Strikk i strid by Forlaget Manifest

STRIKK I STRID en annerledes strikkebok av Jenny & Markus Keller | foto: Evy Andersen #strikkistrid

Til verdens deiligste rampunger, Tora, Iben og Jonathan.

Innhold 7 Forord

Vrange masker

11 Før du begynner

73 Pussy Riot-maske 77 Faen’a-kofte

Strikk til folket

83 Mobil aktivisme III

17 ¡Hasta la Selbu Siempre!

86 Palestislender

22 Marxistisk hvilepute og

92 Palestinaskjerf

Sofa-Panther 27 Barnevott og lue med stjerne

Grønn strikk

30 Mobil aktivisme I

99 Lenkegjeng-skjerf 100 §Allemannsrett-sitteunderlag

U tradisjonelle kjønnsrollemønstre

107 Sparkebody og sykkelbody

38 Rødstrømper

113 Bussgenser

40 Helsetrøye-kjole

116 Hubro i veien

43 Feministgenser

120 Sinoberbillekofte

46 Mobil aktivisme II

125 Klippeblåvingegenser 128 Skogsgenser og -lue

Skeive masker 55 Tradisjonell homovott

133 Strikkeskole

59 Skeivt skjerf 60 Kim Friele kurerer

heteronormativt gruff 64 Traktorgenser

143 Alle vi vil takke

Forord I 2006 ble en tanks strikket inn i et rosa trekk i København for å markere motstand mot Irak-krigen. Wool against weapons ble sommeren 2014 en liten folkebevegelse i Storbritannia. Aksjonen samlet frivillige som strikket et skjerf på elleve kilometer som markering mot atomvåpen. Prosjektet Strikk for livet driver en frivillig organisasjon hvor strikkere over hele landet kan bidra med å strikke kuvøsesett til prematurfødte barn i Tanzania. Og gjennom strikkegraffiti velger stadig flere kunstnere å fargelegge bymiljø ved å pakke inn trær, biler, busser, sykler og alt annet de kan finne i fargerike strikkede trekk. Felles for disse prosjektene og trendene er at strikking brukes på nye, radikale måter. Samtidig føyer de seg inn i en lang tradisjon med strikk som protest og markering. Helt fra den franske revolusjonen har strikking blitt brukt som en protestform. Etter sigende skal kvinner ha stilt seg opp med strikketøyet mens overmakta mistet hodet i giljotinen. Ved å gjøre noe så hverdagslig som å strikke viste de at de opplevde avrettingene som legitime. I Norge har det lenge vært en tradisjon å strikke symboler inn i mønstrene i plaggene, og dermed var kanskje en

spade en spade, men en vott var slett ikke bare en vott. Hemmelig kjærlighet eller politisk aktivisme fikk plass i mønsteret. Det samme gjelder også for bunaden. Draktene slik vi kjenner dem i dag ble lagd og brukt som symboler av bevegelsen for nasjonal selvstendighet. Formålet var å skille seg mest mulig fra svenskene. Gammelt håndverk fikk en ny form, og rett bak lurte en politisk intensjon. Målet med denne boka er å vise hvordan strikking kan brukes som aktivisme og til å formidle politiske budskap. Samtidig ønsker vi å trekke fram en radikal strikketradisjon vi selv møtte i organisasjonslivet som ungdommer. Strikk i strid er derfor en bok om raddisstrikk, en bok om radikal strikking, men også for radikalere. Selv kommer vi fra veldig ulike bakgrunner strikkemessig. Jenny vokste opp i et hjem hvor strikking var noe man gjorde og alltid hadde gjort. I hennes familie strikket man fordi det var en måte å bidra til fellesskapet på – både innad i familien og utenfor. Under krigen hadde Jennys oldemor strikket plagg til de som satt i konsentrasjonsleir. Plaggene ble kastet over muren sammen med det de kunne avse av mat, og tilbake kom det sirlig utskårne

