale ellers bestreber seg på å se verden fra elevens ståsted.20 NNEBØKER VE

R

b E K asert på j o oNVENs

N

Ba

N

EN

Venneserien er skapt av Linda Palm.

www.gan.aschehoug.no

Tegninger: Lisa Sollenberg

www.plan-norge.no

Foreldremedvirkning

LE

Foreldremedvirkning og godt hjem–skole-samarbeid er også viktig for å fremme elevmedvirkning. Skolen trenger foreldre som engasjerer seg i elevenes deltakelse på skolen og i klassen, og som etterspør dette. God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø.21

-u

Tips: Rektor kan oppfordre foreldregruppa, elevgruppa og personalgruppa hver for seg til å drøfte hva de mener kjennetegner en god skole. Samsvarer foreldrenes bilde av en god skole med elevenes og lærernes bilder? Videre kan man så i fellesskap utarbeide kjennetegn på god praksis knyttet til elevmedvirkning. 19 KUD (2020) 20 Tiller (1986) 21 Kunnskapsdepartementet (2020)

13


Fra tenkt til reell elevmedvirkning – deltakelsesstigen

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Et viktig spørsmål framover er hvordan elevene lærer medvirkning i skolen. Skoler må spørre seg selv om elevene bare lærer medvirkning og demokrati i samfunnsfagtimene eller om de lærer å praktisere det i skolehverdagen. Hvilken innflytelse har egentlig elevene på skolen vår? Deltakelsesstigen er en modell utviklet av professor Roger Hart etter Arnstein (1969). Stigen har åtte trinn, og hvert trinn representerer økt grad av medvirkning.22 Stigen kan hjelpe oss til å tenke over hvordan barn og unge kan bli mer medvirkende, og hvordan vi faktisk involverer dem i dag. Formålet er ikke at barn og unge i alle sammenhenger skal balansere alene øverst på stigen, men at elevene selv kan få mulighet til å velge om de vil delta, og på hvilket nivå de vil delta der det er mulig. De tre første trinnene beskriver forskjellige stadier av å bli involvert «på liksom». De fem øverste trinnene representerer ulike former for medvirkning. Jo høyere man kommer opp på stigen, jo mer innflytelse har barn og unge knyttet til ulike beslutninger. De ulike trinnene i stigen kan forklares slik:

-u

LE

8. Elevene tar initiativ til et prosjekt eller en sak som de ønsker å jobbe med. Elever og lærere tar beslutninger sammen på de unges premisser. 7. Elever tar initiativet til et prosjekt hvor de organiserer og styrer uten lærerens innblanding. 6. Læreren tar initiativet / har ideen, men fatter beslutninger ved å involvere elevene. Elevene får medbestemmelse etter de voksnes initiativ. 5. Elevene spørres til råds og får informasjon om for eksempel et prosjekt eller en sak som læreren står for. Elevene får tilbakemeldinger på synspunktene sine. 4. Elevene blir invitert til å medvirke ved å bli informert og tildelt oppgaver slik at de forstår hva saken handler om. 3. Elevene får tilsynelatende komme til ordet, men har begrenset med innflytelse og få muligheter til å påvirke. Barnas interesser blir lite fremmet.

22 Hart, egen oversettelse (1992)

14


2. Elevenes deltakelse er svært begrenset, de har ingen rolle i beslutningsprosessen, og de gjør som de voksne sier. Elevene er også til dels feilinformert mht. det som de skal delta i. 1. Læreren bestemmer alt, og elevenes ideer og stemmer blir misbrukt for å oppnå egne formål på skolen.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Stigen kan være fin å bruke når man ønsker å måle elevenes reelle deltakelse i for eksempel en sak på skolen. Videre kan stigen minne oss på verdien av å la elevene klatre fra de laveste trinnene og oppover, slik at man lettere kan sikre en form for reell elevmedvirkning. Det gjelder med andre ord å finne den rette balansen på deltakelsesstigen for når, hvordan og i hvilken grad elever skal medvirke.

Fem trappetrinn til medvirkning

Shier23 beskriver i sin medvirkningstrapp fem trappetrinn i barn og unges medvirkning hvor han får fram at elevenes deltakelse kan sees mer på som en prosess enn som et spesifikt prosjekt, og at medvirkning er noe som må modnes hos barn.

1. Eleven blir lyttet til og respektert. 2. Eleven får støtte til å uttrykke egne meninger, synspunkter og ønsker. 3. Elevens meninger og egne ønsker blir tatt hensyn til og tatt på alvor. 4. Eleven involveres og deltar i avgjørelser som blir tatt på skolen. 5. Eleven deler innflytelse, makt og ansvar for avgjørelser.

