Spire 3 Samfunnsfag by GAN Aschehoug

Liv Anne Slagsvold Vedum

GAN Aschehoug

SAMFUNNSFAG

Til læreren Spire Samfunnsfag legger vekt på å skape en aktiv undervisning som ivaretar barns undring, nysgjerrighet og skaperglede. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å reflektere, diskutere, lese, utforske, erfare, skrive, tegne og lage. Praktiske aktiviteter og varierte innfallsvinkler gir et godt utgangspunkt for samtaler og diskusjoner omkring aktuelle samfunnsfaglige temaer. Spire 3 Samfunnsfag gir elevene et solid grunnlag for videre læring. Spire 3 Samfunnsfag og Spire 4 Samfunnsfag dekker til sammen kompetansemålene etter 4. trinn. I lærerveiledningen finner du en oversikt over hvilke kompetansemål som blir dekket i Spire 3 Samfunnsfag. Gjør deg kjent med boka Oppslagene i boka er bygget opp slik at elevene kjenner igjen formen når de arbeider med de ulike temaene, selv om det er variasjon i tekst- og oppgaveform. Gjør deg kjent med innholdet og målet med oppslagene før dere starter på et tema. I lærerveiledningen finner du tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget, nærmere beskrivelse av de ulike aktivitetene og ytterligere tips til arbeid med temaet. Her finner du også kopiark du kan bruke i undervisningen. Utforsk! Oppslagene «Roller, «Vann», «En reise» og «To familier» skiller seg fra de øvrige oppslagene. I arbeidet med disse oppslagene, skal elevene utforske et tema og gå mer i dybden. Elevene må ta i bruk det de har jobbet med og lært i de foregående oppslagene. Konkrete tips finner du i lærerveiledningen.

PÅ HVERT OPPSLAG: • Før dere leser Målet med «Før dere leser»-oppgaven er å aktivisere forkunnskapene og å skape nysgjerrighet hos elevene rundt tematikken i oppslaget. Aktiviteten styres av læreren. I lærerveiledningen er det konkrete tips til de ulike oppgavene.

• Fag- /samtaletekst Bli kjent med de ulike tekstene sammen med elevene. Snakk sammen om overskrifter, illustrasjoner, bilder, symboler og figurer. Dette hjelper elevene å forstå teksten som en helhet. Gi den lesestøtten hver enkelt elev har bruk for, legg til rette for at de mestrer å lese deler av eller hele teksten selv. Vend tilbake til teksten underveis i arbeidet med aktivitetene på høyre side. Aktivitetene belyser innholdet i teksten. Snakkeboksen Snakkeboksen presenterer et spørsmål eller en problemstilling som et utgangspunkt for samtale og diskusjon i fellesskap eller i grupper. Hensikten er å reflektere sammen og belyse ulike meninger og mulige svar. • Lesespørsmål Spørsmålene er knyttet til fag-/samtaleteksten. Elevene skal ikke bare huske det de har lest, de skal også forstå det de har lest. Spørsmålene kan gjøres muntlig i klassen ved at læreren stiller et spørsmål. Deretter diskuterer elevene svaret med en læringsvenn, før læreren gjennomgår spørsmålet i fellesskap. Se an elevene du har, velg gjerne ut noen av spørsmålene som de svarer på skriftlig. • Dilemma I boka får elevene presentert ulike dilemmaer. Dilemmaoppgavene kan gjennomføres i hel klasse, i mindre grupper eller sammen med en læringsvenn. Les og forklar dilemmaet for elevene før de setter i gang. Det finnes ikke fasitsvar på dilemmaoppgavene, noe som er viktig å presisere for elevene. Avslutt med en felles samtale og refleksjon rundt oppgaven i etterkant. I lærerveiledningen finner du flere dilemmaoppgaver.

Lykke til!

• Ord å snakke om «Ord å snakke om» er sentrale ord og begreper som behandles direkte eller indirekte i oppslaget. Det er viktig å snakke om, og forklare begreper, ord og uttrykk for elevene. Aktivitetene i oppslaget er en god støtte i dette arbeidet. Ved å gi elevene kjennskap til, erfaring med og forståelse av sentrale ord og begreper, vil elevene i større grad forstå, beskrive, sammenligne og huske temaene de har arbeidet med. Se lærerveileningen for tips. Liv Anne Slagsvold Vedum, høsten 2021

Liv Anne Slagsvold Vedum

SE M

SAMFUNNSFAG

Side 2

Utforsk: Roller

Side 12

Jeg og samfunnet

Side 14

Utforsk: Vann

Side 26

En vannreise

Side 30

Jeg og der jeg bor

Side 32

Utforsk: En reise

Side 42

Jeg og tiden

Side 44

Utforsk: To familier

Side 50

GAN Aschehoug

Jeg og de rundt meg

SE K

INNHOLD

Før dere leser: Når er du mest fornøyd med deg selv? Skriv ned minst tre punkter.

Hvem er Per?

Jeg er redd for ikke å ha noen å leke med.

Jeg heter Per. Jeg er 8 år. Hunden min heter Bosse.

Noen ganger er jeg lei av å måtte være flink.

SE M

Kristian er min aller beste venn.

Jeg liker ikke å sparke fotball.

SE K

Jeg liker å drømme meg bort.

Forventning Å forvente noe er å håpe at noe vil skje.

Hva tenker andre om Per?

Per er veldig snill. Han er en hjelpsom gutt.

Per er bestevennen min. Per er morsom å leke med. Dessuten er han god i fotball.

Per er flink til mye, men han er litt rotete.

Per er en koselig gutt. Han har god fantasi.

Bestemor Pappa 2

Mamma

Ord å snakke om: selvbilde • forventninger • fornøyd

Kristian

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN 1 Hvem tror dere kjenner Per best? 2 Hva menes med ordet forventninger? 3 Hvilke forventninger tror dere Per har til seg selv?

LESESPØRSMÅL 1 Hva tenker Per om seg selv? 2 Hva tenker de andre om Per?

3 Hva tror du læreren til Per forventer av ham? 4 Hvordan tror du hunden Bosse ville ha beskrevet Per?

HVA LIKER DU? Jobb sammen med en læringsvenn.

FLEIP ELLER FAKTA?

Lag en liste med tre ting om deg selv som er sanne. Lag en liste med tre ting om deg selv som er usanne.

Jeg har sittet i en ubåt!

FLEIP!

Sammenlign svarene deres. Lærte dere noe nytt om hverandre?

La en venn gjette hvilke som er sanne, og hvilke som ikke er det. Bytt roller. Hvem klarte å gjette flest riktige?

Skriv tre ting som du liker å gjøre. Skriv tre ting som du tror læringsvennen din liker å gjøre.

SE K

SE M

5 Har du noen gang tenkt noen av de samme tankene som Per? Hvilke?

SELVPORTRETT

Lim et bilde av ansiktet ditt på et ark. Klipp ut bilder av klær, hår eller andre ting du liker, fra ulike blader. Lag et bilde av deg selv på en ny måte.

Utstyr • bilde av ansiktet ditt • saks • lim • magasiner/ukeblader

DINE FORVENTNINGER Lag et tankekart. Skriv hva du forventer av deg selv når

• du er hjemme • du er på skolen • du er med venner

Før dere leser: Skriv ned de fem første ordene som du kommer på om deg selv.

Hvem er du? Personlighet

SE K

SE M

Du er deg! Tankene, følelsene, det du sier, og måten du oppfører deg på, gjør at du er deg. Vi kaller det personligheten din. Noen er stille. Andre er pratsomme. Vi oppfører oss forskjellig etter hvor vi er, og hvem vi er sammen med.

Selvbilde Selvbilde er de tankene og følelsene vi har om oss selv. Det andre sier, kan betyr mye for deg. Du blir lei deg hvis noen sier noe sårende. Du blir glad når noen sier noe fint til deg. Derfor er det viktig å gi komplimenter og snakke hyggelig til hverandre. Da føler du deg trygg på deg selv og den du er.

Ord å snakke om: selvbilde • personlighet • følelser • kompliment • trygg

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med ordet personlighet? 2 Hva menes med ordet selvbilde? 3 Hvilken personlighet tror dere de fire personene på side 4 har?

LESESPØRSMÅL

1 Velg én av personene på side 4. Skriv litt om personligheten som du tror personen har. 3 Forklar ordet kompliment. 4 Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å få et godt selvbilde?

SE M

5 Hvordan føler du det når du gjør andre glad?

2 Hvordan kan vi vite noe om hvilket selvbilde andre har?

EN HÅNDFULL KOMPLIMENTE

EN HÅNDFULL KOMPLIMENTER!

Heng arket på ryggen din med teip. La alle i klassen skrive et kompliment til deg inni hånda. Klipp ut hånda og heng den opp et sted hvor du kan lese de hyggelige tingene de andre har skrevet om deg.

SE K

Av læreren får alle et ark med en hånd som dere fester på ryggen med teip.

SAMFUNNSFAG

Skriv en positiv ting på hånden til de andre.

SKRIV ET BREV

Les hvilke komplimenter du har fått av de andre i klassen din. Lag en fin utstilling med alle hendene som er fulle av komplimenter.

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspun kt i side 4–5 i Spire 3 Samfunnsfag Spire 3 Samfunnsfag © . GAN Aschehoug 2021 – kopiering tillatt

PAPIRDUKKE

Utstyr • kopiark • lim • fargeblyanter • garn

Bruk kopiarket du får av læreren din.

Skriv og fortell om

Tegn og fargelegg deg selv akkurat som du ønsker. Lim på garn til hår.

Skriv et brev til en som ikke har møtt deg før.

• hvem du er • hvor gammel du er • hvordan du ser ut • hvor du bor • hva du liker å drive med • hva som gjør deg glad

Bakpå papirdukken kan du skrive navnet ditt og fem ord som beskriver hvem du er. Fest en tråd øverst på hodet til papirdukken. Lag en utstilling i klassen. Heng opp alle papirdukkene på en lang snor.

Før dere leser: Legg hånden din på et ark og tegn rundt. Skriv «Vis respekt – få respekt» inni hånden du tegnet. Fargelegg tegningen.

Likeverd Jeg har nedsatt funksjonsevne.

Ørene mine er store.

Jeg er høy!

... og jeg er lav.

SE M

Jeg bruker briller.

SE K

... mens mitt hår er svart og krøllete.

Jeg har brun hud.

Håret mitt er rødt og stritt.

Huden min er hvit.

Når du ser deg rundt i klassen din, ser du at alle er ulike. Forskjellene utenpå kroppen er synlige. Tankene og det som er inni oss, er forskjeller som vi ikke kan se. Alle mennesker er like mye verdt. Ingen er mer verdifulle enn andre. Du er like verdifull som klassekameraten din ved siden av deg – selv om dere ser forskjellige ut og tenker ulike tanker. Du viser respekt når du godtar at klassekameraten din ser annerledes ut enn deg og tenker annerledes enn deg.