trefigurer fangene hadde laget. Det var derfor noe helt naturlig ved at Jenny lærte seg å strikke i 7-8-årsalderen. Strikking var en del av den tradisjonen Jenny bar med seg – en del av hennes arvegods. For Markus var strikkingen ikke en del av kulturarven han fikk med hjemmefra. Både hans bestemor og mor kunne nok strikke, men det var ikke noe de gjorde. De hadde antakelig som en del av frigjøringen fra gamle kjønnsroller lagt strikketøyet fra seg en gang på 60- eller 70-tallet. Samtidig næret de en dyp respekt for håndverket og de som utførte det. Markus minnes fremdeles med ærefrykt oldemorens strikkede raggsokker. De var dyppet i fiskeavkok i en slags herdeprosess etter tradisjon fra Lofoten og ble oppbevart som relikvier. Da vi møttes som unge naturvernere i Natur og Ungdom sent på 90-tallet, var det derfor med to svært ulike tilnærminger til strikking i ryggsekken. Mens Markus trodde at strikking var noe frie kvinner egentlig ikke drev med lenger, fant Jenny seg fort til rette blant radene av strikkende landsmøtedelegater. Her var strikking og miljøvern tett knyttet sammen. Det ble produsert plagg med radikale tema, plagg som var unike og ikke strikket etter ferdiglagde mønstre. Mange år etter vårt første møte møttes vi igjen på radiOrakel på toppen av Blitz-huset. Etter dette har vi holdt sammen, og strikking har alltid vært en del av hverdagen. Det var likevel først på en Strikk og Drikk-kveld – en kveld hvor man gjør akkurat det navnet tilsier – at ideen til denne boka vokste fram. For blant alle

strikkebøkene som kommer ut, er det ingen som riktig greier å fange opp trenden med radikal strikking fra vår ungdom. Og vi synes den er såpass viktig at den fortjener en bok. For til syvende og sist handler radikal strikking om å ta kunnskapen tilbake, radbrekke tradisjoner og å gjøre ting på sin egen måte. Strikking er kultur og håndverk i bevegelse; det er en levende tradisjon. Vårt ønske med denne boka er derfor ikke å begrense strikkere med tanke på garn, pinner og mønstre. De færreste følger oppskrifter til punkt og prikke uansett, og alle har sin strikkefasthet og sine garn preferanser. Vi ønsker å inspirere strikkere til å ta eierskap til sin kulturarv og gjøre den levende i sine egne kreasjoner. For dersom kultur bare blir stivnede regelverk, slutter den å leve. Men dersom man fortsetter å strikke, på tvers av regelveldet med mønster, garnvalg, plassering av knapper på kofter til henne, han eller hin, og normer om hvordan man gjør de minste ting, da lever tradisjonen videre. Helt på tvers av bunadspolitiet, eller andre kulturelle regelryttere, som i dag velger å håndheve kulturen som noe fastlåst, viser historien at kulturen vi har arvet opprinnelig ble skapt som motkultur. På samme måte vil deler av dagens motkultur bli framtidens kultur. I spenningen mellom disse to tar vi oss derfor nå til rette i vår felles arv. Vi gjør det på vår egen måte, aktivistisk til tider, rampete, i opprør mot monopolet og riktigheten, men ikke respektløst. Det kan vi fordi vi er kulturbærere. Og det er du også.

Før du begynner Før du begynner på en oppskrift, anbefaler vi at du leser fort gjennom den, slik at du ikke blir overrasket underveis. Vanskelighetsgraden på mønstrene signaliseres på hver side med mellom én og tre stjerner. Én er lett, tre er vanskelig. Merk at selv om en kofte kan være vanskeligere enn en vott, vil en kofte med enkelt mønster markeres som lettere enn en detaljert mønstret vott. Oppgitt størrelse betinger at oppgitt strikkefasthet følges. Dersom du strikker strammere eller løsere enn angitt i oppskriften, kan du vurdere å endre pinnestørrelse eller garn. Vi anbefaler at du strikker en prøvelapp før du begynner på større arbeider. Om du er ny og ønsker et enkelt prosjekt å begynne med, anbefaler vi sitteunderlaget, stjernelua, lenkegjeng-skjerfet eller helsetrøye-kjolen. Bakerst i boka finner du en strikkeskole med forklaring og gjennomgang av grunnleggende strikketeknikker.

FORKORTELSER I OPPSKRIFTENE m = masker omg = omganger p = pinner r = rett vr = vrang ggr = ganger

STRIKK TIL FOLKET Denne strikkeboka er skrevet som en hyllest til stort og smått av strikkende raddiser. Og raddiser kommer som vi vet i alle mulige former og varianter. Det være seg bestemora som mimrer over Alta-aksjonen, jenta med palestinaskjerf og ring i nesa, eller den kule fyren på snøbrett. Men felles for alle raddiser (med unntak av anarkistene og agrarhippier, som hever seg over politikken) er en politisk legning som heller mot venstresiden av det politiske landskapet. Det første kapittelet er derfor viet sosialismen, både som hardtslående aktivisme og i flagrende gevanter og fotformsko.