LE

På hvert av de fem trinnene finnes tre nivåer som tilsvarer åpenhet, muligheter og forpliktelser.24 Åpenhet innebærer at læreren viser åpenhet for barnas ulike måter å delta på, mens muligheter betyr at læreren arbeider på måter som gir barna muligheter til å delta. Det tredje nivået, forpliktelser, kan sees i sammenheng med LK20s krav til skolene om at «elevmedvirkning må prege skolens praksis». Det er viktig å understreke at det høyeste nivå ikke alltid trenger å være det ideelle, for elevmedvirkning handler også om hvor mye elevene selv ønsker å delta, og hva de faktisk kan medvirke til. Barn og unge har også rett til å ikke ha en mening.

-u

Både Harts og Shiers modeller er teoretiske, og må sees på som forenklede forklaringer på en kompleks virkelighet. Ingen av modellene gir svaret på hvordan elevens rett og plikt til å medvirke skal sikres. Poenget med dem er å gi et grunnlag for refleksjon rundt elevmedvirkning og dermed hjelpe oss å kaste nytt lys over egen praksis.

23 Shier (2001, egen oversettelse) 24 Eide, Os og Samuelsson (2012)

15


FNs ni prinsipper FN har utviklet ni prinsipper som Redd Barna (u.å.) har gjort om til en sjekkliste på om man har reell medvirkning på skolen. Her er utdrag fra de viktigste prinsippene som det kan være nyttig å løfte fram i personalet av og til:

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

1. Informasjon og ærlighet. Elevene må få informasjon som er lett å forstå. 2. Å si meningene sine skal være frivillig. Elevene skal ha lyst til å delta og føle at det de er med på, er viktig. 3. Respekt. Alle elever skal bli møtt med respekt. 4. Relevant. Elevene må føle at det angår dem og livet deres. 5. Barnevennlig. Elevene skal få si meningene sine og påvirke på en måte som passer for dem. 6. Inkluderende. Alle elevene på skolen skal ha den samme muligheten til å bli hørt og påvirke. 7. Opplæring. Elevene trenger kunnskap om hvilke rettigheter de har. De må få styrket ferdighetene sine og få opplæring for å kunne ta i bruk retten til å bli hørt effektivt og på egne premisser. 8. Trygghet. Når elevene sier hva de mener, skal de føle seg trygge og bli møtt med respekt. 9. Ansvarlighet. Skolens ansatte skal ikke late som de lytter til elevene, men ta elevene på alvor. Både deltakelsesstigen, medvirkningstrappen og FNs ni prinsipper bygger på verdier som kan være med på å fargelegge skolens måte å tenke og gjennomføre elevmedvirkning på. De kan utfordre skolens/ lærerens syn på elevenes rolle i skolehverdagen. Vi må parkere tanken om at elevmedvirkning bare handler om elevråd. Det er andre former for medvirkning som er viktigere for elevene og skolen, for eksempel direkte kommunikasjon mellom elever, lærere og ledelse.25

LE

Hverdagslytting og utforskende samtaler

-u

Det er i skolehverdagen elever kan lære hva betydningen av deres stemme er, ved at læreren snakker med elevene og ikke bare til dem. En måte å legge til rette for dialog i klassen på kan være gjennom utforskende samtaler. Utforskende samtaler har som viktig prinsipp at ideer og meninger behandles med respekt samtidig som de blir utforsket. Elevene undersøker ulike spørsmål i en dialog med hverandre hvor medelevene lytter aktivt og gis muligheten til å kommentere.26 En utforskende samtale er mer enn «bare prat». 25 Utdanningsdirektoratet (2017a) 26 Mercer og Dawes (2008)

16


Hva tror du? Hva mener du med …? Mener du altså at …? Hva får deg til å tenke det? Kan du si mer om …? På hvilke måter kan dette løses? Kan du forklare …? Hva skjer hvis …? Hva er du fornøyd med? Hva synes dere om …? Kan det være riktig at …? Hvilke andre måter kan vi gjøre dette på? Hvordan vil du gå videre?

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

• • • • • •

R

Læreren og elevene må snakke om det å snakke, og at det går an å snakke sammen uten at noen prøver å «vinne» samtalen, eller at de hele tiden må rose hverandre. Det må videre skapes et trygt læringsmiljø hvor elevene føler at de kan uttrykke meninger og tørre å ta feil, og hvor de ser verdien av å lytte til og forstå hverandres synspunkter. På denne måten kan det bli lettere for læreren å stille åpne spørsmål som gjør at elevene lettere kan finne egne løsningsstrategier og svar, og slik bedre kan se verdien av å medvirke. Eksempler på åpne spørsmål:

• • • • • • •

Åpne spørsmål kan også invitere til å skape nye spennende spørsmål, for eksempel: «Hva mener elevene mine om falske nyheter?» «Hva har andre tenkt om dette? Dette må vi utforske sammen.» Det er viktig å gi elevene tenketid for eksempel med Individ–Gruppe– Plenum-metoden.27 Det er en strukturert metode som lettere kan sikre medvirkning i klassen ved utforskende samtaler.

LE

IGP-metoden i klassen

Individuell refleksjon. Elevene skriver ned egne tanker og meninger knyttet til et utforskende spørsmål.