Ord å snakke om: likeverd • respektere • nedsatt funksjonsevne • verdifull • ulike

Likeverd betyr at alle er like mye verdt.

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN 1 Hva betyr «Vis respekt – få respekt»? 2 Hva menes med at alle mennesker er like mye verdt? 3 Hvordan ville det ha vært hvis alle mennesker var like?

LESESPØRSMÅL 1 På hvilken måte er du forskjellig fra de andre i klassen din? 2 Hvem i klassen er du mest lik? Hvorfor?

3 Hva betyr det å vise noe respekt? 4 Hvorfor er alle mennesker like mye verdt?

SE M

5 Hvilken snakkeboble på side 6 beskriver deg best?

LIKT OG ULIKT

Tegn et portrett av deg selv i puslebrikken. Fargelegg.

SE K

Snakk med en læringsvenn. Finn ut hvordan dere er like og ulike. Sett opp et skjema.

Forskjeller

Forskjeller Likheter

VI HØRER SAMMEN

Utstyr • kopiark • fargeblyanter • saks

Heng alle puslebrikkene på veggen slik at det blir et stort puslebilde.

Alle passer inn i det store puslespillet!

HÅR

INTERESSER

KLÆR

BOSTED

ØYENFARGE

RELIGION

SØSKEN

MAT

Bruk disse hjelpeordene:

LIKE MYE VERDT!

Lag en tegning av en rik person og en fattig person. Skriv en tekst om hvorfor de to er like mye verdt. Finnes det flere måter å være rik på?

Før dere leser: Gruppeoppgave: Bruk kroppen deres til å lage en morsom statue.

SE K

SE M

Kjære dagbok! Jeg er så lei meg! i magen, Det kjennes som om jeg har en stor klump og at jeg har vondt overalt. Det er vanskelig å se det jeg skriver. Tårene mine bare renner! Jeg må fortelle hva som har skjedd. lig. Da jeg kom på skolen i dag, var alt som van n. Lea og jeg var i skolegården og lekte samme ? Lea er bestevenninnen min. Eller er hun det med Lea. Plutselig kom Mie og sa hun måtte snakke stativet. Etter en stund så jeg dem sammen på klatre de og Jeg spurte om å få bli med, men da fniste ristet på hodet. Midt i timen fikk jeg en lapp fra Lea. ! Der sto det at vi ikke er bestevenner lenger Jeg fikk vondt langt inn i hjertet.

Vennskap

ter Mamma og pappa vet ingenting. De forven e at jeg skal gjøre lekser, men jeg klarer ikk telle å tenke på noe annet. Synes du jeg skal for bok? mamma om det som har skjedd, kjære dag

Vi er ikke bestevenne r mer.

Ord å snakke om: vennskap • uvennskap • dagbok

Klem fra Johan

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med vennskap? 2 Hvordan bør en god venn være? 3 Hva er en dagbok, og hvorfor skriver Johanna i dagboka?

LESESPØRSMÅL 1 Hvorfor er Johanna lei seg? 3 Hva forventer foreldrene at Johanna skal gjøre? 4 Hva synes dere Johanna bør gjøre?

SE M

5 Hva ville du ha gjort hvis du opplevde det samme som Johanna?

2 Hva synes du om det Lea gjorde?

DAGBOK

LAG DIN EGEN DAGBOK

Tenk deg at du er invitert i bursdag til en i klassen. Du får vite at bestevennen din, som også går i klassen, ikke har fått invitasjon. Hva gjør du?

Brett et farget A4-ark i to. Gjør det samme med alle de hvite arkene. Legg de hvite arkene inni det fargede arket. Pass på at de ligger jevnt.

Tvinn trådene til en fin snor. Lagg hull i arkene med hullemaskinen. Træ snoren gjennom hullene og lag en knute. Lag en fin forside.

I en dagbok kan du skrive tankene dine, så slipper du å ha alle tankene i hodet.

DILEMMA Snakk sammen med en læringsvenn.

Slik gjør du det:

Utstyr • farget A4-ark • 10 hvite A4-ark • hullemaskin • farget garn

SE K

Det har gått en uke siden Johanna var lei seg og skrev i dagboka. Tenk deg at du er Johanna. Hva har skjedd etterpå? Skriv en side i dagboka og fortell hvordan du har det nå.

GLAD ELLER TRIST? Mal et bilde som handler om å være glad eller å være lei seg.

Utstyr • maling • pensel • ark

Det kan være fint å tegne eller male tankene sine. Da blir tankene til noe annet. 9

Før dere leser: Syng sangen «Folk er rare» av Maj Britt Andersen.

Innenfor eller utenfor? Situasjon A Skal vi spille Minecraft?

Yosef, Storm og Jørgen sitter hjemme på rommene sine. Jørgen sender en melding til Yosef og Storm. Vi dropper Jørgen, ikke sant?

Sorry, men det er ikke plass til alle tre i huset.

SE M

Ja!

SE K

Hvorfor skriver de alltid slemme ting om meg?

Vi skriver at genseren er fæl! Det har hun godt av, den bortskjemte ungen.

Se, Hanne! Thea viser den nye genseren sin. Den var stygg!

Siri og Hanne ser på nettbrettet sammen. De tuller og ler når de ser på bilder og filmer vennene har delt.

Situasjon B

Hvorfor vil de ikke ha meg med?

Enig! Hvorfor har Thea alltid nye klær? Er hun bortskjemt, eller?

Nå er vi ganske slemme … Thea er jo alltid snill. Kanskje Siri ikke vil være venner med meg hvis jeg sier imot henne?

Ord å snakke om: innenfor • utenfor • mobbing • fellesskap • inkludere • nettvett

Den genseren er nesten like stygg som deg!

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med å være innenfor eller utenfor? 2 Hvorfor er det viktig å ikke føle seg utenfor? 3 Hvordan kan vi få andre til å føle seg innenfor?

LESESPØRSMÅL 1 Hvorfor sender Jørgen melding til Yosef og Storm? 2 Hva er den egentlige grunnen til at Jørgen ikke får være med, tror du?

3 Hva er felles for situasjon A og situasjon B? 4 Hva synes du om det Siri og Hanne skriver til Thea?

FELLESSKAP

INNENFOR – UTENFOR

Fellesskap betyr å høre til i en gruppe.

SE K

Tenk deg at du er et av barna i ringen. Lag en tekst eller en tegning som forteller hvordan du får gutten som er utenfor ringen, med i fellesskapet.

SE M

5 Hva ville du sagt til Siri og Hanne om du hadde møtt dem?

Jobb tre og tre sammen.

NETTVETTSPILLET Har du godt nettvett? Spill Nettvettspillet sammen med en læringsvenn. NETTVETTSPILLET

Lag et rollespill av enten situasjon A eller situasjon B. Hvordan ordner dere opp slik at ingen er utenfor?

SPILL MINECRAFT Lag en verden i Minecraft der alle i klassen kan være med!

Nettvett handler om hvordan man bør oppføre seg på internett og i sosiale medier. Last ned spillet på forlagets nettside.

Før dere leser: Hvilken film så du sist? Hvilken rolle hadde hovedpersonen i filmen?

Roller

Tenk om alle ler av diktet mitt ...

I klassen ...

SE M

Alle mennesker har ulike roller i løpet av en dag. Til frokost har du rollen som sønn eller datter. På skolen er du både elev, klassekamerat og venn. På ettermiddagen er du søsken eller lagkamerat. Alle rollene er deg, men du viser kanskje ulike sider av deg selv alt etter hvem du er sammen med?

På teater eller i en film har skuespillerne ulike roller. Skuespillerne viser fram en annen person enn den de er i virkeligheten. De må leve seg inn i andre roller.

1 Hva mener vi med ordet rolle?

SE K

2 Hvilke roller har du?

3 Hvilken rolle ville du hatt i klassen om du kunne velge. Skriv og fortell.

Får jeg det til?

Er jeg god nok? Jeg får jo aldri til å skåre mål …

Noen ganger kan du bli usikker i rollen du har. Kanskje får du en oppgave som du er redd for ikke å klare. GREI

KUL

SNILL

STILLE

SJENERT

HJELPELØS

M OMTENKSO

KOSELIG

SLEM

MORSOM USIKKER LAT

ARBEIDSOM PRATSOM

FLINK HYGGELIG

REDD

HJELPSOM

SUR

TØFF

1 Plukk ut tre ord som kan beskrive deg i ulike roller du har i løpet av en dag. 2 Fortell en læringsvenn om en rolle du ikke likte. Forklar hvorfor. 3 Jobb sammen med en læringsvenn. Dere får utdelt hver deres lapp. På lappen står det en rolle og en følelse. Spill rollene for hverandre uten å fortelle hva dere spiller. Gjett hvilken rolle læringsvennen din spilte. 4 Velg en av rollene og spill den for de andre i klassen. La klassen gjette hvilken rolle du spilte, og hvilken følelse du viste.

Ord å snakke om: rolle • følelse • sjenert • arbeidsom

GLAD

Utforsk!

Ikke vær redd!

Superhelt! Tenk deg at du våknet en dag og oppdaget at du hadde fått superkrefter. Du er superhelt for en dag!

1 Tegn deg selv som superhelt.

Dilemma!

SE M

Hver dag møter du på ulike situasjoner der du må velge. Noen ganger er valgene enkle, mens andre ganger kan du bli usikker på hva som er det rette valget.

2 Skriv og fortell om hvilke superkrefter du fikk, og hvordan dagen som superhelt var. Hva skjedde, og hvem hjalp du?

SE K

Går det an å velge feil?

1 Jobb sammen i grupper. Dere får en bunke dilemmakort av læreren. Trekk kort fra bunken. Snakk sammen om ulike valg dere kan gjøre.

2 Lag to nye dilemmakort hver. Finn svar på hverandres dilemmaer.

Være seg selv?

Har du noen gang opplevd følelsen av å ikke være deg selv? Det er du ikke alene om. For noen kan det ta lang tid å bli helt sikker på akkurat hvem man egentlig er.

1 Hvem er du sammen med når du kan slappe helt av og bare være deg selv? 2 Skriv tre fine ting om deg selv. Skriv deretter tre fine ting om læringsvennen din. Fortell læringsvennen hva du skrev om ham eller henne. 3 Kan nye klær, en parykk eller en maske forandre den du er inni deg? Forklar svaret ditt. 4 Lag en maske. Følg instruksjonen på kopiarket du får av læreren din.

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

Før dere leser: Norge har blitt kåret til ett av verdens beste land å bo i. Kan du tenke deg hvorfor?

