Lik meg – første gang av Anne Wisløff

UTDRAG FRA:

LIK MEG –FØRSTE GANG

Anne Wisløff

Cappelen Damm 2022

Leo er alene hjemme. Sofie er på besøk. Sist gang gikk det litt

dårlig, men da var de jo fulle, begge to. Denne gangen skal det bli bedre. De har sett hvordan det skal gjøres på Pornhub, og de har tredd kondomer på agurker i klassen. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Lytt til trailer her:

https://foreningenles.no/trailer_lik_meg

SOFIE

Leo setter seg plutselig opp og ser på meg.

– Skal vi gå over i senga?

– Mm, nikker jeg og smiler, føler meg plutselig sjenert igjen.

– Sikker? sier han.

Det er nå det blir til noe annet. Nå velger vi det. Nå avtaler vi at vi går videre, at vi går helt dit. Igjen.

Jeg nikker og ser alvorlig på han.

– Samtykke, da? sier han og ler litt av seg selv.

– Samtykke, sier jeg og ler litt jeg også. Vi ser alvorlig på hverandre.

Tør vi dette?

Og så går vi over i senga. Og det føles så rart. Jeg ser det liksom utenfra. Der går den gutten og den jenta bort til den senga. For de skal nemlig ha sex, og det passer det best å gjøre i en seng.

Vi sitter ved siden av hverandre på sengekanten, vet ikke helt hvor vi skal se eller hvordan vi skal komme oss videre. Alt er liksom så tydelig.

Så tar Leo av seg genseren, og da begynner jeg å ta av meg min også, veldig sakte. Angrer plutselig veldig på det sexy undertøyet. Så flaut. Nå tror han at jeg har tatt det på meg for hans skyld. Og det har jeg også. Det er ingenting å gjøre med det. Genseren er av, og den røde blonde-BHen lyser i rommet.

– Kan vi skru av lyset? sier jeg. – Det er liksom så …

Leo spretter opp av senga og skrur av lyset, og så setter han seg ned ved siden av meg på senga.

Og jeg føler at jeg må gjøre noe jeg også, så jeg begynner

å åpne buksa mi. Jeg ser bort på han, plutselig veldig usikker på om det er riktig å gjøre det.

Er det egentlig han som skal gjøre det?

Kle av meg?

Han begynner å åpne buksa si han også, mens jeg legger meg ned under dyna, med bare truse og BH på. Han legger seg ned ved siden av meg, i bare bokseren, og vi begynner

å kysse igjen. Jeg kan lukte parfymen hans, han har kalde føtter og hender, men ellers er han varm som en ovn. Huden hans er inntil min hud.

Han kjenner forsiktig på stroppene på BHen min.

– Kan jeg ta av deg BHen?

Ja, sier jeg.

Han prøver å åpne den bakpå ryggen min, men får det ikke til, så jeg gjør det for han. Vi klarer å lirke av oss resten av klærne under dyna, mens vi ler og fniser av de kleine bevegelsene og hele greia, og jeg føler meg plutselig trygg og klar. Vi er sammen om dette.

Et øyeblikk ligger vi der helt nakne og bare ser alvorlig på hverandre. Nå skjer det.

Så legger han seg oppå meg, og jeg holder pusten. Jeg legger armene oppå ryggen hans og tenker på pikken hans der nede, og så kommer jeg på noe.

– Kondom!

– Ja faen, sier Leo.

– Jeg har, sier jeg og ser mot veska mi.

Jeg også, sier Leo og går ut av senga og driver lenge og leter og romsterer rundt.

Dette ødela litt.

Vi var så fint i gang med noe.

Nå må vi starte på nytt.

Jeg har så jævlig mange kondomer liggende rundt, det var en periode da det ble dytta kondomer på oss overalt, på skolen, på gata, og til og med på fotballkamper. Jeg blåste opp noen og hadde vannkrig med gutta, men ellers har de bare ligget her og slengt. Og nå er det et kondom som faktisk skal ut av pakka si for å brukes. Det er helt sykt, ikke til å tro. Jeg setter meg ned på senga, åpner kondompakka med tennene, tar ut kondomet og prøver å huske hvordan

det var da vi tredde kondom på agurker i klassen. Pikken er heldigvis nokså stiv, hvis ikke hadde det vel vært helt umulig. Jeg plasserer kondomet øverst og prøver å rulle det nedover. Men det står bom fast.

Jeg prøver både å dra, brette og rulle det, men det strammer seg og klumper seg og oppfører seg ikke sånn som på agurken i det hele tatt. Faen. Jeg sukker oppgitt og ler unnskyldende, føler meg som en idiot der jeg sitter og fikler med kølla mi mens Sofie ligger bak ryggen min og venter.