-u

Dialog i grupper. Hver elev får etter tur legge fram sine tanker og dele sine innspill med gruppa. Etter runden utveksler gruppa synspunkter og prøver å komme fram til noen felles refleksjoner. Plenum. Hver gruppe deler sine momenter i plenum. Lærer styrer samtalen.

27 Mercer og Dawes (2008)

17


R

Det er viktig at læreren legger til rette for en anerkjennende relasjon til elevene. Anerkjennelse innebærer at man lar den andre få være «ekspert på sin egen opplevelse».28 Det betyr at læreren må ta seg tid til å lytte og høre på hva eleven har å si. Gjennom skolegangen skal elevene få oppleve og erfare å bli behandlet som subjekt og ikke som objekt. Biesta (2021) peker på at utdanningens fremste oppgave er å gjøre det mulig for eleven å bli et selvstendig og fritt subjekt som kan møte omverdenen på en voksen måte. Det at læreren ser og anerkjenner eleven som et likeverdig subjekt, er helt avgjørende for å kunne ivareta elevmedvirkning i skolen.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Målsetningen må derfor være at nå skal «vi tenke sammen». Dette kan sees i sammenheng med begrepet «det flerstemmige klasserommet», utviklet av Dysthe.29 I dette klasserommet oppstår og utvikles mening gjennom dialogisk interaksjon og samhandling mellom mennesker i en kontekst. Flerstemmighet i klasserommet kan dermed skapes gjennom at læreren legger til rette for gode gruppediskusjoner. Tips: Still åpne spørsmål som setter i gang tankeprosesser hos elevene, for eksempel i innledningen av et faglig emne, for eksempel: «Hva vet du om islam?» «Hva betyr nestekjærlighet for deg?» «Hva tror du er årsaken til vulkaner oppstår?» «Kunne vi levd i en verden uten insekter?»

Positiv oppmerksomhet

-u

LE

Elevmedvirkning er noe som må gjennomsyre skolens kultur. For at en elev skal føle seg verdsatt, må læreren ikke glemme verdien av å gi positiv oppmerksomhet. Med positiv oppmerksomhet menes lærerens evne til hele tiden å søke etter hva eleven mestrer, for deretter å gi dette oppmerksomhet.30 Positiv oppmerksomhet kan være ros, oppmuntringer og belønninger. RVTS Sør har for eksempel laget en fin «oppmuntringsplakat» med 50 tips til hvordan voksne kan oppmuntre og sette mot i barn og unge31. Vi må gi elevene troen på seg selv, slik at de lettere skal kunne løfte blikket og ha troen på at deres stemme faktisk betyr noe. Fagfornyelsen skal bidra til å skape sammenhenger der læring blir forstått som en lang danningsprosess og «opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle evnene sine».32

28 Bae (1988) 29 Dysthe (1995) 30 Bergkastet et al. (2009) 31 https://rvtssor.no/aktuelt/9/oppmuntringsplakaten 32 Kunnskapsdepartementet (2020)

18


Tips: Hent gjerne fram «oppmuntringsplakaten» til et personalmøte hvor dere leser gjennom og reflekterer rundt hvordan dere kan oppmuntre elevene. Oppmuntringsplakaten kan fritt lastes ned her: rvtssor.no/aktuelt/9/oppmuntringsplakaten/

Lag klasse-, samværs- og trivselsregler som virker

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Å lage regler sammen med elevene for hvordan man ønsker å ha det i klassen, er noe alle lærere kjenner godt til. La elevene få være med på å foreslå reglene som skal gjelde for klassen i tillegg til skolens ordinære ordensregler. Begynn gjerne med å spørre elevene hvordan de ønsker dere skal ha det i klassen: Hvordan skal vi ha det fint sammen? Hvilke regler mener du er viktige for at du skal trives og lære i klassen / i gruppa / på trinnet i år? Det kan være lurt å oppfordre elevene på forhånd til å formulere klassereglene som noe «positivt ladet», noe de kan strekke seg etter. Bruk gjerne begrepet trivselsregler framfor klasseregler og be dem utforme reglene uten å bruke ordet ikke. Et tips er å la hver elev skrive ned på en lapp noen forslag til regler knyttet til hvordan de vil ha det i klassen. Lappene leverer de inn til læreren, som utarbeider for eksempel fem trivselsregler basert på det elevene har levert inn. Få og enkle regler er bedre enn mange og detaljerte. Eksempler på trivselsregler:

Jeg er en god venn og læringspartner. Jeg lytter når andre snakker. Jeg hører på læreren. Jeg holder det rent og ryddig rundt meg. Jeg kan samarbeide med alle. Vi respekterer og tar hensyn til hverandre.