SE M

Du bor i Norge. Du kan spise deg mett hver dag. Du har et hus å bo i. Du har en familie som tar vare på deg. Du får legehjelp hvis du blir syk. Du har rett til å gå på skole slik at du kan få deg jobb når du blir voksen.

Alle mennesker på jorda har de samme rettighetene. Vi kaller rettighetene for menneskerettigheter. Menneskerettighetene er til for at vi skal føle oss trygge og leve et liv i frihet.

En rettighet betyr at du har krav på noe eller rett på noe.

Rettigheter

De forente nasjoner (FN) ble dannet i 1945. 51 land var med på å starte FN. De laget menneskerettighetene. I dag er 193 land i verden medlem av FN. FN arbeider med å løse problemer og skape fred på jorda.

SE K

Barn og voksne i alle land i hele verden har de samme rettighetene som deg og foreldrene dine, men likevel er det mange som lever i ekstrem fattigdom. De får ikke det de har rett på.

BARNAS RETTIGHETER

I 1989 laget FN egne rettigheter som gjelder for alle barn i hele verden. De som bestemmer i et land, skal passe på at rettighetene blir fulgt.

Alle barn har rett til • et navn og en nasjonalitet • beskyttelse • et sted å bo • hjelp når de er syke • å tro på det de vil • å ha det trygt og godt • å spise nok og riktig mat • å drikke rent vann • å gå på skole • tid til lek, fritid og hvile

Ord å snakke om: rettigheter • menneskerettigheter • FN / De forente nasjoner • ekstrem fattigdom • nasjonalitet

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Hvorfor har alle mennesker i verden de samme rettighetene? 2 Hvilke tre rettigheter synes dere er de viktigste? 3 Hvordan kan Norge hjelpe barn i andre land?

LESESPØRSMÅL 1 Hva betyr ordet rettighet? 3 Hva arbeider FN med? 4 Hvem skal passe på at barnas rettigheter blir fulgt?

FN-FLAGGET

SE K

Her ser du hvordan FN-flagget ser ut. Det viser et verdenskart som er omkranset av to olivengrener.

SE M

5 Hvilke rettigheter kunne du ikke klart deg uten?

2 Hvem har laget menneskerettighetene?

Søk på internett: Finn ut hva olivengrenene betyr.

BARN AV REGNBUEN!

Velg deg en av fargene i regnbuen. Mal innsiden av hånden din i denne fargen. Trykk hånden på et blankt A4-ark.

R VU

Jobb sammen med en læringsvenn. Lag en fin plakat om en av rettighetene på side 14. Fortell klassen om rettigheten på plakaten deres. Lag en utstilling i klassen med alle plakatene.

La malingen tørke før du klipper ut hånden og limer den på et stor felles plakat. Bli enige i klassen om hva dere skal skrive i midten av plakaten.

ALLE BARN HAR RETT TIL ...

HVEM OG HVOR? Mange mennesker lever i ekstrem fattigdom. Hvem er de, og hvor bor de? Jobb med oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

IGDOM – HVEM OG HVOR ShareFATT of pop ? ulation in extreme poverty, 2019 uals Et av bærekr livinglene below aftsmå the til FN er'Interna å utryddtional Povert ShareLikevel e fattigd Line' of 1.90 interna om yi verden of pop lever veldig . ulatmange tional-$ per day. ionmenne in extr sker i ekstrem The share of individ eme fattigd povom. erty, 2019 uals living below the 'International Vi sier at menne Povert

The share of individ

SAMFUNNSFAG

sker som har mindre enn 11 kroner å leve for hver dag, er ekstremt fattige. Kartet du ser under, viser hvor det er mye og lite fattigdom i verden .

Studer kartet og svar

Ingen

2 Nevn minst fem land

Noen (1–5 %)

mennesker som lever som nesten ikke har

3 Velg deg et av landen

tional-$ per day.

på oppgavene.

Nesten ingen

1 Hvilke land har flest

y Line' of 1.90 interna

Ganske mange (5–30 %)

Mange (30–100%)

i ekstrem fattigdom?

fattigdom.

e som er mørkerødt. Søk på internett. • Hva heter landet?

Source: World Bank PovcalNet Note: Figures •relate Hvor household borincome det der? differences across to mange countries and inflation or consumption per person, measur over time. ed in international-$ OurWorldInData.org/extreme-po • Bank Source: World Hva lever verty • CC BY de av? (in 2011 PPP prices) PovcalN to account for price Note: Figures relate No data et0% 0.1% to household income 0.3% • Hva heter differences across 1% taden? or consumption per0.5% countriehoveds 3% person, measur s and inflation 5% OurWor over time. ed in international-$ .org/extreme-poverty 10%ldInData 30% (in 2011 PPP prices) • CC BY 50% 100% No data 0% to account for price 0.1% 0.3% Til læreren: Gjennomgå 0.5% 1% temaet med utgangspun 3% kt i side 14–15 i Spire Spire 3 Samfunnsfag 3 Samfunnsfag. © GAN Aschehoug 2021 – kopiering tillatt

10%

30%

50%

100%

Før dere leser: Finn tettstedet Drag i Hamarøy kommune på et kart. Finn ditt eget hjemsted også.

På samenes nasjonaldag spiser vi deilig mat og gode kaker. På samisk har vi noen egne bokstaver. Vi har for eksempel en a med strek over. Den uttaler vi som en lang aaa.

Hei! rag skole i Hamarøy Vi går i 3. klasse på D r kan vi velge kommune. På skolen vå k. Noen av oss mellom samisk og nors , mens andre har har alle fag på samisk vi har gym og alle fag på norsk, men svømming sammen.

SE K

Aslak

Jeg kan to samiske språk, fordi mamma er fra et nordsamisk område, og pappa er fra et lulesamisk område. Jeg liker bidus! Det er en god, tjukk suppe med mye reinkjøtt, poteter og gulrøtter.

Alt på vår gáppte er håndlaget. Bestemor har sydd en gáppte til meg. Jeg liker å sitte ved bålet inne i gammen og høre på historier. Bestefar pleier å røyke fisk og kjøtt. Det er godt!

Mathilde

Enny

Det er fint å kunne samisk. Jeg liker å høre historier om når stállo blir lurt av samen, for samen er så lur! Jeg liker også å høre på musikken til Keiino. De er kjempeflinke til å joike. Ordliste • Gáhkko – klappekaker som stekes på takke eller i stekeovn. • Gáppte – samenes folkedrakt. • Stállo – en stor, sterk og dum skikkelse i samiske fortellinger. Han blir alltid lurt av samene.

SAMENE

SE M

Elvira

Det er kult at vi har vår egen mat. Gáhkko smaker godt og er enkelt å bake. Mamma har sydd min gáppte, og noe av tilbehøret er vevd av oldemor. Det er ikke så mange som forstår samisk. Jeg er veldig glad for at jeg kan det.

Vi er samer

Tonje

Samene kom til Norge for mer enn 10 000 år siden og var de første menneskene som levde her. De drev med jakt og fiske, og flyttet dit naturen ga dem mat. Da Norge fikk sin egen grunnlov for omtrent 200 år siden, ble man veldig opptatt av alt som var «typisk norsk». Det ble bestemt at alle samer måtte lære å lese og skrive norsk. De fikk ikke bruke det samiske språket lenger. Mange samiske barn ble tvunget til å bo på internatskoler langt fra foreldrene sine for å lære norsk. Da FN ble dannet i 1945, ble man opptatt av at samene måtte få tilbake rettighetene sine. Da forsto man at samisk språk og kultur er like mye verdt som det norske. I dag kan samene heldigvis bruke sitt eget språk og ta vare på samiske tradisjoner.

Ord å snakke om: samisk • kultur •tradisjon • joik • folkedrakt • gamme • internatskole

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Hvorfor kan elevene på Drag skole velge mellom samisk og norsk på skolen? 2 Hvorfor har elevene svømming og gym sammen, tror du? 3 Hva forteller elevene om sin hverdag som viser at de er stolte av kulturen sin?

LESESPØRSMÅL 1 Hvor ligger Drag skole? 2 Hva er en gáppte?

3 Hvorfor liker Enny å høre historier om Stállo? 4 Hvilke samiske språk snakker Aslak?

SE M

5 Hvorfor ble det bestemt at alle samer måtte lære å lese og skrive norsk?

FOLKEDRAKT

Bruk kopiarket du får av læreren din.

SE K

Søk på internett. Finn bilder av samiske og norske folkedrakter. Sammenlign folkedraktene. Hva er likt, og hva er ulikt?

DESIGN DIN EGEN FOLKEDRAKT

Tegn og fargelegg slik du ønsker at folkedrakten din skal se ut.

Tegn opp to store sirkler. Det kan se ut som forslaget nedenfor. Det som er likt, skriver du der sirklene møtes.

Norsk folkedrakt

STÁLLO Les selv eller hør læreren din lese en fortelling om stállo. Lag en tegning fra fortellingen.

Samisk folkedrakt

VERDENS STØRSTE ALLJOIK Enny liker å høre musikkgruppen Keiino joike. Det gjorde også 2000 elever rundt om i Norge. De ble med på verdens største alljoik! Skann QR-koden og bli med, dere også!

Før dere leser: Tenk deg at alle i klassen din som har mørkt hår, får hver sin is. De som har andre hårfarger, får ingenting. Er det rettferdig? Skriv og forklar svaret ditt.

Rettferdighet

Rettferdighet er at alle deler likt.

SE K

Rettferdighet er det flertallet bestemmer.

SE M

Rettferdighet er at alle får være med på å bestemme.

Rettferdighet er å få det du fortjener. Er du snill, skal du ha det bra. Er du slem, skal du ha det vondt.

Rettferdighet er å ikke gjøre forskjell på folk.

Rettferdighet er at man får samme straff om man gjør noe galt.

Rettferdighet er at alle får mat, drikke, klær, hus og det de trenger for å leve. 18

Ord å snakke om: rettferdighet • urettferdighet • forskjell • fortjene • dømme

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Hvordan vet man at noe er urettferdig? 2 Gi eksempler på urettferdighet som dere har hørt om – enten i verden eller der dere bor. 3 Velg ut tre av svarene på side 18. Snakk sammen om hva dere synes er riktig.

LESESPØRSMÅL 1 Hvem av barna er du mest enig med? Hvorfor? 3 Hva betyr det at flertallet bestemmer? Gi eksempler. 4 Forklar ordet urettferdig med egne ord.

JUSTITIA

RETTFERDIG LØPEKONKURRANSE?

Rettferdighetens gudinne heter Justitia. Hun hadde bind for øynene, et sverd i den ene hånden og vektskåler i den andre.

Lag et rollespill om skilpadda, haren, hesten og fisken som skulle være med på en løpekonkurranse.