¡Hasta la Selbu Siempre! DAMEVOTT

Det finnes få ikoner som er mer radikale enn Che Guevara. Som sentral skikkelse i den revolusjonære bevegelsen på Cuba var han en selvskreven kandidat til et ministerverv etter at kommunistene hadde tatt over Havanna. Men ministertilværelsen ble for kjedelig, og med opprør som ryggmargsrefleks stakk han tidvis av fra Fidel. Han ble en slags revolusjonens Onkel reisende Mac, fartende fra gerilja til gerilja.

Materialer • Gjestal Silja (eller tilsvarende), 150 g svart, 150 g hvitt og 50 g rødt • Strømpepinner nr. 2,5 og 3, eller den pinnestørrelsen du trenger for å få riktig strikkefasthet Strikkefasthet 27 m = 10 cm i glattstrikk på p 3 Størrelse Dame

oppskrift

Høyre vott: Vrangbord: Legg opp 44 m med hvitt garn på p 2,5. Strikk vrangbord (2 r/2 vr) slik: 9 omg hvitt, 2 omg svart, 2 omg hvitt, 2 omg svart, 2 omg rødt, 2 omg svart, 2 omg hvitt, 2 omg svart, 8 omg hvitt. Vrangborden skal da måle om lag 8,5 cm. I siste runde øker du 8 m jevnt fordelt til du har 52 m. Mønster: Bytt til p 3 og strikk etter diagrammet.

diagram

Vott

Tommel:

Tommel

Innside

Vær oppmerksom på at når det er mer enn 7 m etter hverandre i samme farge, må du tvinne trådene sammen på baksiden etter 3–4 m for å unngå lange løkker inni votten. Eventuelt kan du feste trådene med noen sting på innsiden etter at votten er ferdig. Øk for tommel som vist på diagrammet. Når du er ferdig med økningen, settes 13 m på hjelpetråd (grå linje i diagrammet). Legg opp 13 nye m. Dette er hullet for tommelen, som strikkes til slutt. Følg diagrammet videre og fell som angitt, to m sammen. Om ønskelig kan du på høyre side av arbeidet alternativt felle ved å ta 1 m løs av, strikk 1 m, løft den løse masken over den du strikket. Noen opplever at denne metoden gir et penere resultat. Trekk tråden gjennom de siste 8 m og fest tråden grundig. Tommel: Sett de 13 m fra hjelpetråden tilbake på strømpepinner. Plukk opp 13 m i de 13 du la opp på oversiden av tommelhullet. Strikk og fell som vist i diagrammet. Venstre vott: Strikk venstre vott som den høyre, men med tommeløkningen i slutten av den 4. av de fire pinnene, slik at vottene blir speilvendte.

Marxistisk hvilepute og Sofa-Panther 22

SOFAPUTE

Av og til får selv den ivrigste raddis behov for å hvile ut mellom slagene. Da er det godt å kunne lene seg på noen solide teoretikere, og hvem er vel bedre enn Karl Marx? Med denne puta i sofakroken vil du både ha noe mykt å hvile på og samtidig kunne imponere dine gjester. Om du skulle være mer av en praktiker med bredere radikalt nedslagsfelt, er Sofa-Pantheren å anbefale. Som Black Panther-ikon er Angela Davis hardtslående politisk. I puteform har hun en rekreasjonsmessig myk side. Dersom det hele skulle ligge for langt fra dine politiske preferanser, kan du lett vende putene om for en mer stripete profil.

Materialer • Gjestal Naturgarn soft (eller tilsvarende), 150 g hvit og 150 g svart • Rundpinne nr. 9, eller den pinnestørrelsen du trenger for å få riktig strikkefasthet Strikkefasthet 10 m = 10 cm i glattstrikk på p 9 Størrelse Ca. 55 x 55 cm oppskrift Puta strikkes i glattstrikk fram og tilbake i ett stykke. Garnet føres hele veien på det som vil bli innsiden av puta. Vær oppmerksom på at garnet må tvinnes på baksiden når det er mer

enn 3–4 m etter hverandre i samme farge. Pass på at trådene ikke blir for stramme – da blir mønsteret ujevnt. Legg opp 55 m med svart garn og strikk 1 omg. Strikk 6 omg hvitt, 6 omg svart, til du har totalt 10 striper (5 i hver farge). Følg deretter diagrammet nedenfra og opp. Montering: Når du er ferdig, må arbeidet blokkes (se s. 143) og dampes, slik at mønsteret blir jevnt og får riktige proporsjoner. Når arbeidet er tørt, sys sidene av puta sammen med svart tråd på vranga, maske for maske. Vreng og fyll puta før du syr den sammen nederst. Viderekomne montører kan sette inn knapper eller glidelås.

diagram

Marxistisk hvilepute

diagram Klippeblåvinge: Bærestykke og nederst på genser

Angela Davis

Sofa-Panther