LE

• • • • • •

-u

Når trivselsreglene er klare, kan elevene deles inn i grupper på tre eller fire. Hver gruppe får i oppgave å komme med for eksempel fem tips til hvordan trivselsreglene kan overholdes: Hvordan kan vi være en god klassevenn? Kom med tips! Gruppene diskuterer og lager en tipsplakat som de presenterer i plenum til slutt. Tipsplakatene kan deretter henges opp i klasserommet som en viktig påminner om arbeidet som er gjort. Slike regler blir ofte laget i begynnelsen av skoleåret, men det er likevel viktig at elever og lærer snakker om og diskuterer reglene med jevne mellomrom gjennom hele året. Vi må unngå at klassereglene blir noe som bare henger på en vegg uten at standardene klassen er

19


SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Hvordan jobbe med elevmedvirkning i profesjonsfellesskapet på skolen?

R

blitt enig om, blir diskutert og vurdert av lærer og elever i felleskap. Bruk gjerne fem–ti minutter hver uke for å involvere elevene i arbeidet med å gjøre læringsmiljøet i klassen enda bedre. Læreren kan gjerne stille spørsmål av typen: Hvordan synes dere trivselsreglene våre fungerer akkurat nå? Er det noen av reglene vi må øve ekstra godt på i en periode framover? Elevmedvirkning handler om å legge til rette for god kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elevene i og utenfor klasserommet. De får gjerne større eierskap til trivselsregler utarbeidet av elevene enn til en ferdigstilt regelplakat hengt opp av rektor i klasserommene en eller annen gang i august måned.

Fagfornyelsen innebærer en endring i måten vi tenker om pedagogikk, samarbeid, metoder og undervisning på. Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis.33 Dewey framhever at demokratiet må leves, og det forutsetter at de relasjonene man ønsker at elevene skal utvikle, også må prege det voksne fellesskapet.34 Refleksjon over egen praksis i kollegiet blir dermed et viktig stikkord for å kunne lede medvirkningsarbeidet på en målrettet og bevisst måte. Når man skal jobbe med elevmedvirkning i personalet, blir det som tidligere nevnt viktig å bruke tid på å skape en felles begrepsforståelse: Hvordan forstår vi elevmedvirkning som begrep, og hvordan kan vi på best mulig måte legge til rette for elevmedvirkning på skolen vår? Det er lurt å bruke god tid på å utarbeide felles forståelse i personalet.

-u

LE

Arbeidet med elevmedvirkning i profesjonsfellesskapet kan forstås som «et godt møblert gruppehus».35 I grunnmuren må det ligge et system for hvordan skolen skal fremme medvirkning. Fagfornyelsen har som intensjon at medvirkning skal gjennomsyre både arbeidet med fagene og utviklingen av ny praksis i profesjonsfellesskapet. Det blir derfor viktig å lage gode utviklingsplaner for hvordan personalet skal jobbe med elevmedvirkning. Litt lenger opp i huset må det legges til rette for at lærerne er åpne og ærlige om hvordan de skal få dette til, at de er trygge på det de skal forbedre, og at de opplever seg som likeverdige i kollegiet. Når dette er på plass, kan det bli lettere å åpne for kreativitet ved å tenke nye måter å fremme elevmedvirkning på i «vår skole». Roald (2012) peker på at det blir en hovedutfordring for lederen ved skolen å utarbeide gode problemstillinger og legge til

33 Kunnskapsdepartementet (2020) 34 Møller og Presthus (2006) 35 «Eit godt møblert gruppehus» (etter Otto Hauglin)

20


SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

Relasjonar - vera opne og ærlege - vera trygge - vera likeverdige

R

Kreativitet - vera oppfinsame - kunna utfalda seg - ha kombinasjonsevne

System - plan - arbeidsdeling - styring

rette for gode arbeidsprosesser der lærernes refleksjoner og kreativitet kommer til syne i mindre grupper før kollegiet tar en felles diskusjon. Gode problemstillinger må planlegges. De tar tid å utarbeide og krever både faglig og pedagogisk innsikt.36 Nøkkelen til god skoleutvikling er å gi personalet på skolen tid og rom til å snakke sammen om hvordan man kan involvere elevene på best mulig måte.

Refleksjonsoppgaver

-u

LE

1. På hvilken måte har skolen din jobbet med elevmedvirkning det siste året? 2. Hvordan har du som lærer lagt til rette for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen? 3. På hvilke måter kan vi legge til rette for mer elevmedvirkning på skolen vår? 4. Hvordan snakker vi sammen om elevmedvirkning på personalmøtene? 5. Hvor ofte er elevene våre med på å foreslå hvordan klassen skal jobbe med fagene? 6. Hvordan bruker vi elevenes erfaringer og meninger når vi evaluerer arbeidet vårt? 7. Hva betyr mer elevmedvirkning for undervisningen vår og for deg? 8. Hvilket elevsyn ligger til grunn for arbeidet vårt i klasserommet?