Kan du tenke deg hvorfor? Diskuter med en læringsvenn før dere leser svaret på side 52 i boka.

Foreslå en måte å gjøre det på slik at konkurransen blir mest mulig rettferdig for deltakerne.

R VU

DILEMMA Jobb i grupper eller i par. Få en bunke dilemmakort fra læreren. Trekk kort fra bunken og diskuter.

SE K

SE M

5 Har du opplevd noe som var urettferdig? Fortell.

2 Hvem av barna er du mest uenig med? Hvorfor?

SPØRREUNDERSØKELSE Lag en spørreundersøkelse. Spør noen i klassen eller noen på skolen. Du kan stille spørsmålet: «Hva synes du er urettferdig?» Skriv ned svarene du får. 19

Før dere leser: Skriv ned de tre siste gangene du bestemte noe.

Å bestemme Situasjon A

Jeg blir nok valgt til sist.

Jeg vil velge først!

På trening ...

Åh! Du bestemmer alltid leken!

SE K

Kom! Vi hopper tau!

IN ER

Situasjon D I klassen ...

HVEM BESTEMMER?

Barneloven er en lov som gjelder for alle norske barn. I barneloven står det at barn over 7 år har rett til å si sin mening. De voksne skal høre på og ta hensyn til det barnet mener. Etter hvert som du blir eldre, kan du bestemme stadig mer. Når du er 12 år, skal din mening ha noe å si i de fleste saker, men det er fortsatt foreldrene dine som bestemmer over deg. De skal gjøre det de mener er best for deg. Det er først når du fyller 18 år at du bestemmer helt over deg selv. De som er over 18 år, er myndige.

Situasjon C

Hjemme ...

I friminuttet ...

Opp med hånden! Hva vil dere finne på i fritimen?

Nå må du rydde rommet ditt, Per!

SE M

Situasjon B

Ord å snakke om: bestemme • barneloven • mening • hensyn • myndig

Jeg velger det samme som Anne ...

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Se på situasjon A: Hva synes dere om denne måten å dele inn lag på? 2 Hvilke råd vil dere gi til treneren slik at ingen trenger å være redd for å bli valgt til sist? 3 Hva kan barn på deres alder bestemme selv? Lag en liste i fellesskap.

LESESPØRSMÅL 1 Hvordan kan jentene i situasjon B bli enige om leken? 3 Hvem bestemmer fritimen i situasjon D? 4 Forklar ordet urettferdig med egne ord.

Finn ulike løsninger på situasjonen. Vis rollespillet for klassen.

Lag en tegning som viser hvordan det gikk til slutt.

SE K

Velg en av situasjonene på side 20.

HVOR MYE BESTEMMER DU?

Mye

Tenk gjennom i hvilke situasjoner du bestemmer mye, litt eller ingenting.

I klasserommet

Lag en tabell slik du ser her. Sett kryss i tabellen.

I Norge

Hjemme På rommet ditt

Hvordan ville dagen din vært hvis du fikk bestemme alt en hel dag? Skriv og fortell om din drømmedag.

Ingenting

I friminuttet

I hodet ditt

R VU

HVIS JEG FIKK BESTEMME ...

Litt

På trening

Sammenlign svarene dine med svarene til en læringsvenn.

SLIK GIKK DET ...

Jobb sammen tre og tre. Lag et rollespill til situasjon B. Roller: en lærer og jentene i situasjon B.

ROLLESPILL

SE M

5 Tenk deg: Klassen din har vunnet 10 000 kroner i en konkurranse. Hvem bestemmer hva dere skal bruke pengene på?

2 Hvem bestemmer over Per i situasjon C?

Andre steder?

DILEMMA Jobb i grupper eller i par. Du har lyst å begynne på turn, men foreldrene dine sier nei fordi det er langt å kjøre til turnhallen. Foreldrene dine melder deg inn i skolekorpset. Du har egentlig ikke lyst å spille i korps. Hva gjør du? 21

Før dere leser: Jobb med en læringsvenn. Skriv ned det dere vet om elevrådet på din skole.

Elevrådet ordner opp! Æsj! Det stinker! Nå er jeg lei!

2 Læreren kommer ...

1 Doen på skolen er tett nok en gang. Låsen virker heller ikke.

SE K

3 Elevrådsrepresentantene diskuterer saken i klassens time. Alle i klassen er enige.

Doene er alltid tette, og låsene er dårlige. Nå er det på tide at noe blir gjort. Vi vil ha nye doer!

Doene har vært dårlige i mange år. Vi mener at ...

Har dere saker til elevrådet?

SE M

Uæ! Jeg orker ikke å gå på den doen!

Tett igjen? Dere kan ta opp saken i elevrådet.

5 Lederen i elevrådet tar saken videre til rektor. Hun forteller hva elevene mener.

Det hjalp å si fra. Nå er dokøen lang!

Elevene vil ha nye toaletter fordi ...

4 På elevrådsmøtet diskuterer de saken. En lærer følger med på at skjer på riktig måte.

Er toalettene tette, sier du? Slik kan det ikke være. Jeg skal se hva vi kan gjøre.

6 To måneder senere ...

Elevråd: Alle skoler skal ha et elevråd. I elevrådet er det med barn fra alle klasser på skolen. De er valgt av de andre barna i klassen sin. Vi kaller dem for elevrådsrepresentanter. På elevrådsmøtene velger elevrådet ut hvilke saker de mener at skolen bør gjøre noe med. I et møte med rektor legger elevene fram elevenes ønsker. Slik er elevene med på å bestemme. 22

Ord å snakke om: elevråd • elevrådsrepresentant • diskutere • klassens time • elevrådsmøte

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Hvem er det som bestemmer på en skole? 2 Hvordan kan elevrådet være med på å gjøre skolen enda bedre? 3 Hvilke saker synes dere passer i elevrådet?

LESESPØRSMÅL 1 Hva er elevene i tegneserien lei av? 2 Hvordan løser elevene i tegneserien problemet?

3 Hva er et elevråd? 4 Hvem er med i elevrådet?

HVIS JEG VAR REKTOR ... Tenk deg at du er rektor. Hva ville du gjøre for at skolen din skulle bli den beste i Norge?

KLASSENS TIME

Vi mener at ...

Skriv og fortell.

Hvilke saker synes dere er viktige på skolen din? Diskuter én eller flere av disse sakene når dere har klassens time lekeapparater i skolegården klasseturer klassemiljøet – erting og mobbing flere bøker på skolebiblioteket bakedag i klassen kiosk en gang i måneden

• • • • • •

Lag en tegneserie om hva som skjer.

Hvordan skulle du få elevene til å bli de flinkeste, greieste og mest høflige i landet?

EN SAK FOR ELEVRÅDET Tenk deg en sak som du ønsker at elevrådet skal gjøre noe med på din skole.

SE K

SE M

5 Hvorfor er det en voksen med i elevrådet?

HURRA! Bakedag!

HVEM BESTEMMER? Skriv og tegn hvem som bestemmer mest og minst på skolen. Begynn med de som bestemmer mest, slik at de som bestemmer minst, kommer til slutt.

Hvem bestemmer hva? 23

Før dere leser: Jobb med en læringsvenn. Bruk to minutter til å tenke gjennom om det er noe dere ønsker å forandre eller gjøre noe med. Det kan for eksempel være bedre fritidstilbud eller varm lunsj på skolen.

Valg i Norge

Hvert fjerde år er det valg. Da stemmer de voksne på det politiske partiet som de mener kommer til å styre Norge på best mulig måte.

De politiske partiene har ulike meninger om hvordan de vil styre landet.

SE M

Norge er et demokrati. Det betyr at alle over 18 år kan stemme når det er valg.

SE K

Rødt

Noen partier samarbeider om å danne en regjering. Regjeringen er den som bestemmer mest fram til neste valg. Statsministeren er sjefen i regjeringen.

Hvem bestemmer i Norge?

Regjeringen kan ikke gjøre som den vil. De trenger flertall i Stortinget for å avgjøre saker.

De partiene som får mange nok stemmer, får plass på Stortinget. Det er plass til 169 politikere på Stortinget. Partiene som får flest stemmer, får flest plasser.

Om folk ikke liker det Stortinget og regjeringen gjør, kan de stemme på et annet parti neste gang det er valg. 24

Ord å snakke om: valg • stemme • demokrati • parti • politiker • regjering

Svar: FOLKET!

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med ordet demokrati? 2 Hvem er statsminister i Norge? 3 Hvilke politiske partier kan dere navnet på?

LESESPØRSMÅL 1 Hvor gammel må du være for å stemme ved valg? 2 Hvem bestemmer i Norge?

3 Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge? 4 Hvem sitter på Stortinget?

START DITT EGET PARTI!

STORTINGET

Jobb med en læringsvenn. Les teksten sammen. Forklar de uthevede ordene for hverandre.

Partiet trenger • et navn • en logo og en farge • et slagord

På Stortinget sitter det 169 politikere. De er valgt av folket. Vi kaller det et folkestyre.

SE K

Jobb sammen i grupper. Dere skal starte et helt nytt parti sammen. Tenk ut tre saker som partiet deres skal jobbe for.

SE M

5 Hvorfor kan ikke regjeringen gjøre som den vil?

Lag en plakat som viser logoen og sakene dere vil jobbe for. Presenter partiet og sakene for de andre i klassen.

Politikerne arbeider for at vi skal ha gode skoler, sykehus, veier og andre ting som er viktige for at vi skal ha det bra.

Alle som jobber i Norge, må betale skatt. Det er politikerne som bestemmer hvordan disse pengene skal brukes.

– partiet for deg som elsker suppe!

To uthogde løver i stein vokter inngangen til Stortinget. Derfor blir Stortinget også kalt Løvebakken.

1 Suppe to ganger i uka! 2 Gratis sykkel til alle! 3 Sykkelveier i stedet for bilveier!

NORGES RIKSVÅPEN Søk på internett. Finn et bilde av Norges riksvåpen. Lag en tegning av riksvåpenet. 25

Før dere leser: Skriv ned tre ting du har brukt vann til i dag.

Vann

SE M

Alle har rett til rent vann. Det har FN bestemt.

SE K

Vi skal besøke ulike land for å se om de får oppfylt denne retten!

Alle har rett til rent vann!

Dere har nettopp fortalt klassen at dere er plukket ut av FN til å delta på en reise rundt i verden. På reisen skal dere finne ut om alle barn har tilgang til rent vann. Dette skal dere lage en bok om.

Før dere reiser, er det viktig å være godt forberedt. Derfor må dere gjøre følgende:

1 Fyll et glass med kaldt vann fra springen. Drikk vannet, og kjenn på følelsen du får når det kalde vannet renner nedover halsen din.