– Det går jo ikke, jo! sier jeg stressa, og prøver litt til, uten å få det til.

– Skal vi bare droppe det? spør hun litt usikkert, og jeg avslutter prosjektet med én gang og kaster kondomet på gulvet.

Nå skjer det.

Vi legger oss ned.

Jeg leter desperat i det enorme porno-arkivet i hodet mitt etter hva som burde skje nå og tar det første som kommer opp, nemlig misjonær. Jeg legger meg oppå henne og prøver å komme inn i henne.

Men jeg får det ikke til.

Jeg har ståpikk som faen, men den vil ikke inn. Jeg presser og presser og tar hånda og prøver å lirke den inn, men det er stengt.

Så kommer hun med hånda si og prøver å hjelpe til, og det føles ikke riktig i det hele tatt. Hva faen, sånn skal det vel ikke være? Vi fomler rundt der nede, begge to, og det er helt stille i rommet. Stille og jævlig kleint.

– Det er ganske trangt, sier jeg og ler unnskyldende.

– Å ja, sier hun og ler en usikker latter.

Hva skal hun gjøre med det liksom? Jeg føler meg enda dummere, jeg mente jo ikke at det var hennes feil.

Jeg prøver å snu henne så jeg kan ta henne bakfra, men hun stritter liksom imot og jeg vet da faen hvorfor, hva ellers skal vi gjøre nå liksom? Men til slutt ligger hun der klar, og jeg tar tak i hoftene hennes, bruker alt jeg har av krefter og presser meg inn i henne.

Shit, det gjør vondt.

Og jeg ser at det gjør vondt for henne også.

– Går det bra? spør jeg.

– Ja, sier hun, men jeg vet ikke om det er sant.

Jeg prøver et par ganger å støte inn i henne, og det fortsetter å gjøre vondt. Jeg ser ikke ansiktet hennes, så jeg vet ikke hvordan det går med henne.

– Sikker? sier jeg.

– Ja, sier hun med tynn stemme.

Hvorfor er hun så stille? Jeg må gjøre noe med henne, være mer aktiv, få henne med på greiene. Jeg tar håret hennes og drar litt i det, jeg har sett at det kan funke. Men hun ligger bare helt stiv og stille og sier ingenting. Dette går jo faen ikke i det hele tatt. Jeg trekker meg ut og prøver å snu henne igjen. Hun skjønner ikke helt hva jeg vil, og legger seg klar til misjonær igjen, med armene langs siden.

Jeg hadde aldri trodd at dette skulle være så vanskelig. Jeg har sett for meg mye rart om hvordan det skal bli den første gangen (som nå egentlig er den andre), men ikke dette.

Ikke denne kleine rare stillheten, ikke denne smerten, ikke denne følelsen av å være helt alene når man egentlig er to. Jeg prøver å dytte henne opp til å sitte over meg, men hun skjønner ikke hva jeg vil.

Sitt oppå meg! sier jeg så hyggelig jeg klarer, vil ikke at hun skal føle seg like dust som jeg gjør.

Å ja, unnskyld, sier hun og ler litt og kommer seg oppå meg.

Hun sitter der og smiler sjenert, og så bøyer hun seg ned mot meg. Jeg prøver med begge hendene å få pikken inn i henne igjen, men det er vanskelig når hun ligger sånn over meg, så jeg prøver å dytte overkroppen hennes litt opp. Hun smiler sjenert og holder for puppene sine med den ene armen, og jeg skjønner plutselig at hun er flau over dem.

De er dritfine, du trenger ikke å skjule dem, sier jeg.

Jeg tar forsiktig ned armen hennes, vil at hun skal være trygg og føle seg fin. Så prøver jeg å få pikken inn igjen, og hun begynner å ri meg.

Men den er jo ikke inne.

Det er så flaut.

Hun sitter der og liksom vugger oppå meg, og pikken min er bøyd til siden, så jævlig langt unna der den skal være.

– Jeg tror ikke den er helt inne, sier jeg.

Det høres nakent ut i den kleine stillheten i rommet.

Hun stopper med en gang, hun ser lei seg og flau ut og vet ikke hva hun skal gjøre. Jeg prøver å flytte henne igjen, og hun prøver å hjelpe til, men hun vet jo ikke hva jeg vil.

Snu deg rundt, sier jeg og smiler, for at det ikke skal høres så mye ut som en kommando.

– Å ja! sier hun og ler litt.