36 Robinson (2014)

21


Pedagogisk medvirkningsloppemarked

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Når vi utfordrer og rydder bort etablerte sannheter og holdninger på en skole, blir det bedre plass til nye ideer. Som et alternativ til tradisjonelle møter, som ofte kjennetegnes av informasjon og meningsutveksling, har lærende møter større vekt på samhandling.37 Et pedagogisk medvirkningsloppemarked kan være en nyttig metode på et lærende møte når lærere skal reflektere over egen praksis: Hva er bra, hva skal vi slutte med, og hvilke ideer om elevmedvirkning tar vi med oss videre? Tid: 2–4 timer

Utstyr: Loppemarkedsplakat (et A3-ark til hver gruppe), Post-it lapper og blyanter Framgangsmåte: Loppemarkedet har fire kategorier: «spesialavfall», «skryteliste», «idéhjørne» og «det glemte hjørnet». Lærerne deles inn i grupper hvor den enkelte først får mulighet til å reflektere selv, enten i møtet eller i forkant av møtet, over det som skal drøftes:

a) Skryteliste: Skriv ned minst tre elevmedvirkningstiltak som vi er stolte av på skolen vår, og som fungerer. Hvert tiltak skrives på en Post-it-lapp. b) Det glemte hjørnet: Skriv ned ulike elevmedvirkningstiltak som vi har brukt en gang på skolen vår, og som var viktige, men som ikke lenger er i bruk. Hvert tiltak skrives på en Post-it-lapp. c) Idéhjørne: Skriv ned ideer som dere har lyst til å prøve ut, brenner for eller er nysgjerrige på, for å skape mer elevmedvirkning på skolen. Hvert tiltak skrives på en Post-it-lapp. d) Spesialavfall: Skriv ned ulike medvirkningstiltak som skolen bør kvitte seg med. Hvert tiltak skrives på en Post-it-lapp.

LE

Pedagogisk medvirkningsloppemarked

-u

Skryteliste dette fungerer

Det glemte bakhjørnet gode tiltak som er lagt bort

Idéhjørne gode ideer vi har

Spesialavfall dette bør vi kvitte oss med

Når alle lærerne har fått reflektert for seg selv, samles gruppa. Velg en ordstyrer som er ansvarlig for at prosedyren blir fulgt og gruppa holder tiden. Deltakerne får etter tur to minutter til å fortelle om de tre viktigste tiltakene fra hvert «rom», samtidig som de plasserer Post37 Irgens (2021)

22


it-lappene sine i det aktuelle rommet på A3-arket. Etter at runden rundt bordet er gjennomført, skal gruppa velge de tre viktigste elevmedvirkningstiltakene fra hvert «rom» som skal presenteres i plenum. På denne måten får ledelsen ved skolen et viktig grunnlag å jobbe videre fra.

Beskrivelser av medvirkning i læreplanens fagdel

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Med de nye læreplanene skal læreren legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. I denne oversikten ser du eksempler på medvirkning ut fra beskrivelser i LK20 om fagets relevans og varige verdier. Som lærer har man kanskje lett for «å hoppe» rett til kompetansemålene uten å reflektere nok over hvordan læreplanen uttrykker at faget er, og hvorfor det er relevant for elevene. Denne oversikten kan være til hjelp for læreren i det fagovergripende arbeidet med å identifisere innfallsvinkler for slik å legge til rette for elevmedvirkning i det enkelte faget og på tvers av fagene. Utdrag fra fagenes relevans og varige verdier omtalt i LK20:38

KRLE

KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer […]. Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning.

Samfunnsfag

Samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar […].Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap bygd på medvit om demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av mangfald.

LE

Grunnskolefag

-u

Matematikk

Matematikk skal førebu elevane på eit samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dei kompetanse i utforsking og problemløysing […]. Kritisk tenking i matematikk omfattar kritisk vurdering av resonnement og argument og kan ruste elevane til å gjere eigne val og ta stilling til viktige spørsmål i sitt eige liv og i samfunnet.

38 Kunnskapsdepartementet (2020)

23


Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon […]. Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst.

Engelsk

Faget skal bidra til å utvikle elevenes forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement og medvirke til å forebygge fordommer.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Norsk

Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse […]. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget.

Musikk

Faget musikk skal forberede elevene på deltakelse i et samfunns- og arbeidsliv som har behov for praktiske og estetiske ferdigheter, kreativitet og sosial samhandling. […] Faget skal legge til rette for musikkglede og mestringsfølelse, og elevene skal få erfare at egen stemme betyr noe i fellesskapet.

Mat og helse

Mat og helse skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne. […] Mat og helse skal gjennom praktisk arbeid, utforsking og estetiske uttrykksformer bidra til at elevane utviklar engasjement og kreative og skapande evner.

LE

Naturfag

-u

Kunst og håndverk

24

Gjennom å delta i estetiske prosesser skal elevene få erfaring med å forestille seg det som ennå ikke er, og et grunnlag for å medvirke i kultur- og samfunnsutvikling. […] Skaperglede, utforskertrang og ansvarlig medvirkning er grunnleggende verdier for samfunnet og individet. Kunst- og kulturuttrykk løfter fram nye perspektiver og har betydning for den enkeltes personlige utvikling.