2 Lag forsiden til boka. Skriv tittelen «Alle har rett til rent vann!» Tegn eller lim på et bilde du synes passer. Skriv navnet ditt på boka.

3 Lag en side i boka om det FN har bestemt om vann. 4 Skriv opp alt du bruker vann til i løpet av en dag. 5 Fotoutstilling om vann: Ta bilder av vann hjemme og på skolen hele perioden du arbeider med temaet.

Ord å snakke om: tilgang • elvebredden • hellig • forurenset • kloakk

Utforsk!

Første stopp: India

India

• • • •

Hovedstad: New Delhi Innbyggere: 1,32 milliarder Språk: hindi og engelsk Religion: hinduisme, islam, kristendom og sikhisme

Jeg heter Basu. Jeg bor i Varanasi i India. Byen ligger ved den hellige elva Ganges.

Når dere er vel framme etter en lang reise helt til India, ønsker Basu dere velkommen.

SE M

Dagen etter blir dere med Basu til elva Ganges. Ved Ganges yrer det av liv. Noen bader, andre vasker klær og mange fyller kanner med drikkevann.

Mange blir syke og dør fordi vannet i Ganges er så forurenset. Det må bli slutt på å kaste søppel, slippe ut kloakk og giftige stoffer fra fabrikker i den hellige elva vår!

SE K

Det brenner flere store bål langs elvebredden, og Basu forteller at de døde blir kremert her. Folk kommer hit fra hele India fordi elva er hellig. De tar vannet med hjem som gaver og gir til de syke for at de skal bli friske. 500 millioner indere er avhengige av vannet fra Ganges som drikke og for å vanne jordene.

6 Lag en fin overskrift i boka: India og Ganges Sett inn et kart over India. Tegn inn New Delhi og elva Ganges på kartet.

7 Finn bilder av livet ved Ganges. 8 Skriv det du vet om vannet i Ganges.

9 Hva bør inderne gjøre slik at alle som bor langs Ganges, kan få rent drikkevann? A Snakk med en læringsvenn. I Norge blir vannet renset B Diskuter i klassen. på et vannverk slik at det er trygt å drikke. 10 Gjør forsøket: «Rense sølevann». Bruk kopiarket du får av læreren din. Lag en side i boka. Skriv en rapport om hvordan du gjennomførte forsøket, og hvordan det gikk. Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

Reisen går videre til Tyrkia

Tyrkia

Hovedstad: Ankara Innbyggere: 76 millioner Språk: tyrkisk Religion: islam Næringer: jordbruk, turisme og industri

• • • • •

SE M

Vannet i elva Eufrat er demmet opp for å skaffe nok vann til å vanne jordene i områdene rundt.

Dere reiser videre til Tyrkia. Sammen med tyrkiske Fathi kjører dere den smale og bratte veien opp til kanten av Atatürkdemningen. Trygt oppe peker Fathi utover den store dammen.

SE K

Dere lurer på om det er nok vann igjen til landene og folket som bor lenger ned langs elva. Fathi rister på hodet og ser trist på den nesten tomme elva nedenfor demningen. Folk i Syria og Irak er sinte fordi det er så lite vann igjen i Eufrat. De trenger også drikkevann og vann til jordene sine akkurat som oss.

11 Lag en fin overskrift: Tyrkia – Atatürkdemningen Sett inn et kart over Tyrkia, Syria og Irak. Tegn inn elva Eufrat.

12 Finn bilder fra Eufrat og Atatürkdemningen. 13 Hvem eier vannet i Eufrat? A Snakk med en læringsvenn. B Diskuter i klassen. 14 Les teksten i rammen og lag et rollespill. 15 Finn ut hvor drikkevannet hjemme i Norge kommer fra.

Ord å snakke om: demning • demme opp • brønn • grunnvann

Vannproblemet Roller: • en tyrkisk bonde • en syrisk bonde • en tyrker Den tyrkiske bonden får vann fra Atatürkdemningen til jordene sine. Bonden fra Syria bor ved Eufrat, som er nesten tom for vann. Den syriske bonden er ikke fornøyd. Det er tyrkeren som styrer hvor mye vann som slippes ut i Eufrat og ned til Syria fra Atatürkdemningen. Hvordan kan de løse vannproblemet sammen slik at alle blir fornøyde?

Utforsk!

Siste stopp: Sør-Sudan

Sør-Sudan

Vi er snart framme ved brønnen. Da kan vi drikke litt.

Hovedstad: Juba Innbyggere: 12 millioner Språk: engelsk Religion: afrikanske religioner og kristendom • Næringer: jordbruk

SE K

SE M

• • • •

Det er tidlig morgen i Sør-Sudan. Dere er sammen med Salva, og har allerede gått en time i stekende sol. Svetten siler nedover ryggen. – Hvor langt er det igjen til brønnen? spør du.

Ved brønnen er det mange som venter på tur for å fylle vannkannene sine. Noen snakker om at det snart må begynne å regne, for de greier ikke å hente nok vann til dyra. Dere drikker lenge og vel før dere fyller opp de fire femliterskannene.

Dere er stille på veien hjem. Salva bærer dobbelt så tungt som dere. Salva forteller at brønnen i landsbyen gikk tom for vann for ett år siden. Vi har prøvd å bore nye brønner, men tørken har vart så lenge at grunnvannet er borte.

Hvorfor må dere gå så langt for å hente vann?

– Takk for at dere hjalp meg med å hente vann, sier hun med et smil. I dag trenger jeg bare å gå én tur til brønnen, takket være dere.

16 Lag en fin overskrift: Sør-Sudan. Brønnen. Sett inn et kart og bilder fra Sør-Sudan. 17 Hvorfor må Salva gå så langt for å hente vann? 18 Regn ut hvor mange liter vann dere hentet sammen med Salva. 19 Lag en fin tegning av deg og Salva ved brønnen. 20 Finn ut hvor mange liter vann du drikker hver dag. Bruk kopiarket du får av læreren din.

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

En vannreise!

10 Grønland Hvilke faser har vann?

Spilleregler

19 USA

Du vil dusje, men det kommer ikke vann fra krana. Du skynder deg videre.

Du får et ekstra kast.

30 Nicaragua Klærne dine må vaskes. Bli med Katia ned til elva for å vaske klær.

G IN

1 4

51 Sierra Leone

Velkommen til Sierra Leone!

Sud Sierra Leone

31 32

Brasil

45 44

36 43

37 42 40

Brasil

Diskuter! Brasil er det landet i verden som har mest ferskvann. Likevel har ikke alle rent drikkevann. • Hvorfor er det slik, tror dere? • Hvordan kan alle i verden få rent drikkevann?

Bli med på kanotur i Amazonaselva!

Ord å snakke om: fase • varm kilde • bærekraftsmål • ferskvann • regntid

Bonus i Brasil!

Norge

Nicaragua

Fin

Mexico

27 Mexico

110

SE K

106

109

SE M

Rent vann til alle er et av bærekraftsmålene til FN. Se filmen. Hovedkontoret til FN ligger i New York.

Stå over et kast.

USA

Island

Du bader i de varme kildene.

Canada

Stå over et kast.

107

108

• 2–5 spillere • en spillbrikke hver • en terning

Du koser deg på båttur ved Niagarafossen!

Tenk deg en dag uten vann! Grønland

Utstyr

20 Canada

Norge

Riktig svar = et ekstra kast Feil svar = stå over et kast (Se riktig svar på side 52)

Trill terningen etter tur. Flytt brikken like mange ganger som terningen viser. Lander du på en gul sirkel, må du lese og gjøre oppgaven i ruten som har likt nummer. Når en spiller kommer til et land med en QR-kode, skal alle spillerne se filmen sammen. Når dere har sett filmen, trenger dere ikke se den på nytt. Der det er stoppskilt, skal dere diskutere.

Utforsk!

Finland

Mål!

Russland

Volga er den lengste elva i Europa. Du besøker store fabrikker langs elva som forurenser vannet. Stå over et kast.

Velkommen til de tusen innsjøers land. Her er drikkevannet rent. 110

Volga, Russland

100

Du er usikker på om drikkevannet er rent i Russland, og kjøper flaskevann på butikken. Slå et ekstra kast for å reise videre.

Dere er hjemme igjen! Diskuter: Hvordan kan Norge bidra til at flere i verden får rent drikkevann?

105

Japan

Hva er H2O?

104

103

102

92 91

Russland

99 100

Mongolia

65 60 Iran

Egypt

Mongolia

I Mongolia er det mange som mangler rent vann i springen. Se filmen.

Japan

83 82

SE K

101

Riktig svar = ekstra kast Feil svar = stå over et kast (Se riktig svar på side 52)

SE M

Finland

103

Sudan

Thailand

72 78

Egypt

Du blir invitert på båttur langs Nilen – verdens lengste elv. Du takker ja.

70 Thailand

Det er regntid i Thailand. Skynd deg videre.

Australia

Flytt 10 ruter fram.

Stå over to kast.

Sudan

Du må hjelpe Habiba med å lete etter vann. Se filmen. Flytt deretter seks ruter fram.

Iran

Du sitter på kafé og får servert kylling med ris og en flaske vann. Du koser deg skikkelig! Stå over et kast.

75 Australia Det har ikke regnet på lenge! Det er tørt overalt. En gnist setter fyr på et skogområde hvor det lever mange dyr. Du hjelper til å slukke brannen med drikkevannet ditt. Flytt fire ruter fram som takk for innsatsen!

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

Før dere leser: Tegn et kart over soverommet ditt. Bytt kartet med en læringsvenn. Forstår læringsvennen kartet ditt?

Kart

Kart er en tegning som viser hvordan landskapet ser ut. Når du skal ut på tur, kan et kart hjelpe deg å finne veien dit du skal.

HVORDAN LAGER MAN KART?

SE K

Noen kart viser hele verden, noen kart viser et land, mens andre kart kan vise området der du bor.

SE M

Fra fly eller satellitter kan man ta bilder av jorda sett ovenfra. Kraftige kameraer tar tydelige bilder av områdene man skal lage kart over. Ved hjelp av bildene kan vi lage svært nøyaktige kart.

I dag er det enkelt å lage nøyaktige kart.

KART I GAMLE DAGER

De eldste kartene vi kjenner til, er 5000 år gamle. De ble laget i Irak. Vi har ikke funnet så gamle kart her i Norge.

For 250 år siden begynte nordmenn å lage kart over grensa til Sverige. Da sto folk ute og tegnet landskapet de så.

Jorda er rund. Kart som er tegnet på en kule, kaller vi en globus. Den viser alle hav og landområder på jorda, men er den lur å bruke når du skal på tur?

HVORDAN BRUKER DU KARTET?