Og så blir det enda mer kaving, før hun ligger under meg til misjonær igjen, med armene langs siden. Jeg ligger med armene støttet på hver side av henne og presser meg inn i henne, og så begynner jeg å støte inn og ut.

Og nå begynner det å bli jævlig digg.

Endelig.

Men Sofie ligger der helt stille.

– Går det bra? sier jeg.

– Ja – åh! sier hun og stønner, og så fortsetter hun å stønne og hviske: – Ja! Åh ja! JA!

Jeg tar rundt halsen hennes for å gi det litt mere edge, men da begynner hun å hoste og prøver å få bort hånda mi. – Unnskyld, går det bra? sier jeg, men kjenner at det blir vanskeligere og vanskeligere å være høflig nå.

– Ja, det var bare …

Hun stønner litt igjen. Og plutselig klarer jeg ikke å holde meg lenger, jeg har ikke kontroll, den lever sitt eget liv. Det er hardt og fort og intenst og jævlig deilig.

Og så går det for meg.

SOFIE

Hvor lenge er det igjen?

Åh!

Åh! JA!

Jeg hvisker det intenst, som om jeg ikke klarer å la være, jeg beveger kroppen min etter hans og liksom klamrer meg til han fordi det er så deilig, men det eneste jeg føler er at det gjør vondt. Han ligger over meg og er langt borte i sin egen greie, stemmen min stønner naken og alene i rommet sammen med lydene av kroppene våre.

Så skjer det noe. Han rykker liksom til og kommer med en liten lyd, og så er det ferdig. Han puster ut og legger seg

ved siden av meg og ser opp i taket. Han ser fornøyd ut. Jeg prøver også å se fornøyd ut, og ligger og ser opp i taket, later som om jeg liksom ser tilbake på det fantastiske vi akkurat har opplevd.

– Var det bra for deg også? spør han. – Ja! sier jeg, så lykkelig over at det var bra for han at det kanskje til og med høres ekte ut.

– Kom du liksom? sier han.

– Ja, jeg tror det, sier jeg og smiler liksom mystisk, som om det er min lille hemmelighet.

Han ser undersøkende på meg, og jeg prøver å smile tilbake. Skjønte han at jeg løy? Å, herregud, nei!

Jeg ser opp i taket, prøver å feste blikket på noe der, men klarer det ikke. Det er så stille her. Hvorfor sier vi ikke noe?

Skal ikke dette være en sånn fin og romantisk stund hvor vi kysser og liksom bekrefter hvor deilig det var? Men han ligger bare og stirrer opp i taket, og det gjør jeg også.

– Når kommer foreldrene dine hjem? sier jeg, holder ikke ut denne stillheten lenger.

– Faren min, sier Leo. – Oi, han kommer sikkert snart! Jeg tror kanskje du må gå.

– Ja! sier jeg og setter meg opp, letta over at det skjer noe, at jeg har fått noe å gjøre.

Jeg kommer meg ut av senga og kjenner at det renner varmt nedover låret mitt. Først skjønner jeg ingenting, men så skjønner jeg.

Oi! mumler jeg og ser samtidig som han at det er en flekk i senga også.

Han ser fra flekken til beina mine.

– Vil du ha noe å …

Nei, nei, det går bra, avbryter jeg, desperat etter å få på meg klærne.

Jeg drar på meg trusa og buksa og later som ingenting. Han kler på seg han også, fort og konsentrert, og ingen av oss sier noe, som om det eneste som sto i hodene våre var å få på oss klær. Men jeg føler meg så rar, så klein. Jeg vil bare være her litt til, snakke med han, kline med han, få det fint igjen, få en følelse av at det er bra mellom oss. Men han ser ikke på meg og er bare opptatt av å få på seg klærne, så jeg gjør det samme. Tar på meg jakka og skoene mine også, som om jeg ikke kan komme meg ut herfra fort nok, selv om det eneste jeg vil er å være her hos han.

– Ja …? sier jeg og håper at han skal si eller gjøre noe for å få meg til å bli.

Han kommer bort til meg og ser alvorlig på meg. Jeg smiler litt, og han smiler tilbake.

Snakkes? spør han.

Og jeg har lyst til å begynne å gråte. Jeg vil være her. Jeg vil at det skal være fint mellom oss, jeg kan ikke gå nå.

– Ja, sier jeg og ser på han og nikker.

Og så lener jeg meg mot han og kysser han fort på munnen, jeg klarer ikke å la være. Jeg ser og ser på han. Det kan ikke være sant at jeg må gå nå. Vær så snill, bare si at jeg skal bli.

Han smiler litt, men han sier ingenting.

– Ha det? sier jeg, nesten som et spørsmål.

– Ha det, sier Leo.