Kapittel 2

Slipp elevene til! «Skolen blir liksom litt mer min når jeg får være med på å bestemme litt.» (Emil, 5. trinn)

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Læreren må legge til rette for elevmedvirkning gjennom aktiviteter som gir alle elevene en mulighet til å bli hørt. Det er viktig at læreren er bevisst på hva hen ønsker å oppnå med aktivitetene, og at dette blir tydelig kommunisert til elevene. Medvirkning behøver ikke være en tidstyv, for den kan også planlegges som en integrert ressurs innenfor de ulike fagene. Hva med å starte skoleåret med følgende spørsmål til elevene: «Hvordan ønsker dere å være med på å bestemme i fagene år?» Dersom vi får til gode diskusjoner elevene imellom, kan dette være et fint utgangspunkt for skrivearbeid i for eksempel fag som norsk eller engelsk.

Aktivitetene som beskrives i dette kapitlet, kan hentes fram flere ganger i ulike fag. Flere av aktivitetene kan hjelpe elevene å få et bevisst forhold til egne verdier og holdninger og legge til rette for at de kan tenke kritisk og selvstendig. Det kan være lurt å snakke om viktigheten av å fremme synspunktene sine på en saklig måte og møte hverandre med respekt selv om man kan være rykende uenige. Kanskje elevgruppa må øve på dette. Kanskje dere i oppstarten av hvert skoleår kan bruke litt tid i klassen på å lage debattregler hvor det står at elevene skal snakke respektfullt og høflig til hverandre i klassedebatter, elevrådsdebatter, skoledebatter og debatter på nettet? Eksempler på debattregler:

LE

- Vi respekterer hverandres synspunkter og meninger. - Vi lytter til den som snakker, og unngår å avbryte. - Vi diskuterer sak og ikke person.

-u

Tips til medvirkningssamtale med elevene i etterkant av en aktivitet:

• Hvordan opplevde du/dere denne aktiviteten? • Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? • Opplever du/dere at du/dere har mulighet til å påvirke hva som skjer her på skolen? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Lærte du noe nytt om noen av de andre i elevene? • Hvorfor er det viktig å vise respekt for hverandres meninger?

25


Flere av aktivitetene beskrevet under kan utføres individuelt, og det er viktig å få fram alles stemmer i en sak. Blir alle elevene i en gruppe involvert, eller er det bare de mest aktive som når fram? Får den enkelte eleven medvirke på områder som er viktige for hen? Er vi flinke nok til å diskutere ulike arbeidsmåter med elevene?

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Det er videre viktig at elevenes meninger og ytringer som kommer fram underveis eller etter en aktivitet, ikke nødvendigvis «parkeres» når skoleklokka ringer. Elevene må oppleve reell medvirkning ved at konstruktive innspill og forslag følges opp av skolen i ettertid. For å få til dette må skolen jobbe aktivt for å gjøre elevmedvirkning til noe som gjennomsyrer lærerens holdning og tilnærming til elevene hver dag hele skoleåret gjennom.

Aktiviteter

T-skjorte «Snakk ut!» Tid 5–10 minutter

Utstyr og forberedelser

Kopiark 1

T-skjorte «Snakk ut!»

Kopiark 1, blyant, fargeblyanter og saks

Framgangsmåte

Elevene får i oppgave hver for seg å skrive ned flere stikkord om hva de mener bør forbedres på skolen knyttet til egen læring, skolens fysiske utforming, friminuttider og så videre. Forslagene skal skrives inn i T-skjorten på kopiarket. Deretter fargelegger de T-skjorten og klipper den ut. Papirskjortene leverer de inn til læreren. Læreren gir i etterkant tilbakemelding til hver elev. Flere av forslagene kan løftes fram neste gang elevene samles til plenumsdiskusjon. Det kan være lurt å snakke med elevene om at «tulleforslag», som å åpne hamburgerbar på skolen, er lite realistiske, og at slike forslag derfor bør unngås.

101

-u

LE

GAN Aschehoug 2021 • Elevmedvirkning i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

T-skjortene kan gjerne henges opp med klesklyper på en snor i klasserommet som en påminner om at det kan gjøres noe med flere av forbedringspunktene framover.

26


Vi diskuterer i hjørner39 Tid 5–10 minutter Utstyr og forberedelser Papir og blyant Framgangsmåte

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Lærer henger opp et ark i hvert hjørne av klasserommet, og hvert hjørne representerer ett synspunkt (enig, uenig, litt enig, litt uenig). Læreren kommer med en påstand som har noe med skolen eller undervisningen å gjøre, for eksempel: «Det er nok lærere som passer på oss i friminuttene.» Hver elev går til det hjørnet som er mest dekkende for det hen mener. Deretter diskuterer eleven påstanden med en annen elev fra samme hjørne. Etter to minutter oppsummeres diskusjonen i plenum. Aktiviteten kan gjentas flere ganger. Andre påstander kan være:

Vi bør ha mer/mindre uteskole. Vi må kunne samarbeide med alle i klassen. Vi får være med på å bestemme hvordan vi skal arbeide med fagene. Elevene blir behandlet for strengt på skolen vår. Timene er kjedelige. Lærerne behandler oss alltid rettferdig.