Hold kartet foran deg. Finn symbolet som viser himmelretningene. Opp på kartet er nord. Ned på kartet er sør. Nederst på kartet står det en målestokk. Målestokken viser hvor langt én centimeter på kartet er i virkeligheten. Hvis det står 1 : 50 000, betyr det at 1 cm er 500 meter i naturen. Fargene på kartet forteller hvilket landskap det er.

1 : 50 000 1 cm = 500 m

Ord å snakke om: kart • landskap • globus • satelitt • himmelretning • målestokk • centimeter (cm) • bebyggelse

Jeg og der jeg bor

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med ordet landskap? 2 Hva er viktig å huske på når man skal tegne et kart? 3 Hvordan kan vi vise ulike landskap på et kart?

LESESPØRSMÅL 1 Når kan det være lurt å bruke kart? 2 Hvordan laget de kart i gamle dager?

3 Hvordan blir et kart laget i dag? 5 Hva forteller målestokken oss om kartet?

LES KARTET Jobb med en læringsvenn. Les kartet sammen og finn ut: 1 Hva er målestokken på kartet? 2 Hva heter innsjøen?

SE K

SE M

4 Hvorfor er kartene mer nøyaktige nå enn før?

3 Hvordan kan dere se hvor det bor folk? 4 Hva heter stedet der det bor folk?

1 : 50 000

5 Hvilken type natur er det mest av?

HVA BETYR FARGENE?

Her ser du hva fargene på et kart betyr. = vann

= skog = fjell

= dyrket mark = bebyggelse = veier = høydekurver (tynne brune linjer)

Hvilke farger ville du brukt hvis du skulle laget et kart over det flybildet du ser her? 33

Før dere leser: Hvordan kan dere finne ut hva som er nord, sør, øst og vest uten å se på et kart?

Finn fram!

Opp på kartet, det er NORD. Ned er SØR på denne jord. ØST er ved din høyre hånd, VEST til venstre, nøyaktig sånn!

KART OG KOMPASS

SE M

Hvor er nord, og hvor er sør?

GPS

Kart og kompass er gode hjelpemidler når du skal på tur.

SE K

Den røde pila på et kompass peker alltid mot nord. Det er fordi Nordpolen har et felt som virker som en magnet.

En GPS er et instrument som viser oss hvor vi er. De fleste smarttelefoner har en GPS. Det er satellitter i verdensrommet som sender informasjon til GPS-en.

SLIK KAN DU FINNE HIMMELRETNINGENE PÅ TUR I NATUREN

Står du med ryggen mot sola klokka tolv, ser du mot nord.

Sola står opp i øst og går ned i vest.

Maurtuer vender som regel mot sør. Der varmer sola mest. 34

Ord å snakke om: himmelretning • kompass • GPS • solur

Mose er motsatt. Mose vokser ofte på nordsiden av trær og steiner.

Jeg og der jeg bor

SNAKKEBOKSEN 1 Hvordan kan du finne retningen hvis du er på et helt nytt sted? 2 Hvorfor er sola så viktig for å finne retningen? 3 Hvorfor er det lurt å vite noe om himmelretninger?

LESESPØRSMÅL 1 Hva heter de fire himmelretningene? 3 Hvor er sør på kartet? 4 Hvorfor peker den røde pila i kompasset alltid mot nord?

SKOLEN DIN Tegn skolen og skolegården sett ovenfra. Bruk et kart eller kompass. Finn ut hva som er nord, sør, øst og vest på skolen.

Jobb i grupper.

Gå en tur i nærområdet. Finner dere tegn i naturen som viser himmelretningene?

Skriv himmelretningene på tegningen. c

SOLUR

Lag soluret en dag sola skinner. Begynn gjerne klokka 12.

Stikk en lang pinne ned i bakken. Pass på at pinnen står rett.

Legg den første steinen der pinnen lager skygge. Fordel resten av steinene jevnt utover i en sirkel rundt pinnen. Legg en stein for hvert klokkeslett.

TEGN I NATUREN

SE K

SE M

5 Hvordan kan du finne retningen uten et kompass eller en GPS?

2 Hvor er nord på kartet?

Ta bilder og skriv om hva dere fant. Utstyr • en lang pinne • 12 steiner

Solur er et instrument som viser tiden. Når sola skinner på pinnen, lager pinnen skygge. Skyggen viser hva klokka er. Vikingene brukte solur om dagen for å holde stø kurs til sjøs. Om natta styrte de etter polarstjerna. Den viser retningen mot nord.

Følg med på hvordan skyggen flytter seg etter hvert som tiden går.

Før dere leser: Hvordan vil du beskrive at Norge ser ut?

Landskap

SE K

SE M

Med ordet landskap tenker vi på vidder, fjell, innsjøer, fjorder, daler, elver og kyst. De områdene hvor folk bor og dyrker mat, kaller vi for kulturlandskap. Hvilket landskap er det der du bor?

Hvordan ble landskapet til?

Fjellene i Norge ble til for mange millioner år siden. Da jordskorpa beveget seg, ble stein presset opp til høye fjell. Andre fjell ble til ved at glødende lava kom opp fra jordas indre.

De ulike landskapene kan vi tegne inn på et kart.

Senere har vi hatt flere istider i Norge. Da lå det et tykt lag med is over hele landet. Isen kunne være opptil 3000 meter tykk. Fjellene ble slipt da isen beveget seg. Det er derfor mange fjelltopper er runde. Da isen smeltet for omtrent 10 000 år siden, løftet landskapet seg.

Ord å snakke om: landskap • jordskorpe • glødende lava • istid • slipe • moh.

Elv Innsjø Hav Isbre 0–600 moh. 601–1200 moh. over 1200 moh.

Jeg og der jeg bor

SNAKKEBOKSEN 1 Hva er glødende lava? 2 Hva menes med kulturlandskap? 3 Snakk sammen om hvilket landskap som finnes der dere bor.

LESESPØRSMÅL 1 Hvordan vil du forklare ordet landskap? 2 Når ble fjellene i Norge dannet?

3 Hvordan ble fjellene i Norge til? 4 Hva betyr moh.?

HVORDAN SER LANDSKAPET UT?

PREIKESTOLEN

ET STED I NORGE

Velg deg et sted i Norge hvor du har vært. Skriv det du vet om stedet, og tegn landskapet. Fortell en læringsvenn om stedet du har vært på.

FEMUNDEN

SE K

Søk på internett. Se på kart og bilder fra disse stedene:

SE M

5 Når smeltet den tykke isen som dekket hele Norge?

JOMFRULAND SEGLA

NAMSEN

Skriv ned hvor i landet disse stedene ligger. Beskriv hvordan landskapet ser ut der.

MAL ET LANDSKAP

Finn bilde av et landskap du liker, eller velg deg et av bildene på side 36. Bruk maling og lag et vakkert bilde av landskapet.

HØYESTE PUNKT Søk på internett. Hva heter det høyeste fjellet eller stedet i kommunen der dere bor? Hvor mange meter over havet er det?

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Si navnet på tre steder i Norge du vet om.

På rundtur i Norge!

Finnmarksvidda er et stort område nord i Norge, med åser, myrer og fjellbjørkeskog.

Helgelandskysten har øyer, holmer og skjær så langt øyet kan se. Her lever mange av fiske.

Galdhøpiggen ligger 2469 meter over havet og er Norges høyeste fjell. Den høyeste delen av fjellet stakk opp over isen under siste istid. Derfor ble ikke fjelltoppen slipt ned av isen.

SE K

Geirangerfjorden er en av de mest kjente fjordene i Norge. Fossene stuper ned langs de bratte fjellsidene og ut i den dype fjorden. Det er isbreen som har formet landskapet.

SE M

Mange reiser til Norge for å oppleve det flotte landskapet. Noen går turer i fjellet eller fisker laks i elvene. Andre kommer i cruisebåter for å oppleve fjordene og den spennende kysten. Uansett hvor de reiser, vil de se ulike landskap som til sammen utgjør Norge.

Jostedalsbreen er den største isbreen i Norge. Isbreene i Norge er rester etter den enorme isen som en gang dekket hele landet. 38

Ord å snakke om: isbre • kilometer • barskog

Glomma er den lengste elva i Norge. Den er 620 kilometer lang og renner gjennom flere fylker. I landskapet langs Glomma er det store områder med barskog. I elva er det mye fisk.

Den største innsjøen i Norge er Mjøsa. Den ble til da isbreen laget ei diger grop som ble fylt med vann da isen smeltet. I dag er det store gårder rundt Mjøsa som dyrker korn og grønnsaker.

Jeg og der jeg bor

SNAKKEBOKSEN 1 Hva er grunnen til at mange reiser til Norge? 2 Hva er en isbre? 3 Hvilke landskap kan du oppleve på tur i Norge?

LESESPØRSMÅL 1 Hva er spesielt med Mjøsa? 2 Hvor høy er Galdhøpiggen?

3 Hvorfor ble ikke toppen av Galdhøpiggen slipt av isen?

SE M

4 Hvor lang er Glomma? 5 Hva kan du se hvis du er på tur på Finnmarksvidda?

HVOR ER BILDENE TATT?

SE K

Se på kartet på side 38. Finn ut hvor de ulike bildene er tatt. Søk på internett og se på flere bilder fra disse stedene.

TITTESKAP

Jobb sammen i grupper. Velg dere ut et landskap eller et av stedene dere har lest om. Bruk ulike materialer og bygg landskapet inni en pappeske.

EN UFORGLEMMELIG TUR! Tenk deg at du er en av personene på side 38. Skriv en fortelling om hva du opplever på turen.

• Hva ser du? • Hvem møter du på turen? • Skjer det noe uvanlig?

Før dere leser: Hva heter fylket du bor i, og hva vet du om fylket ditt? Snakk med en læringsvenn.

Fylkene i Norge

Bli kjent med fylkene i Norge! Slik gjør du det: 1 Velg et fylke. Les og snakk sammen om hintet. Hva vil QR-koden vise, tror dere?

SE K

2 Skann QR-koden.

SE M

Norge er delt inn i 11 områder som vi kaller for fylker. I ett av fylkene bor du!

3 Gjett hva du ser, hvem du ser eller hva byen heter. 4 Les teksten.

Møre og Romsdal

Hint: Jazzfestival i «Rosenes by».

5 Gjør oppgavene.

Vestland

Hint: Ta banen til topps!

Rogaland

Hint: Oljeplattformer 3

Agder Hint: En berømt sjimpanse bor her.

Ord å snakke om: område • fylke • hint

Jeg og der jeg bor

Troms og Finnmark er det aller største fylket i Norge.

SNAKKEBOKSEN Troms og Finnmark

2 Hvem bestemmer i fylkene?

Hint: Nordligste punkt i Norge.