-u

LE

• • • • • •

39 Denne aktiviteten er inspirert av en kjent samarbeidslæringsaktivitet. Den kalles ofte Four Corners.

27


Workshop – lag din egen skoleannonse Tid 60 minutter Utstyr og forberedelser Papir, blyant og fargestifter Framgangsmåte

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Elevene skal hver for seg lage en fargerik annonse som forteller hva som er bra med skolen. Hvorfor bør andre barn begynne hos oss? De presenterer annonsene til slutt. Deretter kan de fargelegge annonsene og henge dem opp i klasserommet.

Variasjoner

Elevene kan få i oppgave å lage en annonseavis for skolen hvor annonsene deres kan trykkes. Kanskje kommende førsteklassinger og nye elever på skolen kan få utdelt hvert sitt eksemplar i velkomstgave?

Min mening

Tid 30–60 minutter

Utstyr og forberedelser Kopiark 2 og

blyant

Kopiark 2

Min mening

BM

Navn:

Mitt første favorittfag på skolen er ___________________________________ fordi _____________________________________________________________ __________________________________________________________________ . Mitt andre favorittfag på skolen er ___________________________________ fordi _____________________________________________________________

Framgangsmåte

__________________________________________________________________ . Hva kan forbedres i de to favorittfagene dine for at du skal lære enda mer?

Hver elev får utdelt et ark. Læreren ber dem Mi meining skrive ned hva som er deres favorittfag og/ eller favorittaktivitet på skolen og hvorfor. Deretter skal elevene bytte ark med en annen i klassen, for så å bytte arket videre tre–fire ganger til. Når dette er gjort, går elevene sammen i grupper. Etter tur leser de opp meningen de har på arket sitt, og gruppene diskuterer de ulike meningene. Til slutt skal hver gruppe velge én av meningene, som de tar opp i plenum. NN

Namn:

Det første favorittfaget mitt på skulen er _____________________________

fordi ____________________________________________________________

__________________________________________________________________ . Det andre favorittfaget mitt på skulen er _____________________________

fordi _____________________________________________________________

__________________________________________________________________ .

-u

LE

Kva kan forbetrast i dei to favorittfaga dine for at du skal lære endå meir?

102

GAN Aschehoug 2021 • Elevmedvirkning i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

Variasjonsmuligheter Denne aktiviteten kan også gjøres individuelt ved at arket leveres inn til læreren i etterkant.

28


Nevn 3 ting-spill Utstyr og forberedelser Spillebrett til

hver gruppe (kopiark 3) En terning og spillebrikker til hver gruppe

Framgangsmåte

Kopiark 3

Nevn tre ting-spill START

1

2

… som gjør deg glad på skolen.

… som gjør deg trist på skolen.

9

8

… som du lærer mye av i timene.

Stå over et kast.

10

11

4

… som du skulle ønske vi gjorde mer av.

7

6

5

… som du ikke liker på skolen.

... som er viktig for å ha det bra på skolen.

… som skolen burde gjort annerledes.

12

13

14

… som du kan gjøre for å være snill mot en annen.

… som du håper skjer på skolen framover.

… som du liker å gjøre i mattetimene.

18

17

16

… som du synes er bra med elevrådet.

Rykk 4 ruter fram.

… som en god lærer bør være.

19

BM

3

R

Tid 10–20 minutter

15

Spilleregler: To eller tre elever per brettgruppe. Hvert lag kaster terningen etter tur og flytter det antall ruter som prikkene på terningen viser. Man skal svare på spørsmålet som står på feltet. Første person som kommer nøyaktig inn i mål, vinner. Læreren går rundt i klasserommet for å observere. Noter gjerne stikkord fra hva elevene svarer. Noen av stikkordene kan belyses i en plenumssamtale med elevene til slutt. … som du liker ved klassen din.

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

… som du liker å lære i norsktimene.

20

21

22

23

24

… som kjennetegner en god klassevenn.

Rykk tilbake til start.

… som du mener skolen din kan bli bedre på.

… som du liker å gjøre i naturfagtimene.

… som gjør deg stolt av skolen din.

28

27

26

25

MÅL

… som du synes om friminuttene.

… som du liker å gjøre i gymtimene.

… om hvordan du lærer best.