1 Hvorfor er Norge delt inn i fylker, tror dere?

SE M

3 I hvilket fylke bor det flest mennesker, tror dere?

LESESPØRSMÅL

1 Hvor mange fylker er det i Norge? 2 Hvilket fylke er det minste?

Nordland Hint: Nyt utsikten fra Svolværgeita.

3 Hvilket fylke ligger lengst sør? 4 Hva heter nabofylkene til fylket ditt?

5 Hvilket fylke kunne du tenke deg å besøke? Hvorfor?

Trøndelag

Hint: En hellig konge døde her.

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din. • Skriv inn navnene på de ulike fylkene i Norge. • Skriv setninger om det du har lært om fylkene.

Hint: Et skip som er snudd opp ned.

Viken

Hint: To barn fant skinnende stein ...

Oslo

Hint: En gate med yrende folkeliv.

11 Vestfold og Telemark Hint: Sommarland og «Magasuget»!

FYLKENE I NORGE

Innlandet

FYLKENE I NORGE Skriv inn navnene på fylkene i Norge.

SAMFUNNSFAG

SE K

Skriv noen setning

er om hva du vet om

noen fylker i Norge.

Til læreren: Gjennomgå

temaet med utgangspunk t i side 40–41 i Spire Spire 3 Samfunnsfag 3 Samfunnsfag. © GAN Aschehoug 2021 – kopiering tillatt

MITT FYLKE Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

• Hvor mange bor det i fylket ditt? • Hva er fylket ditt kjent for? • Fargelegg fylkeskartet. • Hvordan ser fylkesvåpenet ut? • Lag en tegning av fylkesvåpenet.

MITT FYLKE: 1 Fargelegg fylkeska rtet.

SAMFUNNSFAG

2 Hvor mange mennes ker bor det i fylket ditt?

3 Hva er fylket ditt kjent

for? 4 Tegn og fargeleg g

fylkesvåpenet.

Til læreren: Gjennomgå

temaet med utgangspunk t i side 40–41 i Spire Spire 3 Samfunnsfag 3 Samfunnsfag. © GAN Aschehoug 2021 – kopiering tillatt

På reise

Tenk deg at du er på reise med familien din. Underveis stopper du opp for å gjøre noen oppgaver for å bli kjent med stedet du reiser til. Det skal bli en bok.

Jeg har en god nyhet! Husker dere min gode venn Knut, som flyttet til Trondheim? Han inviterer oss hjem til seg og familien i Trondheim.

Før dere leser: Finnes det noen berømte steder der dere bor?

Lag en fin overskrift: Reisen til Trondheim

Pappa

SE M

Pappa kommer inn i stua og smiler. Han peker på telefonen sin mens han ser på deg og mamma. Mamma og pappa bestemmer at dere skal reise til Trondheim når sommerferien starter.

Invitasjonen

Dette er kapteinen. På Trondheim lufthavn Værnes er det sol og 23 grader i dag.

2 Se på et kart. Hvor i Norge ligger Trondheim?

SE K

3 Tegn flyet på vei til Trondheim.

4 Let på kartet. Finn navn på noen steder du flyr over med flyet. Knut

Velkommen til Trondheim!

Ser dere øya der ute i fjorden? Det er Munkholmen. I gamle dager bodde det munker der. Det har også vært fengsel der. De som prøvde å rømme, druknet i fjorden.

På vei hjem til Knut

På vei hjem til Knut og familien i Trondheim kjører dere over ei elv. Det er Nidelva, som snor seg gjennom byen og renner ut i Trondheimsfjorden. Søk på internett:

5 Finn bilder av Nidelva og Munkholmen. Skriv det du vet om Munkholmen. 6 Finn ut hvor mange som bor i Trondheim.

7 Hva heter fylket som Trondheim ligger i? 8 Finn fem fakta om Trondheim. Skriv ned det du finner.

Ord å snakke om: reise • oppdagelsesferd • hellig • pilegrim

Utforsk!

På oppdagelsesferd!

Søk på internett:

SE M

9 Se på bilder av Nidarosdomen. Lag en fin tegning av kirka.

Dere står tidlig opp neste dag. Knut tar dere med på en oppdagelsesferd i byen. Første stopp er ei kirke. Det er den største kirka du noen gang har sett! Knut forteller at kirka heter Nidarosdomen, og at kirka ble bygget over stedet der man tror Olav den hellige ble gravlagt i år 1030. Olav den hellige er vikingkongen som gjorde Norge til et kristent land. Inne i kirka er det høyt under taket. Du blir nesten svimmel!

Nidarosdomen er den mest kjente kirka i Norge. Det tok 230 år å bygge den. Kirka er nesten 1000 år gammel.

10 Finn ut hvor høyt det er under taket i Nidarosdomen. Bruk et målebånd: Mål opp samme lengden på gulvet.

11 Skriv «år 1030» i søkefeltet på Google. Hva finner du ut?

SE K

Olav den hellige

En tid etter at Olav den hellige ble gravlagt, fant de ut at de skulle flytte den døde kroppen til Nidaros. Det ble sagt at kinnene hans var friske og røde. Skjegget, håret og neglene hadde vokst. Og ikke minst: Han luktet godt!

Inne i Nidarosdomen finner du et lite hefte om Olav den hellige. Du leser det som står der, og du grøsser. Tenk om det er sant!

Etter at Olav den hellige ble drept, ble det sagt at en blind mann kom bort til ham. Den blinde mannen tok blod fra den døde kroppen og gned seg i øynene med det. I neste øyeblikk kunne han se!

12 Skriv fire setninger om Olav den hellige.

13 Snakk med en læringsvenn. Fortell hverandre hva dere har skrevet om Olav den hellige.

Opp en trapp ... Plutselig sier Knut: «Bli med meg!» Vi følger etter ham opp en trapp og inn i en mørk gang i kirka ...

14 Hva skjer videre? Skriv en fortelling om hva dere oppdager i kirka.

Folk trodde at Olav hadde uvanlige krefter, og at han var hellig. Det var slik han fikk navnet Olav den hellige. Etter dette reiste folk fra hele landet hit for å bli friske. Noen av de som er i kirka dag, har kanskje reist hit av samme grunn. Vi kaller dem som reiser til et hellig sted, for pilegrimer. Man vet ikke helt nøyaktig hvor i Nidarosdomen Olav den hellige er gravlagt.

Lærerveiledningen inneholder tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

Før dere leser: Tenk deg godt om. Hvor gammel er den eldste tingen du eier?

Jeg fant, jeg fant!

PL SE M

Sigrid og Henrik er arkeologer. En dag ringer en bonde til Sigrid og forteller at han har funnet rester av en leirkrukke i jorda.

Hei! Mitt navn er Johannes. Jeg bor på Solsiden gård. I dag fant jeg noe rart ute i åkeren. Jeg tror det er en krukke av leire. Den ser veldig gammel ut. Vil dere komme og ta en titt? Jeg byr på litt kaffe og kake.

SE K

Sigrid og Henrik reiser hjem til bonden. De er spent på om de vil finne noe mer. Bortenfor jordet ser de en gravhaug. Den vil Sigrid og Henrik undersøke nærmere. En høvding eller en rik bonde kan være gravlagt der. Da kan det hende de finner mange fine ting!

Se her! Jeg fant et sverd! Det ser ut til å være av bronse. Dette er ganske sikkert en boplass fra bronsealderen.

Med en spade hver spar Sigrid og Henrik forsiktig bort litt jord om gangen. De finner flere store biter av brent leire. Etter å ha gravd en stund finner de to arkeologene spor etter et langhus, ildsteder og kokegroper. Det mest spennende funnet er et flott sverd i bronse.

Dette kan være deler av ei leirkrukke fra bronsealderen. Sigrid

Henrik

En arkeolog arbeider med å finne ut hvordan folk levde før i tiden. De graver i jorda for å finne ting fra gamle dager. Det arkeologene finner, kaller vi arkeologiske funn.

Ord å snakke om: fortid • arkeolog • boplass • leirkrukke • gamle dager • gravhaug • bronse

Jeg og tiden

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med ordet fortid? 2 Hva er en arkeolog? 3 Hvorfor trenger vi å vite noe om fortiden?

LESESPØRSMÅL 1 Hvorfor ringte bonden til Sigrid og Henrik? 3 Hva finner de to arkeologene? 4 Hvem kan være gravlagt i gravhaugen?

SE M

5 Hvordan kan Sigrid vite at boplassen er fra bronsealderen?

2 Hvilket yrke har Sigrid og Henrik?

TEGNESERIE

En dag graver du fram et flott sverd i bronse. Lag en tegneserie om han som eide bronsesverdet.

Lag en tegneserie om hun som eide smykket for 3000 år siden.

En dag graver du fram et vakkert halssmykke i bronse.

SE K

Tenk deg at du er arkeolog. Velg én av situasjonene og lag en tegneserie.

HVA KAN DET VÆRE?

Jobb sammen med en læringsvenn.

Studer bildet av gjenstanden i bronse. • Hva kan dette være? • Hva kan den ha vært brukt til?

Skriv ned forslagene deres. Diskuter de ulike forslagene i klassen.

Løsningen finner dere på side 52.

VÅRT KULTURMINNE Undersøk hvilke kulturminner som finnes i nærheten av der dere bor. Velg dere ett av dem. Skriv, tegn eller ta bilder av kulturminnet. Et kulturminne er et spor etter mennesker som har levd før oss.

Før dere leser: Se rundt dere i klasserommet. Hva er laget av metall?

Bronsealderen i Norge 10 000–1800 f.Kr.

1700–500 f.Kr.

500 f.Kr. – 1030 e.Kr.

1030–1536 e.Kr.

SISTE ISTID

STEINALDER

BRONSEALDER

JERNALDER

MIDDELALDER

1536 e.Kr.– i dag

VÅR TID

SE M

110 000–11 500 f.Kr.

En tidslinje kan fortelle om menneskets historie. Den kan vise oss hva som var typisk i ulike perioder, og den viser oss forskjeller på tiden før og nå.

SE K

BRONSEALDER

Bronse er et metall som ble kjøpt fra andre land. Det var bare de rike som hadde råd til å kjøpe bronse. Det ble brukt til å lage våpen, redskaper og smykker.

Bronsealderen kom til Norge fra Sør-Europa for 3700 år siden.

4 5

Bronsen gjorde at våpen og redskaper ble skarpere og bedre. Da ble det lettere å drive jakt og dyrke jorda.

Langhus var lange hus for både mennesker og dyr. De bodde i hver sin ende av huset.

Gravhaugene ble laget av jord, grus og stein. Det var bare de rike og mektige som fikk slike store gravhauger. De fikk med seg mange flotte gaver i graven.

I midten av huset var det et ildsted. Her kunne man lage mat og varme seg.

3 Kokegropa var et hull i bakken. Maten ble lagt i gropa sammen med steiner som var varmet opp på et bål. Torv og jord ble lagt over steinene for å holde på varmen. 4

Husdyr ble vanlig i bronsealderen. Mange skaffet seg geiter, sauer, griser og kuer. De første hestene kom til Norge på denne tiden.

5 Ard er en liten plog laget av tre. Den ble brukt til å pløye jorda. Det var i bronsealderen at folk begynte å dyrke jorda. 46

Ord å snakke om: tidslinje • f.Kr. • periode • typisk • metall • redskap • dyrke

Ard

Jeg og tiden

SNAKKEBOKSEN 1 Hvordan har de ulike tidene fått navnet sitt? 2 Hvorfor lager vi tidslinjer? 3 Hva tror dere var typisk for jernalderen?

LESESPØRSMÅL 1 Når var bronsealderen i Norge? 3 Hva ble bronse brukt til? 4 Hva er et langhus?

SE M

5 Hva er den største forskjellen på vår tid og bronsealderen, tror du?

2 Hvor kom bronsen fra?

GRAVHAUGEN

Bilde 1: Åse og Erik ser på at mor, far, Brage og Sol løfter kroppen til farfar forsiktig ned mellom noen steinheller. Åse gråter. Farfar var høvding i landsbyen. Snart kommer alle fra landsbyen for å gi høvdingen gaver til den siste reisen til dødsriket. Åse skal gi ham smykket hun har på seg. Erik skal gi ...

Bilde 2: For tre uker siden ringte noen veiarbeidere til meg. De hadde funnet en gammel ring i jorda da de skulle lage vei. Da noen andre arkeologer og jeg kom til stedet hvor de hadde funnet ringen, så vi at dette var en gravhaug. Det ble bestemt at veibyggingen måtte stoppe. Nå har vi startet utgravingen, og i dag fant jeg en fantastisk skatt som er omtrent 3500 år gammel ...

Gravplassen i dag.

Gravplass i bronsealderen for 3500 år siden.

SE K

Skriv fortsettelsen på fortellingen til enten bilde 1 eller 2. Overskrift: Gravhaugen

KOKEGROP Se på tegningene. Lag en setning som passer til hvert bilde. 1

Før dere leser: Lag en tegning som viser hva du gjorde i går. Bytt tegningen med en læringsvenn.

Tegn fra fortiden

Flere steder i Norge finnes det tegninger som er risset inn i fjell eller stein. Menneskene som laget disse tegningene for tusenvis av år siden, tenkte nok ikke på at de skulle bli studert av oss som lever i dag. Vi kaller slike gamle tegninger som er risset i stein, for helleristninger. Slike gamle helleristninger er fredet.

SE M

Mange av helleristningene er tegninger av båter, dyr og mennesker. Vi vet ikke hvorfor menneskene risset tegninger i fjellveggen, men de kan likevel hjelpe oss til å forstå hvordan menneskene levde, og hva de var opptatt av. Kanskje tenkte de at tegningene betydde lykke, eller var tegningene kanskje «huskelapper» eller beskjeder til andre?

SE K

Fjellet forteller at noen har fanget mange reinsdyr her før oss.

Ord å snakke om: tegn • risse • helleristninger • fredet

Så mye fisk! Jeg skal risse inn fangsten på berget.

Jeg og tiden

SNAKKEBOKSEN 1 Hva menes med tegn? 2 Hvilke redskaper brukte de for å risse tegninger i fjellet, tror dere?

LESESPØRSMÅL 1 Hva er en helleristning? 2 Hva kan helleristningene fortelle oss? 4 Hvorfor laget folk i bronsealderen helleristninger, tror du?

HVA VILLE DE FORTELLE?

LAG HELLERISTNINGER

Søk på internett. Finn bilder av tre ulike helleristninger.

• 1 Tegn helleristninger

Skriv hva tegningene forestiller. Hva tror du den som laget helleristningene, ville fortelle?

2• Mal over hele arket med

TIDSKAPSEL

SE K

med rød fettstift på et ark.

Utstyr • glass med lokk • plastpose • småting • skrivesaker

Hva finner de? Hva vil du fortelle? Lag en tegning av deg selv. Skriv eller tegn hva du liker å gjøre. Legg det i en plastpose sammen med noen små gjenstander. Putt alt opp i et glass med lokk og grav det ned.

3• Krøll arket sammen til en ball

mens malingen er våt. 4• Brett ut arket igjen.

Nå ser det ut som figuren er risset i stein!

Tenk deg at noen finner spor etter deg en gang i framtiden.

Utstyr • tegnepapir • rød fettstift • svart maling • pensel

utvannet svart vannmaling. Mal over helleristningen din også.

SE M

5 Finnes det noe i dag som vi tror bringer lykke? Fortell.

3 Hvorfor er mange av helleristningene tegninger av båter, dyr og mennesker?

3 Hvilke tegn lager vi mennesker i dag?

La malingen tørke. Lag en utstilling i klassen. d

TEGN I DAG Hvilket tegn blir mest brukt når folk skriver meldinger, tror du? Lag en tegning av det. Skriv under hva tegnet betyr.

Før dere leser: Beskriv for læringsvennen din hva du gjør en helt vanlig dag.

To familier To familier fra forskjellig tid.

Familien Bronse jobber hardt hele dagen.

Familien Moderne er på vei til jobb og skole.

Lag en overskrift: Fra bronsealderen til vår tid.

SE K

SE M

Her møter du to familier. Den ene familien er fra år 2025, mens den andre familien er fra år 700 f.Kr. Kos deg på Hvorfor biter Håper jeg rekker Kulturhistorisk ikke fisken i dag? å pløye ferdig før museum, Ida! sola går ned.

2 I hvilke tidsepoker lever de to familiene? 3 Hvor skal Ida på skoletur?

4 Søk på internett. Finn Kulturhistorisk museum i Oslo på et kart. Det er taco på menyen i dag!

Super fangst! Godt jobbet, min sønn.

Hva er det til middag?

Jeg holdt på å gi opp, men plutselig fikk jeg fem fisk på rappen!

En vanlig dag i familiene

Dagens fangst blir dagens måltid.

Før middag hos familien Moderne.

5 Hva er likt og ulikt i livet til familien Bronse og familien Moderne? Lag et skjema. 6 Du skal reise tilbake i tid og bo ei uke hos familien i bronsealderen. Du kan ta med deg én ting fra vår tid. Hva tar du med deg? 7 Få dilemmakort fra læreren din. Samarbeid med en læringsvenn. 8 Bronsealdermoro! Spill tre på rad sammen med en læringsvenn.

Ord å snakke om: tidsepoke • museum • magisk kraft

Utforsk!

Middag!

Så du noe spennende på Kulturhistorisk museum i dag, Ida?

Ja! Bronsebukkene fra Hadeland!

I dag har vi grunn til å takke.

Den magiske kraften fra bronsebukkene har gitt oss mat på bordet i dag.

Familien Moderne snakker om dagen sin.

SE M

I dag kunne alle spise seg ordentlig mette.

SE K

Bronsebukkene var ordentlig vakre. De glinset på en måte. Det er rart å tenke på at bukkene har ligget i jorda i 2500 år! Mon tro hva bukkene ble brukt til før de ble gravd ned? De ble funnet av en familie på Hadeland. Det var flaks! 9 Les teksten «Bronsebukkene fra Hadeland» på kopiarket du får av læreren din.

10 Søk på internett. Finn et bilde av bronsebukkene. Skriv setninger om hvordan de ble funnet.

11 Snakk med en læringsvenn: Hva menes med at bukkene har magisk kraft?

12 Lag en bukk som ligner en av bronsebukkene på Hadeland. Bruk plastilin.

Nå er det kveld ...

Sammenlign de to familiene. Hva er de største forskjellene?

Sov godt. Jeg skal passe flammene.

Nå er det straks leggetid, unger ...

Det blir kaldt i langhuset om natten.

Jeg må slipe sverdet før vi slukker bålet.

Nei, kan vi ikke se ferdig? Familien Moderne koser seg sammen foran TV-en.

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget.

Løsninger: Side 45 Gjenstanden er en kniv laget av bronse. Skaftet er laget som et dyrehode. Knivbladet er ganske kort. Kniven er funnet på Gunnarshaug på Karmøy, Rogaland. Side 31 H20 er formelen for vann. Vann består av stoffene hydrogen (H) og oksygen (O). (O).

Side 30 Vann kan ha tre faser: is (fast form), vann (flytende form) og damp (gass).

Side 19 Justitia har et sverd for å være klar til å straffe den som har gjort noe galt. Vektskålen bruker hun for å veie for og i mot når hun skal dømme noen. Bindet for øynene bruker hun for ikke å gjøre forskjell på folk.

SE K

SE M

God sommer!

Redaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo

Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjoner: Thor W. Kristensen: 4, 5, 8, 9 10, 11, 20, 22, 24, 32, 44, 45, 46, 47, 50, 51, Wikimedia Commons: 15 (FN-flagg), 39 (Galdhøpiggen), Kartverket.no: 33, 36, 40, Renata Sedmakova / Shutterstock.com: 43, Universitetsmuseet i Bergen: 45 (bronsekniv), Artem Nedoluzhko / Shutterstock.com: 48 (helleristninger). Øvrige foto og illustrasjoner: ©Shutterstock

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Spire Samfunnsfag er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag som legger vekt på å skape en aktiv undervisning. Varierte innfallsvinkler gir et godt utgangspunkt for samtaler og diskusjoner omkring aktuelle samfunnsfaglige temaer. Dette gir elevene et solid grunnlag for videre læring. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å reflektere, diskutere, lese, utforske ulike problemstillinger, erfare, skrive, tegne og lage. Lærerveiledningene inneholder tips, fargerike kopiark og ytterligere ideer til undervisningen. Spire 3 Samfunnsfag dekker komptansemål etter 4. trinn i LK20.

Bøker i serien Samfunnsfag • Spire 1 Samfunnsfag • Spire 2 Samfunnsfag • Spire 3 Samfunnsfag • Spire 4 Samfunnsfag

Naturfag • Spire 1 Naturfag • Spire 2 Naturfag • Spire 3 Naturfag • Spire 4 Naturfag

Spire Samfunnsfag og Spire Naturfag kan brukes sammen, eller uavhengig av hverandre.

Spire 3 Samfunnsfag – Bokmål ISBN 978-82-492-2070-0

9 788249 220700 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Spire 3 Samfunnsfag

Articles inside

Utforsk: Vann Side

Utforsk: En reise Side

Jeg og samfunnet Side

Jeg og tiden Side 3 Utforsk: To familier Side 50 VURDERINGSEKSEMPLAR