GAN Aschehoug 2021 • Elevmedvirkning i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

103

Skoleparti

Tid 60–90 minutter

Utstyr og forberedelser Papir og blyant Framgangsmåte

-u

LE

Læreren deler elevene inn i grupper. Hver gruppe skal stifte sitt eget skoleparti som skal jobbe for elevenes beste. Først må gruppa finne navn på partiet sitt og lage sin egen logo. Logoer kan elevene gjerne lage digitalt via https://www.designevo.com/. Hvert skoleparti får i oppgave å tenke ut noen momenter knyttet til hva elevene bør lære i skolen, hvordan de bør ha det, om det er noe som burde endres, og hva som burde bevares. De skriver momentene på et ark sammen med logoen. Til slutt presenterer gruppene hvert sitt «partiprogram». Presentasjonene kan på et senere tidspunkt munne ut i et felles tankekart og/eller et Venn-diagram. La gjerne elevene lage digitale tankekart. Inspiration Maps er et program som lar elevene lage digitale tankekart via iPhone og iPad. Tankekartene kan lages med tekst, bilder, lydfiler og video.

Variasjoner Elevgruppene kan få i oppgave å lage en podkast om sitt skoleparti. Podkastene kan gjøres tilgjengelige for andre skoleklasser og for ledelsen på skolen.

29


Akvariediskusjon Tid 10–40 minutter Utstyr og forberedelser Papir og blyant Framgangsmåte

SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A

R

Rydd først bort alle bord i klasserommet. Læreren setter fram 4–6 stoler i en liten ring i midten av rommet. Rundt den lille ringen plasseres resten av stolene til elevene pluss noen ekstra stoler i den ytterste sirkelen. Læreren velger ut 4–6 elever som skal sette seg i den lille ringen. Resten av elevene setter seg i den ytterste sirkelen. Læreren forklarer at det bare er elevene i den innerste sirkelen som får snakke, mens elevene i den ytterste sirkelen skal lytte. Læreren gir diskusjonstemaet, for eksempel: Hva er egentlig elevmedvirkning? Kan dere gi eksempler på at dere får eller ikke får være med på å bestemme ting på skolen? Elevene i den innerste sirkelen diskuterer og får si sin mening. Hvis en elev føler at hen ikke har mer å si, kan hen forlate den innerste sirkelen og sette seg på en ledig stol i den ytterste sirkelen. Da kan en fra den ytterste sirkelen gi signal til læreren for å få sette seg i den indre sirkelen. Slik fortsetter aktiviteten til alle som vil ha sagt noe, har sittet i sirkelen. Lærer må avgjøre om det er lov å gå tilbake i den innerste sirkelen flere ganger, men målet må være at flest mulig i klassen får sagt sin mening. Slik kan aktiviteten fortsette til emnet er ferdig debattert. Da kan aktiviteten avsluttes, eller klassen kan debattere et nytt emne.

Post-it-forståelse Tid 5 minutter

LE

Utstyr og forberedelser Post-it-lapper og blyant Framgangsmåte

-u

Hver elev får i oppdrag å skrive ned på en Post-it-lapp hva som er viktig for at hen som elev kan være med å bestemme litt på skolen. Elevene fester deretter Post-it-lappene på en bestemt plass i klasserommet, for eksempel på et vindu. Læreren leser gjennom lappene, som også kan kategoriseres om nødvendig. På et senere tidspunkt bør læreren ta opp tråden igjen og gi elevene et sammendrag om hvordan de har uttrykt seg om saken. Denne aktiviteten er også fin å utføre innenfor det enkelte faget, for eksempel knyttet til spørsmålet om hvilke arbeidsmetoder elevene foretrekker, om de ønsker å velge oppgaver selv, om de vil være aktive samtidig som de lærer, og så videre.

30


Robert Mjelde Flatåså

Elevmedvirkning i praksis

Elevmedvirkning i praksis

Håndbok for læreren I en travel skolehverdag er det lett at elevmedvirkning blir noe som bare blir stående i skolens planer, og at det oppstår en kløft mellom det som er ønskelig og det som faktisk skjer i praksis. Dermed opplever kanskje elevene at de ikke har noen reell innflytelse på skolen, undervisningen og egen læring. Å involvere elevene blir et viktig prinsipp framover, og vi må tenke bredere enn bare elevrådsarbeid og elevinvolvering i friminuttsaktiviteter. Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene kan si sin mening, men også at de har rett til å medvirke og å kunne påvirke det som angår dem på skolen. Reelt skoledemokrati, med andre ord.

Andre aktuelle bøker i Håndbok-serien:

Samarbeidslæring

Brain Breaks i klassen

Underveisvurdering i praksis

Livsmestring

Uteskole

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

GAN Aschehoug

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

Robert Mjelde Flatås

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås

i klassen

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Hvordan få dette til i praksis? Denne boka vil på en lettfattelig måte presentere ulike aktiviteter og tips som lærere kan bruke for å legge til rette for elevmedvirkning i klassen, og dermed sørge for at eleven får delta i beslutninger som gjelder egen faglig og sosial læring.

i praksis

Elevmedvirkning i praksis

i praksis

GAN Aschehoug

Frøya Elisabeth Astrup

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221974

Elevmedvirkning i praksis ISBN 978-82-492-2197-4

GAN Aschehoug

Robert Mjelde Flatås


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.